Transcript Sluttrapport- Folkefjøset

FOLKEFJØSET
-smartere -enklere - billigere
Sluttrapport for Folkefjøset
Den vanligste bygningsinvesteringen i landbruket i dag er modernisering og utvidelse av
den eksisterende driftsbygningen. Interessen for å bygge nytt er redusert.
Folkefjøskonseptets popularitet har vært økende gjennom prosjektperioden.
(Sitat fra Styringsgruppen til Landbruks- og Matministeren)
1. Bakgrunn og formål
Driftsbygningene i Norge er i stor grad renovert, eller bygd nye på 1970-tallet, og i første
halvdel av 1980- tallet. Etter den tid har omfanget av nyinvesteringer ligget på et lavere nivå.
Det er store behov for oppgraderinger av bygningsmassen, og behovet forsterkes ytterligere
gjennom skjerpede krav til oppstallingsløsninger både fra offentlige myndigheter og fra
mottakere av gårdenes produkter. Tyngden av storfeholdet drives fortsatt på familiebrukene.
Mediefokuset var sterkt på store og kapitalkrevende nybygg for store besetninger. Dette bidro
til å skape sperrer mot å tenke nyinvesteringer for de som har moderate produksjonsomfang.
I mange tilfeller ble det valgt samdriftsløsinger med dette som motivasjon. Vi ønsket å vise at
fortsatt var mulig å modernisere produksjonene gjennom å fortsatt utnytte driftsbygningen og
unngå å bygge store nybygg. På mange gårder er det en forutseting for at produksjonene skal
bli ført videre. Prosjektet Folkefjøset skulle bidra til at bygningskostnadene i mjølk- og
storfekjøttproduksjonen blir vesentlig redusert.
2. Gjennomføring av prosjektet
Våre godt vedlikeholdte driftsbygninger har stor framtidig verdi. Når disse integreres i
effektive og framtidsretta løsninger, oppnår vi god dyrevelferd og godt arbeidsmiljø. Vi
oppnår i tillegg god økonomi for bondefamilien. Prosjektet viser rimelige måter å bygge om
og utvide våre båsfjøs til moderne og framtidsrettede løsdriftsfjøs der dyrevelferd og
arbeidsmiljø settes i fokus.
Bilde 1
Folkefjøset tar form hos familien Kosberg i Roan
Alle planløsningene skal kunne utvides ved et senere tidspunkt. Et eventuelt senere
byggetrinn skal kunne gjennomføres uten at det vi bygger i dag trenger å ombygges eller
rives.
Den økonomiske utviklinga i husdyrholdet gjorde det interessant å se på løsinger som bidro til
å senke produksjonskostnadene. Dette var spesielt viktig innen mjølk- og kjøttproduksjon på
storfe, som i særstilling er de mest betydningsfulle produksjonene i sørtrøndersk jordbruk.
Tabellen nedenfor viser skjematisk oppsett av de fasene pilotvertene har vært gjennom i sine
utbyggingsprosjekter. Det ble lagt vekt på å utrede økonomien i byggeprosjektene før det ble
lagt for mye ressurser i teknisk planlegging.
Tabell 1
Opplisting av fasene i utbyggingsprosjektet som pilotvetene har vært gjennom
3
Organisering og relasjonsbygging
Styringsgruppen har vært ansvarlig for strategisk planlegging og måloppnåelse.
Styringsgruppen har bestått av:
Kåre Syrstad
Sør- Trøndelag Bondelag - leder av styringsgruppen
Knut Sjøvold
Sør- Trøndelag Bonde og Småbrukerlag
Tore Bjørkli
Landbruksdirektør, Fylkesmannen i Sør- Trøndelag
Prosjektgruppen har vært ansvarlig for gjennomføring av prosjektet med regelmessig
rapportering til styringsgruppen gjennom prosjektleder. Følgende aktører har deltatt i arbeidet:
Fylkesmannen i Sør- Trøndelag, Avd. for Landbruk og Bygdeutvikling – prosjektleder
og bygningsteknisk planlegging og rådgiving. Fra 01.01.2009 ble
prosjektlederfunksjonen overført til Norsk Landbruksrådgiving. Fra 01.01.2010 ble
bygningsteknisk planlegging og rådgiving overført Norsk Landbruksrådgiving SørTrøndelag.
Mattilsynet, lokal representant
Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning
Landbrukets HMS- Tjeneste
TINE
NORTURA
Bilde 2
Prosjektgruppe og pilotvertskap samlet i Statens Hus, Trondheim
Landbrukets fagorganisasjoner har hatt sentrale roller i prosjektet. Det har bidratt til å sikre
næringens eierskap til prosjektet. For ytterligere å skape engasjement blant næringsutøverne,
har samvirkeorganisasjonene deltatt, med formål å involvere deres medlemmer gjennom
satsing på å motivere og bygge opp kompetanse.
Landbruks HMS- tjeneste og Mattilsynet har bidratt til kvalitetssikring av arbeidsmiljø og
dyrevelferd i byggeprosjektene på pilotbrukene.
Etter at Folkefjøset på Jæren kom i gang, har det vært jevnlig kontakt mellom prosjektlederne.
En fellespresentasjon finnes på www.folkefjoset.no. Arbeidet er gjort i samarbeid med et
Web- design- firma i Trondheim. Vi ønsker at flest mulig skal finne elementer av
gjenkjenning i den informasjonen fra pilotbrukene som blir publisert, og lagt ut på nettet.
Trøndersk Tenkeloft er et forum sammensatt av sentrale aktører i vårt regionale landbruk.
Satsingsområdene i prosjektet er forankra i utspill og signaler fra dette forumet.
4
Pilotbrukene
Pilotbrukene ble utvalgt i 2007 og 2008. Det ble arrangert gårdsbesøk der deltakerne fra
pilotbrukene fikk se hva andre hadde gjort før innenfor samme konseptet. Teknisk
forprosjektering ble igangsatt, sammen med økonomisk planlegging i regi av TINE MidtNorge.
Alle fikk innvilga Bygdeutviklingsmidler, investeringstilskudd og rentestøtte på lån, fra
Innovasjon Norge. Det er utarbeidet fullstendige byggeplaner. De som ønsket det fikk
bistand til innhenting av pristilbud og kontraktsinngåelser, samt bruke byggeledelse.
Bilde 3
Pilotvertene Kosberg, Roan (tv) og Krokstad, Snillfjord (th)
Byggearbeidene starta som forutsatt våren 2008 på to av pilotbrukene. De to andre kom
senere i gang. To av pilotbrukene fant ut at de ville utsette investeringen. Det ble nødvendig
å finne nye piloter til erstatning for dem som gikk ut av prosjektet. Det resulterte i at
prosjektet fikk en forsinket framdrift i forhold til det som var planlagt. Alle er nå ferdige med
arbeidene. Det siste pilotbruket fikk ferdigattest fra Innovasjon Norge i november 2011.
Pilotene er mjølkeprodusenter som alle ønsket å bygge om til løsdrift, og å utvikle gården som
en bærekraftig driftsenhet framover. To av brukene driver konvensjonell mjølkeproduksjon.
De andre to driver økologisk. Nedenfor er en kort presentasjon av produksjonskapasitet og
investeringsomfang og valgte planløsninger på de fire pilotbruene.
Mari og Geir Arne Kosberg, Brandsfjord, Roan Kommune.
Produksjonen er konvensjonell. Løsningen har 25 stk. liggebåser for voksne kyr og plass til
kvigepåsettet. Kostnadsoverslaget var i 2008 på kr. 1.700.000,-, ekskl. mva.
Bilde 4
Plantegning Kosberg, Roan
Helle May og Anders J. Krokstad, Krokstadøra, Snillfjord Kommune.
Produksjonen er konvensjonell. Løsingen har 31 stk. liggebåser for voksne kyr og plass for
oppforing av alle kviger og okser. Kostnadsoverslaget var i 2008 på kr. 2.400.000,-, ekskl.
mva.
Bilde 5
Plantegning Krogstad, Snillfjord
Elin og Anders Krogset, Råbygda, Skaun Kommune.
Produksjoenen er økologisk. Løsingen har 46 stk. liggebåser for voksne kyr og plass til
kvigepåsettet. Kostnadsoverslaget var i 2007 på kr. 2.800.000,-, ekskl. mva.
Bilde 6
Plantegning Krogset, Skaun
Eirik Engan, Øyås, Melhus Kommune.
Produksjonen er økologisk. Løsingen har plass for 34 stk. liggebåser. Kalver og ungdyr
oppstalles i uendret del av bygningen. Kostnadsoverslaget var i 2008 på kr. 1.500.000,-,
ekskl. mva.
Bilde 7
Plantegning Engan, Melhus
5
Planlegging og styring av byggeprosess
Vi har gjennom prosjektet ønsket å finne fram til gode og rimelige teknisk løsninger. Styring
av byggeprosesser har også vært i fokus gjennom prosjektperioden. Gjentatte ganger har vi
sett stort potensiale for forbedringer i byggeprosessen og i planleggingen av den. Alt for ofte
binder utbyggerne seg til en aktør for tidlig i prosessen. Manglende priskonkurranse mellom
tilbydere gjør at kostnadene blir høyere enn de ville vært med en bedre styring av prosessen.
Pilotbrukene har fått den oppfølgingen de har ønsket av prosjektgruppen. Dette har inkludert
alle fasene fra økonomisk og teknisk analysering og planlegging til gjennomføring av
byggeprosessen. Til sammen mener vi dette har bidratt til å framtidsrette produksjonen på de
familiebrukene som har deltatt.
Bilde 8
Gjennomført byggeprosess hos familien Krokstad, Snillfjord
Bilde 9
Gjennomført byggeprosess hos familien Kosberg, Roan
6
Informasjonstiltak
Styringsgruppen har bidratt betydelig i markedsføringen av prosjektet. Landbruksdirektør
Tore Bjørkli, har, gjennom sin foredragsvirksomhet og møtedeltakelse markedsført Prosjekt
Folkefjøset på mange arenaer både Sør- Trøndelag, og i landet forøvrig. Det samme har Kåre
Syrstad og Knut Sjøvold.
Vi har ikke oversikt over hvor omfanget av prosjektets omtale i aviser og tidsskrifter. Det
som er registrert er følgende:
- Bondebladet (3 stk. oppslag)
- Norsk Landbruk (4 stk. opplag)
- Bedre gårdsdrift (2 stk. oppslag)
- Lokalavisa Sør- Østerdal (2 stk oppslag)
- Dagens Næringsliv
- Bondevennen
- Landbrukstidende
- Mørenytt
I vedlegget til rapporten er en liste over innlegg gjennomført av prosjektleder. I tillegg er
prosjektet flere ganger tatt med som del-tema i møter og kurs der hovedfokuset har gått på
andre emner. Informasjonstiltakene i prosjektet har vært rettet mot å opprettholde et levende
landbruk i alle bygder, og mot å sikre en variert bruksstruktur.
7
Økonomi
Tabellene nedenfor viser budsjett, regnskapstall fram til 31.12.2011 og disponering av
ubenyttede midler i 2012. Prosjektet blir gjennomført etter forutsetningen, men framdriftene i
arbeidene ble av årsaker nevnt ovenfor noe forsinket.
Tabell 2
Budsjett utgifter
Kostnad
1 Styringsgruppe
4 Prosjektering
Funksjon
Overordna ansvar for opplegg og
gjennomføring
Faglig innspill til prosjektleder.
Oppgaveløsning på eget område.
Gjennomføring av fagmøter, studieringer
m.m.
Daglig drift. Oppfølging av framdrift og
koordinering.
Prosjektere tre til fire stk. bygninger.
5 Oppfølging og
Teknisk veiledning
6 Faglig oppgradering.
Utarbeidelse av detaljløsninger og
oppfølging i felt.
Faglig oppgradering for prosjektgruppe,
2 ProsjektGruppe
3 Prosjektleder
7 FOU- støtte,
Litteratursøk og kjøp av tjenester i aktuelle
samkjøring mot andre miljøer inkl. prosjekt ”Landbruksbygg i
pågående prosjekter Arktis”
kr
Sum, kr
60000
kr
320000
kr
130000
kr
270000
kr
120000
kr
40000
kr
20000
10 Norsk institutt for
Økonomiske analyser og
landbr.øk.- forskning resultatdokumentasjon
9 Kontorhold,
forbruksmat.
10 Markedsføring og
rapportering
11 Til styringsgruppas
disposisjon
Sum
kr
320000
kr
80000
kr
80.000
kr
60.000
kr
1.500.000
Fylkesvise BU- midler
kr
100 000,-
Statens Landbruksforvalting
Landbruks- og Matdepartementet
Hå Kommune
Sum finansiering innvilget
kr
kr
kr
kr
400.000,1.000.000,3,562,1.503.562,-
Tabell 3
Tabell 4
Budsjett - Inntekter 2006-2011
Regnskap - Inntekter 2006-2011
Fylkesvise BU- midler*
kr
75 000,-
Statens Landbruksforvalting**
kr
700 000,-
Landbruks- og Matdepartementet***
Hå Kommune
Sum finansiering utbetalt
kr
kr
kr
500.000,3,562,1 278 562,-
*)
**)
***)
Gjenstående beløp fra Fylkesmannen i Sør- Trøndelag, kr. 25.000,Gjenstående beløp fra Statens Landbruksforvalting, kr. 200.000,Kr 500 000,- av innvilga midler utbetalt via SLF
Tabell 5
Post
111
161
171
181
231
233
235
239
251
1510225
Regnskap - Utgifter 2006-2011
Forklarende tekst
Faste stillinger
Lønn sakkyndig bistand
Godtgjørelse styringsgruppe
Arbeidsgiveravgift
Reiseutgifter
Kompetanseutvikling
Reiseutgifter styringsgruppe
Møter og servering
Konsulent og rådgivingstjenester
Innleie varer og tjenester
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
Beløp
456.600,58
127,36
1.751,32
64.825,92
41.109,90
11.088,00
629,60
4717,79
663.868,38
9.550.15
1510224
222
228
236
Tabell 6
Diverse
Abonnement
Andre anskaffelser
Kurs og konferanser
Sum utgifter pr. 31.12.2011
Disponibelt, ikke utbetalt fra SLF og FMST *)
Sum finansiering
5 465
3.150,00
3.148,00
12.530,00
1.278.562,00
kr
225.000,00
kr 1.503.562,00
Disponering av resterende finansiering i 2012 og 2013
Typer tiltak
Avsluttende arrangement med innleide innledere
Økonomisk handtering og lagring av grovfor og husdyrgjødsel på
familiebruk.
Norsk Institutt for landbruksøkonomisk forskning, tilleggsbevilgning
Komplettering av hjemmesiden, utførlig rapport til LMD, SLF m.fl.
Fylkesmannen i Sør- Trøndelag, regnskapsavslutning m.m.
Til styringsgruppens disposisjon
Sum
Tabell 7
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
Beløp
40.000,100.000,-
kr
kr
kr
kr
30.000,40.000,10.000,5.000,225.000,-
kr
kr
kr
Beløp
41.485,201.158,-
kr
kr
0,61.250,-
kr
kr
kr
371,20.000,324.264,-
Regnskap 2012 og 2013
Typer tiltak
Avsluttende arrangement med innleide innledere
Økonomisk handtering og lagring av grovfor og husdyrgjødsel på
familiebruk.
Norsk Institutt for landbruksøkonomisk forskning, tilleggsbevilgning
Drift av prosjektet, komplettering av hjemmesiden, utførlig rapport til
LMD, SLF m.fl.
Blomster til Kåre Syrstad sin begravelse
Fylkesmannen i Sør- Trøndelag, regnskapsavslutning m.m.
Sum
Forbruket i prosjektet har hatt et overforbruk på kr. 99.264,- over budsjett. Det skyldes i
hovedsak en større interesse og fokus på temaet ”Økonomisk handtering og lagring av grovfor
og husdyrgjødsel på familiebruk”, samt merarbeid til drift og regnskapsavslutning for
prosjektet. Norsk Institutt for Landbruksøkonomisk Forskning lager slittrapporten for sitt
ansvarsområde uten behov for tilleggsfinansiering så snart årets regnskapstall foreligger.
Overforbruket i prosjektet dekkes over NLR sitt budsjett.
8
Dokumentasjon av økonomisk resultater på pilotbrukene
Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning analyserer driftsregnskapene for
pilotbrukene i årene før investering foretas, under byggefasen, og to hele driftsår etter at
investeringen er gjennomført. Det fører til at rapporteringen for den økonomiske delen av
prosjekt må bygge på regnskapstall til og med 2013. Den vil dermed ikke kunne bli ferdigstilt
før i 2014.
9
Bøndenes byggeprosjekter har endret seg i prosjektperioden
Norge er landet med verdens beste båsfjøs. Det skyldes at vi brukte store ressurser på
nybygging og modernisering, spesielt i perioden fra 1975 til ca. 1985. En godt vedlikehold
bygning utgjør millionverdier som den står i dag, forutsatt at den gjennom modernisering kan
benyttes i framtidig drift.
Da prosjekt Folkefjøset ble startet var det et sterkt og ensidig mediefokus på nybygg til store
besetninger i norsk mjølkeproduksjon og kjøttproduksjon på storfe. Det ble også vist til
tilfeller der gjennomføringen av byggeprosessene ikke hadde gått som forutsatt, med
kostnadsoverskridelser og forsinket ferdigstillelse som resultat.
Gjennom prosjektperioden er fokuset flyttet. Det vanligste utbyggingsprosjektet på norske
gårder i dag er en modernisering og utvidelse av bygningsmassen. Det legges også stadig mer
ressurser i å oppnå en smidig og forutsigbar gjennomføring av byggearbeidene.
Det gjennomføres bygningsinvesteringer på gårder der nybygging ikke hadde vært mulig å
gjennomføre. Det har ført til at produksjoner er blitt videreført og utvidet i moderat og
mindre kapitalkrevende omfang. Driftsbygningene som elementer i vårt kulturlandskap, er
gitt økt økonomisk verdi. Det legges også økt vekt på å bruke kortreist trevirke som
byggemateriale.
Vi håper at prosjekt Folkefjøset har vært en bidragsyter til denne utviklingen.
Trondheim, 27.11.2013
Per Olav Skjølberg
Prosjektleder
Vedlegg:
Dato
Oversikt over arrangementer der prosjektleder har deltatt med innlegg fra
prosjektet
Sted
05.12.2006 Meldal
05.02.2007 Melhus
05.03.2007 Meldal
Arrangement
Orientering for minister og statssekretær i Landbruks- og
Matdepartementet
TINE
Orientering for ordfører, varaordfører, rådmann og
15.03.2007
21.03.2007
26.03.2007
25.04.2007
04.05.2007
22.05.2007
12.06.2007
16.08.2007
25.09.2007
26.10.2007
06.11.2007
13.11.2007
20.11.2007
21.01.2008
30.01.2008
26.02.2008
12.03.2008
22.04.2008
11.06.2008
25.04.2008
14.08.2008
04.09.2008
25.09.2008
15.10.2008
22.10.2008
20.11.2008
25.11.2008
24.02.2009
24.02.2009
12.03.2009
23.03.2009
24.03.2009
28.04.2009
22.06.2009
23.09.2009
24.09.2009
29.11.2009
02.12.2009
09.02.1010
05.03.2010
16.03.2010
18.03.2010
31.05.2010
04.06.2010
01.09.2010
03.09.2010
13.10.2010
Varhaug
Bessaker
Oppdal
Orkdal
Geiranger
Trondheim
Trondheim
Vasa
Særheim
Røros
Trondheim
Orkdal
Gol
Meldal
Rennebu
Skjetlein
Slidre
Fagernes
Steinkjer
Stjørdal
Stjørdal
Trondheim
Trondheim
Meldal
Åndalsnes
Hamar
Orkdal
Lygnaseter
Odnes
Lyngdal
Stordal
Fræna
Alta
Balsfjord
Kjeldebotn
Sortland
Stjørdal
Ålen
Rennebu
Surnadal
Vågåmo
Dalsbygda
Melhus
Meldal
Lom
Trondheim
Trondheim
landbrukssjef i Hå kommune, Rogaland
Fylkesmannenen i Rogaland
”Gnist, gavn og glede
Oppdal Kommune
Gangås Landbr.lag
Fylkesmannen i Møre og Romsdal
Fylkesmannen i Sør- Trøndelag
TINE
Nordisk byggtreff for bygningsplanleggere i landbruket
TINE Sør
Kommunesamling, Fylkemannen i Sør- Trøndelag
Landskurs for regnskapsførere i landbruket i regi NILF
Temamøte landbruk ”Ta sats” Svorkmo, Orkdal
Landskurs for regnskapsførere i landbruket i regi NILF
Temamøte for bønder i Orkdalsregionen
Temamøte for bønder i Rennebu
TINE
Vang og Vestre Slidre kommuner
Valdreskommunene
Høgskolen i Nord- Trøndelag
Selbu Produsentlag, Felleskjøpet Agri
Agrisjå, Temamøte under utstillingen
Norsk Landbruksrådgivning, regional arbeidsgruppe
Regionalt landbruksforum Sør- Trøndelag
Fagtur for bønder i regi TINE og Nortura
Rauma Produsentlag
Kursuka, Norsk Landbruksrådgivning
Fylkesmannen i Sør- Trøndelag, ledersamling
Fylkesmannen i Oppland
Fylkesmannen i Oppland
Norsk Landbruksrådgiving Agder
Landbruk NordVest
Landbruk NordVest
Bioforsk m. fl.
Landbruk Nord m.fl.
Kjøllefjord kommune
Norsk Landbruksrådgiving Helgeland
Norsk Landbruksrådgiving
Fylkesmannen i Sør- Trøndelag
TINE
Surnadal Sparebank
Fylkesmannen i Oppland
Os Kommune
Fylkesmannen i Sør- Trøndelag
Fylkesmannen i Sør- Trøndelag
Fellekjøpet Agri
Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning
Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning
07.10.2010
19.10.2010
21.10.2010
29.11.2010
06.12.2010
10.02.2011
22.02.2011
16.03.2011
17.03.2011
13.04.2011
24.03.2011
31.05.2011
29.03.2011
06.09.2011
07.09.2011
08.11.2011
28.11.2011
08.12.2011
08.02.2012
12.03.2012
18.04.2012
11.06.2012
Budal
Steinkjer
Vrådal
Trondheim
Oppdal
Volda
Løkken
Tynset
Folldal
Engerdal
Elverum
Trondheim
Stjørdal
Selbu
Geiranger
Orkdal
Evenstad
Kautokeino
Blæstad
Balsfjord
Orkdal
Hegra
TINE
Fylkesmannen i Nord- Trøndelag
Fylkesmennene i Viken- området
Fylkesmannen i Sør- Trøndelag
Oppdal Bonde- og Småbrukerlag
Ørsta og Volda Kommuner
Orkla landbruk m.m.
Tynset Kommune
Folldal Kommune
Vingelen Utvikling
Vingelen Utvikling
Fylkesmannen i Sør- Trøndelag
Stjørdal Bondelag
Selbu Kommune
Fylkesmannen i Møre og Romsdal
Fylkesmannen i Finnmark
Vingelen Utvikling
Fylkesmannen i Finnmark
Samarbeid mellom kommuner i Hedmark
Tre- industrisenteret i Troms
Fagsamling landbruksbygg
Fylkesmøte i lokalt bondelag