Transcript kommandantboligen

Falstadsenterets skriftserie #14
kommandantboligen
The commandant’s house
Innledning
Kommandantboligen, styrerboligen, Elvetangen.
Den store villaen like utenfor det gamle leirområdet på Falstad
har vært kjent under flere navn siden den stod ferdig tidlig på
året i 1944. Huset ble bygd for kommandanten og offiserer i
SS Strafgefangenenlager Falstad, og var brukt av dem fram
til frigjøringsdagene i mai 1945. Etter krigen har det vært bolig
for fengselsdirektør, skolebestyrer og andre – helt fram til
2011.
– Hva er historien til dette huset?
Introduction
The Commandant’s House, the Headmaster’s House,
Elvetangen. The large villa lies just outside the old camp
area at Falstad and has been known by several names
since its completion in early 1944. The house was built for
the commandant and officers of SS Strafgefangenenlager
Falstad, and used by them until liberation in May 1945. After
the Second World War, the building became the home of a
prison director, a headmaster and others – up until 2011.
– What is the history of the building?
Redaksjon / Editors: Arne Langås & Åshild Karevold
Oversettelse hovedtekst / Translation body text: Annika Odland /
Accio språktjenester
Foto / Photos: Falstadsenteret, Sverresborg Trøndelag Folkemuseum,
Statsarkivet i Trondheim, Mestrings- og Læringssenteret og Siri
Bugge Haugedal
Layout: Åshild Karevold
Trykk / Print: Designtrykk AS
ISBN: 978-82-92383-29-2
Nr. 14 i Falstadsenterets skriftserie, 2013
Forside / Front page: Tegning fra fødselsdagshilsen til falstadfange
Knut Kuløy 1943 / Drawing from birthday greeting to Falstad
prisoner Knut Kuløy 1943
Foto side 2−3 / Photo page 2–3: Kommandantboligen etter
frigjøringen 1945 / The Commandant’s House after liberation 1945.
Foto / Photo: Schrøder, Sverresborg Trøndelag Folkemuseum
2
3
plankens historie
På midten av 2000-tallet fant eierne av kom­mandant­­­boligen
en plankebit med Jan Jakubowskis navnetrekk. Han var en
polsk fange som satt på Falstad i 1943–44 og deltok trolig i
byggingen av kommandant­boligen.
Fangeregisteret for Falstad viser at 20 år gamle Jan
Jakubowski ble arrestert i juli 1943, etter flukt fra en arbeids­
leir. Han ble overført til Falstad i september, og var her til mars
1944, da han ble sendt til Trondheim.
Dette trestykket med en rusten spiker er interessant og viktig
fordi vi kan knytte det til en enkelt fange. Vi kjenner ikke hele
Jan Jakubowskis historie, men av intervju med medfanger
kan vi lese at han fikk brutal behandling og ble hundset med
av vaktene.
The story of a piece of plank
In the mid-2000s, the owners of the house found a piece of
plank with Jan Jakbowski’s signature inscribed on it. He was
a Polish prisoner at Falstad in the years 1943–44 and probably participated in the construction of the Commandant’s
House.
The prison register at Falstad shows that 20-year old Jan
Jakubowski was arrested in July 1943, after trying to escape
from a labour camp. He was transferred to Falstad in September, and stayed here until March 1944, when he was sent to
Trondheim.
This piece of wood with a rusty nail is interesting and important because we can link it one particular prisoner. We do not
know everything about Jan Jakubowski, but based on interviews with fellow prisoners we know that he received brutal
treatment and was bullied by the guards.
Et fangekort, noen foto og en gammel plankebit
med en rusten spiker – kan de fortelle en viktig
historie­? Ungdomsskoleelever på falstadbesøk
våren 2012 undersøker og presenterer Jan
Jakubowskis historie.
A prisoner’s card , some photos and a piece of
plank with a rusty nail – can they tell an important
story? Lower Secondary school students visiting
Falstad in spring 2012, investigate and present the
history of Jan Jakubowski.
Fangekort fra Falstad. /
Prisoner card from Falstad.
4
5
Bakgrunn
Background
SS Strafgefangenenlager Falstad
ble etablert høsten 1941. De første
kommandantene hadde tilhold i
«Øvergården», hovedbygningen på
Falstad skolehjem. Utover året 1943
ble det utarbeidet planer for en større
utvidelse av leirområdet, men ikke alle
ble realisert. Ei brakke for vaktmann­
skapene like ved hovedporten, to store
fangebrakker sør for hovedbygget, og
ei sanitærbrakke var blant det som ble
bygd. Tidligere fange Kjell Baalsrud
forteller:
The prison camp SS Strafgefangenenlager Falstad was established in the
autumn of 1941. In the beginning, the
camp commandant lived in the main
building of Falstad reformative school.
In 1943 there were plans to expand the
camp, but not all of these were implemented. Among the constructions
that were built, were a barracks for
the guards by the main gate, two large
prison barracks south of the main building and a sanitary barracks. A former
prisoner, Kjell Baalsrud, relates:
«(...) jeg skulle ta bort matjord der
brakkene skulle reises, så var det
å reise brakkene, og til slutt legge
fliser på taket av brakkene, det var
et svært arbeide, det skjedde i løpet
av noen måneder. Og da det var
over så begynte byggingen av denne
kommandantboligen.»
«(...) My task was to remove the
topsoil where the barracks were to be
built. Then we were going to build the
barracks, before we placed shingles
on the roof of the barracks. It was
hard work and was done in just a few
months. And when that was done, we
began building this Commandant’s
House.»
Kommandantboligen ble lagt utenfor
leirgjerdet, på østsida av Byaelva – skilt
fra resten av leiren med gjerde og bekk,
men likevel med leiranlegget i umiddelbar nærhet.
The Commandant’s House was placed
outside the camp’s fence, on the eastern side of the river Byaelva – separated
from the rest of the camp by a fence
and a stream, but still close to the camp.
SS Strafgefangenenlager Falstad, 1944. Flere enn 4200 personer var fanger her,
hovedsakelig norske politiske fanger, østeuropeiske krigsfanger og tvangsarbeid­
ere, og norske jøder Leirens hovedbygning ble bygd på 1920-tallet som en del av
Falstad skolehjem. Foto fra Falstadsenterets arkiv.
SS Strafgefangenenlager Falstad, 1944. More than 4200 people were imprisoned
here, mainly Norwegian political prisoners, prisoners of war and forced labourers
from Eastern Europe, and Norwegian Jews. The main building of the camp was
built in the 1920s as a- part of Falstad reformative school. Photo from the Falstad
Centre’s archives.
6
7
byggeArbeidet
Byggearbeid i leiren ble administrert av «Bauleitung der Waffen SS und Polizei Falstad» under
ledelse av den tyske arkitekten Fritz Fischer.
Fischer­ledet formelt byggingen av kommandantboligen, men beretninger fra tidligere fanger viser
at fangene deltok aktivt i planlegging og tegning.
I februar 1943 ble en rekke personer fra arkitektog ingeniørlinjene på NTH i Trondheim arrestert,
etter at et motstandsmiljø ved skolen var rullet
opp. Blant disse var arkitektstudenten Robert
(Kristiansen) Bjørka, som i intervju forteller om
da de tegnet kommandantboligen:
«Kommandanten (...) ville jo ha noe sånt
tysklignende greier, men Peter [HellandHansen] og vi andre var jo enige om at dette
her kom til å bli bestyrerbolig for Falstad etter
krigen, så den måtte være norsk på alle måter.»
Byggearbeidet begynte utpå året i 1943, da
fangebrakkene var ferdigbygd. Fanger fra leiren
gjorde byggearbeidet. De bygde bru over Bya­
elva, og forlenget en skinnegang fra steinbruddet
fram til byggeplassen. Stein og byggematerialer
ble kjørt med vogner over til tomta. Fanger i
leiren var aktive i byggearbeidet, og utførte muring, tømmerarbeid, maling, elektrisk installasjon
og andre arbeidsoppgaver.
The construction work
The construction work in the camp was organised by «Bauleitung der Waffen SS und Polizei
Falstad», with the German architect Fritz Fischer
as its leader. Formally, Fischer was also leader
of the construction of the Commandant’s House.
Accounts from former prisoners, however, tell us
that the prisoners were actively involved in the
planning and drawing of the house. In February
1943 a number of people from the departments
of architecture and engineering at the Norwegian Technical Institute (NTH) in Trondheim were
arrested, following the exposure of a resistance group at the Institute. Robert (Kristiansen)
Bjørka, a student of architecture, was one of
those arrested. In an interview he recalled the
drawing of the Commandant’s House:
«The Commandant (...), though, wanted
something that seemed German, but Peter
[Helland-Hansen] and the rest of us agreed
that after the war this would most probably be
the house of the headmaster at Falstad, so it
should be as Norwegian as possible.»
The construction work began in 1943, after the
prison barracks had been completed. Prisoners
from the camp did the work. They built a bridge
over the river Byaelva and rails were extended
from the quarry to the construction site. Stones
and building material were transported by wagons on rails to the building site. Prisoners in the
camp were active in most types of construction
work – laying bricks, carpentry, painting, electric
installations and other tasks.
Kommandantboligen under planlegging, tegnet av falstadfange Leif Hallesby. Flere av hans tegninger ble i
1945 publisert i boka «Falstad». Boka ble utgitt til minne om Hallesby. Han døde i Sverige våren 1945 etter
å ha blitt reddet ut fra fangenskap i Tyskland av Røde Kors.
Planning of the Commandant’s House - drawing made by Falstad prisoner Leif Hallesby. In 1945 several
of his drawings were published in the book «Falstad». The book was published in memory of Hallesby. He
died in Sweden earlier that year after being rescued by The Red Cross from imprisonment in Germany.
8
9
Fangene Knut Kuløy og Kjell Baalsrud,
begge fra ingeniørmiljøet på NTH, var
byggeledere for kommandantboligen.
Kuløy fylte 29 år høsten 1943 og fra sine
medfanger fikk han et gratulasjonshefte
med humoristiske tegninger og dikt
fra byggearbeidet. I likhet med mange
av de andre fra NTH ble Kuløy satt
på transport til Tyskland i desember
samme år. Han døde i Bergen-Belsen
i månedsskiftet mars/april 1945, et par
uker før leiren ble befridd.
Da Kuløy og mange av de andre NTHfangene ble sendt til Tyskland var
råbygget satt opp, men mye arbeid
gjenstod fortsatt. En av de som ble
igjen på Falstad var maskinsnekkeren
Hilmar Ronesen. Han var oppstilt sammen med de andre som skulle sendes,
men ble i siste øyeblikk tatt holdt igjen i
leiren. Mange år senere fortalte han:
«Snekkermesteren gikk til
kommandanten og sa at “Nå blir
ikke boligen din ferdig.”. “Ja, hvorfor
det?” sa kommandanten. “Du
sender jo bort alle snekkerne, og
spesielt maskinsnekkeren som skal
dekorere og bygge innvendig og gjøre
forskjellige ting der.” Ja, nei det måtte
ikke skje. Om det var hans ønske å ta
ut [noen]. Ja, så sa snekkermesteren
at det var to, det var jeg og en til,
Herluf Johnsen.»
10
Side 10–11: Gratulasjonshefte til Knut Kuløy fra medfanger på hans 29-årsdag 29. oktober
1943. / Page 10–11: Greeting booklet to Knut Kuløy from his fellow prisoners on his 29th
birthday, 29 October 1943.
Prisoners Knut Kuløy and Kjell Baals­
rud both came from the engineering
department at the Norwegian Technical
Institute, NTH, and were construction
managers of the Commandant’s House.
Kuløy turned 29 in the autumn of 1943.
Fellow prisoners gave him a booklet for
his birthday, which was full of poems
and humorous cartoons from the building work. As so many others from the
Norwegian Technical Institute, Kuløy
was sent to Germany in December that
year. He died in Bergen-Belsen at the
end of March or beginning of April 1945,
a couple of weeks before the camp
was liberated.
When Kuløy and many others from NTH
were sent to Germany, the structure of
the building had been put up, but a lot
of work still remained. Carpenter Hilmar
Ronesen was one of the men who had
not been sent away. He had been lined
up with all the others who were going to
be transported, but at the last moment
he was told to stay. Many years later he
explained what happened:
«The master carpenter walked up to
the Commandant and said that “Your
house won’t be completed now.”. «Oh
yes, why is that?” the Commandant
said. “You’re sending away all
the carpenters and especially the
carpenter who is going to decorate
and do a lot of the inside work.” Well,
that mustn’t happen, did he want to
pick out someone? Well, the master
carpenter said there were two, me
and another – Herluf Johnsen.»
11
Interiør
«Innredningen er førsteklasses, peisestue, salong,
moderne­kjøkken, gjesteværelser osv. Og ikke å forglemme
et baderom med tilhørende saker som kunne få en Hollywoodstjerne til å bli misunnelig. Videre skytebane, kjeglebane og bordtennissal i kjelleren – “herrefolket” likte det
slik.» (Adresseavisen 13.11.1945)
I første etasje var det tjue større og mindre rom. Det var to
peisestuer, spisestue, kjøkken og anretning, to bad og to wc, i
tillegg til ganger, trapperom og fem soverom/oppholdsrom.
Hovedinngangen til huset var på vestsida, hvor ei stor steintrapp førte inn i hovedgangen gjennom ei dobbel glassdør.
Fra gangen var det dør inn til «Diele», den ene av peise­stuene.
I dette rommet er det opprinnelige taket med fyllinger og
listverk fortsatt bevart. Fangen Hilmar Ronesen, som var
maskinsnekker, forteller:
«Jeg var ikke med og satte opp råbygget, men jeg var med
på listverket. Det skulle jo være spesielle profiler. Det var
dørkledning, det var vinduskledning og ikke minst det taket
i peisestua.»
The interior
«The interior decoration is first-rate, with sitting-rooms with
fireplaces, a salon, a modern kitchen, guestrooms etc. Not
forgetting a bathroom with accessories that would make
a Hollywood star jealous. In addition there were an indoor
firing range, a bowling alley and a table tennis hall in the
basement – “the master race” had a taste for this.»
(Regional newspaper Adresseavisen 13 November 1945).
On the ground floor there were twenty rooms of different
sizes. Two sitting rooms with fireplaces, a dining-room, a
kitchen and pantry, two bathrooms and two toilets, in addition
to corridors, stairways and five bedrooms/sitting rooms.
The main entrance to the house was from the west, where
a large set of stone stairs led to the main hallway through a
double glass door. A door in the hallway led into «Diele», one
of the sitting rooms that had a fireplace. The original ceiling
with panels and moulding has been preserved in this room.
Prisoner Hilmar Ronesen, carpenter, recounts:
«I wasn’t part of the team that set up the structure, but I did
work with the moulding. They wanted specific mouldings,
door moulding and window moulding, and – not least – that
ceiling in the sitting room with the fireplace.»
Foto side 12: SS Oberscharführer Erich Weber ved stuevinduet. Skapet til venstre finnes fortsatt på
Falstad, og er ett av få møbler som er bevart fra kommandantboligen. Foto fra Falstadsenterets arkiv.
Photo page 12: SS Oberscharführer Erich Weber by the window in the sitting room. The cabinet to
the left is still at Falstad, and is one of the few pieces of furniture from the Commandant's House
that still exist. Photo from the Falstad Centre’s archives.
Foto side 14−15 / Photo page 14−15: Kommandantboligen og fangeleiren 1944. Foto fra Falstad­
senterets arkiv. / The Commandant’s House and the prison camp 1944. Photo from the Falstad
Centre’s archives.
12
13
14
15
Ved peisen i kommadantens
oppholdsrom 1944–45. Leirens
siste kommandant, Karl Denk
sitter til venstre. Mannen til
høyre er Erich Weber. Foto fra
Falstadsenterets arkiv.
By the fire place in the
Commandant’s sitting room
1944–45. The last comman­
dant of the camp, Karl Denk,
to the left. To the right is Erich
Weber. Photo from the Falstad
Centre’s archives.
Naborommet mot sør var kommandantens oppholds­
rom – «Kommandanten Wohnzimmer». Også dette rommet
domineres av en stor peis. Den er bevart fra den gang tyske
offiserer satt i dette rommet – bare SS-runene på peiskappa
er borte. Fra dette rommet var det også dør inn til kommandantens soverom.
The neighbouring room faced south and was the commandant’s sitting room – «Kommandanten Wohnzimmer». Even
this room is dominated by a large fireplace. The fireplace is
still as it was at the time when German officers sat in this
room – only the SS signs on the overmantel is gone. From this
room, a door led to the commandant’s bedroom.
«Men så passet de høye, grønne herrer også på at ingen
uverdig fikk trede innenfor. De innerste værelsene ble
således bebodd bare så lenge kommandanten var over en
viss grad, da det senere kom en ny kommandant som var
lavere i rang – fikk han ikke bo der. De ble i stedet stående
avlåst!» (Adresseavisen 13.11.1945)
«And the superior, green-clad rulers made sure that no
unworthy individual was allowed to enter. The rooms
at the centre of the building were only occupied when
commandants above a certain rank were in charge. When a
new commandant of lower rank arrived, he was not allowed
to stay there. Instead, the rooms were locked off!»
(Regional newspaper Adresseavisen 13 November 1945)
Langs en korridor i husets nordre del ligger de øvrige
rommene – kjøkken, spisestue, bad og WC, i tillegg til fire
soverom tiltenkt lavere befal og gjester.
16
The other rooms are located along a corridor at the northern
end of the house – a kitchen, dining room, bathroom and
toilet in addition to four bedrooms for lower-ranking commissioned officers and guests.
Interiørbilder fra komman­
dantboligen tatt i 1944–45.
Erich Weber ved kjøkken­
benken og ved radioen. Foto
fra Falstadsenterets arkiv.
Interior photographs from
the Commandants’s House
1944–45. Erich Weber by the
kitchen counter and by the
radio. Photo from the Falstad
Centre’s archives.
17
Fra korridoren og hovedgangen går
det trapper ned til en kjelleretasje like
innholdsrik som hovedetasjen. Robert
Bjørka forteller hvordan kjelleren ble til:
«(...) ikke minst så var det jo vanlig
med kjeller i norske eneboliger. Og det
ville kommandanten ikke ha. Absolutt
ikke kjeller, det kunne han ikke skjønne
vitsen med. Her i Norge, vi brukte jo
kjeller, for det var jo før kjøleskapenes
tid, ikke sant, så det var jo et forråd,
forrådskammer, en kjeller. Men så ble
det huset ganske langt og smalt. Og
så fant Peter Helland-Hansen plutselig
ut at den kjelleren var så lang at den
kunne bli kjeglebane. Og det syntes
kommandanten, det syntes han ja
bravo, det var et veldig godt forslag:
Grav ut kjelleren!»
I kjelleren ble det innredet en egen
«offisersmesse» med bar og peisestue, en badeavdeling med badstu,
dusj og toalett, flere lagerrom og et
bombesikkert rom. Kjeglebanen fulgte
en korridor i nesten hele husets lengde.
Den fungerte også som skytebane, og
fortsatt kan vi se skuddmerker i tak og
vegger.
Side 18 / Page 18: Kjegle funnet
i kjelleren i kommandantboligen
på 1980-tallet. / A bowling pin
found in the basement of the
Commandant’s House in the
1980s.
From the corridor and the main hallway,
a set of stairs lead to a basement with
as many functions as the rooms on the
ground floor. Robert Bjørka relates how
the basement came into being:
«(...) not least, basements were common in Norwegian houses. And the
Commandant didn’t want that. No
basement, he just couldn’t see the
point. Here in Norway we used cellars,
this was before the age of refrigerators, you see, so they functioned as
storerooms, cellars. But the Commandant’s House turned out to be
both long and narrow. And then Peter
Helland-Hansen suddenly realised
that the basement was so long that it
could be made into a bowling alley.
And the Commandant, he thought,
yes, bravo, that was an excellent suggestion: Dig out the basement!»
The basement was designed as an
«officer’s mess» with a bar and a dining
room, a separate section with sauna,
shower and toilet, in addition to several
storerooms and a bomb proof room.
The bowling alley was in a corridor, and
followed almost the entire length of
the house. It also functioned as a firing
range, and it is still possible to see the
marks from bullets on ceiling and walls.
«Jeg ble beordret bortpå kommandantboligen også en
kveld, og der skulle de ha storfest. Da skulle jeg... ble jeg
beordret til å komme dit og reise opp kjeglene, vet du. (...)
Og så, når de var ferdige med det, så begynte de å skyte.
Villmannsskyting aldeles, vet du. (...) Ja, skjøt på en sånn
blykasse nede i korridoren. Der hadde de kjeglebane også
da, vet du. Jeg sprang og satte opp kjegler, vet du, og de
kjørte på. Det var «los, los, los». Jeg sprang med tunga ut
omtrent. Jeg var glad da jeg fikk kutte ut, ja.»
(Georg Thorshaug, intervju)
«I was ordered to the Commandant’s House one evening,
where they were going to have a party. Then I had to...I was
ordered to go there to set up the pins, you know. (...) And
when they had finished the bowling, they started shooting.
They shot wildly around them. (...) Yes, they shot on a lead
box in the corridor. That is where they had the bowling alley
too, you see. I ran and put up the pins, you know, and they
kept going. It was «los, los, los». I ran like crazy. I was glad
when I was allowed to stop, oh yes»
(Georg Thorshaug, interview)
Side 19 / Page 19: Kjellerveggen /
Basement wall 2013
18
19
Møblering og innredning
«Mange norske hender har som sagt arbeidet flittig med
innredning og inventar, og også russiske hender. Et
maleri av den gammeldagse, flotte typen, som pranger
i kommandantens konferanserom, er for eksempel malt
av en russer – en fargemettet slagscene – og gullrammen
er kunstferdig forarbeidet av malerens landsmenn av
materialer som tegnestifter, hyssing etc. Men det skulle
ingen tro.» (Adresseavisen 13.11.1945)
En del av møblene til huset ble laget i leirens snekkerverksted.
Møbelsnekkeren William Kristiansen fra Trondheim hadde
sittet på Falstad siden høsten 1941, og var blant de første
fangene som ble registrert i leirens fangeprotokoller. Om ham
og de andre på snekkerverkstedet forteller fangen Hermod
Prestjord:
«(...) jeg kan så godt huske en som het Kristiansen. Han var
finsnekker. Han hadde vært med på å innrede Kongevogna,
den jernbanevogna som kongen brukte å reise i, fortalte
de. Han var overmåte flink altså. Han laget en sånn skjenk
som skulle være i kommandantboligen, så vidt jeg kan
huske, og den polerte han, og det kunne han. Så det er et
av de minnene som imponerte meg når det gjaldt det som
foregikk på verkstedet.»
Furniture and interior decoration
«Many a Norwegian and Russian hand worked hard to
make interior decoration and furniture. For instance, a
painting of the old-fashioned, magnificent variety, res­
plendent in the commandant’s conference room was
painted by a Russian. The painting is full of colours and
depicts a battle scene. The golden frame has been artistically decorated by the painter’s countrymen. The materials
used are such things as drawing pins, string etc, although
you wouldn’t believe that from looking at it.» (Adresseavisen
13 November 1945)
Some of the furniture was made in the camp’s workshop for
carpenters. Cabinetmaker William Kristiansen from Trondheim
had been a prisoner at Falstad since the autumn of 1941, and
was among the first prisoners to be registered in Falsad’s
prison protocols. Former prisoner Hermod Prestjord gives an
account of him and the others in the carpenter’s workshop:
«(...) I remember very well a man called Kristiansen. He was
a cabinetmaker. They said that he had decorated the King’s
Carriage, the railway carriage used by the Norwegian
King on his travels. Mr Kristiansen was extraordinarily
good at making furniture. He made a sideboard for the
Commandant’s House, as far as I can remember, and he
polished it, and he certainly knew how it should be done.
So that’s one of the things that impressed me in that
workshop.»
Kopi av Rubens’ «Sennacheribs nederlag» (Niederlage Sanheribs), malt av den sovjetiske teatermaleren Sergej Grabovskij, som satt i
fangenskap på Falstad fram til frigjøringen i 1945. Bildet er nå i Falstadsenterets samlinger. Ramma er dekorert med hyssing, spiker og
sandkorn. Det er bevart flere malerier som Grabovskij har laget, bl.a. portretter av medfanger.
A copy of Rubens’ «Defeat of Sennacherib» (Niederlage Sanheribs), painted by Soviet theatre painter Sergej Grabovskij, who was a
prisoner at Falstad until liberation in 1945. The picture is now in the Falstad Centre’s collections. The frame has been decorated with
string, nails and grains of sand. Several of the paintings made by Grabovskij have been kept, among them portraits of fellow prisoners.
20
21
Etter krigen
after the war
Etter krigen ble huset en del av Innherad tvangsarbeidsleir (1945–49), og var bolig for fengselsdirektøren og en del av betjeningen. Ved etableringen
av Ekne offentlige skole ble huset bolig for skolens
bestyrere, og fra den tid kjent som styrerboligen.
Huset lå på grunn som tilhørte gården Nord-­
By. I 1953 ble huset med ni mål tomt utskilt som
eien­dom­-men Elvetangen, og overdratt til Staten v/
Kirkedepartementet.
After the war, the house became part of Innherad forced labour
camp (1945–49), and housed the prison director and some of his
staff. When Ekne state school (a school primarily for children with
learning difficulties) was established, the house was the headmaster’s residence, and was known as the Headmaster’s House («styrerboligen»). The house was built on land belonging to the Nord-By
farm. In 1953 the house, together with 0.9 hectares of land, was
sectioned off. This new property was called Elvetangen, and was
transferred to the authorities, and became the responsibility of the
Ministry of Church Affairs.
Jon Øgaard var første bestyrer ved Ekne off. skole,
og han og familien var de første som flyttet inn etter
at huset ble styrer­bolig. De første åra bodde også et
lærerektepar og skolens husmor på to rom i nordenden av huset. Skolens be­styrere bodde her til
begynnelsen av 1980-tallet, og senere ble boligen­
utleid til andre.
Fra begynnelsen av 1990-tallet ble Elvetangen brukt
som en avdeling for Ekne videregående skole, med
elev­rom, aktivitets­rom og personalrom. I 1993 ble det
gjort en del omfattende ombygginger, med endring av
romstruktur, nye overflater og nye innvendige dører.
Skolens bruk ble avviklet­etter få år, og fra 1998 var
huset i privat eie som bolig.
Jon Øgaard was the first headmaster at Ekne state school, and he
and his family were the first to move into the «headmaster’s house».
In the first few years, a married couple who were teachers in the
school, also lived there, in a room in the northern part of the building. In addition, the school’s housekeeper had a room there. The
school’s headmasters lived here until the early 1980s. Later, the
building was let to others.
From the early 1990s, Elvetangen became part of Ekne upper
secondary school, with rooms for pupils, activity rooms and a staff
room. In 1993, extensive renovations were carried out, including
changes to the room structure, new surfaces and new interior doors.
The school stopped using the building after just a few years, and
from 1998 the house was in private ownership and used as a home.
Side 22 / Page 22: Direktørboligen, ca. 1947. / The
Director’s House, ca. 1947.
Fotoeier / Photo owner: Siri
Bugge Haugedal.
Ansatte i Innherad tvangs­
arbeidsleir ca 1946. / Employees
in Innherad tvangsarbeidsleir
(forced labour camp) ca 1946.
Foto / Photo: Falstadsenterets
arkiv / The Falstad Centre’s
archives.
Høyre / Right: Elvetangen, trolig
på 1970-tallet. / Elvetangen,
probably 1970s. Fotoeier /
Photo owner: Mestrings- og
læringssenteret, Ekne.
22
23
Kommandantboligen og
Falstadsenteret
The Commandant’s House and
the Falstad Centre
«Dette er et viktig kjøp. Nå blir Falstad et mer komplett
krigskulturminne. Det ble tatt mange beslutninger i dette
huset som fikk konsekvenser for fangene på Falstad.»
(Kunnskapsminister Kristin Halvorsen i pressemelding,
september­2011)
«This is an important acquisition. Falstad is now a more
complete war memorial. Many decisions were taken in this
house with consequences for the prisoners at Falstad­.»
(Minister of Education and Research Kristin Halvorsen­in a
press release, September 2011)
I 2011 ble den gamle kommandantboligen lagt ut for salg på
det åpne marked. Statsbygg kjøpte huset for å leie det ut til
Stiftelsen Falstadsenteret.
In 2011 the old Commandant’s House was put up for sale on
the open market. Statsbygg (Public Property Construction
and Property Management) bought the house, and let it out to
the Falstad Centre Foundation.
Husets historie, dets mange rom og autentiske elementer
gjør det til et egnet sted for formidling av Falstadsenterets
fag­områder – krigens fangehistorie og menneskerettigheter.
Boligen er en sentral del av leirlandskapet på Falstad, og skal
blant annet brukes til utstillinger og undervisning. Våren 2012
åpnet utstillinga «Gravene i Falstadskogen»­i to rom i husets
første etasje.
The history of the house, its many rooms and authentic
elements make it an ideal place to convey the main areas
of the Falstad Centre – the history of imprisonment during
the Second World War, and human rights. The house is an
important part of the camp landscape at Falstad, and will be
used, among other things, for exhibitions and education. In
the spring of 2012, the exhibition «The graves of the Falstad
Forest» were opened in two rooms on the ground floor of the
house.
Side 24 / Page 24: Skoleområdet
på 1960-­tallet. Foto fra Stats­arkivet i
Trondheim, Statens bygge- og eiendoms­
direktorat. / School grounds, 1960s.
Photo from the Regional State Archives in
Trondheim.
Side 25 / Page 25: I 2011 ble kom­
mandant­­­boligen en del av Falstad­
senteret. / In 2011 the Commandant’s
House became part of the Falstad Centre.
24
25
Tekniske data
Technical data
Mål:
Grunnflate: 22,85 x 10,00 m (ytre mål), 3,15 m høy til raft.
Består av hovedetasje, full kjeller og en lav kvistetasje.
Measures:
The external floor area measures 22.85 x 10.00 metres. 3.15
metres to the raft. Consists of a main floor, a full basement
and an attic with a low ceiling.
Byggemåte og yttervegger:
Utmurt bindingsverk med tømmermannspanel, skodder ved
vinduene. Opprinnelig rødmalt med hvite detaljer, senere
endret til hvit hovedfarge med blå detaljer. I 2005–06 ble
gammel bordkledning og skodder fjernet. Huset ble isolert
og fikk ny tømmermannskledning med hvit hovedfarge og grå
detaljer.
Taktekking:
Opprinnelig spontekking, senere sementstein oppå spontaket. Ved renovering i 2006 ble det ble lagt Decra-tak. Fram til
da var det knappe takutstikk og et lite overbygg over hovedinngangen. I 2006 ble både takutstikk og overbygg utvidet.
Vinduer:
De fleste vinduene i hovedetasjen var opprinnelig torams
rokokkovinduer med 4x2 ruter i hver ramme. På nordveggen
var det ettrams vinduer i samme, og i den nordre peisestua et
større vindu. Vinduene ble før 1980 erstattet av funkisvinduer i
samme størrelse. Disse ble i 2005–06 fornyet i samme stil.
Construction method and outer walls:
Nogged bay work with vertical boarding and window shutters. Originally painted red with white details, later the main
colour changed to white, with blue details. In 2005–06 the old
weatherboarding and shutters were removed. The house was
insulated and had new vertical boarding, white became the
main colour, grey details.
Roofing:
Originally, wooden shingles were used, later cement shingles. During renovation in 2006, Decra roofing tiles were laid.
Up until then, there were narrow eaves and, above the main
entrance, a small superstructure. In 2006 both the eaves and
superstructure were expanded.
Windows:
Most of the windows on the main floor were originally rococo
windows with two frames, 4x2 panes in each frame. On the
northern wall, there were windows with one frame, and in
the northern sitting room which contained a fireplace, there
was a larger window. Before 1980 the rococo windows were
replaced by windows in the functionalistic style of the same
size. These were renewed in the same style in 2005–06.
Modell som viser den opprinnelige planløsningen i
kommandantboligen. Tegning: Arne Langås.
Model showing the original floor plan of the
Commandant’s House. Drawing by Arne Langås.
26
27
www.designtrykk.no
Miljømerket trykksak 241 781
Minnested og senter for menneskerettigheter
Memorial and Human rights Centre
Falstadsenteret, 7624 Ekne, Norway T+47 74 02 80 40 www.falstadsenteret.no