Transcript Planprogram Skjøla pukkverk

Planprogram
Skjøla pukkverk
Planprogram – Skjøla pukkverk
Forord
Trondheim kommune ved Trondheim bydrift er tiltakshaver for planene om utvidelse av Skjøla pukkverk i
Trondheim kommune.
Foreliggende forslag til planprogram er utarbeidet i henhold til plan- og bygningslovens § 12 – 9, behandling
av planprogram for planer med vesentlige virkninger. Hensikten med programmet og høringen av dette er å
gi berørte myndigheter og interesserte informasjon om planlegging av massetaket og mulighet til å uttale seg
om hvilke forhold som bør klargjøres nærmere i den etterfølgende konsekvensutredningen som er grunnlag
for beslutning om, og eventuelt på hvilke vilkår, tillatelse kan gis.
Forslag til planprogram, og høringsuttalelsene til dette, skal ligge til grunn når ansvarlig myndighet
(Trondheim kommune) fastsetter endelig planprogram.
Prosjektleder hos MULTICONSULT AS har vært siv. ing. Torbjørn Høyen.
Spørsmål til planprogrammet kan rettes til Trondheim kommune ved:
Svein Ekle
Trondheim bydrift,
Trondheim kommune
7004 Trondheim
e-post: [email protected]
Telefon: 72 54 00 00
Uttalelser til programmet sendes til:
Svein Ekle
Trondheim bydrift
Trondheim kommune
7004 Trondheim
e-post: [email protected]
eller
Torbjørn Høyen
Multiconsult
Sluppenvegen 23,
7486 Trondheim
e-post: [email protected]
Fristen for å komme med høringsuttalelser er 27.1.2012.
Trondheim, desember 2011
3
Planprogram – Skjøla pukkverk
Innhold
Innhold ........................................................................................................................................................................... 5
1.
Bakgrunn ............................................................................................................................................................ 6
1.1
Bakgrunn ........................................................................................................................................... 6
1.2
Krav om konsekvensutredning .......................................................................................................... 6
2.
Eksisterende forhold og gjeldende planer .......................................................................................................... 8
2.1
Dagens arealbruk .............................................................................................................................. 8
2.2
Pukk og grus i Trondheimsregionen, Fylkesplan ............................................................................... 9
2.3
Kommuneplanens arealdel 2007-2012 .............................................................................................. 9
2.4
Reguleringsplaner ............................................................................................................................. 9
3.
Planprosess og framdrift................................................................................................................................... 10
3.1
Planprosessen ................................................................................................................................. 10
3.2
Informasjon og medvirkning............................................................................................................. 12
4.
Beskrivelse av tiltaket ....................................................................................................................................... 13
5.
Dagens situasjon og antatte konsekvenser ...................................................................................................... 15
6.
Forslag til planprogram for Skjøla pukkverk ..................................................................................................... 20
6.1
Generelt ........................................................................................................................................... 20
6.2
Metode............................................................................................................................................. 20
6.3
Beskrivelse av tiltaket ...................................................................................................................... 20
6.4
0-alternativet .................................................................................................................................... 20
6.5
Forhold til annen planlegging........................................................................................................... 20
6.6
Konsekvenser – temaer som skal utredes ....................................................................................... 20
6.7
Tema det ikke anses å være nødvendig å utrede............................................................................ 22
6.8
Oppfølgende undersøkelser og avbøtende tiltak ............................................................................. 22
6.9
Sammenstilling og anbefaling .......................................................................................................... 22
Vedlegg ....................................................................................................................................................................... 22
5
Planprogram – Skjøla pukkverk
1. Bakgrunn
1.1 Bakgrunn
Skjøla pukkverk har vært drevet av Trondheim kommune siden 1958 på eiendommen til grunneier Kåre
Katmo (gnr. 309, bnr. 1). Driften har vært basert på langsiktige leieavtaler med grunneieren og på innleie av
entreprenører for sprengning, knusing, sortering og opplasting av ferdigprodukter. Kommunen har inntil
2005 selv stått for administrasjon og salg. Trondheim bydrift har forlenget avtalen med Ramlo Grus AS for å
drive pukkverket og stå for markedsføring og salg av steinprodukter derfra. Denne avtalen gjelder til og med
31.12.2012.
I Norge er det årlige forbruket av grus- og pukkprodukter 10-12 tonn pr. innbygger. For Trondheim tilsvarer
dette ca. 1,7 mill. tonn pr. år. Av dette er 0,6 mill. tonn grus og 1,2 mill. tonn pukkprodukter.
Skjøla pukkverk dekker ca 20 % av markedsandelen for pukkprodukter levert i Trondheim. 35 % leveres fra
Vassfjellet pukkverk, som ligger like i nærheten av Skjøla, og 25 % leveres fra Lia pukkverk. Begge disse
drives av Franzefoss. Resterende 20 % kommer fra nabokommuner, over havn, fra prosjektknusing og
gjenvinning.
Skjøla pukkverk drives på en høgverdig steinressurs med svært gode mekaniske egenskaper.
Gjeldende reguleringsplan fastlegger et maksimalt uttaksvolum på 747 000 fm³. Det er lagt opp til en drift på
10-15 år, med planer for revegetering.
Det er nå funnet behov for å utvide pukkverket med et uttaksvolum på 2 000 000 fm³. Dette tilsvarer et
område på 40,5 dekar. Figur 1-1 viser oversiktskart over området der Skjøla pukkverk er markert med en
svart sirkel.
1.2 Krav om konsekvensutredning
I ”Forskrift om konsekvensutredninger etter plan- og bygningsloven” fastsatt ved kgl.res. 26.juni 2009 lister
§ 2 opp planer og tiltak som alltid skal behandles etter forskriften. Under bokstav f omfatter det:
reguleringsplaner som inneholder tiltak nevnt i vedlegg I.
Vedlegg I lister opp tiltak som alltid skal konsekvensutredes. Der heter det:
Uttak av malmer, mineraler, stein, grus, sand, leire eller andre masser dersom minst 200 dekar
samlet overflate blir berørt eller samlet uttak omfatter mer enn 2 millioner m3 masse, samt
torvskjæring på et område på mer enn 1 500 dekar.
Siden tiltaket innebærer et mulig uttak på over 2 millioner m3 masse, krever forskriften at tiltaket skal
konsekvensutredes.
6
Planprogram – Skjøla pukkverk
Figur 1-1: Oversiktskart. Målestokk 1: 50 000
7
Planprogram – Skjøla pukkverk
2.
Eksisterende forhold og gjeldende planer
2.1 Dagens arealbruk
Skjøla pukkverk ligger nord for rv. 704. Området for utvidelsen er i dag et skogsområde uten annen aktivitet
av betydning enn skogbruk. Det er noe brukt som friluftsområde, men er ikke spesielt tilrettelagt for dette.
Det er utarbeidet en egen plan for eksisterende pukkverk som beskriver driften og istandsetting av området
etter endt uttak. De viktigste punktene fra driftsplanen gjengis her.
2.1.1 Drift og uttaksmønster
Bruddet drives med dagens teknologi pallevis fram. Hver palle skal ha en maksimal høyde på ca. 12 meter
og med minimums bredder på 12 meter.
For å minimalisere den skjemmende virkningen av bruddet på landskapet, skal bruddet drives fram etter
følgende retningslinjer:
1.
Eksisterende bergkam med opprinnelig vegetasjon mellom bruddet og rv. 704 beholdes som
avskjerming mot innsyn til bruddet.
2.
Bruddet utvides ikke lengre vestover enn i dag og det plankartet viser. Bergkammen i vest med
naturlig vegetasjon skal fortsatt tjene som en skjerm mot innsyn fra nærområdene i vest.
3.
Steinmassene skal tas ut i paller ved at øverste pall drives ut først, deretter underliggende pall osv.
4.
Bruddet drives så konsentrert som mulig. Dvs. at ett bruddområde gjøres ferdig i så stor grad som
mulig før et annet åpnes for videre drift. Ferdig uttatte delområder som ikke skal fungere som interne
driftsveger, revegeteres snarest mulig etter endt uttak. Dette skal gjøres ved at pallene påføres rene
løsmasser, planeres og tilsås/beplantes. Dette gjøres der det er mulig ut fra hensynet til videre drift.
2.1.2 Årlig uttak
I gjeldende driftsplan regnes det med et årlig uttak på ca. 17 000 fm3, tilsvarende 50 000 tonn, men dette vil
variere med markedssituasjonen. Uttaket er de senere år større en det som er anslått i gjeldende plan. Det vil
framover bli et årlig uttak på ca 200 000 – 300.000 tonn.
2.1.3 Sikring
Farlige bruddkanter forutsettes til enhver tid å være forsvarlig sikret for å unngå farer for mennesker og dyr.
Dette søkes gjort ved skilting og oppsetting av solide gjerder.
Områder for produksjon og sortering av pukk forutsettes avstengt for allmennheten, f.eks. ved skilting og
vegbom. Plassering av gjerde, bom og skilt er vist på plan- og profiltegninger.
2.1.4 Avslutning
Ferdig uttatte paller samt kraterbunnen påføres finkornige løsmasser med minimum 0,5 meters tykkelse.
Massene planeres ut for såing av gras.
Etter avsluttet drift fjernes alle bygninger, maskiner og redskaper. Kraterbunn og paller påføres løsmasser,
planeres og tilsås/beplantes iht. landskapsplanen.
8
Planprogram – Skjøla pukkverk
2.2 Pukk og grus i Trondheimsregionen, Fylkesplan
Sør-Trøndelag fylkeskommune har utarbeidet dokumentet ”Pukk og grus i Trondheims-regionen.
Retningslinjer”. Dokumentet er datert den 27.9.2006. I fylkesplanen er Skjøla avsatt som en av de viktigste
ressursene som skal benyttes.
I dokumentet ”Pukk og grus i Trondheims – regionen” drøftes alternative strategier i forhold til uttak, og den
har som mål å være til hjelp kommunens langsiktige planlegging. Det pekes på at det er begrensede
grusressurser, og at mye av bruken av grus må erstattes med pukk.
Rapporten setter fokus på at en langsiktig forvaltning av ressursene, og ulike lokaliteter vurderes ut fra en
rekke miljøtema, herunder transport/trafikk, landskapsbilde, naturvern, friluftsliv osv.
2.3 Kommuneplanens arealdel 2007-2012
Områdene med masseuttak i dag er vist som nåværende masseuttak i kommuneplanens arealdel. Annet berørt
areal er angitt som LNF - område uten bestemmelser om spredt utbygging. Hele planområdet ligger innenfor
Marka. Dette gjelder også de eksisterende uttaksområdene her. Kommuneplanens arealdel er under
revidering og ny plan vil tre i kraft fra år 2012 (Kommuneplanens arealdel 2012 – 2024). Områdene øst for
Østre Rosten er foreslått vurdert til næringsareal (ut over det som allerede er regulert til dette i
reguleringsplansammenheng).
Arbeidet med kommunedelplan for Tiller er under utarbeidelse (planprogram fastsatt av bygningsrådet i
Trondheim den 14.10.2008). I forbindelse med vedtaket om utarbeidelse av kommunedelplanen for Tiller,
bes Rådmannen utrede Kvenild (Østre)/Torgård (Vestre) for områder til næringsformål.
Figur 2-1: Utsnitt av gjeldende kommuneplan
2.4 Reguleringsplaner
Gjeldende reguleringsplan for Skjøla pukkverk er datert 24.5.2007, merket R1094A. Området er regulert til
”Spesialområde, steinbrudd”.
Det er ingen andre reguleringsplaner som grenser til pukkverket. Vassfjellet pukkverk som ligger på motsatt
side av Skjøla pukkverk er ikke regulert.
9
Planprogram – Skjøla pukkverk
Reguleringsplanen ”del av Torgård vestre 311/1” er under behandling. Den foreslår området regulert fra LNF
(landbruks-, natur og frilufts) – område til område for industri. Planområdet ligger på nord- /østsiden av Rv
704 Brøttemsvegen. Hovedadkomsten til dette området ligger parallelt med Brøttemsvegen og er tilknyttet
Østre Rosten og er 100 m øst for rundkjøringen mellom Brøttemsvegen og Østre Rosten. Denne
hovedadkomsten er ikke planlagt med gang- og sykkelveg, men med fortau. Ferdigstilt planområde vil
generere en trafikkmengde på omtrentlig 300 kjøretøy i døgnet (kjt/d). Av disse beregnede trafikkmengdene
vil det anslagsvis være en lik fordeling mellom tunge og lette kjøretøy. Anleggstrafikk for utbyggingen av
området vil anvende Østre Rosten som atkomstveg. Dette ettersom Brøttemvegen har boliger langs vegen.
Det er to tilstøtende reguleringsplaner (r0272ag og r0330a) til den ovennevnte planen som ble vedtatt januar
2010 og som er under utbygging til industriformål.
Figur 2-2: Utsnitt av gjeldende reguleringsplan, nedfotografert.
3. Planprosess og framdrift
3.1 Planprosessen
Den planlagte utbyggingen av Skjøla pukkverk vil omfatte uttak på 2 mill. m3, og kommer dermed inn under
bestemmelsene om konsekvensutredning.
Det skal utarbeides et planprogram med tanke på å kjøre en samordnet prosess for reguleringsplan og
konsekvensutredning. Planprogrammet beskriver grunnlaget for planarbeidet/KU og den videre
planprosessen. Selve konsekvensutredningen vil bli integrert i det endelige reguleringsplanforslaget, og vil
bli behandlet som en del av dette. Reguleringsplanen utarbeides i hht. ny plandel i plan- og bygningsloven.
10
Planprogram – Skjøla pukkverk
Forslag til planprogram sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn samtidig med varsling av
planoppstart. Frist for å gi uttalelser settes til 6 uker etter kunngjøring.
I henhold til forskriften § 7 tredje ledd skal alle forslag til planprogram for reguleringsplaner og
kommunedelplaner som omfatter massetak forelegges Direktoratet for mineralforvaltning. Hensikten med
bestemmelsen er å utnytte Direktoratet for mineralforvaltnings kompetanse for å sikre at utredningen på en
balansert måte synliggjør de samfunnsmessige og miljømessige konsekvenser av inngrepet. Direktoratet for
mineralforvaltning skal gi merknader til programmet innen 14 dager fra forslag til fastsatt program er
mottatt.
Kommunen som planmyndighet er ansvarlig myndighet.
11
Planprogram – Skjøla pukkverk
Planprosessens hovedpunkter og aktører er gitt i figuren under. Her er det også stipulert en mulig framdrift
for prosessen.
Utarbeide planprogram
Forslagsstiller
Kunngjøring av igangsatt planarbeid/ offentlig ettersyn av
planprogram.
Forslagsstiller
16.12-27.1.2012
Planprogrammet forelegges Direktoratet for mineralforvaltning
Forslagsstiller
30.1-13.2.2012
Vedtak av planprogram
Trondheim kommune som planmyndighet vedtar planprogrammet
Februar/mars 2012
Utarbeide reguleringsplan med bestemmelser med
konsekvensutredning
Forslagsstiller
Januar 2012-April 2012
Første gangs behandling av reguleringsplan med
konsekvensutredning
Trondheim kommune planmyndighet
April 2012
Offentlig ettersyn av reguleringsplan
med konsekvensutredning
Trondheim kommune planmyndighet
Ev. justering av planforslag v/ Forslagsstiller
Mai/Juni 2012 (6 ukers høringsfrist)
Andre gangs behandling og vedtak av reguleringsplan
Trondheim kommune planmyndighet
August/September 2012
3.2 Informasjon og medvirkning
Plan- og bygningslovens krav til medvirkning vil sikres gjennom:
• varsling om oppstart
• høring av planprogram
• utsending av fastsatt program til alle som har gitt uttalelse
• høring av reguleringsplan med konsekvensutredning
12
Planprogram – Skjøla pukkverk
4. Beskrivelse av tiltaket
I Skjøla pukkverk drives det på en høgverdig steinressurs med svært gode mekaniske egenskaper. Bergartene
er gabbro og grønnstein. Steinprodukter fra Skjøla pukkverk kan benyttes som veibyggingsmaterialer, asfalt
og betong.
I Norges Geologiske Undersøkelsers database over pukk og grusressurser blir forekomsten vurdert å være
nasjonalt viktig. Der heter det:
Forekomsten består av middels til finkornet mørk grønnstein med innslag av gabbro. Tilgjengelig
areal er nærmest ubegrenset og mulig uttakbart volum tilsvarende stort. Overflaten er dekket av et
tynt og usammenhengende løsmassedekke, stedvis største mektighet på 1-2 m. Kommunen har en
langsiktig leieavtale med grunneier om uttak av stein. Snitthøyden er anslagsvis 50-60 m. Strukturen
er uregelmessig, sprekkefrekvensen moderat til sterk, ingen forvitring og ingen dominerende
sprekkeretning. Ett trinns mobilt knuseverk benyttes. Fraksjoner fra subbus til maskinkult i bruddet.
Gjeldende reguleringsplan omfatter et område nord for rv. 704. Utvidelsen er tenkt mot øst og nord, se
planskisse i vedlegg og figur 4-1. Foruten område for masseuttak er det også vist et område som skal bevares
til skjermvegetasjon.
Eksakt størrelse på uttaksområdet og område avsatt til skjermvegetasjon må endelig fastsettes i forbindelse
med reguleringsplanen.
Figur 4-1: Utsnitt fra forslag til utvidelse av steinbruddet. Kartet er vedlagt i opprinnelig målestokk, 1:2000 i A3-format.
Foreløpige beregninger viser et uttak på 2 mill. m3 fra utvidelsesområdet. Det er da lagt til grunn samme
drift- og uttaksmønster som i dagens driftsplan (se kapittel 2.1.1). Det vil være naturlig å øke det antatte
årlige uttaket fra 17 000 fm3 i gjeldende plan til gjennomsnittlig 50 – 100 000 fm3.
13
Planprogram – Skjøla pukkverk
Driftsplanen er først og fremst Direktoratet for mineralforvaltnings planredskap for å sikre rasjonell,
økonomisk og gagnlig utnyttelse av verdifulle steinforekomster. Dagens driftsplan har et langsiktig
perspektiv, 50–100 år. Det bør legges opp til tilsvarende perspektiv for utvidet drift.
Utover et større årlig uttaksvolum vil trolig framtidig drift i pukkverket foregå som i dag.
Planene har imidlertid lang tidshorisont, og både endret teknologi og markedssituasjon kan gi endringer.
Direktoratet for mineralforvaltning setter krav om driftsplan som skal revideres hvert femte år. Mulige
endringer vil fanges opp i disse planene.
Dagens reguleringsbestemmelser setter krav til landskapsplan.
Reguleringsplanen bør sette krav til plassering knuseverk, oljeavskiller og støvhåndtering.
Det er foreslått at eksisterende atkomstveg opprettholdes.
14
Planprogram – Skjøla pukkverk
5. Dagens situasjon og antatte konsekvenser
Planprogrammet skal være tilpasset omfanget og nivået på planarbeidet. I det følgende avgrenses hvilke
utredninger som vurderes å være nødvendige for å gi et godt beslutningsgrunnlag.
Temaene i er i hovedsak tatt fra forskrift om konsekvensutredning supplert noe i forhold til de aktuelle
problemstillingene som er åpenbare i området.
Status i planområdet er kommentert for hvert tema, samt mulige konsekvenser.
5.1.1 Landskapsbilde
Dagens situasjon
Selve planområdet inngår i en skogkledd ås, Våttåsen, på nordsiden av rv. 704. Den er fremtredende i
landskapet. Pukkverket og utvidelsen skjærer inn i denne åsen.
Skjøla pukkverk ligger i nærheten av det verdifulle og karakteristiske kulturlandskapet ved Torgård, som
består av en langstrakt rygg som markerer seg sterkt i landskapet. Brøttemsvegen følger toppen av denne
ryggen, og klassiske trønderske firkanttun ligger langs vegen. Brøttemsvegen går så inn mellom Våttåsen og
Svartåsen, der det er masseuttak på begge sider av vegen (Skjøla pukkverk ligger nord for vegen).
Pukkverket er ikke synlig fra Torgård.
Mulige konsekvenser
Skjøla pukkverk ligger i dag godt avskjermet for innsyn fra nærområdene da skogkledde åser omslutter
pukkverket. På avstand kan man imidlertid få direkte innsyn til Skjøla pukkverk og veggene i bruddet.
Utvidelse av masseuttaket kan gi endringer i landskapet, ved at det kan få en endret form og karakter og
inngrepet kan bli synlig på lang avstand.
5.1.2 Kulturmiljø
Dagens situasjon
Varden på Våttåsen antas å være svært gammel, navnet går antakelig tilbake på at det fantes en varde her,
som kan ha spilt en viktig rolle i et mer overordnet varslingssystem. Herfra har man oversikt over det meste
av Klæbu, Bratsberg og Strinda, samt deler av Leinstrand og Byneset.
Skjøla pukkverk ligger ikke i et område som er særlig interessant mht. kulturminner og kulturmiljø, men det
finnes både automatisk freda kulturminner og nyere tids kulturminner i nærområdet til pukkverket, både i
Trondheim og Klæbu kommuner (se figur 5-1). Både ferdselsvegen og bosettingen på terrengryggen ved
Torgård er svært gammel. Området rundt Torgård er et område som er særlig rikt på bosettingsspor. Her er
bl.a. registrert flere gravfelter og gravrøyser fra jernalderen. I nærområdet ligger eldre bebyggelse og
bygningsmiljøer som er meldepliktig iht. kulturminnelovens § 25.
Pilgrimsleden passerer vest for planområdet, den følger eksisterende bilveg mellom Våttåsen og Torgarden.
Planområdet er ikke del av sørsamisk område.
15
Planprogram – Skjøla pukkverk
Figur 5-1: Utsnitt fra Riksantikvarens database, Askeladden
Mulige konsekvenser
Tiltaket berører ingen kjente kulturminner. Det kan imidlertid ikke utelukkes at det finnes ukjente
kulturminner i området.
En utvidelse av pukkverket kan forringe kulturmiljøer ved transport og økt synlighet.
5.1.3 Nærmiljø og friluftsliv
Dagens situasjon
Området sørover fra bebyggelsen i Tillerbyen er dominert av relativt tett og homogen barskog. Tillermarka
nær bebyggelsen er slake ravinedaler og skogsområder som i sørøst går over i sterkt kuperte områdene forbi
Våttåsen, der det er begrensede muligheter for gjennomgående turløyper. Våttåsen og Svarttjønna er turmål
for fotturer, og sykling er mulig på veier og stier i området rundt Våttåsen. Det er tilrettelagt rasteplass ved
Svarttjønna. I kommunens kart over sti- og løypenett for Tillermarka vises turvei/skiløype langs eksisterende
skogsbilvei fra parkeringsplass ved kommunegrensa og nordover mellom Våttåsen og Rundhaugen. I
Markaplanen heter det at Tillermarka–Skjøla har et stort potensiale som turområde.
Mulige konsekvenser
Tiltaket berører ingen mye brukte turområder direkte, men utvidelsen av pukkverket kan bli synlig fra
friluftsområder, og støy og forstyrrelse kan forringe turopplevelsen rundt planområdet. Planområdet ligger i
sin helhet innenfor Marka.
5.1.4 Naturmiljø
Dagens situasjon
Planlagt utvidelse av pukkverket er lagt i et område med ordinær skog.
I Naturbasen er det registrert et beiteområde for elg og rådyr som ligger like i grensen av planlagt utvidelse,
se figur 5-2. Dette er et helårs beiteområde for elg og rådyr. Området er gitt den laveste viltvekten, 1 (skalaen
går fra 1 til 5). Sørvest for pukkverket er det oppgitt et viktig beiteområde for de samme artene med vekt 3.
Her er det også registrert trekkveier for hjortevilt. I Markaplanen for Trondheim inngår deler av planområdet
16
Planprogram – Skjøla pukkverk
i et svært viktig viltområde. Det strekker seg fra rv. 704 og gjennom Tillermarka nord til Nidelva og videre
til Sluppen.
Det er foretatt naturtypekartlegging i Trondheim kommune. Gjennom kartleggingen ble det ikke avgrenset
lokaliteter i eller i nærheten av planområdet.
I Artsdatabanken er det åtte treff på rødlistearter i nærheten av planområdet, se tabell 5-1. Den geografiske
presisjonen på disse registreringene er ikke veldig nøyaktige. Brunskjene er funnet på myra sør for
Svartvatnet. Her er det også to dammer. Det er ikke kjent at det er gjort funn av sjeldne eller sårbare arter
der, men dammer er generelt viktig for det biologiske mangfoldet.
Funnene av marinøkkel er oppgitt med en dårlig geografisk presisjon, og dataene er nærmere hundre år
gamle. Det er derfor godt mulig at arten ikke finnes i området i dag.
Myra er ikke registret som en egen naturtype, men i Artsdatabanken blir den karakterisert som ekstremrik, og
det er mulig det er andre naturverdier knyttet til denne utover dammene og forekomst av brunskjene.
Beiteområde hjortevilt
Beiteområde
hjortevilt
Trekkvei
Figur 5-2: Utsnitt fra Naturbasen
Mulige konsekvenser
Tiltaket vil føre til avskoging og kan gi drenering av myr med dammer. Dette kan berøre forekomst av den
rødlistete arten brunskjene og mulig forekomster av marinøkkel. Registreringene av rødlistearter ved
Damtjørnbekken berøres ikke. Tiltaket berører beiteområde for hjortedyr, og støy og forstyrrelse grunnet
aktivitet i pukkverket kan føre til at leveområde begrenses utover det arealet som blir direkte berørt, selv om
det anses som lite sannsynlig grunnet tilsvarende aktivitet i området i dag.
17
Planprogram – Skjøla pukkverk
Tabell 5-1: Registrerte rødlistearter i og i nærheten av planområdet
Institusjon
Type
Vitenskapsmuseet
Karplanter
(rødlistede)
Vitenskapsmuseet
Bergen
Museum
Vitenskapsmuseet
Vitenskapsmuseet
Bergen
Museum
Bergen
Museum
Naturhistorisk
Museum
Karplanter
(rødlistede)
Lav
Rødlistestatus
NT
Vitenskaplig
navn
Schoenus
ferrugineus
NT
Schoenus
ferrugineus
Bactrospora
corticola
Botrychium
lunaria
Botrychium
lunaria
Bactrospora
corticola
Bactrospora
corticola
Cladonia
parasitica
VU
Karplanter
(rødlistede)
Karplanter
(rødlistede)
Lav
NT
VU
Lav
VU
Lav fra NLD
NT
NT
Norsk navn
Funndato
Beskrivelse
Brunskjene
28.10.1975
Brunskjene
23.7.1957
Granbendellav
21.5.1987
Marinøkkel
18.6.1918
Våttåsen, sør for Svarttjønna ekstremrik myr,
svakt soligen fastmatte
Nord for Skjølia ved lite
tjern
Skjøla, Damtjørnbekken
Skjøla
Marinøkkel
18.6.1918
Skjøla
Granbendellav
24.5.1987
Granbendellav
21.5.1987
Furuskjell
10.9.1986
Skjøla,
Damtjørnbekken
Skjøla,
Damtjørnbekken
South of Skjøla along
brook Damtjørnbekken
5.1.5 Naturressurser
Dagens situasjon
I planområdet omfatter naturressurser skog og berggrunn. Området benyttes i dag til produksjon av pukk og
noe skogsdrift.
Mulig konsekvenser
Masseuttaket gir utnytting av en verdifull georessurs som det er behov for i Trondheim og nabokommuner.
Området avskoges, men etter at masseuttaket er avsluttet skal området tilbakeføres til naturtilstand, noe som
gjør at skogsdrift vil kunne fortsette i framtida. Konsekvenser i forhold til skogbruk anses derfor ikke å være
nødvendig å utrede.
5.1.6 Forurensning, trafikk og støy
Dagens situasjon
Driften i dagens pukkverk medfører noe støy, men det er ikke kjent om støy medfører vesentlig plager for
naboer eller brukere av nærområdet. Det er omtrent 500 meter fra pukkverket til nærmeste bolig. I
forbindelse med tidligere planer er det gjort vurdering knyttet til støy, men det er ikke tidligere foretatt
støyberegninger eller støymålinger fra pukkverket.
Det er ikke foretatt trafikktellinger av lastebiler til og fra Skjøla pukkverk, men det kreves anslagsvis 2900
lastebillass for å avhente 17.000 m3 stein. Årsdøgntrafikken på rv. 714 forbi planområdet er 4800 kjt/døgn.
Riksveien har en grei standard, men er uten gang- og sykkelvei. Transport fra pukkverket går stort sett i
retning Sandmoen til E6.
Mulig konsekvenser
En ønsket mulighet for utvidelse av Skjøla pukkverk fører til en forlenging av driften i området. Om
utvidelsen også medfører økt produksjon pr. år, vil dette gi mer lastebiltransport på rv. 704 og økt aktivitet i
pukkverket. Det kan medføre en større støybelastning og problemer knyttet til trafikksikkerhet og
trafikkavvikling.
18
Planprogram – Skjøla pukkverk
Det vil lagres ulike stoffer i området som kan medføre forurensning som drivstoff, smøreoljer og kjemikalier.
Driften medfører også fare for forurensninger ved uhell, lekkasjer etc. Utvidelse av pukkverket gir imidlertid
ingen økt fare for forurensning utover dagens situasjon.
Vi kjenner ikke til at avrenning fra pukkverket medfører forurensing av bekker eller vassdrag.
19
Planprogram – Skjøla pukkverk
6. Forslag til planprogram for Skjøla pukkverk
6.1 Generelt
Konsekvensutredningen for Skjøla pukkverk vil inngå som en del av reguleringsbeskrivelse, som også vil
omfatte bestemmelser og plankart. Drift av pukkverk krever driftsplan som skal forelegges Direktoratet for
mineralforvaltning. Det skal også utarbeides en egen landskapsplan som viser avslutning og revegetering av
pukkverket etter endt drift.
6.2 Metode
Vegvesenet har utarbeidet en egen håndbok for konsekvensutredninger. Selv om den er utarbeidet for
veiprosjekter, er deler av metodikken også egnet til andre tiltak. Metodikken for de ikke-prissatte tema fra
håndbok 140 skal benyttes. Utredningen skal ha en beskrivelse av verdier for hvert enkelt utredningstema
innenfor det området der tiltaket kan gi en virkning (influensområdet). Konsekvenser av tiltaket skal deretter
beskrives for hvert enkelt tema.
Konsekvensene vurderes opp mot 0-alternativet, dvs. dagens situasjon.
6.3 Beskrivelse av tiltaket
Det skal inngå en detaljert beskrivelse av det planlagte tiltaket i konsekvensutredningen.
Det skal utføres støyberegninger av tiltaket som presenteres som støysonekart.
6.4 0-alternativet
0-alternativet innebærer at Skjøla pukkverk ikke utvides. Det betyr at driften stanser etter uttak beskrevet i
gjeldende reguleringsplan. Dette scenariet betyr at det må stein fra andre steder for å sikre råstoff til
regionen. I 0-alternativet inngår vedtatte reguleringsplaner for området beskrevet i kapittel 2.
6.5 Forhold til annen planlegging
Det skal redegjøres for forholdet til kommunale og fylkeskommunale planer. Nødvendige tillatelser og tiltak
skal framgå av utredningen.
6.6 Konsekvenser – temaer som skal utredes
Under alle tema skal det beskrives en vurdering av behovet for eventuelle avbøtende tiltak og behov for
oppfølgende undersøkelser.
6.6.1 Landskapsbilde
Landskapsbilde brukes som betegnelse på de visuelle og estetiske kvalitetene i landskapet. Begrepet omfatter
både åpent natur- og landbrukslandskap og bebygd landskap.
Utredningen skal inneholde:
•
•
•
Avgrensning av influensområde.
Landskapets kvaliteter/verdier skal beskrives. Områder som bør bevares beskrives.
Visuelle konsekvenser for landskapsbildet skal vurderes i forhold til referansesituasjonen. Det skal
redegjøres for virkningene og synligheten av masseuttak, atkomstveger og ev. annen infrastruktur og
bebyggelse i tilknytning til tiltaket med illustrasjoner av fremtidig situasjon.
I forbindelse med reguleringsplanen skal det utarbeides en egen landskapsplan for revegetering.
20
Planprogram – Skjøla pukkverk
Virkninger for landskapsbildet skal illustreres, f. eks med 3D modell.
Det skal utarbeides synlighetskart av drift innenfor dagens reguleringsplan og utvidelsesalternativet.
6.6.2 Kulturmiljø
Med kulturminner menes alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det
knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Med kulturmiljø menes områder hvor kulturminner
inngår som en del av en større helhet eller sammenheng. I forvaltningen av kulturminner skilles mellom
automatisk fredede kulturminner (før år 1537) og nyere tids kulturminner (etter år 1537).
Utredningen skal inneholde:
•
•
•
•
Avgrensning av influensområdet for tema kulturmiljø
Forekomster av kulturmiljø, nyere tids kulturminner og automatisk fredede kulturminner i planområdet
og influensområdet skal presenteres med verdi.
Prognose for funn av ukjente automatisk freda kulturminner i planområdet.
Virkningen av tiltaket for kulturminner og kulturmiljø i området skal utredes i forhold til direkte
påvirkning/inngrep og/eller endring i opplevelse og lesbarhet.
Tiltaket utløser undersøkelsesplikten iht. kulturminnelovens § 9.
6.6.3 Friluftsliv og nærmiljø
Friluftsliv er opphold og fysisk aktivitet i friluft i fritiden med sikte på miljøforandring og naturopplevelser.
Influensområdet for tiltaket skal avgrenses og beskrives.
Bruken av området til friluftsliv skal beskrives, og konsekvenser av tiltaket i forhold til friluftsliv skal
vurderes.
6.6.4 Trafikk og trafikksikkerhet og støy
Konsekvensutredingen skal beskrive evt. endringer i trafikksituasjonen i området som en følge av utvidelse
av pukkverket. Det skal legges vekt på forholdet til naboer og myke trafikanter. Støy fra tiltaket og eventuelt
fra økt trafikk må vurderes og om nødvendig beregnes.
6.6.5 Naturmiljø
Naturmiljø omfatter naturområder, vegetasjon og dyreliv.
Influensområdet for tiltaket skal avgrenses og beskrives.
Planforslaget med konsekvensutredningen skal beskrive plante- og dyrelivet i området. Beskrivelsen skal
baseres på kartlegginger i felt der myrområdet inklusive dammer skal undersøkes spesielt. Utredningen skal
gi en vurdering av hvilke konsekvenser utvidelse av pukkverket vil føre til for naturmiljøet, herunder fare for
grunnvannsenkninger i myrområdet. Tiltakets betydning for leve- og trekkområder for hjortevilt skal
beskrives.
6.6.6 Naturressurser
En utvidelse av pukkverket vil bedre ressurstilgangen av råstoff i Trondheimsområdet. Den geologiske
ressursen skal beskrives, også i forhold til det totale ressursgrunnlaget i regionen.
Tiltaket gir beslag av noe drivverdig skog, men det kreves ikke utredninger i forhold til skogbruk utover
beregninger av arealforbruk fordelt på boniteter.
Faren for forurensning fra pukkverket skal beskrives, og konsekvenser av forurensing av grunn og vassdrag
skal utredes.
21
Planprogram – Skjøla pukkverk
6.6.7 Lokale og regionale virkninger
Pukk er en viktig ressurs. Konsekvensutredningen skal innholde en overordnet beskrivelse der konsekvenser
av å ikke utnytte ressursen på Skjøla beskrives. Dvs. at andre områder med tilsvarende kvalitet skal
kartfestes og beskrives, herunder en vurdering av konsekvenser av transport fra andre mulige lokaliteter.
6.6.8 ROS -analyse
Drift av pukkverket kan medføre fare for de som arbeider der og uvedkommende som kommer inn på
anlegget. Spesielle forhold knyttet til risiko for ulykker skal beskrives. De geotekniske forholdene skal
beskrives, herunder risiko for uhell under drift.
6.7 Tema det ikke anses å være nødvendig å utrede
Universell utforming
Tiltaket er et masseuttak. Universell utforming vurderes som ikke relevant.
Barn og unges interesser
Forholdet til barn og unge vil behandles under tema friluftsliv når det gjelder bruken av området, og under
trafikk når det gjelder forholdet til barn og unge som benytter rv. 704.
Befolkningens helse
Utover risiko for uvedkommende som kan ta seg inn i pukkverket og belastninger som en følge av støy og
trafikk anses tiltaket ikke å ha betydning for helse for befolkningen.
Klima og CO2
Drift av pukkverket og transport medfører utslipp av CO2. Det er imidlertid et stort behov for råstoff, og om
en utvidelse av Skjøla pukkverk ikke blir realisert må steinmateriell tas fra andre steder som også generer de
samme klimagassutslippene. Temaet vil derfor ikke være beslutningsrelevant, og det anses som unødvendig
å utarbeide et klimaregnskap for tiltaket.
Estetikk
Aktuelle forhold som er knyttet opp mot estetiske verdier ivaretas gjennom utredningstemaet landskapsbildet
og er derfor ikke et eget tema.
6.8 Oppfølgende undersøkelser og avbøtende tiltak
Konsekvensutredningen skal inneholde en vurdering av behovet for, og eventuelt forslag til, undersøkelser
med sikte på å overvåke og klargjøre de faktiske virkninger av tiltaket samt redegjøre for avbøtende tiltak.
6.9 Sammenstilling og anbefaling
Konsekvenser for alle tema skal sammenstilles, og det skal videre gis en anbefaling av tiltakshaver.
Vedlegg
Planskisse
22