Transcript Gud ser deg, men ikke med et dømmende blikk side 5 BARNESID

blad for
Menighets
g Orstad
Frøyland o
Oktober Nr. 3 2010
9. årgang
www.fok.no
pust
Under
Benjamin var første spedbarn som ble døpt ved full
neddykking i dåpsbassenget.
Men underet
var likt som i
side 7-9
en døpefont, sier foreldrene.
NYE FOLK: To ettåringer leder barnearbeidet i år side 2-3
ANDAKT: Gud ser deg, men ikke med et dømmende blikk side 5
Menighetsbladet Pust
nr 3 2010
BARNESIDE: Oppgaver og konkurranser fra Jungeldyret
side 12-13
►
NYTT FRA MENIGHETEN
Snart kommer Sigve Ims
600-700 til konferanse
Talentiade på F2
Vår nye sokneprest
begynner i jobben
18. oktober. Sigve
Ims blir innsatt i
tjenesten på gudstjenesten
31. oktober.
Fra hele Sør-Norge kommer 600-700
personer til Frøyland og Orstad kyrkje
når Global Leadership Summit blir
arrangert 5. og 6. november. Arrangør
av lederskapskonferansen er organisasjonen Willow Creek Norge. Les mer
på willowcreek.no
Har du en sang, en dans, sketsj eller
god vits? Fredag 26. november inviteres
alle barn i 5.-7. klasse på Orstad og
Frøyland til talentkonkurranse «Nere», i
kirkekjelleren. Dette skjer på fredagstilbudet F2, som er i oddetallsuker.
F2 har pause i høstferien.
To ettåringer med høy
Glem eldrebølgen!
I Frøyland og Orstad menighet er det nemlig en sterk
tendens til yngrebølge. To
ungjenter har fått oppfylt
ønsket sitt om å bruke ett år
i menighetens tjeneste.
Kari Tunheim (19) er fra Ganddal og
var tidligere en del av ungdomsmiljøet
rundt Salem i Sandnes-bydelen. På Bryne
videregående skole kom hun i kontakt
med ungdom fra Frøyland og Orstad og
ble kjent med ungdomsmiljøet i kirken.
Det endte med at hun knyttet seg mer og
mer til menigheten.
– Jeg ble godt mottatt og fikk lyst til å
investere tid og krefter i ungdomsmiljøet,
sier hun.
Ble sett: Solveig Åtland (19) er oppvokst på Orstad og har gått gradene i
barnearbeidet. Men da hun gikk på ungdomsskolen var det en tid da hun vendte
ryggen til Gud. Hun tenkte ikke på seg
selv som kristen lenger og tok avstand fra
kristendommen.
Ganske tilfeldig ble hun med noen
venner på Ten-Oase en sommer. Der ble
Gud virkelig for henne igjen, og hun begynte å søke mot Fokus-miljøet. Her fikk
hun nye venner og ble sett av lederne som
investerte tid i henne og ønsket at hun
skulle ha det bra.
– I dag er jeg veldig takknemlig for
at de så meg og støttet meg i den tiden.
Dette året har jeg lyst til å gi litt tilbake til
menigheten, smiler hun.
Oppfølging: Da de to jentene luftet
tanken om å være ettåringer for menigheten, kastet både daglig leder og soknerådet seg rundt. Lønnsmidler ble frigjort
fra den ubesatte stillingen som barnepastor og på overtid ble det ordnet plass
på Bibelskolen i Grimstads Tro og Tjenes-
◄
Menighetsbladet Pust
nr 3 2010
te-linje. Her møtes elevene noen få uker
i året for undervisning og utveksling
av erfaringer. Resten av året jobber
elevene i menighetene.
n Solveig om Kari:
LÆRER AV HVERANDRE: – Det beste
med skolen er ikke undervisningen,
men å høre hvordan de andre har det
i sine jobber og hva vi kan lære av
hverandre, mener Kari. Solveig er enig
og trekker i tillegg fram den oppbackingen de får i staben i menigheten.
– Alle er opptatt av at vi skal ha
ordnede arbeidsforhold og at vi ikke
skal jobbe for mye og brenne oss ut,
sier hun.
Svett start: Jentene kunne lett fått
en urettferdig start. I august hadde de
nemlig ansvaret for både planlegging og
gjennomføring av konfirmantenes
Kick-off-arrangement. Dette foregår
utendørs, og programmet er deretter. På
dagen for kickoffet kom det et forferdelig
regnvær som gjorde det umulig å gjennomføre opplegget ute. Derfor måtte alt
reorganiseres og gjøres om til et inne-arrangement – på 20 minutters varsel!
Barnehagen i kjelleren i kirken ble ryddet vekk på rekordtid og de to jentene
improviserte et «kongeprogram». Det ble
svært vellykket. Puh!
Ulike: En skal ikke være lenge sammen
med Solveig og Kari før en merker at de
to jentene er ganske ulike som typer. Kari
snakker med hele seg og bruker mange
ord. Solveig sitter rolig på stolen og har
tenkt litt før hun svarer.
Jentene deler også arbeidsområdene
mellom seg etter hva som er deres ulike
sterke sider og interesser. Solveig har mye
erfaring fra barnearbeid og har derfor et
hovedansvar for Jungelgjengen (0 år til 4.
klasse) I tillegg er hun leder i Barnerådet
i menigheten. Kari har ansvaret for lederteamet i Fokus og Agapao (5.-8. klasse). I
tillegg kan det bli noen oppgaver knyttet
Vilt god til å
inspirere og fyre
opp folk.
Et oppkomme av
ideer.
Masse energi.
Får faktisk gjort noe
også!
n Kari om Solveig:
Kreativ.
Sykt flink til å gi
ideene våre en praktisk, gjennomførbar
form.
Reflektert, tenker ett
steg videre!
Kan mye barnearbeid.
til konfirmantarbeidet og annet som dukker opp underveis som de må dele på.
Drivkraft: Jentene er tydelige på hva
som motiverer dem i arbeidet blant barn
og unge. Solveig er opptatt av de som
ikke så lett finner seg til rette innenfor
de strukturene og rammene vi lager for
menighetens virksomhet. Ikke alle er
komfortable i en huskirke-setting, og man
kan også lett bli oversett i en stor forsamling. Hun ønsker at vi skal bli flinkere til å
få øye på dem.
Kari er opptatt av hvor lett vi kan la
ytre påvirkninger og forventninger styre
oss i en retning vi egentlig ikke vil gå.
Hun tror at hvis vi kan våge å snakke
ærlig om kroppsfokus, drikkepress, sexpress og andre ting som kan være vanskelig å snakke om, kan vi hjelpe hverandre
til å forholde oss til det på en god måte.
Kanskje kan vi også finne ut hva Gud
har tenkt om det.
– Tenk om vi kan få det sånn at vi kan
komme inn i kirken og ungdomsmiljøet
og bare få en masse, masse påfyll og hjelp
til å vite hvordan vi kan leve livet vårt og
stå rustet til å møte de utfordringene vi
har, sier hun ivrig.
Tekst: Håvard Ek
Foto: Sigurd Svela, Viktor Klippen
MED EGNEORD
Trenger ledere
n gult og svart som gjelder. Han er mer
behersket når han kommer inn på de
lokale storhetene.
– Jeg husker godt en gang i barndommen at min far tok meg med på Brynekamp. Vi bodde ikke langt fra Bryne
stadion den gangen, og vi syklet dit i
mål
Solveig Åtland bygger – og river – klossetårn på Jungelgjengen sammen med
Hans Vigrestad Kristiansen (4) og David (5). Kari Tunheim spiller fotballspill
sammen med blant annet Henrik Skjæveland (13).
Til fridom har
Jesus frigjort oss
FOR NOKRE ÅR sidan stod eg
i ein konsentrasjonsleir frå andre
verdskrig og blei sterkt oppmoda til
å seie nokre velvalte ord til forsamlinga. Dette utvikla seg dessverre
ikkje til å bli den stoltaste augneblinken i mi historie, for etter ei stund
forstod eg at eg ikkje kom meg unna
og etter mykje press formulerte eg
følgjande: «Vi skal vera glade vi ikkje
var her for seksti år sidan...!»
Så tidde eg heilt stille, og forsamlinga stod igjen og skotta beskjemma
på kvarandre.
EG HAR MANGE erfaringar av at
ting som andre gjer lett (som å seie
rørande og reflekterande ord i ein
konsentrasjonsleir), ikkje er lett for
meg. Energien eg brukar på det eg
gjer, gir mindre tilbake enn eg skulle
tru. Men – eg har heldigvis fleire og
fleire erfaringar av at det og finst oppgåver som andre syns er vanskelege
og krevande, som gir meg energi.
Det er spennande å løysa desse
oppgåvene, og det eg ikkje får til,
gler eg meg til å læra.
DET ER VERKELEG stor fridom
i å bruke tid på noko Gud har skapt
meg til. Eg jobbar som lærar på
ungdomsskulen og opplever det som
ei velsigning kvar dag.
Det er gøy å gå på jobb, og det
er gøy å gå heim igjen. Alle er ikkje
lærarar i ungdomsskulen, lovsangsleiarar eller magiske på kjøkken. Men
Bibelen oppfordrar oss alle til å tena
kvarandre i kjærleik; og det er utruleg
lett når du gjer noko du er skapt til.
Opplever du fridom og glede i di
teneste?
HELEN HETLAND MORI
er medlem i soknerådet
Menighetsbladet Pust
nr 3 2010
►
Her bodde folk for 1500 år siden
Arekolog Endre Elvestad viser hustuftene som det fremdeles er spor etter i terrenget. Bak ham er en stor gravrøys.
Kirka er kalt jærkatedralen
og er synlig over store deler
av Jæren. I jernalderen var
det på samme sted et gårdsanlegg med enda bedre
utsyn.
Orstad og Frøyland var snauere for trær
den gang hustuftene i utmarka var en
travel gard.
– Det ser ut som om det var viktig å
ha et godt utsyn. Det signaliserte at her
bodde det mektige mennesker som man
skulle passe seg for, sier Endre Elvestad,
marinarkeolog ved Stavanger Sjøfartsmuseum.
Han jobber en del med jærhistorie
og deltok i slutten av september på en
pilegrimsvandring etter gudstjenesten.
Elvestad fortalte og viste fram noen av
de mange fornminnene som er på Orstad
gard, spor i terrenget som ikke er så lett å
få øye på for utrente.
MANGE MINNER: Like bak kirka sto et
større gardsanlegg. Området har ti
gravrøyser og et stort antall rydningsrøyser.
– Det er fantastisk å se at landskapet
er så intakt, sier Elvestad og peker ut
gravrøyser som er blitt forstyrret – enten i
gammel eller nyere tid.
– Keramikkskår som er funnet her,
tyder på at det har bodd folk her på
500-tallet, kanskje helt fra 300-tallet. Mye
tyder på at Jæren var et mektig rike i jernalderen. Den viktigste ferdselsveien gikk
ikke på sjøen, men over land, sier Endre
Elvestad. Han tror at en av tre viktige
traseer gikk rett forbi gravhaugene på
Orstad.
– Det er betegnende for gravhaugene
på Jæren at de blir borte på 900-tallet.
Det betyr kanskje at folk her ble kristne
allerede på 900-tallet, sier Elvestad.
På Orstad er det også blitt funnet røde
glassperler, spinnehjul, bronsespenner og
knivblad.
AVDUKING: Etter orienteringen i marka og
med påfølgende skriftlesinger og salmesang ved utealteret bak kirka, var det
avduking av den siste minnesteinen i en
serie på fire. Prost Kjell Børge Tjemsland
sto for avdukingen og leste fra minneplater om jernaldergarden og om forfatter
Teodor Dahls oppvekst på Orstad.
70 konfirmanter i år
Søndag 26. september ble de
fleste av i overkant av 70 konfirmanter i årets kull presentert
på gudstjenesten av ungdomsprest Just Salvesen. Alle fikk
utdelt konfirmantbibel.
Slik som tidligere år, foregår
en sentral del av konfirmasjonsundervisningen i smågrupper
rundt i bygda.
◄
Menighetsbladet Pust
nr 3 2010
Har du behov for lokaler til fest eller samlinger?
Stiftelsen Frøyland og Orstad kyrkje tilbyr leie i kirken.
Vi kan også ordne med meny og serveringspersonell.
Teknisk utstyr ordner vi også.
Ta kontakt på [email protected]
eller tlf. 90025984 for tilbud.
PUSTEROM
Gud tar ikke blikket fra deg
Illustrasjon: Oddny Hetland
MED TRE SMÅ BARN går det ikke lang tid
mellom hvert rop: «Mamma! Pappa! Se!». Etterfulgt
av et hopp ned fra stolen eller fremvisning av sitt
nye kunstverk. Barnet har et enormt behov for å bli
sett, og det roper etter bekreftelse stadig vekk: «Se
meg! Se meg!». Dette behovet er helt grunnleggende for oss mennesker og forsvinner ikke
med alderen. Men vi slutter å rope etter det, og
bare håper at noen skal se meg.
Gud har mange navn. Det aller første navn Gud
fikk, var av slavekvinnen Hagar. Hun hadde blitt
dårlig behandlet og hadde rømt fra Abrahams
hjem, ut i den store utryggheten. Hun satt fortvila
i ødemarken, gravid og uten fremtid verken for
seg selv eller barnet. Der ble hun møtt av Gud. I
1. Mos 16, 13 står det: «Da gav hun Herren, som
hadde talt til henne, navnet: «Du er Gud som ser».
GUD ER EN GUD som ser. Ikke som et overvåkingskamera, som en vi må passe oss for.
Kanskje er det mange av oss som har det bildet
av Gud, som en streng, himmelsk skikkelse som
vil slå ned på alt som er gøy.
Men det var ikke slik Hagar ble møtt. Hun fikk
erfare en som så henne i en fortvilt situasjon, og
som ville henne vel. Det er Guds mønster, som vi
ser tydelig i Jesu møte med mennesker i evangeliene. Folk så tolleren Sakkeus, altså en sviker, en
som hadde blitt rik på andres bekostning. Jesus
så mennesket Sakkeus, altså et elsket Guds barn,
som også hadde det vanskelig.
Se meg!
SAKKEUS BLE møtt av et annet blikk og
det forandret livet hans. For han hadde et fundamentalt behov for å bli sett. Det er mønsteret
i evangeliene. Folk som før hadde blitt sett som
den blinde tiggeren, eller som den prostituerte,
eller som den spedalske, med alt som følger med
av fordommer, ekskludering og redusering av
menneskets verdi, blir møtt av Jesu blikk. Jesus
ser alltid mennesket. Et menneske med uendelig verdi, men også med vonde og vanskelige
ting som ødelegger. «Du er Gud som ser». Hele
meg. Bak fasader og masker, bak sykdom, bak
status og posisjon, bak mitt vellykka ytre, bak mitt
mislykka ytre.
Gud er en Gud som ser. Ikke med et dømmende
blikk, men med et barmhjertig. For det er Guds storhet: at han favner det ufullkomne med sin barmhjertighet. At det faktisk er helt greit å være ufullkommen. Overfor Gud kan jeg stå naken, uten skam.
AV JUST SALVESEN
ungdomsprest
i Frøyland og Orstad
kyrkjelyd
GUD ER EN GUD som ser. Men vi ser vi
også. Spørsmålet er hva. En taper eller et menneske? En funksjonshemma eller et menneske?
En innvandrer eller et menneske? En kriminell eller et menneske? Jesus er den eneste med et helt
friskt blikk. Men håpet er at mitt blikk etter hvert
kan påvirkes av Jesu blikk.
Gud, lær meg å se meg selv og mine medmennesker slik du gjør.
Menighetsbladet Pust
nr 3 2010
►
Økonomiske utfordringer
Menigheten ber om økt giverinnsats fra privatpersoner. Hvorfor
det, egentlig?
«
I dag drives de fleste menigheter i Den norske
Kirke i hovedsak av offentlige midler der lønn til
ansatte og den tekniske driften dekkes over kommunale og statlige budsjetter. Men dette dekker
bare aktiviteter opp til et visst nivå. Ønsker
menighetene å utvide virksomheten, må de som
oftest finne pengene til det på egen hånd.
Frøyland og Orstad er blant menighetene i
Stavanger bispedømme som har størst søkning til
gudstjenestene og av de som mottar mest penger
i form av gaver fra medlemmene. Så hvordan
ser egentlig det økonomiske barometeret ut i vår
menighet?
Likevel ser vi at
økningen i inntekter ikke
helt holder følge med
den generelle lønns- og
kostnadsveksten.
Offensive: – Hos oss dekker
bispedømmet lønnsutgifter til soknepreststillingen, forteller daglig
leder i menigheten, Bjarne Lemvik.
– I tillegg dekker fellesrådet i
Klepp en andel av lønnen til daglig
leder og musikalsk leder. Utgifter
til vaktmester, renhold og øvrig drift dekkes også.
Frøyland og Orstad menighet er grunnlagt på
en visjon og et ønske om å se mennesker komme
til tro på Jesus. Derfor er det i mange år blitt satset
store ressurser på et aktivt og utadrettet barne- og
ungdomsarbeid. Som ledd i dette har man ansatt
både ungdomspastor og barnepastor. Stillingene
som daglig leder og musikalsk leder er også utvidet for å tilpasses det virksomhetsnivået menigheten ønsker å ha. Lemvik forklarer at dette ikke
hadde vært mulig uten stor giverglede i bygda.
Presset. I år ligger menigheten an til et lite overskudd. Det skyldes ubesatte stillinger, noe lavere
forbruk på drift, samt litt høyere inntekter på noen
andre områder. Likevel legger han ikke skjul på at
økonomien i menigheten kan bli ganske presset til
neste år.
– Hvorfor har det blitt slik?
– Folk som ønsker å gi til menigheten, er ganske
flinke til å gi. Likevel ser vi at økningen i inntektene ikke helt holder følge med den generelle lønnsog kostnadsveksten i samfunnet, foklarer Lemvik.
– I tillegg har vi valgt å satse på økt kompetanse
i enkelte stillinger, noe som medfører noe økte
kostnader.
Pr i dag må inntektene fra fast givertjeneste økes
med 6500,- for å nå det månedlige målet. For 2011
må dette økes ytterligere siden menigheten regner
med å få besatt alle stillingene. Til sammen regner
menigheten med å måtte øke giverinntektene med
en god del mer enn forventet prisvekst de nærmeste årene.
Optimist: Lemvik vet at mange verdsetter det arbeidet menigheten gjør, spesielt mot ungdommen i
bygda. Tilbakemeldinger fra blant annet skolene
i bygda viser det.
Det aller meste av ungdomsarbeidet finansieres
av innsamlede gaver. Arbeidet er omfattende og
har gitt mange hundre ungdommer et møte med
et åpent, alkoholfritt miljø der de har fått mulighet
til å utvikle evner, fått ledererfaring og blitt gitt
ansvar. Bjarne Lemvik tror også at de økonomiske
utfordringene løser seg.
– Vi ønsker å gi folk frihet til å støtte arbeidet
vårt og dermed investere i noe som bidrar til et
godt oppvekstmiljø, avslutter han optimistisk.
n Nøkkeltall
Innsamlingsmålet
for menigheten
(ikke kirkebygg)
er i 2010 1,51
millioner kroner.
Inkludert ofringer
til andre formål
(også kirkebygget) utgjør dette
43 prosent av
totalbudsjettet.
Regner du med
frivillig arbeidsinnsats, er menighetens bidrag 80
prosent.
◄
Menighetsbladet Pust
dd
Inntektsfordeling i Frøyland
og Orstad kyrkjelyd
Lokalmenighetens givertjeneste
og ofringer – 35 prosent.
Ofring til andre, inkludert Stiftelsen
Frøyland og Orstad kyrkje – 7 prosent
Bispedømmet (staten) – 24 prosent
Klepp og Time kommune (fellesrådet)
– 33 prosent.
nr 3 2010
Tekst: Håvard Ek
TEMA: DÅP
Et dypdykk i Benjamins liv
Er du på gudstjeneste i Frøyland og Orstad kyrkje en søndag, eller
på Fokus og Ichtus en fredag eller lørdag, da kan du bli vitne til noe
fantastisk: Dåp av små eller store i døpefont eller basseng.
Søndag den 13. juni skjedde det igjen tre
slike fantastiske begivenheter. Dåp av to
babyer og en ungdom. En av de som ble
døpt var Benjamin Grastveit (5 mnd). Det
som var litt spesielt med lille Benjamin
var at han var den første babyen som ble
døpt i dåpsbassenget, og vi hadde derfor
lyst å slå av en prat med foreldrene om
dagen, dåpen og valget de tok.
for å studere til økonom og politi og er
veldig klare på at om noen år bor de på
Frøyland eller Orstad igjen.
På spørsmål om hva de husker best fra
dagen, kommer det kontant fra Gustav:
– At han bæsjet rett før vi skulle fram.
Heldigvis skulle alle klærne av, så katastrofen ble avverget. Men jeg var spent
på alt det praktiske.
Vi møter dem hjemme på Klepp st.,
Marie Klakegg Grastveit (25) og Gustav
Grastveit (27), som begge opprinnelig
kommer fra Frøyland. De flyttet til Bodø
SPENNING: – Og jeg var spent på
neddykkingen. Benjamin begynte på
babysvømming etterpå, så trening med å
få vann over hele seg hadde han lite av,
tilføyer Marie.
Hvordan er det rent praktisk å døpe en
liten baby i dåpsbassenget? Ved døpefonten er det jo som oftest med kjole på, luen
av og tre ganger vann på hode.
– Vi kom til gudstjeneste med enkle,
vanlig klær på Benjamin. Da dåpen
nærmet seg, kledde vi av han der vi satt
og tullet han inn i et stort, varmt håndkle. Da det ble vår tur, tok presten nakne
Benjamin godt i armene – veldig godt;
tror han var litt nervøs – så gikk de ned i
Menighetsbladet Pust
nr 3 2010
►
u
«
Jeg har mange spørsmål
– både om det er frelse
i dåpen og hva med alle
som ikke blir døpt.
bassenget. Presten med badesko på for ikke å skli,
så Benjamin var i absolutt trygge armer. Der ble
dåpsordene sagt, og Benjamin ble dukket under.
Presten blåser som regel litt i fjeset rett før, for da
lukker babyen øynene og unngår å få vann i nese
og munn.
– Da selve dåpshandlingen var over og dåpssangen sunget, gikk vi ut og fikk på både bleie og
dåpskjole, sier Marie.
n Trosopplæringsreformen
nVedtatt av Stortinget
i 2003.
nEr Den norske kirkes
hovedsatsningsområde.
nDet utvikles nå en
systematisk trosopplæring for alle døpte
mellom 0-18 år, som
skal legge til rette for
at barn og unge skal
kunne fastholde sin
dåp og utvikle sitt
forhold til troen og den
kirken de er en del
av i samarbeid med
hjemmet.
nGradvis opptrapping
i prosjektperioden
2004-2008 og tildeling
av midler til nye prosti
hvert år.
nJæren prosti har
foreløpig ikke fått
midler.
◄
Menighetsbladet Pust
STERKT SYMBOL: – Hvorfor valgte dere dåp i
dåpsbassenget?
Marie sier at det handler mest om symbolet; det
visuelle.
– Det er jo ingen forskjell på selve dåpen, å døpe
i bassenget er ikke en bedre dåp enn å døpe i døpefonten. Det er ikke snakk om et A- eller B-lag, slik
som noen antydet som motforestilling til valget vi
tok. For oss var det viktig å gjøre det så synlig som
mulig, denne dåpen viser liksom så tydelig for
oss alle at det handler om å dø med Jesus – selve
neddykkingen, og å stå opp med Jesus – når du
kommer opp av vannet og går opp å den andre
siden av basenget.
– Når tok dere bestemmelsen om å døpe i
bassenget?
– Faktisk da det ble klart at det ble basseng i den
nye kirken. Og det var lenge før Benjamin i det
hele var påtenkt, sier de og smiler.
– Vi har vært andre steder og sett dåp på denne
måten, og ble derfor veldig glad da vi fikk denne
muligheten her i kirken, sier Gustav. Han legger til
at full neddykking er en gammel tradisjon, men at
den ble kuttet da mange barn ble syke og døde på
grunn av kulden.
MÅ VÅGE: – Jeg syns det er viktig at noen våger å
gjøre noe som kanskje kan virke litt annerledes. Vi
har en ny kirke og en ny mulighet for dåp som alle
kan benytte bare de får forklart hva det går ut på.
For oss som foreldre er det jo ikke noen stor praktisk forskjell, men litt mer omfattende for presten.
Han må bruke en prestekjole før dåpshandlingen
som kan bli våt og som har lodd festet på, slik at
ikke hele kjolen flyter oppå vannet, og så må han
få på seg badeskoene, sier hun og smiler hun lurt.
Etterpå seremonien måtte presten, Arnt Askildsen i dette tilfellet, skifte på seg tørre klær før
gudstjenesten kunne fortsette.
– Hvordan reagerte familier og venner?
– Familien likte det, faktisk både unge og gamle
syntes det var en sterk opplevelse. Vennene våre
nr 3 2010
ga uttrykk for at
det var kjekt at vi
døpte på denne
måten.
Motforestillinger møtte de
nok, blant annet
om de skulle bli
oppfattet som ekstra åndelige.
– Det var vel
kanskje det som
var litt bøygen. Men vi er
kristne, og vi vil
stå for det. Da
velger vi det som
vi opplever rett,
og da tenker jeg
at det er viktig at
folk har respekt
for det valget
som vi har tatt,
sier Marie.
– Vi ønsket
bare et annet
uttrykk, og et for oss enda mer tydelig uttrykk,
tilføyer Gustav.
– Noen mener voksendåp er riktig, når den
enkelte kan ta et valg selv. Hva tenker dere?
Marie: – Vi har jo tatt valget for han, fordi vi vil
at han allerede som liten skal bli kjent med Jesus
og tro på han.
Gustav: – Det er en tradisjon vi står i og som
alltid er praktisert i vår familie. Vet ikke om jeg
har noe klart syn på det med barnedåp eller voksendåp. Det viktigste blir uansett å ta et valg om å
følge Jesus
– Vi har lyst til å oppdra han i et kristent hjem,
hvor han lærer seg å forholde seg til Jesus i
hverdagen, derfor valgte vi barnedåp. Så vil jo
konfirmasjonstiden bli en ypperlig anledning for
Benjamin til å stadfeste dette valget. Eller kanskje
han vil gjøre det før.
SPØRSMÅL: Men hva som skjer i dåpen vet jeg
egentlig ikke helt. Det skjer noe i relasjonen mellom Gud og den som blir døpt, tror Marie.
Hun syntes derfor at det var en flott dåpssang
som ble sunget av Søren Lilleøre den dagen – om
n Hva er dåp
Dåp (av ty. dope =dyppe) er
et sakrament, nådemiddel,
i Den norske kirke. I dåpen
får vi Den Hellige Ånd og blir
Guds barn – og medlem i
kirka. Jfr. Matteus ev. 28,18.
Dåpssalmen
Jeg har et pas i hånden,
jeg fik det i min dåb,
Dets stempel er fra Ånden,
med gyldigt fremtidshåb,
jeg ved, at det skal sige,
at netop i Guds rige
har jeg mit fædreland
har jeg mit fædreland
det å få et pass til himmelen.
– Jeg har mange spørsmål – både om det er
frelse i dåpen og hva med alle de som ikke blir
døpt. Men det som i hvert fall er helt klart er at
i dåpen blir vi en del av kirken og den kristne
familien.
UTFORDRENDE FRAMTID: Gustav fortsetter: – Jeg
tror det er mye tro ute og går som ikke kommer
helt til uttrykk. Jeg tror det er mange som har lyst
til å gå på gudstjeneste, men de er usikre på om
det er plass til dem slik de er, og de vet ikke helt
hvordan de skal gjøre det.
Gustav er ikke i tvil om at det er de som foreldre som har hovedansvaret for at Benjamin skal
oppdras i den kristne tro. Da er det viktig at de
som foreldre er ekte; forsøker å leve slik de lærer.
– Hva tenker dere så om framtiden til
Benjamin?
– Det er veldig utfordrende og nesten litt
skummelt å tenke på hva verden har for oss
og for Benjamin. Det er nemlig en tøff verden
å vokse opp i og leve i. Derfor blir det ekstra
viktig å gi han et trygt og godt hjem, med tydelige voksne som formidler gode verdier og som
hjelper han til å se at Jesus vil være hans venn for
alltid, svarer de.
– Men jeg har forventninger til at kirken skal
bidra, sier Marie. Hun synes det er ypperlig at det
blant annet finnes et godt barnearbeid i kirken.
– Men kanskje enda viktigere er det som blir
en hjelp til oss som foreldre – at vi på dåpsdagen fikk et bilde med en bønn som vi kan be, at
kirken gir barnebibel til fireåringene, og at det er
babysang hvor vi lærer sanger som vi kan synge
sammen med barna.
På spørsmål om hvorfor såpass mange velger
å døpe barna sine i kirken, selv om de til vanlig
ikke er trofaste kirkegjengere, svarer Marie at
det nok har med tradisjon og trygghet å gjøre.
Tekst: Helga Fykse
Foto: Sigurd Svela
Når denne verden ender,
skal passet vises frem,
det blir i troens hænder
til adgangskortet hjem,
det hjem, hvor alt er glæde,
hvor Gud er varmt til stede
i frugtbar evighed
i frugtbar evighed
Men også i min hverdag
har det en stærk funktion:
det minder mig om den sag,
der er min livsmission:
at når jeg har det hele
der hjemme, kan jeg dele
min hverdagsrigdom ud
min hverdags rigdom ud
Ja, passet gir mig frihed
til glad at dele ud
af penge, tid og nærhed
og pas-tilbud fra Gud,
og pudsigt nok så bliver
jeg, netop når jeg giver,
så rig som aldrig før
så rig som aldrig før
Når passet viser Riget,
så ser jeg Jesus selv
som ham, der har befriet
mig fra min frygt og gæld,
en dag skal passet brændes
og arbejdsdagen endes,
jeg er i Jesus-land!
jeg er i Jesusland!
Menighetsbladet Pust
nr 3 2010
►
Endelig er det fredag
Salen er mørklagt, og
på scenen står instrumenter og ungdommer klar. Cirka klokken 20 braker det løs
med sangen «Fix you»
av Cold play.
De er unge, men dyktige. I salen
sitter det cirka 200 mennesker,
med både ungt og eldre. Det er
enhetshelg og Fokus.
FOR OG AV UNGE: Fokus er
ungdomskveldene i Frøyland
og Orstad menighet med dem
fra 8. klasse til 1. videregående
som målgruppe. Det er tydelig at kvelden er av, med og for
ungdommer.
Etter åpningen fortsetter møtet
med lovsang, tale, forbønn,
bønnestasjoner, mer lovsang og
sist men ikke minst er det dåp.
I denne forsamlingen blir dåp
feiret med stil. Ungdommene
jubler når «dåpsbarnet», en av
årets konfirmanter, kommer opp
av dåpsbassenget.
PÅ BESØK: Marianne Klakegg og
Mette Reiten syns det er
spesielt å være med og se hvordan ungdommene følger
en venn til dåpen og tar imot
ham i menigheten. Etter gudstjenesten er alle invitert ned i
kjelleren til dåpsfest.
Marianne og Mette er mødre til
ungdom i salen, men de er ikke
på inspeksjon. De forteller at de
blir inspirert av å se ungdommene glede seg over hverandre,
og måten de ser hverandre på.
Flere voksne til stede på Fokus var imponert over hvordan ungdommene feiret dåp og måten de tok i mot «dåpsbarnet» på.
10 ◄
Menighetsbladet Pust
nr 3 2010
«
Det blir blant annet talentiade,
jenteovernatting i kirka og
heidundrende nyttårsfest.
Njaal Fykse hedret for stor bragd
– Vi er imponert over det som
skjer her, sier de.
ENHETSHELG: Årsaken til at de er
på Fokus, er det årlige arrangementet Enhetshelg. Da blir alle
innbyggere på Orstad og Frøyland invitert til å gå på helgas
tre gudstjenester – på tvers av
vanlige aldersskiller. Tanken er
nettopp å bli inspirert av hverandre.
I kjelleren må noen hive opp
et par ekstra bord i en fart for å
gi plass for alle. Vanligvis er det
bordtennis, fotballspill, kiosk og
playstation, men denne kvelden
er det dekket til fest. Dåpsbarnet
ankommer, slik ethvert midtpunkt på en fest skal – aller sist.
Og da står ungdommene i kø for
å gratulere.
100 UNGE: Denne høsten innebærer mye nytt for Fokus, som
vanligvis samler 100 eller flere
til møtene. Blant annet er det
kommet ny ungdomsprest og to
«ettåringer», og det blir planlagt
mange spennende aktiviteter.
– Det blir blant annet talentiade, jenteovernatting i kirka og en
heidundrende nyttårsfest, nevner
Kari Tunheim. Hun er ettåring,
barnearbeider i ett år.
Håpet og drømmen for alle
aktiviteter, møter, huskirker og
andre ting er at flere ungdommer
kommer til tro på Jesus og blir
frimodige etterfølgere av ham.
Tekst og foto: Anette Lygre Ek
Marianne Klakegg og Mette Reiten.
For sin innsats i byggingen av Frøyland
og Orstad kirke fikk Njaal Fykse (76) i
midten av september tildelt Klepp
Sparebanks bragdpris for 2010.
Njaal har alene utført to årsverk som
prosjektleder og byggeleder. Under
utdelingen framhevet han selv at kirkeprosjektet har involvert mange mennesker
i lokalmiljøet på Frøyland og Orstad.
Prisen består av en stauett av David og
Linnea Calder, samt 50.000 kroner.
Styreleder Tor Audun Bilstad trakk
fram under utdelingen at Njaal Fykse
også har vært sterkt engasjert i bueskyttermiljøet lokalt og nasjonalt og i speidermiljøet på Orstad.
Vil du være med og lage et grønt parkeringsanlegg?
Du kan ikke unngå å se at noe er på gang
i fronten av kirken. Her kommer et grønt
kirkeanlegg.
Årstein Orstad mente at nå måtte vi
komme i gang med opparbeidingen. Da
svaret var at Stiftelsen Frøyland og Orstad
kyrkje ikke har penger til uteområdet, sa
Årstein at «Dette ordner eg».
Han har nå skaffet sponsorer til de
første 60 metrene av den 101 m lange
vandregangen som går fra gangstien og
inn til kirken. Innleid hjelp har i løpet av
de siste dagene lagt hoveddekke og ledelinjen på vandreveien.
MÅ SKIFTE MASSE: Sidekantene med
ledelys må vi legge på dugnad. I tillegg
gjenstår det på nordsiden av kirken å legge noe belegningsstein. Pallene med stein er allerede
kommet på plass.
Fra utgravingen til Orstadhuset har vi
fått tilkjørt fyllmasse. Denne skal
benyttes til utskifting av dårlig masse i
det nordvestre hjørnet av parkeringsanlegget. Utfordringen nå er å få etablert
tre dugnadsgrupper. Gruppe 1 skal legge
kantsteiner og ledelys (kabelen er lagt)
langs med vandregangen. Gruppe 2
skal legge beleggingstein på nordsiden,
mens gruppe 3 er en maskingruppe som
sammen med Arnt Serigstad skal kjøre
bort utskiftingsmasse. Videre arbeides det
med å få tilkjørt bærelag til oppbygging
av parkeringsflaten.
Grønt parkeringsområde: På
kirketaket har vi et biologisk dekke med
sedumplante. På parkeringsplassen for
150 biler blir det kun transportveiene som
får asfalt. Oppstillingplassene for biler får
armert gras.
For å lune opp området blir det også
beplanting. I tillegg til at det grønne gjør
adkomsten til kirken trivelig, er en grunn
for det grønne valget å hindre flomvann
til det kommunale ledningsnettet. Sedum
på taket og armert gress sammen med
belegningsstein minsker og sinker
avrenningen.
AV NJAAL FYKSE
prosjektleder
Menighetsbladet Pust
nr 3 2010
►11
o
o
o
Hall
Hallo
?
a
m
i
e
h
a
g
n
o
n
e
g
å
n
—
HVILKET RÅD
VIL DU GI JUNGELDYRET?
Jungeldyret er blitt tilbudt 1 øre for
å rengjøre et helt hus. Skal han gjøre det?
Hva hvis han ble tilbudt dette i en 31 dagers
kontrakt hvor betalingen ville dobles hver dag,
1 øre for første dagen, 2 øre for neste, så 4 øre og
så videre, ville det da vært lurt av Jungeldyret å ta
jobben? Hvor mye vil Jungeldyret tjene?
Se hva Jungeldyret ville tjent nederst på siden.
Flytt 2 fyrstikker og få 4 kvadrater.
Løsningen sendes/leveres PUST v/ Helga Fykse,
Kvernalandsvn 53 INNEN 1.nov.
Husk navn og adresse på avsender.
En vinner vil bli premiert med
CD-en «24-7-365»
Lyst å høre musi
løse oppgaver med
Sjekk nettsprel
www.nssf.no/netts
Menighetsbladet Pust
nr 3 2010
Tegn en strek og fra 1 til 2 og så videre. Hvem skjuler seg her?
Hvis du råder Jungeldyret til å si nei vil
han gå glipp av 21 millioner kroner.
12 ◄
vitvitsehjørna
se
Musa og elefanten stupte
sammen ut i svømmebassenget.
– Se så store bølger jeg lager, sa musa.
– Jeg har akkurat smekket 3 guttefluer og 2
jentefluer, sa Lars fornøyd.
– Hvordan vet du hvem som er guttefluer og
hvem som er jentefluer, spurte Ola.
– Enkelt, sa Lars. 3 av dem satt på PC-en og
2 av dem satt på telefonen.
Vet du hva Snehvit sier når hun vekker de
syv dvergene?
Svar: Seven up!
BARNESIDER
Jeg tror jeg var tvilling da jeg var
liten.
– Jaså? Hvorfor tror du det?
– Fordi mamma sier hun har et bilde
av meg når jeg er to.
Kast all deres bekymring på ham, for han har omsorg for dere. 1. Pet 5,7
ikk,
d mer.
ll
sprell/
Gud tar vare på fuglene og blomstene, og Han vil ta vare på MEG!
HEI
Fargele
gg
et bilde og tegn
av
blant fu deg selv
glene o
g
blomst
ene.
JUNGELGJENGEN
Visste du at det er et eget opplegg i kirka for alle
barn hver søndag det er gudstjeneste, bortsett fra
Pust nr 3for2010
når det er Storsamling, for daMenighetsbladet
er hele gudstjenesten
både store og små. Stikk innom da vel!
►13
pust
nr 3 2010
Julemesse
Årets julemesse på Frøyland
Forsamlingshus går av stabelen
20. november fra klokka 10.30. Det blir
salg av diverse produkter, samt lynlotteri
og aktiviteter for barn. Klokka 14 er det
hovedtrekning, åresalg, barnelotteri og
andakt ved Sølve Salte.
Det er nok det
første og siste
dåpsbassenget jeg har
montert.
«
Rørlegger Henrik Ordin
Birkeland om en spesiell
og utfordrende jobb, til
bladet Rørfag
Forsidefoto
Erlend Klakegg.
Redaksjonskomite
10. jan.:
Mads Abeland
Martin Lothe Hodne
Jonathan Lilleøre
Al1ne Normannvik Lode
Bjørn Are Nygård (ansv. redaktør), Helga Fykse,
Håvard Ek og Viktor Klippen.
Bidrag?
Har du kunngjøringer, tips til reportasjar eller
reaksjonar på noko du har lese i Pust, ta kontakt
med ein i
redaksjonskomiteen eller på [email protected].
Neste nummer
Kjem i desember.
Døypte i
Frøyland og
Orstad kyrkje
Frøyland og Orstad kyrkjelyd
Tlf: 52 97 31 50
Besøksadr.: Orstadbakken 33
Postadr.: Boks 43, 4356 Kvernaland
Epost-adresse: [email protected]
Kontonummer: 3290.07.79088
Gjevarteneste kyrkjelyd: 3290.60.44179
Gjevarteneste kyrkjebygg: 3325.25.09270
Kontortid: Tirs. 09.00-12.00; fred. 09.00-12.00
24. jan.:
Mathias Levesen Møller
Ronja Øyen
Celina Isabella Saxeide-Garberg
21. febr.:
Ona Aartun Bøe
Karen Martine Bøhn
Mathilde Frøyland
Fredrik Omdal Fuglestad
Joachim Tømt Kalberg
Jøran Engstrøm Sletta
7. mars:
Ole Fjelde Larsen
Jonas Flaten Lende
Roy-Martin Nicholas
Aron Sand Odland
Johan-Carlos Tollefsen Roalkvam
Dagleg leiar
21. mars:
Sandra Alstveit
Vilde Fossfjell
Adrian Hauge
Theo Ognedal
Mathea Berge Osaland
Bjarne Lemvik, [email protected]
dir. 52 97 31 50 (905 98 031)
Ungdomsprest
Just Salvesen, [email protected]
dir. 52 97 31 52 (410 04 692)
Musikalsk leiar
Hilde Svela, [email protected]
dir. 52 97 31 53 (482 45 034)
Emily Mossige Lønne
Vilde Sofie Nordbø
Emma Røsand
Livia Totland-Løvås
23. mai:
Ankita Nesvåg Lode
Mathias Navratil Næss
Synne Brueland Simonsen
Julie Rosalinn Søyland
Emma Vaaland-Vik
13. juni:
Stian Guzman Birkeland
Benjamin Grastveit
Ruben Svela
27. juni:
Linnea Dahle Mæland
Oskar Robberstad
Adrian Tjessem Thu
15. aug.
Sander Aarre
Jarand Austli
Lukas Nagelhus
Sunniva Ognedal
29. aug.
Matheo Bergene
Roland Lonkowski
Peder Meisland
2. mai:
Jens Lillebø Aase
Marcus Jondal
19. sept.
Ida Herredsvela
Karen Rommerud Orstad
9. jan.:
Hannah Øglænd
og Arturo Renthel
15. mai:
Brita Grastveit
og Bent Flattum
6. febr.:
Marion Nilsen
og John Lende
4. sept.:
Helga Marie Frøyland
og Glenn Marton Fugledal
Vaktmeister/kyrkjetenar
Sveinung Overøye,
[email protected]
dir. 52 97 31 54 (406 05 750)
Ettåringer, barnearbeidere
Solveig Åtland [email protected], 922 16 109
Kari Tunheim [email protected], 486 08 921
Diakon
Henny Lie Sandve [email protected]
51 78 95 56
Soknerådet
Sigve Klakegg (leiar), Mette Reiten, Jon Lende, Helen Hetland Mori, Liv Bredvei Reilstad,
Helga Fykse, Bjørn Are Nygård (vara), samt
sokneprest og dagleg leiar som sekretær.
14 ◄
Menighetsbladet Pust
nr 3 2010
Vigde
Kommunestyret tok budsjettkonferanse med grilltallerken i kirka
– Det er et stort påtrykk for å leie lokaler
i kirka. For 2011 har vi allerede fått 11
reservasjoner, alt fra bryllup og konfirmasjonsfeiringer og konferanser med opptil
630 deltakere, sier Njaal Fykse i Stiftelsen Frøyland og Orstad kyrkje.
Han nevner at Klepp Hornmusikk skal
sette opp musikal, og Miljøverndepartementet har bestilt lokaler til en konferanse med tema «tilgjengelighet».
Nylig holdt Klepp kommune sin årlige
budsjettkonferanse i kirka – med full
servering. Og før jul i år står konsertene
nærmest i kø, med flere store navn som
Herborg Kråkevik, Sigmund Groven og
Stavanger Gospel Company. I underetasjen er lokalet «Nere» utleid til Kvernaland barnehage til jul. – Takk til alle
dugnadsfolk som utfører en stor innsats
med teknisk assistanse, rydding og ikke
minst på kjøkkenet, sier Fykse.
Menighetsbladet Pust
nr 3 2010
►15
pust
VISJON
Vi vil sjå menneske
kome til tru på Jesus
og bli frimodige
etterfylgjarar
Returadresse:
Frøyland og Orstad kyrkjelyd
Boks 43, 4356 KVERNALAND
C
Arrangementer i Frøyland og Orstad kyrkje
Gudstenester
i Frøyland
og Orstad kyrkje
Sigmund Groven
21. oktober kl. 19.30
Kirkebasaren
nFredag 9. oktober 19:00
Fokus-gudsteneste
22. oktober kl. 18.00
Eyvind Skeie Salig aften
nLørdag 9. oktober 20:00
31. oktober kl. 18.00
En kveld med Eyvind Skeie. Kollekt
Ichtus-gudsteneste
nSundag 10. oktober 10:30
Joachim Dorfmüller
7. november kl. 14.00 Matinékonsert
Country Lights Salig aften
21. november kl. 19.30
Konsert. Bill: 100 kr
Herborg Kråkevik
19. november
kl.19.30
Konsert
Bill: 300kr/200kr
Barnegospelfest Seven-jentene, Emeline & Sunniva
28. november kl. 13.00 - 16.30
Barn i alle aldre er
velkomne til å
bli med og øve
sammen med
Seven-jentene, og
avslutte med en
felles konsert.
Bill: Gratis
Konsert klokken 17.00
Bill: kollekt
30. nov. kl.19.30
Hege Orstad
5. des. kl.20.00
nFredag 22. oktober 19:00
Fokus-gudsteneste
nSundag 24. oktober 10.30
Gudsteneste, dåp
nSundag 31. oktober 10.30
Gudsteneste, Sigve Ims blir innsett
som sokneprest
nFredag 5. november 19:00
Fokus-gudsteneste
nLørdag 6. november 20:00
Ichtus-gudsteneste
nSundag 14. november 10.30
Gudsteneste, Minikonsert etter
gudstenesten med Skala Brassband
nSundag 21. november 10.30
Gudsteneste, dåp
Julekonserter
Stavanger
Gospel Company
Gudsteneste, dåp
Gjesdal
Brassband
12. des. kl.19.30
nSundag 28. november 10.30
Gudsteneste, Storsamling - Seven
og Emeline & Sunniva deltek
nFredag 5. november 19:00
Fokus-gudsteneste
nLørdag 4. desember 20:00
Ichtus-gudsteneste
16 ◄
Menighetsbladet Pust
nr 3 2010
nLørdag 12. desember 10:30
Gudsteneste, dåp