Transcript Kveke: Biologi og bekjempelse

12.12.2011
Kveke: Biologi og bekjempelse
Solhuset, Slitu
8. desember 2011
Lars Olav Brandsæter,
Bioforsk Plantehelse / UMB.
Litt ‘dagligdags’ om kveka…….
Kveke, eksing, skjenngras, skænngras, innerst, inngras, kuku, kvege, kveko,
kveku, kvekje, kvekku, kvik……
‘Kveke’ kommer av norrønt ‘kvikr, som betyr levende!
”Kveke er nevnt som problem i litteraturen fra 1700-tallet. Den trives i rått og
kjølig vær, ikke minst i Trøndelag, der det heter at kveka er den største plagen
etter SVARTEDAUEN”
Fra folkemedisinen: flyktig olje (agropyron) som skal ha antibiotisk virkning; te
av røttene er vanndrivende og har vært brukt mot luftveissykdommer,
reumatisme etc.
Fórtilskudd, mest til kuer: jordstengler (smaker lakrisaktig søtt)
ble tatt opp om våren
I nødstider ble røtter og frø malt til brødmel og ristede
jordstengler brukt som kaffeerstatning
(Kilde: Olav Skard 2003)
1
12.12.2011
Biologi og agronomi / hvilke kulturvekster kveka vokser i….
Ugrasarter med LAV vs. HØYERE toleranse for jordarbeiding
Ettårige kulturvekster
Biologiske ugrasgrupper
Eng / beite
Grønnsaker
Vårkorn og
Høstkorn og
Yngre
og potet
oljevekster
oljevekster
Eldre
Beite
+++
+++
+++
++
+/++
+
0
0
+++
++
+
0
0
0
++
+
0
++
+
0
balderbrå
balderbrå
0
++
+++
++
+(+)
0
0
++
+++
+(+)
+
0
0
+
+++
++
+++
+++
++(+)
+++
++(+)
0/+
+++
+++
++(+)
++(+)
+(+)
0
- Ettårige arter Sommerettårige
Vinterettårige
- Toårige arter (eks. balderbrå, toårige tistelarter, hundekjeks)
- Flerårige stedbundne arter -
‘tistel’
(eks. løvetann, høymole……..)
- Flerårige vandrende arter (1) Overjordiske stengelutløpere
(eks. krypsoleie)
(2) Underjordiske stengelutløpere
(i) ‘Følsomme’ (mht jordarbeiding)
(eks. brennesle, ryllik, stormaure......)
(ii) ‘Motstandsdyktige’ (“)
(eks.
kveke, hestehov, sneller....)
(3) Rotutløpere
(eks. åkertistel, åkerdylle…)
NB! Ved tradisjonell jordarbeiding
3
(Tabell, Modifisert etter Håkansson 1995)
Biologi og agronomi
Betraktet som det mest betydningsfulle
åkerugraset i de Nordiske land (Håkansson 1974)
Forvekslingsarter?
(kanskje storkvein)
Formering vha. frø og
jordstengler
I stor grad selvsterile
blomster
Ofte tomme frø, kan
forklares med at en
klon dominerer eller
værforhold som har gitt dårlig pollinering.
Rotsystemet ligger grunnere på ubearbeidet
jord enn der hvor jordarbeiding.
2
12.12.2011
Biologi og agronomi
Uforstyrret kveke
Hver jordstengel vil avslutte sin utvikling med å bøye seg oppover
og danne et overjordisk skudd (‘lysskudd’)
De fleste knoppene på jordstenglene vil ikke skyte (dør etter hvert).
Jordstenglene kan leve minst 2 vekstsesonger, kan bli 3 år.
Eldre studier har vist at jordstengler brytes raskere
ned (sopp) ved N-gjødsling enn på N-fattig jord.
Forstyrret kveke (årlig jordarbeiding)
Oppdeling av jordstengler = flere skudd
Untaksvis opp til 2 år levetid, oftest mindre enn et år.
Biologi og agronomi
Forsøk i Norge på levetid for jordstengler
Tabell 1.13. Overlevelse til vegetative organ av flerårige arter, uttrykt i prosent, avhengig av lengde (5 eller 15
cm) på organ og nedgravingstid. Nedgravingsdybde = 25 cm. Viktige arter i korn er merket med uthevet skrift.
(etter Fykse 1983)
Dato, planting
22. mai 1981
Dato, registrering
Lengde, plantede organ
(cm)
5. oktober 1981
5 cm.
2.juni 1982
15 cm.
5 cm.
15 cm.
Åkertistel
0
0
0
0
Kveke
7
40
0
0
Åkerdylle
0
0
0
0
Åkersvinerot
-
47
-
20
Hestehov
0
13
0
0
Plantet på våren, dødt neste vår!
3
12.12.2011
Biologi og agronomi / vinter
Det kan overleve grønne skudd men de fleste overjordiske skudd dør
om vinteren. Utviklingen om våren starter raskt etter at telen er borte.
Hvor sterkt er rotsystemet mot vinterskader?
Frosttoleranse: Kveke Nord >Kveke Sør >Åkerdylle>Åkertistel
Hvor mye frost skal til for å
drepe 50% av røttene ?
Kveke N (-18)
Kveke S (-15)
Åkerdylle (jan (-18), nov (-14))
Åkertistel (-8)
(Kirsten Semb Tørresen, upublisert)
Hvis ikke tele i jorda kan det være en viss utvikling også gjennom vinteren.
Biologi og agronomi / vår
Nye skudd (primærskudd) om våren kommer i en begrenset periode på 1-3 uker,
skuddsytinga fortsetter imidlertid men da mest som sideskudd.
Kveke
Åkerdylle
Åkertistel
(Brandsæter et al. 2012)
4
12.12.2011
Biologi og agronomi / vår
Utvikling av kvekeskudd videre om våren:
Etter at overjordiske skudd har fått 3-4 blader vil det dannes nye
jordstengler!
I tette bestand av kveke og sammen med konkurransesterk kulturplante vil
Stadiet for nydannelse av jordstengler bli forsinket, kanskje 5-6-7 bladstadiet
(= utsatt kompensasjonspunkt).
(Håkansson 1974)
Biologi og agronomi / vår
Brakking / jordarbeidingsperioder (kveke)
- Prinsipp: Gjentatt oppdeling (utsulting) ved ulike utviklingstrinn
5
12.12.2011
Biologi og agronomi / vår-sommer
Mekanisk brakking om våren – forsommeren: 0 til 9 uker
(innsåing av kultur etterpå; havre)
160
Relativ mengde
Ugras året etterpå
140
120
Hestehov
100
Kveke
80
Åkerdylle
Åkersvinerot
60
Åkertistel
40
20
0
0
1x (0 uker)
2x (3 uker)
3x (6 uker)
4x (9 uker)
NB!!Bare ettårs forsøk!
(Goul Thomsen et al. 2012)
Biologi og agronomi / vår-sommer
Kort periode med mekanisk brakking om våren –
andre (enn skålharv) redskapstyper
Stivtindfres: Ikke pakkevals + baklem oppe
Vente 1 uke før (dyp nok) pløying?
Jordstruktur;
Ikke for tidlig utpå
Lufttrykk
Tvillinghjul
6
12.12.2011
Biologi og agronomi / vår-sommer
- Kveke, redusert avling -
Tommelfingerregel:
• 1% dekning ved tresking gir 1% avlingstap
• 1 % dekning tilsvarer ca 8 kvekeskudd per m2.
13
Biologi og agronomi / vår-sommer
Kveke og konkurranse; Aktuelt med kryssåing?
7
12.12.2011
Biologi og agronomi / vår-sommer
Kveke og konkurranse;
Effekt av rødkløver underkultur i korn?
Resultat fra våre studier: Ingen entydig og klar effekt!
Forsøk i Sverige og andre land har i midlertidig vist at grasarter
sådd som underkultur / fangvekst reduserer kveka!
Eks.: rødsvingel i hvete reduserte kveka med 40%, ikke avlingsnedgang (Bergkvist 2010)
Biologi og agronomi / vår-sommer
Ett års grønngjødsling (gras-kløver);
Korn uten skålharving + pløying =100 (rel. Kvekemengde)
Ett års grønngjødsling m/5 kuttinger = 156
(Kveke registrert i korn året etterpå, rett før tresking)
(Goul Thomsen et al. 2012)
8
12.12.2011
Biologi og agronomi / høst
Utvikling og vekst om høsten:
Bestemmes først og fremst av temperatur og fuktighet.
I. Ingen ‘indre’ hvile (dormans)!
II. Vokser ved ca. 5 grader
Tørrvekt av topp (g/potte)
1.2
1
Kveke N
Kveke S
Åkertistel N
Åkertistel S
0.8
0.6
0.4
0.2
0
(Semb Tørresen, upublisert)
5
8
11
14
Temperatur (°C)
Biologi og agronomi / høst
Svenske forsøk har vist at hvis 3-4 bladstadiet først nås i slutten av
september eller i oktober (ref. fra 1974) skjer det normalt ikke
nydanning av jordstengler.
Nord
Syd
9
12.12.2011
Biologi og agronomi / høst
Fuktighetsforhold (tørke)
Jordstengler som utvikles i sterk N-gjødslet jord er mer utsatt for uttørking
enn på jord med lavere næringstilgang.
Dårligere effekt av mekanisk bekjemping om høsten hvis det er så tørt at
dette begrenser kvekas tilvekst.
Effekt av klipping
Litt blandete erfaringer; f.eks. Turner (1966) klippet ned kveka hver 2. uke
og så at dette hindret nydannelse av jordstengler. Klipping hver 4. uke
derimot ga dårlig effekt.
Antageligvis vil nedklipping i ei eng (grønngjødslingseng) eller i underkultur
(etter tresking) ha et større potensiale fordi man da har konkurransefaktoren
i tillegg.
Biologi og agronomi / høst
Norsk forsøk med ulik stubbarbeiding om høsten:
57%
27%
35%
82%
Kutting om høsten reduserte kvekemengden neste sesong (men mindre
enn ved jordarbeiding)!
10
12.12.2011
Biologi og agronomi / høst-vår
Bør man pløye og gjennomføre mekanisk
brakking om høsten eller våren?
KONKLUSJONER
Både egne og flere andres studier har vist at det for kveka ikke
er forskjell på om man pløyer om høsten eller våren. (hvis man
pløyer like dypt om våren som om høsten)
I dette forsøket var det heller ikke større forskjeller på
mekanisk brakking om høsten versus om våren.
Mekanisk brakking om våren ga ofte avlingsnedgang
Sannsynligvis pga. den forsinket såtidspunkt for kornet.
Pløye- og harvetidspunkt
2007-2010: Forsøk på Ås
2008-2010: Forsøk på Øsaker
Bare pløying
Høst
Harving1 + pløying
Bare pløying
Vår
1Skålharv,
2Skålharv,
Harving2 + pløying
kjørt 1-2 ganger med ca 1 måneds mellomrom (ca 8-10 cm arbeidsdybde) før pløying om høsten.
kjørt 2 ganger med 2-3 ukers mellomrom (ca 8-10 cm arbeidsdybde) før pløying om våren
(Brandsæter et. al 2011)
11
12.12.2011
Ås felt
Kveke (Elymus repens)
Kveke i august, antall skudd pr kvm
Kveke i august, tørrvekt (gram pr kvm)
160
600
500
120
E. repens shoots m-²
E. repens shoot DW (g m-²)
140
100
80
60
40
400
300
200
100
20
0
0
2006
2008
2009
2010
2006
Høstbrakk
og høstpløying
Autumn
fallow
and ploughing
Bare
høstpløying
No
fallow,
Autumn ploughing
Bare
vårpløying
No fallow,
Spring ploughing
Vårbrakk
og vårpløying
Spring fallow
and ploughing
2008
2009
2010
Kveke
• Om brakking viktigst
• Tidspunkt av mindre betydning
(Brandsæter et. al 2011)
Ås felt
Åkertistel (Cirsium arvense)
Åkertistel i august, tørrvekt (g m-²)
Åkertistel i august, antall skudd pr kvm
Bars are One Standard Error from the Mean
160
A utumn fallow and
N o fallow , A utumn
N o fallow , S pring
S pring fallow and
40
ploughing
ploughing
ploughing
ploughing
Cirsium arvense shoots m-²
Cirsium arvense shoot DW (g m-²)
180
140
120
100
80
60
40
30
20
10
20
0
0
2006
2008
2009
2010
Autumn
fallow
and ploughing
Høstbrakk
og høstpløying
Bare
høstpløying
No
fallow,
Autumn ploughing
Bare
vårpløying
No fallow,
Spring ploughing
Vårbrakk
og vårpløying
Spring fallow
and ploughing
2006
2008
2009
2010
Åkertistel
• Brakking mindre viktig
•Tidspunkt avgjørende
(Brandsæter et. al 2011)
12
12.12.2011
Ås felt
Kornavling
Ås (bak kirka)
Oat above-ground DW (g m-²)
1200
A utumn ploughing, Fallow
A utumn ploughing, No fallow
Spring ploughing, No fallow
Spring ploughing, Fallow
1000
800
600
400
200
a
0
Bars = means
b
a
ab b
ab
a
b
2008
2009
a a
2010
1 2 3 4
1 2 3 4
1 2 3 4
a
b
1. Høstbrakk og høstpløying
2. Bare høstpløying
3. Bare vårpløying
4. Vårbrakk og vårpløying
(Brandsæter et. al 2011)
Øsaker felt
Kornavling
Øsaker, Havre tørrvekt (gram pr kvm)
Oat above-ground DW (g m-²)
1000
800
A utumn, fallow
A utumn, No fallow
Spring, No fallow
Spring, Fallow
1
2
3
1
2
3
4
1
2
3
4
4
600
400
Autumn fallow
and ploughing
Høstbrakk
og høstpløying
Bare
høstpløying
No fallow,
Autumn ploughing
Bare
No vårpløying
fallow, Spring ploughing
Vårbrakk
og vårpløying
Spring fallow
and ploughing
200
a
0
a
a
2009
a
a
ab
a
b
2010
(Brandsæter et. al 2011)
13
12.12.2011
Biologi og agronomi / høst-vår
Hva har pløyedybde å si?
I våre forsøk har mengde kveke blitt halvert ved pløying ned til 25 cm
sammenlignet med 15 cm.
-Pløying ”Kvalitet” (Mysen 2009)
14 høymoleplanter…..
Pløyedybde 16 cm
Ikke forplog
14
12.12.2011
-Pløying ”Kvalitet” (Mysen 2009)
2 høymoleplanter….
Pløyedybde 24 cm (vs. 16 cm: 65 %reduksjon)
Med forplog (vs. uten skummeutstyr: 28 % reduksjon)
Rotugras, Jordarbeiding
- Harving vs. Uttørking Harving vs rotugras
Danske undersøkelser har vist at kvekejordstengler på overflaten av tørr jord kan drepes
på 4 dager ved varmt vær, men at man i praksis på grunn av værforholdene og andre
forhold ofte mislykkes med å drepe dem på denne måten.
Forsøkene i Danmark viste videre at hvis man fikk 2 uker med tørt vær i slutten av
august så hadde dette en bra effekt på jordstenglene.
I september var det enda vanskeligere å skade jordstenglene, og i oktober var det
naturligvis liten effekt.
Under norske forhold kan man forvente svært
vekslende resultat mellom ulike plasser og mellom år.
Forsøkene i Danmark har vist at visse
jordarbeidingsredskaper kan dra opp
75 % av utløperne.
(Foto: Silja Valand)
15
12.12.2011
Uttørking……
Fra:
Maskiner og planteavl
nr 111, 2010 Farmtest
31
Uttørking……
Fra:
Maskiner og planteavl
nr 111, 2010 Farmtest
32
16
12.12.2011
Oppsummering / hva gjør man til våren?
•
•
•
Uansett, gjør hva man kan for å ha best mulig jordstruktur
Mye kveke: pløye dypt! (for de som ikke har pløyd enda)
Før pløying, alternativt:
o Bruke skålharv el.lign. rett før pløying
(kan kanskje lønne seg å vente noen dager)
o Periode med mekanisk brakking
(men kan synes som om det må være mye ugras før det lønner seg!)
• Konkurransesterk kulturplante
o Kornart / sort
o Kryssåing og økt såmengde?
Det var alt!
Har dere denne?
17