Transcript Handlingsplan 2015-2018

Fredrikstad kommune
Handlingsplan 2015-2018
Vedtatt av bystyret 19. juni 2014
INNHOLD
INNLEDNING..........................................................................................................................................1
INNLEDENDE KOMMENTAR ................................................................................................................5
PLANFORUTSETNINGER .....................................................................................................................6
SAMMENLIGNING MED ANDRE (ASSS) ...........................................................................................13
KOMMUNENS MÅLEKORT .................................................................................................................16
ØKONOMISTYRING – ØKONOMISKE RAMMEBETINGELSER ........................................................15
Driftsrammer og rammeforutsetninger ..............................................................................................19
SEKSJON FOR KULTUR, MILJØ OG BYUTVIKLING.........................................................................26
SEKSJON FOR REGULERING OG TEKNISK DRIFT.........................................................................32
SEKSJON FOR UTDANNING OG OPPVEKST ...................................................................................36
SEKSJON FOR HELSE OG VELFERD ...............................................................................................41
SEKSJON FOR ØKONOMI OG ORGANISASJONSUTVIKLING ........................................................49
FREDRIKSTAD KIRKELIGE FELLESRÅD ..........................................................................................52
VEDLEGG
1. Detaljoversikt investering
INNLEDNING
Vedtatt handlingsplan 2015-2018 har grunnlag i rådmannens forslag, slik at politiske prioriteringer er
synliggjort som endringer i forhold til rådmannens dokument.
Vår politikk bygger på rettferdighet og fellesskap. Vi vil føre en politikk som er forankret i et levende
folkestyre, en bærekraftig utvikling og et sosialt og samfunnskritisk engasjement med fokus på
demokratiutvikling og åpenhet.
Vi vil at Fredrikstad skal være et samfunn med like muligheter for oss som bor her, et samfunn
bygget på solidaritet og fellesskap mellom innbyggerne over kommunegrenser og over landegrenser.
En sterk offentlig sektor, med gode offentlige tjenester, er det viktigste redskapet for å nå vårt mål om
å levere tjenester av god kvalitet, og for å bidra til vekst og utvikling i privat sektor. Derfor sier
bystyret:








Et klart og utvetydig nei til all form for konkurranseutsetting av de grunnleggende
velferdstjenestene som skole og omsorg.
Nei til salg av kommunale selskaper.
Et klart og utvetydig ja til å bygge ut velferden gjennom å bedre skolen, omsorgstjenestene
og kulturtilbudet i stedet for skattekutt.
Et klart og utvetydig ja til at nærings- og arbeidslivet har krav på forutsigbare kommunale
rammebetingelser, rask og effektiv tilrettelegging og service med høy kvalitet.
Et klart og utvetydig ja til at klimaplanen skal gjennomføres og miljøtiltak prioriteres.
Fredrikstad kommune har fortsatt økonomiske utfordringer. Skal vi nå målene våre er det en
forutsetning å holde orden i økonomien.
Innbyggertallet i Fredrikstad vokser. Likevel er det mange unge som flytter fra byen. Det er særlig
ungdom med høy utdanning som flytter, og som gjør at fraflyttingen er utfordrende. Denne
flyttestrømmen må vi snu ved å bidra til å skape flere jobber. Fredrikstad har høyere arbeidsledighet
enn landsgjennomsnittet. Det må derfor være et hovedmål å få flere bedrifter til å etablere seg her. Vi
må endre næringslivet i retning av mer kunnskapsbasert produksjon for å heve gjennomsnittlig
utdanningsnivå i befolkningen og dermed også få økte skatteinntekter til fellesskapet.
Vi må sette oss mål om å øke antall arbeidsplasser i løpet av handlingsplanperioden. Næringsplanen
skal legges til grunn for dette arbeidet. En næringsvennlig kommune er et konkurransefortrinn for
bedriftene som er lokalisert her. Kommunen må gi rask respons på henvendelser fra næringslivet.
Den må ha en effektiv og forutsigbar saksbehandling, og god kunnskap om næringslivets behov.
Vi må styrke det etablerte arbeids- og næringslivet slik at virksomhetene blir, og utvikler seg, i byen
vår. Vi vil sammen med det lokale næringslivet, Østfoldforskning og Høgskolen i Østfold utvikle
framtidas industri og næringsliv i Fredrikstad. Arbeidet med en bærekraftig næringsutvikling skal
prioriteres. Miljøteknologi og arbeidet med lokal klimapolitikk vil være et viktig felles satsningsområde.
Det er innledet en dialog om samarbeid med NCE Smart Energy om å etablere et Fredrikstad Smart
Cityprosjekt. Prosjektet vil kunne bidra til økt verdiskaping og ny teknologi innenfor klima og energi og
bidra til å forsterke det pågående arbeidet med helse- og velferdsteknologi. Bystyret slutter seg til en
slik strategi og ønsker et slikt prosjekt velkommen.
Bystyret forplikter seg til å sette av deler av framtidige overskudd hvert år i de kommende 10 årene til
å styrke det kommunale næringsfondet. Det ble satt av 5,0 millioner kroner i 2012 og 5,0 millioner
kroner i 2013. For 2014 settes det av 7,5 millioner kroner. Næringsfondet er nå på 16,5 millioner
kroner. Gjennom behandling av næringsplanen skal næringsfondet og verdiskapningsmidler tas i
bruk slik at det ambisiøse målet om å skape flere arbeidsplasser enn befolkningsveksten tilsier nås.
Målet er at kommune og næringsliv sammen skal bruke fondet til å bygge opp under felles mål for
samfunnsutviklingen i Fredrikstad. Kultur og byutvikling vil være viktige satsningsområder for
kommunen i et slikt partnerskap.
Bystyret støtter forslaget om å realisere en fylkeskulturscene i Fredrikstad.
Handlingsplan 2015-2018 for Fredrikstad kommune
Side 1
Vi må legge til rette for kompetanseintensiv og kulturbasert næringsvirksomhet som gir våre unge lyst
og muligheter til å bli og å arbeide i byen vår, og vi må bli en mer attraktiv by som tiltrekker seg nye
innbyggere. Arbeidet med fortetting, urbanisering og byfornyelse i byområdet vil bidra til en mer
attraktiv by.
Aktivitetsbyen Gamle Fredrikstad er et tiltak som bygger opp under byens attraktivitet. I denne
forbindelse har vi valgt å videreføre planene om etablering av Nye Fredrikstad Ridesenter ved at
investeringsmidlene legges inn igjen.
Østfoldforskning og Høgskolen i Østfold er viktige kompetanseinstitusjoner. Bystyret vil bidra til at
disse fortsatt skal være i vår by ved å bruke kompetansen de besitter til å utvikle lokalsamfunnet og
kommuneorganisasjonen. Vi er positive til å legge til rette for flere studentboliger.
Vi bygger vår politikk på sosial rettferdighet og like muligheter. Av hensyn til barnefamiliene, og ikke
minst at Fredrikstad fortsatt skal være en attraktiv by å bosette seg i, er det viktig med et godt
barnehage- og SFO-tilbud i hele kommunen.
Kunnskap, kultur og klima er identifisert som viktige drivere i vedtatt kommuneplan, og vil ligge til
grunn for det arbeidet som skjer også innenfor resten av kommunens virksomhet, og i møte med
næringsliv og frivillige aktører. Når vi samarbeider med utgangspunkt i disse tre faktorene, vil vi øke
kvaliteten på tilbudet til innbyggerne og utviklingspotensialet for Fredrikstad, samtidig som miljøet
ivaretas og nye arbeidsplasser skapes. Dette vil gi gode rammebetingelser og økt trivsel og mangfold
innenfor de økonomiske rammene vi har til rådighet.
Derfor har Fredrikstad kommune satset på blant annet:
 Belønningsmidler
 Bypakke Nedre Glomma
 Gratis ferge
 Bedre framkommelighet for gående og syklende i sentrum
 Fylkesscene
 The Tall Ships Races
 Kommunal støtte til Hydrogenfabrikken
 Kommunal støtte til Litteraturhuset
 Kommunal støtte til Nautilus Marinepark
 Aktivitetsbyen Gamle Fredrikstad
 Kunstisbane på Værste
 Oppgradering av torgflater
Omstilling
Fredrikstad kommune er en lavinntektskommune med store utgifter knyttet til levekår og folkehelse.
Kommunen driver effektivt på de fleste områder. Vi bruker lite til administrasjon sammenlignet med
andre kommuner. Likevel er det alltid nødvendig å lete etter muligheter for å bli mer effektiv.
Den økonomiske utfordringen i kommunen er fortsatt stor. Opplevd behov for tjenester er fortsatt
stort. I det forrige handlingsplanforslaget la partiene inn midler som demper effekten av den
omstillingen som rådmannen hadde lagt til grunn i sitt handlingsplanforslag. I denne handlingsplanen
videreføres disse grepene. Konkret betyr det for eksempel at vi ikke vurderte det som riktig å
redusere rammene til helse- og velferd og utdanning og oppvekst.
Vi erkjenner at våre foreslåtte styrkinger av rammen svekker bunnlinjen og dermed bufferne i budsjett
og handlingsplaner. Partiene mener derfor det er riktig å fortsette gjennomgangen av ressursbruk til
politikk, administrasjon og ledelse for å sikre at vi får nok ut av ressursene. Prosessene vi har
foreslått tidligere har som mål å frigjøre ressurser til tjenesteproduksjon.
Det finnes dog et balansepunkt mellom hvor mye administrasjons- og ledelsesressurser vi benytter
og evnen til å utvikle og følge opp tjenesteproduksjonen. Fredrikstad kommune er i en økonomisk
situasjon som gjør at vi hele tiden må avveie hvor ressursene gir mest nytte. Politisk ressursbruk må
selvsagt også gjøres gjenstand for de samme vurderingene.
Handlingsplan 2015-2018 for Fredrikstad kommune
Side 2
Fredrikstad kommune utreder nå muligheten for å innføre parlamentarisk styringsmodell fra og med
konstitueringen av nytt bystyre etter kommunevalget 2015. Dersom dette blir vedtatt vil det føre til
endringer av den politiske strukturen i kommunen.
Strategier:
 Partiene understreker behovet for fortsatt sterk fokus på ledelse.
Lederutviklingsprogrammet bør videreføres og videreutvikles.
 Kompetanse og kompetansehevende tiltak er viktig i omstillingsfaser. Partiene vil særlig peke
på det som et viktig tiltak i Seksjon for helse- og velferd og ber rådmannen finne rom for det i
kommende budsjetter.
Prioriteringer i handlingsplanen
Fredrikstad er en by med store levekårsutfordringer. Lavt utdanningsnivå er en viktig
forklaringsfaktor. Vi ser en bedring i utdanningsnivået blant de yngre, men vi henger såpass langt
etter at det er behov for et sterkere fokus på dette framover.
Skolen i Fredrikstad har den avgjørende rollen i å løfte utdanningsnivået i Fredrikstad. Vi kan ikke slå
oss til ro med gjennomsnittlig ressursbruk eller gjennomsnittlige resultater. Vi må våge å sette oss
noen ambisiøse mål for Fredrikstadskolen. Vi trenger flere lærere i årene som kommer og vi har
behov for større ressurser til hele utdanningsløpet fra barnehage til skole. Tidlig innsats må være en
hovedstrategi.
Kunnskap, kultur og klima er beskrevet som de viktigste driverne for Fredrikstadsamfunnet. Det
offentlige bidraget til kunnskapsutvikling starter allerede i barnehagen. Vi må ha oppmerksomheten
rettet mot alle delene av utdanningsløpet slik at vi klarer å bidra mest til den enkeltes utvikling og
utdanning.
For mange er overgangene vanskelige: oppstart i barnehage, overgangen fra barnehage til
grunnskole, fra grunnskole til videregående skole og fra videregående skole videre til studier eller
arbeidsliv. Dette betinger et godt samarbeid innad i kommuneorganisasjonen. Det må også
vektlegges et godt samarbeid mellom kommunen og fylkeskommunen om å gjøre overgangene
enklere slik at ungdom får optimal mulighet til utdanning.
Kommunen og fylkeskommunen skal stimulere til et utdanningsløp som bidrar til at næringslivet i
Fredrikstad gis ettervekst og muligheter for utvikling. Nøkkelen til et samfunn i utvikling er kunnskap,
og vi må bli litt bedre for å ta igjen de forskjellene som har oppstått over tid. Kunnskap handler om
mye mer enn prosessen med å tilegne seg kunnskap. Det handler om å se og å ta i bruk nye
muligheter innenfor næringslivet, men også i kommunens egen organisasjon.
Det handler om å gi bedre omsorg, det handler om et kreativt kulturtilbud, om å ta hensyn til
klimautfordringene og at kommunen skal være en arbeidsplass i utvikling som ser og utvikler
kompetansen til hver enkelt ansatt. Det handler om et godt liv.
Folkehelse og levekår
Levekårsrapporten viser at Fredrikstadsamfunnet fortsatt har en vei å gå for å bedre levekår og
folkehelse. Utfordringene er på flere områder og utgjør en rekke forhold som til sammen gir dårligere
levekår for innbyggerne, enn sammenlignbare kommuner.
Det er en høyere andel som dør for tidlig, en høyere andel arbeidsledige og uførepensjonister og en
lavere andel med høyere utdanning. Det er en høyere andel som ikke fullfører videregående skole i
Fredrikstad, enn i Østfold og landet for øvrig.
For å løfte kommunen framover er det to viktige innsatsområder: utdanning og forebygging.
Forebygging som favner bredt og foregår på fastlegekontoret så vel som på helsestasjonen.
Forebygging som favner langt utover helsetjenestene, som for eksempel byutvikling – sykkel og
gangstier, alkoholpolitikk, fysisk aktivitet og mat i barnehagen.
Handlingsplan 2015-2018 for Fredrikstad kommune
Side 3
Samhandlingsreformens underliggende intensjon er forebygging. Forebygging for å demme opp for
de utfordringene som ligger foran oss med et økende antall eldre, men også forebygging fordi god
helse gir gode liv. Grunnlaget for god helse er kunnskap. God helse gir mulighet til å møte de
utfordringene som ligger i hverdagen, kunne sørge for eget innkomme og leve bra med familie og
venner.
I handlingsplanen har vi lagt vekt på prioritering av oppvekstområdet med skoler og barnehager.
Frisklivstilbud er etablert, formålet er blant annet å forebygge uheldig utvikling av kroniske lidelser.
Bystyret vil videre satse på et forebyggende tilbud til eldre med formål om at den eldre befolkningen i
større grad vil kunne bo i eget hjem og opprettholde god livskvalitet
Handlingsplan 2015-2018 for Fredrikstad kommune
Side 4
INNLEDENDE KOMMENTAR
Den innledende kommentaren er ikke justert etter bystyret vedtak.
Med utgangspunkt i vedtatt kommuneplan, angir handlingsplanen overordnede mål og strategier for
den kommende fire-års-perioden. Handlingsplanen skal være rammen for de mer konkrete drøftinger
og prioriteringer som skjer hver høst fram mot budsjettvedtak i bystyret.
Vi har tre år bak oss med positive regnskapsresultater, men utvikling og analyser viser at vi har
utfordringer som må møtes offensivt og håndfast for å skape en bærekraftig økonomi. Bystyret har
vedtatt å skille overordnet handlingsplan og årlig budsjettarbeid for å bedre evnen til å tenke slik
bærekraft utover de årlige budsjetter. Dette forutsetter drøftinger som tar utgangspunkt i et
overordnet og langsiktig bilde, ikke detaljerte tiltak. Dette dokumentet forsøker å ivareta et slikt fokus.
Den finansielle evnen til å produsere tjenestene må være på nivå med de mål og ambisjoner bystyret
legger til grunn for tjenesteproduksjonen. Ut fra rådmannens vurdering er det i dag ikke et slikt
samsvar. Handlingsplanarbeidet må derfor styrke dette samsvaret for blant annet å unngå uheldige,
overraskende og uønskede svingninger i tjenesteproduksjonen, og røde tall i økonomien. Gode
tjenester er tjent med stabilitet og forutsigbare rammebetingelser. Dette er viktig for kommunens
brukere, og for ansatte på alle nivåer som skal yte tjenestene. Fremtidig investeringsvolum er
avgjørende for framtidig samsvar mellom finansieringsevne og ambisjoner. Rådmannen skisserer
alternative løsninger.
Framtidig verdiskaping er i hovedsak basert på de tre driverne kunnskap, kultur og klima i vår
kommuneplan. Rådmannen setter spørsmålstegn ved om de prioriteringer som er gjort i årlige
budsjetter er i samsvar med kommuneplanen og om vi lykkes i rollen når det gjelder å tilrettelegge for
økt verdiskaping i Fredrikstadsamfunnet og Nedre Glomma.
Dersom vi innen kommunens egen virksomhet for eksempel skal prioritere k for kunnskap i større
grad, slik kommuneplanen angir, må enten finansieringsevnen økes totalt sett, kostnadene reduseres
(herunder lavere investeringsnivå) eller midler tas fra annen virksomhet i kommunen. En sentral
strategi for å avhjelpe denne situasjonen er å videreføre det gode arbeidet som er iverksatt med
bedre målretting, styring og kontroll av det største, og økonomisk sett, høyest prioriterte området i
kommunen, Helse og velferd. I handlingsplanen legges det derfor opp til en langsiktig
omstillingsprosess på dette området hvor vi utnytter et tidsvindu til å forberede oss på økt
brukervekst om noen år. Tidsvinduet åpner for en sterkere rehabilitering av eksisterende sykehjem.
Dette øker investeringsvolumet, men er økonomisk gunstig for driftssiden.
Kommuneproposisjonen gir kun konkrete signaler for 2015. Elementene i proposisjonen er ikke
innarbeidet i denne handlingsplanen, men kommer som tilleggsopplysninger som formannskapet og
bystyret selv må ta hensyn til. Skisserte endringer vil sannsynligvis medføre strammere
inntektsrammer spesielt utover i planperioden. Proposisjonen gir signaler som i sum svekker
forholdet mellom finansiering og oppgaver. De frie inntektene øker, men denne realveksten dekker
ikke den samlede veksten i demografi, økte pensjonsutgifter (inkludert raskere nedbetaling av
premieavvik), øremerking innenfor de frie inntektene, økt kontantstøtte og reduserte overføringer til
kommunene. Regjeringen foreslår å avvikle medfinansiering av sykehus-innleggelser. Hvordan
uttrekket gjøres er ikke helt avklart, men oppspillet i proposisjonen vil trolig innebære et tap for
Fredrikstad. I revidert nasjonalbudsjett er det videre lagt til grunn en lavere skatteinngang i 2014 som
vil ha betydning for inngangen til 2015. Større endringer i inntektssystemet og skattesiden er varslet i
2016.
Alt i alt påkaller summen av utfordringer og framtidige rammebetingelser en økt grad av
økonomisk forsiktighet i den kommende fireårsperioden.
Handlingsplan 2015-2018 for Fredrikstad kommune
Side 5
PLANFORUTSETNINGER
Kommuneplanen
Kommuneplanen 2011-2023 legger føringer for de forskjellige partene i Fredrikstad-samfunnet og
hva de kan bidra med for å nå målene. Partene er her definert som kommunen, næringslivet og
befolkningen (representert ved lag og foreninger). Kommuneplanens samfunnsdel er det
overordnede strategiske plandokumentet som beskriver langsiktige utfordringer og målsetninger for
hele Fredrikstad-samfunnet. Kommuneplan 2011-2023, Samfunnsdelen, ble vedtatt av bystyret 10.
februar 2011.
Med visjonen –
”Fredrikstad – hvor det årnær sæ for alle”
legger kommuneplanen grunnlaget for en ønsket utvikling av Fredrikstad-samfunnet. Det årnær sæ
gjennom en bevisst prioritering av:
-
Kunnskap
Kultur
Klima
Det årnær sæ gjennom partnerskap, gjennom lokalt og regionalt samarbeid i tillegg til bevisst og
forpliktende samarbeid med staten. Dette er avgjørende for at vi skal utvikle Fredrikstad-samfunnet i
ønsket retning og nærme oss visjonen i kommuneplanen.
Prioriteringen av de tre driverne Kunnskap, Kultur og Klima for 12-årsperioden er gjort på bakgrunn
av at de er kilder til endring, noe som er bekreftet gjennom forskning. Driverne påvirker
attraksjonskraften og verdiskapingen og vil indirekte virke positivt på tjenestekvalitet og -behov.
Sammenhengen illustreres i følgende figur:
Kommuneplanen er delt inn i seks innsatsområder og beskriver hovedutfordringer, mål og strategier
nærmere for hvert av områdene. De tre driverne preger innsatsområdene og er førende for
målsettingen og strategiene på hvert enkelt av dem for endring og attraktivitet, verdiskapning,
tjenestebehov, økonomi og levekår, for å nevne noen viktige temaer. Denne sammenhengen
uttrykkes gjennom følgende figur:
Handlingsplan 2015-2018 for Fredrikstad kommune
Side 6
Målene i handlingsplanperioden for hvert tjenesteområde er utformet med utgangspunkt i målene i
kommuneplanen. Mål i planperioden er grunnlaget for kommunens aktivitet, og dermed også et viktig
ledd i operasjonaliseringen av kommuneplanens målsettinger.
Kommunal planstrategi
Planstrategi for Fredrikstad kommune er for første gang blitt utarbeidet for perioden 2012-2015. Den
viser utfordringer, planbehov og prioriteringer for inneværende politiske periode. Planstrategien er en
plan for planleggingen og bygger videre på kommuneplanens samfunnsdel. Planstrategien er ikke
uttømmende for all kommunal virksomhet, men viser hvilke plan- og utredningsoppgaver som
bystyret mener er nødvendig for å møte utfordringene Fredrikstad-samfunnet står overfor. Plan- og
utredningsoppgavene gir direkte føringer for handlingsplanen og budsjettarbeidet, samtidig som også
sammenhengen går den andre veien. Planstrategien ble vedtatt av bystyret 3. mai 2012.
Befolkningsutviklingen
Etter flere år med rekordhøy befolkningstilvekst, kan det nå se ut som om veksten har flatet litt ut. Per
1. januar 2014 var det 77 591 innbyggere i Fredrikstad, og veksten fra 2013 var på 1 prosent, som er
så vidt under landsgjennomsnittet. Det er to årsaker til den litt lavere veksten i Fredrikstad. For det
første har flere blitt registrert som utflyttet i 2013 (det har vært en opprydding i folkeregisteret og
antallet kan derfor være noe høyere enn det ellers ville ha vært), og for det andre er antallet som
flytter inn i kommunen fra andre kommuner og/eller utlandet litt lavere. Dermed blir nettoflyttingen
noe lavere enn den har vært de siste årene. Fødselsoverskuddet (differansen mellom antall fødte og
antall døde) er omtrent som det har vært.
Befolkningsutvikling og kommende analyser
En prognose er én mulig utviklingsbane, gitt visse forutsetninger. Med ulike forutsetninger får vi ulike
utviklingsbaner, og differansen mellom disse banene kan defineres som et mulighetsrom for det som
kan komme til å bli den faktiske utviklingen. I perioder med store endringer er mulighetsrommet i
prognosene større enn i mer stabile perioder. Det er for tidlig å si om vi står overfor endringer i
fruktbarhet og/eller endringer i flyttemønsteret til og fra kommunen.
For Fredrikstad, hvor over 90 prosent av folketilveksten kommer av tilflytting, er usikkerheten stor.
Dette gjelder spesielt for de yngste aldersklassene. Det er de yngste som er mest mobile, og som
flytter med barn. Endringer i fruktbarhetsmønsteret og antallet kvinner i yngre aldersgrupper har også
mye å si.
For de eldste aldersgruppene er utviklingen relativt stabil, men også her ser vi en mulig større
mobilitet. De eldste flytter imidlertid mer innad i kommunen.
Handlingsplan 2015-2018 for Fredrikstad kommune
Side 7
I løpet av våren og høsten 2014 skal det lages en analyse av flyttebevegelsene. Analysearbeidet
starter så snart de siste flyttetallene foreligger fra SSB (april/mai). Flytteanalysen vil gå inn som et
viktig statistikkgrunnlag for flere kommende planer, blant annet boligpolitisk plan. I denne
sammenheng vil befolkningsprognosen bearbeides med alternative utviklingsbaner. Det vil også
analyseres effekter av ulike forutsetninger om utviklingen på boligmarkedet, tilflytting og i de ulike
aldersgruppene. Det er også knyttet stor interesse til SSBs nye befolkningsframskrivinger som
kommer medio juni 2014.
For hele kommunen vises det under en prognose hvor det forutsettes at den gjennomsnittlige
veksten for de siste 10 årene fortsetter. Dette kan betraktes som et konservativt anslag, ettersom
veksten har vært økende i disse 10 årene. Likevel er det dette vi velger å presentere nå, gitt det noe
begrensede statistikk- og analysegrunnlaget. Den årlige befolkningsveksten i prognosen er på litt
over 1 prosent og Fredrikstads befolkning vil nærme seg 90 000. Prognosen anslår et folketall på
omtrent 87 000 i 2025.
Prognose for befolkningsutviklingen. Statistikk til og med 2014, og gjennomsnittlig vekst i perioden.
88 000
87 081
86 000
84 000
82 000
80 000
77 591
78 000
76 000
74 000
72 000
70 000
2013
2014
2015
2016
2017
2018
2019
2020
2021
2022
2023
2024
2025
Totalt, (snittvekst)
På grunn av den store usikkerheten som er nå om utviklingen i de yngste aldersgruppene er det vist
flere mulige alternative utviklingsbaner:
Alternativ 1: Utvikling for 0-5 åringer som i SSBs middelalternativ
SSB middelalternativ er en befolkningsframskriving fra juni 2012, og har middels anslag på
forutsetningene (fruktbarhet, dødelighet, innvandring og flytting). Det er denne som SSB sel
framhever som den mest sannsynlige utviklingen, og derfor har kommunen tradisjonelt sett brukt mye
av de samme forutsetningene til grunn for å lage våre egne prognoser, basert på lokal statistikk. I
henhold til SSB vil antallet 0-5-åringer stige kraftig i perioden, men som vi nå vet har denne kraftige
veksten ikke slått til (den øverste linjen i figuren under, merket MMMM).
Alternative prognosebaner er laget med basis i lokal statistikk og KOMPAS-modellen (i KOMPASmodellen bygges prognosen fra bunnen og opp, i motsetning til slik SSB fordeler sine prognoser
regionalt).
Alternativ 2: Gjennomsnittlig befolkningsvekst siste 10 år fortsetter
I denne prognosen forutsettes det at befolkningsveksten fortsetter og er like sterk som den har vært i
gjennomsnitt, de siste 10 år. Uten mer statistikkgrunnlag er dette den prognosen vi må trekke frem
som den nye handlingsplanprognosen. Også her ligger det an til en vekst i aldersgruppen 0-5 år,
Handlingsplan 2015-2018 for Fredrikstad kommune
Side 8
men noe mer moderat. I denne prognosen er det også lagt til grunn at fruktbarhetsmønsteret forblir
uendret, med samlet fruktbarhetstall på 1,85, i hele framskrivingsperioden.
Alternativ 3: Lavere befolkningsvekst
Hvis fruktbarhetstallet synker til for eksempel 1,6 vil antallet 0-5-åringer være mer stabilt, omtrent på
dagens nivå i handlingsplanperioden. Men hvis vi får en nedgang i fruktbarheten, samtidig som
nettoflyttingen forblir på et lavere nivå vil vi i løpet av handlingsplanperioden kunne se en nedgang i
denne aldersgruppen.
Stort mulighetsrom for den faktiske utviklingen
Avstanden mellom kurvene i figurene under viser differansen mellom de ulike prognosene, og kan
betegnes som mulighetsrommet for det som kan bli den faktiske utviklingen.
Statistikk (til og med 2014) og mulige utviklingsbaner, 0-5 åringer: Et lav-alternativ (lavere fruktbarhet,
lavere nettoflytting), SSBs middelalternativ (MMMM) og snittveksten, siste 10 år, framskrevet.
6 000
5 500
5 000
4 500
4 000
2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025
0-5 år (lav-alternativ)
0-5 år (MMMM)
0-5 år (snittvekst)
Når det gjelder de eldste aldersgruppene er utviklingen mer stabil. Vi vil få en betydelig økning i antall
eldre mellom 67-79 år, og i løpet av perioden 2015-18 kan vi ha om lag 9 300 personer i denne
aldersgruppen, noe som er 1 200 flere enn per 1. januar 2014. For de eldste eldre kommer den
største veksten noe senere i tid, i løpet av perioden kan det bli om lag 130 flere som er over 80 år.
Endringene lenger fram i tid er mer usikre. Får vi en høyere befolkningsvekst enn prognosen under
skisserer, vil det gjenspeiles også i de eldste aldersgruppene etter hvert.
Handlingsplan 2015-2018 for Fredrikstad kommune
Side 9
Statistikk og prognose, eldste aldersgrupper (67-79 år og over 80 år)
12 000
11 000
10 000
9 000
8 000
7 000
6 000
5 000
4 000
3 000
2 000
2013
2014
2015
2016
2017
2018
2019
67-79 år(snittvekst)
2020
2021
2022
2023
2024
2025
80år + (snittvekst)
Samlet sett har vi foreløpig følgende prognose for planperioden. Lav-alternativet for de yngste
aldersgruppene er også synliggjort. Ny vurdering kommer så snart datagrunnlaget foreligger.
Alder
0-5
0-5 (Lav vekst)
6-12
13-15
16-66
67-79
80+
Totalt
2012
5 146
5 146
6 391
2 962
50 192
7 348
3 544
75 583
2013
5 165
5 165
6 416
2 941
51 088
7 626
3 571
76 807
2014
5 146
5 142
6 418
2 954
51 416
8 079
3 578
77 591
2015
5 231
5 144
6 472
2 909
51 716
8 519
3 563
78 409
2016
5 194
5 007
6 605
2 896
52 174
8 786
3 581
79 236
2017
5 247
4 958
6 652
2 879
52 614
9 060
3 619
80 071
2018
5 360
4 979
6 661
2 926
52 983
9 292
3 693
80 916
Alder
0-5
0-5 (Lav vekst)
6-12
13-15
16-66
67-79
80+
Totalt
2019
5 466
5 005
6 646
2 970
53 431
9 487
3 768
81 769
2020
5 589
5 057
6 643
2 981
53 869
9 718
3 830
82 631
2021
5 641
5 103
6 721
2 999
54 253
9 967
3 921
83 502
2022
5 693
5 167
6 822
2 967
54 628
10 356
3 917
84 383
2023
5 745
5 228
6 790
3 092
55 060
10 563
4 023
85 273
2024
5 796
5 282
6 845
3 139
55 356
10 861
4 174
86 172
2025
5 849
5 334
6 974
3 143
55 751
10 985
4 380
87 081
Innvandrerbefolkningen
Per 1. januar 2013 var innvandrerbefolkningen (innvandrere og deres direkte etterkommere) 14,3
prosent av befolkningen.
Generelt bor innvandrere mer sentralt og tettere enn den øvrige befolkningen. Fredrikstad har mange
ulike nasjonaliteter. Den største innvandrergruppen har bakgrunn fra Irak (1 777). Gruppen fra
Bosnia og Kosovo er nest størst, med 1 289 personer, mens den største veksten de senere år har
kommet fra Polen (1 234). Hvordan utviklingen blir fremover er avhengig av flere forhold, blant annet
den økonomiske utviklingen i Norge og i verden, og behovet for arbeidskraft lokalt.
Handlingsplan 2015-2018 for Fredrikstad kommune
Side 10
Det forventes at innvandrerandelen i befolkningen vil øke opp mot 20 prosent i løpet av neste tiårsperiode. Arbeidsledigheten for innvandrere er betydelig høyere enn ledigheten i befolkningen for
øvrig.
Attraktivitet og levekår, mulige sammenhenger?
Fredrikstad kommune har over tid «mistet» unge voksne som har flyttet for å ta videre utdanning, og
ikke flyttet tilbake igjen etterpå. Det er en utfordring for kommunen å fremstå som mer attraktiv,
spesielt overfor denne gruppen av unge voksne.
Kommunen er case-kommune i et forskningsprosjekt om attraktivitet, med ønske om å finne ut mer
om hvordan vi kan jobbe best mulig målrettet med egen attraksjonskraft, blant annet overfor denne
gruppen. Prosjektet styres av fylkeskommunene i Østfold, Vestfold, Buskerud og Telemark og ledes
av Telemarkforskning. Hovedproblemstillingen er: Kan et sted forandre seg selv? Prosjektperioden er
fra 2013-2017.
Halvveis i perioden gir forskerne råd om å satse på næringsattraktivitet og besøksattraktivitet.
Fredrikstad har, i likhet med Østfold for øvrig, store utfordringer når det gjelder utviklingen i
sysselsetting og i næringslivet. En rekke indikatorene forskerne bruker for å måle attraktivitet er
sammenfallende med indikatorer vi bruker for å måle levekår. Spesielt kan vi trekke fram koblingen til
arbeidslivet som viktig, og utdanningsnivå i befolkningen. Vi lærer, gjennom nettverk og i og med at
kommunen er forskningsobjekt, mer om mulige tiltak og å måle effekter.
I løpet av våren 2014 vil det foreligge en ny levekårskartlegging, med et standardisert indikatorsett.
Analysearbeidet som følger i etterkant vil gi oss mere kunnskap om hvordan vi best bør jobbe
målbevisst med levekår i kommunen, også for å bedre kommunens attraktivitet.
Vi vil også jobbe tett med Husbanken og bruke deres metodikk for områdeløft, for å bedre levekår og
utjevne sosial ulikhet – i tråd med våre overordnede mål. Det er søkt om midler til et forprosjekt om
områdeløft fra husbanken. Det er også bevilget midler fra Fylkeskommunen for å jobbe med levekår
og kartlegge også styrker og ressurser vi kan bygge videre på i de mest utsatte levekårssonene i
kommunen.
En forutsetning for å lykkes i dette arbeidet er at vi evner å jobbe på tvers i kommunen. På tvers av
skillelinjer i egen organisasjon og på tvers av fag, og også at vi evner å nå ut og engasjere partene i
samfunnet for øvrig.
Demografiske utfordringer
De største demografiske utfordringene vil for perioden være spesielt knyttet til den sterke veksten i
barn og unge i sentrum, og en sterk økning av antall eldre i aldersgruppen 67-79 år. Videre er det
store lokale variasjoner knyttet til alderssammensetningen i kommunen, noe som gir svært ulike
utfordringer for ulike lokalsamfunn. Levekårskartleggingen i 2012 pekte på områder som samlet sett
har spesielt store utfordringer knyttet til levekår. Det er klare utfordringer knyttet til sterk tilflytting,
spesielt av innvandrere, og at også dette slår ulikt ut internt i kommunen.
Figuren nedenfor viser et anslag over demografikostnadene som Fredrikstad vil møte fram mot 2019.
Figuren er hentet fra Kommunerapport for Fredrikstad i ASSS-nettverket 2013, og anslagene er i
2013-kroner. Beregningene omfatter sektorene grunnskole, helse og omsorg, sosialtjenesten,
barnevern og administrasjon.
Handlingsplan 2015-2018 for Fredrikstad kommune
Side 11
60 000
55 000
50 000
45 000
40 000
35 000
30 000
25 000
20 000
15 000
10 000
5 000
0
-5 000
2014
2015
2016
2017
2018
2019
0-5 år
6-15 år
16-66 år
67 år +
Alle
I følge disse beregningene vil Fredrikstad i gjennomsnitt måtte øke driftsutgiftene med om lag 49
millioner kroner årlig for å kunne videreføre tjenestetilbudet på nivå med landsgjennomsnittets
standard og dekningsgrader for 2013. Av dette kan i gjennomsnitt om lag 23 millioner kroner årlig
henføres til aldersgruppen 67 år og over, om lag 10 millioner kroner til aldersgruppen 0 – 5 år og om
lag 10 millioner kroner til aldersgruppen 6 – 15 år. Fra 2014 til 2019 innebærer dette en økning i
driftsutgiftene totalt på om lag 300 millioner kroner.
Handlingsplan 2015-2018 for Fredrikstad kommune
Side 12
SAMMENLIGNING MED ANDRE (ASSS)
Fredrikstad kommune er med i ASSS-samarbeidet – Aggregerte styringsdata for samarbeidende
storkommuner. Dette er et samarbeid mellom de ti største kommunene i landet og KS – Oslo,
Bergen, Trondheim, Stavanger, Bærum, Kristiansand, Fredrikstad, Drammen, Sandnes og Tromsø.
Hovedfokuset er analyse av styringsdata på aggregert nivå hvor det fokuseres på effektivisering
gjennom kartlegging, analyse, læring og forbedringsarbeid. Det er omfattende nettverksarbeid
gjennom året innenfor tjenesteområdene – grunnskole, barnehager, barnevern, sosial, pleie- og
omsorg, kommunehelse, kultur, byggesak og eiendom.
Det utarbeides årlig en hovedrapport med sammenlikninger mellom kommunene og detaljerte
rapporter for hver kommune. Rapportene gir analyser på fire hovedområder:
 Regnskaps- og finansanalyser.
 Forskjeller i inntektsgrunnlag, utgiftsbehov og ressursbruk.
 Ressursbruk og kvalitet på tjenesteområdene.
 Tjenesteproduksjon og effektivitet.
I analysene nedenfor er det brukt konserntall basert på ureviderte regnskapstall og foreløpige
beregninger for ASSS-nettverket siden hoved- og kommunerapporter ikke blir offentliggjort før på
høsten. Endringer og korrigeringer av tallene kan forekomme. Tallgrunnlaget er korrigert for
forskjeller i utgiftsbehov for å få mest mulig sammenliknbarhet. Det er noe forskjell om det er brukt
kommunekassetall eller konserntall. Konserntall innebærer at kommunale- og interkommunale
foretak tas med i analysegrunnlaget slik at vi får en helhet i tjenesteproduksjonen og økt kvalitet i
tallgrunnlaget som kan brukes til sammenlikninger mellom kommunene.
Hovedtall for drift og investering for Fredrikstad kommune. Prosent av driftsinntekt.
10,0
8,0
6,8
6,0
4,0
2,4
1,5
2,0
0,0
2011
-2,0
2012
-4,0
-3,6
-6,0
-4,1
2013
-6,1
-8,0
-10,0
-12,0
-11,7
-14,0
Bto dr.res
Renteinnt
Renteutg
Nto avdrag Nto dr.res
Nto
investutg
Oversk før
lån
Figuren over viser hovedtrekkene i Fredrikstad kommunes økonomiske utvikling i årene 2011-2013,
og gir en oversikt over hovedtall knyttet til drift og investering sett opp mot våre driftsinntekter. Brutto
driftsresultat viser forholdet mellom løpende driftsutgifter og – inntekter. Det har vært en nominell
vekst i samlede driftsinntekter fra 2011 til 2013, men samlede driftsutgifter har likevel en prosentvis
større økning enn driftsinntektene de to siste årene. Dette betyr at brutto driftsresultat i prosent av
driftsinntekt har blitt redusert fra 8,5 i 2011 til 6,8 i 2013.
En relativt stabil utvikling i renteinntekter og netto avdrag samtidig med noe lavere renteutgifter bidrar
til en positiv netto resultatgrad, og et noe økt handlingsrom i løpet av treårsperioden. Kommunen har
økt investeringsutgiftene fra 2012 til 2013 og har samtidig en utfordring knyttet til økt lånevolum.
Handlingsplan 2015-2018 for Fredrikstad kommune
Side 13
Fri disponibel inntekt (korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift).
Avvik fra landsgjennomsnittet. Kroner per innbygger.
4 000
3 000
1 659
2 000
2 577
2 149
1 000
0
-2 000
2012
-1 620
-3 000
-4 000
2011
-341
-1 000
-1 654
-3 082
-3 179
2013
-2 253
-2 482
-3 677
-5 000
Fri disponibel inntekt inkludert eiendomsskatt er lik den inntekten kommunen har anvendt til netto
driftsutgifter, netto finansposter og netto driftsresultat. Netto driftsresultat viser hva som er igjen til
sparing og egenkapital til investeringer.
Kommuner med høyere inntekter enn gjennomsnittet kan i sum bruke mer ressurser til
tjenesteproduksjon enn kommuner som ligger under snittet. Figuren viser at Fredrikstad ligger under
gjennomsnittet for fri disponibel inntekt sammen med Sandnes, Bergen, Oslo, Kristiansand,
Trondheim og Drammen. I figuren nedenfor ser vi hvordan Fredrikstad har anvendt de disponible
inntektene.
Avvik fra landsgjennomsnittet for Fredrikstad kommune korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov.
Kroner per innbygger.
1 500
1 040
1 000
500
0
-63
-500
-383
-1 000
-810
-1 500
2011
2012
-1 273
-1 594
-2 000
2013
-2 500
-3 000
-3 500
-3 082
Disp innt
Sum ISsekt ekskl
adm
Admin
Sum andre Nto rente
sekt
avdrag
Premie
avvik
Nto drift
res
I Fredrikstad var disponibel inntekt per innbygger i 2013 omtrent 3 082 kroner lavere enn
landsgjennomsnittet. Det vil si at Fredrikstad hadde en mindreinntekt i forhold til landsgjennomsnittet
på om lag 239 millioner kroner. Definert på denne måten hadde Fredrikstad et disponibelt
inntektsgrunnlag inkludert eiendomsskatt i 2013 som var på 94 prosent av landsgjennomsnittet.
Handlingsplan 2015-2018 for Fredrikstad kommune
Side 14
Som det framgår av figuren bruker vi mindre enn landssnittet i kroner per innbygger på alle
tjenesteområdene når disse er summert. Sum IS inkluderer tjenestene som inngår i utgiftsutjevningen
i rammetilskuddet (grunnskole, pleie- og omsorg, kommunehelse, sosiale tjenester og barnevern med
unntak av administrasjon som synliggjøres for seg selv). Andre sektorer inkluderer øvrige tjenester
som kommunen yter innen kultur, teknisk, miljø og samfunnsutvikling. Figuren viser tydelig
utfordringen som kommunen står foran – en relativt lav fri disponibel inntekt og høy lånegjeld med
høyere netto renter og avdrag enn snittet. Dette fører til at det er mindre å anvende på
tjenesteområdene i forhold til landsgjennomsnittet.
Den neste figuren viser hvordan vi prioriterer og disponerer inntektene. Summen av alle tjenestene
pluss netto driftsresultat og netto renteutgifter og avdrag er lik disponibel inntekt. Figuren sier noe om
vår fordeling av disponibel inntekt på ulike anvendelser sammenliknet med hvordan kommunene i
gjennomsnitt har anvendt inntektene.
Avvik fra landsgjennomsnitt gitt Fredrikstads inntektsgrunnlag korrigert for forskjeller i utgiftsbehov. Nettoutgifter
ekskludert avskrivninger. Kroner per innbygger.
2 000
1 403
1 500
1 189
1 000
500
74
0
-500
-34
-43
-53
-291
-6
-192
2012
-700
-1 000
-1 500
2011
-70
2013
-1 277
Figuren viser at vi bruker omtrent den samme andelen av disponible inntekter til grunnskole,
barnevern og barnehage som landsgjennomsnittet.
Vi ser også at vi prioriterer å bruke en større andel av de disponible inntektene til helse og omsorg og
netto renteutgifter og avdrag enn gjennomsnittet av landets kommuner. Den delen av våre inntekter
som gikk til helse og omsorg i 2013 var omtrent 1 403 kroner høyere per innbygger enn
landsgjennomsnittet. Den relativt store endringen fra 2012 til 2013 skyldes i stor grad merforbruk og
endring av anordningsprinsipp for variabel lønn (engangsbelastning i 2013). For å kunne bruke mer
på disse områdene, må kommunen bruke tilsvarende mindre på andre områder. I figuren ser vi at
administrasjon, sosialtjenesten og tjenester utenfor inntektssystemet er områder som vi bruker en
mindre andel av inntekten til enn gjennomsnittet av landets kommuner.
For 2013 ser vi at avviket fra landsgjennomsnittet har økt både for tjenester i andre sektorer og netto
renteutgifter og avdrag sammenliknet med 2012. I 2012 var andelen av disponibel inntekt vi anvendte
til netto driftsresultat om lag 78 kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet, mens for 2013
har denne andelen sunket til omtrent 700 kroner mindre per innbygger enn landsgjennomsnittet.
Handlingsplan 2015-2018 for Fredrikstad kommune
Side 15
KOMMUNENS MÅLEKORT
Balansert målstyring og avviksrapportering
Fredrikstad kommune legger til grunn prinsippet om helhetsledelse sammen med mål- og
rammestyring. Mål- og rammestyring forutsetter god resultatledelse. For å oppnå så gode resultater
som mulig legges det vekt på resultat- og ressursstyring i utviklingen av styringssystemet. Som en
del av utviklingsarbeidet foreslås i år enkelte endringer i kommunens overordnede målekort.
Basert på behovene som har blitt avdekket på tjenesteområdene innen helse og velferd og oppvekst
og utdanning vil fokuset for arbeidet med styringssystemer justeres noe. Tilrettelegging for å utvikle
prognosearbeidet på de ulike nivåer blir prioritert, både gjennom verktøybruk og opplæring.
Det er i inneværende år en økende trend for avviksrapporteringen i seksjonene, men det er allikevel
et stort forbedringspotensial på sikt. Det er derfor et mål å få en betydelig økning i antall meldte avvik.
De saker som allerede kommer inn benyttes i forbedringsarbeidet, og det forventes på bakgrunn av
målsettingen i 2015 et større fokus på forbedret kvalitet gjennom en enda mer aktiv bruk av avvikssystemet. En positiv avvikskultur som igjen vil være med å styrke kvaliteten på internkontrollen og
kvalitetssystemet anses som viktige faktorer for at det i 2015 også skal oppnås gode resultater
innenfor de andre fokusområdene.
Det gjøres en rekke brukerundersøkelser i Fredrikstad kommune. Det vil jobbes for å systematisere
og samordne dette arbeidet, slik at brukerundersøkelsene i større grad kan bidra til styringsdata og
omdømmebygging. Brukerundersøkelsene må også ses i sammenheng med kommunens årshjul for
øvrig. Det er behov for en samordnet oversikt og plan for gjennomføring og analyse.
Fokusområdet brukere og kvalitet har ingen nyere undersøkelser som kan si noe samlet om
kommunen. Det har imidlertid vært gjennomført mindre undersøkelser i 2013 og 2014, og på flere
tjenesteområder er det flere undersøkelser som sier noe om valgte indikatorer innenfor det aktuelle
fokusområdet. Det er ikke mulig å aggregere disse dataene til kommunenivå slik at de gir noen
fornuftig mening per dato. Det har derfor blitt benyttet en utvalgt indikator fra seksjonene.
Under fokusområdet medarbeidere finner vi resultatene fra OLI-undersøkelsen gjennomført høsten
2013 samt det samlede nærværet for 2013.
Fokusområdet Økonomi står som før. Suksessfaktoren effektiv ressursbruk rapporteres kun på de
enkelte tjenesteområdene og kan finnes under hver seksjons kapittel.
Konkrete mål for 2015 innarbeides gjennom budsjettarbeidet for 2015.
Utviklingstabell samfunn
Utviklingstabellen er ment å belyse samfunnets utviklingstrekk over en lengre tidshorisont. Dette
omfatter indikatorer som ikke nødvendigvis er direkte påvirkbare av kommunens drift, men som sier
noe om utviklingen i lokalsamfunnet. Det er viktig å se utviklingen på disse indikatorene i
sammenheng med utviklingen i Norge som helhet. Eksempelvis er sysselsettingstallene i Fredrikstad
nært knyttet til utviklingen i økonomien på landsbasis.
Kilde for indikatorene er angitt, og det framgår i størst mulig grad av tabellen hva indikatoren måles i
forhold til. Kildene for data er: Statistisk sentralbyrå (SSB), Folkehelseinstituttet (FHI), KOSTRA,
egne uttak fra det offisielle eiendomsregisteret (Matrikkelen), egen rapportering fra Seksjon for
regulering og teknisk drift (RTD) og KS’ kommunebarometer.
Kommunebarometeret er en sammenligning av landets kommuner, basert på 116 nøkkeltall.
Nøkkeltallene er gruppert og vektet innenfor de enkelte områdene. Tallene er korrigert for ulikheter i
inntekt, i det hensikten er å vise hvor gode kommunene er i forhold til sine rammebetingelser. Vi vil
analysere kommunebarometeret nærmere og vurdere om eventuelt. flere indikatorer herfra bør tas
med i tabellen neste år. I år er de to indikatorer kultur og nærmiljø valgt ut. Kulturindikatoren er satt
sammen av 10 delindikatorer, blant annet netto driftsutgifter til kultur, bruk av bibliotek, kulturskole og
fritidssentre. Indikatoren for nærmiljø er satt sammen av 8 delindikatorer, blant annet leke- og
rekreasjonsareal i tettsteder, energikostnader i bygg og turstier og løyper.
Handlingsplan 2015-2018 for Fredrikstad kommune
Side 16
Målekort
Fokusområde
Brukere og
kvalitet
Medarbeidere1)
Status
siste
måling
2014
- Antall arr. i kulturhusene Blå Grotte og St. Croix-huset
933
880
antall
- Skattedirektoratets resultatkrav på skatteartene (restanse)
3,46
4,0
%
- Dekningsgrad barnehage
89,0
91,0
%
Elevresultater innen skole:
- Eksamen:
-Norsk
-Matematikk
3,4
3,0
3,5
3,1
1-6
1-6
22
10
antall
Kritiske suksessfaktorer
Indikator
Kultur
Tilpasse tjenester til brukernes behov
Økonomi og organisasjonsutvikling
Effektiv og god skatteoppkreverfunksjon
Utdanning og oppvekst
Tilpasse tjenester til brukernes behov
Målemetode
Mål
2015
Skala
Helse og velferd
Ferdigbehandlede pasienter blir ikke liggende på
sykehus
- Antall liggedøgn på sykehus for ferdigbehandlede pasienter
Rapportering fra helseforetakene
Godt arbeidsmiljø
- Medarbeidertilfredshet
Medarbeiderundersøkelse
4,02
4,1
1-5
Økt tilstedeværelse
- Nærvær i %
Registrert nivå (2013)
90,6
92,2
%
- Medarbeidernes opplevelse av å få hjelp og støtte.
Medarbeiderundersøkelse
4,27
4,3
1-5
- Medarbeidernes opplevelse av læring og utvikling gjennom
utfordrende oppgaver
Medarbeiderundersøkelse
4,12
4,2
1-5
- Medarbeidernes opplevelse av hva som forventes av dem
Medarbeiderundersøkelse
4,59
4,7
1-5
- Netto resultatgrad i % (kommune)
- Avvik ifht budsjett i % (seksjon/virksomhet)
Beregning av resultat (2013)
Avviksrapportering (2013)
1,5
-0,9
1,0
0,0
%
%
1 148
109
5 104
124
1,25
1 286
89
5 016
140
0
antall
antall
antall
antall
%
Læring og utvikling
Medarbeiderne vet hva som forventes av dem
Økonomi
God økonomistyring
- Avvik – HMS
Kvalitetssystemet
- Avvik – Informasjonssikkerhet og personvern
Kvalitetssystemet
- Avvik – Tjenestekvalitet
Kvalitetssystemet
- Forbedringsforslag
Kvalitetssystemet
- Avvik som ikke er åpnet/under behandling etter 14 dager
Kvalitetssystemet
1) Ved undersøkelser er høyeste tall best. Siste medarbeiderundersøkelse ble gjennomført høsten 2012 og er innarbeidet som status siste måling.
Måltallet for nærvær i 2015 tilsvarer målet i IA-avtalen.
2) Status siste måling er estimerte årstall basert på avvik per 30. september 2013.
Positiv avvikskultur
Interne
prosesser2)
Noter:
Utviklingstabell samfunn
Innsatsområder fra
kommuneplan samfunn:
1. Befolkning, folkehelse og
levekår
Indikator
Kilde
Tidligste
måling
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
Utdanningsnivå, høyere utdanning 16 år+, forholdstall hele landet = 100
SSB
86,6 (2003)
86,7
86,7
87
87
87
87
87
Utdanningsnivå, høyere utdanning 30-39 år, forholdstall hele landet = 100
FHI
88,0 (2005)
89,0
90,0
90
91
91
91
Frafall i videregående skole (prosent)
FHI
25,1
27
30
32
29
Dødelighet (0-74 år, forholdstall, hele landet =100) Menn
3. Verdiskaping og næringsliv
4. Tjenester til befolkningen
6. Infrastruktur og arealstrategi
Note:
2014
107 (2003)
107
108
110
108
112
111
Dødelighet (0-74 år, forholdstall, hele landet =100) Kvinner
FHI
104 (2003)
104
103
106
107
106
105
Andel innvandre i befolkningen, landbakgrunn gruppe 1
SSB
2,5 (2003)
2,5
2,7
2,9
3,3
3,6
4,0
4,6
5,1
5,3
Andel innvandre i befolkningen, landbakgrunn gruppe 2
SSB
3,6 (2003)
5,3
6,5
7,1
7,6
8,0
8,5
8,8
9,3
9,7
1,1 (2003)
0,5
0,7
1,0
1,1
1,2
1,3
1,3
1,6
1,0
Befolkningsvekst, prosent per 1.1.
2. Identitet, kultur, by- og
nærmiljø
2013
Valgdeltakelse, i forhold til landet, landet =100
SSB/KRD
Kultur: Kommunebarometeret, skala 1 - 6, 6 er best. (Rangering)
KS
88 (2003)
2,3 (282)
2,3 (282)
Nærmiljø: Kommunebarometeret, skala 1 - 6, 6 er best. (Rangering)
KS
4,1 (180)
3,8 (298)
Skatteinngang
SSB
90 (2003)
88
86
85
86
84
Bruttoinntekt
SSB
93 (2003)
92
91
90
91
90
90
Arbeidsledighet, totalt, bosatte i prosent av arbeidsstyrken
SSB
4,6 (2003)
3,5
2,4
2,3
3,7
4,0
3,8
3,7
4,0
Arbeidsledighet, innvandrere gruppe 1 ( EU/EØS, USA, Canada, Australia og
New Zealand)
SSB
2,6
6,5
7,3
6,1
5,7
6,7
Arbeidsledighet, innvandrere gruppe 2 ( Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania
unntatt Australia og New Zealand, og Europa utenom EU/EØS)
SSB
11,0
14,6
16,9
17,5
17,4
16,9
Vekst, antall sysselsatte totalt (prosent)
SSB
-2,3
1,2
1,6
1,3
Sysselsetting, totalt, andel av arbeidsstyrken 15-74 år
SSB
66,8
64,4
64,1
63,9
63,6
Sysselsetting, innvandrere gruppe 1
SSB
68,6
68,0
69,1
71,7
71,3
Sysselsetting, innvandrere gruppe 2
SSB
48,5
43,0
44,0
44,4
45,2
Andel minoritetsspråklige barn i barnehage (prosent)
KOSTRA
Andel barn 3-5 år i barnehage (prosent)
KOSTRA
Leseferdigheter, 8.trinn (laveste mestringsnivå, landet =100)
FHI
Vaksinasjonsdekning (andel 6 åringer)
FHI
Andel innbyggere som bor i tettsteder (prosent)
KOSTRA
Andel boligbygging i byområdet (prosent)
Andel boligbygging i tettstedet jfr Fylkesplanen (prosent)
64,3 (2005)
78,6 (2003)
99
65,7
67,0
97
96
98
84
:
:
:
65,5
57,6
55,8
61,7
90,2
93,2
93,5
96,1
95,2
94,7
95,8
151
141
120
111
95
95
94,8
95,4
96,0
96,0
90,1
90,1
90,2
90,0
88,9
90,2
Matrikkelen
14,4
48,0
0,0
22,2
22,4
Matrikkelen
76,1
43,9
75,1
67,7
63,4
Andel boligbygging, omlandet (prosent)
Matrikkelen
9,5
8,1
24,9
10,1
14,2
Antall reisende med byfergene (i hele tusen)
RTD
310
370
340
358
Gang- og sykkelvei i km som er kommunale
KOSTRA
58
58
59
61
1) Tallet for 2014 er basert på årets fire første måneder.
90,5 (2003)
53 (2003)
54
54
56
89,8
600
8471)
ØKONOMISTYRING – ØKONOMISKE RAMMEBETINGELSER
Felles utfordringer i kommunesektoren
5-6 år har gått siden finanskrisen rammet finansmarkedene og økonomien i mange land. I denne
perioden har det blitt gjennomført historisk store stimulansepakker i form av både pengepolitikk (lave
renter og pengetilførsel) og finanspolitikk. Målet har vært å redusere gjeldsnivåene for flere land, men
også å redusere arbeidsledighet og derigjennom skape ny vekst. Norge har i all hovedsak vært
forskånet for disse utfordringene, og vi har i denne perioden opplevd en sterk vekst og tilnærmet full
sysselsetting.
Det er noe bedre vekst både i amerikansk og europeisk økonomi med moderat vekst i
sysselsettingen. Likevel råder en pessimistisk stemning i disse landene. Den sterke veksten i Norge
skyldes i hovedsak oljevirksomheten. Dette gjelder gjennom direkte og indirekte etterspørsel etter
varer og tjenester, men også gjennom bruk av avkastningen fra oljefondet.
Veksten er nå mer dempet og oljeinvesteringene flater ut. Høyt kostnadsnivå i bedriftene trekker i
negativ retning. Vi kan ikke lenger forvente at Norge vil være i en særstilling når det gjelder framtidig
økonomisk vekst. Ettervirkningene av finanskrisa vil påvirke økonomien framover.
I kommunesektoren har det vært en ubrutt aktivitetsvekst og stor utbygging av kommunale tjenester
de siste 10 årene. VI har hatt en sterk inntektsvekst spesielt når det gjelder statlige satsinger.
Barnehagesatsingen har vært spesielt stor. Frie inntekter har stort sett gått til å opprettholde
standarder og dekningsgrader i forhold til befolkningsvekst. Befolkningsveksten har vært sterk i
denne perioden.
Det er en utfordring at investeringer i stor grad lånefinansieres. Egenkapitalevnen er for lav i de fleste
kommunene. Økt gjeld blir i stor grad drevet fram av et lavt rentenivå som på kort sikt gir et relativt
stort handlingsrom. Det kan være lettere å investere i nye bygg enn å budsjettere med driftsmidler til
løpende vedlikehold. Indirekte innebærer dette at kommunene lånefinansierer løpende drift.
En stor andel av realveksten i frie inntekter i 2014 går til dekning av økte pensjonskostnader.
Finanskrise og lav økonomisk vekst i Europa kombinert med høy oljepris innebærer lave renter (lav
avkastning for pensjonsleverandørene) og høy lønnsvekst. Konsekvensen blir høye pensjonsutgifter.
Dette er en situasjon vi må regne med vil vedvare i flere år framover. Når den økonomiske veksten
utenfor Norge styrker seg, vil rentene etterhvert stige. Dette innebærer lavere avkastning for
pensjonsleverandørene. På den annen side vil sannsynligvis lønnsveksten i Norge bli redusert for å
unngå for store problemer for konkurranseutsatt industri. På lang sikt vil situasjonen bli mer
normalisert.
Utfordringer for Fredrikstad kommune
Det generelle bakgrunnsbildet for kommunesektoren, passer svært godt for Fredrikstad kommune. Vi
har et økende vedlikeholdsetterslep, befolkningsvekst og demografiutfordringer, en økende
pensjonsgjeld, lav egenkapitalevne og høy gjeld. Fredrikstad kommune er i tillegg en
minsteinntektskommune som må finne løsninger med omprioriteringer og effektiviseringstiltak
innenfor et begrenset handlingsrom. Dersom det ikke lenger er mulig med effektiviseringstiltak
innenfor rammebetingelsene, er det nødvendig med standardreduksjoner i tjenestene.
Den høye andelen ikke kommunale barnehager gir oss en ytterligere utfordring når det gjelder
pensjon. I beregning av overføringene til disse barnehagene, må vi ta utgangspunkt i
pensjonspremien og ikke pensjonskostnaden. I år med høy pensjonspremie blir beregningsgrunnlaget tilsvarende stort. Denne posten blir håndtert sentralt og ikke over budsjettet til Seksjon for
utdanning og oppvekst.
Som minsteinntektskommune er det økonomisk gunstig med en høy andel rammetilskudd og
inntektsutjevning i tillegg til en mindre andel skatteinntekter. Når dette skrives kjenner vi ikke
innholdet i kommuneproposisjonen. De konkrete rammebetingelsene kommer ikke før i oktober, men
regjeringsplattformen bygger på følgende hovedelementer:
 helhetlig gjennomgang av inntektssystemet
 kommunene skal få beholde mer av skatteinntektene
Handlingsplan 2015-2018 for Fredrikstad kommune
Side 15
 kommunene skal beholde en del av selskapsskatten
 kommuner med stor befolkningsvekst og investeringsbehov styrkes
 endringer gjennomføres gradvis og forutsigbart.
Dette innebærer at skatteinntektene vil få en større vekt i balansen mellom skatt og rammetilskudd
samtidig som det legges opp til mindre inntektsutjevning. I 2014 budsjettet er det noe mer øremerking
blant annet ved at rustilskuddet trekkes ut av rammetilskuddet og blir øremerket. For Fredrikstad
kommune vil dette innebære en reduksjon i de frie inntektene fra 2015. Det er stor sannsynlighet for
at inntektsanslaget i gjeldende handlingsplan ligger for høyt og bør reduseres. I denne
handlingsplanen innarbeider vi derfor et handlingsrom med tilsvarende kostnadsreduksjoner for at vi
skal være bedre i stand til å møte lavere inntekter gjennom statsbudsjettet. Det er bedre å ha en
påbegynt plan for dette nå enn å komme på etterskudd sent i budsjettprosessen på høsten.
For tredje året på rad, er regnskapet avsluttet med et mindreforbruk i 2013 på 43,3 millioner kroner.
Dette er positivt og svekker ikke det økonomiske handlingsrommet. Foreløpige ASSS-analyser viser
stort sett det samme bildet som tidligere år. Beregnet disponibel inntekt per innbygger i forhold til
landssnittet korrigert for utgiftsbehov er på minus 3 082 kroner (totalt 239 millioner kroner).
Analysene viser tydelig utfordringen vi står foran - en relativ lav fri disponibel inntekt og høy lånegjeld
med høyere netto renter og avdrag enn snittet. Dette fører til at det er mindre å anvende på
tjenesteområdene i forhold til landsgjennomsnittet.
ASSS-analysene viser at vi bruker omtrent den samme andelen av disponible inntekter til grunnskole,
barnevern og barnehage som landsgjennomsnittet. Vi ser også at vi prioriterer å bruke en stadig
større andel av de disponible inntektene til helse og omsorg og netto finansutgifter enn
gjennomsnittet av landets kommuner. Den delen av våre inntekter som ble prioritert til
tjenesteområdet helse og omsorg i 2013 var omtrent 1 403 kroner høyere per innbygger enn
landsgjennomsnittet eller totalt på drøye 110 millioner kroner.
Innen helse- og velferd bruker vi relativt sett mye ressurser sett i forhold til behov og brukerutvikling. I
gjeldende handlingsplan har vi derfor fokus på å få ned utgiftene på tjenesteområdet med fortsatt en
akseptabel standard på tjenestene.
Merforbruk utover budsjett i 2013 og relativt stramme rammer for budsjett 2014, krever betydelig
omstilling i seksjonen. Når nye, vedtatte aktiviteter skal iverksettes i løpet av 2015, står seksjonen
overfor nye økonomiske utfordringer. I denne sammenheng nevnes spesielt oppstart av nye Østsiden
sykehjem med 64 nye sykehjemsplasser. Den økonomiske styrkingen gjennom vedtatt handlingsplan
er ikke tilstrekkelig til å finansiere det økte tjenesteomfanget det er lagt opp til i handlingsplanen. For
at vi fortsatt skal kunne gi gode tjenester, er det nødvendig å skape et økt handlingsrom samtidig
som det legges et grunnlag for å dekke framtidige demografiutfordringer og økt tjenestebehov.
Strategien er nærmere omtalt under Seksjon for helse og velferd.
Vedlikeholdsetterslepet øker og vil fortsatt øke i planperioden. Handlingsplanen gir ikke rom for
vedlikehold av kommunens kapital (bygg, veier og parker). Nyinvesteringsbehovet øker med
manglende vedlikehold.
Demografiutviklingen krever både økte driftsutgifter og bygningsmessig kapasitet for å dekke
framtidige behov. Sykehjem, skolebygg og barnehager er nødvendige prioriterte investeringer i
planperioden. Utfordringen blir derfor å finne rom for et betydelig investeringsbehov samtidig som
egenkapitalevnen er lav. Dette krever et bevisst forhold i balansen mellom vekst i kapitalkostnader og
frie inntekter.
Rentenivået er lavt i dag, men vi må forvente økende renter framover. Handlingsplanen tar høyde for
et høyere rentenivå, men investeringsvolumet samtidig som veksten i frie inntekter reduseres,
utfordres klart handlingsregelen. Større del av de frie inntektene går til å betjene gjeld.
Skal vi nå målene som er vedtatt i handlingsplan 2014 -2017 er det en forutsetning å holde orden i
økonomien. Kommunen må ha driftsfond for å kunne tåle årlige svingninger i inntektene samtidig
som det er nødvendig å styrke egenkapitalevnen.
Handlingsplan 2015-2018 for Fredrikstad kommune
Side 16
Kommuneplanen gir viktige styringssignaler som skal legges til grunn for prioriteringer gjennom
handlingsplaner og budsjett. Regnskapet de siste årene viser de faktiske prioriteringene. Spørsmålet
er om dette er i samsvar med overordnede politiske prioriteringer.
Verdiskapning i fredrikstadsamfunnet har fokus i kommuneplanen. Utviklingen viser negativ utvikling
mellom befolkningsutvikling og arbeidsledighet Utfordringen er om kommunen har nødvendig
økonomisk handlingsrom for å følge opp rollene i henhold til kommuneplanens prioriteringer. .
Verdiskapning gjennom blant annet å tilrettelegge for målrettet regionalt næringsutviklings - og godt
omdømmearbeid er viktige faktorer å vektlegge videre i planperioden.
Hvordan øke finansieringsevnen
Den vedtatte handlingsplanen legger opp til et relativt ambisiøst drifts- og investeringsvolum samtidig
som nivået på eiendomsskatten holdes fast, og det budsjetteres med positiv bunnlinje. Spørsmålet er
om dette samsvarer med målsettingen om en framtidig økonomisk bærekraftig utvikling.
Rådmannens vurdering/analyse av situasjonen og utviklingen er at finansieringsevnen ikke
samsvarer med ambisjonsnivået og blir ytterligere forverret dersom vi opprettholder
investeringsvolumet. Dette er ikke bærekraftig hverken på kort eller lang sikt og gir ikke grunnlag for
en planmessig utvikling av tjenestene. Utover nødvendige omprioriteringer og effektiviseringer i
driftsutgiftene, har vi følgende overordnede strategivalg for å skape bedre balanse mellom
finansieringsevne og ambisjoner:
1.
2.
3.
4.
Øke egne inntekter
Redusere volumet på tjenestene
Redusere investeringsvolumet
Salg av kommunale eiendommer
Kombinasjoner av dette vil skape mer handlingsrom i driftsøkonomien. De to første alternativene gir
raskest effekt, mens de to siste gir mer langsiktige effekter.
I rådmannens forslag til handlingsplan reduseres inntektsanslaget for de frie inntektene i forhold til
vedtatt handlingsplan. Tilsvarende reduseres driftsutgiftene og ambisjonsnivået i
tjenesteproduksjonen. Bystyret har lagt til grunn en høyere inntektsvekst noe som har gitt rom for
tilsvarende styrking av tjenestetilbudet i forhold til rådmannens forslag.
Investeringsvolumet må ned. Utgangspunktet er at investeringer som ikke er selvfinansierende eller
er nødvendig ut fra et omstillings- eller effektiviseringsbehov, ikke innarbeides nå. Vi trenger større
trygghet i inntektsrammene og avklaring av behov innen skole- og barnehagesektoren før det
legges opp til justering av investeringsrammene. Som det framgår av investeringsoversikten er det
kun innen helse og omsorg hvor det legges opp til økte investeringer som et ledd i
omstillingsplanen.
Mål og strategier for økonomistyring
Målet for økonomistyring baseres på en rekke strategier. Hovedfokuset er på investeringsvolumet.
Investeringer med lånefinansiering binder de frie inntektene i mange år framover. Utfordringen blir å
definere hva som er et bærekraftig investeringsvolum. Finansieringsevnen legger deretter
premissen for driftsbeslutninger.
Fredrikstad kommune skal ha en økonomisk handlefrihet som gjør det mulig med planmessig styring
av tjenestetilbudet kombinert med økt egenkapitalevne og redusert gjeldsbelastning.
 Handlingsplanen legges fram med et positivt netto driftsresultat hvert år med avsetning til fond og
egenkapitalfinansiering av investeringer.
 Fokus på investeringsvolum og finansiering i henhold til handlingsregelen. Dette innebærer en
bevisst holdning til disponering av framtidige frie inntekter i forhold til økte renter og avdrag.
 Det gjennomføres en kritisk vurdering/dokumentasjon av alle investeringsforslag med hensyn på
- kost/nytte
- behov for investeringen blant annet med hensyn på demografi og kommuneplansatsinger/
prioriteringer
- driftskostnader (inkludert forvaltning, drift, vedlikehold)
Handlingsplan 2015-2018 for Fredrikstad kommune
Side 17






- framtidig risiko i forhold til investeringens påvirkning på kommunens driftsbalanse.
- om formålet kan løses på annen måte
Nye investeringsbehov dekkes primært med omprioriteringer
Investeringer som gir effektiviseringsgevinster i den løpende driften prioriteres
Økt salg av kommunens realkapital inkludert bygg og grunneiendom for å styrke
egenkapitalvenen
Budsjettet og handlingsplanen bygger på en realistisk vurdering av inntekter og utgifter.
Økt prioritering av vedlikehold av kommunens realkapital.
Risiko i forhold til driftsbalansen eksempelvis om vi legger et selvfinansieringsprinsipp til grunn for
kapitalkostnadene. Analysen må fokusere på realismen i selvfinansieringsgraden.
Utvikling i netto driftsresultat er nøkkeltallet som viser hva vi har igjen til sparing eller egenkapital
etter at alle kostnader er trukket fra inntektene. Utviklingen i nøkkeltallet påvirkes gjennom bevisst
økonomiplanlegging. I henhold til økonomisk teori bør netto driftsresultat (brutto driftsinntekter minus
driftskostnader, nettofinansposter og eventuell inndekking av underskudd) være på 3 prosent. En
positiv utvikling i nettodriftsresultat gir uttrykk for en bærekraftig økonomi. I Fredrikstad kommune
innebærer 3 prosent netto driftsresultat omtrent 140 millioner kroner. De økonomiske realitetene
innebærer at det ikke vil være realistisk å nå et slikt mål på kort sikt, men handlingsplanen viser en
positiv utvikling.
Handlingsplan 2015-2018 for Fredrikstad kommune
Side 18
Driftsrammer og rammeforutsetninger
Nettorammer i millioner kroner
(Fra 2014 i 2014-kroner)
Regnskap.
2013
Justert
2014
Bud
2015
Bud
2016
Bud
2017
Bud
2018
Skatt
-1 568,1
-1 635,7
-1 636,7
-1 636,7
-1 636,7
-1 636,7
Rammetilskudd
-1 869,1
-1 944,3
-1 949,1
-1 949,1
-1 949,1
-1 949,1
-41,9
-80,9
-114,1
-142,5
Inntekter
Realvekst frie inntekter
Eiendomsskatt
Mva-komp investeringer - andel i drift
Bundne utgifter
Renteutgifter- lån vedtatt t.o.m. bud 2014
Renteinntekter
Avdrag - lån vedtatt t.o.m bud 2014
Kapitalutg. nye investeringer fra 2015
Kapitalutg. nye selvfinansierende inv.2015
Renter/avdrag - dekkes gj. bruker/stat ol.
Kompensasjonstilskudd - stat
Overføring fra FREVAR KF
Utbytte
Sum netto kapitalkostnader
Diverse fellesutgifter
Effektivisering/omstilling
Til kirketjenester
Andre trossamfunn
Sum
Til disp. drift og investeringer
NETTO UTGIFTSRAMMER:
Økonomi og organisasjonsutvikling
Kultur, mljø og byutvikling
Regulering og tekniske tjenester
Utdanning og oppvekst
Helse og velferd
Sum
Korr. interne finans.tran.
Netto internt driftsresultat
- Bruk/overføring - disposisjonsfond (netto)
- Bruk av arrangementsfond
- Bruk/overføring - bundne driftsfond
- Egenkapital til investeringsbudsjett
Disp. netto internt driftsres.
Note:
-199,8
-202,0
-205,0
-208,0
-210,0
-210,0
-8,1
-3 645,1
0,0
-3 782,0
0,0
-3 832,7
0,0
-3 874,7
0,0
-3 909,9
0,0
-3 938,3
179,8
-80,5
187,4
173,8
-60,6
199,4
170,2
-65,1
215,2
176,8
-72,4
216,0
188,7
-75,8
214,0
205,7
-79,5
199,0
33,1
5,3
56,2
-3 473,7
0,0
0,0
-124,1
-23,6
-17,9
-18,1
128,9
82,1
0,0
36,5
4,8
123,4
-3 529,7
4,7
3,1
-146,1
-22,6
-7,5
-17,1
134,9
74,6
0,0
35,4
4,7
114,7
-3 583,1
24,9
16,5
-168,6
-21,5
-7,5
-17,1
147,3
86,8
0,0
35,4
4,7
126,9
-3 600,4
41,8
27,2
-190,4
-20,0
-7,5
-17,1
161,0
74,8
0,0
35,4
4,7
114,9
-3 634,0
51,4
38,8
-207,6
-18,0
-7,5
-17,1
165,3
82,8
0,0
35,4
4,7
122,9
-3 650,1
156,5
122,0
288,0
1 300,6
1 515,7
3 382,8
164,4
133,2
326,4
1 358,4
1 528,7
3 511,1
167,8
136,3
330,4
1 358,9
1 560,9
3 554,4
165,7
148,5
330,1
1 358,5
1 564,6
3 567,4
168,5
146,5
330,1
1 358,5
1 564,6
3 568,2
165,7
140,0
330,1
1 358,5
1 564,6
3 558,9
-90,9
47,6
-18,6
-29,0
0,0
-33,1
0,0
-65,8
33,3
-91,2
54,6
18,6
29,0
33,1
32,5
36,6
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
-111,1
-21,2
-18,9
-20,2
115,3
17,8
-43,3
Negative tall uttrykker i denne sammenheng inntekter/overskudd
Handlingsplan 2015-2018 for Fredrikstad kommune
Side 19
Forutsetninger og premisser
Frie inntekter
Bystyret har lagt kommuneproposisjonen til grunn i arbeidet med handlingsplanen. Denne legger
opp til en vekst på 1,4 % fra 2014 til 2015. Anslaget tar utgangspunkt i prognostisert resultat på skatt
i 2014. Det er varslet skattesvikt inneværende år. Dersom det samlede budsjettmålet for skatt
ikke nås i 2014, må trolig rammene for 2015 reduseres.
I planperioden er det lagt opp til en realvekst på 1,1 % fra 2015 til 2016 synkende til 0,8 % fra 2017
til 2018. Det er mer optimistisk enn det rådmannen legger til grunn, men tar samtidig høyde for
lavere overføring til kommunene i årene som kommer og mulig endring i skatteutjevning - slik
regjeringen varsler i kommuneproposisjonen. Dersom regjeringen velger å redusere overføringer til
Fredrikstad kommune vil det gi oss store økonomiske utfordringer. Det er lagt opp til en betydelig
bunnlinje i siste halvdel av planperioden. Den vil kunne være en nødvendig buffer dersom
overføringer og inntekter svikter i årene som kommer.
Realvekst skatt og rammetilskudd i handlingsplanperioden
Rådmannen
Bystyret
2014-2015
0,63
1,31
2015-2016
0,50
1,06
2016-2017
0,50
0,90
2017-2018
0,50
0,76
Eiendomsskatten videreføres på 2013-nivå med 3,7 promille og 200 000 kroner i bunnfradrag per
boenhet. Eiendommene omtakseres fra 2016-2017. Kostnader til takseringsarbeidet er innarbeidet i
driftsrammen til Seksjon for kultur, miljø og byutvikling og trappes ned fra 2018.
Skatteplikt på avfallstjenester som tilbys i et marked
Skatteplikt på overskudd på avfallstjenester blir en ny rammeforutsetning i planperioden. Med
virkning fra 2014 er det innført skatteplikt på overskudd på avfallstjenester som tilbys i et privat
marked. Dette skal sikre at kommunale etater og foretak skal konkurrere på like vilkår som andre
aktører i det private avfallsmarkedet og er en følge av vedtak i ESA.
Det nye er at skatteplikten også vil gjelde for avfallstjenester som ytes av kommunen selv. Skatteplikten vil omfatte kommunens håndtering av eget avfall når avfallet klassifiseres som næringsavfall,
inkludert avfall fra skoler og lignende. Dette vil omfatte næringsdelen av renovasjonstjenestene.
Miljøverndepartementet skal utarbeide en forskrift som gir nye retningslinjer.
Finansposter
Finanspostene er budsjettert med utgangspunkt i markedsvurderinger våren 2014. Handlingsplanen
tar høyde for renteøkning, men renteforutsetningen er nedjustert for 2014 (i forhold til gjeldende
handlingsplan). Nye lån eller lån med flytende rente er fra 2014 budsjettert med 2,8 prosent og
økende til 4,5 prosent i slutten av planperioden.
Renteinntektene er budsjettert noe høyere enn nivået på rentekostnaden for lån. Avkastning på den
langsiktige forvaltningsporteføljen ligger 0,5 prosent over dette. Ved likviditetsbehov vil vi gradvis
flytte fra langsiktig portefølje til bank. Vi legger til grunn et forsiktig anslag for renteinntektene siden vi
ikke har bufferfond som kan finansiere år med lav avkastning. Det burde vært en målsetting at
renteinntekter ikke benyttes før de er opptjent, men totale rammebetingelser gir ikke rom for dette.
Avvik i forhold til forutsetningene slår ut i både lavere/høyere utgifter og inntekter.
Forventning om økte renter er innarbeidet i interne rentebetingelser og påvirker rammebetingelsene
til Seksjon for regulering og teknisk drift. Utviklingen i renter må vurderes på nytt utover høsten slik
at dette blir mest mulig oppdatert i forhold til markedet.
Fredrikstad kommune beregner kommunale gebyrer i tråd med Kommunaldepartementets
retningslinjer, med intern kalkylerente satt til 3-årig statsobligasjonsrente + 1 prosentpoeng. Med
store investeringer innen vann og avløp er rentesatsene et viktig element ved fastsetting av gebyrer.
I nye retningslinjer som gjelder fra 2015, er kalkylerenten satt til 5-årig swaprente (markedsrente)
tillagt ½ prosentpoeng. Nye kalkyler for HP-perioden vil bli gjort høsten 2014.
Handlingsplan 2015-2018 for Fredrikstad kommune
Side 20
Utbytte og overføringer
Inntektsposten omfatter utbytte fra Fredrikstad Energi AS (51 prosent eierandel) og Østfold Energi
AS (4,29 prosent eierandel). Ny utbyttemodell i Østfold Energi AS baseres på en modell hvor utbytte
er avhengig av avkastning på verdijustert egenkapital per 31.12 i regnskapsåret. Modellen gjelder fra
2015. Selskapet signaliserer mer usikkerhet i rammebetingelsene framover.
Det er tatt hensyn til overføringskapasiteten fra FREVAR KF ved at bystyret har lagt seg på
en forventet overføringsinntekt på 7,5 millioner kroner årlig i handlingsplanperioden.
Bystyrets forventning til utbytte er satt til 17,1 millioner kroner, en økning på 1,0 millioner kroner i
forhold til rådmannens forslag. Det tar hensyn til tidligere forventninger, men også signaler fra Østfold
Energi AS.
Pensjon
Oppdaterte signaler fra pensjonsleverandørene kommer i juni og tas med i budsjettprosessen for
2015.
Ved utløpet av 2014 er akkumulert premieavvik for KLP og SPK anslått til 395,5 millioner kroner. I
handlingsplanen er det innarbeidet inndekking av akkumulert premieavvik til og med 2015 som
baseres på anslag for 2014 og er ikke endelige tall. Nivå for 2015 er videreført i resten av
planperioden. Det er ikke mulig å si noe mer konkret om den videre utviklingen utover 2015.
Handlingsplanen forutsetter at premieavviket for 2014 nedbetales (amortiseres) over ti år. Ut fra
departementets vurderinger legges det sannsynligvis opp til amortisering over 7 år. Endringen kan
medføre en merbelastning på omtrent 5 millioner kroner fra 2015.
Ved beregning av tilskuddet til ikke-kommunale barnehager er det kommunens faktiske innbetalinger
(premien) fratrukket bruk av premiefond («tilbakebetaling av overskudd») som skal legges til grunn,
og ikke pensjonskostnaden som belastes kommuneregnskapet. Dette innebærer at det legges
forskjellige prinsipper til grunn i forhold til hva som skal føres som pensjonskostnader i
kommuneregnskapet og hva de ikke-kommunale barnehagene skal ha refundert.
Økonomisk likebehandling – tilskudd til ikke-kommunale barnehager gjeldende fra 2015, skal regnes
ut fra siste avlagte regnskap, og ikke basert på budsjett slik det er i dag. Det medfører at for 2015
skal regnskapstall for 2013 legges til grunn for beregning av sats. Dette betyr ikke så mye for 2015,
men utfordringen kommer i 2016. På grunn av den store økningen i premien i 2014, er det satt av
egne midler til dekning av anslåtte økte overføringer til ikke-kommunale barnehager sammen med
midler til økte pensjonskostnader for kommunen.
Diverse fellesutgifter
Inndekking av premieavvik, anslag på økte pensjonskostnader og pensjon i forhold til ikkekommunale barnehager dekkes innenfor denne samleposten sammen med blant annet
yrkesskadeforsikring og arbeidsgivers andel av OU-midlene.
Av mindre beløp kan vi nevne budsjettpost til borgerlig konfirmasjon, dekning av begravelser til
avdøde uten formue og nære pårørende og dekning av kommunens andel av utgiftene ved
Solbergtårnet.
Driftsrammer
Driftsrammene presenteres i 2014 kroner slik at endring i rammene viser reelle endringer og ikke
endringer som følger av lønns- og prisvekst. Endringer og konsekvenser kommenteres på de enkelte
områdene.
Rammejusteringer i forhold til rådmannens forslag
Rammene til utvalgene/tjenesteområdene styrkes i hele planperioden. I grove trekk videreføres
rammene fra budsjett og handlingsplan vedtatt i desember 2013.
Handlingsplan 2015-2018 for Fredrikstad kommune
Side 21
Oversikt nettorammer i millioner kroner
2015
2016
2017
2018
Helse og velferd
Utdanning og oppvekst
Økonomi og organisasjonsutvikling
Kultur, miljø og byutvikling
Regulering og tekniske tjenester
Kirken
Sum styrking
11,0
11,0
0,4
1,0
2,0
0,2
25,6
22,0
20,0
2,0
2,0
2,0
0,5
48,5
22,0
20,0
2,0
2,2
2,0
0,5
48,7
22,0
20,0
2,0
5,0
2,0
0,5
51,5
Det er bystyrets vurdering at bunnlinjen i handlingsplanperioden er tilstrekkelig til å bygge opp
drifts- og investeringsfond.
Disponering av positiv bunnlinje
Netto internt driftsresultat settes av til disposisjonsfond som kan brukes til å finansiere både drifts- og
investeringsutgifter for å styrke det økonomiske handlingsrommet og sikre noen reserver i forhold til
svingninger i driftsforutsetningene. Erfaringene fra de siste årene og risikoelementene i budsjettet
viser hvor viktig det er å bygge opp reserver som kan finansiere uforutsette hendelser og negativ
utvikling i brukerveksten.
I tillegg overføres driftsmidler til finansiering av investeringer. Veksten i forhold til gjeldende
handlingsplan gjelder finansiering av it-investeringer fra 2015.
Det legges opp til styrking av disposisjonsfond som kan disponering som egenkapital til
investeringer.
Belønningsordning
Fredrikstad kommune har sammen med Sarpsborg kommune og Østfold fylkeskommune inngått en
fireårig avtale med Samferdselsdepartementet om tildeling fra belønningsordningen i perioden 20142017. Avtalen angir mål, tilskuddsbeløp og rammer for bruk av midlene. Formålet er å stimulere til at
antall kollektivreiser og gang- og sykkelreiser skal øke på bekostning av reiser med privatbil.
Personbiltrafikken skal ha 0-vekst med utgangspunkt i utgangen av 2013 som referansetidspunkt.
Totalt er det tildelt 215 millioner kroner fordelt med 60, 50, 50 og 55 millioner kroner i henholdsvis
2014, 2015, 2016 og 2017. Det legges til grunn en handlingsplan som må justeres dersom målene
ikke nås. Som grunnlag for utbetalingene skal det rapporteres på blant annet framdrift med hensyn
på måloppnåelse og virkemiddelbruk.
Fredrikstad kommune har i perioden 2014-2017 ansvar for følgende tiltak innenfor
belønningsordningen som finansieres med belønningsmidler:
Tall i millioner kroner
Bilrestriktive tiltak
Etablere bussvei mellom Ambjørnrød – Gluppe
Etablere sykkelfelt i Ferjestedsveien
Sykkelparkering på bekostning av bil
Utrede felles regional parkeringspolitikk
Sum
Tall i millioner kroner
Kollektivtransport
Kjøp av ny ferge (innarbeidet i investeringsbudsjettet)
Drift (tilskudd som kommer i tillegg til nettoramme)
Sum
Tall i millioner kroner
Sykkel- og gangveier
Glommastien
Sykkelrute 2/1C Fagerliveien – Lisleby Alle - Leiegata
Sykkelrute 19 Trosvik – Trara
2014
2015
2016
2017
0,0
1,0
0,2
0,6
1,8
1,0
1,0
4,0
1,0
5,0
2014
2015
2016
2017
10,0
2,0
12,0
2,6
2,6
2,6
2,6
2,6
2,6
2014
2015
2016
2017
3,0
3,8
2,0
4,3
1,5
2,0
-
7,0
-
Handlingsplan 2015-2018 for Fredrikstad kommune
Side 22
Sykkelrute 16A Nabbetorp – Gamlebyvn – Heibergsgt
Sykkelrute 5 – Etablere «park and ride» Skåra
Sykkelparkering
Utrede indre sentrumsring
Planlegging av bygatenettet
Sum
1,7
0,8
1,5
12,8
2,0
1,0
2,0
10,8
6,0
1,0
9,0
7,0
Investeringsbudsjett og finansiering
Rammefinansierte investeringer
Tall i millioner kroner
Vedtatt
2014
5,0
116,8
92,1
180,2
115,4
7,5
4,8
10,0
531,8
2015
6,1
94,5
83,4
27,9
201,9
15,0
2,0
11,0
441,8
2016
6,1
84,0
87,4
26,1
85,2
8,0
0,0
12,0
308,8
2017
6,1
29,0
60,7
41,7
41,1
7,0
0,0
13,0
198,6
2018
6,1
2,5
60,0
13,6
41,1
7,0
0,0
14,0
144,3
43,5
2,5
18,6
5,1
109,5
352,6
7,6
0,0
29,0
3,4
89,4
312,4
9,8
0,0
33,1
2,2
58,4
205,3
12,2
0,0
32,5
0,8
36,8
116,3
14,0
0,0
36,6
0,0
28,5
79,1
VAR
Teknisk drift
Kultur
Eiendomsutvikling
Boligstrategi (BOSO)
Sum netto selvfinansierende investeringer
2014
137,3
1,7
3,4
5,1
134,6
282,0
2015
119,7
5,0
0,0
27,9
108,6
261,2
2016
116,7
0,0
0,0
9,3
16,6
142,5
2017
116,7
0,0
0,0
1,8
11,2
129,7
2018
116,7
0,0
0,0
0,0
20,0
136,7
Bruk av investeringsfond eierstrategi
MVA-kompensasjon
Investeringsfond bolig/næring
Salg bolig/næringstomter/eiendomsutvikling
Lånebehov selvfinansierende investeringer
14,1
31,2
-13,8
18,9
231,6
0,0
24,8
-1,3
29,2
208,5
0,0
1,7
-14,8
24,1
131,5
0,0
0,4
-24,2
26,0
127,5
0,0
2,0
2,0
0,0
132,7
Felles investeringer
Kulturtjenester
Regulering og tekniske tjenester
Helse og velferd
Oppvekst
Kirketjenester
Transportpakke Nedre Glomma
Egenkapital innskudd KLP
Sum netto rammefinansierte investeringer
Fra investeringsfond
Overføring fra private
Overføring fra drift
Overføring fra drift (tilbakebetaling lån inv.fond)
MVA-kompensasjon
Lånebehov rammefinansierte investeringer
Selvfinansierte investeringer (ekskl. mva)
Tall i millioner kroner
Tabellen ovenfor viser investeringsnivå og finansieringsbehovet i planperioden inkludert vedtatte
investeringer for 2014. Investeringer som ikke blir gjennomført i 2014 skyves til 2015 (rebudsjetteres).
Investeringsbehovene er nærmere omtalt på de enkelte tjenesteområdene. Alle investeringene er
innarbeidet i vedlegg 2 fordelt på tjenesteområder, anlegg og tidsfasing for gjennomføring.
Hovedsakelig følges investeringsplanen fra handlingsplan 2014 – 2018, men med noen justeringer.
Prioriterte investeringer er omtalt på de enkelte tjenesteområdene. Det er tre områder som spesielt
peker seg ut i forhold til større enkeltinvesteringer:
 Kultur: Restaurering av Kongstenhallen, fylkesscene, ferdigstille Lislebyhallen og restaurering av
bibliotekets aula
 Utdanning og oppvekst: Gjennomføre rehabilitering og kapasitetsutvidelse av Borge
ungdomsskole og utvidelse av Nøkleby skole. Nye investeringer i forhold økt behov gjennom
skolebruksplanen følges opp i egne prosesser.
Handlingsplan 2015-2018 for Fredrikstad kommune
Side 23
 Helse og velferd: Ferdigstille nytt sykehjem og større rehabiliteringer/ombygging av eksisterende
sykehjem. Sistnevnte er nye investeringer.
 Utviklingen, nye løsninger og anvendelsesmuligheter innen bruk av IKT innebærer at det er
nødvendig med økte investeringer på dette området. Det er satt av ressurser både i Seksjon for
utdanning og oppvekst, Seksjon for helse og velferd og samlet for kommunen til oppgradering,
utskifting og satsing på ny teknologi.
Investeringer innen tekniske tjenester, oppfølging av boso-planen og eiendomsutvikling oppdateres til
høstens plan- og budsjettarbeid. Barnehage- og skolebruksplan 2015-2025 legges frem til politisk
behandling høsten 2014.
Bystyret avventer ny skolebruksplan, men vil signalisere at Gudeberg skole og ny Råkollen skole vil
ha høy prioritering ved rullering av handlingsplanen.
Bystyret legger rådmannens forslag til grunn med unntak av at nytt ridesenter ikke skyves fra 2015 til
2016.
Finansiering
Investeringsbudsjettet finansieres fortsatt med en relativt høy andel lån, men andelen
egenfinansiering er videreført i samsvar med gjeldende handlingsplan med overføring fra
driftsbudsjettet for å finansiere teknologi-investeringer fra 2015. Fritt investeringsfond benyttes til å
finansiere egenkapitalinnskudd til KLP som ikke kan lånefinansieres. Netto lån som dekkes over frie
inntekter økes med omtrent 490 millioner kroner i perioden.
Investeringer i boliger finansieres med tilskudd fra Husbanken og lån. Dette er selvfinansierende
investeringer som dekkes gjennom husleier. Investeringsoversikten på dette området oppdateres
utover høsten.
Investeringer innen selvkostområdene vann, avløp, renovasjon og feier finansieres med lån som i sin
helhet dekkes over gebyrer.
I planperioden inkludert 2014 legges det opp til å bruke 60 millioner kroner over fritt investeringsfond.
Dette er mer enn saldoen på fondet på 43,3 millioner kroner (31.12.13). Det er påkrevd med styrking
av fondet gjennom positive driftsresultater.
Innbetalingsoverskudd etter salg av bolig og næringstomter settes til egne investeringsfond. Disse
benyttes til finansiering i perioden mellom opparbeiding av tomter til de er solgt. Vi må løpende
vurdere behov for bruk til dette formålet kontra delvis overføring til fritt investeringsfond. Vi har nå
drøye 90 millioner kroner på bolig- og næringsfond.
Investeringsbudsjettet i 2010 er blant annet finansiert med 50 millioner kroner i inntekter fra salg av
kommunal eiendom. Det nærmer seg regnskapsavslutning av Vestbygda skole og Sagabakken
skole. Sistnevnte er forutsatt finansiert med nevnte salgsinntekter. Innsparing på disse prosjektene vil
ut fra dagens tall dekke opp manglende salgsinntekter slik at vi finansielt kan rydde opp i denne
finansieringen. Vi må fortsatt prioritere å selge kommunal eiendom for å styrke egenkapitalen eller
reinvestere kapitalen i prioriterte anlegg.
Handlingsregelen tar utgangspunkt i vekst i frie inntekter kontra vekst i kapitalkostnader som dekkes
over frie inntekter. I modellen kan vi simulere alternative vekstanslag, renteutvikling og låneopptak for
å analysere/illustrere sammenhengen mellom frie inntekter, demografikostnader og kapitalkostnader.
Det må tas noen forutsetninger for analysen utover 2018:
1. Frie inntekter framskrives med bystyrets inntektsanslag i perioden 2015 – 2018. Deretter er det
innarbeidet 0,5 prosent realvekst per år.
2. Investeringsvolum fra 2019 baseres på et årlig låneopptak på 200 millioner kroner som dekkes
over frie inntekter. Fra 2018 holdes renten på 4,5 prosent.
3. Demografikostnadene er hentet fra ASSS-rapporter fra 2013. Analysene viser et behov på 49
millioner kroner årlig for å opprettholde tjenestetilbudet i forhold til standarder og dekningsgrader
for 2013.
Handlingsplan 2015-2018 for Fredrikstad kommune
Side 24
Beløp i
millioner kroner
Handlingsregel
200,0
150,0
100,0
50,0
0,0
-50,0
2014
2015
Endring i kapitalkostnader
2016
2017
2018
Endring i frie inntekter
2019
2020
2021
2022
Endring i frie inntekter korrigert for demografi
Med de forutsetninger som ligger til grunn for realvekst i frie inntekter, korrigerte frie inntekter hvor
det tas hensyn til demografi og renteforutsetninger, viser grafen at det totale ambisjonsnivået ikke er
bærekraftig på sikt dersom vi ikke øker inntektsevnen eller reduserer drifts- og/eller
investeringsvolum.
Handlingsplan 2015-2018 for Fredrikstad kommune
Side 25
SEKSJON FOR KULTUR, MILJØ OG BYUTVIKLING
Kjerneoppgaver
Seksjon for kultur, miljø og byutvikling har hovedansvar for kommunens strategi- og utviklingsarbeid
av overordnet og sektorovergripende karakter innenfor samfunnsutviklingsområdet. Seksjonen har
roller knyttet til tjenesteproduksjon, utvikling av tjenester, forvaltning og myndighetsutøvelse og
samfunnsutvikling.
Seksjonen har oppgaver innen fag- og virksomhetsområdene:
 Miljø/bærekraft/klima
 Friluftsliv/rekreasjon
 Internasjonalt arbeid
 Lokalsamfunnsutvikling
 Levekår
 Statistikk og analyse
 Arealforvaltning/-bruk
 Samferdselsplanlegging
 By- og næringsutvikling, herunder kulturbasert næring
 Folkehelse, miljørettet helsevern, forebyggende overordnet helsearbeid og samfunnsmedisin
 Landbruk/natur, herunder vilt, fisk og biologisk mangfold
 Eiendomsskatt
 Geomatikk
 Generell kulturforvaltning- og utvikling (tilskuddsordninger, arrangementer, prosjekter etc)
 Bibliotek
 Kulturskole
 Kino
 Fritidsklubber og skatehall
 Kulturhus
 Idrett
Organisering
Seksjonen er organisert i to «etater», etat for kultur og «etat for miljø og samfunnsutvikling», i tillegg
til en felles stab.
«Etat» for miljø og samfunnsutvikling består av fire virksomheter.
Kulturetaten består av seks virksomheter i tillegg til kulturkontoret. Ansvaret for drift og vedlikehold av
idrettsanlegg ligger i Seksjon for regulering og teknisk drift (RTD), mens svømmetilbudene i
Kongstenhallen, Gaustadhallen og Gressvik Ungdomsskole ligger til Seksjon for kultur, miljø og
byutvikling.
Endrede styringssignaler/rammebetingelser
Sammenslåing
Tidligere Seksjon for miljø og samfunnsutvikling og Seksjon for kultur ble slått sammen til Seksjon for
kultur, miljø og byutvikling fra 15. mars 2014. Kultur og klima er to av de tre prioriterte driverne for økt
verdiskaping i vid forstand i Fredrikstadsamfunnet. Begge områder har viktige
samfunnsutvikleroppgaver og –roller. Bystyret la til grunn de positive synergiene ved å slå disse
seksjonene sammen til en ny enhet.
Strategi for åpne kart- og eiendomsdata
Miljøverndepartementet la høsten 2013 frem en strategi om åpen, gratis tilgang til detaljerte kartdata
fra 2017. Dette kan medføre et inntektstap på omtrent 0,6 millioner kroner, men det er ikke avklart om
kommunene får kompensert dette.
Handlingsplan 2015-2018 for Fredrikstad kommune
Side 26
Eiendomsskatt
Endringer i Eiendomsskattelova gir nå muligheter for å benytte ligningsverdi/formuesgrunnlag som
takstgrunnlag for eiendomsskatt for boliger. Eiendomsskattekontoret må foreta en testtaksering for å
se hva dette vil bety i Fredrikstad, og derigjennom kunne foreslå et valg av metode. Den alternative
metoden kan kun benyttes for enkeltboliger så ordinær taksering må benyttes i tillegg.
Ny lov om folkebibliotek
Formålsparagrafen i Lov om folkebibliotek er endret slik at bibliotekenes formidlingsansvar og
møteplassfunksjon er blitt lovfestet. Den nye loven gir biblioteket et tydeligere samfunnsoppdrag som
arena for læring og kulturopplevelser.
Prioriterte områder
Bystyret vil at Fredrikstad skal være en foregangskommune i miljøpolitikken gjennom å styrke og
videreutvikle Fredrikstad som miljøby. Det er viktig med helhetlig byplanlegging der det tas hensyn
til ”grønne lunger” samt at det tas høyde for nødvendig veiutbygging før det gis tillatelse til oppføring
av nye boliger og næringsbygg. Utbygging av hyttefelt må vike for boligutbygging. Det skal ikke
bygges ut nye boligområder uten at skolekapasitet er avklart.
Kommunen er med i Framtidens byer. Det er laget konkrete handlingsplaner for hvordan Fredrikstad
skal nå de lokale målene for klimapolitikken. Bystyret ønsker en mer ambisiøs politikk på området
enn det er i dag. Fredrikstad kommune vil gjøre det enkelt for folk å være miljøvennlige i hverdagen,
og vi vil sikre alle tilgang til natur- og friluftsopplevelser.
Kommunen har en viktig rolle som ansvarlig planleggingsmyndighet. Fredrikstad kommune vil
fortsatt fremme en areal- og transportpolitikk som fører til mindre transportbehov og dermed
mindre arealbruk og mindre energibruk. Det betyr at det først og fremst legges til rette for ny
befolkningsvekst i de sentrale delene av kommunen.
Parker og grønne lunger skal være en viktig del av bymiljøet.
Seksjonen har videre følgende prioriterte satsingsområder:
 Videreføre lovpålagte forvaltnings- og driftsoppgaver innenfor seksjonens ansvarsområder.
 Bidra til klima- og miljøvennlige løsninger blir valgt i drift og utvikling av Fredrikstadsamfunnet.
 Ha fokus på levekårsutjevnende, helsefremmende og forbyggende tiltak når kommunen utøver
sine ulike roller.
 Bidra til økt verdiskaping gjennom målrettet næringsutviklingsarbeid med et regionalt og et
internasjonalt perspektiv.
 Følge opp belønningsordningen og Bypakke Nedre Glomma.
 Initiere og gjennomføre byomfattende kulturarrangementer av ulik karakter og omfang, i egen regi
og i samarbeid med andre.
 Kvalitetsutvikle grunnpilarene i den kommunale kulturvirksomheten, med fokus på fremtidens
bibliotek, kulturskolen som ressurssenter, attraktive fritidsklubber i bydelene, samt nyskapning i
kinotilbud, ved kulturhusene og i Den kulturelle skolesekken.
 Utarbeide målrettede tilskuddsordninger og øke satsningen på rådgivning og veiledning av det frie
kulturfeltet.
 Utvikle historiske arenaer og kulturminner som attraktive handels- og besøksmål med særskilt
fokus på Gamlebyen og Isegran.
 Tilrettelegge for nye kultur- og idrettsarenaer gjennom Lislebyhallen, skatepark i sentrum,
utendørs kunstisflate, samt rehabilitering av bibliotekets aula.
Mål og strategier i planperioden
Kommuneplanens samfunnsdel og arealdel, samt kommunedelplan for Fredrikstad byområde
(Byområdeplanen), kommunedelplan for kultur, kommunedelplan for idrett og kommunedelplan for
klima og energi ligger til grunn for de prioriterte innsatsområdene. Til disse er det knyttet følgende
overordnede mål og strategier:
Handlingsplan 2015-2018 for Fredrikstad kommune
Side 27
Kommunen arbeider systematisk og målrettet med folkehelse og har helsefremmende og
forebyggende perspektiv i alt sitt arbeid.
 Gjennom arbeidet med kommunedelplan for folkehelse fremskaffe oversikt over helsetilstand,
årsakssammenhenger og tiltaksforslag for kommuneorganisasjonen og for
Fredrikstadsamfunnet.
 Følge opp levekårskartlegging.
 Integrere ytterligere både det frivillige arbeidet i lokalsamfunn og kulturengasjementet i
folkehelsearbeidet.
 Følge opp handlingsplan mot støy med tiltak for stille områder.
Fredrikstad kommune har attraktive kulturbegivenheter og arrangementer, og et godt ry som
arrangørby.
 Sikre gode rammebetingelser for byens festivaler og arrangementer.
 Styrke samarbeidet mellom næringslivet, reiselivsnæringen og profilerende festivaler og
arrangementer.
 Legge til rette for profesjonalisering, økt kompetanse og styrkede fagmiljøer innenfor idretts- og
kulturfeltet.
 Bidra til å styrke byens regionale og nasjonale relasjoner innenfor kultur- og idrettsfeltet.
Fredrikstad kommune har arenaer for deltakelse og utøvelse av ulike kultur- og idrettsaktiviteter.
 Bidra til at byens aktører innenfor kultur- og idrettsfeltet har gode vilkår for arbeid og utvikling.
 Bidra til tidsriktig arealer, bygg og anlegg for både topp og bredde innenfor kultur- og
idrettsfeltet.
 Stimulere til kulturaktiviteter der folk involveres og kan medvirke.
Fredrikstad kommune har attraktive møteplasser i sentrum og i lokalsamfunnene.
 Tilrettelegge sentrale steder og byrom for ulike kulturarrangementer.
 Tilrettelegge for uorganisert fysisk utfoldelse og lek.
 Utvikle gode oppvekstmiljøer og inkluderende møtearenaer.
Fredrikstad kommune har gode kultur- og idrettstilbud til barn og unge.
 Sikre at byens kultur- og idrettstiltak når barn og unge.
 Sikre gode rammebetingelser for utøvelse av kultur og idrettsaktivitet blant barn og unge.
 Stimulere den frivillige innsatsen i kulturlivet.
 Sikre barn og unge mulighet til å utvikle ferdigheter og kreative evner under ledelse av
kvalifiserte og kompetente fagmiljøer.
Fredrikstad kommune har en synlig og tilgjengelig kulturarv.
 Formidle kulturarven på en levende måte.
 Sikre god tilgjengelighet og skjøtsel av viktige kulturminner og -miljøer.
Fredrikstad kommune har et synlig og levende studentmiljø.
 Involvere studentmiljøene i utviklingen av kulturtilbudet i kommunen.
 Bidra til utvikling av studentboligtilbudet.
Fredrikstad kommune framstår som en tydelig og offensiv part i arbeidet med økt verdiskaping og
flere bedriftsetableringer i Fredrikstad og Nedre Glomma.
 Videreutvikle kommunens rolle som vertskap for næringslivet. Ha stort fokus på
omdømmebygging.
 Stimulere til innovasjon gjennom å være en krevende kunde og samarbeidspartner (innkjøp,
offentlig-privat samarbeid, offentlig forsknings- og utviklingskontrakter)
 Stimulere til nyskaping og vekst gjennom Smart City programmet.
Fredrikstad kommune har utviklet kunnskapsgrunnlag for klima- og miljøvennlige løsninger og bidrar
aktivt til at disse blir iverksatt i kommunens egen drift, i planlegging og forvaltning og i et konstruktivt
samarbeid med de andre partene i Fredrikstadsamfunnet.
 Styrke sykkelarbeidet og bidra til gjennomføring av tiltakene i Sykkelhovedplanen.
 Bidra til reduksjon i klimagasser gjennom å realisere tiltak i vedtatte kommunedelplan for klima
og energi (klima og energiplanen).
Handlingsplan 2015-2018 for Fredrikstad kommune
Side 28





Bygge kunnskap og engasjement gjennom miljøarrangementer.
Fortsette miljøfyrtårnsarbeidet og styrke dette i 2015.
Redusere luftforurensning fra veitrafikk.
Følge opp vanndirektivet.
Forebygge forurensing i grunn.
Kommunen har igangsatt tiltak i tråd med søknad om belønningsmidler, og planarbeidet for prioriterte
prosjekter innen Bypakke Nedre Glomma er godt i gang.
 Realisere samarbeidsavtalen med Sarpsborg kommune om areal og transport.
 Gjennomføre aktiviteter knyttet til belønningsavtalen.
 Starte opp planleggingen av dobbeltsporet jernbane og nytt trafikknutepunkt.
Kommuneplanen (samfunnsdelen og arealdelen) og kommunedelplan for Fredrikstad byområde
(Byområdeplanen) er fulgt opp gjennom ulike typer utviklingsplaner for prioriterte områder i
kommunen.
 Gjennomføre flere områdereguleringer i samarbeid med private aktører.
 Videreføre arbeidet med prosjektet Case Fredrikstad for å sikre et godt bymiljø.
 Utarbeide kommunedelplan for bolig.
Kommunen har et kompetent og serviceinnstilt stabsledd i miljø- og samfunnsutviklingsspørsmål.
 Sammenstille og gjøre tilgjengelig relevant statistikk om Fredrikstadsamfunnet og
befolkningsutviklingen i tillegg til å utarbeide befolkningsprognoser.
 Bistå organisasjonen i samfunnsmedisinske spørsmål og bringe samfunnsmedisinske
perspektiver inn i planarbeid og strategisk arbeid der dette er fornuftig.
 Videreføre det internasjonale samarbeidet i tråd med vedtatt temaplan.
 Tilby tilrettelagte grunndata for produksjon av temadata, utføring av GIS-analyser, utvikle
behovstilpassede app’er for innsyn og datafangst, vedlikeholde 3D-bymodell til
utbyggingsprosjekter med mer.
Øvrige strategier.
 Seksjonen skal arbeide med mer samarbeid og samproduksjoner på tvers av virksomheter og
seksjoner. Dette for å utvikle en enda bedre felles kultur med større synergieffekter enn viser i
dag.
 Ny næringsplan – Næringsdestinasjon Fredrikstad legges til grunn for en offensiv satsing på
verdiskaping sammen med næringslivet. Næringsfondet benyttes til å finansiere strategier.
 Det er en målsetting å øke antallet fritidsklubber i kommunen.
 Vi har en populær kulturskole med lange ventelister. Det er en målsetting at flere barn og unge
skal få et tilbud gjennom kulturskolen.
 Bystyret ønsker å styrke bibliotekene.
Økonomi
Tall i tusen kroner (i 2014-kroner)
Vedtatt ramme 2014
Netto endring i vedtatt handlingsplan 2014-2017
Rammeendringer
Generell rammereduksjon
Omtaksering eiendomsskatt
Økt planbehov
Stilling som byantikvar
Korrigert fremdrift fylkesscene
Vedtak i bystyret
Rammestyrking
Netto ramme
2015
137 787
-4 040
2016
137 787
12 351
2017
137 787
7 312
2018
137 787
7 312
- 900
922
2 550
400
-1 421
-1 900
-1 900
-1 900
-9 000
915
400
-3 045
315
800
800
1 000
136 298
2 000
148 508
2 200
146 513
5 000
139 998
Handlingsplan 2015-2018 for Fredrikstad kommune
Side 29
Seksjonens netto budsjettrammer varierer betydelig i handlingsplanperioden. Hovedsakelig skyldes
dette en engangsbevilgning innarbeidet i 2014 til ekstraordinært planarbeid i forbindelse med
Bypakke Nedre Glomma, eiendomsskattetaksering og Tall Ships Races. Driftsmidler til fylkesscene
er justert i henhold til forventet oppstart. Driftsrammen inkluderer også kompensasjon for bortfall av
inntekter blant annet fra Framtidens byer
Driftsrammen er styrket for å dekke finansieringsbehovet for økt planarbeid knyttet til Bypakka (Ny
Glommakryssing og områdeprogram og -regulering av Grønli), IC Moss-Halden samt ferdigstillelse
av kommunedelplan bolig. I tillegg er det lagt inn midler til en stilling som byantikvar i tråd med vedtak
i formannskapet.
I henhold til Eiendomsskatteloven § 8A-3 skal alle eiendommer med eiendomsskatt omtakseres hvert
10. år. Siste ordinære taksering i Fredrikstad ble gjort med virkning fra 1. januar 2005 og etter planen
skulle neste omtaksering være gjennomført med virkning fra 1. januar 2015. Det har vært store
endringer i regelverket og mye uklarhet om metodevalg innen takseringen på eiendomsskattesiden.
Det gis nå nye muligheter som vi ennå ikke kjenner omfanget eller konsekvensene av. Derfor har
Bystyret ved budsjett- og handlingsplanbehandlingene i 2011, 2012 og 2013 valgt å utsette
omtakseringen i 2 år i henhold til Eiendomsskattelovens § 8A-3 andre ledd. Dette innebærer at alle
eiendommer i Fredrikstad skal være omtaksert innen 1. mars 2017 med virkning fra 1. januar 2017
Handlingsplanrammen inkluderer ikke økte driftsmidler til blant annet:
 Skjøtsel kulturminner: Bystyret har inngått en forpliktende avtale om skjøtsel i 10 år av fire
arkeologiske felt. Ved å benytte FASVO i stedet for «Ung i arbeid» blir kostnaden høyere.
 Driftsmidler til kunstisbane på Værste
 Driftsmidler til Lislebyhallen
 E-bokløsning på biblioteket
 Utarbeiding, rullering og oppfølging av planer i henhold til planstrategi
 Gjennomføring av byjubileet 2017.
Nye satsinger og behov kan dekkes ved omprioriteringer som for eksempel:
 Ytterligere forskyving og omprioritering av planer
 Ytterligere reduksjon i verdiskapingsmidler
 Omprioritering av deler av bevilgning til miljøarbeid
 Økte inntekter fra vertskommunearbeid e-skatt Hvaler
 Reduserte tilskuddsrammer
 Reduksjon i stillinger eller stillingsandeler.
Investeringer
Tall i millioner kroner
Strategisk eiendomsutvikling
Kongsten badeanlegg (rest 2 mill.
av bevilget 3 mill. fra 2011, 29 mill i
2014)
Fylkesscene
Ridesenter Thorslund (1 mill fra
2013, 19 mill i 2014)
Flerbrukshall Lisleby
Bibliotekets Aula (15 mill i 2014)
Kunstisbane Værste
Sum investeringer
Brutto
0,5
2015
Tilsk.
0,0
Netto Brutto
0,5
3,0
2016
Tilsk.
0,0
65,0
0,0
25,0
0,0
40,0
0,0
0,0
81,0
0,0
0,0
0,0
81,0
0,0
26,0
0,0
0,0
0,0
26,0
20,0
55,0
1,0
0,0
141,5
10,0
12,0
0,0
0,0
47,0
10,0
43,0
1,0
0,0
94,5
0,0
0,0
0,0
0,0
84,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
84,0
0,0
0,0
0,0
0,0
29,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
29,0
Netto Brutto
3,0
3,0
2017
Tilsk.
0,0
2018
Tilsk.
0,0
Netto
2,5
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
2,5
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
2,5
Netto Brutto
3,0
2,5
Investeringer vedtatt i 2014 videreføres i stort sett i henhold til opprinnelig planer. Dette gjelder
Kongsten badeanlegg, Lisleby flerbrukshall, bibliotekets aula, og skateanlegg. Kommunens andel til
finansiering av fylkesscene ligger i investeringsoversikten, men er utsatt et år.
Som et ledd i arbeidet med å planlegge og prosjektere rideanlegget, vil driftssituasjonen bli nærmere
belyst. Bystyret legger rådmannens forslag til grunn med unntak av at nytt ridesenter ikke skyves fra
2015 til 2016.
Handlingsplan 2015-2018 for Fredrikstad kommune
Side 30
Når det gjelder kunstisbane på Værste, vil rådmannen legge fram egen sak. Foreløpig vurdering
tyder på at det det er behov for en økt investeringsramme på 2,0 millioner kroner samtidig som det er
nødvendig med finansiering av driftsutgifter som ikke er innarbeidet i handlingsplanen.
Investeringsrammen til bibliotekets aula er økt med 1,0 millioner kroner. Tilleggsbevilgning behandles
i egen sak.
I 2014 utarbeides en mulighetsstudien for en ny multifunksjonsarena (Arena Fredrikstad). Det er
mange forhold som må avklares i en videre planprosess før det er mulig å si konkret om prosjektet
kan realiseres. Hvis prosjektarbeidet i 2014 anbefaler å gå videre med planene, må det settes av
midler til dette i 2015 (regulering, planarbeid m.m.). Driften må sees i sammenheng med dagens drift
av Stjernehallen, og det er per dato umulig å konkludere med kostnader både på investeringssiden
og på driftssiden.
Strategisk eiendomskjøp og – utvikling gir Fredrikstad kommune mulighet til å kjøpe opp, tilrettelegge
og utvikle eiendommer for fremtidig bruk.
Følgende nye investeringsbehov er ikke innarbeidet i handlingsplanen:
 Investering i nytt lydsystem (ATMOS) på kino (2,0 millioner kroner)
 Restaurering av tårnet på Isegran (4,7 millioner kroner)
Handlingsplan 2015-2018 for Fredrikstad kommune
Side 31
SEKSJON FOR REGULERING OG TEKNISK DRIFT
Kjerneoppgaver
Seksjon for regulering og teknisk drift (RTD) har følgende drifts-, myndighets- og
forvaltningsoppgaver:
 Eiendomsforvaltning som omfatter forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling av kommunens egne
bygg og grunneiendommer samt innleie av eksterne lokaler til kommunal virksomhet
 Drift og forvaltning av kommunens utleieboliger og omsorgsboliger, som omfatter teknisk
forvaltning, avtaleforvaltning, strategisk utvikling, anskaffelse og utbygging av boliger for utleie til
innbyggere i kommunen
 Forvaltning av kommunens samlede bil- og maskinpark
 Beredskap og forebyggende tiltak mot brann og ulykker samt informasjons- og motivasjonstiltak,
feiing og tilsyn med fyringsanlegg
 Renovasjonstjenester for husholdninger og fritidsboliger, næringsrenovasjon og slamtømming.
 Forvaltning, drift og vedlikehold av kommunalteknisk infrastruktur og grøntområder som omfatter
kommunale veier, broer, kaier og brygger, vann- og avløpsnett, parker, friluftsområder og
lekeplasser
 Parkering og fergedrift som også omfatter parkeringshus, torvdrift og toaletter
 Regulering og byggesak omfatter byggesaksbehandling, delesaker og behandling av
reguleringsplaner, ulovlighetsoppfølging og tilsyn etter plan- og bygningsloven
 Prosjektansvar for kommunale bygge- og rehabiliteringsprosjekter, feltutbygging på kommunal
grunn og investeringer innen vei, vann, avløp, uteanlegg, brygger og kaier
Organisering
Seksjonen har vært organisert med en felles administrativ stab og åtte virksomheter. De to største
virksomhetene, Bygg og eiendom (BE) og Park, vei, vann og avløp (PVVA), vil i løpet av 2014 bli
foreslått endret til etater. Fem avdelinger ved BE og tre avdelinger ved PVVA vil bli foreslått
organisert som virksomheter i de to nye etatene.
Endrede styringssignaler/rammebetingelser
Boligsosial handlingsplan
Ny boligsosial handlingsplan forutsetter at det gjennomføres en omfattende investeringsplan for
boligprosjekter.
Eierstrategi for bygg
Utredning om eierstrategi for bygg som var bestilt av bystyret, er behandlet av teknisk utvalg i april
2014. Utredningen gir anbefalinger om ressursmessige behov og utfordringer i forhold til
eiendomsforvaltning.
Skatteplikt på avfallstjenester som tilbys i et marked
Skatteplikt på overskudd på avfallstjenester blir en ny rammeforutsetning i planperioden. Med
virkning fra 2014 er det innført skatteplikt på overskudd på avfallstjenester som tilbys i et privat
marked. Dette skal sikre at kommunale etater og foretak skal konkurrere på like vilkår som andre
aktører i det private avfallsmarkedet og er en følge av vedtak i ESA.
Det nye er at skatteplikten også vil gjelde for avfallstjenester som ytes av kommunen selv. Skatteplikten vil omfatte kommunens håndtering av eget avfall når avfallet klassifiseres som næringsavfall,
inkludert avfall fra skoler og lignende. Dette vil omfatte næringsdelen av renovasjonstjenestene.
Miljøverndepartementet skal utarbeide en forskrift som gir nye retningslinjer.
Handlingsplan 2015-2018 for Fredrikstad kommune
Side 32
Prioriterte områder/utfordringer i planperioden
Fredrikstad kommune har et mål om at kommunen alltid skal ta hensyn til sikkerhet og beredskap,
og at vi skal ha sikker drift innen tjenesteområdene. Teknisk etat skal bidra til at det er pent rundt
oss, at vi har det trygt og sikkert, gode læringsmiljøer i skoler og barnehager, bedre folkehelse og
levekår, økt deltakelse og involvering i lokalsamfunnene, å sikre klima og miljø og en rasjonell og
kostnadseffektiv drift.
Sikkerhet, beredskap og løpende drift er områder bystyret ønsker å prioritere i
handlingsplanperioden. Vi må utnytte statlige ordninger til beste for Fredrikstad slik at vi får en større
andel statlige midler til byen. Belønningsordningen er et godt eksempel.
Et område som bystyret ønsker skal ha spesielt fokus er forvaltning av eksisterende boligmasse og
en økning av antall tilgjengelige utleieboliger.
Sikkerhet, beredskap og løpende drift av seksjonens ansvarsområder vil bli prioritert. Det betyr blant
annet at det vil bli prioritert drift av kommunale bygg for at de skal kunne holdes åpne, brøyting av
veier og utbedring av trafikkfarlige asfalthull.
Statlige belønningsordninger skal så langt som mulig benyttes for utbygging av kollektivtiltak, gangog sykkelveier. Gratis fergedrift vil bli videreført.
Økt kildesortering av avfall vil være et prioritert område. Byggesaksbehandling vil ha økt satsing på
tilsyn og ulovlighetsoppfølging.
Kommunen er en betydelig boligeier og aktør på utleiemarkedet. I planperioden vil det bli satset på
forvaltning av eksisterende boligmasse, øke antall tilgjengelige utleieboliger og bidra til trygge
nærmiljøer og gode naboskap.
Mål og strategier i planperioden
Et overordnet mål er at kommunen alltid skal ta nødvendig hensyn til sikkerhet og beredskap. Stabil
og sikker drift innen tjenesteområdene er også et overordnet mål.
Viktige planer som ligger til grunn for seksjonens tjenesteproduksjon er:
 Strategi for eiendomsforvaltning, 2014
 Boligsosial handlingsplan, 2014
 Hovedplan for vann og avløp, 2013
 Klima- og energiplan, 2013. Seksjonen er ansvarlig for gjennomføring av 20 av de totalt 43
konkrete tiltakene i planen
 Trafikksikkerhetsplan, 2011
 Sykkelhovedplan, 2009
 Handlingsplan for lekeplasser. Tiltak for å tilfredsstille lovpålagte krav om sikkerhet (2011)
 Overvannsrammeplan, 2007
 Avfallsplan, 2003
For seksjonen er det definert mål i tråd med kommuneplanens satsingsområder. Strategier er
redegjort for under hvert mål. Konkrete tiltak planlegges og iverksettes ved den enkelte virksomhet.
Et vakrere Fredrikstad.
 Grøntvedlikehold og veivedlikehold er de viktigste virkemidlene for å oppnå dette, sammen
med investeringstiltak for bedre bymiljø.
 Gjenoppta årlig tildeling av byggeskikkpris.
 God kvalitet på saksbehandling av reguleringsplaner, byggesaker og delesaker.
 Økt aktivitet på tilsyn og ulovlighetsoppfølging for bygge- og plansaker.
Et tryggere og sikrere Fredrikstad.
 Gjennomføre blant annet trafikksikringstiltak, vedlikehold av gater, veier, gang- og sykkelveier
og vedlikehold/sikring av lekeplasser.
Handlingsplan 2015-2018 for Fredrikstad kommune
Side 33
 Brannsikringstiltak og oppfølging av beredskap ved brann- og redningskorps.
 Gjennomføring av hovedplan for vann og avløp for å sikre vannforsyning og avløpshåndtering.
Gode læringsmiljøer i skoler og barnehager.
 Legge til rette for at skoler og barnehager har velholdte lokaler og uteområder som bidrar til
aktivitet, lek og læring.
Bedre folkehelse og gode levekår.
 Brøyting og strøing av fortau, veier og gang- og sykkelveier.
 Tilfredsstillende ventilasjon og godt vedlikehold for skoler, barnehager og andre kommunale
bygg.
 Ivareta kommunens eksisterende utleie- og omsorgsboliger.
 Øke antall kommunale boliger.
 Bidra til trygge nærmiljøer og utjevning av levekårene ved drift og forvaltning av kommunale
boliger. Inntekter fra utleieboliger brukes til drift, vedlikehold og investeringer innen
boligområdet.
 Innbyggerne har tilgang på godt vann med tilfredsstillende trykk. Avløpsvann skal
transporteres på en tilfredsstillende måte fra den enkelte abonnent og frem til renseanlegget.
Økt deltakelse og involvering i lokalsamfunnene.
 Samarbeid med lokalsamfunnene og tilrettelegging for dugnadsinnsats for grøntvedlikehold
ved friområder, lekeplasser og kommunale bygg.
Sikre klima og miljø.
 Utvikling av kollektivtilbud og sykkelveinett, utvikling og vedlikehold av effektiv og miljøvennlig
infrastruktur og tiltak for avfallsgjenvinning og redusert avfallsmengde.
 Energiøkonomiseringstiltak ved kommunale bygg, tilrettelegging for elbiler og oppfølging av
parkeringsbestemmelser inngår i arbeid for reduserte klimautslipp.
 Mer innsamling av plastemballasje fra husstander. Økt hjemmekompostering. Informasjon om
avfall og kildesortering i grunnskolen.
 20 prosent av kommunens bil- og maskinpark skal gå på miljøvennlig drivstoff innen 2020.
Rasjonell og kostnadseffektiv drift.
 Sikre riktig bemanning og gode arbeidsforhold, og at arbeid blir utført med hensiktsmessig
utstyr og maskiner.
 Vurderinger av kostnadseffektivitet skal også ha et perspektiv ut over årsbudsjettene, hvor det
tas hensyn til behov for verdibevarende tiltak og vedlikehold.
Øvrige strategier
 Det gjennomføres en tilstandsvurdering/-registrering av bygningsmassen for å få en total
oversikt over eiendommer og vedlikeholdsbehov.
 Innenfor rammen av belønningsavtalen gjennomgås parkeringstider og priser og tilpasses
bedre til mål om å redusere arbeidsreiser med bil og fremme handel. Prismekanismer ska
bidra til å styre parkeringsbehov inn i parkeringshus.
Økonomi
Tall i tusen kroner (i 2014-kroner)
Vedtatt ramme 2014
Netto endring vedtatt handlingsplan 2014-2017
Rammeendringer
Generell rammereduksjon
Arealendringer
Vedtak i bystyret
Rammestyrking
Netto ramme
2015
326 373
4 366
2016
326 373
4 381
2017
326 373
4 381
2018
326 373
4 381
-2 300
-4 600
1 931
-4 600
1 931
-4 600
1 931
2 000
330 439
2 000
330 085
2 000
330 085
2 000
330 085
Handlingsplan 2015-2018 for Fredrikstad kommune
Side 34
Driftsutgifter til økte arealer er innarbeidet i planperioden. Dette omfatter kostnader til drift, energi og
renhold, samt leiekostnad for leide arealer. For boliger er medtatt nye personalbaser, det vil si arealer
hvor det ikke kommer leieinntekter og hvor bygningsmessig drift og renhold må dekkes over
budsjettet til Seksjon for regulering og teknisk drift.
Økte vedlikeholdsutgifter som følge av volumvekst for veier, gang- og sykkelveier, og gatevarme til
oppgraderte sentrumsarealer, må dekkes ved omprioriteringer innen rammen.
Investeringer
Finansieringsrammene til Flerbrukshall Lisleby er oppjustert i henhold til vedtak i bystyret. Når det
gjelder Borge ungdomsskole er det nødvendig å øke investeringsrammen med 7,5 millioner kroner
som følge av utbygging med bergvarme. Endringen kommer av at den opprinnelige løsningen med
fjernvarme ikke kan leveres i henhold til gjeldende konsesjonsbetingelser, samtidig som beregninger
av energibehov og –kostnader ved bergvarme vil kunne gi en årlig besparelse på omtrent 0,5
millioner kroner.
Oversikt over øvrige behov for justeringer i investeringsplanen 2015-2018 vil foreligge i løpet av
sommeren. Det er behov for at investeringsplanen for vann og avløp justeres i forhold til hovedplan
for vann og avløp og faktisk fremdrift. Ramme for flere boligprosjekter må justeres. Det vil også bli
gjort en gjennomgang av øvrige planlagte investeringer med prisjusteringer og eventuelle andre
nødvendige korrigeringer.
Handlingsplan 2015-2018 for Fredrikstad kommune
Side 35
SEKSJON FOR UTDANNING OG OPPVEKST
Kjerneoppgaver
Seksjon for utdanning og oppvekst yter tjenester innenfor følgende områder:
 Barnehagetilbud, samt myndighets- og tilsynsansvar
 Grunnskoletjenester til barn og grunnskoletjenester til voksne
 Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere og asylsøkere
 Skolefritidsordning
 Barnevern
 Helsevern for barn og unge (helsesøstertjenesten)
 Pedagogisk-psykologisk tjeneste
Organisering
Seksjonen har to fagetater; barnehage og skole. I tillegg er det tre virksomheter direkte under
kommunalsjefen; Barnevern, Helsevern for barn og unge og pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT).
Seksjonen har en felles stabsenhet som skal koordinere og veilede hele seksjonen, samt stå for planog utviklingsarbeid. Den har også forvaltnings- og myndighetsansvar overfor 62 private barnehager.
Endrede styringssignaler/rammebetingelser
Økonomisk likebehandling-tilskudd til ikke-kommunale barnehager gjeldende fra 2015, skal regnes ut
fra siste avlagte regnskap, og ikke basert på budsjett slik det er i dag. Det medfører at for 2015 skal
regnskapstall for 2013 legges til grunn for beregning av sats.
Prioriterte områder/utfordringer i planperioden
Vi må jobbe målrettet for å øke utdanningsnivået i befolkningen. Vi skal satse på skolen slik at
elevene kan lære mer. Det er viktig at hver enkelt elev blir sett og hørt. Bystyret vil ha en plan for
kompetanseutvikling i skolen slik at flere lærere tar videreutdanning og styrke realfagene slik at
Fredrikstadskolen kan levere bedre faglige resultater enn landsgjennomsnittet. Vi vil øke kunnskapen
i skolen og bidra til å hindre frafall i den videregående skolen. Det er viktig at Fredrikstadskolene har
et godt samarbeid med de videregående skolene i distriktet. Vi vil ha barnehager med god kvalitet og
kompetanse. Vi vil satse på godt språkarbeid i barnehagen slik at alle barn har et godt språk og kan
snakke norsk før de begynner på skolen. Bystyret vil ha et SFO-tilbud med høy kvalitet og rimelige
priser med søskenmoderasjon.
Fredrikstad kommune har som mål å øke utdanningsnivået i befolkningen. Resultatene fra
grunnskolen skal minst ligge på landsgjennomsnittet og vi må jobbe aktivt for å redusere frafallet i
videregående skole.
Vi bruker under landsgjennomsnittet på skoler, barnehager og helsetjenester. Dersom vi på sikt skal
øke sysselsettingen, bedre utdanningsnivået og dermed også øke skatteanslaget, må det fortsatt
satses på oppvekst i Fredrikstad kommune.
Bystyret satset på å holde prisen nede i barnehage og SFO, søskenmoderasjon SFO, lærertetthet og
kompetanse og styrket skolehelsetjenesten. Vi har også satset på språkopplæringstilbud til
førskolebarn med innvandrerbakgrunn. Det siste vil raskt kunne gi økonomisk gevinst da vi sparer
spesialundervisning i grunnskolen. HiØ er nå inne og følger barn under og etter språkopplæring for
å se effekt over tid.
Prioriterte områder
Disse satsingsområdene er felles for seksjonens virksomheter og er avgjørende for
tjenestekvaliteten:
 Tidlig innsats
 Språk
Handlingsplan 2015-2018 for Fredrikstad kommune
Side 36
 Overganger
 Foreldresamarbeid
 Tydelig ledelse
I tillegg er det sterkt fokus på kvalitet gjennom:
 Offensiv i forhold til lesing og regning
 Satsing på klasseledelse og vurdering for læring
 Rekruttere og videreutdanne ledere og lærere slik at disse kan bidra til at flere ungdommer kan
gjennomføre videregående opplæring
 Kompetanseheving for øvrig personell
 Øke andelen barn fra språklige og kulturelle minoriteter i barnehagen
Forebyggende arbeid
Fredrikstad har utfordringer innen levekår, helse og utdanningsnivå. Det er derfor viktig å utvikle tiltak
og bruke ressurser på en slik måte at flere av kommunens ungdommer gjennomfører en utdanning.
Utdanning bidrar til å fremme helse videre i livet gjennom arbeid og deltakelse i samfunnet.
Barnehage og skole er grunnsteiner for videre utdanningsløp, og det er viktig for kommunen å lykkes
innen disse tjenestene. Barnehage og skole er dessuten viktige sosiale arenaer som gir venner,
fellesskap og tilhørighet.
Forskning viser at de kommuner som bruker mest ressurser innen de forebyggende tjenestene er i
stand til å ivareta et bedre forebyggende barnevernsarbeid, ikke bare på grunn av innsatsen i
barnevernet, men også innenfor andre områder som helsetjeneste, barnehage og skole.
Oppveksttjenestene har fokus på tidlig innsats i alt sitt arbeid. I «Fredrikstad-modellen» er god
kvalitet på tjenestene, rutiner for tverrfaglig og forpliktende samhandling, involvering av foresatte og
oppdatering av fagkunnskap viktige elementer i en helhetlig satsing.
Kvalitative gode barnehager for alle barn gjennom mangfold og inkludering viser seg å gi godt
læringsutbytte. Dette gir et grunnlag for læring hele livet. Tverrfaglig samarbeid i barnehager og
skoler med fokus på tidlig innsats gjør at ressursene blir brukt så riktig og målrettet som mulig.
Det er kostnadsdrivende både på lang og kort sikt at vi ikke klarer å øke innsatsen innen
forebyggende arbeid, blant annet for å demme opp for utviklingen vi har sett de siste årene med at
stadig flere barn og unge har behov for spesiell oppfølging.
Kommunedelplan Oppvekst viser tydelige strategier for hvordan vi skal arbeide for å nå de
langsiktige målene i Kommuneplanens samfunnsdel og legger føringer og målsettinger for arbeidet i
kommende planperiode.
Befolkningsutvikling
Signaler om nye og endrede befolkningsprognoser gir usikkerhet om forventet befolkningsvekst,
spesielt i aldersgruppen 0-5 år. Det kan få stor betydning for barnehage- og skolebruksplan og
fremtidig behov for ressurser. Det er uansett en ulik/skjev befolkningsutvikling innad i kommunen, og
det er kapasitetsutfordringer i sentrumsnære områder. Ny barnehage- og skolebruksplan vil si mer
om dette når den kommer til politisk behandling tidlig høst 2014. Dette gir utfordringer spesielt
innenfor skole i planperioden. Mange lokaler har midlertidig godkjenning av paviljonger, og det kan
være utfordrende å få videre godkjenning på sikt.
Til hovedopptak er det 882 nye søkere til 862 ledige barnehageplasser. Av de nye søkerne er det
167 søkere uten rett til plass. Det forventes at kommunen vil kunne oppfylle plikten til å tilby de med
rett en barnehageplass for 2014/2015 med dagens kapasitet. Usikkerheten ligger i hvor mange
plasser som tilbys barn uten rett fra ikke-kommunale barnehager. Dette vil ikke være kjent før ut på
sommeren.
Mål og strategier i planperioden
Kommunedelplan Oppvekst bygger på kommuneplanens samfunnsdel og tar opp i seg målsettingene
knyttet til barn og unge fra kommuneplanens samfunnsdel. Kommunedelplan Oppvekst viser tydelige
strategier for hvordan vi skal arbeide for å nå de langsiktige målene.
Handlingsplan 2015-2018 for Fredrikstad kommune
Side 37
Barn og unge har trygge og gode oppvekstsvilkår.
 Arbeide etter prinsipp om tidlig innsats på alle alderstrinn.
 Forsterke foreldresamarbeid.
 Bedre tverrfaglig og tverrsektoriell innsats i arbeidet med barn og unge.
 Barn, unge og foreldre opplever gode og trygge oppvekstarenaer.
Det faglige nivået i barnehage og skole er hevet.
 Bedret struktur i arbeid med språkutvikling.
 Få eller ingen barn skal starte i første klasse uten å kunne forstå og snakke norsk.
 Forsterket sosial og faglig kompetanse hos barn og unge.
 Bedre resultater i lesing og regning/realfag og fortsatt satse på klasseledelse og vurdering for
læring, jamfør kompetansenivåer i Kommunepuls.
 Bedre eksamensresultater.
Barn og unge motiveres til kunnskap.
 Barn og unge opplever trygge og gode overganger i oppvekst- og utdanningsløpet.
 Barn og unge skal motiveres til læring og forskertrang.
 Elevene motiveres og gis forutsetninger for å gjennomføre videregående opplæring.
 Forpliktende samarbeid med videregående skole er etablert.
Folkehelse og levekår er kraftig forbedret – knyttet til barn og unge.
 Økt fysisk aktivitet blant barn og unge og redusert omfang av barn og unge med overvekt.
 God psykisk helse blant barn og unge.
 Redusert bruk av tobakk og rusmidler blant barn og unge.
Barn og unge har gode kultur- og idrettstilbud.
 Barn og unge opplever et levende lokalt kultur- og idrettsliv, gode oppvekstmiljøer og
lokalsamfunn. Vi har attraktive og tilgjengelige kultur- og idrettsarenaer i lokalsamfunnene.
 Den kulturelle og estetiske dimensjonen er en naturlig del av barn og unges læringsmiljø.
Barn og unge har kunnskap om lokale og nasjonale miljøutfordringer.
 Den enkelte/gruppe har økt fokus på bedre miljø.
 Barn og unge har kunnskap om lokale og nasjonale miljøutfordringer.
Øvrige strategier
 Arbeide med erfaringsutveksling og deling av kompetanse for å løfte de skolene som ikke
leverer gode nok resultater.
 God kompetanse i barnehagene.
 Satse videre på språkopplæring til barn i førskolealder til beste for et videre utdanningsløp.
 Det bør vurderes videre utvikling av egne tiltak innen barnevern i stedet for kjøp av private.
 Arbeidet med å styrke skolehelsetjenesten videreføres i tråd med statlige signaler.
Økonomi
Tall i tusen kroner (i 2014 kroner)
Vedtatt ramme 2014
Netto endring vedtatt handlingsplan 2014-2017
Rammeendringer
Generell rammereduksjon
Vedtak i bystyret
Rammestyrking
Netto ramme
2015
1 358 599
-1 200
2016
1 358 599
-1 200
2017
1 358 599
-1 200
2018
1 358 599
-1 200
-9 500
-18 900
-18 900
-18 900
11 000
1 358 899
20 000
1 358 499
20 000
1 358 499
20 000
1 358 499
Handlingsplan 2015-2018 for Fredrikstad kommune
Side 38
Barnehagene er den første opplæringsarenaen for våre barn. Innsparinger har endret hverdagen for
ansatte i barnehagene. Endring av finansiering av ikke-kommunale barnehager har medført store
økonomiske utfordringer. Det vil være hensiktsmessig at tilskudd til private vurderes ut fra deres
faktiske utgifter, slik at det tas hensyn til forskjell i pensjonsberegningene som er langt lavere enn for
kommunen.
Ressursorganisasjon for barnehager – overtallige må tilbys stilling i Ressursorganisasjonen. Dette vil
lette tilgang på vikar, og også kunne bidra til å forsterke bemanningen i kortere perioder i
barnehagene. Det må vurderes om møtehyppigheten kan reduseres for å styrke tilstedeværelsen.
Tidlig intervensjon evalueres og legges fram til som orienteringssak til utvalget. Det brukes mye tid og
det bør kunne vises til effekt.
Det er fortsatt stor forskjell i resultatene for skolene, dette er uavhengig av levekår og utdanning hos
foreldre i skolenes nedslagsfelt. Det bør settes mer inn på ledelse og nettverk for utveksling av lik
praksis. Kompetanseheving videreføres med statlige midler. Det bør utveksles erfaring og god
praksis for foreldresamarbeid og tidlig intervensjon.
Forebyggende arbeid som skolehelsetjeneste gir resultater på sikt. Det vises til nylig publisert
forskning. I USA har forskerne bak studien beregnet at hver dollar investert i skolehelsetjenesten vil
redusere andre samfunnsutgifter med 2,2 dollar. Også i Norge viser forskning at en reduksjon i det
primærforebyggende arbeidet øker utgiftene til barnevern. Barnevernet melder nå at 44 % av sakene
gjelder foreldrekonflikter ved skilsmisse. Skolehelsetjenesten tilbyr grupper for barn med skilte
foreldre og foreldreveiledning ved skilsmisser, et langt billigere tjenestetilbud enn barnevernstiltak.
Det foreslås at det tas hensyn til at også ny regjering satser på skolehelsetjenesten og at tilskudd i
ramme for 2015 benyttes som intensjonen.
Statelige endringer som ikke er fullfinansiert gjør at behovet for kostnadsreduserende tiltak må
gjennomføres. Dette gjelder:
 Økonomisk likeverdig behandling av ikke-kommunale barnehager med økning til 98 prosent fra
august 2014 er underfinansiert.
 Endringen i kommunal egenandel for bosetting av enslige mindreårige flyktninger fra 10 prosent til
20 prosent vil gi en økt utgift.
Investeringer
Tall i millioner kroner
Borge u-skole (ny ramme)
Nøkleby skole (ny ramme)
Inneklima / rehab. skole/bhg
Universell utforming
Paviljonger
Oppfølging skolebruksplan
Inventar barne- og elevtallsøkning
IKT - investeringer skole
Uteanlegg/sikkerhet/lekeutstyr
Sum investeringer
2015
Brutto Tilsk. Netto
135,0
0,0 135,0
20,0
0,0 20,0
17,9
0,0 17,9
3,0
0,0
3,0
10,0
0,0 10,0
2,0
0,0
2,0
1,0
0,0
1,0
10,0
0,0 10,0
3,0
0,0
3,0
201,9
0,0 201,9
2016
Brutto Tilsk.
28,5
0,0
0,0
0,0
22,0
0,0
3,0
0,0
9,0
0,0
2,0
0,0
1,0
0,0
15,0
0,0
4,7
0,0
85,2
0,0
Netto
28,5
0,0
22,0
3,0
9,0
2,0
1,0
15,0
4,7
85,2
2017
Brutto Tilsk.
0,0
0,0
0,0
0,0
20,0
0,0
3,0
0,0
0,0
0,0
2,0
0,0
1,0
0,0
10,0
0,0
5,1
0,0
41,1
0,0
Netto
0,0
0,0
20,0
3,0
0,0
2,0
1,0
10,0
5,1
41,1
2018
Brutto Tilsk.
0,0
0,0
0,0
0,0
20,0
0,0
3,0
0,0
0,0
0,0
2,0
0,0
1,0
0,0
10,0
0,0
5,1
0,0
41,1
0,0
Netto
0,0
0,0
20,0
3,0
0,0
2,0
1,0
10,0
5,1
41,1
Utbygging av Borge ungdomsskole er i gang. Når det gjelder Nøkleby skole, er planer og
økonomiske forutsetninger avklart slik at utbygging for kapasitetsutvidelser kan starte opp. Inneklimaog rehabiliteringsarbeider videreføres i planperioden.
Barnehage- og skolebruksplan 2015-2025
Barnehage- og skolebruksplan 2015-2025 legges frem til politisk behandling høsten 2014.
Rådmannen ønsker å avvente planens langsiktige vurderinger og anbefalinger for videre
investeringer i barnehage- og skolesektoren før disse vurderes i handlingsplanen.
Investeringer som ikke er innarbeidet i handlingsplanen og som må vurderes ved rullering av
Barnehage- og skolebruksplan:
Handlingsplan 2015-2018 for Fredrikstad kommune
Side 39















Økt barnehagekapasitet i sentrale deler av Fredrikstad
Økt barnehagekapasitet på Østsiden
Gudeberg barne- og ungdomsskole
Råkollen skole
Trosvik barneskole
Lunde skole
Rød skole (K)
Begby barne- og ungdomsskole
Kråkerøy ungdomsskole
Økning av skolekapasiteten i sentrum
Kjøp av deler av sykehustomten til skoleformål
Torp barneskole
Hurrød skole
Årum barneskole
Borge barneskole
Handlingsplan 2015-2018 for Fredrikstad kommune
Side 40
SEKSJON FOR HELSE OG VELFERD
Kjerneoppgaver
Seksjon for helse og velferd yter tjenester på følgende områder:
 Tjeneste- og boligtildeling
 Tjenester til funksjonshemmede; boveiledning, aktivitet og avlastning
 Omsorgssentre; omsorgstjenester i omsorgsbolig og institusjon
 Akuttavdeling, lindrende enhet, rehabiliterings- og korttidstilbud i institusjon
 Medisinske tjenester med legevakt, feltpleie, overgrepsmottak og asylmottak
 Hjemmesykepleie, dagtilbud til eldre
 Rus- og psykisk helsearbeid, miljøarbeidertjeneste
 Frisklivs-, lærings- og mestringstiltak (forebygging, behandling og rehabilitering)
 Fysio- og ergoterapitjenester
 Mat til eldre og funksjonshemmede, praktisk bistand i hjemmet og vaskeritjenester
 Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) og omsorgslønn
 Fastlegeordningen
 Sosiale tjenester, økonomisk sosialhjelp, kvalifiseringsprogram, arbeids- og sysselsettingstiltak og
tjenester til flyktninger
Organisering
Seksjon for helse og velferd består av fire fagetater med underliggende virksomheter, to virksomheter
med hele kommunen som nedslagsfelt, en tjeneste- og boligtildelingsenhet, den kommunale delen av
NAV og kommunalsjefens stab.
Endrede styringssignaler/rammebetingelser
Ny nasjonal opptrappingsplan på rusfeltet fra 2016
Den statlige overføringen til det kommunale rusfeltet ble øremerket fra 2014, etter et år med
rammefinansiering i 2013. Endringen medfører at Fredrikstad kommune får mindre i statlige
overføringer i 2014 enn i 2013 og foregående år. Statlige tilskuddsmidler er nå delt i to ordninger;
generelle tiltak og utvikling av samhandlingsmodeller.
Regjeringen varsler at den vil styrke innsatsen på rusfeltet gjennom en ny opptrappingsplan som skal
bidra til kapasitet og kvalitet i tilbudet til personer med rusproblemer, og tar sikte på å fremme
opptrappingsplanen for Stortinget i løpet av 2015. Innenfor veksten i de frie inntektene til kommunene
i 2015 er det varslet at 200 millioner kroner er begrunnet med styrking av kommunale tjenester til
personer med rus- og/eller psykiske problemer.
Samhandlingsreformen-avvikling av kommunal medfinansiering
Det ble i 2012 innført kommunal medfinansiering av utgifter til spesialisthelsetjenesten for de
somatiske pasientene. Regjeringen varsler at ordningen vil bli avviklet fra 2015. Grunnlaget for
overføring av midler fra kommunene til helseforetakene skal baseres på beste anslag for
kommunenes faktiske utgifter til kommunal medfinansiering i 2015. En tilbakeføring/utrekk kan bety
et tap for kommunene.
Rettighetsfesting av brukerstyrt personlig assistanse (BPA)
Det er fremmet forslag om endringer i pasient- og brukerrettighetsloven som innebærer en rett til å
få enkelte tjenester organisert som brukerstyrt personlig assistanse. Rettigheten skal gjelde for
personer under 67 år med langvarig og stort behov for personlig assistanse etter helse- og
omsorgstjenesteloven. De samlede merkostnadene av forslaget anslås til 300 millioner kroner i
2015, økende til 500 millioner kroner i 2016.
Prioriterte områder/utfordringer i planperioden
Vårt mål med helse- og omsorgstjenestene er at alle skal få den hjelp de trenger når de trenger
den. Helse- og omsorgstilbudet i kommunen skal være preget av god kvalitet og ha tilstrekkelig
Handlingsplan 2015-2018 for Fredrikstad kommune
Side 41
omfang. Det må legges mer vekt på forebygging for alle deler av befolkningen, og bystyret vil
tilrettelegge for fysisk aktivitet og sunt kosthold i barnehager, skoler og i omsorgstjenestene. Et godt
utbygd og tilpasset helsetjenestetilbud må sikre utjevning av sosiale ulikheter og gi trygghet for at
befolkningen får riktige tjenester. Bystyret fokuserer på at vi leverer de tjenestene vi skal med så god
kvalitet som mulig innenfor de rammene vi har til rådighet.
Nasjonale utviklingstrekk tyder på at det vil bli flere brukere i alle aldersgrupper med et mer
sammensatt tjenestebehov. Dette omfatter brukere med langvarige og kroniske sykdommer,
funksjonsnedsettelser og psykiske og sosiale problemer. Brukerne har behov for en kombinasjon av
flere tjenestetilbud, som må samordnes slik at de dekker det helhetlige tjenestebehovet. Noe av dette
sykdombildet kan forebygges, gjennom bredt folkehelsearbeid og målrettede tiltak.
Flere eldre fra 2020 – forebygging, rehabilitering og riktig dimensjonerte helse- og omsorgstilbud
En økende andel eldre over 80 år forventes fra 2020. Det vil medføre en økning av antall personer
med demenssykdom. Fredrikstad kommune må allerede nå planlegge og tilrettelegge for en framtidig
kapasitetsøkning innen helse- og omsorgstjenester til eldre. Samtidig må det legges større vekt på
forebygging og rehabilitering i tjenestetilbudet, samt bruk av velferdsteknologi, som bidrag til å
fremme helse og egenmestring slik at den enkelte kan bo lenger i eget hjem.
Uløste oppgaver innen rusarbeid og psykisk helse
Folkehelseprofilen 2013 for Fredrikstad viser en høyere andel i befolkningen med psykiske
symptomer og lidelser enn landet for øvrig. Antall unge uføre som følge av psykiske lidelser øker i
Norge, og Fredrikstad har en høy andel unge uføre under 45 år. Også antall eldre med kroniske
ruslidelser og forekomst av alkoholrelatert demens øker. Flere innbyggere med rus- og psykiske
lidelser mangler oppfølging, aktivitetstiltak og bo- og omsorgstilbud, jamfør Boligsosial handlingsplan
2014-2017.
Boligsosial satsing
Det er et folkehelseproblem at mange vanskeligstilte ikke har tilfredsstillende bolig i Fredrikstad
kommune. Kommunen prioriterer derfor dette innsatsområdet. Boligsosial handlingsplan 2014-2017
skal være førende for arbeidet med kommunedelplanene for henholdsvis bolig, folkehelse og helse
og velferd, og for det videre arbeidet med innføring av velferdsteknologi. Bystyret har vedtatt at
boliger for gruppen bostedsløse, slik den defineres i planen, skal gis høy prioritet i gjennomføringen.
Sammen med Boligsosial handlingsplan, angir Boligsosialt utviklingsprogram 2012-2015 mål og
strategier for det boligsosiale arbeidet i kommunen. Årlige aktivitetsplaner viser tiltakene som skal
gjennomføres i det enkelte år, og er grunnlaget for den årlige søknaden om kompetansemidler fra
Husbanken.
Vekstkommune med høy arbeidsledighet og sosiale utfordringer
Per februar 2014 hadde Østfold den høyeste arbeidsledigheten i landet og Fredrikstad den høyeste
ledigheten i fylket. Arbeidsmarkedsprognosene viser fortsatt økning i 2014. Veksten i antall
sosialhjelpsmottakere fortsetter å øke per februar 2014. Økningen i unge sosialhjelpsmottakere uten
utdanning og arbeid er særlig bekymringsfull. Andelen med videregående eller høyere utdanning i
Fredrikstad er lavere enn landsgjennomsnittet, og frafallet i videregående skole er høyere enn i
landet som helhet. En høy andel av sosialhjelpsmottakerne er inntektsfattige barnefamilier som
mottar sosialhjelp over lenger tid (ett år eller mer).
Brukere med minoritetsbakgrunn er overrepresentert i statikken for arbeidsledighet, inntektsfattigdom
og økonomisk sosialhjelp i NAV Fredrikstad. Integrering av flyktninger i arbeidslivet er en utfordring. I
2013 var kun 18 prosent av deltakerne i introduksjonsprogrammet over i arbeid og/eller utdanning
etter avsluttet programperiode (5 år). Økt tilflytting til kommunen som følge av lave boligpriser og
geografisk nærhet til Oslo og kontinentet sammenfaller med sysselsettingsnedgang i regionen, og
kan være en av flere årsaker til vekst i antall sosialhjelpsmottakere.
Kompetanse og heltidskultur
Samhandlingsreformen, og framtidig forventet vekst i antall brukere med sammensatte
tjenestebehov, krever tilgang på nødvendige personalressurser med god kompetanse for å sikre
tilstrekkelige og kvalitativt gode tjenester. En utfordring er kommunens høye andel av små
stillingsstørrelser, som innvirker både på tjenestekvaliteten for brukere/pårørende, forutsigbarhet og
økonomisk trygghet for den ansatte, og driftssituasjonen for arbeidsgiver.
Handlingsplan 2015-2018 for Fredrikstad kommune
Side 42
Økonomisk handlingsrom
Merforbruk utover budsjett i 2013, og stramme rammer for budsjett 2014, krever betydelig omstilling i
seksjonen. Når nye, vedtatte aktiviteter skal iverksettes i løpet av 2015, står seksjonen overfor nye
utfordringer rent økonomisk. I denne sammenheng nevnes spesielt oppstart av nye Østsiden
sykehjem. Slik rådmannen ser det, er den økonomiske styrkingen for 2015 som ligger inne i
gjeldende handlingsplan (2014-2017) ikke tilstrekkelig til å finansiere de tiltak som er innarbeidet i
handlingsplanperioden, basert på tidligere vedtak. For å kunne utvikle og drive seksjonen framover, i
tråd med gjeldende planer og på en ansvarlig måte, er det derfor nødvendig å skape et ytterligere
økonomisk handlingsrom.
Mål og strategier
Heltid skal være normalen i Fredrikstad kommune. Av hensyn til brukerne og kvaliteten på de
tjenestene som leveres, skal heltid være det normale i Fredrikstad kommune. Bystyret vil sørge for at
det settes av midler for å oppnå dette målet.
Arbeidet med ny kommunedelplan for helse og velferd er igangsatt i 2014 og ferdigstilles etter planen
i 2015. I tillegg til å utdype verdier og mål i kommuneplanens samfunnsdel, skal den nye helse- og
velferdsplanen mer spesifikt omhandle seksjonens «egne» mål og strategier for kommende 12-års
periode.
For handlingsplanperioden 2015-2018 legges følgende mål og strategier til grunn for seksjonen:
Alle tjenesteområder for helse og velferd vektlegger tilbud om rehabilitering og opptrening, med
formål å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og sosial deltakelse.
 Ny rehabiliteringsplan ferdigstilles i slutten av 2014, og implementeres i alle deler av
seksjonen.
 Etablere felles forståelse av en rehabilliteringstankegang (fra “hjelpe” til “mestre”).
 Etablere og implementere samhandlingsrutiner. Styrket tverrfaglig samhandling bidrar til at
kompetansen brukes samordnet og målrettet.
 Styrke samarbeidet med frivillige og pårørende.
 Videreføre satsingen på velferdsteknologi, som skal gi brukerne tilgang til hjelpemidler som
bidrar til trygghet og forenkler dagliglivets aktiviteter, med den konsekvens at det forlenger
muligheten til å bo lenger i eget hjem. I 2014 og 2015 gjøres valg, tilpassing og utprøving av
velferdsteknologiske løsninger til hjemmeboende, i nært samarbeid med brukere og ansatte.
Helse og velferd gir et godt og likeverdig tjenestetilbud til alle brukergrupper.
 Ta i bruk og gjøre kjent nye tjenestebeskrivelser for alle kommunens helse- og
velferdstjenester, som fastsettes i løpet av 2014.
 Videreutvikle det nye tildelingskontoret, med vekt på redusert saksbehandlingstid og forenkling
av den skriftlige kommunikasjonen med søkerne.
 Sikre forsvarlige tjenester med riktig kvalitet til alle som trenger det, gjennom oppfølging av
kvalitetssikringsprosjekt i seksjonen. Målsettingen med prosjektet er å etterprøve og forbedre
rutiner, systemer og praksis, for å sikre forsvarlige tjenester til brukerne. Internkontroll og
vurdering av risiko i den enkelte enhet vil vektlegges i arbeidet. Arbeidet vil pågå ut 2014, med
oppfølging av tiltak inn i 2015.
 Forebyggende tiltak og tidlig intervensjon prioriteres.
 Videreføre og utvikle tjenestetilbudet til personer med demens og deres pårørende, med
tilrettelagte institusjonsplasser, dagtilbud, demensteam og pårørendeskole.
 Styrke innsatsen overfor personer med rus- og psykiske lidelser ved blant annet: utarbeiding
av temaplan for rus- og psykisk helsearbeid i løpet av 2015, flere boliger for målgruppen
kombinert med et individuelt tilpasset tjenestetilbud, utvikling og forbedring av tjenestene med
økt fokus på tilgjengelighet.
 Videreføre arbeidet med nasjonal overdosestrategi, for å forebygge og redusere antall
overdoser (dødsfall).
 Oppfølging av tiltaksplanen Samlet mot vold i nære relasjoner – tiltaksplan for felles innsats i
Fredrikstad 2012-2015. Vedlikeholde informasjonsmateriell og sikre kompetanseoppbygging.
Handlingsplan 2015-2018 for Fredrikstad kommune
Side 43
Brukere i seksjon helse og velferd har en boligsituasjon der de opplever trygghet og får nødvendig
støtte og hjelp i hverdagen.
 Gjennomføre mål og tiltak i programplan 2012-2015 og årlige aktivitetsplaner for Boligsosialt
utviklingsprogram.
 Gjennomføre tiltak i Boligsosial handlingsplan 2014-2017.
 Medvirke til utvikling av gode samarbeidsrutiner og hensiktsmessig arbeidsfordeling innenfor
det boligsosiale arbeidet i kommunen.
 Medvirke til utvikling og gjennomføring av samarbeidsprosjekter med øvrige BoSo- kommuner i
Østfold.
 Etablere flere botilbud til de mest sårbare brukergruppene, kombinert med et individuelt
tilpasset tjenestetilbud i boligen.
 Ferdigstille og ta i bruk flere nye botilbud i 2015. Det største enkelttiltaket er 64 nye
sykehjemsplasser og et dagtilbud med 12 plasser ved Østsiden sykehjem. 43 nye boliger til
ulike brukergrupper, fordelt på tre tomteområder, prosjekteres og planlegges ferdigstilt i
2015/2016.
 Utarbeide og gjennomføre en plan for rehabilitering og nybygg av institusjonsplasser for eldre
og syke, for perioden 2015-2025.
Helse og velferd bidrar til å bedre levekår og redusert sosial ulikhet. Seksjonen bidrar med å gi den
enkelte mulighet til å leve selvstendig og fremme overgang til arbeid/utdanning og sosial inkludering.
 Prioritere innsats overfor unge sosialhjelpsmottakere, herunder videreutvikling av
Innsatsgjengen på NAV.
 Oppfølging av tiltaksplan for å redusere antall inntektsfattige familier som lever av økonomisk
sosialhjelp.
 Styrke fokuset på utsatte barn og unge i NAV, herunder deltakelse i «Sjumilsteget», som rettes
spesielt inn mot samordning, tidlig innsats av tjenester og medbestemmelse.
 Målrettet bruk av kvalifiseringsprogrammet (KVP) og videreutvikling av
introduksjonsprogrammet, som en del av et helhetlig og samordnet tjenestetilbud for å styrke
integrering og fremme overgang til arbeid og/eller utdanning.
 Oppfølging av Temaplan mangfold og integrering i Fredrikstad 2011-2016.
Helse og velferd følger opp intensjonene i samhandlingsreformen ved å sikre helthetlige og integrerte
tjenester.
 Etablering av «sømløse» tjenester i samhandlingen mellom kommunen og
NAV/spesialisthelsetjenesten.
 Videreføre samarbeidet med fastleger og spesialisthelsetjenesten om utvikling av
tjenestetilbudet i øyeblikkelig-hjelp plassene/akuttavdelingen på helsehuset.
 Igangsette samarbeidsprosjekter med Sykehuset Østfold HF om utvikling av LAR-team, av
mottaks- og utredningsenhet for ROP-pasienter, og av tiltak for unge rusavhengige.
Helse og velferd har styrket det forebyggende arbeidet.
 Videreutvikle frisklivssentral og lærings- og mestringssenter på helsehuset, med prioritering av
tiltak for å redusere forekomst av livsstilssykdommer, rusavhengighet, tobakksskader og
psykisk uhelse.
 Legge til rette for helseforebyggende aktivitet for eldre, blant annet gjennom samarbeid med
frivillige om etablering av et Eldres Hus.
 Seksjon helse og velferd tar et medansvar for folkehelsearbeidet og utfører viktige
folkehelseoppgaver innen områder som arbeid, bolig, rus og inkludering.
Helse og velferd har en velorganisert og framtidsrettet drift innenfor vedtatte budsjettrammer.
 Skape nødvendig økonomisk handlingsrom i planperioden (se nærmere beskrivelse under
økonomi).
 Videreføre arbeidet med å utvikle og implementere nye budsjetteringsrutiner basert på
aktivitetsbasert finansieringsmodell (ABF).
 Sikre samsvar mellom tjenestebehov og tjenestetildeling.
 Ha avklarte og enhetlige tjenestestandarder, vedtakspraksis og bemanningsnormer.
 Føre en arbeidsgiverpolitikk basert på mål om heltidskultur. Videreføre arbeidet med innfasing
av hele/store stillinger som norm for driften. Utvikle seksjonens nye ressursavdelinger.
Handlingsplan 2015-2018 for Fredrikstad kommune
Side 44
 Utvikle robuste fagmiljøer med rom for utvikling, innovasjon, og synergier i tjenestene. Arbeide
systematisk med framtidsrettede kompetanseplaner i seksjonen.
 Sikre godt lederskap på alle nivåer. Prioritere nærværsarbeid og utvikling av kultur for
løsningsfokusert tilnærming i virksomhetene.
Øvrige strategier
 Arbeide med å utvide sykehjemstilbudet settes i gang umiddelbart
 Utvikle forpliktende samarbeid med frivillige organisasjoner
 Starte arbeidet med nye/bedre lokaler til Kiæråsen avlastning.
Økonomi
Tall i tusen kroner (I 2014-kroner)
Vedtatt ramme 2014
Netto endring i vedtatt handlingsplan 2014-2017
Rammeendringer
Generell rammereduksjon
Vedtak i bystyret
Rammestyrking
Netto ramme
2015
1 529 327
31 464
-10 900
11 000
1 560 891
2016
2017
2018
1 529 327 1 529 327 1 529 327
35 064
35 064
35 064
-21 800
-21 800
-21 800
22 000
22 000
22 000
1 564 591 1 564 591 1 564 591
Seksjon for helse og velferd har i 2015 en netto budsjettramme på 1,56 milliarder kroner, en økning
på 31,6 millioner kroner fra 2014. Økningen skyldes planlagt oppstart og drift av nytt sykehjem på
Østsiden, og andre nye tiltak vedtatt i tidligere års handlingsplaner, totalt 31,5 millioner kroner.
Vedtatte innsparingstiltak for 2014 på 69,3 millioner kroner er videreført i handlingsplanperioden og
forutsettes gjennomført som grunnlag for budsjett 2015-2018.
Bystyret ønsker et større fokus på inntektskapitlet. Nær 25 prosent av aktivitetene innen seksjonen er
finansiert gjennom inntekter, som egenbetalinger, tilskudd, refusjoner med mer. Utviklingen her er
ikke drøftet i rådmannens forslag. Bystyret ønsker at inntekstpotensiale i planperioden vurderes
nærmere som grunnlag for kommende budsjett- og handlingsplanarbeid.
Det er nødvendig med en helhetlig gjennomgang av organiseringen av tjenestene til personer med
nedsatt funksjonsevne. Dette innebærer også en gjennomgang av dagtilbudet sett i sammenheng
med øvrige tjenester, slik som dagtilbudet til eldre.
Gjennom de siste årene har seksjonen blitt styrket som følge av befolkningsvekst, økt etterspørsel
etter helse- og velferdstjenester, økt arbeidsledighet og generelle levekårsutfordringer. NAV har i
perioden 2011-2013 hatt en betydelig økning i antall brukere. Samtidig har helse- og
omsorgstjenestene opplevd en økning i pleietyngde og tjenestevolum. I tillegg har kostnadskrevende
tiltak i tilknytning til samhandlingsreformen, som nye lokaler, spesialisering av helsepersonell og økt
behov for koordinering av tjenestene medført omdisponering av midler i helse og velferd. Det har
vært ønskelig å få etablert en driftsbuffer for å sikre en noe større robusthet i det økonomiske
opplegget i planperioden, men dette har så langt vist seg vanskelig å gjennomføre. Midler som har
vært tiltenkt drift av nye tiltak er allerede omdisponert til løpende driftsoppgaver. For å skape
handlingsrom til vedtatte nye tiltak inkludert nytt sykehjem fra 2015 og framover er det derfor lagt opp
til interne omdisponeringer i planperioden. Dette innebærer krevende prioriteringer av framtidige
satsinger.
Omprioriteringer – innsparinger – økt økonomisk handlingsrom
Seksjon for helse og velferd gjennomgår store endringer og har et betydelig økonomisk omstillingsog salderingsbehov i planperioden. Dette er foreløpig beregnet til cirka 48 millioner kroner i 2015,
som øker til cirka 84,3 millioner kroner i 2018.
Fredrikstad kommune har per mai 2014 totalt 573 sykehjemsplasser for eldre og syke, fordelt på 10
institusjoner (korttid/langtid, inkl. helsehuset). Dette er relativt sett små institusjoner med begrensede
muligheter til å oppnå rasjonell drift og stordriftsfordeler. Nye Østsiden sykehjem – fase 1 – vil stå
Handlingsplan 2015-2018 for Fredrikstad kommune
Side 45
ferdig i første halvår 2015 og inneholde 64 plasser. Fase 2 av Østsiden sykehjem vil inneholde
ytterligere 32 plasser, og bør påbegynnes og ferdigstilles før 2020.
På nye Østsiden sykehjem klargjøres det også for 12 nye dagtilbudsplasser for personer med
demens. Dette er innarbeidet i handlingsplanperioden. Samlet vil det nye sykehjemmet (fase 1 og 2)
ha en størrelse – 96 plasser – som gir mulighet for mer rasjonell drift enn kommunens øvrige
sykehjem.
Til tross for denne økningen i antall sykehjemsplasser, vil dekningsgraden bli vesentlig redusert fra
2020 hvis det ikke framover planlegges ytterligere utbygging. I oversiktene nedenfor framgår
utviklingen i antall eldre over 80 år og hvordan dette påvirker dekningsgraden for sykehjemsplasser
(korttid/langtid, inkludert helsehuset) i perioden fram til 2040.
Eksisterende bygningsmasse er en blanding av nye rasjonelle bygninger, eldre rehabiliterte sykehjem
og sykehjem som har vesentlige mangler i forhold til god funksjonalitet og framtidig effektiv drift.
Kommunen har flere sykehjem som er dårlig tilpasset framtidens behov og krav. Etter
omorganiseringen i 2012/2013 har seksjon for helse og velferd etablert en god fordeling av brukere
og pasienter i de ulike institusjonsbyggene, etter diagnose og funksjonsevne. Dette stiller andre krav
til funksjonaliteten i sykehjemmene enn tidligere.
Fredrikstad kommune har mulighet til å utnytte det tidsvinduet vi nå er inne i fram mot 2020 til å
rehabilitere og forbedre funksjonaliteten i de gamle sykehjemmene. Dette er også tråd med nasjonale
analyser; jfr. NOU 2011: 11 Innovasjon i omsorg. Her heter det:
”Behovet for sterk kapasitetsvekst kommer først om 10 til 15 år. Derfor bør oppmerksomheten
konsentreres om modernisering, utskifting og fornyelse av eksisterende sykehjem og omsorgsboliger.
Nær halvparten av landets 90.000 institusjonsplasser og boliger er snart modne for fornyelse og
utskifting. En del av bygningsmassen har en lokalisering og utforming som gjør den dårlig egnet for
morgendagens behov.”
Rådmannen har vurdert eksisterende bygningsmasse som benyttes til institusjonsdrift med henblikk
på egnethet til framtidige tilrettelagte institusjonsplasser for eldre og syke. De sykehjem som
vurderes som mest aktuelle å rehabilitere er Onsøyheimen, Smedbakken og Emil Mørchs Minne. I et
noe lenger perspektiv må det også planlegges for ytterligere nybygg, ut over fase 2 av Østsiden
sykehjem.
Nye brukergrupper, som eldre rusmiddelmisbrukere og eldre funksjonshemmede, vil framover få
større behov for sykehjemsplasser. Dette behovet kan eksempelvis tilrettelegges i de minste
institusjonsbyggene, som Emil Mørchs Minne og Torsnes sykehjem. Institusjonsplasser for eldre for
øvrig bør i størst mulig grad samles i større enheter.
Med en rehabilitering- og utbyggingsplan som skissert, vil kommunen måtte øke sine
kapitalkostnader. Driftskostnadene vil i samme periode bli redusert som følge av at eldre bygninger
er under rehabilitering og at pasientene får dekket sitt behov for sykehjemsplass på nye Østsiden
Handlingsplan 2015-2018 for Fredrikstad kommune
Side 46
sykehjem. Det tas sikte på å legge fram en egen sak om rehabilitering og nybygg av
institusjonsplasser i helse og velferd til politisk behandling.
Bystyret deler rådmannens bekymring når det gjelder framtidig behov for ulike sykehjemstilbud og
behov for sykehjemstilbud i sin alminnelighet, og er enige i at arbeidet med å utvide det nye
sykehjemmet på Østsiden bør starte umiddelbart. I tillegg bør vi allerede nå sikre tomtealternativ i
sentrum til ytterligere et sykehjem.
Bystyret vil også peke på behovet for avlastning for personer med bistandsbehov. Et velfungerende
avlastningstilbud, gjerne også i regi av frivillige, vil virke forebyggende og dempe presset på de
øvrige kommunale tjenestene.
Frivillighet i et framtidig helsetilbud er av stor viktighet for å unngå at folk blir for tidlig innlagt på
sykehjem. Frivillige er en viktig bidragsyter i det forebyggende arbeidet. Kommunen bør utvikle et
forpliktende samarbeid med de frivillige organisasjonene og Frivilligsentralen.
Andre omprioriteringer og nye tiltak
Helse- og omsorgsdepartementet har endret refusjonsordningen mellom kommuner for utgifter til
helse- og omsorgstjenester etter utskriving fra institusjon, endringen tilsier mindre refusjon enn
tidligere. I tillegg er det satt av midler til økt kapasitet ved tildelingskontoret, forventet vekst i
omsorgslønn og omstillingskostnader knyttet til rehabilitering ved sykehjemmene, totalt 6,1 millioner
kroner.
Stortinget har vedtatt ny finansieringsmodell for det kommunale rustilbudet, fra rammetilskudd i 2013
til øremerket tilskudd fra 2014. Fra 2016 er det varslet en ny nasjonal opptrappingsplan for rusfeltet.
Det er foreløpig ikke avklart hva kommunen vil motta i øremerket tilskudd for 2014 og framover.
Fredrikstad kommune mottar integreringstilskudd til flyktninger med bosetting under 5 år. Etter denne
perioden bortfaller tilskuddet og aktiviteten må tilpasses i tråd med dette.
I tråd med handlingsplan 2014-2017 er det prioritert flere innovasjons- og utviklingsoppgaver, og det
er satt av ressurser til brukere med behov for tjenester i bolig. I løpet av handlingsplanperioden er det
innarbeidet drift av 50 nye boliger med bemanning til brukere innenfor ulike brukergrupper.
Det er våren 2014 vedtatt å gjennomføre en prøveordning for frivillig økt helgearbeid mot ekstra
økonomisk kompensasjon, kostnadsberegnet til 10 til 15 millioner kroner på årsbasis.
Prøveordningen varer i første omgang ut 2014. Merkostnader for videreføring av denne
prøveordningen, eller iverksettelse av andre tiltak som kan fremme overgang til heltidskultur, er ikke
innarbeidet innenfor helse- og velferdsseksjonens rammer i handlingsplanperioden.
Det er foreløpig avsatt lite midler til å håndtere brukervekst. Dette med bakgrunn i usikkerhet omkring
forventede behov og brukervekst både i NAV og andre tjenester.
Driftens art i helse- og velferdsseksjonen tilsier at det framover vil være kontinuerlige behovsendinger
og løpende behov for omprioriteringer. Mange behov og tiltak vil således måtte håndteres gjennom
omprioriteringer innenfor den enkelte etat og virksomhet.
Investeringer
Tall i millioner kroner
Rehabilitering sykehjem
Velferdsteknologi
Utstyr omsorg/sykehjem
Sum investeringer
2015
2016
Brutto Tilsk.
Netto Brutto Tilsk.
15,0
10,9
2,0
27,9
0,0
0,0
0,0
0,0
15,0
10,9
2,0
27,9
28,1
8,0
2,0
38,1
12,0
0,0
0,0
12,0
2017
2018
Netto Brutto Tilsk. Netto Brutto Tilsk. Netto
16,1
8,0
2,0
26,1
42,2
7,5
2,0
51,7
10,0
0,0
0,0
10,0
32,2
7,5
2,0
41,7
28,1
7,5
0,0
35,6
22,0
0,0
0,0
22,0
6,1
7,5
0,0
13,6
Det er avsatt investeringsmidler på 143 millioner kroner til nytt sykehjem i 2014. Østsiden sykehjem
er planlagt ferdigstilt og i drift fra våren 2015.
Et foreløpig kostnadsoverslag for rehabilitering av sykehjem er estimert til 113,4 millioner kroner i
handlingsplanperioden, av dette vil tilskudd fra Husbanken utgjøre 49 millioner kroner. Dette er et
Handlingsplan 2015-2018 for Fredrikstad kommune
Side 47
grovt estimat basert på en mulighetsstudie som ble gjennomført våren 2014. Et oppdatert
kostnadsoverslag vil foreligge etter en prosjekteringsfase høsten 2014.
Ved rehabilitering av sykehjem og omsorgsboliger kan kommunen søke om tilskudd fra Husbanken.
Dagens investeringstilskudd fra Husbanken er på henholdsvis 30 prosent av prosjektkostnadene for
omsorgsboliger, begrenset til 840 000 kroner per enhet, og 40 prosent av prosjektkostnadene for
sykehjem, begrenset til 1 120 000 kroner per plass. Ved ombygging/rehabilitering settes
maksimumstilskuddet vanligvis noe lavere enn tilskudd ved nybygging. I tilfeller hvor samfunnsnytten
av en ombygging/utbedring er særlig stor til tross for høye kostnader, kan det gis maksimumstilskudd
som ved nybygging.
Fase 2 på nye Østsiden sykehjem (32 plasser) er foreløpig beregnet til totalt 110 millioner kroner, av
dette vil omtrent 35 millioner kroner utgjøre tilskudd fra Husbanken.
Seksjonen viderefører en satsing på utvikling og bruk av velferdsteknologi, og det prioriteres utstyr til
omsorg/sykehjem.
NAV har behov for utbedring av lokaler, estimert kostnad på 1 million kroner.
Avlastningstilbudet til funksjonshemmede barn ved Kiæråsen har vist seg å være svært trangbodd. I
tillegg har Kiæråsen barnehage plassutfordringer. Det arbeides med å finne alternative løsninger for
dette tilbudet.
Fredrikstad kommune har i dag seks vaskerier. De har gammelt utstyr, ligger i kjellere og er dårlig
tilrettelagt for ansatte og for effektiv drift. Det arbeides våren 2014 med en vurdering av hvordan
vaskeritjenesten kan oppnå bedre og mer effektiv drift innenfor eksisterende økonomiske rammer,
herunder vurdering av henholdsvis nybygg, samarbeid med andre kommuner og kjøp fra private.
Kostnaden for bygging av et eventuelt nytt vaskeri er foreløpig anslått til 25 millioner kroner. Det
foreligger så langt ikke en endelig anbefaling eller kostnadsberegning.
Boligsosial handlingsplan 2014-2017
I perioden framover er det planlagt for store investeringer med utgangspunkt i ny boligsosial
handlingsplan 2014-2017. Planen omhandler både tiltak for utbygging av boliger og for tjenester
knyttet til boligene. Målet er at kommunen til en hver tid skal ha en mest mulig tilstrekkelig, egnet og
fleksibel boligportefølje tilgjengelig for innbyggere som av ulike årsaker faller utenfor det ordinære
boligmarkedet.
Handlingsplan 2015-2018 for Fredrikstad kommune
Side 48
SEKSJON FOR ØKONOMI OG ORGANISASJONSUTVIKLING
Kjerneoppgaver
Seksjonen omfatter en rekke funksjoner som skal tilrettelegge for god og effektiv tjenesteproduksjon i
hele organisasjonen og seksjonen skal samtidig ivareta stabs- og støttefunksjoner for politisk og
administrativ ledelse. Hovedområdene er:
 Lønn og personaladministrasjon, arbeidsgiverpolitikk, HMS og bedriftshelsetjeneste
 Kommunearkiv
 Drift og utvikling av IT-systemer/-base
 Være førstelinje for kommunens virksomheter og yte frontservice til brukere, innbyggere,
næringsliv og tilreisende
 Eksterne og interne felles informasjonstiltak for hele kommunen, samt veiledning og
produksjonsbistand
 Kommuneovergripende innkjøpsavtaler
 Innkreving av skatt og kommunale krav samt kontrollere, informere og veilede arbeidsgivere og
skatteytere
 Utfakturering innen helse-/velferdstjenester og oppvekst
 Regnskap, finansforvaltning, budsjett og økonomiforvaltning
 Utredning og planarbeid, utarbeidelse av beslutningsgrunnlag for politisk og administrativ ledelse
 Utredning av juridiske spørsmål, råd og veiledning, forhandlinger, prosedyre (herunder barnevern)
og opplæring
Seksjonen har samarbeid med Hvaler kommune innenfor flere områder som for eksempel
advokattjenester, HMS- og bedriftshelsetjenester, IT-tjenester, budsjett, regnskap, lønn, innkjøp,
innkreving av skatt og kommunale krav, utførelse av arbeidsgiverkontroll og veiledning.
Organisering
Seksjonen består av 11 avdelinger med ulike tjenesteområder. Organisasjonsmessig ligger politisk
ledelse, rådmannen og brukerombudet utenfor seksjonen, men utgiftene til disse er en del av den
totale budsjettrammen. Seksjonen har også en del fellesutgifter i budsjettrammen som gjelder hele
organisasjonen Fredrikstad kommune.
Endrede styringssignaler/rammebetingelser
Ny IA-avtalen er underskrevet med virkning fra 1. juli 2014. Avtalen innebærer endrede
finansieringsordninger for bedriftshelsetjenesten som vil bli nærmere avklart i juni 2014.
Prioriterte områder
Seksjonen har fire strategiske satsningsområder for handlingsplanperioden:
 Økonomi, kontroll og styring
 Omdømmebygging og kommunikasjon
 Integrerte og helhetlige elektroniske løsninger
 Organisasjonsutvikling
Mål og strategier i planperioden
Seksjonens hovedmål er at den skal oppleves som en kompetent og nytenkende stabs- og
støttefunksjon for politisk og administrativ ledelse og for de tjenesteytende enhetene. Samtidig er det
et viktig mål og utvikle effektive tjenester av god kvalitet ved bruk av moderne og effektive løsninger
både til interne og eksterne brukere.
Fredrikstad kommune skal ha god styring og kontroll over de samlede ressurser.
 Utvikle et godt styringssystem slik at det blir et effektivt verktøy for alle ledernivåer.
 Tettere oppfølging ut i organisasjonen.
Handlingsplan 2015-2018 for Fredrikstad kommune
Side 49





Øke kompetansen på analysearbeid.
Bedre lederforankring, koordinering og planlegging av anskaffelser.
Sikre kommunes inntekter gjennom blant annet innfordring av skatt og kommunale krav,
egenandel for barnehage, skolefritidsordning og institusjon.
Stabilitet i bemanningen og rett kompetanse.
Levere tjenester av god kvalitet.
Fredrikstad kommune skal oppleves som en attraktiv kommune med et godt omdømme.
 Være tydelig på kommunikasjon og omdømme.
 Systemutvikling i forhold til de løsningene vi har og ta i bruk nye løsninger i forhold til
kommunikasjon internt og eksternt.
Fredrikstad kommune skal ligge i front og benytte moderne elektroniske løsninger som interne og
eksterne verktøy i tjenesteproduksjonen.
 Tilby tjenester elektronisk der det er hensiktsmessig som gir brukere både internt og eksternt
en enklere hverdag.
Fredrikstad kommune er en konkurransedyktig arbeidsgiver med en lønns- og rekrutteringspolitikk
som gjør kommunen i stand til å rekruttere og beholde nødvendig og godt kvalifisert arbeidskraft.
 Videreutvikle felles plattform for god og effektiv ledelse.
 Videreutvikle og følge opp kommunens systematiske HMS-arbeid.
 Det innføres heltidskultur på alle arbeidsplasser. Andel deltidsstillinger reduseres.
 Tilrettelegge for en forsvarlig omstilling for de som har behov for andre arbeidsoppgaver eller
blir overtallige i omorganiseringsprosesser.
 Jobbe for økt nærvær.
 Tilrettelegge for å følge «Plan for lærlingeordningen 2012-2015».
 Ha en lønn- og rekrutteringspolitikk som bidrar til at kommunen er en attraktiv arbeidsgiver.
 Strategisk og målrettet arbeid med kompetansemobilisering (utvikling og bruk av
medarbeidernes potensiale).
 Oppføling av et eventuelt vedtak i Livsfaseplan om seniorpolitiske tiltak.
Andre faglige mål.
 Tilrettelegge for at all dokumentasjon blir journalført, arkivert og gjort tilgjengelig for nåtid og
ettertid.
 Utvikle sekretariatsfunksjonen (utvalgssekretærer) i Fredrikstad kommune.
 Fornye avtale med bedriftshelsetjenesten.
 Videreutvikle kommunens beredskapssystem.
 Saksbehandling og kontroll i forhold til alkoholloven.
Øvrige strategier.
 Gjennomføre vedtatt lærlingeplan.
 Endre innkjøpsreglementet og stille krav om at anbudstilbydere har lærlinger.
 Gjennomføre seniorpolitiske tiltak som en del av Livsfaseplanen.
Økonomi
Tall i tusen kroner (i 2014 kroner)
Vedtatt ramme 2014
Netto endring vedtatt handlingsplan 2014-2017
Rammeendringer
Korrigering for valg
Økonomikompetanse
Generell rammereduksjon
Vedtak i bystyret
Rammestyrking
Netto ramme
2015
164 491
3 337
2016
164 491
709
2017
164 491
3 540
2018
164 491
3 540
800
-1 200
800
-2 300
800
-2 300
-2 790
800
-2 300
400
167 828
2 000
165 700
2 000
168 531
2 000
165 741
Handlingsplan 2015-2018 for Fredrikstad kommune
Side 50
Endringene i rammen i handlingsplanperioden skyldes i hovedsak at det annet hvert år settes av
ekstra ressurser til gjennomføring av valg. I rammen fra 2015 ligger det en økning til
lærlingeordningen som er vedtatt i tidligere handlingsplaner.
Seksjonen styrkes med ett årsverk for å dekke økt etterspørsel etter kompetanse på
økonomiområdet spesielt rettet mot Seksjon for helse og velferd.
Den nye IA-avtalen som er undertegnet vil innebære endret finansiering av bedriftshelsetjenesten da
BHT-honoraret bortfaller. Alternative finansieringsordninger vil bli drøftet i juni og kan gi lavere
inntekter til Fredrikstad kommune.
Det er ambisjoner om å redusere utgifter ved både hustrykkeriet og posttjenesten gjennom
omlegging til økt bruk av eFaktura og ny frankeringsmaskin. Det arbeides også for å finne løsninger
for at alle ansatte kan motta lønnsslippen elektronisk.
Fredrikstad kommune har som mål å øke antallet lærlinger ytterligere i handlingsplanperioden. Vi
har overoppfylt målet om en lærling per 1000 innbyggere. Videre er det nødvendig å gjennomgå
kommunens innkjøpsreglement slik at det kan strammes opp med fokus på lærlinger. Vi har i dag i
våre anbudsdokumenter føringer for at bedrifter kommunen bruker skal være lærlingebedrifter.
Bystyret ønsker at bedriftene ikke bare skal være lærlingebedrifter, men at de også skal ha lærlinger.
Behov/tiltak som det ikke funnet rom for:
 Midler til Nedre Glomma ROS-analyse med tilhørende tiltak for Fredrikstad kommune (både driftsog investeringsmidler i størrelsesorden 10-15 millioner kroner).
 Midler til omdømmebygging.
 Økt kapasitet ved kommuneadvokatkontoret.
 Finansiering av seniorpolitiske tiltak.
Investeringer
Tall i millioner kroner
Sentrale IT-investeringer
Egent nett II
Sum investeringer
Brutto
5,0
1,1
6,1
2015
Tilsk.
0,0
0,0
0,0
2016
2017
2018
Netto Brutto Tilsk. Netto Brutto Tilsk. Netto Brutto Tilsk. Netto
5,0
5,0
0,0
5,0
5,0
0,0
5,0
5,0
0,0
5,0
1,1
1,1
0,0
1,1
1,1
0,0
1,1
1,1
0,0
1,1
6,1
6,1
0,0
6,1
6,1
0,0
6,1
6,1
0,0
6,1
De sentrale IT-investeringene økes i forhold til gjeldende vedtatt handlingsplan på grunn av økning i
antall brukere. Kommunen er i vekst og stadig flere ansatte får tilgang til kommunens datasystemer.
Dette krever økt kapasitet av kommunens servere og flere Microsoft-lisenser. Investeringer i eget
nettverk videreføres.
Handlingsplan 2015-2018 for Fredrikstad kommune
Side 51
FREDRIKSTAD KIRKELIGE FELLESRÅD
Kjerneoppgaver
Kjerneoppgavene til Fredrikstad kirkelige fellesråd omfatter:
 Forkynnelse av evangeliet i gudstjenester og andre sammenhenger
 Kirkelige handlinger som dåp, konfirmasjon, vigsel og gravferd
 Ansvaret for å ivareta samfunnets oppgaver med gravferdstjenester og kremasjon
 Barne- og ungdomsarbeid, diakoni og omsorgsarbeid
 Kirkemusikk – kirkelig kulturarbeid
 Forvalte kirkebygg, herunder fredede og verneverdige bygninger
Organisering
Fredrikstad kirkelige fellesråd er en egen selvstendig virksomhet bestående av 10 menigheter, og er
ansvarlig for den forvaltningsmessige driften av kirken og kirkegårdene. Fellesrådet er arbeidsgiver
for alle lokalt kirkelig ansatte og ivaretar kontakten med Fredrikstad kommune, mens
menighetsrådene er ansvarlige for det lokale kirkelige arbeidet.
Endrede styringssignaler/rammebetingelser
NOU 2014:2 omhandler betaling for kremasjon, gravlegging og feste av grav. Utredningen foreslår
endringer som vil få betydning for inntektene i gravferdsforvaltningen ved at alle får rett til fri grav i 20
år, leie av grav kan ikke kreves for lenger periode enn 5 år og det kan ikke tas betaling for gravferd
for folk utenfor kommunen. Dersom dette vedtas vil det ikke få betydning i 2015, men mest
sannsynlig i løpet av planperioden.
Endringene i relasjonen mellom kirke og stat vil også påvirke kirken lokalt. Dette kan endre noe på
organiseringen lokalt, større enheter og at prester og øvrige kirkelige ansatte får felles arbeidsgiver.
Prioriterte områder/utfordringer i planperioden
Det er en målsetning å styrke det diakonale arbeidet i planperioden ved å opprette en diakonstilling i
tillegg til de fire som er i dag. Det vil søkes om 50 prosent statlig finansiering.
Innenfor trosopplæring 0-18 år satses det på videre utvikling med økt involvering av frivillige og
egenfinansierte prosjekter i menighetene.
Oppdatering av grunnbøker slik at kirken fremstår som grunneier for kirker og kirkegårder vil være en
annen prioritert oppgave. I dag er det kommunen som står som eier for de fleste eiendommer. Det er
knyttet oppmålingskostnader på anslagsvis 1,3 millioner kroner til dette arbeidet. Det er nedsatt en
felles arbeidsgruppe bestående av representanter for kommune og kirke.
Det er en utfordring å sette av mer midler til forebyggende og verdibevarende vedlikehold av kirkeog kapellbygg. Ytterligere reduksjon av driftsrammen vil igjen bety økte kostnader for kommunen på
sikt, på grunn av at vedlikeholdsetterslepet da vil øke. Fredrikstad har store verneverdige
kirkebygninger som det er viktig å ta vare på.
Det er behov for oppgradering av Onsøy menighetskontor og Østre Fredrikstad menighetskontor.
Kirken leier lokaler av kommunen på disse stedene.
Handlingsplan 2015-2018 for Fredrikstad kommune
Side 52
Økonomi
Tall i tusen kroner (i 2014 kroner)
Vedtatt ramme 2014
Netto endring vedtatt handlingsplan 2014-2017
Rammeendringer
Generell rammereduksjon
Vedtak i bystyret
Rammestyrking
Netto ramme
2015
36 433
-1 000
2016
36 433
-1 000
2017
36 433
-1 000
2018
36 433
-1 000
-200
-500
-500
-500
200
35 433
500
35 433
500
35 433
500
35 433
Fellesrådet har de siste årene mottatt økt tilskudd grunnet økte pensjonsutgifter. Signalene for 2015
er at de forventes derfor dekket innenfor gitte rammer og dette ligger til grunn for netto endringen på
1 million kroner som var en engangsbevilgning for 2014.
Fellesrådet har meldt om følgende behov som ikke er innarbeidet i budsjettrammene ovenfor:
 Utgifter til oppdatering av grunnbøkene slik at kirken blir grunneier for kirker og kirkegårder.
Antatte oppmålingskostnader knyttet til eiendomsoverdragelsene er stipulert til 1,3 millioner
kroner.
 Økning av vedlikeholdsrammene.
Den foreslåtte utredningen om betaling for kremasjon, gravlegging og feste av grav vil, dersom den
blir vedtatt, medføre reduksjon i inntektene på cirka 2,3 millioner kroner fordi det ikke blir anledning til
å kreve leie for graver for lenger periode enn 5 år. Inntektene vil øke noe igjen etter den første 5-års
perioden, men vil aldri nå opp til tidligere nivå. Det vil ikke få betydning i 2015, men mest sannsynlig i
løpet av planperioden.
Investeringer
Tall i millioner kroner
2015
2016
2017
2018
Brutto Tilsk. Netto Brutto Tilsk. Netto Brutto Tilsk. Netto Brutto Tilsk. Netto
Ramme
7,0
0,0
7,0
7,0
0,0
7,0
7,0
0,0
7,0
7,0
0,0
7,0
Utvidelse Rolvsøy kirkegård
8,0
0,0
8,0
1,0
0,0
1,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
Sum investeringer
15,0
0,0 15,0
8,0
0,0
8,0
7,0
0,0
7,0
7,0
0,0
7,0
Investeringsrammene fra handlingsplan 2014-2017 er videreført. Den generelle investeringsrammen
for uspesifiserte investeringer har vært lik i mange år og er heller ikke prisjustert.
I tillegg til investeringene ovenfor påpeker Fredrikstad kirkelige fellesråd at det er behov for å tilføre
ekstra ressurser på investeringsbudsjettene i årene fremover til større rehabiliteringer og
istandsettinger samt for å hente igjen etterslep og stoppe videre forfall. Det er ytterligere behov for
bevilgninger til følgende investeringer:
 Universell utforming for både kirker og kapell.
 Istandsetting og investering av orgler i kirker og kapell.
 Utvendig rehabilitering av Domkirken vil pågå i 2014 og 2015 og det vil være fornuftig å holde av
ekstra midler til finansiering av et slikt utfordrende prosjekt som er i gang.
 Rehabilitering av Kråkerøy kirke innvendig og skifte oppvarmingsanlegg. Anslag for arbeidene er
foreløpig stipulert til 7,5 millioner kroner hvorav 3 millioner kroner er foreløpig holdt av i
inneværende budsjett for 2014.
 Utvikling av Torsnes kirkested med ny parkering, ny driftsplass og nytt driftsbygg samt kirkestue
vil være viktig for lokalsamfunnet. Kirkestue er tenkt delfinansiert med kommunale midler med 3
millioner kroner, egne midler, innsamlinger og dugnad.
Tilskuddsordningen fra Husbanken til istandsetting av kirkebygg er videreført i 2014 og gir en
mulighet til å søke om rentekompensasjon for prosjekter i årene fremover.
Handlingsplan 2015-2018 for Fredrikstad kommune
Side 53
VEDLEGG
1. Detaljoversikt investeringer
VEDLEGG 1
Sum
2014
Brutto Netto Brutto Tilsk
Rammefinansierte investeringer
Sentrale investeringer
IT- sentrale investeringer
Eget nett II
Sum sentrale investeringer
Netto
2015
Brutto Tilsk
Netto
2016
Brutto Tilsk
Netto
2017
Brutto Tilsk
Netto
2018
Brutto Tilsk
Netto
23,9
5,5
29,4
23,9
5,5
29,4
3,9
1,1
5,0
0,0
0,0
0,0
3,9
1,1
5,0
5,0
1,1
6,1
0,0
0,0
0,0
5,0
1,1
6,1
5,0
1,1
6,1
0,0
0,0
0,0
5,0
1,1
6,1
5,0
1,1
6,1
0,0
0,0
0,0
5,0
1,1
6,1
5,0
1,1
6,1
0,0
0,0
0,0
5,0
1,1
6,1
9,0
94,0
2,5
9,0
69,0
2,5
0,0
29,0
2,5
0,0
0,0
0,0
0,0
29,0
2,5
0,5
65,0
0,0
0,0
25,0
0,0
0,5
40,0
0,0
3,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
3,0
0,0
0,0
3,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
3,0
0,0
0,0
2,5
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
2,5
0,0
0,0
119,0
59,0
82,5
16,0
6,0
7,3
366,3
119,0
39,0
70,5
16,0
4,5
7,3
317,8
12,0
19,0
27,5
15,0
6,0
7,3
118,3
0,0
0,0
0,0
0,0
1,5
0,0
1,5
12,0
19,0
27,5
15,0
4,5
7,3
116,8
0,0
20,0
55,0
1,0
0,0
0,0
141,5
0,0
10,0
12,0
0,0
0,0
0,0
47,0
0,0
10,0
43,0
1,0
0,0
0,0
94,5
81,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
84,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
81,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
84,0
26,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
29,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
26,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
29,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
2,5
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
2,5
Utvikling av tomteveien
Biler, maskiner
Sikring av elvebredder
Parker, grøntområder og lekeplasser
Gater, torg og byutvikling
Nyasfaltering av veier
Generell ramme 2018
Trafikksikring og gatelys
Sykkelplan
Sum Regulering og tekniske tjenester
85,0
14,0
1,0
3,0
5,0
32,6
34,5
9,0
49,8
40,0
60,0
29,5
24,0
397,6
85,0
14,0
1,0
3,0
5,0
32,6
34,5
9,0
49,8
40,0
60,0
25,5
24,0
383,6
25,0
5,0
1,0
1,0
1,0
6,4
17,2
4,0
8,8
10,0
0,0
7,5
6,0
103,1
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
1,0
0,0
11,0
25,0
5,0
1,0
1,0
1,0
6,4
17,2
4,0
8,8
10,0
0,0
6,5
6,0
92,1
30,0
3,0
0,0
1,0
4,0
9,1
6,8
1,5
4,0
10,0
0,0
9,0
6,0
84,4
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
1,0
0,0
1,0
30,0
3,0
0,0
1,0
4,0
9,1
6,8
1,5
4,0
10,0
0,0
8,0
6,0
83,4
15,0
3,0
0,0
0,5
0,0
8,9
8,5
2,5
25,0
10,0
0,0
9,0
6,0
88,4
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
1,0
0,0
1,0
15,0
3,0
0,0
0,5
0,0
8,9
8,5
2,5
25,0
10,0
0,0
8,0
6,0
87,4
15,0
3,0
0,0
0,5
0,0
8,2
2,0
1,0
12,0
10,0
0,0
4,0
6,0
61,7
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
1,0
0,0
1,0
15,0
3,0
0,0
0,5
0,0
8,2
2,0
1,0
12,0
10,0
0,0
3,0
6,0
60,7
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
60,0
0,0
0,0
60,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
60,0
0,0
0,0
60,0
Helse og velferd
Nytt sykehjem 161 bevilget per 2013 - total 232
Velferdsteknologi
Utstyr omsorg /sykehjem
Rehabilitering sykehjem I (anslag)
Rehabilitering sykehjem II (anslag)
Sum omsorg
200,0
42,6
8,0
57,2
56,2
334,3
143,0
42,6
8,0
35,2
34,2
255,3
200,0
8,7
2,0
0,0
0,0
237,2
57,0
0,0
0,0
0,0
0,0
57,0
143,0
8,7
2,0
0,0
0,0
180,2
0,0
10,9
2,0
15,0
0,0
27,9
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
10,9
2,0
15,0
0,0
27,9
0,0
8,0
2,0
28,1
0,0
38,1
0,0
0,0
0,0
12,0
0,0
12,0
0,0
8,0
2,0
16,1
0,0
26,1
0,0
7,5
2,0
14,1
28,1
51,7
0,0
0,0
0,0
10,0
0,0
10,0
0,0
7,5
2,0
4,1
28,1
41,7
0,0
7,5
0,0
0,0
28,1
35,6
0,0
0,0
0,0
0,0
22,0
22,0
0,0
7,5
0,0
0,0
6,1
13,6
Kultur, miljø og byutvikling
Strategisk eiendomsutvikling
Kongsten badeanlegg - brukt 1,0 - tot. 95 m.kr.
Arena Fredrikstad (prosjektering) ",5 mill kr i 2014)
Fylkesscene (brukt ca 2,1 prosjekteringsmidler + 1,5 fra
ØFK)
Ridesenter (1 mill kr i 2013)
Lislebyhallen (brukt/satt av 3,0 mill kr i 2013)
Bibiotekets aula
Kunstisbane Værste (fra 2013)
Skateanlegg utendørs (fra 2013)
Sum kultur
Regulering og teknisk drift
Rehabilitering og brannpålegg
SD-anlegg og ENØK
Kameraovervåkning
Legionellatiltak/radonsanering
Sum
2 014
Brutto Netto Brutto Tilsk
Netto
Utdanning og oppvekst
Borge u-skole (ramme 241,5) (fra 2012 og 13 : +8)
Nøkleby skole (ny ramme 31,5 mill kr)
Inneklima / rehab. skole/bhg (-5 i 13)
Universell utforming av skoler og barnehager
Paviljonger
Oppfølging skolebruksplan
Inventar elevtallsøkning
IKT - investeringer skole
Uteanlegg/sikkerhet/lekeutstyr/bhg.hage (-2 i 13)
Sum oppvekst
Kirken
Ramme (økt )(noe prisjustering)
Utvidelse Rolvsøy kirkegård
Sum kirken
Sum investeringer innenfor frie inntekter
Selvfinanierende investeringer
(tall i mill.kr.)
Vann, avløp og renovasjon
Vann
Avløp
Fellesinvesteringer vann og avløp
Ramme 2018
Renovasjon
Feier
Sum VAR
2 015
Brutto Tilsk
Netto
2 016
Brutto Tilsk
Netto
2 017
Brutto Tilsk
Netto
2018
Brutto Tilsk
Netto
233,5
31,5
94,8
15,0
19,0
10,5
5,0
55,0
20,4
484,7
233,5
31,5
94,8
15,0
19,0
10,5
5,0
55,0
20,4
484,7
70,0
11,5
14,9
3,0
0,0
2,5
1,0
10,0
2,5
115,4
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
70,0
11,5
14,9
3,0
0,0
2,5
1,0
10,0
2,5
115,4
135,0
20,0
17,9
3,0
10,0
2,0
1,0
10,0
3,0
201,9
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
135,0
20,0
17,9
3,0
10,0
2,0
1,0
10,0
3,0
201,9
28,5
0,0
22,0
3,0
9,0
2,0
1,0
15,0
4,7
85,2
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
28,5
0,0
22,0
3,0
9,0
2,0
1,0
15,0
4,7
85,2
0,0
0,0
20,0
3,0
0,0
2,0
1,0
10,0
5,1
41,1
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
20,0
3,0
0,0
2,0
1,0
10,0
5,1
41,1
0,0
0,0
20,0
3,0
0,0
2,0
1,0
10,0
5,1
41,1
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
20,0
3,0
0,0
2,0
1,0
10,0
5,1
41,1
35,0
9,5
44,5
35,0
9,5
44,5
7,0
0,5
7,5
0,0
0,0
0,0
7,0
0,5
7,5
7,0
8,0
15,0
0,0
0,0
0,0
7,0
8,0
15,0
7,0
1,0
8,0
0,0
0,0
0,0
7,0
1,0
8,0
7,0
0,0
7,0
0,0
0,0
0,0
7,0
0,0
7,0
7,0
0,0
7,0
0,0
0,0
0,0
7,0
0,0
7,0
1 656,8 1 515,3
586,5
69,5
517,0
476,8
48,0
428,8
309,8
13,0
296,8
196,6
11,0
185,6
152,3
22,0
130,3
Sum
Brutto Netto
2 014
Brutto Tilsk
Netto
2 015
Brutto Tilsk
Netto
2 016
Brutto Tilsk
Netto
2 017
Brutto Tilsk
Netto
2018
Brutto Tilsk
Netto
163,0
288,0
16,0
0,0
22,2
1,0
490,2
163,0
288,0
16,0
0,0
22,2
1,0
490,2
55,0
72,0
4,0
0,0
6,0
0,3
137,3
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
55,0
72,0
4,0
0,0
6,0
0,3
137,3
38,0
72,0
4,0
0,0
5,4
0,3
119,7
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
38,0
72,0
4,0
0,0
5,4
0,3
119,7
35,0
72,0
4,0
0,0
5,4
0,3
116,7
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
35,0
72,0
4,0
0,0
5,4
0,3
116,7
35,0
72,0
4,0
0,0
5,4
0,3
116,7
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
35,0
72,0
4,0
0,0
5,4
0,3
116,7
0,0
0,0
0,0
116,7
0,0
0,0
116,7
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
116,7
0,0
0,0
116,7
Teknisk drift
Parkeringsteknisk utstyr
Rehab. St.Croix p-hus
Div. teknisk
1,7
5,0
1,7
1,7
5,0
1,7
1,7
0,0
1,7
0,0
0,0
0,0
1,7
0,0
1,7
0,0
5,0
5,0
0,0
0,0
0,0
0,0
5,0
5,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
Kultur
Kunstgressbane Stadion
Sum Kultur
5,0
5,0
3,4
3,4
5,0
5,0
1,6
1,6
3,4
3,4
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
(tall i mill.kr.)
Eiendomsutvikling
Boligarealer
Næringsarealer
Strategisk eiendomsutvikling (SMS)
Sum
Sum
Brutto Netto
2 014
Brutto Tilsk
Netto
2 015
Brutto Tilsk
Netto
2 016
Brutto Tilsk
Netto
2 017
Brutto Tilsk
Netto
2018
Brutto Tilsk
Netto
36,0
4,7
3,4
44,1
36,0
4,7
3,4
44,1
2,6
1,3
1,2
5,1
0,0
0,0
0,0
0,0
2,6
1,3
1,2
5,1
24,4
1,3
2,2
27,9
0,0
0,0
0,0
0,0
24,4
1,3
2,2
27,9
8,0
1,3
0,0
9,3
0,0
0,0
0,0
0,0
8,0
1,3
0,0
9,3
1,0
0,8
0,0
1,8
0,0
0,0
0,0
0,0
1,0
0,8
0,0
1,8
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
Boligstrategi
Nybygg og kjøpsramme
Sum
338,7
338,7
271,0
271,0
168,2
168,2
33,6
33,6
134,6
134,6
135,8
135,8
27,2
27,2
108,6
108,6
20,7
20,7
4,1
4,1
16,6
16,6
14,0
14,0
2,8
2,8
11,2
11,2
20,0
20,0
0,0
0,0
20,0
20,0
Sum selvfinansierte
879,7
810,4
317,3
35,2
282,0
288,4
27,2
261,2
146,7
4,1
142,5
132,5
2,8
129,7
136,7
0,0
136,7