Transcript Oppsummering fra temadagen

Oppsummering temadag for kraftbransjen
Temadagen ble arrangert i regi av Prosjekt Norge i samarbeid med Statnett 6. februar 2014
Hilde Horgen Thorstad fra Statnett ønsket velkommen til Statnett og pekte på viktigheten
av at ulike aktører innen sektoren kunne møtes for å utveksle kunnskaper og erfaringer.
Stein Mjøen orienterte om programmet og ledet samlingen.
Under gjennomgang av agendaen kom det innspill på at profileringen av slike temadager også
bør skje gjennom Energi Norge, som Energi Norge er en interesse- og
arbeidsgiverorganisasjon for norsk kraftnæring. De representerer ca. 280 bedrifter som
produserer, frakter og selger strøm og varme.
Bjørn Andersen om Prosjekt Norge
http://www.prosjektnorge.no/
Aktiviteter fremover i Prosjekt Norge
Sette i gang aktivitet i kunnskapsnavet:
–
Første halvår: 3 temadager
–
Bygge opp Prosjektbiblioteket Norge
–
Planlegge Prosjektkonferansen Norge
Vurdere nye aktiviteter:
–
Neste Prosjektgenerasjon Norge
–
Studieturer til fremragende miljøer internasjonalt
–
Prosjektprisen Norge
Sikre koordinering med annen aktivitet (SFI-søknader, BA 2015, Bygg21, andre
søknader)
Integrere benchmarking og CII-samarbeidet inn i Prosjekt Norge
Hvilke prosjekter er i gang i 2014?
PMO and Knowledge Integration
–
Bruk av prosjektkontor som virkemiddel for kunnskaps- og
erfarings”forvaltning”
–
Har fått oppstartsmidler fra NSP
–
Seminar i dag for utvikling av idé og målsetning
MangageIT
–
Smidige IKT-kontrakter og ulike sourcing-modeller
–
Ble vedtatt igangsatt i desember 2013
–
Oppstartseminar gjennomføres i primo februar
–
Søkes om SFI
SpeedUp
–
Tidskomprimering i tidlig- og gjennomføringsfasen
–
Fikk tilsagn fra forskningsrådet 24/1 2014
–
Oppstart av prosjektet i løpet av januar
SFI-søknad innen byggeprosess
BA 2015
–
Forskningsprosjekt 2013-2015 for å ”løfte” BA-næringen
–
Løper ut 2015
–
Hovedfokus på demonstrasjonsprosjekter og benchmarking
Måleprosjekt for DiBK
–
Produktivitets-/prestasjonsmåling i BA-næringen
–
Forprosjekt med problemnotat fullført i desember 2013
–
Utlysning av hovedprosjekt ventes i februar
PhD-pakke
–
4 nye stipender tilgjengelig gjennom ulike finansieringskilder (vi ønsker gjerne
søkere fra bedrifter)
–
1-2 nærings-PhD under søkning
En rekke forskningsresultater viser at CII sin benchmarking, over beste praksis og at dette er
blitt tilgjengelig gjennom databaser viser betydelig forbedringer i resultat og gjennomføring
for de bedrifter som har sluttet seg til.
CII sine analyser viser hvordan sterkere faglig fokus i motsetning til mer ensidig fokus p
økonomi slår positivt ut. Dette analysematerialet vil også være et nyttig verktøy for norske
aktører for å styrke det faglige fundamentet i planlegging og gjennomføring av prosjekter.
Spenningsoppgradering i Statnett – Matias Ebbe Theisen
Spenningsoppgraderingsprosjekter i Statnett og betydningen av utkoblingsplanlegging
Hva skal gjøres i vestre korridor?
Er en del av Statnett sin overordnede strategi om "neste generasjon sentralnett".
I Vestre korridor skal det:
–
Bygges ca. 250km ny kraftledning.
–
Sannere ca. 200km kraftledning.
–
Oppisolere ca. 270km av eksisterende duplex ledninger.
–
Bygges 8 nye 420 kV stasjonsanlegg.
 60 bryterfelt, 7 kontrollhus, 14 autotrafoer, 2 krafttrafoer og 2 reaktorer
All utbygging må gjennomføres med drift på eksisterende anlegg.
Systemstudier basert på en gjennomføringsstrategi.
Fokus:
–
Øke kapasiteten i hele korridoren raskest mulig.
–
Minst mulig utkoblinger.
–
Mest mulig frikoblet delprosjekter.
Resultat:
–
Planlegge traseer parallelt. Bygge først, rive etterpå.
–
Mest mulig kryssingsfrie traseer.
–
Midlertidig omkobling av nye stasjoner.
–
Detaljerte stasjonsskisser med stegvise tilkoblinger av ledninger.
Utkoblingsplanlegging
Ikke planlegge utkoblinger, men planlegge for å minimere utkoblinger.
Utkoblingsplanlegging starter med konseptvalget.
Nøkkelen er tett samarbeid med analyse- og driftsmiljøet.
–
Skape en bro mellom behovsanalysene og anleggsdrift.
Konklusjon
Fokus på å minimere utkoblinger i konseptene har identifisert Vestre korridor sitt
"overordnede" utkoblingsbehov helt frem til 2020.
Videre detaljering av utkoblingsplanen fordrer tett dialog med nettdrift, analyse og
revisjonskontoret.
Strenger reguleringsregime krever sterkere fokus på å begrense utkoblingstider og samkjøre
prosjekter for å redusere både samlet utkoblingstid og antall utkoblinger.
Utkoblingsproblematikk gjelder nok i ulike former også eksempelvis for bygging innen veg
og jernbane.
Omkoblinger for å sikre temporær oppetid i utbyggingsfasen ble lagt inn i
utbyggingskostnadene
Ole-Kristian Jacobsen - Prosjektledelse av nett- og kraftutbygging i BKK
Suksessfaktorer hos BKK
Profesjonalisering av prosjektlederrollen
–
Kontraktskompetanse
–
Byggherreforskriften
–
AML
–
Prosjektstyring
–
Dokumentasjon
Innkjøpsprosessen
Spesifikasjonen som sendes ut for tilbud må være konkret
–
Utvikling og oppfølgning av leverandørene
Dialogen mot grunneierne og lokale myndigheter
Effektive beslutningsprosesser
Standardisering av anlegg
Mulige forbedringsområder i bransjen
Kunnskap om kontraktshåndtering?
Kunnskap om offentlig anskaffelse?
Dokumentstyring i prosjektgjennomføringen?
Kunnskaper om byggherreansvar og aktiviteter i denne forbindelse?
Standardisering av anlegg?
–
Apparatanlegg
–
Krafttransformatorer
–
VLK
Prosjektledelse krever en annen interesse og tenkemåte enn tradisjonell ingeniørtenkning.
Derfor legger BKK vekt på å dyrke frem de med spesiell interesse og forutsetninger for å bli
gode prosjektledere.
De har mye å gå på innen benchmarking, hvor relativt enkel evaluering har rådet grunnen så
langt.
Planleggingsfasen er viktig med vekt på å velge de rette gjennomføringsløsningene og komme
fort i gang.
Detaljprosjektering og gjennomføringsfasen har lett for å gli for mye over i hverandre, noe
som kan skape tunge prosesser. Dette bør man bli flinkere til å håndtere som separate
funksjoner.
Dokumentasjon er viktig og man ser at god dokumentasjon gjør det enklere å overlevere
prosjekt. Dokumentasjonskravet virker i mange tilfeller uforholdsmessig stort, men det kan
være at dokumentasjonen nødvendigvis ikke er problemet, men dokumentasjonsprosessen.
For eksempel mindre bruk at papir som blir erstattet av elektroniske dokument. Gode
dokumentstyringssystemer vil også spille inn.
Det er ikke bare snakk om å profesjonalisere prosjektlederne, men også prosjekteierne.
Hvilke muligheter for faglig utvikling kan vi skape gjennom denne samlingen
Gjennom diskusjonene frem til lunsj kom det frem innspill og engasjement som bidro til at det
ble lagt inn en halv times økt rett etter lunsj hvor det ble foretatt en brainstorming over mulige
satsingsområder for mindre forskningsprosjekt som kunne etableres i regi av Prosjekt Norge.
Følgende innspill ble satt opp:
–
–
–
–
–
–
–
–
–
Utkoblinger/driftstans – hvordan planlegge og gjennomføre prosjekter slik at
utkoplingstid minimeres
Nye konsesjonskrav fra NVE (relevans for både Statnett og regionale leverandører) –
krever nye måter å arbeide på
Standardisert kompetanseutvikling basert på definerte energispesifikke krav
Prosjekteierrollen – hvordan skal denne være?
Samhandlingsløsninger – underleverandører / IT-løsninger m.m.
Kontrakter – inngåelse og etterlevelse
Tidligfase. Interessenthåndtering i kontroversielle prosjekter
”Prosjektstyring Light”, modell for prosjektledelse tilpasset de mange mindre,
regionale selskapene som har mindre prosjekter
Standardisering av dokumentasjon
Det ble pekt på at man måtte legge vekt på forskningsprosjekter innen prosjektledelse som
hadde direkte relevans for sektoren. Samtidig ble det hevdet at noen av temaene kunne ha
relevans på tvers av sektorene og at dette ikke burde være diskvalifiserende.
Veien videre ble summert opp slik:
•
Etablere en ”formell” kraftklynge under Prosjekt Norge
•
Følge opp med ny temadag på mer fokusert tema (mai)
•
Starte 1 - 2 utviklingsprosjekt i samarbeid mellom interesserte
bedrifter/konsulent/forsker
•
Etablere en ”Community of Practice” rundt tema som tynger
•
Ta aktivt i bruk benchmarking
Statkraft og SN Power som internasjonal utbygger – Olav Hølland
Olav Hølland gav et bilde av SN Power og noen av landene de har arbeidet i som Uganda,
Albania, Laos, Peru, India, Pakistan m.fl.
Fakta om SN Powers aktivitet
•
•
•
•
•
Today 1,6 billion people lack access to electricity
“Poverty & Climate Change are the two biggest challenges for the 21st Century”
– Sir Nicholas Stern
Energy is Key to Development
SN Power må vise at de kan gjennomføre prosjekter i vanskelige markeder
Gjennomsnittlig prosjektstørrelse er 1,5 – 10 milliarder kroner
Utfordringen ved å gjennomføre et prosjekt i utlandet er ikke først og fremst den tekniske
løsning og gjennomføring, men alt det andre som ligger rundt som for eksempel topografi,
geology, reguleringer, infrastruktur, politiske faktorer, landeiere, prosjekteiere,
forretningspraksis, miljøhensyn og ulike kulturelle faktorer.
Forventningsstyring er svært viktig for å kunne få med seg omgivelsen der hvor bl.a.
arbeidsledigheten kan være stor og den politiske styringen variabel.
Konsesjoner møter utfordringer som korrupsjon, hvor bl.a. skifte av personell bidrar til at data
forsvinner og må gjenkjøpes. Flytting og delegering av makt bidrar til at man også flytter
muligheten til å tjene penger på korrupsjon. Derfor blir ulike prosesser preget av vikarierende
behov.
Veier og infrastruktur er utbredte utfordringer som man møter.
Oppsummering
1: Selv om sluttproduktet (en kraftstasjon) er relativ like globalt, er prosessen og prosjektet for
å komme fra en konsesjon til en ferdig kraftstasjon veldig forskjellig fra land til land.
2: Det som i Norge er mer et teknisk byggeprosjekt innen kjente rammer, er i andre land en
mengde rammer som må på plass for å gjennomføre et teknisk prosjekt.
3: Når det tekniske byggeprosjektet gjennomføres, må alle løsninger finnes innenfor det
rammeverk som gjelder, mellom personer som har forskjellige kulturer og referanser.
Tekniske saker blir en ‘liten del’ av totalprosjekt, dog i praksis alltid mer omfattende enn i
Norge.
Det legges opp til si ny samling i mai, hvor man til da forsøker å komme opp med noe
konkrete forslag til fagområder hvor det er behov for faglig utvikling gjennom forskning.
I tillegg tar Prosjekt Norge imot forslag på temaer som skal belyses og drøftes på neste
samling.
Videre spørsmål rundt dette kan rettes til:
Bjørn Andersen, Senterleder
Stein Mjøen
E-post: [email protected]
tlf.: 73 59 46 73
Tlf. 92 60 28 82
[email protected]
http://www.prosjektnorge.no/