Transcript FOKUS PÅ Blikkenslageryrket

n
sj o j a
ira nn
sp la
In a P
fr
01.2014 • I dette nummeret
• Fokus på blikkenslageryrket
• Arkitekten med sans for plater
• Heftige bygg med platet fasade
Nyheter fra Plannja
• Plannja feirer 20 år i Danmark og Polen
• Flex – taket du kan legge selv
• Nye Plannja Trend i produksjon
PLANNJA
M A G A S I N
Nytt produkt!
Nye Plannja
Trend er her
”Selv om jeg har jobbet
mange år i yrket, er det
alltid noe nytt å lære.”
Kenneth Ödfjäll
Kjærligheten
til yrket
Fire blikkenslagere om
det beste med jobben
Besøk oss gjerne på nettet: www.plannja.no
Nytt kontor og
lager i Oslo
P Plannjas nye kombinerte lager- og kontorbygg
har vært under bygging i vinter på Østre Aker vei
i Oslo. Det består av 2000 kvadratmeter lager og
300 kvadratmeter kontorareal. Målet med å samle
lager og kontor under samme tak er å rasjonalisere
driften og å kunne yte bedre service til kundene.
Det nye lageret vil ha et større og mer komplett
vareutvalg av takrenner, med flere varianter og
farger enn tidligere.
2 PLANNJA MAGASIN 01.2014
Innhold
Plannja Magasin utgis
av Plannja i Norge,
Sverige, Danmark,
Finland og Polen.
Magasinet henvender
seg til blikkenslagere,
forhandlere av Plannjas
produkter og andre
med interesse for
plater som byggemateriale.
Adresse
Plannja AS
Østre Aker vei 219
0976 Oslo
Telefon
23 28 85 00
Internett
www.plannja.no
REDAKSJON
Ansvarlig utgiver
Claes Axelsson
Prosjektleder
Ann-Katrin Ahlbäck
Redaktør
Charlotta Zingmark
(CZ), Uppdragsmedia
charlotta.zingmark@
uppdragsmedia.se
Bidragsytere
Karin Cedronius (KC),
Kasper Dudzic, Erling
Klintefors, Ola Torkelsson, Anders Wiklund,
Roland Wirstedt
Form og layout
Jesper Möller,
Uppdragsmedia
Trykk
Navii AB
16
20
04
Aktuelt: Nye Plannja Trend
Ny klikkfals og flere varianter. I mars starter produksjonen av nye Plannja Trend ved Plannjas fabrikk i Småland.
10
Fokus på blikkenslageryrket
Møt fire blikkenslagere som forteller hvorfor de elsker
jobben sin. Besøk blikkenslagerverkstedet på Kista
gymnasium. Og få vite mer om hvordan du kan bli
”sertifisert Plannja-partner”.
16
Arkitekt med sans for plater
Raimo Joss, arkitekt i White, hadde ansvaret for den prisbelønte fasadeutformingen på Tele2Arena. Her forteller
han hvordan han skapte den, og om betydningen av å ha
god dialog med blikkenslagerbransjen.
20
Omslagsfoto
Anders Wiklund/TT
Vi går mot
lysere tider
10
Rom for barn
Barnehagen Ugglan har en iøynefallende aluminiums­
fasade.
22
Flex – taket du kan legge selv
Plannja Flex er et godt valg ikke bare for hendige privatpersoner. Målene er praktiske og takplatene enkle å legge.
26
Utsyn: Plannja feirer 20 år i Polen
Stanislaw Tytz, administrerende direktør for Plannja
i Polen, forteller om den spennende reisen fra 1994 og
frem til i dag.
Våren er her, og jeg tror mange
med meg føler seg litt piggere når
dagene blir lengre og lysere.
I Plannja har vi på ulike vis forberedt oss på en ny sesong da vi vil
ta enda et steg nærmere deg som
er kunde. Mot slutten av fjoråret
vedtok vi en oppdatert strategi der
to av hovedingrediensene er å fortsette å jobbe enda nærmere deg
som kunde, og å satse på enkelhet:
Vi skal fortsette å utvikle produkter og tjenester slik at det blir enda
enklere for deg å samarbeide med
oss og bruke produktene våre.
Som du vil se i dette magasinet
går vi inn i sesongen med et enda
bredere produktutvalg. Ikke minst
er vi ekstra stolte over kunne presentere den nye takprofilen Trend.
Les mer om den på side 4. Det kontinuerlige arbeidet med å bidra til et
”Det kontinuerlige
arbeidet med å bidra
til et bedre miljø blir
videreført.”
bedre miljø blir også videreført ved
blant annet å fortsette overgangen
til det kromatfrie Green Coat-belegget. Mer om det på side 15. Som
du kan lese på side 5, pågår det
nå en prosess der SSAB (Plannjas
eiere) planlegger å kjøpe Ruukki.
Transaksjonen må godkjennes av
EUs konkurransemyndigheter.
For deg som kunde kan
vi garantere at vi skal
beholde vårt kundefokus, og at det fortsatt
er ”business as usual”.
Jeg håper magasinet vil gi deg inspirasjon til den kommende sesongen!
Thom Mathisen
adm.dir. Plannja
01.2014 PLANNJA MAGASIN
3
iPad
Aktuelt
Besøk oss på nettet!
Du finner oss på www.plannja.no.
For å få ekstra lang holdbarhet har
Plannja Trend fått et beskyttende
belegg av Plannja Hard Coat 50.
”Målet med den
nye Plannja
Trend er å lage
et enda bedre
og mer utviklet
produkt.”
Anders Eriksson i Plannja har vært med og utviklet
den nye Plannja Trend, som blant annet kommer i en
variant med miljøbelegget Green Coat.
Ny og hvassere form
Flere varianter. Bedre
funksjonalitet. Lettere å
montere. Nye Plannja Trend er
et vakkert tak med gjennom­
tenkte detaljer. Taket ble satt
i produksjon i mars.
Med Plannja Trend blir det
ingen synlige skruer: Den ene
platesiden klikkes fast, og den
andre festes med en skrue
som blir skjult av den neste
platen. Nye Plannja Trend
har fått ny og høyere klikkfals
med ny form. Det gir et flott
linjespill i taket samtidig som
funksjonaliteten blir bedre og
taket blir enklere å montere.
– Målet med den nye
Plannja Trend er å lage et
4 PLANNJA MAGASIN 01.2014
enda bedre og mer utviklet
produkt, sier Anders Eriksson, som er produktutvikler
i Plannja.
– Nye Plannja Trend er
beregnet på både proffer og
private!
ANDERS ERIKSSON har vært
med og utviklet det nye taket,
som finnes i en rekke farger
og flere varianter når det gjelder framkanter og bredder.
En nyhet i år er at Plannja i
tillegg til dempingslist kan
tilby SoundControl ved montering på lekter for å redusere
eventuelle uønskede lyder.
For å få ekstra lang holdbarhet har Plannja Trend
fått et beskyttende belegg av
Plannja Hard Coat 50. Nytt av
året er at Plannja Trend også
er å få med miljøbelegget
Plannja Green Coat og med
alusink.
Takfoten til Plannja Trend
er spesielt tilpasset det nye
omlegget i forkant. Med det
nye gavlbeslaget med tilpasset gavllokk og det lille
omlegget som avslutter falsen, skapes det et pent og elegant tak med gjennomtenkte
detaljer.
– Vi har kjøpt en ny linje
som vi har satt opp i Järnforsen i Småland til produksjonen av nye Plannja Trend.
Arbeidet tok et halvt år, og
i mars ble produksjonen satt
i gang.
PLANNJA TREND kan ikke
stables og må legges på en
spesiell måte når den skal
pakkes. Derfor blir annenhver plate snudd når den
kommer ferdig ut fra linjen.
Det arbeidet er det roboter
som tar seg av.
– På den måten blir emballasjen mindre omfangsrik,
og det blir mindre fare for
skader under transporten,
sier Anders Eriksson, som er
svært fornøyd med arbeidet
med den nye Plannja Trend
så langt.
– Det ser veldig bra ut! CZ
NILS KJETIL ENGØ har blitt ansatt i Plannja som en del av nysatsningen vår på blikkensla­
germarkedet. Nils Kjetil kommer til oss fra Smith Stål, hvor han var salgssjef for avdelingen
Scancoil som jobber med tynnplater og bånd. Mandag 5. mai var første dag i Plannja og
han skal fokusere på det sentrale Østlandsområdet, primært Østfold, Oslo og Akershus.
SSAB KJØPER
RAUTARUUKKI
Plannjas eiere SSAB
planlegger å kjøpe Rauta­
ruukki. Transaksjonen krever
godkjenning av EUs kon­
kurransemyndigheter, og
prosessen er nå i gang for å få
slik godkjenning.
Også aksjonærene i SSAB og
Rautaruukki må godkjenne
handelen, som forventes å gå
i orden i løpet av sommeren.
Plannjas administrerende
direktør Thom Mathisen er
positiv til kjøpet:
– Selv om handelen i første rekke er motivert av den
konsolideringen som det er
behov for i stålindustrien,
innebærer den også fordeler
for oss som arbeider i byggeindustrien. Hvis handelen
formelt går gjennom hos EUs
konkurransemyndigheter
og blir godtatt av de formelle
eierbeslutningene, noe vi
regner med, vil Plannja og
Ruukkis beslektede virksomheter kunne danne en svært
solid virksomhet med både
en betydelig større geografisk
dekning og en større felles
produktportefølje. Alt i alt ser
vi at det hele vil innebære at
kundene får et enda bedre tilbud, sier Thom Mathisen.
SSAB ER I DAG en ledende
stålprodusent i Nord-Europa
og Nord-Amerika og en av
de ledende produsentene av
høyfast stål globalt. SSABs
høyfaste stål selges over hele
verden.
Thom Mathisen, Plannjas
administrerende direktør,
er positiv till at SSAB
kjøper Rautarukki.
Rautaruukki er spesialister
på stål og stålkonstruksjoner
og selger produktene sine i
cirka 30 land.
DET SAMMENSLÅTTE sel-
skapet vil bli et nordisk og
USA-basert stålselskap med
global rekkevidde og med en
kostnadseffektiv og smidig
produksjonsstruktur. Planen
er å fortsette med den strategien som både SSAB og Raut-
aruukki har jobbet etter til
nå: å betjene lokale og globale
markeder med stålprodukter
”Alt i alt ser vi
at det hele vil
innebære at
kundene får
et enda bedre
tilbud.”
av høy kvalitet og tjenester
som skaper merverdi.
Det sammenslåtte selskapet vil fortsette å utvikle og
fremme nye bruksområder
for høyfast stål med det som
formål å øke produktivitet,
energieffektivitet og miljømessige fordeler for kundene.
En større salgsorganisasjon
vil gi bedre forutsetninger for
å videreutvikle mulighetene
for kundesamarbeid. CZ
01.2014 PLANNJA MAGASIN
5
8
FOTO: VEGESACK ARKITEKTER AB
Aktuelt
meter lange har tre av Plannjas profiler blitt.
Det gjelder profilene Sinus 18, Panneplate og
Plannja 35. Tidligere var de sju meter lange.
Caspar von Vegesack fortalte om et kontorbygg
i Hammarby Sjöstad i Stockholm, signert
Vegesack Arkitekter. Fasaden består av
Sinus51-profiler i aluminium fra Plannja.
EN DAG I PLATENS TEGN
P DEN 19. MARS gikk arkitek-
turdagen PLÅT14 av stabelen
i Stockholm. PLÅT14 blir
arrangert regelmessig og
retter seg mot arkitekter.
Selskapene bak PLÅT14 er
Plannja, Rheinzink, Bevego,
Aurubis, Heco Nordiska,
Entreprenörföretagen og
Paroc.
Arrangementet samler
årlig 300–350 personer som
kommer for å lære mer om
6 PLANNJA MAGASIN 01.2014
platenes muligheter som byggemateriale.
Også i år samlet PLÅT14
noen av verdens fremste arkitekter og fasadeinnovatører
for å forelese om metallfasadens muligheter.
BLANT ÅRETS TALERE VAR
blant annet Edwin Chan, en
arkitekt som har stått ved
Frank Gehrys side i om lag
25 år og spilt en viktig rolle i
kjente bygg som Guggenheim
i Bilbao og Louis Vuitton
Foundation.
En annen foredragsholder
var Doris Kim Sung, som er
kjent for sin grønne spydspissteknologi og forskning
på hvordan varmereaktive
metaller kan skape verktøyfrie, men solide konstruksjoner og fasader som kan
puste. Fra Australia kom Dirk
Zimmerman fra Studio505 og
presenterte metallfasaden på
Australias grønneste bygg.
I tillegg ble det presentert
flere spennende nordiske
prosjekter.
ÅRETS SVENSKE blikkenslager
ble Michael Swedberg og
Mikael Larsson i AB Oskar
Jansson Plåt och Smide.
PLÅT14 ble holdt på
Münchenbryggeriet i Stockholm. KC
Visste du at …
… firmanavnet Plannja er en blanding av ”plastbelagt tynnplate” og forkort­
elsen NJA? NJA står for Norrbottens Järnverk, en tidligere statlig stålbedrift
som i 1978 fikk overført sin virksomhet til det da nyopprettede SSAB.
Plannja Danmark feirer 20-år
Plannja feirer 20 år i Danmark
i år. Røttene strekker seg
imidlertid betydelig lenger
tilbake i tiden. Mer enn
hundre år.
Utgangspunktet for Plannja
AS ble grunnlagt i 1909 under
navnet Lögstör Trälasthandel
og feiret 100-årsjubileum i
2009. I 1994 ble Plannja AS,
som da het Scanwall ByggeProfiler AS, kjøpt opp av
Plannja AB, og i 1999 ble navnet endret til Plannja AS.
PLANNJAS PANNEPLATER, som
i flere tiår ble produsert i
Danmark, er et av konsernets
eldste og mest populære pro-
dukter. I 1997 økte interessen
for panneplatene.
Profilens dekkbredde ble
utvidet med én modul, og
dermed kunne profilen tilbys
i mange flere farger enn før.
Den ble også interessant som
taktekkingsmateriale, ikke
bare på landbruksbygg, men
også på kommersielle eiendommer og eneboliger.
I dag arbeider det 12 personer på de to avdelingene i
Plannja i Danmark: hovedkontoret i Nörresundby og
salgskontoret i Albertslund.
Jubileumsåret 2014 vil bli
feiret med diverse aktiviteter
og spesialpriser hos forhandlerne rundt om i Danmark. CZ
… og har fått ny salgssjef
P Den 1. februar tiltrådte Allan Brunbjerg som ny salgssjef i Plannja AS i Danmark. De siste 18 årene har Allan Brunbjerg
arbeidet innenfor salg, marked og produktstyring, blant annet som salgssjef hos James Hardie Europe. Nå sist kommer
han fra en stilling som salgs- og eksportsjef for det tyske sikkerhetsselskapet BS-WG.
Plannja AS' tidligere salgssjef, Magnus Bengtsson, fortsetter hos Plannja som konsernets eksportsjef, med base i
Göteborg. CZ
Kunsthåndverk av
gjenvunnet metall
P Blikk gjør seg ikke bare på taket.
Det er også et ypperlig materiale til å
skape vakre kunsthåndverk. Det har
kunsthåndverkeren Catarina Sandberg benyttet seg av. Hun skaper
vakre vegglysestaker i gjenvunnet
metall. Materialet kommer fra gammel emballasje og gamle hermetikkbokser, som hun klipper ut mønstre
av med saks. Når mønsteret er klart,
spikrer hun fast hver enkelt del på
en metallkledd eller malt treplate.
Catarina Sandberg henter inspirasjon fra mange ulike kilder – så vel
tradisjonelle, svenske broderimønster som ornamenter fra andre deler
av verden. KC
01.2014 PLANNJA MAGASIN
7
TITANPALASSET
Vinjett
P Guggenheim-museet i spanske Bilbao blir hyllet
som et av verdens mest spektakulære byggverk.
Museet er tegnet av den amerikanske arkitekten
Frank Gehry og ble innviet i 1997. Samarbeidspartneren Edwin Chan foreleste om bygget under
PLÅT14 på Münchenbryggeriet i Stockholm i mars.
Museet er bygd opp av en serie morfende
volumelementer kledt i kalkstein, glass og høy­
reflekterende titan, som gir bygget nærmest
en aura på dagtid. Byggets kurver skulle være
vilkårlige. Gehry sa at kurvenes vilkårlighet var
designet for å fange lyset. Denne komplekse stilen,
typisk for Frank Gehry, er skapt ved hjelp av diverse
CAD-programmer og datasimuleringer.
Bygningen er i dag et populært turistmål som
har satt Bilbao på kartet for kunst- og arkitektur­
elskere over hele verden. CZ
8 PLANNJA MAGASIN 01.2014
FOTO: SHUTTERSTOCK
01.2014 PLANNJA MAGASIN
9
FOKUS PÅ Blikkenslageryrket
Fire flinke fagmenn
Blikkenslagere føler sterk kjærlighet til yrket sitt. Og det er det mange grunner til.
Friheten. Kreativiteten. Utfordringene. Følelsen av å skape noe som kommer til
å vare i mange år. Møt fire personer som stortrives i blikkenslageryrket.
Tekst: KARIN CEDRONIUS Foto: ANDERS WIKLUND/TT
”Det beste er at jeg får være
kreativ og skape noe”
P Hva er det beste med å
være blikkenslager?
– Det er friheten og at jeg
får være mye utendørs, men
også at jeg får være kreativ og
skape noe. Jeg liker at jeg selv
kan planlegge jobben etter mitt
eget hode, og at det er sluttresultatet som teller.
P Når du ser et tak som er
bånd- eller platetekket, hva
pleier du å se etter?
– Det kommer an på hvordan
taket ser ut. Hvis det er pent og
VIKTOR SUNDIN
Alder: 22 år
Arbeidsgiver: KP Plåt AB
Antall år i yrket: 5,5
”Jeg liker å
utfordre meg selv”
P Hva er det beste med å være blik-
kenslager?
– Det er friheten, og det at man får jobbe
mye på egen hånd og ta ansvar for det
man gjør. Jeg liker også at jeg får utfordre
meg selv i jobben og finne egne løsninger
på oppgavene.
P Når du ser et platet tak som er båndeller platetekket, hva pleier du å se
etter?
– Jeg ser ofte på hvordan andre har
gjort det, og ser om jeg kan lære noe av
det. Av og til ser jeg finurlige løsninger
som jeg kan bruke selv, andre ganger
fatter jeg ikke hvorfor de har valgt de
løsningene de har.
P Når du er ferdig med å tekke et tak,
hva pleier du å være mest fornøyd med?
– Jeg er mest fornøyd når jeg har klart
å løse en vanskelig eller innviklet del av
takleggingen på en smart måte, noenlunde raskt, og fått det pent til og uten
anmerkinger etter befaringen.
10 PLANNJA MAGASIN 01.2014
MATILDA BJURBERG
Alder: 25 år
Arbeidsgiver: Oskar Jansson Plåt AB
Antall år i yrket: 2,5
har fiffige løsninger, kanskje
med mange spir og tårn, ser jeg
på hvordan de har gjort det og
hvilke løsninger de har brukt,
for å lære noe nytt.
P Når du er ferdig med å tekke
et tak, hva pleier du å være
mest fornøyd med?
– Det pleier å være de bitene
som jeg har vært med på, og
som har blitt bra. For eksempel
hvis det har vært et ekstra vanskelig parti med runde former
som jeg har klart å løse slik at
det blir både pent og tett.
”DET ER TOPP Å FÅ
ANERKJENNELSE FRA
FORNØYDE KUNDER”
P Hva er det beste med å være blik-
kenslager?
– Selvstendigheten og friheten. Jeg
liker at jeg står fritt til selv å bestemme
hvordan jeg skal løse problemene, bare
jobben blir skikkelig gjort. Dessuten er
det tilfredsstillende å skape landemerker som folk ser og synes er fine.
P Når du ser et tak som er båndeller platetekket, hva pleier du å
se etter?
– Jeg ser på utførelsen og designen, hvordan andre blikkenslagere har løst oppgaven. Vi er jo
ganske kritiske i vår bransje, og
jeg ser ofte på om det virker velgjort og gjennomtenkt. Og så er
det jo interessant å se om jeg kan
lære noe av det andre har gjort.
P Når du er ferdig med å tekke
et tak, hva pleier du å være mest
fornøyd med?
– Det er når kunden er fornøyd og
takker og roser meg for jobben jeg har
gjort. Det kan ofte føles litt tomt når man
avslutter en jobb som man har lagt sjelen
i, før neste jobb starter. Da er det topp å få
anerkjennelse fra fornøyde kunder.
JONNY SAMUELSSON
Alder: 52 år
Arbeidsgiver: Plåtslagaren
G.H. Johansson AB
Antall år i yrket: 35
”Det er alltid noe
nytt å lære”
P Hva er det beste med å være blik-
kenslager?
– Det er at man skaper noe som kommer til å vare i mange år fremover. Det er
derfor du ofte kan se oss blikkenslagere gå
rundt i byen med ansiktet vendt opp mot
takåsene, for å se på de takene vi har lagt.
P Når du ser et platet tak som er båndeller platetekket, hva pleier du å se
etter?
– Jeg er interessert i detaljløsningene og
pleier ofte å se etter dem. For selv om jeg
har jobbet mange år i yrket, er det alltid
noe nytt å lære.
P Når du er ferdig med å tekke et tak,
hva pleier du å være mest fornøyd med?
– Jeg er som regel mest fornøyd med
helheten, inkludert alle detaljene. Men
også det å vite at jeg har skapt noe konkret og varig som jeg vil kunne gå forbi og
titte på i mange år fremover.
KENNETH ÖDFJÄLL
Alder: 48 år
Arbeidsgiver: Deleier
i Ödfjälls plåtslageri AB
Antall år i yrket: 29
01.2014 PLANNJA MAGASIN
11
FOKUS PÅ Blikkenslageryrket
Yrket som
gir jobb
Blikkenslageryrket har aner helt tilbake til 1500-tallet. De siste årene
har imidlertid stadig færre ungdommer valgt denne yrkesveien,
til tross for strålende fremtidsutsikter. Arbeidsmarkedet skriker etter
blikkenslagere, så arbeidsledighet er ingen stor trussel for dem
som utdanner seg nå.
Tekst: KARIN CEDRONIUS Foto: ANDERS WIKLUND
D
et hamres og falses for fullt i
blikkenslagerverkstedet ved
Kista gymnasium. Ti konsentrerte hoder bøyer seg over
oppgavene for å få til en god båndtekking eller en pen bøy på en plate. Fem
tredjeårselever og like mange elever fra
voksenopplæringen deler på verkstedet.
– Vi blander elevene fra videregående skole med voksne elever som tar
et ettårig kurs. Gruppedynamikken
blir bedre når vi blander eldre og yngre
elever på den måten, sier Peter Edin,
lærer i blikkenslagerarbeid ved bygglinja ved Kista gymnasium.
VED DEN MOTORDREVNE knekkemaskinen
står Robin Olsson (19) som går siste året
på videregående. Robin valgte bygglinja
etter niende fordi han ønsket seg en jobb
der han får jobbe med hendene. Men at
det skulle bli akkurat blikkenslageryrket, var ingen selvfølge.
– Jeg har alltid vært god i håndverk og
visste at jeg ville bli noe innenfor bygg og
anlegg, men det var først under praksisperioden i første, da vi fikk prøve ut
de ulike byggyrkene i fire uker om gangen, at jeg kom borti blikkenslageryrket
12 PLANNJA MAGASIN 01.2014
og endte med det. Jeg syntes det var gøy
og hadde anlegg for det, sier Robin, og
legger til at det er variasjonen og det at
alle oppdrag er forskjellige, som er det
beste med blikkenslageryrket.
Under utdanningen veksler elevene mellom teoretiske kjernefag som
engelsk, matematikk og svensk, og yrkesrettede fag som arbeidsteknikk og fagteori. Parallelt med de teoretiske fagene
har de praktiske oppgaver på verkstedet
og er ute i praksis hos blikkenslagere.
”Det er synd at ikke flere
ungdommer velger
å utdanne seg til
blikkenslager.”
Det praktiske arbeidet gjennomsyrer
hele utdanningen. Robin og hans klassekamerater er utplassert i fire uker i
strekk. Deretter er det skole i fire uker og
så fire uker praksis igjen. Slik veksler det
hele skoleåret, og det liker Robin.
– Det er virkelig gøy å få komme ut
i en ekte jobb. Jeg trives kjempegodt
på praksisplassen min, for jeg får gjøre
stort sett alt det de ansatte gjør, og jeg
lærer masse.
Til sommeren
tar Robin eksamen,
og til forskjell fra
mange andre nyutdannede trenger
han ikke være redd
for å bli sittende
uten jobb etter
skolen. Arbeidsmarkedet for
nyutdannede blikkenslagere ser lyst
ut. Desto mørkere er det for bransjen,
som forsøker å rekruttere unge mennesker til yrket.
– I dag mangler vi cirka 1 500 blikkenslagere på arbeidsmarkedet, og her i
Stockholm bygges det så utrolig mye at
fremtiden for våre elever ser veldig bra
ut. Men det er synd at ikke flere ungdommer velger å utdanne seg til blikkenslager, sier Peter Edin, som tror det
kan ha flere årsaker – alt fra trender og
informasjon om yrket til lønn og status.
FOR ROBIN ER JOBBEN alt i boks.
– Jeg skal fortsette å jobbe i samme
firma som jeg har hatt praksisplass og
ekstrajobb hos gjennom hele skoletiden,
Robin Olsson (19) tar eksamen fra
byggprogrammet ved Kista gymnasium
i vår og har allerede fått jobb hos en
blikkenslager. T. h. læreren Peter Edin.
Fem måter å utdanne seg i ventilasjons-/
blikkenslagerfaget på i Norge. Når du får
svennebrev, er du blikkenslager.
Normalløpet for å bli blikkenslager er
2 år på videregående skole – 1 år byggog anleggsteknikk og 1 år klima-, energi- og
miljøteknikk – i tillegg til to år som lærling.
1 Det finnes alternativer til dette normalløpet: Man kan få godkjent både 1 år
skole pluss 3 år i bedrift og 0 år skole pluss
4 år i bedrift. Fellesfag og teorien tas da
samtidig med læretid.
2 Ternvalls plåtslageri. Jeg gleder meg til
å begynne å arbeide på ordentlig etter
studiene.
SVERIGE HAR CIRKA tretti videregående
skoler som tilbyr blikkenslagerutdanning, men antall søkere synker, og noen
skoler legges ned. Derfor har bransjen, med organisasjonen PVF Yrke &
Utbildning i spissen, startet et rekrutteringsprogram som kalles ”Strålande
utsikter”, som henvender seg til niendeklassingene på landets grunnskoler. Det
går i korthet ut på at blikkenslagere og
representanter for bransjen reiser rundt
på landets skoler og treffer ungdommer
som skal velge videregående utdanning,
forteller hva yrket går ut på og lar dem få
prøve seg på å arbeide med blikk. I 2013
fikk ikke mindre enn 350 elever prøve
seg på yrket gjennom dette initiativet,
som fortsetter i 2014.
Også Kista gymnasium samarbeider
med grunnskolene i Stockholm og tar
imot ”prøve-seg-elever” fra niende klasse,
som i en hel dag får gå ved siden av en
Kista-elev for å få et inntrykk av hva yrket
innebærer. I dag er Adam fra Sofia skola
på besøk, og han følger interessert med på
Robins arbeid ved knekkemaskinen.
– Det var yrkesveilederen som tipset
meg om dette. Jeg vet at jeg vil velge
bygglinja, og blikkenslagerarbeid virker
gøy, sier Adam. P
Man kan nå målet også uten skole. Som
praksiskandidat skal man kunne dokumentere 5 år yrkespraksis i tillegg til avlagt
eksamen VBL 3102.
3 Om man av forskjellige grunner ikke
kan fullføre skoledelen av utdannelsen,
har man mulighet til å få et kompetansebevis. Det forteller akkurat hva man kan i faget
og dermed kan jobbe med. Et kompetansebevis blir utlevert på lik linje med et
svennebrev.
4 Gjennom NAV kan man i tillegg bli
ansatt i bedrifter som hjelpearbeider.
Det gir en mulighet til å bli praksiskandidat,
som beskrevet i punkt 3.
Kilde: VBL
5 01.2014 PLANNJA MAGASIN
13
FOKUS PÅ Blikkenslageryrket
Beviset
på at du
er proff
Leif Pettersson var først ut i Sverige med å melde seg
på Plannjas partnerprogram Proof. Da han hørte
om programmet, slo han til umiddelbart.
– Det kan ikke være feil å lære seg noe nytt.
Helt utlært blir du jo aldri.
Tekst: ROLAND WIRSTEDT
L
eif Pettersson (48) har arbeidet
hele yrkeslivet i blikkenslagerbransjen, de første 15 årene
som blikkenslager. I dag er han
administrerende direktør og deleier
i det Stockholm-baserte Ahlins Plåt i
Hägersten, med tjue ansatte.
– Kundene vil gjerne rådføre seg med
meg når det gjelder hva de skal velge av
plater, belegg, farge og annet. Da gjelder
det å ha lest seg opp og være oppdatert
om det som finnes i produktutvalget.
Etter hvert likte jeg tanken på å være
sertifisert, sier Leif Pettersson.
FOR Å BLI SERTIFISERT Plannja-partner
kreves det at du tar Proof-kurset, at du
forplikter deg til å følge lover og regler,
og at du for øvrig oppfører deg profesjonelt mot kundene. Til gjengjeld blir
bedriften presentert på Plannjas hjemmeside, og du får rett til å markedsføre
deg som ”sertifisert Plannja-partner”.
For å beholde sertifiseringen må du ta
videreutdanning hvert tredje år.
Marcus Hagström, produktsjef i
Plannja, mener at ett av motivene for
14 PLANNJA MAGASIN 01.2014
å starte Proof var at selskapet ønsket å
komme nærmere blikkenslagerne.
– Vi ønsket å opprette en kommunikasjonsvei til dem som daglig håndterer
produktene våre, sier Marcus Hagström.
OG SÅ HANDLER DET selvsagt også om å
informere om Plannjas produkter når
det gjelder materialer og belegg, tipse
om nyheter og gi råd om hvordan man
kan arbeide på beste måte.
– Blikkenslagerne er ambassadørene
våre. Derfor er det fint at de vet så mye
som mulig når de møter kundene, og vet
hvordan de skal håndtere produktene
våre for å få best mulig resultat. Det er
en måte for oss å kvalitetssikre fremover
i kjeden på, sier Marcus Hagström.
Det er også en utmerket måte å introdusere nye produkter på når kundene
spør om råd.
– Der har blikkenslagerne stor innvirkning gjennom sin rolle som fagperson. Hvis de liker et produkt, vil de
naturligvis fremheve det i samtalen med
kunden, sier Marcus Hagström.
Et slikt nytt produkt er belegget
Medlemskap i Proof har gjensidig
nytteverdi for alle som jobber med plater.
Innmelding har mange fordeler i tillegg
til fellesskapet med andre toppaktører
i blikkenslagerbransjen.
”Sertifiserte Plannja Proof-blikkenslagere
er gode ambassadører for Plannja.”
Marcus Hagström, produktsjef i Plannja
Plannja Green Coat. Per-Erik Sundell,
teknisk doktor og forsker ved SSAB,
utdyper om det nye, miljøvennlige
belegget som stålkonsernet har verdenspatent på.
– Miljøvennlig er ett argument, men
når du snakker med blikkenslagerne, er
det kvalitet og funksjon som selger. Skal
det slå an, må det miljøvennlige produktet være minst like godt, sier Per-Erik
Sundell.
FOTO: PLANNJA
så videre. De ønsker derfor et ripebestandig belegg, sier Per-Erik Sundell.
Han og kollegaene i forskerteamet
hadde sine forhåpninger om at Green
Coat-belegget skulle kunne stå imot
riper, men det var en tro som bygget på
teoretiske kalkyler.
– Vi hadde heller ikke kunnet vise det
i laboratorietestene. Det var først da vi
kom opp på taket på Sophiahemmet
og snakket med blikkenslagerne, at vi
fikk bekreftet teoriene våre. De spurte
nemlig hva det var slags plater, siden de
var så ripebestandige, forteller Per-Erik
Sundell.
MED PLANNJA GREEN COAT har Plannja,
som er et datterselskap av SSAB, lyktes
med begge kriteriene.
Arbeidet med å utvikle Green Coat
startet for ti år siden gjennom et samarNÅ HAR PLATENE VÆRT eksponert over
beid mellom SSAB, Kungliga Tekniska
nesten hele verden i svært tøffe klima:
Högskolan, Lantmännen og malingspro- alt fra norrlandsk kulde i Sverige til
dusenten Akzo Nobel.
brennende sol i Australia, Arizona og
– Dette belegget er fullt ut i samsvar
Vestindia og fra den franske atlanterhavsmed EUs forskrifter og bør være uangri- kysten til den svenske vestkysten.
pelig fra et miljøsynspunkt de nærmeste
Det har vist seg at Plannja Green Coat
20–25 årene, sier Per-Erik Sundell.
i tillegg til å være ripebestandig også er
Det forskerteamet har gjort er at de
bedre når det gjelder å bevare glans og
har erstattet en stor del av de råoljebafarge.
serte løsemidlene med naturlige oljer,
– Den eneste ulempen vi har funnet
som RME (rapsmetylester).
er at den høyere ripebestandigheten
Fordelen med RME er at det fungemuligens kommer på bekostning av en
rer som løsemiddel under hele produknoe svekket fleksibilitet i toppstrøket
sjonen frem til malingen kommer inn i
ved lave temperaturer, ned mot minus
herdeovnen. Da bytter RME egenskap
15 grader. Det er ikke helt ferdig utredet
fra å være løsemiddel til å bli en permaennå, men i praksis er det sjelden at bliknent malingskomponent.
kenslagerarbeid blir utført
Oljen reagerer med polyesnår det er så pass kaldt, så
terbindemiddelet i stedet
det er ikke noe stort proKort om Proof
for å fordampe som et vanlig
blem. Det finnes tiltak vi
løsemiddel. RME blir gankan gjøre, og vi jobber med
ske enkelt en del av det fersaken.
dige malingssjiktet.
Plannja Green Coat ble
Allerede i 2007 begynte
lansert for snart to år siden,
man å bruke Green Coat og
og mottakelsen har vært
teste hvordan platen funoverraskende positiv.
Proof-kursene er gratis
og varer omtrent en
gerte i praksis. Først ut var
– Det som er virkelig
ettermiddag.
omleggingen av taket på
gledelig er at mange blikSophiahemmet i Stockholm.
kenslagere tenner på miljøProof-programmet
– Vi valgte det tøffeste
argumentet. Det er kanskal lanseres også i
segmentet for båndlakkerte
skje slik at vi står overfor et
Norge høsten 2014.
materialer, som er takbegenerasjonsskifte, og at de
Mer info vil bli sendt
legg. Blikkenslagere er vant
yngre blikkenslagerne er
ut når det nærmer seg
med å kunne gå på taket,
mer miljøbevisste, sier Perpåmelding.
kunne miste ned verktøy og
Erik Sundell. P
01.2014 PLANNJA MAGASIN
15
Vinjett
FOKUS PÅ Arkitektene
Raimo Joss var ansvarlig for
fasadeutformingen på Tele2 Arena.
I høst fikk arenaen PLÅT-seminarets
”platepris” for sin innovative og
bærekraftige utforming.
16 PLANNJA MAGASIN 01.2014
”Platene
var svaret
på flere av
spørsmålene
våre”
Fasader og tak må oppfylle mange krav – alt fra
arkitektoniske visjoner til bærekraft. Materialet
må derfor velges med stor omhu. For arkitekten
Raimo Joss i White er plater et favorittmateriale
som hentes inn tidlig i den kreative prosessen.
Tekst: KARIN CEDRONIUS Foto: OLA TORKELSSON
01.2014 PLANNJA MAGASIN
17
ele2 Arena, Stockholm Waterfront Building og Sven-Harrys
kunstmuseum. Alle tre iøynefallende bygninger med spektakulære fasader av plater. Det synes
å råde en platetrend i dagens
arkitektur. Å snakke om trender
i materialvalg når det gjelder
arkitektur, er imidlertid ikke helt
relevant, mener Raimo Joss, som
er arkitekt i White og ansvarlig for fasadeutformingen på
Tele2 Arena, som i høst vant PLÅT-seminarets
”platepris” for sin innovative og bærekraftige
løsning. I stedet mener han at man som arkitekt
tar utgangspunkt i prosjektets forutsetninger og
ambisjonsnivå heller enn trender. Det viktige er
at materialet kan støtte utformingen.
– Materialvalget avhenger av flere forskjellige
faktorer. For det første er det selvsagt selve prosjektet og hvilke forutsetninger det har. For det
andre er det de arkitektoniske visjonene. Men
også bærekraft og montering spiller en stor rolle.
Fra dette utgangspunktet oppstår det en materialpalett som man kan gå ut fra, og den henger
sjelden sammen med en konkret trend, men snarere med en idé om hvor man vil med prosjektet.
18 PLANNJA MAGASIN 01.2014
FOTO: WOJTEK GURAK
”Det er viktig at vi i større grad har en dialog med tynnplatebransjen
for å lære mer om hvilke tekniske muligheter som finnes for å skape
materialer som vi kan benytte i utformingen”, sier Raimo Joss.
Stockholm Waterfront
Building.
FOTO: ÅKE E:SON LINDMAN
DA WHITE UTFORMET fasaden på Tele2 Arena,
handlet de store arkitektoniske grepene fremfor
alt om å holde sammen arenaen som en helhet og
samtidig beholde transparensen mellom ute og
inne, mellom arenarommet og byen utenfor. Det
ble løst ved hjelp av doble fasadelag, der det ytre
laget består av perforerte aluminiumskassetter
i et spesiallaget oppheng som løper i diagonale
bånd langs hele bygget.
– Akkurat her fungerte tynnplater perfekt.
Med sin letthet og formbarhet oppfylte materialet alle de kravene vi og oppdragsgiveren hadde
til arenaen. Platene var ganske enkelt svaret på
flere av spørsmålene våre, sier Raimo Joss, som
også har vært med på å utforme platefasadene
på Stockholm Waterfront Building og Väsby Nya
Gymnasium.
Mens Tele2 Arena handlet om å skape transparens og luftighet ved hjelp av aluminiumsfasaden, så handlet fasadevalget til Stockholm
Waterfront om å finne en plate som var blank,
robust og kunne skape et tydelig, eget uttrykk.
For Väsby Nya Gymnasium, som har fasade av
rustrød cortenstål, var valget tenkt som en referanse tilbake i tid til det industriområdet som en
gang lå der skolen er nå.
Messingen, Väsbys nye
videregående skole.
Men alt handler altså ikke bare om utforming
og utseende. Det finnes også en rekke andre faktorer når arkitekten skal velge fasademateriale –
arbeidsmiljøet til de som bygger, for eksempel.
– Fasaden må være håndterlig og enkel å
arbeide med for de håndverkerne som skal montere den. På den måten er aluminiumsplater fine,
fordi de er praktiske å behandle og veier forholdsvis lite, sier Raimo Joss.
BÆREKRAFT ER EN ANNEN viktig faktor, mener han.
Spesielt på en arena der fasadens areal er så stort.
– Materialet må holde seg over tid og eldes på
en vakker måte. Det skal tåle å bli gammelt, men
ikke bli dårlig, sier Raimo Joss, og han legger til
at aluminiumsplatene på Tele2 Arena vil ruste og
blekne som en del av utformingen.
– Og så handler det selvsagt om hvordan man
kan bearbeide platene for å gi dem nøyaktig den
FOTO: THOMAS ZAAR
FOTO: THOMAS ZAAR
Tele2 Arena
Tele2 Arena er en
arena med skyvbart
tak som oppfyller
UEFA og FIFAs regelverk for internasjonal
fotball når det gjelder
sitteplasser, størrelse,
sikkerhet, belysning,
lydanlegg og krav til
lokaler og omgivelser.
Arkitekt: White
Størrelse: 30 000
sitteplasser
Takhøyde: ca. 35
meter
Fasade: perforerte
kassetter av aluminiumsplater
Miljøklassifisering:
Miljöbyggnad Guld
”Materialet må holde seg over tid og
eldes på en vakker måte. Det skal
tåle å bli gammelt, men ikke bli
dårlig.” Raimo Joss
utformingen som jeg som arkitekt har tenkt meg.
Bygningens endelige utseende er et resultat av
alle disse faktorene.
Under arbeidet med Tele2 Arena har Raimo
og hans kollegaer samarbeidet tett med fasadeentreprenøren Staticus, som hadde ansvar for
produksjonen og monteringen av platene på
fasaden. Også blikkenslagerbedriften LW var
diskusjonspartner allerede på et tidlig stadium,
og det var en viktig dialog der arkitektene fikk
kloke innspill og kommentarer fra håndverkerne
om hvordan man bør tenke for å lage tynnplatekassetter som kan både produseres og monteres.
Den typen samarbeid ser Raimo Joss gjerne mer
av, ikke minst mellom arkitektene og de som gjør
tegningene deres til virkelighet.
– Jeg tror at kunnskapen om plater hos arkitekter er generelt god. Men jeg tror også at det er
viktig at vi i større grad har en dialog med tynnplatebransjen for å lære mer om hvilke tekniske
muligheter som finnes for å skape materialer
som vi kan benytte i utformingen
RAIMO JOSS MENER arkitekter er nysgjerrige på
materialer og gjerne vil prøve nye løsninger, men
at de sjelden er interessert i standardprodukter.
– Bransjen må se at vi nå går inn i en epoke der
ingenting lenger trenger å være standardisert.
Derfor er det viktig at tynnplatebransjen henger
med og skaper muligheter for spesialløsninger,
slik at man ikke begrenser arkitektens mulighet
til å skape et bestemt uttrykk. P
Neste side:
Ingen vanlig
barnehage
01.2014 PLANNJA MAGASIN
19
Vinjett
ROM FOR BARN
Barnehagen Ugglan ligner ingen vanlig barnehage. Her har form og funksjon gått
hånd i hånd for å skape en trygg, vakker og varig bygning.
Vi har snakket med Ami Katz, ansvarlig arkitekt i 3dO arkitekter, som har tegnet
barnehagen med den iøynefallende aluminiumsfasaden.
Tekst: KARIN CEDRONIUS Foto: KASPER DUDZIC
P Hvorfor valgte dere aluminium?
– Vi valgte det siden aluminium kan brukes på både tak og fasader. Det var viktig
å gi bygget et helhetlig preg, og at taket
– som kan ses av mange av dem som bor
rundt i de høye husene – skulle være
like fint som fasaden. Håndverksmessig
montering med båndfalset aluminium
var også viktig. Bygget måtte ikke bli
oppfattet som kjølig. Dessuten hadde
vi noen krav fra oppdragsgiveren som bare kunne
oppfylles ved å bruke
plater. Bygget måtte
ikke bygges av brenn-
bart materiale, det skulle være enkelt å
rense for graffiti, og det måtte ikke ha
nedløpsrør eller takrenner siden de tidligere hadde hatt hærverk på dem og også
ville unngå klatring. Alle materialene vi
brukte, skulle også være miljøgodkjent
og ikke for dyrt.
P Hvilke utfordringer støtte dere på i
prosjektet?
– Det var ikke helt enkelt å få klarhet i hvordan de ulike detaljene skulle
løses for å kunne absorbere bevegelser
på grunn av temperatursvingninger.
Aluminiumsplatene er dessuten forholdsvis myke og krever god kunnskap
Barnehagen Ugglan,
som ligger i Alby
utenfor Stockholm,
fikk ”plateprisen” på
PLÅT-seminaret 2011.
20 PLANNJA MAGASIN 01.2014
av den platekonsulenten og de håndverkerne som blir hyret inn. Vi har lært mye
av ”platenestoren” Gert Johansson om
materialets muligheter.
P Hvordan ser fasaden ut nå når det har
gått noen år siden den ble ferdigstilt?
– Den ser bra ut. Den er ikke fullt så
blank. Det var noe vi regnet med og så
som en fordel.
P Hvilke fordeler og ulemper ser du
med plater som konstruksjonsmateri­
ale?
– Plater fås i mange varianter, med forskjellig overflatebehandling og farge, og de
kan monteres på mange ulike måter. Det
gir muligheter for å få frem det uttrykket
man ønsker i et bestemt prosjekt. Ulempen er at mange tenker på plater som et
materiale som gir et hardt uttrykk, og at
det kan virke billig, men det stemmer overhodet ikke, etter min mening.
P Bruker dere ofte plater i den kreative
prosessen?
– I den kreative prosessen er det andre
ting som gjelder til å begynne med, men
platene åpner for ukonvensjonelle løsninger, og det inspirerer selvsagt kreativiteten. Akkurat nå jobber jeg med et
fritidshus som ligger like ved vannet. Der
forsøker jeg faktisk å se om plater kan
være et godt alternativ til fasaden.
P Hva synes du om de mulighetene som
finnes med plater?
– Det er nettopp de mange mulighetene
som gjør platene så inspirerende. P
01.2014 PLANNJA MAGASIN
21
Vinjett
Flex til proffer
og nevenyttige
Det er fullt mulig å legge tak på en stor enebolig på egen hånd.
Det har blikkenslager Lars-Erik Molin gjort.
– Jeg har en ansatt, men han var syk. Og siden kunden
ikke ville vente på at han skulle bli frisk, ble vi enige om
å bruke Flex, som jeg kunne legge selv.
Tekst: ROLAND WIRSTEDT
Plannja Flex takplater
veier knapt fire kilo.
Aluminiumsvarianten
veier bare 1,65 kilo
per plate.
22 PLANNJA MAGASIN 01.2014
Plannja Flex stålplater fås i
fire farger: svart, mørkegrått,
mørkerødt og brunrødt.
Flex aluminium fås i svart og
brunrødt. Den har et særpreget
utseende som minner om en
tradisjonell, tosteins takpanne.
”Det viktigste er å plassere den første raden nede ved takfoten rett,
deretter er det bare på legge på”. Det sier blikkenslager Lars-Erik Molin,
som har god erfaring med Plannja Flex.
L
ars-Erik Molins blikkenslagerfirma heter
Lemo og holder til i
Luleå. Det aktuelle
boligtaket var på totalt 250
kvadratmeter og i vinkel.
Lars-Erik Molin sto for alt
blikkenslagerarbeidet, der
også blant annet takrenner,
nedløpsrør og skorsteinsbeslag inngikk.
– Det var i fjor sommer jeg
gjorde jobben, men jeg mener
å huske at det tok to uker. Så
det gikk ganske bra, sier LarsErik Molin.
TAKPANNEN PLANNJA FLEX er
beregnet på å kunne legges av
én person. Målene er praktiske: 74,5 centimeter lengde
og 118,5 centimeter bredde,
og vekten er knappe 4 kilo.
Velger man aluminium, er
vekten bare 1,65 kilo.
Det taket som Lars-Erik
Molin la, var i stålplate. Leverandøren, Bygma i Luleå, fikk
platene opp på taket.
– Flex-platene er lette å
håndtere. Det viktigste er
å plassere den første raden
nede ved takfoten rett, deretter er det bare på legge på.
Jeg tok noen plater om gangen under armen, og la dem
skrått opp mot takryggen,
sier Lars-Erik Molin.
– Taket ble pent, og kunden
var fornøyd. Og jeg synes Flex
var helt topp å jobbe med da
jeg var alene, sier Lars-Erik
Molin.
EMMA NORDSTRÖM arbeider
på Bygma i Luleå. Som forhandler synes hun den største fordelen er at hun alltid
kan ha Flex på lager. Det gjør
at hvis noen i ferien kommer
på at uthuset burde hatt nytt
tak, så lar det seg ordne.
– Jeg pleier å sørge for at
vi alltid har to paller inne.
En rød og en svart. Da sparer
kunden to ukers leveringstid.
Platene kan også kjøpes
enkeltvis. Pallemballasjen
har et sammenfoldbart lokk
som beskytter gjenværende
Emma Nordström selger Plannja Flex
på Bygma i Luleå.
Plannja Flex
STÅL
Tykkelse: 0,5 mm
Belegg: Plannja Hard Coat
Glossy
Farger: 01 svart, 20 mørkegrå,
22 mørkerød, 42 brunrød
Lengde: 745 mm
Antall plater per pall: 100/200
Kvadratmeter per pall: 77/154
Vekt per pall, stål: 400/800 kg
ALUMINIUM
Tykkelse: 0,6 mm
Belegg: Plannja Hard Coat
Glossy
Farger: 01 svart, 42 brunrød
Lengde: 745 mm
Pallens størrelse: 1 000 x 1 200
mm
Antall plater per pall: 150
Kvadratmeter per pall: 115,5
Vekt per pall: 248 kg
plater mot støv og smuss.
Hver enkelt plate er merket med produktnavn og
strekkode, noe som gjør det
enklere å selge dem enkeltvis.
EN VANLIG industripall
inneholder 200 Flex-plater.
Det tilsvarer en flate på 154
kvadratmeter, som er nok til
et vanlig hustak. Det finnes
også paller med 100 plater.
Det betyr at taket til uthuset og annekset enkelt får
plass i en bil av vanlig størrelse. Og med en vanlig
tilhenger kan kunden ta med
seg en pall med takplater
som holder til hele huset. En
pall med Flex-stålplater veier
400 respektive 800 kilo, en
pall med aluminiums­plater
bare 248 kilo.
– Det er praktisk for kunden. Hvis du for eksempel
har hytte i skjærgården, kan
du bare ta med deg en pall
og bruke det du trenger, og
levere tilbake resten. Så slipper du å kjøre frem og tilbake
01.2014 PLANNJA MAGASIN
23
Plannja gir
30 års garanti
på stålplatene
og 40 år på
aluminiums­
platene.
”Taket er fint tilpasset, og det går ikke an å se skjøtene fra
bakken. Platene er likesidet og dermed enkle å legge.”
og ta mål eller kjøpe flere plater, sier Emma Nordström.
Hun ser Plannja Flex også
som en ypperlig takpanne til
reparasjoner.
I DAG ER DET mange hus med
40–50 år på baken, der
takpannene har fått alvorlige
skader og begynt å lekke. Et
tak på 100 kvadratmeter med
betongpanner veier oppimot
fem tonn og stiller høye krav
til takkonstruksjonen. Et tilsvarende platetak veier bare
500 kilo, og dermed slipper
24 PLANNJA MAGASIN 01.2014
man å engste seg for konstruksjonens bæreevne.
Emma Nordström har selv
vært med da en venn la om
taket med Flex.
– Jeg synes det ble fint.
Taket er fint tilpasset, og det
går ikke an å se skjøtene fra
bakken. Platene er likesidet
og dermed enkle å legge. Det
er dessuten lett å justere dem,
og det er praktisk, for ingen
hustak er jo perfekte, men
gjerne litt skakke og vindskjeve, sier hun.
– Vi la den første siden av
Monter taket selv
Plannja har laget monteringsanvisninger som du kan laste ned
i pdf-format fra hjemmesiden:
www.plannja.no
Du trenger disse verktøyene:
• skrutrekker
• hammer
• sag til kapping av lekter
• nibbler, stilettsag, stikksag eller
sirkelsag
• platesaks
• tommestokk
taket etter bruksanvisningen,
men dette taket var svært
bratt, så vi syntes det var vanskelig å gå på platene. På den
andre siden av taket begynte
vi i stedet ovenifra takryggen
og arbeidet oss nedover, slik
at vi kunne gå på bjelkene.
Det blir litt mer plundrete
siden man må løfte platene
og kile inn dem som skal ligge
nedenfor. Men det var ikke
vanskelig, så det viser vel
bare hvor fleksible Flex-platene egentlig er, sier Emma
Nordström. P
PLATEFASADE PÅ
NYTT UBÅTMUSEUM
P I juni 2014 får havnebyen Karlskrona et nytt
landemerke. Da blir Marinmuseums nye ubåthall på
Stumholmen innviet. Her skal ubåten HMS Neptun,
fra den kalde krigens dager, vises frem side om side
med den svenske flåtens første ubåt, Hajen 1, fra
begynnelsen av 1900-tallet.
Ubåthallen er skapt av arkitekten Björn Malmström fra HMXW Arkitekter. På PLÅT14 i Stockholm
i mars fortalte han om utformingen og valg av
materialer til museet.
Bygningen er unik når det gjelder både størrelse
og utseende. Med sin fasade i stål og betong, en
asymmetrisk konstruksjon som kan minne om
en ubåt på hemmelig oppdrag, og former med
renskårne linjer er hallen virkelig flott. Museets
størrelse og det faktum at ubåtene har ligget på
stedet under hele byggeperioden, helt siden den
halvmetertjukke betongplaten var ferdigstøpt,
er også unikt. Ikke siden Vasamuseet ble bygd på
1980-tallet, har det vært bygd inn et større fartøy
enn Neptun i Sverige.
Tekst: KARIN CEDRONIUS Foto: ERLING KLINTEFORS/SMM
01.2014 PLANNJA MAGASIN
25
FOTO: SHUTTERSTOCK
1994
1994
Plannja begynte
å selge
produkter
i Polen.
2006
2000
Plannja
kjøpte Sowa
Profile.
26 PLANNJA MAGASIN 01.2014
Den første tak­
produksjonen,
Plannja Smart,
startet opp
i Polen.
UTSYN Polen
I år feirer Plannja 20 år i Polen. I løpet av disse årene har selskapet opplevd
både gode og tøffe tider. I dag er planen å styrke posisjonen og innta teten
blant de nordiske selskapene i Polen.
Tekst: CHARLOTTA ZINGMARK
”Vi vil være
nummer én”
S
tanislaw Tytz er administrerende direktør
for Plannja i Polen.
Han har vært med helt
siden 1994, da Plannja begynte
å selge produktene sine i
Polen. Da foregikk distribusjonen via det polske selskapet Sowa Profile, der Stanislaw Tytz var en av eierne.
P Hvilke milepæler kan du
nevne fra Plannjas 20 år i
Polen?
– I 2000 startet en ny
epoke. Da kjøpte Plannja
Sowa Profile, og jeg ble administrerende direktør for
det polske Plannja. I 2006
begynte vi med produksjon i
Polen, og vi gikk fra bare salg
til salg og produksjon. I 2007
sto en helt ny fabrikk ferdig.
Og i 2009 begynte vi å eksportere Plannja-produkter til
Sverige for videresalg i Skandinavia.
P Finnes det kulturelle
forskjeller mellom Sverige
og Polen? I så fall – hvordan
arter de seg i næringslivet?
– Svensker er mer organiserte, ikke så offensive og har
distanse til arbeidet. Utviklingen skjer gradvis. De analyserer og holder møter til de
kommer frem til en beslutning, og har bedre balanse
mellom jobb og privatliv.
Polakker er mer spontane og
dynamiske. De planlegger
mindre, går mer på intuisjon og treffer beslutninger
raskere. De kan engasjere seg
sterkt i jobben, noe som ikke
er godt for helsen. Jeg opplever imidlertid at det holder på
å forandre seg, at svenskene
og polakkenes lynne nærmer
seg hverandre. Forskjellene
kan også bidra til å skape gode
kombinasjoner der svensker
og polakker kan utfylle hverandre og lære av hverandre.
P Hvilke forskjeller er det
på det svenske og polske
markedet?
– Markedene er grunn­
leggende forskjellige. Det
svenske markedet er mye
mer stabilt enn det polske.
I Polen kan markedet gå opp
er vi tilbake på beina igjen.
20 prosent det ene året for så
P Hva er Plannjas langsik­
å gå ned 30 prosent året etter. tige strategi i Polen?
Det polske markedet er også
– Vi arbeider for å styrke
mye mer fragmentert, med
Plannjas posisjon i Polen. Vi
mange flere forhandlere enn
vil være nummer én i landet
i Sverige. Når det
blant de nordiske
gjelder sluttfor”Det svenske selskapene.
brukerne, er det
P Hva er Plannjas
markedet
imidlertid ingen
hovedmål med
er mye mer virksomheten i
store forskjeller
landene imellom. stabilt enn det Polen?
polske.”
Det vi kan se er at
– Vi skal beholde
en del av markedet
en sterk posisjon
i Sverige består av gjør-detinnenfor premiumprodukter
selv-kunder, som ikke forenår det gjelder tak og fasade.
kommer i samme utstrekning P Hvordan arbeider Plannja
i Polen.
i Polen med miljøspørsmål?
P Hvordan har det gått for
– Vi ønsker å bli betraktet
Plannja i Polen disse 20
som et nyskapende, grønt
årene?
og miljøvennlig selskap. Vi
– Det gikk veldig bra på
arbeider med miljøvennlige
90-tallet. Det var en blombelegg og solpaneler, og vi
strende tid, og salget gikk
følger gjeldende miljølovsvært bra. I 2000 etablerte vi
givning. Miljøbevisstheten i
Plannja i Polen. Og fra 2007–
Polen har økt de siste årene,
2008 til og med 2012 var det
særlig blant dem som tilhører
finanskrise. Da var det tøffe
de øvre samfunnslagene. I
tider. Men vi overlevde takket dag er det trendy å være milvære trofaste kunder. Og nå
jøbevisst i Polen. P
2014
2007
Nytt kontor- og
produksjonsan­
legg i Warszawa
ble innviet.
2009
Det ble startet eksport
av Plannja-produkter til
Sverige for videresalg
i Skandinavia.
2012
Plannja Flex ble pre­
sentert for kundene.
01.2014 PLANNJA MAGASIN
27
Plannja AS
PB 6753 Etterstad
0609 Oslo