Transcript Kunnskapsbasert politiarbeid

NORWEGIAN POLICE UNIVERSITY COLLEGE
Nordisk politi- og
prevensjonsforskning
PhD i polisvetenskap, 6. februar,
Linneus Universitetet
Helene I. Gundhus
[email protected]
NORWEGIAN POLICE UNIVERSITY COLLEGE
Disposisjon
• Politi- og prevensjonsforskning – hva er det?
• Hvorfor?
• Forskningsmiljøer/posisjoner
• Endringer i agendaer
• Ulike tematiseringer av forskningen
1) Ut fra perspektiv
2) Ut fra tema
• Mer om prevensjonsforskning
• Fremtidige forskningsbehov
• Forskningens rolle mellom politi og samfunn
04.02.2014 • Side 2
NORWEGIAN POLICE UNIVERSITY COLLEGE
Policing = polisiær virksomhet
“Det grunnleggende begrepet policing sikter til forsøket med å
opprettholde sikkerhet gjennom overvåkning og ved å true med
sanksjoner. Policing viser til de aktiviteter som har som mål å
opprettholde et samfunnssystems sikkerhet, eller samfunnsmessig
orden i bred forstand.” (Reiner 2000 s. 3)
• Polisiær virksomhet er en spesiell form for sekundær kontroll med
hovedformål å opprettholde orden og sikkerhet i samfunnet. Dette kan
skje på mange måter, men vanligvis ved at det ved avvik fra det
ønskelige benyttes eller trues med en form for makt og sanksjonering.
(Gundhus og Larsson 2007)
Foto: istock
04.02.2014 • Side 3
NORWEGIAN POLICE UNIVERSITY COLLEGE
Cepol definisjonen:
”Politivitenskap kan defineres som det vitenskaplige studiet av
politiet som institusjon og av polisiær virksomhet som prosess.
Som anvendt disiplin kombinerer den metoder og tema fra andre
nærliggende disipliner innenfor området policing som psykologi,
samfunnsvitenskap, jus og humaniora”.
• Inkluderende tilnærming, flervitenskapelig, med tverrfaglige
anslag
• Ulik profil ved ulike institusjoner
• Universiteter, profesjonsutdannelser, sentre, instituttsektor
• Et ”uferdig” fag i utvikling, med behov for kunnskapsstatuser
• Behov for empirisk forskning på polisiær virksomhet som grunnlag
for utvikling av politivitenskap
• Sikre bredest mulig fundament for vitenskapelig utvikling
04.02.2014 • Side 4
NORWEGIAN POLICE UNIVERSITY COLLEGE
Politiforskning som kunnskapsutvikler
Funksjoner:
1. Kontrollfunksjon (Accountability function)
2. Profesjonliseringsfunksjon (Professionalising function)
3. Effektivitetsmålingsfunksjon (Efficiency measurement
function)
4. Endringsfunksjon (Change function)
Innes (2010)
• Politiforskning som ‘speil ’ og ‘motor’
• Tradisjonelle spenningene mellom praksis – forskning
• Myten om motsetning mellom erfaringsbasert og akademisk
kunnskap i politipraksisen
• Ulike forståelser av profesjonalitet ’gammel’ og ’ny’.
04.02.2014 • Side 5
NORWEGIAN POLICE UNIVERSITY COLLEGE
Paradoks: politivitenskap; vellykket fiasko?
• Bayley (1998) 'research may not have made as
significant, or at least as coherent, an impression
on policing as scholars like to think'.
• Goldstein (2003) ‘there is no discernible,
sustained and consistent effort within policing to
make the basic premise that ‘knowledge informs
practice’ a routine part of policing’
• Lum et al (2012): 'the notion that science should
matter is often trumped by the reality that public
opinion, political will, or consensus-based opinions
about best practices are what should underpin
and drive police practices.
NORWEGIAN POLICE UNIVERSITY COLLEGE
Paradigmer: gamle og nye
• ‘a fundamental
disconnect between
science and policing’
• (Weisburd and Neyroud, 2011,
Police Science: towards a new
paradigm)
NORWEGIAN POLICE UNIVERSITY COLLEGE
Eks PhD-kurs Linneus/Malmö
”Syftet med kursen är att öka doktorandernas kritiska förståelse av olika
aspekter av polisvetenskap, av polisens roll i det moderna samhället och
genomgången kurs skall den studerande ha tillgodogjort sig kunskap om och
förmåga att analysera centrala teman, teorier och perspektiv inom studiet av
polisiärt arbete”.
• Analysera och kritiskt granska polisens roll i samhället
• Beskriva och analysera förutsättningarna för polisens arbete i
allmänhet och polisens brottspreventiva verksamhet
• Visa fördjupad insikt om relationen mellan
vetenskaplig och förtrogenhetskunskap
• Reflektera över metodologiska frågeställningar och
problem i polisforskning
• Analysera formella och informella organisatoriska processers
betydelse för det polisiära arbetet
• Beskriva och analysera polisforskning som
tvärvetenskapligt forskningsområde
04.02.2014 • Side 8
NORWEGIAN POLICE UNIVERSITY COLLEGE
Hvem utfører forskningen?
Akademia (Universitet- og høgskolesektoren),
politiet, Rigspolisstyrelsen/Politidirektoratet,
journalister, think-tanks med policyformål,
instiuttsektoren
1.
2.
3.
4.
Inside insiders
Outside insiders
Inside outsiders
Outside outsiders
04.02.2014 • Side 9
NORWEGIAN POLICE UNIVERSITY COLLEGE
Forskningsposisjoner
1. Forskning av politiet
2. Forskning på politiet
3. Forskning for politiet
4. Forskning med politiet (Innes 2010)
Skillet:
• Vitenskapelig innsikt mål og belønning, utfordre relevante teorier og
begreper - versus mål om å redusere negative
• Myndighetsforskning for kontrolløren, forbedre politiets mulighet til å
kontrollere kriminalitet
• Nyttig og anbefalende når det gjelder prioriteringer og metoder
Forskning for hvem?
• Populisme og politivitenskapelig kunnskap (Lundgaard 2011)
• Hvem er det som bidrar inn i datagrunnlaget?
• Kunnskapsgrunnlag og makt/styring
• Handlingsrommet for forskning viktigere enn hvilke temaer
04.02.2014 • Side 10
NORWEGIAN POLICE UNIVERSITY COLLEGE
Endringer i agendaer (Reiner 2010)
• 1960-tallet: Politiet som en velfungerende organisasjon
(Konsensus)
• 1970-tallet: Negative effekter av politiets praksis. Som for eksempel
å påpeke uheldige sider ved politikultur og politiets bruk av skjønn
(Kontrovers)
• 1980-tallet: Kontroll av politiet. Rasisme og diskriminering var
aktuelle tema (Kontradiksjon)
• 1990-tallet: Å måle effekten av politiets metoder - kritikk av nothing
works (Kriminalitetskontroll)
• 2000-tallet: Politiets rolle i samfunnets kriminalitetskontroll, trygghet,
tillit og risiko
04.02.2014 • Side 11
NORWEGIAN POLICE UNIVERSITY COLLEGE
Tematisering av nordisk forskning ut fra perspektiv
1. Forskning på politiets skjønnsutøvelse
1. Nyere teorier om innovative politimetoder
2. Kontroll av politiet
(Høigård 2011)
Foto: Politiet
NORWEGIAN POLICE UNIVERSITY COLLEGE
1. Politiets praksis og politikultur
•Etnografi med vekt på symbolsk interaksjonisme/Weber
•Tykke beskrivelser og analyser
Politiblikket som analytisk begrep:
•(Carlström, Holmberg, Finstad, Granér, Sollund og Lomell)
•Flytende yrkeskultur – hva er en god kollega
•Store variasjoner inkludert spenninger, motsetninger og
motstand mot endring
Nyansert bilde:
1) Kjønn, maskuliniteter (Andersson)
2) Autonome (klassiske partisaner) og legalistiske
perspektivet (Granèr)
3) Motstand (Ekman og Gundhus)
Forskerne utvikle dobbel optikk (Bourdieuske).
Konsekvenser av praksis for politiets rolle i samfunnet –
Portvakter til hva?
04.02.2014 • Side 13
NORWEGIAN POLICE UNIVERSITY COLLEGE
2. Nyere politimetoder og praksiser
•Forskning på nye teorier og metoder
•Hvordan og i hvilken utstrekning i Norden
•Importerte strategier som POP, Community Policing,
Intelligence-led policing, Broken Windows, Compstat
etc., nærpoliti
•Relasjon til mål om kriminalitetsreduksjon, trygghet
etc.
•Knutsson,
•Wikström, Torstensson, Lindström
•Balvig, Holmberg
•Høigård, Mathiesen, Aas
04.02.2014 • Side 14
NORWEGIAN POLICE UNIVERSITY COLLEGE
3. Forskning på det vanskelige politiarbeidet
•Traumer, belastninger, bevæpning (Knutsson,
Karlson, Holgersson)
•Politivold og annen uønsket atferd
•(Nordhus og Vogt, Norée, Ekenvall, Oskarsson,
Bjørk og Peterson, Thomassen)
•Ulike modeller for å kontrollere politiet i Norden
•Evaluering av kontrollmekanismer Finstad-utvalget
•Endring i begrepet accountability fra kontroll over
maktmidler til effektiv og ansvarlig kontroll over
ressursene/økonomi
04.02.2014 • Side 15
NORWEGIAN POLICE UNIVERSITY COLLEGE
Kontrollmekanismer
Formell
Intern
Ekstern
Ledelse
Lover
av klager
Behandling av disiplinære
saker
og instrukser
Storting
Departement
Domstoler
Riks- og statsadvokat
Spesialenhet for politisaker
EOS-utvalget
Politikultur/sosial
Media
Utdanning/profesjonalisering
Rapportering
Instrukser
Behandling
Uformell
kontroll
Forbilder/rollemodeller
Etisk kodeks
Forskning
(Thomassen 2013)
NORWEGIAN POLICE UNIVERSITY COLLEGE
1. Polisiær virksomhet
•Samfunn, stat og sosial kontroll
•Ulike måter å regulere samfunn på
•Det polisiære nettet – (post)moderne samfunnskontroll
• New policing theories – polisiær virksomhet definert ut fra funksjoner
- kriminalitetskontroll, orden og offentlig orden.
• Funksjonalisme som ikke berører empirisk hva som gjøres –
• - kilden til orden utenfor politiet? (Reiner 2010)
• Versus Bittner: spesialister i statens symbolske legitime maktapparat,
taktikker og ressurser. Politiet marginale i kriminalitetskontroll og
opprettholdelse av orden
• Kritikk av transformasjonstesen, heller ulike logikker (Lomell 2006)
• Forskning på risikohåndterende arbeid i politipraksis (Gundhus 2009)
04.02.2014 • Side 17
NORWEGIAN POLICE UNIVERSITY COLLEGE
Polisiær virksomhet utenfor politiet
• Hva slags orden skapes og opprettholdes av henholdsvis politiet og
private polisiære aktører?
• Hvilke virkemidler har de ulike aktørene har til rådighet?
• Hvordan fører dette til ulik kontrollpraksis med ulike konsekvenser for
publikum?
• En rekke aktører produserer sosial orden:
• Polisiære oppgaver vandret mellom politiet og andre private,
halvoffentlige, kommunale og statlige aktører opp igjennom
historien.
• Normgrunnlag og virkemidler er vesensforskjellig – hva betyr det i
praksis?
–Oppdragsgiver vs for offentligheten som målgruppe
• Ulike typer prosesser: bortvisning og adgang framfor anmeldelse
og straffeprosess. (Lomell 2014)
04.02.2014 • Side 18
NORWEGIAN POLICE UNIVERSITY COLLEGE
2. Politiet som samfunnsinstitusjon
•Politi og politikk
•Politiets mandat
•Politirollen
•Hvem er politiet
•Politikultur
04.02.2014 • Side 19
NORWEGIAN POLICE UNIVERSITY COLLEGE
Nordisk forskning på politihistorie
• Politibegrepets etymologiske og ideologiske flertydighet
• Hva som oppfattes som et godt politi er gjenstand
for stadig forhandling i en samfunnsdiskurs
• Komparative studier på tvers av tid og sted synliggjør: Reiner (2010)
• Hvordan politi og samfunn utvikler seg i en gjensidig
påvirkningsprosess.
• Betydningen av å skille mellom politi som institusjon (politiet)
og som funksjon (polisiær virksomhet)
• Synliggjort at det finnes ulike former for politi i ulike samfunn
til ulike tider.
• Politiet organisert etter ulike funksjoner - mer eller mindre
generaliserte/spesialiserte og mer eller mindre lokale/sentrale.
• Ulike teorier om utviklingen av det moderne nordisk politi i et
historisk perspektiv –
Bayley’s teori relevans for å forstå skandinaviske
(Ellefsen og Larsson 2014)
04.02.2014 • Side 20
NORWEGIAN POLICE UNIVERSITY COLLEGE
Hvem er politiet?
1. Politiets sammensetning – i hvilken grad lever politiet opp til
målsetningen om å være mangfoldig politi?
1. Politiets representativitet:
politiske holdninger, klassebakgrunn, geografisk bakgrunn,
kjønn, etnisitet.
2. Diskusjon om mangfold:
i dag og hvordan sammensetningen forandret over tid
3. Hvorfor mangfold?
2. Hvilken effekt bredde og mangfold har på politiets forestilling om
politiyrket pg hvordan dette bør utføres i praksis.
(Fekjær, Petersson, Ganapathy, Egge & Runhovde, Peterson
& Uhnoo)
04.02.2014 • Side 21
NORWEGIAN POLICE UNIVERSITY COLLEGE
Om patruljerende politis yrkeskultur
• Spesielt ’polisiært arbeid utenfor etterforskning’ generelle og lite
presise hjemler –overlater betydelig skjønn til den enkelte
• Den enkelte tjenestepersons politirettslige kunnskap og forståelse,
vurderingsevne og etiske standard, som må sikre kvaliteten.
• Nordisk politiforskning viser at måten organisere politiarbeidet på
tilrettelegger for uformell sektor
• Holdninger og praksiser som delvis avviker fra den formella
organisasjonens ideal.
• Hvordan forstå dette?
• Ut fra studie av patruljerende politis yrkeskulturer beskrives en måte
å kategorisere og forstå dette på i termer av:
• legalistiska och autonoma perspektiv
• tuffa kontra mjuka, trötta kontra hungriga
• mekaniskt-intuitiva kontra praktiskt intellektuella förhållningssätt
(Granér 2014)
04.02.2014 • Side 22
NORWEGIAN POLICE UNIVERSITY COLLEGE
3. Politi, organisasjon og ledelse.
•Politihistorie – utvikling av org.
•Politiet som organisasjon – hva slags org
•Styring, ledelse og reformer etc
Foto: Politiet
04.02.2014 • Side 23
NORWEGIAN POLICE UNIVERSITY COLLEGE
Kontroll av og i politiorganisasjonen
•Motsetningsfylte ved politiorganisasjonen:
•Bredde - spesialisering
•Detaljerte - diffuse regler
•Formell hierarkisk organisasjon med ordrestruktur – høy grad
av autonomi i beslutninger
•Ptp handle fleksibelt og menneskelig i direkte møter, likevel
vanskelig å kontroller
•Behov for ledelse og kontroll ulikt etter tid og sted
• Spenning mellom ønske om regelstyring fra toppen og behovet
for skjønn ved utøvelsen av tjenesten.
• Forstå ulike risiko for en virksomhet med slikt løst koblet system
formelle/uformelle
• ”Det finns ingen enkelt definierad balansräkning när man arbetar
med trygghet, säkerhet, stöd och hjälp samtidigt”.
(Granér & Kronkvist 2014)
04.02.2014 • Side 24
NORWEGIAN POLICE UNIVERSITY COLLEGE
Yrkesmessig og organisatorisk
basert styring av politiet
Profesjonsstyrt
Organisasjonsstyrt
Tillit til profesjoner Tillit til
kvalitetssikringsrutiner
Forhåndskontroll
Etterkontroll
Ansvar under tillit
Ansvar gjennom
regnskap
Profesjonelt ansvar Ansvarlighet
(Accountability)
Evetts, J. (2009). ‘New Professionalism and New Public Management: Changes,
Continuities and Consequences.’ Comparative Sociology 8: 247–266.
04.02.2014 • Side 25
NORWEGIAN POLICE UNIVERSITY COLLEGE
Det konfliktfylte politiarbeidet
Konfliktfylte: Hva politiet skal gjøre og ulike syn på "kjerneoppgavene".
1) Begrepet "accountability”:
• fra å kontrollere politiet mht bruk av maktmidlene
• til å handle om hva som er effektiv og økonomisk
ansvarlig politivirksomhet
• Snevrer politioppgaver til å handle om kriminalitetsbekjempelse
2) Prosessrettferdighet” (Tyler 2006, Mazerolle et al 2013)
• Hvordan politiet gjør politiarbeid avgjørende for legitimitet og bidrar til
å styrke publikums motivasjon for lovlydighet.
• Modellen setter klager og anmeldelser mot politiet i et nytt og mer
overordnet lys
• Hvorvidt det å styrke politiets legitimitet - som først og fremst gjøres i
hverdagens politiarbeid og i de alminnelige borger-publikumsmøter –
kan forstås som en helt sentral kjerneoppgave for politiet.
04.02.2014 • Side 26
(Finstad 2014)
NORWEGIAN POLICE UNIVERSITY COLLEGE
Betydning av tillit
•Reduserer transaksjonskostnader
•Mer samarbeidsvillig
•Mer lovlydig
•Tillit har større effekt enn
avskrekking blant folk flest
Foto: Politiet
NORWEGIAN POLICE UNIVERSITY COLLEGE
4. Hva gjør politiet, politimetoder.
•Nyere teorier om innovativt politiarbeid
•Forebygging
•Etterforskning
•High policing / low policing
•Etterretning, analyse og skjulte metoder
1) Hva skal gjøre (policy/lover)
2) Selvrepresentasjonen (statistikker, presse, rapporter)
3) Politiets praksis
• Nordiske og internasjonale politiforskning
bygger på studier av politiets praksis:
• inndrar 1) og 2) over. Mye forskning på hva ordenspolitiet gjør
patruljevirksomhet, nærpoliti, ordensopprettholdelse
(ordenspolitiets forebygging) mv. (Holmberg 2014).
04.02.2014 • Side 28
NORWEGIAN POLICE UNIVERSITY COLLEGE
Forebyggende politiarbeid
•Politiet dobbelt rolle: sivile samfunn – strafferettssystemet
•Hvordan håndterer politiet kontroll av det sivile samfunn,
samtidig som det skal oppmuntre det sivile samfunn til å ta
større ansvar for egen sikkerhet?
•Drøftes ut fra fire kriminalitetsforebyggende strategier:
1. politiet som rettshåndhever
2. situasjonell kriminalitetsforebygging
3. lokalorientert politiarbeid
4. strategier som skal forebygge og forhindre at personer
går inn i lovbruddskarrierer
•Valg av strategier - utfordringer når innføres i praksis
•Mål- og resultatstyringens krav påvirker forebyggingens
sosiale verdi og balansen mellom kriminalitetskontroll og
trygghetsskapende arbeid. (Gundhus 2014)
04.02.2014 • Side 29
NORWEGIAN POLICE UNIVERSITY COLLEGE
Politiavhøret
• Forskning på etterforskningsprosesser tyngdepunkt for nordisk
forskning på etterforskning
• Avhørsforskning fra England og Wales hatt stor innflytelse på utvikling
i nordiske land (Fahsing & Rachlew, 2009).
• Forskning på politiavhør fundert på ulike vitenskapelige disipliner som
jus, sosiologi, psykologi, pedagogikk og lingvistikk.
• Felles at berører risiko for rettsovergrep og forutsetninger for å få fram
rettssikker og sann informasjon i avhør
Tre områder som medfører rettsusikkerhet, diskuterer måter å motvirke:
1. Politiavhørets formål, handler om hvordan synet på avhørets formål
og metodikk har blitt forandret og utviklet fram til i dag.
2. Asymmetri og dominans i politiavhør, behandler avhørets preg av
ulikhet
3. Avhørsuttalelser pålitelighet, handler om risiko for feilaktige
avhørsuttalelser.
(Öhrn 2014)
04.02.2014 • Side 30
NORWEGIAN POLICE UNIVERSITY COLLEGE
5. Politiets håndtering av lovbrudd/kriminalitet.
•Politiet og tradisjonelle lovbrudd
•Politiets håndtering av familievold/konflikter
•Politiet og moderne lovbrudd (datakrim, økokrim, org.
Krim)
•Politiet og terror
Fra Wire, HBO-series
04.02.2014 • Side 31
NORWEGIAN POLICE UNIVERSITY COLLEGE
Historiske tilbakeblikk på prevensjonsforskning
• Fra teknikerfelt til kjerneområde i fag som
sosiologi/kriminologi/politikk - urban city, safer cities
(Crawford 1997, 1998, Gilling 1997, Hughes 1997, Tilley 1994)
• 1990-årene: fra ’forebygging’ til ’trygghet i lokalsamfunnet’
• 2000-t: Kriminalitetsreduksjon og reassurance policing
•
•
Fra ’klinisk erfaringsbasert modell’ til evidensbasert modell’
Evidensbasert forstått som forbedring av samfunnet ved
bruk av høyeste kvalitet på vitenskaplige bevis som viser
hva som virker best.
• Økende forskningsmessig belegg på at rettferdig
publikumsrettet politiarbeid reduserer lovbrudd og er
kriminalitetsforebyggende
• Mazerolle et. al (2013) Legitimacy in policing. A systematic review.
Crime and Justice. 9(1).
NORWEGIAN POLICE UNIVERSITY COLLEGE
Fra ’nothing works’ til ’hva virker’:
•
’Nothing works’:
”The police do not prevent crime. This is one of the best-kept
secrets of modern life. Experts know it, the police know it, but
the public does not know it. Yet the police pertend that they
are society’s best defence against crime…This is a myth. First,
repeated analysis has consistently failed to find any connection
between the number of police officers and crime rates.
Secondly, the primary strategies adopted by modern police
have been shown to have little effect on crime”
(Bayley, 1994: 3, sitert i Weisburd og Braga, 2007: 227 )
•
’What works’:
• Fra fokus på lovbryters motivasjon og å reformere
lovbrytere
til vakthold og målskiver – endre muligheter (change
opportunity)
• Felson og Clarke; criminology vs crime science
04.02.2014 • Side 33
NORWEGIAN POLICE UNIVERSITY COLLEGE
Hva virker-tradisjonen
•
•
Fra generelle til spesielle tiltak (Erstad 1997, Eck og Weisburd
2004). Intern validitet, generalisering!
Tre kriterier for å vurdere vitenskapelighet
(Eck og Weisburd 2004)
1. Randomiserte eksperimenter
2. Kvasi-eksperimenter
3. Korrelasjonsdesign
Foto: Politiet
Vitenskapelig baserte kritikker av ’hva virker’:
•
Mangler bla fokus på ekstern validitet (Tilley 2006)
•
Kritikk - fokus på generalisering – mindre vekt på kontekster
for kriminalitet (Hughes og Edwards 2005)
•
Evidensbasert politiarbeid utfordringer i forhold til praktikeres
kunnskap
NORWEGIAN POLICE UNIVERSITY COLLEGE
Problemorientert politiarbeid
• POP vektlegger analyser av kriminalitet, samarbeid og
ansvarliggjøringsstrategier, kommunikasjon og trygghet i
lokalsamfunnet og fokuserer på hverdagskriminalitet
Anvender samfunnsvitenskapelig metode:
”POP er en arbeidsmåte hvor politivirksomheten baseres på en
systematisk bruk av ulike informasjonskilder (kartlegging) for å
kunne gripe inn i mønstre ved kriminaliteten.”
(Torstensson og Wikstrøm 1995: 64 i POD 2002)
Modeller som POP og lokalorientert politiarbeid integrerer:
• Krav til kunnskap og ferdigheter
• Forpliktelse til etisk kodeks om opptreden
Foto: Politiet
• Vesentlig grad av autonomi fra profesjonens utside
• I kontrast til «being a "snappy, low-level, soldier-bureaucrat»
(Mastrofski & Willis 2010, 75)
04.02.2014 • Side 35
NORWEGIAN POLICE UNIVERSITY COLLEGE
Sosial kriminalitetsforebygging
Hovedfokus – individet. Oppmerksomhet rettes mot:
Sosiale forhold rundt lovbryteren - motivasjon
• Kjennetegn ved lovbryteren.
• Grunnpremiss: Å gripe inn i en utviklingskjede der kriminell atferd
antas være en sannsynlig konsekvens.
• Forebygging et sosialt virkemiddel – sentralt i nordisk
kriminalitetsforebygging
Hovedtrekk ved strategien:
• Fokus primært på barn og unge, i økende grad også
tertiærforebygging alternative reaksjoner/oppfølgingsteam
• Tiltakene må tilpasses de aktuelle aldersgruppene
• Virkningene er vanskelige å kartlegge på kort sikt
• Skiller mellom tiltak som griper inn tidlig eller sent i
kriminalitetsutviklingen, og tiltak som har en spesifikk eller
generell målgruppe.
NORWEGIAN POLICE UNIVERSITY COLLEGE
Situasjonell kriminalitetsforebygging
• Situasjonsorientert – situasjoner kan virke
kriminalitetsfremmende
• Definerer visse situasjoner som problemet og vurderer hvordan
en best og mest hensiktsmessig kan iverksette tiltak
• ”(…) både opptatt av å legge hindringer i veien for at
kriminalitet oppstår, å redusere attraksjonsverdien forbundet
med selve handlingen, og å etablere stor risiko for å bli
oppdaget” (Erstad s. 92).
• Fokus på årsaksmekanismer i nåtid, ikke fortid/kontekst.
• Kritikk mot kriminologiens root-causes/ heller crime science
• Basert på en tanke om at lovbrytere foretar rasjonelle valg
• Hensikt: Påvirke muligheter for å begå
forbrytelser. Vanskeliggjøre målene
for forbrytelser.
Endre situasjonen heller enn personen
som utfører handlingen
• Ronald Clarke, Felson, Knutsson
NORWEGIAN POLICE UNIVERSITY COLLEGE
Den nye kriminologien om hverdagslivet
• Makroteori om ”rutineaktivitetsperspektivet” (Felson 1994)
• Rutineaktivitetsteorien i en historisk kontekst.
• Marcus Felson tekst ”Crime and everyday life” (1994) en
pragmatisk tilpasning til kriminalitet som normal del av
hverdagens sosiale praksis.
• Våre daglige aktiviteter produserer ’kriminelle’ muligheter, og
for å unngå dette må vi ta forhåndsregler og endre rutiner de-dramatiserer kriminalitet.
• Motsetning til ’kriminologi om den andre’, som også er et svar
på at høy kriminalstatistikk er det normale fra 60- og 70-tallet.
• Kontrast: den kriminelle som et truende monster med mangel
på empati og impulskontroll; ’den kriminelle’ demoniseres.
NORWEGIAN POLICE UNIVERSITY COLLEGE
Lokalorientert forebygging
•Hovedfokus er på stedet - nærmiljøet!
•Fokus på kriminelle hendelser. Identifiserer utsatte steder.
•Likner situasjonell forebygging, men knytter kriminelle
hendelsen mer til bestemte steder.
•Fokus på betydningen av sosiale nettverk, uformell sosial
kontroll og bekjempelse av hverdagskriminalitet
1. Nærpoliti. ”Community policing.” Desentralisering av
politiet for å få bedre kontakt med nærmiljøet og gjøre seg
mer tilgjengelig. Skape gjensidig avhengighet mellom folk i
nærmiljøet og politiet.
2. Slå ned på småkriminalitet – som antas å ligge til grunn
for mer alvorlig kriminalitet. ”broken windows”, Kelling og
Coles. Sosial uorden ikke sosiale årsaker
•Forskjell nærpoliti og broken windows er vekten som
tillegges lovhåndevelse som virkemiddel, diagnosen - frykt
NORWEGIAN POLICE UNIVERSITY COLLEGE
Inkluderende og ekskluderende kriminalitets-forebyggende
praksiser (Gundhus og Egge 2013)
•Kriminalitetsforebyggende
•Går på tvers av de ulike
tiltak som bygger på
forebyggingsstrategier
straffende og ekskluderende
virkemidler
•Siktemål å eksplisitt få fram
hva som ligger i sosiale
•Det er ikke sosiale årsaker
forebyggingsstrategier.
som fører til kriminalitet,
men sosial uorden. Møtes
•Kriminalitet skapt av sosiale
med kontrolltiltak, ellers vil
prosesser, møtes med
det utvikle seg til alvorligere
kriminalitetsforebyggende
kriminalitet.
tiltak som understøtter
inkluderende prosesser for
individer.
Foto: Politiet
04.02.2014 • Side 40
NORWEGIAN POLICE UNIVERSITY COLLEGE
Fremtidens politi (og politiforskning?)
• Økende pluralisering/fragmentering av polisært arbeid
- samarbeid og styring på avstand
• Risikologikk og bruk av teknologi/forebyggende metoder
• Transnasjonalt politiarbeid de ordinære
• Politiarbeid opp mot ulike minoriteter (policing diversity)
• Hva med beskyttelsesoppgavene? Demokratisk styring av politiet?
• Paradokset flere oppgaver for politiet (også dirty-work) og
målstyring av kriminalitetskontroll som kjerneoppgaver
• Press mot både sentralisering/desentralisering av polisiære aktører
• Politiets som endringsagent – når orden skapes utenfor politiet?
• Normative spørsmål knyttet til trygghet for alle og sikkerhet som et
offentlig gode i et fragmentert polisiært landskap
04.02.2014 • Side 41
NORWEGIAN POLICE UNIVERSITY COLLEGE
Globale nords strafferettssystem
•Politi, grensekontroll og innvandring tradisjonelt
nasjonalstatens kjerneoppgaver – i endring
•Stadig flere justispolitiske utfordringer kan bare
løses gjennom forpliktende samarbeid:
•globalt Interpol
•regionalt Schengen/Europol
Stat og polisiær virksomhet
NORWEGIAN POLICE UNIVERSITY COLLEGE
• Staten klarer ikke å alene kontrollere transnasjonale flyt
• Globalisering reduserer statens makt og evne til å skape trygghet,
medfører:
• De-nasjonalisering av statens suverenitet:
a) Oppover (internasjonale aktører: Schengen, EU …)
b) Nedover (borgere og lokalsamfunnet: borgervern, privat
sikkerhet)
c) Utover (private aktører: legale og illegale)
• ‘Old’ suverenitet = statens autonomi og mulighet til å klare seg
alene
• Nettverks-suverenitet = kapasitet til å delta
• Staten endrer sin rolle som trygghetsleverandør,
• Uthuling av staten? (Reiner)
• Politiet en av flere aktører, trygghet ikke lenger et offentlig gode
NORWEGIAN POLICE UNIVERSITY COLLEGE
Å gjøre politiarbeid i et humanitært grenseland
04.02.2014 • Side 44
NORWEGIAN POLICE UNIVERSITY COLLEGE
Forskningens rolle mellom politi og samfunn
• Bruk av forskning i policy-utforming et eget forskningsfelt (Nutley, S.
2007, Using evidence : how research can inform public services)
• Forholdet mellom politiets organisasjon, ledelse og kultur og
anvendelse av innovative politimetoder? (Eks Bradford et. al 2013)
• Komplekse relasjoner mellom forskning, evidens og policy
• På PHS opptatt av varierte kunnskapsbidrag som er empirisk baserte
og teoretisk informerte (bruk av kvalitative og kvantitative metoder)
• Knyttet til utvikling av politivitenskap. Emnefundert, bygger på ulike
fagdisipliner
• Forskning gjennomføres ved bruk av ulike metoder
(kvantitativt/kvalitiativt)
• Teorier som er utviklet innen fag som sosiologi, historie,
statsvitenskap, pedagogikk, psykologi, filosofi.
• Ulike syn på teoriens rolle, bruk av meta-analyser og fordeler med
observasjonsstudier versus eksperimentelle studier (Nutley, Powell,
Davies 2013)
04.02.2014 • Side 45
NORWEGIAN POLICE UNIVERSITY COLLEGE
•
Kunnskapsbasert politiarbeid forstått som systematisk refleksjon over
praksis, og anvendelse av andre typer kunnskap enn politiets
•
Skiller seg fra evidensorienterte retninger som er strengere når det
gjelder gyldig kunnskap –åpnere i forhold til praktikeres kunnskap
Et kontinuum av bruk av forskning (Nutley, Walter & Davies 2007, 51):
Oppmerksomhet
Kunnskap og
forståelse
Mer konseptuell bruk
Holdninger,
persepsjoner
og ideer
Praksis og
policy
endringer
Mer instrumentell bruk
04.02.2014 • Side 46
NORWEGIAN POLICE UNIVERSITY COLLEGE
Profesjonsforskning og politivitenskap
• Begge emnefunderte og bygger på ulike fagdisipliner
• Begge ulike metoder/komparativt perspektiv
• Profesjoner sammenlignes for å identifisere likheter og ulikheter.
• Begge farer ved å utvikle egne kvalitetskriterier
• Mye spennende forskning skjer i skjæringspunkt mellom etablerte
disipliner
• Flerfaglighet reiser problemer med kommunikasjon, integrasjon av
feltet og kumulativitet i forskningen.
• Politivitenskap også bredere enn studiet av en profesjon:
• Studiet av politiet som institusjon og polisiær virksomhet som
prosess
• Sosial kontroll, offentlig politi unntak i historisk sammenheng
• Ulike aktører med ulike logikker og samfunnsmandat
04.02.2014 • Side 47
NORWEGIAN POLICE UNIVERSITY COLLEGE
Spenninger praksisfelt og akademia
Tosidighet emne - teori
spenninger:
To fallgruver:
1. Produsere overflatebeskrivelser og praktisk know-how i kontrast til
teoretisk dybde og analytisk forståelse.
Håndteres gjennom:
• samarbeid og dialog med akademia og moderdisipliner.
• Intellektuelle ressurser til å begrepsfeste empirien.
Veien mot institusjonell autonomi kan paradoksalt nok sperre for tilføring
av intellektuell energi og inspirasjon.
2. Emnefunderte fag kan bli for lite relevant for aktører innenfor
praksisfeltet. Bidra til at faget opphører å eksistere.
Jo mer faget blir institusjonelt og intellektuelt autonomt, kan spenningene
tendere mot å bli mer intense og i økende grad vanskelig å håndtere
04.02.2014 • Side 48
NORWEGIAN POLICE UNIVERSITY COLLEGE
Hva genererer samtaler?
• Emne: Drivkraft mot konkrete og spesialisering.
–Jo flere forskere jo flere spesialiseringer, jo mer fragmentering av feltet
• Teori: Drivkraft mot abstraksjon og generalisering.
–Teori genereres av abstraksjonsprosesser heller enn involvering i
spesifikke problemer,
–Teori gir energi til akademiske emner.
–Innovasjon i fagfeltet avhengig av knytning til disipliner hvor
abstraksjon og teoretisering er tilrettelagt for og gir anerkjennelse.
–Målet å inkludere mer data, flere prosesser og situasjoner
–Opp på et overordnet nivå utover umiddelbare data og spesialiseringer
–Forbinde argumenter og lage forklaringer, bidrar til samtale og
felleskap.
–Diskusjonen kan splitte, men likevel organisere.
04.02.2014 • Side 49
NORWEGIAN POLICE UNIVERSITY COLLEGE
Profesjonsbegrepet – analytisk skille:
1)Organisatoriske aspekter (kontroll over adgangen
til arbeidsoppgavene): jurisdiksjonen, regelverk,
monopolsituasjon, autonomi, utdannelsen
2)Performative aspekter (profesjonenes praksis –
hva de gjør): etikk, skjønnsutøvelse,
kunnskapsforståelse mot standarder og vitenskapelighet
04.02.2014 • Side 50
NORWEGIAN POLICE UNIVERSITY COLLEGE
Idealtypiske beskrivelser av
politiets oppfatninger av profesjonalitet
Tradisjonell
erfaringsbasert
Standardisert
•magefølelse
•innskytelser
•intuisjon
•lojalitet til kollegaer
•formell kompetanse
•standarder
•bruk av teknologi
•lojalitet til sannhet og
vitenskap
•prinsipper som rettferdig
rettergang
•holdninger rettet mot
kriminalitetskontroll
(Gundhus 2013)
04.02.2014 • Side 51
NORWEGIAN POLICE UNIVERSITY COLLEGE
Rangering av kunnskapstypene
HØY, erfaringsbasert
•fersk informasjon
•konkret og individuell
kunnskap
•’levende’ informasjon fra
informanter
•erfaring – magefølelse
og intuisjon
•LAV, standardisert
•analyse
•statistikk
•registeropplysninger
•teoretisk kunnskap
(Gundhus 2013)
04.02.2014 • Side 52
Tilley, Nick (2003). “Community Policing, Problem-oriented
Policing and Intelligence-led Policing”, I: Handbook of Policing.
NORWEGIAN POLICE UNIVERSITY COLLEGE
Tim Newburn (red.). Cullompton: Willan: 311-339.
Dimensjon
Etterretningsstyrt
politiarbeid
Nærpolitimodellen
POP
Bakgrunn for
problemet
Dårlig oppklaringsprosent
Manglende
legimititet
Krav om bedre
kapasitet
Politimisjonen
Håndhevelse av loven
Styring av
lokalsamfunnet
Håndtere
politirelevante
problemer
Hvem definerer
behovet for politiet
Politiet
Lokalsamfunnet
Lover/rettigheter
Dominerende diskurs
Loven
Politikk/ideologi
Vitenskap
Kjernepersonell
Etterretningsenheter/
samordningsgrupper
Nærpolitibetjenter
Analytikere
Åpenhet til andre
Håndhevelses-avhengig
Verdi i seg selv
Problemavhengig
Tilley, Nick (2003). “Community Policing, Problem-oriented
Policing and Intelligence-led Policing”, I: Handbook of
NORWEGIAN POLICE UNIVERSITY COLLEGE
Policing. Tim Newburn (red.). Cullompton: Willan: 311-339.
Dimensjon
Etterretningsstyrt
politiarbeid
Nærpolitimodellen
POP
Problemdiagnose
Dårlige ’bad’ mennesker
Lokalsamfunn i
krise
Uintenderte
muligheter for
kriminalitet
Intervensjonsfokus
Person
Sted
Hendelsesmønstre
Analytisk input
Etterretninger/bevis
Lokalsamfunnsbekymringer
Ulike former for data
Teknologi
Databehandlede
etterretninger
Ikke viktig/
mobiltelefon
Datamaskinen
Foretrukket taktikk
Arrestering
Mobilisere
lokalsamfunnet
Hva som helst problemavhengig
Foretrukket
kontrollmekanisme
Inkapasitering
Uformell sosial
kontroll
Sperrrede muligheter
Nøkkelkvalitet ved
politiet
Handling/muskler
Empati/hjerte
Fornuft/hjerne
Suksesskriterium
Farlige/
mengdekriminelle tas
Fornøyd
lokalsamfunn
Politifunksjoner
utføres effektivt