Nyskaping forankret i tradisjoner

Download Report

Transcript Nyskaping forankret i tradisjoner 

Nyskaping forankret i tradisjoner
Jan Ryde
«Orgelbygging har alltid vært en kreativ p­ rosess, stadig drevet av søken etter den o­ ptimale klang.»
Orgelbygger Jan Ryde er født i Vasa i Finland. Han har sin utdannelse
innen musikk, teknikk og orgelbygging fra ­Finland og Danmark.
Dr. philos. Hans Jacob Tronshaug skriver følgende om Rydes
betydning for orgelbyggerkunsten i Norge:
«Jan Ryde har først og fremst bygd opp orgelbyggeriets ­renommé
gjennom sin intonasjonskunst og den høye håndverksmessige
­standarden firmaet representerer i dag.
Som orgelbygger har han tatt utgangs­punkt i det beste i­nnenfor
klassisk n
­
­ordisk orgelbyggerkunst og ­
utviklet disse trekkene på
en måte som gjør at orglene fra Ryde & Berg Orgelbyggeri AS er
­særegne og enhetlige både ­klanglig og teknisk. En stadig utvikling
på det håndverksmessige ­området har ført til at firmaet i dag
­representerer noe av det ­ypperste man finner ­innenfor moderne
­nordisk ­orgelbygging.»
2
«
Tiden vi lever i gir impulser om
­nyskaping. De instrumentene som
skapes gir mulighet for nye retninger
innen musikk-komposisjoner.
1700-tallets orgelbyggere la
grunnlaget for barokkens store og
­mektige orgelverk – d­ agens
orgel­byggere legger ­grunnlaget
for dette årtusenets utvikling.
»
­ espekt for århundrelang tradisjon og estetikk kombineres
R
med en stor vilje til å utforske nye veier og nye løsninger
innen orgelbyggerkunsten.
Ryde & Berg Orgelbyggeri AS
Firmaet ble etablert i 1985 av orgelbyggerne Jan Ryde og
Nils Olof Berg. Siden 1987 er firmaet eid og drevet av
Jan Ryde. Ryde & Berg er Norges største ­orgelbyggeri,
og har ­
levert over 100 orgler til norske kirker og
­musikkinstitusjoner.
Ryde & Berg utfører også restaurering, og har spesial­
kompetanse innen akustisk rådgivning.
Samarbeid
Nyskaping forankret i tradisjoner
Ryde & Berg har i mange år ­samarbeidet med den s­ venske
arkitekten Ulf Oldæus, som er en av Europas ­fremste ­fasade­arkitekter.
Ryde & Berg Orgelbyggeri bygger o
­ rgler som ­klanglig og visuelt er tilpasset ­rommets
arkitektoniske og ­
­
akustiske ­
forhold. Ved å kombinere kunnskap om t­radisjonell
orgelbygger­kunst med moderne teknologi, skapes ­instrumenter som egner seg like godt
til å uttrykke musikk fra det 16. århundre som moderne musikk.
Sammen med dr. ing. Helge Mordt i ­Predictor AS, dr.ing. Odd Arild Olsen i Fibula AS og
prosjekt­leder Frode Valen i Storm Elektro AS, har vi ­utviklet vårt kombinasjonssystem
RBSetzer. Systemet videreutvikles jevnlig i takt med de teknologiske fremskrittene.
Oslo domkirke
Kororgel
Opus 34/1996, 16 stemmer, II-P -
Orgelbygger: Ryde & Berg Orgelbyggeri AS
Arkitekt: Ulf Oldæus arkitekt SAR, Stockholm
Malerarbeid: P E Lindströms Måleri AB, Örebro
Orgelkonsulent: Terje Kvam og Kåre Nordstoga
HOVEDVERK
I SVELL:
Principal 16’
Oktav 8’
Bourdon 8’
Vox candida 8’
Oktav 4’
Kvint 2 2/3’ *
Oktav 2’ *
Ters 1 3/5’ *
Mixtur V
Trompet 8’ *
POSITIV
I SVELL:
Bordun 8’
Gamba 8’
Principal 4’
Waldfløyte 2’
Tremulant
PEDAL:
Subbass 16’
Oktav 8’
Traktur: Mekanisk
Registratur: Mekanisk/elektronisk. RBSetzer m/PLS-system
Manualomfang: C-g’’’
Pedalomfang: C-f ’
Kopler: I/II, P/I, P/II, P/II 4’
* Delte register
&Kåre Nordstoga, domorganist:
«Kororgelet i Oslo Domkirke har vakt stor begeistring både
hos o
­ rganister og hos alle de musikere som har spilt ­sammen
med det. Orgelets kvaliteter kommer spesielt til sin rett i
­samspill med kor og ved kammermusikk, men brukes også mye
til ­gudstjenester. Selv om det kun har 16 stemmer, har det vist
seg å være et meget fleksibelt og velklingende instrument.»
3
4
4
Oslo domkirke
Hovedorgel
Opus 39/1998, 53 stemmer, III-P -
Orgelbygger: Ryde & Berg Orgelbyggeri AS
Malerarbeid: P E Lindströms Måleri AB, Örebro
Orgelkonsulenter: Hans Fagius, Hans-Jacob Tronshaug,
Terje Kvam, Kåre Nordstoga.
Fasadens arkitektur og treskjæring:
Orgelets fasade er hovedsakelig tegnet og bygget av Daniel Lambert Karsten (1727). Arkitekt SAR Ulf Oldæus, Stockholm,
har vært ansvarlig for ­fasaderestaureringen. Akantusvingene
på siden av hvert pedaltårn er ­sammensatt av to forskjellige
treskjærerarbeider: Nedre halvdel ble trolig skåret av treskjærer
Lars Borg og stammer fra kirkens første orgel bygget av Carl
Gustav Luckwitz i 1702. Den øvre delen er sannsynligvis skåret
av sønnen, Nicolai Borg, og skjøtt til den gamle delen i 1726.
Spillebordet og deler av området rundt er rekonstruert og nybygd
av Ryde & Berg.
Orgelet er en nykonstruksjon, da det ikke fantes noe annet
bevart enn fasaden fra Karstens-orgelet. Det nye orgelet er bygget i
nordisk klassisistisk stil.
&
HOVEDVERK (I):
Principal 16’
Bordun 16’
Principal 8’
Gamba 8’
Spissfløyte 8’
Oktav 4’
Gedaktfløyte 4’
Kvint 2 2/3’
Oktav 2’
Mixtur VII
Mixtur III
Cornet V
Trompet 16’
Trompet 8’
POSITIV (II):
Principal 8’
Gedakt 8’
Vox candida 8’
Oktav 4’
Rørfløyte 4’
Kvint 2 2/3’
Oktav 2’
Terz 1 3/5’
Kvint 1 1/3’
Mixtur III
Trompet 8’
Kromhorn 8’
Tremulant
SVELLVERK (III):
Bordun 16’
Flûte harm. 8’
Bordun 8’
Fugara 8’
Voce celeste 8’
Principal 4’
Italiensk fløyte 4’
Nasard 2 2/3’
Waldfløyte 2’
Terz 1 3/5’
Mixtur VI
Bombarde 16’
Trompet harm. 8’
Obo 8’
Clairone 4’
Tremulant
PEDAL:
Grand bourdon 32’
Principal 16’
Subbass 16’
Fløytebass 16’
Oktav 8’
Gedakt 8’
Oktav 4’
Mixtur V
Basun 32’ (Walcker 1930)
Basun 16’
Trompet 8’
Trompet 4’
Traktur: Mekanisk
Registratur: Mekanisk/elektronisk. RBSetzer m/PLS-system
Manualomfang: C - a’’’ Pedalomfang: C - f ’
Kopler: II/I, III/I, III/II, I/P, II/P, III/P, III 4’ /P
Olivier Latry, organist i Notre Dame, Paris:
Kåre Nordstoga, domorganist:
«Et musikalsk instrument. Det er laget for kirken – lyder ikke for høyt, ikke for lavt.
Kort og godt – perfekt!»
«Grunnstemmene synger, det er i det hele tatt et syngende ­instrument. Vi kan kjenne
igjen det typisk skandinaviske i rørstemmene – det klinger godt for musikk la oss si
av Bach og B
­ uxtehude. Samtidig tar orgelet utmerket vare på de franske mestrenes
orgelspråk, f.eks. Dandrieu. –Dette er et annerledes ­orgel. Et orgel med sjel og stor
personlighet.»
Olivier Latry hevder at det er grunn til å tenke over om ikke Oslo-orgelet er veien å
følge når det gjelder fremtidig orgelbygging.
«Orgelbygging er på mange måter et nådeløst kunsthåndverk, hvor hver minste detalj
er viktig for helheten, og hvor resultatet er underlagt ufravikelige akustiske naturlover.
Teknologien er like avansert som ved flybygging, samtidig som moderne teknologi ikke
er relevant for dette håndverket. Klangen i et orgel er naturlig, ikke elektrisk eller digitalt
manipulert.»
(Fra intervju i avisen Vårt Land i forbindelse med innvielsen av o
­ rgelet.)
«Hovedorgelet i Oslo domkirke har en påfallende varm og vokal klang. Både labial­
verk og rørverk har dessuten et ­uttrykkspotensial som en o
­ rganist bare kan drømme
om. Orgel­klangen ­oppleves som uvanlig fleksibel, noe som særlig kommer til uttrykk
i samspill med kor, menighetssang og i­nstrumenter. For øvrig har orgelet en stilistisk
­personlighet som kommuniserer med store deler av o
­ rgellitteraturen.»
5
6
Norges musikkhøgskole,
Opus 14/1990, 22 stemmer, II-P
Orgelbygger: Ryde & Berg Orgelbyggeri AS
Arkitekt: Ulf Oldæus arkitekt SAR, Stockholm
Malerarbeid: P E Lindströms Måleri AB, Örebro
Orgelkonsulent: Orgellærerene
HOVEDVERK:
Bordun 16’
Principal 8’
Rørfl øyte 8’
Oktav 4’
Gedaktfløyte 4’
Kvint 2 2/3’
Oktav 2’
Mixtur V
Fagott 8’
SVELLVERK:
Gedakt 8’
Gamba 8’
Principal 4’
Italiensk fløyte 4’
Waldfløyte 2’
Cornettino II
Kvint 1 1/3’
Trompet 8’
Tremulant
Oslo
Traktur og registratur: Mekanisk
Manualomfang: C-g’’’
Pedalomfang: C-f ’
Kopler: I/II, P/I, P/II, P/II 4’
PEDAL:
Subbass 16’
Oktav 8’
Gedakt 8’
Oktav 4’
Fagott 16’
«
Med en daglig bruk på
12–15 timer har orgelet
i løpet av sine første 14 år
fått en bruk som må svare
til langt over 100 år for
et kirkeorgel
»
«
Det ene øyeblikket spilles
det Franck, det neste Scheidt,
Buxtehude eller Bach. Ingenting
kan sies å klinge a­ utentisk,
men det meste klinger utsøkt
musikalsk.
»
&
Bjørn F. Boysen, professor:
«I forbindelse med innredningen av Musikkhøgskolens nybygg fikk kirkemusikk­
utdanningen en unik a­ nledning til å skreddersy nye orgler til våre behov. I tillegg til at
byggets store konsertsal, Lindemansalen, ­selvfølgelig skulle ha et større instrument,
sto instrumentet til den planlagte orgelsalen sentralt. Mens Lindemansalen allerede i
utgangspunktet var planlagt med mange formål for øye, hvorav bruk av orgelet bare
var ett, skulle orgelsalen (som siden har fått navnet Sandvoldsalen) på heltid være
sentrum for orgelundervisningen.
Høgskolens orgellærere var enige om at det kommende instrumentet måtte kunne
favne over et vidt spekter av orgellitteratur, samtidig som vi ønsket oss et ­instrument
med sjarm og personlighet. Dette sto i noen grad i motsetning til en svært vanlig trend
på denne tiden, der tilsvarende undervisningsinstrumenter ofte ble bygget som mer
eller mindre slaviske kopier av orgler fra en h
­ istorisk epoke. Jan Ryde tok oppgaven på
strak arm og resultatet er blitt et instrument som er sterkt preget av sin opphavsmann.
Med en særpreget, varm og vakker klang og med utsøkte håndverksmessige detaljer
er det blitt et instrument vi som daglige brukere ikke er gått trett av. Det relaterer
ikke direkte til noen spesiell orgelstil, men kommer svært ulike typer orgelmusikk i
møte på en ­spennende måte. Det ene øyeblikket spilles det Franck, det neste Scheidt,
Buxtehude eller Bach. Ingenting kan sies å klinge ­autentisk, men det meste klinger
utsøkt musikalsk. Med en daglig bruk på 12–15 timer har orgelet i løpet av sine første
14 år fått en bruk som må svare til langt over 100 år for et kirkeorgel. Dette til tross,
har det så langt vært svært få problemer med ­instrumentet, selv om b
­ enbelegget på
­manualtangentene har fått ­slitasjegroper som man ellers bare ser på de virkelig gamle
orglene. Orgelet har fremfor alt blitt det vi hadde ønsket det skulle bli, en referanse
som våre studenter har med seg når de siden i livet kommer ut fra skolen og skal for­
holde seg til i­nstrumenter av ulik opprinnelse og kvalitet.»
7
8
Sande kirke,
Opus 47/1999, 20 stemmer, II-P
Vestfold
Orgelbygger: Ryde & Berg Orgelbyggeri AS
Arkitekt: Ulf Oldæus arkitekt SAR, Stockholm
Malerarbeid: Malermester Tore Persen AS, Holmestrand
Treskjærere: Elling Johansen og Hans Westgaard, Fredrikstad
Orgelkonsulent: Kåre Nordstoga
Traktur og registratur: Mekanisk
Manualomfang: C-g’’’
Pedalomfang: C-f ’
Kopler: I/II, P/I, P/II, P/II 4’
HOVEDVERK:
Principal 16’ (c0)
Prinicipal 8’
Rørfløyte 8’
Vox candida 8’
Oktav 4’
Kvint 2 2/3’
Oktav 2’
Mixtur V
Trompet 8’
PEDAL:
Subbass 16’
Oktavbass 8’
Oktav 4’
Basun 16’
OVERVERK:
Principal 8’
Gedakt 8’
Salicional 8’
Oktav 4’
Rørfløyte 4’
Waldfløyte 2’
Obo 8’
Tremulant
Anders Eidsten Dahl, kantor:
«Orgelet i Sande kirke representerer en litt uvanlig stilretning om vi ser på hva som er og har
vært trenden av nybygde orgler i Norge de siste årene. Instrumentet har klare k­ lassisistiske
og tidlig-romantiske føringer i disposisjonen, men er ikke utstyrt med svell. Det er det
­nordisk ­klassisistiske orgelet som er den klanglige hovedinspirasjonskilde. Med et bredt 8-­
fots ­fundament skaper dette en vokalrettet klang, og gode muligheter for gradvise dynamiske
­oppbygninger – noe som kler det romantiske orgelrepertoaret godt. Men instrumentet er vel
så anvendelig til eldre repertoar, som musikk av barokkens mestere. Sande kirke er ikke preget
av stor etterklang, og valg av klangkonsept kler dette ­rommet godt. Her må instrumentet selv
skape klangen i rommet. Ellers må man trekke fram den usedvanlig vakre orgelfasaden som
med inspirasjon fra kirkens altertavle og prekestol forskjønner og beriker Sande kirke visuelt.»
&
9
Innset kirke,
Opus 62/2003, 14 stemmer, II-P
Rennebu, Sør-Trøndelag
Orgelbygger: Ryde & Berg Orgelbyggeri AS
Arkitekt: Ulf Oldæus arkitekt SAR, Stockholm
Malerarbeid: Bækkevold & Møller DA, Hønefoss
Fasademalerier: Håkon Bleken og Håkon Gullvåg
Orgelkonsulent: Per Fridtjov Bonsaksen
HOVEDVERK:
Principal 16’
Principal 8’
Trefløyte 8’
Oktav 4’
Kvint 2 2/3’
Oktav 2’
Mixtur IV
Trompet 8’
SVELLVERK:
Gedakt 8’
Vox candida 8’
Oktav 4’
Waldfløyte 2’
Tremulant
PEDAL:
Subbass 16’
Oktavbass 8’
Traktur og registratur: Mekanisk
Manualomfang: C-g’’’
Pedalomfang: C-f ’
Kopler: I/II, P/I, P/II, P/II 4’
Mekaniske frikombinasjoner i HV
«
»
Orgelet består av
ca 14.000 deler totalt.
&
10
Kjell Kvernaas, arkitekt:
Jan Ryde, orgelbygger:
«Innset kirke, bygget 1642, ble gjenreist og vigslet år 2000, etter at den
ble totalskadet ved brann i 1995. Kirken ble gjenoppbygget på samme
tuft, med samme grunnform og hoveduttrykk. Kirkerommets disposisjon
ble tilpasset dagens liturgi, og byggets arkitektur og detaljering uttrykker
også kirkestedets lange historie – inn i en ny tid. Orgelet ble plassert nede
i ­kirkerommet, og inngår i likhet med det øvrige interiør i et helhetlig
­uttrykk, både formmessig og kunstnerisk.
Kirkens kunstneriske utsmykking – et samarbeidsprosjekt mellom
­kunstnerne Håkon Bleken og Håkon Gullvåg, henter som gjennomgangs­
tema sine motiver fra det gamle og det nye testamentet. Orgelets høyreiste
front inngår således i utsmykkingen med bibelske motiver – 6 i tallet,
oppmontert vekselvis Bleken og Gullvåg – som i kirkerommet forøvrig.»
«Orgelet i Innset kirke har 14 stemmer fordelt på 2 manualer og pedal.
Hver stemme har 56 piper i hovedverk og positiv. Unntaket er Mixturen,
som har ca fire piper for hver tone.
I pedalverket er det 30 piper for hver stemme. Den lengste pipen har en
tonelengde på 440 cm, den minste pipen har en lengde på 2 cm. ­Totalt er
det 862 piper i orgelet. Orgelet har ca. 1000 deler pr. stemme, og består
dermed av ca 14.000 deler totalt. Det er benyttet sju forskjellige treslag:
Furu (orgelhus), dansk hvitbøk (mekanikkdeler), ibenholt og ­kanadisk
eik (spillebordet), ibenholt og sibirsk gran med belegg av oksebein
­(tangentene), bjørk og furu (trepipene). Mesteparten av pipene i orgelet
er bygget i en tinn- og blylegering på mellom 40 og 80 %. Legeringen
bestemmes av akustiske forhold og stilistisk retning.»
11
12
Vardeneset kirke,
Opus 63/2003, 17 stemmer, II-P
Stavanger
Orgelbygger: Ryde & Berg Orgelbyggeri AS
Arkitekt: Ulf Oldæus arkitekt SAR, Stockholm
Malerarbeid: P E Lindströms Måleri AB, Örebro
Orgelkonsulent: Asbjørn Myrås
Traktur og registratur: Mekanisk
Manualomfang: C-g’’’
Pedalomfang: C-f ’
Kopler: I/II, P/I, P/II, P/II 4’
HOVEDVERK:
Principal 16’
Principal 8’
Rørfløyte 8’
Vox Candida 8’
Oktav 4’
Oktav 2’
Cornett III
Mixtur IV
Trompet 8’
PEDAL:
Subbass 16’
Principal 8’
Basun 16’
SVELLVERK:
Bordun 8’
Gamba 8’
Traversfløyte 4’
Waldfløyte 2’
Obo 8’
Tremulant
&
Gunn Randi Leite, kantor:
«Orgelet i Vardeneset kirke er spennende både arkitektonisk og klangmessig. Farge- og linjemessig er fasaden
­skreddersydd kirken: Treverket skimtes gjennom hvit beis, og avrundede buer i toppen lager en fin brytning med
­kirkerommets mange rette linjer. Dette er ‹tema› som er fanget opp fra kirkens interiør og arkitektur for øvrig. ­Orgelet
har behagelig, mektig og fyldig klang. Det er plassert på galleriet og nytter dermed akustikken i kirken, som har god
takhøyde og er bygget i mur, til fulle. Disposisjonen gir orgelet muligheter både i forte- og pianissimo-spill. Dermed er
det godt egnet til bruk ved de fleste anledninger, alt fra alvorlige og sorgtunge til ­festligere anledninger. Det er et svært
godt instrument til å gjøre den jobben det blir aller mest brukt til, nemlig å lede ­menighetens salme­sang. Imidlertid har
musikeren også mulighet til å lage spennende registerkombinasjoner til annen type musikk.»
13
14
Lillestrøm kirke
Opus 69/2004, 31 stemmer, II-P
Orgelbygger: Ryde & Berg Orgelbyggeri AS
Arkitekt: Ulf Oldæus arkitekt SAR, Stockholm
Malerarbeid: P E Lindströms Måleri AB, Örebro
Orgelkonsulent: Kåre Nordstoga
HOVEDVERK:
Principal 16’
Principal 8’
Gamba 8’
Flûte harm. 8’
Bourdon 8’
Oktav 4’
Fl. oktaviante 4’
Kvint 2 2/3’
Oktav 2’
Cornett V
Mixtur V
Trompet 8’
&
SVELLVERK:
Basetthorn 8’
Bordun 8’
Salicional 8’
Voceceleste 8’
Oktav 4’
Flûte traverso 4’
Waldfløyte 2’
Cornettino II
Mixtur V
Trompet harm 8’
Obo 8’
Clarione 4’
Tremulant
PEDAL:
Violonbass 16’
Subbass 16’
Fløytebass 8’
Gedakt 8’
Oktav 4’
Basun 16’
Trompet 8’
Traktur: Mekanisk
Registratur: Mekanisk og elektronisk. RBSetzer
Manualomfang: C-g’’’
Pedalomfang: C-f ’
Kopler: I/II, P/I, P/II, P/II 4’
«
Det finns bara några få
orglar i Skandinavien som kan
ge organist och åhörare samma
överväldigande upp­levelse av den
symfoniska orgelmusiken.
»
Hans Fagius, professor, Det kgl. danske musikkonservatorium:
«Den nya Ryde & Berg-orgeln i Lilleström Kirke är ett mästerverk som i alla avseenden håller högsta kvalitet. Det
gäller såväl den tekniska uppbyggnaden som den fönämliga intonationen. Men det som ändå imponerar mest är den
konsekvent genomförda stilen (med mindre, välmotiverade kompromisser som inte faller utanför ramen). Man har
känslan av att sitta vid en äkta Cavaille-Coll-orgel med allt vad det innebär från breda sjungande grundstämmor, stora
solistiska flöjter till grandiosa rörverk som fyller varje vrå av kyrkan. Det finns bara några få orglar i Skandinavien
som kan ge organist och åhörare samma överväldigande upp­levelse av den symfoniska orgelmusiken.»
Harald Rise, professor, Institutt for musikk NTNU:
«Ryde & Berg Orgelbyggeri AS sine instrumenter kjennetegnes av høy teknisk og klanglig kvalitet. Det nye ­orgelet
i Lillestrøm kirke er intet unntak. Det preges av varme i intonasjonen, med syngende labialstemmer og glansfulle
rørstemmer. Orgelets pleno klinger bredt, fyldig og balansert. Enkeltstemmene er vakre og fleksible, og har ­utmerkede
ensemblekvaliteter så vel som solistiske egenskaper. Med dette praktfulle instrumentet befester orgelbyggeriet sin
framstående posisjon – både i norsk og internasjonal sammenheng.»
15
Røa kirke,
Opus 74/2005, 27 stemmer, II-P
Oslo
Orgelbygger: Ryde & Berg Orgelbyggeri AS
Arkitekt: Ulf Oldæus arkitekt SAR, Stockholm
Orgelkonsulent: Kåre Nordstoga
HOVEDVERK:
Principal 16’
Principal 8’
Fl. harmonique 8’
Gamba 8’
Bourdon 8’
Oktav 4’
Kvint 2 2/3’
Oktav 2’
Mixtur V
Trompet 8’
&
SVELLVERK:
Bordun 16’
Basetthorn 8’
Bordun 8’
Salicional 8’
Voce celeste 8’
Traversfløyte 4’
Fløyte 2’
Cornettino II-III
Trompet harm. 8’
Obo 8’
Clairone 4’
Tremulant
PEDAL:
Violonbass 16’
Subbass 16’
Oktavbass 8’
Oktav 4’
Basun 16’
Trompet 8’
Traktur: Mekanisk
Registratur: Elektronisk. RBSetzer
Manualomfang: C-g’’’
Pedalomfang: C-f ’
Kopler: I/II, P/I, P/II, P/II 4’
Gunnar Petersen-Øverleir, kantor:
«Røa kirkes Rydeorgel fra 2005 er et fleksibelt orgel som egner seg svært godt til gudstjenestespill, kirkelige handlinger
og konserter med både g­ ammel og ny orgellitteratur. Og det beste av alt, orgelet gjør som jeg vil, og ikke o
­ mvendt! Jeg er
heldig som får spille på dette instrumentet.».
Jan Ryde, orgelbygger:
«Kirkerommet i Røa kirke har mye til felles med Lillestrøm, men bl.a. på grunn av begrenset plassforhold og et stort rundt
vindu med glassmaleri, ble orgelets utforming i høy grad påvirket av og tilpasset dette. Disse ­forholdene er – som så ofte
i orgelbygg – utslagsgivende for hvordan orgelet ­konstrueres, og til sist hvordan det vil klinge. Orgelhusets form er sterkt
medvirkende til utformingen av den klanglige profilen. Dette orgelets stilretning heller mot det romantiske – sent 1800-/
tidlig 1900-tall – og kan beskrives som et ­‹annerledes› orgel. Disposisjonen har mange solostemmer og stor dynamisk
spennvidde, noe som gir stor fleksibilitet».
16
17
18
Vantörs kyrka
- Stockholm
Opus 82/2006, 36 stemmer, III-P
Orgelbygger: Ryde & Berg Orgelbyggeri AS
Arkitekt: Ulf Oldæus arkitekt SAR, Stockholm
Malerarbeid: Kurt Fredrikssons Måleri AB, Märsta
Orgelkonsulent: Mattias Wager
HOVEDVERK (I):
Borduna 16’
Principal 8’
Fl.harm. 8’
Gamba 8’
Octava 4’
Octava 2’
Cornett V
Mixtur IV
Trumpet 8’
POSITIV I SVELL (II)
Gedackt 8’
Fugara 8’
Principal 4’
It.flöjt 4’
Nasard 2 2/3’
Waldfl. Cyl 2’
Ters 1 3/5’
Larigot 1 1/3’
Cromorne 8’
Tremulant
Traktur: Mekanisk
Registratur: Mekanisk og elektronisk. RBSetzer
Manualomfang C-g’’’
Pedalomfang C-f ’
Mekaniske kopler: I/II, II/III, P/I, P/II, P/III
Mekatroniske kopler: I/III og III 16’
SVELLVERK (III):
Basetthorn 8’
Rörflöjt 8’
Salicional 8’
Voix celéste 8’
Salicet 4’
Fl. octaviante 4’
Flöjt 2’
Sedecima 1’
Tr. harm. 8’
Oboe 8’
Clairon 4’
Tremulant
PEDAL:
Violon 16’
Subbas 16’
Borduna 8’
Principal 8’
Octava 4’
Basun 16’
Trumpet 8’
&Mattias Wager, organist i Stockholms domkyrka Storkyrkan:
«Genom den nya orgeln i Vantör har firma Ryde & Berg än en gång visat sig tillhöra de absolut främsta inom
­skandinaviskt orgelbyggeri. Med sin enastående mångsidighet gör orgeln i Vantör rättvisa åt olika epokers musik
­samtidigt som den behåller en egen unik klanglig personlighet. Jan Ryde och hans orgelbyggare har bemästrat
­byggnadens svåra akustik och skapat ett instrument med klangliga egenskaper som vanligen förknippas med betydligt
större orglar: en dynamisk spännvidd från skiraste pianissimo till ett härligt fullt verk som övertygar med sin fysiska
påtaglighet. Varje stämma har sin egen distinkta personlighet, men sammansmälter skönt med de andra. Principal­
körerna har en robust och sjungande karaktär, flöjterna är många och rikt differentierade och rörverken är färgrika.
Orgelbyggarna Ryde & Berg övertygar med sin spännande kombination av å ena sidan hantverk och intonations­
konst på allra högsta nivå och å andra sidan en ovanligt stor kreativitet och öppenhet för nya idéer. I detta avseende
har orgeln i Vantör blivit ett lysande och utmanande bidrag till diskussionen om den samtida orgeln.»
19
20
Elverum kirke
Opus 83/2007, 28 stemmer, II-P
Orgelbygger: Ryde & Berg Orgelbyggeri AS
Arkitekt: Ulf Oldæus arkitekt SAR, Stockholm
Malerarbeid: Kurt Fredrikssons Måleri AB, Märsta
Treskjæring: Arve Mosand, Skreia
Orgelkonsulent: Hans Jacob Tronshaug
HOVEDVERK:
Principal 16’ (E)
Principal 8’
Rørfløyte 8’
Oktav 4’
Kvint 2 2/3’
Oktav 2’
Kornett IV (f0)
Mixtur IV
Trompet 8’
Vox humana 8’
OVERVERK I SVELL:
Bordun, tre 16’
Basetthorn 8’
Gamba 8’
Gedakt 8’
Unda maris 8’
Fugara 4’
Traversfl. 4’
Waldfl. 2’
Sesquialtera II
Mixtur III
Obo 8’
Tremulant
PEDAL:
Principal 16’
Subbass 16’
Oktav 8’
Gedakt 8’
Oktav 4’
Basun 16’
Trompet 8’
Traktur: Mekanisk
Registratur: Mekanisk og elektronisk. RBSetzer
Manualomfang: C - g’’’
Pedalomfang: C - f ’
Kopler: II/I, I/P, II/P, II4’/P
&
Hans Fagius, professor,
Det kgl. danske musikkonservatorium:
«Den nya orgeln i Elverums kirke är ett underbart instrument både ­klangligt och arkitektoniskt väl anpassat till
­r ummet. Intonationen är ­mycket vokal och behaglig, och instrumentet lämpar sig utmärkt för musik från senbarocken
fram till tidig romantik med komponister som t.ex Mendelssohn, Schumann eller Ritter.
Vid min egen konsert spelade jag bara verk av Bach vilket också var en fin upplevelse. Elverums kirke är bara att
gratulera till ett så förnämligt instrument!»
21
Kroken kirke,
Opus 84/2007, 20 stemmer, II-P
Tromsø
Orgelbygger: Ryde & Berg Orgelbyggeri AS
Arkitekt: Ulf Oldæus arkitekt SAR, Stockholm
Malerarbeid: Kurt Fredrikssons Måleri AB, Märsta
Orgelkonsulent: Bengt Norbakken
HOVEDVERK:
Bourdon 16’
Principal 8’
Flûte harmonique 8’
Rørfløyte 8’
Oktav 4’
Kvint 2 2/3’
Oktav 2’
Mixtur IV
Trompet 8’
SVELLVERK:
Basetthorn 8’
Bordun 8’
Salicional 8’
Flûte oktaviante 4’
Flûte 2’
Cornettino II-III
Obo 8’
Tremulant
PEDAL:
Subbass 16’
Oktavbass 8’
Oktav 4’
Basun 16’
«
Stemmene er vakre og fleksible, og har utmerkede
solokvaliteter og egner seg også
godt til ­akkompagnement eller gruppespill.
Og uansett hva man gjør – så ­synger orgelet!
Traktur og registratur: Mekanisk
Manualomfang: C-g’’’
Pedalomfang: C-f ’
Kopler: I/II, P/I, P/II, P/II 4’
&
Bengt Norbakken, kantor:
«Ryde & Berg Orgelbyggeri AS har nok en gang levert et instrument av høy teknisk og klanglig kvalitet. Da det skulle bygges
­orgel til Kroken kirke i Tromsø var det et kriterium som var udiskutabelt: Orgelet skulle synge! For når orgelet synger – da syn­
ger også ­menigheten. Vi fikk et instrument som preges av en varm klang, med syngende ­labialstemmer og glansfulle rørstemmer.
­Stemmeutvalget er som en kunstmalers ­palett – som gir mange og gode kombinasjonsmuligheter – enten det er ­orgelets pleno
som nyttes eller det er en enkeltstemme. Stemmene er vakre og fleksible, og har utmerkede solokvaliteter og egner seg også godt til
­akkompagnement eller gruppespill. Og uansett hva man gjør – så ­synger orgelet! Med dette instrumentet har Kroken kirke fått et av
de beste i­nstrumentene i landsdelen.»
22
»
23
24
Kisteorgel
Opus 77B/2007, 4,5 stemme, Nidarosdomen
Gedakt
8’
eik/pære
Gedaktpommer 4’
eik/metall
Principal
2’
Sedecima1’
Kvint
2 2/3’ diskant
Transponerbart klaviatur 415–440 Hz
Delte register Manualomfang: C-d’’’
«
Det som imponerte
aller mest var instrumentets
klanglige potensiale.
»
&
Guttorm Ihlebæk, tidl. domkantor:
«Fredrikstad Domkirke anskaffet i 2002 et kisteorgel fra orgelbyggeriet Ryde & Berg. Bakgrunnen var behovet
for et continuo-instrument som kunne fylle behovet for domkorets (Borg Bach-Kor) stadig flere fremførelser
av klassiske kirkemusikkverk med bruk av gamle instrumenter (mulighet for a1 = 415 Hz), samt et kororgel som
kunne brukes liturgisk. Anskaffelsen oppfylte til fulle begge disse behov. Instrumentet ble teknisk og håndverks­
messig på et meget høyt nivå. Men det som imponerte aller mest var instrumentets klanglige potensiale. Til tross
for bare 4 ½ stemme, har orgelet kunnet lede menighetssangen på en utmerket måte. Samtidig ble det et meget
godt continuo-orgel, noe som også barokkorkesteret Barokkanerne’s meget kompetente continuo-spiller har gitt
sterkt uttrykk for. Jan Ryde har ved dette instrumentet nok en gang befestet sin store intonasjonskunst.»
Samme type kisteorgel finnes i domkirkene i Oslo, Fredrikstad (bildene til høyre) og Hamar, samt i flere mindre kirker.
25
Tønsberg domkirke
Opus 89/2008, 60 stemmer (56 + 4 transm.), IV-P
Orgelbygger: Th. Frobenius (1924) og Ryde & Berg Orgelbyggeri AS
Arkitekt: Ulf Oldæus arkitekt SAR, Stockholm
Malerarbeid: Kurt Fredrikssons Måleri AB, Märsta
Treskjæring: Arve Mosand, Skreia
Orgelkonsulent: Hans Jacob Tronshaug
HOVEDVERK (I):
Principal 16’ (ny)
Principal 8’
Grossgedackt 8’
Hohlflöte 8’
Violoncello 8’
Gemshorn 8’
Oktav 4’
Offenflöte 4’
Kvint 2 2/3’ (ny)
Oktav 2’ (ny)
Mixtur 4 fag 2 2/3’
Kornet 3–5 fag
Trompet 8’
Trompet 4’ (ny)
PRELUDERVERK I SVELL (II):
Kvintatøn 16’
Fløiteprincipal 8’
Salicional 8’
Flûte harm. 8’
Cor de nuit 8’
Unda maris 8’
Fugara 4’
Rohrflöte 4’
Kvint 2 2/3’
Flageolet 2’
Ters 1 3/5’
Klarinet 8’ (rek. 2008)
Cymbelstjerne
Tremulant II
Traktur: Mekanisk/Pneumatisk/Elektronisk
Registratur: Elektronisk RBSetzer
Manualomfang: C-a’’’
Pedalomfang: C-g’
SVELLVERK (III):
Bourdon 16’
Hornprincipal 8’
Bourdon 8’
Flauto traverso 8’
Viola di Gamba 8’
Voix celeste 8’
Prestant 4’
Flûte octaviante 4’
Octavin 2’
Plein Jeu 3-5 fag
Fagot 16’
Trompet 8’
Oboe 8’
Klarine 4’
Tremulant III
FJERNVERK I SVELL (IV):
Bourdon 16’
Viola 8’
Bourdon doux 8’
Spitzflöte 8’
Vox angelica 8’
Gemshorn 4’
Harm.ætheria 3 fag
Vox humana 8’
Tremulant IV
Normalkopler for hånd og fot: II/I, III/I, IV/I, III/II, I/P, II/P, III/P, IV/P
Oktavkopler for hånd:
Superoktav II, Superoktav III, Superoktav IV, Superoktav P,
Superoktav II/I, Superoktav III/I, Suboktav III, Suboktav IV,
Suboktav II/I, Suboktav III/I
PEDAL:
Fløitebass 16’
Violonbass 16’
Subbass 16’
Bourdonbass 16’
Kvintbass 10 2/3’
Bassfløite 8’
Violon 8’ (ny)
Bourdonbass 8’
Principalfløite 4’
Fløite 4’
Basun 16’
Fagottbass 16’
Orage
Generalcrescendo
Rørverk av/på
Mixturer av/på
&
Orgelet i Tønsberg domkirke ble bygget av firmaet Frobenius & Co, København, og sto ferdig i 1924. Det hadde 53 stemmer fordelt på fire manualer og pedal, og var på det tidspunktet Norges
største. Hele orgelet, med unntak av fjernverket, sto oppstilt bak Eriksen & Svendsens orgelprospekt fra 1858. Kirken ble restaurert i 1930-årene, og i 1954 ble orgelet ombygd av J.H.Jørgensen,
Oslo. Trakturen ble gjort elektrisk, og orgelet fikk nytt spillebord og ny fasade. De viktigste delene ble imidlertid beholdt nærmest uforandret; både pipeverk, vindlader og belger. Orgelet ble
restaurert/ombygd i 2008 av Ryde & Berg Orgelbyggeri. Det ble samlet bak ny fasade tegnet av arkitekt SAR Ulf Oldæus, Stockholm, og det ble bygget nytt spillebord med RBSetzer (97.000
kombinasjoner).Orgelet har en unik kombinasjon av mekanikk, pneumatikk og elektronikk
Svein Erik Tandberg, kantor:
26
«For oss som har lyttet til Domkirkens orgel nærmest fra barnsben av, dro vi hele tiden kjensel på instrumentets tidligere identitet. Likevel har dette særpreget vært gjenstand for en betydelig
raffineringsprosess. Noe slikt krever kunstnerisk og håndverksmessig innsikt på høyeste plan. Disse kravene har orgelbyggerfirmaet Ryde & Berg innfridd til fulle. Imponerende!»
(Fra omtale i Tønsbergs Blad 13.10.2008 i forbindelse med innvielsen av orgelet.)
Orgelet i Tønsberg domkirke ble bygget av firmaet
Frobenius & Co, København, og sto ferdig i 1924.
Det hadde 53 stemmer fordelt på fire manualer
og pedal, og var på det tidspunktet Norges
største. Hele orgelet, med unntak av fjernverket, sto oppstilt bak Eriksen &
Svendsens orgelprospekt fra 1858.
27
Uddevalla kyrka
Opus 91/2009, 12 stemmer, II-P
Orgelbygger: Ryde & Berg Orgelbyggeri AS
Arkitekt: Ulf Oldæus arkitekt SAR, Stockholm
Malerarbeid: Gunnar Eldh, Lysekil
Orgelkonsulent: Sven Åke Svensson, Lysekil
HOVEDVERK:
Borduna 16’
Principal 8’
Rörflöjt 8’
Octava 4’
Kvinta 3’ *
Octava 2’ *
Mixtur III
Trumpet 8’ *
POSTIV I SVELLVERK:
Gedackt 8’
Flöjt 4’
Tremulant
Traktur og registratur: Mekanisk
Manualomfang: C-f ’’’
Pedalomfang: C-d’
PEDAL:
Subbas 16’
Gedackt 8’
Kopler:II/I, I/P, II/P, II4’/P
Cymbelstjärna
* Delte register
&
Birgitta Brodén, organist:
I korets begränsade utrymme har Ryde & Berg skapat en mycket välklingande orgel och med goda tekniska lösningar. Spelbordet är placerat på sidan, av utrymmesskäl och praktiska skäl,
för att organisten smidigt ska kunna leda både kör- och församlingssången. Orgeln flyttas ut 50 cm så att man lätt kommer åt att stämma trumpeten. Den fylliga och grundtonsrika klangen,
baserad på två manualer och pedal, varav svällverket med gedakt 8’ och flöjtprincipal 4’ och huvudverket, som inkluderar borduna 16’, trumpet och mixtur, gör att orgeln klingar fantastiskt
både till sången och i solistiskt spel. Delade stämmor i kvinta, trumpet och oktava 2’ ger stora variationsmöjligheter och som extra krydda en cymbelstjärna på toppen! Orgeln fungerar ut­
märkt och helt enligt önskemål i alla sammanhang, såväl som gudstjänst-, continuo-, som konsertinstrument. Det är en fröjd att spela på och lyssna till orgeln som även arkitektoniskt smälter
synnerligen väl in i kyrkorummet!
28
Bardu kirke
Opus 94/2009, 16 stemmer, II-P
Orgelbygger: Ryde & Berg Orgelbyggeri AS
Arkitekt: Ulf Oldæus arkitekt SAR, Stockholm
Malerarbeid: Kurt Fredrikssons Måleri AB, Märsta
Orgelkonsulent: Bjørn Boysen
HOVEDVERK:
Principal 8’
Rørfløyte 8’
Oktav 4’
Nasat 2 2/3’
Oktav 2’
Mixtur IV
Trompet 8’
Traktur: Mekanisk
Registratur: Mekanisk
Manualomfang: C-g ’’’
Pedalomfang: C-f ’
Kopler: II/I, I/P, II/P, II4’/P
POSTIV I SVELL:
Salicional 8’
Gedakt 8’
Traversfløyte 4’
Waldfløyte 2’
Cornettino II
Obo 8’
Tremulant
«
PEDAL:
Subbass 16’
Oktavbass 8’
Fagott 16’
Som man kan forvente av dette
firmaet, er utførelse og materialer fra
innerst til ytterst av ypperste klasse.
»
&
Utdrag fra konsulentens godkjenningsrapport:
”…Som man kan forvente av dette firmaet, er utførelse og materialer fra
innerst til ytterst av ypperste klasse…”
”…Bardu kirke er med sin svært etterklangsfattige akustikk, i utgangspunktet ikke
noe lett rom å intonere orgel i. Jeg er derfor gledelig overrasket over hvor varmt og
fyldig orgelet klinger. Med et beskjedent antall stemmer har det fått et svært vidt
register av uttrykksmuligheter og kommer et vidt spekter av orgelmusikk i møte på
en utsøkt måte…”
29
Ris kirke,
Opus 95/2010, 36 stemmer, III-P
Oslo
Orgelbygger: Ryde & Berg Orgelbyggeri AS
Intonasjon: Jean-Pascal Villard, Nicolas Toussaint, Jan Ryde.
Fasade/orgelhus fra 1932: Carl Berner, arkitekt.
Fasade/orgelhus tilpassing: Ulf Oldæus arkitekt SAR, Stockholm
Malerarbeid/retusjering: Kurt Fredrikssons Måleri AB, Märsta
Orgelkonsulent: Kåre Nordstoga
PÉDALE:
Bourdon 32’
Contrebasse 16’
Soubasse 16’
Basse 8’
Bombarde 16’
Trompette 8’
Clairon 4’
GRAND ORGUE (I):
Bourdon 16’
Montre 8’
Salicional 8’
Flûte harm. 8’
Bourdon 8’
Prestant 4’
Doublette 2’
Plein-jeu IV
Bombarde 16’
Trompette 8’
Cornet V
Traktur: Mekanisk
Registratur: Elektropneumatisk. RBSetzer
Manualomfang: C-g ’’’
Pedalomfang: C-f ’
Kopler: II/I, III/I, III/II, I/16’, II/16’, I/P, II/P, III/P
POSITIF EXPRESSIF (II):
Cor de nuit 8’
Salicional 8’
Unda maris 8’
Prestant 4’
Flûte douce 4’
Nasard 2 2/3’
Doublette 2’
Clarinette 8’
Cor anglais 8’
Tremblant
RÉCIT EXPRESSIF (III):
Flûte traversière 8’
Viole de gambe 8’
Voix céleste 8’
Basson-Hautbois 8’
Voix humaine 8’
Flûte octaviante 4’
Octavin 2’
Tromp. harm 8’
Clairon 4’
Tremblant
&
Kåre Nordstoga, organist i Oslo domkirke:
vil for alltid være knyttet til komponister som Franck, Widor, ”symfonisk orgelklang” inspirert av de mange klangnyanser
som et orkester kan frembringe. Det er ikke noen ”sær”
”Dette er det første kirkeorgel i Norge i ren Cavaillé-Coll stil. Dupré, Vierne, Saint-Saëns, Duruflé, Messiaen m.fl.
orgeltype som ekskluderer musikk fra andre stilarter enn den
Det har blitt et flott instrument hvor pipeverk, klangoppbygning og spillebord i det alt vesentlige følger stilens Ideen om dette forbildet for vårt orgelprosjekt hadde flere franske romantikk, - i sin tid, før den moderne bevisstgjøringen
prinsipper, mens det er gjort noen ”forbedringer” på den grunner. For det første er valget tatt ut fra et generelt ønske rundt historiske instrumenter, ble Cavaillé-Colls orgel av mange
tekniske siden, bl.a. finnes det en computer for registrerings- om å sørge for variasjon mellom de mange nye store orgler regnet som det ideelle instrument for bl.a. Bachs musikk.
skifter som selv ikke Cavaillé-Coll kunne drømme om. Aristide som vi gleder oss over i Oslo for tiden. For det andre, et noe
Cavaillé-Coll (1811-1899) var den store franske orgelbyggeren i mer prosaisk poeng; Cavaillé-Colls konsept er ganske fornuftig Takk til Ryde & Berg orgelbyggeri som har levert håndverk og
andre halvdel av det 19. århundret. Han sto bak over 600 orgler, når man strengt tatt kunne ønske seg seg større orgel enn man klang på et høyt nivå, og som har skapt et annerledes orgel
de fleste i Frankrike, men også i Spania, Nederland, England, har råd til, - det gir rett og slett mye lyd for pengene. Men gjennom å bryne sin kompetanse mot det franske fagmiljø. ”
Russland og Brasil. Det eneste eksemplar i Skandinavia står i viktigst av alt, Cavaillé-Coll står bak en av orgelhistoriens
Jesuskirken i København. Hans store katedralorgler i Paris flotteste og folkekjære orgeltyper, skapt ut fra ønske om en
30
Jan Ryde, orgelbygger:
«Oppgaven med å bygge det nye orgelet til Ris kirke har sprengt de
rammene vi tidligere har bygget våre orgler innenfor, og har beriket
bedriften med nye impulser, ny kunnskap og nye, gode erfaringer.
Ved realiseringen av dette prosjektet har vi gått meget langt i det
å bygge et orgel i henhold til Cavaillé-Colls intensjoner. Ris kirkes
arkitektur og akustikk åpner opp for nettopp denne orgeltypen.
Da Riksantikvaren påla bevaring og gjenbruk av orgelhus/fasade fra
kirkens forrige orgel, ga dette et annet utgangspunkt for oppbygging
av orgelet enn hva som opprinnelig var tenkt fra min side. Orgelhuset
har blitt noe ombygget for å bedre lydutslippet. Stumme trepiper
er fjernet fra orgelets indre sidevegger mellom fasade og vindu, og
stumme trepiper i front er byttet ut med 24 tinnpiper. De er også
stumme. Verksoppstillingen er i tråd med den franske måten å tenke oppbygging på. Dette inkluderer også at de respektive verkene har separate
luftsystem.
Orgelet har mekanisk traktur og elektroniske koppelfunksjoner.
I det franske originale orgelet var det utviklet avanserte mekanisk/
pneumatiske servofunksjoner for å oppnå en lett spilleart. Disse
funksjonene er nå erstattet av moderne elektronikk.
Pipenes mensurering er hentet fra Cavaillé-Colls egne tabeller,
men tilpasset Ris kirkes akustiske forhold. Labieringen er bredere
enn hva vi normalt benytter, og bearbeidingen ved intonasjonen
er annerledes; for eksempel har en del av pipeverket lave oppsnitt
og store kjernestikk.
De materialer Cavaillé-Coll benyttet seg av ved pipeframstillingen
hadde slaggprodukter i tinnet og blyet. Dette hadde naturlig nok
innvirkning på pipenes klang. I dag er tinnet og blyet rent og uten
slaggprodukter. Dette betyr at man ikke kan skape en kopi, men en
tilnærming til Cavaillé-Colls klanglige ideal.
Ethvert orgel bærer med seg intonatørens «signatur». Intonatørens
nasjonalitet og bakgrunn påvirker alltid orgelets uttrykk – uansett
hvilken stil og med hvilke forbilde det bygges. Jeg ønsket å tone ned
mitt eget nordiske uttrykk i dette orgelet, og engasjerte derfor de
franske Cavaillé-Coll ekspertene og intonatørene Jean-Pascal Villard
og Nicolas Toussaint til å samarbeide om intonasjonen.»
(Tekstene er utdrag fra programmet laget til orgelinnvielsen 30.01.11)
31
32
St. Johannes kirke, Stavanger
Opus 88/innviet 2010, 37 stemmer, II/P
Orgelbygger: Ryde & Berg Orgelbyggeri AS
Arkitekt: Ulf Oldæus arkitekt SAR, Stockholm
Malerarbeid: Kurt Fredrikssons Måleri AB, Märsta
Orgelkonsulent: Bjørn Boysen
HOVEDVERK:
Principal 16’ F
Principal 8’ R&B
Fl. harmonique 8’ R&B
Gamba 8’ O&J
Bourdon 8’ F
Oktav 4’ F
Rørfløyte 4’ F
Kvint 2 2/3’ F
Oktav 2’ F
Cornett V R&B
Mixtur V R&B
Trompet 8’ F
SVELLVERK:
Bordun 16’ O&J
Geigenprincipal 8’ O&J
Gedakt 8’ O&J
Salicional 8’ O&J
Voix céleste 8’ O&J
Traversfløyte 4’ O&J
Fugara 4’ O&J
Nasat 2 2/3’ R&B
Fløyte 2’ R&B
Terz 1 3/5’ R&B
Plein Jeu IV-V R&B
Fagott 16’ F
Trompet harm. 8’ F
Obo 8’ F
Clairon 4’ F
Tremulant
PEDAL:
Bordun 32’ O&J, C-H R&B
Violonbass 16’ R&B
Subbass 16’ F
Oktavbass 8’ F
Cello 8’ O&J
Bordun 8’ F
Oktav 4’ F
Basun 16’ F
Trompet 8’ F
Trompet 4’ F
F=Frobenius (piper fra Stavanger domkirkes gamle orgel)
O&J = Olsen & Jørgensen (piper fra St. Johannes kirkes gamle orgel)
Alt gammelt pipemateriale er omintonert og integrert i den nye helheten.
Traktur: Mekanisk
Registratur: Elektropneumatisk. RBSetzer
Manualomfang: C-g’’’
Pedalomfang: C-f ’
Kopler: II/I, I/P, II/P, II4’/P
&
Arkitekt SAR Ulf Oldæus skriver om fasaden:
«Orgelet er ryddig oppbygget og materialer og håndverksmessige detaljer er alle av fremste kvalitet,
slik man kan forvente fra denne leverandøren.”
«S:t Johannes kyrkorum kännetecknas av tyngd och lugn. Sparsamt dekorerat, återhållsamhet i in­
nredningens uttryck, närmest spartansk. Mitt förslag till orgelns utformning kan uppfattas som
extremt. Det är mycket expressivt. Vertikala ytor – stolpar och yttre pipfälten vinklas åt olika håll.
Belysning – skuggverkan förstärker en vertikal strävan som motverkar, kontrasterar fasadens tyngd
och horisontella utbredning. En skarp, hålkälsvinklad midjegesimslist, rödfärgad, binder samman
den utbredda strukturen. Spetsiga avslutningar, uppåt – aggresivitet, rörelse – står mot rummets
lugn och de storslagna takstolarna.
”Utgangspunktet har fremfor alt vært stemmene fra 1909, og disse gir sitt umiskjennelige og gjen­
kjennbare preg til klangen. En annen viktig faktor var de 8 franske rørstemmene fra det gamle
domorgelet. Det har lykkes orgelbygger å forene to så ulike utgangspunkt på en særdeles fin måte,
samtidig som alt øvrig klangmateriale har fått en utforming som knytter det til helheten. Med et så
uvanlig utgangspunkt er orgelet blitt så spesielt at jeg ikke nøler med å karakterisere det som uten
sidestykke, ikke bare i Stavangerregionen, men nasjonalt.»
Fasaden är i sin tredelning symmetrisk, men innom symmetrin finns i detaljer assymmetri. I denna
expressiva orgelfasad som blir ett nytt, starkt element i rummet, och som rummet genom sin lugna
monumentalitet mycket väl tål, och - jag vill påstå - behöver, kan man finna uttryck och element som
påminner om staden Stavanger i nutid med dess livliga sjöfart, skeppsvarv med kranar, off-shore­
industri och expansiv utveckling. Kort sagt, utformingen av orgeln skall knyta band bakåt och med
vår tid. Detta kommer också att ske i den klangliga gestaltningen som Jan Ryde skall åstadkomma.»
&
Bjørn Boysen, professor, skriver bl.a. i sin godkjenningsrapport:
33
Svelvik kirke
- Stockholm
Opus 97/2011, 25 stemmer, II/P
Orgelbygger: Ryde & Berg Orgelbyggeri AS
Arkitekt: Ulf Oldæus arkitekt SAR, Stockholm
Malerarbeid: Kurt Fredrikssons Måleri AB, Märsta
Orgelkonsulent: Kåre Nordstoga
HOVEDVERK:
Bordun 16’
Principal 8’
Flûte harm. 8’
Rørfløyte 8’
Fugara 8’
Oktav 4’
Oktav 2’
Cornett III
Mixtur III
Trompet 8’
SVELLVERK:
Principal 8’
Bordun 8’
Gamba 8’
Voix céleste 8’
Oktav 4’
Nasard 2 2/3’
Fløyte 4’
Waldfløyte 2’
Tr. harm. 8’
Obo 8’
Tremulant
PEDAL:
Subbass 16’
Violonbass 16’
Oktavbass 8’
Oktav 4’
Basun 16’
Traktur: Mekanisk
Registratur: Elektronisk. RBSetzer
Manualomfang: C-g’’’
Pedalomfang: C-f ’
Kopler: II/I, I/P, II/P, II4’/P
&
Kåre Nordstoga, organist i Oslo domkirke:
«Den største spenningen knyttet seg til selve plasseringen av orgelet. Tilbudet fra Ryde & Berg innebar en plassering
av alle pipene inne i tårnfoten, hvor en kunne frykte at det nye orgelet ville dra med seg noe av problemene fra
det gamle, nemlig at lyden ikke ble kastet tilstrekkelig ut i kirken. Men heldigvis har resultatet blitt meget vellykket,
noe som skyldes at hele orgelet er satt inn i et stort orgelhus av massivt tre med tak og vegger bak den gamle orgel­
fasaden. Dermed oppnås en optimal klangrefleksjon rundt pipene, og klangen bærer fint ut i kirken. Orgelhuset og
pipeoppstillingen bak fasaden er utført med høyeste håndverksmessige kvalitet, og det er nesten litt synd at noe av
dette ikke kan sees fra kirken!
«
34
Når vi så har sterkere rørstemmer og en briljant
klangkrone med mixtur og cornett på toppen, så er
orgelklangen komplett i forhold til svært mye av det
som er skrevet for orgel gjennom århundrene.
»
Orgelet har fått en bemerkelsesverdig varm og nyansert klang, ikke minst gjennom de mange grunntonestemmene
(8-fotsstemmene), som er flott intonert. Stilistisk kan dette minne noe om norsk orgelbyggertradisjon tilbake mot
slutten av 1800-tallet, hvor orglene først og fremst skulle gjøre tjeneste som ledsagelse til salmesangen. Dette gir fine
nyanser ikke bare til salmespill, men til alle typer akkompagnement og samspill. Når vi så har sterkere rørstemmer og
en briljant klangkrone med mixtur og cornett på toppen, så er orgelklangen komplett i forhold til svært mye av det
som er skrevet for orgel gjennom århundrene.»
Oslo domkirkes kapell
Opus 101/2013, 5 stemmer, II/P
Orgelbygger: Ryde & Berg Orgelbyggeri AS
Arkitekt: Ulf Oldæus arkitekt SAR, Stockholm
Malerarbeid: Kurt Fredrikssons Måleri AB, Märsta
Orgelkonsulent: Kåre Nordstoga
I. MAN:
Principal 8’
Rørfløyte 4’
II. MAN:
Rørfløyte 8’
Oktav 4’
PEDAL:
Subbass 16’
Traktur: Mekanisk
Registratur: Mekanisk
Manualomfang: C-g’’’
Pedalomfang: C-f ’
Kopler: II/I - I/P - II/P - II4’/P
«
Klangen er ikke påtrengende,
og en kan øve lenge og vel med
bruk av de ulike kombinasjoner.
»
&
Vegar Sandholt , organist i Oslo domkirke:
«Som kirkemusiker i Oslo domkirke har jeg gleden av spille på fire instrumenter fra Jan Rydes
orgelbyggeri. Det siste tilskuddet, er et lite orgel i Domkirkens kapell. Det har fem stemmer
fordelt på to manualer og pedal. Hele pipeverket står samlet bak svelldører, og fasadepipene
er ikke klingende.
Instrumentet fungerer både som øveinstrument for Domkirkens organister og til liturgisk
bruk i kapellet. Jeg finner intonasjonen og disposisjonen vel tilpasset bruken og rommet.
Instrumentet preges av den syngende nordiske klangen som særpreger Rydes orgler. Klangen
er ikke påtrengende, og en kan øve lenge og vel med bruk av de ulike kombinasjoner. Ved litt
oppfinnsom bruk av registerkombinasjoner og oktaveringer byr orglet på mange muligheter,
og kan godt brukes til små konserter. Selv fristes jeg til å hente frem italiensk og sydtysk
litteratur, og med min forkjærlighet for gode firefots fløyter, nyter jeg særlig førstemanualets
rørfløyte 4’ som solist.»
35
Stavanger konserthus,
Opus 100/ferdigstilles 2012, 65 stemmer, IV/P
Fartein Valen
Orgelbygger: Ryde & Berg Orgelbyggeri AS
Arkitekter: Ulf Oldæus arkitekt SAR, Stockholm
Ratio Arkitekter AS v/Per Christian Brynildsen sivilarkitekt MNAL
Overflatebehandling: Kurt Fredrikssons Måleri AB, Märsta
Orgelkonsulent: Kåre Nordstoga
HOVEDVERK (I):
Principal 16’
Principal 8’
Bourdon 8’
Gambe 8’
Flûte harm. 8’
Oktav 4’
Spissfløyte 4’
Kvint 2 2/3’
Oktav 2’
Mixtur VIII
Cornet V
Trompet 16’
Trompet 8’
Trompet 4’
POSITIV I SVELL (II):
Gedakt 16’
Principal 8’
Rørfløyte 8’
Salicional 8’
Dolce 8’
Unda maris 8’
Oktav 4’
Salicet 4’
Rørfløyte 4’
Kvint 2 2/3’
Oktav 2’
Ters 1 3/5’
Mixtur V
Cor Anglais 16’
Trompet 8’
Clarinette 8’
SVELLVERK (III):
Bourdon 16’
Principal 8’
Bourdon 8’
Flûte travers 8’
Gambe 8’
Voix céleste 8’
Oktav 4’
Flûte oct. 4’
Nazard 2 2/3’
Octavin 2’
Plein jeu V-VI
Basson 16’
Trompette harm. 8’
Basson-hautbois 8’
Voix humaine 8’
Clairon 4’
Tremulant
CHAMADES (IV):
Bombarde 16’
Tuba 8’
Trompette 8’
Clairon 4’
PEDAL:
Bourdon 32’
Majorbass 16’
Principal 16’
Subbass 16’
Gedaktbass 16’
Oktav 8’
Cello 8’
Gedakt 8’
Oktav 4’
Mixtur VI
Kontrabasun 32’
Basun 16’
Fagott 16’
Trompet 8’
Clairon 4’
Traktur: Mekanisk
Registratur: Elektronisk. RBSetzer
Manualomfang: C-a’’’
Pedalomfang: C-f ’
Elektriske kopler: II/I, III/I, III/I16’, III/II, I/Ped, II/Ped, III/Ped, III/Ped4’, IV/I, IV/II, IV/Ped.
&
Kolbein Haga, kantor:
«Etter å ha opplevd orgelet både som tilhøyrar og utøvar, kan herved avleggjast fylgjande vitnemål: Stavanger konserthus har fått eit instrument
som kan uttrykkja det dyriske så vél som det lyriske, det kraftfulle så vél som det sarte. Noreg har fått eit konserthusorgel i internasjonal særklasse.»
(Fra omtale i Vårt Land 7. mars 2013 i forbindelse med innvielsen av orgelet.)
36
-
37
38
Røros kirke
-
Opus 99, 33 st. III+P. Innviet 5. januar 2013
Orgelbygger: Ryde & Berg Orgelbyggeri AS
Arkitekt: SAR Ulf Oldæus
Malerarbeid: Kurt Fredrikssons Måleri AB, Märsta
Orgelkonsulent: Hans Jacob Tronshaug
HOVEDVERK (I):
Quintatön 16’
Principal 8’
Rohrflöte 8’
Octava 4’
Quinta 3’
Octava 2’
Cornett III
Mixtur V
Trompet 8’
SVELLVERK (II):
Flûte travers 8’
Gambe 8’
Flûte 4’
Nazard 2 2/3’
Flûte 2’
Tierce 1 3/5’
Basson 16’
Trompette 8’
Voix humana 8’
Clairon 4’
Cimbelstern
Tremblant
OVERVERK (III):
Basetthorn 8’
Gedackt 8’
Principal 4’
Flöte douce 4’
Superoctava 2’
Sesquialtera II
Cimbel III
Crumhorn 8’
Tremulant
PEDAL:
Subbass 16’
Violon 16’
Quinta 12’
Oktavbass 8’
Offenflöte 4’
Posaune 16’
Traktur: Mekanisk
Registratur: Elektronisk. RBSetzer
Manualomfang: C-g’’’
Pedalomfang: C-f ’
Elektriske kopler: II/I, III/I, III/II, III/I16’, I/P, II/P, III/P
&
Margaret Phillips, professor Royal College of Music, London:
«Et spennende instrument med sterk tilstedeværelse i kirken. Ryde & Berg har funnet fram til en intelligent løsning på utfordringen
med å utforme en allsidig disposisjon innenfor det 18. århundrets rammer. Det nye orgelet yter rettferdighet til repertoar fra alle
perioder; det er mangfoldig med hensyn til farge- og klangvariasjon, med varme og vakre enkeltregistre, så vel som et brilliant tutti
– det er perfekt for bygningen. Det er absolutt et verdig instrument for den sjarmerende og unike historiske kirken på Røros».
39
Stilarter og klang
Jan Ryde om sine orgler:
Kompromissløse ”stil-orgler”?
Klang
Det viktigste ved et instrument er at det i seg selv har en klanglig tilfredsstillende
helhet. I en slik helhet kan det være plass for ulike tiders stiltrekk. Orgelbygging har
alltid vært en kreativ prosess hvor søken etter den optimale klang er det som hele
tiden driver.
Alle orgler har ulik klangkarakter, både pga tidsepokens ­stiltrekk og den enkelte
orgelbyggers klanglige visjoner.
På spørsmål om hvilken stil et orgel er bygget i er det ofte umulig å gi svar. Det
kan finnes stiltrekk fra ulike forbilder, men som helhet kan man ikke si at det er
noen bestemt «stil». Slik har det vært opp gjennom historien; de ulike orgel­byggere
har ­utviklet orgelbyggerkunsten, så kan a­ndre i
­ettertid samle trådene og gi navn. Når det gjelder
restaurering av gamle instrumenter, stilles det
­
imidlertid helt andre krav til å innordne seg i et
eksisterende konsept.
Orgelbyggertradisjon med nordisk profil …
Sett i en europeisk sammenheng har Norden et
enestående ­interessant ­orgellandskap, grunnlagt
av ­dyktige orgel­byggere i det 18. og 19. ­århundre
som eksempelvis ­Marcussen i ­Danmark, ­Åkerman
& Lund og Brødrene Sven og Erik Nordström
i Sverige, samt Claus Jensen i Norge. Dette har
vært en interessant del av de rike håndverks­
tradisjonene i Norden. O
­ rgelbyggerne gikk i lære
i Tyskland og Frankrike, men utviklet sine egne
stilistiske trekk tilpasset den nordiske sang- og
musikktradisjonen. Denne stilretningen videre­
føres av Ryde & Berg.
Nyskaping forankret i tradisjoner …
Med ovennevnte orgelbyggertradisjoner som en solid forankring, videreutvikler
Ryde & Berg klangen i denne nordisk stilistiske profilen. Kopitankegangen er fjern
– den gir stagnasjon. Tiden vi lever i gir impulser om nyskaping. De ­instrumentene
som skapes gir mulighet for nye retninger innen musikk-komposisjoner. 1700-­tallets
orgelbyggere la grunnlaget for barokkens store og mektige orgelverk – d­ agens orgel­
byggere legger grunnlaget for dette årtusenets utvikling.
40
Orgelet er et instrument som i større grad enn ­andre ­instrumenter er avhengig av
rommets a­ kustiske ­forhold. I ­utgangspunktet har et stort rom lengre ­etterklangstid
enn et lite rom. I begge tilfeller har bygningens ­materialkvaliteter stor ­betydning
for akustikken. Den beste akustikken ­oppnås hvis det er tilnærmet ­likverdige akus­
tiske refleksjons­egenskaper i gulv, ­vegger og tak. Er det for mye tepper eller for
tynne takbord, reflekteres ut­
sendt lydenergi d­årlig. ­
Orgelet
har et stort frekvensområde som
ofte aktiveres ­samtidig, med den
­konsekvens at de lave frekvensene
slår ut mellomfrekvens­leiet hvis
det f.eks. er for tynne takbord.
Orgelet oppfattes da som litt
dempet og ­samtidig på­trengende.
Mange norske kirkerom er
små med ganske tørr ­
akustikk.
Tørr klang kan til en viss grad
kompenseres
­
med
pipenes
konstruksjon og legering, som
­
består av tinn og bly. Bly er et
materiale som demper pipens
overtonerekke. I orgelbygg fore­
kommer legeringer fra 15 % til 90
% tinn. For å oppnå en mer levende klang i orgelet, har Ryde & Berg ofte meget høye tin­
nprosenter i pipeverket. De fleste av våre orgler har ­mellom 70 % og 90 % tinn. Fordelen
med dette er at vi får flere overtoner som kan bearbeides under intonasjons­prosessen.
Samtidig kan pipeverket gis større ­mensurer. Klangen i de enkelte stemmer smelter da
bedre sammen. Denne måte å bygge på er mer tidkrevende, og det oppstår lettere
materialspenninger og tidvis også litt ujevn klang. Orgelet må derfor etter en tid
etterintoneres en gang. Når dette er utført og orgelet har vært mye i bruk, oppnås
en klangkvalitet som er tilnærmet det man kan oppleve av et orgel som står under
ideelle akustiske forhold – som i store kirkerom med god akustikk slik vi kjenner det
fra våre n
­ aboland og fra kontinentet.
Produksjonen
Oppheng av
pedalvindlade
Bildene er hentet
fra arbeidet med
Tønsberg-orgelet.
Orgelhus
under
bygging
Rasting av
Kvintatøn 16’
i svellverk
Trykkknapper
til setzersystemet
Ferdig
produserte
vinkelbjelker
Produksjon
av spillebord
Rasting av
Mixtur i
hovedverk
Ryde & Berg Orgelbyggeri AS ble etablert i 1985 med 4 ansatte. Fram til i dag har firmaet utviklet seg til å bli en småbedrift med mer enn
10 medarbeidere. Dette er en riktig størrelse for å kunne bygge både små og relativt store orgler. Også produksjonslokalene på ca. 1400 m2 i
Fredrikstad er godt tilpasset en slik produksjon.
Fagutdanning og høy kompetanse er en nødvendighet, og en milepæl ble nådd i 1991 da orgelbygg ble eget fag i den videregående utdanningen.
Ryde & Berg er godkjent lærebedrift.
02/2014
DESIGN & DIGITALTRYKK:
Inpublish AS
FOTOGRAFER:
Baxendale, Jon: Røros kirke
Bjørkum, Olav: Oslo domkirkes kororgel
Norges Musikkhøgskole
Sande kirke
Innset kirke
Vardeneset kirke (øverst s.13)
Fasadepiper (s. 16)
Elverum kirke
Nidarosdomen
St. Johannes kirke
Produksjonen og medarbeidere
Brun, Morten: Oslo domkirke (forside og spillebord)
Bråthen, Sveinung: Oslo domkirke
Jørgensen, Ole Marius: Oslo domkirkes kapell
Kavlie-Borge, Nils: Tønsberg domkirke
Mikhalchik, Sergey:
Kroken kirke
Müller, Kim:
Modell Stavanger konserthus
Ratio Arkitekter AS: Modell Orkestersal med orgel
Ryde, Jan: Kroken kirke (forside og s. 22)
Vantörs kyrka
Kisteorgel Fredrikstad domkirke
Forgyllingsarbeid Elverum kirke
Uddevalla kyrka
Bardu kirke
Svelvik kirke
Røros kirke (s. 39)
Ryde, Kristofer: Detaljbilde (s. 35 og nederst s. 19)
Lillestrøm kirke
Jan Ryde
Vardeneset kirke
Stenmarch, Kjell: Røa kirke
Tønnessen, Bjørn: Ris kirke
Veflingstad, Jon: Forgylling (midten s. 21)
Krosneslund 29A
Boks 75
N-1620 Gressvik Norge
Tel.: +47 69 36 08 80
Fax.: +47 69 36 08 88
E-mail: [email protected]
www.ryde-berg.no
RESTAURERING - RENGJØRING - OMBYGGING - OMINTONERING - VEDLIKEHOLD