Transcript Årsrapport 2009

Modum Bad 2009
- en kilde til liv
Årsrapport 2009
Innhold
2 - 4
Styret har ordet
6 - 7
Stor pågang
10 - 11
Nytt familie
og samlivssenter
12 - 13
Banebrytende forskning
14 - 15
Vita jubileet
16 - 17
Pasientene har ordet
18 - 19
Osloavdelingen i utvikling
20
Poliklinikken
20
Villa Sana
21
Olavskirken
- verdier og håp
22Kulturopplevelser
23
Publikasjoner
1
1
4
Årsrapport 2008
9
Styret har ordet:
Styret bak fra venstre: Halfdan Aass, Øivind Ekeberg, Kristin Hovland, Marie Aakre, Laila Halås, Idar magne Holme
Forran: Ingunn Dalaker Øderud, Gunnar Breivik og Ole Johan Sandvand (Trond Tostrup var ikke tilstede da bildet ble tatt)
Visjonen er å være en kilde til liv. Målet
er å fremme psykisk helse og livskvalitet,
familierelasjoner og samliv gjennom
behandling, forskning og forebygging. En
krevende utfordrende visjon og et ærgjerrig
mål. Det må være slik om Modum Bad skal
leve opp til sin selvforståelse.
Og slik har det vært i 2009. Et år fylt av
visjonært og målrettet arbeid av dyktige
medarbeidere. Ny kunnskap er vunnet,
mennesker har fått bedre liv, impulser er
gitt for å forebygge problemer og fremme
livskvalitet.
Det er mye å glede seg over, mye å være
takknemlig for, mye å arbeide videre med.
Behandling – målene er nådd, nye utfordringer
Behandlingsvirksomheten er i all hovedsak
gjennomført etter programmer og forutsetninger
som er lagt til grunn. Gjennom god organisering
av virksomheten, høy kompetanse og god og stabil
bemanning på de fleste områder, oppnår en gode
behandlingsresultater. Styret vil trekke fram noen
viktige hendelser og utviklingstrekk, og peke på noen
dilemmaer og utfordringer:
Helse- og omsorgsdepartementet åpnet i 2009 for
at Modum Bad ble omfattet av fritt sykehusvalg. Det
har åpenbart bidratt til økt etterspørsel etter behandling, og det gis et riktigere bilde av det reelle behov.
Samtidig gjennomførte departementet en endring av
finansieringen ved at henvisninger fra andre regionale
helseforetak enn Helse Sør-Øst utløser full gjestepasientbetaling. Dette har i alle fall foreløpig bare i
begrenset grad påvirket den geografiske fordelingen,
selv om forskriften om fritt sykehusvalg ikke alltid
praktiseres etter intensjonen. For Modum Bad er det
viktig å opprettholde den landsdekkende funksjon som
et spesialsykehus, selv om en vil være særlig lydhør
for Helse Sør-Øst, som er det offentliges avtalepartner overfor Modum Bad.
Årsrapport 2009
Helse Sør-Øst har ivaretatt dette
ansvaret på en god måte innenfor den
rammeavtale som utløper 31.12.10 og
i henhold til årlige ytelsesavtaler. Det
skal forhandles 4-årig avtale fra og med
2011, og utfallet av disse forhandlingene vil være viktige for vurderingene
av hvordan systemet med kjøpsavtaler
fungerer. Som ledd i å styrke sin posisjon og egenart har Modum Bad inngått
i en allianse – Diakonor – med andre
diakonale sykehus.
Modum Bad merker byråkratiseringen i helsetjenesten. Det går mye tid
til dokumentasjon og rapportering på
parametre som i begrenset grad gir
innsikt i det sentrale spørsmål: hvordan
går det med pasienten? Modum Bad har
i stor grad satt i gang egen evaluering,
forskning og utviklingsarbeid. Styret vil
fremheve WEB-baserte on-line registreringssystemer for behandlingsforløp,
som er introdusert gjennom internasjonalt samarbeid i 2009. Dette er nå
innført i den psykiatriske poliklinikken,
integrert i det ordinære programmet
og innen familieterapien. Økt vekt på
evaluering bør bli gjennomgående i alle
behandlingsprogrammer, og gjennom introduksjon av forskning i alle avdelinger
ligger det svært godt til rette for det.
Modum Bad er ISO-sertifisert. Det
er et uttrykk for god ivaretagelse av
internkontroll og kvalitetssikring.
Samtidig fremhever styret at formelle
sertifiseringssystemer ikke er tilstrekkelige og ikke nødvendigvis den beste
garanti for god kvalitet. Modum Bad må
ut fra sin egenart sikre høy faglig og
driftsmessig kvalitet, kombinert med
kostnadseffektiv forvaltning av tildelte
ressurser, aktiv markedsføring av hva
vi står for og lydhørhet for bestillernes
forventninger til Modum Bad.
VITA-behandlingen – med fokus på tro
og eksistensielle problemer som del av
den psykiske lidelsen – har vært et
pionertiltak ved Modum Bad. Det ble
feiret et velfortjent 10-års jubileum
i 2009, hvor en kunne konstatere at
denne satsingen har vært vellykket –
ikke minst takket være at en fikk til den
vanskelige overgangen fra prosjekt til
ordinær drift. Tida er nå inne til videreutvikling også på dette området.
Det klareste eksemplet på at riktig
satsing til rett tid bærer frukt, er
etableringen av Traumeavdelingens dagtilbud i Oslo. Med bevilgning fra Helse
Sør-Øst i 2009 ble virksomheten utvidet.
Denne er nå sterkt etterspurt, både som
behandlingstilbud og som kompetanse,
med samarbeidsrelasjoner til en rekke
institusjoner. Det er styrets prioriterte
plan at virksomheten i Oslo skal trappes
opp.
Styret vil også fremheve hvordan
forskningsbasert angstbehandling
utvikles videre, blant annet innen
området PTSD, som i løpet av 2009 er
blitt et etterspurt behandlingstilbud.
Det tas også viktige skritt for å utvikle
behandlingen av spiseforstyrrelser,
blant annet med korte behandlingsopphold kombinert med hjemmetrening. Videre er det utviklet tilbud for
gruppen av pasienter med kombinert
spiseforstyrrelse og overgrepstraumer.
Rus- og medikamentmisbruk
integreres i behandlingen i stadig større
grad. Dette kommer ikke til uttrykk i
diagnosefordelingen fordi hoveddiagnosen er en annen, men omfatter nå ca 20% av pasientene. Arbeidet
med å utvikle behandlingsmodellene
fortsetter, og det er et mål å integrere
forskning og evaluering.
Blant annet gjennom erfaring med
grensefeltet spiseforstyrrelser/traume
har en erkjent behovet for mer ressurser på noen krevende behandlingsopplegg. I samsvar med dette er det totale
antall behandlingsplasser redusert fra
127 til 122. Til gjengjeld utvides det
polikliniske og andre korttidstilbud.
Dette er en trend som vil fortsette.
I det hele tatt er det svært viktig å få
mest mulig ut av ressursene. Det er
3
1
gjennomført en betydelig omorganisering og forenkling av tjenesten kveld,
natt, helg. Omleggingen har svart til
forventningen.
Forskning – gjennombrudd på
internasjonal publisering
Ambisjonsnivået for forskning ved
Modum Bad ble hevet i 2008, og i 2009
har løftet kommet:
Etter målrettet innsats og flere år
med tørke fikk en for 2009 betydelig
tilslag på søknader om eksterne midler,
særlig fra Norges Forskningsråd og Helse
Sør-Øst. Seks prosjekter mottok støtte,
med til sammen 4,7 mill kr.
Staben på Forskningsinstituttet
teller nå 18 personer, hvorav 5 i seniorstillinger og 12 doktorgradskandidater.
Det ligger an til at det i 2010 kan bli 7
doktor-disputaser.
Det foregår nå et eller flere forskningsprosjekter på alle avdelinger/
sentra. Flere av disse er samarbeidsprosjekter med nasjonale og internasjonale partnere. Ikke minst er det
grunn til å fremheve det omfattende
prosjektet ”Intensive Mapping of
Psychotherapy Process, som er integrert
i Depresjonsavdelingen, og som ledes av
Leigh Mc Cullough med stor bevilgning
fra Norges forskningsråd, og med et
stort nettverk av forskere og studenter.
Det har i 2009 vært en sterk økning
i internasjonal publisering til et nivå
betydelig høyere enn tidligere.
Dette fortsetter i 2010. Nyskapende
og spennende prosjekter, nasjonale
og internasjonale samarbeidsaktører
på høyt nivå, publisering i tidsskrifter
med høy status, en rekke doktordisputaser - dette gir sterke impulser til at
feiringen av Forskningsinstituttets 25
års jubileum i 2010 blir en innholdsrik
begivenhet.
4
Årsrapport 2009
Forebygging – et område i endring
Modum Bad har satset på å utvikle programmer for
forebygging. Mye godt arbeid er iverksatt, men en
må og erkjenne problemene, ikke minst knyttet til
å skaffe stabil finansiering. Dette har preget 2009.
Norsk Sykepleierforbund trakk seg ut av samarbeidet
om kurs for å forebygge utbrenthet blant sykepleiere
fordi det ble for dyrt i forhold til antallet. Dette har
avstedkommet ulike forsøk på å etablere alternative
opplegg for sykepleiere i regi av Ressurssenteret Villa
Sana. Det er ikke grunn til å gi opp ambisjonen om å
styrke det forebyggende arbeid. Forskningen ved Villa
Sana viser at utbrenthet er dyrt og vanskelig å kurere,
rimelig og forholdsvis enkelt å forebygge. Det er et
viktig grunnlag for at legevirksomheten går veldig bra.
Det har aldri vært flere leger til rådgivning eller kurs
på Villa Sana, og til sammen har nå tallet steget til
over 1700 siden starten for 11 år siden.
Samlivssenteret har vært et pionertiltak innenfor
forebyggende familiearbeid, men har de siste årene
hatt problemer med manglende tilførsel av faglige
og økonomiske ressurser. På denne bakgrunn ble det
gjennomført en fusjon mellom Familieavdelingen og
Samlivssenteret til Modum Bads senter for familie
og samliv. Styret forventer at denne samlingen av
behandlingsoppgaver og forebygging i et sterkt faglig
miljø ikke bare vil gi et godt grunnlag for fornyet
satsing på samlivsfremmende arbeid, men også åpne
for forebygging og utadrettet formidling av kompetanse innen en behandlingsavdeling. Slik sett representerer omorganiseringen et viktig skritt mot å prøve
ut koblinger mellom behandling og forebygging også
på andre av Modum Bads fagområder. Lærings- og
mestringssenter er en aktuell modell i denne sammenheng, med fokus på utsatte grupper – derunder barn
av psykisk syke.
Helhetstenkning
Visjonen om å være en kilde til liv realiseres ved at
Modum Bad er seg bevisst sin diakonale egenart, som
forankrer menneskesynet i en kristen forståelse som
rommer og forener empati, integritet og respekt med
faglig utvikling og kompetanse. Sjelesorg og kirke er
høyt verdsatt, og blir for svært mange naturlige og
nødvendige deler av oppholdet på Modum Bad.
Styret fremhever også verdien av at Modum Bad
fortsetter å utvikle og tilrettelegge den samlede virk-
somheten slik at en ivaretar grunnleggende
menneskelige og estetiske verdier, og gir rom for
fysisk og kulturell utfoldelse. Ikke minst har en sett
at fornyet satsing på kultur mobiliserer og frigjør
ressurser både blant pasienter og personale. En
fremhever at anlegget er utviklet videre, og at de
såkalte serviceavdelingene er en del av et miljø som
er helsefremmende.
Penger og personale
2007 og 2008 var økonomisk sett tunge år, på grunn av
problemer med refusjon for økte pensjonsutgifter, høy
rente, stor lønnsøkning og dristig satsing på etablering
av virksomhet i Oslo uten friske offentlige midler.
Denne situasjonen ledet også til en gjennomgang av
virksomhetens kostnadseffektivitet.
En har høstet fruktene av denne gjennomgangen, samt at pensjonsdekning er på plass, rente og
lønnsvekst er lav, og Helse Sør-Øst gav bevilgning til
Oslovirksomhet. Resultatet for 2009 er derfor helt
annerledes enn de foregående årene, og det blir mulig å styrke en egenkapital som var sterkt belastet.
Personalet er nøkkelfaktoren i reorganisering,
kostnadseffektivisering og utvikling av virksomheten.
Målene er nådd fordi innsatsen har vært på topp.
Sykefraværet er forholdsvis lavt, 6.4 prosent i 2009,
men målet er å få det ned på 5-tallet som det var i
2008. Arbeidsmiljøet er godt og kanskje enda bedre
enn tidligere, slik det blant annet kom til uttrykk i
arbeidsmiljøundersøkelsen som ble utført i regi av
STAMI i 2009, og som gir grunnlag for sammenlikninger med tidligere år. Stabiliteten er stor i personalet,
og tilgangen på kvalifisert personale god – med to
unntak: det er ikke lett å rekruttere erfarne psykologspesialister og det er nesten umulig å rekruttere
eksterne psykiatere. Dette er en bekymring og en
utfordring både for behandlingen og for utdanningen
av nye spesialister.
Årsrapport 2009
Behandlingstilbud og avdelinger
Avdeling for angstlidelser
Leder: Gunnar Paulson
Pasientplasser: 17
- Angstlidelser: Panikklidelse, sosial fobi og posttraumatisk stresslidelse som følge av hendelser/traumer i
voksen alder - Invalidiserende tvangslidelse (OCD).
Avdeling for spiseforstyrrelser
Leder: Jorun Rosmer
Pasientplasser: 18
-Individualprogrammet: For pasienter med anoreksi
eller tilleggsproblemer som trenger mer individuell
oppfølging.-Gruppeprogrammet: For pasienter med
bulimiske vansker. -Ukesprogrammet: Fortrinnsvis
for mødre med spiseforstyrrelser.
Avdeling for traumebehandling og
interpersonlig terapi
Leder: Tone Skjerven
Pasientplasser: 24
-Senfølger etter tidlige relasjonstraumer/overgrep.
- Sosial fobi og depresjon (fortrinnsvis helsepersonell).
AVDELING FOR DEPRESSIVE LIDELSER OG
KOMPLISERT SORG
Leder: Kåre Thornes
Pasientplasser: 16
-Stemningslidelser (depresjon og bipolare lidelser).
-Lettere personlighetsforstyrrelser -Komplisert sorg.
Vitaavdelingen
Leder: Lene Hallsteinsen
Pasientplasser: 16
Psykisk lidelse der eksistensielle og /eller religiøse
erfaringer er en del av problematikken.
Senter for familie og samliv
Leder: Bente Barstad/Kristin Tafjord Lærum
Pasientplasser: 36
Forebyggende virksomhet - PREP kommunikasjonskurs
- Fortsatt Foreldre-kurs - Kurslederopplæring
- Relasjons- og samspillsproblemer for familier og par
resurssenteret Villa Sana
Leder: Olav Lund
Gjennom kurs og rådgivning gis det tilbud til helsepersonell som har det vanskelig i forhold til yrke,
samliv eller privatliv.
Psykiatrisk poliklinikk
Leder: Ingunn Amble
Dagtilbud for Modum, Sigdal og Krødsherad. Psykiske
lidelser, Individualbehandling og gruppeterapi.
Forskningsinstituttet
”Det er mye å glede seg over,
mye å være takknemlig for,
mye å arbeide videre med.”
Leder: leigh MCCullough
Forskning - Prosjekter - Formidling - Spisskompetanse
- Breddekunnskap
Rus/avhengighet som tilleggslidelse
Ved Modum Bad er vi opptatt av å jobbe integrert
med psykiske og rusrelaterte vansker, og har som et
ledd i dette opprettet Behandlingsgruppen for rus
og avhengighet som et supplement til den øvrige
behandlingen.
1
6
Årsrapport 2009
Pasientene strømmer til
Klinikkdirektør Tron Svagård med sin sekretær Liv Edel Rydgren får inn tre ganger så mange søknader som antall pasientplasser.
Stor pågang til
Modum Bad
Etter at Modum Bad ble omfattet av fritt
sykehusvalg har pasientene strømmet til.
– Økningen i søknadsmengden har vært
formidabel, opplyser klinikkdirektør
Tron Svagård.
- Hvor stor har økningen av søknader vært?
- Vi får tre ganger så mange søknader som vi har
kapasitet til å ta imot av pasienter. Det er en økning
som til tider har vært en utfordring å håndtere.
Spesielt har det vært stor økning knyttet opp til
traumelidelser, øvrige angstlidelser og depresjoner.
- Hva er hovedgrunnen til at søknadsmengden har økt
så formidabelt?
- Hovedgrunnen er at Helse- og omsorgsdepartementet i 2009 åpnet for at Modum Bad ble omfattet
av fritt sykehusvalg.
- Hva med dem som ikke får plass?
- På grunn av det store søknadstrykket har vi nå
lange ventelister. En situasjon som ikke er ønskelig,
men som er helt uunngåelig med det store behovet.
Vi har nå måttet innføre inntaksstopp i Depresjonsavdelingen.
- Hvor mange pasientplasser er det på Modum Bad?
- Vi har 122 pasientplasser.
- Hvor mange pasienter er inne til behandling i
løpet av året?
- Vi har cirka 550 pasienter inne til behandling.
I tillegg kommer de som er inne til vurderings- og
oppfølgingsopphold, samt pårørende og de som får
dagbehandling i poliklinikken. Det totale antallet
ligger på 1 700 personer.
- Hvem kan søke seg til Modum Bad?
- De som har anledning til å søke, er pasienter som
har rett til helsehjelp i form av innleggelse i henhold
til pasientrettighetsloven. Disse kan benytte seg av
rett til fritt sykehusvalg og be om at søknaden sendes
til Modum Bad. Det forutsetter at behandler vet at vi
har et egnet tilbud til pasienten.
- Modum Bad er landsdekkende, det betyr vel at
søknadene fortsatt kommer fra hele landet?
- Ja, søknadene kommer fra hele landet. I likhet
med i fjor er det Finnmark som bruker tilbudene
mest i forhold til folketall.
- Modum Bad har de siste tre årene vært finansiert
via Helse Sør-Øst. Har det begrenset søknadstilgangen
fra andre helseregioner?
- Nei, det har tvert imot blitt flere søknader fra
de andre helseregionene. Helse Sør-Øst er vår
forhandlingspartner og er av departementet gitt myn-
Årsrapport 2009
7
dighet til å forhandle med oss om våre økonomiske rammer
og omfanget av behandlingstilbudet.
- Får pasientene hjelp når de er inne til behandling?
- Vi er genuint opptatt av om pasientene våre får hjelp og
hvordan det går med dem. Alle pasienter følges gjennom vårt
online registreringssystem, fra vurderingsopphold til oppfølgingsopphold ett år etter behandling. Dette skjer via vårt WEB-baserte
online registreringssystem for behandlingsforløp, som er introdusert gjennom internasjonalt samarbeid i 2009. I tillegg er det
forskningsprosjekter knyttet til samtlige behandlingsavdelinger
på Modum Bad.
- Hva kan man gjøre for de som ikke blir bedre?
- Vi ser kontinuerlig på våre behandlingsopplegg og forsøker å
skreddersy behandlingen for at flere skal få hjelp. Eksempelvis har
Avdeling for traumebehandling og interpersonlig terapi etablert et
behandlingstilbud for pasienter med spiseforstyrrelser. Avdeling for
spiseforstyrrelser skreddersyr på sin side et behandlingopplegg for
pasienter med personlighetsforstyrrelse og overgrepsproblematikk
i tillegg til spiseforstyrrelsen. Begge disse endringene har vært
påvirket av Karianne Vrabels forskningsresultater (se side 13).
- Modum Bad har integrert rusbehandling. Hva vil det si?
- Pasientene får en samtidig behandling både av psykiske lidelser og rusproblemer. Før de kommer til behandling blir pasientene
spurt om de har rus- og/eller avhengighetsproblemer. De som ønsker det får tilbud om å være med i en behandlingsgruppe for rus
og avhengighet som drives på tvers av avdelingene. Alle får også
tilbud om å delta på ruskafeen som annenhver uke gir tilbud om
undervisning og samtaler rundt rusrelaterte temaer.
- Er det mange som benytter seg av tilbudet?
- Vi startet opp med tilbudet i 2005 og har høstet gode
erfaringer. Det er en betydelig reduksjon i bruk av medikamenter
som kan føre til avhengighet. Behandlingsgruppen hadde 46
deltakere i 2009 og mer enn 350 pasienter var innom ruskafeen.
- Modum Bad slo sammen den forebyggende enheten Samlivssenteret og den behandlende Familieavdelingen i 2009.
Hva er dette et uttrykk for?
-Sammenslåingen er et uttrykk for en tankegang om at vi i
økende grad vil bruke kunnskapen fra det kliniske arbeidet til å
bidra inn i forbyggingsfeltet. Det er et viktig anliggende for alle
avdelinger ved Modum Bad og vi vil gi dette oppmerksomhet i
tiden som kommer.
-Hvilke utfordringer møter Modum Bad i tiden som kommer?
- Det er selvsagt mange utfordringer man står overfor. Den
viktigste for tiden er å skaffe gode, kvalifiserte fagfolk. Dette
er generelt en utfordring i psykiatrien, men vi har en ekstra utfordring fordi vi ikke har den mest sentrale beliggenheten. En annen
utfordring er å videreutvikle det gode samarbeidet mellom
forskning og klinisk virksomhet.
Modum Bad tok i bruk
datastyrt medisinautomat
- For å få tilgang til automaten må man
bruke både strekkode og fingeravtrykk som
passord, sier kvalitetsleder Håkon Skagen.
Sikkerhet, kontroll og tidsbesparelse er
hovedgrunnene til anskaffelsen av den datastyrte medisinautomaten.
Modum Bad har brukt mye tid og krefter på
å registrere og dokumentere lagerbeholdning
på medisiner.
- Sparer tid og penger
- Ved å ta i bruk den datastyrte medisinautomaten fra Health Tech vil sikkerheten
og kontrollen økes. Det vil bli mye mindre
svinn og Modum Bad vil spare både tid og
penger, sier Skagen.
- I dag brukes ett årsverk til registrering
og dokumentering av medisiner. Det nye
systemet vil forhåpentligvis redusere minst
25 prosent av denne tiden, samtidig som
det frigjør et rom.
- Systemet vi hadde krevde et lukket rom
til medisinene. Nå står automaten i et
møterom, forklarer Skagen.
Loggføres
Alt blir logget og det er historikk på hvem
som tar ut medisiner, når det gjøres og til
hvilke pasienter. Det er til enhver tid mulig
å ta ut utskrift av logg.
Systemet holder også orden på hvor mye
som er igjen og sender automatisk bestilling
til apoteket for påfylling. Det er apotekets
ansatte som skal fylle på med varer i automaten.
Først i Norden
Modum Bad er det første psykiatriske
sykehuset i Norden som tar i bruk datastyrt
medisinautomat på alle avdelinger.
8
Årsrapport 2009
Antall innleggelser avdelingsvis 2009:
Avdeling
Ordinært
opphold
Vurderings
opphold
Oppfølgings
opphold
Pårørende
opphold
Total
Traume
Angst
Spis *
Depresjon
Vita
Familie 75
69
70
77
48
139
84
98
83
30
65
0
62
55
119
55
76
17
118
101
90
46
19
31
364
339
367
217
208
203
Sum
478
360
384
405
1698
* Spis 3/UP: Pasientene registreres med ordinært opphold ved innkomst/uke 1, mens påfølgende uker blir registrert som oppfølgingsopphold.
Antall liggedøgn:
Økning i antall liggedøgn 2009:
42690
42610
42183
2000
2002
2003
2004 2004
2005
2006
2007 2008
2009
42183
Budsjettert 2008 Budsjettert 2009
2009
2008
Årsrapport 2009
9
1
Økonomisk snuoperasjon
Etter to år med store økonomiske utfordringer og
påfølgende underskudd, ble Modum Bads resultat for
2009 et overskudd på 4,7 millioner kroner.
Et resultat som økonomisjef Berit Baklid sier seg godt fornøyd
med. Resultatet dekker likevel ikke underskuddene som reduserte
egenkapitalen i 2007 og 2008.
Lav rente
- Det er flere forhold som påvirket resultatet i 2009, forklarer
Baklid.
Helse Sør-Øst RHF bevilget to millioner kroner til driften av
det polikliniske dagtilbudet i Oslo. I motsetning til 2008 ble
lønnsoppgjøret i 2009 lavere enn forventet. For første gang på flere
år gikk pensjonskostnadene litt ned. I sum førte det til at lønns- og
personalkostnadene ikke økte med mer enn to prosent fra 2008. Til sist, men ikke minst, var renten ekstraordinært lav gjennom hele
året. Netto finanskostnader var 1,9 millioner kroner lavere enn i 2008.
Bedret likviditet
Den kraftige økningen i pensjonskostnader har også medført et stort
likviditetsproblem. Selv om Stortinget bevilget midler i statsbudsjettet
for 2008, ble ikke midlene utbetalt før i juli 2009. Økningen ble
kompensert fullt ut både for 2008 og 2009, og dette har ført til at
likviditeten har bedret seg.
Bygger på
Det har ikke vært vesentlige bygningsmessige investeringer i 2009.
På slutten av året ble det imidlertid vedtatt å bygge på en etasje
over administrasjonsfløyen.
Gode utsikter
De økonomiske utsiktene for 2010 er gode. Signalene i forkant av årets
lønnsoppgjør er at det er lite penger å fordele. Renten er fortsatt lav,
og stiger ikke så raskt som prognosen tilsa.
- Pensjonskostnadene er imidlertid alltid et usikkerhetsmoment,
sier Berit Baklid.
Økonomisjef Berit Baklid
Hovedtall 2009
(1000 kr)
Driftsregnskap
Driftsinntekter:
Salgsinntekter
Andre driftsinntekter
Sum driftsinntekter
7.757
162.278 170.035
Driftskostnader:
Lønn og andre personalkostnader
Ordinære avskrivninger
Andre driftskostnader
Sum driftskostnader
131.924
4.194
27.524
163.642
Driftsresultat
Netto finansposter
Årets resultat
Netto avsetninger
6.393
-1.728
4.665
-217
Overskudd
4.448
Balanse
Anleggsmidler
Omløpsmidler
89.520
23.313
Sum eiendeler
112.833
Egenkapital
Langsiktig gjeld
Kortsiktig gjeld
37.287
47.182
28.364
Sum gjeld og egenkapital
112.833
Årsrapport 2009
- Spennende faglig utvikling
Siden 1. september har Samlivssenteret
og Familieavdelingen ved Modum Bad
vært samlet i én ny stor enhet.
– Sammenslåingen inspirerer til spennende
faglig utvikling, sier leder Bente Barstad.
Modum Bads senter for familie- og samliv tilbyr døgnbehandling, slik den tidligere familieavdelingen har 40
års erfaring på som landsdekkende spesialisthelsetjeneste
innen psykisk helsevern. Samtidig vil senteret tilby
poliklinisk familie- og parbehandling, rådgivning,
formidling, forebygging, kompetanseutvikling og
forskning.
Fakta om:
Leder av Senter for familie og samliv Bente Barstad
(til høyre) sammen med assisterende leder Kristin
Tafjord Lærum.
Modum Bads Senter for familie og samliv
tilbyr døgnbehandling, familie- og parbehandling, rådgivning, formidling, forebygging, kompetanseutvikling og forskning.
Består av en avdeling for familiebehandling
og en avdeling for forebygging.Har 40 ansatte
og er den største enheten ved Modum Bad.
Bente Barstad er leder for senteret.
Kristin Tafjord Lærum er assisterende
leder, med avdeling for forebygging som
hovedansvarsområde. Fysisk skal Senter for
familie og samliv samles i ett hus i løpet av 2010.
Styrket ledelse
- I innhold og drift var de to avdelingene ganske forskjellige. Fokuset og perspektivet var likevel identisk: Det
handler om å styrke relasjoner i familien, og mener leder
Bente Barstad.
Barstad, som tidligere ledet Familieavdelingen, leder
nå det nye senteret. Assisterende leder Kristin Tafjord
Lærum har forebygging, formidling og fagutvikling som sine
hovedansvarsområder.
De to lederne mener kvaliteten på familierelasjoner er
en grunnleggende betingelse for livskvalitet, psykisk helse
og vekst i vårt samfunn.
- Gjennom sammenslåingen ønsker vi å videreutvikle
et bredt spekter av tilbud rettet mot enkeltpersoner, par,
familier og fagpersoner, sier leder Bente Barstad. I tillegg ønsker senteret å formidle fagkunnskap og
forskning gjennom media, faglitteratur og forskningspublikasjoner.
Samling av fagfeltet
Det nye familie- og samlivssenteret vil med sine 40
ansatte utgjøre den største enheten ved Modum Bad.
- Sammenslåing byr alltid på en del utfordringer. Vi
kommer fra to forskjellige kulturer, med hensyn til organisering, driftsgrunnlag og målgruppe. Det har tatt litt tid å
bli kjent og finne ut av hvordan vi best skal jobbe sammen.
Men jeg er sikker på at det å samle fagkompetansen på
denne måten er positivt, sier leder Bente Barstad.
Nytt familie- og samlivssenter:
10
” Senteret betyr en samling av fagfeltet med en styrket
ledelse, både med hensyn til kapasitet og kompetanse.
jeg har store forventninger til den spennende nysatsingen
på ”Badet”.
direktør Ole Johan Sandvand
Årsrapport 2009
11
Barneombud Reidar Hjermann:
- Den mest lønnsomme
investeringen
Barneombud Reidar Hjermann (41) tror ikke
samfunnet ennå har forstått den enormt store
gevinsten det ligger i å forebygge at mor og far
går fra hverandre.
- Egen avdeling for forebygging
Avdelingen skal skape arenaer for læring og mestring hos par,
familier og enkeltpersoner, og sørge for kompetanseutvikling
hos fagpersoner.
-Vi ønsker å fremme gode relasjoner, livskvalitet og helse for voksne
og barn, sier leder Kristin Tafjord Lærum.
PREP-kurs
Avdeling for forebygging utvikler og administrerer blant annet kursene PREP
(Prevention and Relationship Enhancement Program) og Fortsatt Foreldre.
Den første norske versjonen av PREP ble utviklet ved Modum Bad i 1998. Nå
skal den norske versjonen av kommunikasjonskurset oppdateres for å komme
i takt med utviklingen av PREP i USA. Det skal også lages en norsk utgave av
illustrasjonsfilmen som følger med PREP-kursene.
Mange varianter
Om lag 10 000 norske par har gått på PREP-kurs, og 1 200 personer har tatt
kurslederutdanning. Modum Bad har tilpasset kursene for mange ulike målgrupper. Det finnes blant annet kurs for foreldre til funksjonshemmene barn
og for foreldre til kreftsyke barn, kurs for par berørt av rus, og for samliv når
partneren sitter i fengsel. Målet med alle kursene er å knekke kommunikasjonskoder, lære å kjenne igjen hva slags konflikter som kan skade forholdet
og få verktøy til å løse dem.
- 85 prosent av kursdeltakerne gir uttrykk for at de er godt fornøyd eller
svært godt fornøyd med PREP-kursene, sier Lærum, som ønsker å igangsette
forskning rundt temaet.
Fortsatt Foreldre
Fortsatt Foreldre er Modum Bads kursprogram om foreldresamarbeid etter
samlivsbrudd. Målet er å bidra til en trygg og stabil oppvekst for barn når
foreldrene ikke lever sammen.
Kursprogrammet er et pedagogisk materiell og program som skal være
en ressurs for fagpersoner og foreldre.
- Samlivsbrudd er kanskje den vanligste årsaken til at
barn strever med hverdagen. Jeg tror vi ikke ennå har
forstått den enormt store gevinsten det ligger i å forebygge at mor og far går fra hverandre.
Forebygging av samlivsbrudd er nok en av de mest
lønnsomme investeringer samfunnet kan gjøre.
- Gjøres det nok i Norge i dag?
- Når vi ser mengden av foreldre som skilles, kan vi
ikke være fornøyd med innsatsen samfunnet gjør for å
bevare parforholdene.
- Hva bør gjøres på den forebyggende siden,
etter din mening?
- Samlivskurs og andre forebyggende programmer har
nok sin misjon. Gode tilbud innen psykisk helsevern
for både barn og voksne er også med på å sette mennesker i stand til å beherske eget liv og egne personlige relasjoner. På den måten forebygger vi også
havarerte parforhold.
-Hvilke behov ser du som barneombud når
det gjelder forebygging?
- Jeg tror at ungdom i videregående skole burde
kurses i samlivsspørsmål, slik at de lettere unngår de
verste fellene når de etter hvert begynner å inngå parrelasjoner.
- Hva er, etter din mening, det viktigste
satsingsområdet?
- Jeg ønsker at alle barn i grunnskolealder skal ha
tilbud om samtalegrupper (såkalte PIS-grupper) hvis de
opplever samlivsbrudd hos foreldrene. Dette vil ofte
forebygge de følelsesmessige problemene som dessverre ofte oppstår hos barn med foreldre i to hjem.
- Hvilke tanker gjør du deg om Modum Bads satsing
på familiebehandling og forebyggende samlivskurs?
- Jeg er vel kjent med Modum Bad som en bauta i
norsk familieterapi. Det gleder meg at det nå utvikles
videre med både forebygging og behandling hånd i
hånd. Jeg ønsker alle ved Modum Bad lykke til med
arbeidet for den gode og trygge familien.
Årsrapport 2009
Forsker Terje Tilden ved Modum Bad ønsker å
finne fram til hva som hjelper
par og familier i terapi.
I et nytt forskningsprosjekt har man tatt i bruk et enkelt
elektronisk spørreskjema som både pasient og terapeut
svarer på hver uke. Gjennom systematisk evaluering av
terapien, håper Tilden å finne viktig informasjon som kan
bringe par- og familieterapien flere skritt videre.
Ble inspirert
Terje Tilden, utdannet klinisk sosionom og familieterapeut,
har de siste årene vært doktorgradskandidat ved Modum
Bad og Universitetet i Oslo. Gjennom sin forskning har han
fulgt pasienter underveis i terapien og etter opphold ved
Familieavdelingen på Modum Bad.
- Rundt halvparten av klienter i psykoterapi rapporterer
bedring. Den andre halvparten oppnår ikke ønsket endring
i terapi. En viktig målsetting er derfor at flere får hjelp
i ønsket retning, sier Tilden. Det som kjennetegner
klientene innen sistnevnte gruppe at de lar være å si i fra
til terapeuten om manglende framgang. Terapeutene har
gjerne en formening om at terapien går i rett retning, på
tross av at klienten ikke opplever bedring.
Fakta om:
Terje Tilden
Forskningsinstituttet Modum Bad - Ledes av
Leigh Mc Cullough - Fikk i 2009 fikk de bevilget
eksterne midler fra Norsk forskningsråd og
Helse Sør-Øst til seks pågående prosjekter med
til sammen 4,7 mill kr. - Staben bestående
av 18 personer, hvorav fem er i seniorstillinger og 12 er doktorgradskandidater Flere
av disse er i samarbeidsprosjekter med nasjonale og internasjonale partnere - I løpet
av 2010 ligger det an til sju doktor disputaser
Via internett
Erfaringene har ført til at Avdeling for familie og samliv
og Forskningsinstituttet har startet et prosjekt hvor
de prøver ut kartleggingsinstrumentet STIC (Systemic
Therapy Inventory of Change), utviklet av den amerikanske
professoren William W. Pinsof.
STIC innebærer å samle inn informasjon fra klienter via
internett før oppstart av terapien og mellom terapitimene.
Klienten blir jevnlig spurt om sin opplevelse av framgang
og prosess i terapien, og om samarbeidsforholdet til
terapeuten.
Samarbeid
I gjennomføringen av prosjektet har Modum Bad innledet
samarbeid med Avdeling for barn og unges psykiske helse
ved Sørlandet Sykehus i Kristiansand og Arendal, og ved
familievernkontoret i Ålesund. I løpet av 2010 vil professor
Pinsof gjeste Modum Bad to ganger.
- Det er en forutsetning for vårt norske prosjekt å få
veiledning av og tilknytning til The Family Institute i USA,
sier Tilden.
Banebrytende
- Det har dessverre vært lite forskning om familieterapi i
Norge, selv om det finnes viktige unntak. Dette multisenterprosjektet er banebrytende på flere områder og uhyre
spennende, sier professor Arnstein Finset ved Universitetet
i Oslo, som følger prosjektet nøye.
-Banebrytende forskning
12
Årsrapport 2009
13
Pågående forskningsprosjekter:
Prosjekt: Health Personnel Burnout
Prosjektleder: Karin Rø
Prosjekt: PTSD Program
Prosjektleder: Tomas Langkaas, Asle Hoffart
with Mervin Smucker & Elisabeth Hembree
Prosjekt: Social Phobia Programs**
Prosjektleder: Finn Magnus Borge og Asle Hoffart Onsdag 5. mai 2010 forsvarte Karianne Rasmussen Vrabel sin doktoravhandling med tittelen:
”Fem års prospektiv forløpsstudie av langvarig alvorlig spiseforstyrrelser – påvirkning fra
personlighetsforstyrrelser og seksuelle overgrep i barndom ” i Festsalen på Modum Bad.
Forskningsresultater gir resultater:
Skreddersyr behandlingsopplegg
Karianne Rasmussen Vrabel har i sitt doktorgradsprosjekt fulgt
pasienter med spiseforstyrrelser i en femårsperiode etter
innleggelse på Modum Bad.
Gjennom sin forskning har hun gjort interessante funn. Vrabel avdekket at
to tredjedeler av pasientene bedret seg og 40 prosent var friske fem år etter
behandling. Det er imidlertid en tredjedel av pasientene som ikke oppnår noen
forbedring i sin spiseforstyrrelse.
- Felles for disse pasientene er at de både har unnvikende
personlighetsforstyrrelse og har vært utsatt for seksuelle overgrep i
barndommen, sier Vrabel. Det er første gang en slik sammenheng er påvist.
Viktig funn
At så mange bedret seg og ble friske er viktig fordi det i dag eksisterer en
behandlerpessimisme rundt denne gruppen pasienter. Det finnes også lite
litteratur omkring forløp av spiseforstyrrelser blant denne gruppen.
Tidligere forskning har vist at av de som har spiseforstyrrelser blir 50 prosent
av pasientene friske, og 30 prosent moderat bedre, mens altså 20 prosent av
pasientene har et dårlig forløp. Forløpsstudier på denne siste gruppen med
langvarig alvorlig spiseforstyrrelse er det færre av.
Skreddersyr behandlingen
Vrabels forskning viser også at disse pasientene kan bli friske, men det tar tid.
-Det er viktig at man ved starten av behandlingen undersøker denne
pasientgruppen for personlighetsforstyrrelse og posttraumatisk stresslidelse,
understreker Vrabel.
På Modum Bad har man nå tatt konsekvensen av Karianne Rasmussen
Vrabels forskning. Avdeling for spiseforstyrrelser og avdeling for traumebehandling justerer nå kursen og skreddersyr behandling spesielt med tanke
på den nevnte pasientgruppen.
Prosjekt: Eating Disorders**
Prosjektleder: Karianne Vrabel, Øyvind Rø
with Jan Rosenvinge U. Tromsø
Prosjekt: Outcome & Process Study in Couples
Therapy
Prosjektleder: Terje Tilden
Prosjekt: Eating Disorders and Physical Exercise
Prosjektleder: Solfrid Bratland-Sanda Prosjekt: Family Therapy Research
Prosjektleder: Terje Tilden. Multi-Site Study with
Arnstein Finset and William Pinsof, Northwestern
Univ.
Prosjekt:Intensive Mapping of Psychotherapy Process
(PROCMAP Program) Prosjektleder: Leigh McCullough, Pal Ulvenes, Lene
Berggraf with Stuart Ablon, and Ray Levy at Harvard
University , and Bruce Wampold at Univ. of
Wisconson
Alliance Study
Leigh McCullough and Pål Ulvenes with Adam
Horvath, Michael Davis. At Simon Fraser
University, CA
Single case studies Leigh McCullough with Maneet Bhatia at
McGill University, Toronto, Canada.
Prosjekt: OQ-45 Program Implemention**
Prosjektleder: Ingunn Amble, Tore Gude &
Leigh McCullough with Michael Lambert at BYU Prosjekt: OQ45 Feedback Program
Prosjektleder: Ingunn Amble, Tore Gude
& Leigh McCullough with Michael Lambert at BYU
Prosjekt: Ten years follow up of patients
treated for anxiety
Prosjektleder: Asle Hoffart and Liv Hedley
Årsrapport 2009
10-årsjubileum for
Vita-avdelingen
Da Vita-avdelingen så dagens lys i 1999,
var det som et annerledes barn i
psykoterapiens verden.
Arkitektene bak Vita-modellen. Teologen Leif Gunnar
Engedal, psykologen Gry Stålsett og psykiateren Arne Austad
Fakta om:
- Guds plass i psykoterapien er kraftig undervurdert,
mente psykiateren Arne Austad, teologen Leif
Gunnar Engedal og psykologen Gry Stålsett. De
startet jobben med å etablere behandlingstilbudet
Vita på Modum Bad. Det er en krevende oppgave å
gi tro og eksistensielle spørsmål plass i behandling
og forskning på en faglig forsvarlig måte, men disse
tre ville gjerne gjøre jobben. Med en åpen linje
til helseminister Gudmund Hernes ble interessen
vekket i departementet. Med Dagfinn Høybråten
som statsråd kom pengene. Radarparet Austad og
Stålsett var på sporet av noe viktig. Med seg hadde de
den lærde professor Engedal som en av stifinnerne.
Et studiebesøk til USA og et stort pågangsmot
gjorde at man våren 1999 kunne starte opp første
behandlingsgruppe på Vita. I de ti årene som er gått
er 376 pasienter behandlet og kun syv har droppet ut
eller er blitt skrevet ut før behandlingen var fullført. I
2004 utvidet Vita sitt behandlingstilbud fra åtte til 16
pasienter.
vITA-AVDELINGEN - Arkitektene bak: Psykiater
Arne Austad, Teolog Leif Gunnar Engedal
og Psykolog Gry Stålsett - Behandlingstilbud
for pasienter med psykiske lidelser knyttet
til tro og eksistensielle spørsmål Døgnbehandling
med 16 plasser - Siden 1999 er 376 pasienter
behandlet. Kun syv har droppet ut eller er
skrevet ut før behandlingen var fullført.1100
livshistorier er skrevet. Forskning og utviklingsarbeid: 10 hovedoppgaver i psykologi en masteroppgave i pedagogikk og en teologi.
Jubileet ble markert i oktober 2009 med en nordisk
konferanse om eksistensielle og religiøse tema i
psykoterapi- og sjelesorgform. Tittelen på konferansen, som samlet rundt 150 eksterne deltakere, var:
”Eksistensiell lengsel – religiøs søken.”
Samarbeid
Konferansen ble arrangert i samarbeid med Institutt
for Sjelesorg (IFS). Ønsket var å gi stemme til mennesker som opplever at eksistensiell smerte ofte veves
sammen med religiøse erfaringer og blir en del av en
psykisk lidelse.
Hovedforedragsholdere på konferansen var
Ana-Maria Rizzuto, Emmy van Deurzen og Sebastian
Murken. Programmet hadde tre bærebjelker fordelt på tre dager: ”Byggestenene i Vita-modellen”,
”Overføringer/motoverføringer” og ”Drømmen om det
fullkomne.”
Ved konferansens oppstart holdt poet og forfatter
Ylva Eggehorn Gordon Johnsens Minneforelesning med
refleksjoner over konferansens tema. Sara Lindvall
Nyberg og hennes musikere fulgte opp i Olavskirken
med undringen over hva det vil si å være menneske.
Internasjonalt
Rundt 260 deltakere fikk med seg Ana-Maria
Rizzutos foredrag ”Om å gi språk til indre objektpresentasjoner” torsdag. Emmy van Deurzen presenterte sin forståelse av hva eksistensiell psykoterapi er.
Hun tok utgangspunkt i filosofi og en fenomenologisk
tilnærming. Psykolog Gry Stålsett ved Modum Bad
foreleste om det teoretiske grunnlaget for Vita-avdelingen under tittelen: ”Eksistens og følelser.”
Sebastian Murken presenterte erfaringer fra gruppe
analytisk praksis. Han gav eksempler på mange typer
av overføringer som finner sted i gruppe. Modum Badprest Inger Ma Bjønnes belyste temaet fra sjelesørgerens perspektiv, mens Gunnar Fagerli ved IFS avsluttet
med en sjelesørgerisk kasuistikk.
Ti år med tro og liv i terapi
14
Årsrapport 2009
15
-Et sterkt
tiltrengt tilbud
Vita-teamet fra venstre: Marit Bang Jensen,Toril Pedersen, Øystein Bakkevig, Hege Angeltveit,
Solveig Nævra Lie, Kari Halstensen, Gunn Hagen,Tomas Bernling (Jørgen Rygh, Lene
Hallsteinsen, Gro Tajet Skretteberg og Lillian Solheim var ikke tilstede da bildet ble tatt).
Parallellseminarene spente vidt; fra case-studie med utgangspunkt i
bildeterapi med Gry Stålsett, Siri Johns og Ana-Maria Rizzuto, til samspill mellom terapi og sjelesorg ved Inger Ma Bjønnes og Øystein Bakkevig. På menyen sto også en analyse av Knutbyhendelsen og innblikk i
gruppedynamikken bak sektdannelse ved Arne Tord Sveinall.
Seminarets tredje dag var viet denne utømmelige, menneskelige
kraftkilden. Tre stemmer snakket om den dype dragningen mot noe
annet, bedre og større. De tre stemmene tilhørte Anna-Maria Rizzuto,
Emmy van Deurzen og Leif Gunnar Engedal.
”Kor é alle helter hen?”
Noen hedersgjester var ikke synlig tilstede under jubileet, men
de var der likevel. Alle dem som har kommet til Modum Bad og
til Vita-avdelingen med sine verkende livserfaringer, preget
konferansen fra idéstadiet til avslutningsdagen. Minnene om
deres smerte sitter i veggene i Vita-avdelingens lokaler. Deres liv,
savn, lengsler og drømmer har satt spor etter seg og er den
viktigste inspirasjon til å fortsette i ti år til.
Som selvstendig praktiserende psykiater har jeg
hatt gleden av å henvise syv av mine pasienter til
det tre måneders lange oppholdet på Vita, og de
har kommet tilbake med meget godt resultat både
sett fra deres eget perspektiv og mitt. De forteller
begeistret om den fremgangen de har hatt, og jeg
merker det i form av bedre selvtillit, tydeligere
selvrepresentasjon og mer toleranse for ulike
affekter.
Kombinasjonen av gruppe- og individualterapi,
intensiteten i det daglige behandlingsprogrammet
og bruken av flere parallelle metoder ser ut til
å ha bevirket en forandring selv i de mest fast
etablerte tanke- og reaksjonsmønstrene som
pasienter med ulike angstlidelser og depresjon
sliter med.
Vita-avdelingen har funnet frem til en optimal
sammensetning av faglige innfallsvinkler, og
har greid å utnytte tre måneders opphold til en
kompakt og effektiv utnyttelse av sine meget gode
faglige ressurser. Det et sterkt tiltrengt tilbud i
vårt psykiske helsevern. Det er forøvrig ikke slik
at Vita-modellen bare egner seg for pasienter som
i tillegg til sine psykiske plager også strever med
en religiøs problematikk. Det ser ut til at ikketroende kan få like mye utbytte av oppholdet der
som troende.
Fordi Vita-modellen burde kunne være
et forbilde for mange andre døgnenheter er
det også særdeles viktig at avdelingen foretar
systematisk testing av pasientene før, under og
etter oppholdet. Forskningsmessig dokumentasjon
er nødvendig for å bli tatt på alvor i den offentlige
debatt om videreutviklingen av det psykiske
helsevernet. På vegne av alle de henvisende
instansene ønsker jeg Vita-avdelingen lykke til
de neste ti årene!
Svein Haugsgjerd, Overlege, Oslo US, Aker Klinikk
for psykisk helse Professor, Høgskolen i Bodø
Pasientene har ordet:
16
Årsrapport 2009
- Jeg fikk de
verktøyene jeg trengte
Elisabeth W. Skollevold (38) trengte å gjenkjenne
skammen og lære at hun ikke skulle bli en annen, men
heller mer av den hun var. Oppholdet på Vita utrustet
henne med de rette redskapene.
Hun hadde en lengre periode følt seg følelsesmessig flat og
tom. Helsesøsteren fra Grünerløkka i Oslo bar på gammel
sorg og skam som hun ønsket å bearbeide.
”Siri” vokste opp med en alkoholisert far og en psykisk
syk mor. Etter å ha ligget under for alkoholens makt, har
30-åringen nå tatt tilbake kontrollen over sitt eget liv.
Fylle ut med mitt liv
I mars 2008 kom hun til oppholdet på Vita.
- Jeg var veldig motivert og fikk med meg noen gode
redskaper for resten av livet, sier Elisabeth.
Vita-oppholdet lærte henne å skille skam og skyld, person
og sak. Hun er blitt rausere med seg selv og fått mer selvempati, noe som har gjort henne sterkere og tryggere.
- Selve Vita-programmet ligger ferdig og rammene
er lagt. Vi kunne komme og fylle ut med våre liv. Spesielt
hadde jeg tro på dette fordi jeg hadde hørt vi skulle skrive
livshistorien tre ganger.
Å få se livet sitt ”svart på hvitt” og se sammenhenger,
gjorde det lettere å forstå seg selv. På Vita leste noen av
de ansatte historiene hennes. De ble kjent med dem og
anerkjente dem. Da ble det lettere å legge ting bak seg og
gå oppreist videre.
Bildeterapi
Under oppholdet fikk Elisabeth uttrykke seg i bilder og ord, i
gruppe og i individuelle samtaler. Bildeterapi var et verktøy
hun lærte å sette pris på.
- Å sette ned på arket og visualisere oppfatninger
av meg selv, Gud og foreldre var nytt og uvant. Jeg så
at bildene og oppfatningene forandret seg underveis i
oppholdet.
Jeg ble bevisst at vi fargelegger de indre gudsbildene
våre gjennom livserfaringene og andre mennesker. Det
kan bli godt og oppbyggelig, men av og til kan det bli
ødeleggende. På samme måte som vi mennesker alltid er
mer enn våre forestillinger om hverandre, tror jeg Gud er
mye større og mer enn våre tanker om ham.
De tre månedene på Vita gjorde at Elisabeth fikk med
seg verktøy for livet. Hun stiller sterkere enn før, og møter
livet og framtiden med tro og håp.
Utdrag fra Badeliv nr 3/2009
Årsrapport 2009
17
Mestringsarena i Olavskirken
Mange pasienter gleder seg til korøvelsene på Modum
Bad. Når det er så mye i hverdagen som man opplever
ikke å mestre, er det godt å komme til Helge Harilas
trygge atmosfære i Olavskirken og bli kjent med sin
egen stemme.
Det er torsdag ettermiddag og sangøvelse i Olavskirken på
Modum Bad. Tempoet er behagelig - litt afrikainspirert tidsperspektiv. Noen kommer, noen går – for så å komme tilbake
igjen, og andre kommer litt senere, etter at øvelsen har
begynt. Her er det romslig.
Pakke fram stemmen
Helge Harila, kulturleder ved Modum Bad, starter øvelsen med
avspenningsteknikker.
- Vi må stresse ned, bruke en del oppvarmingsøvelser og
avspenningsmetoder, samt øve på pusteteknikker. Alt henger
sammen. Det er viktig å gi slipp på anspenthet som vi har lagret gjennom dagen. Begynner du å gjespe, så er det lov, sier
Harila.
Pasientene løser opp. Etter hvert som skuldrene senkes
begynner de å finne stemmen sin.
- Stemmen må pakkes fram, sier Harila.
Korentusiast Harilas engasjement kan spores tilbake til hans
syn på stemmen.
- Stemmen er noe av det mest intime, private og identitetskapende vi bærer med oss. Å oppdage egen stemme er
en stor opplevelse og en viktig jobb. Forskjellen mellom vanlige instrumenter og stemmen, er at den sistnevnte bærer vi i
oss. Derfor er det viktig at vi pakker den fram.
Mestringsarena
Wenche Roppen er en av flere som synes korøvelsene virkelig
gir henne noe.
- Det er mye vi føler vi ikke mestrer, så det å komme hit på
sangøvelse er veldig kjekt. Det gir meg en følelse av å mestre
noe, og jeg gleder meg til dette hver uke, forteller Wencke
Roppen.
- Helge skaper så mye trygghet rundt seg. Jeg har aldri
møtt noen som har klart å skape en trygghet så fort, forteller
Aina Pernille Svendsen.
Håvard Lindland er også en av de flittige brukerne av ettermiddagstilbudet. Han forklarer at øvelsene har vært veldig
viktig for han.
- Dette er en del av behandlingen min. En mestringsarena
og en eksponeringsarena. Her kan jeg våge å være modig.
Sangterapi?
Harila, som er utdannet sangpedagog, er overbevist om at øvelsene er en viktig del av pasientenes terapi. Han har derfor et
sterkt ønske om at dette med stemmeøvelser og kor skal komme med på timeplanen når det gjelder behandlingstilbudet.
- Modum Bad er opptatt av hele mennesket; ånd, sjel og
legeme. Jeg er ikke i tvil om at kor og stemmebruk på timeplanen ville vært med på å gi et bedre helhetstilbud her, sier
Harila.
Utdrag fra Badeliv nr 2/2009
Årsrapport 2009
Selv om de daglig forholder seg til alvorlige traumatiske lidelsene, beskriver de
ansatte ved Modum Bads Oslo-avdeling
arbeidsplassen sin som et hus fullt av
pågangsmot og energi.
Ledelsen ved Modum Bad omtalte dagtilbudet i Oslo
som ”en dristig satsing” da dørene ble åpnet i mars
2008. Vel to år senere har Oslo-avdelingen etablert
seg som et høykompetent poliklinisk tilbud til mange
mennesker rammet av alvorlige traume- og dissosiasjonsplager.
Utvidelse
Psykologspesialist og daglig leder Ingunn Holbæk
håper å kunne gi tilbud til ennå flere.
-Drømmen er å disponere hele huset i Eilert Sundts
gate og få rom og personale til å gi et bredere
behandlingstilbud enn det vi har mulighet til i dag,
sier Holbæk.
Fakta om:
Komplekse traumer
Tilbudet i Oslo er organisert under Avdeling for
Traumebehandling og Interpersonlig terapi ved Modum
Bad. Oslo-avdelingen behandler først og fremst
mennesker som har komplekse traumer på grunn
fysiske og psykiske overgrep.
Traumebehandlingen foregår både individuelt og i
grupper, og følger et stabiliserende kursopplegg over
28 uker. I tillegg er det eget opplegg for pårørende,
forteller Astrid-Marie Tafjord.
Modum Bads Oslo-avdeling ble etablert våren
2008. Ligger i det gamle ettervernshjemmet
i Eilert Sundtsgate 34 på Urianienborg i
Oslo. Avdelingen har seks stillinger. Antall
konsultasjoner i 2009: 1 245. Driver poliklinisk
behandling av komplekse traumer på grunn
av fysiske og psykiske overgrep. Osloavdelingen er også et kompetansesenter
for metodeutvikling, veiledning, undervisning og nettverksbygging. Det er stor
etterspørsel
fra
andre
behandlingsinstanser på kompetanse på traumefeltet.
Tilbud til prostituerte
Oslo-avdelingen er med i Nadheim-prosjektet som
drives av Kirkens bymisjon, et prosjekt som gir et
tilbud til prostituerte. Mange av disse er i en ekstremt
vanskelig livssituasjon når de kommer til behandling.
Gjennom Nadheim-prosjektet møtes de til
gruppeterapi én gang i uka.
Et hus fullt av energi
18
Årsrapport 2009
19
Ansatte ved Modum Bads Oslo-avdeling (fra venstre): Katinka
T.Salvesen, Ragnhild Utgarden, Harald Bækkelund, Astrid Marie
Tafjord, Annika With, Anne Kongsness og Ingunn Holbæk
Tafjord forteller at de ønsker å utvikle et godt tilbud innenfor
behandling av traumatiserte med rusproblematikk og kulturutfordringer.
Utadrettet virksomhet
I tillegg til behandlingstilbudet, er Oslo-avdelingen et kompetansesenter for metodeutvikling, veiledning, undervisning og nettverksbygging. Modum Bad har gjennom årene opparbeidet kompetanse
på traumefeltet, og det oppleves stor etterspørsel fra andre behandlingsinstanser når det gjelder å dele denne kompetansen.
- Vårt mål er å utvikle og forbedre behandlingsmetoder samt
spre kunnskap om behandling av traumelidelser, sier Ingunn
Holbæk.
Undervisningsdelen foregår blant annet i samarbeid med
regionale ressurssentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS), distriktspsykiatriske poliklinikker og forskjellige
organisasjoner.
Skjerper sansene
Modum Bads Oslo-avdeling har flere
planer for framtida. Blant annet er de så
smått i gang med å anlegge en sansehage
som skal tas i bruk i traumebehandlingen. De ansatte sørger også for å gi seg selv
sanselig påfyll og skjerpet
konsentrasjon gjennom daglig meditasjon.
Hver arbeidsdag starter med ei kort økt
med oppmerksomhetstrening. Det handler
om å øve seg på å være til stede her og
nå.
- Å finne tilbake til nåtiden og egen
kropp er viktig for å komme ut av traumer.
Det gjelder å koble seg på seg selv igjen.
Dette er viktig for oss som behandlere
også, og derfor har vi funnet ut av kort
meditasjon er en riktig og god måte å
starte dagen på. Det gir oss den energien
vi trenger i dette huset, forteller
de ansatte i Eilert Sundtsgate.
20
Årsrapport 2009
Poliklinikken:
Ressurssenteret Villa Sana:
Online tilbakemelding skal
gi bedre terapi
Forebygging – et
område i endring
De første pasientskåringene via det nye evalueringsprogrammet OQ-45 (Outcome Questionnaire) ble utført
på Psykiatrisk Poliklinikk ved Modum Bad i slutten av
desember 2009.
- Målet er å bedre behandlingskvaliteten, sier Ingunn Amble,
overlege og leder av poliklinikken.
I mange år har klinikken ønsket å evaluere behandlingen på
en mer systematisk måte. I samarbeid med Forskningsinstituttet
vil de nå gjøre dette gjennom programmet OQ-45.
Online tilbakemelding
OQ-45 er et selvutfyllingsskjema som kartlegger
symptombelastning, sosial rollefungering og interpersonlig
fungering.
Skjemaet fylles ut online før hver time og gir terapeuten og
pasienten umiddelbar feedback på resultatet. På denne måten
kan forverring eller manglende bedring raskt fanges opp og
eventuelle terapiendringer tas opp med pasienten.
Doktorgrad
Ingunn Amble er prosjektleder, med doktorstipendiatutdanning
gjennom Universitetet i Oslo. Klinisk sosionom Sven Stubdal er
prosjektmedarbeider i halv stilling.
-Vi har fått kr 580 000 fra Helsedirektoratet til OQ-45. For
2009 er det bevilget kr 560 000 fra Rådet for psykisk helse,
Helse og Rehabilitering til forskningsprosjektet, opplyser Ingunn
Amble.
Prosjektet ønsker å prøve ut OQ-45 også på andre norske
psykiatriske poliklinikker, og har avtale med Drammen DPS.
417 pasienter
I 2009 hadde Psykiatrisk Poliklinikk ved Modum Bad 417
pasienter inne til behandling. Poliklinikken tar imot pasienter
med alle typer psykiske lidelser til diagnostisk vurdering,
utredning og behandling. Opptaksområdet er kommunene
Modum, Sigdal og Krødsherad, med til sammen 18.500
innbyggere.
Pasienter med annen kulturell bakgrunn stiger stadig,
med følgende økt bruk av tolketjenester.
Utbrenthet er dyrt og vanskelig å kurere, men
rimelig og forholdsvis enkelt å forebygge. Det er
et viktig grunnlag for at legevirksomheten ved
Ressurssenteret Villa Sana går bra. I løpet av 2009
var 195 leger innom Villa Sana, enten på rådgivning
eller kurs. Tallet har aldri tidligere vært så høyt.
Til sammen har det totale tallet steget til over 1
700 leger siden starten for 11 år siden.
- Å skaffe stabil finansiering til forebyggende
tiltak er imidlertid en utfordring, sier direktør Ole
Johan Sandvand.
I 2009 trakk Norsk Sykepleieforbund seg ut av
samarbeidet om kurs for å forebygge utbrenthet
blant sykepleiere. De mente det ble for dyrt i
forhold til antallet. Ved Villa Sana har vi derfor satt
i gang kortere, alternative opplegg for sykepleiere. I løpet av høsten og fram til årsskiftet ble det
gjennomført to slike kurs.
Leder Olav Lund på Villa Sana understreker
at man ikke gir ikke opp ambisjonen om å styrke
det forebyggende arbeidet. Forskningen til Karin
Rø viser at tiltakene virker. Rø holder på med en
studie som følger leger og sykepleiere i tre år etter
opphold ved Villa Sana.
Hennes forskningsresultater viser at jobbstress
og utbrenthet går ned etter oppholdet. Leger blir
motivert til å oppsøke behandling i form av terapi,
og sykemelding ved behov. Høsten 2009 publiserte
Rø en studie som viser mindre utbrenthet blant
sykepleiere et år etter et utbrenningsforebyggende
kurs. I løpet av første halvår 2010 vil Karin Rø ta
sin doktorgrad med temaet: ”Emotional exhaustion
and distress after a counselling intervention for
physicians. A three-year prospective longitudinal
study.”
Om verdighet og håp
Årsrapport 2009
21
Stor oppslutning om
verdighetsgudstjeneste
En torsdag kveld i slutten av januar satt jeg på bakerste benk i
Olavskirken. Selv om jeg ikke hadde ansvar for gjennomføringen av
kveldens gudstjeneste, var jeg mer forventningsfull og spent enn vanlig.
Bakgrunnen var som følger:
Et ønske
Kollegaen min, Inger Ma Bjønnes, hadde før og etter nyttår hatt
sjelesorgsamtaler med flere av pasientene på en av avdelingene. Før
jul inviterte hun alle pasientene på samme avdeling til livssynsgruppe.
I løpet av den korte timen de var samlet, nevnte Inger Ma muligheten
for å arrangere en gudstjeneste i Olavskirken om verdighet og
håp. Pasientene ga umiddelbart sterkt uttrykk for at dette var en
gudstjeneste de veldig gjerne ønsket.
God idé
Idéen var god! Inger Ma og jeg snakket sammen og fant en torsdag
som kunne passe. Vi strøk programmet som opprinnelig var satt opp
for kvelden. Ønsket fra pasientene var viktigere. Inger Ma og jeg tok
utgangspunkt i en liturgi utarbeidet av Kirkens ressurssenter mot vold
og seksuelle overgrep. Vi arbeidet mye med liturgien og gjorde den til
vår.
Tale sant om livet
Det var i forkant av denne gudstjenesten jeg satt forventningsfull og
spent bak i kirken og tenkte: Hvor mange vil komme? Vil liturgien
funke? Hvor mange vil benytte anledningen for vandring i kirkerommet
med bruk av symboler?
Fra bakerste benk registerte jeg at det kom flere på denne
gudstjenesten enn vanlig. I følge kirketjenerens opptelling, var det 75
tilstede. Da Inger Ma og jeg snakket sammen etterpå, konstaterte vi at
mer enn halvparten var pasienter.
Det var naturlig at det var Inger Ma og Berit Okkenhaug fra Institutt
for sjelesorg som var henholdsvis predikant og liturg den kvelden. Inger
Ma holdt en god tale der hun talte sant om livet og troverdig om Gud.
Bønnevandring
Da vi kom til bønnevandringen, var de der med en gang. Lys ble tent.
Bønnelapper skrevet. Håpstreet fikk nye glassbiter ved hjelp av tråder
fra kaosbusken.
Sterkest var det likevel å se hvordan mange hentet tunge brostein
bakerst i kirken, hvordan de la dem ned ved krusifikset - og ane
at historiene deres er enda tyngre å bære. Vi gikk til slutt tom for
stein, så kirketjener Ole Johan Sandvand måtte fylle på med stein fra
blomsterpotter i kirken.
En perle
Til slutt fikk alle utdelt hver sin perle som uttrykk for verdighet og håp.
I etterkant var det sterkt å høre og ane noe om hva gudstjenesten fikk
bety for mange av pasientene og alle oss andre som var tilstede.
Ledende prest på Modum Bad, Jon-Erik Bråthen
Håpstreet i Olavskirken
Glassbiter med tråder fra kaosbusken
Årsrapport 2009
Kulturopplevelser 2009
1
onsdag 14. januar
søndag 23. august, Modum Bad dagen
Tine Thing Helseth
Veslemøy Solberg og Sven Ohrvik med band.
mandag 2. februar
onsdag 23. september Gordon Johnsens minneforelesning
Tango! Astor Piazzolla
Sara Lindvall Nyberg og musikere
mandag 16. februar
onsdag 9. september
Drømmemakeren sa
Jan Erik Vold og Egil Kapstad
Gjermund Larsen Trio.
Onsdag 4. mars
Damer i blues
Rita Engedalen og Margit Bakken
Fredag 9. oktober - søndag 11. oktober mandag 12. oktober
Cabaret “Slipp løs!” Modum Bads Theatercompagnie
Mandag 26. oktober
Mandag 30. mars
Håvard Enstad og Liv Ulvik
Anders Clemens Øien
mandag 9. november
Torsdag 23. april
”Sting på norsk” Kjell Inge Torgersen
“I gledens tid og sorgens time”
Tone Hulbækmo og Hans Fredrik Jacobsen
onsdag 2. desember
onsdag 10. juni, Opplevelsesdagen
Gatesangerne: Kari Svendsen, Lars Klevstrand, Steinar Ofsdal og Kjetil Skaslien.
Trio Mediæval
tirsdag 15. desember
”Innunder jul” Sigmund Groven og Iver Kleive
Publikasjoner
Årsrapport 2009
Internasjonale tidsskrifter:
Reme, S.E., Berggraf, L., Anderssen,
N., Johnsen, T.B. 2009. Er religion neglisjert i psykologutdanningen? Tidsskrift
for Norsk Psykologforening, 46:837-841.
Bratland-Sanda, S., Rosenvinge JH.,
Rø, Ø., Vrabel, KA. R., Norring C.,
Sundgot-Borgen J., Martinsen E.W. 2009
June – September. Physical activity in
treatment units for eating disorders:
clinical practice and attitudes. Eating
and Weight Disorders, 14(2-3):e106-12.
Gude, T., Vaglum, P., Anvik, T.,
Bærheim, A., Fasmer, O.B., Grimstad,
H., Hjortdal, P., Holen, A., Nordhøy, T.,
Eide,H. 2009. Do physicians improve
their communication skills between
finishing medical school and completing
internship? A nationwide prospective
observational cohort study. Patient
Education and Counseling, Volume 76.
207-12.
Tyssen, R., Hem, E., Gude, T., Grønvold, N.T., Ekeberg, Ø., Vaglum, P.J.W.
2009. Lower life satisfaction in physicians compared with a general population sample: a 10-year longitudinal,
nationwide study of course and predictors. Social Psychiatry and Psychiatric
Epidemiology; Volume 44 (1) s. 47-54.
Hoffart, A., Borge, F.M., Sexton, H. &
Clark, D.M. 2009. The role of common
factors in residential cognitive and
interpersonal therapy for social phobia:
A process-outcome study. Psychotherapy
Research, 19, 54-67.Tilden, T.
Hoffart, A., Borge, F.M., Sexton, H. &
Clark, D.M. 2009. Change processes
in residential cognitive and interpersonal psychotherapy for social phobia:
A process-outcome study. Behavior
Therapy 40, 10-22.
Jepsen, E.K.K, Svagaard, T. Thelle, M.I.,
McCullough, L., & Martinsen, E. 2009.
Inpatient Treatment for Adult Survivors
of Childhood Sexual Abuse. A preliminary Outcome Study. Journal of Trauma
& Dissociation,10:315-333.
Bhatia, M., Rodriguez M, Fowler, D.M.,
Godin, J.E.G., Drapeau, M., McCullough, L. 2009. Desensitization of
Conflicted Feelings: Using the ATOS to
Measure Early Change in a Single-case
Affect Phobia Therapy Treatment. Journal of Psychiatry and Psychotherapy,
1:31-38.
McCullough, L. 2009. The challenge
of distinguishing figure from ground:
Reaction to Gelso’s work on the real
relationship. Psychotherapy Research,
19: 1-4.
McCullough, L., and Kuhn, N. 2009. The
varieties of STDP Experience: Taking
our theories lightly. Ad Hoc Bulletin of
Short-Term Dynamic Psychotherapy, 13
(2): 5-15.
23
Rø, K. 2009, in press. A self-referral,
preventive intervention for burnout
among Norwegian nurses: one-year
follow-up study. Patient Education and
Counseling.
Reas, D.L., Rø, Ø., Kapstand, H., and
Lask, B. Published online: March 3,
2009. Psychometric properties of the
Clinical Impairment Assessment: Norms
for young adult women. International
Journal of Eating Disorders.
Tilden, T., Gude, T., & Hoffart, A.
(2010) “The Course of Dyadic Adjustment and Depressive Symptoms During
and After Couples Therapy. A prospective follow-up Study of Inpatient Treatment”. Journal of Marital and Family
Therapy, 36 (1), 43-58.
McCullough, L., Hjeltnes, A., Ulvenes,
P., Langkaas, T.F. & Hoffart, A. 2009.
Å forene motsetninger er psykologiens
styrke (debattinnlegg). Tidsskrift for
Norsk Psykologforening, 46 – 496-499.
Tilden, T., Hoffart, A., Sexton, H.,
Finset, A, & Gude, T. April 16, 2009, in
press. “The role of specific and common
process variables in residential couple
therapy”. Submitted to ‘Family Relations’.
Bokkapitler:
McCullough, L. & McGill, M. 2009.
Affect-Focused Short Term Dynamic
Therapy: Empirically-supported strategies for resolving affect phobias. In
Levy, R. & Ablon, S. Evidence-Based
Psychodynamic Psychotherapy: Clinical
Currents in Psychiatry Series, J. Rosenbaum (Ed.) New York: Humana Press,
2009, 249-277.
Tilden, T., Gude, T, Sexton, H., Finset,
A, & Hoffart, A. April 23, 2009, in press.
“The associations between intensive
residential couple therapy and change
in a three year follow up period.” Submitted to Family Process.
Articles and Chapters in Press:
Borge, F.M., Hoffart, A., Sexton, H.,
Martinsen, E.W., Gude, T., Hedley, L.M.,
Abrahamsen, G. Published online 23
July 2009. Pre-treatment predictors and
in-treatment factors associated with
change in avoidant adn dependent personality disorder traits among patients
with soical phobia. Clinical Psychology
and Psychotherapy.
Hoffart, A., Lysebo, H., Sommerfeldt,
B., Rø, Ø. 2009, in press. Change processes in residential cognitive therapy
for bulimia nervosa. European Eating
Disorders Review.
Tilden, T., Gude, T, Hoffart, A., &
Sexton, H. 2009, in press. “Individual
Distress and Dyadic Adjustment over a
Three Year follow up in Couple Therapy:
A Bi-directional Relationship?” Journal
of Family Therapy.
9.
Vrabel, K.R., Rø, Ø., Martinsen, E.W., Hoffart, A., Rosenvinge, J.H.
Published online, February 26, 2009.
Five-year prospective study of personality disorders in adults with longstanding
eating disorders. International Journal
of Eating Disorders.
Vrabel., K.R. In Press. “Co-occurrence
of Avoidant Personality Disorder and
Child Sexual Abuse Predicts Poor Outcome in Longstanding Eating Disorder.”
Journal of Abnormal Psychology.
Redaksjon: Unni Tobiassen Lie, redaktør - Nina Teigen Olsen, grafisk design - Zmedia AS, trykk - Opplag 1000 stk.
Årsrapport 2009
Modum bad:
1
Modum Bad – Gordon Johnsens stiftelse er en økumenisk,
diakonal stiftelse. Siden Modum Bads Nervesanatorium­ ble
etablert i 1957, har virksomheten blitt utvidet betydelig og består
i dag av til sammen fem enheter­. Modum Bad har et landsdekkende
behandlingstilbud for mennesker med psykiske lidelser. Institusjonen har 122 pasientplasser, fordelt på seks avdelinger.
Behandlingsområdene er angst, spiseforstyrrelser, traumer,
eksistensielle spørsmål, alvorlige samlivsproblemer, familiebehandling, visse depressive lidelser og i noen tilfeller
”second opinion”-vurderinger. Pasienten må søkes inn fra
spesialisthelsetjenesten (DPS/psykiatrisk sykehus). Driften er
finansiert ved 80 prosent direkte tilskudd fra Helse Sør-Øst,
mens det enkelte helseforetak betaler de siste 20 prosentene.
Modum Bad - 3370 Vikersund - Tlf: 32 74 97 00 - Fax: 32 74 97 97
[email protected] - www.modum-bad.no