Transcript Skredfarevurdering

COWI AS
Fosshaugane Campus
Trolladalen 30
6856 SOGNDAL
Telefon 02694
www.cowi.no
Skredfarevurdering hyttefelt Farnes Gard,
gnr /bnr 23/2, Balestrand kommune.
Farnes Gard
Skredfarevurdering Hyttefelt Farnes Gard,
gnr /bnr 23/2, Balestrand kommune.
Rapport
August 2011
Utgivelsesdato
11.08.2011
Utarbeidet
Helge Henriksen
Kontrollert
Oddmund Soldal
Godkjent
1
Skredfarevurdering Farnes Gard, gnr/bnr 23/2
Innhold
1
Sammendrag
2
2
Innledning og grunnlag
2
3
Generell vurdering av skredfare
3
4
Grunnlag for vurdering av skredfare
5
5
Vurdering av skred- og flomfare for FB1 og FB2
8
6
Konklusjon
10
7
Referanser
11
VEDLEGG 1: Utdrag av TEK 10; § 7.1 - § 7.3
VEDLEGG 2: Utdrag av aktsomhetskart for steinsprang (www.skrednett.no)
VEDLEGG 3: Utdrag av aktsomhetskart for snøskred (www.skrednett.no)
VEDLEGG 4: Faresonekart for skredhendelser for vurdert område
VEDLEGG 5: Utsnitt av reguleringsplan for Farnes
Skredfarevurdering Farnes Gard, gnr/bnr 23/2
1
2
Sammendrag
I forbindelse med reguleringsplan for Farnes i Balestrand kommune har COWI AS vurdert
allmenn skred- og flomfare for planområdene FB1 og FB2, gnr/bnr 23/2, etter gjeldene regelverk i Plan og bygningsloven § 28-1 og teknisk forskrift til denne (TEK10; § 7.1-§7.3).
Planområde FB2 vurderes som skred- og flomsikkert i forhold til kravene i TEK 10.
For at planområdet FB1 skal kunne tilfredsstille sikkerhetskravene i TEK10; § 7.1-§7.3 må
den nordlige yttergrensen for planområdet trekkes mot sør som vist i vedlagt faresonekart.
Dette bør suppleres med maskinell utgraving av elveløpet/kanalisering i områder der det kan
midlertidig hopes opp løsmasser eller annet materiale i ekstreme nedbørsperioder.
2
Innledning og grunnlag
COWI AS er engasjert av Brynhild Farnes til å utføre skredefarevurdering for planlagte fritidsboliger i planområdene FB1 og FB2 i forbindelse med reguleringsplan for Farnes, Balestrand kommune. Området er vist på kartet (Fig.1). I reguleringsplanen kreves det at disse
områdene er vurdert som rassikre før byggetillatelse kan bli gitt.
Skred- og flomfare omfattes av Byggteknisk forskrift (TEK10; § 7.1-§7.3). For skredhendelser er kravet til sikkerhet for bolighus og fritidshus (sikkerhetsklasse S2) høyst én skredhendelse pr. 1000 år. For flomhendelser (TEK 10; § 7.2) er kravet til sikkerhet for fritidshus
(sikkerhetsklasse F2) høyst én flomhendelse pr. 200 år. Det vises til VEDLEGG 1, der sikkerhetskravene i TEK10 er gjengitt. Kravene til sikkerhet gjelder også tilhørende utendørs
bruksareal.
Brynhild Farnes og Olaf Wilker var til stede under første del av befaringen og påviste områdene som skulle vurderes for skredfare.
3
Skredfarevurdering Farnes Gard, gnr/bnr 23/2
FB1
FB2
Fig.1 Topografisk norgeskart (www.statkart.no) av området. Vurderte områder er markerte.
3
Generell vurdering av skredfare
Skred omfatter steinsprang/steinskred/fjellskred, jordskred, flomskred, snøskred og snøsørpeskred.
Skredvolum inntil 10 000 m3 betegnes som steinskred. Utglidning av bergartsblokker med
volum større enn 10 000 m3 kalles fjellskred. Steinsprang er skred med volum inntil 100
m3og kan teoretisk utløses fra fjellskrenter brattere enn ca. 45. Snøskred utløses normalt fra
skråninger brattere enn 30 grader, unntaksvis i skråninger med helningsvinkel 28.
I de nye nasjonaldekkende aktsomhetskartene for steinsprang (2009) og for snøskred (2010)
er det angitt områder hvor det må utøves aktsomhet i arealdisponeringen. Aktsomhetskartene
(www.skrednett.no) blir framstilt på grunnlag av en digital høydemodell der områder med
terrenghelning  45° automatisk blir klassifiserte som utløsningsområder for steinsprang.
Områder med terrenghelning > 30° blir klassifiserte som utløsningsområder for snøskred.
Påfølgende datamodellering gir utløpsdistanser (rekkevidde) fra utløsningsområdene. Utløpsområdene, som blir å betrakte som aktsomhetsområder, beregnes automatisk uten hensyn
til effekten av lokale faktorer (for eksempel skog). Aktsomhetskartene er basert på en landsdekkende terrengmodell (Statens kartverk) med oppløsning 25x25 meter, der datagrunnlaget
hovedsakelig er basert på 20 meters koter. Dette tilsvarer det man finner på et vanlig topografisk kart med målestokk 1:50 000. Det er ikke gjort synfaringer i terrenget i forbindelse med
de nye aktsomhetskartene.
Skredfarevurdering Farnes Gard, gnr/bnr 23/2
4
Dersom planlagt bebyggelse ligger i aktsomhetsområder, må det utføres nærmere undersøkelser av farenivå for å finne grensen for skred med de ulike skredsannsynligheter som er gitt i
TEK 10, § 7-3 annet ledd (jf. VEDLEGG 1).
Aktsomhetskartet for steinsprang (www.skrednett.no) viser at de to planområdene ligger
innenfor utløpsområdet for steinsprang fra Farnesholten (VEDLEGG 2)
I aktsomhetskartet for snøskred (www.skrednett.no) ligger hele fjordsiden under Farnesholten
innenfor utløpsområdet for snøskred (VEDLEGG 3).
I de gamle, kombinerte ”Aktsomhetskartene for steinsprang og snøskred”, utarbeidet av NGI,
ligger planområdet FB2 utenfor utløpsområdene for henholdsvis steinsprang og snøskred,
mens den vestligste delen av FB1 ligger innenfor utløpsområdene (Fig. 2). I motsetning til de
nye aktsomhetskartene er de gamle kartene, i tillegg til modeller, også basert på enkel feltbefaring av skredkyndige. I områder som dekkes av de gamle kartene anbefales det å bruke de
gamle kartene til å avgrense aktsomhetsområder for snøskred og steinsprang i stedet for de
nasjonale aktsomhetskartene (NVE 2011, Vedlegg 2, s.13).
For jordskred, flomskred og snøsørpeskred er det ikke laget landsdekkende aktsomhetskart på
tilsvarende måte som for steinsprang og snøskred. Her må skredfaren vurderes særskilt.
5
Skredfarevurdering Farnes Gard, gnr/bnr 23/2
FB1
FB2
Holtagjelet
Fig.2 Utsnitt av kombinert aktsomhetskart for snøskred og steinsprang. Rosa farge markerer aktsomhetsområder. Planlagte hyttefelt er markert.
4
Grunnlag for vurdering av skredfare
Til grunnlag for skredfarevurderingen er en befaring av terrenget som inkluderer observasjoner av grunnforhold, vegetasjon, topografi og dreneringsforhold. I tillegg kommer kartanalyser, vurdering av flyfoto/ satellittbilder og eventuelt vurdering av tidligere skredhendelser.
a) Historiske data
Databasen i skrednett inneholder opplysninger om et snøskred i Holtagjelet i 1877 som traff
gardstunet og tok bolighus, løe, fjøs, dyr og stall. Etter dette ble tunet flyttet ut på neset lengre mot nord. Det skal også ha gått snøskred her i 1871. Ut fra beskrivelsene dreier dette seg
om snøskred eller snøsørpeskred som har fulgt bekkefaret i Holtagjelet (Instegjelet).
b) Grunnforhold
Berggrunnen i området er en granittisk gneis. Det er generelt lite bart fjell i området, og det
har ikke blitt utført systematiske målinger av strukturer i berggrunnen. Gneisen er lite- til
moderat oppsprukket, og det er ikke observert større gjennomgående bruddflater i berggrunnen som tilsier at steinskred eller fjellskred er aktuelle problemstillinger i skredfarevurderingen. Det faste fjellet er dekket av morenemateriale (Fig. 3) med vekslende tykkelse.
6
Skredfarevurdering Farnes Gard, gnr/bnr 23/2
Fig.3 Bilde tatt fra RV13 som viser FB2 i forgrunnen og fjordsiden bak FB1 og FB2. Løsmassene er morene med vekslende tykkelse.
c) Terrengforhold og vegetasjon
Planområdene FB1 og FB2 ligger i en østvendt fjordside opp fra Vetlefjorden ca. 25-50 moh.
Fjordsiden bak planområdene er skogkledd opp til tregrensen på ca. 800 moh. En liten fjellknaus stikker opp ca. 700 moh (Fig.4), ellers er det ingen eksponerte nakne fjellsider. Figur 5
viser et helningskart og terrengprofil for det vurderte området tegnet opp på grunnlag av digitale høydekurver med 20 meter ekvidistanse til ca. 1000 meters høyde.
Holtagjelet
Fig.4 Indre Farnes sett fra Vetlefjorden. FB1 og FB2 markert med pil, fjellknaus med ring.
Foto:sognafoto.no
Skredfarevurdering Farnes Gard, gnr/bnr 23/2
7
Fig. 5 Kart som viser terrenghelning. Grønn farge < 30 , gul farge 30-45, rød farge > 45. Under er vist
terrengprofil langs den svarte linjen i øverste figur. Innfelt trekant illustrerer terrenghelning på 30 .
Terrrenghelningen er gjennomgående lav (< 30), med et noe brattere parti midt i fjordsiden
før terrenget flater ut i området over 700 moh (Fig.5).
d) Dreneringsforhold
Det renner en bekk gjennom Holtagjelet som grenser inn mot planområdet FB1 (Fig. 5).
Bekken er 6-7 meter dypt nedskåret i løsmasser (Fig. 4; Fig. 6) og renner stedvis på fjell. Mot
nordøstdelen av planområdet FB1 er imidlertid bekken mindre dypt nedskåret. Bekken gjennom Holtagjelet har et begrenset nedslagsfelt og drenerer i hovedsak overflatevann fra fjellskråningen under Farnesholten og den nedskårne skråningen i sør (Fig. 5).
Det renner også en liten bekk i ca. 40 meters avstand fra sørgrensen til planområde FB2
(Fig. 5). Denne bekken har ubetydelig vannføring. Mye av denne er trolig sig av grunnvann.
Skredfarevurdering Farnes Gard, gnr/bnr 23/2
8
Fig. 6. Bekken gjennom Holtagjelet er dypt nedskåret i løsmasser.
5
Vurdering av skred- og flomfare for FB1 og FB2
a) Steinskred og fjellskred
Verken steinskred eller fjellskred vurderes som aktuelle skredhendelser i dette området (jf.
4b).
b) Steinsprang
Terrenghelningskartet (Fig. 5) viser kun små områder der steinsprang kan utløses. Steinsprang fra fjellskråningen under Farnesholten og fra den bratte knausen i 700 meters høyde
sør langs Holtagjelet vil eventuelt følge elvegjelet og ikke utgjøre noen fare for planområdene.
c) Jordskred
Jordskred kan generelt utløses der terrenghelningen er større enn ca. 27°. Godt drenerbare
morenemasser og lav terrenghelning gjør at vi vurderer sannsynligheten for jordskred i dette
området til mindre enn 10-3 pr. år.
d) Snøskred
Terrenghelningskartet (Fig. 5) viser et område fra 400-750 meters høyde med terrenghelning
rundt 30 og noe over dette, slik at snøskred teoretisk sett kan utløses. Høyere oppe i fjordsi-
Skredfarevurdering Farnes Gard, gnr/bnr 23/2
9
den flater terrenget ut. Men ettersom fjordsiden er kledd med tett skog til 750-780 meters
høyde vurderer vi sannsynligheten for at snøskred skal utløses fra fjordsiden sør for Holtagjelet og nå ned til planområdene som liten og mindre enn 10-3 pr. år.
Sannsynligheten for at snøskred løses ut i øvre deler av Holtagjelet regnes som større enn 10-3
pr. år. Slike skred vil følge gjelet og kunne nå deler av planområdet FB1.
e) Snøsørpeskred
Snøsørpeskred er skredmasser av sterkt vannmettet snø. De beveger seg i stort fart, og kan
også føre med seg noe jord- og steinmateriale. Snøsørpeskred utløses fra en rekke områder
der vann blir tilført og akkumuleres i snødekket. Vanligste utløsningsområder er kulper i
bekkeløp, men snøsørpeskred kan også utløses fra åpne myrområder, terrengforsenkninger og
i overganger mellom bratt og slakere terreng. De løses lettest ut der underlaget er bart fjell.
Snøsørpeskred kan utløses fra områder med betydelig lavere terrenghelning enn der snøskred
utløses. Utløsningen er oftest drevet frem av korte perioder med intens nedbør og stigende
temperatur. Snøskredene i 1871 og 1877 som rammet Indre Farnes var trolig våte snøskred
eller snøsørpeskred som fulgte Holtagjelet. I området langs Vetlefjorden kan det komme mye
nedbør i løpet av kort tid. Framskrevne klimamodeller antyder at både temperatur og nedbør
kan øke i dette området, noe som gjør at økende hyppighet av snøsørpeskred kan forventes.
f) Flomskred
Flomskred oppstår til vanlig i forbindelse med ekstreme nedbørsituasjoner som følge av aktiv
erosjon og materialtransport langs bratte vassdrag og bekkeløp med mye løsmasser. Selv om
Holtagjelet er dypt nedskåret, er det mye løsmasser samlet langs bekkeskråningene. I likhet
med snøsørpeskred kan det i framtiden forventes økende hyppighet av flomskred i dette området, også i små bekker som den gjennom Holtagjelet. Sannsynligheten for flomskred i Holtagjelet regnes som større enn 10-3 pr. år.
g)
Flomfare
På grunn av det små nedslagsfeltet og dypt nedskåret elvefar regner vi sannsynligheten for at
FB1 og FB2 skal rammes av flom som mindre enn 1/200 pr. år.
h)
Samlet vurdering av skred- og flomfare
Skredfaren i området som omfattes av FB1/FB2 er knyttet til snøskred/snøsørpeskred og
flomskred langs Holtagjelet. Her har det tidligere gått to snøskred/snøsørpeskred som har
truffet bygninger nederst langs Holtagjelet. Det ene av skredene nådde helt ned i fjorden
(Urtegard 1991, s. 630).
Planområde FB2 ligger i god avstand fra Holtagjelet og vurderes å ha tilfredsstillende sikkerhet mot flom- og skredfare i henhold til sikkerhetskravene i TEK 10; § 7.1-7.3.
Nordvestlige delen av planområde FB1 grenser til Holtagjelet. Bekkefaret langs nordsiden av
FB2 og videre oppstrøms er så dypt nedskåret at vi regner sannsynligheten for at skredmasser
fra snø- eller flomskred skal kunne forlate elvegjelet og treffe vestlige og nordlige deler av
planområdet som ikke større enn 10-3 pr. år.
Skredfarevurdering Farnes Gard, gnr/bnr 23/2
10
Den nordøstlige spissen av FB1 ligger helt inntil bekkefaret i Holtagjelet. Her er dette også
mindre nedskåret, noe som gjør at skredmasser vil kunne forlate bekkegjelet herfra og videre
nedover. Vi anbefaler ikke bygging av fritidsboliger her.
Vi regner sannsynligheten for flom som mindre enn 1/200 pr. år.
e) Sikringstiltak
For at planområdet FB1 skal kunne tilfredsstille sikkerhetskravene i TEK10; § 7.1 - § 7.3
anbefaler vi at grensen for planområdet justeres slik at den kommer sør for faresonen som
vist i VEDLEGG 4. Dette må suppleres med maskinell utgraving av elveløpet/kanalisering i
områder hvor det midlertidig kan hopes opp løsmasser eller annet materiale i ekstreme nedbørsperioder.
Tilførselsvei til planområdet anbefales lagt slik at den ikke kommer i konflikt med faregrensene angitt i VEDLEGG 4.
6
Konklusjon
Skredfaren for FB1/FB2 er knyttet til snøskred/snøsørpeskred og flomskred langs Holtagjelet.
Planområde FB2 ligger i god avstand fra Holtagjelet og vurderes å ha tilfredsstillende sikkerhet mot allmenn skredfare i henhold til sikkerhetskravene i TEK 10; § 7.1-§7.3.
Den vestlige og nordvestlige delen av planområde FB1 vurderer vi også som skredsikkert i
forhold til kravene i TEK 10; § 7.1-§7.3.
Den nordøstlige spissen av FB1 ligger helt inntil bekkefaret i Holtagjelet. Her er dette også
mindre nedskåret, noe som gjør at skredmasser vil kunne forlate bekkegjelet herfra og videre
nedover. Vi vurderer denne delen av FB1 som ikke skredsikkert i forhold til kravene i
TEK 10 § 7.1-§7.3. Vi anbefaler ikke bygging av fritidsboliger her. Grensen for FB1 må justeres slik at den kommer sør for faresonen vist i VEDLEGG 4.
Tilførselsvei til planområdene må ikke komme i konflikt med faresonen vist i VEDLEGG 4.
Vi regner sannsynligheten for flom som mindre enn 1/200 pr. år dersom grensen for FB1 justeres som anbefalt.
Skredfarevurdering Farnes Gard, gnr/bnr 23/2
7
Referanser
NVE 2011: Flaum- og skredfare i arealplanar. NVE Retningslinjer nr. 2/2011
Statens Vegvesen 2007: Balestrand kommune. Reguleringsplan Farnes.
Urtegard, G. 1991: Balestrand II. Gards- og ættesoge. Balestrand kommune
11
Skredfarevurdering Farnes Gard, gnr/bnr 23/2
VEDLEGG 1
TEK 10 Kapittel 7. Sikkerhet mot naturpåkjenninger
§ 7-1. Generelle krav om sikkerhet mot naturpåkjenninger
(1) Byggverk skal plasseres, prosjekteres og utføres slik at det oppnås tilfredsstillende sikkerhet mot skade eller vesentlig ulempe fra naturpåkjenninger.
(2) Tiltak skal prosjekteres og utføres slik at byggverk, byggegrunn og tilstøtende
terreng ikke utsettes for fare for skade eller vesentlig ulempe som følge av tiltaket
§ 7-2. Sikkerhet mot flom og stormflo
(1) Byggverk hvor konsekvensen av en flom er særlig stor, skal ikke plasseres i
flomutsatt område.
(2) For byggverk i flomutsatt område skal sikkerhetsklasse for flom fastsettes.
Byggverk skal plasseres, dimensjoneres eller sikres mot flom slik at største nominelle årlige sannsynlighet i tabellen nedenfor ikke overskrides. I de tilfeller hvor
det er fare for liv fastsettes sikkerhetsklasse som for skred, jf. § 7-3.
Tabell: Sikkerhetsklasser for byggverk i flomutsatt område
Sikkerhetsklasse for flom
Konsekvens
Største nominelle årlige
sannsynlighet
F1
liten
1/20
F2
middels
1/200
F3
stor
1/1000
(3) Første og annet ledd gjelder tilsvarende for stormflo.
(4) Byggverk skal plasseres eller sikres slik at det ikke oppstår skade ved erosjon.
§ 7-3. Sikkerhet mot skred
(1) Byggverk hvor konsekvensen av et skred, herunder sekundærvirkninger av
skred, er særlig stor, skal ikke plasseres i skredfarlig område.
(2) For byggverk i skredfareområde skal sikkerhetsklasse for skred fastsettes.
Byggverk og tilhørende uteareal skal plasseres, dimensjoneres eller sikres mot
skred, herunder sekundærvirkninger av skred, slik at største nominelle årlige
sannsynlighet i tabellen nedenfor ikke overskrides.
Tabell: Sikkerhetsklasser ved plassering av byggverk i skredfareområde
Sikkerhetsklasse for skred
Konsekvens
Største nominelle årlige
sannsynlighet
S1
liten
1/100
S2
middels
1/1000
S3
stor
1/5000
Skredfarevurdering Farnes Gard, gnr/bnr 23/2
VEDLEGG 2
Utsnitt av aktsomhetskart for steinsprang (www.skrednett.no). Planlagte hyttefelt er markert.
Skredfarevurdering Farnes Gard, gnr/bnr 23/2
VEDLEGG 3
Utsnitt av aktsomhetskart for snøskred (www.skrednett.no). Planlagte hyttefelt er markert.
Skredfarevurdering Farnes Gard, gnr/bnr 23/2
VEDLEGG 4
Faresonekart for det vurderte området. I området med fiolett skravur vurderes årlig
nominell sannsynlighet for skredhendelser som større 10-3 pr. år.
Skredfarevurdering Farnes Gard, gnr/bnr 23/2
Utsnitt av reguleringsplan for Farnes med FB1 og FB2 markert.
VEDLEGG 5