Kartlegging av kulturminner på Saltfjellet
Download
Report
Transcript Kartlegging av kulturminner på Saltfjellet
NIKU Oppdragsrapport 78/2011
Revidering av verneplan og forvaltningsplan for
Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark og tilgrensende
verneområder
Kulturminnekartlegging i verneområdene på Saltfjellet
Alma Thuestad
Elin Rose Myrvoll
Marit Myrvoll
Forsidebilde: Gieddi (Id 47488) ved Sørelva i Saltdal kommune. Foto: Alma Thuestad, NIKU 2007.
NIKU Oppdragsrapport 78/2011
Forord
I forbindelse med revidering av verneplan og forvaltningsplan for Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark og
tilgrensende verneområder har Norsk Institutt for Kulturminneforskning (NIKU) fått i oppdrag å
kartlegge kulturminner innenfor verneområdene. Utredningen omfatter automatisk fredete og nyere
tids kulturminner, både samiske og andre.
Undertegnede vil rette en takk til alle som har bidratt med opplysninger i forbindelse med denne
utredningen.
Tromsø 29.04.2011
Alma Thuestad
Revidering av verneplan og forvaltningsplan for Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark og tilgrensende verneområder.
Kulturminnekartlegging i verneområdene på Saltfjellet
I
NIKU Oppdragsrapport 78/2011
Revidering av verneplan og forvaltningsplan for Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark og tilgrensende verneområder.
Kulturminnekartlegging i verneområdene på Saltfjellet
II
NIKU Oppdragsrapport 78/2011
Innhold
1
Innledning ...................................................................................................................... 1
2
Datagrunnlag og metode ................................................................................................ 2
3
4
5
2.1
Datagrunnlag........................................................................................................... 2
2.2
Definisjoner: Kulturminner og kulturmiljø ................................................................. 2
2.3
Metode .................................................................................................................... 3
Tiltak .............................................................................................................................. 4
3.1
Bakgrunn og formål ................................................................................................. 4
3.2
Verneområde .......................................................................................................... 4
En generell oversikt over bruk av verneområdene .......................................................... 7
4.1.
Aktivitet og bosetning i steinalder og tidlig metalltid ................................................ 7
4.3.
Jernalder og norrøn jordbrukskultur ......................................................................... 8
4.4
Samisk veidekultur .................................................................................................. 8
4.5
Mellomalder og nyere tid ........................................................................................10
4.5.1
Gårdsdrift ........................................................................................................10
4.5.2
Reindrift...........................................................................................................11
Kulturminner og kulturmiljø ............................................................................................15
5.1
Kulturmiljø Ramnskaret ..........................................................................................16
5.2
Kulturmiljø Storvatnet .............................................................................................16
5.3
Kulturmiljø Storhaug ...............................................................................................18
5.4
Kulturmiljø Glomdalsvatnet.....................................................................................18
5.5
Kulturmiljø Glomdalen og Vesterdalen ...................................................................20
5.6
Kulturmiljø Røvassåga ...........................................................................................20
5.7
Kulturmiljø Blakkådalen ..........................................................................................21
5.8
Kulturmiljø Bogvatnet .............................................................................................23
5.9
Kulturmiljø Staupåtinden ........................................................................................23
5.10
Kulturmiljø Bergslåttdalen ......................................................................................24
5.11
Kulturmiljø Stormdalen ...........................................................................................24
5.12
Kulturmiljø Tverrådalen ..........................................................................................31
5.13
Kulturmiljø Tollådalen .............................................................................................31
5.14
Kulturmiljø Kvitvatnet..............................................................................................33
5.15
Kulturmiljø Tespdalen.............................................................................................33
5.16 Kulturmiljø Bjøllådalen ..............................................................................................38
5.17
Kulturmiljø Harodalen .............................................................................................47
5.18
Kulturmiljø Innerskog..............................................................................................48
5.19 Kulturmiljø Stabbursdalen .........................................................................................48
5.20 Kulturmiljø Store Gåsvatn .........................................................................................50
5.21 Kulturmiljø Storoksvatnet ..........................................................................................50
5.22
Kulturmiljø Kvitbergvatnet.......................................................................................51
Revidering av verneplan og forvaltningsplan for Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark og tilgrensende verneområder.
Kulturminnekartlegging i verneområdene på Saltfjellet
III
NIKU Oppdragsrapport 78/2011
5.23
Kulturmiljø Skjevlfjellet ...........................................................................................51
5.24 Kulturmiljø Jarbrufjell ................................................................................................52
5.25
Kulturmiljø Kjemåvatnet .........................................................................................52
5.26
Kulturmiljø Saltfjellet ...............................................................................................55
5.27
Sammenfatning ......................................................................................................72
6
Skjøtsel og sikring .........................................................................................................74
7
Litteratur ........................................................................................................................76
Vedlegg ................................................................................................................................79
Revidering av verneplan og forvaltningsplan for Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark og tilgrensende verneområder.
Kulturminnekartlegging i verneområdene på Saltfjellet
IV
NIKU Oppdragsrapport 78/2011
Figurer
Figur 1: Oversiktskart over verneområdene (Kart: Fylkesmannen i Nordland 2010). ............. 6
Figur 2: Historiske utviklingstrekk i det sørsamiske området (etter Fjellheim 1998). .............. 9
Figur 3: Kart over rekonstruerte siidagrenser omkring 1600 (Storli 1991). ............................12
Figur 4: Flyttemønsteret mellom Sverige og Saltfjellet 1870-1880. .......................................13
Figur 5: 26 kulturmiljø innenfor de avgrensede verneområdene. ..........................................15
Figur 6: Flyttveier for rein ved Melfjorden og Melfjordbotn (Vorren 1986, kartblad 2) ............17
Figur 7: Kulturminner ved Glomdalsvatnet og i Glomdalen (Arntzen 1987: 170).
Signaturforklaringer finnes i vedlegg 1. .................................................................................19
Figur 8: Kulturminner langs Røvassåga (Arntzen 1987: 172)................................................21
Figur 9: Kulturminner registrert i øvre del av Store Stormdal av Samisk-etnografisk avdeling,
Tromsø Museum (Arntzen 1987: 174). Signaturforklaringer finnes i vedlegg 1. ....................28
Figur 10: Kulturminner registrert i nedre del av Store Stormdal (Arntzen 1987: 173).
Signaturforklaringer finnes i vedlegg 1. .................................................................................29
Figur 11: Låven på Granneset gård. Foto i Ryvarden 2008: 32. ...........................................30
Figur 12: Kulturminner registrert i Tespdalen av Samisk-etnografisk avdeling, Tromsø
Museum (Arntzen 1987: 175). Signaturforklaringer finnes i vedlegg 1. .................................37
Figur 13: Kulturminner registrert av Samisk-etnografisk avdeling, Tromsø Museum sør i
Bjøllådalen (Arntzen 1987: 176). Signaturforklaringer finnes i vedlegg 1. .............................44
Figur 14: Kulturminner registrert av Samisk-etnografisk avdeling, Tromsø Museum ved søre
Bjøllåvatn (Arntzen 1987: 177). Signaturforklaringer finnes i vedlegg 1. ...............................45
Figur 15: Kulturminner registrert av Samisk-etnografisk avdeling, Tromsø Museum ved
nordre Bjøllåvatn (Arntzen 1987: 177). Signaturforklaringer finnes i vedlegg 1. ....................46
Figur 16: Kulturminner registrert av Samisk-etnografisk avdeling, Tromsø Museum i
Stabbursdalen, ved Store Gåsvatnet, Innerskogvatna, i Innerskogbotn og ved Kvitbergvatnet
(Arntzen 1987: 179). Signaturforklaringer finnes i vedlegg 1. ...............................................49
Figur 17: Registreringer ved Kjemåvatnet og Sørdalselva. Kart: Holm 1986: 60. ..................54
Figur 18: Oversikt over en lokalitet (Id 74023) med syv hustufter og ett ildsted. Foto: Stine
Barlindhaug, NIKU 2007. ......................................................................................................57
Figur 19: Hustuft (Id 17469) i Lønsdalen i Saltdal kommune. Foto: Alma Thuestad, NIKU
2007. ....................................................................................................................................58
Figur 20: Offerstein (Id 24516) ved Lønselva i Saltdal kommune. Foto: Alma Thuestad, NIKU
2007. ....................................................................................................................................59
Figur 21: Gieddi (Id 74043) ved Lønselva i Saltdal kommune. Foto: Alma Thuestad, NIKU
2007. ....................................................................................................................................61
Figur 22: Gammetuft (Id 17482) ved Lønselva. Foto: Stine Barlindhaug, NIKU 2007. ..........61
Figur 23: Oversikt over kulturmiljø innenfor de avgrensede verneområdene. .......................73
Figur 24: Symbolforklaring til kart over registreringer jf. Arntzen 1987. .................................79
Revidering av verneplan og forvaltningsplan for Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark og tilgrensende verneområder.
Kulturminnekartlegging i verneområdene på Saltfjellet
V
NIKU Oppdragsrapport 78/2011
Revidering av verneplan og forvaltningsplan for Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark og tilgrensende verneområder.
Kulturminnekartlegging i verneområdene på Saltfjellet
VI
NIKU Oppdragsrapport 78/2011
1
Innledning
I forbindelse med revidering av verneplan og forvaltningsplan for Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark og
tilgrensende verneområder har Norsk Institutt for Kulturminneforskning (NIKU) fått i oppdrag å
kartlegge kulturminner innenfor de avgrensede verneområdene. Arbeidet har til hensikt å fremskaffe
oppdatert informasjon i forbindelse med revidering av verneplanen og for å fastsette bevaringsmål i
ny forvaltningsplan for verneområdene. Utredningen omfatter automatisk fredete og nyere tids
kulturminner, både samiske og andre.
NIKUs oppdrag omfatter ifølge avtaledokument mellom Fylkesmannen i Nordland og NIKU, datert
30.06.2011, en kartlegging av kulturminner i verneområdene på Saltfjellet. Verneområdene omfatter
Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark, Gåsvatnan landskapsvernområde, Saltfjellet landskapsvernområde,
Storlia naturreservat, Blakkådalen naturreservat, Dypen naturreservat og Semska-Stødi
naturreservat.
Rapporten vil inneholde følgende:
Beskrivelse av kjente automatisk fredete kulturminner og nyere tids kulturminner; både
samiske og andre.
Beskrivelse av kulturminnenes vernestatus og tilstand.
Generell avgrensing og verdisetting av kulturmiljøer.
En beskrivelse av historisk bruk av planområdet.
Forslag til skjøtsel eller sikring for kulturminnene der det er behov for dette.
Undersøkelsesplikten etter kulturminnelovens § 9 er ikke oppfylt gjennom denne utredningen.
Revidering av verneplan og forvaltningsplan for Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark og tilgrensende verneområder.
Kulturminnekartlegging i verneområdene på Saltfjellet
1
NIKU Oppdragsrapport 78/2011
2
Datagrunnlag og metode
2.1
Datagrunnlag
Rapporten er basert på eksisterende kunnskap (skriftlige kilder og arkivmateriale) samt intervjuer
(muntlige kilder) av lokalkjente. Av de personene som ble kontaktet, er det gjort intervju med
følgende personer:
Wenche Hjelmeseth, regionleder Helgeland, Statskog
Liv Krane, enhetsleder for kultur, Saltdal kommune
Carl Nordberg, regionkontor Fauske, Statskog
Tormod Steen, stedlig leder, Helgeland Museum Rana
Verneområdene er ikke befart i forbindelse med denne rapporten.
Referanser til arkiv og databaser:
Kulturminner: Oppgitt Id-nummer refererer til Askeladdens1 Id-nummer
Bygninger: Oppgitt Id-nummer viser til SEFRAK-registerets2 Id-nummer
Det er gjennomført flere registreringsprosjekt i områder som inngår i verneområdene. Mange av de
registrerte kulturminnelokalitetene er lagt inn i Askeladden, men i en del tilfeller, uten geometri.
Det er da vist til kulturminner med registreringsnummer og det vises da til publikasjon hvor
kulturminnet er kartfestet, f.eks. reg. nr. 579 (Arntzen 1987).
2.2
Definisjoner: Kulturminner og kulturmiljø
Kulturminner og kulturmiljø defineres av lov om kulturminner av 1978 (kulturminneloven). Med
kulturminner menes alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter
det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjoner til.
Freding etter kulturminneloven omfatter automatisk freding og freding etter vedtak. Kulturminner
eldre enn 1537, erklærte stående byggverk fra perioden 1537 – 1650 og samiske kulturminner eldre
enn 100 år er automatisk fredet (§ 4). Fredingen omfatter en sikringssone på 5 m (§ 6). Skipsfunn
eldre enn 100 år er også gitt automatisk vern (§ 14). Slike kulturminner benevnes i det følgende som
automatisk fredete kulturminner. Kulturminner (ikke samiske) som er yngre enn 1537 og samiske
kulturminner yngre enn 100 år er følgelig ikke fredet ved lov og omtales som etterreformatoriske
eller nyere tids kulturminner.
Med kulturmiljø menes områder hvor kulturminner inngår som en del av en større helhet eller
sammenheng. Begrepet peker mot kulturaspektet i landskapet og begrepet omhandler landskapets
kulturelle innhold eller inventar hvor kulturminner er en vesentlig del, men også levende
1
2
Den nasjonale kulturminnedatabasen
Et nasjonalt register over eldre bygninger
Revidering av verneplan og forvaltningsplan for Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark og tilgrensende verneområder.
Kulturminnekartlegging i verneområdene på Saltfjellet
2
NIKU Oppdragsrapport 78/2011
kulturtradisjoner hører med. En samlet vurdering av et områdes kulturhistorie, kulturminner og
tidsdybde danner grunnlag for avgrensing av kulturmiljøer. Størrelsen på kulturmiljøer kan variere.
De kan bestå av mindre felt med kulturminner (for eksempel et gravfelt) eller av større landskapsrom
(for eksempel en større avgrensing i et dalføre som er avgjørende for forståelse og opplevelse av et
fangstanleggs funksjon).
Kulturminners vernestatus er oppgitt i henhold til kildene og benevnes med forkortelser (jf.
Askeladden).
Automatisk fredet: AUT
Forskriftsfredet: FOR
Uavklart: UAV
Ikke fredet: IKKE
2.3
Metode
Kulturmiljø er definert på bakgrunn av kjente kulturminner samt muntlig og skriftlig (stedfestet)
informasjon om kulturminneverdier innenfor de avgrensede verneområdene. I denne utredningen er
kulturmiljø er tenkt i forhold til større landskapsrom ettersom dette er vurdert som hensiktsmessig i
forhold til å beskrive større bruks- og aktivitetsområder i verneområdene.
Kartfestingen av kulturmiljø må forstås som en generell angivelse av et område hvor det er kjente
kulturminner, ikke som en nøyaktig kartfesting.
Vurdering av verdi er beskrevet og illustrert gjennom tekst og figurer.
Verdisetting av kulturmiljø gjøres i henhold til Riksantikvarens veileder Kulturminne og kulturmiljø i
konsekvensutgreiingar (Riksantikvaren 2003). Kvaliteter som trekkes inn er bl.a. representativitet,
sammenheng og miljø, autentisitet, identitet og symbol, fysisk tilstand og bruksverdi. Kriteriene er
noe forenklet i forhold til det angitt i veilederen.
Verdi av kulturminner og kulturmiljø vurderes i forhold til kvaliteter tilknyttet:
Kunnskapsverdier – eksempelvis representativitet, sammenheng/miljø og autentisitet
Opplevelsesverdier – eksempelvis identitets- og symbolverdier, sammenheng/miljø og fysisk
tilstand
Bruksressurs – eksempelvis bruksverdi og pedagogisk verdi
Verdi er angitt etter følgende skala: Liten – Middels – Stor
Revidering av verneplan og forvaltningsplan for Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark og tilgrensende verneområder.
Kulturminnekartlegging i verneområdene på Saltfjellet
3
NIKU Oppdragsrapport 78/2011
3
Tiltak
3.1
Bakgrunn og formål
Fylkesmannen i Nordland skal revidere verneplan og forvaltningsplan for verneområdene på
Saltfjellet. I den forbindelse er det ønskelig å innhente informasjon om kulturminner innenfor hele
verneområdet.
3.2
Verneområde
Verneområdene omfatter Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark, Gåsvatnan landskapsvernområde,
Saltfjellet landskapsvernområde, Storlia naturreservat, Blakkådalen naturreservat, Dypen
naturreservat og Semska-Stødi naturreservat. De ulike verneområdene bidrar til å bevare et stort
sammenhengende område med viktige nasjonale naturverdier og samiske og andre kulturminner
(Miljøstatus i Nordland 2011).
Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark
Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark omfatter et areal på til sammen 2102 km2 i kommunene Beiarn,
Saltdal, Rana, Meløy og Rødøy i Nordland (Direktoratet for naturforvaltning 2011). Formålet med
nasjonalparken er å bevare et vakkert og nærmest uberørt fjellområde med dets plante- og dyreliv
og geologiske forekomster, der variasjonen i naturforholdene er særlig markert og verdifull. I tillegg
skal nasjonalparken sammen med Gåsvatnan og Saltfjellet landskapsvernområde og Storlia
naturreservat bidra til å bevare et sammenhengende naturområde som også inneholder mange
samiske og andre kulturminner.
Gåsvatnan landskapsvernområde
Gåsvatnan landskapsvernområde omfatter et omkring 120 km2 stort areal i områdene rundt
Kvitbergvatnet, Skjevlfjellet, Gåsvatnan og Tverrbrennvatnet i Beiarn, Bodø og Saltdal kommuner.
Formålet med vernet er å bevare et egenartet og vakkert naturlandskap, herunder Jarbrudalen med
Russåga (Norges største uregulerte underjordiske elv) og de botanisk meget rike områdene i
Kvitberget og Skjevelfjell. I tillegg skal området sammen med Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark,
Saltfjellet landskapsvernområde og Storlia naturreservat bidra til å bevare et sammenhengende
naturområde, som også inneholder mange samiske og andre kulturminner (Miljøstatus i Nordland
2011).
Saltfjellet lanskapsvernområde
Saltfjellet landdskapsvernområde ligger øst i Rana og Saltdal kommuner og området omfatter
fjellviddene øst for E6 og inn mot svenskegrensa og et område inn til Saltfjellet-Svartisen
nasjonalpark. Formålet med vernet er å bevare et egenartet og vakkert natur- og kulturlandskap med
store løsmasseavsetninger. I tillegg skal landskapsvernområdet sammen med Saltfjellet-Svartisen
nasjonalpark, Gåsvatnan landskapsvernområde og Storlia naturreservat bidra til å bevare et
sammenhengende naturområde som også inneholder mange samiske og andre kulturminner
(Miljøstatus i Nordland 2011).
Revidering av verneplan og forvaltningsplan for Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark og tilgrensende verneområder.
Kulturminnekartlegging i verneområdene på Saltfjellet
4
NIKU Oppdragsrapport 78/2011
Storlia naturreservat
Storlia naturreservat har et areal på omkring 23,5 km2 og ligger ved krysningspunktet mellom
Stormdalen, Tespdalen og Bjøllådalen, i Dunderdalen i Rana kommune. Formålet med fredningen er
å sikre en naturlig utvikling av plante- og dyrelivet i et spesielt skog- og fjellområde i
Dunderlandsdalen. Det legges særlig vekt på at området utgjør en nordlig utløper av den vesteuropeiske granskogen, har stor plantegeografisk og skogøkologisk verdi, har en særlig rik skogsli
med høystaudebjørkeskog og har viktige funksjoner for fugle- og dyrelivet i regionen (Miljøstatus i
Nordland 2011).
Blakkådalen naturreservat
Blakkådalen er en langstrakt, markant dal langs østsiden av Østisen. Blakkådalen naturreservat er
omkring 3200 dekar stort og omfatter urskog, for en stor del av gran, i nedre del av Blakkådalen
(Ryvarden 2008: 28). Formålet med naturreservatet er å bevare et særlig verneverdig og spesielt
barskogområde med delvis ekte urskog.
Semska-Stødi naturreservat
Semska-Stødi naturreservat omfatter et areal på omkring 13 000 dekar langs Lønselva i Saltdal
kommune. Naturreservatet ble opprettet i 1976. Formålet med fredningen er å ta vare på et
verdifullt våtmarksområde som levested for tilhørende dyre- og planteliv og et særegent landskap av
glasiale løsmasseavsetninger, og å bevare dette området i sin naturgitte tilstand (Miljøstatus i
Nordland 2011).
Dypen naturreservat
Dypen naturreservat er et 6855 dekar stort område i Lønsdalen i Saltdal kommune. Naturreservatet
ligger øst for E6 og avgrenses mot vest av Lønselva, mot nord og nordøst av Viskisbekken og mot sør
delvis av Dypenåga. Formålet med fredningen er å bevare en relativt lite påvirket furuforekomst,
med alt naturlig plante- og dyreliv og med alle de naturlige økologiske prosessene. Området har
forekomster av gammel og storvokst furuskog, hvor særlig de østre deler er lite påvirket, har
betydelige forekomster av tørrgadd og læger. Området er et velegnet typeområde for furuskogen i
regionen og dens typiske plante- og dyreliv (Miljøstatus i Nordland 2011).
Utredningen omfatter også en foreslått utvidelse av Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark med to, til
sammen 104 km2 store områder i Rødøy og Rana kommuner (se figur 1). Nasjonalparken er foreslått
utvidet mot sørvest, til den nordlige siden av Melfjorden og til nordøst og øst for Melfjordbotn.
Videre vil Glomdalsvatnet og Østerdalsvatnet innbefattes i nasjonalparken.
Det vises til Direktoratet for naturforvaltning og Miljøstatus i Nordland for ytterligere informasjon om
de forskjellige verneområdene.
Revidering av verneplan og forvaltningsplan for Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark og tilgrensende verneområder.
Kulturminnekartlegging i verneområdene på Saltfjellet
5
NIKU Oppdragsrapport 78/2011
Figur 1: Oversiktskart over verneområdene (Kart: Fylkesmannen i Nordland 2010).
Revidering av verneplan og forvaltningsplan for Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark og tilgrensende verneområder.
Kulturminnekartlegging i verneområdene på Saltfjellet
6
NIKU Oppdragsrapport 78/2011
4
En generell oversikt over bruk av verneområdene
Registrering av spor etter aktivitet i forhistorisk og historisk tid i Nord-Norge har særlig vært
konsentrert til kystområdene. Dette har generelt resultert i et noe skjevt bilde av innlandet som et
marginalt og lite brukt område. Saltfjellet og tilliggende innlandsområder står imidlertid i en
særstilling i Nord-Norge med hensyn til kartlegging av og kunnskap om menneskers bruk av høyfjell
og innlandsdaler. Det er ellers bare et fåtall områder i innlandet som bl.a. Alta-Kautokeinovassdraget
og deler av Indre Troms, hvor det har funnet sted omfattende kulturminnekartlegginger.
Undersøkelsene som har blitt gjennomført i innlandsområdene, har imidlertid resultert i funn av
kulturminner som viser en utstrakt aktivitet og bruk som går flere tusen år tilbake i tid. Det er
nettopp slike områder som har vist seg å utgjøre godt bevarte kulturlandskap og kulturmiljøer, både
samiske og andre, når systematiske feltundersøkelser, innsamling av skriftlige og muntlige kilder,
stedsnavninnsamling og lignende har vært utført.
Hvilke befolkningsgrupper som har vært i området i de eldste deler av forhistorien (steinalder 10000
- 1800 f.Kr.) er vanskelig å vurdere ut fra det arkeologiske materialet. Det er likevel slik at etnisitet
innen dagens forskning forstås som resultatet av kulturelle prosesser og kontakt mellom
befolkningsgrupper. Etnisitet er slik sett et dynamisk begrep i motsetning til tidligere, da begrepet ble
gitt en biologisk-antropologisk forankring og oppfattet som noe statisk. Etniske grupper kan, ut fra en
slik tankegang, ha oppstått og forsvunnet en rekke ganger i det lange tidsrommet det er tale om. Av
kjente befolkningsgrupper har både samer og nordmenn hatt tilhold her i lang tid. Samene kan, som
ellers i Nord-Norge, følges langt tilbake i tid, selv om sporene etter den eldste samiske utnyttelsen av
området er relativt få.
De konkrete kulturminnene som avspeiler samisk tilstedeværelse i eldre tid er ofte svært vanskelig å
finne, da utnyttelsen av naturressurser og landskap sjeldent har etterlatt iøynefallende materielle
spor i landskapet. Av denne grunnen er samiske kulturminner også spesielt utsatt for ødeleggelser og
slitasje. Det samme kan sies om kulturminnene fra årtusenene før Kristus, som vanskelig kan knyttes
til noen historisk kjent befolkningsgruppe. Registreringene som har funnet sted på Saltfjellet og
tilliggende områder representerer derfor en svært viktig kilde kunnskap om bruken av innlandet og
innlandsdalene.
4.1.
Aktivitet og bosetning i steinalder og tidlig metalltid
I steinalderen har marine ressurser vært viktige, og fiske og jakt på sjøpattedyr og andre tilgjengelige
ressurser kan trolig forklare at de fleste kjente steinalderboplassene befinner seg ved kysten. I tillegg
har man trolig også drevet sesongjakt på rein som fra historisk tid har hatt trekkveier mellom innland
og kyst. De har trolig også utnyttet andre viltressurser i de indre dalstrøkene og fjellområdene. Som
et generelt trekk, kan en anta at menneskene i steinalderen har hatt et mobilt levesett, der de har
drevet sesongmessig jakt/fangst, fiske og sanking.
Nordre Helgeland og Salten er generelt rik på funn fra den eldre steinalderen (10000 – 4500 f.Kr.).
Man må imidlertid til kystområdene for å finne boplasser fra den tidligste fasen av steinalderen. Fra
yngre steinalder (4500 – 1800 f.Kr.) finnes funnsted ved munningen til Melfjorden på vestsiden av
Revidering av verneplan og forvaltningsplan for Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark og tilgrensende verneområder.
Kulturminnekartlegging i verneområdene på Saltfjellet
7
NIKU Oppdragsrapport 78/2011
Værangsfjorden og Sørfjorden. Ved Saltenfjorden og oppover Saltdalen er det også gjort flere funn
som vitner om bosetning fra yngre steinalder (4500 f.kr) og framover. Også i innlandsområdene i
Rana kommune og over på svensk side er det gjort funn av aktivitets- og bosetningsspor fra
steinalder.
Innen verneområdene er det registrert bosetningsspor fra steinalder i områder ved Innerskogvatna
og Kvitbergvatnet i Bodø og Saltdal kommuner. Øvrige kulturminnelokaliteter som kan være fra
steinalder er funnene av fangstgroper. Senere års forskning og nye dateringer har vist at disse kan
være eldre enn 5000 år, og dette åpner for at noen av fangstgropene innenfor verneområdet kan
være etablert i steinalder eller tidlig metalltid.
4.3.
Jernalder og norrøn jordbrukskultur
I begynnelsen av jernalderen, rundt Kristi fødsel, begynner en norrøn/germansk etnisitet å gjøre seg
gjeldende i Nordre Helgeland og Salten. Gravfunn, hustyper (langhus) og andre likheter med det
arkeologiske materialet man finner lenger sør i landet, vitner om dette.
Den norrøne jernalderbefolkningen har tradisjonelt blitt oppfattet som bofaste jordbrukere
organisert i såkalte høvdingedømmer. Disse samfunnene blir i Nord-Norge antatt å ha stått seg godt
gjennom hele jernalderen (Kr.f. - 1000 e.Kr.) sammenliknet med lenger sør i landet. En vesentlig
grunn for dette er deres etter hvert økonomiske avhengighet av samene gjennom skattelegging og
handel (skinn- og pelsvarer). Boplassene fra denne tida har ikke den samme nære tilknytningen til
datidens strandlinje som steinalderens bosetning. De er i større grad lokalisert i samme områder som
senere tiders gårder og innmark. Jordbruksaktivitet har derfor mange steder skadet eller ødelagt
spor etter tidligere bosetting. Imidlertid har også jordbruksaktiviteten gitt ny kunnskap ved at mange
funn er gjort i denne forbindelse.
Det er ikke gjort norrøne jernalderfunn innenfor verneområdene. I tilgrensende områder kjennes
imidlertid både gravrøyser og enkeltgjenstander (løsfunn) funnet i forbindelse med nyere tids
jordbruksaktivitet.
4.4
Samisk veidekultur
I dag knyttes gjerne den samiske bruken av verneområdet til dagens reindrift og den ekstensive
reindriftas kulturlandskap. Den samiske bruken av området strekker seg imidlertid langt tilbake i tid.
Samisk etnisitet blir generelt antatt å ha utvikla seg i århundrene rundt Kristi fødsel, og en må regne
med at dette også har vært tilfellet i denne regionen. Den samiske kulturhistorien representerer flere
tidsepoker, næringstilpasninger og bosettingsmønstre. Generelt viser arkeologiske funn og skriftlige
kilder at reinen har spilt en sentral rolle. Den samiske reindriftstilpasningens kulturhistorie kan deles i
tre hovedfaser: 1. fangstsamfunn, 2. intensiv reindrift, og 3. ekstensiv reindrift (dagens driftsform).
Forskjellen mellom fasene er bl.a. knyttet til ulike strategier å utnytte reinen på (se figur 2).
Fangstsamfunnets økonomi var i det vesentlige basert på produkter fra jakt og fangst, men de kunne
Revidering av verneplan og forvaltningsplan for Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark og tilgrensende verneområder.
Kulturminnekartlegging i verneområdene på Saltfjellet
8
NIKU Oppdragsrapport 78/2011
også ha tamrein som lokkedyr under fangst av villrein. Kilder og undersøkelser viser at slike samfunn
har vært delvis mobile jakt- og fangstsamfunn. De har vært organisert i såkalte siidaer, dvs.
geografisk avgrensete områder for en viss gruppe. Siidaen har bestått av en hovedboplass
(vinterboplass) og ulike sesongboplasser, der det har vært drevet jakt/fangst, fiske og sanking alt
etter årstid og tilgjengelige ressurser.
Figur 2: Historiske utviklingstrekk i det sørsamiske området (etter Fjellheim 1998).
Antydninger om en fangstbasert samisk befolkning i Helgeland kjennes i skriftlige kilder alt fra 11- og
1200-tallet, og sist omkring 1730 i Velfjordområdet. I sagaen om Egil Skallagrimsson hører vi om Egils
onkel, Torolv Kveldulvsson, som da var høvding på gården Torgar sør for Brønnøysund. Torolv holdt
blant annet finnferdene for Harald Hårfagre, og skal ha dratt til innlandet for å holde kjøpstevne med
samene og innkreve skatt. Dette skal ha foregått på slutten av 800-tallet. En annen kjent figur fra
vikingtiden, Øyvind Finnson Skaldespiller (Tjøtta) omtalte sannsynligvis en vanlig foreteelse i
Helgelands kyst- og fjordstrøk; finner (samer) som hadde tamfe i gammer på midten av 900-tallet.
Sagatekstene omtaler både sjøsamer (busamer) som drev et visst jordbruk eller fehold, og
veidesamer på Helgeland. Det senere kildeskriftet Historia Norvegiae fra siste halvdel av 1100-tallet,
som blant annet beskriver Helgeland, understreker at selv om samene er alene om å bebo innlandet,
bor de også i samme områder som nordmenn, og har mye med dem å gjøre. Sagaopplysninger og
arkeologisk kildemateriale peker mot at samer og norrøne folk inngikk i tette sosiale og økonomiske
nettverk. Samene kan ha hatt en rolle som jakt- og fangstspesialister i et slikt system. Det er påvist en
rekke fangstanlegg for elg og rein i Helgeland så vel som på Saltfjellet. Ett av disse er datert til 800tallet og de er alle sannsynligvis spor etter den gamle samiske veidekulturen.
Fra det gamle fangstsamfunnet finnes det i dag få spor utenom fangstrelaterte kulturminner. Slike
spor kan også være vanskelig å definere etnisk kun ut fra utseende selv om de ligger i områder som
senere har blitt sentrale i den intensive reindrifta. Mye kan imidlertid tyde på en kontinuerlig samisk
bruk. Ildsteder og teltringer, runde gammetufter, stallotufter, urgraver, kjøttgjemmer, hellere og
offersteder er kulturminner som både kan tilskrives de gamle fangstsamfunnene og den senere
intensive tamreindrifta. Bare fangstgropene kan med rimelig grad av sikkerhet tilskrives fangst på
Revidering av verneplan og forvaltningsplan for Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark og tilgrensende verneområder.
Kulturminnekartlegging i verneområdene på Saltfjellet
9
NIKU Oppdragsrapport 78/2011
villrein i et veidesamfunn, de andre kulturminnekategoriene kan vel så gjerne tilhøre en senere
reindrift.
4.5
Mellomalder og nyere tid
4.5.1 Gårdsdrift
Det skriftlige og arkeologiske kildematerialet tyder ikke på at perioden 1050 – 1400/1500
representerte et markant brudd med den forutgående. På grunn av Svartedauden rundt 1350, ble
imidlertid mange gårder i Salten lagt øde, men i løpet av 1500 og begynnelsen av 1600-tallet ble det
ryddet en rekke gårder innover i fjordene (Nesje 1981). I Rødøy er dette et trekk som kommer til sent
i mellomalderen, og som knyttes til befolkningsvekst og oppgangstider. Dette dreier seg om
matrikkelgårder som også hadde husmannsplasser, seterdrift og utmarksslåtter.
I Melfjord antas det at gårdsetableringen først skjedde på slutten av slutten av 1400-tallet eller
begynnelsen av 1500-tallet, altså i senere del av sen-mellomalderen. Den tidligste dokumentasjonen
på gårdsdrift i Melfjordbotn stammer fra tiendepenningmanntallet fra ca. 1520. På det tidspunktet,
og et par generasjoner fremover i tid, er Melfjord oppfattet som ei samisk gårdsgrend. Fra 1600tallets begynnelse tyder kildene ikke lenger på at befolkningen i Melfjorden skiller seg fra
bondebefolkningen ellers i Rødøyregionen. Dette kan bety at den bofaste samiske befolkningen ble
assimilert inn i den norske befolkningen ganske tidlig. Også i Melfjorden ble det anlagt gårder i
marginale jordbruksområder, i noen tilfeller som husmannsplasser.
Melfjord er ei bygd med forholdsvis lang historie. Gårdsbruk, utmarksnæring og fiske antas å ha
resultert i mange kulturminner fra de seneste århundrene, også innenfor det planlagte
utvidelsesområdet for nasjonalparken. Denne siden av kulturhistorien er dessverre nokså dårlig
belagt i tilgjengelige kilder. Med unntak av to gårder innenfor de aktuelle områdene har det ikke
lyktes å frembringe konkrete opplysninger om kulturminner fra nyere tid i utmarka rundt
Melfjordbotn. I dag er Melfjordbotn bebodd av et fåtall fastboende.
Innlandsdalene som strekker seg opp mot Saltfjellplatået ble utover 1800-tallet i økende grad
kolonisert av en overveiende norsk befolkning. Disse livnærte seg med det man kan kalle et
”utmarksbasert jordbruk”, det vil si at både fórsanking og beite i stor grad var tillagt utmarka. I tillegg
var skogdrift en viktig tilleggsnæring for de fleste, og mange av elvene i området har vært benytta til
fløting. Dette betyr f.eks. at innlandsdalene var viktige og integrerte områder for gårdsdrifta. Fram til
andre verdenskrig var jordbruket i hovedsak retta mot selvforsyning.
Av folketellinger går det fram at den samiske befolkningen i går markert tilbake på slutten av 1800tallet. De fastboende var også til dels sterkt integrert i den norske befolkningen, og tilbakegangen av
antall samer i folketellingene kan ha sin forklaring i en økende assimilasjon. De samiske småbrukene
som etablerte seg i utkanten av den etter hvert dominerende norske bondebefolkningen i dalene, lå i
marginale områder for jordbruk og ble flere steder lagt ned i løpet av andre generasjon.
Revidering av verneplan og forvaltningsplan for Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark og tilgrensende verneområder.
Kulturminnekartlegging i verneområdene på Saltfjellet
10
NIKU Oppdragsrapport 78/2011
Den fastboende samiske befolkningen i innlandet; også omtalt som bygdesamer, har i overveiende
grad sitt opphav fra tidligere reindriftsfamilier på norsk og svensk side. Disse husholdene levde av
småbruk, jakt og fangst. I tillegg ble utmarka benytta til tjærebrenning, vedhogst og litt tamreinhold.
Familiene var sosialt og økonomisk nært knytta til reindriftssamene gjennom slektskap og utstrakt
hold av sytingsrein. Det har også vært utstrakt kontakt og handel mellom nordmenn og samer, særlig
i tida før unionsoppløsninga. Blant anna var kjøtt og særlig reinost en svært ettertrakta vare. Samene
handla til seg mel, kaffe, sukker, vadmel og brennevin fra nordmennene. Det var også en del
nordmenn som hadde sytingsrein hos samene. Senere gikk mye av dette i oppløsning som følge av
nye regler og forordninger som forhindra både det gode økonomiske og sosiale samkvemmet.
4.5.2 Reindrift
Rundt 1500-1600-tallet pågikk en differensiering innad i de samiske samfunnene som først og fremst
manifesterte seg gjennom framvekst av tamreindrift som en dominerende økonomisk tilpasning.
Samtidig oppstår det et skille mellom mer eller mindre bofaste kystsamer og nomadiske
reindriftssamer. Denne differensieringa og den ulike økonomiske tilpasningen viser seg også i
skatteleggingen. Få samer kan imidlertid identifiseres i skriftlige kilder som skattelister og manntall
fra 1600-tallet.
På nordsiden av Saltfjellet registrerte lensmannen i Skjærstad “fjellappene” når de kom ned av fjellet
rundt St. Hans for å handle og betale skatt. Årlig betalte 25-30 fjellsamer den såkalte kjøpeskatten i
Saltdal og Misvær fra 1610 til 1630-årene. Det var både norske og svenske samer som holdt til på
norsk side av grensa hele året. Så mange som 18 familier som skattet i Misvær og Saltdal, kan i følge
Bind 1 i Bodø historie (2009) ha hørt til på norsk side av fjellet. Fra senere tid vet man at hver
skattebetaler kunne representere to til tre familier som samarbeidet om reinholdet.
I 1653 klages det til kongen over at svenske reindriftssamer oppholder seg lengre på norsk side. Ut
over dette er kildematerialet som omtaler samer i Salten i siste del av 1600-tallet mangelfullt, men
det er likevel ikke grunn til å tvile på at samene drev reindrift i området tilpasset skiftninger i
beiteforhold og mellomstatlige forordninger.
Frem til slutten av 1800-tallet var reindriften i Saltfjellet en del av store reindriftssystem som strakk
seg fra Atlanterhavskysten og langt øst i innlandet. Det er i dag en utbredt oppfatning blant
historikere og arkeologer at en avgjørende utvikling av reindriften fant sted i svensk lappmark på
slutten av 1500-tallet og begynnelsen av 1600-tallet. Vinterbeitene var i skogsområdene på svensk
side, mens sommerbeitene lå på høyfjellet, blant annet på Saltfjellet. Mot slutten av 1600-tallet var
det i fjellområdene i Pite Lappmark nær grensen mellom Norge og Sverige, etablert to nye
”samebyer” med egne siidaområder. I en beskrivelse fra Pite Lappmark fra 1672 framgår det at bare
noen få norske reindriftssamer har vinterbeite på svensk side av grensen.
Reindriftssamene var organisert i siidaer bestående av en til tre hushold. Disse var i stor grad
selvforsynt med blant annet kjøtt, melk, ost og skinn. Videre drev reindriftssamene med bytte av
produkter og tjenester med fastboende, salg på markeder og til handelshus. Saltfjellet ga gode
Revidering av verneplan og forvaltningsplan for Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark og tilgrensende verneområder.
Kulturminnekartlegging i verneområdene på Saltfjellet
11
NIKU Oppdragsrapport 78/2011
betingelser for reindrift, spesielt i sommerhalvåret. I tillegg lå beiteområdene nært dalfører og
kyststrekninger med bosetning som ga grunnlag for omsetning av kjøtt og ost osv. Samarbeidet
mellom bønder, både i fjellet og nærmere kysten, og samiske reindriftsfamilier var viktig.
Figur 3: Kart over rekonstruerte siidagrenser omkring 1600 (Storli 1991).
I 1751 ble riksgrensen mellom Norge og Sverige trukket. Samene som årvisst krysset grensa kunne
heretter bare ha statsborgerskap og eiendom i ett av landene. En av de viktige flytterutene som
samene fra Sørvestbyen (senere Njarg) i Sverige brukte gikk via Lønsdalen, et område som kan
karakteriseres som et knutepunkt i bruken av Saltfjellet. Etter et opphold her flyttet de videre med
reinen til andre områder på Saltfjellet, mot fjellene i Beiarn, Misvær og Rana. Likeså var Lønsdalen
Revidering av verneplan og forvaltningsplan for Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark og tilgrensende verneområder.
Kulturminnekartlegging i verneområdene på Saltfjellet
12
NIKU Oppdragsrapport 78/2011
oppholdsted før veien gikk videre østover på høsten. I siste halvdel av 1700-tallet ble Lønsdal
oppfattet som en del av Saltdal av myndighetene, men blant samene hørte Lønsdal og grensefjellene
sør for Viskis til Beiarn. Beiarn var den norske bygda som samene fra Sørvestbyen på svensk side
forholdt seg til. Grensefjellene fra Viskis i nord til Svangfjellet i sør ble brukt av samtlige samer fra
Sørvestbyen under flytting. Sørvesterbyens samer kom også inn i områder langs vestsiden av Saltdal
bl.a. områdene rundt Bjøllåvatnan og områdene nord for nordre Bjøllåvatnet mot Beiarskaret. I følge
en svensk protokoll fra 1745 skal 12 hushold fra sørvesterbyen ha oppholdt seg i Norge om
sommeren, mens 9 hushold forble i Sverige.
I løpet av 1700-tallet begynte flere samer å slå seg ned i utmarka og livnærte seg av småfehold, jakt,
fangst. De blir i skriftlige kilder ofte omtalt som bygdesamer. I forbindelse med
grenseeksaminasjonene utført av Peter Schnitler i 1740-årene fremgår det at også mer eller mindre
fastboende bygdesamer drev et begrenset reinhold. Samer med vinterbeite på svensk side gjette
reinen deres om vinteren, men de selv gjette flokken sin om sommeren.
En mer stasjonær tilpasning med korte avstander mellom sommer- og vinterbeite trer først frem i
kildematerialet i løpet av 1800-tallet. Fra ca. 1830 finnes det vitnebeskrivelser som omtaler reindrift
fra Langvatnet i Rana, via Melfjorden og til kystområdene i Lurøy. Fra 1860-tallet av blir kildene mer
rikholdige, og det fremgår at det ble vekslet mellom flere beiteområder. Hovedmønsteret er at
sommerbeitene lå på innlandet og vinterbeitene ved kysten. Sommerlandet inkluderte områdene
ved Storvatnet og Glomdalsvatnet.
Figur 4: Flyttemønsteret mellom Sverige og Saltfjellet 1870-1880.
Revidering av verneplan og forvaltningsplan for Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark og tilgrensende verneområder.
Kulturminnekartlegging i verneområdene på Saltfjellet
13
NIKU Oppdragsrapport 78/2011
Øst for Melfjordbotn har det fra gammelt av vært et knutepunkt for reindrifta i et område med
trange passasjer og ulendt terreng mellom flere sesongbeiteområder. De gamle flyttveiene gjennom
Gjervalen, nordsida av Melfjorden, mot Melfjellet og Loftan møtes her. Mellom Skarsfjord og
Melfjord har det fra historisk tid vært vinterbeite med Nordfjorden som grense i sør. Sommerbeite,
fra kalving til høstbeite, har vært mellom Melfjordbotn og Langvatnet og nedre del av Glåmåga.
Etter uår og nedgangstider i reindriften i siste halvdel av 1800-tallet tok næringen seg opp i årene
etter århundreskiftet. Saltfjellet ble igjen innlemmet til siidaene fra øst som en del av deres årssyklus.
I tillegg flyttet samen Johan Andersen sine rein fra Lofoten til Saltfjellet. Andersen og familien
etablerte seg på norsk side av grensa og ryddet gården Stormoen i Misvær. Andersen hadde
vinterbeiter i området mellom Misværfjorden og Saltenfjorden eller i Lønsdal. Sommerbeitene lå sør
og vest i Saltfjellet. Av andre reindriftsutøvere nevnes Ole Peter Pedersen og Peder Nilsen som i 1919
var registrert med vinterbeite i Glomen og sommerbeite i Harodalen. Tradisjonen med sytingsrein ble
videreført og disse kunne utgjøre en betydelig andel av flokkene.
I etterkant av unionsoppløsningen ble det arbeidet for å innskrenke svenske samers rett til reinbeite
på norsk side. Reinbeitekonvensjonen av 1919 innrømmet svenske samer sommerbeite i Saltdals
østlige fjell og i Lønsdal, men ikke lenger vest på Saltfjellet. Denne konvensjonen sto ved lag til 1972
da en ny konvensjon begrenset beiterettighetene ytterligere. Innen verneområdet er i dag områdene
fra Dypen-nasen og videre sørover mellom grensa og elvene Lønselva, Randalselva
konvensjonsområde.
I 1923 tok tre familier fra Karesuando som var plassert i Semisjaur/Njarg, opp sommerbeite i Lønsdal.
Sommerboplassen ble etablert ved Storsteinelva i dalen. Karesuandosamene var tvangsflyttet
sørover pga. av beiteproblemer i nord. De drev en mer ekstensiv reindrift med mindre gjeting og
større vekt på kjøttproduksjon. Mangelfull gjeting førte til at flokkene overskred grensene for tildelt
beiteland og det oppsto konflikter med norske reindriftssamer og jordbruksinteresser både i Saltdal
kommune og Rana kommune. Økende reintall, sammenblanding av flokker og et økende antall
løsrein førte til at det ble igangsatt store nedslaktinger både på svensk og norsk side på 1930-tallet.
Flokkene ble også sterkt desimert som følge av harde vintre på midten av 30-tallet.
Under Andre Verdenskrig var reindriften i Saltfjellet svekket, men dette var likevel en av svært få
steder en fortsatt drev med organisert reindrift. Melfjord- og Steinfjell-siidaene fortsatte driften fram
til forholdene ble for vanskelige på 1950-60-tallet. Etter at området hadde stått tomt noen år, ble det
gjort forsøk på å gjenoppta driften, deriblant av familier tilflyttet fra Finnmark. Lønsdal fikk tilvekst av
to familier som flyttet inn fra Karesuando i 1949. Dette var brødrene Nilsson Kuhmunen og deres
familier.
I dag er planområdet delt mellom Hestmannen/Strandtindene reinbeitedistrikt i vest og Saltfjellet
reinbeitedistrikt i øst. I tillegg omfatter planområdet som nevnt, konvensjonsområder langs grensa
mot Sverige.
Revidering av verneplan og forvaltningsplan for Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark og tilgrensende verneområder.
Kulturminnekartlegging i verneområdene på Saltfjellet
14
NIKU Oppdragsrapport 78/2011
5
Kulturminner og kulturmiljø
Figur 5: 26 kulturmiljø innenfor de avgrensede verneområdene.
Revidering av verneplan og forvaltningsplan for Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark og tilgrensende verneområder.
Kulturminnekartlegging i verneområdene på Saltfjellet
15
NIKU Oppdragsrapport 78/2011
5.1
Kulturmiljø Ramnskaret
I Ramnskaret, i Rødøy kommune, ligger restene etter en gård fra 1800-tallet. Gården ble fraflyttet i
1939 og det skal være tufter/grunnmur etter seks til syv bygninger i dette området (Ellingsen og
Henriksen 2007: 19). På nordsiden av Melfjorden, i området hvor gården lå, er det dokumentert
trekkvei for rein (figur 6).
Kulturminneverdiene avspeiler og er representative for nyere tids bosetning og virksomhet i
området. Ifølge Ellingsen og Henriksen (2007) kan restene etter gammel gårdsbebyggelse i
Ramnskaret kan ha en opplevelsesverdi som minner etter en gård med marginal beliggenhet for
gårdsdrift. Trekkveiene for rein kan også betraktes som et kulturminne i seg selv, jf.
kulturminnelovens § 4; steder det knytter seg hendelser, tro og tradisjon til. Kulturmiljøet vurderes,
på grunnlag av foreliggende informasjon, å inneha middels kunnskapsverdi, middels opplevelsesverdi
og liten bruksverdi.
Kulturmiljø Ramnskaret vurderes samlet å inneha middels verdi.
5.2
Kulturmiljø Storvatnet
Vest for og ved vestlige deler av Storvatnet i Rødøy kommune er det registrert seks
kulturminnelokaliteter.
Kjente kulturminner:
Id 48538: Lokalitet med 7 groper/forsenkninger, hvorav noen har voll. Status: AUT
Id 28524: Ildsted. Status: AUT
Reg. nr. 46 (Arntzen 1987): Vadeplass. Status: AUT
Reg. nr. 47 (Arntzen 1987): Lagringsheller; kjøtt- /melkegjemme. Status: AUT
Reg. nr. 48 (Arntzen 1987): Heller/slápha. Status: AUT
Reg. nr. 49 (Arntzen 1987): Heller slápha. Status: AUT
Kulturminneverdiene i miljøet bør ses i sammenheng med kulturminner i Melfjordbotn, like sør for
verneområdet. Her er det registrert to steingjerder, et offersted, fem hustufter (mulig jordkjeller,
hustuft/jordkjeller), to graver (fjernet grunnet pløying), to våningshus, en røyskattfelle og en
oppbevaringsheller; kjøtt-/melkegjemme (Arntzen 1987). Det er også ett SEFRAK-registrert
våningshus i Melfjordbotn. Det er usikkert om denne bygningen er ett av våningshusene nevnt av
Arntzen (1987). Like vest for kulturmiljøet er det dokumentert trekkvei for rein samt reindriftsamisk
bosetning (Vorren 1986). Kulturmiljøet omfatter ulike typer kulturminner hvorav flere er tilknyttet
samisk aktivitet og bosetning i området. Kulturminnene er representative for områdets
kulturhistorie. Kulturminnene i områdene ved Melfjordbotn og Storvatnet er av samisk-etnografisk
avdeling ved Tromsø museum vurdert å inneha opplevelsesverdi, identitetsverdi,
dokumentasjonsverdi og vitenskapelig verdi (Arntzen 1987). Ellingsen og Henriksen (2007) har også
tillagt området verdi. Kulturmiljøet vurderes, på grunnlag av foreliggende opplysninger, å inneha
middels til stor kunnskapsverdi, middels til stor opplevelsesverdi og middels bruksverdi.
Kulturmiljø Storvatnet vurderes samlet å inneha middels til stor verdi.
Revidering av verneplan og forvaltningsplan for Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark og tilgrensende verneområder.
Kulturminnekartlegging i verneområdene på Saltfjellet
16
NIKU Oppdragsrapport 78/2011
Figur 6: Flyttveier for rein ved Melfjorden og Melfjordbotn (Vorren 1986, kartblad 2)
Revidering av verneplan og forvaltningsplan for Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark og tilgrensende verneområder.
Kulturminnekartlegging i verneområdene på Saltfjellet
17
NIKU Oppdragsrapport 78/2011
5.3
Kulturmiljø Storhaug
Sørøst for Storvatnet, i Rødøy kommune, er det registrert fire kulturminnelokaliteter.
Kjente kulturminner:
Id 47883: Heller, en sláhpa. Helleren ligger i et område med trekkvei for reindrift. Status: AUT
Id 57635: Heller, en sláhpa. Helleren ligger i et område med trekkvei for reindrift. Status: AUT
Id 8496: Heller, en sláhpa under en stor steinblokk. Det ligger et árran i vestre del av
helleren. Helleren ligger i et område med trekkvei for reindrift. Status: AUT
Id 27866: Heller, en sláhpa med mulig árran i sørvestre del. Helleren ligger i et område med
trekkvei for reindrift. Status: AUT
Kulturmiljøet omfatter flere registrerte hellere. Like øst for kulturmiljøet er det dokumentert en eldre
trekkvei for rein (Vorren 1986). Slike trekkveier kan betraktes som et kulturminne i seg selv, jf.
kulturminnelovens § 4; steder det knytter seg hendelser, tro og tradisjon til. Kulturminnene er
tilknyttet reindrift og er i så måte representative for områdets kulturhistorie. Kulturminnene i
områdene ved Melfjordbotn og Storvatnet er av samisk-etnografisk avdeling ved Tromsø museum
vurdert å inneha opplevelsesverdi, identitetsverdi, dokumentasjonsverdi og vitenskapelig verdi
(Arntzen 1987). Ellingsen og Henriksen (2007) har også tillagt området kulturminneverdier.
Kulturmiljøet vurderes, på grunnlag av foreliggende opplysninger, å inneha middels kunnskapsverdi,
middels til stor opplevelsesverdi og liten til middels bruksverdi.
Kulturmiljø Storhaug vurderes samlet å inneha middels verdi.
5.4
Kulturmiljø Glomdalsvatnet
I områdene omkring Glomdalvatnet og innover i Austerdalen i Rana kommune er det registrert
kulturminner og bygninger.
Kjente kulturminner:
Reg. nr. 47 (Holm 1986):Steinsetning som ligger i Austerdalen
Reg. nr. 48 (Holm 1986): Grop som ligger i Austerdalen
Reg. nr. 49 (Holm 1986): Grop, mulig dyregrav.
Reg. nr. 25 (Arntzen 1987): Tre fangstgroper. Status: AUT
Reg. nr. 26 (Arntzen 1987): Steinsetting; mulig depot. Status: AUT
Reg. nr. 27 (Arntzen 1987): Steinsetting; mulig grav. Status: AUT
Reg. nr. 28 (Arntzen 1987): Fire steinsettinger. Status: AUT
Reg. nr. 29 (Arntzen 1987): Gjerde (merke/skille/sperre) av tre. Status: AUT
Reg. nr. 30 (Arntzen 1987): Heller med árran. Status: AUT
Glomdalsgården ble ryddet omkring 1850 av Even Olsa. Det eksisterer bygninger som i dag fremdeles
skal være i bruk som feriested (Ellingsen og Henriksen 2007: 23).
Revidering av verneplan og forvaltningsplan for Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark og tilgrensende verneområder.
Kulturminnekartlegging i verneområdene på Saltfjellet
18
NIKU Oppdragsrapport 78/2011
I områdene omkring Glomdalsvatnet og innover i Austerdalen finnes ulike kulturminner som
avspeiler både eldre og nyere historie. Her finnes spor etter gårdsbosetning og ulike former for
reindrift. Fangstgropene avspeiler fortidig fangst av rein, mens gjerdet kan knyttes til nyere
tamreindrift. Området er tidligere tillagt kulturminneverdier (Arntzen 1987, Ellingsen og Henriksen
2007). Kulturmiljøet innehar en viss tidsdybde og kulturminner som avspeiler og er representative for
ulike sider av områdets kulturhistorie. Kulturmiljøet vurderes, på bakgrunn av foreliggende
informasjon, å inneha stor kunnskapsverdi, middels til stor opplevelsesverdi og middels bruksverdi.
Kulturmiljø Glomdalsvatnet vurderes samlet å inneha stor verdi.
Figur 7: Kulturminner ved Glomdalsvatnet og i Glomdalen (Arntzen 1987: 170). Signaturforklaringer finnes
i vedlegg 1.
Revidering av verneplan og forvaltningsplan for Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark og tilgrensende verneområder.
Kulturminnekartlegging i verneområdene på Saltfjellet
19
NIKU Oppdragsrapport 78/2011
5.5
Kulturmiljø Glomdalen og Vesterdalen
I Glomdalen og Vesterdalen i Rana kommune er det registrert til sammen syv kulturminnelokaliteter.
Kjente kulturminner:
Reg. nr. 22 (Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 23 (Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 24 (Arntzen 1987): Steinoppmuring/røys. Status: AUT
Reg. nr. 31 (Arntzen 1987): Steingjerde. Status: AUT
Reg. nr. 32 (Arntzen 1987): Ildsted fra nyere tid. Status: AUT
Reg. nr. 44 (Arntzen 1987): Reingjerde (merke/skille/sperre) fra nyere tid. Status: AUT
Reg. nr. 45 (Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Angående ferdsel til fots, ble det i intervjuer sagt at Vesterdalen er en elvedal med vanskelig og
krevende terreng i forhold til de østlige delene av Saltfjellet.
I Glomdalen og Vesterdalen finnes ulike kulturminner som er tilknyttet for reindriften. Kulturmiljøet
omfatter kulturminner som er representative for områdets kulturhistorie. Kulturmiljøet vurderes, på
grunnlag av foreliggende opplysninger, å inneha middels kunnskapsverdi, middels opplevelsesverdi
og liten til middels bruksverdi.
Kulturmiljø Glomdalen og Vesterdalen vurderes samlet å inneha middels verdi.
5.6
Kulturmiljø Røvassåga
I områder mellom Røvassåga og Storfjellet i Rana kommune er det registrert en rekke
kulturminnelokaliteter.
Her kjennes 16 teltboplasser, tre helleboplasser, en grav og en steinsetting (figur 8) tilknyttet
reindriftssamisk aktivitet i området. Området er brukt som sommerbeiter for rein. Historiske kilder
forteller at Røvassdalen var mye brukt av svensksamer som brukte områder fra midten av juli til
slutten av august. Langs dalens sørside går Lappfløttarvegen østover til Lappstaven. Gårdsbosetning
er kjent fra 1700- og 1800-tallet. De første gårdene i Røvassdalen ble ryddet på 1700-tallet og flere
kom til fram til 1850-tallet. Noen av gårdene som ble ryddet etter 1800 lå over jordbruksgrensen og
hadde vanskelige forhold for potet- og korndyrking.
I områder ved Røvassåga er det registrert et større antall ulike typer kulturminner som, sammen med
stedsnavn, avspeiler samisk aktivitet og bosetning i området. Det er også kjent gårdsbosetning i
området. Kulturminnene er representative for og avspeiler ulike sider av områdets kulturhistorie.
Kulturmiljøet vurderes, på grunnlag av foreliggende opplysninger, å inneha middels til stor
kunnskapsverdi, stor opplevelsesverdi og liten til middels bruksverdi.
Kulturmiljø Røvassåga vurderes samlet å inneha middels til stor verdi.
Revidering av verneplan og forvaltningsplan for Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark og tilgrensende verneområder.
Kulturminnekartlegging i verneområdene på Saltfjellet
20
NIKU Oppdragsrapport 78/2011
Figur 8: Kulturminner langs Røvassåga (Arntzen 1987: 172).
5.7
Kulturmiljø Blakkådalen
Blakkådalen er et dalføre i Rana kommune hvor det er kjent spor etter reindrift og gårdsbosetning.
Kjente kulturminner:
Reg. nr. 87 (Arntzen 1987): Huarsteinen. Steinen som hoier. Status: AUT
Reg. nr. 88 (Arntzen 1987): Steinsetting/mulig grav. Status: AUT
Reg. nr. 53 (Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 54 (Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 55 (Arntzen 1987): To teltboplasser. Status: AUT
Reg. nr. 56 (Arntzen 1987): Gieddi med to teltboplasser. Status: AUT
Reg. nr. 80 (Arntzen 1987): Tre teltboplasser. Status: AUT
Reg. nr. 81 (Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Revidering av verneplan og forvaltningsplan for Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark og tilgrensende verneområder.
Kulturminnekartlegging i verneområdene på Saltfjellet
21
NIKU Oppdragsrapport 78/2011
Reg. nr. 82 (Arntzen 1987): To teltboplasser. Status: AUT
Reg. nr. 83 (Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 84 (Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 85 (Arntzen 1987): To teltboplasser. Status: AUT
Reg. nr. 86 (Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 89 (Arntzen 1987): Hellerboplass. Status: AUT
Reg. nr. 57 (Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 58 (Arntzen 1987): Tre teltboplasser. Status: AUT
Reg. nr. 59 (Arntzen 1987): To teltboplasser. Status: AUT
Reg. nr. 60 (Arntzen 1987): Fire teltboplasser. Status: AUT
Reg. nr. 61 (Arntzen 1987): Tre teltboplasser. Status: AUT
Reg. nr. 62 (Arntzen 1987): Gieddi med to teltboplasser og steinsetting. Status: AUT
Reg. nr. 63 (Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 64 (Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 65 (Arntzen 1987): Teltboplass fra nyere tid. Status: IKKE
Reg. nr. 66 (Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 74 (Arntzen 1987): Lekereingjerde og to teltboplasser. Status: AUT
Reg. nr. 75 (Arntzen 1987): Tre lekereingjerder. Status: AUT
Reg. nr. 76 (Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 77 (Arntzen 1987): Vanngrop. Status: AUT
Reg. nr. 78 (Arntzen 1987): Seks teltboplasser. Status: AUT
Reg. nr. 79 (Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 73 (Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Blakkågården som ligger ved Blakkåga ble ryddet i 1770-årene og forlatt i 1869 (Ryvarden 2008: 2728). Her hadde de hest og kyr og det bledyrket potet og korn. Tuftene etter Blakkådalsgården kan
man finne nederst i dalen og gården er sagt å være en av de mest avsidesliggende gårdene i Rana.
I følge intervjuer er dalen fra gammelt av brukt og brukes fremdeles til ferdsel. I dag med ei turistmerket løype mellom Rana og Beiarn. Huarsteinen er tilknyttet fortellinger; de som overnattet på
Lapphytta i mørke høstkvelder kunne høre huiing fra steinen.
I Blakkådalen finnes bl.a. et stort antall teltboplasser langs Maltigajohka ogi områder øst for Øvre
Bogfjellet. Her finnes også andre kulturminnetyper som avspeiler reindriftssamisk bosetting og
aktivitet. Tidligere fulgte hele familien, også barn, med på de årlige flyttingene til sommerbeitene ved
kysten og i Blakkådalen er det registrert lekeinnretninger for barn. Disse kulturminnene er trolig
tilknyttet den intensive reindriften som går tilbake til 1600-tallet (Arntzen 1987: 49). Dette er en
kulturminnetype som er forholdsvis sjelden, bl.a. fordi slike kulturminner i mindre grad har vært i
forskningens fokus. Kulturmiljøet innehar en viss tidsdybde og omfatter et stort antall forskjellige
kulturminner som avspeiler og er representative for ulike sider av områdets kulturhistorie.
Kulturmiljøet vurderes, på grunnlag av foreliggende opplysninger, å inneha storkunnskapsverdi, stor
opplevelsesverdi og middels bruksverdi.
Kulturmiljø Blakkådalen vurderes samlet å inneha stor verdi.
Revidering av verneplan og forvaltningsplan for Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark og tilgrensende verneområder.
Kulturminnekartlegging i verneområdene på Saltfjellet
22
NIKU Oppdragsrapport 78/2011
5.8
Kulturmiljø Bogvatnet
Kulturmiljøet omfatter fem kulturminnelokaliteter på nordsiden av Bogvatnet i Rana kommune.
Kjente kulturminner:
Reg. nr. 43 (Holm 1986): Ildsted
Reg. nr. 44 (Holm 1986): Ildsted
Reg. nr. 50 (Arntzen 1987): Hellerboplass (oppmurt). Status: AUT
Reg. nr. 51 (Arntzen 1987): Steinoppmuring/røys. Status: IKKE
Reg. nr. 52 (Arntzen 1987): Heller. Status: IKKE
Ved Bogvatnet er det registrert kulturminner tilknyttet reindriftssamisk aktivitet i området.
Kulturminnene er representative for områdets kulturhistorie, men vanlig forekommende.
Kulturmiljøet vurderes, på grunnlag av foreliggende opplysninger, å inneha middels kunnskapsverdi,
liten til middels opplevelsesverdi og liten til middels bruksverdi.
Kulturmiljø Bogvatnet vurderes samlet å inneha middels verdi.
5.9
Kulturmiljø Staupåtinden
I Staupådalen og på Staupåryggen i Beiarn kommune er det registrert seks kulturminnelokaliteter.
Kjente kulturminner:
Reg. nr. 67 (Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 68 (Arntzen 1987): Teltboplass (hellelagt). Status: AUT
Reg. nr. 69 (Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 70 (Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 71 (Arntzen 1987): To teltboplasser. Status: AUT
Reg. nr. 72 (Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Det ble sagt i intervjuene at det går en gammel ferdselsvei fra Beiarn til Rana gjennom Staupådalen,
men den er ikke merket og i dag er det ingen tydelig sti i terrenget. Spesielt som vintervei kunne
denne løypa være krevende, ble det nevnt.
Kulturmiljøet omfatter teltboplasser som vitner om reindriftssamisk aktivitet i området.
Kulturminnetypen er representativ for områdets kulturhistorie og vanlig forekommende. Miljøet
omfatter også en kjent ferdselsvei. Kulturmiljøet vurderes, på grunnlag av foreliggende opplysninger,
å inneha liten til middels kunnskapsverdi, middels opplevelsesverdi og liten bruksverdi.
Kulturmiljø Staupåtinden vurderes samlet å inneha middels verdi.
Revidering av verneplan og forvaltningsplan for Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark og tilgrensende verneområder.
Kulturminnekartlegging i verneområdene på Saltfjellet
23
NIKU Oppdragsrapport 78/2011
5.10 Kulturmiljø Bergslåttdalen
I Bergslåttdalen i Rana kommune er det registrert tre lokaliteter med kulturminner.
Kjente kulturminner:
Reg. nr. 664 (Arntzen 1987): Steinblokk med hellerboplass (Bergslåttet?) Status: AUT
Reg. nr. 665 (Arntzen 1987): To teltboplasser. Status: AUT
Reg. nr. 666 (Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Kulturmiljøet omfatter kulturminner som vitner om reindriftssamisk aktivitet og som er
representative for områdets kulturhistorie, men vanlig forekommende. Den registrerte helleren har
trolig vært brukt over lang tid, og også i nyere tid. “Bergslåttet” har trolig vært brukt både som
boplass og som overnattingssted under jakt, gjeting og øvrig ferdsel. Kulturmiljøet vurderes, på
grunnlag av foreliggende opplysninger, å inneha middels kunnskapsverdi, liten til middels
opplevelsesverdi og liten bruksverdi.
Kulturmiljø Bergslåttdalen vurderes samlet å inneha middels verdi.
5.11 Kulturmiljø Stormdalen
Kulturmiljøet omfatter områder i Stormdalen i Rana kommune. Her er det kjent et stort antall
kulturminnelokaliteter samt seks SEFRAK-registrerte objekter.
Kjente kulturminner:
Reg. nr. 53 (Holm 1986): Kullmile
Reg. nr. 54 (Holm 1986): Kullmile
Reg. nr. 50 (Holm 1986): Offerstein
Reg. nr. 51 (Holm 1986): Oppmuring/ildsted
Reg. nr. 52 (Holm 1986): Grop
Reg. nr. 55 (Holm 1986): Grop
Reg. nr. 56 (Holm 1986): Dyregrav
Reg. nr. 57 (Holm 1986): Grop
Reg. nr. 585 (Arntzen 1987): Tjæremile og groper. Status: AUT
Reg. nr. 599 (Arntzen 1987): Groper. Status: AUT
Reg. nr. 610 (Arntzen 1987): Grop. Status: AUT
Reg. nr. 616 (Arntzen 1987): Grop. Status: AUT
Reg. nr. 617 (Arntzen 1987): Grop. Status: AUT
Reg. nr. 598 (Arntzen 1987): Hvileplass. Status: IKKE
Reg. nr. 615 (Arntzen 1987): Árran (hvilested under stein). Status: AUT
Reg. nr. 666 (Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 613 (Arntzen 1987): Grop. Status: AUT
Reg. nr. 607 (Arntzen 1987): Trekkvei/sti. Status: AUT
Reg. nr. 606 (Arntzen 1987): Trekkvei for rein/sti. Status: AUT
Revidering av verneplan og forvaltningsplan for Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark og tilgrensende verneområder.
Kulturminnekartlegging i verneområdene på Saltfjellet
24
NIKU Oppdragsrapport 78/2011
Reg. nr. 596 (Arntzen 1987): Grop. Status: AUT
Reg. nr. 597 (Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 603 (Arntzen 1987): Vadested. Status: AUT
Reg. nr. 604 (Arntzen 1987): Vadested. Status: AUT
Reg. nr. 614 (Arntzen 1987): Grop. Status: AUT
Reg. nr. 586 (Arntzen 1987): Steinoppmuring. Status: AUT
Reg. nr. 605 (Arntzen 1987): Flyttvei. Status: AUT
Reg. nr. 587 (Arntzen 1987): Grop. Status: AUT
Reg. nr. 588 (Arntzen 1987): Steinoppmuring. Status: AUT
Reg. nr. 589 (Arntzen 1987): Árran/hvileplass. Status: AUT
Reg. nr. 590 (Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 591 (Arntzen 1987): Gieddi (stor). Status: AUT
Reg. nr. 592 (Arntzen 1987): Steinoppmuring. Status: AUT
Reg. nr. 593 (Arntzen 1987): Grop. Status: AUT
Reg. nr. 594 (Arntzen 1987): Sti. Status: AUT
Reg. nr. 595 (Arntzen 1987): Hellerboplass. Status: AUT
Reg. nr. 608 (Arntzen 1987): To gammeboplasser. Status: AUT
Reg. nr. 611 (Arntzen 1987): Oppbevaringsgrop. Status: AUT
Reg. nr. 613 (Arntzen 1987): Grop. Status: AUT
Reg. nr. 600 (Arntzen 1987): Vadeplass. Status: AUT
Reg. nr. 601 (Arntzen 1987): Hellerboplass. Status: AUT
Reg. nr. 602 (Arntzen 1987): Sti/ferdselsvei. Status: AUT
Reg. nr. 618 (Arntzen 1987): Fangstfelle. Status: AUT
Reg. nr. 553 (Arntzen 1987): Gamme – “Stuor Nikka Kåta”. Status: IKKE
Reg. nr. 531 (Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 532 (Arntzen 1987): Flyttevei. Status: AUT
Reg. nr. 533 (Arntzen 1987): Gieddi. Status: AUT
Reg. nr. 552 (Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 567 (Arntzen 1987): Gieddi/melkeplass. Status: AUT
Reg. nr. 568 (Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 569 (Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 570 (Arntzen 1987): Melkevoll/plass, gieddi. Status: AUT
Reg. nr. 571 (Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 609 (Arntzen 1987): Heller/hvileplass. Status: AUT
Reg. nr. 642 (Arntzen 1987): Gamme fra nyere tid. Status: IKKE
Reg. nr. 638 (Arntzen 1987): Gieddi. Status: AUT
Reg. nr. 639 (Arntzen 1987): Ildsted. Status: AUT
Reg. nr. 628 (Arntzen 1987): Melkevoll/plass, gieddi. Status: AUT
Reg. nr. 629 (Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 630 (Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 634 (Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 640 (Arntzen 1987): Gieddi. Status: AUT
Reg. nr. 641 (Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Revidering av verneplan og forvaltningsplan for Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark og tilgrensende verneområder.
Kulturminnekartlegging i verneområdene på Saltfjellet
25
NIKU Oppdragsrapport 78/2011
Reg. nr. 623 (Arntzen 1987): Gieddi, fire teltboplasser, beingjemme og en mulig gammetuft.
Status: AUT
Reg. nr. 619 (Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 620 (Arntzen 1987): Tre teltboplasser. Status: AUT
Reg. nr. 621 (Arntzen 1987): Tre teltboplasser. Status: AUT
Reg. nr. 622 (Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 624 (Arntzen 1987): Melkeplass (voll). Status: AUT
Reg. nr. 625 (Arntzen 1987): Melkeplass (voll), gieddi. Status: AUT
Reg. nr. 626 (Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 627 (Arntzen 1987): Vadeplass. Status: AUT
Reg. nr. 631 (Arntzen 1987): Flyttvei. Status: AUT
Reg. nr. 632 (Arntzen 1987): Flyttvei, ferdselsvei. Status: AUT
Reg. nr. 633 (Arntzen 1987): Flyttvei. Status: AUT
Reg. nr. 635 (Arntzen 1987): Gieddi. Status: AUT
Reg. nr. 636 (Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 637 (Arntzen 1987): Oppbevaringsbu. Status: IKKE
Reg. nr. 528 (Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 529 (Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 549 (Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 550 (Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 544 (Arntzen 1987): Tre teltboplasser. Status: AUT
Reg. nr. 545 (Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 547 (Arntzen 1987): Fire teltboplasser og en grop. Status: AUT
Reg. nr. 548 (Arntzen 1987): Tre teltboplasser. Status: AUT
Reg. nr. 543 (Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 540 (Arntzen 1987): Tre teltboplasser og en grop. Status: AUT
Reg. nr. 541 (Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 564 (Arntzen 1987): Gieddi (melkeplass, eng). Status: AUT
Reg. nr. 565 (Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 566 (Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 583 (Arntzen 1987): Steinhytte. Status: AUT
Reg. nr. 558 (Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 559 (Arntzen 1987): Gieddi-område, melkeplass. Status: IKKE
Reg. nr. 560 (Arntzen 1987): Beingjemme. Status: AUT
Reg. nr. 561 (Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 562 (Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 563 (Arntzen 1987): Teltboplass, duolbak. Status: AUT
Reg. nr. 572 (Arntzen 1987): Árran. Status: AUT
Reg. nr. 573 (Arntzen 1987): Gieddi. Status: AUT
Reg. nr. 574 (Arntzen 1987): Steinmuring (deksel på oppbevaringsgrop). Status: AUT
Reg. nr. 575 (Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 576 (Arntzen 1987): Ved depot. Status: AUT
Reg. nr. 577 (Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Revidering av verneplan og forvaltningsplan for Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark og tilgrensende verneområder.
Kulturminnekartlegging i verneområdene på Saltfjellet
26
NIKU Oppdragsrapport 78/2011
Reg. nr. 578 (Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 579 (Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 580 (Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 581 (Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 582 (Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 584 (Arntzen 1987): Lekeplass for barn. Status: AUT
Reg. nr. 523 (Arntzen 1987): Fem teltboplasser. Status: AUT
Reg. nr. 524 (Arntzen 1987): To teltboplasser. Status: AUT
Reg. nr. 525 (Arntzen 1987): To teltboplasser og lekeplass for barn. Status: AUT
Reg. nr. 526 (Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 557 (Arntzen 1987): Árran – hvileplass (Sibmajohkka). Status: AUT
Reg. nr. 542 (Arntzen 1987): To teltboplasser. Status: AUT
Reg. nr. 551 (Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 522 (Arntzen 1987): Seks teltboplasser. Status: AUT
Reg. nr. 521 (Arntzen 1987): Tre teltboplasser. Status: AUT
Reg. nr. 520 (Arntzen 1987): Teltboplass fra nyere tid. Status: IKKE
Reg. nr. 519 (Arntzen 1987): Seks teltboplasser. Status: AUT
Reg. nr. 527 (Arntzen 1987): Ti teltboplasser. Status: AUT
Reg. nr. 546 (Arntzen 1987): Hedningesteinen. Status: AUT
Reg. nr. 518 (Arntzen 1987): Teltboplass fra nyere tid. Status: IKKE
Reg. nr. 510 (Arntzen 1987): Teltstenger. Status: IKKE
Reg. nr. 511 (Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 534 (Arntzen 1987): Beingjemme? Status: AUT
Reg. nr. 539 (Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 512 (Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 513 (Arntzen 1987): Seks teltboplasser. Status: AUT
Reg. nr. 516 (Arntzen 1987): Depot og teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 517 (Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 535 (Arntzen 1987): To hellere, ett árran, en teltboplass og to gjeterhytter fra nyere
tid. Status: AUT
Reg. nr. 536 (Arntzen 1987): Gieddi. Status: AUT
Reg. nr. 537 (Arntzen 1987): Lekeplass (gieddi?). Status: AUT
Reg. nr. 538 (Arntzen 1987): To teltboplasser. Status: AUT
Reg. nr. 514 (Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 515 (Arntzen 1987): To depot. Status: AUT
Revidering av verneplan og forvaltningsplan for Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark og tilgrensende verneområder.
Kulturminnekartlegging i verneområdene på Saltfjellet
27
NIKU Oppdragsrapport 78/2011
Figur 9: Kulturminner registrert i øvre del av Store Stormdal av Samisk-etnografisk avdeling, Tromsø
Museum (Arntzen 1987: 174). Signaturforklaringer finnes i vedlegg 1.
Revidering av verneplan og forvaltningsplan for Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark og tilgrensende verneområder.
Kulturminnekartlegging i verneområdene på Saltfjellet
28
NIKU Oppdragsrapport 78/2011
Figur 10: Kulturminner registrert i nedre del av Store Stormdal (Arntzen 1987: 173). Signaturforklaringer finnes i vedlegg 1.
Revidering av verneplan og forvaltningsplan for Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark og tilgrensende verneområder.
Kulturminnekartlegging i verneområdene på Saltfjellet
29
NIKU Oppdragsrapport 78/2011
Id 18330605112: Stue. (1800-tallet, tredje kvartal) Ytterveggene er lafteverk. Bygningen har
vanlig saltak tekket med torv.
Id 18330605113: Uthus (1900-tallet)
Id 18330605114: Fjøs. (1800-tallet, tredje kvartal) Ytterveggene er lafteverk. Bygningen har
vanlig saltak tekket med torv.
Id 18330605115: Tuft
Id 18330605116: Tuft etter hus
Id 18330605117: Tuft etter dass
Figur 11: Låven på Granneset gård. Foto i Ryvarden 2008: 32.
Det har vært fem gårdsbruk i Stormdalen; Granneset, Indre og Ytre Bredek og Nordre og Søndre
Stormdalen. Bredek gård som i dag eies av Rana Museum er en av tre fjellgårder, ble det opplyst i
intervju. Den ble ryddet i 1830 og hadde bosetning til 1960-tallet. Gården er mer eller mindre intakt.
Det har aldri vært veiforbindelse hit, nærmeste vei ligger en times gange unna E6. Statskog,
Friluftsrådet, Turistforeningen og Rana museum har gått sammen om revitalisering av denne gården.
Rana museum driver skjøtsel.
I store Stormdalen er det en gamme som er åpen for turfolk, og i Lille Stormdalen er det også ei lita
gamme. Den tredje fjellgården er Granneset. I samme område er det også registrert tjæremiler.
Turvandrere kan gå ei rundløype to-tre timers vandring og få med seg mye av gammel bosetting.
Området er tilgjengelig med et nettverk av turveier og husvære for folk.
I Stormdalen er det registrert et stort antall kulturminner tilknyttet reindriftssamisk aktivitet i
området. Her kjennes ulike kulturminnetyper, bl.a. flyttveier, vadeplasser, et stort antall
teltboplasser, gammer, hellere, hvileplasser, offersted, fangstgrop, groper, árran, gieddier,
Revidering av verneplan og forvaltningsplan for Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark og tilgrensende verneområder.
Kulturminnekartlegging i verneområdene på Saltfjellet
30
NIKU Oppdragsrapport 78/2011
lekeinnretninger og beingjemmer. Som nevnt er lekeinnretninger for barn en kulturminnetype som
er relativt sjelden. Stormdalsvassdraget ble tidligere benyttet av reindriftssamer som hadde
vinterbeiter på svensk side av grensen og som oppholdt seg med reinflokkene på norsk side, vår,
sommer og høst. Mange av de registrerte teltboplassene vitner om høy alder og er trolig tilknyttet
den tidlige reindriften (Arntzen 1987: 105). Det ble også sagt i intervjuene at fangstgroper og spor
etter intensiv reindrift, og ikke minst en del samiske stedsnavn, viser at bruken av området er
gammel. De siste 200 år finner en jordbruksminner og andre spor etter gårdsbosetning. I dette
området er det også kull- /tjæremiler. Kulturmiljøet innehar tidsdybde. Kulturminnene er
representative for og avspeiler ulike sider av områdets kulturhistorie. Stormdalen begynner, ifølge
informant, å gro igjen. Kulturmiljøet vurderes, på grunnlag av foreliggende opplysninger, å inneha
stor kunnskapsverdi, stor opplevelsesverdi og middels bruksverdi.
Kulturmiljø Stormdalen vurderes samlet å inneha stor verdi.
5.12 Kulturmiljø Tverrådalen
I intervjuene ble det sagt at det er en gammel vardet løype fra Tverrådalsområdet, forbi Riebevágge
og videre mot Bjøllådalen. Stien er ikke lenger synlig, mens vardene vises i terrenget. Det ble opplyst
om at det ble tatt ut tjæreved til tjæreutvinning i Tverrådalen. Det er også spor etter skogsbuer fra
dette arbeidet, i tillegg til utløer og tjæremiler. Det er for øvrig spor etter tjæremiler i alle sidedaler
til Beiardalen og hvor det vokser furuskog. I intervjuene kom det også fram at det er svake spor etter
intensiv reindrift i Tverrådalen, blant annet et reingjerde. 1 ½ times gange innover dalen ligger
Kristinagammen, som har navn etter samen Kristina som bodde her (se også kulturmiljø Tollådalen).
Beiarn historielag restaurerte gammen på 1980-tallet, og i dag har Pitesamisk forening overtatt den.
Videre ble det sagt i intervjuet at hvis kulturminnene skal være synlig i Tverådalen burde det drives
skjøtsel av kulturlandskapet. Kjente spor er representative for og avspeiler ulike sider av områdets
kulturhistorie. Kulturmiljøet vurderes, på grunnlag av foreliggende opplysninger, å inneha middels til
stor kunnskapsverdi, middels til stor opplevelsesverdi og middels bruksverdi.
Kulturmiljø Tverrådalen vurderes samlet å inneha middels til stor verdi.
5.13 Kulturmiljø Tollådalen
Tållådalen er et dalføre i Beiarn kommune som har en rik historie og hvor det er kjent en rekke
kulturminnelokaliteter.
Kjente kulturminner:
Id 95398: Gammetuft. Gammen er kalt Kristinegamma etter Kristine (fra Arjeplog), kona til
Lars Jonassen, som bodde her omkring 1860. Hun bodde også en tid i Tverrådalen hvor det
også finnes en gamme navngitt etter henne. Status: AUT
Revidering av verneplan og forvaltningsplan for Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark og tilgrensende verneområder.
Kulturminnekartlegging i verneområdene på Saltfjellet
31
NIKU Oppdragsrapport 78/2011
Id 95400: Tuft etter stabbur. Stabburet ble tømret av Mikael Arentsen fra nedre Tollådal for
Johan Anton Abrahamsson som kom fra Sverige omkring 1860 og slo seg ned ved Tjiegnalis,
Jupvatnet i Tollådalen. Senere kjøpte “storlappen” Johan Andersen stabburet og flyttet det til
Bokkhågen. På 1950-tallet kjøpte Johan Sivertsen, sønnesønn, stabburet igjen og flyttet det
til gården på Petternesset. Status: AUT
Id 95405: Gammetuft. Gammen skal ha blitt satt opp av “storlappen” i Misvær, Johan
Andersen. I krigsårene ble gammen mye brukt av karene fra bygda som lå her på snarefangst.
Status: AUT
Id 95406: Gieddi/reingjerde som er omkring 32 x 34 m stort. Gjerdet er satt opp av Johan
Andersen Kalvås. Status: UAV
Id 95416: Gammetuft og “fjøs” etter Anna Greta Jakobsen (f. Arjeplog). Anna bodde her en
tid og hadde to geiter. Status: AUT
Id 95418: Tradisjonslokalitet. En stor furu kalt “Morførra” muligens fordi Knut Sivertsens
oldemor Sara hengte kvann til tørk her. Status: UAV
Reg. nr. 116 (Arntzen 1987): Høyløe. Status: IKKE
Reg. nr. 120 (Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 121 (Arntzen 1987): Høyløe ved gammel boplass. Status: AUT
Kulturmiljø Tollådalen kan sees i relasjon til dalføret det munner ut i; Beiardalen og sammen utgjør
Tållådalen og Beiardalen et unikt miljø. Tållådalen og Beiardalen er av kulturminnemyndighetene i
Nordland fylke omtalt som et miljø med stor verdi og er et pitesamisk kjerneområde i Norge. Det var
fram til 1960-tallet båtforbindelse inn Beiarfjorden, men isen vinterstid kunne ofte hindre båttrafikk
helt innerst i fjorden. Gårdsbebyggelsen har gjennomgått få endringer, noe som kan ses i
sammenheng med manglende infrastruktur. Først på slutten av 1960-tallet fikk dalførene
veiforbindelse. Grunnlaget for bosetningen er jordbruk, elvefiske og skogbruk. Beiardalen var
tidligere et viktig sted for storbåtbygging. Stor skogavvikling til dette formålet førte imidlertid til at
bygda etter hvert mistet dette grunnlaget. Det ble fløtt favnved i alle sideelver til Beiarelva. I
Tollådalen er det en stor konsentrasjon av samiske kulturminner i form av offersteder, teltboplasser,
gammer, gammetufter, hellere, reingjerder og andre reinrelaterte kulturminner, gravplasser,
stedsnavn, gårdshauger og stallotomter. Det er stor muntlig kunnskap om samisk bruk av området.
Det ble fortalt av en informant at det fortelles om en skrømtheller hvor det spøker i nærheten av
Storpåsk. Helleren er en blanding av heller og gamme, og det fortelles at et barn har dødd her.
Likevel benyttes stedet til overnatting og besøk av skoleklasser og andre turgåere. Det ble videre
fortalt om tydelige spor etter reindrift i Bukkhåg-området; det er spor etter flere gammer og et
reingjerde. Hytta fra 1920-30-tallet ble bygd av daværende Lappefogdembete for å nyttes til oppsyn.
Bygdefolk har nyttet den til jaktbu. Fjelltjenesten i Statskog har restaurert hytta, som er den mest
brukte hytta som ikke er tilknyttet Den norske turistforening. Av andre husværer som blir brukt av
turfolk i Tollådalen, er to gapahuker som Trones skole har bygd i Kelassen. Kulturmiljøet vurderes, på
grunnlag av foreliggende opplysninger, å inneha stor kunnskapsverdi, stor opplevelsesverdi og
middelstil stor bruksverdi.
Kulturmiljø Tollådalen vurderes samlet å inneha stor verdi.
Revidering av verneplan og forvaltningsplan for Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark og tilgrensende verneområder.
Kulturminnekartlegging i verneområdene på Saltfjellet
32
NIKU Oppdragsrapport 78/2011
5.14 Kulturmiljø Kvitvatnet
Øst for Kvitvatnet i Rana kommune er det registrert to kulturminnelokaliteter.
Kjente kulturminner:
Reg. nr. 276 (Arntzen 1987): Teltboplass og ildsted fra nyere tid. Status: IKKE
Reg. nr. 277 (Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Kulturminnene er representative for områdets kulturhistorie, men vanlig forekommende.
Kulturmiljøet vurderes, på grunnlag av foreliggende opplysninger, å inneha liten til middels
kunnskapsverdi, liten til middels opplevelsesverdi og liten bruksverdi.
Kulturmiljø Kvitvatnet vurderes samlet å inneha liten verdi.
5.15 Kulturmiljø Tespdalen
I Tespdalen i Rana kommune er det kjent et stort antall kulturminnelokaliteter.
Kjente kulturminner:
Reg. nr. 271 (Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 272 (Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 273 (Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 274 (Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 275 (Arntzen 1987): To steinhauger på en slette (mulige graver). Status: AUT
Reg. nr. 278 (Arntzen 1987): Grunnmur og brukar. Status: AUT
Reg. nr. 279 (Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 280 (Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 281 (Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 282 (Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 283 (Arntzen 1987): Árran. Status: AUT
Reg. nr. 284-85 (Arntzen 1987): Teltboplass og gieddi. Status: AUT
Reg. nr. 286 (Arntzen 1987): Árran. Status: AUT
Reg. nr. 206-09 (Arntzen 1987): To teltboplasser, ett árran og en grop. Status: AUT
Reg. nr. 210-12 (Arntzen 1987): Teltboplass og to árran. Status: AUT
Reg. nr. 287-90 (Arntzen 1987): Tre teltboplasser, en gieddi og en grop (mulig
melkegjemme). Status: AUT
Reg. nr. 201 (Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 197 (Arntzen 1987): Tre teltboplasser. Status: AUT
Reg. nr. 194 (Arntzen 1987): Fire teltboplasser. Status: AUT
Reg. nr. 195-96 (Arntzen 1987): Seks groper. Status: AUT
Reg. nr. 189-91 (Arntzen 1987): Teltboplass, en gieddi og en grop (mulig melkegjemme).
Status: AUT
Reg. nr. 291-92 (Arntzen 1987): To teltboplasser og en gieddi/utslått. Status: AUT
Revidering av verneplan og forvaltningsplan for Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark og tilgrensende verneområder.
Kulturminnekartlegging i verneområdene på Saltfjellet
33
NIKU Oppdragsrapport 78/2011
Reg. nr. 293-96 (Arntzen 1987): To teltboplasser, en gieddi og utslått samt to grunnmurer, en
mulig hustuft og steinsetting. Status: AUT
Reg. nr. 297 (Arntzen 1987): Varde. Status: AUT
Reg. nr. 298-303 (Arntzen 1987): Fem teltboplasser og en gieddi. Status: AUT
Reg. nr. 304-307 (Arntzen 1987): To teltboplasser og syv groper (mulige gjemmer). Status:
AUT
Reg. nr. 308 (Arntzen 1987): Depot (tørrved). Status: IKKE
Reg. nr. 309 (Arntzen 1987): To teltboplasser. Status: AUT
Reg. nr. 314-15 (Arntzen 1987): Teltboplass og gieddi. Status: AUT
Reg. nr. 176 (Arntzen 1987): To teltboplasser. Status: AUT
Reg. nr. 184 (Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 310-13 (Arntzen 1987): Åtte teltboplasser, en gieddi og ett hull med stein foran (felle
eller røykeri?). Status: AUT
Reg. nr. 316 (Arntzen 1987): Tre teltboplasser. Status: AUT
Reg. nr. 317 (Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 318-19 (Arntzen 1987): Seks teltboplasser. Status: AUT
Reg. nr. 168 (Arntzen 1987): To teltboplasser. Status: AUT
Reg. nr. 159-67 (Arntzen 1987): Fem teltboplasser, en gieddi, to árran og tre groper (mulige
melkegjemmer). Status: AUT
Reg. nr. 153-56 (Arntzen 1987): Fire teltboplasser og en gieddi. Status: AUT
Reg. nr. 157 (Arntzen 1987): Mulig árran. Status: AUT
Reg. nr. 158 (Arntzen 1987): Árran. Status: AUT
Reg. nr. 320 (Arntzen 1987): Heller med oppmuring. Status: AUT
Reg. nr. 321 (Arntzen 1987): To ildsteder som trolig er fra nyere tid. Status: IKKE
Reg. nr. 322 (Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 323 (Arntzen 1987): Kjøttgjemme. Status: AUT
Reg. nr. 324-25 (Arntzen 1987): Fire teltboplasser og en steinsatt rektangulær forsenkning
(mulig grav). Status: AUT
Reg. nr. 326 (Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 327 (Arntzen 1987): Tre teltboplasser. Status: AUT
Reg. nr. 328 (Arntzen 1987): Steinoppmuring på steinblokk. Status: IKKE
Reg. nr. 330 (Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 331-32 (Arntzen 1987): To teltboplasser. Status: AUT
Reg. nr. 333 (Arntzen 1987): Tre groper. Status: AUT
Reg. nr. 329 (Arntzen 1987): Teltboplass (eventuelt bålplass). Status: AUT
Reg. nr. 339-40 (Arntzen 1987): Árran og oval steinsetting (árran/grav?). Status: AUT
Reg. nr. 334 (Arntzen 1987): Steinring. Status: AUT
Reg. nr. 335 (Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 336-37 (Arntzen 1987): Teltboplass og gieddi. Status: AUT
Reg. nr. 338 (Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 344 (Arntzen 1987): To teltboplasser. Status: AUT
Reg. nr. 341-42 (Arntzen 1987): Tre teltboplasser og en gieddi. Status: AUT
Reg. nr. 343 (Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Revidering av verneplan og forvaltningsplan for Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark og tilgrensende verneområder.
Kulturminnekartlegging i verneområdene på Saltfjellet
34
NIKU Oppdragsrapport 78/2011
Reg. nr. 345 (Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 169 (Arntzen 1987): Grop, melkegjemme. Status: AUT
Reg. nr. 170 (Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 171 (Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 172 (Arntzen 1987): Tre groper (depot). Status: AUT
Reg. nr. 173 (Arntzen 1987): Mulig gieddi. Status: AUT
Reg. nr. 174 (Arntzen 1987): Mulig gieddi. Status: AUT
Reg. nr. 175 (Arntzen 1987): Sti. Status: AUT
Reg. nr. 177 (Arntzen 1987): Fem groper (mulige fangstgraver). Status: AUT
Reg. nr. 178 (Arntzen 1987): Heller. Status: AUT
Reg. nr. 179 (Arntzen 1987): To teltboplasser. Status: AUT
Reg. nr. 180-82 (Arntzen 1987): Fem groper, en sti og en mulig gieddi. Status: AUT
Reg. nr. 183 (Arntzen 1987): Tre groper. Status: AUT
Reg. nr. 185 (Arntzen 1987): To groper. Status: AUT
Reg. nr. 186 (Arntzen 1987): Heller. Status: AUT
Reg. nr. 187 (Arntzen 1987): Mulig árran. Status: AUT
Reg. nr. 188 (Arntzen 1987): Tre groper. Status: AUT
Reg. nr. 192-93 (Arntzen 1987): Teltboplass og gieddi. Status: AUT
Reg. nr. 198 (Arntzen 1987): Teltboplass og en grop. Status: AUT
Reg. nr. 202 (Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 224-28 (Arntzen 1987): Seks teltboplasser, tre melkegjemmer og en gieddi. Status:
AUT
Reg. nr. 229-30 (Arntzen 1987): Fire teltboplasser. Status: AUT
Reg. nr. 263 (Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 231 (Arntzen 1987): Gieddi. Status: AUT
Reg. nr. 232-45 (Arntzen 1987): 19 teltboplasser, to gieddier, en steinhaug og en mulig
gammetuft. Status: AUT
Reg. nr. 249-50 (Arntzen 1987): Fire teltboplasser og en gieddi. Status: AUT
Reg. nr. 246 (Arntzen 1987): Fem teltboplasser og en grop. Status: AUT
Reg. nr. 247-48 (Arntzen 1987): Ildsted fra nyere tid og en grop (mulig melkegjemme). Status:
AUT
Reg. nr. 251 (Arntzen 1987): Heller. Status: AUT
Reg. nr. 252-54 (Arntzen 1987): Seks teltboplasser, en gieddi og to forhøyninger (mulige
graver). Status: AUT
Reg. nr. 255 (Arntzen 1987): Forhøyning (mulig grav). Status: AUT
Reg. nr. 256 (Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 257 (Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 258-59 (Arntzen 1987): Teltboplass og steinsetting. Status: AUT
Reg. nr. 260 (Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 261 (Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 262 (Arntzen 1987): Grop (mulig depot). Status: AUT
Reg. nr. 264-65 (Arntzen 1987): To teltboplasser og en gieddi. Status: AUT
Reg. nr. 219-21 (Arntzen 1987): Teltboplass, árran og gieddi. Status: AUT
Revidering av verneplan og forvaltningsplan for Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark og tilgrensende verneområder.
Kulturminnekartlegging i verneområdene på Saltfjellet
35
NIKU Oppdragsrapport 78/2011
Reg. nr. 213-18 (Arntzen 1987): Seks teltboplasser. Status: AUT
Reg. nr. 222 (Arntzen 1987): To teltboplasser og en grop. Status: AUT
Reg. nr. 223 (Arntzen 1987): Fire teltboplasser. Status: AUT
Reg. nr. 266 (Arntzen 1987): To teltboplasser. Status: AUT
Reg. nr. 267 (Arntzen 1987): To teltboplasser. Status: AUT
Reg. nr. 268 (Arntzen 1987): Store steiner (mulig offerplass). Status: AUT
Reg. nr. 269 (Arntzen 1987): Oppreiste steiner. Status: AUT
Reg. nr. 270 (Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 199-200 (Arntzen 1987): Syv teltboplasser. Status: AUT
Reg. nr. 203 (Arntzen 1987): Tre groper. Status: AUT
Reg. nr. 204 (Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 205 (Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Den gamle ferdselsveien mellom Rana og Salten gikk fra Ranasiden fra Bjøllånes og opp Tespdalen og
videre over mot Bjøllådalen mot Saltdal. En annen rute fra Bjøllånes fulgte Tespdalen over
Midtvatnet, krysset vannskillet i Austgila og fulgte Losbekken ned til Riebvággi. Herfra kunne vegen
gå videre ned Tållådalen eller Tverrådalen. Tespdalen har i dag en merket turiststi. Telegraflinja
mellom Rana og Saltdal gikk gjennom Tespdalen og deretter over til Bjøllådalen.
Det kjennes et stort antall kulturminner av ulike typer i Tespdalen, her finnes eksempelvis rett i
underkant av 200 teltboplasser og en rekke groper. De fleste kulturminnene er tilknyttet
reindriftssamisk aktivitet og bosetning i området. Her finnes bl.a. en rekke gieddier, flere av dem med
teltringer. Disse kulturminnene viser til en intensiv driftsform. Det er også registrert mulige
fangstgroper som avspeiler en mulig eldre bruk av området. Kulturmiljøet innehar tidsdybde.
Kulturminnene avspeiler og er representative for områdets kulturhistorie opp i nyere tid.
Kulturminnene er representative for områdets kulturhistorie. Kulturmiljøet vurderes, på grunnlag av
foreliggende opplysninger, å inneha stor kunnskapsverdi, stor opplevelsesverdi og middels
bruksverdi.
Kulturmiljø Tespdalen vurderes samlet å inneha stor verdi.
Revidering av verneplan og forvaltningsplan for Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark og tilgrensende verneområder.
Kulturminnekartlegging i verneområdene på Saltfjellet
36
NIKU Oppdragsrapport 78/2011
Figur 12: Kulturminner registrert i Tespdalen av Samisk-etnografisk avdeling, Tromsø Museum (Arntzen
1987: 175). Signaturforklaringer finnes i vedlegg 1.
Revidering av verneplan og forvaltningsplan for Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark og tilgrensende verneområder.
Kulturminnekartlegging i verneområdene på Saltfjellet
37
NIKU Oppdragsrapport 78/2011
5.16 Kulturmiljø Bjøllådalen
I og i tilknytning til Bjøllådalen i Rana og Saltdal kommuner er det registrert et stort antall
kulturminner.
Kjente kulturminner:
Reg. nr. 348 (Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 349 (Arntzen 1987): To teltboplasser. Status: AUT
Reg. nr. 350 (Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 351 (Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 355 (Arntzen 1987): To teltboplasser. Status: AUT
Reg. nr. 380 (Arntzen 1987): Árran. Status: IKKE
Reg. nr. 381 (Arntzen 1987): To teltboplasser. Status: AUT
Reg. nr. 382 (Arntzen 1987): Árran. Status: AUT
Reg. nr. 383 (Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 384 (Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 385 (Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 386-88 (Arntzen 1987): Syv teltboplasser og en gieddi. Status: AUT
Reg. nr. 389 (Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 390 (Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 391 (Arntzen 1987): Tre teltboplasser. Status: AUT
Reg. nr. 352-53 (Arntzen 1987): To teltboplasser og en mulig gieddi. Status: AUT
Reg. nr. 354 (Arntzen 1987): Vadested. Status: AUT
Reg. nr. 356 (Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 357 (Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 358 (Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 359 (Arntzen 1987): Gamme fra nyere tid. Status: IKKE
Reg. nr. 360 (Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 365 (Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 369 (Arntzen 1987): To teltboplasser og en grop. Status: AUT
Reg. nr. 370-72 (Arntzen 1987): Mulig árran, fire teltboplasser og en gieddi. Status: AUT
Reg. nr. 373 (Arntzen 1987): 11 fangstgroper. Status: AUT
Reg. nr. 374-76 (Arntzen 1987): Søndre Kjerkesteinen, en heller og ett depot. Søndre
Kjerkesteinen er en rødlig stein, trolig grunnet lavvekst, som kan ha vært et offersted. På
toppen ses stein som fra vest som ligner en bjørn og på sørøst-siden er det en stor blokk hvor
det går an å søke ly. Det er gjort funn av trekull i tilknytning til denne helleren. Det kjennes
ikke tradisjon tilknyttet steinen. Depotet er fra nyere tid og ikke fredet. Status for øvrig: AUT
Reg. nr. 377 (Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 401 (Arntzen 1987): To teltboplasser. Status: AUT
Reg. nr. 402 (Arntzen 1987): Fire teltboplasser. Status: AUT
Reg. nr. 379 (Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 361-62 (Arntzen 1987): Teltboplass og depot. Status: AUT
Reg. nr. 363-64 (Arntzen 1987): To teltboplasser og ti groper. Status: AUT
Reg. nr. 366 (Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Revidering av verneplan og forvaltningsplan for Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark og tilgrensende verneområder.
Kulturminnekartlegging i verneområdene på Saltfjellet
38
NIKU Oppdragsrapport 78/2011
Reg. nr. 367 (Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 378 (Arntzen 1987): Gieddi. Status: AUT
Reg. nr. 394 (Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 368 (Arntzen 1987): Vadeplass. Status: AUT
Reg. nr. 395 (Arntzen 1987): Gieddi (skilleplass). Status: AUT
Reg. nr. 392 (Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 393 (Arntzen 1987): Tre teltboplasser. Status: AUT
Reg. nr. 396 (Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 399 (Arntzen 1987): Teltboplass og vadeplass. Status: AUT
Reg. nr. 400 (Arntzen 1987): Tre groper. Status: AUT
Reg. nr. 397 (Arntzen 1987): To teltboplasser. Status: AUT
Reg. nr. 398 (Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 403 (Arntzen 1987): Gieddi med seks teltboplasser og ett gjemme. Status: AUT
Reg. nr. 404 (Arntzen 1987): Nordre Kjerkesteinen, en mulig offerplass. Steinen er godt
markert og synlig i terrenget. Det kjennes ikke tradisjon tilknyttet steinen. Status: AUT
Reg. nr. 405 (Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 406-07 (Arntzen 1987): En gieddi og en gieddi med ni teltboplasser. Status: AUT
Reg. nr. 408 (Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 409 (Arntzen 1987): Tre teltboplasser. Status: AUT
Reg. nr. 410 (Arntzen 1987): To teltboplasser. Status: AUT
Reg. nr. 411 (Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 412 (Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 413 (Arntzen 1987): Gieddi. Status: AUT
Reg. nr. 414 (Arntzen 1987): Gieddi med to teltboplasser. Status: AUT
Reg. nr. 415 (Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 416 (Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 417 (Arntzen 1987): To teltboplasser og en vadeplass. Status: AUT
Reg. nr. 418 (Arntzen 1987): To teltboplasser. Status: AUT
Reg. nr. 419 (Arntzen 1987): To teltboplasser. Status: AUT
Reg. nr. 420 (Arntzen 1987): To teltboplasser. Status: AUT
Reg. nr. 421 (Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 422 (Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 423 (Arntzen 1987): Grop. Status: AUT
Reg. nr. 424 (Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 425 (Arntzen 1987): Gieddi med seks teltboplasser. Status: AUT
Reg. nr. 426 (Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 427 (Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 428 (Arntzen 1987): Melkekvarts. Status: AUT
Reg. nr. 475 (Arntzen 1987): To teltboplasser. Status: AUT
Reg. nr. 476 (Arntzen 1987): Gieddi og en teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 477 (Arntzen 1987): To groper. Status: AUT
Reg. nr. 478 (Arntzen 1987): Gieddi og tre teltboplasser. Status: AUT
Reg. nr. 479 (Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Revidering av verneplan og forvaltningsplan for Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark og tilgrensende verneområder.
Kulturminnekartlegging i verneområdene på Saltfjellet
39
NIKU Oppdragsrapport 78/2011
Reg. nr. 480 (Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 429 (Arntzen 1987): To teltboplasser. Status: AUT
Reg. nr. 430 (Arntzen 1987): Steinoppmuring/skyteskjul. Status: AUT
Reg. nr. 431 (Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 432 (Arntzen 1987): Gamme. Status: IKKE
Reg. nr. 433 (Arntzen 1987): To teltboplasser. Status: AUT
Reg. nr. 473 (Arntzen 1987): Mulig kvartsbrudd. Status: AUT
Reg. nr. 474 (Arntzen 1987): To teltboplasser. Status: AUT
Reg. nr. 481-82 (Arntzen 1987): To teltboplasser. Status: AUT
Reg. nr. 483 (Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 484 (Arntzen 1987): To teltboplasser. Status: AUT
Reg. nr. 485 (Arntzen 1987): Gjerdeplass, teltboplass melkegjemme. Status: AUT
Reg. nr. 490 (Arntzen 1987): Jonas Andersa helleren. Status: AUT
Reg. nr. 491 (Arntzen 1987): Ringgjerde og teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 492 (Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 493 (Arntzen 1987): To teltboplasser. Status: AUT
Reg. nr. 494 (Arntzen 1987): Fem teltboplasser, en gammetuft, to fangstgroper og ett
gjemme. Status: AUT
Reg. nr. 495 (Arntzen 1987): Gruve. Status: IKKE
Reg. nr. 496 (Arntzen 1987): Gruve. Status: IKKE
Reg. nr. 497 (Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 498 (Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 499 (Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 500 (Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 501 (Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 502 (Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 503 (Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 504 (Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 505 (Arntzen 1987): Gieddi og teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 465 (Arntzen 1987): Mulig teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 466 (Arntzen 1987): Tuft etter steinhytte. Status: AUT
Reg. nr. 467 (Arntzen 1987): Fem teltboplasser. Status: AUT
Reg. nr. 468 (Arntzen 1987): To teltboplasser. Status: AUT
Reg. nr. 469 (Arntzen 1987): Fire teltboplasser. Status: AUT
Reg. nr. 470-71 (Arntzen 1987): To teltboplasser og en gieddi. Status: AUT
Reg. nr. 472 (Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 486-87 (Arntzen 1987): Fire teltboplasser og en gieddi. Status: AUT
Reg. nr. 488 (Arntzen 1987): To teltboplasser. Status: AUT
Reg. nr. 489 (Arntzen 1987): Gieddi, kjøttgjemme, kilde og teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 434 (Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 435 (Arntzen 1987): Gieddi med fire teltboplasser. Status: AUT
Reg. nr. 436 (Arntzen 1987): To teltboplasser. Status: AUT
Reg. nr. 437 (Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Revidering av verneplan og forvaltningsplan for Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark og tilgrensende verneområder.
Kulturminnekartlegging i verneområdene på Saltfjellet
40
NIKU Oppdragsrapport 78/2011
Reg. nr. 438 (Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 439 (Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 440-41 (Arntzen 1987): Rektangulær forhøyning (grav?) og røykeri. Status: AUT
Reg. nr. 442 (Arntzen 1987): Teltboplass samt steinsetting (laget av barn?). Status: AUT
Reg. nr. 443 (Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 444 (Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 445 (Arntzen 1987): To teltboplasser. Status: AUT
Reg. nr. 446 (Arntzen 1987): Steinoppmuring. Status: IKKE
Reg. nr. 447 (Arntzen 1987): To teltboplasser. Status: AUT
Reg. nr. 448 (Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 449 (Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 450 (Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 451 (Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 452 (Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 453 (Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 454 og 507 (Arntzen 1987): Tre teltboplasser og en gieddi. Status: AUT
Reg. nr. 455 og 506 (Arntzen 1987): To teltboplasser og en gieddi. Status: AUT
Reg. nr. 456 (Arntzen 1987): To teltboplasser. Status: AUT
Reg. nr. 457 (Arntzen 1987): Tre gammetufter. Status: AUT
Reg. nr. 458 (Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 459-60 (Arntzen 1987): Fire teltboplasser. Status: AUT
Reg. nr. 461 (Arntzen 1987): To teltboplasser. Status: AUT
Reg. nr. 462 (Arntzen 1987): Gieddi og fire teltboplasser. Status: AUT
Reg. nr. 463-64 (Arntzen 1987): Teltboplass og gieddi. Status: AUT
Reg. nr. 112 (Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 113 (Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 114 (Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 115 (Arntzen 1987): Boplassområde med 11 árran. Status: AUT
Reg. nr. 132 (Arntzen 1987): To teltboplasser. Status: AUT
Reg. nr. 66 (Holm 1986): Tre ildsted
Reg. nr. 67 (Holm 1986): To ildsted
Reg. nr. 68 (Holm 1986): Ildsted
Reg. nr. 69 (Holm 1986): Teltring
Reg. nr. 83 (Holm 1986): Ildsted
Reg. nr. 84 (Holm 1986): To ildsted
Reg. nr. 85 (Holm 1986): To ildsted
Reg. nr. 75 (Holm 1986): Teltring og tre steinsetninger
Reg. nr. 76 (Holm 1986): Ildsted
Reg. nr. 77 (Holm 1986): Ildsted
Reg. nr. 78 (Holm 1986): To ildsted
Reg. nr. 79 (Holm 1986): Ildsted
Reg. nr. 80 (Holm 1986): Fem ildsted
Reg. nr. 81 (Holm 1986): Ildsted
Revidering av verneplan og forvaltningsplan for Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark og tilgrensende verneområder.
Kulturminnekartlegging i verneområdene på Saltfjellet
41
NIKU Oppdragsrapport 78/2011
Reg. nr. 82 (Holm 1986): Ildsted
Reg. nr. 87 (Holm 1986): Løsfunn
Reg. nr. 88 (Holm 1986): Oppmuring
Reg. nr. 89 (Holm 1986): Ildsted
Reg. nr. 90 (Holm 1986): Ildsted
Reg. nr. 91 (Holm 1986): Teltring
Reg. nr. 92 (Holm 1986): To steinsetninger
Reg. nr. 93 (Holm 1986): Ildsted
Reg. nr. 94 (Holm 1986): Beingjemme
Reg. nr. 95 (Holm 1986): Ildsted
Reg. nr. 96 (Holm 1986): Ildsted
Det finnes også opplysninger en ringmur, omkring en m. høy og fire til fem m. i diameter som trolig
har vært et offersted sør for Nordre Bjøllåvatn (Arntzen 1987). En kilde fra 1911 (brev fra klokker O.
T. Olsen i Mo i Rana til Gustaf Hallström) omtaler “en lappisk guddomlighet” i form av en hvit stein
ved Kvitsteinelva en halv mil nord for gården Bjøllånes (Manker 1957, Arntzen 1987).
Stallorogge eller Stallogropa ved overgangen mellom Rebbevagge og Bjøllåvassdraget: Det heter seg
at skaret i fjellryggen er gjort av stålmannen (en stallo) som var så sterk at han i sinne hogg
fjellryggen med sverdet sitt, men måtte bite i gresset for trollkyndige samers makt. Sagnet sier at
stallo ligger nedgravd i gropa og man kan enda høre fløyting fra gravplassen. Tidligere hette det at
samer som gikk gjennom Stallorogge tok av lua.
I Bjøllådalen er det kjent et variert og stort antall kulturminner tilknyttet samisk reindrift. Her finnes
bl.a. en rekke gieddier, flere av dem med teltringer. Disse viser til en intensiv driftsform. BjøllådalenGila-Stormdalen over til Blakkådalen var tidligere ett av hovedområdene for sommerbeite for de
svenske samenes reinflokker som flyttet over riksgrensa til Lønsdalen og videre derfra til Bjøllådalen.
Offersteinene i Bjøllådalen kan også knyttes til samisk bruk av området. Til Stallorogge/Stallogropa
vest av Søndre Bjøllåvatn er det knytta samiske sagn. I intervjuene ble det opplyst at det er registrert
både stallotufter og fangstgroper i området. I ura i Stallogropa er det også en heller som har navn
etter reindriftsamen Johan Andersen (se også kap.4.5.1) bosatt på Stormo i Misvær. Helleren ligger
like ved stien og er mye i bruk om sommeren. Johan Andersen fant for øvrig malm i fjellet her og
sporene etter et skjerp kan ennå sees i lia nord for Stallogropa.
De ulike kulturminnetypene i kulturmiljøet er representative for områdets sammensatte
kulturhistorie. Den gamle ferdselsvegen mellom Rana og Saltdal følger også deler av Bjøllådalen til
Nordre Bjøllåvatn før den tar av østover mot Berghulnes gård i Saltdalen. I dag er det anlagt en
merket turiststi (T-merket sti) gjennom dalen. I forbindelse med byggingen av telegraflinja RanaSaltdalen i 1867 ble det også satt opp linjehytter langs traséen i Bjøllådalen. Telegraflinja er tatt ned,
men stolpefundamentene i form av murte “steinkar” vises ennå i terrenget. Innlandstransporten gikk
etter trassen til telegraflinja, og ennå i dag vises tydelige kjerrespor i terrenget etter aktiviteten.
Linjehyttene ble brukt både under anleggsperioden og i det senere vedlikeholdet av linja. Noen av
disse er brent eller falt sammen, mens andre er gjenreist i senere tid og tatt i bruk av
turistforeningen. “Steinstua” ved Nordre Bjøllåvatn er i dag en ruin mens “Steinstua” i nærheten av
Revidering av verneplan og forvaltningsplan for Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark og tilgrensende verneområder.
Kulturminnekartlegging i verneområdene på Saltfjellet
42
NIKU Oppdragsrapport 78/2011
Krukki ble pietetsfullt restaurert på 1980-tallet. Begge steinstuene har ytre mål på 8 x 6,5 meter og
ble i sin tid bygd av Hans Eriksen, Bredek i 1860-årene. Også Bjøllåvasstua er gjenreist etter at den
brant i 1967. Denne linjehytta ble bygd opp igjen av turistforeninga i Bodø (BOT) og er i dag en av de
mest brukte hyttene i BOT. Midtistua ligger rett nord for søre Bjøllåvatn og er åpen for alle som
ferdes i fjellet i likhet med de andre telegrafstuene i Saltfjellet. Midtistua er ved siden av Krukkistua
den eneste gjenstående av de gamle telegrafstuene på fjellstrekningen mellom Bjøllånes i Rana og
Berghulnes/Russånes i Saltdal. Hovedstua på Krukki ble trolig bygd i 1881, mens Midtistua var i bruk
allerede i 1876. Sistnevnte brant ned i 1901 og ble gjenoppbygd året etter. BOT kjøpte hytta av
Telegrafverket i 1950.
Bjøllådalen fremviser et svært interessant og sjeldent kulturminnerikt landskap. Området har etter all
sannsynlighet vært benyttet av samer helt fra forhistorisk tid og frem til i dag. Kulturmiljøet innehar
forholdsvis stortidsdybde og her finnes et stort antall kulturminner som avspeiler ulike sider av
områdets kulturhistorie. Kulturmiljøet vurderes, på grunnlag av foreliggende opplysninger, å inneha
stor kunnskapsverdi, stor opplevelsesverdi og stor bruksverdi.
Kulturmiljø Bjøllådalen vurderes samlet å inneha stor verdi.
Revidering av verneplan og forvaltningsplan for Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark og tilgrensende verneområder.
Kulturminnekartlegging i verneområdene på Saltfjellet
43
NIKU Oppdragsrapport 78/2011
Figur 13: Kulturminner registrert av Samisk-etnografisk avdeling, Tromsø Museum sør i Bjøllådalen
(Arntzen 1987: 176). Signaturforklaringer finnes i vedlegg 1.
Revidering av verneplan og forvaltningsplan for Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark og tilgrensende verneområder.
Kulturminnekartlegging i verneområdene på Saltfjellet
44
NIKU Oppdragsrapport 78/2011
Figur 14: Kulturminner registrert av Samisk-etnografisk avdeling, Tromsø Museum ved søre Bjøllåvatn
(Arntzen 1987: 177). Signaturforklaringer finnes i vedlegg 1.
Revidering av verneplan og forvaltningsplan for Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark og tilgrensende verneområder.
Kulturminnekartlegging i verneområdene på Saltfjellet
45
NIKU Oppdragsrapport 78/2011
Figur 15: Kulturminner registrert av Samisk-etnografisk avdeling, Tromsø Museum ved nordre Bjøllåvatn (Arntzen 1987: 177). Signaturforklaringer finnes i vedlegg
1.
Revidering av verneplan og forvaltningsplan for Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark og tilgrensende verneområder.
Kulturminnekartlegging i verneområdene på Saltfjellet
46
NIKU Oppdragsrapport 78/2011
5.17 Kulturmiljø Harodalen
Kulturmiljøet omfatter områder i Harodalen i Saltdal kommune.
Kjente kulturminner:
Reg. nr. 70 (Holm 1986): Grop
Reg. nr. 71 (Holm 1986): Ildsted
Reg. nr. 72 (Holm 1986): Ildsted
Reg. nr. 73 (Holm 1986): Tuft
Reg. nr. 74 (Holm 1986): To tufter og en grop
Reg. nr. 86 (Holm 1986): Ildsted
Reg. nr. 117 (Arntzen 1987): To fangstboplasser (stallotufter) samt en grop. Status: AUT
Reg. nr. 118 (Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 119 (Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 123 (Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 124 (Arntzen 1987): Forsenkning i terrenget. Status: AUT
Reg. nr. 125 (Arntzen 1987): Fem groper (mulige fangstgroper). Status: AUT
Reg. nr. 126 (Arntzen 1987): Tre groper. Status: AUT
Reg. nr. 127 (Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 128 (Arntzen 1987): Steinring. Status: AUT
Reg. nr. 129 (Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 130 (Arntzen 1987): To teltboplasser. Status: AUT
Reg. nr. 131 (Arntzen 1987): Steinring fra nyere tid. Status: AUT
Harodalen-Riebivággi-Beiardalen-Gråtådalen var tidligere et viktig sommerbeiteområde for rein fra
svensk side. Øst for Harodalen ligger berget Hessihompan. Her ble det i intervjuene opplyst at det er
små forekomster av kleberstein, og derfor spor etter uttak. Man ser merker etter saging, hakking og
boring. Det vises også initialer og årstall i berget. Det ble sagt at dette klebersteinsbruddet
sannsynligvis ble utnyttet fra Saltdalen. I dette området finnes kulturminner fra jernalder og
middelalder og oppover i nyere tid (Holm 1986: 74). Fangstgropene kan imidlertid ha vært i bruk
enda tidligere. Kulturminnene kan i hovedsak knyttes til reindrift og jordbruk, men her finnes også
spor etter uttak av kleber. Kulturminnene avspeiler ulike sider av områdets kulturhistorie.
Kulturmiljøet vurderes, på grunnlag av foreliggende opplysninger, å inneha stor kunnskapsverdi,
middels til stor opplevelsesverdi og liten til middels bruksverdi.
Kulturmiljø Harodalen vurderes samlet å inneha middels til stor verdi.
Revidering av verneplan og forvaltningsplan for Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark og tilgrensende verneområder.
Kulturminnekartlegging i verneområdene på Saltfjellet
47
NIKU Oppdragsrapport 78/2011
5.18 Kulturmiljø Innerskog
Kulturmiljøet omfatter til sammen fem kulturminnelokaliteter i områdene ved Innerskogvatna og
Innerskogbotn i Beiarn kommune.
Kjente kulturminner:
Reg. nr. 6 (Holm 1986): Gamme
Reg. nr. 16 (Holm 1986): Avslagslokalitet
Reg. nr. 140 (Arntzen 1987): Fire fangstboplasser (stallotufter). Status: AUT
Reg. nr. 122 (Arntzen 1987): Árran. Status: AUT
Reg. nr. 105 (Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Kulturmiljøet omfatter bl.a. bosetningsspor fra steinalder noe som i begrenset grad er kjent i dette
området. Her er det også registrert stallotufter som er en kulturminnetype som i Norge er særlig
kjent nettopp fra dette området. Øvrige kulturminner er også representative for områdets
kulturhistorie, men vanlig forekommende. Kulturmiljøet vurderes, på grunnlag av foreliggende
informasjon, å inneha stor kunnskapsverdi, middels til stor opplevelsesverdi og liten til middels
bruksverdi.
Kulturmiljø Innerskog vurderes samlet å inneha middels til stor verdi.
5.19 Kulturmiljø Stabbursdalen
I Stabbursdalen og i områdene ved Stabbursdalsvatna i Beiarn kommune kjennes flere
kulturminnelokaliteter.
Kjente kulturminner:
Reg. nr. 133 (Arntzen 1987): Fire fangstboplasser (stallotufter). Status: AUT
Reg. nr. 134 (Arntzen 1987): To beingjemmer. Status: AUT
Reg. nr. 135 (Arntzen 1987): Beingjemme. Status: AUT
Reg. nr. 136 (Arntzen 1987): Árran. Status: AUT
Reg. nr. 137 (Arntzen 1987): Árran. Status: AUT
Reg. nr. 138 (Arntzen 1987): Steinoppmuring. Status: AUT
Reg. nr. 145 (Arntzen 1987): Oppmurt stein. Status: AUT
Kulturminnelokalitetene reg. nr. 133-38 ligger i områdene omkring Stabbursdalsvatna. Det er også
kjent flere kulturminner i Stabbursdalen utenfor de avgrensede verneområdene og kulturminnene
bør ses i sammenheng med disse. Kulturminnene avspeiler samisk aktivitet og bosetning og her
finnes ulike typer kulturminner som er representative for områdets kulturhistorie. Kulturmiljøet
vurderes, på grunnlag av foreliggende informasjon, å inneha middels til stor kunnskapsverdi, middels
til stor opplevelsesverdi og liten til middels bruksverdi.
Kulturmiljø Stabbursdalen vurderes samlet å inneha middels verdi.
Revidering av verneplan og forvaltningsplan for Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark og tilgrensende verneområder.
Kulturminnekartlegging i verneområdene på Saltfjellet
48
NIKU Oppdragsrapport 78/2011
Figur 16: Kulturminner registrert av Samisk-etnografisk avdeling, Tromsø Museum i Stabbursdalen, ved Store Gåsvatnet, Innerskogvatna, i Innerskogbotn og ved
Kvitbergvatnet (Arntzen 1987: 179). Signaturforklaringer finnes i vedlegg 1.
Revidering av verneplan og forvaltningsplan for Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark og tilgrensende verneområder.
Kulturminnekartlegging i verneområdene på Saltfjellet
49
NIKU Oppdragsrapport 78/2011
5.20 Kulturmiljø Store Gåsvatn
I områdene ved Store Gåsvatn i Bodø kommune er det registrert en rekke kulturminner.
Kjente kulturminner:
Reg. nr. 90 (Arntzen 1987): Gieddi med to teltboplasser. Status: AUT
Reg. nr. 91 (Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 92 (Arntzen 1987): Gieddi. Status: AUT
Reg. nr. 93 (Arntzen 1987): Steinmurt lagringsplass. Status: AUT
Reg. nr. 94 (Arntzen 1987): Steinmurt berghull. Status: AUT
Reg. nr. 95 (Arntzen 1987): Gieddi. Status: AUT
Reg. nr. 96 (Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 97 (Arntzen 1987): Gieddi. Status: AUT
Reg. nr. 98 (Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 99 (Arntzen 1987): Gieddi med teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 100 (Arntzen 1987): Gieddi med to teltboplasser. Status: AUT
Reg. nr. 101 (Arntzen 1987): Gieddi og to teltboplasser. Status: AUT
Kulturminnene avspeiler reindriftssamisk aktivitet i området. Her finnes flere ulike kulturminnetyper
som er representative for områdets kulturhistorie, om enn vanlig forekommende. Kulturmiljøet
vurderes, på grunnlag av foreliggende informasjon, å inneha middels kunnskapsverdi, middels til stor
opplevelsesverdi og liten til middels bruksverdi.
Kulturmiljø Store Gåsvatn vurderes samlet å inneha middels verdi.
5.21 Kulturmiljø Storoksvatnet
Ved Storoksvatnet i Bodø kommune er det registrert en kulturminnelokalitet.
Kjente kulturminner:
Reg. nr. 102 (Arntzen 1987): Gieddi. Status: AUT
Kulturminnet er tilknyttet reindriftssamisk aktivitet i området og er i så måte representativ for
områdets kulturhistorie. Kulturmiljøet vurderes, på grunnlag av foreliggende informasjon, å inneha
liten til middels kunnskapsverdi, liten til middels opplevelsesverdi og liten bruksverdi.
Kulturmiljø Storoksvatnet vurderes samlet å inneha liten verdi.
Revidering av verneplan og forvaltningsplan for Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark og tilgrensende verneområder.
Kulturminnekartlegging i verneområdene på Saltfjellet
50
NIKU Oppdragsrapport 78/2011
5.22 Kulturmiljø Kvitbergvatnet
I områdene omkring Kvitbergvatnet i Rana kommune er det registrert seks kulturminnelokaliteter.
Kjente kulturminner:
Id 54487: Ingen kjente opplysninger om lokaliteten. Status: UAV
Id 5695: Ingen kjente opplysninger om lokaliteten. Status: AUT
Reg. nr. 12: Ildsted ved Rundvannet
Reg. nr. 13: Ildsted ved Harrodalselva
Reg. nr. 14: Omkring 40 groper ved Kvitbergvatnet. Disse er vurdert å være naturlige groper
(Holm 1986: 57)
Reg. nr. 15: Steinalderlokalitet ved Kvitbergvatnet
Reg. nr. 103 (Arntzen 1987): Gieddi med árran. Status: AUT
Reg. nr. 104 (Arntzen 1987): Mulige fangstgroper (41). Status: AUT
I intervjuene ble det sagt at i Sørdalen, som strekker seg nordover fra Kvitebergvatnan, er det
tjæremiler.
Kulturmiljøet omfatter bl.a. bosetningsspor fra steinalder noe som i liten grader er kjent i dette
området. Øvrige kulturminner avspeiler reindriftssamisk aktivitet og bosetning i området. Arntzen
(1987) og Holm (1986) har registrert omkring 40 groper i området, men tolkningen er henholdsvis
mulige fangstgroper og naturfenomen. Det er med andre ord noe usikkert hva som finnes av
kulturminner i området. Dette gjelder også to andre lokaliteter hvor det ikke foreligger informasjon
av hva som er registrert. Kulturmiljøet vurderes, på grunnlag av foreliggende informasjon, å inneha
middels kunnskapsverdi, middels opplevelsesverdi og liten bruksverdi.
Kulturmiljø Kvitbergvatnet vurderes samlet å inneha middels verdi.
5.23 Kulturmiljø Skjevlfjellet
Kulturmiljøet ligger i Bodø kommune og omfatter en kulturminnelokalitet.
Kjent kulturminne:
Id 100089: Steinsetning av ukjent funksjon (gravminne?). Strukturen ligger i et samisk
kulturlandskap og kan trolig knyttes til samisk bruk av området. Status: AUT
Kulturmiljøet vurderes, på grunnlag av foreliggende informasjon, å inneha liten kunnskapsverdi, liten
til middels opplevelsesverdi og liten bruksverdi.
Kulturmiljø Skjevlfjellet vurderes samlet å inneha liten verdi.
Revidering av verneplan og forvaltningsplan for Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark og tilgrensende verneområder.
Kulturminnekartlegging i verneområdene på Saltfjellet
51
NIKU Oppdragsrapport 78/2011
5.24 Kulturmiljø Jarbrufjell
I områdene ved Jarbrufjell i Saltdal kommune er det registrert til sammen fem SEFRAK-registrerte
objekter. Jarbru fjellgård har vært bosatt til nyere tid, og det går traktorvei hit fra Saltdal, ble det
opplyst om i intervju.
Kjente kulturminner:
Id 18400206016: Hytte, tidligere våningshus på Brenne
Id 18400206017: Smie
Id 18400206031: Ruin etter tømmerhytte
Id 18400206028: Skogsstue ved Jarbrua (1900-tallet, første kvartal)
Id 18400206029: Garasje, tidligere stall ved Jarbrua (1900-tallet, første kvartal)
Kulturminnene avspeiler deler av områdets nyere historie. Kulturmiljøet vurderes, på grunnlag av
foreliggende opplysninger, å inneha liten til middels kunnskapsverdi, liten til middels
opplevelsesverdi og middels bruksverdi.
Kulturmiljø Jarbrufjell vurderes samlet å inneha middels verdi
5.25 Kulturmiljø Kjemåvatnet
Kulturmiljøet omfatter en rekke bosetningsspor i tilknytning til Kjemåvatnet og Kjemåvassdraget i
Saltdal kommune.
Kjente kulturminner:
Reg. nr. 26 (Holm 1986): Ildsted vest for Kjemåga.
Reg. nr. 25 (Holm 1986): To ildsted
Reg. nr. 24 (Holm 1986): Ildsted
Reg. nr. 18 (Holm 1986): Offerplass på holme i Kjemåvatnet
Reg. nr. 19 (Holm 1986):Tuft på holme i Kjemåvatnet
Reg. nr. 20 (Holm 1986): Steinring på holme i Kjemåvatnet
Reg. nr. 21 (Holm 1986): Ildsted
Reg. nr. 22 (Holm 1986): Ildsted
Reg. nr. 23 (Holm 1986): Tuft
Reg. nr. 35(Holm 1986): To ildsted
Reg. nr. 36 (Holm 1986): Løsfunn
Reg. nr. 37 (Holm 1986): Tuft og to ildsteder
Reg. nr. 667 (Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 668 (Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 669 (Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 670 (Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 671-72 (Arntzen 1987): To teltboplasser og en gieddi. Status: AUT
Reg. nr. 673 (Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Revidering av verneplan og forvaltningsplan for Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark og tilgrensende verneområder.
Kulturminnekartlegging i verneområdene på Saltfjellet
52
NIKU Oppdragsrapport 78/2011
Reg. nr. 674-75 (Arntzen 1987): Teltboplass og gieddi. Status: AUT
Reg. nr. 676 (Arntzen 1987): Teltboplass/gieddi. Status: AUT
Reg. nr. 677 (Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 678 (Arntzen 1987): Gieddi med tre teltboplasser. Status: AUT
Reg. nr. 679 (Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 680 (Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 681 (Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 682 (Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 683 (Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 684 (Arntzen 1987): Grop. Status: AUT
Reg. nr. 685 (Arntzen 1987): Gieddi med to teltboplasser. Status: AUT
Reg. nr. 686 og 693 (Arntzen 1987): Teltboplass, en gieddi med teltboplass og en
fangstboplass (stallotuft). Status: AUT
Reg. nr. 687 (Arntzen 1987): Tre teltboplasser. Status: AUT
Reg. nr. 688 (Arntzen 1987): Gieddi med teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 689 (Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 690 (Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 691 (Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 692 (Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 694 (Arntzen 1987): To teltboplasser. Status: AUT
Reg. nr. 695 (Arntzen 1987): Fem fangstboplasser (stallotufter) og fire teltboplasser. Status:
AUT
Reg. nr. 696 (Arntzen 1987): Fem teltboplasser. Status: AUT
Reg. nr. 697-98 (Arntzen 1987): Fem teltboplasser. Status: AUT
Reg. nr. 699 (Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 700 (Arntzen 1987): Fem teltboplasser og to fangstboplasser (stallotufter). Status:
AUT
Reg. nr. 701 (Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 702 (Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Id 18400204087: Gammetuft ved Kjemåvatn (1900-tallet, første kvartal)
Id 18400204084: Tuft etter gamme ved Addjekelva (1900-tallet, første kvartal)
I områdene ved Kjemåvatnet er det registrert et stort antall kulturminner fra jernalder til nyere tid
(Holm 1986: 58). Her finnes et større antall ulike kulturminner som avspeiler samisk bosetning og
aktivitet over et lengre tidsrom og kulturmiljøet innehar tidsdybde. Her finnes teltplasser, árran,
gieddier og gammetufter. Det er registrert flere stallotufter og videre er det funnet et samisk
offersted; en offerring på en holme i Kjemåvatnet. Kulturminnene er representative for områdets
kulturhistorie. Kulturmiljøet vurderes, på grunnlag av foreliggende opplysninger, samlet å inneha stor
kunnskapsverdi, stor opplevelsesverdi og middels bruksverdi.
Kulturmiljø Kjemåvatnet vurderes samlet å inneha stor verdi
Revidering av verneplan og forvaltningsplan for Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark og tilgrensende verneområder.
Kulturminnekartlegging i verneområdene på Saltfjellet
53
NIKU Oppdragsrapport 78/2011
Figur 17: Registreringer ved Kjemåvatnet og Sørdalselva. Kart: Holm 1986: 60.
Revidering av verneplan og forvaltningsplan for Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark og tilgrensende verneområder.
Kulturminnekartlegging i verneområdene på Saltfjellet
54
NIKU Oppdragsrapport 78/2011
5.26 Kulturmiljø Saltfjellet
I forbindelse med fylkesdelplan for vindkraft i Nordland ble kulturmiljøer med stor verdi innenfor
Nordland fylkeskommunes samlede landområder avgrenset (Thuestad et. al. 2009). Kulturmiljø
Saltfjellet omfatter områder i Saltdal kommune hvor det kjennes et stort antall kulturminner.
Kjente kulturminner:
Id 139650: Beingjemme. I en sprukket steinblokk, dekket av flate stein, er det deponert bein.
Status: AUT
Id 139651: Beingjemme. I en sprekk i en steinblokk finnes margkløvde bein. Status: AUT
Id 139652: Árran. Status: AUT
Id 139653: Árran. En tursti går i dag gjennom ildstedet. Árranet ligger 35 m nordvest for
“Stødisteinan. Flyttblokken på Stødi eller “Stødisteinan” er omtalt som en offerplass
(Norberg). Offerstedet skal ha vært i bruk til ut på 1800-tallet. Kong Haakon talte ved steinen
under åpningen av veien over Saltfjellet i 1937. Status: AUT
Id 128761: Vei (høyfjellsveien over Saltfjellet). Status: FOR
Id 139769: Árran. Status: AUT
Id 139796: Árran. Status: AUT
Id 139782: Árran. Status: IKKE
Id 139786: Árran. Status: AUT
Id 139790: Árran. Status: AUT
Id 139755: Árran. Status: AUT
Id 139762: Árran. Status: AUT
Id 139788: Árran. Status: AUT
Id 139775: Árran. Status: AUT
Id 139780: Árran. Status: AUT
Id:139783: Árran. Status: AUT
Id 139774: Beingjemme. Status: AUT
Id 139787: Árran. Status: AUT
Id 139792: Árran. Status: AUT
Id 139756: Árran. Status: AUT
Id 139761: Árran. Status: AUT
Id 139767: Árran. Status: AUT
Id 139766: Árran. Status: AUT
Id 139763: Árran. Status: AUT
Id 139770: Árran. Status: AUT
Id 139793: Árran. Et 4 x 2,5 m stort område med tre árran Status: AUT
Id 139771: Kokegrop fra yngre jernalder. Status: AUT
Id 139765: Árran. Status: AUT
Id 139759: Árran. Status: IKKE
Id 139777: Árran. Status: UAV
Id 139781: Árran. Status: AUT
Id 139795: Árran. Status: AUT
Revidering av verneplan og forvaltningsplan for Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark og tilgrensende verneområder.
Kulturminnekartlegging i verneområdene på Saltfjellet
55
NIKU Oppdragsrapport 78/2011
Id 139779: Avbarking. Et 0,8 x 0,2 m stort område på et gammelt furutre er avbarket. Spor
etter gamle øksehugg er fremdeles synlig. Avbarking er en viktig indikasjon på samisk
ressursutnyttelse (Hedman 2010). Status: AUT
Id 139794: Avbarking. To områder på et gammelt furutre er avbarket. Status: AUT
Id 139791: Beingjemme fra nyere tid. Status: IKKE
Id 139785: Árran. Status: AUT
Id 139768: Árran. Status: AUT
Id 139758: Árran. Status: AUT
Id 139760: Beingjemme. Status: AUT
Id 139776: Avbarking. Et 0,7 x 0,23 m stort område på treet er avbarket. Status: AUT
Id 47488: Slette hvor det er en gieddi/reingjerde, en gammetuft og to árran. Status: AUT
Id 139906: Árran. Status: AUT
Id 139910: Árran. Status: AUT
Id 139907: Árran. Status: AUT
Id 139909: Árran. Status: AUT
Id 37460: Lokalitet hvor det er registrert fire árran på en slette. Status: AUT
Id 63459: Lokalitet med to gammetufter. Status: AUT
Id 139911: Árran. Status: AUT
Id 139908: Árran. Status: AUT
Id 139947: Árran. Status: AUT
Id 139961: Árran. Status: AUT
Id 139957: Árran. Status: AUT
Id 139951: Lokalitet med tre árran. Status: AUT
Id 139969: Árran. Status: AUT
Id 139939: Árran. Status: AUT
Id 139946: Árran. Status: AUT
Id 139968: Árran. Status: AUT
Id 139955: Árran. Status: AUT
Id 139934: Árran. Status: AUT
Id 139943: Árran. Status: AUT
Id 139958: Árran. Status: AUT
Id 139962: Árran. Status: AUT
Id 139932: Árran. Status: AUT
Id 139949: Árran. Status: AUT
Id 139956: Lokalitet med tre stallotufter og en oppbevaringsgrop. Status: AUT
Id 139960: Stallotuft. Status: AUT
Id 139937: Stallotuft. Status: AUT
Id 139953: Lokalitet med to stallotufter. Status: AUT
Id 139965: Oppbevaringsgrop. Status: AUT
Id 139945: Árran. Status: AUT
Id 139940: Árran. Status: AUT
Id 139935: Árran. Status: AUT
Id 139950: Stallotuft. Status: AUT
Revidering av verneplan og forvaltningsplan for Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark og tilgrensende verneområder.
Kulturminnekartlegging i verneområdene på Saltfjellet
56
NIKU Oppdragsrapport 78/2011
Id 139967: Oppbevaringsgrop. Status: AUT
Id 139913: Árran. Status: AUT
Id 139912: Árran. Status: AUT
Id 139954: Árran. Status: AUT
Id 139959: Árran. Status: AUT
Id 139933: Árran. Status: AUT
Id 139948: Árran. Status: AUT
Id 139964: Árran. Status: AUT
Id 139936: Árran. Status: AUT
Id 139942: Gammetuft fra nyere tid (1900-tallet, første kvartal). Status: IKKE
Id 139944: Árran. Status: AUT
Id 139938: Árran. Status: AUT
Id 139941: Árran. Status: AUT
Id 74023: Lokalitet med syv hustufter og ett ildsted, alle fra førreformatorisk tid. Status: AUT
Figur 18: Oversikt over en lokalitet (Id 74023) med syv hustufter og ett ildsted. Foto: Stine Barlindhaug,
NIKU 2007.
Id 139966: Árran. Status: AUT
Id 139952: Árran. Status: AUT
Id 139963: Árran. Status: AUT
Id 17455: Lokalitet med fem hustufter, alle fra førreformatorisk tid. Status: AUT
Id 140154: Lokalitet med fem stallotufter. Status: AUT
Id 140149: Lokalitet med en stallotuft og en oppbevaringsgrop. Status: AUT
Revidering av verneplan og forvaltningsplan for Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark og tilgrensende verneområder.
Kulturminnekartlegging i verneområdene på Saltfjellet
57
NIKU Oppdragsrapport 78/2011
Id 139988: Lokalitet med to árran. Status: AUT
Id 139984: Árran. Status: AUT
Id 139981: Árran. Status: AUT
Id 139978: Árran. Status: AUT
Id 139991: Lokalitet med tre stallotufter og ett árran. Status: AUT
Id 139987: Árran. Status: AUT
Id 139982: Lokalitet med tre árran. Status: AUT
Id 139979: Árran. Status: AUT
Id 139986: Lokalitet med to árran. Status: AUT
Id 139990: Lokalitet med tre árran og en grop. Status: AUT
Id 139983: Árran. Status: AUT
Id 17469: Lokalitet med to hustufter fra jernalder-middelalder. Status: AUT
Id 17467: Lokalitet med tre hustufter og en grop (mulig lagringsgrop) fra førreformatorisk tid.
Status: AUT
Figur 19: Hustuft (Id 17469) i Lønsdalen i Saltdal kommune. Foto: Alma Thuestad, NIKU 2007.
Id 139980: Árran. Status: AUT
Id 139989: Árran. Status: AUT
Id 139985: Árran. Status: AUT
Id 140096: Árran. Status: AUT
Id 27516: Offerstein. I et rom mellom steinene i en stor kløyvd flyttblokk ligger de beinrester
(trolig etter rein). Status: AUT
Revidering av verneplan og forvaltningsplan for Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark og tilgrensende verneområder.
Kulturminnekartlegging i verneområdene på Saltfjellet
58
NIKU Oppdragsrapport 78/2011
Figur 20: Offerstein (Id 24516) ved Lønselva i Saltdal kommune. Foto: Alma Thuestad, NIKU 2007.
Id 140108: Beingjemme. Status: AUT
Id 140098: Lokalitet med en stallotuft, tre árran og en grop. Status: AUT
Id 140112: Árran. Status: AUT
Id 140080: Árran. Status: AUT
Id 140086: Árran. Status: AUT
Id 17465: Lokalitet med fem hustufter. Status: AUT
Id 140092: Árran. Status: AUT
Id 140082: Árran. Status: AUT
Id 140118: Árran. Status: AUT
Id 140104: Árran. Status: AUT
Id 140088: Árran. Status: AUT
Id 140095: Árran. Status: AUT
Id 140119: Árran. Status: AUT
Id 140111: Árran. Status: AUT
Id 140106: Árran. Status: AUT
Id 140100: Árran. Status: AUT
Id 140110: Oppbevaringsgrop. Status: AUT
Id 56842: Árran. Status: AUT
Id 140105: Árran. Status: AUT
Id 140102: Árran. Status: AUT
Id 67389: Lokalitet med to hustufter fra førreformatorisk tid. Status: AUT
Id 17461: Lokalitet med ni hustufter fra førreformatorisk tid. Status: AUT
Revidering av verneplan og forvaltningsplan for Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark og tilgrensende verneområder.
Kulturminnekartlegging i verneområdene på Saltfjellet
59
NIKU Oppdragsrapport 78/2011
Id 140099: Árran. Status: AUT
Id 140117: Árran. Status: AUT
Id 140103: Árran. Status: AUT
Id 140109: Árran. Status: AUT
Id 140114: Árran. Status: AUT
Id 140097: Árran. Status: AUT
Id 140115: Árran. Status: AUT
Id 140094: Beingjemme. Ben er lagt under flate steiner mellom to mindre steinblokker.
Status: AUT
Id 140089: Hornansamling (rein) under en stor steinblokk. Status: AUT
Id 140084: Árran. Status: AUT
Id 140113: Beingjemme. Status: AUT
Id 140107: Árran. Status: AUT
Id 140101: Árran. Status: AUT
Id 140116: Árran. Status: AUT
Id 27527: Lokalitet med to hustufter fra førreformatorisk tid. Status: AUT
Id 140087: Árran. Status: AUT
Id 140090: Árran. Status: AUT
Id 140093: Oppbevaringsgrop. Status: AUT
Id 140091: Árran. Status: AUT
Id 140085: Árran. Status: AUT
Id 140081: Árran. Status: AUT
Id 74043: Gieddi. Status: AUT
Id 18213: Ukjent (gieddi?). Status:
Id 17482: To gammetufter. Status: AUT
Id 140156: Beingjemme. Status: AUT
Id 140153: Árran. Status: AUT
Id 140147: Árran. Status: AUT
Id 140155: Árran. Status: AUT
Id 140150: Árran. Status: AUT
Id 140140: Tre stallotuter. Status: AUT
Id 140144: Stallotuft. Status: AUT
Id 140148: To árran og en oppbevaringsgrop. Status: AUT
Id 140145: Beingjemme. Status: AUT
Id 140141: Árran. Status: AUT
Id 140146: Beingjemme i steinblokk. Status: AUT
Id 140153: Árran. Status: AUT
Id 140151: Beingjemme. Status: AUT
Id 140142: Árran. Status: AUT
Revidering av verneplan og forvaltningsplan for Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark og tilgrensende verneområder.
Kulturminnekartlegging i verneområdene på Saltfjellet
60
NIKU Oppdragsrapport 78/2011
Figur 21: Gieddi (Id 74043) ved Lønselva i Saltdal kommune. Foto: Alma Thuestad, NIKU 2007.
Figur 22: Gammetuft (Id 17482) ved Lønselva. Foto: Stine Barlindhaug, NIKU 2007.
Revidering av verneplan og forvaltningsplan for Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark og tilgrensende verneområder.
Kulturminnekartlegging i verneområdene på Saltfjellet
61
NIKU Oppdragsrapport 78/2011
Reg. nr. 28 (Holm 1986): Ildsted/grop ved Sørelva
Reg. nr. 29 (Holm 1986): To ildsted ved Sørelva
Reg. nr. 30 (Holm 1986): To ildsted ved Sørelva
Reg. nr. 31 (Holm 1986): Ildsted ved Sørelva
Reg. nr. 32 (Holm 1986): Ildsted ved Sørelva
Reg. nr. 33 (Holm 1986): Tre ildsted ved Sørelva
Reg. nr. 39 (Holm 1986): Tre tufter og en grop ved Sørelva
Reg. nr. 40 (Holm 1986): To tufter og et ildsted ved Sørelva
Reg. nr. 34 (Holm 1986): To ildsted
Reg. nr. 38 (Holm 1986): Ildsted
Reg. nr. 27 (Holm 1986): To ildsteder ved Dypenåga.
Reg. nr. 703 (Arntzen 1987): To teltboplasser. Status: AUT
Reg. nr. 704 (Arntzen 1987): Tre steinsettinger/mulige graver. Status: AUT
Reg. nr. 705 (Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 706 (Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 707 (Arntzen 1987): Tre teltboplasser og en steinsetting. Status: AUT
Reg. nr. 708 (Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 709 (Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 710 (Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 711 (Arntzen 1987): To steinsettinger (mulige graver av assebaktetype). Status: AUT
Reg. nr. 712 (Arntzen 1987): Teltboplass og gieddi. Status: AUT
Reg. nr. 713 (Arntzen 1987): To geitgammer og en teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 23-24 (Appendix II i Arntzen 1987): Teltboplass og gieddi. Status: AUT
Reg. nr. 25 (Appendix II i Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 26-28 (Appendix II i Arntzen 1987): Teltboplass og to fangstgroper. Status: AUT
Reg. nr. 29 (Appendix II i Arntzen 1987): Fangstgrop. Status: AUT
Reg. nr. 30-32 (Appendix II i Arntzen 1987): Tre teltboplasser. Status: AUT
Reg. nr. 33-35 (Appendix II i Arntzen 1987): Tre fangstboplasser (stallotufter). Status: AUT
Reg. nr. 36 (Appendix II i Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 37 (Appendix II i Arntzen 1987): Oppmuring. Status: AUT
Reg. nr. 38-43 (Appendix II i Arntzen 1987): Seks teltboplasser. Status: AUT
Reg. nr. 44 (Appendix II i Arntzen 1987): Depot/kjøttgjemme. Status: AUT
Reg. nr. 45 (Appendix II i Arntzen 1987): Groper. Status: AUT
Reg. nr. 46-49 (Appendix II i Arntzen 1987): Fire teltboplasser. Status: AUT
Reg. nr. 50-52 (Appendix II i Arntzen 1987): Teltboplass, en gieddi og tre groper. Status: AUT
Reg. nr. 53 (Appendix II i Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 54 (Appendix II i Arntzen 1987): Vadeplass. Status: AUT
Reg. nr. 55 (Appendix II i Arntzen 1987): Trekklei for rein. Status: AUT
Reg. nr. 56 (Appendix II i Arntzen 1987): Flyttevei. Status: AUT
Reg. nr. 57 (Appendix II i Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 58 (Appendix II i Arntzen 1987): Beingjemme. Status: AUT
Reg. nr. 59 (Appendix II i Arntzen 1987): Gravplass. Status: AUT
Reg. nr. 60-62 (Appendix II i Arntzen 1987): Tre fangstboplasser (stallotufter). Status: AUT
Revidering av verneplan og forvaltningsplan for Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark og tilgrensende verneområder.
Kulturminnekartlegging i verneområdene på Saltfjellet
62
NIKU Oppdragsrapport 78/2011
Reg. nr. 63 (Appendix II i Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 64 (Appendix II i Arntzen 1987): Fangstgrop. Status: AUT
Reg. nr. 65-75 (Appendix II i Arntzen 1987): 11 teltboplasser. Status: AUT
Reg. nr. 76-77 (Appendix II i Arntzen 1987): To fangstboplasser (stallotufter). Status: AUT
Reg. nr. 78 (Appendix II i Arntzen 1987): Firkant/steinoppmuring. Status: AUT
Reg. nr. 79-81 (Appendix II i Arntzen 1987): Tre teltboplasser. Status: AUT
Reg. nr. 82 (Appendix II i Arntzen 1987): Gieddi. Status: AUT
Reg. nr. 83 (Appendix II i Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 84 (Appendix II i Arntzen 1987): Depot. Status: AUT
Reg. nr. 85-91 (Appendix II i Arntzen 1987): Syv teltboplasser. Status: AUT
Reg. nr. 92 (Appendix II i Arntzen 1987): Gieddi. Status: AUT
Reg. nr. 93 (Appendix II i Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 94 (Appendix II i Arntzen 1987): Sti. Status: AUT
Reg. nr. 95-96 (Appendix II i Arntzen 1987): To teltboplasser. Status: AUT
Reg. nr. 97-99 (Appendix II i Arntzen 1987): Tre fangstboplasser(stallotufter). Status: AUT
Reg. nr. 100 (Appendix II i Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 101 (Appendix II i Arntzen 1987): Grop. Status: AUT
Reg. nr. 102 (Appendix II i Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 103 (Appendix II i Arntzen 1987): Depotheller. Status: AUT
Reg. nr. 104-107 (Appendix II i Arntzen 1987): Fire teltboplasser. Status: AUT
Reg. nr. 108 (Appendix II i Arntzen 1987): Steinoppmuring. Status: AUT
Reg. nr. 109-115 (Appendix II i Arntzen 1987): Syv teltboplasser. Status: AUT
Reg. nr. 116-123 (Appendix II i Arntzen 1987): Åtte fangstboplasser (stallotufter). Status: AUT
Reg. nr. 124-125 (Appendix II i Arntzen 1987): To stier. Status: AUT
Reg. nr. 126-127 (Appendix II i Arntzen 1987): To teltboplasser. Status: AUT
Reg. nr. 128-129 (Appendix II i Arntzen 1987): To fangstboplasser (stallotufter). Status: AUT
Reg. nr. 130 (Appendix II i Arntzen 1987): Sti. Status: AUT
Reg. nr. 131-139 (Appendix II i Arntzen 1987): Ni teltboplasser. Status: AUT
Reg. nr. 140 (Appendix II i Arntzen 1987): Hvileplass. Status: AUT
Reg. nr. 141-143 (Appendix II i Arntzen 1987): Tre teltboplasser. Status: AUT
Reg. nr. 144-149 (Appendix II i Arntzen 1987): Seks fangstboplasser (stallotufter). Status: AUT
Reg. nr. 150-151 (Appendix II i Arntzen 1987): To teltboplasser. Status: AUT
Reg. nr. 152 (Appendix II i Arntzen 1987): Depot. Status: AUT
Reg. nr. 153-154 (Appendix II i Arntzen 1987): To teltboplasser. Status: AUT
Reg. nr. 155-156 (Appendix II i Arntzen 1987): To fangstboplasser (stallotufter). Status: AUT
Reg. nr. 157-159 (Appendix II i Arntzen 1987): Tre teltboplasser. Status: AUT
Reg. nr. 160 (Appendix II i Arntzen 1987): Offersted. Status: AUT
Reg. nr. 161 (Appendix II i Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 162-164 (Appendix II i Arntzen 1987): Tre fangstboplasser (stallotufter). Status: AUT
Reg. nr. 165 (Appendix II i Arntzen 1987): Grop. Status: AUT
Reg. nr. 166-168 (Appendix II i Arntzen 1987): Tre teltboplasser. Status: AUT
Reg. nr. 169 (Appendix II i Arntzen 1987): Sti. Status: AUT
Reg. nr. 170-179 (Appendix II i Arntzen 1987): Ti teltboplasser. Status: AUT
Revidering av verneplan og forvaltningsplan for Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark og tilgrensende verneområder.
Kulturminnekartlegging i verneområdene på Saltfjellet
63
NIKU Oppdragsrapport 78/2011
Reg. nr. 180-181 (Appendix II i Arntzen 1987): To fangstboplasser (stallotufter). Status: AUT
Reg. nr. 182-186 (Appendix II i Arntzen 1987): Fem teltboplasser. Status: AUT
Reg. nr. 187 (Appendix II i Arntzen 1987): Sti. Status: AUT
Reg. nr. 188 (Appendix II i Arntzen 1987): Vadeplass. Status: AUT
Reg. nr. 189-191 (Appendix II i Arntzen 1987): Tre teltboplasser. Status: AUT
Reg. nr. 192-194 (Appendix II i Arntzen 1987): Tre fangstboplasser (stallotufter). Status: AUT
Reg. nr. 195-196 (Appendix II i Arntzen 1987): To teltboplasser. Status: AUT
Reg. nr. 197 (Appendix II i Arntzen 1987): Vadeplass. Status: AUT
Reg. nr. 198-200 (Appendix II i Arntzen 1987): Tre teltboplasser. Status: AUT
Reg. nr. 201 (Appendix II i Arntzen 1987): Fangstboplass (stallotuft). Status: AUT
Reg. nr. 202 (Appendix II i Arntzen 1987): Kjøttgjemme. Status: AUT
Reg. nr. 203 (Appendix II i Arntzen 1987): Flyttvei. Status: AUT
Reg. nr. 204-211 (Appendix II i Arntzen 1987): Åtte fangstboplasser (stallotufter). Status: AUT
Reg. nr. 212-215 (Appendix II i Arntzen 1987): Fire teltboplasser. Status: AUT
Reg. nr. 216 (Appendix II i Arntzen 1987): Fangstboplass (stallotuft). Status: AUT
Reg. nr. 217-218 (Appendix II i Arntzen 1987): To teltboplasser. Status: AUT
Reg. nr. 219 (Appendix II i Arntzen 1987): Flyttevei. Status: AUT
Reg. nr. 220 (Appendix II i Arntzen 1987): Teltboplass. Status: IKKE
Reg. nr. 221 (Appendix II i Arntzen 1987): Sti. Status: AUT
Reg. nr. 222 (Appendix II i Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 223 (Appendix II i Arntzen 1987): Kjøttdepot. Status: AUT
Reg. nr. 224-226 (Appendix II i Arntzen 1987): Tre teltboplasser. Status: AUT
Reg. nr. 227 (Appendix II i Arntzen 1987): Fangstboplass (stallotuft). Status: AUT
Reg. nr. 228-230 (Appendix II i Arntzen 1987): Tre teltboplasser. Status: AUT
Reg. nr. 231 (Appendix II i Arntzen 1987): Fangstboplass (stallotuft). Status: AUT
Reg. nr. 232 (Appendix II i Arntzen 1987): Steinoppmuring/kjøttdepot. Status: AUT
Reg. nr. 233 (Appendix II i Arntzen 1987): Grop. Status: AUT
Reg. nr. 234 (Appendix II i Arntzen 1987): Steinoppmuring. Status: AUT
Reg. nr. 235-236 (Appendix II i Arntzen 1987): To husmurer. Status: IKKE
Reg. nr. 237 (Appendix II i Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 238 (Appendix II i Arntzen 1987): Fangstboplass (stallotuft). Status: AUT
Reg. nr. 239 (Appendix II i Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 240-244 (Appendix II i Arntzen 1987): Fem fangstboplasser (stallotufter). Status: AUT
Reg. nr. 245 (Appendix II i Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 246 (Appendix II i Arntzen 1987): Sti. Status: AUT
Reg. nr. 247 (Appendix II i Arntzen 1987): Vadeplass. Status: AUT
Reg. nr. 248 (Appendix II i Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 249 (Appendix II i Arntzen 1987): Gieddi. Status: AUT
Reg. nr. 250-256 (Appendix II i Arntzen 1987): Syv teltboplasser. Status: AUT
Reg. nr. 257-262 (Appendix II i Arntzen 1987): Seks fangstboplasser (stallotufter). Status: AUT
Reg. nr. 263 (Appendix II i Arntzen 1987): Melkegjemme. Status: AUT
Reg. nr. 264 (Appendix II i Arntzen 1987): Fangstboplass (stallotuft). Status: AUT
Reg. nr. 265 (Appendix II i Arntzen 1987): Melkegjemme. Status: AUT
Revidering av verneplan og forvaltningsplan for Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark og tilgrensende verneområder.
Kulturminnekartlegging i verneområdene på Saltfjellet
64
NIKU Oppdragsrapport 78/2011
Reg. nr. 266 (Appendix II i Arntzen 1987): Fangstboplass (stallotuft). Status: AUT
Reg. nr. 267-269 (Appendix II i Arntzen 1987): Tre teltboplasser. Status: AUT
Reg. nr. 270-271 (Appendix II i Arntzen 1987): To gieddier. Status: AUT
Reg. nr. 272 (Appendix II i Arntzen 1987): Gammeboplass. Status: AUT
Reg. nr. 273-274 (Appendix II i Arntzen 1987): To gieddier. Status: AUT
Reg. nr. 275 (Appendix II i Arntzen 1987): Slakte-, skille-, merkegjerde. Status: IKKE
Reg. nr. 276-284 (Appendix II i Arntzen 1987): Ni teltboplasser. Status: AUT med unntak av
276 og 284 som har vernestatus IKKE
Reg. nr. 285 (Appendix II i Arntzen 1987): Gieddi. Status: AUT
Reg. nr. 286 (Appendix II i Arntzen 1987): Steinring/steinoppmuring. Status: AUT
Reg. nr. 287 (Appendix II i Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 288 (Appendix II i Arntzen 1987): Gieddi. Status: AUT
Reg. nr. 289 (Appendix II i Arntzen 1987): Gammeboplass. Status: AUT
Reg. nr. 290-291 (Appendix II i Arntzen 1987): To gammeboplasser. Status: IKKE
Reg. nr. 292 (Appendix II i Arntzen 1987): Luovvi. Status: IKKE
Reg. nr. 293 (Appendix II i Arntzen 1987): Fangstboplass (stallotuft). Status: AUT
Reg. nr. 294-295 (Appendix II i Arntzen 1987): To teltboplasser. Status: AUT
Reg. nr. 296 (Appendix II i Arntzen 1987): Gammeboplass. Status: IKKE
Reg. nr. 297 (Appendix II i Arntzen 1987): Depot. Status: AUT
Reg. nr. 299-300 (Appendix II i Arntzen 1987): To depot. Status: AUT
Reg. nr. 301 (Appendix II i Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 302 (Appendix II i Arntzen 1987): Depot. Status: AUT
Reg. nr. 303 (Appendix II i Arntzen 1987): Gravplass. Status: AUT
Reg. nr. 305 (Appendix II i Arntzen 1987): Sti. Status: AUT
Reg. nr. 306 (Appendix II i Arntzen 1987): Slakteanlegg for rein. Status: IKKE
Reg. nr. 307 (Appendix II i Arntzen 1987): Flyttvei. Status: AUT
Reg. nr. 308 (Appendix II i Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 308-309 (Appendix II i Arntzen 1987): To gravplasser. Status: AUT
Reg. nr. 311 (Appendix II i Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 312-313 (Appendix II i Arntzen 1987): To ildsted. Status: IKKE
Reg. nr. 316 (Appendix II i Arntzen 1987): Vadested. Status: AUT
Reg. nr. 323-324 (Appendix II i Arntzen 1987): To teltboplasser. Status: AUT
Reg. nr. 336 (Appendix II i Arntzen 1987): Grav. Status: AUT
Reg. nr. 337 (Appendix II i Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 343 (Appendix II i Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 347 (Appendix II i Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 348 (Appendix II i Arntzen 1987): Árran. Status: AUT
Reg. nr. 350-352 (Appendix II i Arntzen 1987): Tre groper. Status: AUT
Reg. nr. 353-357 (Appendix II i Arntzen 1987): Fem teltboplasser. Status: AUT
Reg. nr. 358-359 (Appendix II i Arntzen 1987): To groper. Status: AUT
Reg. nr. 360-362 (Appendix II i Arntzen 1987): Tre fangstboplasser (stallotufter). Status: AUT
Reg. nr. 363 (Appendix II i Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 364-366 (Appendix II i Arntzen 1987): Tre groper. Status: AUT
Revidering av verneplan og forvaltningsplan for Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark og tilgrensende verneområder.
Kulturminnekartlegging i verneområdene på Saltfjellet
65
NIKU Oppdragsrapport 78/2011
Reg. nr. 367 (Appendix II i Arntzen 1987): Gieddi. Status: AUT
Reg. nr. 368 (Appendix II i Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 369 (Appendix II i Arntzen 1987): Gieddi. Status: AUT
Reg. nr. 370-374 (Appendix II i Arntzen 1987): Fem teltboplasser. Status: AUT
Reg. nr. 375-376 (Appendix II i Arntzen 1987): To gieddier. Status: AUT
Reg. nr. 377-378 (Appendix II i Arntzen 1987): To teltboplasser. Status: AUT
Reg. nr. 379-382 (Appendix II i Arntzen 1987): Fire fangstboplasser (stallotufter), hvorav en
(381) med depot. Status: AUT
Reg. nr. 383-385 (Appendix II i Arntzen 1987): Tre teltboplasser. Status: AUT
Reg. nr. 386 (Appendix II i Arntzen 1987): Gieddi. Status: AUT
Reg. nr. 387 (Appendix II i Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 388 (Appendix II i Arntzen 1987): Melkeplassområde. Status: AUT
Reg. nr. 389 (Appendix II i Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 390 (Appendix II i Arntzen 1987): Gravplass. Status: AUT
Reg. nr. 391-393 (Appendix II i Arntzen 1987): Tre teltboplasser. Status: AUT
Reg. nr. 394 (Appendix II i Arntzen 1987): Depot. Status: AUT
Reg. nr. 395 (Appendix II i Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 396 (Appendix II i Arntzen 1987): Grop. Status: AUT
Reg. nr. 400 (Appendix II i Arntzen 1987): Depot. Status: AUT
Reg. nr. 401 (Appendix II i Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 402 (Appendix II i Arntzen 1987): Melkeplass. Status: AUT
Reg. nr. 403 (Appendix II i Arntzen 1987): Hvileplass. Status: AUT
Reg. nr. 404 (Appendix II i Arntzen 1987): Ledegjerde. Status: IKKE
Reg. nr. 405 (Appendix II i Arntzen 1987): Reingjerde. Status: IKKE
Reg. nr. 406-407 (Appendix II i Arntzen 1987): To gammeboplasser. Status: AUT
Reg. nr. 408-409 (Appendix II i Arntzen 1987): To teltboplasser. Status: AUT
Reg. nr. 410 (Appendix II i Arntzen 1987): Grop. Status: AUT
Reg. nr. 411-412 (Appendix II i Arntzen 1987): To teltboplasser. Status: AUT
Reg. nr. 413 (Appendix II i Arntzen 1987): Gravplass. Status: AUT
Reg. nr. 414-416 (Appendix II i Arntzen 1987): Tre teltboplasser. Status: AUT
Reg. nr. 417-420 (Appendix II i Arntzen 1987): Fire fangstboplasser (stallotufter). Status: AUT
Reg. nr. 421 (Appendix II i Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 422-423 (Appendix II i Arntzen 1987): To fangstboplasser (stallotufter). Status: AUT
Reg. nr. 424 (Appendix II i Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 430-431 (Appendix II i Arntzen 1987): To groper. Status: AUT
Reg. nr. 432 (Appendix II i Arntzen 1987): Hellerboplass. Status: AUT
Reg. nr. 433 (Appendix II i Arntzen 1987): Fiskegamme. Status: IKKE
Reg. nr. 434 (Appendix II i Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 435 (Appendix II i Arntzen 1987): Vardet sti/lei. Status: AUT
Reg. nr. 436 (Appendix II i Arntzen 1987): Hvileplass. Status: AUT
Reg. nr. 437 (Appendix II i Arntzen 1987): Depotheller. Status: AUT
Reg. nr. 438 (Appendix II i Arntzen 1987): Hellerboplass. Status: AUT
Reg. nr. 439 (Appendix II i Arntzen 1987): Depotheller. Status: AUT
Revidering av verneplan og forvaltningsplan for Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark og tilgrensende verneområder.
Kulturminnekartlegging i verneområdene på Saltfjellet
66
NIKU Oppdragsrapport 78/2011
Reg. nr. 440 (Appendix II i Arntzen 1987): Gammeboplass. Status: IKKE
Reg. nr. 441 (Appendix II i Arntzen 1987): Steinoppmuring. Status: AUT
Reg. nr. 442-443 (Appendix II i Arntzen 1987): To hvileplasser. Status: AUT
Reg. nr. 444 (Appendix II i Arntzen 1987): Steinoppmuring. Status: AUT
Reg. nr. 445 (Appendix II i Arntzen 1987): Depotheller. Status: AUT
Reg. nr. 446 (Appendix II i Arntzen 1987): Hellerboplass. Status: AUT
Reg. nr. 447 (Appendix II i Arntzen 1987): Hvileplass. Status: AUT
Reg. nr. 448 (Appendix II i Arntzen 1987): Hellerboplass. Status: AUT
Reg. nr. 449 (Appendix II i Arntzen 1987): Depotheller. Status: AUT
Reg. nr. 450-452 (Appendix II i Arntzen 1987): Tre hellerboplasser. Status: AUT
Reg. nr. 453 (Appendix II i Arntzen 1987): Hvileplass. Status: AUT
Reg. nr. 454 (Appendix II i Arntzen 1987): Depotheller. Status: AUT
Reg. nr. 455-456 (Appendix II i Arntzen 1987): To hvileplasser. Status: AUT
Reg. nr. 457 (Appendix II i Arntzen 1987): Hellerboplass. Status: AUT
Reg. nr. 458 (Appendix II i Arntzen 1987): Depotheller. Status: AUT
Reg. nr. 459 (Appendix II i Arntzen 1987): Hvileplass. Status: AUT
Reg. nr. 460 (Appendix II i Arntzen 1987): Veddepot. Status: AUT
Reg. nr. 461-463 (Appendix II i Arntzen 1987): Tre teltboplasser. Status: AUT med unntak av
461 hvis vernestatus er IKKE
Reg. nr. 464-465 (Appendix II i Arntzen 1987): To depothellere. Status: AUT
Reg. nr. 466 (Appendix II i Arntzen 1987): Hvileplass. Status: AUT
Reg. nr. 467-468 (Appendix II i Arntzen 1987): To teltboplasser. Status: AUT
Reg. nr. 469-470 (Appendix II i Arntzen 1987): To steinoppmuringer. Status: AUT
Reg. nr. 471 (Appendix II i Arntzen 1987): Depotheller. Status: AUT
Reg. nr. 472-473 (Appendix II i Arntzen 1987): To teltboplasser. Status: AUT
Reg. nr. 474 (Appendix II i Arntzen 1987): Depotheller. Status: AUT
Reg. nr. 475 (Appendix II i Arntzen 1987): Sti. Status: AUT
Reg. nr. 476 (Appendix II i Arntzen 1987): Depotheller. Status: AUT
Reg. nr. 477 (Appendix II i Arntzen 1987): Hellerboplass. Status: AUT
Reg. nr. 478-479 (Appendix II i Arntzen 1987): To beingjemmer. Status: AUT
Reg. nr. 480-481 (Appendix II i Arntzen 1987): To steinoppmuringer. Status: AUT
Reg. nr. 482 (Appendix II i Arntzen 1987): Depotheller. Status: AUT
Reg. nr. 483 (Appendix II i Arntzen 1987): Offerplass. Status: AUT
Reg. nr. 484 (Appendix II i Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 485 (Appendix II i Arntzen 1987): Depotheller. Status: AUT
Reg. nr. 486-494 (Appendix II i Arntzen 1987): Ni teltboplasser. Status: AUT
Reg. nr. 495 (Appendix II i Arntzen 1987): Ildsted. Status: IKKE
Reg. nr. 496-500 (Appendix II i Arntzen 1987): Fem teltboplasser. Status: AUT
Reg. nr. 501 (Appendix II i Arntzen 1987): Hellerboplass. Status: AUT
Reg. nr. 502 (Appendix II i Arntzen 1987): Hvileplass. Status: IKKE
Reg. nr. 503 (Appendix II i Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 504 (Appendix II i Arntzen 1987): Hellerboplass. Status: AUT
Reg. nr. 505 (Appendix II i Arntzen 1987): Depotheller. Status: AUT
Revidering av verneplan og forvaltningsplan for Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark og tilgrensende verneområder.
Kulturminnekartlegging i verneområdene på Saltfjellet
67
NIKU Oppdragsrapport 78/2011
Reg. nr. 506 (Appendix II i Arntzen 1987): Beingjemme. Status: AUT
Reg. nr. 507-508 (Appendix II i Arntzen 1987): To hellerboplasser. Status: AUT
Reg. nr. 509 (Appendix II i Arntzen 1987): Hvileplass. Status: AUT
Reg. nr. 510 (Appendix II i Arntzen 1987): Depotheller. Status: AUT
Reg. nr. 511 (Appendix II i Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 512 (Appendix II i Arntzen 1987): Hellerboplass. Status: AUT
Reg. nr. 513 (Appendix II i Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 514 (Appendix II i Arntzen 1987): Hellerboplass. Status: AUT
Reg. nr. 515 (Appendix II i Arntzen 1987): Árran. Status: AUT
Reg. nr. 516-517 (Appendix II i Arntzen 1987): To hellerboplasser. Status: AUT
Reg. nr. 518 (Appendix II i Arntzen 1987): Hvileplass. Status: AUT
Reg. nr. 519-524 (Appendix II i Arntzen 1987): Seks teltboplasser. Status: AUT
Reg. nr. 525 (Appendix II i Arntzen 1987): Hvileplass. Status: AUT
Reg. nr. 526 (Appendix II i Arntzen 1987): Ski. Status: AUT
Reg. nr. 527 (Appendix II i Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 528 (Appendix II i Arntzen 1987): Gammeboplass. Status: AUT
Reg. nr. 529-530 (Appendix II i Arntzen 1987): To hellerboplasser. Status: AUT
Reg. nr. 531 (Appendix II i Arntzen 1987): Hvileplass. Status: AUT
Reg. nr. 532 (Appendix II i Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 533 (Appendix II i Arntzen 1987): Kjøttgjemme. Status: AUT
Reg. nr. 534 (Appendix II i Arntzen 1987): Hvileplass. Status: AUT
Reg. nr. 535 (Appendix II i Arntzen 1987): Offersted. Status: AUT
Reg. nr. 536 (Appendix II i Arntzen 1987): Depotheller. Status: AUT
Reg. nr. 537 (Appendix II i Arntzen 1987): Hvileplass. Status: AUT
Reg. nr. 538 (Appendix II i Arntzen 1987): Landingsplass/båtstø. Status: AUT
Reg. nr. 539-540 (Appendix II i Arntzen 1987): To hvileplasser. Status: AUT
Reg. nr. 541-542 (Appendix II i Arntzen 1987): To teltboplasser. Status: AUT
Reg. nr. 543 (Appendix II i Arntzen 1987): Hvileplass. Status: AUT
Reg. nr. 544 (Appendix II i Arntzen 1987): Hellerboplass. Status: AUT
Reg. nr. 545 (Appendix II i Arntzen 1987): Trappetrinn. Status: AUT
Reg. nr. 546-550 (Appendix II i Arntzen 1987): Fem teltboplasser. Status: AUT
Reg. nr. 551 (Appendix II i Arntzen 1987): Hellerboplass. Status: AUT
Reg. nr. 552 (Appendix II i Arntzen 1987): Vadeplass. Status: AUT
Reg. nr. 553 (Appendix II i Arntzen 1987): Et par ski. Status: AUT
Reg. nr. 554 (Appendix II i Arntzen 1987): Hvileplass. Status: AUT
Reg. nr. 555-556 (Appendix II i Arntzen 1987): To teltboplasser. Status: AUT
Reg. nr. 557 (Appendix II i Arntzen 1987): Hellerboplass. Status: AUT
Reg. nr. 558 (Appendix II i Arntzen 1987): Depotheller. Status: AUT
Reg. nr. 559 (Appendix II i Arntzen 1987): Hellerboplass. Status: AUT
Reg. nr. 560 (Appendix II i Arntzen 1987): Hvileplass. Status: AUT
Reg. nr. 561 (Appendix II i Arntzen 1987): Merkegjerde. Status: IKKE
Reg. nr. 562 (Appendix II i Arntzen 1987): Merkeodde. Status: AUT
Reg. nr. 563 (Appendix II i Arntzen 1987): Hvileplass. Status: AUT
Revidering av verneplan og forvaltningsplan for Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark og tilgrensende verneområder.
Kulturminnekartlegging i verneområdene på Saltfjellet
68
NIKU Oppdragsrapport 78/2011
Reg. nr. 564 (Appendix II i Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 565 (Appendix II i Arntzen 1987): Hvileplass. Status: AUT
Reg. nr. 566-567 (Appendix II i Arntzen 1987): To teltboplasser. Status: AUT
Reg. nr. 568 (Appendix II i Arntzen 1987): Tørrveddepot i heller. Status: AUT
Reg. nr. 569-577 (Appendix II i Arntzen 1987): Ni teltboplasser. Status: AUT
Reg. nr. 578-579 (Appendix II i Arntzen 1987): To hellerboplasser. Status: AUT
Reg. nr. 580 (Appendix II i Arntzen 1987): Gammeboplass. Status: IKKE
Reg. nr. 581 (Appendix II i Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 582 (Appendix II i Arntzen 1987): Vadeplass. Status: AUT
Reg. nr. 583 (Appendix II i Arntzen 1987): Fangstgroper. Status: AUT
Reg. nr. 584 (Appendix II i Arntzen 1987): Hellerboplass. Status: AUT
Reg. nr. 585 (Appendix II i Arntzen 1987): Gammeboplass. Status: AUT
Reg. nr. 586 (Appendix II i Arntzen 1987): Hellerboplass. Status: AUT
Reg. nr. 587 (Appendix II i Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 588 (Appendix II i Arntzen 1987): Depotheller. Status: AUT
Reg. nr. 589-593 (Appendix II i Arntzen 1987): Fem teltboplasser. Status: AUT
Reg. nr. 594-595 (Appendix II i Arntzen 1987): To árran. Status: AUT
Reg. nr. 596 (Appendix II i Arntzen 1987): Grop/fangstgrav. Status: AUT
Reg. nr. 597 (Appendix II i Arntzen 1987): Teltboplass. Status: IKKE
Reg. nr. 598 (Appendix II i Arntzen 1987): Árran. Status: IKKE
Reg. nr. 599 (Appendix II i Arntzen 1987): Gammeboplass. Status: AUT
Reg. nr. 600 (Appendix II i Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 601 (Appendix II i Arntzen 1987): Mur/steinoppmuring. Status: IKKE
Reg. nr. 602 (Appendix II i Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 603 (Appendix II i Arntzen 1987): Árran. Status: AUT
Reg. nr. 604-606 (Appendix II i Arntzen 1987): Tre hellerboplasser. Status: AUT
Reg. nr. 607 (Appendix II i Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 608-609 (Appendix II i Arntzen 1987): To flyttveier. Status: AUT
Reg. nr. 610-612 (Appendix II i Arntzen 1987): Tre hellerboplasser. Status: AUT
Reg. nr. 613-615 (Appendix II i Arntzen 1987): Tre teltboplasser. Status: AUT
Reg. nr. 616 (Appendix II i Arntzen 1987): Árran/hvileplass. Status: AUT
Reg. nr. 617-618 (Appendix II i Arntzen 1987): To teltboplasser. Status: AUT
Reg. nr. 619 (Appendix II i Arntzen 1987): Hellerboplass. Status: AUT
Reg. nr. 620-621 (Appendix II i Arntzen 1987): To teltboplasser. Status: AUT
Reg. nr. 622 (Appendix II i Arntzen 1987): Vadeplass. Status: AUT
Reg. nr. 623-625 (Appendix II i Arntzen 1987): Tre teltboplasser. Status: AUT
Reg. nr. 626 (Appendix II i Arntzen 1987): Offerplass. Status: AUT
Reg. nr. 627 (Appendix II i Arntzen 1987): Sti. Status: AUT
Reg. nr. 628-629 (Appendix II i Arntzen 1987): To hellerboplasser. Status: AUT
Reg. nr. 630-631 (Appendix II i Arntzen 1987): To teltboplasser. Status: AUT
Reg. nr. 632-633 (Appendix II i Arntzen 1987): To ildsted. Status: AUT
Reg. nr. 634 (Appendix II i Arntzen 1987): Teltboplass. Status: AUT
Reg. nr. 635 (Appendix II i Arntzen 1987): Melkeplass, gieddi. Status: AUT
Revidering av verneplan og forvaltningsplan for Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark og tilgrensende verneområder.
Kulturminnekartlegging i verneområdene på Saltfjellet
69
NIKU Oppdragsrapport 78/2011
Reg. nr. 636 (Appendix II i Arntzen 1987): Hellerboplass. Status: AUT
Reg. nr. 637-639 (Appendix II i Arntzen 1987): Tre teltboplasser. Status: AUT
Reg. nr. 640 (Appendix II i Arntzen 1987): Depotheller. Status: AUT
Reg. nr. 641 (Appendix II i Arntzen 1987): Gammeboplass. Status: AUT
Reg. nr. 642 (Appendix II i Arntzen 1987): Gieddi. Status: AUT
Reg. nr. 643 (Appendix II i Arntzen 1987): Hellerboplass. Status: AUT
Reg. nr. 644-658 (Appendix II i Arntzen 1987): 15 teltboplasser. Status: AUT
Reg. nr. 659 (Appendix II i Arntzen 1987): Offerplass. Status: AUT
Reg. nr. 660 (Appendix II i Arntzen 1987): Hvileplass. Status: AUT
Reg. nr. 661-662 (Appendix II i Arntzen 1987): To teltboplasser. Status: AUT
Reg. nr. 663 (Appendix II i Arntzen 1987): Flyttevei. Status: AUT
Reg. nr. 664 (Appendix II i Arntzen 1987): Sti. Status: AUT
Id 18400204091: Gammetuft
Id 18400204092: Gammetuft
Id 18400204093: Gammetuft?
Id 18400204094: Gammetuft
Id 18400204023: Gammetuft/ruin etter geitkåte ved Sørelva (1900-tallet, andre kvartal)
Id 18400204024: Gammetuft (teltgamme) ved Sørelva (1900-tallet, andre kvartal). Tuften
ligger like utenfor det avgrensede verneområdet, men tas med da den vurderes å være en
del av kulturmiljøet.
Id 18400204019: Tuft etter stall?
Id 18400204020: Tuft etter hus, “Storbrakka” (1900-tallet, første kvartal)
Id 18400204021: Tuft etter koie (1900-tallet, første kvartal)
Id 18400204019: Tuft etter koie
Id 18400204077: Ruin etter stall?
Id 18400204079: Tuft etter koie
Id 18400204099: Tuft etter koie ved Viskisbekken
Id 18400204097: Tuft etter koie ved Viskisbekken
Id 18400204097: Tuft etter koie (stall?) ved Viskisbekken
Id 18400210038: Ruin etter forrådsstillas (1900-tallet, første kvartal)
Id 18400210039: Gammetuft (1900-tallet, første kvartal)
Id 18400210040: Gammetuft (1900-tallet, første kvartal)
Id 18400210047: Gammetuft (7 gammetufter som ligger i sirkel)
Id 18400210048: Gammetuft (7 gammetufter som ligger i sirkel)
Id 18400210049: Gammetuft (7 gammetufter som ligger i sirkel)
Id 18400210050: Gammetuft (7 gammetufter som ligger i sirkel)
Id 18400210051: Gammetuft (7 gammetufter som ligger i sirkel)
Id 18400210052: Gammetuft (7 gammetufter som ligger i sirkel)
Id 18400210053: Gammetuft (7 gammetufter som ligger i sirkel)
Id 18400210041: Gammetuft
Id 18400210042: Gammetuft
Id 18400210043: Gammetuft
Id 18400210044: Gammetuft
Revidering av verneplan og forvaltningsplan for Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark og tilgrensende verneområder.
Kulturminnekartlegging i verneområdene på Saltfjellet
70
NIKU Oppdragsrapport 78/2011
Id 18400210045: Gammetuft
Id 18400210047: Tuft etter hytte
Id 18400210055: Tuft etter hus
Id 18400210025: Gammetuft (9 gammetufter på rekke nord for Straitasjohkka)
Id 18400210026: Gammetuft (9 gammetufter på rekke nord for Straitasjohkka)
Id 18400210027: Gammetuft (9 gammetufter på rekke nord for Straitasjohkka)
Id 18400210028: Gammetuft (9 gammetufter på rekke nord for Straitasjohkka)
Id 18400210029: Gammetuft (9 gammetufter på rekke nord for Straitasjohkka)
Id 18400210030: Gammetuft (9 gammetufter på rekke nord for Straitasjohkka)
Id 18400210031: Gammetuft (9 gammetufter på rekke nord for Straitasjohkka)
Id 18400210032: Gammetuft (9 gammetufter på rekke nord for Straitasjohkka)
Id 18400210033: Gammetuft (9 gammetufter på rekke nord for Straitasjohkka)
Id 18400210034: Gammetuft (3 gammetufter på rekke sør for Straitasjohkka)
Id 18400210035: Gammetuft (3 gammetufter på rekke sør for Straitasjohkka)
Id 18400210036: Gammetuft (3 gammetufter på rekke sør for Straitasjohkka)
I kulturmiljøet er det registrert et variert og stort antall kulturminner tilknyttet samisk reindrift.
Stallotuftene er trolig de eldste samiske kulturminnene i kulturmiljøet og kan tidfestes til jernalderen.
Det finnes også gammetufter og arran’er som kan knyttes til intensiv reindrift. Lønsdalen var tidligere
et viktig stoppested for svenske reindriftsamer som kom flyttende fra Sverige over Dypendalen og
Lingaskaret på vei til sommerbeitene lenger vest. Senere, som følge av reinbeitekonvensjonen av
1919, ble adgangen til sommerbeitene lenger vest stengt. De svenske samene fikk i stedet tilvist et
begrenset sommerbeite som omfattet Lønsdalen-Randalselva og områdene østover til riksgrensen.
Denne retten ble ytterligere innskrenket på 1970-tallet. Offersteiner i kulturmiljøet kan også knyttes
til samisk bruk. De tre offersteinene på Stødig ruver i terrenget og skal ha vært i bruk til ut på 1800tallet. Kong Haakon talte ved steinen under åpningen av veien over Saltfjellet i 1937. Ifølge Manker
(1957) sier Peder Hagen (1955) at det rundt 1925 ennå lå adskillige bein av rein der. Etter at veien og
jernbanen kom er imidlertid plassen betydelig ribbet.
Høyfjellsvegen ble bygget i tiden 1930-1937, og var da et av fylkets største veianlegg med over 200
mann i arbeid om sommeren. Veien ble bygd som en sommervei, men under andre verdenskrig satte
tyskerne mye inn på å holde veien åpen hele året. Værforholdene gjorde det imidlertid vanskelig, og
først fra 1968 klarte man å holde veien åpen året rundt. Veien var en del av hovedveinettet frem til
1991 da ny helårsvei over fjellet åpnet. I 1997 ble 12 km av den gamle veien tilrettelagt som turvei.
Veien over Saltfjellet har vært og er en viktig ferdselsvei som forbinder Midt-Norge og Nord-Norge
sammen. Veien er et godt eksempel på en av flere høyfjellsveier i Norge der Statens vegvesen har
store og utfordrende drifts- og vedlikeholdsoppgaver for å holde veien åpen året rundt.
Høyfjellsvegen er i dag fredet. Det ligger flere krigsfangeleire langs vegtraseen, med noen kilometers
avstand. Krokelva fangeleir ligger litt nord for Semska Stasjon. Krokelva var en fangeleir for sovjetiske
krigsfanger, som ble etablert i forbindelse med byggingen av den arktiske jernbanen. Sporene og
strukturene etter fangeleiren og gravplassen er tydelige i terrenget. Etter hvert er 133 døde gravd
opp og flyttet til Tjøtta. Minnesmerket som ble reist av overlevende fanger i 1945 ble sprengt under
den kalde krigen. Restene ligger på gravplassen. Leirområde og gravplass er klart fredningsverdig.
Revidering av verneplan og forvaltningsplan for Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark og tilgrensende verneområder.
Kulturminnekartlegging i verneområdene på Saltfjellet
71
NIKU Oppdragsrapport 78/2011
Flere av de intervjuede la vekt på verdien av å bevare krigshistorien. Fra Rana til Polarsirkelen var det
10-12 krigsfangeleire med over 5000 fanger. I Saltdal kommune var det til sammen 18 krigsleire, og
ca 10 av disse var opp Lønsdalen og på Saltfjellet, med blant annet en fangeleir på Berghulnes for
sovjetiske fanger.
Kulturmiljøet omfatter et stort antall kulturminner og bygninger innenfor et større område. En del av
kulturminnene som ble registrert på 1980-tallet (Arntzen 1987) er imidlertid trolig gjenregistrert i
forbindelse med registreringer gjennomført i 2010 (Hedman 2010). Kulturminnene dekker et
tidsspenn fra jernalder til nyere tid og kulturmiljøet innehar relativt stor tidsdybde. Flere lokaliteter
er beskrevet å ligge i et reindriftssamisk kulturlandskap (Riksantikvaren 2011). Kulturmiljøet omfatter
kulturminner som avspeiler og er representative for ulike sider av områdets kulturhistorie.
Kulturmiljøet vurderes, på grunnlag av foreliggende opplysninger, samlet å inneha stor
kunnskapsverdi, stor opplevelsesverdi og stor bruksverdi.
Kulturmiljø Saltfjellet vurderes samlet å inneha stor verdi.
5.27 Sammenfatning
Det er funnet grunnlag for å definere til sammen 26 kulturmiljø innenfor verneområdene.
Kulturmiljøene forholder seg i stor grad til større landskapsrom og er avgrenset i forhold til et
overordnet nivå.
De automatisk fredete kulturminnene innenfor de avgrensede verneområdene må i overveiende
grad antas å være etter samisk bosetting og bruk. Alderen på mange av kulturminnene er ofte
vanskelig å fastslå. En del av kulturminnene som er knyttet til jakt og fangst fra tiden forut for
tamreindrift og jordbruk, kan strekke seg langt tilbake i tid. Det er, f.eks. registrert lokaliteter fra
steinalder i disse områdene. En stor andel av kulturminnene må imidlertid antas å tilhøre
reindriftssamenes bruk fra omkring 1500/1600-tallet og framover. Spesielt den tidlige
reinnomadismen (fra 1600-1700-tallet) har satt sitt preg på landskapet. Det store antallet
teltboplasser vi finner langs de gamle flyttveiene er typiske for reindriftslandskapet. I tilknytning til
boplassene er det registrert beingjemmer, forrådsgroper og melkeplasser. Funnene av
lekeinnretninger for barn utgjør også en spennende og sjelden funntype.
Flere steder innenfor verneområdene er det tidligere drevet gårdsdrift med både norsk og samisk
bosetning. Flere av gårdene ligger i områder med marginale betingelser for gårdsdrift. Av øvrige
kulturminner tilknyttet nyere tid er spesielt krigshistorien og krigsminnene på Saltfjellet verdt å
nevne. Krigsfangeleirene i Lønsdalen og på Saltfjellet er en viktig del av områdets nære historie.
Revidering av verneplan og forvaltningsplan for Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark og tilgrensende verneområder.
Kulturminnekartlegging i verneområdene på Saltfjellet
72
NIKU Oppdragsrapport 78/2011
Kulturmiljø
Innhold
Verdi
Ramnskaret
Storvatnet
Bygningsspor tilknyttet gårdsdrift, reindrift
Kulturminner tilknyttet reindriftssamisk bosetning og aktivitet
Middels
Middels til
stor
Storhaug
Kulturminner tilknyttet reindriftssamisk bosetning og aktivitet
Middels
Glomdalsvatnet
Bosetningsspor tilknyttet gårdsdrift, kulturminner tilknyttet Stor
reindriftssamisk bosetning og aktivitet (ulike perioder)
Glomdalen
og Kulturminner tilknyttet reindriftssamisk bosetning og aktivitet
Middels
Vesterdalen
Røvassåga
Bosetningsspor tilknyttet gårdsdrift, kulturminner tilknyttet Middels til
reindriftssamisk bosetning og aktivitet
stor
Blakkådalen
Bosetningsspor tilknyttet gårdsdrift, et stort antall kulturminner Stor
tilknyttet reindriftssamisk bosetning og aktivitet
Bogvatnet
Kulturminner tilknyttet reindriftssamisk bosetning og aktivitet
Middels
Staupåtinden
Kulturminner tilknyttet reindriftssamisk bosetning og aktivitet, Middels
ferdselsvei
Bergslåttdalen
Kulturminner tilknyttet reindriftssamisk bosetning og aktivitet
Middels
Stormdalen
Bosetningsspor tilknyttet gårdsdrift, et stort antall kulturminner Stor
tilknyttet reindriftssamisk bosetning og aktivitet
Tverrådalen
Kulturminner tilknyttet samisk (reindriftssamisk og pitesamisk) Middels til
bosetning og aktivitet, ferdselsvei
stor
Tollådalen
Bosetningsspor tilknyttet gårdsdrift, kulturminner tilknyttet Stor
samisk (reindriftssamisk og pitesamisk) bosetning og aktivitet
Kvitvatnet
Kulturminner tilknyttet (trolig) reindriftssamisk bosetning og Liten
aktivitet
Tespdalen
Et stort antall kulturminner tilknyttet reindriftssamisk bosetning Stor
og aktivitet, ferdselsvei, telegraflinje
Bjøllådalen
Et stort antall kulturminner tilknyttet reindriftssamisk bosetning Stor
og aktivitet, ferdselsvei, gruvedrift
Harodalen
Bosetningsspor tilknyttet gårdsdrift, kulturminner tilknyttet Middels til
reindriftssamisk bosetning og aktivitet, uttak av kleber
stor
Innerskog
Kulturminner tilknyttet bosetning og aktivitet i steinalder og Middels til
samisk tilstedeværelse i området
stor
Stabbursdalen
Kulturminner tilknyttet reindriftssamisk bosetning og aktivitet
Middels
Store Gåsvatn
Kulturminner tilknyttet reindriftssamisk bosetning og aktivitet
Middels
Storoksvatnet
Kulturminne tilknyttet reindriftssamisk bosetning og aktivitet
Liten
Kvitbergvatnet
Kulturminner tilknyttet bosetning og aktivitet i steinalder og Middels
samisk tilstedeværelse i området
Skjevlfjellet
Kulturminne tilknyttet reindriftssamisk bosetning og aktivitet
Liten
Jarbrufjell
Bygninger tilknyttet bosetning i nyere tid
Middels
Kjemåvatnet
Kulturminner tilknyttet reindriftssamisk bosetning og aktivitet
Stor
Saltfjellet
Kulturminner tilknyttet reindriftssamisk bosetning og aktivitet, Stor
krigsminner, ferdselsvei
Figur 23: Oversikt over kulturmiljø innenfor de avgrensede verneområdene.
Revidering av verneplan og forvaltningsplan for Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark og tilgrensende verneområder.
Kulturminnekartlegging i verneområdene på Saltfjellet
73
NIKU Oppdragsrapport 78/2011
6
Skjøtsel og sikring
I forbindelse med tidligere planer om utbygging har det i deler av planområdet vært gjennomført
omfattende arbeid med kulturminneregistrering. I motsetning til mange andre innlandsområder i
Nord-Norge har man derfor en kjennskap til et stort antall kulturminner innenfor verneområdene.
Her er registrert både automatisk fredete kulturminner og nyere tids kulturminner i form av
bygninger. De fleste av disse kulturminnene ligger i områder uten veiforbindelse. De ligger langs vann
og vassdrag og dalfører, for eksempel i Blakkådalen, Stormdalen, Tepsdalen, Bjellådalen og
Tollådalen. Gjennom noen av disse dalførene finner man også de gamle ferdselsveiene over fjellet fra
Rana til Beiarn og Saltdal. Turistforeningen har etablert merkete stier med utgangspunkt i de eldre
ferdselsveiene. Her kan vi særlig nevne Blakkådalen, Tepsdalen og Bjøllådalen på sørsiden av fjellet.
Turistforeningens oppmerkete stier er dessuten knyttet opp til egne turisthytter. I Bjøllådalen er
noen av turistforeningens hytter etablert i eldre linjehytter som ble bygd i forbindelse med
etableringen av en telegraflinje over Saltfjellet. Disse hyttene har en kulturhistorisk verdi og flere har
blitt restaurert og vedlikeholdt av lokale foreninger og museer.
Av de definerte kulturmiljøene i planområdet er det kulturmiljø Saltfjellet langs Lønsdalen som er
direkte forbundet med bilveg, nærmere bestemt E6. Fra Lønsdal er det merkete stier vestover via
kulturmiljø Kjemåvatnet til Saltfjellstua i kulturmiljø Bjellådalen. Generelt kan en forvente at
kulturminner som ligger i eller i umiddelbar nærhet til merkete turiststier og rasteplasser er mest
eksponert for slitasje og eventuell skade. Dette vil også gjelde kulturminner som blir liggende nær
rasteplasser og stoppesteder langs E6. Kulturminner som er lite synlige i terrenget, f. eks. ildsteder og
teltringer/teltboplasser vil være mest utsatt. Av annen aktivitet i planområdet som kan innebære
slitasje og skade på kulturminner, nevnes barmarkskjøring. Dette vil i første rekke være reindriftens
bruk av motoriserte kjøretøyer i forbindelse med sin næringsutøvelse.
Saltdal kommune er en av 13 kommuner i Norge som inngår i Riksantikvarens overvåkingsprogram “
Kontrollregistrering av automatisk fredete kulturminner”. Formålet med programmet er å overvåke
tap og skade på automatisk fredete kulturminner. Kontrollregistreringene av kulturminner i de 13
kommunene finner sted hvert femte år. Dette innebærer at eventuelle skader og slitasje på
kulturminnene i de delene av planområdet som ligger i Saltdal kommune inngår i et eksisterende
overvåkingsprogram3. Eventuelle skader og slitasje på kulturminner i planområdet i Saltdal kommune
vil derfor bli gjort kjent for kulturminnemyndighetene gjennom rapporter fra kontrollregistreringene.
Et konkret tiltak som ville forebygge skade på kulturminner ville være å vurdere turiststiene i forhold
til direkte konflikt med kulturminner. Dette vil måtte innebære en befaring av stiene og nærliggende
kulturminner. På bakgrunn av en slik befaring ville man kunne justere stiene hvis de var i konflikt med
kulturminner og eventuelt skilte utsatte kulturminner og oppfordre publikum til varsomhet. En slik
befaring ville også avklare om enkelte kulturminner sto i fare for å bli helt ødelagt. Et siste tiltak ville
være å gjennomføre en arkeologisk undersøkelse av de kulturminnene som var påført skadet og/eller
sto i fare for å bli ødelagt. Slike undersøkelser kan først skje etter en dispensasjon fra
kulturminneloven og det er kulturminnemyndighetene som utfører denne typen undersøkelse.
3
Overvåkningsprogrammet omfatter kulturminner som er registrert i den nasjonale
kulturminnedatabasen Askeladden.
Revidering av verneplan og forvaltningsplan for Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark og tilgrensende verneområder.
Kulturminnekartlegging i verneområdene på Saltfjellet
74
NIKU Oppdragsrapport 78/2011
Kulturminnene som er mest utsatt for slitasje er som nevnt lite synlig på markoverflata, Et tiltak for å
sikre kulturminnene vil være å spre informasjon om kulturminnene og deres sårbarhet. Dette kan
blant annet gjøres gjennom informasjonsmateriell som legges ut på turisthyttene.
Informasjonsmateriellet kan inneholde opplysninger om hvor kulturminnene befinner seg langs de
kjente ferdselstiene og fotos som viser hvordan de framstår på markoverflaten. Det vil også være
aktuelt å opplyse publikum om kulturminnenes fredningsstatus. Videre kan det settes opp egne
informasjonsskilt om kulturminner ved rasteplasser langs E6. I tillegg vil det være aktuelt å informere
reindriftsutøverne i planområdet og oppfordre til varsomhet i forbindelse med motorisert ferdsel.
Også her vil det være aktuelt med informasjonsmateriell.
Når det gjelder bygninger med verneverdi innen planområdet, er den største trusselen forfall og
manglende vedlikehold. Som nevnt, er flere bygninger restaurert og følges opp av museer og lokale
foreninger. Objekter som omfattes av slike initiativ er trolig tilstrekkelig ivaretatt. Når det gjelder
andre verneverdige bygninger i planområdet som ikke følges opp av slike ordninger, vil mye avhenge
av eierens initiativ. Et tiltak for å styrke vedlikehold av verneverdige bygninger i planområdet vil være
å informere eierne om offentlige tilskuddsordninger. Det finnes i dag egne brosjyrer og faktaark om
tilskuddsordningene og disse kan distribueres til private eiere av verneverdige bygninger i
verneområdene. Et nyttig redskap i oppfølging av den verneverdige bygningsmassen i planområdet,
vil imidlertid være å utarbeide en særskilt vedlikeholdsplan for de objektene som ansees å inneha
stor verdi.
Kulturminnebefaringer har ikke ligget innenfor de økonomiske rammene av denne rapporten. NIKUs
vurdering av behovet for skjøtsel/vedlikehold og andre tiltak som er egnet til å sikre
kulturminneverdiene i planområdet bygger er derfor bygd på opplysninger og informasjon kommet
fram gjennom intervjuer, faglitteratur og andre relevante kilder.
Revidering av verneplan og forvaltningsplan for Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark og tilgrensende verneområder.
Kulturminnekartlegging i verneområdene på Saltfjellet
75
NIKU Oppdragsrapport 78/2011
7
Litteratur
Arntzen, Ann Helen. 1987. Registrering av samiske kulturminner på Saltfjellet-Svartisen 1986.
Upublisert rapport, Samisk etnografisk avdeling, Tromsø Museum
Boe, Carl A., Nicolai Midthun og Lars-fredrik Moe (red.). 2000. Turisthyttene på saltfjellet og i
Sulisfjella.Sentraltrykkeriet AS. Bodø.
Brantenberg, Terje og Johan A. Kalstad. 1987. Reindrift, samisk samfunn og kultur.
Vassdragsutbygging i Saltfjellet – Svartisområdet. Upublisert rapport, samisk etnografisk avdeling,
Tromsø Museum.
Coldevin, Axel. 1964. Rana bygdebok bd. 1. Hemnes og Mo prestegjeld til 1850. Mo Sparebank
Coldevin, Axel. 1964. Rana bygdebok bd. 2. Mo prestegjeld etter 1850. Mo Sparebank
Frøholm, Anders. 1964. Rana bygdebok bd. 3. Gardshistorie. Mo Sparebank
Ellingsen, Katrine og Jørn Henriksen. 2007. Utvidelse av Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark.
Kartlegging og verdisetting av kjente kulturminner og kulturmiljøer. Rapport 18/2007. NIKU.
Guttormsen, Helge 1976: Arkeologisk registrering i Sundsfjordvassdraget. Tromsø Museum, på
oppdrag fra Sundsfjord kraftlag (upublisert rapport).
Holm, Lena. Uten år. Arkeologiska undersökningar i Saltfjell/Svartisen. Rapport från registreringar
sommaren 1986. Upublisert rapport. Tromsø Museum. Arkeologisk avdeling
Hansen L. I. og Olsen, B. 2004. Samenes historie fram til 1750. Cappelen 2004.
Hedman, Sven-Donald. 2010: I stállotufternas land. Rapport över dokumetation av samiska
kulturminnen i Saltfjellet/Lønsdalen, Saltdalen kommun, Nordland. Sámi dutkamiid guovddáš/Senter
for samiske studier UiT.
Holberg, Eirin og Alan Hutchinson. 2009. Lenge før byen. Bodøs historie fram til 1816. Bind 1. Tapir
akademisk forlag, Trondheim.
Hutchinson, Alan. 1997. Disse tider, disse skikker. Træna, Lurøy, Rødøy, Meløy. I Fellesprestegjeldets
dager. Bodø
Hutchinson, Alan, Guri S. Clark og Liv Krane. 1997. Saltdal. Gård og slekt. Bind IV. Renessanse media
AS, Oslo.
Manker, Ernst. 1957: Lapparnas heliga ställen. Kultplatser och offerkult i belysning av
Nordiska Museets og Landsantikvariernas fältundersökningar. Acta Lapponica XIII.
Nordiska Museet.
Revidering av verneplan og forvaltningsplan for Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark og tilgrensende verneområder.
Kulturminnekartlegging i verneområdene på Saltfjellet
76
NIKU Oppdragsrapport 78/2011
Münter, Torill og Nicolai Midttun (red.). Uten år. Saltfjellet – Svartisen. Sentraltrykkeriet AS. Bodø.
Myrvang, Arnfinn. 2000. Med Svartisen som nabo. Blant turister og godtfolk på Fondal gård. Meløy
historielag
Nesje, Rolv 1981: Utmarksfolket. Om samer i Salten og nyryddingsplasser i Gildeskål på 1700 og
1800-tallet. Mosjøen.
Pettersen, Kristian og Wik, Birgitta (red.) 1985. Helgeland historie bind 1. Fra de eldste tider til
middelalderens begynnelse. Helgeland historielag.
Riksantikvaren 2003. Kulturminne og kulturmiljø i konsekvensutreiingar. Riksantikvarens rapporter
Nr. 31 2003
Ryvarden, Leif. 2008. Norges nasjonalparker. Saltfjellet-Svartisen og Junkerdal. Gyldendal Norsk
Forlag AS
Storli, Inger. 1991. ”Stallo”-boplassene. Et tolkningsforslag basert på undersøkelser i
Lønsdalen, Saltfjellet. Rapport, Institutt for samfunnsvitenskap, Universitetet i
Tromsø.
Svestad, Asgeir. 2004. Konsekvensanalyse kulturminner og kulturmiljø. Verneplan Lomsdal-Visten.
Deltema kulturhistorie. Rapport arealplan 02/2004. NIKU.
Thuestad, Alma, Kristin Os og Elin Rose Myrvoll. 2009. Fylkesdelplan – vindkraft i Nordland.
Utredning for deltema kulturminner og kulturmiljø. NIKU Oppdragsrapport 115/2009
Vorren, Ørnulf 1986: Reindrift og nomadisme i Helgeland II. Kartmessig fremstilling av flyttinger,
driftsområder, bosteder og leirplasser m.m. i tida ca. 1900-1940. Tromsø Museums skrifter Vol. XXI, 2
Novus forlag, Oslo
Zahl Hanssen 1979
Aakvik, Trond. 2006. Røtter i Rødøy. Bok 1. Meløy historielag
Aavatsmark, Ole S. og Åge Danielsen. 1982. Saltfjellet – Svartisen. Dokumenterte naturverdier,
kulturhistoriske verdier og interesser knyttet til friluftsliv og reindrift. Bærum grafiske AS. Trondheim
Revidering av verneplan og forvaltningsplan for Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark og tilgrensende verneområder.
Kulturminnekartlegging i verneområdene på Saltfjellet
77
NIKU Oppdragsrapport 78/2011
Nettsider
Askeladden:
http://askeladden.ra.no/sok/
Fylkesmannen i Nordland 2011:
http://www.fylkesmannen.no/hoved.aspx?m=51194
Direktoratet for naturforvaltning 2011: Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark
http://www.dirnat.no/content/500041040/Saltfjellet-Svartisen-nasjonalpark
16.03.2011
Miljøstatus i Nordland 2011:
Gåsvatnan
http://nordland.miljostatus.no/msf_themepage.aspx?m=1575#43513
Saltfjellet
http://nordland.miljostatus.no/msf_themepage.aspx?m=1644#43619
Storlia naturreservat:
http://nordland.miljostatus.no/msf_themepage.aspx?m=1677#4544
Semska-Stødi naturreservat:
http://nordland.miljostatus.no/msf_themepage.aspx?m=1651#4518
Dypen naturreservat:
http://nordland.miljostatus.no/msf_themepage.aspx?m=1549#7601
landskapsvernområde:
landskapsvernområde:
Norberg, Erik:
http://www.samiskarummet.se/assets/files/Stalotomter_pa_Saltfjellet_tekst_og_bilder.pdf
Reindriftsforvaltningen:
http://www.reindrift.no/index.gan?id=297
Store norske leksikon:
http://www.snl.no/Saltfjellet-Svartisen_nasjonalpark
16.03.2011
Wikipedia – lokalhistoriewiki 2011:
http://lokalhistoriewiki.no/index.php/St%C3%B8di
Revidering av verneplan og forvaltningsplan for Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark og tilgrensende verneområder.
Kulturminnekartlegging i verneområdene på Saltfjellet
78
NIKU Oppdragsrapport 78/2011
Vedlegg
Figur 24: Symbolforklaring til kart over registreringer jf. Arntzen 1987.
Revidering av verneplan og forvaltningsplan for Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark og tilgrensende verneområder.
Kulturminnekartlegging i verneområdene på Saltfjellet
79