Sikre Hender 2 2013 - Mölnlycke Health Care

Download Report

Transcript Sikre Hender 2 2013 - Mölnlycke Health Care

2
2013
SIKRE HENDER
NYHETSBREV OM
INFEKSJONSFOREBYGGING
”I flesteparten av tilfellene var
den som ble skadet, ikke den
som opprinnelig brukte
skalpellen, men en som fikk
den overlevert.”
SIKRE HENDER NR2, 2013
2
Sikre hender
Nyhetsbrev om infeksjonsforebygging
Mölnlycke Health Care AS
Postboks 6229 Etterstad
0603 Oslo
Telefon: +47 22 70 63 70
E-mail:[email protected]
Web:www.molnlycke.no
ANSVARLIG UTGIVER: Danmark:
Finland:
Norge:
Sverige: Hanne Martinsen
Kaija Ojala
Per Simonsen
Fredrik Wallefors
Redaktør: Ann Folin
Mail:[email protected]
REDAKSJONSKOMITÉ:
Sverige:
Sverige:
Sverige:
Finland:
Danmark:
Sverige:
Norge:
Karin Mattsson
Ann Folin
Bobbo Hedblom
Ira Pernu
Hanne Martinsen
Per-Olof Olsson
Tone Hustad
PRODUKSJON OG TRYKK:
Zetterqvist Tryckeri,
Västra Frölunda, Sverige
Web: www.zetterqvist.eu
Kjære leser!
Her kommer høstens utgave av Sikre Hender med flere interessante artikler om
hvordan man beskytter operasjonsteam mot blodbårne patogener.
Den første artikkelen handler om forebygging av stikk- og kuttskader fordi
vi nå har fått et nytt EU-direktiv som skal verne om din sikkerhet. Det viktigste
spørsmålet du må besvare etter å ha lest denne korte, oppsummerende
artikkelen er: ”kjenner du til direktivet, og er det gjennomført endringer grunnet
direktivet på ditt sykehus?”
Neste artikkel beskriver resultatene fra en rapport fra Svenska Miljöinstitutet
(IVL). Prosjektet skulle gi økte kunnskaper om stikk- og kuttskader som har
rammet helsepersonell. Med utgangspunkt i 81 intervjuer med ansatte innen
helsevesenet som har vært rammet av stikk- eller kuttskader på arbeidsplassen, ble
det gjort forsøk på å besvare følgende to spørsmål:
Hvordan kan antallet stikk- og kuttskader i helsevesenet reduseres?
Og hva er det egentlig som går galt når det oppstår slike skader?
Neste artikkel diskuterer hvordan en kan redusere forekomsten av skader fra
suturnåler og skalpeller ved å innføre sikrere arbeidsmetoder. Artikkelen tar
utgangspunkt i følgende tre prinsipper: 1) Bruk et annet instrument som er
sikrere, 2) Tilpass instrumentet du bruker, slik at det blir sikrere eller 3) Bruk
utstyr som beskytter mot skade.
Den fjerde artikkelen forteller om den danske nettsiden Stikboksen.dk, som
ble lansert allerede i 2003. Den er laget av Branchearbejdsmiljørådet Social &
Sundhed i Danmark og har nylig blitt oppdatert med kunnskap om den siste
lovgivningen, blant annet det tidligere nevnte EU-direktivet om forebygging
av stikk- og kuttskader. Her finner du informasjon om forskjellige sikkerhetsprodukter og hvordan de skal brukes. Blant disse produktene er butte suturnåler
og skalpeller med blader som kan trekkes inn i skaftet, samt doble hansker med
indikatorsystem.
Deretter får vi lese om en norsk leges besøk ved og erfaringer fra Mazumdar
Shah Cancer Center (MSCC) i Bengaluru i India. Kreftsykehuset har 1400
sengeplasser og opptil 1200 polikliniske konsultasjoner per dag og er muligens
et av de største kreftsykehusene i verden. I India er en firedel av krefttilfellene
lokalisert til hode og hals. Dette skyldes først og fremst den høye bruken av
tobakk i forskjellige former, ofte i kombinasjon med alkohol. MSCC er det første
sykehuset i landet som har en multidisiplinær strategi for pasientbehandling.
Videre handler det om erfaringene til en finsk kirurg som jobbet ved et
sykehus i Tanzania i seks uker. Hun var overrasket over at de lokale kirurgene
alltid brukte doble operasjonshansker under kirurgiske inngrep. Her ser
utviklingen ut til å ha kommet lenger enn i Finland, der en undersøkelse fra
2005 viser at bare 55 % av de finske kirurgene bruker doble operasjonshansker.
Til slutt handler det om Mölnlyckes utdanningsdag som fant sted 30 mai
2013 i Icebars lokaler i Oslo.
God lesning!
InnholdSide
Et nytt EU-direktiv om forebygging
av stikk- og kuttskader verner om din sikkerhet
3
Kunnskap og strategi som trengs for å oppnå færre stikk- og kuttskader
5
Sannheten om stikk-/og kuttskader
8
Stikboksen.dk forebygger stikkskader
13
Leserundersøkelsen, Sikre Hender nummer 1, 2013
15
Fra Akershus Universitetssykehus til Mazumdar Shah Cancer Center
16
Erfaringer med håndhygiene i et utviklingsland
18
Utdanningsdagen 2013 20
Karin
Ann
Hanne
Bobbo
Per-Olof
Ira
Tone
SIKRE HENDER NR2, 2013
Beskytt operasjonspersonellet mot blodbårne patogener:
3
Et nytt EU-direktiv om forebygging
av stikk- og kuttskader verner om
din sikkerhet
Av Ian Mason (Ph.d. i yrkeshelse og medisinsk journalist)
Operasjonspersonell som bruker doble
hansker, har mye mindre risiko for hudkontaminasjon fra pasientens blod enn de
som bruker enkle hansker. Ved bruk av
indikatorhansker blir de ytterligere beskyttet
gjennom hyppigere hanskebytte under
inngrepet. Dette er de tydelige funnene fra
en studie over to år som nylig ble publisert
i Journal of the Association of Perioperative
Registered Nurses1.
En lignende studie over operasjonssykepleiere sammenlignet frekvensen av hanskeperforasjoner mellom grupper
som brukte enkle og doble hansker. Igjen konkluderte
forfatterne med at doble hansker beskyttet operasjonssykepleierne effektivt mot eksponering for blodbårne
patogener, og de anbefalte å innføre doble hansker som
rutinepraksis2.
Den ekstra beskyttelsen doble hansker gir, virker så
åpenbar at det nesten ikke er behov for formelle studier. På
tross av de tydelige fordelene av denne og andre
beskyttelsesstrategier, påviste likevel en nylig publisert
studie skuffende lav bruk av doble hansker, suturnåler med
stump spiss og håndfrie områder hos operasjonspersonell3.
Forfatterne sier at helseinstitusjoner må forbedre
kjennskapen både til sikkerhetsretningslinjer og til
fordelene for operasjonspersonell som følger disse.
Økt beskyttelse av personellet
Det er truffet tiltak på begge sider av Atlanteren for å øke
bevisstheten til og beskyttelsen av ansatte. I USA
anbefaler nå ACS (American College of Surgeons) generell
bruk av doble hansker for kirurger og operasjonspersonell
for å redusere eksponeringen for kroppsvæsker etter
hanskerifter og stikk- og kuttskader4.
I Europa har et nytt EU-direktiv trådt i kraft. Det
skal forebygge stikk- og kuttskader ved sykehus og andre
helseinstitusjoner5. En organisasjon som har spilt en viktig
rolle for å fremme dette viktige direktivet, er EBN
(European Biosafety Network) – en organisasjon som
består av nasjonale og europeiske profesjonelle
institusjoner, sykepleierorganisasjoner, fagforeninger og
andre som er opptatt av å forebygge og eliminere stikkog kuttskader i hele EU. EBN har publisert praktiske
verktøysett som skal hjelpe
institusjoner og helsepersonell å
iverksette dette direktivet. Disse
er nå tilgjengelige på nettet6.
En million nålestikk
EBN konstaterer at over en
million stikkskader anslås å
oppstå i EU hvert år. Det
utsetter helsepersonell for risiko
for infeksjon med over 30
EBN guidance toolkit January 2013
potensielt farlige patogener,
inkludert hepatitt B (HBV),
hepatitt C (HCV) og HIV. Flesteparten av disse
skadene kan forhindres gjennom effektiv opplæring,
sikrere arbeidsrutiner, bruk av verneklær, som doble
hansker, og bruk av medisinsk utstyr der nåler/skarpe deler
er skjermet eller trekkes inn etter bruk.
EU-direktivet var nødvendig fordi eksisterende
lovgivning hovedsakelig er ignorert eller feiltolket og
dermed har vist seg å være ineffektiv, sier EBN. Direktivet
er vidtfavnende og dekker ikke bare sykehuspersonell, men
også personell som jobber i hjemmesykepleie, sykehjem,
legekontorer, hos tannleger og andre som er ansatt utenfor
sykehus samt hos private eller uavhengige helseinstitusjoner. Det dekker også noen selvstendig næringsdrivende (for eksempel sykepleiere fra vikarbyråer/arbeidsformidlinger) og innleid arbeidskraft som leverer tjenester
til helseorganisasjoner, som rengjøringspersonell, samt
studenter som følges opp av helsepersonell.
Sikkerhetshierarkiet (EBN-verktøysettet) følger hovedsakelig modellen til WHO (Verdens helseorganisasjon)
• Eliminere unødvendig bruk av skarpe instrumenter
ved å gjennomføre endringer i praksis
• Sørge for beskyttende sikkerhetsmekanismer på
medisinsk utstyr
• Spesifisere og iverksette sikre rutiner for bruk og
avhending av skarpe medisinske instrumenter og
kontaminert avfall
• Praksis med å sette på nålehetter igjen må opphøre
med umiddelbar effekt
• Fremheve betydningen av å bruke PVU – personlig
verneutstyr (hansker, munnbind, frakker osv.)
• Vaksinasjon – særlig mot hepatitt B, utført i samsvar
med nasjonale lover og/eller praksis i
EU-medlemsstaten.




SIKRE HENDER NR2, 2013
4
“Risikoanalysematrise” er et viktig verktøy
En hovedfunksjon ved verktøysettet er en
”risikoanalysematrise”, se tabell 1. Tanken er å forenkle
prosessen for en formell
risikovurdering i miljøer der skarpe medisinske
instrumenter blir benyttet. Tabellen viser en oppsummering av risikoen for blodeksponering for vanlig
medisinsk utstyr og skadefrekvensen forbundet med dette
utstyret.
Risikoen for helsepersonell og forebyggende tiltak er
som følger:
RISK by
amount of
blood
exposure
per device
Serious
Medium
Acupuncture
Blood
collection
devices
IM Injection Lancets
devices
(Blood
splashes)
Surgical
devices
Spinal
injection
devices
Subcutaneous
Injection
devices
Low
No patient
contact
Heparin
injection
devices
Insulin
injection
devices
Frequently
Often
Sometimes
I GULE OMRÅDER: Risikoen er ikke akseptabel. Det
er nødvendig med tiltak mot risikoen. Bruk av sikkerhetsutstyr er nødvendig, vaksinasjon mot hepatitt B og riktig
informasjon og opplæring for de ansatte anbefales. Doble
hansker anbefales der det ikke finnes sikkerhetsutstyr.
Infusion
devices
Critical
Seldom
I RØDE OMRÅDER: Risikoen er ikke akseptabel. Det
haster med tiltak mot risikoen. Bruk av sikkerhetsutstyr er
viktig, vaksinasjon mot hepatitt B og riktig informasjon og
opplæring for de ansatte anbefales. Doble hansker
anbefales der det ikke finnes sikkerhetsutstyr.
Tabell 1. Generell risikomatrise for medisinsk utstyr med nåler


FREQUENCY of NSI in health care settings


utarbeide
et “business case” og/eller utføre en

kostnad-nytte-analyse
av endringene som er nødvendig for

 Kostnad-nytte-analyser
å forebygge stikk- og kuttskader.
I GRØNNE OMRÅDER – Risikoen er akseptabel.

som
er gjennomført ved akuttsykehus, viser at generell
Standard forholdsregler er egnet. Opplæring av ansatte er
iverksetting av sikrere medisinsk utstyr og arbeidsrutiner
obligatorisk for å oppnå høyest mulig sikkerhetsnivå.


faktisk kan medføre kostnadsbesparelser7. Den oppdaterte
! Important note regarding the high risk (red) category:
versjonen (2013) av verktøysettet understreker hvor viktig
Rutinene med høyest risiko for stikk- og kuttskader
There are specific health care settings and situations where the probability that
patients
carriers of blood-borne
pathogens
be predictably
In all
det er will
at be
toppledelsen
engasjerer
segwillhvis
virkelighigh.
sikre
omfatter blodprøvetaking, IV-kanylering og perkutant
cases where this is likely, the risk classification should automatically be
arbeidssystemer
skal kunne
innføres.
innsatte sprøyter. Små mengder blod (noen ganger så
considered
high (red) regardless
of the type
of sharpsVerktøysettet
device being used. gir
nyttig veiledning i hvordan verneombud kan utføre risikosmå at de ikke er synlige for det blotte øyet) kan føre til
vurderinger og foreslår at ”ombud for forebygging av
potensielt livstruende infeksjon, sier EBN. Andre faktorer
stikk- og kuttskader” utnevnes og får ansvar for å overvåke
som kan øke risikoen (for infeksjon hos helsepersonell)



prosjektet. Det viktigste spørsmålet som må besvares av
omfatter:
den som har lest denne oppsummerende artikkelen, er:
”Kjenner du til direktivet, og har det blitt gjennomført ved
• Perkutan skade fremfor eksponering via slimhinner og
ditt sykehus?”
rifter eller sår i huden
• Skade med utstyr fra en pasients arterie eller vene
• Blodeksponering fremfor eksponering for blodig væske
• Skade fra hule nåler fremfor massive nåler
• Skade fra nåler med stor gauge fremfor liten gauge
• Dyp fremfor overfladisk skade
• Ikke bruk av verneutstyr (som hansker, doble hansker
og visir)
• Førstehjelpstiltak ble ikke iverksatt (vasking, blødning)
Referanser:
• HCV RNA, HIV med høy virusbelastning eller
1 Korniewicz D, El-Masri M. Exploring the benefits of double gloving during surgery.
AORN J. 2012 Mar;95(3):328-36. doi: 10.1016/j.aorn.2011.04.027.
HbeAG som kan påvises i kildepasientens blod
2 Guo YP, Wong PM, Li Y, Or PP. Is double-gloving really protective? A comparison
”Doble hansker anbefales når det
mangler sikkerhetsutrustning”
EBN-verktøysettet sier at en viktig og effektiv måte å
overbevise ansatte om å iverksette direktivet på, er å
between the glove perforation rate among perioperative nurses with single and
double gloves during surgery. Am J Surg. 2012 Aug;204(2):210-5.
3 Welc CM, Nassiry A et al., Continued non-compliance with the American College of Surgeons recommendations to decrease infectious exposure in the
operating room: why? Surg Infect (Larchmt). 2013 Jun;14(3):288-92. doi: 10.1089/
sur.2012.067. Epub 2013 May 3.
4 American College of Surgeons Statement on Sharps Safety http://www.facs.org/
fellows_info/statements/st-58.html
5 EU Council Directive 2010/32 /EU. The Prevention of Sharps Injuries in the
Hospital and Healthcare Sector was published in 2010 with the requirement that
each Member State implement national legislation or legally binding agreements
to implement the Directive by 11 May 2013 at the latest.
6http://www.europeanbiosafetynetwork.eu/
7 Prevention of Sharps Injuries in the Hospital and Healthcare Sector European
Biosafety Network Implementation Guidance Toolkit for EU Council Directive
2010/32/EU January 2013
SIKRE HENDER NR2, 2013
Kunnskap og strategi trengs for å oppnå
færre stikk- og kuttskader
Av Eva Tiwe, medisinsk journalist
Hvordan kan antallet stikk- og kuttskader i helsevesenet reduseres? Og hva er det egentlig som
går feil når det oppstår slike skader? IVL Svenska Miljöinstitutets prosjekt ”Stick- och
skärskador inom hälso- och sjukvården” ønsker å finne svaret på disse spørsmålene. Det langsiktige målet med prosjektet er å redusere antallet stikk- og kuttskader blant helsepersonell.
Alle som jobber innen
helsevesenet, vet at stikk- og
kuttskader er vanlig. Det
gjelder både i Sverige og
globalt. Et forsiktig overslag
tyder på at det årlig inntreffer 5000 til 10 000 stikkog kuttskader blant helsepersonell i Sverige1. I Europa
er tallet cirka en million2.
Men mørketallene er store.
Ved en studie utført av Vårdförbundet3 hadde så mange
som 80 % av de 1000 spurte
Stikkskader i helsevesenet.
medlemmene vært utsatt for
Rapport fra Svenska Miljöinstikk- eller kuttskade eller
stitutet 2012
vært eksponert for blod på
slimhinner eller hud i
forbindelse med arbeidet sitt. Drøyt 60 % av disse ble
rapportert, og av disse ble hvert femte tilfelle utredet.
Sykepleiere er mest utsatt
Det er sykepleierne som er mest utsatt4, og aller størst risiko
løper de som jobber med akuttbehandling og operasjoner.
I IVL-prosjektet ble det foretatt 81 telefonintervjuer med
ansatte i helsevesenet som var rammet av stikk- eller kuttskade
i arbeidet sitt. Dessuten er gode eksempler på tiltak
undersøkt gjennom arbeidsplassbesøk hos enheter og
avdelinger. Deretter ble resultatene diskutert i fire workshops,
før det ble utviklet en strategi med en kombinasjon av tiltak.
Rapporten, som ble godkjent i 2012-11-19, er utarbeidet
av Lisa Schmidt, Gabriella Östlund og Ann-Beth Antonsson5.
AFA Försäkring er sponsor for prosjektet. En referansegruppe6 har bidratt med råd og veiledning gjennom prosjektarbeidet og diskutert resultatene fra intervjuer, arbeidsplassbesøk og workshoper.
Vi trenger kunnskap og strategier
Rapportforfatterne konstaterer at vi trenger kunnskap om
årsakene til stikk- og kuttskader og en strategi for å håndtere
eller motvirke disse årsakene for å redusere forekomsten av
skader innen helsevesenet. Forskrifter fra Arbetsmiljöverket7
regulerer det forebyggende arbeidet som er nødvendig for å
unngå skader. Dette behandles også i et EU-direktiv8. I blant
annet Vårdhandboken9, et hjelpemiddel som er tilgjengelig på
nett, gis det opplæring i stikksikre rutiner for alle som jobber
i helsevesenet.
På tross av at vi har kunnskaper om hvordan man unngår
skader, fortsetter de likevel å oppstå i stort omfang.
”Det kreves konkrete og håndfaste råd som er tilpasset
forutsetningene i helseorganisasjonene for at forekomsten av
stikk- og kuttskader skal minske”, konstaterer rapportforfatterne. De påpeker at rådene skal fungere som en
utfylling til gjeldende forskrifter og direktiver.
Det er først og fremst en kombinasjon av tre faktorer som
forårsaker stikk- og kuttskader: tekniske forhold,
organisatoriske vilkår og atferdsmessige faktorer10. Utstyr som
brukes feil, feil risikovurdering, manglende rutiner, tidsnød
og mangel på kompetanse samt plutselige hendelser eller
pasientreaksjoner, øker risikoen for stikk- og kuttskader11.
Tidspress kan redusere overholdelse
av sikkerhetsrutiner
Tidspress og høy arbeidsbelastning kan føre til at personalet
tar snarveier i forbindelse med sikkerhetsrutinene. Hvis man
tror at risikoen for å smittes er liten, eller at man ikke vil
utsettes for blodeksponering, blir det også lettere å ta
snarveier. En positiv holdning til det å følge rutinene og redsel
for å smittes øker overholdelsen.12
Det å være risikovillig kan øke statusen blant andre på
arbeidsplassen. Den som tar risiko, anses ofte som rolig,
selvsikker og trygg, mens de mindre risikovillige gjerne blir
sett på som redde, urolige og nervøse.13
De fleste stikk- og kuttskader krever ikke sykemelding.
Etter desinfisering, plastring og prøvetaking kan de fleste
jobbe videre. Men konsekvensene kan være alvorlige og til
og med føre til sykemelding en stund etter at skaden oppsto.
Infeksjon, i første rekke hepatitt B, C eller HIV, kan føre til
sykefravær. Det samme kan uro og angst over det å kunne
være rammet av en livstruende infeksjon.
Det svenske Smittskyddsinstitutet beregner risikoen for
å bli smittet med hepatitt B til 33 %, hepatitt C til 3,3 % og
HIV til 0,33 % ved en stikk- eller kuttskade når instrumentet
har vært i kontakt med en pasient som er smittet14. Dessuten
finnes også risiko for å bli smittet med andre sykdomsbærende virus og bakterier. Den som blir smittet, kan trenge
livsvarig medisinering og risikerer å dø for tidlig.
Høye kostnader
Stikk- og kuttskader innen helsevesenet er ikke bare fysisk og
psykisk plagsomt for de som rammes, det medfører også høye
kostnader. Kostnaden er beregnet til 16,3 millioner svenske
kroner, eller 2513 svenske kroner per tilfelle, bare når det
gjelder medisinske tester.15
Ifølge forskriftene fra det svenske Arbetsmiljöverket16 skal
man:
• ”bruke hansker ved risiko for kontakt med kroppsvæsker”
• ”bruke de tekniske hjelpemidlene som er nødvendig for å
5
SIKRE HENDER NR2, 2013
6
”Recapping”
helsestasjoner, i hjemmesykepleie eller på forskjellige hjem
var representert. 65 av de 81 skadene oppsto ved arbeid med
nåler eller sprøyter. Omtrent halvparten av de som ble skadet,
forsøkte å sette beskyttelseshetten tilbake på nålen. På tross av
at regler, instruksjoner og praksis sier at man ikke skal sette
hetten tilbake på nålen, skjer det ennå i stor grad. Omtrent
halvparten av de som satte på nålehetten igjen, gjorde det ved
håndtering av sprøyter, nåler eller penner med insulin. Fordi
blodsukkerprøve tas og insulin gis i forbindelse med måltider,
sitter pasienten ofte i matsalen, og der er ikke arbeidssituasjonen så bra. En grunn til å sette nålehetten på igjen kan
være for å beskytte andre, selv om man instinktivt vet at det
er feil. Men kanskje mangler man beholder for skarpt avfall
eller verktøy for å ta av nålen. Dermed kan det oppleves bedre
å sette på hetten igjen enn å forflytte seg med en ubeskyttet
nål.
Ikke gjennomtenkte handlinger
Nåleholdere med suturnål lagt igjen i operasjonsområdet
unngå smitte”
• ”håndtere kanyler og skarpe gjenstander som har vært
i kontakt med kroppsvæsker, på en sikker måte og
umiddelbart legge dem i beholdere som er beregnet på
smittefarlig/spisst/skarpt avfall uten å sette hetten tilbake
på kanylen”.
Subjektiv vurdering
Men reglene blir ikke alltid fulgt. Atferden styres ofte av den
subjektive vurderingen av pasienten.17 Derfor trengs
ytterligere tiltak, hevder forfatterne av rapporten. Teori
lærer man seg ved de forskjellige utdanningsinstitusjonene,
og praktisk øvelse foregår i arbeidspraksis og ved kliniske
treningssentre, KTC. Opplæring, informasjon og instrukssjonsfilmer fra forskjellige landsting er samlet i KTC Portalen
Sverige18. Vårdförbundet og Arbetsmiljöverket har også
informasjons- og opplæringsmateriell som skal øke
bevisstheten rundt risikoen. Det understrekes at de grunnleggende hygienerutinene alltid tilpasses og at nødvendig
verneutstyr må brukes.
Det pågår utstrakt arbeid med å forhindre stikk- og kuttskader, også i de andre europeiske landene og i USA.
I løpet av de siste årene er det utviklet sikkerhetsprodukter som er beregnet på å gjøre det så godt som umulig
å utsettes for en stikk- eller kuttskade. I Sverige varierer
bruken kraftig mellom landsting og kommuner. Der en del
landsting bruker sikkerhetsprodukter i stor utstrekning, gjør
andre det sjeldnere. I USA har sikkerhetsprodukter redusert
antallet ulykker, men fremdeles skades mange, spesielt i
forbindelse med operasjoner19.
Økt kunnskap om skadene
Intervjuer med 81 ansatte innen helsevesenet som er
rammet av stikk- eller kuttskade, utgjør grunnlaget for økt
kunnskap om ulykkene. De intervjuede jobbet innenfor
forskjellige områder. Mange jobbet innen sykehusavdelinger,
som medisin, operasjon og kirurgi, men også ansatte ved
Andre årsaker til skader var for eksempel at nålen satt hardt
fast eller festet seg i hansken da den ble trukket ut. Ikke gjennomtenkte handlinger forekommer, som å trekke av hansken
med nålen i hånden, legge nålen i et papirhåndkle og så putte
den i lommen eller legge fra seg nålen for så å plukke den opp
igjen. Noen har skadet seg på nåler kolleger har lagt igjen,
andre sier grunnen var at de var uvante med nye i
nstrumenter eller hadde manglende utstyr. Syv av skadene ble
direkte eller indirekte forårsaket av pasienter. Demente og
aggressive pasienter kan skape problemer, og noen oppgir at
de har blitt distrahert av en annen pasient i nærheten som
holdt på å falle. Skader forårsaket av andre skarpe
gjenstander enn nåler og sprøyter, ble i de fleste tilfeller
forårsaket av andres feil. Bare 4 av 16 ulykker skyldes at den
skadede selv hadde unngått å følge rutiner. Det er vanligere
med skarpe instrumenter som står på feil sted i oppvaskmaskinen, feilplasserte skalpeller og pasienter som forårsaker
skaden.
Skader ved operasjon
Åtte av tilfellene oppsto i forbindelse med en operasjon. Fire
skadede var operasjonssykepleiere, fire var leger. Flere av
operasjonssykepleierne innrømmet at de hadde avviket fra
sikkerhetsrutinene, andre oppga at nye instrumenter bidro til
”Studier viser at risikoen for å
smittes med blodsmitte er høyere for
operasjonspersonell enn andre
yrkesgrupper innen helsesektoren”
skaden. Studier viser at risikoen for blodsmitte er høyere for
operasjonspersonell enn for andre yrkesgrupper innen helsevesenet20. En annen studie viser at butte suturnåler gir færre
perforeringer i operasjonshansker enn spisse nåler21, men av
og til kreves spisse nåler, avhengig av vev og organstruktur.
For å kunne jobbe stikksikkert trenger man riktig verneutstyr,
som hansker, forkle og/eller visir. Men det holder ikke at
utstyret finnes, det må også brukes riktig. Blant de
intervjuede oppga 46 av de 81 at de hadde brukt hansker på
skadetidspunktet. Fem av disse brukte doble hansker, fordi
de jobbet på operasjonsavdeling, 32 brukte ikke hansker og 3
SIKRE HENDER NR2, 2013
husket ikke om de hadde brukt hansker eller ikke.
De som ikke brukte hansker, syntes at disse var for store
og vanskelige å ha på, de likte ikke å jobbe med hansker, de
mente at hansker ikke skulle brukes ved veneprøver eller når
man setter insulin eller vaksinerer. Andre vurderte pasienten
som risikofri uten noen kjent smitte. Det er en del av de
grunnleggende hygienerutinene å alltid bruke hansker ved
kontakt eller risiko for kontakt med kroppsvæsker. Disse bør
man aldri avvike fra.
hvordan nåler, sprøyter og kniver håndteres samt hvordan
den gule boksen og verneutstyr brukes. Disse standardiserte arbeidsmetodene må tilpasses, slik at de samsvarer
med miljø- og hygienekrav og krav til pasientsikkerhet.22
Det kreves at organisasjonen har vilje, evne og forutsetninger
til å iverksette tiltak. Ledelsen, både arbeidsledere, sjefer og
kommune- eller fylkesledelsen, må jobbe med en strategi for å
redusere stikk- og kuttskader. Under dette arbeidet hører også
dokumentering av sikkerhetsprodukter til.
Den gule boksen er viktig
Stikksikre arbeidsrutiner
Det er viktig å ha tilgang til den gule kanyleboksen, slik at
man kan avhende nåler på en sikker måte. Årsaken til en del
av skadene var at folk satte nålehetten på igjen fordi det ikke
fantes en gul boks i nærheten.
Fra 2012 har det foreligget en svensk standard for
beholdere for skarpe og spisse gjenstander, SS-EN ISO
23907:2012. Boksen skal ha tettsittende lokk og må ikke
overfylles.Norsk standard foreligger fra samme dato;NS-EN
ISO 23907;2012,Stikkskadebeskyttelse-Krav og prøvingsmetoder-Beholdere for skarpe og spisse gjenstander.
Tre hovedtiltak
De som har skrevet rapporten identifiserer tre hovedtiltak for
å forebygge stikk- og kuttskader.
• Iverksetting av lover og regler/forskrifter. Fordelen er at
lover og forskrifter motiverer til skadereduserende innsats,
ulempen er at de ofte er forholdsvis generelle. De må
kompletteres med håndfaste råd og støtte til
arbeidsplassene om hvordan de kan iverksettes.
• Eliminering av risiko gjennom bruk av sikkerhets
produkter og, der det er mulig, utskifting eller bortsortering av skarpe/spisse instrumenter og verktøy.
• Økt tydelighet om hva som er stikksikre arbeidsrutiner.
Arbeidsrutinene skal dekke hvordan man velger produkt,
På arbeidsplassen er valg av sikkerhetsprodukter og opplæring
i hvordan disse brukes samt opplæring i stikksikre arbeidsrutiner viktige faktorer. American Nurses Association, ANA,
anslår at 90 % av stikkskadene kan forebygges hvis man
bruker sikkerhetsprodukter og gir personellet opplæring og
trening23. Mye tyder på at 70 % av de 81 intervjuede som
var skadet, med stor sannsynlighet kunne ha unngått skaden
dersom de hadde brukt sikkerhetsprodukter.
Men sikkerhetsprodukter brukes ikke alltid. Hvorfor? De
er dyrere, og kjøp av billigere produkter kan være en måte å
spare på i budsjettet. Helsepersonellet kan være motvillige til
endringer fordi de allerede har innarbeidede rutiner. Negative
erfaringer med sikkerhetsprodukter kan gjøre at man ikke vil
teste nye og mer brukervennlige produkter. Det er vanskelig å
påvirke pasientens valg, særlig insulinavhengige pasienter har
eget utstyr som også brukes av personellet. Miljøaspektet er
en annen faktor som løftes frem. Avfallsmengden øker, da de
fleste sikkerhetsproduktene er av engangstype.
Vi må ikke glemme de grunnleggende hygienerutinene.
De beskytter både personale og pasienter mot smittespredning. Socialstyrelsens forskrift om grunnleggende
hygiene innen helsevesenet (SOSFS 2007:19) inneholder
prinsipielle hygienekrav som gjelder på nasjonalt nivå.
Referanser:
1 Glenngård Anna H, Persson Ulf. Costs associated with sharp injuries in the Swedish health care setting and potential cost savings from needle-stick prevention devices with needle and
syringe. Scandinavian Journal of Infectious Diseases, 2009; 41: 296-302.
2 Erlandsson Åsa. Sticka säkert inte självklart, Vårdfokus, nr 4, 2011.
3 Carlsson Maria, Lundberg, Stefan. Stick- och skärskador samt blodexponering i vården. Rapport Vårdförbundet Nr 01.
4 Hanrahan Anita, Reutter Linda, A critical review of the literature on sharp injuries: epidemiology, management of exposures and prevention. Journal of Advanced Nursing, 25, 144-154.
5 Rapporten B2074 kan beställas eller laddas ner som pdf via www.ivl.se.
6 Referensgruppen har bestått av Ned Carter, SKL, Stefan Lundberg, Vårdförbundet, Lena Jonasson Fischer, Kommunal, Alicia Lycke, Läkarförbundet, Kerstin Johansson, Vision, Jenny
Persson Blom. Arbetsmiljöverket och Axana Haggar, Socialstyrelsen.
7 Arbetsmiljöverket AFS 2005:1. Mikrobiologiska arbetsmiljörisker – smitta, toxinpåverkan, överkänslighet.
8 EU-direktiv 2010/32/EU om genomförande av ramavtal om förebyggande av stick- och skärskador inom hälso- och sjukvården.
9 Tillgänglig på www.vardhandboken.se.
10 Hanrahan Anita, Reutter Linda, A critical review of the literature on sharp injuries: epidemiology, management of exposures and prevention. Journal of Advanced Nursing, 25, 144-154.
11 Carlsson Maria, Lundberg, Stefan. Stick- och skärskador samt blodexponering i vården. Rapport Vårdförbundet Nr 01.
12 Larsson Maria, Sairio Annica. Faktorer som påverkar vårdpersonalens följsamhet till säkerhetsrutiner i situationer som medför risk för blodexponering – en litteraturstudie. Examensarbete 15 hp, C-nivå Sjuksköterskeprogrammet, Karlstads universitet, Karlstad.
13 Lymer Ulla-Britt, Richt Bengt, Isaksson Barbro. Health care workers action strategies in situations that involve a risk of blood exposure. Journal of Clinical Nursing 2003; 12: 660-667.
14 Smittskyddsinstitutet. Vårdrelaterade smittor, Slutrapport 2010-06-17. www.smittskyddsinstitutet.se
15 Glenngård Anna H, Persson Ulf. Costs associated with sharp injuries in the Swedish health care setting and potential cost savings from needle-stick prevention devices with needle and
syringe. Scandinavian Journal of Infectious Diseases, 2009; 41: 296-302.
16 Arbetsmiljöverket AFS 2005:1. Mikrobiologiska arbetsmiljörisker – smitta, toxinpåverkan, överkänslighet. §22.
17 Cutter Jane, Jordan Sue. Uptake of guidelines to avoid and report exposure to blood and body fluids. Journal of Advanced Nursing, 46 (4): 441-452.
18www.vfuportalen.se.
19 Wilburn Susan. Needlestick and sharps injury prevention. Online Journal of Issues in Nursing Vol 9. No 3, Manuscript 4. Available: http://nursingworld.org/MainMenuCategories/ANAMarketplace/ANAPeriodicals/OJIN/TableofContents/Volume92004/No3Sept04/InjuryPrevention.html
20 Thomas S, Agarwal M, Mehta G. Intraoperative glove perforation – single versus double gloving in protection against skin comtamination. Postguard Medical Journal 2001;(77):458460.
21 Parantainen A, Verbeek JH, Lavoie MC, Pahwa M. Blunt versus sharp suture needles for preventing percuaneous exposure incidentsin surgical staff (review). The Cochrane Collaboration, J Wiley & Sons Ltd.
22 SOSFS 2011:3.
23 ANA American Nurses Association’s Needlestick Prevention Guide. 2002. Tillgänglig på www.nursingworld.org.
7
SIKRE HENDER NR2, 2013
8
Sannheten om stikk- og kuttskader
Av Ian Mason (Ph.d. i yrkeshelse og medisinsk journalist)
Risikohåndteringen ved stikk- og kuttskader har en broket historie. Hvis det virker
sannsynlig at du kan skjære deg på et skarpt verktøy, tilsier sunn fornuft at du kan
følge tre tilnærminger for å redusere risikoen: bruk et annet verktøy som er sikrere,
endre verktøyet for å gjøre det sikrere eller ta på deg noe som beskytter deg mot skade.
Tilsett god opplæring i trygg bruk av verktøyet og du har et grunnlag for et sikkert
arbeidssystem. Når du håndterer verktøyene, eller instrumentene, som brukes under en
operasjon, må du i tillegg ta hensyn til at det du gjør for å beskytte operasjonspersonellet, ikke må skade (i videste forstand) pasienten.
Hvordan kan dette overføres til nåler og skalpeller? Nåler
forårsaker størstedelen av alle stikk- og kuttskader, og
pekefingrene til kirurgene er mest utsatt for skade1. Over
halvparten av alle stikk- og kuttskader som
omfatter suturnåler, oppstår under suturering av fascia
eller muskler2.
Et tiltak for å forebygge stikkskader er selvfølgelig å
gjøre nålene mindre skarpe. Jeg vet ikke hvem som fant
opp suturnåler med stump spiss, men de har eksistert i
over to tiår og brukes hyppig i operasjonsstuer verden
rundt. En kirurg som har fått god opplæring i bruk av
slike nåler, og som også bruker verneklær, som doble
hansker med indikatorsystem, vil kunne sy trygt uten å
utsettes for langsiktig skade.
Suturering med skarp suturnål
Skarp suturnål skal ikke håndteres med fingrene
Hvilken evidens finnes?
Etter selv å ha opplevd stikk- og kuttskader under
operasjon byttet kirurgen David Tate til nåler med
stump spiss (Ethicon CTB-1-nål for 0 og 1 vicryl [polyglaktin]) og overvåket resultatene nøye. Ett tusen tilfeller
SIKRE HENDER NR2, 2013
senere rapporterte han om at verken han selv eller noen
fra operasjonsteamet hadde blitt skadet av disse nålene3.
Italienske kirurger noterte også en syvdoblet reduksjon
i hanskeperforasjoner da de tok i bruk stumpe nåler
fremfor skarpe til akutte abdominalinngrep4. I USA fant
CDC (Centers for Disease Control and Prevention) at
bruk av stumpe nåler var forbundet med statistisk
signifikante reduksjoner i den perkutane
skadefrekvensen1>5.
I enkeltstudier har nåler med stump spiss fungert bra.
I en studie med 200 pasienter som gjennomgikk laparotomi, sammenlignet kirurger ved Radboud
University Nijmegen Medical Center i Nederland bruken
av stumpe, avsmalende og skarpe nåler under
lukking av abdominalveggen. De fant at bruk av stumpe,
avsmalende nåler signifikant reduserte forekomsten av
hanskeperforasjoner, selv om de stumpe nålene ble ansett
mindre praktiske ved lukking av abdominalfascia med
arrvev6.
Ved en lignende studie sammenlignet amerikanske
gynekologer frekvensen av hanskeperforasjoner mellom
stumpe og skarpe nåler ved lukking etter keisersnitt. De
rapporterte om en signifikant reduksjon i frekvensen
av hanskeperforasjoner hos kirurger og assistenter som
utførte lukking etter keisersnitt med stumpe nåler. Igjen
rapporterte legene om lavere tilfredshet når operasjonen
ble utført ved hjelp av stumpe nåler7.
Etter et vell av lignende studier oppfordrer nå FDA
(US Food and Drug Administration), NIOSH (National
Institute for Occupational Safety and Health), OSHA
(Occupational Safety and Health Administration) helsepersonell til å bruke stumpe suturnåler ved suturering av
muskler og fascia, når det er klinisk egnet, for å redusere
risikoen for stikkskader og påfølgende overføring av
patogener. ACS (American College of Surgeons)
anbefaler også generell bruk av stumpe suturnåler som
førstevalg ved lukking av fascia og muskler – en uttalelse
som får støtte fra Association of periOperative Registered
Nurses, American Association of Nurse Anesthetists,
American Association of Surgical Physician Assistants,
American Society of Anesthesiologists, American Society
of PeriAnesthesia Nurses og Association of Surgical
Technologists8.
Blir det truffet sikkerhetstiltak?
På tross av store mengder evidens på at stumpe nåler
forebygger stikkuhell, er bruken av slike nåler ikke
optimal, og det setter fokus på personlig beskyttelse
igjen. I en undersøkelse ved 20 sykehus i Nord-Frankrike
i 2006 ble det påvist høy forekomst av stikkskader hos
operasjonspersonellet (55 kirurger sa at de hadde vært
utsatt for tilsammen 96 stikkskader i løpet av måneden
før undersøkelsen). En av fem ansatte sa at de brukte
doble hansker til alle pasienter og prosedyrer og
byttet hansker hver time. På tross av at halvparten av
operasjonspersonellet i undersøkelsen hadde tilgang
til stumpe suturnåler, sa 55 % av kirurgene at de aldri
brukte det9.
”American College of Surgeons)
anbefaler også generell bruk av stumpe
suturnåler som førstevalg ved lukking
av fascie og muskler”
The American College of Surgeons anbefaler trippel
beskyttelse, som består i doble hansker, håndfri sone for
overlevering av skarpe instrumenter og stumpe suturnåler på operasjonsstuen. Dessverre viser forskning som
ble publisert for et par uker siden, dårlig etterlevelse av
disse anbefalingene. Under én av ti respondenter brukte
stumpe suturnåler minst 75 % av tiden – en av de største
grunnene er manglende tilgjengelighet til disse sikrere
nålene i operasjonsstuen10.
Det ser ut til å være flere årsaker til suboptimal bruk
av stumpe nåler – dårlig tilgjengelighet og det faktum
at noen kirurger simpelthen ikke liker dem. De synes
stumpe nåler er mindre praktiske11 og vanskeligere å
bruke enn skarpe nåler.12
Hansker trengs fremdeles
Det setter igjen personlige beskyttelsestiltak i fokus – for
eksempel hansker. Hvis det verste skulle skje og en blodkontaminert nål punkterer en operasjonshanske,
beskytter hansken fremdeles, fordi den ”tørker”
blodet bort fra overflaten på nålen når den går gjennom
hanskematerialet. Med doble hansker forsterkes effekten,
fordi nålen da får et ”dobbelttørk”. Denne antakelsen
ble påvist ved et sofistikert eksperiment som ble utført
av forskere ved Department of Surgery, University of
Florida. De sammenlignet effekten av enkle kontra doble
hansker når det gjaldt å fjerne blod fra en kontaminert
nål ved hanskepunksjon. Nåler som var belagt med blod
merket med en radioisotop, ble brukt til å punktere
ett eller to lag av hanskematerialet og så stukket inn i
agarosegel (som skulle simulere hud). Ved hjelp av radiomerkingen og påfølgende gammatelling av gelen kunne
forskerne påvise mengden blodkontaminasjon som
passerte gjennom hansken til “forsøkshuden”.
Resultatene viste at operasjonshanskematerialet
signifikant reduserte mengden blod som ble overført
fra suturnåler. To lag hanskemateriale var signifikant
mer effektivt enn ett enkeltlag når det gjaldt å redusere
overføringen av blod13. I den komplette rapporten fra
forskningen gjøres det noen interessante beregninger av
9
SIKRE HENDER NR2, 2013
10
sannsynlig risiko for å overføre forskjellige patogener
fra et punksjonssår, og den er vel verdt å lese.
Når det gjelder subkutane nåler, betyr den store
tilgjengeligheten til sikre nåler at nålehetter som settes på
igjen, ikke lenger er et problem. Nå finnes
konstruksjoner som muliggjør aktivering av nålehette
med én hånd, for sikker og irreversibel beskyttelse av
nålespissen.
finnes ikke tilstrekkelig evidens nå som støtter regulert
bruk av sikkerhetsskalpeller. Strategier for skadereduksjon
bør fokusere på bruk av håndfri teknikk for overlevering
av skarpe instrumenter og bruk av doble operasjonshansker, da slik praksis støttes av evidens og bør være
relativt enkel å gjennomføre på operasjonsstuene våre.”
I en tankevekkende artikkel som ble publisert i International Healthcare Worker Safety Center, påpeker Jane
Perry og kollegene hennes fra
Evidensgrunnlaget for sikrere skalpeller
Selv om det finnes evidens på høyt nivå/av høy kvalitet
(Cochrane-vurderinger) som støtter risikoreduksjon
gjennom doble hansker og bruk av stumpe suturnåler, er
evidensgrunnlaget for sikkerhetsskalpeller (med blad som
kan trekkes inn) mindre overbevisende. Watt m. fl. gikk
gjennom 19 publikasjoner om skalpellsikkerhet og fant
få bevis på høyt nivå som kan støtte bruken av nytt utstyr
(som sikkerhetsskalpeller) for å forebygge skalpellskader.
Forfatterne etterlyser ny og grundig forskning på dette
området for å oppnå en robust evidensbase14. Forfatterne
av en annen, større vurdering15 konkluderte med at: “Det
”To ganger så mange skader ved
demontering av gjenbrukbare
skalpeller, sammenlignet med bruk
av engangsskalpeller”
University of Virginia16 at skalpeller ofte forårsaker mye
mer alvorlige skader enn suturnåler, med større sannsynlighet for signifikant blodkontakt mellom pasienten og
operasjonspersonellet. Perry m.fl. hadde gått gjennom
statistikk fra en stor database fra flere sykehus og fant
Nøytral sone – overrekningsboks – for å
overrekke skarpe instrumenter
Nøytral sone – overrekningsboks – for å
overrekke skarpe instrumenter
Nøytral sone – magnetisk instrumentplate – for å overrekke skarpe instrumenter
Nøytral sone – overrekningsboks – for å
overrekke skarpe instrumenter
SIKRE HENDER NR2, 2013
11
Overlevering av skalpell fra hånd til hånd anbefales ikke
På- og avtagning av skalpellblad med fingrene
anbefales ikke
Dobbelt så mange skader oppstår når man bruker flergangs
skalpellholder sammenliknet med engangsskaft med skalpell
at de fleste skalpellskader rammer hendene til kirurgens
assistenter (36 %), deretter kom sykepleiere (27 %), leger
(18 %) og operasjonsteknikere (9 %). I hoveddelen av
tilfellene var den som ble skadet, ikke den som
opprinnelig brukte skalpellen, men den som fikk den
overlevert.
De la også merke til at det oppsto to ganger så mange
skader ved demontering av gjenbrukbare skalpeller,
sammenlignet med bruk av engangsskalpeller. Dermed
anbefalte de bruk av engangsskalpeller fremfor gjenbrukbare. Derfor er det ironisk at enkelte helseinstitusjoner
foretrekker gjenbrukbare skalpeller fremfor engangsskalpeller på grunn av den store kostnadsbesparelsen17.
Kanskje fremtidige kostnad-nytte-analyser av gjenbrukbare skalpeller kontra engangsskalpeller også bør ta
hensyn til kostnadene ved å behandle og kompensere
skadet helsepersonell?
Et godt råd fra Jane Perry var følgende: “Ved bruk
av skarpe instrumenter må en unngå å forvente andres
håndbevegelser. Vent til kirurgen har bedt om avtørking
med svamp. Ikke anta noe som helst. Ofte er studenter
eller nyutdannede ivrige etter å hjelpe og holder hendene
unødvendig nær skarpe instrumenter eller beveger dem
uten at det er nødvendig.” Magnetiske instrumentbrett
og brett til håndfri overlevering bidrar også til å unngå
skader forbundet med overlevering av skarpe
instrumenter mellom operasjonssykepleier og kirurg.
Under akuttoperasjoner i høyt tempo er det selvfølgelig
lett å hoppe over både enkle og selvfølgelige forholdsregler – derfor er det enda større grunn til at sikre
systemer støttet av egnet opplæring må være regelen,
snarere enn unntaket.
SIKRE HENDER NR2, 2013
12
NYTT EU-DIREKTIV OM FOREBYGGING AV
STIKK- OG KUTTSKADER
Sykepleiere og annet helsepersonell risikerer farlige og
potensielt livstruende infeksjoner på grunn av stikkog kuttskader. De aller vanligste av disse er skader fra
brukte nåler (stikkskader). Det anslås at det oppstår over en
million stikkskader i EU hvert år. De fleste kunne ha vært
unngått hvis personellet hadde brukt riktig beskyttelse,
som er lett tilgjengelig i EU. Som et bidrag til å redusere den
årlige mengden skadet helsepersonell trådte EU-direktivet18
om forebygging av stikk- og kuttskader (2010/32/EU) i kraft
i mai 2013.
En rekke materiell er tilgjengelig til hjelp ved
gjennomføringen. EBN (European Biosafety Network) har
laget et detaljert verktøysett som gir råd og veiledning
om både bestemmelsene i direktivet og tiltakene som
arbeidsgivere og arbeidstakere må treffe for å overholde det.
Både detaljert risikovurdering, informasjon og bevisstgjøring,
spesifikk opplæring, effektiv rapportering av skader og
samarbeid mellom ledelse og personale er nødvendig for å
sikre overholdelse av direktivet. Verktøysettet er tilgjengelig
fra EBNs nettsted: {0>www.europeanbiosafetynetwork.eu
(type ‘toolkit’ in the EBN search box).<}0{>www.europeanbiosafetynetwork.eu (skriv “toolkit” i søkefeltet).
Safer
Needles
Network
(www.saferneedles.org.uk)
inneholder også mye nyttig informasjon, det samme tilbyr
britiske RCN (Royal College of Nursing) – særlig pdf-brosjyren
kalt ”Sharps safety”. Denne kan lastes ned fra RCNs nettsted
(www.rcn.org.uk).
FDa, nIosH & osHa JoInt saFety coMMunIcatIon:
Blunt-Tip Surgical Suture Needles Reduce Needlestick Injuries
and the Risk of Subsequent Bloodborne Pathogen Transmission to
Surgical Personnel
Date IssueD
May 30, 2012
suturing fascia and muscle to decrease the risk
of needlestick injury.
auDIence
Blunt-tIp suture neeDles
Surgeons, Operating Room Supervisors, Peri­
operative Nurses, Hospital Administrators,
Hospital Risk Managers, Occupational Health
& Safety Managers, Infection Preventionists,
Surgeon Educators, Surgical Residents, Medi­
cal School Administrators/Faculty, and other
Personnel
Blunt-tip suture needles (Figure 1), which are
not as sharp as standard (sharp-tip) suture nee­
dles, are designed to penetrate muscle and fas­
cia and reduce the risk of needlesticks. Blunttip suture needles are regulated by the FDA and
have been marketed in the U.S. for more than
25 years.
MeDIcal specIaltIes
General Surgery, Urology, Obstetrics/Gyne­
cology, Orthopedics, Anesthesiology, Surgical
Technology, and any specialty that includes
surgery of the muscle or fascia
purpose
The Food and Drug Administration (FDA),
the Centers for Disease Control and Preven­
tion’s (CDC) National Institute for Occupa­
tional Safety and Health (NIOSH), and the
Occupational Safety and Health Administra­
tion (OSHA) strongly encourage health care
professionals to use blunt-tip suture needles as
an alternative to standard suture needles when
Figure 1: Blunt-tip Suture Needle
FDA, NIOSH & OSHA JOINt SAFety COmmuNICAtION — BluNt-tIp Suture NeeDle
1
Referanser:
1 Edlich RF, Long WB et al Reducing accidental injuries during surgery. J Environ Pathol Toxicol Oncol. 2010;29(4):317-26.
2 FDA, NIOSH and OSHA Joint Safety Communication: Blunt-Tip Surgical Suture Needles Reduce Needlestick Injuries and the Risk of Subsequent Bloodborne Pathogen
Transmission to Surgical Personnel Date Issued: May 30, 2012
3 David E. Tate Technical Tip: New Tools for Protection from Sharps Injuries. Hand; 2007 September; 2(3): 135–136.
4 Mingoli A, Sapienza P, et al Influence of blunt needles on surgical glove perforation and safety for the surgeon. Am J Surg. 1996 Nov;172(5):512-6; discussion 516-7.
5 Evaluation of blunt suture needles in preventing percutaneous injuries among health-care workers during gynecologic surgical procedures--New York City, March 1993-June
1994. MMWR Morb Mortal Wkly Rep. 1997 Jan 17;46(2):25-9.
6 Nordkam RA, Bluyssen SJ, van Goor H. Randomized clinical trial comparing blunt tapered and standard needles in closing abdominal fascia. Source World J Surg. 2005
Apr;29(4):441-5.
7 Sullivan S, Williamson B, et al Blunt needles for the reduction of needlestick injuries during cesarean delivery: a randomized controlled trial. Obstet Gynecol. 2009 Aug;114(2
Pt 1):211-6.
8 FDA, NIOSH and OSHA Joint Safety Communication: Blunt-Tip Surgical Suture Needles Reduce Needlestick Injuries and the Risk of Subsequent Bloodborne Pathogen
Transmission to Surgical Personnel Date Issued: May 30, 2012 http://www.fda.gov/MedicalDevices/Safety/AlertsandNotices/ucm305757.htm
9 Tarantola A, Golliot F, et al Assessment of preventive measures for accidental blood exposure in operating theaters: a survey of 20 hospitals in Northern France. Am J Infect
Control. 2006 Aug;34(6):376-82.
10 Welc CM, Nassiry A, et al., Continued non-compliance with the American college of surgeons recommendations to decrease infectious exposure in the operating room: why?
Surg Infect (Larchmt). 2013 Jun;14(3):288-92.
11 Lin Yang and Barbara Mullan. Reducing Needle Stick Injuries in Healthcare Occupations: An Integrative Review of the Literature ISRN Nurs. 2011; 2011: 315432.
12 Wilson LK, Sullivan S, et al The use of blunt needles does not reduce glove perforations during obstetrical laceration repair. Am J Obstet Gynecol. 2008 Dec;199(6):641.e1-3.
13 Bennett NT, Howard RJ. Quantity of blood inoculated in a needlestick injury from suture needles. J Am Coll Surg. 1994 Feb;178(2):107-10.
14 Watt AM, Patkin M et al Scalpel safety in the operative setting: A systematic review. Surgery 2010 Vol 147 No 1 pages 98-106
15 Degirolamo KM, Courtemanche DJ, et al. Use of safety scalpels and other safety practices to reduce sharps injury in the operating room: What is the evidence? Can J Surg.
2013 Aug;56(4):263-9.
16 Perry J et al, Scalpel blades: Reducing injury risk. Advances in Exposure Prevention Volume 6 no 4 2003.
17 Yung E, Gagner M, et al. Cost comparison of reusable and single-use ultrasonic shears for laparoscopic bariatric surgery. Obes Surg. 2010 Apr;20(4):512-8.
18 EU Council Directive 2010/32 /EU. The Prevention of Sharps Injuries in the Hospital and Healthcare Sector was published in 2010 with the requirement that each Member
State implement national legislation or legally binding agreements to implement the Directive by 11 May 2013 at the latest.
SIKRE HENDER NR2, 2013
Stikboksen.dk forebygger
stikkskader
Av Marianne Storm, utviklingskonsulent i det danske Branchearbejdsmiljørådet Social & Sundhed ( BAR)
Skader forårsaket av kanyler og andre spisse instrumenter er en av de største synderne når det
gjelder yrkesskader i helsevesenet. På www.stikboksen.dk, som også er anbefalt av det danske
Arbejdstilsynet, kan fagfolk finne råd og veiledning om alt fra forebygging til forholdsregler
hvis skaden alt har skjedd.
Stikkskader er blant de største risikofaktorene for
ansatte på sykehus eller i legepraksis og kan ha
alvorlige konsekvenser helsemessig og mentalt både for
den enkelte og for samfunnet. Ifølge det danske
Arbejdstilsynets nettside om stikk- og kuttskader
oppstår det årlig cirka 1 200 000 skader av denne typen
i Europa. Et nytt EU-direktiv setter fokus på å
forebygge stikk- og kuttskader, og for å imøtekomme
nye lovkrav anbefaler Arbejdstilsynet blant annet at
dere som er fagfolk, bruker nettsiden Stikboksen.dk,
som er utarbeidet av Branchearbejdsmiljørådet Social &
Sundhed.
Med nettsiden ønsker Branchearbejdsmiljørådet
Social & Sundhed (BAR) å øke kunnskapene om og
bevisstheten blant medarbeidere og ledere om hvordan
stikkskader kan forebygges og hvordan dere som
fagpersoner skal forholde dere hvis det likevel skjer.
På Stikboksen.dk kan du blant annet finne en
gjennomgang av sikre og usikre rutiner, teste
kunnskapene dine om stikkskader, lese anbefalinger om
forebygging samt få tips om hvordan du kan minimere
bruken av spisse og skarpe gjenstander.
Hjelp til lovpliktig risikovurdering
Stikboksen.dk ble lansert allerede i 2003, men er
nettopp blitt oppdatert med den siste lovgivningen,
blant annet det nevnte EU-direktivet om stikkskadebeskyttelse, som også er gjennomført i dansk
lovgivning. Direktivet fastslår blant annet at arbeidsplasser der det er risiko for stikkskader, skal utarbeide
en risikovurdering. På bakgrunn av risikovurderingen
skal arbeidsplassene:
• utarbeide prosedyrer for bruk og fjerning av spisse eller
skarpe medisinske instrumenter
• endre rutiner for å unngå unødvendig bruk av spisse
og skarpe instrumenter
• anskaffe medisinsk utstyr med innebygde sikkerhetsmekanismer
• slutte med å sette hette på kanyler etter bruk
Marianne Storm
Stikboksen.dk kan hjelpe dere der ute på arbeids-plassene å gjennomføre disse lovfestede
risikovurderingene. På nettsiden gjennomgås alle
aspekter det kan være relevant å forholde seg til, både
forebygging, registrering av stikkskader, fakta om risiko
samt råd og veiledning om hvordan skader kan
håndteres etter at de har oppstått.
Siden inneholder også en verktøykasse, der du finner
informasjonsmateriell i form av brosjyrer og plakater
13
SIKRE HENDER NR2, 2013
14
Figur 1. Eksempel på sikkerhetsprodukter
(http://www.stikboksen.dk/Sikkerhedsprodukter/Definition.aspx)
som kan deles ut på arbeidsplassen. Det finnes også
undervisningsmateriell som kan brukes fritt, for
eksempel ved aktiviteter rundt forebygging av
stikkskader.
Stikboksen.dk samler kunnskap om stikkskader, fra
risikoen ved å få dem, til muligheten for å forebygge.
Siden er bygget opp på en oversiktlig måte, slik at du
lett finner det du trenger.
Her finner du informasjon om forskjellige
sikkerhetsprodukter og riktige måter å bruke dem på.
Slike produkter er for eksempel stumpe suturnåler og
skalpeller med blader som kan trekkes inn i skaftet samt
doble hansker med indikatorsystem (figur 1).
Stikboksen.dk veileder også om personlig verneutstyr,
for eksempel anbefales bruk av to par hansker ved
operasjoner og andre større prosedyrer.
”Som sikkerhetsprodukter regnes blant
annet stumpe suturnåler og
skalpeller med blad som kan dras inn i
skaftet samt doble hansker med
indikatorsystem”
FAKTABOKS OM BAR SOCIAL OG HELSE
I Branchearbejdsmiljørådet Social & Sundhed samarbeider arbeidsgivere og arbeidstakere innenfor sosial- og helsesektoren om initiativer for å skape et bedre arbeidsmiljø både fysisk og psykisk. I rådet sitter representanter for KL, Danske Regioner, Dansk Sygeplejeråd, AC, Kost & Ernæringsforbundet, Danske Fysioterapeuter, BUPL, FOA – Fag og Arbejde,
Socialpædagogerne, 3F og de andre helseorganisasjonene i FTF.
SIKRE HENDER NR2, 2013
Leserundersøkelsen
Sikre Hender nummer 1 2013
15
Per-Olof Olsson Markedsføringssjef Mölnlycke Health Care Region North E-post: [email protected]
I årets første utgave av Sikre Hender ønsket vi tilbakemeldinger fra dere lesere om hva dere
synes om nyhetsbrevet, ønsker om artikler og hva vi kan forbedre for å gjøre Sikre hender mer
interessant. For hvert svar lovet vi dessuten å donere 50 SEK til Operation Smile.
Generelt sett var det svært oppmuntrende å se at 100 %
synes at emnene var interessante, og over 90 % svarte at
artiklene er av ”bra/utmerket” kvalitet. Vi spurte også om
i hvilket format dere ønsker nyhetsbrevet, og her ønsker
flesteparten fortsatt trykt format, men nesten like mange
kan tenke seg pdf via e-post. Når det gjelder eventuelle
forandringer for fremtiden, fikk vi flest kommentarer om å
”fortsette på samme måte”, men også ønsker om mer
materiallære og vitenskapelige artikler.
Før
Etter
Rettelse i SH 1,
2013 side 4, figur 2
Vi takker alle som svarte, og kan med glede fortelle at vi vil
donere 5000 SEK til Operation Smiles viktige virksomhet.
Greenland
No data
> 2% skal endres til > 3%.
Vi beklager så mye.
Atlantic
Ocean
Pacific
Ocean
Figur 2. Prevalensen av kronisk hepatitt C-infeksjon globalt.
Kilde: http://wwwnc.cdc.gov/travel/yellowbook/2012/chapter3-infectious-diseases-related-to-travel/hepatitis-c.htm
Prevalence of Hepatitis C Virus Infection
> 2% > 3%
<1,0%
2%-2,9%
1,0%-1,9%
Indian
Ocean
SIKRE HENDER NR2, 2013
16
Fra Akershus Universitetssykehus
til Mazumdar Shah Cancer Center
Skrevet av Steven Anandan Tannlege og Øre-nese-og halslege i spesialisering Øre-nese-og hals avdeling
Akershus Universitetssykehus
I vinter var jeg så heldig at jeg fikk oppleve 3 uker med 30 grader på Mazumdar Shah
Cancer Center, MSCC, i Bengaluru i India, med tilretteleggelse og studiestipend fra
min Øre-nese-halsavdeling på AHUS. Jeg er lege og tannlege og er nå i Øre-nese-hals
spesialisering, med spesiell interesse innen ansikts-, kjeve- og halskirurgi.
India har mye spennende å tilby
innen mat, klær, farger, fremkomstmidler osv. Med over en
milliard mennesker er det dessverre
også mye sykdom og kreft i India.
Over 1/4 av kreftsyke i India,
har kreft i hode og hals-området.
Dette kommer hovedsakelig på
grunn av mye tobakksbruk i forskjellige former, og ofte kombinert
Steven Anandan
med alkohol. Kreften melder seg
ofte som en knute på halsen og
da har den allerede spredd seg.
Bakteriefloraen i India er også utfordrende. Langvarig bruk av
mye bredspektret antibiotika og ufullstendige kurer har skapt
en rekke multiresistente bakterier som er i gang med å skape
trøbbel lokalt og globalt.
Dette var første gang jeg skulle jobbe i India. Jeg visste
lite om min rolle og ville helst være best mulig forberedt. Jeg
sikret meg optimal beskyttelse i form av hansker, munnbind
og briller.
Turen gikk direkte til Bengaluru International Airport
fra Gardermoen via Doha. Mine Bose-øretelefoner og Dan
Browns «The Lost Symbol»-lydbok gjorde flyturen fantastisk
spennende. Jeg ble møtt av en god og varm ettermiddagssol
og en enda varmere Airport Taxi. «Sir, AC is not working
today. Is that ok?» sa drosjesjåføren med den kjente hodebevegelsen. Høflig og litt naiv svarte jeg «Of course!». Jeg
angret ca. 2 minutter senere. Jeg utfordret bilvarmen med
å åpne vinduet. Det hjalp å få «frisk luft» i ansiktet. Det var
akkurat som hver kubikk cm luft veide noen kilo. Den var
så fuktig og hadde så mange partikler i seg. Forurensningen
er stor i de store byene i India. Bengaluru er hovedstaden i
delstaten Karnataka. Her bor det i underkant av 6 millioner
mennesker og de fleste har bensindrevede
fremkomstmiler. Bilturen bar etter kort tid preg av mysteriene
til Dan Brown. Jeg ankom hotellet etter to timer. Jeg sjekket
inn på hotellet som ligger ca. 10 minutter fra sykehuset. Det
var et førsteklasses hotell med aircondition og det manglet
ikke på service. Alle er kjent med at indere tar mat og smak
meget seriøst og derfor spiste jeg en god burger med pommes
frites og drakk en indisk øl før jeg tok en god dusj og landet i
en herlig dobbeltseng.
Første dag i ny jobb
Påfølgende dag begynte som alle andre dager med
Marimbatonen fra iPhone kl. 05.30. Jeg har gledet meg mye
til denne dagen, og hadde en «første dag i ny jobb»-følelse.
Da jeg jobbet i London, gikk vi med skjorte og slips på
jobben. Dette er også tradisjon ved sykehusene i India, så
dresskoden var opplagt. Jeg pakket med meg flere sett med
operasjonshansker og munnbind.
Etter frokosten på hotellet gikk jeg ut i den trafikkerte
gaten med den tunge luften. Jeg vinket inn enn auto-rikshaw
og nevnte navnet på sykehuset: Mazumdar Shah Cancer
Center. MSCC, med sine 1400 senger og opp til 1200
polikliniske konsultasjoner hver dag, er kanskje et av de største cancersentrene i verden. MSCC er det første i landet som
gir multidisiplinær tilnærming til behandling av pasienten.
For hode og hals pasienter består «Tumor Board» av radiologer, kirurger, onkologer, logopeder, ernæringsfysiologer, sosionomer, fysioterapeuter mfl. Målet er å orientere pasienten om
status, skreddersy behandlingen og effektivisere
Mazumdar Shah Cancer Center
Ca halve kofferten min
SIKRE HENDER NR2, 2013
det postoperative forløpet. I tillegg til omfattende klinisk drift
er kreft-forebygging og forskning en stor del av MSCC.
I motsetning til kjøreturen fra E6 og inn til AHUS, besto
turen til dette sykehuset av betraktelig flere kuer i veiene. Det er
helt fantastisk hvordan det likevel fungerer så tilsyne-latende
godt. Trafikken kan oppsummeres slik: Orden i et kaos. Jeg
ankom sykehuset klokken 07.30. Jeg ble møtt av leger utenfor poliklinikken som hadde vært på jobb i en time, og som
hadde gått visitt på inneliggende pasienter før avdelingssjefen,
Prof. Moni Abraham Koriakose, kom på jobben.
Overraskende nok var det flere amerikanere og
australiere som også jobbet der. Prof. Koriakose er en meget
anerkjent hode- og halskirurg. Han er også avdelings-direktør
på onkologisk avdeling ved et sykehus i New York. Der tilbyr
Innledning av anestesi. God stemning på stua.
han ett års fellow-program hvor man kan jobbe 6 måneder
i New York og 6 måneder i Bengaluru, som er et meget
populært.
Målet med reisen
Mitt mål med turen var å få mest mulig eksponering til cancerkirurgi og lære av de beste.
Samtidig ville jeg opparbeide en relasjon mellom ØNH
Ahus og hode- og hals avdelingen på MSCC.
Prof. Koriakose visste hvorfor jeg var der og la forholdene til
rette for at jeg skulle få bo på operasjonsavdelingen i 3 uker.
India er et stort land med mange religioner, tradisjoner
og språk. Alt dette fikk utfolde seg inne på operasjonsstua,
men fellesnevneren på stua var likevel engelsk, nøyaktighet
og effektivitet. Jeg fikk oppleve en helt fantastisk dynamikk.
En konsis plan før operasjon la til rette for operativ suksess og Tungecancer. Hemoglossectomi og fritt transplantat
det var sjelden overraskelser postoperativt. Intensiv monitorering i ca. 1 døgn før pasientene ble flyttet på post.
”Trygg kirurgi”
Som kirurg er man trygg når man opererer med prosedyrer
og utstyr man er vant til å bruke. I mitt tilfelle var mange av
operasjonene nye for meg, men jeg kjente utstyret og instrumentene og hadde et godt utgangspunkt til å føle meg trygg
etterhvert. Jeg ble en del av teamet og fikk delta aktivt på alt
fra rutineinngrep til sci-fi liknende operasjoner.
Siste dagen ble jeg invitert til middag hos direktøren av
sykehuset. Prof. Paul Salins er en flott mann med en klar
visjon. Det han likevel kan best er å lage mangokylling.
Han hadde invitert to fellow’er i tillegg til meg og stod for
matlagingen selv. Jeg fikk oppskriften og den fungerer også
i Norge, så hvis noen er nysgjerrige på oppskriften kan dere
sende meg en epost så svarer jeg med oppskriften
Jeg er takknemlig for muligheten, tryggheten og hjelpen
jeg har fått (fra blant annet Mölnlycke Health Care med bidrag av hansker) for å kunne være en del av MSCC i 3 uker.
Jeg har fått med meg opplevelser og kunnskap tilbake til egen
praksis i Norge. For en berikelse!
Cancer survivors day. En utrolig givende dag. Pasienter som har
gjennomgått kreftbehanling og blitt kreft-frie markerer denne
dagen på sykehuset med foredrag og andre innslag om sin opplevelse av kreft-perioden. Dette gir andre pasienten og ikke minst
behandlere en ny dimensjon i livet.
En meget spesiell takk til
Dr. Erik Lie, avdelingssjef ØNH Ahus
Prof. Paul Salins Direktør MSCC
Prof. Moni Abraham Koriakose avdelingssjef MSCC
Med vennlig hilsen,
Steven Anandan
[email protected] Teamet. Jeg står til høyre i bildet uten briller med en litt annerledes maske. Lett grad av hypokontri?
17
SIKRE HENDER NR2, 2013
18
Erfaringer med
håndhygiene
i et utviklingsland
Pirita Varpe, Spesialist i gastrokirurgi
Turku University Hospital (TYKS), Finland
Opprinnelig ble operasjonshansker brukt
under kirurgi for å beskytte helsepersonellet. Tanken var å beskytte
hendene mot kraftige desinfeksjonsmidler. Deretter har bruken av
operasjonshansker i stor grad vært
grunnet på et ønske om å beskytte
pasienten mot smittebærende mikrober
som kan overføres fra operasjonspersonellet. På sykehusene i Finland er
reglene rundt håndhygiene svært strenge.
Håndhygienen blir også fulgt opp, og
forskjellige kampanjer blir gjennomført
for å opprettholde bevisstheten rundt
dette. Formålet med reisen min var å bli
kjent med en annerledes sykehusverden,
og i tillegg til den kirurgiske delen lovet
jeg også å legge merke til hygienespørsmål.
Takket være Rotarys legebank i Finland fikk jeg i april
muligheten til å virkeliggjøre en drøm jeg lenge hadde
hatt om å jobbe som lege i et utviklingsland.
Gjennom seks uker jobbet jeg som kirurg i
samarbeid med det lokale personalet på Ilembula
Lutheran Hospital i Tanzania. Dette er et relativt stort
sykehus (cirka 350 sengeplasser), med svært aktiv
virksomhet. Omfanget og nivået på den kirurgiske
virksomheten var bedre enn jeg hadde forventet.
Også i Finland har antallet pasienter med
sykdommer som overføres via blodsmitte, økt, og det
har ført til et økt behov for å beskytte operasjonspersonellet. Derfor reiste jeg ut med ønske om å
spesielt se på hvordan dette fungerer i et utviklingsland.
Gjennom forskjellige vaksinasjoner ville jeg beskytte
meg mot smittsomme sykdommer, selv om aids var
”det største trollet”. Offisielt anslås det at 6 prosent av
befolkningen i Tanzania er hiv-positive, men ikke mer
enn cirka 15 prosent av befolkningen er testet for hiv.
Det faktiske antallet hiv-positive overstiger derfor trolig
de offisielle anslagene (www.taksvarkki.fi).
Ved kirurgiske inngrep finnes det alltid risiko
Pirita Varpe
for punksjoner på operasjonshansker, og risikoen for
virussmitte på grunn av perkutane nålestikk når det
gjelder hiv, anslås til 0,3–0,4 prosent1. Risikoen kan
minskes gjennom bruk av doble operasjonshansker og
øyevern hvis det finnes risiko for sprut. Derfor hadde
jeg noen velsittende og nøye utprøvde Biogel doble
hansker med meg fra Finland, som jeg hadde fått i gave
fra Mölnlycke Health Care. Det viste seg å være lurt å
ha egne operasjonshansker, da de lokale kirurgene var
menn, og hanskene deres var for store for meg. Det
fantes heller ingen garantier for tilgjengelighet til
hansker eller for hanskenes kvalitet. Til min forbauselse
kunne jeg konstatere at de lokale kirurgene alltid brukte
doble hansker og nesten alltid øyevern. Her ser det ut
som utviklingen har kommet lenger enn i Finland.
Ifølge en finsk undersøkelse bruker 55 prosent av de
finske kirurgene doble hansker2. Det er på den andre
siden et faktum at forekomsten av sykdommer som
smitter via blod, er betydelig lavere i Finland enn i
Tanzania.
De var også nøye med å vaske hendene før en
operasjon. På veggen hang en plakat med anvisninger
om riktig håndvask, illustrert med bilder og tekst på
swahili. Bildene var godt kjent fra hjemlandet, men
teksten var selvfølgelig ”ubegripelig”. I motsetning
til finsk praksis foregikk håndvasken bare med såpe,
og hånddesinfeksjonsmiddel ble ikke brukt i det hele
tatt før operasjonene. Til tørking av hendene fantes en
steril duk til flergangsbruk. Også på sengeavdelingene
fantes det anvisninger om håndvask, men det var veldig
sjelden at jeg så noen vaske hendene der. Avdelingsvognen inneholdt hånddesinfeksjonsmiddel, som kunne
SIKRE HENDER NR2, 2013
se ut som vestlig middel og som de åpenbart hadde
fått i gave, men for det meste brukte de et lilla
desinfeksjonsmiddel til hånddesinfeksjon. Fordi jeg
er hvit, virket det ikke så forlokkende å smøre inn
huden på hendene med lilla løsning!
I det store og hele var hygieneforholdene i
Ilembula svært annerledes enn i Finland.
Operasjonsstuen hadde ingen luftkondisjonering, og
lufting foregikk ved å åpne vinduene. Dette førte til
at det av og til blant annet befant seg fluer i
operasjonsstuen. Engangsutstyr ble nesten aldri
brukt, da det er dyrt og tilgjengeligheten
varierer. Operasjonsduker, munnbind og hetter var
til flergangsbruk. Skalpellblad var til engangsbruk,
men av og til ble bladet brukt uten skaft, da det ikke
fantes mange nok skaft. Dette syntes jeg var spesielt
klønete, og det økte risikoen for hanskeperforasjoner. På den andre siden ble det truffet
tiltak for å forebygge perforasjoner, blant annet ved
umiddelbart å legge vekk bladene i en egen bakke,
noe som virket svært avansert med tanke på
forholdene for øvrig.
Summa summarium var det en fantastisk
opplevelse å jobbe som kirurg under annerledes
forhold. Arbeid under primitive forhold styrket
tiltroen til egne kliniske ferdigheter og viste at selv
om ikke alt fungerer i henhold til tidsplanen og på
samme måte som i Vesten, oppnår helseorganisasjonene resultater og pasientene er fornøyde.
Dessuten var det oppsiktsvekkende at det lokale
personalet også på en progressiv måte var fokusert på
beskyttelse mot smittsomme sykdommer.
19
Vaskeservant for preoperativ håndvask
Operasjonsstue på Ilembula Lutheran Hospital i Tanzania
Vaskemaskiner for operasjonstekstiler mm av flergangsmateriell
Referanser:
1 Updated U.S. Public Health Service Guidelines for the Management of Occupational Exposures to HIV and Recommendations for Postexposure Prophulaxis A.L. Panlilio, D.M.
Cardo, L.A.grohskopf ; MMWR 2005/54 (RR09);1-17
2 Miten suomalaiset kirurgit suojautuvat veriteitse tarttuvilta taudeilta? P.T. Jaatinen, P Aarnio, U. Hohtari-Kivimäki ; Suomen lääkärilehti 2005/23 (60); 2571 - 2575
SIKRE HENDER NR2, 2013
20
Utdanningsdagen 2013
Skrevet av Tone Hustad, Operasjonssykepleier, fagansvarlig for utdanningsdagen Mölnlycke Health Care
Utdanningsdagen, som Mölnlycke Health Care holder årlig, ble avviklet den 30 mai
2013 på Icebar i Oslo. Vi hadde konsentrert oss om to temaer for dagen,
Hypotermi hos operasjonspasienter og det nye Stikkskadedirektivet 2010/32/EU.
Deltakerne var operasjonssykepleiere, anestesisykepleiere,
hygienesykepleiere og bedriftssykepleiere spredt fra hele
landet, fra Mo i Rana i nord til Tønsberg i sør.
Vi hadde invitert dyktige fagpersoner innen temaene
for dagen til å holde foredrag samt at både Arbeidstilsynet
og Kunnskapssenteret for Norge også hadde gode innlegg
rundt deres ansvar i forhold til de to temaene vi hadde
valgt ut.
Dagen ble avsluttet med en alkoholfri drink i isbaren.
Vi ble godt kledd i cape med hette og hansker. Det var en
temperatur inne i isbaren på minus 4-6 grader. De fleste av
deltakerne hadde aldri besøkt en isbar tidligere. Drinken
ble servert fra en isdisk og glassene vi drakk av var laget av
is.
Evalueringsskjemaer ble levert ut for hver foreleser
og deltakerne var veldig flinke å fylle ut og gi oss tilbakemeldinger. Det var veldig positiv respons på foredragene
og foredragsholderne. Evalueringene viste oss at dagen ble
oppfattet som veldig bra faglig sett og folk syntes de ble
servert god mat og drikke.
Referat fra
forelesningene
Judith diskuterte videre komplikasjoner som kan oppstå
hos pasienter som er hypoterme, og viktigheten av at
pasienter ikke starter en operasjon når kjernetemperatur
er under 36 grader C.
Judith Tanner, Professor,
Leder for klinisk sykepleieforskningsavd, De Montfort
University, Storbritannia
Hypotermi kan være årsak til:
• Økt dødelighet
• Hjerteinfarkt
• Postoperativ sårinfeksjon
• Økt antall liggedøgn på sykehuset
• Økt liggetid på intensivavdelingen
• Økt liggetid på postoperativ avdeling
• Økt blodtap under operasjonen
• Redusert legemiddel-metabolisme
• Redusert kollagen syntese
• Redusert blodplatefunksjon
Hun henviste til WHO (World Health Organization) sin sjekkliste (http://whqlibdoc.who.int/publications/2009/9789241598590_eng_Checklist.pdf ) som
omtaler bl.a.: antibiotika profylakse, pasientvarming,
hårfjerning og glykemisk kontroll.
WHO fastslår at opprettelse av normaltemperaturen under operasjoner kan redusere frekvensen av sårinfeksjoner og
flere studier har vist fordelene med både preoperativ varming
og perioperativ vedlikehold av normaltemperaturen.
Judith viste også til studier gjort ved
Universitetsykehuset Leicester,England fra juli-desember
2011 (upublisert data). Tabell 1 under viser resultatet ved
colorectale inngrep.
Judith Tanner var første
foredragsholder og hun
snakket om ”Pre-operativ
oppvarming av pasienter for
å forebygge post-operative
sårinfeksjoner. Hun definerte
hypotermi hos mennesker
Judith Tanner
som sentraltemperatur på
under 36 grader C. Videre
dokumenterte hun at 41-60%
av operasjonspasienter er hypoterme.
Pre- og intraoperativ hypotermi skyldes ofte mange årsaker;
• effekten av generell anestesi på kroppens temperaturregulator som hemmer vasokonstriksjon og skjelvinger
• redusert medikament-metabulisme som virker inn på
smertestillende og beroligende medikamenter
• transport mellom sengepost og operasjonsavdelingen
• lav romtemperatur på operasjonsstuen
• kalde infusjoner
• desinfeksjon av operasjonsfelt
Tabell 1. Postoperative sårinfeksjoner ved colorectale inngrep ved Universitetsykehuset Leicester,England fra Juli-Desember 2011.
Ingen pre-opr varming sammenliknet med pre-opr. varming.
Post-opr sårinf
% (N)
Overfladisk inf.
% (N)
Ingen pre-opr. varming
34% (41/121)
22% (27/121)
Pre-op varming
10% (3/30) 0%
(0/30)
Dyp sårinfeksjon
% (N)
12% (14/121)
10% (3/30)
Judith Tanner konkluderer til slutt i sitt foredrag med at hypotermi er en vanlig tilstand hos pasientene og at preoperativ
pasientvarming hindrer mange komplikasjoner og er et viktig forsvar mot postoperative sårinfeksjoner.
SIKRE HENDER NR2, 2013
Ellen Deilkås
Doktor, Overlege og seniorforsker, Akershus Universitetssykehus.
Hun foreleste om hvordan trygghet for å snakke om risiko og rutiner for å lære av
uønskede hendelser, påvirker forekomsten av pasientskader. Hun presenterte verktøy
for hvordan man kan analysere risiko knyttet til enkelthendelser og gjennomgikk
hvordan de brukes. Hun viste hvordan ledelsen kan skape en god pasientsikkerhetskultur ved å anerkjenne ansatte som prioriterer sikkerhetsrutiner, å skape
trygghet for å snakke om risiko og uønskede hendelser i arbeidsmiljøet, og ved å
peke på medvirkende årsaker, framfor syndebukker, når uønskede hendelser skjer.
Ellen Deilkås
Eli Saastad, Jordmor/
PhD, Forsker i meldeordningen ved
Kunnskapssenteret
Hun var dagens andre
taler og foreleste om
meldeordningen for
uønskede hendelser
Eli Saastad
Bakgrunn – melde
for å lære
Spesialisthelsetjenesten
har etter § 3-3 i spesialisthelsetjenesteloven plikt til å melde om ”betydelig personskade på pasient som følge av ytelse av helsetjeneste eller
ved at en pasient skader en annen. Det skal også meldes
fra om hendelser som kunne ført til betydelig
personskade”. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten overtok ansvaret for ordningen fra Helsetilsynet i
fylket 1. juli 2012. Hensikten med å flytte meldeordningen til Kunnskapssenteret var å skape et rendyrket
system for læring og forbedring som ikke er koblet til
sanksjons-myndighet. Formålet med meldeplikten er å
forbedre pasientsikkerheten.
Meldeordningen har i løpet av 10 måneders drift
mottatt 7437 meldinger; fra juli 2012 til april 2013, noe
som indikerer en fire-femdobling av antall meldinger som
tidligere ble meldt til Helsetilsynet.
Klassifikasjon av hendelsene
Alle hendelser klassifiseres av Meldeordningens 12
saksbehandlere. Ved utgangen av april 2013 er 3666
hendelser klassifisert. Hendelsestypene er presentert i følgende læringsnotat: http://www.melde.no/l%C3%A6re/_
attachment/1046?_ts=13ff5d78b81
Alle kategoriene har en rekke underkategorier.
Hendelsene blir dermed grundig vurdert med tanke på
å identifisere risiko- og forbedringsområder. Hendelsene
blir klassifisert med hensyn til alvorlighetsgrad for skade
hendelsen antas å ha gjort på pasient, og fordeler seg slik:
død 6 %, alvorlig 10 %, moderat 19 %, mild 24 % og
ingen skade 41 %. Det er meldt inn 225 hendelser hvor
pasienten døde.
Presentasjon av hendelser knyttet til medisinsk-teknisk
utstyr er publisert her:
http://www.melde.no/l%C3%A6re/u%C3%B8nskedehendelser-knyttet-til-medisinsk-teknisk-utstyr
Medikament-/intravenøsbehandling
I 15 % av de 7437 meldingene var det registrert feil
knyttet til medikamentell-/intravenøs væskebehandling.
De kategoriene hvor svikt var beskrevet hyppigst, var feildosering av medikamenter (feil styrke eller feil
frekvens). Hyppig forekommende var også at feil
medikament ble gitt til pasienten, i særlig grad ved navnelikhet. Ved potente medikamenter kan sammenblanding
være fatal. Alvorlige hendelser er også at medikamenter
ikke hadde blitt gitt til pasienten eller det hadde blitt gitt
feil dose. Blant hendelsene i denne kategorien var det tre
dødsfall, mens det var 104 hendelser (17 %) hvor det var
beskrevet moderat/alvorlig skade på pasient . Det ligger et
potensial for forbedring ved ordinasjon, istandgjøring og
utdeling av medikamenter.
Læringspotensiale
Meldeordningen tar sikte på å vurdere uønskede hendelser
i et systemperspektiv, og retter oppmerksomheten mot å
avklare årsaker til hendelser og lære av uønskede hendelser,
for å unngå at liknende hendelser skjer igjen. Det ligger et
stort læringspotensiale i å identifisere uønskede hendelser
som ikke medførte pasientskade, men som kunne ha gjort
det. Analyse av skadeforebyggende tiltak, skademodererende tiltak for å minimere skadens effekt på
pasienten, og at man undersøker hvorfor det ikke gikk
galt, er vist å være viktige tiltak for å forhindre tilsvarende
hendelser.
21
SIKRE HENDER NR2, 2013
22
Egil Lingaas
Doktor, Avdelingssjef, Avdeling for Sykehushygiene, OUS Oslo universitetssykehus.
Han var dagens fjerde foreleser og han pratet om ”Blodsmitte i helsetjenesten” og som helt
tydelig ga tilhørerne mange tanker rundt egne håndteringer
Enhver mikroorganisme kan i prinsippet finnes i blod og/eller kroppsvæsker. Minst 60
ulike patogene mikrober har vært rapportert overført til helsearbeidere etter eksponering for
blod/kroppsvæsker; 26 virus, 18 bakterie-/rickettsiearter, 13 parasitter og 3 gjærsopparter. Men
vanligvis er blodsmitteproblematikk knyttet til hepatitt B virus (HBV), hepatitt C virus (HCV)
og humant immunsviktvirus (HIV).
Smitte i helsevesenet kan skje fra pasient til pasient, fra pasient til helsearbeider, og fra
helsearbeider til pasient. Risiko for smitte vil være avhengig av:
• Prevalens av smittestoffet i befolkningen
• Hyppighet av hendelser som kan medføre smitte
• Typen eksponering og sannsynligheten for smitte ved den aktuelle typen eksponering
• Type mikroorganisme
• Antall mikroorganismer (volum av blod/kroppsvæske og titer)
Egil Lingaas
Tabell 1 til 3 viser yrkesbetinget blodsmitte fra HBV, HCV og HIV blant helsearbeidere
globalt, Gjennomsnittlig smitterisiko fra pasient til helsearbeider og fra helsearbeider til pasient
samt smitterisiko ved ulike eksponeringsveier.
Tabell 2: Gjennomsnittlig smitterisiko
Infeksjon
Smittevei
Fra pasient til helsearbeider *
Fra helsearbeider til pasient
Hepatitt B
1 av 30
1/1 750 til 1/17 500
Hepatitt C
1 av 300
1/42 000 til 1/420 000
HIV
1 av 30
1/1 750 til 1/17 500
* = Nålestikkskader
Tabell 3: Smitterisiko med HBV, HCV og HIV
Tabell 1: Yrkesbetinget blodsmitte blant helsearbeidere globalt
Eksponering
HBV
HCV
HIV
Virus
Årlig antall smittede
Transfusjon
++++
++++
++++
Hepatitt B
66.000
Injiserende stoffmisbruk
++++
++++
++++
Hepatitt C
16.000
Perinatal
++++
++
++++
HIV
1.000
Seksuell
+++
+
+++
Nålestikk
+++
++
+
Ikke-intakt hud
++
+/-
+/-
Intakt hud
-
-
-
-
Ingen smitterisiko
+
Lav smitterisiko
++++ Høy smitterisiko
Overlevelse av virus utenfor kroppen
Membrankledde virus er generelt mindre robuste og mer
følsomme for tørke og kjemiske desinfeksjonsmidler enn
virus uten membran. HBV, HCV og HIV er alle
membrankledde virus:
• HBV membrankledd, dobbelttrådet DNA virus med 8
genotyper (A-H)
• HCV membrankledd, enkelttrådet RNA-virus 6
genotyper, mer enn 100 subtyper
• HIV membrankledd, enkelttrådet RNA-virus
Overlevelse av virus tørket på overflater ved romtemperatur varierer med virusart; HBV < 14 dager, HCV
> 16 timer, < 4 dager og HIV - høy konsentrasjon av HIV
fra laboratoriekultur overlever opptil 7 dager.
Avslutningsvis ble det diskutert ulike prosedyrer og
klassifisering av disse i henhold til smitterisiko. Han løftet
fram helseforetakets og helsepersonell sitt ansvar, med
fokus på personalet som utfører risikofylte invasive
prosedyrer. Her fremkom også anbefalte tiltak
når helsepersonell er smittet med blodbårent virus.
Som alltid når Egil Lingaas foreleser viste
evalueringene at han burde ha fått utvidet tiden han hadde
fått til sitt foredrag da dette er av stor viktighet i en
hverdag for helsearbeidere.
SIKRE HENDER NR2, 2013
Vigdis Tingelstad, Kjemiog Bioingeniør,
Arbeidstilsynet
Hun holdt et foredrag
rundt det nye Stikkskadedirektivet 2010/32/EU,
bakgrunn for direktivet
samt når og hvordan
det skal implementeres i
Norge.
De nye bestemmelsene trådte i kraft 11. mai
2013 og endringene i norsk
Vigdis Tingelstad
lovgivning skjer i forskrift
av 6. desember 2011 nr.
1357 om utførelse av
arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav (forskrift om utførelse av arbeid). (http://www.arbeidstilsynet.no/forskrift.
html?tid=236081)
Direktivet er et minimumsdirektiv og Norge kan fastsette
strengere regler enn direktivet. Ved å innta nye
bestemmelser i forskrift om utførelse av arbeid vil
bestemmelsene få anvendelse utover direktivets minstekrav,
som er sykehus og helsesektoren. Bestemmelsene vil ikke bare
gjelde arbeidstakere i sykehus og helsesektoren, men for alle
arbeidstakere som blir utsatt for smitterisiko fra biologiske
faktorer som en følge av bruk av spisse eller skarpe
instrumenter.
Arbeidstilsynet
Forskrift, best.nr. 703
Forskrift om
Utførelse av arbeid
les hos:
misk
vs plass
Forskrift om utførelse av arbeid,
bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav.
Fastsatt av Arbeidsdepartementet
6. desember 2011 nr 1357.
Sist endret ved forskrift
av 11. januar 2013 nr 28.
76 61
6 98
43 00
ldendal.no
Østfold Trykkeri AS – 6000 – 01.2013
Miljømerket 241-796 Trykksak
les over Internett:
dsliv eller
et.no
Forskrift 703 om
utførelse av arbeid,
bruk av arbeidsutstyr
og tilhørende tekniske
krav.
Johan Ræder, Professor, Anestesiavdelingen UIO
Dagens siste taler hadde et
meget klart budskap til forsamlingen. Han redegjorde
for begrepet
perioperativ hypotermi,
farer for pasienten når
tilstanden inntrer, årsaker
og tiltak for å forebygge
hypotermi.
Perioperativ hypotermi
defineres som kjernetemperatur under 36
Johan Ræder
grader. Slik nedkjøling er
uheldig av flere
grunner: motstandskraft
mot infeksjoner svekkes,
blødningstendensen øker, medikamenter brytes ned
langsommere og oppvåkning etter anestesi går tregere.
Oppvåkning hos en nedkjølt pasient vil være ledsaget av
skjelving, noe som øker oksygenbehov til muskulaturen kraftig og kan utløse hjertesvikt eller angina pectoris hos
disponerte pasienter. Ved alvorlig hypotermi ned mot 30
grader kan det inntreffe alvorlige hjertearytmier og
elektrolyttforstyrrelser. Normalt har kroppen en meget
effektiv termostat som sørger for at vi holder oss tett til 37
grader. Ved fare for nedkjøling inntreffer karsammentrekning
i huden og skjelving, mens ved oppvarming vil hudkarene
utvide seg og vi svetter. Under generell anestesi er denne
termostaten mye mindre presis. Dessuten vil en pasient i
generell anestesi på et operasjonsbord tape varme gjennom
sårflater og tynne klær, mens evnen til å produsere ekstra
varme med muskelaktivitet og økt metabolisme i kroppen
er slått ut. Et spesielt fenomen er at ved start av en generell
anestesi (og også epidural anestesi) vil det relativt kalde blodet
i huden blande seg med det varme blodet inne i kroppen slik
at kjernetemperaturen faller med 0,5 til 1,5 grader med en
gang. Dette første temperaturfallet kan hindres hvis huden
på forhånd er varm, f.eks. ved at pasienten har ligget med et
varmt teppe. Temperaturfall videre utover i et kirurgisk inngrep kan bremses med å dekke pasienten godt, unngå kalde
infusjoner og pustegasser samt begrense kald vask og væske i
operasjonsfeltet. Den mest effektive måten å holde pasientene
varme, er å bruke et aktivt varmluftteppe som blåser varm
luft direkte mot huden. Andre typer varmetepper har også
effekt, men ikke så kraftig.
Til slutt vil vi takke alle deltakere og foredragsholdere
som bidro til at denne dagen ble så bra.
23
Per Simonsen
Salgssjef Norge
[email protected]
mobil: 970 19 013
Tone Hustad
Produktspesialist Biogel
[email protected]
mobil: 907 75 794
Torgeir Torsteinsen
Produktspesialist Biogel
[email protected]
mobil: 911 10 092
Per Gunnar Benth
Account Manager Operasjon
[email protected]
mobil: 905 30 345
Hans Hermansen
Account Manager Operasjon
[email protected]
mobil: 905 30 352
Veronika Karlsen
Produktspesialist Operasjon
[email protected]
mobil: 984 05 451
Nå kan du finne
elekronisk utgave
av Sikre Hender
på vår hjemmeside
www.molnlycke.no, og på
www.overblikk.net
P R O D U C T I O N Z E T T E R Q V I S T T R Y C K E R I A B – P R I N T E D B Y W W W. Z E T T E R Q V I S T. E U , G Ö T E B O R G 2 0 1 3
© M Ö L N LY C K E H E A LT H C A R E , 2 0 1 3 – S I K R E H E N D E R 2 / 1 3 – 1 , 5 K
Grethe Tørudstad
Produktspesialist Operasjon
[email protected]
mobil: 918 28 653