Transcript VT0714_7414_Utkast til Sentrumsplanen 2014

SENTRUMSPLANEN 2014
INSPIRASJONSPLAN
FOR BERGEN
SENTRUM
1
1. INNLEDNING 4
2. HVA VIL VI MED BERGEN SENTRUM? 6
INNHOLD:
3. NI SENTRUMSOMRÅDER, SÆRPREG OG TILTAK 8
3.1 SKOLTEGRUNNSKAIEN/BERGENHUS FESTNING/KOENGEN 10
3.2 BRYGGEN 14
3.3 TORGET 16
3.4 BYKJERNEN (MELLOM STRANDKAIEN/MURALLMENNING/OLE BULLS PLASS/CHRISTIES GATE) 18
3.5 VÅGSBUNNEN/MARKEN 22
3.6 NORDNES 26
3.7 SYDNES/NØSTET/DOKKEN 30
3.8 MØHLENPRIS/NYGÅRDSPARKEN/NYGÅRDSHØYDEN 34
3.9 NYE SENTRUM SØR (MELLOM STRØMGATEN OG STORE LUNGEGÅRDSVANN) 38
4. MULIGHETER, UTFORDRINGER OG TILTAK I SENTRUM GENERELT 42
4.1 BYKOORDINATOR 44
Aktiviteter i byrommene
Ledige lokaler
Nettside
Bindeledd mellom kommune og velforeninger
Julemarkeder
Felles åpningstider
4.2 BOLIGSITUASJONEN 46
4.3 HOLDNINGER 48
Ren by
Hærverk
4.4 TILGJENGELIGE TOALETTER 50
4.5 SKILTING 50
4.6 BEDRE BELYSNING 50
4.7 BYOMFATTENDE ARRANGEMENTER 52
4.8 FREMKOMMELIGHET FOR SYKLER 53
VEDLEGG 56
2
3
1
INNLEDNING
Vi har fått mange gode og konstruktive innspill fra en rekke
aktører i sentrum gjennom innspillsmøter om ni delområder
i sentrum. Innspillsgruppene har til sammen bestått av
rundt 90 inviterte personer som har representert alt fra
velforeninger til huseiere og næringsdrivende, og bidratt
med sine erfaringer og ideer. Vi har sett at møtene i seg
selv har hatt en ytterligere funksjon – aktørene har fått en
mulighet til å treffe hverandre, og med dette er nye bånd
blitt knyttet for videre og godt samarbeid. Dette har vært
en god og inspirerende prosess i forhold til forankring og
involvering.
I tillegg til innspillsmøtene har vi også mottatt mange gode
forslag og ideer via Facebooksiden ”Det gode liv i Bergen
sentrum”. FB-siden fikk nærmere 1200 ”likes”, og nedslagsfeltet er beregnet til rundt 4000 personer. Det er første gang
Bergen kommune går frem på denne måten i utarbeidelsen
av en politisk plan. Etter å ha sendt ut den åpne invitasjonen
til alle med engasjement for byen, mottok kommunen også
rundt 50 e-poster med private innspill.
Alle innspill er vurdert og diskutert, og enkelte tema har
vært gjengangere uavhengig av sentrumsområde. Vi har tatt
gode og gjennomførbare idéer med videre i arbeidet.
Arbeidet med denne planen er en videreføring av
Sentrumsplanen som ble utarbeidet i 1996 og ferdigstilt i
2004. Planen bygger på Kommunedelplan for sentrum,
vedtatt i 2001, som er retningsgivende for byutvikling i
Bergen sentrum.
Planen skal legge grunnlag for et attraktivt sentrum, som
med bredde og kvalitet i aktivitetstilbudet bidrar til økt
trivsel og trygghet, økt handel, flere beboere og økt bruk av
byrommene. Et av de overordnede målene er å få flere til å
bo i sentrum, spesielt barnefamilier. Planen skal også være
til inspirasjon for alle som bor, jobber, handler og oppholder seg i sentrum. Det er en ambisjon å legge til rette for
et enklere samspill mellom byens innbyggere og næringsdrivende, byens tilreisende og byens forvaltning, gjennom
å tydeliggjøre ansvarsforhold og å formulere ambisjoner for
små og store aktiviteter og tiltak.
4
Syv viktige premisser er lagt til grunn for arbeidet:
• Vern og bruk av kulturminner og kulturmiljøer
• Utvikling og bruk av grønnstruktur og vann
• Forebygging av kriminalitet og hærverk
• Forutsetninger for boliger og oppvekstmiljø
• Betydningen av kultur og offentlige institusjoner
• Lokalisering av handel og service
• Utviklingsperspektiv for trafikk og gatebruk
Planen er todelt. I første del tar vi for oss innspill og tiltak på
hvert av de ni innspillsområdene. I andre del tar vi for oss
innspill og tiltak som gjelder sentrum generelt.
Styringsgruppen består av:
Helge Stormoen/Gunnar Bakke, byråd for kultur, næring,
idrett og kirke
Filip Rygg (frem til 19. mai 2014), byråd for byutvikling, klima
og miljø
Dag Inge Ulstein, byråd for sosial, bolig og områdesatsing
Harm-Christian Tolden, kommunaldirektør
Anne Iren Fagerbakke, kommunaldirektør
Magne Ervik, kommunaldirektør
Intern arbeidsgruppe:
Næringssjef Elin Sjødin Drange (prosjektleder), BKNI
Spesialrådgiver Olaf Øines, BBKM
Karen Tvedt/Kristin Madsen Klokkeide, BSBO
Rune Hesjedal, BSBO/Grønn etat
Helge Skibenes, BSBO/Trafikketaten
Elisabeth Langeland Matre, innleid prosjektmedarbeider
I tillegg har prosjektet hatt en ekstern referansegruppe
tilknyttet arbeidet:
Bergen Næringsråd (Atle Kvamme/Krister Hoaas)
Bergen Sentrum AS (Steinar Kristoffersen/Thomas Ottesen)
Hordaland Fylkeskommune (Mette Nora Sætre)
Fisketorget (Bent Unneland)
Bergen Reiselivslag (Ole Warberg)
Sydnes og Nøstet Velforening (Tormod Carlsen)
Kløver Eiendom (Tommy Hansen)
Kunsthøgskolen i Bergen (Bente Irminger)
Universitetet i Bergen (Kari Tove Elvbakken)
Bergen Politistasjon (Tone Loftesnes Kornli)
Bergen Brannvesen (Bjørn Næs/Trond Knoop)
SiB (Audun Kjørstad)
Tre byråder har ledet arbeidet med planen:
• Byråd for kultur, næring, idrett og kirke (leder) – Helge
Stormoen/Gunnar Bakke
• Byråd for byutvikling, klima og miljø – Filip Rygg (frem
til 19. mai 2014)
• Byråd for sosial, bolig og områdesatsing – Dag Inge
Ulstein
5
2
HVA VIL VI MED
BERGEN SENTRUM?
”Bergen er byen for en hel region,
og arbeidet med denne inspirasjonsplanen
viser et stort og omfattende engasjement og
kjærlighet til byen vår. Vi håper og tror at planen
vil bidra til at Bergen sentrum fortsatt vil være
attraktivt for små og store beboere, besøkende
og alle som har sitt arbeidssted i sentrum. Bergen er i
kontinuerlig utvikling, og vårt bidrag er å sikre at utviklingen
forsterker Bergen sentrum som regionens viktigste
møtested. Kommunen ønsker at alle involverte aktører
er aktive bidragsytere for at Bergen
sentrum skal inspirere!»
Helge Stormoen
Byråd for kultur, næring, idrett og kirke
6
7
3
42
Kartet er basert på kildemateriale som ikke
er fullstendig oppdatert og kvalitetssikret.
Det kan bety at enkelte byrom er utelatt eller
skal ha en annen tidfesting enn det som fremgår
av kartet.
Oppdatering vil skje gjennom Byantikvarens
arbeid med det utvidede kulturminnegrunnlaget.
NI
SENTRUMSOMRÅDER
SÆRPREG OG
TILTAK
pbl. § 20 - 4
Planlagte og mulige nye byrom
Ferdselsårer fra middelalder
(kulturminnegrunnlaget)
Byrom anlagt i førindustriell tid,
dvs. før ca.1850
(kulturminnegrunnlaget)
Byrom anlagt i industriell tid, dvs. etter 1850
Spesielt verdifull park, hage eller kirkegård
(etter antikvarisk register)
Informasjon
Grense for automatisk fredet bygrunn
Andre grøntområder
Bevaringsverdig strandlinje
(etter antikvarisk register)
Plangrense
Kilder:
Antikvarisk register, fortidsminneforeningen 1968-1994
Kulturminnegrunnlaget, byantikvaren 1999
Bergen kommune har mottatt mange gode
forslag til tiltak som kan øke trivselen, aktiviteten
og attraktiviteten ytterligere. Enkelte av disse kan
gjennomføres på relativt kort tid, avhengig av
tilstrekkelige ressurser. Andre utvalgte tiltak må
tas på lengre sikt. Enkelte av de foreslåtte tiltakene
vil bli vurdert i andre pågående planarbeid.
Dialogen fra innspillsmøtene mellom Bergen
kommune og aktører fra de ni sentrumsområdene
bør videreføres.
Plan nr. 15780000
KDP Sentrum - Arealdelen
N
M=1:15 000
3
Plankart
Byform - Byrommene
3 av 4
Planavd. 10.02.2002
Bystyret 10.12.2001
BERGEN KOMMUNE
Miljø og byutvikling
38
Kartet er bl.a. basert på materiale som
ikke er ajourført etter 1994. Det kan derfor
forekomme at bygninger med antikvarisk
verdi ikke er avmerket.
Oppdatering vil skje gjennom Byantikvarens
arbeid med det utvidete kulturminnegrunnlaget.
pbl. § 20-4 2.ledd bokstav b
Bygninger med høy antikvarisk verdi
(etter Antikvarisk register)
Verneverdige fasader
(etter Antikvarisk register)
Innspillsområder sentrum:
Går man rundt i de ulike delene av Bergen
sentrum, oppdager man at alle har sine særpreg,
utfordringer og unike muligheter. Vi har valgt å
fremheve ni sentrumsområder for å gi et tydeligere
bilde på variasjonen og mulighetene som ligger
her. Sentrale aktører fra de enkelte områdene ble
invitert til innspillsmøter høsten 2013, fordi
Bergen kommune ønsker en enda tettere dialog
med dem som bor, jobber og ferdes i sentrum.
Gjennom Facebook og e-post fikk vi også innspill
til hvert enkelt område, samt forhold som
omfatter sentrum generelt.
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
8.
9.
Skolten/Bergenhus festning/Koengen
Bryggen
Torget
Bykjernen (mellom Strandkaien/Murallmenning/Ole Bulls plass/Christiesgt)
Vågsbunnen/Marken
Nordnes
Sydnes/Nøstet/Dokken
Møhlenpris/Nygårdshøyden/Nygårdsparken
Nye sentrum sør (mellom Strømgaten og Store
Lungegårdsvann)
Verneverdig nyere arkitektur
(etter Verne- og byformingsplan og
Bergen kommunes arkitekturpris)
Bebyggelse i verneverdig kulturmiljø
(etter Antikvarisk register)
Kvartalsbebyggelse :
1916-området
(etter Verne- og byformingsplan)
Engen og Vaskerelven
(etter Verne- og byformingsplan )
Engen, Nygårdshøyden og Møhlenpris
(etter Kommuneplan for Nygård)
informasjon
Grense for automatisk fredet bygrunn
Fredete bygg og anlegg
Midlertidig fredet bygg og anlegg
Bygninger som omfattes av spesialområde
bevaring i gjeldende reguleringsplaner pbl.§ 25
Plangrense
Kilder:
Antikvarisk register, fortidsminneforeningen 1968-1994
Verne- og byformingsplan for Bergen sentrum, 1991
Kommunedelplan for Nygård, 1995
Bergen kommunes arkitekturpris, 1992-1999
Plan nr. 15780000
KDP Sentrum - Arealdelen
Byform - Bebyggelse
BERGEN KOMMUNE
Miljø og byutvikling
8
N
M=1:15 000
Plankart
2 av 4
2
Planavd. 10.02.2002
Bystyret 10.12.2001
Kommunedelplan sentrum
9
3.1 SKOLTEGRUNNSKAIEN
BERGENHUS FESTNING
KOENGEN
Rekreasjon og kultur på historisk grunn
Foto: Skjalg Ekeland
Området er på den ene siden et viktig og flott
rekreasjonsområde med historiske bygninger og
anlegg, og samtidig et moderne havneområde med
byens hovedanløpssted for turistskip. Området innbyr
til både kultur og idrett, og er perfekt for ulike typer
rekreasjon. Etter at Forsvaret åpnet opp for allmenn
bruk av området, har man sett økt aktivitet på Koengen
av folk i alle aldre, særlig på dagtid. Området grenser til
Fjellsiden og Sandviken med mange beboere.
Bergenhus er et viktig historisk sted. Her ligger
festningsanlegg, kirkeruiner og praktbygg fra
middelalder og renessanse, blant annet Sverresborg,
Håkonshallen og Rosenkrantztårnet.
Kjente utviklingsperspektiv:
G. C. Riebers eiendommer på Bontelabo huser små og
mellomstore bedrifter, de fleste med tilknytning til det
marine. Eier ønsker å beholde aktive arbeidsplasser i byggene.
«Danskebåtterminalen» på Skoltegrunnskaien er under
drøfting for ny bruk. Bergen og Omland Havnevesen har
et stort areal tilgjengelig i skur 2 og 3, som etter hvert blir
tomme. Havnevesenet søker også utvikling av skur 8 på Dræ
ggekaien. En del av skuret skal brukes til servicesenter for
båtfolk, og den andre delen kan frigjøres til restaurant, kafe,
møtelokaler etc.
Bergen er Nord-Europas 3. største cruisehavn, og i 2013
hadde vi hele 310 anløp med over 450.000 passasjerer.
Antallet forventes å øke ytterligere de neste årene. Dette
gir et stort antall gående turister, samt mange turistbusser i
området.
«Bergen Kjøtt», i Skuteviken like utenfor området, huser et
variert kulturtilbud. Over 60 lokale band har blant annet
øvingslokale her. Bergen Kjøtt har lenge ønsket å få kulturaktivitet inn i ”Fryseboksen” på Bontelabo.
Forsvarsbygg ser for seg flere spennende muligheter på
jernbanetomten. Denne forsøkes integrert i festningen
under stikkordet ”Nytt liv på historisk grunn”.
Jernbaneverket/NSB vurderer framtidig status for havnesporene, deriblant sporet til Koengen.
Turn­& Idrettsforeningen Viking driver en rekke treningstilbud i Vikinghallen like ved, blant annet åpen hall for barn
og unge. De vil øke sin kapasitet, og ønsker en hall med
mulighet for inneaktiviteter året rundt.
Det er ikke ønskelig at turistbussene skal stå ved målpunktene i sentrumsområdet når deres brukere er ved sine
turistattraksjoner (Fløyen, Fisketorget, Akvariet mm). Et av
de anbefalte venteområdene for turistbusser er på kaiarealene ved Bergenhus.
Koengen er blitt en stor og veletablert konsertarena som
trekker til seg de store stjernene, i regi av Bergen Live.
10
11
”Lag et samlingspunkt
for flere aldersgrupper.
Kunstig skøytebane,
trampoliner, benker
og salg av boller
og kaffe”.
Nina Berven, Facebook
Innspill eksternt:
• I tillegg til de store arrangementene vil tilrettelegging for flere aktiviteter og mer lek
kunne trekke enda flere folk til Koengen
året rundt, både turister og bergensere. Alt
fra skøytebane til julemarked er foreslått.
• Innspillsgruppen er også opptatt av at det
store, grønne området fremdeles får være
et pusterom, og at man er forsiktig med å
putte inn for mye organisert aktivitet.
• Jernbanetomten har potensiale til å
romme mye aktivitet. Skatebane, sandkasser, sandvolleyball og løpebane er
foreslått. Det må være aktiviteter som kan
stoppe opp de 25 dagene i året det er
storkonserter der.
• Toalettsituasjonen må ses spesielt på
her ute, med tanke på hvor mange som
befinner seg i området samtidig ved ulike
tilstelninger.
• Aktører i området observerer mye
uforsiktighet blant gående ved kryssing av
veien ved Bontelabo og langs
Festningskaien etter at gjerdene ble åpnet.
Mange velger å gå korteste veien mellom
kaien og festningen, også der det ikke er
overgangsfelt. Innspillsgruppen ber også
om at man ser på forhold rundt turistbussene.
• Aktører ved Bontelabo er plaget av
ventende busser på tomgang, både med
hensyn til støy og avgasser.
12
Bergen kommune foreslår:
•
•
•
•
•
•
Med sikte på å bruke Koengen mer aktivt til aktiviteter og arrangement hele året,
foreslår Bergen kommune følgende aktiviteter/anlegg:
Skøytebane
Idrettshall
Sirkus og tivoli
Julemarked
Uorganiserte idrettsaktiviteter
Nye aktiviteter på Koengen må utvikles i samarbeid med Bergen kommune, Jernbaneverket og
Forsvarsbygg. Bergen kommune vil ta initiativ til møte med partene for å legge til rette for dialog.
Aktuelle private og ideelle aktører må inviteres med i prosessen.
•
•
•
Bergen kommune vil be Havnevesenet vurdere publikumsrettede formål i sin planlegging av ny bruk i havneskur 2 og 3, for eksempel:
Flerbrukshall for idretts- og kulturformål
Lokaler for frivillighetssentral
•
Bergen kommune vil også ta opp med Havnevesenet om det kan finnes bedre
plasseringsområder for turistbusser på kaiene. I dette arbeidet må også reiselivsnæringen
delta.
•
Bergen kommune vil ta opp med Havnevesenet og Statens vegvesen om det skal foretas
forbedringstiltak for gående ved Bontelabo og langs Festningskaien.
13
Eksterne innspill:
3.2 BRYGGEN
Verdensarv for alle – hele året
• Det er gjennomgående et sterkt ønske om
å skape et mer aktivitet på Bryggen på
helårsbasis, både for handelsvirksomhetene på Bryggen, kulturminneformidling
og trivsel og sikkerhet.
• Det er stedvis mørkt inne i passasjene på
Bryggen på kveldstid. Innspillsgruppen
ønsker at det utarbeides en ny lysplan
for Bryggepassasjene og Bryggestredet,
i samarbeid mellom huseiere, brukere,
Stiftelsen Bryggen, politiet og kulturminnemyndighetene.
• Bedre skilting i front med hva som befinner
seg i de ulike gårdene, har lenge vært et
ønske fra de næringsdrivende. Dette er
en oppgave for de handelsdrivende selv,
i samarbeid med gårdeiere og Stiftelsen
Bryggen.
• Samordning av åpningstider for de mange
små virksomhetene. Spesielt i lavsesongen
er disse i dag uforutsigbare for kunder og
gjester.
• Etablering av en noe større butikk som
kan være motor/trekkplaster for området,
er foreslått. Det bør diskuteres om ikke
samordning ville være en mer stedstilpasset tilnærming. De involverte på
Bryggen har også et ansvar når det gjelder
økt synlighet og aktivitet.
Bryggen er vår verdensarv, spekket med kulturhistorie
og mye fredet bebyggelse. Den er en av Norges
sterkeste merkevarer, og har stått på UNESCOs
verdensarvliste siden 1979. Et yndet besøksmål blant
turister, noe som medfører et yrende folkeliv i sommerhalvåret. 1,5 millioner mennesker besøker fronten på
Bryggen i løpet av et år, og 1,2 millioner tar turen inn. I
vinterhalvåret er det lavere aktivitet i området.
Bryggen har ca. 80 næringsdrivende, deriblant flere
restauranter og Det Hanseatiske Museum.
Rundt Vågen er det etablert en buffersone som skal sikre
opplevelsesrammen for verdensarvstedet Bryggen, i
henhold til krav fra UNESCO. Bestemmelsene til denne
er innarbeidet i reguleringsplan for Vågen, kaiene og
Bryggen, vedtatt i 2006.
• Tilgang til toaletter er en utfordring i turistsesongen. Det bør utredes hvordan
eksisterende toaletter i restauranter og
hotell kan gis økt kapasitet/driftstilsyn i
deler av året, som et samarbeid mellom
huseiere, reiselivslag, transportbedrifter og
næringsdrivende på Bryggen.
• Det er rom for flere opplevelser og
arrangementer på Bryggen året gjennom,
gjerne med faste datoer, slik at det blir
forutsigbart for publikum. Bergen Ølfestival
hadde for eksempel 25.000 besøkende
over to dager høsten 2013.
• Mange ser muligheten for et utendørs julemarked her.
• Manglende tilrettelegging for syklister.
Kjente utviklingsperspektiv:
Kaiarealene foran Bryggen skal av hensyn til opplevelsen av
verdenskulturminnet være mest mulig åpne.
Vedtatt reguleringsplan gir romslige areal for opphold og
fotgjengere. Trafikkmengden over Bryggen er i dag moderat,
og skal reduseres ytterligere i fremtiden.
Reguleringsplanen legger til rette for utvikling av havneskur
8 på Dræggekaien og skur 11 foran indre del av Bryggen, til
service- og publikumsformål.
Hoveddel av Lysplan for Bryggen ble gjennomført i 2009 med
belysningssøyler langs gangpassasjen foran bebyggelsen og
belysning av takflatene. Lyspullerter langs gaten er ikke
gjennomført. Belysning innover i Bryggepassasjene er
mangelfull og bør oppgraderes.
Bergen kommune foreslår:
•
Tiltak for å skape mer aktivitet og bedre samordning
av virksomhetene på Bryggen må gjennomføres av de
private næringsaktører og gårdeiere i fellesskap.
•
•
•
•
Sentrale tiltak kan være:
Felles markedsføring
Felles retningslinjer om åpningstider
Bedre belysning og skilting inne i passasjene
”Bryggen er et
fantastisk attraktivt
sted for barn å komme,
her kan de løpe fritt. På
innsiden er det bilfritt
og nærmest støyfritt.”
Siri Breistein,
Barn i byen
Bergen kommune vil ta initiativ til å samle berørte parter til
felles innsats.
14
15
3.3 TORGET
Tradisjonsbæreren for lokale
råvarer og et yrende folkeliv
”Skulle gjerne hatt
fiskebåtene helt inn til kaien,
slik at vi kunne handle sjømat
direkte fra fiskerne. Dette
fungerer fint i Ålesund. ”
Anne Aasen, Facebook
Eksterne innspill:
• I innspillsrunden til Sentrumsplanen er det
kommet ønske fra flere hold om å få fiskebåtene tilbake til Vågen. Det oppfordres
til å søke en løsning der det blir enklere å
få dette til, slik man har klart det i andre
norske byer.
• Det er også kommet inn forslag om flere
arrangementer for barnefamilier i området
på dagtid. Eksempelvis er A1-konserten
trukket frem, den trakk et stort publikum.
Andre typer arrangementer med faste datoer er også foreslått fra innspillsgruppen.
Kortreist mat, fargerike blomster, turister, bymann og
stril. Fisketorget ligger i hjertet av Bergen, og i mange
bergenseres hjerter. Det er også en viktig identitetsbærer for byen, og et møtepunkt mellom land- og
sjøtransport.
Stedet er internasjonalt kjent, og 70 prosent av kundegrunnlaget er turister. Fisketorget og området rundt har
byens største restaurant- og serveringsflate.
Byggingen av Mathallen har som målsetting at
markedsplassen skal gjenreises som helårs, lokal
markedsplass.
16
• Også i dette sentrumsområdet er det
behov for flere offentlige toaletter, samt
bedre skilting av toalettene som allerede
ligger ved Mathallen.
• Fisketorget på dagtid og kveldstid er to
forskjellige ting. I forhold til ro og trygghet
på kveldstid hadde man en periode en
ordning med faste vakter som patruljerte
gatene. Dette fungerte godt, ifølge innspillsgruppen. Ønsker dette vurdert gjeninnført.
• Flere aktører mener at busstoppene rundt
Fisketorget trenger en oppgradering.
Merknad fra kommunen: Holdeplassene
ved Torget vil bli fornyet sammen med de
forestående endringer av kollektivsystemet
på Torget.
Kjente utviklingsperspektiv:
Fisketorget er en svært viktig kollektivholdeplass i
sentrum. I løpet av to år vil det komme to nye, lokale båtruter til Strandkaiterminalen - fra Nordhordland og fra
Askøy når Beinveien flytter anløpssted fra Nøstet. Økt
omfang av arbeidsreiser vil kunne danne grunnlag for en
gjenreisning av Torget som relevant hverdagshandleplass.
Bondens Marked, som arrangeres to lørdager i måneden,
flyttet våren 2013 fra Bryggen til Fisketorget. Dette har
styrket aktivitetsnivået og kvaliteten i området. Kan den
lokale profilen i Bondens Marked utvikles videre i samspill
med Mathallen?
Fisketorget er i kontinuerlig utvikling. Etter at Mathallen har
vært i drift i to år, er det tid for statusgjennomgang og
utarbeidelse av planer for veien videre. Gjeldende
reguleringsplan gir mulighet for syv faste boder sør for
Zachariasbryggen. Det arbeides med forslag basert på
denne. Man må også ta stilling til hvorvidt utstyr for folkeliv/
underholdning (scene, strømuttak) skal inngå i nye faste
torginnstallasjoner.
Bergen kommune foreslår:
Driftsselskapet utfordres på:
• Flere lokale landbruksprodukter og større produktmiks
på Fisketorget, jfr Bondens Marked.
• Forsterke helårig bruk, for eksempel gjennom en aktivitetskalender for hele året.
• Etablere salg fra fiskebåter ved kaien.
• Bedre skilting til/informasjon om toalettene i Mathallen.
• Vurdere muligheter for en mindre pop-up-scene på
torgflaten.
Bergen kommune vil ta initiativ til samtaler med driftsselskapet om dette.
Torgområdet driftes sammen med Mathallen.
17
3.4 BYKJERNEN
Vrimleplass med nærhet
til handel og opplevelser
Bykjernen i Bergen er kompakt og oversiktlig, med
gangavstand til det meste. Den har åpne plasser, parker,
butikker, hoteller, restauranter, kulturopplevelser,
universitet og boliger. Bykjernen har store, luftige
byrom der folk i alle aldre kan samles. Slike møteplasser
er viktig for et levende sentrum. Næringsdrivende i
området ser potensialet i ytterligere vekst i handelen,
og ønsker å ta opp kampen mot kjøpesentrene
utenfor sentrum. Det er flere store motorer i området
som genererer handel og en del hotellovernattinger,
blant annet Ole Bull Scene, Den Nationale Scene og
Bergen Kino AS.
18
Kjente utviklingsperspektiv:
I 2004 ble Festplassen gjenåpnet for publikum etter å ha
vært ”midlertidig” parkeringsplass i en årrekke. I 2008 åpnet
Café Michelsen der med uteservering. Festplassen gir en
storslagen opplevelse av Bergens landskap.
Bybanens første trasé åpnet sommeren 2010, og endestoppet i sentrum ligger i Byparken.
En fersk markedsundersøkelse fra Respons og Bergen
Sentrum AS viser at 42 prosent av befolkningen ukentlig
benytter Bergen sentrum for formål som ikke har med skole
eller jobb å gjøre. Restaurant/servering og handel er tilbudene som blir benyttet mest. Det er også en klar tendens
til at det er folk under 30 år som oftest benytter Bergen
sentrum.
Den grønne aksen langs Smålungeren mottok Nordic Green
Space Award i 2013. I tillegg til å være visuelt vakker, gir
aksen rom for lek med sine ulike skulpturer og grønne
lunger. Blant annet er Olav Kyrre-statuen ved Hovedbiblioteket, Ole Bull-statuen utenfor Hotel Norge/Sundt og
Sæverud-monumentet populære ”lekestativ” for barn, noe
kommunen er positiv til.
Gjennom storsatsingen ”Barnas byrom” oppgraderer
Bergen kommune lekeplasser ved skoler, barnehager og i
friområder. I perioden 2012-2014 er det satt av 90 millioner
kroner til dette formålet, blant annet utplassering av mobilt
lekeplassutstyr, som ramplinen (balanselinen) som står ved
sørenden av Smålungeren.
”Besøkende utenfra
synes det er
fantastisk at det er
så innholdsrikt på så
liten plass.”
Maria Seim,
Design Region Bergen
19
Eksterne innspill:
• Aktivitetstilbud til barn og unge i sentrum er et ønske fra
mange av byens borgere, og flere har påpekt at barn i
aldersgruppen 8-14 år må tas mer hensyn til. Xylofonene
i Byparken og balanselinene er nevnt som populære
elementer. Det er foreslått utlysning av en idekonkurranse til hva mer man kan tilby denne aldersgruppen i
byrommene.
• Mange unge ønsker seg jobb ved siden av skolen. Det
bør ses nærmere på hva som skal til for at næringsdrivende i sentrum enklere kan ansette unge under 18
år til småjobber.
”Bergen sentrum for barn!
Det er mangel på en stor og
flott lekeplass sentralt i Bergen
sentrum. I for eksempel
Drammen og
Edinburgh har de slike.”
Ingvill Skjold Thorkildsen,
Facebook
• En stor workshop blant de næringsdrivende med
vektlegging på felles markedsføring, bevisstgjøring og
inspirasjon til å dra i samme retning.
• Det er fremmet ønske om at det blir satt av et økt areal
til utendørsservering. Merknad fra kommunen: All bruk
av allmenninger, gater og offentlige oppholdsareal må
avklares mot fastsatt arealbruk og primære hensyn til
framkommelighet og sikkerhet. Kommunedelplan for
sentrum har retningslinjer for slike vurderinger. Det har
flere ganger vært igangsatt arbeid med å utvikle et mer
presist regelverk for utleie av bygrunn til ulike
tidsavgrensede formål.
• Skjerming av Musikkpaviljongen mot trafikkstøy og
regn. Det er ønskelig å få mer musikk, minikonserter og
andre fine opplevelser inn her, og det er også kommet
innspill om å sette inn pleksiglass. Paviljongen har høy
kulturminneverdi, og eventuelle tiltak må avklares med
Byantikvaren.
• Varetransporten over Torgallmenningen skal i
utgangspunktet være mellom klokken 06.00 og 09.00
om morgenen. Signalet fra flere aktører i sentrum er
at dette ikke er tilfelle, og at flere varebiler kjører der
utover dagen. Det bør avklares hva som eventuelt skal
gjøres for å rette opp uregelmessigheter.
• Innspillsgruppen opplever også at det er en del åpne
russcener, tiggerscener og voldsscener i området. Mer
synlig politi og bedre belysning er ønsket av mange.
• Ønske om at sykkelforholdene i sentrum bedres
ytterligere. Det er stedvis vanskelig å komme seg opp
fra sykkelfelt til fortau, der sykkelfeltene ender.
Fortauskantene er ofte høye. Midlertidige sykkelfelt som
prøveordninger er også foreslått, som for eksempel i
New York, der man har brukt store blomsterkrukker til å
dele opp kjørefelt på langs, slik at syklistene får sin egen
trasé. I København har man lenge hatt ulike forsøksordninger for sykkelfelt (www.copenhagenize.eu).
20
Lekeplass Drammen sentrum
Bergen kommune foreslår:
•
•
Avklare regelverk for omfang av uteservering i byrommene.
Herunder gjennomgang av eksisterende avtaler om arealbruk, samt krav til estetikk og utforming.
•
Vurdere tiltak for å skjerme Musikkpaviljongen for regn, vind og trafikkstøy, med sikte på økt bruk til konserter.
•
Vurdere om ”ubrukte” areal i sentrum kan tas i bruk som midlertidige lekeplasser/aktivitetsinstallasjoner for barn og
ungdom. Dette kan være områder som i dag står tomme, men har langsiktige planer som ikke er satt i verk. Midlertidige
lekeplasser/lekeinstallasjoner kan plasseres et år eller to i et område for å sjekke om det tas i bruk.
•
•
•
•
Utvikle aktivitetstilbudet i parkene til barn/unge mellom 8 og 14 år.
Vurdere antallet mobile rampliner og treningsapparater, evt skateboardramper.
Vurdere om skøytebane skal etableres i vinterhalvåret, enten på Festplassen eller Torgallmenningen. Dersom det
etableres parkeringsanlegg under vannet, vil det kunne etableres isbane på Smålungeren.
Se på muligheten for å finne private sponsorer til lekeapparater og installasjoner.
•
Klargjøre mandat og ansvarsområde for Bergen Sentrum AS.
•
Sette fokus på hvordan videreføring av sykkeltrasé fra Rasmus Meyers allé mot Engen, Nordnes og
Vågsbunnen/Bryggen skal løses, i arbeidet med Bergensprogrammet.
•
Ta initiativ til dialogmøter mellom næringsdrivende, i regi av Bergen Sentrum AS.
•
Ta opp med politiet om det er grunnlag for å innskjerpe kontroll av kjøring på Torgallmenningen.
21
3.5 VÅGSBUNNEN
MARKEN
Moderne opplevelser i
middelalderomgivelser
Denne delen av sentrum er fotgjengernes boltrested.
Her kan man rusle fra Litteraturhuset via det
sjarmerende Skostredet til Marken. Svippe innom en
hyggelig kafé, og kanskje ta en omvei for moro skyld for
å oppleve nye perler i historiske rammer. 22 000
mennesker går gjennom Marken hver dag. Vågsbunnen
er et genuint Bergensområde med mange fredete
bygninger og gammel trehusbebyggelse, og
middelalderbyen byr på spennende historie.
22
Kjente utviklingsperspektiv:
Byantikvaren jobber med et verdiskapingsprosjekt for
Vågsbunnen, ”Synliggjøring av Middelalderbyen”, med
underprosjekt: ”Næring i verneverdige byområder”. Man
vektlegger at dette skal være en levende bydel, og ikke et
museum.
Rådhuskvartalet er i Kommunedelplan for sentrum vist som
et utviklingsområde hvor det skal legges vekt på å løfte frem
de kulturhistoriske verdiene. Bergen kommune arbeider
med å klargjøre handlingsrom i forhold til kulturminnehensynene i kvartalet. Bygningsmassen mellom Rådhusgaten og Christies gate utgjør et enestående historisk
miljø, med spesielle bygningsmessige kvaliteter og lang
tids sammenhengende tradisjon i offentlig forvaltning og
rettspleie. Kvartalet er en kulturell ressurs for Bergen, men
samtidig også en betydelig forvaltningsoppgave for Bergen
kommune.
Skostredet har hatt en oppblomstring de siste ti årene. Her
finner man mange små nisjebutikker og spisesteder, og
gatefester og utendørsmarkeder dukker opp året rundt.
Nattjazz var også en suksess da den ble lagt dit i 2012, med
20.000 solgte konsertbilletter – det beste resultatet på tolv
år. Området har også en del branntomter og hus som står til
forfalls. Byantikvaren har inngått leieavtale med grunneier
som innebærer at Byantikvaren får kontorer med gatekontakt i Vågsbunnen.
Litteraturhuset er blitt en ny motor i området, og har i løpet
av sitt første år hatt gode besøkstall. Dette har generert nytt
publikum i gatene. Over 2000 mennesker er innom hver uke,
pluss 2000 i kafeen.
Det er kommet nye eiere av tidligere Tanks videregående
skole. Disse har ønske om å bli en ny motor i Vågsbunnen,
uten at konkrete planer er lagt frem offentlig så langt.
Som en del av Bergensprogrammet er det utviklet et
skisseprosjekt for opprusting av Kong Oscars gate, basert på
prinsippet ”shared space”, der grensene mellom trafikantgrupper reduseres eller fjernes.
Korskirkeallmenningen skal opparbeides. Frem til
arbeidet begynner, er det vedtatt en midlertidig plassering
av torghandlere som ikke selger mat, i dette området. Når
allmenningen får sin permanente opparbeiding, er det
viktig å aktivisere plassen på en positiv måte fra dag én.
Dette må Bergen kommune ta ansvar for.
23
”Det vil alltid være
mennesker i en by
som har mye tid
og lite penger.”
Leif Jarle Theis,
Kirkens bymisjon
Eksterne innspill:
• Det er ytret ønske om å få til en mer
naturlig slusing av fotgjengere mellom
Marken og Skostredet, og mellom Marken
og jernbanestasjonen/Bergen storsenter. Det er også kommet inn forslag
om å fjerne de seks parkeringsplassene i
sørenden av Marken, mot jernbanestasjonen, og gjøre dette til en vrimleplass/
aktivitetsplass for gående, eventuelt en
plass for utendørsmarkeder.
• Marken trenger generelt litt drahjelp, mer
helhetstenkning og en godt fungerende
velforening. Flere aktører ønsker felles
åpningstider for småbutikkene. Blant annet
er det foreslått å sette ut store blomsterkrukker som kan ”vise vei”, og at man kan
gjøre Marken til byens blomstergate.
• Gatene i området er smale, og logistikken i forbindelse med bosstømming og
varelevering er vanskelig, ifølge innspillsgruppen. Samtidig er framføring av rørbaserte system for avfallshåndtering
vanskelig på grunn av kulturminnehensyn
både i bebyggelse og i fredet bygrunn.
• Innspillsgruppen ser på åpne russcener,
samt tiggere, som en utfordring i Vågsbunnen og Marken. Aktørene ønsker en
vurdering av hvorvidt det er hensiktsmessig
å samle de sosiale tilbudene til disse
gruppene på et så konsentrert sted.
24
Inngangen til Marken fra sør. Byråd for Byutvikling, klima og miljø vil se nærmere på
mulighetene for å gjøre tiltak som bedrer trafikkforholdene i dette området, spesielt med
hensyn til fotgjengertrafikk mot Marken.
Bergen kommune foreslår:
•
•
•
•
•
Vurdere tiltak som kan gi Marken et løft som fotgjenger- og handlestrøk:
Se nærmere på mulighetene for å gjøre tiltak som bedrer trafikkforholdene ved ”jernbanetorget”, spesielt med hensyn til fotgjengertrafikk mot Marken.
Vurdere fremkommelighetsvilkår for å etablere utendørsmarked i gågaten.
Bistå med faglige råd om blomsterprofilering av strøket.
Se på muligheter for pop-up-scene i Vågsbunnen. La dette bli Bergens svar på Covent
Garden, og invitere dyktige musikere fra for eksempel Griegakademiet.
Kommunen vil også ta opp skilting og brosjyrer, samt synliggjøring av Vågsbunnen som
Middelalderbyen med Bergen Reiselivslag/Turistinformasjonen.
25
3.6 NORDNES
Sjarmerende miks på klostergrunn
Nordnes er et livlig område med en god kombinasjon
av boliger, næringsdrivende og offentlige uteområder.
Nordnesparken med sjøbadet og Ballastbryggen er et
viktig rekreasjonsområde. Akvariet trekker mye folk, og
byen har et solid fiskerifagligmiljø ute på pynten. Den
marine klyngen rommer blant annet Fiskeridirektoratet,
Havforskningsinstituttet og Nasjonalt institutt for
ernærings- og sjømatforskning (NIFES).
På Nordnes bor både barnefamilier og studenter, og det
finnes flere hoteller og pensjonater. Området er bærer av
mye Bergenshistorie. Munkeliv kloster fra 1100-tallet,
heksebrenning, Galgebakken, Fredriksberg, Edvard Griegs
og Ludvig Holbergs fødested og Amalie Skrams
barndomshjem – blant annet. I høysesongen finner mange
turister veien hit. De som er knyttet til Nordnes, har et godt
samhold og er stolt av identiteten sin. Buekorpsets
stiftelsesdag er nærmest for nasjonaldag å regne på
halvøyen – 3. mai går flaggene til topps for Nordnæs
Bataillon.
Kjente utviklingsperspektiv:
I kommunedelplan for sentrum (2001) er det vist to store
byutviklingsområder på Nordnes: Langs hele sjøsiden på
østsiden fra Holbergsallmenning til Nordnes ende, og langs
sjøsiden på vestsiden fra Nøstet til Georgernes verft .
I kommunedelplan for havnen (2012) er premissene for
Tollbodkaiene utdypet noe. Nordnes har mange boliger, og
i blandingsformålene som skal utvikles langs sjøfronten vil
bolig utgjøre en betydelig andel.
26
på allmenningene bør prioriteres.
Viktige virksomheter på Nordnes:
• Hordaland kunstsenter, aktive i nærmiljøet
• Klosteret Kafé Blom på klosterplassen er en viktig lokal
møteplass
• Akvariet
• Videregående skoler
• Fiskeridirektoratet
• NIFES
• USF Verftet med kulturscener, kafe og et stort antall
kontorer/verksteder til kunstnerisk virksomhet
• StormGeo
Turistbusstrafikken til Akvariet er omfattende i
høysesongen. Lokalmiljøet oppfatter dette som en
belastning. Bergen kommune bør sammen med Bergen
Reiselivslag og turistnæringen utvikle en strategi for
hvordan ulempene ved bussbasert turisme kan
reduseres, blant annet ved etablering av flere venteplasser
hvor bussene kan stå mens turistene er i severdighetene.
Lokale gater bør skjermes. Kaiareal kan for eksempel legges
til rette for slike formål. På Nordnes kan slike venteplasser
etableres på Tollbodallmenning, Tollbodkaien og Holbergkaien.
Allmenningene på Nordnes domineres i dag av
parkeringsplasser. Alternativ bruk av parkeringsplasser har
vært belyst blant annet gjennom Park(ing)day, et
internasjonalt tiltak der man gjør parkeringsplasser om til
parker for en dag. Tiltak for å innarbeide oppholdskvaliteter
Hordaland kunstsenter (som holder til i den tidligere fattigskolen) jobber stadig med å utvide virksomheten, og har
blant annet søkt om å åpne kafé i sine lokaler. De jobber
også med kunst i det offentlige rom, og engasjerer seg i
nærmiljøet. Forestillingen ”Munkeliv” viste nylig
Nordneshistorie som få kjente til. Siden 2008 har kunstsenteret åpnet opp for internasjonale kunstnere.
27
”Nordnes er et
utrolig koselig nabolag,
men til tider ganske dødt.
Det er mye
parkeringsplasser her.”
Grete Blom,
innehaver av Klosteret kaffebar
Eksterne innspill:
• Flere lokale aktører ønsker å få i gang små
utendørsmarkeder i nærmiljøet. De ønsker,
i samarbeid med trafikketaten, å stenge
noen parkeringsplasser på gateplan de
dagene det skal holdes marked. Omfang og
prosedyre må avklares med trafikketaten.
• Det er mange barn i området, og ifølge den
lokale velforeningen er det behov for noe
oppgradering av lekeplassene.
• Gjøre historien til Munkeliv kloster bedre
kjent, blant annet gjennom skilting og
brosjyrer.
• Bærekraftige liv på Nordnes ønsker å få nytt
liv i den tidligere frukt- og bærhagen på
taket av Nordneshallen.
• Nordnesparken er et yndet turområde, og
innspillsgruppen peker på muligheten til å
bruke parken mer som konsertarena. De
ønsker også bedre belysning om kvelden for
dem som jogger/går tur der på den tiden av
døgnet.
• Ansatte som sykler til jobb lokalisert i området, ønsker bedre sykkeltraséer her, slik at
det kan bli attraktivt for enda flere å sykle til
Nordnes.
• Bråk og eksos fra turistbusser er påpekt som
skjemmende om sommeren.
28
Bergen kommune foreslår:
•
•
•
•
•
•
Vurdere organisatoriske grep i kommunen som kan forenkle kommunikasjon mellom velforeninger/beboere/næringsdrivende og offentlige etater om nærmiljøtiltak.
Vurdere prosedyrer for midlertidig å omdisponere parkeringsplasser til uteoppholdsareal ved spesielle anledninger, som
for eksempel utendørsmarkeder på Klosterplassen.
Avklare premisser for nytt liv i frukt- og bærhagen på taket av Nordneshallen.
Ta opp med Havnevesenet og Reiselivslaget tiltak som kan skjerme lokale smågater for turistbussparkering, for eksempel
ved å etablere flere venteplasser for turistbusser på Tollbodkaien, Holbergskaien eller Tollbodallmenning.
Utarbeide sammen med Reiselivslaget et inspirerende gå-/sykkelkart med informasjon om historie, kultur og opplevelser
som kan motivere turister til å gå/ta Beffen/sykle, for distribuering til byens hoteller eller gjestehus.
Vurdere prioritering av tiltak 45 i sykkelstrategien innenfor Bergensprogrammet.
Lokale virksomheter anbefales å arrangere ”Inside out”. Et utendørsmarked der man presenterer de ulike aktivitetene og
bedriftene som finnes i området på en spennende måte.
29
3.7 SYDNES
NØSTET
DOKKEN
Historisk sjøfrontområde i endring
Mye av Bergens identitet ligger i disse gatene. Her er
mange lave, historiske bygg og sjarmerende smau.
Nærheten til sjøen er unik, og Sydnes sjøbad er blitt et
populært sted blant byens befolkning. Godshavnen og
Hurtigruteterminalen er knyttet til denne delen av
sentrum, med den trafikken det medfører.
Dyrebeskyttelsen i Jekteviken er blitt et treffsted for
mange to- og firbente. Stedet huser mye frivillighetsarbeid, samt en rekke ulike aktiviteter – blant annet
tangoklubb og øvingslokale for musikere.
Nærheten til Universitetet gjør at mange studenter
velger å bo her. Området har en stor andel boliger, og
halvparten av disse er utleieboliger. En del tomme hus
står til forfalls, noe av dette er næringslokaler.
Velforeningen for Sydnes og Nøstet er svært aktiv, og
dugnadsånden stor.
30
Kjente utviklingsperspektiv:
I et langsiktig perspektiv vil avklaring av spørsmålet om
videre utvikling av Bergen havn ha stor betydning for dette
området. I innspillsprosessen har mange vært opptatt av at
man bør flytte godshavnen og heller få inn boliger, næringsvirksomhet og ulike aktiviteter. Det er mange som ønsker å
lage en spennende, ny bydel nettopp her.
Kommunedelplan for indre havn ble vedtatt i 2012, med
rammer for ytterligere utvidelse av havnearealet utover
i Puddefjorden. For byområdet vil det ha stor betydning
hvordan havnens eiendommer inn mot Nøstegaten brukes
og utformes, primært mellom Nøsteboden og avkjørsel til
terminalområdet.
Rundt 100 boliger er under bygging i Nøstegaten der
Neumanns lager og teatergarasjen lå.
I nær fremtid vil området fortsette å være grenseområde
mellom bysentrum og havneareal. Reguleringsplan for
havneområdet ble vedtatt i 1998 med store arealutvidelser
som utfylling i sjø, deretter detaljreguleringer, blant annet
for hurtigruteterminal.
Sydnes sjøbad gjenåpnet i Jekteviken sommeren 2009.
Beboerne er stolte over at Reiseradioen registrerer badetemperaturer herfra hver dag sommeren gjennom.
Sentralbadet-påbygg forberedes av Etat for bygg og eiendom mtp salg av bygget når svømmeanlegget flytter til
Nygårdstangen i løpet av 2014.
Nøstetorget inngår i havnereguleringen fra 1998 som torg,
og er ikke tatt med i ny kommunedelplan for havnen. Nøstetorget skal være torg – og vil være en viktig byutviklingsressurs i den store endringsprosessen som er i gang i
området.
Norges eldste husrekke er under rehabilitering i Nøstegaten.
Her kommer kulturkafé, museum, miniteater og kunstnerisk
utsmykking.
Hurtigruten har hatt terminal på Nøstet siden 2005. Fjord
Lines terminal flyttet i 2013 fra Skoltegrunnskaien til Nøstet.
«Beinveien» fra Askøy får snart nytt anløpssted ved Vågen,
istedenfor Nøstekaien. Annen godstransport er i vekst, og
Bergen Havn skaper mye trafikk og et stort transportbehov
på land.
Sparebank1 bygger nye, store næringslokaler i
Jonsvollskvartalet, som etter planen skal være
innflyttingsklare sensommeren 2015.
31
”Bygg masse
boliger!”
Fredrik Skarsvåg, Facebook
Eksterne innspill:
• Sukkerhusbryggen, den tidligere
honnørbryggen, ligger intakt under
asfalten med trapper og brostein - det er
flere som ønsker å få den opp i dagslys
igjen og tilbake til opprinnelig stand. Innspillsgruppen ser for seg stedet som et fint
samlingspunkt og et turmål for folk som
vil rusle eller sykle gjennom sentrum. Det
er også kommet forslag om å etablere et
nærmiljøanlegg tilknyttet Sukkerhusbryggen, her ser man for seg et grønt
punkt med minifotball, bordtennis, utleie
av kajakker og utendørs barnebasseng
med oppvarmet vann.
• Den rullende miljøstasjonen til BIR må bli
mer synlig/markedsføres bedre i dette
området.
• Området mangler offentlige toaletter. Det
bør kunne lages avtaler med for
eksempel Hurtigruteterminalen, nye
hotell- og serveringssteder, Nøsteboden
og nye Sentralbadet.
Bergen kommune foreslår:
•
•
•
Avklare forutsetninger for å hente frem Sukkerhusbryggen/Nøstetorget. Vurdere mulighet for å utvikle et nærmiljøanlegg som spleiselag mellom utbyggere, Bergen og Omland Havnevesen, Statens vegvesen og Bergen kommune.
Ta opp med BIR å merke avfallskontainere i området bedre, for å redusere omfang av ulovlig hensatt avfall, samt å gi
utvidet informasjon om mobil gjenvinningsstasjon. Med det nye stoppet har den mobile gjenvinningsstasjonen fått fem
stoppesteder. Mandag er den på Møhlenpris, tirsdag ved Konsertpaleet, onsdag på Klosteret og torsdag i Sandviken +
fredag på Laksevåg. Alle dager er den på plass fra klokken 15.00-19.00.
Ta opp med UiB om man skal lage studentpakker med brosjyrer og informasjon, ”Slik vil vi ha det i Bergen, og slik kan
DU bidra”, samt infomøte til studenter ved semesterstart i samarbeid med Sydnes og Nøstet Velforening.
• Det er også kommet innspill om å se
til Trondheim og etablere et Bergensk
”Rockheim”. Byens musikkmiljø er stort,
og godt synlig utenfor by- og landegrenser.
• Innspillsgruppen har også registrert økt
narkotikasalg i dette området den siste
tiden, enkelte merker økning i forbindelse
med uroaksjoner i Nygårdsparken.
32
33
3.8 MØHLENPRIS
NYGÅRDSPARKEN
NYGÅRDSHØYDEN
Smeltedigel med levende bomiljø
og gode møteplasser
Et område med mye studenter og mange barnefamilier som har bodd der over lang tid. Antall elever ved
Møhlenpris skole er likevel gått ned de siste årene, til
152 våren 2014. Skolen har barn fra 17 nasjoner. Nabolaget har et sterkt samhold, høy dugnadsånd, flere aktive
velforeninger og et internasjonalt mangfold. Deler av
området har over tid vært preget av åpne russcener.
Her er mye næring, kultur, boliger, forskning og utdanning
samlet på en plass. G. C. Riebers eiendommer på Marineholmen rommer 5000 arbeidstakere og studenter, blant annet
på BI, Vitensenteret, Universitetet og Nansensenteret.
Området har også mange ærverdige bygninger og byrom
som åpner opp for fellesskap. Det er lite gjennomgangstrafikk og mange fine grøntområder. Nygårdsparken
er en park av høy klasse, men har samtidig en stor utfordring
med åpne russcener.
Idrettslaget Djerv og Vitalitetssenteret frivillighetssentral er
gode og aktive samlingspunkt, blant annet med åpen hall
hver helg og andre aktivitets- og kulturtilbud uken
gjennom. Trikkemuseet jobber stadig med å legge trikkeskinner i gamle spor.
34
Kjente utviklingsperspektiv:
Den nye gangbroen over Damsgårdssundet har byggestart
høsten 2014. Broen vil, når den står ferdig i 2016, øke
fotgjengertrafikken og lede mange mennesker til området.
Universitetet i Bergen har planer om å åpne Realfagbygget
inn mot parken, slik tegningene var opprinnelig. Universitetet
ønsker med dette å bidra til positiv bruk av parkens øvre del
etter rehabilitering.
Det er etablert mange nye treffsteder den siste tiden, blant
annet Bergen kaffebrenneri, Nobel Bopel og Cornerteateret.
IL Djerv har etablert en egen gruppe som jobber med
integrering. Tre ganger i uken arrangerer de byvandring/
promenade for alle langs Store Lungegårdsvann, i tillegg til
andre aktiviteter.
Bergen kommune jobber med en separat plan for
Nygårdsparken i forbindelse med rehabilitering av parkens
øvre del. Nærmiljøet blir involvert i dette arbeidet. Vi tar
likevel med aktuelle forslag som er kommet inn i forbindelse
med arbeidet med Sentrumsplanen.
Høsten 2011 åpnet BI Bergen på Marineholmen.
35
Eksterne innspill:
• Velforeninger og ildsjeler i området har
mange planer og ønsker, men savner et
mer smidig samarbeid med kommunen.
• Trikkemuseet og flere andre ønsker en
sammenhengende trikkelinje mellom
Trikkehallen og Den Nationale Scene på
Engen i den ene retningen, og VilVite i
den andre retningen. Mye av arbeidet er
gjort, noe gjenstår og ildsjeler fra Trikkehallen står klare til innsats.
”Organisasjonene
og beboerne
skal ha skryt.
De er med og
skaper trygghet.”
Tore Andersen, IL Djerv
• Innspillsgruppen ønsker opprusting av
gatetunene i området. Leke- og
aktivitetsutstyr som ble installert for 20 år
siden trenger oppussing. Enkelte av
gatetunene er skjemmet av gjennomkjøring
med høy fart, i strid med regelverk. Ifølge
regelverket skal det på gatetun kjøres på
forgjengernes premisser, og i gangfart.
• Beboerne ønsker å få flere barnefamilier
til Møhlenpris, og at det legges bedre til
rette for dette både i forhold til sikkerhet
og utendørs aktivitetstilbud for barn og
unge.
• Innspillsgruppen ønsker å få aktivitet i
gatene ved å få flere næringsdrivende inn
i bygningenes første etasje mot gatene.
De foreslår å la engasjerte mennesker i
nærmiljøet åpne småbedrifter til en grei
husleie, og dermed skape nye møtesteder.
• Innspill i forbindelse med fremtidig bruk av
Nygårdsparken:
• Sette opp treningsapparater for voksne
• Lage hinderløype mellom trærne for barn
og unge
• Sette opp scene for utendørsteater/
dukketeater
• Ruste opp gartnerboligen (kommunens
bygg ved barnehagen). Denne foreslås
som kafe, møteplass og et sted for
nærmiljøaktiviteter. Aktørene ønsker at
det blir satt av penger til vedlikehold.
• Offentlige toaletter i gartnerbolig-/portbygningen. Merk: bygget er fredet.
36
Bergen kommune foreslår følgende tiltak:
•
•
•
•
•
•
•
Legge til rette for å ruste opp garderobebygget/klubbhuset ved fotballbanen. Tormøhlens gate 30 har høy antikvarisk
verdi. Det må utarbeides retningslinjer i samarbeid med Byantikvaren for materialbruk og arbeidsmetoder med sikte på
at lokale ildsjeler kan bidra til oppussing.
Legge til rette for at velforeninger/interessegrupper kan få tilskudd til å sette i stand og vedlikeholde utstyr i
eksisterende gatetun.
Vurdere justeringer av utstrekning av gatetun, og om kjørehindringer må forsterkes for å motvirke utilsiktet kjøring i
gatetun.
Bidra til å avklare hindringer for å etablere trikkeskinner i de manglende partiene på Nygårdshøyden (Langesgate/
Harald Hårfagres gate) og ned mot Engen i Sigurds gate.
Ta opp utplassering og finansiering av aktiviserende element for de unge på Marineholmen, for eksempel skatepark og
ballbinge, med grunneiere i området.
Legge til rette for flere byvandringer i området, med informative kart.
Kartlegge mulighet for flere små næringsvirksomheter på gateplan, samt finne egnede lokaler.
37
3.9 NYE SENTRUM SØR
En ny by i byen
Smålungeren
P-hus
Lillesøsterplassen
4
,5
5
6
10
Bergen Storsenter
2
+2.5
Ø
e
Str
øm
ng
ka
+37
i
n
mk
eie
erv
trø
eS
str
Ve
sa
Fjø
+31
str
+27
ai
+37
Knutepunktskvartal
+37
+44
+37
+47
+41
+41
Knutepunktskvartal
+41
+13,5
+41
+41
+47
+27
+45
+41
+34
+2.5
+54
+41
+34
Vannplassen
+30
+34
Trekantnavet
HP
+34
pp
ss
to
pp
HP
to
Bu
Kanalkvartal
ss
SP
Bu
+37
+34
SP
10m
Sk
ati
Videregående skole
Svømmehall
+30
ng
Gu
be mm
leg ig
Sa
vo ndlle
y
Ba
de
Le
k
ple
n
Sa
+2.5
nd
Lungeplassen
str
an
d
+3
rase
kelt
Syk
+4
+2.5
+5
Brannstasjon
+6
+7
Badeflytebrygge
+8
+9
+2.5
+10
+5.5
+8
+11
+7
+14
+6
+6
Luftambulansebase
+5
Store
Lungegårdsvannet
+4
+5
Utsnitt illustrasjonsplan for reguleringsplan Nygårdstangen,
sirkel markerer Vannplassen
Illustrasjon Vannplassen Nygårdstangen; Etat for plan og geodata, Bergen kommune
+3
+4
+3
+2
0
20
40
60
80
100m
+2
Området er et nærings- og trafikkområde med få
boliger, mellom Store og Lille Lungegårdsvann. Det er et
område i stor forandring, med påbegynte byggeprosjekter i tillegg til mange planer. Området vil
utgjøre bindeleddet mellom de nye byområdene ved
Store Lungegårdsvann og sentrum. Sentrum sør er et
trafikknutepunkt for buss, bybane, jernbane, gående,
syklister og bilister. Området har blant annet hovedbibliotek, brannstasjon, kjøpesenter, to hoteller og
fredete Nonneseter. Ny videregående skole og
svømmeanlegg er under ferdigstillelse. Ny sykkeltrasé
er nylig ferdigstilt i Lars Hilles gate, mellom Agnes
Mowinckels gate og Byparken.
38
Kjente utviklingsperspektiv:
”Området ligger
mellom to
vann,
det må man
utnytte.”
Dag Christer Øverland,
Entra eiendom
I dette området foregår flere langsiktige byutviklingsdrøftinger, med forslag om blant annet rivning av
Bygarasjen og omstrukturering til bymessig kvartalsbebyggelse.
Rammene for disse grepene vil bli fastlagt i reguleringsplan
for Nygårdstangen, som er til behandling. Vannsystemet
mellom Lungegårdsvannene er en viktig del av
planarbeidet.
Ny videregående skole, ny svømmehall og den nye
medieklyngen vil gi en sterk økning av fotgjengere. Når
MediaCity Bergen står klar, blir dette arbeidsplass for 12001500 mediefolk. Til den nye svømmehallen forventes det
årlig rundt 300 000 besøkende.
Hovedbiblioteket trekker mange mennesker. Det er åpent
hver dag, og den nye uteplassen mellom biblioteket og
Bergen storsenter skal være ferdig innen våren 2015.
Scandic Ørnen Hotel åpnet mai 2014, og har ambisjoner om
å bli å bli en ny motor i området. Hotellet vil ha tre
restauranter, samt en kaffebar på gateplan.
Terminus har planer om å åpne opp Zander Kaaes hage for
publikum.
Jernbanen (Rom eiendom) er i gang med bygging av nytt
administrasjons- og kontorbygg langs Zander Kaaes gate.
Universitetet har utviklingsplaner ved Geofysisk institutt.
39
Eksterne innspill
• Området kan bli mer attraktivt for gående.
Nå er det mange lukkede fasader her, og
få aktiviteter på gateplan.
• Antallet unge fotgjengere som ferdes i området forventes å øke når svømmehall og
ny videregående skole står klar. Innspillsgruppen peker på at ungdom trenger flere
treffsteder, og at disse bør være synlige –
ikke en graffitivegg gjemt bort i en bakgate. U82 i Åsane trekkes frem som
eksempel på en møteplass for unge som
fungerer godt. Det foreslås også å vurdere
muligheten for etablering av en frivillighetssentral i området. Frelsesarmeen har store
lokaler i Lars Hilles gate som kan være
egnet til et slikt formål, og de er positive til
dette.
”Det er fantastisk
mye folk
som går i området”
Leikny Haga Indergaard,
biblioteksjef
• Ifølge innspillsgruppen kan trafikkhåndteringen rundt inngangen til jernbanestasjonen bli bedre. Trafikkavviklingen er
sårbar på grunn av korte passeringsintervall over bybanelinjen. Justering av
trafikklys har gitt bedring vinteren 2013/14.
Strømgaten inngår som en viktig del av
trafikksystemet som er under utredning i
forbindelse med planarbeidet på
Nygårdstangen.
• For de gående kan inngangen mot Marken
gjøres mer attraktiv.
• Bergen storsenter, biblioteket og uteområdene ved disse har en del uønsket
aktivitet. Bergen storsenter har brukt store
ressurser på vakthold siden de åpnet for 25
år siden.
• Gjøre gang-/sykkelveien langs jernbanegjerdet mellom Fløen og jernbanestasjonen mer attraktiv.
Kjærlighets-hengelåser på gjerdet er
foreslått fra innspillsgruppen, etter modell
fra København.
• Shuttlebusser med Bystasjonen som
knutepunkt er foreslått av mange. Disse vil
knytte sentrum sammen på en god måte,
og gjøre det lettere å komme seg rundt
for folk som ønsker å handle ulike steder i
sentrum. Turister kan bli tilbudt dagspass til
shuttlebussene, og derved kunne behovet
for turistbusser til enkelte belastede steder i
sentrum reduseres.
40
Bergen kommune foreslår:
•
•
•
•
•
•
•
•
Ta initiativ til samarbeid mellom Hordaland fylkeskommune, Bergen Reiselivslag og Bergen kommune om å opprette
ordningen med shuttlebusser mellom hovedtrafikkterminal og de delene av sentrum som har dårlig kollektivdekning.
Dette kan for eksempel dekkes av parkeringsbillett eller enkeltbillett for buss og bane.
Bruke deler av Pastasentraltomten - mellom bybanelinjen og Vestre Strømkai - til midlertidige tiltak for folkeliv, i påvente
av gjennomføring av reguleringsplan.
Vurdere om det kan være mulig å etablere fotgjengerkryssing på gateplan mellom Ørnen hotell og bygarasjen. Tiltaket
inngår i forslag til reguleringsplan for Nygårdstangen, da riktignok innenfor foreslått nedkjøring til parkeringsanlegg
under Smålungeren. Allerede i dag er det imidlertid lange opphold i nordgående trafikkstrøm pga kryssende bybanetrafikk, noe som aktualiserer en slik løsning. Tiltaket vil redusere gangavstand fra kollektivterminal/flybuss til Ørnen med
cirka 250 meter. Tiltaket vil også være et signalprosjekt mht å gi området et mer bymessig preg.
Legge til rette for gatekunst i undergangen fra Bystasjonen til Vestre Strømkai.
Ta initiativ til samarbeid med Hordaland fylkeskommune og Jernbaneverket om å gjøre strekningen langs gjerdet mellom jernbanelinjen og gang-/sykkelveien fra Fløen mer attraktiv.
Realisere gangsti rundt Store Lungegårdsvann i henhold til vedtatte planer.
Vurdere grunnlag for å etablere samarbeid med Frelsesarmeen om frivillighetssentral i Frelsesarmeens lokaler.
Etablere lokalt samarbeidsforum for næringsdrivende i området gjennom Bergen Sentrum AS.
41
4
MULIGHETER,
UTFORDRINGER
OG TILTAK I
SENTRUM GENERELT
”Bergen sentrum
er et kinderegg
for oss som bor
og jobber her. ”
Kristin Helle-Valle, Litteraturhuset
Aktivitet avler aktivitet. Det å ha et levende og
mangfoldig sentrum hele året, også i vintermånedene,
er viktig for å kunne trekke enda flere mennesker til
bykjernen. Hva skal til? Hvordan kan ulike aktører dra
lasset sammen? Vi har trukket ut tema som etter innspillsrunden utpeker seg som spesielt viktige for hele
sentrumskjernen, og foreslått kort- og langsiktige tiltak.
En del utfordringer går på tvers av de ni områdene vi har
hovedfokus på i denne planen. Dette spenner fra
mangel på offentlige toaletter til ønske om flere
lekeplasser, bedre skilting og mindre boss. Nytenkning
omkring bruk av tomme næringslokaler er også et tema
som er tatt opp gjentatte ganger. I tillegg har behovet
for en bykoordinatorfunksjon tydeliggjort seg i
prosessen.
42
Engasjementet, ideene og dugnadsviljen er stor blant
bergenserne. Det ligger nærmest små gavepakker rundt
omkring som venter på å bli åpnet, dersom system og saksgang ikke blir for overveldende. Kjøkkenhage på taket av
Nordneshallen, utendørs gatemarkeder i helgene,
dugnadsoppussing av gatetun og gratis fellestrening på
steder der det kan ligge utstyr klart utendørs (frisbeer, baller,
hoppetau etc).
Mangfoldet i Bergen sentrum er stort. Vi har et lite, intimt
og oversiktlig sentrum med nærhet til fjell og sjø. Bykjernen
har den grønne aksen, parker, vann og store byrom. I tillegg
har vi flere kulturtilbud som trekker mye mennesker og
genererer handel. Ole Bull Scene, Bergen Kino AS, Den
Nationale Scene, Festspillene og Bergen live er eksempler
på dette. Bergen ses av mange som en ”gåby” med mange
vrimlearealer og åpne byrom. Enkelte soner kan gjøres enda
mer attraktive for syklister og gående.
Det å få flere fastboende til sentrum, spesielt barnefamilier,
er viktig for et levende bymiljø. Det er også ønskelig fra
kommunens side å øke antall flerbruksbygg med næringsvirksomhet på gateplan og kontorer og leiligheter videre
oppover i etasjene.
I 2013 passerte Bergen kommune 270 000 innbyggere. Sett
i et langsiktig perspektiv, er antallet fastboende i sentrum
gått drastisk ned. Bergenhus hadde på 1900-tallet 94 000
innbyggere, mens Bergenhus bydel i dag har 37 000. Motsatt er 233.000 av kommunens befolkning bosatt utenfor
sentrum i dag, mot under 10 000 på 1900-tallet. Bergenhus
bydel strekker seg lenger enn de områdene vi tar for oss i
planen (Tall fra Statistisk sentralbyrå).
På oppdrag fra Bergen Sentrum AS gjennomførte Respons
nylig en markedsundersøkelse for sentrum, sett ut fra
beboere i Bergen kommune og omegnskommunene. Denne
hadde som mål å kartlegge hvem som bruker sentrum og
hvorfor. Resultatet viser blant annet at det er dem som er
bosatt i sentrum som benytter seg oftest av tilbudene her.
Tendensen viser også klart at det er mennesker i aldersgruppen
under 30 år som hyppigst benytter seg av tilbudene i
sentrum. Restauranter, kaféer, barer og servering trekker
mest folk. Når det gjelder handel, kjøper vi mest klær,
sko og reiseeffekter i tillegg til dagligvare, mat og drikke.
Undersøkelsen viser også at halvparten av dem som skal til
sentrum, benytter seg av offentlige transportmidler mens 40
prosent tar bilen.
43
”Ting tar lang tid i
kommunen,
men små festivaler
og pop-up-aktiviteter
kunne blitt testet
ut raskt. Man må være kreativ
i denne prosessen. ”
“Vi som er
næringsdrivende
i sentrum må meisle
ut en ny konkurranseprofil.
Vi burde hatt workshops
i timevis. “
Kristine Drake,
motehussjef Sundt
4.1 BYKOORDINATOR
Behovet for en bykoordinator har tydeliggjort seg i arbeidet
med den nye Sentrumsplanen. Ansvarsområdet for en slik
funksjon vil være variert og bredt, og en bykoordinator kan
passe inn i flere ulike organisasjonsformer. En bykoordinator må være pådriver for aktivitet i sentrum, ha oversikt og
knytte kontakter mellom ulike grupper. Oppgaver som kan
ligge innunder en slik funksjon, er:
AKTIVITETER I BYROMMENE: Koordinering av ulike
pop-up-arrangementer for bedre utnyttelse av byrommene.
Enkelte av disse oppgavene forvaltes i dag av Grønn etat.
Det er ønskelig at bykoordinatoren gjør dette på en mer
proaktiv måte, ved blant annet å gå ut med informasjon
om hvor det er ledige plasser til ulike arrangementer. Når
det gjelder byrommene, er det viktig å ta hensyn til at disse
er avgrenset i størrelse og skal tjene mange formål. Dette
fremgår av gjeldende reguleringsplaner. Byrommenes
grunnleggende funksjoner må ivaretas, men det finnes
likevel rom for positive overraskelser. Enkelte utendørs
trenings- og lekeapparater (for eksempel balanseline,
basketstativ, xylofon) er lett flyttbare, og kan plasseres
midlertidig ulike steder i sentrum. På denne måten vil man
kunne få en føler på hvilke områder som genererer størst
aktivitet. Innspillsgruppen har påpekt at en del små
parkeringsplasser kunne vært utnyttet til allmennyttige
formål, enten permanent eller midlertidig ved ulike
arrangementer.
LEDIGE LOKALER: Skaffe oversikt over midlertidig ledige
lokaler på gateplan, både private og kommunale. I tillegg
kan man få en oversikt over hvem som er interessert i å leie
midlertidig – og koble disse. Flere av innspillsgruppene har
påpekt at tomme butikkfasader og ledige lokaler med
gråpapir i vinduene ikke er et uvanlig syn på gateplan i
sentrum. Det er kommet inn forslag til store og små tiltak
som kan bidra til å holde liv i de ulike delene av sentrum,
blant annet midlertidige aktiviteter i lokalene til redusert
husleie. Innspillsgruppene har foreslått alt fra kafédrift til
systue, småkonserter, gallerier og utstillinger i de ledige
lokalene. Det er også foreslått å bruke ledige lokaler til
sykkelparkering. Aktørene i sentrum anbefaler å se til andre
land og byer som har funnet gode løsninger. I Nederland har
man for eksempel en ordning med at dersom
næringslokaler står tomme i over et år, kan de brukes av
andre. Skostredet trekkes frem som et godt eksempel
på hvordan man fikk nytt liv inn i et ”forlatt” område. Der
begynte man med midlertidige tiltak som lav husleie for å gi
entusiaster mulighet til å etablere sine virksomheter. Nå er
det høy aktivitet i området.
44
Kathrine Marthinsen,
folkehelsearbeider i Folkelig
NETTSIDE: Etablere og drifte en oversiktlig og brukervennlig nettside for publikum. Her kan tjenestetilbud, regelverk
og søknadsskjema i forbindelse med bykoordinatorens
oppgaver samles.
BINDELEDD: Det å være et bindeledd mellom kommunen
og byens velforeninger er også en viktig funksjon. Flere av
aktørene i sentrum etterlyser et smidigere og mer oversiktlig
system når man skal i gang med lokale arrangementer etc.
JULEMARKEDER: Det å skape en god, bergensk tradisjon
med utendørs julemarkeder i sentrum er etterspurt på flere
innspillsmøter, og også via Facebook. Dette kan bidra til å
trekke flere folk til ulike sentrumsområder og skape god
stemning. Egnede steder kan være Bryggen, Koengen,
Festplassen, Nygårdsparken, Klosterplassen på Nordnes og
søndre del av Marken.
PROFILERING: Næringsdrivende i innspillsgruppene påpeker at behovet for å få flere kunder til å velge sentrum fremfor
handlesentrene i bydelene er stort, og at man må unngå
ytterligere butikkdød i sentrum. De næringsdrivende selv
anser et bedre samarbeid mellom ulike aktører i sentrum
som et godt bidrag i denne retningen. Aktørene ønsker at
man står sammen, tenker helhetlig og drar i samme
retning, dette gjelder spesielt næringsdrivende og huseiere.
Felles åpningstider har også vært et tema. Ferske tall fra
Respons/Bergen Sentrum AS, viser at de handlende mener
at felles åpningstider er viktigere enn lengre åpningstider.
En bykoordinator kan i samarbeid med næringsdrivende og
Bergen Sentrum AS bidra til økt helhetstenking.
Bergen kommune foreslår:
•
Etablere bykoordinatorfunksjon, 1-2 årsverk.
•
Se på muligheten for gjennomføring av dialogmøter
to ganger årlig mellom næringsdrivende i sentrum,
Bergen kommune, Bergen Sentrum AS og Bergen
næringsråd.
45
4.2 BOLIGSITUASJONEN I SENTRUM
Det å få flere til å bo i sentrum, spesielt barnefamilier, er
en viktig forutsetning for videre utvikling av sentrum.
Pågående planer venter iverksetting. For barnefamilier som
har valgt å bo i sentrum, ses mangfoldet og nærheten til
”alt” som en viktig og inspirerende faktor. En fersk
markedsundersøkelse fra Respons viser at det er de som bor
i Bergen sentrum som oftest benytter seg av tilbudene der.
I gjeldende Kommunedelplan sentrum (2001) legges til
grunn et ønske om bygg med blandingsformål. Dette
innebærer en tredeling med publikumsrettet næring på
gateplan og kontorlokaler og boliger videre oppover i
etasjene.
Under innspillsmøtene og gjennom Facebookgruppen ”Det
gode liv i Bergen sentrum” er det tydelig at enda flere gode
møteplasser står på ønskelisten hos mange, både for å få
folk til å bo, handle og å være i sentrum. Det er ønskelig med
vrimle- og aktivitetsplasser for barn og unge med benker
rundt, treningsapparater for voksne, gjerne i parker, samt
hyggelige gårdsrom og gatetun uten for mye biltrafikk.
46
”Beboerne i sentrum
er hjørnesteinen”
Kommunen må
fokusere på de ressursene
av folk som er i sentrum,
og legge til rette for at
folk kan finne på ting.”
Thomas Ottesen,
Bergen Sentrum AS
Ingrid Kristiane Fardal,
folkehelsearbeider
i Folkelig
Bergen kommune foreslår:
For tiden har Studentsamskipnaden i Bergen registrert
30 000 studenter, og en stor del av disse er bosatt i eller
rundt sentrum. I enkelte områder av sentrum ses
hyblifisering som et problem blant andre beboere, spesielt
i forhold til boss, husbråk og vedlikehold av bygg. Andre
ser på studentene som en viktig, livlig og berikende del av
bybildet, og en god inntektskilde for de næringsdrivende.
Ifølge velforeningene ønsker studentene selv å bo i områder
der det er en miks av studenter og etablerte familier, fordi
dette skaper trygghet og ro.
•
Legge forholdene til rette for å få flere barnefamilier til å
bo i sentrum. Etablere flere sentrale, trivelige møteplasser med aktivitetsmuligheter.
•
Oppfordre huseiere til å legge til rette for blandingsformål.
•
Oppfordre til bygging av flere studentboliger langs
bybanetraseen, slik at ikke alle leilighetene i sentrum
blir brukt som bokollektiv.
47
”Alle kan plukke
med litt boss hver, slik
Arild Haaland
gjorde i sin tid.”
Eirik Skurtvedt,
Sydnes og Nøstet Velforening
4.3 HOLDNINGER
4.3.1 REN BY
Rene gater er viktig for helhetsinntrykket i Bergen sentrum,
og kontinuerlig rydding er nødvendig. I gatebildet kan
man grovt sett dele bosstypene inn i fire: 1) Bosspann som
tilhører husstander og bedrifter. 2) Gateboss, altså småboss
som skal puttes i de felles bosspannene. 3) Større avfall,
som for eksempel paller. 4) Kildesortert containeravfall, som
papp og metall.
I april 2014 ble det enighet i bystyret om at bosspannene i
sentrum skal få kunstnerisk utsmykning. Lokale kunstnere
skal få muligheten til å dekorere de svarte bosspannene.
Foto: Maria V. Ramstad/Miljøpartiet De Grønne
Innspillsgruppen har påpekt det de ser på som utfordringer
når det gjelder boss:
Bergen kommune og BIR gjør en betydelig innsats i parker,
byrom og gater, i enkelte områder på daglig basis. Eksempelvis kan nevnes:
I enkelte områder samler det seg opp ”større boss” i
forbindelse med at folk flytter.
•
Næringsdrivende opplever det som vanskelig å kvitte seg
med paller.
•
•
•
•
•
•
48
I området Bryggen/Øvregaten, Kong Oscarsgate og
Shetlands-Larsens brygge rengjøres gatene daglig i
de mest sentrale løypene. Minimum to ganger i uken i
resten av området.
I perioden 1. mai til 15. september har kommunen en
egen støvsugerpatrulje ute, som utfører ettersyn samt
tømmer fulle bosskorger.
Teaterparken og Byparken rengjøres minimum tre
ganger per uke.
Beveger vi oss litt ut fra sentrumskjernen, som for
eksempel på Nordnes, foretas der feiing av gater, veier
og plasser med ulike intervaller i ulike soner. Enkelte
steder ukentlig, andre steder annenhver måned.
Undergangene i sentrum rengjøres to-tre ganger i uken,
og spyles en gang i måneden.
Bossnettet i Bergen utbygges og planlegges kontinuerlig. Enkelte deler av sentrum planlegges tilkoblet
avfallsterminalen i Jekteviken høsten 2015, andre deler
vil tilkobles avfallsterminal på Nygårdstangen ca 2017.
Det er også planer om at overflatebosset etter hvert
kan gå i bossnettet gjennom egne, små integrerte luker
i nedkastene. Disse vil da erstatte mange av dagens
kommunale bosskorger rundt omkring i sentrum.
I tillegg til henting av husholdningsavfall, har BIR blant
annet en mobil innsamlingsstasjon for henting av større
boss i enkelte soner av sentrum en gang i uken.
Den mobile innsamlingsstasjonen fra BIR fungerer godt i
enkelte områder av sentrum, mens den i andre ikke er godt
nok kjent.
4.3.2 HÆRVERK
Tagging og graffiti må skilles fra gatekunst. Innspillsgruppen
påpeker at hærverk og ødelegging er et irritasjonsmoment
for mange, og huseiere uttrykker blant annet at fjerning av
tagging kan være en stor utgiftspost. Bergen Kino AS maler
for eksempel over tagging på sine yttervegger minst én
gang i måneden.
Det er også viktig at kommunen vedlikeholder sine bygg
fortløpende og maler over tagging, slik at byggene ikke
forfaller og innbyr til mer hærverk. Dette gir også en
signaleffekt til private huseiere.
Det blir ofte observert småboss flytende rundt offentlige
bosspann.
Enkelte næringer og bedrifter som befinner seg i små,
trange bergenshus, opplever at det kan være problematisk å
fjerne store bosspann fra fortauet. Dette bøtelegges om det
ikke blir gjort.
Bergen kommune foreslår:
Næringsdrivende må ofte starte dagen med å spyle fortau
og husvegger rent for urin etc.
•
Bergen kommune foreslår:
•
•
•
•
•
Sette i gang prosjekt ”Ren by”, som et samarbeid
mellom kommunen, næringsliv, huseiere, skoler,
privatpersoner, velforeninger, BIR og politiet.
Få i gang en skikkelig holdningskampanje. Gjøre Bergen
til den reneste byen, alle må ta ansvar.
Utfordre de ni innspillsområdene/nærområdene til å ta
ansvar for eget nærmiljø.
Infomøte til studenter ved semesterstart om hvordan vi
vil ha det her i byen.
•
•
•
Innføre en holdningskampanje mot hærverk, som
et samarbeid mellom kommunen, næringsdrivende
og private huseiere.
Fortløpende fjerning av tagging fra kommunens
eiendommer, også som en signaleffekt.
De ulike leiegårdene i sentrum utnevner en ansvarlig
som rapporterer om tagging og hærverk, og tar ansvar
for fortløpende fjerning.
Det rådes til økt informasjon av hva kommunen faktisk
gjør, og hva private kan gjøre.
Tilby flere graffitivegger og ha en god dialog med
miljøet. La gatekunst erstatte hærverket enkelte steder.
49
4.4. TILGJENGELIGE TOALETTER
Innspillsgruppen anser mangel på offentlige toaletter i
sentrum som et problem. De ønsker en bedring av dette
både i forhold til turistene og byens befolkning, spesielt
med tanke på målet om å få flere barnefamilier til å benytte
seg av tilbudene i sentrum. Selvrensende toaletter, som man
har i Oslo, er et foreslått alternativ fra aktørene.
Bergen kommune foreslår:
•
•
•
•
Sette opp flere offentlige toaletter i sentrum, spesielt
i området Bryggen, Torget og Koengen. Samarbeid
mellom Bergen kommune, næringsdrivende og Bergen
Reiselivslag.
Minst ett av disse bør være døgnåpent.
Skilte toalettene ved Mathallen bedre, slik at publikum
blir gjort oppmerksomme på at de er der.
Se på mulighet for mobile toaletter, spesielt i
høysesongen.
4.5 SKILTING
Bergen er en by spekket med spennende historie og
muligheter for gode opplevelser. Skilting av historiske bygg
og steder kan bidra til økt interesse både blant innbyggere
og tilreisende. De som jobber og bor i sentrum, er ekstra
stolte av nærmiljøets forhistorie, og ønsker å vise denne
bedre frem. Eksempelvis Munkeliv kloster på Nordnes,
Bryggen, Zander Kaas hage og middelalderhistorien i Vågsbunnen.
Skilting til fasiliteter, turveier og severdigheter trekkes også
frem som sentralt av innspillsgruppen. Bergen og Hordaland
Turlag ser et stort behov for å skilte turgåere/turister mot
turområdene fra sentrale sentrumsstrøk. Dette kan også
ses i sammenheng med folkehelsearbeid i Bergen. Turlaget
fremmer forslag om skilt som kan peke turgåerne i riktig
retning, det er mange som ikke vet hvor de skal starte.
Bergen kommune gjennomførte i 2013 mulighetsstudien
”Skilting til kulturinstitusjoner og severdigheter i
fotgjengerbyen Bergen”. Her har man vektlagt at man
trenger en oversiktlig skiltløsning som er enkel å lokalisere.
Det anbefales videre en drifts- og vedlikeholdseffektiv
løsning som er tidløs i form og design. Eget kulturkart i
papirform foreslås også utarbeidet. Prosjektgruppen understreker at mulighetsstudien kun er første fase av et påkrevd
utredningsarbeid.
50
Bergen kommune foreslår:
•
•
•
Bedre skilting av områder, fasiliteter og historiske bygg.
Gjennomføre igangsatt tiltak med skilting og apper.
Samarbeid mellom Bergen kommune, huseiere,
museene og Bergen Reiselivslag.
Vurdere mulighet til å plassere infokart på buss- og
bybanestoppene. Ser man til London-standard, merker
man der av offentlige institusjoner og utvalgte attraksjoner med en radius på 200 meter på hvert busstopp.
Gitt at det blir reklamefinansiering i Bergen, kan et slikt
kart på hvert stopp settes som krav.
Vurdere et forsøksprosjekt med kart på enkelte
busstopp.
4.6 BEDRE BELYSNING
For å øke trygghet og trivsel, er bedre belysning i sentrum
et ønske og behov fra mange aktører. Det foreligger flere
private planer, men noen er skrinlagt grunnet manglende
finansiering. Det foreligger også et kart over kommunal
belysning fra Bryggen til Torgallmenningen. Når det gjelder
lysplanen for den grønne akse, er et skisseprosjekt
utarbeidet, men dette har ikke finansiering.
Bergen kommune foreslår:
•
•
•
Utbedre belysningen i deler av sentrum.
Få oversikt over dagens belysningssituasjon, samt hva
som foreligger av planer. Peke ut de sonene som bør
prioriteres.
Innføre fleksibel lyssetting flere steder, eksempelvis på
Bryggen og Torgallmenningen. Gjeninnføre dette på
Vågsallmenningen.
På Vågsallmenningen har man tidligere hatt såkalt
fleksibel lyssetting, et system der politiet har fjernkontroll
til belysningen, slik at de kan få bedre oversikt dersom det
er mye uro. Ifølge politiet fungerte dette godt. Hordaland
politikammer ser generelt et behov for ytterligere belysning
nattestid i sentrum, spesielt i sentrale gater der folk ferdes
når de skal hjem fra byen. Mer lys vil gi bedre oversikt for
politibetjentene når de skal stanse slåssing og annet bråk
i helgene. Lys, sikkerhet og lyskultur er punkter som må
avveies mot hverandre.
51
”Det er utrolig
vanskelig for en syklist
å komme seg frem.”
Maria Seim,
Design Region Bergen
4.7 BYOMFATTENDE ARRANGEMENTER
4.8 FREMKOMMELIGHET FOR SYKKEL
Når vi først slår på stortrommen her vest, er Bergen festivalbyen fremfor noen. I tiden som kommer skal vi ha mange
store arrangementer og folkefester, blant annet Tall Ships
Races, Bergen City Marathon, Hansadagene og forhåpentlig
Sykkel-VM. Denne type arrangement samler mange
mennesker i sentrum, som oftest i områdene rundt
Torgallmenningen/Fisketorget/Bryggen. Fra mange aktører
er det ønskelig med et sted å henvende seg, og Byrådet har i
budsjett 2014 foreslått at det opprettes et selskap
(arrangementskontor) hvor hovedintensjonen er å etablere
et redskap for å få flere store arrangementer til Bergen samt
å bidra til å utnytte byens arrangementskapasitet optimalt.
Innspillsgruppene er også opptatt av sykkelforholdene i
sentrum. De som arbeider i sentrum, ønsker bedre
tilrettelegging og utbedring slik at det å sykle til jobb blir
et bedre alternativ. Høye fortauskanter blir sett på som et
problem, spesielt på strekninger der sykkeltraséer ender
og man må komme seg raskt opp på fortauet. Det vises til
prosjekt i København, der man tester ut ulike, midlertidige
sykkeltraseer ved å legge førhøyede, fargede ”plater” for
syklister langs veibanen. I New York har man også flere
temporære sykkelløsninger, blant annet plassering av
blomsterkasser mellom fortau og bilbane, med plass til
syklister mellom.
Hovedfunksjonen til et slikt kontor vil være å bygge opp
og gjøre gjenbruk av kompetanse rettet inn mot å få slike
arrangementer til byen, inklusiv utarbeidelse av en form for
«dreiebok» som informerer om hva som må til for å
gjennomføre arrangementet i tråd med gjeldende
retningslinjer i forhold til politi, brann, helse/førstehjelp,
fremkommelighet, bruk av byrom, skjenkeløyve m.m.
Bergen kommune har en egen sykkelstrategi (2010-2019).
Bergensprogrammet har avsatt midler til prioriterte tiltak. 8.
mai åpnet en ny sykkeltrase i Lars Hilles gate. To nye sykkelparkeringer med overbygg er blant annet under planlegging, en ved rådhuset og en på Nøstet. Arealkonflikten
er sentral når man jobber med styrking av sykkelfremkommelighet. Bergen har mange trange gater, og spørsmålet er
hvem syklistene skal ta areal fra.
Bergen kommune foreslår:
•
52
Sikre at arrangementskontorets oppgaver koordineres
med andre byomfattende arrangement og tiltak, samt
arbeide for tilrettelegging av arealene rundt Vågen
for bedre å kunne håndtere denne type arrangement.
Oppfordre til samarbeid mellom Bergen kommune,
næringsdrivende, Bergen Reiselivslag, Bergen og
Omland Havnevesen, samt andre aktuelle arrangører.
Bergen kommune foreslår:
•
Gjennomføre tiltakene i den vedtatte sykkelstrategien
i samarbeid med aktuelle aktører, som i første rekke er
Hordaland fylkeskommune og Statens vegvesen.
53
”I Skottland og England
har man en vakker tradisjon.
De har benker rundt omkring
som er helt like, men hver av dem
har et messingskilt. Man kan
kjøpe en benk for å hylle dem
man er glad i eller skrive et visdomsord.
Ingen av benkene var herpet,
tagget eller ødelagt. Det kunne vi hatt i
Bergen også.
La benkene være noe spesielt. ”
Frøydis Otre, Cornerteateret
”Vi må tenke over
hvordan byen
skal markedsføres.”
”Vi har hatt en del
ungdommer som har
vært ute nattestid og delt
ut kaffe. En positiv
opplevelse.”
Kristine Drake,
Sundt motehus
”Barn mellom 5 og 15 år
i sentrum blir neglisjert.
Kommunen burde utlyse en
idekonkurranse for å bedre
tilbudet til denne gruppen.
Xylofoner og balanseliner er
eksempel på aktiviteter
som fungerer godt.”
Eirik Glambek Bøe,
arkitekturpsykolog
Flemming Baune,
Frelsesarmeen
54
55
VEDLEGG 1:
Deltakere på innspillsmøter:
Tor Johan Morland, Forsvarsbygg, festningsforvalter Bergenhus festning
Kristin A. Andersen, orlogskaptein Forsvarsbygg
Tone Merete Takvam, rådgiver Byantikvaren
Annine Birkeland, leder kulturhuset Bergen Kjøtt
Frank Nes, Bergen Live
Arthur Kordt, European Cruise Service AS
Inge Tangerås, havnesjef Bergen og Omland Havnevesen
Thomas Ottesen, prosjektleder Bergen Sentrum AS
Roy Strøm, Hødden Vel
Roger Gjelsvik, daglig leder Turn- & Idrettsforeningen Viking
Tor Instanes, adm.dir. GC Rieber Eiendom AS
Arne Storetvedt, formann i 17.mai-komiteen
Ann Cristensson, Riksantikvaren
Kjetil Hauge, leder Bryggen private gårdeierforening
Sindre Lillebø, Vegvesenet
Bernt-Håvard Øyen, Stiftelsen Bryggen
Eric Saudan, Tracteuren
Gunnar Nagell-Dahl, Matfestivalen
Ole Warberg, reiselivsdirektør
Øyvind Konglevoll, Fjordsteam, fjordabåt, Gamle brannstasjon
Siri Breistein, Barn i byen
Sindre Westgaard, leder Bryggenfellesskapet
Bent Unneland, torgsjef
Dag Jarle Aksnes, OBOS
Robert Solend, Skyss
Per Jørgensen, KJS
Geir Hove, investor
Kolbjørn Valestrand, Oleana
Marit Grung, utekontakten
Jan Valeur, Bergen Taxi
Bjørn Olsen, Rezepten
Kristine Drake, Sundt motehus
Svanhild Alvær, barnevernssjef i Bergenhus
Maria Seim, Design Region Bergen
Truls Larsen, Nøstet Verftet Klosteret Velforening
Edward Lygre, BMH
Kim Daniel Haugen, Buekorpsmuseet
Kim Birkelid, Radisson Blue Hotel Norge
Steinar Kristoffersen, Bergen Sentrum AS
Maja Zahl, formidlingsleder Bymuseet (Lepramuseet)
Marianne K. Nyborg, Aleris
Kristin Helle-Valle, Litteraturhuset
Kari Veiteberg, bymisjonsprest
Henriette Reime, Hjem, kjære hjem
Tom Rune Pedersen, investor Tanks
Mona Sandvik, Marken gjestehus
Anita Høyen Haug, Marken velforening og Drømmehuset interiør
Angelica Frederking, Café Aura
Tone Merete Takvam, byantikvaren
Trond Lohne, Arbeidsgruppen for Klosterplassen
Synnøve Misje, Bærekraftige liv på Nordnes
Anne Magnussen, Embla Film (Kjødehallen)
Kari Østervold Toft, Havforskningsinstituttet
56
Grete Blom, Klosteret Kaffebar
Terje Vigsnes, NIFES
Rolv Behrens, Fiskeridirektoratet
Maria Willassen, Hordaland kunstsenter
Roger Iversen, Nøsteboden
Eirik Skurtvedt, Sydnes Nøstet Velforening
Tormod Carlsen, Sydnes Nøstet Velforening
Audun Kjørstad, SiB
Heikki Bruvik, næringsdrivende
Thomas Ottesen, Bergen Sentrum AS
Terje Reistad, idrettssjef Bergen kommune
Liv Sandal, Dyrebeskyttelsen
John B. Grutle, Bergen Tekniske Museum, Trikkehallen
Einar Johansen, Bergens Tekniske Museum, Trikkehallen
Marita Monsen, SiB
Ingrid Kristiane Fardal, Folkelig
Kathrine Martinsen, Folkelig
Frode Qvale, Nygårdshøyden Velforening
Tor Instanes, GC Rieber
Frøydis Otre, Cornerteateret
Synnøve Fluge, Møhlenpris Velforening
Knut S. Bjerke, Møhlenpris Velforening/Nygårdsparkens Venner
Tore Andersen, IL Djerv
Thomas Cook, Nobel Bopel
Fredrik Isdal, Bergen eiendomsforvaltning
Flemming Baune, Frelsesarmeen
Dag Christer Øverland, Entra Eiendom
Kjetil Smørås, Terminus
Ingunn B. Hansen, Bergen Storsenter
Benedicte Sørensen, Rica Ørnen
Stig Frode Opsvik, Media City Bergen
Leikny Haga Indergaard, biblioteksjef
Helene Ødven, Bergen og Hordaland Turlag
Eirik Glambek Bøe, arkitekturpsykolog
Elisabeth Halvorsen, direktør Bergen kino
57