Transcript Revebåsen Hytteeeier Forening

Revebåsen Hytteeier Forening
Innkalling til Årsmøte lørdag den 13.7.11 på Helgerød
Klubbhus
Klokka 10:00 – 11:30.
Dagsorden:
1. Konstituering
2. Regnskapet
3. Årsberetning
4. Saker til behandling
 Saker fra Styret
a. Vedtektsendring, §5
b. Vedtak Østrenes vei 94
 Innkomne saker
a. Utskifting av bommene, supplerende forslag til utskifting av
bommene
b. Vedtekstendring, tillegg §5
c. Legging av permanent dekke i Kjempekastveien/ Susebuktveien
 Valg.
a. Følgende styremedlemmer er på valg: Bjørnar Brekke, Anders
Wedde, Heidi Martinsen, Inge Os (Styreformann), Jan Helgesen
(Vara), Merethe Ødegaard (Vara).
 I tillegg til valg av styre medlemmer skal det velges ansvarlig person for
St. Hans feiring på friområdet.
5. Budsjett 2013 – 2014. Årskontingenten foreslås satt til: 1300,-
Styret den 6/7-13
Saker til behandling på årsmøtet.
Fra Styret
1) Vedtektsendring. Vedtektenes § 5 foreslås endret
Gjeldende tekst:
Ordinært årsmøte holdes innen 15. august og skal – på lik linje med ekstraordinært årsmøte –
bli kunngjort minst 2 uker før den møtedato styret velger. Forslag som ønskes behandlet må
være styre i hende 1 uke før årsmøtet holdes. Vanlige medlemsmøter eller ekstraordinært
medlemsmøte kalles sammen av styret når dette finner det ønskelig, eller når minst 10
medlemmer forlanger det. Et årsmøte er beslutningsdyktig når minst 20 stemmeberettigede er
tilstede. Dersom dette – på et ordinært årsmøte – ikke er tilfelle, utsettes årsmøtet 1 uke og er
beslutningsdyktig uansett antall møtende stemmeberettigede. Dersom dette – på et
ekstraordinært årsmøte – ikke er tilfelle innstilles årsmøtet.
Ordinært årsmøte skal:
- Godkjenne innkalling og velge møteleder
- Godkjenne styrets beretning og regnskap
- Foreta valg av 2 styremedlemmer samt 1. varamedlem og revisor.
- Foreta valg av formann
- Fastsette kontingent
- Opprette og oppløse permanente komiteer og velge medlemmer til disse
Til følgende tekst:
Ordinært årsmøte holdes innen 15. august og møtedato og sted skal – på lik linje med
ekstraordinært årsmøte – bli kunngjort minst 4 uker før den møtedato styret velger. Forslag
som ønskes behandlet må være styre i hende 2 uker før årsmøtet holdes. Dagsorden for møtet
kunngjøres senest 1 uke før årsmøtet. Vanlige medlemsmøter eller ekstraordinært
medlemsmøte kalles sammen av styret når dette finner det ønskelig, eller når minst 10
medlemmer forlanger det. Et årsmøte er beslutningsdyktig når minst 20 stemmeberettigede er
tilstede. Som stemmeberettiget defineres enten en frammøtt representant for en hytte, eller en
framlagt fullmakt på vegne av en hytte. Dersom dette – på et ordinært årsmøte – ikke er
tilfelle, utsettes årsmøtet 1 uke og er beslutningsdyktig uansett antall møtende
stemmeberettigede. Dersom dette – på et ekstraordinært årsmøte – ikke er tilfelle innstilles
årsmøtet.
Ordinært årsmøte skal:
- Godkjenne innkalling og velge møteleder
- Godkjenne styrets beretning og regnskap
- Foreta valg av 2 styremedlemmer samt 1. varamedlem og revisor.
- Foreta valg av formann
- Fastsette kontingent
- Opprette og oppløse permanente komiteer og velge medlemmer til disse
- Kun behandle saker som er kunngjort som beskrevet over.
Ekstraordinært årsmøte skal:
-
Kun behandle saker som er kunngjort som beskrevet over.
2) Østrenesvei 94
Utbygger har søk kommunen om endret plassering av hytta i forhold til opprinnelig søknad.
Utbygger søker nå om å plassere hytta der den faktisk ligger nå. Utbygger har bedt styret om å
gi sin tilslutning til den nye søknaden.
Forslag til votering:
”
Følgende kommentar oversendes utbygger:
Hytteeierforeningen er prinsipielt av den oppfating at lover og regler skal følges, uavhengig
av skyld og ansvar. På dette grunnlaget er hytteeierforeningens primære syn at opprinnelig
ansøkt plassering skal legges til grunn. Men i og med at den faktiske plasseringen er noe mer
tilbaketrukket i forhold til ansøkt plassering, kan hytteeierforeningen støtte denne
plasseringen, under forutsetning av at bygget oppføres for øvrig i henhold til opprinnelig
søknad”
Innkommende saker:
1) Utskifting av bom
Følgende forslag er reist av Petter Allum:
”Gamle bommer erstattes av nye elektriske bommer høsten 2013. Engangskostnad 2500.pr.hytte.”
Følgende forslag er reist av Guy Røed:
”En eventuell elektrisk bom bør legges til første sving i Kjempekastveien, for der vil den ikke
være til sjenanse for noen. ”
Dette vil føre til at alle tre eiendommene Kjempekastveien 1,2 og 4 vil ligge utenfor bommen,
men alle tre eiendommene ligger jo sånn til overfor vinterbrøytet offentlig vei, Østre
Nesveien, at en bom ved postkassestativet for disse tre eiendommene i praksis er av liten
betydning. Legges en eventuell elektrisk bom til svingen, vil man fordele støyen mye bedre
slik at vi i Kjempekastveien 2 ikke må ta hele belastningen.
For beskrivelse av prosjektet, se vedlegg 1.
Utdyping av Guy Røed’s forslag, se vedlegg 2.
2) Vedtektsendring.
Følgende forslag er reist av Guy Røed:
Paragraf 5 utvides med:
”Saker av vesentlig betydning for foreningens medlemmer krever 2/3 flertall av frammøte
stemmeberettigede.”
Utdyping av Guy Røed’s forslag, se vedlegg 3.
3) Legge av permanent dekke i Kjempekastveien/Susebuktveien.
Petter Thoresen fremmet følgende forslag:
”Det legges permanent dekke i Kjempekastveien/Susebuktveien fram til snuplassen i
grustaket.”
Vedlegg 1, Bom spørsmål og svar
Spørsmål og svar til Sandefjord kommune
Må vi søke om tillatelse til å oppgradere eksisterende manuelle bommer til automatiske
bommer, eller må vi legge inn byggesøknad for tiltaket?
«Jeg har diskutert dette med fagansvarlig og vi står fortsatt ved de samme retningslinjene selv
om ny bom krever betongfundamentering. Det har foregått mange slike utskiftninger av gamle
bommer i hytteområder i Sandefjord og vi tenker de ikke er søknadspliktige.»
Med vennlig hilsen
M.M. J. Gulliksen
Advokatfullmektig
Bygnings- og arealplanseksjon / Teknisk etat
Må vi få skriftlig godkjennelse fra nærliggende hytteeiere av bommene for å oppgradere
disse?
«Dere må være i dialog med naboene og hvis en del av bommen kommer inn på en eiendom,
så må det foreligge tillatelse fra eieren av eiendommen»
Sluttkommentar;
For å redusere dagens ulemper med bom for tilstøtende naboer har vi funnet en meget
støysvak bomtype. Bommen stopper noen cm. over stolpe (altså stoppe i luften) slik at det
ikke blir noe støy pga. anslag ved lukking. Bommen kan åpnes på avstand slik at man ikke må
stoppe å forurense med støy/lukt som i dag hverken når man skal ut eller inn. Åpningstidene
beholdes uforandret.
Nødetater;
I bomfestet er det et eget skap som tilfredsstiller nødetatenes krav til tilgjengelighet mhp.
deres universalnøkkel. Dagens løsning er ikke godkjent.
Støy
Vi har valgt den mest støysvake bomtypen med elektromotor. Vi kan velge om vi vil ha
anslag mot metall eller ikke; vi velger å ikke ha anslag; dvs. ingen støy.
Investeringskostnad
Ferdigstillelse av 3 bommer; Bom/Graver/Asfaltering/elektriker/bortkjøring++ gir en
engangskostnad på 2500.- pr.hytte. Prisen er ferdig prutet inkl. Mva.
Årlig vedlikeholdskostnad
Bommene er vedlikeholdsfrie men det er kanskje en ide å sette av noe; f.eks.1` pr. år, så har vi
10` etter 10 år.
Årlige driftskostnader for alle bommene
Strøm (Fast/Variabel-kostnad); ca.5` pr.år.
Vedlikehold av tlf.register estimeres til 2` pr.år.
Strøm til bommene
Det er avtalt med VA-anlegget at vi kan hente strøm til bommene fra deres skap til bommene
i Ø.Nesveien og Revebåsen mot en liten godtgjørelse. Når det gjelder bom i Kjempekast, så
blir det eget abonnement.
Strømbrudd
Bommene står oppe de fleste helger som er bruksaktuelle vår og høst, samt hele skoleferien.
Hvis strømbrudd når bommene er nede, så vil 3 personer med lokal tilknytning ha
nøkkeltilgang, slik at de kan bli åpnet hvis behov. Nødetater har nøkkel hvis noe skulle skje.
Bom Ø.Nesveien og tilgang til båtene
Kjetting vil fortsatt være låst. Først bruker vi opp de låsene vi har. Deretter vurderer om vi
skal bruke en kodelås som alle kjenner koden på.
Antall abonnementer
Hver bom får 1000 abonnement. De som bor i sløyfen Kjempekast/Revebåsen skal da kunne
kjøre rundt, samt også ha tilgang til Ø.Nesveien pga. tilgang til båtene.
Hvordan organisere vedlikehold av telefonregister
Ved etablering legger bomleverandør inn alle nummer for oss, mens oppstartsvedlikeholdet
gjøres på kort sikt av Gøran som sitter i bomkomiteen. Komiteen vil også utarbeide
regelverk/rutiner for å legge opp/ta bort nummer. Hvis ikke vi får til en ordning hvor vi løser
dette selv, så settes dette bort. Tidsbruk estimert til max 2 timer pr. år. Ref.
Sundeskogen/Skjellvikaområdet
Bommens åpningstider/Adgangstype
Åpningstidene beholdes uforandret.
Tilgang fås gjennom bruk av mobil (gratis). Radiobrikke kan også brukes, kan kjøpes i tillegg
for 1000.-.
Hvis JA til BOM;
Bommene settes opp denne høsten. Innbetaling til hytteierforeningen, med forfall 15.august.
Forslag til vedtak;
Dagens bommer erstattes av nye elektriske bommer høsten 2013. Engangsavgift til
hytteeierforeningen 2500.- pr. hytte innbetales innen 15.August.
Alternativt;
Benytte dagens løsning, kjøpe nøkler til gamle bommer samt nytt vedlikehold/oppgradering.
Noen punkter om hva nye elektrisk bommer gir oss mulighet til;
 sitte hjemme og åpne bommen (når du er på hytta utenfor sesong om bommen er
lukket, så kan du sitte på hytta og åpne bommen når dine gjester kommer)
 åpne bommen for en gitt periode til håndverkere(mobilnummer som har tilgang i f.eks.
1 uke/3 mnd…osv.)
 stenge bommen på natten hele året for å skjerme seg fra tyver/uvedkommende
 åpne bom med et tastetrykk fra mobil (må ikke stoppe)
 har man ikke mobil kan man kjøpe radiobrikke
 bommen lukker seg automatisk når du har kjørt inn og går opp automatisk ut når du
skal ut
 bommen er utstyrt med forskriftsmessig nøkkelsett til nødetat (det er ikke dagens
bom)
 Mye mindre støy for nærliggende naboer når bom skal åpnes/lukkes, samt at bilene
slipper å stå på tomgang å forurense
 Gir mange nye muligheter
Vedlegg 2, Supplerende forslag fra Guy Røed
FORSLAG TIL ÅRSMØTET DEN 13 JULI 2013.
Den bommen som står i Kjempekastveien i dag er 75 cm. fra vår tomtegrense, og befinner seg
seks/syv meter fra vår stue og to soverom. Vår desidert beste uteplass ligger på vestsiden av
vår hytte ut mot postkassestativet og dagens bom. Vi elsker å sitte i aftensolen og se ut over
fru Tufts kornåker og nyte solnedgangen, sommer som høst, vinter som vår. Hvis det i
fremtiden skal bli slik at vi på våren/forsommeren og på sensommeren/høsten pluss hele
vinterhalvåret(vi er mye på hytta da), vil få en forstyrrelse i vårt synsfelt ved at vi må sitte og
betrakte en elektrisk bom som ustanselig går opp og ned, og må høre en summing idet den går
opp og ned, og et klakk idet tuppen på bommen når sitt anleggspunkt, så vil vi sette oss på
bakbeina. Det er bråk nok som det er i dag med store dieselmotorer som går på tomgang til
alle døgnets tider, det kommer faktisk en del hytteeiere susende inn på nattestid, og det
forstyrrer ekstra mye. Hvis vi i tillegg til dette skal få en elektrisk bom som gir skarpe lyder
og er visuelt forstyrrede, så vil det bli en vesentlig forverring. Stålbommen som brukes i dag
er i og for seg grei fordi den bare gir en litt klingende lyd i kjetting og stålpinne når den åpnes
og lukkes, men viktigst: Den er ikke visuelt forstyrrende i vertikal retning. Vår konklusjon er
krystallklar: Vi vil sette oss sterkt imot at en elektrisk bom settes opp der den manuelle står i
dag. Det skulle bare mangle at fellesskapet ikke hadde sympati for vår konklusjon. Hvis det
mot formodning ikke er slik at fellesskapet forstår at vi er avvisende til noe vi ikke har noen
fordeler av(bommen ligger jo også halvveis uten for vår eiendom), men alene må bære alle
ulempene med, så gir vi opp. Hvis det faktisk blir slik på neste årsmøte at det blir flertall for
elektriske bommer, og at en av dem skal legges der den manuelle står i Kjempekastveien i
dag, da vil vi melde oss ut av Revebåsen hytteeierforening og opptre som private grunneiere
(vår eiendom er ikke festetomt under fru Tuft, men er selveiertomt). Vi vil da forlange at en
eventuell elektrisk bom legges fire meter fra vår eiendomsgrense, helst rykkes helt bort til
svingen der ingen hverken kan se eller høre den. Naboloven åpner for dette.
Kan det være så vanskelig å ta litt hensyn til oss også, vi er også medlem av Revebåsen
hytteeierforening! Hvis man legger en eventuell elektrisk bom til første sving, vil det føre til
at belastningen fordeles bedre, for da vil de som ikke skal tømme postkassa si kjøre pent og
pyntelig bort til bommen i svingen uten å stoppe ved postkassestativet.
Gadd vite om de som ivrer så veldig for anleggelse av elektriske bommer hadde vært så
iherdig for dette, hvis bommen hadde ligget seks, syv meter fra deres eget stuevindu og
halvveis utenfor deres egen eiendom? Når det gjelder hensyntagen er vi ikke så godt vant.
Allerede for ti år siden satte hytteeierforeningen opp en utrangert, utrolig stygg bom rett i vårt
synsfelt. Ingen spurte en eneste gang om vi syntes dette var ok. Derimot ble det lagt press på
oss for å besørge strømtilførselen til drift av bommen. Ifølge representanten for
hytteeierforeningen, G. Granerød, skulle vi slippe å betale årskontingent til
hytteeierforeningen og vi kunne kanskje gjøre oss svake forhåpninger om en båtplass hvis vi
var medgjørlige. Dette opplevde vi som et utidig bondefangeri og utslag av et stort
hovmod. Ikke kjente vi miljøet, knapt hadde vi hørt om Revebåsen hytteeierforening, likevel
skulle vi bidra mer enn noen annen. Ikke bare skulle vi akseptere et fugleskremsel av en bom
syv meter fra vårt stuevindu, rett i vår glaning, beliggende halvveis utenfor vår eiendom, vi
skulle også på toppen av det hele sørge for strøm! Som alle vet ble aldri bommen satt i drift,
og da årsmøtet for to år siden sa klart og tydelig nei til elektriske bommer, gjorde vi
henvendelser for å få den stygge bommen fjernet. Vi måtte gjøre det selv, selvfølgelig, for
ingen annen løftet en finger for å få styggedommen fjernet.
Som man skjønner, vi har hatt mer enn nok av mas om elektriske bommer., og vi vil for all
del ikke ha vårt landsted forringet av en irriterende bom både hørlig og synlig.
Så derfor kommer vi med følgende forslag til årsmøtet i 2013: En eventuell elektrisk bom bør
legges til første sving i Kjempekastveien, for der vil den ikke være til sjenanse for noen. Dette
vil føre til at alle tre eiendommene Kjempekastveien 1,2 og 4 vil ligge utenfor bommen, men
alle tre eiendommene ligger jo sånn til overfor vinterbrøytet offentlig vei, Østre Nesveien, at
en bom ved postkassestativet for disse tre eiendommene i praksis er av liten betydning.
Legges en eventuell elektrisk bom til svingen, vil man fordele støyen mye bedre slik at vi i
Kjempekastveien 2 ikke må ta hele belastningen.
Østre Nes18 juni 2013.
Guy og Vendi Røed, Kjempekastveien 2.
Vedlegg 3, forslag til vedtektsendring fra Guy Røed.
FORSLAG TIL ÅRSMØTET DEN 13 JULI 2013.
Først noen generelle betraktninger: Det er en kjent sak at friarealene på Østre Nes bærer
preg av hytteeiernes tilstedeværelse. Det er en anselig mengde av kajakker, kanoer, seilbrett,
kajakkstativer, båter og båttilhengere og annet utstyr som ligger spredd ut over friarealene.
Dette gjør at naturperlen Østre Nes får en privat karakter. Hva har så dette å gjøre med
elektriske bommer? Undertegnede vil hevde at oppsetting av elektriske bommer ytterligere vil
bidra til en ”privatisering” av Østre Nes. En ting er gamle unnselige stålbommer som sjelden
brukes, en annen ting er elektriske bommer som usvikelig går opp og ned og som både visuelt
og symbolsk mye tydeligere signaliserer et forbud. Elektriske bommer vil for
turfolk/mosjonister fra nærmiljøet og for tilreisende for øvrig, gi en følelse at Østre Nes ikke
er for dem. Man kan faktisk reise spørsmålet om ikke bommer, både elektriske og stålbommer
burde fjernes, rett og slett for at allmennhetens interesser er så sterke på Østre Nes. At
naturperlen Østre Nes skal avstenges av bommer er en uting i seg selv.
Så er det sikkerhetsaspektet. I Revebåsen hyttefelt befinner det seg mennesker året rundt,
deriblant en del eldre. Ved et illebefinnende vil man være i behov av ambulanse og da kan det
bli vanskelig å sørge for en fjernkontoll til en elektrisk bom i et påkommende tilfelle. Mot
dette kan man argumentere at en elektrisk bom skal være av en type som utrykningskjøretøyer
skal kunne kjøre igjennom uten at bommen er oppe. Da er det jo klart at bommens
tyveriforhindrende effekt er nærmest illusorisk. Og det er vel det primære målet med en bom,
å stenge tyver og røverbande
Ved besiktigelse av ulike elektriske bommer blir man slått av hvor skrøpelige de er(særlig
sammenlignet med de solide stålbommene som står på Østre Nes i dag). De aller fleste
elektriske bommer er rene trafikkreguleringstiltak ikke tyveriforhindrende tiltak. For det er
klart at det er meget lett for røverbander med et spett eller et kubein å brekke opp
elektromagneten i anleggspunktet på en elektrisk bom og så bøye den spinkle
aluminiumsprofilen til side, rett og slett fordi armen og dermed momentet er så stort. Men har
ikke en elektrisk bom en elektromagnet i tuppen, kan selv et barn tvinge den beskjedne
aluminiumsprofilen over. Det er også helt klart at en elektrisk bom vil gi en falsk form for
trygghet, og det er iallfall helt sikkert: Oppsetting av elektriske bommer vil egentlig bety at
man kaster 300 000 blanke kroner rett ut av vinduet til liten eller ingen nytte.
Kriminelle er ofte unge sterke menn som med letthet greier å bryte opp en elektrisk bom, og
hvis de ikke greier det, er de sterke nok til å bære verdigjenstander over lengre avstander. Ofte
har de traller og annet utstyr som gjør at en bom er av ringe betydning.
Et annet moment er: Noen har store hytter, andre har små hytter, noen har mye innbo og
løsøre i sine hytter mens andre har så godt som ingenting i hyttene sine. Det kan være
forståelig at de som har store mengder verdigjenstander i sine hytter går inn for en elektrisk
bomløsning. Men det er ikke like opplagt at de med ørlite av verdi i hyttene sine skal gjennom
et simpelt flertall på årsmøtet tvinges til å være med på noe de har liten glede av. Nei, da er
det faktisk mer rimelig at de som ivrer mest for elektriske bommer, betaler hele gildet selv
mot at de får lov til å etablere bommer, og at de som er mot bommer får alt gratis mot at de gir
sin tilslutning til elektriske bommer. Enn videre: Man må også stille krav om at de som gløder
for elektriske bommer oppretter sitt eget “bomselskap” som skal ta seg av drift og vedlikehold
slik at dette ikke belastes fellesskapet. Det absolutt beste hadde vært at tilhengerne av
elektriske bommer i stedet for å forlange at alle skal være med på deres bomprosjekt, forsikrer
hytta si så rundelig som mulig og installerer alarm med vekterutrykning.
Man kan i grunnen spørre: Hva er naturlige oppgaver for en organisasjon som Revebåsen
hytteeierforening? Drive verdiforsikring gjennom anleggelse av elektriske bommer for dem
med mye løsøre på hyttene sine? Nei, svarene på disse spørsmål tør være enkle: Bare i
gjøremål der det er bred enighet innad, bør hytteeierforeningen engasjere seg. Som for
eksempel: vannforsyningen, kloakkavløp, vedlikehold av veier, havneanlegg og badeplasser.
Elektriske bommer kan ikke sies å gå under noen av disse aktivitetsområder, man kan ikke i
fullt alvor hevde at elektriske bommer er en del av veivedlikeholdet. Sakens kjerne er: Bare
stor samstemmighet innad kan for hytteeierforeningen være grunnlaget for aktivitet utad. Nå
har saken om elektriske bommer ridd Revebåsen hytteeierforening som en mare i ti år. En
utslitt elektrisk bom ble satt opp i Kjempekastveien for ti år siden, den ble revet og fjernet for
to eller tre år siden. Elektriske bommer ble avvist med tretten stemmers overvekt for to år
siden og et forslag på årsmøtet i fjor om å utrede videre, ble ikke akkurat mottatt med applaus.
Alt tyder på at forslaget om etablering av elektriske bommer aldri vil kunne få noe mer enn et
ytterst lite flertall(sannsynligvis heller det motsatte) Dette kan ikke kunne kalles bred enighet,
og av denne ene grunn alene bør man kunne avvise forslaget om oppsetting av elektriske
bommer, for bare stor grad av tilslutning bør være bærebjelken i hytteeierforeningens
virksomhet. Hvis hytteeierforeningen skal legge seg på nye gjøremål, i dette tilfelle elektriske
bommer, bør det foreligge et kvalifisert flertall (for eksempel to tredjedels flertall). Store
beslutninger på basis av knappe simple flertall vil bare skape misnøye i en
interesseorganisasjon som Revebåsen hytteeierforening egentlig er. Hvis man innfører i
hytteeierforeningens vedtekter at det skal være kvalifiserte flertall i viktige saker, vil man
kunne gjøre flere til lags, og ikke minst viktig: En sak som etablering av elektriske bommer
vil på et mye tidligere stadium kunne legges død, fordi det ikke vil kunne være håp om et
kvalifisert flertall.
Derfor sender vi med dette et forslag til votering på årsmøtet i 2013: I viktige saker bør
det foreligge totredjedels eller trefjerdedels flertall for at et forslag skal sanksjoneres.
Østre Nes 18 juni 2013.
Guy og Vendi Røed.