Transcript Dissertation TGunneng 2011

DEN DANSKE OG NORSKE BRANNLOVGIVNINGEN
Er det forskjeller og likheter mellom den Danske og den Norske brann lovgivningen?
Av Thomas Gunneng
VIA University collage. Horsens. Danmark
Bygningskonstruktør utdannelsen
u
7. Semester - Spesiale
Konsulent/Veileder: Niels Nissen (NNS)
16. Mai 2011
TEKNISK-MERKANTIL HØJSKOLE
TITELBLAD
SPECIALE TITEL:
Er det forskjell og likheter mellom den Danske og den
Norske brann lovgivningen?
VEJLEDER: Niels Nissen (NNS)
FORFATTER: Thomas Gunneng
DATO/UNDERSKRIFT: _______________________________
STUDIENUMMER: 136422
OPLAG: 2
SIDETAL (à 2400 anslag): 24
GENEREL INFORMATION: All rights reserved - ingen del af denne publikation må gengives uden
forudgående tilladelse fra forfatteren.
BEMÆRK: Dette speciale er udarbejdet som en del af uddannelsen til bygningskonstruktør – alt
ansvar vedrørende rådgivning, instruktion eller konklusion fraskrives
Thomas Gunneng - 16 Mai 2011
Forord
Denne rapporten ble laget på VIA University collage sommer 2011 og er en del av eksamen i
bygningskonstruktør utdannelsen i 7. semester.
I denne rapporten er det undersøkt om det er forskjeller og likheter mellom den Danske og
den Norske brannlovgivningen. Det er også undersøkt hvordan den Danske og det Norske
brannlovgivningen er bygget opp i hovedtrekk. I Rapporten er det brannprosjektert et kontor
og industribygg, etter den Norske og den Danske brannlovgivningen, for å se systemene i
praksis.
Jeg vill takke Niels Nissen, for stor støtte og veiledning gjennom hele rapporten.
Horsens 16. Mai 2011
Thomas Gunneng
2
Thomas Gunneng - 16 Mai 2011
Summary
My main goal of this report was to find out whether there are similarities and differences in the
Danish and the Norwegian fire law system. The Danish and the Norwegian`s fire law and the main
law structure has been investigated.
This report contains: A summary of the Danish and the Norwegian fire law main structure. An office
and industrial building that are fire planned with the Danish and the Norwegian`s fire law. The fire
drawing of the office and industrial building that is used in the report.
In this report my method has been primary data. I have found the information from different fire law
guides and law system. My sources of information are the following:
Danish:
-
SBI – anvisning 230 (Anvisning om Bygningsreglement 2010)
Ervervs – og boligstyrelsen Eksempelsamling om brandsikring af byggeri. Utgitt 2006
DBI vejledning 27 – Brannventilasjon
Norwegian:
-
Teknisk veiledning § 07-072 plan og bygningsloven
SINTEF Byggforsk 321.070 & 321.030
The conclusion of this report is that the Danish and Norwegian fire law and the law structure are
different, but it also have some similarities. In general I found out that the Danish fire law is stricter
than the Norwegian fire law.
The Danish government has developed the law, when it comes to the fire guides on the market. The
Danish government also hired an external company to produce the fire guides. The Norwegian
government is like a hierarchy, who prepares fire law more details on how further down, you're
going in the hierarchy. It is only one external company in Norway who making fire guides.
When we put these two law systems in practice, we can see on the drawings (of the office and
industrial building) the differences and the similarities. The major differences will be this:
Norwegian law saying that the building must be divided into three main classes: Fire Class, risk class
and staircase class. In Denmark, we only have use category classes. Different parts of the building
shall be divided into fire departments. In Denmark, we have clear rules about what parts of the
building that should have, and which rooms in the building. In Norway there is no fire departments
demand for rooms, only parts of the building, in this case here.
Denmark has some stricter laws around the active fire protection measures, these laws go under the
use category class. In Norway it is stricter when building becomes larger, than the building in this
report.
3
Thomas Gunneng - 16 Mai 2011
Innhold
Forord ...................................................................................................................................................... 2
Summary ................................................................................................................................................. 3
Problemformulering ............................................................................................................................... 6
2.0 Den Danske brannlovgivningens oppbygging.................................................................................. 8
2.0.1 Den Danske lovgivningen ............................................................................................................ 10
2.1Introduksjon..................................................................................................................................... 10
2.1 Er bygningen udformet på traditionel vis.................................................................................... 10
2.2 Anvendes traditionelle byggemetoder og materialer ................................................................. 10
2.3 Er bygningen stor, høj eller kompleks ......................................................................................... 11
2.4 Er der en stor personbelastning .................................................................................................. 11
2.5 Skal bygningen anvendes til brandfarlig virksomhed .................................................................. 11
2.2 Bruk av bygningen .......................................................................................................................... 11
2.2.1 Virksomhed.............................................................................................................................. 11
2.2.2 Antal personer i bygningen ...................................................................................................... 11
2.2.3 Personernes placering i bygningen .......................................................................................... 11
2.2.4 Personernes kendskab til bygningens indretning og flugtveje ................................................ 11
2.2.5 Personernes mobilitet .............................................................................................................. 11
2.2.6 Dagophold og/eller natophold ................................................................................................. 12
2.2.7 Fastlæggelse af anvendelseskategori(er). ................................................................................ 12
2.3. Placering af bygningen på grunden............................................................................................... 12
2.3.1 Situationsplan, herunder bygningens placering på grunden ................................................... 12
2.4. Flugtvejsforhold ............................................................................................................................. 12
2.4.1 Beskrivelse af flugtvejsstrategien ............................................................................................. 12
2.4.2 Placering af flugtveje ................................................................................................................ 13
2.4.3 Udformning af flugtvejsgange .................................................................................................. 13
2.4.4 Udformning af flugtvejstrapper................................................................................................ 14
4.5 Gangafstande .............................................................................................................................. 14
4.7 Åbningsretning for døre og lignende .......................................................................................... 14
4.8 Redningsåbninger ........................................................................................................................ 14
2.5. Passive brandsikringstiltag ............................................................................................................ 15
2.5.1 Afstand til andre bygninger på samme grund .......................................................................... 15
2.5.2 Placering og udførelse af udvendige overflader og tagdækning.............................................. 15
2.5.3 Placering og udførelse af de brandmæssige enheder, herunder brandsektioner, brandceller
og andre brandadskillende bygningsdele.......................................................................................... 15
2.5.4 Placering og udførelse af indvendige overflader og gulvbelægninger ..................................... 18
4
Thomas Gunneng - 16 Mai 2011
2.5.5 Placering og udførelse af gennemføringer, branddøre, brandventilation Branddører ........... 19
2.5.6 Placering og udførelse af bærende bygningsdele og deres brandmodstandsevne ................. 19
2.5.7 Anvendte byggevarers brandmæssige egenskaber ................................................................. 20
2.6 Aktive brandsikringstiltag .............................................................................................................. 21
2.7 Redningsberedskabets indsatsmuligheder .................................................................................... 21
2.8 Drift og vedligehold ........................................................................................................................ 21
3.0 Den Norske brannlovgivningens oppbygning ................................................................................ 22
3.0.1 Den Norske lovgivningen............................................................................................................. 23
3.1 Risikoklasse og brannklasse ........................................................................................................... 23
3.1.1 Risikoklasse ............................................................................................................................... 23
3.1.2 Brannklasse............................................................................................................................... 24
3.2 Bæreevne og stabilitet ved brann .................................................................................................. 24
3.2.1 Brannmotstand......................................................................................................................... 24
3.3 Antennelse, utvikling og spredning av brann og røyk ................................................................... 25
3.3.1 Innvendige overflater og materialer ........................................................................................ 25
3.3.2 Yttervegger og taktekning ........................................................................................................ 25
3.5. Tilrettelegging for slokking av brann ............................................................................................ 26
3.5.1 Slokking av brann ..................................................................................................................... 26
3.6. Brannspredning mellom byggverk ................................................................................................ 26
3.7. Rømning av personer .................................................................................................................... 26
3.7.1 Generelt rømninger .................................................................................................................. 26
3.7.2 Tiltak som påvirker rømningssituasjonen ................................................................................ 26
3.7.3 Rømning innenfor og ut fra en branncelle ............................................................................... 27
3.7.4 Rømning i rømningsvei på samme plan som branncellen det rømmes fra ............................. 29
Konklusjon ............................................................................................................................................ 30
Bildeliste................................................................................................................................................ 31
Tabell liste ............................................................................................................................................. 31
Kildeliste og Henvisninger .................................................................................................................... 32
Bilag ....................................................................................................................................................... 33
5
Thomas Gunneng - 16 Mai 2011
Problemformulering
Min utdannelse er innen tømreryrket. Jeg har jobbet 2 1/2 år som tømrerlærling og avsluttet
med svennebrev. Etter svennebrevet i tømrerfaget begynte jeg på Tekniske Fagskole i
Sarpsborg. Denne skolen fullførte jeg etter 2 år. Nå er jeg en avsluttende student på
bygningskonstruktør linjen på Via University collage. Her skal man skrive et spesiale, og
spesialet er en teknisk rapport som er en del av 7 semester programmet. I denne rapporten
skal jeg undersøke, og ta for meg den Danske og den Norske brann lovgivningen. Denne
rapporten gir 10 ects poeng.
Jeg er en student fra Norge, som i fremtiden ønsker å jobbe med brann prosjektering og
rådgivning. Som brannrådgiver er det viktig med forståelse rundt lovgivningen, derfor vill jeg
fordype meg mer i dette emnet. Som student i 7 semester, har jeg muligheten til og utforske
dette faget. Jeg vill finne ut hvordan den Norske og den Danske lovgivningen er bygd opp i
hovedtrekk, og hvordan de henger sammen. Ved å sammenligne disse to lovgivnings
systemene opp mot hverandre, vill jeg finne de eventuelle likheter og forskjeller.
Mine problemformulerings spørsmål er følgende:
-
Er det forskjell og likheter mellom det Norske og det Danske brann
lovgivningen? Det skal undersøkes:
Den Norske brann lovgivningens oppbygning i hovedtrekk
Den Norske brann lovgivende innhold
Det Danske brann lovgivningens oppbygning i hovedtrekk
Den Danske brann lovgivende innhold
For å gjøre denne rapporten mer tilgjengelig skal det, brannprosjekteres et industri- og
kontorbygg. Den norske og danske brann lovgivningen har noen helt spesielle lover og regler
for industri, som går under kategorien brannfarlig virksomhet. Dette er for eksempel
industrier som produserer plast, silikon og stearin. Denne undersøkelsen vill ikke gå under
kategorien brannfarlig virksomhet, derfor går jeg ikke nærmere inn på dette emnet.
Dette byggeprosjektet har ikke situasjonskart, derfor vill lovgivningen rundt grenser,
avstander til vei og annen bebyggelse, ikke medtas i denne rapporten.
Rapporten vill ha en stor tyngde rundt lovgivningen. Både i Norge og Danmark er det gitt ut
veiledere til brann lovgivningen. Den norske veilederen er: SINTEF Byggforsk. Den danske
veilederen er: Ervervs – og boligstyrelsen Eksempelsamling om brandsikring af byggeri. Disse
veilederne til loven vill være et godt redskap til å forstå og tolke disse lovene. I denne
rapporten vill mine analyser og informasjons kilde være fra:
6
Thomas Gunneng - 16 Mai 2011
Norge:
Teknisk veiledning § 07-072 plan og bygningsloven
SINTEF Byggforsk 321.070 (generell for industri- og kontorbygg)
SINTEF Byggforsk 321.030 (generelt om brannceller og seksjonsvegger)
Danmark:
Bygningsreglement BR 2010
SBI – anvisning 230 (Anvisning om Bygningsreglement 2010)
Ervervs – og boligstyrelsen Eksempelsamling om brandsikring af byggeri. Utgitt 2006
DBI vejledning 27 – Brannventilasjon
I denne rapporten skal jeg, forklare hvordan oppbygningen til den norske og danske
lovgivningen er i hovedtrekk. Jeg skal også forklare, hvordan de to lovgivnings systemene
fungerer i praksis. Jeg har valgt å lage ett sett med tegninger med beskrivelser, som er
prosjektert etter den norske lovgivningen, og ett sett tegninger som er laget etter den
danske lovgivningen. Med denne metoden vill jeg få ett bedre overblikk og fundament til
min konklusjon. Så min metode blir primære data (- innsamlet data selv).
Rapportens struktur vill være delt opp følgende:
- Innledning med problemformulering
- Hovedavsnitt (all data som analyser, tegninger og diskusjoner)
- Konklusjon (som skal besvare problemformuleringen)
7
Thomas Gunneng - 16 Mai 2011
2.0 Den Danske brannlovgivningens oppbygging
I denne delen av rapporten, skal den Danske brannlovgivningen undersøkes i hovedtrekk. I Danmark
er brannlovgivningen bygget opp på logisk måte, man kan se sammenhengen mellom de forskjellige
stadiene i lovgivningen. Modellen vist nedenfor et kart over sammenhengen i den Danske
brannlovgivningen:
Folketinget - Bygningsloven
Erhvervs- og Byggestyrelsen
BR 10 - Bygnings Reglement 2010
DBI: Dansk Brand - og
sikringsteknisk institutt
A. Eksempelsamling om brandsikring af byggeri
B. Information om brandteknisk dimensionering
For eks. DBI Veiledning 27
Brannventilasjon
4. SBI Statens
Byggeforskningsinstitutt AALBORG
UNIVERSITET
For eks. SBI - anvisning 230
Bilde nr. 1 – Overblikk over den Danske brannlovgivningen
BR 10 som er Bygnings Reglementet 2010 er utarbeidet av den Danske stat, denne lovgivningen er
hovedfundamentet for all veiledning og tolkninger som er gitt ut på markedet. Som vi vet er dette
lovstoff, og det er utarbeidet for å ivareta samfunnets sikkerhet, helse og miljø der i blant brann.
I den Danske stat har vi en intern styrelse som heter Erhvervs- og Byggestyrelsen, denne avdelingen
tar den Danske brannlovgivningen opp, på et helt annet plan. De utarbeider to meget grundige og
konkrete veiledninger, slik at det skal være lett å forstå lovgivningen. Veiledningene er:
A. Eksempelsamling om brandsikring af byggeri. Denne veilederen er utarbeidet for
prosjekterende bedrifter. Denne ”veilederen” er en grundig forklaring og tolkning av den
Danske BR 10 lovgivningen.
B. Information om brandteknisk dimensionering. Denne ”veilederen” er utarbeidet for sivil
ingeniører, som brannprosjekterer forskjellige byggsituasjoner, der de vanlige veiledningene
som er utgitt på markedet, ikke strekker til. Også denne veiledningen er bygget på BR 10.
8
Thomas Gunneng - 16 Mai 2011
I Danmark har vi noe som kalles DBI som er forkortelse på Dansk Brand – og sikringsteknisk institutt.
Dette er en ekstern bedrift som har spesialisert seg på brann. De utarbeider veiledninger rundt de
forskjellige situasjonene i brannkategorien. Denne eksterne bedriften har et betydelig samarbeid
med Erhvervs- og Byggestyrelsen. For eksempel: DBI veiledning nr. 27 handler om brannventilasjon.
byggeri blir det referert til DBI
I ”Erhvervs- og Byggestyrelsen Eksempelsamling om brandsikring af byggeri”
veiledning 27 brannventilasjon. Se bilde nedenfor:
Dette bildet er fra
Erhvervs og
ErhvervsByggestyrelsen
Eksempelsamling side
23. ”Brannventilasjon”
Bilde nr. 2 E.O.B.A.. B introduksjon.
introduksjon
Som vi ser, er Staten og ErhvervsErhvervs og Byggestyrelsen en intern styrelse,, til den Danske brann
veiledningen og lovgivningen. Den Danske stat har også gått i samarbeid med den eksterne bedriften
bed
DBI, på å utarbeide 1 av de 2 mest autoritære veiledningene på markedet, i Danmark, nemlig
Erhvervs- og Byggestyrelsen. A) Eksempelsamling om brandsikring af byggeri.
universitet. Dette er en
I Danmark har vi også SBI – Statens Byggeforskningsinstitutt Aalborg universitet.
forsknings institutt for staten og har blant annet utarbeidet veiledning til BR 10 som heter SBI –
anvisning 230 Anvisning om bygningsreglement 2010. Denne veilederen har som oppgave å gi en
tolkning og forståelse rundt
undt lovgivningen, kapitel 5 brannlovgivningen. I denne anvisningen 230 på
p
side 15 henviser de en forbindelse mellom BR 10 og Erhvervs- og Byggestyrelsen..
9
Thomas Gunneng - 16 Mai 2011
2.0.1 Den Danske lovgivningen
Denne rapporten tar utgangspunkt i den Danske lovgivningen, som gjelder for byggeprosjektet. Som
underlag for denne rapporten, er det brukt Danske dokumenter og veiledning som:
Loververk og Veiledninger:
SBI – Anvisning 230 (Anvisning om BR 2010)
Ervervs - og Boligstyrelsen (Eksempelsamling om brandsikring af byggeri)
DBI - (Brandsikring af byggeri Mai 2005)
Forkortelse:
SBI 230 - BR 10
E.O.B.A.B
DBI
Rapportens oppbygning tas utgangspunkt i Ervervs - og Boligstyrelsen Eksempelsamling i avsnitt 1.1.2
”Indhold af brandteknisk dokumentation”. Den er bygd opp systematisk med spørsmål i form av
hoved- og del avsnitt. Jeg vill skrive og besvare hvert spørsmål, som er relevant for denne
undersøkelsen. Jeg vill referere og henvise fra den Danske lovgivningen og veiledrene. En forklaring
av faguttrykkene og forkortelsene i denne delen i rapporten, er lagt som bilag og har nr og navn:
Bilag 00 DK/NO oppsummering av betegnelser. Tegningene som refereres til i rapporten, er vedlagt
som bilag med nr og navn: 01 DK Stueplan, 02 DK 1. Etasjeplan og 03 DK Snitt.
Rapportoverskriftene og henvisningene fra lovgivningen, vill være skrevet på Dansk. Jeg vill besvare
disse spørsmålene på Norsk.
2.1
Introduksjon
2.1 Er bygningen udformet på traditionel vis
Bygget er konstruert med enkle og plane former og overflater, grunnet rask og enkel oppsetting.
Bygget er vinklet 1800 med flatt tak. Vindu og dør åpninger er ikke av store dimensjoner.
Trapperommet mellom kontoret og kantine/industrien hallen har en stor glassfasade. Bygget er delt
opp med en industri hall, med en etasje og kontor del i to etasjer.
2.2 Anvendes traditionelle byggemetoder og materialer
Industri hallen er prosjektert med fundamenter av betong, lages på byggeplass. Bæresystemet i
hallen er laget av stål og er utformet som fagverk (stål- buer). Veggelementer av stål, (sandwich)
kommer ferdig fra fabrikk og monters på plassen. Taklementer og etasjeskille er laget av stål,
(Sandwich) kommer ferdig fra fabrikk og monters på plassen. Innvendige vegger blir produsert på
byggeplass. Vinduer og dører vill bli montert på plassen.
Kontor/kantine delen er fundamentert og laget av betong, dette støpes på byggplassen.
Veggkonstruksjonen er laget av bærende sandwich elementer, konstruksjonen består av innvendig
lag av betong 150 mm, et isolasjons sjikt på 200 mm isolasjon og et utvendig lag av betong på 100
mm. Etasjeskillet er laget av bærende hulldekke 265 mm betong. Betong elementene monteres på
byggeplassen. Takkonstruksjonen er sandwich elementer, kommer ferdig isolert og monteres på
byggeplass. Innvendige vegger lages på byggeplassen.
10
Thomas Gunneng - 16 Mai 2011
2.3 Er bygningen stor, høj eller kompleks
Kontor delen i 2 etasjer blir fra terrenget til tak konstruksjonen 7 meter høyt. Kontor delen har totalt
534 m2 bruks areal. Trappehuset mellom kontor og kantine/industri delen blir fra terreng til tak
konstruksjonen 8,1 meter. Trappe rommet har et totalt areal på 61,5 m2. Industri delen blir fra terrenget til tak konstruksjonen 9 meter. Industri delen har totalt 1087 m2 i bruks areal. Se vedlegg
stueplan, 1 etasje og snitt.
2.4 Er der en stor personbelastning
Kontor delen i bygget er prosjektert til 13 - 15 personer. Med kontorer og møterom. Industrihallen er
prosjektert med kantine til rundt 40 - 45 personer. Totalt i dette bygget vill det jobbe ca 60 personer
per arbeidsdag.
2.5 Skal bygningen anvendes til brandfarlig virksomhed
Denne bygningen vill ikke gå under kategorien ”brannfarlig virksomhet”.
2.2 Bruk av bygningen
2.2.1 Virksomhed
I dette bygget vill være industriell virksomhet og kontorer.
2.2.2 Antal personer i bygningen
I denne bygningen vill det jobbe til sammen ca 60 personer, som er det totale antallet.
2.2.3 Personernes placering i bygningen
I kontor delen vill det jobbe ca 14 personer, de vill ha hvert sitt kontor. Se Bilag: 01 DK Stueplan, rom
1.03 – 1.09 + 1.11 & 02 DK 1. Etasjeplan, rom 2.03 – 2.05 + 2.09. I kontor delen vill det være to store
møterom som blir brukt regelmessig av ca 10 personer. Se Bilag: 01 DK Stueplan, rom 1.02 & 02 DK 1
Etasjeplan, rom 2.02. Det er et lite kjøkken som vill bli brukt av kontor arbeiderne ett spesifikt klokke
slett på dagen. Se Bilag: 02 DK 1. Etasjeplan, rom 2.07. Industri delen vill ha rundt 40 arbeidere som
er aktive rundt i hallen. Se Bilag: 01 DK Stueplan, rom 1.27. En person i verkfører kontoret. Se Bilag:
01 DK Stueplan, rom 1.24. Arbeiderne i industrihallen har en felles kantine som vill bli brukt flere
ganger i løpet av dagen. Se Bilag: 01 DK Stueplan, rom 1.20.
2.2.4 Personernes kendskab til bygningens indretning og flugtveje
Se punkt 2.2.7, så vill den forklare personens kjennskap til flukt retninger. Det er også normalt
praktisering evakuering en gang i året, slik at arbeiderne og personene som oppholder seg i bygget,
gjenkjenner denne prosedyren godt.
2.2.5 Personernes mobilitet
Bygningen er prosjektert til en viss grad for personer med handikap. Bygningen har en heis, som gir
tilgang til kontorene i begge etasjene. Rullestol brukere vill kun ha tilgang til heis i en retningen,
11
Thomas Gunneng - 16 Mai 2011
derfor vill ikke kontor delen i andre etasje egne seg for rullestol brukere. Industri lokalet er utført i en
etasje. God tilgang gjennom dører og porter.
2.2.6 Dagophold og/eller natophold
Bedriften skal ikke jobbe skift og ikke lengre arbeidsdag enn 8 timer. Så det går ikke under kategorien
nattskift.
2.2.7 Fastlæggelse af anvendelseskategori(er).
BR 2010, kapitel 5.1.1, stk. 1, Henvisning: Anvendelseskategori 1 omfatter bygningsafsnit til
dagophold, hvor de personer, som normalt opholder sig i bygningsafsnittet, alle har kendskab til
bygningsafsnittets flugtveje og er i stand til ved egen hjælp at bringe sig i sikkerhed.
2.3. Placering af bygningen på grunden
2.3.1 Situationsplan, herunder bygningens placering på grunden
I denne oppgaven har jeg ikke tilgang til denne informasjonen. Derfor vill dette være utelukket i
denne undersøkelsen.
2.4. Flugtvejsforhold
2.4.1 Beskrivelse af flugtvejsstrategien, herunder total evakuering til terræn i det fri eller
evakuering til et sikkert sted i bygningen. E.O.B.A.B 2.1 Henvisning:
Ifølge BR 2010, kapitel 5.2, stk. 1 skal en bygning udformes og konstrueres på en sådan måde, at
evakuering kan ske via flugtveje eller direkte til det fri fra et vilkårligt sted i bygningen. Evakuering
skal ske til terræn i det fri eller til et sikkert sted i bygningen.
Ifølge BR 2010, kapitel 5.2, stk. 2. Flugtvejene skal være lette at identificere, nå og anvende. En dør til
terræn i det fri, eller en dør til flugtvejsgang i anden brandmæssig enhed som anden brandsektion,
hvis gangen har dør til det fri eller til trappe, der er flugtvej, eller en dør til trappe, der er flugtvej. En
trappe, der er flugtvej, skal have udgang direkte til terræn i det fri.
Ifølge BR 2010, kapitel 5.2, stk. 4, at der i det tidsrum, hvor flugtvejene skal anvendes til evakuering,
ikke må forekomme temperaturer, røgkoncentrationer, varmestråling eller andre forhold, der hindrer
evakuering.
Flukt veiene i dette bygget er utformet så de lett kan identifiseres av personene som oppholder seg i
bygget. I anvendelse klasse 1 forteller at personene som oppholder seg i bygget, har en viss
kjennskap rundt flukt veiene og utganger. En flukt vei som er gangen og flukt trapper skal
brannmessig adskilles fra resten av bygningen, slik at de personer benytter dette som ikke blir
påvirket av brannen. En fluktvei gang skal utføres som en egen branncelle ifølge E.O.B.A.B 5.2.4 se
også punkt 2.5.3 i dette hovedavsnittet under brannceller. En flukttrapp skal plasseres i et trapperom
som utgjør en brannseksjon ifølge E.O.B.A.B 5.2.5. se også punkt 2.5.3 i dette hovedavsnittet under
brannseksjoner. Se Bilag: 01 DK Stueplan – Trapperom T1 + Fluktgang 1.01/1.21 & 02 DK 1.
Etasjeplan rom Trapperom T2 + Fluktgang 2.01.
12
Thomas Gunneng - 16 Mai 2011
2.4.2 Placering af flugtveje
E.O.B.A.B 2.2 og BR 2010 5.2 stk. 3 Henvisning: For mindre brandceller, der er let overskuelige, og
hvor der er få personer, hvilket typisk kunne være brandceller op til omkring 150 m2 og anvendt til
højst 50 personer, vil det dog ofte være tilstrækkeligt at have én dør til det fri eller til flugtvejsgang,
som i modstående retninger fører til 2 af hinanden uafhængige udgange. Eksempler herpå er
kontorer.
Brandceller i anvendelseskategori 1 med et areal på højst 150 m2 og beregnet til få personer (højst 50
personer). Da personerne kender flugtvejen, kan brandcellen have adgang til flugtvej gennem et
andet rum, som har minimum 2 udgange eller 2 flugtveje, der uafhængigt af hinanden fører helt til
terræn i det fri, placeret i eller umiddelbart ved brandcellens modstående ender. Normalt vil en
afstand på højst 25 m være passende. Eksempler herpå er et cellekontor i et storrumskontor eller et
mindre værkførerkontor i et produktionslokale. I dette bygget finnes ikke denne situasjonen.
Kontor og industri områdene i dette bygget har ingen brannceller større enn 150 m2 eller mer enn 50
personer i en branncelle. Trapperommene overskrider ikke 50 meter ifra hverandre. Se Bilag: 01 DK
Stueplan & 02 DK 1. Etasjeplan – Kontor rom 1.02 til 1.11 + 1.24 til 1.26 og Kontor rom 2.03 til 2.09.
Alle personer har muligheter til å rømme i to retninger og dørene har ikke mer enn 25 meter
gangavstand. Det innskutte etasjeskille har opprinnelig en trapp Se Bilag 01 DK Stueplan rom nr. 1.27.
For å sikre arbeiderne, slik at de har muligheten til å rømme i to retninger på dette innskutte
etasjeskille, vill to trapper være et godt sikkerhetstiltak, trappene overskrider ikke 25 meter ifra
hverandre.
Se Bilag: 01 DK Stueplan rom Kantine 1.20 Jeg har tegnet inn en ekstra ytterdør på grunn av rømnings
forhold. Hvis man ser bort ifra ”denne” døren, har personene kun to redningsåpninger som er
vinduer og en dør som leder til fluktveis gang. Man regner maks 10 personer per vindu. Hvis en brann
oppstår og blokkerer denne fluktveis gangen vill ikke redningsåpningene tilstrekkelig nok. Derfor er
det forsvarlig med en ekstra ytterdør i kantinen.
2.4.3 Udformning af flugtvejsgange
E.O.B.A.B 2.5 Henvisning: Lange flugtvejsgange I almindelige bygninger kan en røgopdeling på højst
50 m være passende. Døre til opdeling af flugtvejsgange vil i tilfælde af brand først og fremmest blive
påvirket af kold røg, og dørene kan derfor udføres som dør klasse CSa [selvlukkende røgtæt dør].
E.O.B.A.B 2.6 Henvisning: Det kan derfor anbefales, at afstanden fra et vilkårligt punkt i et rum, som
f.eks. kan være udført som en brandcelle, til nærmeste dør til det fri eller dør til flugtvej ikke
overstiger 25 m.
Dette hensyn kan sædvanligvis tilgodeses ved, at der etableres passager til døre til det fri eller døre til
flugtvejsgange via gangarealer med en bredde på 1,3 m, dog ikke mindre end 10 mm for hver person.
I kontor delen var det opprinelig en trapp, dette er ikke tilstrekkelig for sikkerheten, for personene
skal kunne rømme i to retninger. Se Bilag: 01 DK Stueplan rom trapperom T1. Ingen av gangene vill
overstige 25 meter. I dette bygget vill det ikke jobbe mer enn 60 personer, så bredden på gangen kan
være 1,3 meter bred. Se Bilag: 01 DK Stueplan & 02 DK 1. Etasjeplan Gang 1.01 + 1.21 og Gang 2.01.
13
Thomas Gunneng - 16 Mai 2011
2.4.4 Udformning af flugtvejstrapper
E.O.B.A.B 2.8 Henvisning: Afstanden mellem flugtvejstrapper bør - af hensyn til at sikre
overskueligheden af flugtvejssystemet i en bygning - normalt ikke overstige 50 m.
Døre fra en brandmæssig enhed, som ikke er flugtvejsgang, til trapperum eller elevatorskakt kan
udføres som dør klasse EI2 30-C [BD-dør 30]. E.O.B.A.B 2.6 Henvisning: Trapper skal have en fri
bredde på mindst 1,0 m. Det fremgår desuden af BR 2010, kap 5.2, stk. 3, at flugtvejene skal
dimensioneres til det antal personer, 10 mm per person.
Trapperommene i dette bygget vill ha en bredde på 1,0 meter. Avstanden mellom trappene
overskrider ikke 50 meter. Se Bilag: 01 DK Stueplan & 02 DK 1. Etasjeplan rom T1 og T2.
4.5 Gangafstande
E.O.B.A.B 2.6 Henvisning: Det kan derfor anbefales, at afstanden fra et vilkårligt punkt i et rum, som
f.eks. kan være udført som en brandcelle, til nærmeste dør til det fri eller dør til flugtvej ikke
overstiger 25 m.
I industrihallen vill et vilkårlig punkt i rommet ikke overskride 25 meter til nærmeste utgang eller
flukt gang. Se Bilag: 01 DK Stueplan rom nr. Industrihall 1.27
4.6 Dørbredder
E.O.B.A.B 2.3 Henvisning: Det fremgår af bygningsreglement 1995, kapitel 4.2 om adgangsforhold,
at døre i fælles adgangsveje skal have en fri bredde på mindst 77 cm. Ligeledes skal gange i fælles
adgangsveje have en fri bredde på mindst 1,3 m, og trapper skal have en fri bredde på mindst 1,0 m.
Hele bygget kan utføres med dører med en fri åpning på minimum 77 cm på grunn av person antallet
i bygget.
4.7 Åbningsretning for døre og lignende
E.O.B.A.B 2.4 Henvisning: Ved udformningen af brandceller og flugtveje er det vigtigt at sikre, at
personer har mulighed for hurtigt at forlade bygningen. Derfor er det vigtigt, at udgangsdøre og
flugtvejsdøre fra brandceller samt døre i flugtveje er lette at identificere, åbne og passere i
flugtretningen, ligesom det er vigtigt, at anordninger til åbning af døre let kan betjenes med et enkelt
greb, så åbning af døre i flugtveje til enhver tid kan ske af enhver person i bygningen. Døre i eller til
flugtveje, som skal benyttes af mer end 150 personer, bør tillige åbne i flugtretningen.
I dette avsnittet er det anbefalt, hvis bygningen eller rom brukes av mer en 150 personer, bør dørene
åpnes i fluktvei retning. I denne bygningen vill det arbeide 60 personer, derfor vill ikke retnings
åpningen ha en så stor betydning. Se Bilag: 01 DK Stueplan & 02 DK 1. Etasjeplan.
4.8 Redningsåbninger
E.O.B.A.B 2.7.2 Henvisning: Redning af personer gennem en redningsåbning kan lade sig gøre, hvis
den har en fri højde og bredde på tilsammen 1,5 m, hvor højden er mindst 0,6 m og bredden mindst
0,5 m. Er redningsåbningen placeret tæt på terræn, f.eks. mindre end ca. 2 m over terræn, hvor
14
Thomas Gunneng - 16 Mai 2011
risikoen for personskader i tilfælde af evakuering er minimal, vil det være forsvarligt at have en
mindre
ndre højde på redningsåbningen.
De fleste vinduene i kontor delen er en redningsåpning,
redningsåpning, etter de kravene som stilles i
redningsåpninger. Se Bilag: 01 DK Stueplan kontor rom nr. 1.03 – 1.11, Kantine 1.20,
Omkledningsrom 1.22 og 1.23. På omkledningsrommene vill det være påbudt å ha redningsåpninger
på grunn av, arbeidere bruker rommet over lengre tid. Man regner maks 10 personer per
redningsåpning.
2.5.
5. Passive brandsikringstiltag
2.5.1
5.1 Afstand til andre bygninger på samme grund
BR 2010 5.5.3 stk. 1 Henvisning:
Udvendige overflader
Afstand
K1 10 B – s1,d0 (klasse 1 bekledning)
> 2,5 meter
Ringere end K1 10 B – s1, d0
> 5 meter
Bygninger med skråtag
> 10 meter
Hvis det blir oppført bygginger på samme grunn, og avstandene ikke følges, vill bygene betraktes som
en bygning. Det vill bli behov til å dele bygningene i flere seksjoner og brannceller.
2.5.2
5.2 Placering og udførelse af udvendige overflader og tagdækning
Byggets overflater vill variere pga. avstander mellom bygninger til skel.. Hvis bygningen ikke inngår
undere henviste krav i (punkt 2.3.2
3.2 og 2.5.1
5.1 i denne undersøkelsen) vill disse kravene gjelde.
Bilde nr. 3 Fra E.O.B.A.B 2.5.2
E.O.B.A.B 5.2.2 Henvisning: Brandspredning kan også ske via bygningens tagdækning. For at
modvirke dette er det vigtigt, at tagdækningen er brandmæssigt egnet. Normalt kan anvendes
tagdækning klasse BROOF(t2) [klasse T tagdækning].
Det sies i den Danske lovgivningen, at alle tak skal minimum utføres med tak BROOF (t2). Se Bilag: 03
DK Snitt tegning.
2.5.3
5.3 Placering og udførelse af de brandmæssige enheder,
enheder herunder brandsektioner, brandceller og
andre brandadskillende bygningsdele
15
Thomas Gunneng - 16 Mai 2011
Brandsektion
E.O.B.A.B 5.2.5 Henvisning: Som det fremgår af BR 2010, kapitel 5.5.2, stk. 2, skal en bygning
opdeles, så områder med forskellig personrisiko og/eller brandrisiko udgør selvstændige
brandmæssige enheder.
For at en vandret brandsektionsadskillelse kan opfylde sin funktion, jf. BR,
BR, kapitel 5.1.1, stk. 1, er det
vigtigt, at risikoen for brandspredning fra en underliggende etage (brandsektion) til en ovenliggende
etage minimeres.
Bygningen har
ikke arealer
over 5000 m2
Bilde nr. 4 Fra E.O.B.A.B 5.2.5
Eksempler på anbefalte selvstendige brannseksjoner:
Trapperom, Elevator og installasjons sjakter. Et eller flere kontorlokaler med tilhørende gang, arkiv
rom, depot rom og lignende rom med direkte tilknytting til de pågjeldende avsnitt. Se Bilag: 01 DK
Stueplan – rom: Trapperom T1 & T2. Elevator 1.18. Installasjons
Insta
sjakt 1.17.
Se Bilag: 02 DK 1. Etasjeplan – rom: 2. T1 & 2. T2. Elevator 2.15. Installasjons sjakt 2.14. Se Bilag 03
DK Snitt tegning. I dette bygget har jeg skillet av kantinen og industri hallen, det vil være to
forskjellige
skjellige aktiviteter. I hallen vill det være mer risiko for brann, derfor vill det være naturlig å sette
en brannseksjon her. Se Bilag: 01 DK Stueplan rom. Kantine og industrihall 1.20 og 1.27.
Brannseksjonsvegg utførelse
P.A.F.I. B 5.2.5 Henvisning: Det
et er tre eksempler på hvordan en brannseksjonsvegg kan utføres.
1. Sammenbygningen i brandmæssig henseende er ikke ringere, end hva der kræves for de
enkelte sammenbyggede bygningsdele.
2. Brandsektionsvæggen fastholdes/understøttes, så væggen bliver stående under 60 minutters
standardbrand på den ene side af væggen, men ikke på begge sider samtidig.
3. Brandsektionsvæggen kan bære den last, som væggen i den konkrete situation har eller bliver
påført under 60 minutters standardbrand på en af væggens
væggens sider, bl.a. som følge af de
tilgrænsende bygningsdeles temperaturdeformationer.
En brannseksjonsvegg skal bevare sin stabilitet under en brann, dette gjelder begge sider av veggen.
Denne veggen er en del av en konstruksjon, så det er viktig rundt utføringen av veggen at den ikke
blir svekket, slik at veggen ikke tåler 60 min brann belastning.
bel
BR 2010 5.5.2 stk. 2 Tabell 16: Forklarer
orklarer at en bygning i etasje i anvendelseskategori 1 med mindre
enn 5000 m2 areal skal utføres: EI60 A2 – s1, d0.
BR 2010 5.5.2 stk. 2 Tabell 17 forklarer hvilke dører som skal installeres i en seksjonsvegg. I dette
tilfellet:
16
Thomas Gunneng - 16 Mai 2011
Plassering av dør
Mellem to brandsektioner
Mellem brandsektion og trapperum/ elevator
Mellem flugtvejsgang i hver sin brandsektion
Mellem flugtvejsgang og trapperum/ elevator
Brannmessige kvalifikasjoner
EI2 60 – C (BD – dør 60)
EI2 30 – C (BD – dør 30)
E 60 – C (F – dør 60)
E 30 – C (BD – dør 30)
Åpninger i seksjonsvegger som dører utføres i samme brannmotstandsevne. Det vill si at dørene kan
utføres som EI2 60 – C (BD – dør 60). Se tabell ovenfor (17). En dør fra en flukt vei
ei gang til en flukt vei
trapp utføres minst som dør E 30 – C (BD – dør 30). Tabellen ovenfor viser de forskjellige klassene i
de forskjellige situasjonene. Se Bilag: 01 DK Stueplan – rom: Gang 1.01 og trapperom T1 & T2.
Brann kam:
E.O.B.A.B B 5.2.9 Henvisning: BR kapitel 5.5.2, stk. 2 Kan brandsektionsvægge føres op over taget
med en forsvarligt afdækket brandkam af samme konstruktion som den underliggende væg.
Brandkammen bør have en sådan højde, at branden ikke kan springe over den. Ofte vil en højde på
0,3 m målt vinkelret på tagfladen kunne tilgodese dette.
Tabellen under viser en rekke muligheter på utførelse av brann kam. Mellom to brannseksjons
vegger skal man være sikker på at brannen ikke sprer seg. Se Bilag: 03 DK snitt, mellom industri
indus hall
og trapperom T2 er det to selvstendige brannseksjoner. Mellom disse seksjonene er det forskjellige
høyder på takkonstruksjonen og det er en på min 10 meter avstanden.
Denne tabellen forteller
dersom bygget har
forskjellige høyder, vill
dette være
v
tilstrekkelig i
denne situasjonen. Se
Bilag: 03 DK Snitt.
Bilde nr. 5 Fra E.O.B.A.B 5.2.9
Vannrett brannspredning:
E.O.B.A.B 5.2.10 (brannspredning på annen grunn forekommer ikke i dette tilfellet) Henvisning:
Hvis der ved brandsektionsafgrænsende vægge er mulighed for vinkelsmitte, er det normalt
nødvendigt at udføre ydervæggene som bygningsdel klasse EI60 [BD-bygningsdel
[BD bygningsdel 60] uden åbninger,
så vinkelsmitte ikke kan finde sted inden for en afstand af 2,5 m fra sektionsafgrænsningen.
sektionsafgræn
Mulighed
for vinkelsmitte kan normalt anses for at være til stede, hvor vinklen mellem ydervæggene er mindre
end 135°. De angivne 2,5 m kan måles enten langs en af facadelinierne eller på skrå over hjørnet.
17
Thomas Gunneng - 16 Mai 2011
Hvis to yttervegger i en brannkonstruksjon danner en vinkel, som er høyst 1350, skal det sikres, slik at
det ikke brannen smitter horisontalt. Begge ytterveggene skal utføres i klasse REI 60 eller som vegg EI
60 og åpninger må tas med forbehold. Se vedlegg stueplan rom 1.20 Kantine. Veggen mot
industrihallen er ført 2,5 meter forbi hjørnet på kantinen og har ingen åpninger på 2,5 meter.
Brannceller
E.O.B.A.B 5.2.4 Henvisning: Ifølge BR 2010, kapitel 5.5.2, stk. 2, skal en bygning opdeles, så områder
med forskellig personrisiko og/eller brandrisiko udgør selvstændige brandmæssige enheder.
Eksempler på enheder: Gang, der er flugtvej. Et eller flere kontorlokaler mindre end 150 m2, hvis alle
lokaler har direkte adgang til flugtvej. Værksted og kantine.
De bygningsdele, som afgrænser en brandcelle, vil som regel yde den fornødne brandmodstandsevne,
hvis de f.eks. udføres som bygningsdel klasse EI 60 [BD-bygningsdel 60]. Mod uudnyttelige tagrum,
som ikke kan eller må udnyttes, og som har en begrænset brandbelastning, kan den fornødne
brandmodstandsevne opnås ved, at de adskillende væg- og loftkonstruktioner udføres som
bygningsdel klasse EI 30 [BD-bygningsdel 30].
Tabell 18 i BR 5.5.2 stk 2: Forklarer hvilke dører som skal installeres i en branncelle. I dette tilfellet:
Plassering av dør
Brannmessige kvalifikasjoner
Mellem brandcelle til personophold og flukgtvejsgang
EI2 30 (BD – dør 30 M)
Mellem brandcelle m. depot, køkken m.m. og fluktvejsgang
EI2 30 – C (BD – dør 30)
Mellem to brandceller og typisk ikke lukket
EI2 30 – C (BD – dør 30)
Mellem to brandceller og typisk lukket
EI2 30 - (BD – dør 30 M)
Enhver branncelle skal være avskilt fra bygningsdeler i klasse REI 60. Som vist eksempler på typiske
brannceller, se Bilag: 01 DK Stueplan – rom Kontorgang 1.01 og kontor 1.02 – 1.11og kantine 1.20 &
02 DK 1. Etasjeplan rom Kontor 2.02 – 2.06. Thekøkken 2.07. Arkiv 2.08. Kontorgang 2.01 En
branncelle kan maksimalt gå over to etasjer, men det er ikke tilfelle her i denne undersøkelsen.
2.5.4 Placering og udførelse af indvendige overflader og gulvbelægninger
E.O.B.A.B 5.1.1 Henvisning: Generelt vill disse kravene gjelde for bygget i denne situasjonen, på
grunn av mine brannceller overskrider ikke 150 m2. Industrihallen har et areal over 1000 m2
Vegg: K1 10 B s1, d0
Fluktvei:
Vegg: K1 10 B s1, d0
Loftoverflate: K1 10 B s1, d0
Gulvoverflate: ingen krav
Loftoverflate: K1 10 B s1, d0
Gulvoverflate: D – fl s1
E.O.B.A.B 5.1.2 Henvisning: Loftbeklædningen kan betragtes som et nedhængt loft, hvis der mellem
oversiden af beklædningen og undersiden af den overliggende etageadskillelse eller tagkonstruktion
er et sammenhængende hulrum, hvis største højde overstiger 40 mm, og hvis hulrummet tillige har et
volumen, der er større end 1,0 m3
I situasjoner hvor det er nedhengt himling, skal himling systemet bestå av K1 10 B s1, d0 materiale.
Det er viktig at veggene føres igjennom den nedhengte himlingen, og en tett montering til
etasjeskillene.
18
Thomas Gunneng - 16 Mai 2011
2.5.5
5.5 Placering og udførelse af gennemføringer, branddøre, brandventilation Branddører
Brandventilation
lation E.O.B.A.B 4.1.4/5 & DBI vejledning 27Henvisning: Rum over 1.000 m2
BR 2010, kapitel 5.4, stk. 8 beskriver, at der i anvendelseskategori 1 og 3 enten skal installeres
automatisk brandventilation eller automatisk sprinkling i rum, som er større end 1000
10 m2. Hensigten
med kapitel 5.4, stk. 8 er at sikre, at der i store rum ikke opstår brande, som ikke umiddelbart kan
kontrolleres. Udgangspunktet er, at der i disse rum skal være brandventilation, som kan aflaste
rummet for røg og varme, så det bliver muligt
muligt at foretage en rimelig slukningsindsats.
Udformes brandventilationen efter DS/EN 12101-2,
12101 2, Brandventilation vil et aerodynamisk frit
åbningsareal på mindst 10 m² pr. røgzone være tilstrækkeligt.
Hovedmålet med brannventilasjon, er å utlufte røk og varme
varme under en brann. Så personer kan
benytte flukt vei uten påvirkning av kritisk røk og varme. Se Bilag: 01 DK Stueplan
tueplan rom industrihall
1.27, her vill man se at hallen er et stort rom over 1000 m2.
Avsnitt nr to forklarer hvis man har 10 m2 aerodynamisk fritt åpningsareal per røksone, vill dette
være tilstrekklig som brannventilasjon (industrihallen er en røksone). Se Bilag 01 DK Stueplan rom
industrihall 1.27. Aerodynamisk
ynamisk fritt åpningsareal vill si at takvinduene er koblet opp til
brannvarslingssystemet (dette er installert i bygget),
bygget), slik at vinduene åpnes automatisk ved en brann.
2.5.6
5.6 Placering og udførelse af bærende bygningsdele og deres brandmodstandsevne
E.O.B.A.B 3.3 tabell Henvisning:
Industrihallen er oppført i en etasje.
Hallen er større en
n 1000 m2, i tabellen
kan vi se det står:
Hvis
vis bygningsdelen bærer mer enn
200 m2 tak skal det bæresystemet
utføres som R 30. I mitt tilfelle bærer
ikke bygningsdelen mer enn 108 m2
så bæresystemet har ingen krav til
brannmotstandsevne. I praksis vill jeg
brann isolert bæresystemets
yttervegger, rundt branncellene. Slik
at man sikrer branncellene. Se Bilag:
01 DK Stupeplan
tupeplan rom industri
in
1.24/6.
Kontor delen i bygget, er oppført i to
etasjer. Kravet til bæresystemet er R
60. Se Bilag: 01 DK stueplan - rom
trapperom T1 til Kantine 1.20
Bilde nr. 6 Fra E.O.B.A.B 3.3
19
Thomas Gunneng - 16 Mai 2011
Den øverste etasjen i kontor delen, kan
oppføres som R 30 Se Bilag: 02 DK 1.
Etasjeplan - rom trapperom T1 til Kantine
1.20.
Bilde nr. 7 Fra E.O.B.A.B 3.3
Det er påtenkt en takterrase til dette bygget.
Dette vill være brann kravet, men jeg velger
ikke å gå i detaljer hvordan terrassen skal
brukes eller bygges opp. Se Bilag: 03 DK Snitt
(mellom kontordel og industrihall over
kantine)
Bilde nr. 8 Fra E.O.B.A.B 3.3
DBI – Brandsikring af byggeri 1.4.7 Inskudte etageadskillelser Henvisning:
Industri- og lagerbygninger i andvendelseskategori 1 udføres ofte med partielle indskudte
etageskillelser. Såfremt den partielle indskudte etageadskillelses
etageadskillelses etageareal indtil 150 m2, kan den
samt de bygningsdele, som bærer den partielle indskudte etageadskillelse, udføres uden krav til
brandmotstandsevne. Overstiger den partielle indskudte etageskillelses areal 150 m2, skal så vel den
partielle indskudte etageskillelse som de bygningsdele,
bygningsdele, som bærer den partielle indskudte
etageskillelse, udføres mindts som bygningsdel klasse R 60 A2 – s1, d0 (BS – bygningsdele 60)
tueplan rom industrihall 1.27 – innskutt etasjeskille. Etasjeskillet har et areal på 106
Se Bilag: 01 DK Stueplan
2
m Normalt i et verksted/industrihall hall, vill det innskutte etasjeskillet være laget av stålgitter, slik at
man kan se og kommunisere igjennom etasjeskillet mellom arbeiderne. I dette tilfellet er rommene
under dette etasjeskillet brannceller, EI 60 konstruksjon. Det
Det vill være upraktisk under en brann, hvis
det innskutte etasjeskillet var laget av stålgitter. Ved en brann klarer ikke stålgitteret å opprettholde
kravet til en branncelle EI 60, så etasjeskillet vill kollapse tidlig og ta med seg branncellene.
I praksis
sis ville jeg valg et lukket etasjeskille, av klasse REI 60 A2 – s1, d0. Branncellene under
etasjeskillet er av klasse EI 60, så etasjeskillet bør ha samme egenskapene mot røk og brann. Et
etasjeskille er en bærende konstruksjon, derfor ville jeg utført dette
dette innskutte etasjeskille i klasse REI
60 A2 – s1, d0.
2.5.7
5.7 Anvendte byggevarers brandmæssige egenskaber
I denne undersøkelsen vill jeg kun ta for meg lovgivningen. Derfor er ikke dette temaet besvart.
20
Thomas Gunneng - 16 Mai 2011
2.6 Aktive brandsikringstiltag
E.O.B.A. B 4.2 Henvisning:
Visse bygninger skal utføres med aktive brannsikringstiltak, dette er på grunn av størrelse og byggets
utforming. I tabellen kan vi se hvilke tiltak som gjelder for anvendelse kategori 1.
Bilde nr. 9 E.O.B.A.B 4.2
En kort oppsummering kan vi se hvilke krav som stilles til dette bygget. Herunder slangevinder og
brannventilasjon. Brannventilasjon er beskrevet i punkt 2.5.5 i denne Danske delen av rapporten.
rapporten
E.O.B.A.B 4.1.9 slangevinder Henvisning: Slangevinder bør opsættes
psættes i et sådant omfang, at der fra et
vilkårligt punkt højst er 25 m til nærmeste slangevinde under hensyn til ruminddeling.
Slangevinder skal utføres i rom over 1000 m2 Se Bilag: 01 DK Stueplan
tueplan rom 1.27 industrihall. Det er
plassert to stk slangevinder
der i diagonalen ved hjørnene og nærme utgangsdør som mulig, for
redningspersonene, under en brann.
2.7 Redningsberedskabets indsatsmuligheder
Skal ikke tas med i denne undersøkelsen
2.8 Drift og vedligehold
Skal ikke tas med i denne undersøkelsen
21
Thomas Gunneng - 16 Mai 2011
3.0 Den Norske brannlovgivningens oppbygning
I denne delen av rapporten, skal den Norske brannlovgivningen undersøkes i hovedtrekk. I Norge er
brannlovgivningen bygget opp på en hierarkisk
h
måte. På den måten at man kan se, en logisk
sammenheng mellom de forskjellige stadiene i hierarkiet.
Bildet viser en
hierarkisk oppbygning
av den Norske brann –
lovgivningen.
Bilde nr. 10 Den
en Norske lovgivningens oppbygning. Byggforsk 321.070
På toppen av hierarkiet har vi PlanPlan og bygningsloven. Pbl er det overordnende målet av lovverket.
Som vi vet er lovverket veldig generelt. Pbl kapitel 7 er brannlovgivningen i Norge og er utarbeidet av
staten. Pbl skal i vareta samfunnets
samfunn sikkerhet, helse og miljø der i blant brann.
Teknisk Forskrift (TEK) er gitt ut for gjennomføring og utfylling av loversystemet Pbl. TEK er
funksjonskrav som for eksempel i TEK § 7 -22
22 har vi en detaljert beskrivelse av risikorisiko og brannklasser.
Veiledning
edning til forskrift (REN) Beskriver krav til byggverk, og produkter til byggverk, og løsninger som
tilfredsstiller forskriften. For eksempel i REN § 7 – 21, har vi en liste over krav til brannmotstand på
materialene, som er brukt i bærende bygningsdeler.
Ho – meldinger er utarbeidet av staten, og er et rundskriv til reglene i plan og bygningsloven, dette er
bestemmelser som staten ser som særlig viktig at blir gjennomført. I Ho – melding 3/2000 kapitel 5
har vi et eksempel på, hvordan brannceller og seksjonerings
seksjonerings vegger skal oppdeles og utføres i de
forskjellige bygningstyper (industri, kontor, skoler, barnehage osv.)
Som vi ser har den Norske stat utarbeidet et grundig brannlovgivnings system. I dette hierarkiet har
man muligheter til å se en logisk sammenheng mellom de forskjellige stadiene. Man kan også gå fra
bunn til topp i hierarkiet, hvis man har en spesifikk løsning i en Ho – melding(en), og man går videre
opp i systemet, ser man en sammenheng helt til det overordnende målet som er Pbl.
I Norge
rge har vi byggebransjens institutt som kalles SINTEF Byggforsk. Dette er en ledende total
leverandør av informasjon, veiledninger og forsknings kunnskaper i byggebransjen, denne eksterne
bedriften har en kobling med staten, og blir brukt av alle bedrifter som prosjekterer innen
byggebransjen i Norge. De er ledene forskere innen brann, og utarbeider gode og autoritære
veiledninger som er utarbeidet på veiene av Pbl, TEK, REN og Ho - meldinger.
22
Thomas Gunneng - 16 Mai 2011
3.0.1 Den Norske lovgivningen
Denne delen av rapporten tar utgangspunkt i den Norske lovgivningen, som gjelder for
byggeprosjektet. Som underlag for denne rapporten, er det brukt Norske dokumenter og veiledning
som:
Loververk og Veiledninger:
Forkortelse:
Plan og Bygningsloven 2010
PBL
SINTEF Byggforsk 321.070 – Kontor og industri veiledning
Byggforsk 321
SINTEF Byggforsk 321.030 – Brannceller og Seksjons oppdeling
Byggforsk 321.030
Rapportens oppbygning tas utgangspunkt i SINTEF Byggforsk 321.070, som er utarbeidet til kontor,
industri og lager. Den er bygd opp systematisk med spørsmål i form av hoved- og del avsnitt. Jeg vill
skrive og besvare hvert spørsmål, som er relevant for denne undersøkelsen. Jeg vill referere og
henvise fra den Norske lovgivningen og veiledrene. En forklaring av faguttrykkene og forkortelsene i
denne delen i rapporten, er lagt som bilag og har nr og navn: Bilag 00 DK/NO oppsummering av
betegnelser. Tegningene som refereres til i rapporten, er vedlagt som bilag med nr og navn: 01 NO
Hovedplan, 02 NO 1. Etasjeplan og 03 NO Snitt.
Det første avsnittet i SINTEF byggforsk 321.070 beskriver byggets former, virksomhet og antall
personer i bygget. Jeg har besvart dette, i den første delen av den Danske lovgivningen, se punkt 1.
Introduksjon til og med punkt 2. bruk av bygningen.
3.1 Risikoklasse og brannklasse
3.1.1 Risikoklasse
Byggforsk 321 punkt 21 & 22 Henvisning: Inndelingen i risikoklasser og brannklasser går fram av
teknisk forskrift til pbl § 7-22. Bygningens risikoklasse bestemmes ut fra hensyn til om:
- Bygningen er beregnet for personopphold
- Personene i bygningen kjenner rømningsveiene, og om de kan bringe seg selv i sikkerhet ved
brann
- Bygningen er beregnet til overnatting
- Virksomheten i bygningen er lite brannfarlig
Bygninger for kontor, industri og lager tilhører vanligvis risikoklasse 2. Unntak angitt i veiledning til
teknisk forskrift er sagbruk og fryselager, som i likhet med garasje er plassert i risikoklasse 1.
Risikoklasse Bare sporadisk Alle kjenner til
personopphold rømningsveiene og bringer
seg selv i sikkerhet
2
Ja/nei
Ja
Tabell 1. Plan og Bygningsloven § 7-22 tabell Risikoklasser
Bare beregnet for
våkne personer
Lite brannfarlig
aktiviteter
Ja
nei
Byggeprosjektet i denne undersøkelsen vill være i risikoklasse 2, som vi ser i tabellen over fra PBL § 7
– 22 stemmer dette med bruken av bygningen. Bygget vill ha lite brannfarlig aktiviteter.
23
Thomas Gunneng - 16 Mai 2011
3.1.2 Brannklasse
Byggforsk 321 punkt 23 henvisning: Bygningens brannklasse bestemmes ut fra de konsekvensene en
brann kan innebære for skade på liv, helse, samfunnsmessige interesser og miljø. Brannklassen legges
til grunn for å bestemme bygningers bæreevne m.v. ved brann. Brannklassen er bestemt av
risikoklasse og totalt antall etasjer i bygningen eller seksjonen. De aktuelle brannklassene går fram av
tabell 23.
Tabell 23 Brannklasse for bygninger i risikoklasse 1 og 2, avhengig av antall etasjer (veiledning til
teknisk forskrift til pbl § 7-22 tabell 3) Indeksnummer er i henhold til veiledningen.
Risikoklasse
1
2
En etasje
5)
Bkl. 1
To etasjer
Bkl. 1
Bkl. 1
Tre og fire etasjer
1)
Bkl. 2
Bkl. 2
Mer enn fem etasjer
Bkl. 2
Bkl. 3
Tabell 2. § 7-22 plan og bygningsloven tabell 3
(5)
Det stilles ikke krav til brannmotstand når bærekonstruksjonene (både primær- og
sekundærbærende) er utført i ubrennbare materialer.
I Norge skal også bygningen deles opp i brannklasser, bygget blir delt opp i klasser, etter hvor mange
etasjer bygget består av. Derfor vill brannklassen til dette bygget være Bkl. 1 på grunn av byggets to
etasjer i kontordelen og kantine (på grunn av en påtenkt takterrasse, derfor vill det være to etasjer
på kantinen). En etasje i industrihallen (se bilag 03 NO snitt). Tabellen forklarer i indeks 5) at det ikke
stilles noen krav til bærekonstruksjonens brannmotstand, men materialene skal være av ubrennbare
materialer.
3.2 Bæreevne og stabilitet ved brann
3.2.1 Brannmotstand
Byggforsk 321 punkt 3 henvisning: Tilstrekkelig bæreevne og stabilitet anses å være ivaretatt når
bærende bygningsdeler har brannmotstand som angitt i tabell 3. For en kontor-, industri- eller
lagerbygning i én etasje er det da to alternativer for utførelse av hoved- og sekundærbæresystem:
ubrennbare konstruksjoner uten krav til brannmotstand, se indeks 5 til tabell 23 brennbare
konstruksjoner med brannmotstand R 15, se indeks 3 til tabell 3.
Tabell 3 Bygningsdelers brannmotstand (veiledning til teknisk forskrift til pbl § 7-23 tabell 1).
Indeksnummer er i henhold til veiledningen.
Bygningsdel
Brannklasse 1
1)
Bærende hovedsystem
R 30 D-s2,d0 3)
6)
Sekundær, bærende bygningsdeler
R 30 D-s2,d0
(etasjeskille og innskutt
etasjeskillebalkong)
Trappeløp 4)
Ingen krav
Bærende bygningsdel under øverste kjeller
R 60
Tabell 3. § 7-23 tabell 1 plan og bygningsloven
1)
Brannklasse 2
R 60 A2-s1,d0 2)
R 60 A2-s1,d0
Brannklasse 3
R 90 A2-s1,d0 2,7)
R 60 A2-s1,d0 2)
R 30 D-s2,d0
R 90 A2-s1,d0
R 30 2)
R 120 A2-s1,d0
I bygning uten loft eller med loft som ikke kan nyttes som hoveddel (definert i NS 3940), kan
takkonstruksjon oppføres uten krav til brannmotstand om ett av følgende forhold er til stede:
− takkonstruksjonen er skilt fra underliggende plan med branncellebegrensende bygningsdel
(dimensjonert for tosidigbrannbelastning)
− bygningen er i brannklasse 1 og takkonstruksjonen er utført i ubrennbare materialer
24
Thomas Gunneng - 16 Mai 2011
− bygningen er i brannklasse 1 og takkonstruksjon er beskyttet mot brann nedenfra med overflate i
klasse In 1. Isolasjonen må være ubrennbar.
Bygninger i én etasje i risikoklasse 2 kan ha hoved- og sekundærbæresystem R15.
4)
Brannmotstand for trappeløp behøver ikke å oppfylles for utvendige trapper i ubrennbare
materialer som er beskyttet mot flammepåvirkning og strålevarme.
6)
Brannmotstand i tak i røykventilerte, overbygde gårder/gater kan bestemmes ut fra beregnet
røykgasstemperatur.
3)
I punkt 3.1.2 (brannklasser) indeks 5, vill bærersystemet til industrihallen som har 1 etasje, ikke ha
noen krav til brannmotstand men materialene må være ubrennbare. I punkt 3.2 (bæreevne) indeks 3
sier at bæresystemet alternativt kan utføres i R 15. Jeg velger klasse R 15 til bæresystemet. Se bilag
01 NO hovedplan rom industrihall 1.27.
I avsnitt 3.2 (bæreevne) vill kontor og kantinedelen som er oppført i to etasjer, ha kravet R 30 til
bæresystemet. Se Bilag: 03 NO Snitt kontordel/kantine & 01 NO hovedplan rom kontor 1.02 – 1.15 &
02 NO 1. Etasjeplan rom kontor 2.02 – 2.13.
Etasjeskillet skal utføres som R 30 etter avsnitt 3.2 Bæreevne – tabell 13. Se Bilag: 03 NO snitt. Det
innskutte etasjeskillet i industrihallen, har jeg beskrevet hvordan jeg vill utføre, i den Danske delen av
rapporten. Se ”2.5.6 Placering og udførelse af bærende bygningsdele og deres brandmodstandsevne
under: DBI – Brandsikring af byggeri 1.4.7 Inskudte etageadskillelser”. I Norge skal det innskutte
etasjeskillet utføres som R 30 klasse. Se Bilag: 03 NO Snitt.
Trappeløp har ingen krav til brannmotstand så lenge trappen(e) ikke er utsatt for flamme og
strålevarme. I industrihallen er det to trapper, disse er ikke utsatt mot stråle eller varme og vill ikke
ha noen brannkrav. Se Bilag: 01 NO hovedplan rom industrihall 1.27.
3.3 Antennelse, utvikling og spredning av brann og røyk
3.3.1 Innvendige overflater og materialer
Byggforsk 321 punkt 41 henvisning: I rømningsveier skal vegger og himlinger alltid ha overflate Bs1,d0. I bygninger i brannklasse 2 og 3 kreves det i tillegg et underlag av ubrennbart eller begrenset
brennbart materiale. Golvbelegg skal være i klasse DA-s1.
Andre rom. Vegger og tak/himlinger kan ha overflater i klasse D-s2,d0, unntatt brannceller på over
200 m2 i brannklasse 2 og 3 som må ha overflater i klasse B-s1,d0. Ytelsesnivå for sjakter, hulrom,
nedfôrede himlinger, rør og kanalisolering og kabler er gitt i veiledningen til teknisk forskrift til pbl §
7-24 pkt. 2.
3.3.2 Yttervegger og taktekning
Byggforsk 321 punkt 42 henvisning: Bygninger i brannklasse 1 kan ha utvendig overflate i klasse Ds3,d0.
Taktekning skal ha klasse BROOF hvis ikke risikoen for smittebrann er liten, f.eks. ved at det er stor
avstand til nabobygning. Liten risiko må i så fall dokumenteres. Isolasjon skal som hovedregel være
ubrennbar. Om bruk av brennbar isolasjon, se veiledningen til teknisk forskrift til pbl § 7-24 pkt. 2.
Himlinger og vegg overflater skal utføres i klasse B-s1,d0 i rømningsveier. Se Bilag: 03 NO snitt.
Yttervegger kan utføres i klasse D-s3,d0. Taktekning skal utføres i klasse BROOF. Se Bilag: 03 NO snitt.
25
Thomas Gunneng - 16 Mai 2011
3.5. Tilrettelegging for slokking av brann
3.5.1 Slokking av brann
Byggforsk 321 Punkt 5 henvisning: Alle bygninger må ha brannslanger eller håndslokkeapparater
som dekker alle arealer fullt ut. Brannslanger bør plasseres ut fra hensynet til at maksimal praktisk
slangelengde er 25 m. Brannslangeskap må ikke legges i trapperom fordi døra til trapperommet blir
stående åpen når slangen trekkes inn i tilliggende rom. Hvis det er nødvendig å montere
håndslokkeapparater, ev. i tillegg til brannslanger, må apparatene være på minst 6 kg (pulverapparat
eller tilsvarende). Branntekniske installasjoner og slokkeutstyr må være tilfredsstillende merket, se
veiledningen til teknisk forskrift til pbl § 7-25 pkt. 3.
I bygningen skal det installeres brannslange eller håndslukkere. I industrihallen vill det være mest
praktisk med brannslanger. Se Bilag: 01 NO Hovedplan rom industrihall 1.27. I kontor delen vill det
være nok med håndslukkere. Se Bilag: 01 NO Hovedplan rom kontorer1.02 til 1.11 & 02 1. Etasjeplan
rom kontorer 2.02 til 2.09. Alle håndslukkere skal være 6 kg.
3.6. Brannspredning mellom byggverk
Er ikke relevant i denne undersøkelsen
3.7. Rømning av personer
3.7.1 Generelt rømninger
Byggforsk 321 Punkt 71 henvisning: Rømning under brann kan deles i tre etapper:
1) Rømning innenfor den branncellen det rømmes fra og gjennom utgang til rømningsvei eller direkte
til sikkert sted 2) Rømning innenfor branncellen det rømmes fra, regnes ikke som en del av selve
rømningsveien 3) Rømning i rømningsvei på samme plan som branncellen det rømmes fra, vanligvis
gjennom korridor, til trapperom eller direkte til sikkert sted Rømning i trapperom og gjennom utgang
til sikkert sted. (Med sikkert sted menes vanligvis ut i friluft.)
3.7.2 Tiltak som påvirker rømningssituasjonen
Byggforsk 321 Punkt 72 henvisning:
Aktive brannsikringstiltak har betydning for mulighetene til å rømme ved brann, både hvor raskt
rømningen kan starte og hvor lang tid rømningsveiene er intakte etter at brannen har startet.
veiledningen til teknisk forskrift til pbl § 7-27 pkt. 2. Trapperom Tr 1 og Tr 3 som utgjør del av
rømningsvei i bygninger med mer enn to etasjer, må minst ha røykventilasjon.
Byggforsk 327.105 Henvisning: Kontorer og industrihaller skal utføres med synlig linjemerking og
merket utgangsdør.
I dette bygget skal trapperommet utføres i Tr1 (se beskrivelse i punkt 3.7.4 nedenfor) og er en
rømningsvei. Dette bygget har ingen krav til røykventilasjon på grunn av byggets to etasjer.
Bygningen skal utføres med synlig linjemerking og merket utgangsdør. Se bilag: 01 NO Hovedplan &
02 NO 1. Etasjeplan.
26
Thomas Gunneng - 16 Mai 2011
Byggforsk 321 Punkt 72 tabell 72
Sikringstiltak
Røykvarslere Brannalarm Røyk
Sprinkel
anlegg
ventilasjon
anlegg
1,2)
2)
1
X
X
X1,2,3)
2)
2)
2
X
X
X2,3)
Tabell 4. Byggforsk 321 Punkt 72 tabell 72
Risikoklasse
Ledesystem
Slokkeutstyr
X4)
X4)
X5)
X5)
2)
Avhengig av arealet, se pkt. 44. 3) Arealer som har åpen forbindelse inn mot overbygd gård (unntatt
små arealer med liten brannbelastning, som resepsjon o.l.), må sprinkles. 4)Rømningsvei i bygninger
med
ed mer enn 2 etasjer og flere brannceller, pluss i store og uoversiktlige brannceller.5) Byggene i
denne kategorien skal utføres med slokkeutstyr, som håndslukkere eller brannslange(r).
Se nerders på side 29 i denne rapporten. Her vill det være en forklaring
forkla
av denne tabellen.
tabellen Når det
gjelder aktive brann tiltak vill trapperommene, ikke ha noen krav til brann ventilasjon på grunn av
byggets to etasjer. Hele bygget skal utføres med synlig linjemerking og merket utgangsdør.
utgangsdør
Slokkeutstyr skal være tilstede i dette bygget (se punkt 3.5 Tilrettelegging
ilrettelegging for slokking av brann)Flere
sikkerhetstiltak vill ikke være relevant til denne bygningen.
3.7.3 Rømning innenfor og ut fra en branncelle
Byggforsk 321 Punkt 72 Henvisning:
Fra
a en branncelle må minst én av følgende muligheter til rømning foreligge: direkte utgang(er) til
sikkert sted, vanligvis ut til friluft eller utgang(er) til korridor som har to motstående
rømningsretninger, som fører videre til trapperom eller sikkert sted eller direkte utganger til minst to
uavhengige trapperom Prinsippene er vist i fig. 73 a − c. Fra små brannceller som ikke er beregnet for
varig opphold, som f.eks. tekniske rom, arkiver og lagerrom, vil det som regel være forsvarlig å ha
utgang til en annen
nen branncelle (f.eks. kontor eller garasje). En branncelle beregnet for mer enn 150
personer må minst ha to utganger, for øvrig må det være minst én utgang pr. 300 personer.
Som teksten over viser, vill det være en
mulighet å ha minst to uavhengig
trapperom.
erom. For å sikre en bedre
fluktvei velger jeg et ekstra trapperom,
i motsatt retning. Se Bilag: 01 NO
Hovedplan rom trapperom Tr 1 & 2.
For det innskutte etasjeskille i
industrihallen er det kun en trapp, for å
sikre rømningsmulighetene vill en
ekstra trapp
app være et godt tiltak. Se
Bilag: 01 NO Hovedplan rom
industrihall 1.27.
Bilde nr. 11 Byggforsk 321 Punkt 73
27
Thomas Gunneng - 16 Mai 2011
I kantinen som er en branncelle, vill det være ca 40 personer, her vill det være nok med en
rømningsvei (ut til korridor) og rømningsvinduer. Hvis en brann oppstår og blokkerer denne
korridoren skal 40 personer ut i to rømningsvinduer. Som ekstra sikkerhets tiltak vill en dør ut til
terrenget være bedre. Se bilag: 01 NO Hovedplan rom kantine 1.20.
Byggforsk 321 Punkt 72 Henvisning:I risikoklasse 1 og 2 kan spesielt tilrettelagte rømningsvinduer
erstatte én av utgangene. Avstand fra underkanten av vinduet til terreng må være høyst 5 m. Det bør
være minst ett rømningsvindu pr. 100 m2 bruttoareal. For branncelle som går over flere etasjer,
gjelder kravet til utganger for hver av etasjene. Intern-trapp kan erstatte én av flere utganger, men
må ikke være den eneste rømningsmuligheten i tillegg til vinduer. For små mellometasjer/mesaniner
kan det være forsvarlig bare å ha rømningsmuligheter via nedenforliggende plan. Dette må vurderes
spesielt i hvert tilfelle. Krav til maksimal avstand fra et hvilket som helst sted i en branncelle til
nærmeste utgang, og krav til bredde på utgang fra branncellen, går fram av tabell 73.
Maksimal avstand til
nærmeste utgang
Fri bredde på
utgangsdør/ dør til
rømningsvei
Samlet fri bredde på
dører
50 meter
0,9 meter (10M dør)
1 cm/per person
Tabell 5 overordnet informasjon. punkt 73 tabell 73 Byggforsk 321. 070
Dimensjonerende
antall personer pr. m2
brotto gulvareal i
kontor.
0,07
Byggforsk 321 Punkt 72 Henvisning: Innredningen i en branncelle må ikke gjøre rømning vanskelig.
Eksempler på forhold som bør vurderes, er gitt i veiledningen § 7-27 pkt. 4. Dører må slå ut i
rømningsretningen eller ha utførelse som gir likeverdig funksjon under rømning. Dør til rømningsvei
fra branncelle beregnet for mindre enn ti personer, f.eks. mindre kontorlokaler og møterom, kan
likevel slå mot rømningsretningen. Dører fra brannceller må ligge mellom trapper/utganger til det fri,
slik at det ikke oppstår blindsoner. Ytterligere krav til dører og rømningsvinduer er gitt i veiledningen
§ 7-27 pkt. 3 og 4.
Alle vinduer i dette bygget vill være godkjente som rømningsvinduer. Avstanden til terrengnivå vill
ikke overskride 5 meter. Se Bilag: 01 NO Hovedplan & 02 NO 1. Etasjeplan. I omkledningsrommet har
jeg tegnet inn to nye vinduer, så det er muligheter til å rømme grunnet sikkerhetstiltak. Se Bilag: 01
NO Hovedplan rom omkledningsrom 1.22 og 1.23.
Tabell 73. Maksimal avstand til nærmeste utgang 50 meter i dette bygget vill ikke dette være et
problem. Bredden på utgangsdør og dør til rømningsvei må ha 0,9 meter. Dette bygget vill ikke ha
flere personer, til at dørene må ha større bredde. Det vill ikke jobbe flere personer i dette bygget, slik
at kravet 0,07 personer per m2 gjelder i kontordelen.
Dørene i bygget skal slå ut i rømningsretning. For de små kontor og møterommene men mindre enn
10 personer, kan dørene slå mot rømningsretning. Se Bilag: 01 NO Hovedplan rom kontor 1.02 –
1.15. Kantine (skal slå ut i rømningsretning) 1.20 – 1.23 & 02 NO 1. Etasjeplan rom kontor 2.02 – 2.13.
I møterommene i Hovedplan og 1 etasje vill dører slå ut i rømningsretning på grunn av antallet
personer. Se Bilag: 01 NO Hovedplan rom møterom 1.02 & 02 NO 1. Etasjeplan rom kontor 2.02.
28
Thomas Gunneng - 16 Mai 2011
3.7.4 Rømning i rømningsvei på samme plan som branncellen det rømmes fra
Byggforsk 321 Punkt 74 Henvisning: Rømningsveier skal være egne brannceller. Rømningsveien kan
likevel inneholde mindre og avgrensede rom eller funksjoner dersom rømningsveiens funksjon ikke blir
redusert, se pkt. 432. Avstand fra dør i en branncelle til nærmeste trapp (rømningsvei) eller utgang til
sikkert sted må være maksimalt 30 m, når det fins flere trapper eller utganger, og maksimalt 15 m
når det bare fins én trapp eller utgang. Minste fri bredde i hver rømningsvei er 0,9 m. Samlet fri
bredde av rømningsveier må minst være 1 cm pr. person. I bygninger med flere etasjer må
rømningsveiene dimensjoneres for samtidig rømning fra to etasjer. De to nærliggende etasjene som
til sammen har det største persontallet, er dimensjonerende. Korridorer som er lengre enn 30 m, bør
deles med dør minst E-C 15 i avstander på inntil 30 m.
Avstand fra dør i en branncelle til nærmeste trapp eller utgang til et sikkert sted må være maksimalt
30 meter, i dette bygget er det to trapper i kontordelen og lengden vill ikke overskride 30 meter. Se
Bilag 01 NO Hovedplan & 02 NO 1. Etasjeplan rom trapperom Tr 1 & 2. Rømningsveien vill ha en fri
bredde på minimum 0,9 meter. I dette bygget vill ikke korridorene overskride 30 meter.
Byggforsk 321 Punkt 74 Rømning gjennom trapperom Henvisning: Trapperom som inngår i
rømningsvei, skal være egen branncelle, jf. krav i tabell 43 b. De skal ha utgang direkte til friluft eller
til korridor (egen branncelle) som fører til det fri eller til sikkert sted. Krav til trapperomstype er gitt i
tabell 75. Krav til de ulike kategoriene er gitt i veiledning til teknisk forskrift til pbl § 7-27 pkt. 4.
Virksomhet (risikoklasse)
Inn til åtte etasjer
Kontor, industri og lager
Tr 1
Tabell 6. Byggforsk 321.07 Punkt 74
Trapperom skal utføres som egen branncelle og har direkte adgang til det fri. Se Bilag: 01 NO
Hovedplan rom Tr 1 & 2. disse rommene skal utføres som egne brannceller. Se Bilag: 01 NO
Hovedplan & 02 NO 1. Etasjeplan trapperom Tr 1 & 2.
Byggforsk 321 Punkt 74 Rømning gjennom trapperom Henvisning: Trapperom som inngår i
rømningsvei, skal være egen branncelle, jf. krav i tabell 43 b. De skal ha utgang direkte til friluft eller
til korridor (egen branncelle) som fører til det fri eller til sikkert sted. Krav til trapperomstype er gitt i
tabell 75. Krav til de ulike kategoriene er gitt i veiledning til teknisk forskrift til pbl § 7-27 pkt. 4.
Tr 1 betyr at trapperommet skal ha dør direkte fra trapperommet inn til den enkelte branncelle. Alle
trapperom i dette bygget er utført som egne brannceller. Se Bilag: 01 NO Hovedplan rom trapperom
Tr 1 & 2. Trappene i industrihallen er ikke noen branncelle, men disse er beskyttet mot strålevarme
og har en avstand fem meter fra vindu. Se Bilag: 01 NO Hovedplan rom industrihall 1.27.
Denne tabellen er til Byggforsk 321 Punkt 72 tabell 72
Spesifikk
brannbelastning
50 – 400 MJ/m2
Uten spesielle
sikrings1200 m2
Med
brannalarm1800 m2
Tabell nr 7 Byggforsk 321 Punkt 72 tabell 72 – sikkerhetstiltak
29
Med
sprinkleranlegg
10 000 m2
Med
brannventilasjon
4000 m2
Thomas Gunneng - 16 Mai 2011
Konklusjon
Rapportens fokus har vært, om det er noen forskjeller og likheter mellom den Danske og
Den Norske brannlovgivningen, så langt jeg har funnet ut og studert, vill jeg si at det er
forskjeller mellom disse lovgivningene.
I begynnelsen av hver hoveddel i rapporten, har jeg tatt for meg begge lovgivningens
oppbygningene. Likheten mellom Norge og Danmark er at staten i begge land, har
utarbeidet den øverste delen av brannloven. Forskjellen mellom landene, er den videre
utarbeidelsen av brannlovgivningen. I Norge utarbeider staten brannlovgivningen ned til en
brukervennlig og forstårlig måte, som et hierarki. Det blir mer detaljert lengre ned man går i
systemet. I Danmark utarbeider staten kun lovstoff. Det er en intern styrelse i staten som
utarbeider en videre utgave av lovgivningen. Den interne styrelsen i staten, har gått i
samarbeid med en ekstern bedrift som har spesialisert seg på brann og sikkerhet.
De neste hoveddelene i rapporten er brannlovgivningens forskjeller i praksis. I denne
rapporten er det brannprosjektert et kontor og industribygg. I Danmark blir hvert byggeri
som er prosjektert delt inn i anvendelseskategorier. I Norge blir hver bygning delt inn i tre
forskjellige klasser: risikoklasse, brannklasse og trapperom klasse.
Forskjellen på Bæreevne og stabilitet under brann, er veldig stor i Norge og Danmark. Når
det gjelder seksjoner og brannceller har Danmark store krav, og er bevisste på hvilke rom og
deler av bygningen som skal utføres som seksjon og brannceller. I Norge er de litt friere men
de har selvsagt klare krav og regler rundt dette emnet. I Norge blir ikke rom i bygningen
utført som seksjonering, kun deler av bygningen. Det er en strengere seksjonsvegg i Norge
en i Danmark.
Når det gjelder aktive sikringstiltak, er det ganske likt mellom Norge og Danmark. Det
varierer litt mellom de forskjellige typer tiltak, man kan gjøre i bygningen. Forskjellen mellom
Danmark og Norge er størrelsen på bygget. I Danmark utføres brannventilasjon i rom over
1000 m2 I Norge utføres brannventilasjon over 4000 m2. I Norge skal det linjemerkes og skilt
på utgangsdører. I Danmark er ikke krav til skilting i denne bygningen.
Når det kommer til personers sikkerhet, og personens opphold i bygning, er det ganske likt.
Noe som går igjen gjennom rapporten er 50 personer som oppholder seg i en branncelle om
gangen, og brannceller over 150 m2, med og uten ekstra rømningsvei. Trapperommene er
også en felles sak mellom Norge og Danmark, men forskjellige krav. I Norge klassifiseres
trapperommet etter en tabell i PBL. I Danmark skal vært trapperom som er en del av en
fluktvei utføres som en seksjon.
30
Thomas Gunneng - 16 Mai 2011
Bildeliste
Bilde:
Side:
Nr. 1 - Overblikk over den Danske brannlovgivningen
Nr. 2 - E.O.B.A. B Introduksjon, henvisning til veileder 27 brannventilasjon
Nr. 3 - E.O.B.A.B 2.5.2 Utvendig kledning
Nr. 4 -E.O.B.A.B 5.2.5 Brannmotstandsevne i brannseksjonsskille
Nr. 5 - E.O.B.A.B 5.2.9 Brann kam og utføringer
Nr. 6 - E.O.B.A.B 3.3 Bygningsdelers krav til brannmotstandsevne
Nr. 7 - E.O.B.A.B 3.3 Bærende bygningsdele i øverste etasje
Nr. 8 - E.O.B.A.B 3.3 Altaner og Balkonger
Nr. 9 - E.O.B.A.B 4.2 Aktive brannsikringstiltak
Nr 10 - Den Norske lovgivningens oppbygning Byggforsk 321.070
Nr. 11 - Byggforsk 321 Punkt 73. Prinsippløsninger for rømning ut fra branncelle
8
9
15
16
17
19
20
20
21
22
27
Tabell liste
Tabell
Side:
Nr. 1 - Plan og Bygningsloven § 7-22 tabell Risikoklasser
Nr. 2 - Plan og bygningsloven § 7-22 tabell 3 Brannklasse
Nr. 3 - Plan og bygningsloven § 7-23 tabell 3 Bygningsdelers brannmotstand
Nr. 4 - Byggforsk 321 Punkt 72 tabell 72 Sikringstiltak
Nr. 5 - Byggforsk 321. 070 Punkt 73 tabell 73 Overordnet informasjon.
Nr. 6 - Byggforsk 321.07 Punkt 74 Trapperom
Nr. 7 - Byggforsk 321 Punkt 72 tabell 72 – sikkerhetstiltak
31
23
24
24
27
28
29
29
Thomas Gunneng - 16 Mai 2011
Kildeliste og Henvisninger
Danske delen av Rapporten:
Bøker:
Statens byggeforskningsinstitut 2010, SBI – anvisning 230. Anvisning om bygningsreglement 2010,
Statens byggeforskningsinstitutt, Aalborg Universet.
DBI vejledning 27 - Brandventilation. DBI - Dansk Brand- og sikringsteknisk Institut.
DBI Brandsikring af byggeri Mai 2005. Brandsikring af byggeri. DBI - Dansk Brand- og sikringsteknisk
Institut.
Internett side:
http://www.ebst.dk/publikationer/eksempelsamling_om_brandsikring_af_byggeri/index.htm
Sett og lastet ned 04.02.2011 kl: 10.32
Norske delen av Rapporten:
Dataprogram:
SINTEF Byggforsk 321.070 – Kontor og industri veiledning 321.070
SINTEF Byggforsk 321.030 – Brannceller og Seksjons oppdeling 321.030
Internett:
http://www.be.no/beweb/regler/forskrift/tekn97/000tekninnh.html
Sett og skrevet ut 14.02.2011 kl: 15.22
32
Thomas Gunneng - 16 Mai 2011
Bilag
Materiale:
Side nr:
Tittel liste fra VIA University Collage
Etter Forsiden
00 NO/DK Oppsummering av betegnelser
s. 1
Bilag for den Danske delen i rapporten
01 DK Stueplan – Industri og Kontorbygg
02 DK 1. Etasjeplan – Industri og Kontorbygg
03 DK Snitt – Industri og Kontorbygg
s. 2
s. 3
s. 4
Bilag for den Norske delen i rapporten
01 NO Hovedplan – Industri og Kontorbygg
02 NO 1. Etasjeplan – Industri og Kontorbygg
03 NO Snitt – Industri og Kontorbygg
s. 5
s. 6
s. 7
33
Bilaget 00 NO/DK
Dette bilaget ”00 NO/DK” har til oppgave, å gi en forståelse til forkortelser og betegnelser som er
brukt i denne rapporten. Disse betegnelsene er internasjonale.
Generelle konstruksjoner
For eksempel: REI 90 M
R = Bæreevnen
E = Integritet
I = Isolasjon
90 = Hvor mange minutter konstruksjonen skal holde i brann
M = Mekanisk påkjenning
Generelle materialklasser
A2-s1,d0 er ikke brannbart materiale
B-s2,d2 er brennbart materiale
For eksempel klassen: A2-s1,d0 består av tre deler:
Første del A-F angir testemetoder
Andre del – s1, s2 eller s3 angir røykavgivelse
Tredje del d0, d1 eller d2 betyr at materialet ikke avgir flammende dråper de første 10 minuttene.
Taktekking skal ha klasse BROOF. Denne klassen er et krav til taktekkingsprodukter beskrevet i NS Norsk
Standard og DS Dansk Standard.
Golv belegget skal ha klasse G. Denne klassen er et krav til gulvprodukter beskrevet i NS Norsk
Standard og DS Dansk Standard.
Dører i bygningen
Dørers brannmotstand oppgis eksempel vist:
EI 15, EI 30, EI 30 C, EI 60 C
E = Integritet
I = Isolasjon
30 = Hvor mange minutter konstruksjonen skal holde i brann
C = Selvlukkende
1