Transcript Å skjære i laksen er elendig butikk. I fjor kostet det nesten 1 milliard!

Å skjære i laksen
er elendig butikk.
I fjor kostet det nesten
1 milliard!
Side 84
INTERNASJONAL FISKERIUTSTILLING 19-22 AUGUST • TRONDHEIM
.
!
t
i
s
s
i
m
t
’
on
D
ringen!
æ
n
ri
e
sk
fi
r
fo
ss
la
p
te
ø
Internasjonal m
nger.
ri
te
a
d
p
p
o
g
o
r
te
e
yh
n
e
Få de sist
n 50 land.
n
e
r
e
m
a
fr
re
e
k
a
st
g
in
tn
beslu
Innovative utstillere og
onferanser.
k
g
o
g
ra
d
re
fo
te
n
a
ss
re
Inte
nor-fishing.no • [email protected] • Tel +47 73 56 86 40
Vi leverer alt av fysisk og elektronisk sikring – Permanent og midlertidig.
Flettverksgjerde
FLETTVERK
MOBIL GJERDE
© OSN
TRAFIKK BOM
Trafikkbom
ITV
Byggegjerde
ITVsystem
SLAG GRIND
ID-SYSTEM
Foraas Områdesikring AS
®
TM
Leirfossveien 19-23
Trondheim – Tlf. 46 83 50 00
www.foraas.no
Slaggrind/
skyvegrind
IDsystem
ByråCommers-2014
SIKRING
AV
OPPDRETT
Velkommen til
KARMSUND
4
"Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2014
"Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2014
5
• innhold •
18
Hipp hurra for Aker BioMarine
Det tok mye lenger tid enn Røkke trodde. Men i fjor tjente
omsid­er Aker BioMarine penger. La oss håpe at krilleventyret i
Antark­tisk endelig har «tatt av».
21
Om ord og handling
«Jeg håper Elisabeth Aspaker har kjøpt nye kart, installert gyro
og er i skipsråd med sine nestkommanderende; at kursen settes
mot nye lovende fiskefelt», skriver Øystein Sandøy, som ikke er
fornøyd med tempoet til de blåblå.
53
28
Historieprofessor i sjømat
Han har skrevet om Norges Fiskarlag og Norges Råfisklag. Nå
har han satt siste punktum i det fjerde bindet om Norges fiskeriog kysthistorie — det som dekker perioden fra 1970 til i dag. Vi
har fått Pål Christensen til å rangere de 10 viktigste enkelthen­
delsene i næringen de siste 45 årene.
Rettferdig inntektsfordeling
Alle parter har et ansvar for å etterleve den nye fiskesalslags­
lova. Det betyr at minsteprisene må gi en rettferdig fordeling av
inntektene, fastslår Norway Seafoods-sjef Thomas Farstad.
65
Full stopp til 2017?
Vi håper det ikke, men det kan skje. Før vi får på plass konkrete
miljøindikatorer for lus og rømming er det neppe trolig at de blåblå vil selge nye konsesjoner eller mer MTB. Dermed risikerer
oppdretterne å måtte vente helt til 2017.
73
Full krig mot lakselusa
Lakselusa er i dag miljøutfordring nummer en i norsk fiskeop­pdrett. Kampen foregår på bred front og med utallige innfallsvin­
kler. Vi har gjort en oppsummering.
81
47
Marine Harvest fortsatt størst
Som vanlig i mai har vi listen over de 100 største sjømatselska­
pene i Norge rangert etter omsetning. I 2013 rykket Marine Har­
vest fra utfordrerne, og troner suverent på toppen. A never ending story
Historien blir tolket av dem som skriver om den, konstaterer
Petur Bjarnason. Følgelig lyder den helt annerledes på Island.
Der er Norge den store, stygge makrellskurken.
84
Kostbart å skjære i laksen
Strategisk er det kanskje fornuftig å foredle laksen i Norge.
Økonomisk er det en liten katastrofe. De siste ti årene hadde
foredlingsbedriftene tjent nesten 2 milliarder kroner mer på å
sende laksen rund ut av landet.
116
Hjortsenteret i Bergen
Månedens «Fisk og Forskning» har tatt turen til Bergen og
Hjortsenteret. Her samles den marine forskningen ved fagmiljøene i byen, og med unge, fremadstormende forskere i spissen.
56
Trondheim på femte
Sist kåret vi Oslo til landets fjerde viktigste fiskeriby. Nå er turen
kommet til den femte — teknologi- og fiskerimessebyen Trondheim. Om vi også tar med Norges Fiskarlag og Norway Royal
Salmon er mye sagt.
6
"Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2014
Les også
Månedens gullfisk, lederartikkelen, nf’s blå og Smånytt fra sjømatnæringen, som du finner fra side 113. Hans Morten Sundnes
har som vanlig sin kommentarartikkel, Kåre Høyland sin omtale
av nye båter fra norske verft og «På tampen fra Provence» er
også på plass. Duellen denne gangen er et rent Hordalandsoppgjør mellom statssekretær Amund Drønen Ringdal i NFD
og Jonny Lokøy, nylig gjenvalgt styreleder i Pela­gisk Forening.
Hvordan det gikk kan du som vanlig lese bakerst i bladet. Sjekk
dessuten annonseregisteret på side 130.
”MÅNEDENS GULLFISK”
Månedens gullfisk er fraktet
og lagret i levende live for å
leveres til en seig forsker.
Levendelagring av fisk dreier seg om
å holde fisken i live frem til den skal
slaktes, foredles og selges. Nofimas
Kjell Midling har på mange måter holdt
norsk levendelagring i live til tiden var
inne. Derfor var det nesten en selvfølge at det var Midling som redegjorde
da fiskeriminister Elisabeth Aspaker før
påske inviterte til innspillsmøte om levendelagring av torsk. Aspakers utspill
og uttalelser har ikke vært alene om
å plassere levende­
lagringen sentralt på
kartet i 2014. I slutten
av april ble det fine
avisbilder da levendefiskanlegget til
Andre Reinholdtsen
på Myre ble slept fra
Vesterålen til Nordkapp. I dag er Reinholdtsen den som
har flest torsk i svøm,
og han har holdt på
med lagring av torsk i
hele årtusenet.
Den som har holdt
på vel så lenge, og som vi mener har
hatt størst betydning for løftet vi nå ser,
er nettopp seniorforsker Kjell Midling. Alt
på slutten av 1990-tallet fordypet han seg
i teknologi for å slepe og lagre levende
rødspette og annen fisk uten svømmeblære. I første halvdel av forrige tiår var
han med på å teste slepeposen Bargo.
Kvaliteten på levendelagret hyse har
vært et tema. Og pumping. Midling var
også inne i bildet da levendelagret torsk
fra Myre ble hengt på hjell på Ballstad i
fjor. Det er fremfor alt kontinuiteten som
gjør inntrykk, og som gjorde Midling til
selvsagt leder av Nasjonalt senter for
fang­stbasert akvakultur. I fjor ga han
og forskerkollega
Bjørnar Isaksen
ut håndboken
«Levendefangst», i hovedsak med
artikler og
resultater
de to og
andre
forskerkolleger
hadde
forsket frem
før.
Kontinuitet
i råstoffleveransene og ferske varer er
også stikkord når vi skal trekke frem
levendetorskens fortrinn. Mens fiskeflåten
måtte søke ly for stormen i mars, kunne
nevnte Reinholdtsen levere sprellende
fersk torsk til en sulten industri.
Vi tror ikke levendelagring er det ene
svaret som løser de store utfordringene
med svingende råstofftilgang. Men gjennom utrette­lig innsats har Kjell Midling,
andre forskere og pionerer i næringen vist
at levendelagring faktisk bidrar til å løse
noe av problemet — og er en levedyktig
nisje. Den vellagrede gullfisken går meget
velfortjent til Kjell Midling.
REDAKTØR
Cand. oecon.
Thorvald
Tande jr.
ANNONSER
Elisabeth
Sjøberg Yri
LAYOUT
Torbjørn
Rasmussen
ANNONSER
Cand. oecon.
Thorvald
Tande Sr.
ABONNEMENT
/SALG
Alyson
Steinsrud
JOURNALIST
Hans Morten
Sundnes
Tlf. 70 05 20 32
E-mail:
[email protected]
ANNONSER
Kristin
A. Tande
SEKRETÆR
Helene
Tande Håland
ANNONSER og
BÅTOMTALER
Kåre Høyland
Tlf. 92 22 54 58
E-mail:
[email protected]
orsk fiskerinæri
Utgitt av: Norsk Fiskerinæring AS
Boks 244, 2071 Råholt, Telf: 63959090, Faks: 63954166
E-mail: [email protected] Web-adresse: www.norskfisk.no
Utkommer med 12 nummer pr. år.
Årsabonnement kr. 1.985,-
Trykk:
Merkur Trykk AS
Hoffseth International er ikke blant
de største videreforedlerne av
oppdrettslaks.
Her et bilde tatt i
2011. (Foto: HMS)
"Norsk Fiskerinæring" nr. 4- 2014
7
8
"Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2014
• leder •
Slutt å klag!
HAN HAR SELVFØLGELIG RETT. Det klages og sytes alt for
mye i norsk sjømatnæring. Media går på ingen måte fri. La
det være sagt fra start. Men næringens egne aktører må også
ta mye av skylden for at det stort sett er problemer, klager og
negative oppslag om sjømatnæringen som preger nyhetsbildet
her hjemme — både på riksplan og i fiskeripressen. Mye er
historisk betinget. En næring som har vært avhengig av offentlige overføringer gjennom flere tiår, og som hvert år satte seg
til forhandlingsbordet med staten for å rettferdiggjøre støtte i
milliardklassen, får god trening i å snakke om sånt som berettiger mer penger. Det var sjelden gladhistoriene som sto øverst
på den listen av saker Fiskarlagets forhandlingsutvalg ønsket å
drøfte i møtene med statens folk, og heller ikke det de ønsket å
formidle til media i forkant. Vi kan vel si det slik, at fiskernæringens aktører var svært flinke til å holde kjeft når alt gikk bra, og
usedvanlig taleføre hver gang verden ikke gikk akkurat som de
ønsket. Dette var forøvrig en ferdighet de delte med bøndene,
som befant seg i nøyaktig samme situasjon. Det lønte seg alltid
mest å klage.
Fremdeles forhandler landbruket en gang i året om milliarder
i støtte. At bøndene liker å se mørkt på det, er med andre ord
forståelig. At sjømatnæringens folk fortsatt misliker å snakke om
hvor fantastisk godt de gjør det, og heller vil klage når media
kommer på besøk, er derimot ikke så enkelt å forstå. Informas­
jonssjef Øyvind A. Haram i FHL gjør heller ikke noe forsøk på
det i sitt meget betimelige leserbrev til «FiskeribladetFiskaren».
Han nøyer seg med å fortelle hvor dritt lei han er av all sytin­gen
og klagingen.
Her skal vi prøve å forklare hvorfor det er slik.
DET HISTORISKE BAKTEPPET har vi alt vært inne på. Men i
året vi kan feire 10-årsjubileum for Hovedavtalens endelikt, kan
det ikke være redselen for å miste støtte som er forklaringen. Vi
tror det har å gjøre med at sjømatnæringen har blitt rettighetsbasert. Alle viktige fiskerier har vært lukket de siste 20 årene
og i oppdrettsnæringen er det under 100 lakseaktører igjen.
Samfunnet har altså gitt en relativt liten gruppe aktører eksklusiv
rett til å forvalte evigvarende og svært verdifulle naturressurser,
dvs. fisken i havet og produksjonsarealene for oppdrett langs
kysten. For innehaverne av disse rettighetene er det ikke smart
å snakke høyt om hvor privilegerte de er eller om hvor mange
penger de tjener. Å sette fokus på suksesshistoriene vil bare
utløse krav om at privilegene må deles med flere, eller — hvilket kan være mye av det samme — at næringen skattelegges
mer. Dermed blir man fort drevet over på defensiven. Når media
vil skrive om lakselus, rømming, medisinbruk, fiskejuks, dårlig
kvalitet på den fisken som landes og regelverk som brytes, uten
at næringen slår tilbake med hvor lønnsomt den driver og hvilke
enorme verdier den skaper, blir det mest fokus på det som er
negativt. Dertil kommer alle interne spenninger, misunnelsen og
Redaktør Thorvald Tande jr.
de ulike rammevilkårene mellom geografiske områder, grupper
og enkeltaktører som næring­sutøverne heller vil snakke om enn
sine egne suksesser.
NÅ SETTER VI SELVFØLGELIG saken på spissen.
Det ligger i medias natur å ha mer fokus på kritikkverdige for­
hold enn på det som går bra. Og i et land der mange er mer
opptatt av naboens misære enn egen fremgang, har journalister
aldri vanskelig med å finne «svartemenn». Dersom sjømatnæringen skal klare å vri fokus bort fra miljøutfordringer og fiskejuks, må det en grunnleggende holdningsendring til. Misforstå
ikke. Budskapet er ikke å feie lakselus og rømming under
teppet, ei heller å se gjennom fingrene med at det jukses over
kaikanten. Men som Haram etterlyser vi mye mer entusiasme
og stolthet over den fantastiske næringen vi jobber i. «Tenk
positiv, vær stolt og smil», skriver Haram. Bedre kan det ikke
formuleres.
«Det har ofte forundret meg at næringsorganisasjonene er så
ensidig opptatt av miljømessig bærekraft. Hvorfor fokuserer de
ikke mer på næringens økonomiske og distriktsmessige bærekraft», sukket en toppbyråkrat nylig. Om Kjell Ingebrigtsen og
Gunnar Domstein sier at de gjør så godt de kan, er vårt svar at
de må bli enda flinkere. For i øyeblikket går det rett og slett så
det griner i sjømatnæringen, og det skal bli mye, mye bedre. Så
langt i år har eksportverdien økte med 16 prosent, og undersøkelser viser at ringvirkningene bare sprer seg med enda større
kraft. Vi har tidligere hevdet at sjømatnæringens største utfordring ligger i hodene på alle som direkte og indirekte lever av
den. Tro kan flytte fjell. Slik er det i fiskeri og havbruk også. Tror
man bare sterkt nok at det er mulig å mangedoble verdiskapningen, klarer man det også. Men da nytter det ikke å syte. Det
er det heller ingen grunn til. En hel verden vil ha den sjømaten
vi produserer. De vet den er sunn og de vet at ingen gjør det
bedre enn Norge.
Det er budskapet vi skal komme med til alle som heller vil
snakke om lakselus og storhundra. Og så skal vi få orden på det
som ikke fungerer så godt som det skal.
"Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2014
9
Varme- og Støy-iSolaSjon
Til Bil, Båt og Industri.
For motor og miljø.
VANGBO A/S, 2040 Kløfta
Tlf: 63 98 12 20, fax: 63 98 04 65
e-mail: [email protected]
Fersk sjømat i over 100 år!
www.vangbo.no
Strand Rederi
Dyktige fiskere - bærekraftig forvaltning
For de fleste kunder er vi nok mest kjent for vår forretning på brygga
i Sandefjord, men Brødrene Berggren er også en aktiv grossist.
Vi leverer varer til flere fiskeforretninger, dagligvarebutikker,
restauranter, hoteller og andre grossister i Vestfold og Telemark.
Vi har tre fiskemottak, ett på Hvasser, ett i Stavern og ett i Sandefjord,
hvor vi tilsammen tar i mot omlag 700 tonn sjømat i løpet av året.
Dette sørger for at vi kan tilby det ferskeste av sjømat til våre kunder.
Vi har omtrent 25 fiskere og 40 kvalifiserte medarbeidere i verdikjeden,
og alle yter sitt beste for at du som kunde skal bli fornøyd.
Vårt motto er «kvalitet i alle ledd» – vi sees på brygga!
Strand Rederi er et familieid fiskebåtrederi som i hovedsak driver
fiskeri innenfor hvitfisk og pelagisk. Rederiet har i dag 2 frysetrålere og 2 ringnotbåter. Produktene som produseres og leveres
er av høy kvalitet og selges på markeder over hele verden.
Sandefjord · Telefon 33 48 30 40
10
"Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2014
www.strand-rederi.no
• nf's blå •
Solid økonomi
Tirsdag 19. august kl. 10.30
åpner den 25. utgaven av
Nor-Fishing med Dronning
Sonja som hedersgjest. Slottet
har ennå ikke gitt beskjed om
dronningen skal stå for den
offisielle åpningen. Det skjer
som vanlig i messehallene
på Nidarø og med Trondheim
Spek­trum AS som teknisk
arrangør og Ola Eriksen som
messegeneral.
Ryktene forteller om vel
400 utstillere og et samlet
messeareal på rundt 10.000
kvadratmeter. På Nor-Fishing
i 2012 var det tett på 14.500
besøkende. Ola Eriksen håper
på minst det samme i år, og
har et budsjett for messen på
ca. 13,5 millioner kroner.
Stiftelsen Nor-Fishing
ble etablert av Fiskeri- og
Stiftelsen Nor-Fishing er bunnsolid. Egenkapitalen er nesten 33 millioner kroner og EK-andelen 96 prosent.
Men nå ser vi ingen grunn til å samle opp mer penger på bok. Messene i årene fremover bør i beste fall ha
driftsresultatet i balanse. Da vil Stiftelsen kunne opprettholde realverdien av egenkapitalen ved å plassere
pengene på høyrentekonto i bank. Her et fint bilde av messeområdet på Nidarø. (Foto: Snølys)
KOSTNADSEFFEKTIV
FLOWPAKKING MED
MULIGHETER
Vegatronic-serie av vertikale pakkemaskiner gir høyeste kvalitet og
førsteklasses ytelse.
PRODUKTOMRÅDER
* Fabrikkplanlegging
* Dosering
* Ovner og spesialovner
* Kjøl og frys
* Ileggere
* Pakking
* Robotløsninger
* Produktkontroll
* Transportløsninger
* Palletering
* Vaskemaskiner
* Eget verksted
* Service og reservedeler
* Bruktmaskiner
VI I DYNATEC HAR FOKUS PÅ Å UTVIKLE LØSNINGER SOM GIR DIREKTE OG MÅLBARE
RESULTATER FOR VÅRE KUNDER.
I samarbeid med markedsledende ILAPAK leverer vi flowpakkemaskiner til alle typer industrier
enten du vil pakke frossen- eller ferskvare. ILAPAK 3000 LDR er en fleksibel og effektiv maskin
som gir hermetisk forsegling selv i høye hastigheter. Kontakt oss gjerne for en kostnadseffektiv
prat om din bedrifts investeringer for fremtiden.
DYNATEC AS, tlf +47 69 83 80 10, e-mail: [email protected], www.DYNATEC.no
"Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2014
11
• nf's blå •
kystdeparte­mentet i 1992, og
avholder som alle vet NorFishing og Aqua Nor. Fiskeridirektør Liv Holmefjord er
styreleder. Tabell 1 viser økonomiske nøkkeltall for Stiftelsen siden 2004. Tallene viser
at Nor-Fishing — som har
foregått i 2004, 2006, 2008,
2010 og 2012 — jevnt over
har hatt større omsetning enn
Aqua Nor. De økono­miske resultatene har også vært bedre.
Om vi sammenligner de siste
fem Nor-Fishing med de siste
fem Aqua Nor, har førstnevnte
hatt en gjennomsnittsomsetning på 13,4 millioner kroner,
sist­nevnte 12,0 millioner.
Nor-Fishing messene har en
resultatgrad siden 2004, dvs.
driftsresultat før skatt som
prosent av omset­ningen, på
6,2 prosent. Aqua Nor har
faktisk tapt penger, og har en
resultatgrad de siste fem messene på minus 0,1 prosent.
Så hører det med til historien
at Aqua Nor i 2013 var en stor
suks­ess. Omsetningen nådde
nesten 15 millioner, og driftsresultatet var 926.000 kroner.
For første gang var Aqua Nor
større enn Nor-Fishing året
før. Det skal bli spennende å
se om Nor-Fishing 2014 tar
tilbake lederposisjonen. I så
fall ryker budsjettet ganske
kraftig.
Vi har ofte kritisert Stiftelsen Nor-Fishing for å være for
mye opptatt av å tjene penger. Fiskerimessene er til for
næringen, ikke for å samle
overskudd på en bankbok
tilhørende Stiftelsen. Vi vet
ikke om styret har lyttet
til denne kritikken, men
faktum er uansett at fire av
de siste fem messene har
gått med under­skudd. Det
som har «reddet» blå tall
på nederste linje er avkast­
ningen på oppspart kapital.
Som vi ser av tabell 1
hadde Stiftel­sen Nor-Fishing ved siste årsskiftet en
egenkapital på 32,7 millioner kroner. Det aller meste
HAVNEVIK FOTO: HARALD M. VALDERHAUG
Tabell 1: Økonomiske nøkkeltall for Stiftelsen Nor-Fishing. Alle tall i tusen kroner.
2004200520062007200820092010201120122013
Omsetning
: 15.064 11.682 13.256 11.971 13.398 9.838 12.253 11.740 13.242 14.933
Driftsresultat
: 2.715
61 1.446
855 1.441 – 1.819 – 1.354 – 475
– 59
926
Resultat før skatt : 3.210
671 2.288 2.243 3.548 – 509 – 294
657 1.031 1.981
Sum eiendeler
: 28.168 27.693 29.661 31.270 34.125 32.026 35.701 33.143 34.111 34.067
Egenkapital (EK) : 26.026 26.447 28.006 29.493 31.957 31.463 31.149 30.738 31.376 32.690
EK-andel
: 92,4% 95,5% 94,4% 94,5% 93,6% 98,2% 87,2% 92,7% 92,0% 96,0%
Finansinntekter
:
497
613
843 1.390 2.108 1.312 1.061 1.146 1.092 1.050
Avkastning EK
:
1,9% 2,3% 3,0% 4,7% 6,6% 4,2% 3,4% 3,7% 3,5% 3,2%
Stolt
forvalter
12
"Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2014
HAVFISK er Norges største fiskeriselskap. Vi har 10 trålere
som fisker torsk, hyse, sei og reker. Gjennom de siste årene
har vi fornyet flåten vår. Det skal bidra til at vi når målet
om å bli Norges beste trålrederi, bygget på våre verdier
trygghet, bærekraft, lønnsomhet og stolthet.
www.havfisk.no
Ola Eriksen er adm. direktør i Trondheim Spektrum AS, som har
en årlig omsetning på rundt 30 millioner kroner. Ca. 15 prosent av
inntektene kommer fra Nor-Fishing og Aqua Nor. Her står han til
høyre sammen med Kari Steinsbø og Erik Hempel, som også jobber
med fiskerimessene. (Foto: Kristin Tande)
av dette var kontanter. Helt
nederst i tabellen kan vi lese
hvilken avkastning Stiftelsen
har oppnådd på egenkapitalen de siste 10 årene. Tallene
tyder på en forsiktig porteføljeforvaltning, hvilket sikkert
er i tråd med vedtekter og
forretningsplaner. Det meste
av pengene står san­nsynligvis
på høyrentekonto i bank, noe
som de siste årene har gitt en
avkastning på 3-4 prosent.
Fôr og brønnbåter
Apropos avkastning på investert kapital.
Noen eiere liker å gi utbytte
— både til seg selv og øvrige
aksjonærer. Andre er mer opptatt av å bygge opp verdier.
Skal man investere i selskaper
er utbyttepolitikken følgelig en
viktig faktor. Dominerende eiere kjente for «raus» utbyttepolitikk er mer populære blant
finansielle investorer enn de
som liker å «salte» pengene
ned i sine selskaper.
John Fredriksen er kjent
for en «raus» utbyttepolitikk.
Når vi i det følgende skal se
litt nærmere på utvikling og
forretningss­trategier i Marine
Harvest ASA, kan dette være
greit å ha i bakhodet. Marine
Harvest er slett ikke av de
selskapene som kniper mest
igjen med å gi utbytte. Men
det vil ofte være slik at selskapers ledelse, og sannsynligvis
også mange av dem som sitter i styrene, heller foretrekker
å styrke eller utvide selskapenes egen drift, fremfor å
pløye overskuddene tilbake til
eierne. Det ligger nærmest i
sakens natur, og gjelder også
styreleder Ole-Eirik Lerøy og
konsernsjef Alf-Helge Aarskog.
De synes helt sikkert at det
er artigere å planlegge vekst
og nye investeringer i Marine
Harvest, enn å gi mest mulig
av overskuddet i utbytte.
Marine Harvests muligheter
til å øke oppdrettsproduksjonen i Norge har lenge vært
begrenset. Det er mange
år siden selskapet kjøpte
seg tett oppunder den øvre
grensen på 25 prosent for
hva et selskap kan eie av den
totale produksjonskapasiteten i norsk fiskeoppdrett. Og
selv om denne grensen nå er
hevet, ja i prin­sippet fjernet,
er muligheten for å kjøpe seg
videre opp begren­set. Det
forutsetter at noen vil selge til
fornuftig pris, hvil­ket ikke er
spesielt aktuelt, verken i dag
"Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2014
13
• nf's blå •
eller på noe sikt. Marine Harvest var jo heller ikke i nærheten av å by så mye som måtte
til for å sikre seg noen av de
15 grønne konsesjonene som
nylig ble solgt på auksjon. Lerøy og Aarskog kunne strekke
seg til 46 millioner kroner pr.
konsesjon. Den billigste gikk
for 55 millioner, og snittprisen
på de 15 som ble solgt var så
vidt over 60 millioner.
I denne situasjonen gjør
Marine Harvest ASA mye
som forventet. Men ser seg
om etter vekstområder, og da
trenger Lerøy og Aarskog bare
å vri ørlite grann på hodet.
I fjor kom meldingen om at
Marine Harvest vil bygge egen
fôrfabrikk, og den er nå snart
ferdig. Om vi ikke tar feil lyder
prislappen på ca. 800 millioner
kroner. Fremtiden vil vise om
dette er smart — fortiden er
Hovedaksjonær John Fredriksen stikker bare hodet frem ved de helt store anledningene, som f.eks. da
Marine Harvest ble notert på Børsen i New York. Ingen må være i tvil om at han også var med da selskapet
besluttet å bygge egen fôrfabrikk. Om det blir egne brønnbåter også, er det John som bestemmer helt til
slutt.
full av eksempler på selskaper
som begynte å konkurrere
med sine leverandører uten
å lykkes. Nylig signaliserte
Aarskog at det også kan bli
aktuelt å investere i egne
brønnbåter. I så fall vil millionene rulle like fort ut som
til fôrfabrikken. De største og
mest moderne brønnbåtene i
dag koster jo flere hundre millioner kroner pr. stykk.
At Aarskog vender blikket
mot brønnbåtnæringen, er forøvrig ikke det minste merkelig.
Vi har sett på regnskapene
til de fire største aktørene
de senere årene — Rofisk
AS, Sølvtrans ASA, Norsk
Fisketransport AS og Bømlo
Brønnbåtservice AS, og det
er festlig lektyre. I 2010 var
resultatgraden 14,7 prosent,
i 2011 16,7 prosent og i 2012
hele 26,1 prosent. Totalomsetningen nærmet seg 900
millioner kroner. Vi har ikke
regnskapene for alle brønnbåtselskapene i 2013, men tip-
Marine Harvest-sjef Alf-Helge
Aarskog er ikke skyggeredd.
I april sto han på talerstolen
under årsmøtet i FHL og fortalte
forsam­lingen at tiden ikke
er inne for produksjonsvekst
i oppdrettsnær­ingen. Først
må bransjen løse sine
miljøutfordringer. (Foto: Thv jr.)
14
"Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2014
per at resultatgraden var enda
litt høyere enn året før. Når
Aarskog har studerte disse
tallene, hvilket han har sagt at
han skal gjøre — og sannsynligvis aller­ede har gjort, bør
det ikke forundre noen om det
kommer en press­emelding fra
Marine Harvest om at selskapet skal bygge brønnbåt­er.
Heller det enn å sende
overskuddet til eierne!
For ordens skyld; vi er overbeviste om at aksjonærene i
Marine Harvest følger svært
nøye med på det som skjer
i selskapet, og velger sine
investeringsprosjekter med
omhu. Det er selvsagt ikke slik
at Lerøy og Aarskog kan gjøre
som de vil. Men samtidig lytter
nok eierne svært nøye til det
de to selskapstoppene sier
og argumenterer for. Det er
garantert ikke å gi mest mulig
i utbytte. Lerøy og Aarskog er
opptatt av å fremsnakke alle
gode og kommersielt fornuftige muligheter selskapet har
for å bruke overskuddene selv.
Uansett skal Lerøy og
Aarskog ha ros for at de ikke
er skygger­edde. De kjører sitt
eget løp, og er ikke engstelige for å komme i klammeri verken med kolleger eller
T
E
H
Y
N
E
FISK
MOSCA MED NY STROPPEMASKIN
TIL FISKEINDUSTRIEN
|SONIXS ULTRALYD SVEISER |SIDESTILT STROPPEHODE | IDENTISKE MASKINMÅL|
• Ekstrem kapasitet med 66 stropper
pr. min (33 bokser)
• SoniXs ultralyd sveiser er standard
• Sidestilt stroppehode
• Leveres med eller uten bane tilpasset
ditt behov
• Lagerføres i Norge for umiddelbar levering
• Leveres med eller uten produktpresse
• Integreres enkelt inn i eksisterende linjer
Våre kunder er våre beste referanser:
Olav E. Fiskerstrand med
Grieg Seafood AS med
Norway Pelagic Måløy med
Norway Pelagic Liavaag med
Myre Fiskemottak med
Pure Norwegian med
Egil Kristoffersen& Sønner med
Sunnmøre Seafood AS med
7 stk. Mosca maskiner
3 stk. Mosca maskiner
1 stk. Mosca maskin
2 stk. Mosca maskiner
2 stk. Mosca maskiner
1 stk. Mosca maskin
1 stk. Mosca maskin
1 stk. Mosca maskin
TA KONTAKT MED OSS I DAG!
Ring 23 30 26 00 | www.pallpack.no | Mail: [email protected]
®
"Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2014
15
• nf's blå •
Henrik Stenwig er utdannet
veterinær og jobbet i
Landbruksdepar­tementet da
han ble headhuntet til FHL som
direktør for fiskefôr og fagsjef
i matpolitikk. I dag er tittelen
direktør for helse og kvalitet.
(Foto: Thv jr)
leverandører. Fôrprodusenter
og brønnbåtselskaper liker
selvfølgelig dårlig at verdens
største oppdrettsselskap begynner å gå dem i næringen.
Og resten av oppdretts-Norge
er svært lite fornøyd med den
måten Marine Har­vest opptrer
på, noe vi også var inne på i
forrige nummer av «Norsk Fiskerinæring». Marine Harvest
ønsker ingen produksjons­
vekst, og hevder at næringen ikke har kontroll på sine
miljømessige utfordringer.
Selskapet kommer også med
signaler som ikke kan tolkes
på annen måte enn at norsk
oppdrettslaks inne­holder for
mye miljøgifter.
Kort sagt; det svinger rundt
Marine Harvest for tiden.
Lus til besvær
Lakselus er noe dritt, og sannsynligvis det største problemet
oppdrettsnæringen sliter med
for øyebikket. Ikke bare fordi
den tar livet av vill-laks, men
minst like mye fordi den gir
produks­jonstap i merdene og
koster svimlende summer å
bekjempe. Ifølge miljøvernorganisasjonene er lusesituasjonen kritisk, og truer med
å gi rekordhøy dødelighet på
utvandrende vill-laks. FHL’s
direktør for helse og kvalitet,
Henrik Stenwig, mener lusas
bestandsregulerende effekt
på vill-laksen er dramatisk
overvur­dert. Under årsmøtet i
FHL i Trondheim i april, sa han
det slik:
«Å fjerne all lakselus vil si
at «hele» 6 prosent av laksesmolten som forlater elven
kommer tilbake for å gyte —
ikke 5 prosent som i dag. Kan
vi øke utvandringen av vill-laks
fra elvene med 10 prosent,
f.eks. med å øke utsettet av
smolt, eliminerer vi altså hele
den miljømessige effekten av
lakselus — både den naturlige og den som kommer fra
oppdrettsnæringen.»
For alt nf’s blå vet kan Henrik Stenwig ha rett.
Snuoperasjon i
Bergen
Det er mange måter å ordlegge seg på.
På lederplass 5. mai er
Peterson Packaging AS
er en markedsledende leverandør
av �iberbasert emballasje til fisk og sjømat
i Norge.
Norskprodusert miljøvennlig emballasje til
pelagisk fisk, klippfisk, saltfisk, frossen laks/ørret, filet og annen sjømat.
Peterson Packaging AS
Ranheim - Sarpsborg --Sykkylven - Pack Tech - Display. Tlf.: +47 815 33 444. Mail: [email protected]
16
"Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2014
www.petersonpackaging.no
«FiskeribladetFiskaren» bekymret over at Norge i økende
grad er blitt en råvareleverandør av fisk. Mens andre land
bygger opp sin foredlingsindustri, legges norske fiskeindustribedrifter ned. Avisen
skriver:
«I et overflod av torskeråstoff har Norge satset på å
bryte mest mulig på land og
skipe fisken ut i stadig mindre
bearbeidet til­stand.»
Avisen kunne vel like gjerne
ha formulert seg slik:
«I en situasjon med nesten
1 million tonn i torskekvote,
har Norge valgt å fiske hele
kvoten. Industrien forsøker å
skipe fisken ut med den bearbeidingsgraden som gir best
lønnsomhet.»
Men da blir jo ikke meningsinnholdet like spennende.
I samme leder er redaktøren også opptatt av omleggingen fra filet til rundfrys ombord
i den norske fabrikkskipflåten.
For alle som har fulgt med på
fiskeridebatten noen år, og
som husker hvilke holdninger
ikke minst «Fiskeribladet» og
«Fiskaren» i sin tid hadde til
fabrikkskipene, er det morsomt å lese følgende avsnitt:
«Norske fabrikkskip har hatt
et ufortjent dårlig omdømme.
Til tross for ypperlig kvalitet og
stort sett norsk mannskap har
Gode lokaliteter er bokstavelig talt gull verdt. Om oppdretterne også skal betale gull for dem, er en annen
sak. Innføres det arealavgift, må satsene skille mellom dem som har betalt stat og kommune dyrt for
konsesjonene, og de som har fått dem gratis.
de vært uglesett i store deler
av norsk fiskerinæring».
For all del; det er lov å
skifte mening. Men nf’s blå er
redd denne støtten kommer litt
i seneste laget.
Problematisk
arealavgift
Det har i mange år pågått en
heftig debatt om oppdrettsnæringens bruk av areal langs
kysten. Mange kommuner
mener de får alt for lite igjen
for å legge forholdene til rette
for oppdrett. Et 50-talls kommuner har faktisk bestemt seg
for at de ikke ønsker oppdrett,
nettopp fordi de økonomiske
«ringvirkningene» er så små.
Ulike ordninger har vært
diskutert. Den mest aktuelle
er innføring av arealavgift. I
Skottland betaler oppdretterne
i dag 17 øre pr. kilo produsert
Månedens
morsomme
«FiskeribladetFiskaren» liker dårlig at vi «bryter mest mulig torsk
på land». Om fiskerne gjør det uten å ta vare på kvalite­ten, er nf’s blå
enig. Men at Norge velger å utnytte den torskek­voten ICES anbefaler,
ser vi selvsagt ikke noe galt ved. Det håper vi heller ikke redaktøren i
«FiskeribladetFiskaren» gjør.
"Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2014
17
• nf's blå •
laks til hjemkommunen, en
ordning som visstnok fungerer
alledeles utmerket. FHL har
ingen sterke me­ninger om
hvordan arealavgiften skal
utformes. Men organisasjonen
mener i utgangspunktet at
arealavgift til kommunene ikke
må komme på toppen av alle
de andre skatter og avgifter
oppdrettsnæringen er underlagt. FHL mener dessuten at
hele den summen oppdretterne i dag må betale for kjøp
av nye konsesjoner eller økt
MTB, bør tilfalle vertskommunene. I så fall trenger man
ikke en arealav­gift på toppen.
Om nf’s blå hadde kjøpt en
oppdrettskonsesjon av staten
for 60 millioner kroner, hvorav
40 prosent gikk til vertskommunen, hadde vi protestert
heftig på å måtte betale arealavgift på toppen. Og vi hadde
i alle fall ikke godtatt å måtte
betale like mye som for gratis
tildelte konsesjoner. I dag er
det et virvar av ulike betingelser for de som har oppdrettskonsesjon. Noen er tildelt
gratis, de fleste er kjøpt billig
eller dyrt av konkursbo eller
av oppdrettere som frivillig har
trukket seg ut av næringen.
Noen er kjøpt nesten gratis
av staten og med svært lite
av salgssummen til vertskommunene, andre er kjøpt til
markedspris på auksjon og
med flere titalls millioner til
kommunene.
I våre øyne vil det være feil
om alle skal betale det samme
i arealavgift eller årlig godtgjørelse til kommunen de tilhører.
Kjell Inge Røkke har det ikke med å gi seg. I august 2008 overtok han
selv ledelsen av Aker BioMarine noen måneder for å sette seg enda
bedre inn i hva som måtte til for å komme på rett spor. Det tok 7 år før
det omsider lyste blått på nederste linje i regnska­pet. La oss håpe det
vil fortsette å lyse med riktig farge i årene som kommer.
Hipp hurra for
Aker BioMarine
Man kan si og mene mye
om Kjell Inge Røkke. Men
ingen kan ta fra den utflyttede moldenseren at han er
en voldsomt dyktig forret­
ningsmann, og at han har den
handlekraften som trengs for
å sette store prosjekter ut i
livet. Røkke bygde seg opp
som pollock-fisker utenfor
Alaska. Da han kom hjem
til Norge satset han først på
sportsbutikker, så kastet han
seg over Skaaarfish, Melbu
Fiskeindustri og Frionor for
å bygge opp Norges største
fiskeri­selskap. Så satset han
på fiske etter tannfisk i Sørishavet, og deretter på krill.
Samtidig med alt dette overtok han Kverner, gikk nesten
konkurs, og gjorde deretter
Aker til et av de største industriselskapene i Norge. Vi kan
ikke annet enn å bøye oss i
støvet.
Da Røkke fra midten av
1990-tallet begynte å investere i hvitfisk og trålere i
Nord-Norge, hevdet mange
at han utelukkende var ute
etter å skumme fløten; at han
egentlig blåste i landanleggene og bare var ute etter
trålerne. I dag, nesten 20
år etter, er Kjell Inge Røkke
fortsatt hovedaksjonær i flere
store filetanlegg i Nord-Norge,
og den som kjøper mest
hvitfisk av alle. Å påstå at han
ikke har stayerevne, faller
således på sin egen urimelighet. At Norway Seafoods
ikke har tjent penger på
foredlingsvirksomhe­ten er
bare en tragedie, ikke bare for
Røkke, men for alle som er
opptatt av sjømatnæringens
ve og vel. Og de vedvarende
tapene gir selvfølgelig ekstra
grunn til å berømme Røkke
for hans stand­haftighet.
Da Kjell Inge Røkke for
snart 10 år siden bestemte
seg for å satse på fiske og
produksjon av krill i Sørishavet, var det mange som lurte
på om han var vel bevart. Og
et par år senere, da overivrige
investorer priset Aker BioMarine til 5-6 milliarder kroner,
var det ikke bare nf’s blå som
lurte på hva i all verden som
skjedde.
For de overivrige investorene gikk det riktig ille.
De fleste av dem tapte
store summer. Men Kjell Inge
Røkke ga seg ikke. På tross
av store tap fortsatte Aker
BioMarine sitt møysommelige
arbeid med å utvikle fangstmetoder og produkter — etter hvert under navnet Aker
BioMarine Antarctic AS.
Tabell 2 viser endel økonomiske nøkkeltall for krillvirksomheten siden startåret
2005. De første inntektene
kom i 2007, og har steget
hvert år siden til nesten 700
millioner i 2013. De økono­
miske resultatene har vært
begredelige. Fra 2005 til
2012 hadde Aker BioMarine
et driftsunderskudd på 474
millioner kroner og et underskudd før skatt på 814 millioner. Noen og enhver kunne
fått skjelven. Men ikke Røkke.
Og i fjor lyste det for første
gang blått nederst i regnskapet. Aker BioMarine leverte
et driftso­verskudd på 66,6
millioner og et overskudd før
skatt på 69,6 millioner. Vi vet
ikke om skuta har snudd, ei
heller hvor mange år som må
til for å vinne tilbake det tapte.
Men vi krysser fingrene for
Aker BioMarine Antarctic, og
håper inderlig at selskapet vil
fortsette å utvikle seg i riktig
retning.
Den som lever får se.
Tabell 2: Økonomiske nøkkeltall for Aker BioMarine Antarctic AS. Alle tall i tusen kroner.
2005
2006
2007200820092010201120122013
Omsetning
:
0
0 49.477 103.620 124.843 294.296 331.589 427.425 693.619
Driftsresultat
: – 375
– 581 – 93.488 – 144.139 – 166.672 – 42.940 – 47.421 – 21.286
66.550
Resultat før skatt : – 6.088
– 581 – 53.604 – 256.302 – 184.173 – 78.053 – 93.149– 141.888
69.621
Sum eiendeler : 117.141 310.848 580.167 1.203.639 590.474 620.994 650.1321.068.585 1.050.956
Egenkapital (EK) : – 3.863 53.618 100.202
20.902 136.729
58.676 110.068 61.872 1.050.956
18
"Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2014
Fisk- og havbrukskalender
MAI 2014
25.- 30. mai
ISFNF 2014, Cairns i Australia.
Se: isfnf2014.org
28.- 29. mai
Aquaculture UK 2014, Macdonald Highland Resort i Skottland.
Se: aquaultureuk.com
JUNI 2014
3.- 4. juni
Midt-Norsk Fiskerikonferanse 2014, Thon Hotel I Kristiansund
Se: rafisklaget.no
4.- 6. juni
Lofotseminar 2014, Mortsund i Vestvågøy.
Se: europharma.no
4.- 5. juni
Klimakonferanse for fiskeri- og havbruk, Britannia Hotel i Trondheim.
Se: klimamarin.no
5.- 7. juni
Future Fish Eurasia, Izmir i Tyrkia.
Se: future-fish.com
7.- 11. juni
World Aquaculture 2014, Adelaide i Australia.
Se: was.org
Styremøte i Fiskebåt i Oslo.
Se: fiskebat.no
16.- 18. juni
Aquavision i Stavanger.
Se: intrafish.no
16.- 19. juni
ICES Symposium, Rica Ishavshotel i Tromsø.
Se: ices.dk
10. juni
17. juni
Rømmingssikringskurs i Clarion Hotel i Bergen.
Se: fhl.no
17. juni
VKMs konferanse Trygg mat, Universitet i Oslo, Blindern.
Se: vkm.no
Future Oceans Imber OSC 2014, Radisson Blu Royal Hotel i Bergen.
Se: imber.info
23.- 27. juni
AUGUST 2014
3.- 7. aug
ICBF 2014. Edinburgh Conference Centre, Edinburgh i Skottland.
Se: aquacomgroup.com
19.- 22. aug
Nor-Fishing 2014 i Trondheim.
Se: nor-fishing.no
27.- 30. aug
Den Norske Matfestivalen i Ålesund.
Se: matfestivalen.no
3. sept
7.- 9. sept
SEPTEMBER 2014
Styremøte i Fiskebåt i Ålesund.
Se: fiskebat.no
Matfestivalen i Bergen.
Se: sjomat.no
8.- 9. sept
Landsstyremøte Norges Fiskarlag, Pirsenteret i Trondheim. Se: fiskarlaget.no
9.- 12. sept
International Maritime Trade Fair, Hamburg i Tyskland.
Se: sintef.no
11.- 12. sept
Årsmøte i Fiskarlaget Nord, Quality Hotel Saga i Trondheim. Se: fiskarlaget.no
25.- 27. sept
Icelandic Fisheries Exhibition & Awards 2014, Kópavogur på Island. Se: icefish.is
OKTOBER 2014
2.- 3. okt
Årsmøte i Nordland Fylkes Fiskarlag, Rica Hotel i Bodø.
Se: fiskarlaget.no
7.- 9. okt
Johan Hjort Symposium, Hotel Scandic i Bergen
Se: imr.no
14.- 17. okt
Aquaculture Europe i Donostia, San Sebastian i Spania.
Se: easonline.org
Årsmøte Møre og Romsdal Fiskarlag, Quality Hotel Alexandra i Molde. Se: fiskarlaget.no
16. okt
22.- 23. okt
Fremtidens smoltproduksjon, Sunndalsøra kulturhus.
Se: nofima.no
22.- 25. okt
Aqua Sur 2014, Puerto Montt i Chile
Se: aqua-sur.cl
24.- 25. okt
Årsmøte i Fiskarlaget Sør.
Se: fiskarlaget.no
27.- 28. okt
Landsstyremøte i Norges Fiskarlag, Pirsenteret i Trondheim. Se: fiskarlaget.no
NOVEMBER 2014
4.
nov
Produktivitetskonferansen i Kristiansund.
Se: kontali.no
4.- 7.
nov
LACQUA 14 Exhibition i Guadalajara, Mexico.
Se: marevent.com
Ønsker du å tipse oss om et arrangement? Send mail til [email protected]
"Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2014
19
Øystein Sandøy
Ord og handling
DEN 31. OKTOBER I FJOR døde
dessverre «Bergens Tidende»s
eminente kommentator, Sjur Holsen. En av Norges desidert mest
leseverdige penner ble dermed lagt
ned for godt.
Heldigvis består det skrevne ord
etter at opphavsmannen/kvinnen
har ytret sitt siste. I Sjur Holsens
tilfelle er de fleste av dem samlet i
boken «De hårsåres diktatur». Her
kan vi nyte hans glitrende penn
i tankevekkende kommentarer,
levert med et skjelmsk, bergensk
skråblikk. Temaene spenner fra
rendyrket bergenspatriotisme til
norsk og internasjonal politikk.
Fingeren blir treffsikkert satt på de
allehånde absurditeter som disse
er så rike på, samt at enkeltpersoner blir stilt til skue, kun iført
keiserens klær.
Et tilbakevendende tema hos
Holsen er den etter hvert klassiske norske hangen til å utsette,
evaluere og bortforklare der man
i stedet skulle fått fingrene ut og
faktisk gjort noe. I siste nummer av
«Norsk Fiskerinæring» har redaktør Thorvald i sin leder et hjertesukk om det samme. Her setter vår
kjære redaktør garan­tert ord på det
som leserne og brorparten av aktørene i næringen tenker. Vi har 8
år bak oss med ordgyteri, festtaler
og «samhan­dlingsdialog», samt
«å implementere denne i relasjon
til tver­rsektorielt fokus på innovasjonskompetanse».
Puh!!!!!
De partiene som gikk til valg på
de etterlengtede ordene handlek­
raft og gjennomføringsevne har så
langt vist lite av noen av delene.
Jeg er fullt klar over at regjeringen bare har sittet et halvt år, og
at det nødvendigvis vil ta litt tid å
rydde opp i rotet. Kursen er helt
sikkert satt noen grader til styrbord
for den som ble trukket opp av
forgjengerne, men enn så lenge
Politisk redaktør i «Bergens Tidende», Sjur Holsen, døde i fjor bare 44 år
gammel. Han fikk flere priser for sin journalistikk, og førte ifølge Øystein Sandøy
en av de mest leseverdige og samfunnskritiske pennene i Norge.
går båtene side om side. Den nye
given, den energiske innsatsen
bak årene for å få farten opp er
vanskelig å få øye på. Kontrasten
til Willoch-regjeringens tiltredelse
på tidlig 80-tall er stor. Da kunne vi
alt fra første dag føle den «wind of
changes» som feide over landet.
Ingen regjering i nyere tid har grepet tidsån­den så markant, parkert
alt foreldet tankegods og ført det
norske samfunnet inn på et nytt
spor. Museumsvokterne i Arbeiderpartiet og SV vil selvsagt mene at
toget sporet fullstendig av, men i
brorparten av det politiske miljøet
lå det åpenbart en underlig­gende
forståelse for at tiden for forandring
og effektivisering var overmoden.
FOR EN TID SIDEN TOK JEG meg
den frihet å sende en e-post til den
da nylig tiltrådte Elisabeth Aspaker.
Bakgrunnen var selvsagt Volstaddommen. Etter å ha innledet på
høfligste vis, og ønsket henne
velkommen som vår nye statsråd, foreslo jeg å «nullstille» alle
strukturkvoter, slik at de gjaldt fra
årsskiftet, og minst 25 år fremover.
Da ville det hele bli oversiktlig, og
aktørene fikk områ seg i påvente
av et bredt kompromiss som flåten
kunne leve med.
Jeg vet at jeg er ubetydelig, men
synes nok at min egen parti­felle
i det minste kunne ha verdiget
meg et svar. Det kom aldri, og jeg
innrømmer at det snek seg inn en
følelse av at vår nye fiskeriminister ikke var synderlig interessert i
innspill, og kontakt med dem hun
er satt til å styre. Forhåpentligvis
hadde hun det for travelt.
Fremskrittspartiets kjepphest,
avbyråkratisering og forenkling av
regelverk, står på stedet hvil. Er det
slik at tiltak i så måte må gjennom
4 utvalg, kvalitetssikres, evalueres,
ut på høring, kvalitetssikres på ny,
stemmes, gjemmes og glemmes?
Da har Siv Jensen & Co misforstått grundig, ikke minst sitt eget
partipro­gram.
"Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2014
21
© Fulvio Bonavia
Elisabeth Aspaker er en meget travel dame. Som de fleste stats­råder gjør hun
ikke stort annet enn å fly i møter og reise rundt i Norge. Her er hun på besøk
hos Denomega i Ålesund. Men Sandøy mener likevel at hun bør ta seg tid til å
besvare brev fra tro­faste partikamerater — også de i Måløy. (Foto: NFD)
Her kommer et sitat fra Sjur Holsen, som refererer fra et inter­vju
med Rikke Lind, tidligere statssekretær fra Arbeiderpartiet. Hun
blir spurt om hva regjeringen vil
gjøre for å lette byrdene for de
små og mellomstore bedriftene,
de fremste ofrene for det økende
offentlige skjemaveldet. Svaret
er: «Forenkling av regel­verket er
krevende fordi det kommer stadig
nye reguleringer».
Holsen skriver:
«Som om det var et naturfenomen vi snakket om: Vestlandet sør
for Stad vil få sørvestleg stiv kuling
med storm i kasta. Noko regn. Utover kvelden dreiande til nye reglar
om kvartalsvis innrappor­tering av
tiltak på HMS-området.
Reguleringer kommer ikke; reguleringer blir innført. Av politi­kere
som Rikke Lind. Kunne det ikke
iblant være mulig å si at; jo da, det
ville være fint å gjøre enda litt mer
for å optimalisere ventilasjonen
på verkstedbedrifter med mindre
enn 100 kvadratmet­er grunnflate
og takhøyde under 3,20, men vet
dere, vi lar det ligge. Det er bra nok
nå!
Gode hensikter står gjerne i innbyrdes konflikt, og må alltid veies
mot hverandre i praktisk politikk.
22
121519-11 Fiskebelte 140x100.indd 1
"Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2014
20.11.12 10.33
Likhet mot frihet. Åpenhet mot
trygghet. I dette tilfellet; kontroll
mot effektivi­tet. Det er slike valg
politikken består av».
Antall ansatte i den offentlige
forvaltningen eser ut som en brøddeig, der bakeren har funnet ut at
det trengs like deler mel og gjær.
Sjur Holsen refererer til et intervju
«Aftenposten» hadde med tidligere
fornyingsminister Heidi Grande
Røys, som i parentes bemerket
ikke klarte å fornye sin egen tillit.
«Er det ingen grense for hvor
mange statsansatte vi kan ha»,
spurte avisen. «Det må være så
mange ansatte som vi trenger for
å utøve statens oppgaver», svarte
eks-statsråden. Det lyder som et
nei.
Her står den nye regjeringen,
og høyresiden generelt i et dilem­
ma. Kutter man i offentlig ansatte,
er faren stor for at man også sier
fra seg potensielle velgere. De
rød-grønne har skjønt det. «De
velgerne vi ikke vinner, ansetter
vi». De har den demografis­ke utviklingen på sin side, med stadig flere
eldre og pleietren­gende i årene
som kommer. Det betyr per definisjon langt flere hender — offentlig
ansatte sådan — til å utføre oppgavene. Det kan fort gi langt færre
velgere til partier som går til valg
på kutt i offentlig sektor. Løsningen må være en enklere hverdag.
Lærere, leger, sykepleiere, politimenn, bønder, fiskere og så videre
i det uendelige må kort og godt få
lov til å være akkurat det, og ikke
rapportskrivere og skjemautfyllere,
underlagt den norske versjonen av
Sovjetunionens politiske kommissærer.
HVA SÅ MED FISKERIENE OG
fiskerinæringen generelt? Fylles
seilene med forandringens vinder?
Har skipper Elisabeth og styrmennene Amund og Victoria festet
et solid grep om rattet, oppdatert
sjøkartene og korrigert kompasset?
Er kursen satt mot nye, love­nde
fiskefelt, eller gjør de som en gammel, for lengst avdød sambygding
av meg: Når han kom hjem fra
sjøen og ble spurt om han hadde
hvordan fangstene kan økes og utbyttet bli større. Men det vet vi ikke.
Så langt har vi bare hørt båndet
som like godt kunne ha vært spilt
inn av forgjengerne. «Vi kan ikke tillate fusk med fellesskapets verdier.
Vi må sikre en ansvarlig forvaltning.
Vi har fokus på...! Målet må være....!
Miljøkriminalitet må slåes hardt ned
på. Kontrollen må økes og effektiviseres. Etterlevel­sesvilligheten til
regelverket må implementeres hos
Øystein Sandøy
er skipper og
medeier
i linebåten
M/S "Sjøvær".
Han er bosatt
ved Måløy.
«Vi trenger så mange statsansatte vi må ha for å utøve statens oppgaver», svarte
fornyingsminister Heidi Grande Røys for noen år siden. Det høres mistenkelig
ut som «ingen grenser», konstaterer Sandøy tørt, noe Pushwagner formidler på
denne måten i sin karak­teristiske strek.
fått noe, var svaret som regel «Nei,
dessverre. Jeg skjønner ikke dette.
Jeg prøvde som vanlig i sørkanten
av Land­kolljetaren, for det er jo en
ualminnelig god fiskeplass. Men jeg
fikk ingen ting».
Nå er det mulig skipper Elisabeth
har kjøpt nye kart, installert gyro
og er midt i et skipsråd med sine
betrodde nestkommanderende om
aktørene slik at det inngår som en
integrert strukturfunksjon innenfor
de forskjelligartede utøvelsesplattformer, og dermed bidrar til øket
fokus på samhandlingsrutiner og
innovasjonskompetanse.»
Joda! Ingen er uenig i dette. Man
er faktisk sjelden uenig når man blir
fortalt at jorden er rund, at vann renner nedover og at paven er katolsk.
I innviklede vendinger, riktig nok.
Men vi har hørt det tusen ganger
før, gjerne presentert på et seminar
som det går tretten på dusinet av,
og der foredragsholderen er rikt
utrustet med powerpoint og manglende karisma og talegaver. Det er
og blir ord, ikke handling.
Gjeeeeesp!
På en måte er det en ond sirkel. Jo
mer avansert legevitenskapen blir og
jo flere lidelser man kan kurere, jo
flere mennesker stiller seg i kø. Og jo
flere i kø, jo flere må ansettes i hel­
sevesenet. Da blir det stadig viktigere
at helsepersonellet får gjøre det de
skal, og ikke fylle ut skjema og skrive
rapporter.
"Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2014
23
Det beste fra havet
– sjøfrossen filét
FROSSET DIREKTE OMBORD
I ”KARELIA II”
www.sjovik.no
weighing
grading
portioning
SCALA INDUSTRIVEKTER AS
MARELEC Food Technologies
www.marelec.com
24
"Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2014
VESTRE OLSVIKV 26 N6019 AALESUND
T: +47 411 22 999 Epost: [email protected]
www.scalavekter.no
Lov og rett
Hva vil Aspaker med
havbruksnæringen?
av advokat Lars S. Alsaker og
advokat Halfdan Mellbye
advokatfirmaet Steenstrup
Stordrange
Før valget lovet Høyre og
Frp en omlegging av havbruksforvaltnin­gen. Siden har lite skjedd.
Mangelen på handling, eller i det
minste signaler om hvilken retning man ønsker å gå, synes mer
og mer påfallende ettersom tiden
fra den nye regjeringen tiltrådte
blir lenger. At bærekraftig vekst er
mulig, og at oppskriften langt på
vei er gitt, viser de mange gode
søknadene som næringen sendte
inn i forbindelse med de grønne
konsesjonene. Søknadene viser at
om næringen får rammer og kriterier for hva som kreves, så har den
evne til innovasjon og tilpasning.
I forkant av valget ble det i
partiprogrammene både til Høyre
og FrP lovet endringer av forvaltningen i havbruksnæringen.
Forut­sigbar og bærekraftig vekst
var stikkordene som fikk mange
op­pdrettere til å håpe på at man
nå kunne ta steg mot realisering
av Sjømatmeldingens ambisjoner
om rundt 5 prosent årlig vekst og
en mangedobling av produksjonen
innen 2050. Den nye regjeringen
markedsførte seg som bedre på
gjennomføringsevne enn den
forrige. Etter valget har fiskeriminister Elisabeth Aspaker fortsatt å
snakke om forutsigbare rammer
for bærekraftig vekst. Men skal
noe være forutsigbart, må man
jo nødvendigvis kommunisere til
omver­den hvordan de forutsigbare
rammene skal være. Her har det
enn så lenge ikke kommet noe fra
ministerens kontor. Et løfte om en
stortingsmelding til neste sommer oser ikke akkurat av politisk
handlekraft.
Mange begynner å bli utålmodige — ikke bare redaktøren i «Norsk
Fiskerinæring», Øystein Sandøy, Lars Alsaker, Halfdan Mellbye og tusenvis av
gode Høyre-velgere i sjømatnæringen. Fra alle deler av norsk næringsliv kommer
spørsmål om når de blåblå skal begynne å levere. For Erna Solberg og Elisabeth
Alsaker (bildet) føles sikkert disse spørsmålene både som kunnskapsløse og
urettferdige. Men sånn går det når man skaper forventninger det tar tid å
oppfylle. (Foto: NFD)
Alle skjønner at det tar tid å
utmeisle et detaljert regelsett
for bærekraftig vekst, men noen
begrunnede oppfatninger av
hva man vil med havbruksnæringen og hvordan målene er
tenkt nådd, burde man klart
å formulere etter mer enn
et halvt år i stats­rådsstolen.
Selv om utredninger og høringer må inngå som et viktig
fundament for noe nytt, må
man kunne presentere noe
selv­stendig politisk tankegods om hva man tenker å gjøre.
Og noen tiltak kan iverksettes uten
større utredningsprosesser.
For mye negativ fokus
De fleste er enige om at næringen må forholde seg til lakselus
og rømming på en bærekraftig
Lars S. Alasaker og
Halfdan Mellbye (til
venstre) er advokater
ved Steenstrup
Stordranges kontor
i Bergen, og jobber
mye med sjømatjuss.
Med kontorer i Tromsø,
Trondheim, Ålesund,
Bergen, Tønsberg og
Oslo kan Steenstrup Stordrange bistå sjømatnæringen
langs hele kysten. Selskapet er fast advokat for Norske
sjømatbedrifters landsforen­ing, og publiserer bloggen
Fiske-juss.no.
"Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2014
25
Utlysningen av grønne konsesjoner har skapt mange gode ideer og forslag til kreative miljøløsninger.
Det vil være synd om ikke disse kan settes ut i livet, mener Alsaker og Mellbye.
måte, både hva gjelder miljø og
fiske­helse. Men fra departementets side må man samtidig unngå
å bygge opp under en tabloid
virkelighetsbeskrivelse om at
havbruksnærin­gen nærmest står
på avgrunnens rand, og at alt er
mye verre enn før. Både med hensyn til rømming og lus har næringen tatt kraft­tak det står respekt av.
Når fiskeriministeren uttaler at det
ikke blir vekst i næringen «hvis ikke
dette kommer under kon­troll», uten
26
"Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2014
selv å ha noen formening om hva
som bør gjøres, fremstår det som
lite konstruktivt. Det er også en
utfordring at regjeringens omtale av
oppdrettsnæringen blir fokusert om
de negative problemene, og i for
liten grad viser til det store og positive arbeidet som gjøres for å løse
problemene med lus og rømming.
Gjennom søknadene om grønne
konsesjoner har fiskerimyndighetene fått en omfattende positiv
dokumentasjon på hva næringen
faktisk kan og vil gjøre for å løse
miljøutfordringene. Søknadene
er en svært omfattende praktisk
idedugnad, og er også indirekte en
dokumentasjon på hva næringen er
villig til å satse for å få til teknologiutvikling.
Faggruppen som vurderer
søknadene har foreløpig slått fast
at de aller fleste søknadene som er
behandlet tilfredsstiller forskrif­tenes
minstekrav med hensyn til lus og
rømming. Men i den grønne konsesjonsrunden vil kun en mindre
andel av de rundt 250 søkna­dene
kunne tilgodeses. Dette skyldes
selvsagt at konsesjonsrunden har
en begrensning på 45 tillatelser.
Flere av søkerne som ikke når
opp i konkurransen om grønne
kon­sesjoner, har presentert
bærekraftige løsninger som bør re­
aliseres. Også løsningene i de søknadene som blir tildelt konses­joner,
vil vise vei for hvordan bærekraftig
vekst kan finne sted.
Smolt på 1 kilo
Utfordringen for myndighetene blir
å finne et system for hvordan de
mange bærekraftige forslagene til
løsninger kan bidra til å løfte næringen fremover. Det ville være synd
om gode løsninger ikke settes ut i
livet fordi grønn konsesjon ikke ble
tildelt, og næringen vet heller ikke
noe om når neste vekstrunde kommer. Med slik usikkerhet knyttet
til fremtiden, vil investeringer i ny
teknologi og nye driftsformer legges på is. De aktørene i nærin­gen
som er villige til å satse på bærekraftige løsninger, bør få anledning
til det. Regjeringen bør sørge for at
det løftet for teknologisk utvikling
som ligger i søknadene om grønne
konsesjon­er får fortsette.
Et annet forhold som kan legge
til rette for bærekraftig vekst, er
påvekst-anlegg i lukkede systemer
på land. I dag åpner reglene for å
produsere smolt opp til 250 gram
i anlegg på land. Smolt regnes
ikke med i konsesjonsbiomassen
for matfisk-konsesjonen. Om man
laget en regel om at fisk i påvekstanlegg på land kan vokse opp til ett
kilo, gjerne også mer, uten at dette
regnes inn i konsesjonsbiomassen,
vil dette stimulere til at større fisk
settes ut i sjø. Dette vil ha mange
fordeler. Kortere tid i sjø gir mindre
risiko for lusepåslag og håndtering,
noe som igjen reduserer risikoen
for rømming. I den tiden fisken er
i lukkede anlegg på land er det
verken risiko for lus eller rømming.
Samti­dig får man økt den totale
produksjonen fordi kun biomassen i sjø vurderes i relasjon til
MTB-grensen. Anlegg på land kan
imidler­tid ha fiskehelsemessige
utfordringer, og her må det stilles
vilkår. Det har vært gitt dispensasjoner for større fisk enn 250 gram
på land. Men dersom man laget en
regel om at fisk i lukket anlegg på
land var lov, uten at det ble regnet
inn i konsesjons­biomassen, ville
dette skapt forutsigbarhet for investeringer i slike påvekstanlegg.
Innfør
gjennomsnitts-MTB
utgjøre en viktig forskjell. Små
og mellomstore oppdrettere har
en gjennomsnittlig utnyttelse av
MTB-taket på 780 tonn — 945 tonn
i Troms og Finnmark, som er langt
lavere enn store oppdrettere. En
ordning med gjennomsnittsbereg­
net MTB vil mest sannsynlig føre til
en volumvekst på rundt 5 prosent.
Men viktigere enn selve veksten, er
at en slik ordning kan gi oppdretterne muligheten til å planlegge
Ved å fase inn en gjennomsnittlig MTB-beregning i 2015/16, kan de blåblå legge
til rette for minst 5 prosent vekst uten å selge nye konsesjoner eller øke MTBgrensen. En slik ordning vil også gjøre det lettere for oppdretterne å planlegge
produksjonen med større grad av fleksibilitet, mener Alsaker og Mellbye.
For mange oppdrettere, og særlig de små og mellomstore med
loka­liteter omfattet av sonebegrensninger for utsett og brakklegging, vil mer fleksible regler for
gjennomsnittsberegning av maksimal tillatt biomasse (MTB) kunne
produksjonen med større grad av
fleksibilitet. Nå vil de grønne konsesjonene gi en vekst på 5 prosent
i 2014/2015. Da bør gjennomsnittsMTB kunne fases inn i 2015/2016.
Det er godt mulig at det er tenkt
mye fornuftig i departementet som
ennå ikke er kommunisert offentlig. Vi utelukker heller ikke at den
politiske ledelsen i departementet
har gjort seg tanker om hvordan
de vil bringe havbruksnæringen
inn i fremtiden. I den grad dette er
tilfellet, bør Fiskeriministeren nå
lette litt på sløret. Næringen trenger
gode signaler om hvor veien videre
skal gå.
Om Fiskeriministeren åpner for
produksjon av laks på inntil 1 kilo
i landbaserte påvekstanlegg, og
samtidig holde denne fisken utenom
MTB-beregningen, kan hun både
redusere miljøbelastningene ved lus og
rømming og bidra til økt produksjon.
"Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2014
27
I 1964 BLE EIDSVOLLSBYGNINGEN satt i stand til
det store 150-års jubileet for
Grunnloven. Mye av det historikerne den gangen mente
å vite om hvordan bygningen
så ut i 1814, viste seg i ettertid
ikke å stemme. Utformingen
av rikssalen og de fleste
fargevalgene var feil, likeså
valgene av stoffer og tapeter.
Restaureringen i 1964 var i
realiteten en fadese. Alt dette
fant historikerne ut av da det
ble bevilget nesten 350 millioner kroner til det store restaureringsprosjektet i forbindelse
med årets 200-års jubileum.
Svært mye av det man gjorde
i 1964 måtte gjøres på nytt.
Nå er bygningen og rikssalen
omsider ført tilbake til det som
møtte eidsvollsmennene 1.
påskedag i 1814.
Så kan man kanskje undres
over at historikere i dag vet så
mye mer om det som skjedde
i 1814 enn de gjorde for 50
år siden. Man skulle jo tro
at de fleste historiske kilder
og beretninger fra tidlig på
1800-tallet var like godt kjent
da bygningen ble res­taurert
i 1964 som i dag. Men slik
er det altså ikke. Historie
28
er ikke et eksakt fag med
evige sannheter. Kontinuerlig
forskning bringer hele tiden ny
kunnskap. Det gjelder også
i fiskerinærin­gen. Om noen
tror at det store nye bokverket
som beskriver Norges fiskeriog kysthistorie fra tidenes
morgen og frem til i dag, stort
sett er kopi av tidligere historiebøker, tar de feil.
Om dette vet månedens intervjuobjekt mer enn de fleste:
— De siste 40-50 årene er
det gjort enormt mye forskning
om fiskerihistorien, særlig i
doktoravhandlinger og hovedoppgaver. Det nye fem-binds
verket blir en samlet fremstilling av fiskeri­næringens og
norskekystens historie fra
tidenes morgen til i dag. Hvert
bind blir på ca. 500 sider, og
kan altså ikke gå så veldig i
dybden. Men verket oppsummerer alt det vi vet i dag om
hvordan næringen og kysten
har utviklet seg, og analyserer
viktige utvik­lingstrekk ut fra
all den nye kunnskapen vi
har ervervet oss de siste 50
årene, og med de innfallsvinkler dagens historikere
finner mest interessante. I
dag analyserer man historiske
"Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2014
prob­lemstillinger på en annen
måte enn før, og stiller også
andre spørsmål og krav til
kildematerialet. Noen sier at
historien gjentar seg, og at
historikerne gjentar hverandre.
Ingen av delene er rett, sier
vårt intervjuobjekt.
Og dermed er det neppe
noen hemmelighet at vedkommende er histor­iker, og en
sentral bidragsyter til det historieverket som skal presenteres
under Nor-Fishing i Trondheim
i august. Pål Christen­sen har
vært redaktør for det fjerde
bindet, som omhandler peri­
oden fra 1970 til i dag. At
det ble akkurat den siste og
moderne delen av historien, er
mer tilfeldig. Kanskje kommer
det av at han både har skrevet
historien til Norges Fiskarlag
og Norges Råfisklag. Men at
han skulle få hovedansvaret
for en av bøkene, var slett ikke
tilfeldig. Sammen med historiker-kollegene Nils Kolle og
Alf Ragnar Nielssen utgjorde
Pål Christensen det utvalget
som ble opprettet i 1998 for å
planlegge en nytt storverk om
norsk fiskerihistorie, og som
det tok over 15 år å realisere.
Månedens intervjuobjekt har
månedens intervju
PÅL
CHRISTENSEN
altså vært med hele veien. Nå
er verket på vei til trykkeriet,
og i august skal det lanseres
med brask og bram i Trondheim.
Månedens intervjuobjekt er professor i historie og har utgitt en rekke bøker. I 1984 kom jubileumsboken «Notfiskarsamskipnaden 19341984», som han skrev sammen med Abraham Hallenstvedt, i 1988 «Lærerbruket. Statens fagskole for fiskeindustri 1938-1988» sammen med
Harald Normann og i 1990 «På første hånd, Norges Råfisklag gjennom femti år». I 2005 fullførte han «I kamp om havets verdier. Norges
Fiskarlags historie.» Begge de to siste bøkene ble skrevet sammen med Hallenstvedt. Nå er han i ferd med å sette sluttstrek for det fjerde
bindet i det nye historieverket «Norges fiskeri- og kysthistorie». Det skal være hovedtemaet i dette intervjuet. (Foto: Torbjørn Rasmussen)
"Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2014
29
PÅL CHRISTENSEN BLE
FØDT i Trondheim 12. februar
1952, dagen før den gamle
sydpolfareren Olav Mjaaland
tente den olympiske ilden i
Morgedal foran Vinter-OL i
Oslo. Uka etter døde Knut
Hamsun. Faren jobbet innen
bygg og anlegg og de første
leveårene bodde månedens
intervjuobjekt i Mo i Rana, så i
Namdalen og deretter i det lille
gruvesamfunnet Skorovatn øst
for Namdalen. Fra han var 10
til han var 19 år bodde han i
Trondheim, der han tok artium
ved Strinda gymnas. Planen
var å dra på haiketur med en
DISTANCE IS NOTHING. TIME IS EVERYTHING.
kamerat til India. I stedet ble
www.ocean-supreme.com
det ett år på Svalbard som
gruvearbeider, som oppvarming til studier ved NTH. På
Svalbard leste han en helsides
annonse i Adresseavisa om
det nystartede Universitetet i
Tromsø. Dermed droppet han
sivilingeniørstudiet ved NTH,
flyttet til Tromsø høsten 1972
og ga seg i kast med studier i
geologi. Etter kort tid hoppet
han over på samfunnsfag, og
derfra var veien kort til hovedfag i historie.
— Jeg tok meg god tid, og
underveis i studiene gjorde jeg
meg også ferdig med militærtjenesten. Da siste eksamen
omsider var avlagt — det var i
Fresh airborne salmon
Ledende leverandør av
fangstredskap til fiskerinæringen
Foto: fiskeri.no/Ø.Knapskog
09:08
(ÅLESUND)
12:08
(DUBAI)
Egersund Trål, Svanavågen, 4370 Egersund
Tlf.: 51 46 29 00, Faks: 51 46 29 01
[email protected]
www.egersundgroup.no
30
"Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2014
16:08
(SINGAPORE)
16:08
(HONGKONG)
17:08
1983, ville Inge Flage, en tidligere studie­kamerat, ha meg til
å skrive historien om Notfiskarsamskipnaden. Inge hadde
nettopp fått jobb som administrativ leder i samskipna­den.
Det ble mitt første møte med
fiskerinæringen, og boken var
ferdig til 50-års jubileet i 1984.
Fra sommeren 1983 til 2005
jobbet jeg både ved Institutt
for historie og ved Norges
fisker­ihøgskole — i fast stilling
fra 1993. Ved Fiskerihøgskolen hadde jeg ikke bare ansvaret for fiskerihistorien, men for
samfunnsfag­sundervisningen
generelt. Fra 2005 til 2010
var jeg direktør for Museum
Nord på Melbu i Vesterålen,
samtidig som jeg hadde 20
prosent stilling som professor
ved Fiskerihøgskolen. I 2010
kom så tilbudet om å bli redaktør for det fjerde bindet av den
nye fiskeri- og kysthistorien,
et tilbud jeg ikke kunne si nei
til. De siste fire årene har jeg
brukt det aller meste av tiden
på dette prosjektet, som altså
avsluttes i sommer. Heretter skal jeg jobbe freelance
og påta meg interessante
skriveoppdrag. Det er en frihet
jeg virkelig ser frem til, sier
Pål Christensen på telefon fra
Larvik, der han nå er bosatt
med samboer.
(TOKYO)
Egentlig skulle månedens intervjuobjekt haike til India med en
kamerat. I stedet ble det ett år som gruvearbeider på Svalbard. Her
kjenner han seg godt igjen.
Fra 2005 til 2010 var månedens
intervjuobjekt direktør ved
Museum Nord i Melbu, en
paraply for 17 museer i
Nord-Norge. Dette bildet
viser «Væreiergården» ved
Lofotmuseet i Storvågan ved
Kabelvåg, et av disse museene.
Her lå tidligere Vágar, NordNorges første by, og herfra ble
store mengder tørrfisk skipet ut
allerede for 1000 år siden. (Foto:
Museum Nord)
— Hvorfor valgte du å bli
historiker?
— Det var tilfeldig. Historie
var det faget jeg likte best.
— Og hvorfor ble akkurat
sjømatnæringen ditt felt?
— Fordi jeg kjente Inge
Flage. Uten Inge hadde jeg
ikke blitt spurt om å skrive
historie om Notfiskarsamskipnaden, og det var i forbindelse
med dette arbeidet interessen
for fiskerihistorien ble tent.
— Hvor godt vil du si at
fiskerinæringens historie er
beskrevet?
— De fleste andre viktige næringer har en samlet
fremstilling av sin historie. Det
har fiskerinæringen manglet
helt til nå. Men når det nye
verket kommer i august, vil jeg
si at det meste er på plass.
De fire første bindene tar for
seg fiskeri- og kysthis­torien i
kronologisk rekkefølge — det
femte og siste bindet omhandler kun oppdrettsnæringen. Til
sammen snakker vi om over
2.500 sider.
— Rent generelt; hvilken betydning har fiskerinæringen
hatt for Norge i et historisk
perspektiv?
— Det er lett å ty til floskler,
men vi snakker faktisk om den
første virkelige eksportnæringen i Norge. Tørrfiskeksporten
kan skrive sin historie over
1000 år tilbake i tid, og var
Norges viktigste inntektskilde
gjennom mange hundre år —
særlig i middelalderen. I dag
fremhever vi ofte sjømatnærin-
gens valutaska­pende evne og
sterke vekst. Men som næring
har den vært viktigere før enn
i dag — både for å skaffe folk
mat og for å gi staten inntekter. Svartedauen førte til en
sterk reduksjon i etterspørselen etter jordeiendommer.
Prisen på korn og landbruks­
produkter falt, noe som førte
til en voldsom oppblomstring
i fiskeriene og langs kysten.
I århundrer var tørrfisk Norges
viktigste eksportprodukt
og grunnlaget for mye av
bosettingen langs kysten. Bortsett
fra olje og gass er det intet
enkeltprodukt som har betydd
mer for norsk økonomi enn
tørrfisken.
"Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2014
31
Svartedauden rammet Norge i 1349 og tok livet av minst halvparten
av befolkningen. Pesten førte til et sterkt oppsving av bosetting og
næringsliv langs kysten og ga en gullalder i fiskerisektoren som varte
frem til midten av 1500-tallet.
Den maritime banken
Sparebanken Møre har omfattende engasjement innenfor marine og maritime næringer. Dette gir oss god
markeds- og bransjekunnskap. Med denne kunnskapen,
kompetanse og kapital, vil Sparebanken Møre være en
av bedriftens viktigste samarbeidspartnere. Et samspill
som gir lønnsomme resultater.
32
"Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2014
Fiskerinæringens storhetstid
varte sannsynligvis fra midten
av 1300-tallet til midten av
1500-tal­let. Så fulgte en
periode med tilbakegang og
ressurskriser, før det igjen tok
seg opp utover på 1700-tallet.
I sum hører uansett fiskerinæringen til en av de viktigste
næringene i Norge gjennom
tidene.
— Du har skrevet mange
historiebøker. Hva er den
største fall­gruven?
— At man blir litt for
opptatt av å tilfredsstille
oppdragsgi­verne. Målet
må aldri være å tegne et
glansbilde, men så godt som
mulig beskrive og forklare
hendelser og drivkrefter.
Fiskerinær­ingen er svært
komplisert. Mange forhold er
med på å prege utvik­lingen,
og det må man ta høyde for.
Samtidig er det viktig ikke å
la seg styre av egne politiske
synspunkter, kjepphester og
sym­patier. Historikerens oppgave er primært å beskrive
og forklare, ikke bedømme.
— På en skala fra 1 til 10,
der 10 er best, hvor fornøyd
er du med det historiebindet
du nå har vært redaktør for?
— For et spørsmål! Det har
vært en veldig inspirerende
og vans­kelig oppgave. Jeg er
godt fornøyd, og gir karakteren 7,5. En­kelte forhold burde
ha vært bedre beskrevet, men
i utgangspunktet hadde vi 500
sider som ramme. Kampen
om plass er alltid vanske­lig.
— Hva er opplaget, hva
koster et sett og hvor mange sett håper dere å selge?
— Det vet jeg ikke. Tror
ikke det er helt bestemt ennå.
ALT I ALT HAR DET NYE
historieverket kostet nesten
40 millioner kroner. Da har vi
inkludert 16 stipendiat-årsverk.
Pål Christensen oppriktig talt
Det er med andre ord et
voldsomt stort prosjekt som nå
nærmer seg slutten.
— I alt har 21 forfattere
bidratt med stoff. Foruten
meg som hovedforfatter, har
bidragsyterne til det fjerde bindet vært Bjørn-Petter Finstad,
Petter Holm, Gunnar Grytås,
Ketil Zachar­iassen og Bjørg
Evjen. Bjørg er professor i
samisk historie og har skrevet
kapitlet om etniske forhold.
Selv har jeg skrevet mesteparten av del 1, som omfatter
perioden 1970 til 1990, og om
fisk som mat og kystkultur i del
3, som tar for seg ulike tema.
I del 2, som dekker perioden
1990 til 2014, har jeg vært
med på å skrive kapitlet «Aldri
mer 18. april», som blant annet omhandler innføringen av
fartøykvotene først på 90-tallet.
— Verket heter «Norges
fiskeri- og kysthistorie».
Hvor mye er fiskeri?
— Det meste; kanskje 7075 prosent. Resten omhandler
blant annet oljeindustrien,
samferdsel og bosettingsutviklingen langs kysten. Her har
— Dine beste venner får beskrive deg. Hva — Har du et livsmotto?
ville de si?
— Jeg sier som Hanna Kvanmo: Velg nøye
— At jeg er en engasjert og litt hippie-aktig hva du vil bruke energi på å irritere deg type.
over!
— Hva er din beste egenskap?
— Hvem har inspirert deg mest i ditt yrke?
— At jeg er raus.
— Det må være historikeren Edvard Bull
— Og din dårligste?
d.y., som levde fra 1914 til 1986. Han var
— Jeg er nok litt rotete.
en pioner innen norsk sosialhistorie og
— Hva gjør deg skikkelig sint?
arbei­derhistorie.
— Smålighet i alle varianter.
— Har du vaner du ikke kan klare deg
— Hva gjør deg glad?
foruten?
— At familie og venner har det bra.
— Å ha et kart tilgjengelig i alle situasjoner.
— Hva liker du å gjøre i fritiden?
— Hva liker du minst å gjøre?
— Ta en tur i skogen, på fjellet eller ut på — Å lese bruksanvisninger.
sjøen. Jeg har en 14 fots Rana liggende i
— Hva får du mest kjeft for på hjemme-
Larvik. Jeg går mye på ski og sykler så
bane?
ofte jeg har anledning. For noen år siden
— Aldri kjeft, men små hint om å rydde.
fullførte jeg Birke­beineren på 4.14. Det var
— Hva gjør du om 5 år?
20 minutter unna merket. Kanskje prøver — Det samme som i dag, men i litt mindre
jeg igjen.
omfang. Jeg planlegger en gradvis over— Favorittrett?
gang til pensjonistlivet.
— Alle typer fisk etter sesong. Jeg oppfat- — Hva kunne du gå i demonstrasjonstog
ter meg selv som en brukbar hobby-kokk.
imot?
Skreien skal spises i februar og mars, — Tåpelig blåblå politikk som søndagsåpne makre­llen om sommeren osv. Alt til sin tid, butikker og OPS i utbyggingsprosjekter, og med god vin til. Barolo er sjelden feil.
altså offentlig og privat sammarbeid. Å
Nylig fant jeg en morsom og billig fransk bygge veier på avbetaling er et godt
hvit­vin som passer bra til fisk; «Arrogant eksempel — kjempedyrt og brudd på god Frog».
forvaltningsskikk.
— Hva er ditt største ønske for fremtiden?
— Hvis vi ga deg en dag som fiskeriminis-
— At vi løser miljø- og klimaproblemene. Det ter med uinnskrenket makt, hva hadde er en gigantisk oppgave.
du først gjort?
— Hvilken bok leste du sist?
— Etablert ordninger som prioriterer kvali— «Mors og fars historie» av Edvard Hoem. teten på fisken frem­for kvantum. Det er en
Jeg liker å lese, men har hatt det veldig skam at vi bryter på land så mye dårlig travelt med å skrive fiskerihistorie.
fisk.
— Favorittmusikk?
— Og hva om du fikk 100 millioner som — 60- og 70-talls rock. Stones og Beatles du kunne investere i sjømatnæringen; står høyt oppe på favorittlisten.
hva hadde du brukt pengene til?
— Hva ser du helst på TV?
— Et prosjekt med sikte på levendelagring
— Naturprogrammer og for å kunne tilby markedene fersk
krim.
kvalitetsfisk hele året.
— Velg deg et annet yrke?
— Det har jeg allerede gjort. Livet som museumsdirektør er ikke å forakte.
— Hva mener du om fiskeri-
pressen?
— Den er generelt god, nyttig og etterrettelig.
— Hvem var ditt ungdoms ideal?
— Den amerikanske biologen Rachel Carson, som skrev boken «Den tause våren». Den fikk stor betydning for Månedens intervjuobjekt er glad i musikk. Beatles og Rolling Stones
miljøbevegelsen over hele hører selvfølgelig blant de største favorittene. Han var 12 år da
den vestlige verden.
Stones slo igjennom for fullt.
"Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2014
33
34
"Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2014
Det fjerde bindet i Norges fiskeri- og kysthistorie har Pål Christensen som redaktør. Øvrige hovedforfattere i bindet er fra venstre Ketil
Zachariassen, Bjørg Evjen, Bjørn-Petter Finstad, Petter Holm og Gunnar Grytås. Det nye historieverket har en budsjettramme på 35-40
millioner kroner, hvorav 22 er for hoved­bidragsytere og trykking. I tillegg har 4 stipendiater lagt ned 16 årsverk.
jeg skrevet om fremveksten
av kystkultur og museer. Det
femte bindet handler kun om
oppdrettsnæringen, og det har
jeg ikke hatt anledning til å
lese i sin helhet.
— Hva er budsjettet for
«ditt» bind?
— Jeg har ikke det eksakte
kronebeløpet, men om vi
sier at hvert bind har kostet
omtrent like mye, snakker vi
om 8-10 millioner kroner. Vi
klarer ikke helt å holde oss til
stipulert sideantall, og havner
på nærmere 600 sider hvorav
ca. 20 prosent er bilder og
illustrasjoner.
— Hvorfor starter det
siste bindet akkurat i 1970?
— Kort oppsummert fordi
silda forsvant rundt 1970, oljeog oppdrettsnæringene var i
sine spede barndommer, EUsaken var i ferd med å bli et
aktuelt tema og havretten var
på vei oppover på den internasjonale fiskeriagendaen. Det
var altså mange gode grunner
til å velge akkurat starten av
dette tiåret som et skille.
— Hvis du skal oppsummere hele perioden siden
1970, hva vil du trekke frem
som de fem viktigste utvi-
klingstrekkene i fiskerinær­
ingen — og hvorfor? Jeg
vil at du holder deg til den
tradisjo­nelle delen av næringen — altså fiske, fiskeproduksjon og eks­port.
— Det var litt av et spørsmål. Om jeg skal svare relativt
kort og rangere etter viktighet,
vil jeg oppsummere slik.
1) Hele ressursproblematikken, altså det faktum at vi fra
rundt 1970 har vært i stand til
å fiske havet tomt. Utviklingen
i fiskerinæringen de siste 45
årene, og særlig i fangstleddet, har vært sterkt preget
av ønsket om å utvikle en
bærekraftig ressurs­forvaltning.
Det er ingen andre saker næringen og myndighetene har
vært mer opptatt av og brukt
mer tid på enn denne. Det var
dessuten en utvikling mange
i næringen ikke var forberedt
på. Det var nok heller ikke
havforskerne.
2) Utviklingen av havretten,
som har mye sammenheng
med ressurs­forvaltningen.
FNs tredje havrettskonferanse
pågikk fra 1973 til 1982, og
resulterte i en omfattende havrettstraktat. Herunder ligger
selvfølgelig innføringen av 200
mils økonomiske soner og den
betydning disse fikk for norsk
fiskerinæring. Etableringen av
fiskevernsonen rundt Svalbard
i juni 1977, Gråsonen i 1978
og Smutthullet på 90-tallet er også viktige biter av
havrettsutvik­lingen, samt hele
det spillet som har foregått
rundt ressursfor­delingen av
vandrende bestander.
3) Reguleringspolitikken
og fordelingen av ressursene gjennom konsesjoner,
fartøykvoter og etter hvert
strukturordninger. Alle de tre
første punktene henger på en
måte sammen, og viser hvor
viktig og omfattende reguleringsverket er.
4) Punkt fire, som like
gjerne kunne vært nummer
Av mange viktige utviklingstrekk
i fiskerinæringen de siste 45
årene, trekker Pål Christensen
frem reguleringspolitikken og
innføringen av fartøykvoter som
en av de fem viktigste. Her et
fint bilde av «Bømmelbas» på
sildefeltet. (Foto: Rune Kvamme)
"Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2014
35
tre, er etabler­ingen og oppbyggingen av Norge som
en stor oljenasjon. Denne
industrien har hatt avgjørende
betydning for utviklingen av
norsk næringsliv, og i særdeleshet utviklingen av fiskeri- og
sjømat­næringen. Oljeindustrien konkurrerer med fiskeriene
på bred front, ikke minst om
arbeidskraft og arealer, og har
uten tvil påskyndet behovet for
strukturering i flåteleddet.
5) Som det siste punktet, vil
jeg nevne opphøret av «den
korpora­tive orden» i fiskerisektoren. Da tenker jeg særlig på
avviklin­gen av Hovedavtalen,
bortfallet av fiskeristøtten
og mer normale rammevilkår i næringen. De politiske
båndene mellom fiskerorgani­
sasjonene og myndighetene
er ikke på langt nær like tette
som før. På 1950- og 1960-tallet var det et ganske tett samrøre mellom myndighetene og
fiskerorganisasjonene. Dette
er ikke så dominerende i dag.
36
"Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2014
— Hva om jeg hadde spurt
etter et sjette sentralt
utvikling­strekk?
— Da ville jeg nok ha trukket frem klima- og miljøendringene. Disse har allerede begynt å innvirke på næringen,
og vil bli enda mer avgjørende
i årene som kommer.
— Har oljeindustriens
fremvekst hatt større betydning for den tradisjonelle
delen av næringen, enn
oppdrettsnæringen?
— Ja, helt opplagt, og det
skal jeg komme tilbake til.
OM VI IKKE TAR HELT FEIL,
er Pål Christensen den første
historie­professoren «Norsk
Fiskerinæring» har som månedens intervjuob­jekt. Ingen
av forgjengerne har følgelig
hatt bedre forutsetning­er for å
svare på vårt neste spørsmål:
Hva har vært de 10 vik­tigste
enkelthendelsene i fiskeri-
Sildebestandens sammenbrudd
var en av mange gode grunner til
at historikerne valgte 1970 som
et skille mellom bind 3 og bind
4. I ettertid mener mange at det
mest var naturens luner som tok
knekken på silda. Det var også
naturen som førte til massedød av
sild i Kolgrafarfjordur på Island
1. februar i fjor. På stranda lå det
død sild så langt øyet kunne se.
næringen siden 1970 rangert
etter betydning?
Månedens intervjuobjekt
svarte slik:
1) Sildekollapsen i 1970.
Denne førte til nesten full
stopp i sildefisket gjennom
hele 70-tallet, og fikk enorm
betydning for strukturutviklingen — både i flåteleddet og
på land.
2) Folkets nei til EF i
1972. Jeg kommer tilbake
til konsekven­sene av denne
beslutningen, men de fleste
vil sikkert være enig i at dette
var et svært viktig veivalg for
fiskerinæringen. EU-avstemmingen i 1994 legger jeg også
inn under dette punktet.
3) Innføringen av 200-mils
økonomisk sone med virkning
fra 1. januar 1977, en beslutning som mangedoblet Norges
havområder og ga oss råderett over store naturressurser.
4) At Råfiskloven har overlevd helt frem til i dag. Dette er
i og for seg ingen enkelthen-
delse, men resultatet av en
langvarig og tidvis kontroversiell politisk prosess. Som enkelthendelse kan jeg kanskje
bruke innføringen av den nye
fiskesalslagslova i fjor.
5) Innføringen av konsesjonsloven i oppdrett i 1972,
samt oppret­telsen av FOS i
1978. Disse to hendelsene
kan sammen markere fremveksten av oppdrettsnæringen
i Norge.
6) Avviklingen av Hovedavtalen for fiskenæringen — i
praksis fra første halvdel av
1990-tallet, rent formelt fra
2004.
7) Etableringen av Norges
fiskerihøgskole i 1972, som
på mange måter markerer
starten av det akademiske
utdanningstilbudet i fiskerinæringen. Siden 1972 er det
uteksaminert over 1.000 fis­
kerkandidater, som har inntatt
viktige posisjoner i næringen
— fra starten mest i offentlige
etater og bransjeorganisasjonene, etter hvert også i
rederier, industribedrifter og
oppdrettssels­kaper.
8) Etableringen av strukturordninger i flåteleddet, som
jeg velger å presentere som
en hendelse. Antall fartøyer
ville ha gått ned uansett, men
at disse ordningene var viktige
da fisker­istøtten forsvant, er
det overhodet ingen tvil om.
9) Etableringen av Kystfiskernes Forening i desember
1987, som senere skiftet
navn til Norges Kystfiskarlag. Noen vil kanskje stusse
over at jeg rangerer denne
hendelsen så pass høyt, men
den ga Fiskarlaget en konkurrent, bidro til økt intern kamp
om re­ssursene og fikk store
økonomiske konsekvenser
da Kystfiskarlaget vant frem
i Høyesterett i kampen mot
faglagsavgiften.
10) Etableringen av FHL i
november 1994, som bidro til
en organi­satorisk samling av
industri og oppdrett. Denne
hendelsen flyttet maktbalansen i næringen fra havet til
kaikanten, ja endog et lite
stykke inn på land.
— Tror du det vil være
store forskjeller i svarene på
de siste to spørsmålene om
de kommer fra en historiker
eller av en aktiv næringsutøver?
— Nei. I all hovedsak tror
jeg det er godt samsvar mellom det historikerne og næringsaktørene vil trekke frem
som de viktigste utviklingstrekkene og enkelthendelsene.
HVA SOM ER GODE OG
hva som er dårlige politiske
beslutninger er selvfølgelig
subjektivt. Vi ba likevel Pål
Christensen om å trekke frem
tre viktige politiske beslutninger som etter hans mening har
bidratt til en uheldig utvikling
av fiskerinæringen siden 1970.
— Nå beveger jeg meg på
usikker grunn. Som du selv er
inne på kan slike vurderinger
bli påvirket av politiske holdninger. La meg derfor innlede
med å si at jeg stemmer SV,
og at jeg har en lang karriere bak meg som kasserer
i Tromsø SV. Fortsatt er jeg
De fleste vil sikkert være enige
i at EF-valget i 1972 var en
særdeles viktig hendelse for norsk
fiskerinæring. Pila bikket bare så
vidt over på nei-siden, men også
den gangen var en
milli­meter nok.
"Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2014
37
medlem av partiet. Så får jo
leserne selv avgjøre om det
jeg nå sier er påvirket av mitt
politiske ståsted.
Den første saken jeg vil
trekke frem er SND’s «lokomotiv-tankegang» fra midten
av 1990-tallet. På en måte kan
jeg forstå at SND, som senere
skiftet navn til Innovasjon
Norge, etterlyste store industriaktører med økonomisk
tyngde til å markere seg både
innen FoU og markedsføring.
Men de fleste — om ikke alle
— økonomiske analyser av
norsk fiskeindustri viser at
fleksibilitet og evne til raske
kursendringer, er avgjørende
for å lykkes. Lokomotiver må
følge skinneganger og tar
ofte lang tid å stoppe. Jeg tror
denne «lokomotiv»-strategien
var et alvorlig feilgrep, noe
ettertiden også har vist.
Den andre saken er Eivind
Bolles langtidsplan fra 1977.
All luften forsvant heldigvis ut
av denne planen da havforskerne året etter måtte nedjus-
38
Ifølge Pål Christensen er etableringen av FHL en av de ti vik­tigste enkelthendelsene i sjømatnæringen siden
1970. Her fra årets generalforsamling i FHL som fant sted i Trondheim i begyn­nelsen av april. Fra venstre
debattleder Astrid Haugslett, Marit Solberg, Thomas Farstad, Trond Lysklætt, Siv Østervold og Arne
Møgster. I november feirer FHL sine første 20 år. (Foto: Thv jr)
"Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2014
tere torskebestanden kraftig.
Men langtidspla­nen ga et
ekkelt gufs av offentlig styring
og sentralisering­siver, som vi
siden ikke har opplevd maken
til. Så sent som på tampen av
70-tallet ønsket faktisk Arbeiderpartiet å sentralisere hele
norsk fiskevareeksport. Bolles
langtidsplan var restene av en
forgangen politikk som partiet
ikke hadde klart å ta et ende­lig
oppgjør med.
Til slutt vil jeg nevne
frislippet av settefisknæringen i 1985. Det førte til en
ukontrollert og veldig kostbar
utbygging av settefiskanlegg,
og deretter til overproduksjon
av laks og store markedsproblemer. I ettertid har mange
hevdet at det var frislip­pet i
1985 som i realiteten førte til
innfrysningsordningen for laks
i 1990 og konkursen i FOS
året etter. Jeg tror de har mye
rett.
DET HETER SEG AT politikk
er det muliges kunst. Winston
Churchill sa det heller slik:
Politisk dyktighet er å forutsi
hva som vil skje i morgen, for
deretter å kunne forklare hvorfor det ikke skjedde! Det som
uansett er klart, er at Norge
har hatt dyktige fiskeriministre
og ikke fullt så dyktige. Noen
har tatt smarte beslutninger,
andre har ikke vært like heldige. Vi ba månedens intervjuobjekt om å plukke ut de
tre smarteste fiskeripolitiske
beslutningene siden 1970.
Også denne gangen kom svaret etter et hjertesukk, og noen
skarpe ord om hvor vanskelig
det er å rangere slike beslutninger.
— Mitt første valg er ikke
akkurat en konkret politisk
beslutn­ing, men jeg tar det
med likevel. At vi har klart å
bevare et tett og godt fiskerisamarbeid med russerne
gjennom de siste 50 årene,
er ikke bare smart, men også
utrolig imponerende. På tross
av tidvis stor politisk uenighet
og høy temperatur i forholdet
mellom Norge og Russland —
gjennom diplomatiske kriser
og kald krig — har havforskerne klart å samarbeide.
Norske myndigheter var lenge
skeptiske, men tok sjansen.
SND’s «lokomotiv»-tankegang var forståelig, men likevel veldig dum,
mener månedens intervjuobjekt. Ettertiden har vist at store selskaper
som Norway Seafoods ikke har vært spesielt lønnsomme. Fleksibilitet
og omstillingsevne er viktigere enn størrelse. Her et motiv fra Norway
Seafoods anlegg i Stamsund. (Foto: Norway Seafoods)
Det mangeårige bilaterale
fiskerisamarbeidet med vår
store nabo i øst var utvilsomt
et viktig bidrag til å løse delelinjespørsmålet i 2010.
Dernest vil jeg berømme
politikerne for å ha gitt havforskerne en så dominerende
posisjon i ressursforvaltningen. Dette på tross av at de
ofte har bommet grovt. Jeg
er en varm tilhenger av «føre
var»-prinsippet og overbevist om at forskerne skal ha
mye av æren for at de fleste
av våre kommersielt viktige
bestander i dag er i en god
forfatning. Mange fiskere vil
sikkert riste oppgitt på hodet
når de leser dette, men i den
store sammenhengen har
Norges Fiskarlag sluttet opp
om Havforskningsinstituttet.
«Løse kanoner» og enkeltak-
Frislippet av settefisknæringen i 1985 er sannsynligvis noe av det initiativtakerne angret mest på i ettertid, tror Pål Chris­tensen. Ilsvåg Holding
AS i Rogaland var ett av de settefiskan­leggene som ble etablert i 1986. Men investorene bak dette sels­kapet angrer i alle fall ikke. Bedriften har
utviklet seg til å bli en ren gullgruve. (Foto: Thv jr)
"Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2014
39
FiskeribladetFiskaren
Specialists in containerized reefer
transport to/from overseas destinations.
Agent in Norway for
GISKE AS, Karenslyst Allé 16, P.O.Box 161, Skøyen, N-0212 Oslo
Tel: +47 23 08 49 90, Fax: +47 23 08 49 99, E-mail: [email protected]
Back office: GISKE AS, Kongensgate 12, P.O.Box 260, N-6001 Aalesund
Tel: +47 70 12 25 55, Fax: +47 70 12 08 55, E-mail: [email protected]
Noe av det smarteste som har skjedd i fiskerinæringen de siste 45 årene er det tette fiskerisamarbeidet med
russerne, særlig på havforskningssiden, mener månedens intervjuobjekt. Her fra et møte mellom norske og
russiske torskeforskere ombord i «Johan Hjort» i 2006. (Foto: Thv jr)
tører har bjeffet og bråket,
men fiskernes ansvarlige
talsmenn har akseptert at vi
ikke har noe annet valg enn å
høre på havforskerne.
Det siste er selvfølgelig etableringen av 200-mils økonomiske soner, et valg det burde
være unødvendig å utdype
eller forklare.
— Hvilken politisk beslutning tror du de som tok den
angrer mest på i ettertid?
— Her må jeg bare gjette.
Men jeg holder en knapp på
at de som sto bak frislippet av
settefiskproduksjonen midt på
80-tallet, og da tenker jeg primært på Thor Listau og hans
politiske rådgiver Paul Birger
Torgnes, angret dypt på det
noen år senere. For øvrig blir
det jo ofte sagt at ingen ting er
så bra i politikken som dårlig
hukommelse, og det gjelder
nok for fiskeripolitikere også.
— Hvem vil, i historiens lys, fremstå som de tre
mest fremsynte og viktigste
fiskeriministerene de siste
45 årene?
— Slike spørsmål liker jeg
ikke å svare på. La meg først
si at norske fiskeriministre
stort sett bare får kjeft. Det
er en uriaspost i ordets beste
forstand. Jeg stønner ofte
oppgitt når riksmedia triller
terninger, og serverer useriøse
og kun­nskapsløse begrunnelser. Men om du absolutt
skal ha et svar, er det Eivind
Bolle, Oddrunn Pettersen og
Lisbeth Berg-Hansen. Bolle
er den fiskeriministeren som
har sittet nest lengst, etter
Nils Lysø. Han var sjef da
200-mils sonen ble etablert
og var også aktivt med på å
sikre at forvaltningen av oppdrettsnæringen ble underlagt
Fiskerideparte­mentet — en
veldig viktig og riktig beslutning. Langtidsplanen var et
feilskjær som aldri fikk realpolitisk betydning. Oddrunn
Pettersen tok mange tøffe
beslutninger, og selv om mye
var best­emt av forgjengerne
var det hun som gjennomførte.
Hun var fiskeri­minister i en viktig periode med etableringen
og utviklingen av fartøykvoter og nye rammevilkår for
industri og eksport. Oddrunn
Pettersen la Eksportutvalget
for fisk til Tromsø, avviklet
eks­portlaugene på Vestlandet
og tok mye av støyten da regjeringen ikke ville redde FOS.
Hun var en uredd og kraftfull
politiker som sto på sitt, ofte
på tvers av sterk motstand
internt i Arbeider­partiet.
Lisbeth Berg-Hansen
er kanskje den av våre 25
fiskeriministre som har fått
mest ufortjent kjeft. Kritikken
om inhabilitet gikk over alle
støvelskaft. Lisbeth var en fagpolitiker med usedvanlig solide
kunnskaper om alle deler av
sjømatnæringen. Hun fortjener
et mye bedre etterdømme enn
all den tåpelige kritikken hun
ble utsatt for.
«NORSK FISKERINÆRING»
UTKOM med sitt første nummer for over 50 år siden. I
et historisk perspektiv er et
halvt århundre knapt å regne.
Likevel har det i løpet av disse
få årene skjedd store omveltninger i fiskerinæringen. Vi
ba månedens intervjuobjekt
be­skrive de største endringene i næringen gjennom den
perioden som dekkes av det
siste bindet i den nye fiskeriog kysthistorien.
— Den aller største er
Eivind Bolle, Oddrunn Pettersen og Lisbeth Berg-Hansen er de tre fiskeriministrene Pål Christensen
spesielt vil fremheve i den perioden han har skrevet om, altså årene fra 1970 til i dag.
"Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2014
41
Oljeindustriens fremvekst har
enorm betydning for utviklingen
av Norge, og dermed også for
utviklingen av sjømatnæringen.
Pål Christensen er en av dem
som mener at olje og fisk har
levd relativt uproblematisk med
hverandre siden 1970.
utviklingen i antall aktører. I
1970 var det 43.000 fiskere
i Norge, i dag såvidt 10.000.
For 45 år siden lå det fiskeindustrianlegg på de fleste nes,
i dag er nesten alle borte. I
1970 var det tilnærmet fritt
fiske og Norges Fiskarlag
forhandlet hvert år om milliarder i offentlig støtte. I
dag er fisket adgangs- og
kvoteregulert fra a til å, og
fiskeristøtten er en saga blott.
Teknologiutviklingen har vært
enorm. Næringens utøvere i
1970 ville vel knapt kjenne seg
igjen ombord i et havgående
fiskefartøy eller i produksjonshallene til de bedrif­tene som
er kommet lengst innen marin
bioprospektering. På toppen
kommer fremveksten av oppdrettsnæringen. I sum snakker
vi altså om to helt forskjellige
næringer, men som fortsatt
har det felles at de utnytter
evigvarende naturressurser.
— Hva av utviklingen i fiskerinæringen disse 45 årene
ville ha forbauset næringens
utøvere i 1970 mest?
— Si det? Kanskje lukkingen av fisket og opphøret
av fiskeristøtten. Mange ville
nok ha sukket tungt over den
voldsom­me effektiviseringen
og struktureringen i næringen,
men denne utviklingen var
man på mange måter kjent
med. Fra 1945 til 1970 ble
jo antall aktører i næringen
mer enn halvert. Til slutt tviler
jeg på at noen i 1970 så for
seg den eventyrlige veksten i
oppdrettsnæringen.
— «Olje og fisk har levd
rimelig godt med hverandre
siden 1970», sier tidligere
statsminister Jens Stoltenberg. «Han kan ikke mye
historie», svarer ledelsen i
Norges Fiskarlag. Hvem har
mest rett?
— Jens Stoltenberg!
42
Fiskarlaget har aldri gått imot
utvinning av olje og gass, men
vært opptatt av miljø og klare
spilleregler. Min påstand er at
de to næringene har tilpasset seg hverandre på en grei
måte. Enkelte kollisjoner har
ikke vært til å unngå, og i en
del tilfeller har fiskeriinteressene måtte vike. I de senere
årene er det særlig seismikkfartøyene som har skapt
irritasjon og konflikter. Men vi
snakker ikke om store kollisjoner.
— Har oljenæringen gitt
positive bidrag til fiskerinæringen?
— Et interessant spørsmål.
Det er vel neppe tvil om at den
vold­somme teknologiske utviklingen i flåteleddet, og som har
gjort Norge verdensledende
som fiskerinasjon, ikke hadde
vært mulig uten fremveksten
av oljenæringen og den omfattende oljerelaterte leverandørog serviceindustrien, særlig
på Vestlandet. Konkur­ransen
"Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2014
fra petroleumssektoren, ikke
minst om kompetent arbeidsk­
raft, har tvunget fiskerinæringen opp på tå. Uten oljen er
jeg overbevist om at dagens
fiskerinæring hadde vært mye
mer lik den vi hadde for 50
år siden. De sterke maritime
clusterne på Ves­tlandet er
langt på vei et resultat av
oljealderen. Svaret på spørsmålet er altså ja. Men det er
flere viktige forbehold. Det
viktigste har med klima- og
miljøutfordringene å gjøre.
Oljenær­ingen bidrar til store
CO2-utslipp, både i Norge og
internasjo­nalt — utslipp som
kan føre til dramatiske klimaendringer, og i neste omgang
uheldige utviklingstrekk for
fiskerinæringen. Dette skal
jeg komme tilbake til. Men klimaperspektivet hører absolutt
med når vi diskuterer forholdet
mellom olje og fisk.
Rent historisk er det selvsagt alt for tidlig å sette strek
under svaret på dette spørs-
målet. Oljealderen er på langt
nær over, og selve sluttfasen
kan bli avgjørende for hvordan
fremtidens his­torikere vil besvare spørsmålet. Det er viktig
at avviklingen skjer på en forsvarlig måte, og at alle fysiske
installasjoner blir fjernet uten å
påføre fiskeriene skade.
Og så må jeg få tilføye —
like mye som historiker som
SV-sympatisør, at vi bør la
Lofoten og Vesterålen ligge i
fred. Vi trenger ikke å hente
opp den gassen og oljen som
eventuelt måtte befinne seg
her. Sokkelen er smal, det er
trangt om plassen, vi snakker
om sårbare gyteområder og
om en klode som må redusere
sitt samlede CO2-utslipp —
ikke øke det.
VI SKAL IKKE SÅ VELDIG
mange årene tilbake, før ungdom langs kysten ble frarådet
å satse på fiskeriene. Far og
mor hadde større forhåpninger
til sine barn enn et langt liv på
havet. Næringens status var
lav. Vi spurte månedens intervjuobjekt om næringens status
i samfunnet har endret seg de
siste 45 årene?
— At antall utøvere på sjø
og land har gått kraftig ned,
betyr at næringen er mindre
til stede langs kysten. Mange
tradisjonelle fiskerisamfunn
er ikke lenger avhengige
av fiskeriene. Næringen er
marginalisert eller blitt usynlig.
I den grad «kjøttvekta» har
betydning for status og politisk
gjennomslagskraft, er det altså
ingen tvil om at næringen har
tapt seg siden 1970. Mange
av oss husker EF-debatten
i 1972, og det store fokuset
på primærnærin­gene. Den
gangen var fiskeriene langt
fremme i folks bevissthet, og
hadde stor sympati i opinionen. Slik er det nok ikke i dag.
På den annen side har
strukturprosessene gitt store,
børsnoterte selskaper, med
god lønnsomhet og mange
utfordrende og krevende arbeidsplasser. De fleste har fått
med seg den enorme veksten
i sjømateksporten. Derfor er
jeg sikker på at næringen
fremstår som en mer attraktiv
karrierevei i dag enn i 1970.
Dette henger også sammen
med etableringen av Norges
fiskerihøgskole og muligheten
for akademisk fiskeriutdanning. Skal jeg oppsummere
plusser og minuser, er svaret
ganske sikkert positivt. Statusen og den samfunnsmessige posisjonen har styrket
seg, noe som også henger
sammen med at fiskeristøtten
er avviklet og at kystkultur er
mer i fokus enn før.
— I 1970 var neppe noen
uenig i at Norges Fiskarlag
var nærin­gens desidert
viktigste interesseorganisasjon. I dag vil mange si at
denne posisjonen tilhører
FHL. Hva mener du?
— Om FHL er desidert viktigst, kan diskuteres. Men ikke
at Fiskarlagets nesten enerådende posisjon er svekket.
Det er flere årsaker. Norges
Kystfiskarlag har ikke all verdens politiske innflytelse, men
opererer som en hissig terrier,
og gir Fiskarla­get konkurranse
om kystfiskerne. Etableringen
av FHL har forskjøvet maktbalansen mellom sjø og land,
og etter min mening skapt to
relativt likeverdige interesseorganisasjoner — en for fiskerne
og en for industri og oppdrett.
At Hovedavtalen for­svant,
bidro naturligvis til å svekke
Fiskarlagets posisjon. Det
samme gjelder den intense og
interne ressursfordelingsde-
Pål Christensen er svært opptatt av klima og miljø. Dette er også
noe som vil prege utviklingen i sjømatnæringen i de nesten tiår­ene,
kanskje mer enn noen forventer i dag. Global oppvarming kan gi store
endringer i fiskebestandenes vandringer.
batten. Men selv om ressurskampen har svekket samholdet, mener jeg at Fiskarlaget
måtte ta denne belastningen.
Noe annet ville være å stille
seg på sidelinjen i det spørsmålet som uten tvil opptar
fiskerne mest. Med tanke på
den politiske innflytelsen tror
jeg det var helt nødvendig å
diskutere seg frem til vedtak.
Det var tøffe tak, og såvidt
båten bar. Men sett fra mitt
ståsted fort­jener Fiskarlaget
honnør for å ta tatt denne
interne fighten. Jeg har stor
respekt for den måten laget
taklet utfordringen på.
— Kontrafaktisk historie
er artig. Hvor annerledes
hadde fisker­inæringen sett
ut i dag om Norge hadde
sagt ja til EU-medlemsskap
i 1972?
— Noe ville nok vært annerledes. Men hovedtrekkene
i utviklin­gen, slik jeg alt har
skissert dem, hadde vært de
samme. Et norsk EU-medlemskap i 1972 hadde «kostet»
oss Råfiskloven og gitt bedre
markedsadgang. Men hvorvidt lavere tollsatser gir mer
foredling i Norge, er tvilsomt.
Jeg har allerede vært inne på
oljeøkonomien og det norske
kostnadsnivået, som uansett
ville ha gitt arbeid­sintensiv
På 70- og 80-tallet var det ikke
akkurat forbundet med status å
jobbe i fiskerinæringen. I dag er
det bokstavelig talt «håp i havet».
Undervisningstilbudet er stort og
mange sjømatbedrifter kan tilby
svært spennende og attraktive
arbeidsplasser.
"Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2014
43
eksportindustri store konkurranseproblemer. Videre hadde
vi sluppet unna dumpingtoll
på oppdrettslaksen i EU. Om
det hadde gitt mer vekst, er
vanskelig å si. Veksten hadde
kanskje kommet raskere, men
også som EU-medlem hadde
næringen før eller senere møtt
«taket» i form av sine miljøutfordringer.
Så vil mange sikkert mene
at fiskeriforvaltningen hadde
blitt skadelidende som EUmedlem. Hvorvidt vi hadde
klart å videreføre det vellykkede fiskerisamarbeidet med
Russland, er også et åpent
spørsmål. Jeg tviler på det. I
havrettspolitikken tror jeg det
har vært en styrke for Norge
å operere som selvstendig
nasjon. Min konklusjon er
altså at verden ikke hadde
utviklet seg så veldig mye annerledes i fiskerinæringen om
vi hadde blitt medlem av EU.
Ikke hadde fiskeindustrien
veltet i penger, ikke hadde
kysten ligget øde. Men jeg er
ganske sikker på at næringen samlet sett kan si seg
fornøyd med resultatet av de
to folkeavstemnin­gene. I dag
tviler jeg på om det er noen
i næringen som angrer at de
stemte nei.
SOM VI HAR VÆRT INNE PÅ
flere ganger i dette intervjuet,
har det skjedd en kraftig strukturering av fiskerinæringen
siden 1970. Men har denne
vært kraftigere enn i andre
norske næringer? Pål Christensen svarer slik:
— Det er kan hende noe
vi liker å tro. Men faktum er
at det har skjedd like dramatiske endringer i andre
næringer. Teko-industri­en i
Norge er f.eks. nesten helt
borte. Møbelindustrien likeså,
og i landbruket har antall
bønder og bruk stupt like
mye som i fiskerinæringen.
Jeg er faktisk fristet til å si at
Fiskeri- og havbruksnæringen
har strukturert mye. Men andre
næringer har strukturert minst
like mye, ja kanskje mer. Antall
bønder og gårdsbruk har gått
like mye ned som antall fiskere og
fiskemottak, sier Pål Christensen.
Og teko-industrien er omtrent
borte.
44
"Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2014
strukturut­viklingen i fiskeri- og
havbruksnæringen har vært
mindre drama­tisk enn i mange
andre bransjer.
— Enkelte beklager den
struktureringen som har
skjedd. Noen hevder endog
at den ikke har vært lønnsom.
— Er det mulig? I nesten
30 år var fiskerinæringen
avhengig av store offentlige
overføringer. Under Hovedavtalen ble det overført 170-180
milliarder kroner i dagens kroneverdi. Midt på 90-tallet ble
støtten avviklet. Takket være
strukturering på sjø og land
har vi likevel i dag en næring
som tjener penger og klarer
seg rimelig bra. Den som
hevder at strukturprosessen
ikke har bidratt til økt lønnsomhet, må blåse i realiteter
og argumen­tere ut fra politisk
idealisme.
— Helt til slutt, Christensen. Noen sier at historien
alltid gjentar seg, andre
at den aldri gjør det. På
bakgrunn av de utviklingstrekkene som har preget
næringen siden 1970, hva vil
prege utviklingen frem mot
2050?
— La meg starte med å
trekke frem bioteknologi og
den marine ingrediensindustrien. På disse områdene har
vi bare så vidt begynt å pirke
bort i de mulighetene som
finnes. Bransjen omset­ter allerede for flere milliarder kroner
på årsbasis, og her tror jeg vi
vil oppleve voldsom vekst de
neste 10-årene.
Så vil hele problemkomplekset knyttet til klimaendrin-
I 1970 var det ingen over
og ingen ved siden. Norges
Fiskarlag var næringens
ubestridt mektigste organisasjon.
I dag er det ikke lenger slik. I
mange saker er det FHL som
teller mest. Her fra landsmøtet
i Fiskarlaget i november i fjor.
(Foto: Jan Erik Indrestrand)
ger og miljø prege utviklingen
enda mer enn til nå. Jeg er
ingen klimaforsker, men konstaterer allerede at det skjer
endringer som påvirker næringen. Viktige fiskeslag er i ferd
med å endre vandringsmønster, og etter hvert som havtemperaturen stiger vil dette få
store konsekvenser. Jeg sier
ikke at vi nødvendigvis vil fiske
mindre, kanskje tvert om. Men
at klimaendringene vil påvirke
næringens rammebetingelser
og vekstmuligheter de neste
50 årene er udiskutabelt, og
kanskje vesentlig mer enn vi
ser for oss i dag. Lofoten kan
f.eks. miste sin posisjon som
verdens beste sted å produsere tørrfisk. Jeg vil også
nevne ulike prob­lemer knyttet til forsuring av havet, som
påvirker alt liv i sjøen.
Som et tredje utviklingstrekk tror jeg koblingen mellom
lokalsam­funn og næring vil bli
ytterligere svekket. Flåten blir
stadig mer mobil, og de store
aktørene på land blir større
og mer ur­bane. Det er ikke
vanskelig å spå at kampen
om arealene langs kysten vil
tilspisse seg, og at kystkommunene vil kreve mer igjen for
"Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2014
45
å legge til rette for produksjon
av sjømat. Her kan det bli
mange konflikter i årene som
kommer.
I fiskeindustrien tror jeg
utviklingen vil bli preget av
mer fokus på ferske produkter.
Det forutsetter nye og bedre
logis­tikkløsninger. Mange har
spådd tradisjonelle fiskeprodukter som tørrfisk og klippfisk
en usikker fremtid. De har
alltid tatt feil, og vil fortsatt
gjøre det. Jeg ser ingen tegn
som tyder på at disse produktene vil miste betydning. For
øvrig tror jeg filet- og frossenfiskindustrien fortsatt vil møte
problemer, selv om produksjonen blir mer automatisert.
Om jeg helt til slutt skal
si noe om fiskeoppdrett, tror
jeg de neste ti-årene vil gi
oss nye arter. Men laksen vil
fortsatt være dominerende
— i alle fall frem til midten av
inneværende århun­dre. Produksjonen vil øke, men hvor
mye tør jeg ikke si, avslut­ter
historieprofessoren på 62,
som nå planlegger en gradvis
overgang til pensjonisttilværelsen i Larvik.
46
Marin bioteknologi er i ferd med å revolusjonere sjømatnæringen, sier Christensen. Han tror vi bare
så vidt har begynt å utnytte alle de enorme mulighetene havet gir. De neste ti-årene tilhører marin
ingrediensindustri.
"Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2014
100
største sjømatselskaper
NORGES
Etter oppkjøpet av Morpol rykker Marine Harvest i fra. I 2012
var avstanden til Cermaq ASA knapt 4 milliarder kroner. I fjor
om­satte lakseimperiet til John Fredriksen for nesten 7 milliarder
mer enn det nest største norske sjømatselskapet, nemlig Austevoll
Seafood ASA. Fjoråret ble et kanonår for norske lakseoppdrettere, og
følgelig også for de største selskapene. 9 av de 10 øverst på vår liste har
oppdrettslaksen som hovedprodukt. I fjor økte de sin samlede omsetning
med ganske nøyaktig 10 milliarder kroner, eller med 19 prosent. Marine
Harvest er altså i en klasse for seg. Etter at Cermaq solgte Ewos i fjor høst,
vil Austevoll Seafood heretter være en soleklar nummer to.
I 2011 og 2012 falt eksporten av sjømat fra Norge. Det kunne vi også lese
av omsetningstallene til de størst sjømatselskapene. I fjor satte vi en ny knusende eksportrekord på over 61 milliarder kroner, mest takket være skyhøye
laksepriser, og det ser vi også resultatet av i våre lister over de 140 største sjømatselskapene.
Den første milliard-bedriften i fiskerinæringen kom i 1990. I fjor hadde
vi 3 selskaper som omsatte for 10 milliarder eller mer, og ytterligere 20
som solgte for over en milliard. Da har vi også inkludert Norsildmel,
som ikke rakk å få regnskapet ferdig til midten av mai, men som
hører hjemme blant de 15 største.
Den kraftige omsetningsveksten forteller alt om strukturprosessen i næringen de siste 10-15 årene. I 2000 omsatte de 100 største
for 58,5 milliarder kroner. 13 år senere omsatte de 8 største for nesten like mye. I 2000 hadde bedrift nr. 100 på listen en om­setning på
130 millioner kroner. I fjor omsatte nr. 100 — Isf­jord Norway AS i
Trondheim — for 175 millioner.
Som det fremgår av oversikten på de neste sidene står de store
oppdrettsselskapene i kø øverst på listen. Samtlige av de fem største
har oppdrettslaksen som hovedprodukt. En vesentlig del av omsetningen til Austevoll Seafood kommer jo fra datterselskapet Lerøy
Seafood Group. Oppdrettsnæringen markerer seg også sterkt
nedover på listen. Samtidig trer internasjonaliseringen klart frem.
Flere av de største aktørene har betydelig virksomhet i utlandet.
Det gjelder ikke minst Marine Harvest ASA. Rundt 85 prosent av
de ansatte jobber i konsernets utenlandske virksomhet­er, og under
5 prosent av selskapets salg er til kunder i Norge.
For en del år siden introduserte vi venteliste A. Den inneholder i år bedriftene fra
nr. 101 til nr. 140. Helt nederst på listen
finner vi grossistfirmaet Ph. Thorstensen
AS i Oslo med en om­setning i 2013 på
75 millioner kroner.
Den første milliardbedriften kom i 1990.
Skaarfish Group i Måløy hadde en
voldsom vekst på tampen av 1980-tallet. Senere gikk det imperiet til Harald
Skaar ille, men det er en annen historie. I
1997 kunne vi for første gang skryte av at
"Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2014
47
samtlige av de 100 største fiskeribedriftene i Norge hadde over 100 millioner kroner i omsetning. Det var det ikke mange
bransjer i Norge som kunne matche. I
2006 fikk vi den første bedriften med over
10 milliard­er i omsetning, og siden har
Marine Harvest ASA tronet på toppen av
våre lister. I 2010 brøt vi en ny milepæl.
Da passerte gjen­nomsnittsomsetningen
til de 100 største for første gang 1 mil­liard
kroner. I fjor var gjennomsnittsomsetningen til de 100 største litt over 1,1 milliarder kroner. Spør hvem du vil i Norge, og
ingen kommer til å være i nærheten av å
tippe et så høyt tall.
Noen er skeptiske til oversikter som
denne, og vil si at størrelse ikke teller. Målsettingen med norsk fiskeri- og
hav­brukspolitikk er jo ikke å lage store
bedrifter, men å sørge for lønnsomhet,
bosetting og sysselsetting langs kysten.
Det kan vi langt på vei være enig i. Men
for egen del tar vi likevel listen som
et tegn på at sjømatnæringen i Norge
blir stadig mer profes­jonell, og at den
markerer seg med stadig større tyngde
internas­jonalt. I våre øyne er listen over
de 100 største den beste reklamen som
finnes for næringen.
Nord-Norges posisjon er stadig svak.
Ingen av de 10 øverste på listen og bare
8 av de 50 største har hovedkontor nord
for Rørvik. De største fiskeriselskapene
i Norge har mer omsetningss­kapende
virksomhet og langt flere ansatte i utlandet enn i Nord-Norge. Hvem ville trodd
det for 20 år siden?
På mange områder ble 2013 et strålende år for norsk fiskeri- og havbruksnæring. Eksportverdien økte fra 51,6
milliarder i 2012 til 61,0 milliarder i fjor.
78 av de 100 største selskapene hadde
økning i omsetningen.
Global næring
I mange år holdt vi oss til produksjonsvirksomhet i Norge. Med Norway Seafoods inntog i næringen midt på 90-tallet
var ikke det lenger mulig, og heller ikke
interessant. Langt over halvparten av
alle ansatte i Norges 100 største fiskeribedrifter jobber i dag i utlandet. Fisk og
havbruk er i aller høyeste grad en global
næring, også i Norge. I oppdrettsnæringens spede begynnelse holdt vi de rene
oppdrettsselskapene utenom. Også det
ville i dag gi et fullstendig misvisende
bilde av norsk fiskerivirksomhet.
Listen over de 100 største — de 140
om vi tar med venteliste A, omfatter derfor
alle typer fiskeriselskaper, også rene
fiskebåtrederier og oppdrettsanlegg. Det
gjør at vi med rette kan pre­sentere listen
som «Norges 100 største sjømatselskaper». At et «fôrselskap» ligger på tredjeplass, bekrefter bare at fisk inte­greres
stadig mer med tilknyttede virksomheter.
For norske sels­kaper tar vi med all fiskerirelatert omsetning, også den som foregår
i utlandet. For selskaper som måtte være
eid av utlen­dinger, tar vi bare med den
omsetningen som skjer i Norge.
Rundt 30 av firmaene blant de 100
største er rene tradingselskap­er. Det vil
fremgå om man sammenligner omsetningen med antall an­satte. Det er noen som
har foreslått at de rene salgsselskapene
bør skilles ut på egen liste. Det har vi vurdert, men droppet. Etter vårt skjønn er det
like respektabelt og viktig å selge fisken
som å fiske, oppdrette og produsere den.
Vi har som nevnt med rene oppdrettsselskaper. De fleste av dem driver ikke
lenger bare oppdrett, men også videreforedling og salg. Av de 100 største er
det over 40 bedrifter som primært driver
produksjon, foredling eller salg av oppdrettsfisk.
Som alltid er det noen firma som mangler.
Om bedriftsledere ikke ønsker å oppgi
sin omsetning, er det lite vi kan gjøre før
tal­lene blir tilgjengelige fra Brønnøysund.
For svært mange bedrift­er skjer ikke det
før i august, og vår oversikt er derfor basert på personlige henvendelser til hvert
enkelt selskap. Av alle de vi har kontaktet
er det bare — og som alt nevnt — Norsildmel i Bergen som ikke hadde tallene
klare. I 2012 omsatte dette selska­pet for
vel 1,6 milliarder kroner. Det eneste vi har
fått oppgitt i år er at den var større i 2013.
Vi har vært i kontakt med et stort antall
firma i forbindelse med årets liste, og vil
takke alle som har gjort oss i stand til å
bringe oversikten over sjømatnæringens
største. Dersom noen er uteglemt, vennligst ta kontakt med redaksjonen. I neste
nummer følger som vanlig en liste over
de største firmaene med konsesjon for
oppdrett av laks og ørret.
Fylkesnes Fisk økte mest
Det er hard kamp om å nå opp blant de
100 største. Listen for de 10 firmaene
som hadde størst prosentvis omsetningsøkning fra 2012 til 2013 ser slik ut. Den
toppes av oppdrettsbedriften Fylkesnes
Fisk AS i Bremnes i Hordaland. Vi holder
oss kun til bedrifter på hovedlisten.
1. Fylkesnes Fisk AS............... : 124,1%
2. Salaks AS............................ : 74,7%
3. Lingalaks AS........................ : 72,8%
4. Steinvik Fiskefarm AS.......... : 72,3%
5. Front Marine AS................... : 66,4%
6. Eide Holding AS................... : 59,8%
7. Arnøy Laks AS..................... : 58,2%
8. SalmoNor AS....................... : 56,0%
9. Emilsen Fisk AS................... : 54,9%
10. AS Roaldnes........................ : 50,4%
Tabell 1: Norges 100 største sjømatselskaper i 2013. Alle beløp i 1.000 kr.
Nr. Firma Adresse
Oms.2013
EksportAnsatte
Aktiva
Egenkap. Omsetn.12
1.Marine Harvest ASA
3) Bergen
19.199.400
* 10.676 33.727.700 16.346.300 15.569.300
2.Austevoll Seafood ASA Austevoll
12.409.756
* 4.490 21.224.259 10.699.318 11.633.022
3.Cermaq ASA
4) Oslo
12.355.315
* 4.361 13.796.262 9.624.913 11.781.921
4.SalMar ASA Kverva
6.246.000
*
965 9.931.551 5.060.784 4.205.000
5.Coast Seafood AS Måløy
3.000.000 2.800.000
25
*
* 2.385.000
6.Norway Pelagic ASA
|
2) Ålesund
2.874.305
*
550 2.118.576
682.117 3.593.000
7. Norway Royal Salmon ASA Trondheim
2.603.712 2.482.049
114 2.051.612
868.989
1.744.266
8. Grieg Seafood ASA Bergen
2.425.041
*
* 4.590.594
1.988.558
2.050.065
9. Seaborn AS Bergen
2.404.278 2.111.068
26
458.028
88.275
1.683.240
10. Sekkingstad AS Sund
1.971.000 1.675.000
16
*
*
1.491.37
11. Nordlaks AS konsern Stokmarknes 1.965.500
*
430
*
*
1.600.000
12.
Nergård Gruppen AS
Tromsø
1.797.8971.125.000 3671.595.737 554.615 1.907.095
13. Pronova BioPharma - BASF 5) Lysaker
1.752.342 1.732.676
305 2.839.010
1.885.091
1.769.454
48
"Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2014
Nr. Firma Adresse
Oms.2013
EksportAnsatte
Aktiva
Egenkap. Omsetn.12
14. Norway Seafoods Group AS Ålesund
1.657.000
*
813
716.000
127.000
1.604.000
15. Holmøy Holding AS Sortland
1.558.000
500.000
170 1.600.000
520.000
*
16. Bremnes Fryseri AS Bremnes
1.504.000
*
273 1.418.000
642.000
1.133.000
17. Nova Sea AS
2) Lovund
1.456.499
*
205 1.916.613
853.032
1.313.158
18.
Egersund Fisk AS
1+2)
Egersund
1.398.000*
200* *
1.247.000
19. Brødrene Sperre AS 2) Ellingsøy
1.219.925
133
648.045
275.134
1.191.788
20. Norwell AS Florø
1.200.539
1.112.469
9
251.833
55.118
807.445
21. Alsaker Fjordbruk AS Onarheim
1.170.000
*
190 1.557.000
880.000
879.000
22.
Fjordlaks AS
Ålesund 1.010.000960.000221763.000 101.515
1.070.000
23. Nils Williksen AS Rørvik
993.787
*
80
228.766
26.356
760.348
24.
SinkabergHansen AS
Rørvik
976.000
*165775.743450.505760.000
25. Nils Sperre AS
2) Ellingsøy
865.566
822.000
60
*
*
705.361
26. Hofseth International AS Syvde
860.767
*
179
469.955
49.637
827.348
27. Norsk Sjømat Holding AS 1) Stranda
850.000
*
250
*
*
900.000
28. West-Norway AS Ålesund
828.114
828.114
9
*
51.373
945.662
29. Havfisk ASA Ålesund
779.000
*
382 2.661.000
833.000
774.000
30.
Domstein ASA 2)
Måløy
692.900
*234562.400146.100603.000
31. Bravo Seafood AS Florø
685.000
550.000
4
*
16.000
480.000
32. Villa Organic AS Konsern 2) Kirkenes
680.785
*
121
699.375
333.538
594.348
33.
Nordic Group AS
6)
Trondheim
675.384*
29* *
633.600
34.
Jangaard Export AS
Ålesund
662.000*
** *
1.091.812
35. Normarine AS Ålesund
604.000
535.000
11
*
*
560.685
36.
Firda Management AS
Florø 581.000*
135* *
408.000
37.
Ocean Supreme AS
Ålesund
580.389545.289 10100.977 28.072 532.599
38.
Hordafôr AS
Bekkjarvik 569.700
* *424.700194.200514.800
39. Aalesundfisk AS Ålesund
545.000
515.000
12
*
*
434.290
40. Polar Quality AS Bodø
522.000
399.000
7
80.053
13.915
405.000
41. Brødr. Karlsen Holding AS Husøy
493.741
*
160
438.558
246.850
380.462
42. Inter Sea AS Bergen
484.287
388.422
4
*
*
442.769
43. Gustav Stokke AS Konsern Ellingsøy
468.000
*
*
*
*
550.000
44.
Ellingsen Seafood AS
Skrova
457.854*
85* *
369.052
45. King Oscar Holding AS
2) Bergen
454.000
384.000
503
*
*
419.000
46. Front Marine AS Bergen
441.262
354.157
5
80.000
10.064
265.000
47.
Midt-Norsk Havbruk AS
Rørvik
439.727
* 37467.301218.103389.723
48.
Erko Seafood AS
2)
Bergen
435.324*
49* *
292.453
49.
Brødrene Birkeland AS
Storebø
430.111*
55* *
362.000
50. Trio Arctic AS Tromsø
413.000
250.000
11
*
*
275.000
51.
AS Bolaks
Eikelandsosen
373.000*
45* *
314.000
52. Cod Export AS Ålesund
372.000
372.000
3
*
*
507.000
53. Scanfish Norway AS Hammerfest
365.812
*
3
91.824
9.104
278.938
54.
SalmoNor AS
Rørvik
351.000
* 26420.000253.000225.000
55. MaxMat AS Bodø
344.301
*
127
125.420
33.122
233.552
56. Modolv Sjøset Pelagic 2+7) Træna
342.000
325.000
67
251.400
33.100
424.789
57.
Lingalaks AS
Strandebarm330.442
* 25413.758164.000191.296
58. Wannebo International AS Kristiansand S. 329.075
267.075
2
*
*
244.405
59.
Steinvik Fiskefarm AS
Eikefjord
323.697*
19* *
188.295
60. Coldwater Prawns of Norw. Ålesund
318.000
*
5
*
*
365.816
« Westcoast AS Bergen
318.000
*
4
*
*
289.110
62.
Emilsen Fisk AS
Rørvik
301.888
* 55282.000155.000195.214
63. Norfra AS Konsern Tromsø
295.992
272.333
75
78.536
23.564
291.677
64. Engelsviken Canning AS Engelsviken
288.547
*
20
82.433
16.912
208.318
65. Ervik Havfiske AS
2) Stadlandet
287.000
*
57
406.000
52.000
310.626
66.
K. Halstensen AS
Bekkjarvik
285.000*
140* *
245.000
67.
Salaks AS
Sjøvegan
283.400*
50* *
161.746
68.
Maritim Food AS
Fredrikstad
281.000*
** *
259.000
69.
Eide Holding AS 2)
Eikelandsosen
278.000
* 22231.000149.000173.995
70.
Scanbio AS Konsern 2)
Trondheim 269.105
* 49
*283.248318.300
71.
Grøntvedt Pelagic AS
Uthaug
265.756201.301 110267.202 55.409 341.600
72. Ice Fish AS Tromsø
264.107
259.549
8
18.155
8.000
183.772
73. Skaar Norway AS Florø
261.000
261.000
3
45.400
6.516
180.251
74. Polar Seafood Norway AS Moss
260.791
14.518
10
57.639
18.795
220.000
75. Laks- & Vildtcentr. AS Oslo
260.000
*
35
*
*
208.000
76. Gunnar Klo AS Konsern
1) Myre
249.000
*
90
*
*
233.000
77. Strand Sea Service AS Ålesund
247.000
*
116
*
*
306.000
78.
Jøkelfjord Laks AS
Jøkelfjord 242.038
* 44313.634185.230176.642
79.
Bjørøya Fiskeoppdrett AS
Flatanger 240.440
* 20223.657125.350216.641
80. Stella Polaris AS Konsern Finnsnes
238.514
*
42
*
*
319.566
"Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2014
49
50
"Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2014
Nr. Firma Adresse
Oms.2013
EksportAnsatte
Aktiva
Egenkap. Omsetn.12
81. Olav E. Fiskerstrand AS
1) Fiskarstrand
238.000
*
25
*
*
220.000
82.
Sotra Fiskeindustri AS
Glesvær
232.245*
100* *
268.996
83. Selected Seafood AS Raudeberg
232.000
210.000
4
*
*
230.000
84.
Blom Fiskeoppdrett AS
Rong231.661*
26* *
224.350
85.
Nor Seafoods AS
1)
Ålesund
231.000*
5* *
259.000
86.
KECO-gruppen AS Oslo
225.00012.0004646.000 21.000193.096
87. Gaia Seafood AS Trondheim
219.182
216.381
5
28.643
8.435
183.401
88.
Skude Fryseri AS
Skudeneshavn
217.500217.000 9
*101.000175.500
89.
Vedde AS
Ålesund
213.219*
24* *
182.677
90. Eidesvik Havfiske AS
2) Bømlo
208.000
*
50
580.000
225.000
201.000
91. Sevrin Tranvåg AS Fiskarstrand
205.273
136.000
*
*
*
216.695
92. AS Roaldnes Valderøya
203.600
*
62
347.232
-28.614
135.409
93. Aquarius AS
2) Lovund
201.642
*
14
146.919
58.292
193.825
94. E. Kristoffersen & Sønn. Straumsjøen
200.200
*
36
*
*
175.000
95. Ståle Nilsen Seafood AS Myre
199.961
*
1
32.360
6.995
215.477
96. Arnøy Laks AS
2+8) Lauksletta
193.359
*
36
184.430
64.228
122.203
97.
Eros AS
Fosnavåg
183.000*
** *
187.000
« Salatmester´n AS
2) Gressvik
183.000
1.000
65
*
*
213.000
99.
Fylkesnes Fisk AS
Bremnes 176.075
* 8
129.22096.06278.622
100.
Isfjord Norway AS
Trondheim
175.000*
95* *
130.828
Fotnoter: 1) Foreløpige tall 2) Ansatte i årsverk 3) Av totalomsetningen er ca. 9,4 milliarder skapt i Norge, eller 49,0 prosent. 4) Tallene inkluderer Ewos frem til salget i oktober. Av omsetningen er 5,5 milliarder fra Mainstream, hvorav 2,0 milliarder skapt i Norge. 5) Selskapet ble en del av
BASF-konsernet fra januar 2013 6) Av totalomsetningen er 555 millioner kroner fra Norge 7) Tallene gjelder for konsernet Modolv Sjøset Pelagic. 8)
Tallene gjelder for konsernet Arnøy Laks AS, og inkluderer Elvevoll Settefisk AS og Arnøy Laks Slakteri AS.
VENTELISTE A
Nr. Firma
Adresse Omstn. 2013 Eksport Ansatte Aktiva Egenkap. Omsetn.12
101. Sjøvik AS Konsern Midsund
172.099
*
200
230.446
63.370
152.381
102.
Grytestranda Fiskeind.AS
Vatne160.000*
20* *
159.409
103. Erviks Laks og Ørret AS Dyrvik
159.512
*
7
217.140
84.013
44.974
104. Scan-Mar AS Ålesund
155.173
154.000
6
94.984
64.653
187.914
105. Global Fish AS Ålesund
155.000
155.000
4
*
*
ny
« Rosund Holding AS Ålesund
155.000
*
80
*
*
130.000
107. Slakteriet Holding AS Florø
148.320
*
80
92.818
39.172
142.207
108.
Solbac Export AS
Ålesund
145.000*
3*
10.140
144.644
109. Båtsfjordbruket AS Båtsfjord
143.225
*
80
50.147
13.280
153.573
110.
W. Költzow AS
2+3)
Oslo 136.000*
24* *
160.400
111.
Olsen Gruppen AS
Bekkjarvik
130.000*
60* *
150.000
112.
Liegruppen Fiskeri AS
Straume
127.000
* 60
*243.000149.246
113. SMP Marine Prod. AS Bøvågen
121.358
101.844
37
*
*
135.600
114. Polar Seafrozen AS Fosnavåg
120.898
4
12.242
4.138
62.103
115.
Seløy Sjøfarm AS
Herøy
119.900
* 792.51431.16356.546
116. Tombre Fiskeanlegg AS Eikelandsosen 117.564
*
22
251.348
123.151
117. Aalesund Seafood AS Ålesund
116.886
90.000
4
107.175
44.383
127.930
118. Drevik International AS Ålesund
113.670
108.627
3
*
*
100.250
119. Hansen Dahl Fiskeri AS Bodø
110.600
*
53
*
*
125.000
120.
Hermes AS
Sør-Tverrfjord
110.000“
““ “
88.687
121. H. P. Holmeset AS Vatne
109.000
*
*
*
*
105.377
122.
Sir-Fish AS
Sirevåg
108.000*
25* *
107.000
123.
Berg Lipidtech AS
Eidsnes
107.000*
30* *
120.193
124.
Hardhaus AS
Bekkjarvik
106.000*
35* *
120.300
« Nor-Frost AS Oslo
106.000
*
15
*
*
101.084
126. Atlantic Seafish AS Måløy
100.500
*
*
*
*
85.000
127. Giske Havfiske AS Ålesund
100.000
*
*
*
*
88.200
128. Atlantic Dawn Seafood AS1) Smøla
99.631
*
29
55.709
20.491
138.949
129. Vartdal Seafood AS Ålesund
99.322
*
*
21.226
3.354
117.206
130. Carisma Fish AS
4) Fosnavåg
97.000
*
65
*
*
84.000
131. Fiskeeksp. Reinhartsen AS Kr.sand S.
98.490
*
*
*
*
95.784
132.
Unicod AS
Tromsø98.000*
1* *
117.962
133. Ytterstad Fiskeriselskap AS Lødingen
96.300
*
50
*
*
145.000
134. Lofoten Fisk AS Leknes
93.500
80.000
2
*
*
96.886
135. Firmenich Bjørge Biomarin 3) Ellingsøy
91.955
*
37
157.247
80.619
113.447
136.
Veibust Fiskeriselskap AS
Ålesund
89.100“
““ “
98.000
137.
Østerbris Invest AS
Torangsvåg
87.000“
““ “
90.000
138.
Arctic Swan AS
Alta
87.000
*28
176.15092.36778.500
139. Teige Rederi Eggesbønes
86.100
*
30
*
*
97.800
140. Ph. Thorstensen AS Oslo
75.500
*
13
“
“
74.345
Fotnoter: 1) Foreløpige tall 2) Ansatte i årsverk 3) Omsetningstallet gjelder kun for sjømat. 4) Inkluderer datterselskapet Carisma Seafood AS.
"Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2014
51
Oktan Stord , foto: Øyvind Sætre
4 skipsverft
med 5 dokker
WESTCON Ølensvåg
Flytedokk WD: 150 x 26,5 x 6,6 meter og
flytedokk ØD: 76 x 13 x 5,7 meter.
4 dypvannskaier for skip og rigg
WESTCON Florø
Tørrdokk: 200 x 40 x7 meter, 2 dypvannskaier
WESTCON Karmsund
Tørrdokk: 120 x 30 x 8 meter. 2 dypvannskaier for skip
Riggreparasjon
Skipsreparasjon
Skipsbygging
WESTCON Helgeland
Dokkhall: 100 x 28 x 7 meter med 100 t, kran. 1 dypvannskai for skip og rigg
www.westcon.no - Tlf. 53 77 50 00
Stridens kjerne! Fisken står på kaia, prisen skal bestemmes. Ofte er svaret gitt på forhånd. Det er minsteprisen som gjelder. Ifølge den nye
fiskesalslagslova skal denne gi en rettferdig fordeling av inntektene fra markedet mellom kjøper og selger. Men hva som er «rettferdig» avhenger
som regel av øynene som ser. Det stiller nye krav, ikke bare til salgslagene, men også til kjøpernes prisforhandlere.
Færre prisutvalg
— rettferdig inntektsfordeling!
Fiskerne fikk beholde sin «grunnlov», men slapp ikke unna en
meklingsinstans. Selv om denne bare har rådgivende status, er det
kommet inn en «formålsparagraf» i den nye fiskesalslagslova som
gir meklingsnemnda makt. Heretter må nemlig minsteprisene gi
en objektivt sett «rimelig» fordeling av inntektene fra markedet.
Thomas Farstad mener at dette må få betydning både for antall
prisutvalg og for det mandatet FHL gir sine prisforhandlere. Vi er
enige.
Den nye fiskesalslagslova ble vedtatt av
Stortinget 21. juni i fjor og erstattet Råfiskloven med virkning fra 1. januar i år. Fiskerne fikk en ny «grunnlov». FHL fikk det
ikke som kjøperne ønsket, nemlig tvungen mekling om minsteprisene hver gang
partene ikke blir enige. Høyre og FrP gikk
for en slik løsning, men ikke de rødgrønne. Stortinget kom imidlertid kjøperne litt
i møte. I fiskesalslagslovas paragraf 12
heter det nemlig at prisdrøftel­sene skal
gå til mekling før salgslagene ensidig kan
fastsette prisene. Men meklingsnemnda
har bare rådgivende status. Til syvende
og sist er det fortsatt salgslagene som
bestemmer minste­prisene.
Nylig ble det opprettet to nemnder
— en for hvitfisk og en for pelagisk fisk.
Begge ledes av lagdommer Carl Petter
Martinsen og er oppnevnt for en periode
på tre år. Meklingsnemnda for hvitfisk har
Trude Olafsen og Øystein Myrland som
faste medlemmer, nemnda for pelagisk
sektor Ann-Marie Haram og Franck
Asche.
FHL har på ingen måte gitt opp kampen om tvungen mekling, og fikk blod på
tann etter regjeringsskiftet i fjor høst. Men
foreløpig blokkerer Pål Farstad og Venstre alle forsøk på å flytte siste ord til meklingsnemnda. Spør noen oss tror vi FHL
og NSL må leve med dagens lov, i alle fall
frem til Stortingsvalget i 2017. I inneværende periode er det ikke flertall for en ny
gjennomgang av fiskesalslagslova og for
å overføre den endelige prisfastsettel­sen
til en meklingsnemnd. «Partene har krav
på forutsigbarhet», sier Farstad i dag.
Den nye fiskesalslagslova er altså på
plass — en realitet også FHL må forholde
"Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2014
53
Fiskesalgslagene og FHL avholder
hvert år et tosifret antall drøftelser om
minstepriser. Å kalle det forhandlinger er
egentlig misvisende. Til syvende og sist er
det jo salgslagene som bestem­mer. Her fra
prisdrøftelser i Tromsø i 2008. (Foto: Norges
Råfisklag)
mellom Norges Sildesalgslag og FHL, for
torskefisk, levende torsk, rognkjeksrogn,
reker, ferske reker, kongekrabbe, hval og
selvtilvirket tørrfisk mellom Råfisk­laget
og FHL, samt utvalg for prisdrøftelser
mellom Vest-Norges Fiskesalslag, FHL
og NSL og mellom Surofi, FHL og NSL.
Videre er det et prisutvalg for taskekrabbe
mellom Råfisklaget og NSL og til slutt et
eget prisutvalg for «marginale» hvitfiskarter (lyr, kveite osv.) mellom Råfisklaget,
FHL og NSL. De fleste utvalgene nøyer
seg med ett møte i året, men det er også
de som møtes 3-4 ganger.
seg til. Det fikk Norway Seafoods-sjef
Thomas Farstad til å etterlyse en ny strategi for prisforhandlingene under årsmøtet
i FHL i Trondheim i april. Farstad var ikke
veldig konkret på talerstolen, men mellom
linjene ante vi at han både ønsker å gjøre
noe med antall prisforhandlings-utvalg og
med det mandatet utvalgene skal få fra
FHL.
I dag er det i alt 13 forhandlingsutvalg.
FHL er representert i 12 av dem med til
sammen 37 medlemmer. I tillegg deltar
represen­tanter for salgslagene og NSL.
Vi snakker med andre ord om et ganske omfattende «forhandlingsbyråkrati»,
som både krever tid og penger. Det er
egne prisutvalg for fisk til produksjon av
mel og olje og for pelagisk konsumfisk
Ny innfallsvinkel
Thomas Farstads utgangspunkt er paragraf 11 i den nye fiskesals­lagslova. Her
heter det:
«Formålet med minstepris er å få til en
rimelig fordeling mellom fiskar og industri
av inntekt frå marknaden».
DISINFECTION OF KNIVES, ROBOTS AND OTHER TOOLS IN
MEAT SLAUGHTERING AND PRODUCTION PLANTS
INSPEXX
Inspexx 210 er et nytt desinfeksjonsmiddel til bruk i skeindustrien. Produktets enestående egenskaper
er basert på synergi mellom pereddiksyre, hydrogenperoksid og Ecolabs patenterte peroxyoktansyre.
Områder for bruk av Inspexx: kniver, bånd, létmaskiner, hygienesluser og hansker etc
\
\
\
\
God desinfeksjon ved lav temperatur og konsentrasjon
Kan brukes på produksjonslinjen under produksjon
Minimering av risiko for krysskontaminering
Reduksjon av Listeria og E. coli
Inspexx kan med stor fordel brukes både ved lakseforedling og
på lakseslakterier, samt annen skeindustri.
Kontakt Ecolab for mer informasjon
Ecolab a.s.
Stålverksvn. 1B
0601 Oslo
Telefon : 22 68 18 00
www.ecolab.no
annonce.indd 1
54
"Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2014
03-07-2013 11:13:34
Det er oppnevnt to meklingsnemnder — en for hvitfisk og en for pelagisk fisk. Her er medlemmene, fra venstre de to som skal mekle om pelagiske
fiskepriser — Ann-Marie Haram og Frank Asche, i midten lagdommer Carl Petter Martinsen, som skal lede begge nemndene, og til høyre de som
skal delta når det er snakk om hvitfisk — Trude Olafsen og Øystein Myrland.
Denne «formålsparagrafen» må ifølge
Farstad innebære en ny in­nfallsvinkel til
prisdrøftelsene. Heretter skal minsteprisene gi en «rimelig» fordeling mellom
partene, og da er det viktig at de ulike
forhandlingsutvalgene har en lik oppfatning av hva dette betyr i praksis. Vi er
enige med Norway Seafoods-sjefen, og
tror det vil være en god ide å redusere
antall prisutvalg. Det bør f.eks. være de
samme personene fra FHL som deltar
i alle prisdrøftelser om torsk. Mandatet
for de ulike utvalgene bør også være det
samme, nemlig å bidra til at formålet med
fiskesalslags­lova blir oppnådd, dvs. at
minsteprisene gir en rimelig fordeling av
inntektene. Da er det viktig at man dokumenterer og argumen­terer på samme
måte.
Dette betyr selvfølgelig ikke at FHLs
prisforhandlere må fravike sitt primære
ønske, nemlig at minsteprisene kun skal
fungere som et «gulv» eller bunnivå i
markedet. Det beste for alle parter vil
nemlig være at råfiskprisene fastsettes
fritt mellom kjøper og selger. Det vil både
sikre en rimelig fordeling av inntektene
over tid og gi priser som på ethvert tidspunkt er tilpasset markedet.
I dag er det ikke slik!
Kort oppsummert er FHLs ønsker til en
ny fiskesalslagslov omtrent som følger:
1) Loven bør overføre hele kontrollvirksomheten fra Fiskeridirek­toratet og fiskesalgslagene til en egen kontrolletat. Det
er aldri smart å sette bukken til å passe
havresekken. Om salgsla­genes økonomiske interesser settes opp mot hensynet
til kontroll, kan det siste bli skadelidende.
Den nye kontrolletaten må gjerne bygge
videre på Råfisklagets kontrollavdeling,
som gjør en utmer­ket jobb.
2) En ny fiskesalslagslov bør innebære
nøytral prisfastsetting og minstepriser.
Minsteprisene bør ikke lenger reflektere
markeds­pris, men etablere et «bunnivå» i
markedet. I dag får det ingen økonomiske
konsekvenser for fiskerne å bryte på land
masse fisk på kort tid.
3) Loven må innebære tvungen mekling ved uenighet, og overlate til meklingsnemnda å fastsette minsteprisene.
4) I første omgang er det ikke nødven-
dig å endre eierskapet til salgslagene.
Om kontrollvirksomheten flyttes over til
en offen­tlig etat, og meklingsnemnda
bestemmer minsteprisene ved ue­nighet,
kan fiskere gjerne eie salgslagene.
Før eller senere tror vi FHL får det
som de vil. Men ikke i inneværende
stortingsperiode. Kanskje er det heller
ikke så nødvending. I praksis vil nemlig
salgslagene være bundet av det resultatet meklingsnemndene foreslår. Dersom
lagene ignorerer nemndenes «objektiv»
vurdering av hvilken minstepris som gir
en rettferdig fordeling av inntektene, vil
det provosere lovgiver. En slik holdning
vil ganske raskt åpne for diskusjoner som
salgs­lagene neppe ønsker seg.
Norway Seafoods-sjef Thomas Farstad
tror det vil være smart å redusere antall
prisforhandlingsutvalg. Han mener også
at FHL har et ansvar for at minsteprisene
heretter blir fastsatt i henhold til paragraf 11
i den nye fiskesalslagslova. (Foto: Torbjørn
Rasmussen)
"Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2014
55
Fiskeribyen
Trondheim
Trondheim er Norges femte viktigste fiskeriby. Det er trønderne
neppe enige i selv, men det får stå
sin prøve. I sjømatnæringen er
Trondheim først og fremst kjent
som vertskapsby for Nor-Fish­ing
og Aqua-Nor, og for å huse hovedkontorene til Norges Fiskar­lag,
Norske Sjømatbedrifters Landsforening (NSL) og SINTEF Fis­keri
og havbruk. Om vi dertil nevner at
Trondheim har fiskehallen i Ravnkloa og hovedkontoret til børsnoterte Norway Royal Salmon ASA,
er mye sagt. Den geografiske beliggenheten gjør dessuten Trondheim
til en mye brukt konferanseby.
Med smått og stort omsatte sjømatbedriftene i Trondheim for nesten 5 milliarder kroner i 2013. Det
meste av produksjonsak­tiviteten
bak denne omsetningen fant riktignok sted utenfor kommunen.
Trondheim har hovedkontorene
— produksjonen skjer ute langs
kysten. I tillegg kom leverandørbedriftenes salg av varer og tjenester
til sjømatnæringen, anslagsvis
7-800 millioner. Holder vi oss til
den omsetningen som kan relateres
til produks­jon i Trondheim, snakker vi totalt neppe om mer enn 1,7
milliard­er. Da har vi ikke med de
inntektene som skapes rundt de årlige fiskerimessene og i forbindelse
med de mange fiskerikonferansene
som finner sted i byen.
Forsiktig anslått er det nærmere
600 direkte sjømatrelaterte arbeidsplasser i Trondheim. Da har vi
også med leverandørbedrif­tene.
56
"Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2014
De siste 35 årene har det vært arrangert NorFishing og Aqua Nor annethvert år i Trondheim.
Messene eies av Stiftelsen Nor-Fishing, som
i fjor omsatte for tett på 15 millioner kroner.
Selv om Trondheim ikke lenger «står på hodet»
under messedagene, er byen fortsatt det sosiale
og kommersielle midtpunktet i sjømat­næringen
en liten uke i august. Her et fint bilde fra NorFishing i 2012. I august er det samling igjen
— denne gang den 25. Nor-Fishing i rekken.
Fiskerimessene er en av årsakene til at Trond­heim
er Norges femte viktigste fiskeriby. (Foto: Thv jr)
"Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2014
57
«Velkommen til Norges teknologi-hovedstad», sa styreleder Gunnar
Domstein da han åpnet årsmøtet i FHL
i begynnelsen av april. «Velkommen til
Norges vakreste by», tilføyde varaordfører Knut Fagerbakke i sin hilsningstale til de 350 fremmøtte. Domstein har
definitivt sine ord i behold. SINTEF er
Nordens største for­skningskonsern,
har 2.000 ansatte og omsetter for ca. 3
milliard­er kroner på årsbasis. Norges
teknisk-naturvitenskapelige uni­versitet
(NTNU), som også har hovedsete i
Trondheim, er Norges nest største av
sitt slag. NTNU har over 5.000 ansatte,
hvorav 3.000 jobber med undervisning
og forskning. Universitetet omfat­ter fire
sentre for fremragende forskning og over
100 laboratori­er. Med SINTEF og NTNU
forsvarer Trondheim uten tvil karakteris­
tikken «teknologihovedstad».
SV-varaordfører Fagerbakke, som
opprinnelig kommer fra Tysnes i Hordaland, bør derimot ta seg en spasertur i
havneområdet. Å kalle Trondheim vakker er muligens riktig om man beveger
seg langs Nidelva eller i området rundt
Nidarosdomen. Byens ansikt mot Trondheimsfjorden er derimot en skam. Hva
byplanleggerne har tenkt på er jammen
ikke godt å si. Store, stygge betongkolosser ligger nærmest strødd langs vannkanten, og ødelegger fullstendig både
utsikten mot fjorden og innsikten mot
byen. Trondheim er dessverre langt unna
å fortjene tittelen Norges vakreste by.
Derimot har nok tidligere ordfører og rikskjendis Malvin Riset fortsatt rett når han
påstår at folk i Trondheim har den høyeste IQ-en i Norge. Hver femte innbygger
er nemlig student, gjerne ved NTNU eller
Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST). Offisielt bor det ca. 180.000 personer i byen.
Regner vi også med de 36.000 studen­
tene, hvorav langt over halvparten har
hjemsted i andre kommuner, er folketallet
godt over 200.000.
Ifølge sagaen ble Trondheim etablert
av Olav Tryggvason i 997, og byen var
Norges hovedstad mellom 1030 og
1217. Lenge het byen Nidaros. Navnet
Trondheim ble først vanlig fra 1600-tallet.
Men så sent som i 1928 ble det avholdt
en folkeavstemming om å ta tilbake det
gamle navnet Nidaros. Det ble nedstemt
med solid margin.
23 fiskebåter
Trondheim er en studentby, og hva illustrerer det bedre enn Studentersamfundet. Med ansatte
og studenter snakker vi om godt over 40.000 personer. Det er ikke så rent få personer i sjømat­
næringen som i årenes løp har skaffet seg utdanning i trønderho­vedstaden.
58
"Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2014
Som i Oslo er det langt mellom oppdrettsanlegg og fiskebåter i Trondheim.
Holder vi oss til oppdrett, er det registrert
11 akvakulturtillatelser i kommunen.
NTNU har 6 av dem, SINTEF rest­en.
Dette er stort sett små tillatelser gitt til
forskning og undervisning, og omfatter
stamfisk, settefisk og matfiskoppdrett av
de fleste fisk- og skalldyrarter. Kommersielt oppdrett foregår ikke i Trondheim.
Fiskeflåten er også meget beskjeden. I alt er det registrert 23 fiskebåter
i Trondheim kommune med en gjennomsnittslengde på 9,2 meter. Trondheim er altså en sjark-kommune. Den
Børsnoterte Norway Royal Salmon
ASA (NRS) er Trondheims desidert
største sjømatselskap. NRS eier 25
matfiskkonsesjoner som slaktet vel
25.000 tonn i 2013. I tillegg selger NRS
oppdrettsfisk for en rekke aksjonærer og
samarbeidspartnere langs hele kysten. Dette
bildet er tatt ved et av NRS-anleggene ved
Fedøy i Rogaland. Om noen lurer på navnet
Målfrid, er det lett å forklare: Båten er
oppkalt etter Målfrid Steinsbø — kona til
gründer og mangeårig daglig leder i Norway
Royal Salmon, Odd Steinsbø. (Foto: NRS)
lengste måler 14,6 meter. I 2013 tok
disse båtene på land 1.376 tonn fisk og
skalldyr til en samlet førstehåndsverdi på
12,8 millioner. Av dette ble bare 38 tonn
landet i Trondheim. Både kvantum og
verdi har forøvrig økt kraftig de siste 5-6
årene.I 2008 tok fiskebåter fra Trondheim
bare på land 474 tonn til en verdi av 6,2
million­er. Ved årsskiftet 2013/14 hadde
Trondheim 61 hovedyrkefiskere og 13
biyrkefiskere. Akkurat som i Oslo kan vi
altså konstatere at Norges femte viktigste
fiskeriby ikke utmerker seg med oppdrett
og villfangst.
ner kroner. 2013 var med andre ord et
knallår. Norway Royal Salmon (NRS)
omsetter alene for nesten like mye som
samtlige av de øvrige sjømatselskapene
i Trondheim til sammen, og er involvert
i alle ledd av oppdret­tsnæringen — fra
smolt- og matfiskproduksjon, via slakting
til salgs- og markedsarbeid. Gjennom 4
datterselskaper har NSR 25 matfiskkonsesjoner. Dertil kommer minoritetseierskap i ytterli­gere 8 matfiskkonsesjoner,
samt i to settefiskanlegg og to slak­terier.
I 2013 slaktet NRS 25.200 tonn laks.
Prognosen for 2014 er 29.000 tonn,
en økning på 15 prosent. I alt ble det
utført 114 årsverk i konsernet i året som
gikk. Bare et fåtall av disse var knyttet
til hovedkontoret i Trondheim, nærmere
bestemt 17.
NRS er i en divisjon for seg. Det nest
største sjømatselskapet i Trondheim,
Nordic Group AS, omsatte i 2013 for
675 millioner kroner. Dette selskapet ble
etablert i 1967 for å drive eksport av fryst
hvitfisk til USA, og opprettet i 1978 eget
datterselskap i Boston. I dag er hovedmarkedene i Europa, særlig Frankrike
og England, samt i USA. Det meste av
salget går til storhushold og detaljister,
og nærmere 60 prosent er ferske sjømatprodukter, ikke minst oppdrettslaks.
Som nummer tre på listen over
sjømatselskapene i Trondheim kommer
AquaGen AS. Dette selskapet er i dag
En gigant — mange små
I tabell 1 har vi listet opp fiskeri- og
havbruksselskapene i Trondheim. Det
største — Norway Royal Salmon ASA —
er allerede nevnt. I 2012 omsatte dette
selskapet for vel 1,7 milliarder kroner, i
fjor for 2,6 milliarder. Resultatet før skatt
var henholdsvis 40,7 og 396,2 millio-
AquaGen har sitt utspring i de to
avlsstasjonene på Sunndalsøra og
Kyrksæterøra, hvorav bare den siste er aktiv
i dag. Selskapet eies av tyske EW Group,
og driver genetikk og avlsarbeid på laks og
ørret. Her fra avlsstasjonen på Kyrksæterøra.
(Foto: AquaGen)
"Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2014
59
eid av tyske Erich Wesjohann Group
Gmbh (EW Group), og har sitt utspring
i Akvaforsk på Sun­ndalsøra og Norske
Fiskeoppdretteres Avlsstasjon på Kyrksæterøra. Som en følge av konkursen
i Fiskeoppdretternes Salgslag, overtok
Norsk Lakseavl AS i 1992 alle aksjene
i de to avlsstasjonene. I 1999 skiftet
selskapet navn til AquaGen AS og i 2005
ble hoved­kontoret flyttet fra Kyrksæterøra
til Trondheim. Samtidig ble anlegget på
Sunndalsøra avviklet. AquaGen omsatte
i 2013 for nesten 390 millioner kroner
og hadde i alt 92 ansatte, hvorav 10 ved
kontoret i Trondheim. Selskapet driver avl
og genetikk på laks og regnbueørret, og
må sies å være en meget sentral del av
grunnmuren i norsk oppdrettsnæring.
Scanbio Marine Group Holding AS
ble etablert i Bjugn i 1984 og produserer
fiskeprotein-konsentrater, fiskeolje og
fiskemel av ensilasje og ferske biprodukter. Selskapet har fire produksjon­sanlegg
— Scanbio Bjugn AS i Bjugn, Scanbio
Lysøysund AS og Scanbio K2 AS i Lysøysund og Miljøprosess AS i Båtsfjord. Til
sammen har disse fabrikkene en produksjonskapasitet på ca. 370.000 tonn råvare
pr. år. Hovedkontoret ligger i Trondheim,
og i 2013 omsatte konsernet for 269 millioner kroner. I alt har Scanbio 72 ansatte,
60
"Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2014
Tabell 1: Sjømatbedrifter i Trondheim, omsetning
og antall ansatte i 2012. Omsetning i 1.000 kroner.
Grossister og industri
Omsetning
Norway Royal Salmon ASA.......................... : 1.744.266
Nordic Group AS.......................................... :
633.601
Aqua Gen AS................................................ :
387.757
Scanbio Marine Group Holding AS............... :
311.908
Gaia Seafood AS.......................................... :
183.401
Isfjord Norway AS......................................... :
175.000
Lerøy Trondheim AS..................................... :
66.724
Fresh Atlantic AS.......................................... :
33.746
Sushishop Produksjon AS............................ :
18.491
Suempol Norge AS....................................... :
15.607
Tromarin AS.................................................. :
14.812
Bryggen Gourmet AS................................... :
14.288
Kverva Management AS............................... :
13.842
Ila Fiskemottak AS........................................ :
185
Restråstoff AS............................................... :
*
Trondheim Fiskmat Å Røkeri........................ :
*
I Trondheim finner vi stort sett administrasjonene
og selskapsle­delsene. Produksjonen skjer ute langs
kysten. Det gjelder også for Scanbio Marine Group
Holding AS, som har sine fire fabrikkan­legg i
Båtsfjord, Bjugn og Lysøysundet. Her et fint bilde
fra Scanbio Lysøysundet AS. (Foto: Scanbio)
hvorav seks jobber i konsernledelsen i Trond­
heim. Scanbio Marine Group Holding AS er
eid av det amerikanske investeringsselskapet
Paine & Partners LLC.
Gaia Seafood AS ble siftet i 2002 og har 5
ansatte. Selskapet omsatte i 2013 for 219 millioner kroner og driver eksport av fersk og fryst
laks og ørret. Hovedaksjonærer med ca. 24
prosent eierandel hver, er Per Terje Pettersen,
Patrick Torres og Trond Aune. Om vi også tar
med Isfjord Norway AS, som i fjor omsatte for
175 millioner kroner, har vi presentert de seks
største sjømatselskapene i Trondheim. Isfjord
Norway AS ble etablert i 2006, og driver bearbeiding og salg av sjømatprodukter. Selskapet
har 95 ansatte og har filet- og produksjonslinjer, samt røykeri og fryselager i Utleirvegen
140. Lars Ole Krogh (80%) og Dag Lund (20%)
eier virksomheten.
Så kommer vi heller ikke utenom å nevne
at både Lerøy og Domstein har aktiviteter i
Trondheim. Lerøy Seafood Group overtok
velreno­merte Haarberg & Larssen AS i 2006,
og har siden drevet grossis­tsalg og foredling av
sjømat i Trondheim under navnet Lerøy Trond-
Ansatte
37
8
92
6
5
95
13
2
14
1
1
20
6
0
*
*
Butikker og fiskeutsalg
Ravnkloa Fisk & Skalldyr AS........................ :
Fiskehallen AS.............................................. :
10.399
9.902
11
7
Leverandører
Toyota Material Handling Norway AS........... :
Erling Haug AS............................................. :
Aqualine AS.................................................. :
SINTEF Fiskeri og havbruk AS..................... :
Midt-Norsk Fôr SA........................................ :
Tommen Gram AS........................................ :
Argon Elektro AS.......................................... :
Trondhjems Eskefabrikk AS......................... :
Nik. Haugrønning AS.................................... :
Andersen Truck AS....................................... :
Foraas Områdesikring AS............................ :
Olex AS........................................................ :
Aquastructures AS........................................ :
Stiftelsen Nor-Fishing................................... :
Bachke & Co. AS.......................................... :
Telecage AS................................................. :
Inaq AS......................................................... :
Trondheim Kjøle- og Frysel. AS.................... :
Bio Trading AS.............................................. :
Thelma Biotel AS.......................................... :
BioMar AS.................................................... :
707.808
278.806
194.712
181.323
175.000
149.988
125.701
88.961
76.484
63.652
34.887
17.884
15.039
13.242
10.768
10.759
7.134
6.174
5.265
4.163
*
297
68
*
79
20
14
65
23
48
23
24
7
12
0
15
4
*
5
5
1
38
DIV. AVDELINGER
ISS Facility Service AS, avd.Trondheim.
Kongsberg Seatex AS
Domsein Sjømat AS, avd. Trondheim
EWOS AS, avd. Trondheim
Johnson Controll AS, avd. Tiller
Landteknikk AS, avd. Trondheim
Peterson Packaging AS, avd. Ranheim
Rambøll Norge AS, avd. Trondheim
SalMar ASA
Servi Hydranor AS, avd. Trondheim
Smurfit Kappa Norp, avd. Trondheim
"Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2014
61
heim AS. Dette selskapet er en del av
Lerøy Sjømatgruppen, har 9 ansatte og
omsatte i 2013 for 70,3 millioner kroner.
Dom­stein Sjømat AS driver sin virksomhet gjennom en avdeling i Trondheim, og
hører strengt tatt ikke med blant byens
sjømatsels­kaper. Denne virksomheten
sysselsatte i fjor 8 personer, og omsatte
for 30-40 millioner kroner.
I tabell 1 har vi dessverre bare regnskapstall for 2012. Summerer vi omsetningen til de 16 grossist- og industrivirksomhetene i Trondheim kommer vi til ca.
3,6 milliarder kroner. Ut fra det vi vet om
2013 var omsetningen dette året ca. 4,8
milliarder. Det meste av veksten skyldes
Norway Royal Salmon. Hvor mye av
omset­ningen som knytter seg direkte til
aktiviteter i Trondheim, er vanskelig å si.
Men i og med at både NRS, AquaGen og
Scanbio har all sin produksjonsaktivitet
utenfor byen, snakker vi neppe om mer
enn 1 milliard kroner.
Da har vi selvfølgelig holdt utenom
SalMar ASA, som har ulike aktiviteter i
Trondhiem, blant annet regnskapsføring,
IT og utviklingsarbeid. SalMar deler kontor med Kverva AS, invester­ingsselskapet
til Gustav Witzøe, som vi litt upresist
har ført opp på listen for grossister og
industri.
Historisk sus
Vi nevnte så vidt Ravnkloa, navnet på
Trondheims mest kjente all­menning og
i mange hundre år byens sentrum for
handel med fisk og skalldyr direkte fra
fiskebåter. På 1800-tallet foregikk det
også torghandel med landbruksprodukter i Ravnkloa. Det første fiske­torget ble
SC ANPARTNER REKL AMEBYR Å
Dagens fiskehall i Ravnkloa ble bygget i
2000. Fiskeutsalget drives i regi av Ravnkloa
Fisk & Skalldyr AS. Selv om bygningen er
moderne og vareutvalget upåklagelig, er
det ikke mye igjen av det historiske suset og
stemningen fra den gamle fiskehallen, som på
det meste rommet et titalls utsalg.
(Foto: Thv jr)
Nå tar Norges fremste leverandør
av flytekrager også ansvar for nota.
Vi analyserer, tilpasser og skreddersyr
– uansett hva slags anlegg du har.
www.aqualine.no
62
"Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2014
Norges Fiskarlag har hatt hovedkontor i
Trondheim siden 1932/33. Flere ganger har
man diskutert flytting til Oslo, men det har
blitt med tanken. Siden høsten 1988 har
Fiskarla­get hatt hovedkontor i Pir-Sentert på
Brattøra, med en flott statue av Leiv Eiriksson
på utsiden. (Foto: Thv jr)
har fire hver, Ica Super tre og Mega 2.
I for­hold til folketallet er altså trønderhovedstaden minst like forspent med
fiskedisker som Oslo.
Messebyen
Sammen med SINTEF Fiskeri og havbruk og en rekke norske utstyrs­leverandører har tre
søsterselskaper på Nordmøre utviklet en ny og annerledes lukket merd. Nå har man sjøsatt en
prototyp av merden ved Smøla. Modellforsøk i slepetank har inngått i utvik­lingsarbeidet bak
den lukkede merden. Her spilte SINTEF-miljøet i Trondheim en viktig rolle. (Foto: Pål Lader,
SINTEF Fiskeri og havbruk)
anlagt i 1896, og flyttet innendørs i en
midlertidig fiskehall i 1946. På 1960-tallet
ble bygningen erstattet med en ny midlertidig fiskehall. Denne ble revet i 1999,
og året etter sto den første permanente
fiskehallen klar.
I dag foregår fiskehandelen i Ravnkloa
i regi av Ravnkloa Fisk & Skalldyr AS,
som omsatte for vel 10 millioner kroner i
2013. Butikken gir arbeid til 11 personer,
og er fortsatt et yndet turistmål. Men det
yrende livet og det historiske «suset»
som preget Ravnkloa i forrige århundre er
en saga blott. Den andre av de to fiskebutikkene i Trondheim ligger bare et steinkast unna Ravnkloa, men godt bortgjemt
i en bakgate. Likevel omsetter Fisk­hallen
AS for nesten like mye som den langt
mer profilerte butik­ken i Ravnkloa. Det er
imponerende. Foruten to spesialbutikker
har Trondheim i alt 13 manuelt betjente
fiskedisker. Meny og Bunnpris Gourmet
Fiskerimessene i Trondheim er både det
kommersielle og sosiale høydepunktet for
mange i sjømatnæringen. At Trondheim
skulle bli fast arrangørby for Nor-Fishing,
var slett ingen selvfølge. Men slik gikk det,
og siden 70-tallet har både Nor-Fishing og
Aqua Nor har fast tilholdssted i messehallene på Nidarø. Stiftelsen Nor-Fishing,
som «eier» begge messene, omsatte i
fjor for ca. 14 millioner kroner. Teknisk
arrangør er Trondheim Spektrum AS, som
har 11 ansatte. Den ubestridte posisjonen
som fiskerimesse-by, fikk oss nesten til
å rangere Trondheim foran Oslo i denne
serien om Norges fem viktigste fiskeribyer.
Men bare nesten!
Trondheims geografiske beliggenhet var mye av årsaken til at Nor-Fishing
havnet på Nidarø. Det er nok også
forklaringen på at Norges Fiskarlag har sitt
hovedkontor og 20 ansatte i Pir-Senter­
et på Brattøra. Her finner vi dessuten
den ene personen på kon­toret til MidtNorges Fiskarlag og de 12 som jobber i
Garantikas­sen for fiskere, samt de 11 ved
Fiskeridirektoratets regionkontor i byen.
I Trondheim finner vi også hovedkontoret og de 6 ansatte til Norske Sjømatbedrifters Landsforening, samt de 7 ansatte
ved FHLs avdelingskontor i byen.
Foruten de årlige fiskerimessene på
Nidarø og de sjømatrelaterte bransjeorganisasjonene, har Trondheim en rekke
leverandører av varer og tjenester til
sjømatnæringen. De viktigste er listet opp
i tabell 1. I 2012 omsatte disse for ca. 1,5
milliarder kroner. Hvor mye av dette som
er direkte linket til fisk og havbruk, er vanskelig å si. Flere av selskapene — Aqualine AS, SINTEF Fis­keri og havbruk AS,
Aquastructures AS, Stiftelsen Nor-Fishing
AS og Inaq AS — har så godt som hele sin
omsetning knyttet til sjømatnæringen, og
vårt grove anslag er at vel halvparten av
beløpet er fiskerirelatert, dvs. 7-800 millioner kroner på årsbasis.
Helt nederst i tabell 1 har vi også listet
opp endel lever­andørbedrifter med avdelinger i Trondheim.
"Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2014
63
Pionerer på Planeten Havet
SINTEF Fiskeri og Havbruk driver teknologisk forsknings- og utviklingsarbeid langs hele den marine verdikjeden. Vår viktigste kunde er den
norske fiskeri- og havbruksnæringen. Vår spisskompetanse, tverrfaglige
orientering og bransjekunnskap skal gi verdiskapning hos kundene våre
i alle de prosjektene vi gjennomfører.
Besøk oss på www.sintef.no/fisk
Høgskolen i Sør-Trøndelag – Program for MATteknologi
73 55 97 40 hist.no
64
"Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2014
Full stopp
til 2017?
Det er mange årsaker til at myndighetene holder igjen med å selge mer produksjonskapasitet til oppdrettsnæringen. Rømt laks er en av de
viktigste. I løpet av 2014 skal 45 nye, grønne konsesjoner fases inn. Så vil det ikke skje noe før den bebudede stortings­meldingen om fiskeoppdrett
kommer til neste sommer. Deretter tror vi det vil gå ytterligere et par år før de blåblå legger ut nye konsesjoner og MTB for salg.
I løpet av 2-3 år vil det være
på plass miljøindikatorer for
lakselus og rømming. I mellomtiden vil samtlige fagetater gå i
mot salg av ny produksjonskapasitet. Mest sannsynlig skjer
det ingen vekst i MTB-en eller
salg av nye konsesjoner før i
2017. Vi kan selvfølgelig ta feil.
50-60 millioner kroner pr. konsesjon er mange sykehjemsplasser og meter med nyasfalterte
veier. Uansett bør næringens
strategi nå være å få på plass
grenseverdier for hva myndighetene kan akseptere av lakselus
og rømming.
Norsk havbruk skal drives bærekraftig.
Det aksepterer alle. Men hva dette skal
innebære i praksis, er det ulike meninger
om. Kurt Oddekalv og Gerhard Alsaker
vil sannsynligvis befinne seg på hver sin
planet. Fullt så stor er heldigvis ikke avstanden mellom fiskeriminister Elisabeth
Aspaker og styreleder Gunnar Domstein i
FHL, men enige er de slett ikke.
I 2009 lanserte fiskeri- og kystminister
Helga Pedersen regjerin­gens strategi for
en miljømessig bærekraftig havbruksnæring. Her tok hun utgangspunkt i fem
hovedområder hvor oppdrett påvirker
miljøet; genetisk påvirkning og rømming,
forurensing og utslipp, sykdommer og
parasitter, arealbruk og fôrressurser. Regjeringen presenterte følgende mål:
1) Havbruk skal ikke bidra til varige
endringer i de genetiske egenskapene til
villfiskbestandene.
2) Alle oppdrettslokaliteter skal holde
seg innenfor en aksept­abel miljøtilstand,
og ikke ha større utslipp av næringsalter
og organisk materiale enn omgivelsene
tåler.
3) Sykdom og parasitter i oppdrett
skal ikke ha bestandsreguler­ende effekt
på villfisken, og mest mulig av oppdrettsfisken skal vokse opp til slakting med
minimal medisinbruk.
4) Havbruksnæringen skal ha en lokalitetsstruktur og arealbruk som reduserer
miljøpåvirkning og smitterisiko.
5) Havbruksnæringens behov for fôrråstoff skal dekkes uten over­beskatning
av viltlevende marine ressurser.
Man skal være rimelig vrang for å si
seg uenig i disse målene. Fra oppdretts-
næringen kom det da heller ingen protester eller sure kommentarer. Også oppdretterne ønsker — og er tjent med — at
den virksomheten de driver er bærekraftig
over tid. Men FHL unnlot ikke i 2009 å
kommentere at de fem målene ikke var
spe­sielt konkrete. Hva mente egentlig regjeringen med «akseptabel miljøtilstand»,
«mest mulig overlevelse» og «minst mulig
medisin­bruk»? Om det sto det lite konkret
å lese i den nye oppdret­tsstrategien.
Som en oppfølging av strategiplanen,
og for å møte noen av uts­pillene fra FHL,
nedsatte Helga Pedersen 10. september
2009 — bare noen dager før hun gikk av
som fiskeriminister — det såkalte Arealutvalget, med tidligere fiskeridirektør Peter
Gulles­tad som leder. Gullestad-utvalget
avga sin rapport våren 2011. Her ble
det foreslått å innføre en rekke miljøindikatorer som oppdrettsnæringen skal
styres etter. Utvalget definerte rømming,
lakselus og produksjonstap, herunder
sykdom, som næringens tre miljømessige hovedutfordringer. Utvalget foreslo å
innføre miljøindikatorer på hver av disse
områdene, dvs. øvre grenseverd­ier for
hva myndighetene kan akseptere av rømming, lus og tap i produksjonen. Dersom
grensene brytes forslo utvalget å iverk-
"Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2014
65
sette konkrete tiltak for å komme på rett
spor. På denne måten vil næringsaktørene vite hva de har å forholde seg til og
hvilke konsekvenser det får om grenseverdiene brytes. Men Gullestad-utvalget
kom ikke med konkrete forslag til slike
verdier, og på det området var dermed
oppdretterne like langt. Myndighetene
ønsker bærekraft, men har ikke definert
hva det skal innebære.
Lei av tomme ord
Før valget i fjor høst var det ikke måte på hvor viktig det var med stabil og forutsigbar vekst
i oppdrettsnæringen. Nå er det miljøhensyn Erna Solberg og Elisabeth Aspaker er mest
opptatt av. De får god drahjelp og «saklig bakgrunn for egne meninger» fra verdens største
oppdrettsselskap, Marine Harvest ASA. Her besøker de to Høyre-toppene et Lerøy-anlegg på
Rognøy i Øygarden. I bak­grunnen styreleder i Lerøy Seafood Group, Helge Singelstad. (Foto:
Statsministerens kontor)
40
Ny 650 tonns fôrflåte levert
til Bremnes Seashore...
I 1994 produserte oppdrettsnæringen
300 tonn laks og ørret i gjennomsnitt
pr. konsesjon. Deretter økte kvantumet
hvert eneste år frem til 2012, da det var
1.300 tonn pr. konsesjon. I 2013 falt det
til 1.260 tonn. Produksjonskapasiteten er
med andre ord i ferd med å bli utnyttet.
Dette bekymrer næringen. Fra talersto­
lene får oppdretterne stadig høre hvor
opptatt politikerne er av at Norge utnytter
sine naturgitte forhold for oppdrett av laks
og ørret. I praksis holder myndighetene
igjen med å tildele nye konsesjoner og
øke MTB-en. Næringens talsmenn er nå
gått lei av tomme politiske ord om videre
vekst. Under de rødgrønne og i månedene frem mot stortingsvalget i fjor høst
manglet det ikke på løfter fra de blåblå
Polarcirkel fyller 40 år!
I 1974 utviklet og lanserte
vi verdens aller første
plastmerd.
Den første prototypen ble utviklet i samarbeid
med Lovund Sjøprodukter AS og den første
merden var en en-rings merd med en omkrets
på 40 meter. Diameter på flyterør var 160 mm
og 63 mm på stolper og rekkverk. Mye har skjedd
siden da og en typisk merd anno 2014 har til
sammenligning en omkrets på opp til 200 meter
og flyterør med en diameter på 500 mm. I dag er
Polarcirkel plastmerdene en anerkjent merkevare
innenfor oppdrettsnæringa verden over!
år
Polarcirkel 225 mm Gigante fra 80-tallet
ved siden av en typisk merdseksjon
anno 2014 - Polarcirkel 500 mm.
www.akvagroup.com
Your Aquaculture Technology and Service Partner
66
"Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2014
Det er ikke så mange tonn vill-laks som
blir fisket hvert år. Likevel er det hensynet
til vill-laksens ve og vel som nå setter
en effektiv stopp for produksjonsvekst i
oppdrettsnæringen.
ringssalter) og effekter av medisinbruk.
Miljøindikatorer for fiskefôr og arealbruk
er i våre øyne mindre aktuelt. Her er jo
spillereglene relativt klare. Fôrprodusentene kan ikke bruke mel og olje som
kommer fra ulovlig fiske eller fra overbeskattede bestander. Når det er sagt kan
det selvfølgelig ikke være opp til norske
myn­digheter å overprøve de fiskekvotene
som blir fastsatt av andre land. Er fisken
om å legge til rette for stabil og forutsig­
bar vekst straks de overtok makten. Men
hittil har ikke Elisabeth Aspaker vist noe
mer handlekraft på dette området enn
Lisbeth Berg-Hansen. Aspaker vil ha
bærekraftig vekst, men er like lite i stand
til å fortelle oppdretterne hva dette skal
innebære i prak­sis som forgjengeren.
Resultatet er at veksten stopper opp.
Sett med oppdretternes og FHLs
øyne synes den eneste veien ut av dette
uføret å få på plass miljøindikatorer som
kan definere miljømessig bærekraft. Så
lenge næringen holder seg på rett side
av grenseverdiene, kan regjeringen øke
MTB-en i eksisterende anlegg og selge
nye konsesjoner.
Så gjenstår det store spørsmålet:
Hvilke miljøindikatorer er det behov for,
og hva skal grenseverdiene være?
De av leserne som forventer at «Norsk
Fiskerinæring» har konkrete svar, vil bli
skuffet. Dette er en meget vanskelig materie, og vi har ikke den ekspertisen som
skal til — i alle fall ikke til å fastsette konkrete grenseverdier. Det er det dessverre
ingen som har i Norge i dag. I det følgende skal vi derfor nøye oss med å tenke litt
høyt rundt disse problemstillingene.
Ingen enkel lek med
kalkulator
Det første og åpenbare spørsmålet er
hvilke indikatorer man trenger. Umiddelbart ser vi for oss tre; en knyttet til lus, en
til rømming og en til samlet produksjonstap. Så kan det tenkes indikatorer for
organisk belastning fra oppdrett (næFiskefôr skal være produsert av mel og olje
fra bestander som høstes bærekraftig. Det
er en enkel kjøreregel som ikke trenger noen
«grenseverdier». Her fra produksjon av
fiskefôr hos BioMar AS. (Foto: BioMar)
"Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2014
67
Lakselusa er ikke bare en stor miljøutfordring. Den koster også oppdretterne hundrevis av
millioner kroner på årsbasis.
fanget lovlig, må den også kunne brukes
til produksjon av fiskefôr i Norge. Det kan
tenkes miljøindikatorer i forhold til innholdet av miljøgifter i fiskefôret eller hvor
bærekraftige de vegetabilske råvarene
måtte være men dette står neppe øverst
på fiskeristatsrådens ønskliste. Hva
gjelder areal­bruk er det allerede strenge
regler for godkjenning og plassering av
anlegg. Næringen trenger ingen særskilte
miljøindikatorer på dette området.
I utgangspunktet bør miljøindikatorene
være enkle å måle, og ha direkte sammenheng med de miljøbelastningene
næringen påfører omgivelsene. Allerede
her starter problemene. Det er relativt
enkelt å måle antall lus i et anlegg, hvor
mange fisk som rømmer eller hvor stort
produksjonstapet er per generasjon. Noe
helt annet er å måle hvordan lus, rømming og produksjonstap i oppdret­tsanlegg
påvirker livsbetingelsene for vill-laksen og
sjøørreten. Sammenhengen mellom antall rømte oppdrettslaks og de genetiske
egenskapene til vill-laks, er også vanskelig å beregne for å si det mildt, særlig når
vi vet at mange vill-laksstammer har blitt
blandet gjennom utsett av smolt. Hva
av eventuelle genetiske endringer som
skyldes rømt oppdrettslaks, og hva som
skyldes «miksing» mellom villlaks-stammer, er ikke godt å si. Tilsvarende gjelder
for lakselus. Mye laks i merdene bidrar til
mye lus. Men oppblomstring av lus kan
også skje naturlig. Å måle den direkte
sammenhengen mellom antall kjønnsmodne lus per oppdrettslaks og hvor stor
andel av utvandret villsmolt fra lakseelvene som vender tilbake for å gyte, er ingen
enkel lek med kalkulator.
68
"Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2014
1. Luseindikator
Det er allerede etablert et omfattende
regelverk for hvor mye lus det kan være
per oppdrettslaks i en merd. Mange i næringen vil hevde at disse grenseverdiene
er mer enn lave nok. Miljøak­tivister vil si
at det ikke er antall lus per laks som teller,
men hvor mye lus man har i anlegget
totalt og hvordan denne «hopper over»
på villaks og sjøørret. Et viktig spørsmål
er med andre ord om «grenseverdiene»
skal gjelde per laks, per lokalitet eller per
anlegg? Kanskje bør man ha et øvre tak
for antall lus per fjord eller per geografisk
område? Mange steder i landet er det jo
lite villaks og langt til nærmeste lakseelv.
Der er det altså ikke så farlig med lus.
Man må også avklare om grensever­diene
skal være faste hele året, eller variere
ut fra hvilken skade lusa gjør i de ulike
årstidene.
Som nevnt er det ikke lus i oppdrettsanlegg som er problemet, men den
skaden lusa gjør på villfisken. Det tilsier
at miljøindika­torene bør fastsettes ut
fra hvor mye villaksen og sjøørreten blir
skadelidende. I så fall bør grenseverdiene
referere til antall lus som måles på sjøørret og utvandrende smolt.
Som leserne skjønner; dette er ikke
lett. Til syvende og sist tror vi det er best
En luseindikator bør primært være knyttet
til hvor mange lus som slår seg på villlaks. Men sannsynligvis må man også ha
grensev­erdier for hvor mange lus som finnes
i oppdrettsanlegg. Næringen blir nok aldri
ferdig med å telle. (Foto: Mattilsynet)
med en geografisk differensiert grenseverdi for det totale antallet lus i et definert
område. I områder med mange vill-laksstammer og mye sjøørret har man en lav
grensever­di, i områder uten lakseelver og
med relativt lite sjøørret kan grenseverdiene settes høyere. Dette burde være en
enkel og lett målbar indikator å forholde
seg til for næringen. Blir det for mye lus
må det iverksettes tiltak for å fjerne den.
Da er det heller ikke aktuelt med økt MTB
eller salg av nye konsesjoner. I verste fall
kan det bli aktuelt å redusere produksjonen i de mest belastede områdene.
Den store utfordringen er å kartlegge
sammenhengen mellom antall lus i
merdene og antall lus på villfisk, samt beregne hvor mye lus villfisken tåler uten at
det har større bestandsregulerende effekt
enn myndighetene kan akseptere. Det
siste betyr at politi­kerne må bestemme
seg for hvor stort «miljøavtrykk» de kan
godta som følge av lakselus fra oppdrett.
Nulltoleranse ser fint ut på papiret, men
fungerer ikke i praksis. Lusa er der, vil aldri bli helt borte og vil alltid ha bestandsbegrensende effekt både på sjøørret og
vill-laks. Rett nok kan man diskutere hvor
stor denne effekten er. Under årsmøtet
til FHL i Trondheim i begynnelsen av
april hevdet FHLs Henrik Stenwig at 95
Alle snakker om vill-laksen. Nesten like viktig er oppdrettsnær­ingens
miljømessige konsekvenser for sjøørreten. Mye kan fatisk tyde på at
denne flotte fisken er enda mer utsatt for luseangrep enn vill-laksen.
prosent av all utvandrende vill-laks dør
før den kommer tilbake til elvene igjen,
mot «hele» 94 prosent om det ikke hadde
eksistert lakselus. I følge Stenwik har
altså lusa svært liten bestandsregulerende effekt. Om dette er det med andre ord
svært ulike meninger.
Forøvrig kan vi nevne at Havforskningsinstituttet (HI) og Veteri­
Laks på rømmen koster penger. Alle tiltak som bidrar til å holde
fisken i merdene, er altså bra. Her er Cermaq i Steigen i ferd med å
skifte til mer rømmingssikre EcoNet-nøter fra AKVAgroup. (Foto:
AKVAgroup)
nærinstituttet alt i 2012 kom med forslag
til førstegenerasjons miljøindikatorer for
lakselus. De var ikke spesielt konkrete og
beskrev heller ikke eksakt hvilke tiltak
som burde iverksettes om grensene ble
overskredet. Undersøkelser tyder på at
dødsrisikoen for utvandrende laksesmolt
øker med over 30 prosent dersom det
er mer enn 0,3 lus per gram fisk. Ved
et slikt lusepåslag mente derfor HI og
Veterinærinstituttet at det må iverksettes
tiltak, f.eks. redusert produksjon av laks.
I rapporten fra de to insti­tuttene anslås et
gjennomsnittlig lusepåslag på mellom 0,1
og 0,3 lus pr. gram fisk som moderat. Ved
et påslag på under 0,1 lus pr. gram fisk er
situasjonen under kontroll.
I øyeblikket er det utvilsomt lusesituasjonen som skaper størst miljøbekymring,
og som er hovedårsaken til at HI, Mattilsynet og de aller fleste fagetater Fiskeriministeren må forholde seg til, fraråder
å øke produksjonen av laks. I media og
havbruksdebatten er det mest snakk
om lusas betydning for vill-laksen, men
situas­jonen for sjøørreten er minst like
alvorlig. Det er neppe realis­tisk å forvente
en konkret og operativ luseindikator før
tidligst i 2016-17. Den vil ventelig være
knyttet til antall lus per utvandrende
smolt, samt gi en øvre grenseverdi for
totalutslippet av lus fra oppdrett i en region. Verken HI, Veterinærinstituttet eller
Mattilsynet vil tilrå myndighetene å selge
nye konsesjoner eller utvide eksisterende
MTB før luseindikatoren er på plass og de
målte lusenivåer på rett side av grenseverdiene.
Så blir spørsmålet om næringen klarer
å tilpasse seg disse ver­diene. Det vil
kreve målrettet innsats på flere områder.
Vaksin­er, luseskjørt, nedsenkede anlegg,
samordnet kjemisk avlusning, leppefisk,
bruk av laserstråler, lukket produksjon av
fisk opp til 1 kilo osv, osv. er bare noen av
mulige operative grep. På sikt er kanskje
vaksine den ultimate løsningen. Men en
100 pros­ent effektiv lusevaksine ligger
mange år frem i tid. Vi tror det vil være
mulig å få rimelig kontroll over lakselusa
i løpet av 2-3 år, og at Fiskeriministeren
tidligst kan åpne for nye vekst enten i
"Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2014
69
www.karlsens.no Foto: Atle Kårstad
Hjertegod,
kortreist,
villfanget og
bærekraftig
2016 eller 2017. I 2017 er det valgår, og
da skal det jo mye til for å holde igjen. Om
ikke annet vil det bli åpnet for økt vekst i
områder med lite lus og få lakseelver.
Men nå er vi kanskje alt for pesimistiske. Å selge konsesjonska­pasitet er jo
usedvanlig god butikk, både for stat og
kommuner. Om det står mellom å kutte
i helsebudsjetter eller å selge 20 nye
oppdrettskonsesjoner til rundt en milliard
kroner, kan noen og en hver politiker fristes til å se litt stort på lus og antall rømte
oppdrettslaks i en elv.
2. Rømmingsindikator
sild metter mer enn 7 millioner
mennesker hver dag.
Til TjenesTe
sildelAgeT.no
70
"Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2014
Som for lus, er det ikke antall rømt fisk fra
merdene som teller, men hvordan denne
fisken påvirker vill-laksen. Etter vår mening må en «rømmingsindikator» forholde
seg til dette faktumet. Den bør altså ikke
knyttes til antall rømt fisk totalt, per anlegg eller per geografisk område.
Vårt syn er enkelt. Rømmingsindikatoren knyttes til hvor mange prosent av
laksen i en elv som er oppdrettslaks. For
hver elv må forskerne fastsette en øvre
grenseverdi, altså hvor mange prosent
oppdrettslaks elva tåler uten at det gir
varige endringer i de genetiske egenskapene til vill-laksen. Kanskje kan man
nøye seg med en felles grenseverdi for
samtlige elver. Dersom grensever­dien
overstiges, må det iverksettes tiltak for å
fjerne den rømte oppdrettslaksen. En slik
miljøindikator vil med andre ord ikke på-
virke selve driften av næringen. Uansett
vil det være i op­pdretternes egen økonomiske interesse å iverksette effektive
tiltak for å hindre at fisk rømmer.
Arbeidet med å fjerne rømt oppdrettslaks bør finansieres av næringen, f.eks.
gjennom det Miljøfondet som allerede er
oppret­tet og som virker alldeles utmerket.
Rent praktisk vil ordningen fungere best
dersom all oppdrettslaks blir merket, slik
at den er lett å skille ut fra vill-laksen.
Noen vil muligens mene at rømt
oppdrettslaks også er et fiskevel­
ferdsproblem. Undersøkelser viser jo at
oppdrettslaksen klarer seg dårlig i det fri.
Hvorvidt man også bør innføre en øvre
grenseverdi for antall fisk på rømmen,
kan derfor diskuteres. Vi mener ikke det.
HI og Veterinærinstituttet har kommet til at det er relativt stor risiko for
genetiske endringer i vill-laksstammer
dersom innsla­get av rømt oppdrettslaks i
elvene er over 14 prosent på årsba­sis. Er
innslaget mellom 4 og 14 prosent anses
risikoen for slike endringer som moderat.
Helst bør andelen rømt oppdrettslaks
holdes under 4 prosent. Disse grenseverdiene kan selvsagt variere fra elv til elv.
Vi mener at man relativt raskt bør
kunne finne frem til grensev­erdier for
rømt oppdrettslaks i elvene, og at det
beste mottilta­ket er utfisking. Med et skikkelig overvåkingsprogram og rask aksjon
når andelen av rømt laks blir for høy, vil
man kunne eliminere rømmingsproblematikken som et hinder for videre vekst. Et
slikt opplegg vil selvfølgelig koste en del
penger, men for 100 millioner på årsbasis
burde man komme veldig langt. Utfisking
kan f.eks finansieres ved en årlig avgift
på salget av smolt, kombinert med en individuell avgift per rømt laks. Da vil både
fellesskapet og den enkelte være med på
å betale.
Ingen vet eksakt hvor mange laks som rømmer
hvert år. Skjønt det spiller egentlig ikke så
stor rolle for å utvikle en miljøindika­tor for
rømming. Denne må nemlig ta utgangspunkt
i hvor mange prosent oppdrettslaksen utgjør
av antall laks i elvene, ikke hvor mange som
stikker av fra oppdrettsmerdene.
Risikoen for sykdomskollaps i
oppdrettsnæringen, slik både Chile og
Færøyene har opplevd, har etter alle
solemerker sammenheng med produsert
mengde innen et gitt økosystem. Det kan se
utrolig flott ut og gå greit lenge, men plutselig
har man oversteget systemets bæreevne.
Når Mattilsynet og andre fagetater maner
til varsomhet kan dette være en like viktig
begrunnelse som hensynet til vill-laksen.
3. Produksjonstap-indikator
Fiskeoppdrett er konsesjonsbelagt.
Konsesjonspapiret gir rett til å utnytte
felles naturressurser, og har stor verdi.
Gullestad-utvalget mener derfor at myndighetene må kunne stille krav til at produksjonen foregår så effektivt og rasjonelt
som mulig. Årlig produksjonstap på rundt
20 prosent, hvilket ofte har vært tilfel­let
i norsk fiskeoppdrett, er ikke rasjonelt.
Utvalget foreslår derfor å innføre en øvre
grenseverdi for akseptabelt produksjon­
stap. Dersom grensen overstiges kan det
medføre tidsbegrenset inndragning av
produksjonskapasitet.
I prinsippet er vi enige med utvalget i
at myndighetene må kunne stille et slikt
krav. Det er i samfunnets interesse at
knappe felles naturressurser utnyttes
best mulig. Når vi likevel går i mot en slik
indikator, er det av rent praktiske årsaker.
For det første mener vi at inndragning
av produksjonskapasitet må ramme den
enkelte «synder». Det kan ikke være slik
at alle produsenter i et område må straf-
"Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2014
71
Peter Gullstad og «Gullestad-utvalget» kom med mange kontrover­sielle forslag. Et av dem
var å inndele Norge i produksjonsområd­er og regulere MTB-en ut fra produksjonstapet. Her
presenterer Gullestad utvalgets rapport under årsmøtet i FHL i 2011.
fes dersom produksjonstapet skyldes at
enkel­tanlegg drives dårlig, slik Gullestadutvalget går inn for. For det andre kan
ikke uforskyldt produksjonstap, f.eks.
algeoppblom­string, rømming forårsaket
av 3. part eller sykdomssmitte fra naboanlegg, føre til straff. Vi ser for oss store
praktiske problemer med å håndheve en
slik indikator på en rettferdig måte.
Høyt produksjonstap kan også indikere
dårlig fiskevelferd. Folk i Mattilsynet er
av den oppfatning. Det kan også skyldes
mye syk­dom, og følgelig innebære et høyt
forbruk av medisiner. Det er med andre
ord mange forhold som tilsier at myndighetene kan ønske en grenseverdi for
akseptabelt produksjonstap.
Vi utelukker ikke at en slik indikator vil
komme, men i første omgang tror vi at
utvidelse av produksjonskapasiteten vil
bli knyttet til lakselus og rømming. Før
disse problemene er løst vil uansett ikke
Havforskningsinstituttet anbefale videre
vekst, og da kommer ingen av de øvrige
fagetatene til å gjøre det heller. Så får
man i neste omgang komme tilbake til om
det er behov for flere miljøindikatorer. Da
tipper vi at en indikator for produks­jonstap
vil stå høyt oppe på Fiskeriministerens
liste.
Organisk utslipp fra oppdrettsanlegg,
som tidligere ble ansett som et stort
problem, skaper i dag mindre bekymring.
Fortsatt kan det være grunnlag for en
del lokale restriksjoner, men i det store
og hele er det ingen grunn til å begrense
veksten i op­pdrettsproduksjonen på
grunn av næringssaltene.
Om vi skal driste oss til å spå, tror vi
at norsk fiskeoppdrett om noen 10-år
vil være styrt av et sett miljøindikatorer som omfatter lus, rømming, samlet
produksjonstap, medisinbruk og utslipp
av kjemikalier. Hver indikator vil ha en
øvre grensever­di, og kanskje vil man
også ha en øvre grenseverdi for summen av dem. Denne kan lyse grønt, gult
eller rødt. Grønt lys tillater stor vekst, gult
lys moderat vekst og rødt lys ingen eller
endog redusert vekst. Vi spår altså et
svært omfattende og kostbart regelverk
for å føre kontroll med de miljømessige
konsekvensene av oppdrett. Men om næringen ønsker vekst, er det neppe noen
vei utenom.
ØKT LUSERESISTENS
Gjennom utvikling av nye og innovative
avlsmetoder jobber AquaGen med
å oppnå økt luseresistens hos laks
AquaGen deltar i en rekke
prosjekter hvor bruk av genmakører
og genomisk seleksjon kan gi et
startmateriale som er
godt rustet mot lus
AquaGen AS • Postboks 1240 • Sluppen • 7462 Trondheim • [email protected] • www.aquagen.no
72
"Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2014
Tett på sakens kjerne; verden i et luseperspektiv. Noen vil kanskje oppfatte bildet av disse lusene som lever livet på en norsk laks, som et abstrakt
maleri. Men dette er altså utgangs­punktet for at lusa formerer seg og i verste fall ung smålaks plages til døde. Samtidig svekkes omdømmet til
oppdrettsnæringen. Vi har følgelig et stort hodebry og et vell av mulige løsninger.
Full krig mot lakselusa!
Lakselusa har vært på alles lepper de siste 10-15
årene. Oppsla­gene i fiskeripressen kommer nesten daglig, og den vesle parasit­ten er til og med
verdiget plass i tabloidene. Alle som aler opp laks
må forholde seg til den, enhver fiskeriminister må
holde tale om den og forskerne bygger karriere
på den. I dag er det minst et tosifret antall selskaper som jobber for å bli kvitt den. Å gi en fullstendig oversikt over mulige tiltak vil bli nesten
like omfangsrikt som vår nylig avsluttede serie
om para­grafer i oppdrettsnæringen. Som en hjelp
til å skaffe overblikk skal vi i stedet klargjøre ansvarsforholdene i lusebekjempelsen, se nærmere
på strategiene og gjøre rede for tiltaksgruppene.
I motsetning til når profilerte
langrennsløpere kjører bil,
er det ikke en enkelt person
eller instans som sitter med
ansvaret for lusas bevegel-
ser, spredning og skader. At
lusa i det hele tatt finnes, er
naturens eget påfunn. Det er
neppe noen god ide å prøve
å utrydde den som art. Den
fantes også i fjordene og
langs kysten lenge før de
første oppdrettsmerdene så
dagens lys. Større laks tåler
ett og annet lusesår, enten
den er vill eller fanget. Men
blir det bare mange nok lus,
blir det verre. Villsmolt på
vei ut fra elvene om våren
er virkelig sårbare — i likhet
med omdømmet til oppdrettsnæringen. Næringen kan
ikke ta skylden for at det lever
og yngler lus i det meste av
NØS. Men de mange nye
laksekroppene i bur øker
boltreområdet til lusa, og muliggjør ytterligere formering og
større belastning på laksen
og ørreten utenfor.
— Ansvaret for lakselus i
oppdrett ligger hos næringen.
Lakselu­sa lever fritt i naturen,
noe som ikke er næringens
ansvar. Men det er kontrollen
i anleggene, sier direktør for
helse og kvali­tet i Fiskeri- og
havbruksnæringens landsforening, Henrik Sten­wig.
Likevel blir det i realiteten
et samspill og en viss ans­
varsfordeling mellom næringen, Mattilsynet, Nærings- og
fiskeri­departementet og
Miljødirektoratet.
— Vi har et ansvar for å
holde kontroll på lus i oppdrett. Riktig nivå er det myndighetenes ansvar å fastsette
gjennom luseforskriften. Så
blir det næringens ansvar å
møte kravene i denne forskriften. Det offentlige ansvaret
for miljøfølgene av lus i oppdrett fordeles på ulike etater,
sier FHL-direktøren.
"Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2014
73
et viktig tiltak for å forebygge
og begrense effektene av
lakselus. Det å se på et
områdes tålegrense for lus vil
være et bedre redskap enn å
se på mengden lus i ett enkelt
anlegg. I dag kan smittepresset på villfisken være høyt
selv om oppdretterne klarer å
holde seg under lusegrensen,
sier Landsverk. Hun representerer ikke den eneste offentlige etaten som har noe å si
når det gjelder lakselusa.
Miljødirektoratet
informerer
AQS i Flatanger bidrar også til mangfoldet av luseløsninger. De siste årene har avlusing i brønnbåt vært
mest vanlig, noe som innebærer risikabel og ganske kostbar pumping inn og ut av båtene. AQS har utviklet
et spesialkonsept for badebehandling av laks med hydrogenperoksid i lukket presenning som trekkes rundt
merdene. Metoden kan brukes på store merder helt opp i 157 meter i omkrets.
Soneforsvar i
Mattilsynet
Den omtalte luseforskriften
fastsettes av Nærings- og
fiskeride­partementet, men
utarbeides og oppdateres av
Mattilsynet, som er ansvarlig
tilsynsmyndighet for fiskesykdommer og lakselus.
— Lakselus kan være et
fiskehelse- og fiskevelferdsproblem for oppdrettsfisken,
men hovedmålet med dagens
forvaltning er hensyn­et til
villfisken. Forvaltningen hadde
vært en annen om målet kun
var helse og velferd, konstaterer tilsynsdirektør Kristina
Lands­verk i Mattilsynet. Regelverket rettet mot lakselus
har vært revidert flere ganger
de siste årene. Siste versjon
av forskrif­ten ble fastsatt 1.
januar i fjor.
— Gjennom erfaringer med
nytt regelverk ser vi stort sett
alltid at det er rom for forbedringer. Vi vurderer derfor en
revisjon av luseforskriften,
men det er for tidlig å si når
den nye versjonen vil foreligge, sier tilsynsdirektøren.
Regelverket omfatter også retningslinjer for å innføre egne
grenseverdier, retningslinjer
og tiltak i bestemte soner.
— I dag har vi en soneforskrift i Sunnhordland og en i
Nord-Trøndelag. Vi har vurdert
74
om disse kan oppheves. Når
det gjelder Sunnhordland
vurderer vi at forskriften bør
videreføres, mye på bakgrunn
av fastsatte brakkleggingsområder. Forskriften i NordTrøndelag vurderes opphevet
da kravene i denne i stor grad
kan erstattes av den nasjonale
soneforskriften, sier Landsverk. Det må og nevnes at
Mattilsynet nå har satt i gang
et arbeid med eta­blering av
nye soner.
— Målet med dette er å få
bedre og mer hensiktsmes-
sige soner som er uavhengig
av sykdom. Vi mener det
vil gi en mer robust akva­
kulturproduksjon og forebygge smitte, forklarer Kristina
Lands­verk. Soner og samordning blir stikkord når vi spør
om strategi.
— Strategien for å bekjempe lakselus er bygget opp om
samordnede tiltak, som felles
avlusning og felles brakklegging. Dette har næringen
selv ansvaret for å gjennomføre. Videre ser Mattilsynet at
områdeforvaltning kan være
Miljødirektoratet har ansvar for
å ta vare på de ville bestandene av anadrom fisk, og
sørge for at det blir et høstbart
overskudd av disse. Prosjektleder Atle Kambestad i Fiskeseksjonen i Arts- og vannavdelingen forklarer hva som er
Miljødirektoratets virke­midler
og strategi.
— Miljødirektoratet rår
ikke over virkemidler rettet
mot å begrense påvirkning
fra lakselus på villfisk. Vi kan
sette i verk enkelte avbøtende
tiltak for å kompensere for
skadevirkningene på bestandene, f.eks. ved å redusere
fisket. Bestander som trues
av utryddelse kan tas inn i
genbank. Det er også vårt
Lusesnakk på høyeste nivå: Fiskeridirektøren og ledelsen for Mattilsynet på møte hos fiskeriminister
Elisabeth Aspaker. Fra venstre fiskeridirektør Liv Holmerfjord, fiskeriminister Elisa­beth Aspaker, adm.
direktør i Mattilsynet Harald Gjein og tilsyn­sdirektør i Mattilsynet, Kristina Landsverk. Møtet fant sted
tidligere i år. Det er viktig for den politiske ledelsen å holde seg fortløpende oppdatert om lusenivåer og
metodeutvikling for å ta knekken på lusa.
"Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2014
Laksefiskerne er store entusiaster og har mye engasjement og re­ssurser å sette inn, enten det er snakk om å få has på edel vil­laks eller å sikre at
det fortsetter å komme laks av rette slag i elvene. Eller også å forevige fangsten for all ettertid! På dette bildet er Helge Haukeland ferdig med
avstøpningen av Eivind Aasens laks på 18 kg.
ansvar å vurdere og informere
om bestandssituasjonen og
trusselbildet, samt å bidra
til et best mulig kunnskapsgrunnlag. Vi samarbeider med
andre, herunder Mattilsynet
som ansvarlig myndighet, sier
Kambestad. Miljødirektoratet
samarbeider i utgangspunktet
ikke direkte med oppdrettsnæringen. Samarbeidet med
Mattilsynet går selvfølgelig
begge veier.
— Mattilsynet har et godt
samarbeid med Miljødirektoratet og vi har felles mål i det
å bevare villfisken. Mattilsynet
og Miljødirektoratet samarbeider blant annet gjennom
arbeidet med Vannforskriften
som er hjemlet i EUs vannrammedirektiv. Mattil­synet ivaretar forpliktelsene her knyttet
til forebygging og bekjempelse
av lakselus, Gyrodactylus
Salaris og krepsepest, sier
Landsverk. Mattilsynet har
også god dialog med nærin-
Atle Kambestad var
seniorrådgiver for Fylkesmannen
i Hordaland før han ble
prosjektleder i Miljødirektoratet,
og har fulgt utviklingen av laksen
i elvene i en årrekke. Han mener
lus kan være i stand til å true en
bestand.
gen både sentralt, regionalt og
lokalt, og informerer Nærings- og fiskeri­departementet
jevnlig.
Lus under lupen
Mattilsynet har videre avtaler
med statlige forskningsinstitus­
joner.
— Når det gjelder fiskesykdommer og lakselus er våre
hovedsamar­beidspartnere
Havforskningsinstituttet og
Veterinærinstituttet. Mattilsy-
net kjøper i tillegg tjenester
fra disse i form av årlige
overvåkingsprogrammer som
dekker både fiskesykdommer og lakselus. Resultater
fra disse brukes til å vurdere
risiko og er et grun­nlag for
videre forvaltning og strategi.
Videre spiller Mattil­synet inn
forskningsbehov til forskningsrådet, opplyser Lands­verk. For
Miljødirektoratets del dreier
det seg som regel om støtte til
pågående prosjekter. Tradisjonelt henter Miljødirek­toratet
i større grad kunnskaper fra
institusjoner som Norsk institutt for vannforskning og Norsk
institutt for naturforskn­ing. Når
det gjelder lakselus, opplyser
Kambestad at de bruker mye
forskjellig.
Forsker Randi Nygaard
Grøntvedt på Veterinærinstituttet er den som har
best oversikt over den totale
lakselusforskningen og hvordan den fordeler seg. Hennes oversikt over pågående
lakselus­prosjekter viser at de
representerer en finansiering
på drøye 245 millioner kroner
til sammen. Forskningsrådet
og FHF er de klart viktigste
bidragsyterne. Tallene omfatter ikke prosjekter i regi
av Innovasjon Norge, støtte
gjennom Skattefunn og det
oppdret­tsselskapene gjør i
egen regi. Mye av den omfattende innsatsen til Havforskningsinstituttet kommer også
utenom. Går vi tilbake til FHF,
oppgir de selv at de har brukt
ca. 128 millioner kroner på
lakselusforskning mellom
2002 og 2013. Dette fordeler
seg på over 50 prosjekt, inkludert noen som ennå pågår.
— Fordelingen er ca. 40
prosent på rensefisk, 30
prosent på andre ikke-medikamentelle metoder, 20 prosent
på prognoseverktøy, smittemodellgrunnlag og tellinger og
ca. 10 prosent rettet mot optimalisering av badebehandling,
sier fagsjef for havbruk i FHF,
Kjell Maroni. Innsatsen er
delvis koordinert med Norges
for­skningsråd og Innovasjon
Norge. Prioriteringer av slik
FoU er selvfølgelig knyttet opp
mot næringens og det offentliges stra­tegier for å komme
luseproblemet til livs.
Innholdsrik
verktøykasse
Svært lenge har medisin
vært eneste medisin mot lus i
"Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2014
75
Lukkede anlegg er også en vei å gå i kampen mot Lepeophtheirus salmonis. Sammen med SINTEF Fiskeri
og havbruk og en rekke norske utstyrsleverandører har tre søsterselskap på Nordmøre utviklet en ny og
annerledes lukket merd for ung matfisk. Trioen er i ferd med å sjøsette en prototype av merden i skjærgården
ved Smøla. Når driften starter skal Veterinærinstituttet måle om lakselus og sykdomsframkallende mikrober
vil klare å ta seg inn. Anlegget ser ut omtrent som dette.
anleggene. Troppene med behandlingspreparatet Neguvon
ble sendt ut alt på 1970-tallet.
Så viste det seg av lakselusa
utviklet resistens mot både
Neguvon og parhesten Nuvan,
og at den hele tiden har klart
å ta seg opp igjen etter at man
har satt inn nye legemidler
eller kombinasjoner av slike.
I tillegg innebærer bruk av
kjemiske lusemidler å tilføre
det marine miljøet gift. I dag
representerer medikamentell
behandling en av boksene i en
verktøykasse som etter hvert
har blitt ganske rikholdig.
Noen skal hindre lusa i
å slå seg ned, andre skal
forsøke å fjerne den. Under
lusemøtet FHF arrangerte i
mars 2013, opererte man med
åtte andre kategorier for tiltak
mot lus: Skjerming, fôr, vann,
strøm, optisk innsats, mekaniske metoder, avl og blåskjell/
rensefisk. I tillegg kommer
vaksine. Skjerming omfatter
76
permaskjørt, planktonduk,
snorkelmerd og lukket pose.
Fôrprodu­sentene jobber med
spesialfôr som hindrer eller reduserer påslag. Vanngrepene
kan være bruk av ferskvann
eller varmtvann. Strømvåpenet dreier seg så langt om
å produsere pulser i sjøen
ved hjelp av elektrodenett.
Det optiske er rett og slett et
hyperraskt lasergevær. I den
mekaniske gruppen finner vi
stort sett spyling, slik at den
også kunne vært lagt under
behandling med vann. Avl skal
rett og slett øke oppdrettslaksens motstand­skraft mot
lus ved hjelp av seleksjon.
Rensefisken kjenner vi, men
denne boksen har aldri vært
så innholdsrik som nå. Mindre
kjent er det at blåskjell spiser
luselarver og kan gjøre en
solid jobb med disse. Å utvikle
en fullt eller halvt virksom
laksevak­sine er en svært stor
utfordring, men det settes lit til
"Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2014
at kunnskap ervervet gjennom
Sea Lice Research Centre
i Bergen — blant annet om
lusas genom — likevel skal
gjøre dette mulig.
Vekk fra medisin
Innen alle områder utenom
vaksine har man lønnlig håp
om å være over i kommersiell
fase i løpet av året eller de
nærmeste årene. At det nå
finnes et slikt mangfold, er til
dels resultat av en strategi,
samtidig som det muliggjør
en strategi for videre bek­
jempelse. Spør vi Henrik
Stenwig om strategien per i
dag, ligger denne nettopp i å
lete i de rommene som ikke
inneholder medika­menter.
— I 2001/2002 fikk vi et nytt
preparat som heter Slice. Det
virket veldig bra om man ga
det gjennom fôret. Så slap-
pet man litt av med tanke på
langsiktige strategier og brukte
for mye Slice, slik at lusa etter
hvert utviklet nedsatt følsomhet for dette preparatet. Deretter steg forekomstene av lus
i oppdrett til ganske høye nivåer. Det var da vi koordinerte
innsatsen med prosjekter som
skulle pågå fra slutten av 2009
og ut 2012. Dette har vært den
formelle rammen.
Selve arbeidet med å få
lusetallene ned i anleggene
har primært dreid seg om bruk
av medikamenter og rensefisk. Medikamenter er ikke
noe godt, stabilt virkemiddel.
Enhver bruk av medikamenter
mot slike organismer vil jo før
eller siden føre til at de får
nedsatt følsomhet mot medikamentene. Dette ser vi helt
tydelig på lakselus. Derfor er
strategien i dag at vi må gjøre
oss uav­hengige av medikamenter ved å bruke andre
metoder der det ikke er noen
risiko for resistensutvikling,
sier Stenwig, og viser til arbeidet som har vært gjort de siste
4-5 årene og til smørbrødlisten
vi alt har gitt eksempler fra.
En vinner? Nyere forskning
viser at bare 5-6 prosent av
laksen som går ut fra en elv
faktisk finner tilbake, enten det
er lus eller ikke. Henrik Stenwig
mener derfor at lusa ikke er et
være eller ikke-være for de ulike
laksebestandene. Han åpner
også for å diskutere om man
kan angripe problematikken i
andre enden, og kompensere for
fremtidig lusepåvirkning ved å
sørge for at flere laks svømmer ut
i første omgang.
— Det er mye forskjellig, og
mange er godt i gang. Men i
det store og hele har det tatt
mye lenger tid enn utviklerne
hadde håpet på. I mellomtiden er det viktig å koordinere
bruken av medikamenter på
sonenivå slik at ikke lusa
utvikler motstand mot alle
sammen samtidig. Dersom
man ikke bruker medikamenter, kan man behandle mot lus
på den enkelte lokalitet når det
måtte passe for å sikre målsettingen om lave lusenivåer,
sier Stenwig. Luse­forskriften
setter krav om færre enn 0,5
voksne hunnlus per laks i snitt,
slik at det ikke blir nevneverdig
formering i anleggene. Næringens målsetting er å komme
enda lavere enn dette nivået.
— Kan man regne farmasiindustrien som medspiller
i det videre arbeidet hvis
næringen selv har som mål
å begrense bruken av medikamenter?
— Ja, det vil jeg si. Om vi ikke
hadde hatt medikamenter i
årene frem til nå, hadde vi
vært helt hjelpeløse. Og vi
kommer nok til å bruke medikamenter fremover også, men
med en klar målsetting om
ikke å bruke dem. Dette skal
være unntakstilfeller.
— Bruken av rensefisk
har også svingt en del siden
dette ble introdusert.
— Rensefisk er uansett
et veldig viktig hjelpemiddel i dag. Samtidig er det en
kompleks biologisk utfordring.
For det første skal man drive
sjømatproduksjon av laks
og håndtere parasitter, for
så å trekke inn en tredje art.
Rensefisken skal også røktes,
og så skal man legge forholdene til rette så den plukker
lus i stedet for å spise andre
ting som måtte henge seg på
merdene. Det er masse ferdigheter som ligger til grunn for at
rensefisk skal fungere optimalt
og plukke lus fra laksen. Vi
snakker om en kompleks,
utfordrende metode. Den
virker imidlertid godt hos dem
som får det til, svarer Stenwig
i FHL, som har ansvaret for å
koordinere tiltakene i næringen.
Berggylteyngel nesten klare til
dyst. I fjor har man estimert at
det ble fanget hele 14 millioner
leppefisk, en utvikling som neppe
kan fortsette. Alt i 2009 startet
Marine Harvest derfor et prosjekt
der man jobbet mot storskala
oppdrett av berggylt. Så er det
mulig leppefisken er sulten på
lus, men oppdrettsgylta trengte
spesialfôr for å vokse seg stor, og
Nofima har utviklet to spesialfôr
til dette. (Foto: Jon-Are BergJacobsen, Nofima)
"Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2014
77
Kan skaden
måles — og
kompenseres?
Nyere forskning på virkningen
av lakselus gir grunnlag både
for å diskutere alvorlighetsgraden og for å vurdere å justere
strate­gien og ta i bruk enda
flere lusegrep. Det er gjort
en rekke forsøk på å fastslå
virkningen lusa har på ville
bestander. Her er utgangspunktet et flerårig prosjekt
med irsk laks som ble publisert før årsskiftet. Smolt som
var på vei ut i havet fra elvene
ble merket. Noen av de merkede laksene ble behandlet
med lusemiddel, andre ikke.
Deretter registrerte man hvor
mange fra de ulike gruppene
som klarte å ta seg tilbake til
moderelva. Prosjektet er sammensatt og regnestykkene til
dels kompliserte, men summa
summarum og med litt grove
tall kan vi si at fem pros­ent av
den laksen som ikke fikk medisin kom tilbake, seks prosent
av de andre gjorde det. Dette
tilsier 1 prosent forskjell om
man tar utgangspunkt i startgruppen, 20 prosent om man
tar utgangs­punkt i heatet som
returnerte fra gruppen som
ikke fikk behan­dling. Hvilket
prosenttall man velger, kommer kanskje an på ståsted.
Stenwig mener uansett at
dette forskningsarbeidet er
verdifullt.
— Dette prosjektet gjør at
vi nå vet noe om problemets
størrelse for laks. Forskerne
konkluderer med at lusepåkjenning ikke har betydning for
laksen som bestand. Men fordi
den påvirker sannsyn­ligheten
for å komme tilbake, vil den
også påvirke overskuddet som
ligger til grunn for dem som
prøver å leve av vill-laks i elv,
sier Stenwig, som er åpen for
å ta skjea i en litt annen hånd.
— Om man klarer å øke
utvandringen av smolt fra
elvene med 20 prosent, har
man nøytralisert betydningen
av lakselus i havet uavhengig av hvor lusa er. Klarer
vi dette, kan vi både produ-
Det er til å forstå at Vossolaksen vil tilbake til vakre Vosso i
Hordaland. Laksen her er også kjent for at den blir særlig stor og
for at den lenge har vært truet. I denne artikkelen hører dette flotte
bildet med fordi en av de siste undersøkelsene av hvordan lus påvirker
laksebestanden faktisk foregikk i Vosso.
78
"Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2014
sere sjømat i oppdrett og
legge til rette for verdiskaping
i lakseel­vene, mener FHLdirektøren. Han understreker
at kompensasjonstil­tak ikke
trenger å innebære kultivering,
men kan dreie seg om å tilrettelegge for vill-laksen, f.eks.
på gyteplassene.
— Ellers har jo vill-laksaktørene strøket laks og satt ut
på kryss og tvers i lang tid. Og
Miljødirektoratet har gjeninnført en laksebestand i en elv,
sier Stenwig.
Laks og forskning er
imidlertid velegnet til forvirring
enten man måler sunnhet hos
mennesker eller overlevelse
blant fisk. I månedsskiftet
januar/februar i år publiserte
forskere ved Uni Research og
Havforskningsinstituttet resultatene fra et studium av laks
fra Vosso og Daleelva i Nordhordland. Her var konklusjo­
nen at lakselus i tillegg til å
øke dødeligheten også endret
alderssammensetningen i
gytebestanden. «Lakselus
påvirker vill-laks mer enn
antatt», var oppslaget på
siden til Miljødirektora­tet, som
hadde finansiert det meste av
arbeidet. Fagsjef for havbruk
i FHF, Kjell Maroni, synes det
Det vi helst vil slippe å se! Stor laks i merd, hav og elv tåler en og annen blindpassasjer. Verre er det med unglaksen som vil ut i verden om våren.
Her er tre villsmolt som fikk mer enn nok lus på kroppen til at reiseplanene fikk en tragisk ende.
blir litt tidlig å trekke endelig
konklusjon om luseeffekt.
— Til nå er det gjennomført
flere slike forsøk, med avvikende resultater. FHF tar
derfor initiativ til å få gjennomført en metaanalyse der man
gjennomgår alt som er gjort på
dette feltet, sier Maroni.
Skeptisk Kambestad
Atle Kambestad i Miljødirektoratet ønsker ikke å ha noe syn
på hvilke tiltak Mattilsynet og
næringen skal satse på, men
vil ganske sikkert ta stilling
dersom det blir snakk om å
gjøre alvor av å sette ut smolt
for å kompensere for lusedød.
— Ny kunnskap viser at
fiskeutsetting i noen tilfeller
kan føre til negativ påvirkning
på fiskebestandene og være
mindre effek­tivt enn antatt.
Utsetting av smolt medfører
generelt størst risiko for negative effekter. Fiskeutsettinger
kan være et ak­tuelt tiltak for å
motvirke negative menneskeskapte påvirkninger, men skal
først og fremst tas i bruk når
andre tiltak ikke hjelper eller er
tilgjengelige. Habitatforbedrende tiltak skal blant annet gjennomføres for å rette opp eller
kompensere for skader fra
kraftutbygging, fysiske inngrep
og lignende. Dette gjøres allerede i dag, sier Kambestad,
som heller ikke uten videre er
med på at lakselusproblemet
ikke truer bestander.
— Vitenskapelig råd for
lakseforvaltning (VRL) har
vurdert lakselusens skadepotensial og den påvirkning som
har vært i de hardest rammede områdene. Ifølge VRL
har lakselus potensial for å
true bestandene med utrydding, dersom påvirkningen blir
stor nok. Så langt vi kjenner til
er det foreløpig hovedsakelig
i noen av de mest oppdrettsintensive områdene, f.eks.
i Hordaland, at påvirkningen
har vært og er så stor at den
alene eller sammen med andre påvirkninger direkte truer
bestanders eksistens. Problemet ser imidlertid ut til å være
økende, og vi er bekymret
for utvik­lingen i andre områder langs kysten. Redusert
høstbart overskudd er i seg
selv et alvorlig problem fordi
det kan redusere mulighe­tene
for fisketurisme og næringsvirksomhet i lokalsamfunn,
sier prosjektlederen i Miljødi-
rektoratet. Han er bekymret
for følgene av resistensproblemene man så i fjor og frykter
en forverring for villfisken.
Før lignende tiltak iverksettes for å gjøre opp for luseplagen, blir det nok mer debatt.
Her og nå får vi konstatere at
det er en viss forskjell på så
vel roller og virkelighetsoppfatning som strategier. Men
målet er man vel ikke langt
unna å enes om:
— Det er naturlig at
næringen har andre målsettinger enn de som går frem
av regelverket. Målet vårt må
være lavere lusenivåer enn de
som fastsettes av regelverket,
avslutter Henrik Stenwig i Fiskeri- og havbruksnæringens
landsforening.
Det høres i våre ører både
fornuftig om ambisiøst ut.
"Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2014
79
80
"Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2014
I mars ble det satt et foreløpig punktum for makrellstriden da Norge, EU og Færøyene ble enige om en kvoteavtale. Men Island er ikke med, og
det betyr at striden fortsetter selv om den ikke lenger topper overskriftene i media, skriver Petur Bjarnason. Han mener det er mye å lære av
makrell-saken, først og fremst at fiskerinasjonene rundt Nord-Atlanteren nå må bli enige om hvilke prinsipper som skal gjelde for fordelingen av
felles bestander, og hvordan disse skal tolkes i praksis.
Makrellen:
The never ending story!
For en del år siden var jeg redaktør
i det islandske fiskeribla­det «Ægir», som
ble utgitt av Fiskifelag Islands. Som adm.
dir­ektør i foreningen var det en av mine
oppgaver å redigere bladet. En av de sakene jeg skrev om, var oppbringelsen av
den norske snurperen «Østerbris», som
ble ført til land av et islandsk op­psynskip
anklaget for å ha for liten maskevidde i
nota. Både islandske og norske medier
skrev mye om saken, som ble behandlet
av islandske domstoler. I første rettsinstans ble skipperen dømt, i høyesterett
ble han frikjent. Det var etter min mening
en riktig avgjørelse.
Jeg fulgte nøye med på pressedekningen, både i islandske aviser og i «Fiskaren». Presentasjonene og innfallsvinklene
var ganske forskjellige, og akkurat som
jeg hadde forventet. Historien blir alltid tolket av dem som skriver den. Jeg
kommenterte også «Østerbris»-saken på
lederplass, og understreket at denne og
lignende hendelser ikke måtte få ødelegge det vennskapelige forholdet og fiskerisamarbeidet mellom Norge og Island. Det
er selvfølgelig ikke slik at den ene parten
bare er illsint og føler seg urettferdig
behandlet, mens den andre bare er hyggelig. Det ligger dessuten i sakens natur
at journalister gjør sitt beste for å sette
partene opp mot hverandre — ofte uten
selv å være klar over konsekvensene av
det de skriver.
Jeg er fortsatt av denne oppfatning.
Man får ofte helt feilaktig inntrykk av hva
som skjer ved kun å få presentert den
ene siden av slike saker. I tilfellet «Østerbris» ble den islandske jour­nalisten
til «Fiskaren» meget sint på meg da jeg
hevdet at han drev urederlig journalistikk.
Han truet endog med rettslige skritt, men
det hele kokte bort i kålen.
"Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2014
81
I 1999 ble «Østerbris» oppbragt av islandske myndigheter, ankla­get for å bruke for små
maskevidder i loddenota. Til slutt ble skipperen frifunnet av Høyesterett på Island.
Makrell-krangelen
«Østerbris»-saken dukket opp i mine
tanker da det omsider ble satt en sluttstrek for krangelen om hvordan makrellkvoten skal fordeles. Riktignok sto Island
på utsiden da Norge, EU og Færøyene
underskrev avtalen, men for øyeblikket
er makrellsaken ute av media. Den vil
garantert komme tilbake.
I følge det jeg kan lese i norsk presse
er det ingen tvil om at Island er den store
syndebukken. Vi krever en alt for stor
og urettmessig andel av makrellkvoten.
Norge er derimot bare snill og medgjørlig, og om man i det hele tatt vil gi noe
makrell til Island, er det utelukkende av
vennlighet — ikke fordi vi har krav på det.
På Island har vi naturligvis en helt
annen versjon. Makrellen har endret
vandringsmønster og befinner seg for en
stor del innenfor vår økonomiske sone.
Likevel nekter Norge hardnakket å gi oss
en kvoteandel. Vi er sjokkert over Norges
krav om at kvoten skal fastsettes langt
høyere enn havforskerne kan tilråde. I
det store og hele mener folk på Island at
Norge aldri har vært villig til å forhandle ut
fra fakta, og at de norske forhandlingsdelegasjonene har gjort alt for å ødelegge
forholdet til Island.
Argumentene som brukes og den må-
82
"Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2014
ten makrellsaken presenteres på er altså
sterkt preget av hvem som uttaler seg.
Historien om igjen
Makrellsaken viser hvor vanskelig det er
å fordele felles fisker­essurser. Ikke bare
krangler man om hvilke prinsipper som
skal gjelde — sonetilhørighet, historisk
fangst, forskningsinnsats osv., men også
om hvordan de skal tolkes og vektlegges.
Skal man f.eks. endre fordelingsnøkkel
bare på grunn av en meget kortvarig endring av vandringsmønsteret? Skal man ta
utgangspunkt i his­torisk fangst også basert på ulovlig fiske? Og skal man foreta
en politisk vurdering av havforskernes råd
før man velger å følge dem?
Sett med islandske øyne forholder
saken seg omtrent slik:
Som kystnasjon i Nordøst-Atlanteren
har Island rett til å fiske makrell. Vi fremmet derfor tidlig et forslag om at Island
skulle få en kvoteandel, og signaliserte at
vi var villige til å aksep­tere en veldig liten
andel. Norge og EU sa tvert nei, og ville
ikke engang invitere oss til forhandlingsbordet. Selv om det var åpenbart for alle
at det befant seg mye makrell i islandske
farvann, nektet de andre å gi oss kvote
med den begrunnelse at makrellen bare
var på en meget kort visitt. Våre krav om
å få delta i forhandlingene om makrellen
ble først tatt på alvor da vi «ulovlig» begynte å fiske store kvanta i våre farvann.
Siden har vi deltatt på en rekke forhandlingsmøter uten å komme til enighet.
Partenes krav har ikke latt seg forene.
Om den siste utviklingen i saken, og
som førte frem til en avtale uten Island,
skriver islandske aviser omtrent følgende:
Island, Norge, EU og Færøyene møttes i Edinburgh for å drøfte en avtale.
Før møtet hadde EU og Færøyene
akseptert Islands krav om en kvoteandel.
Island hadde på sin side akseptert å øke
totalkvo­ten fra 800.000 tonn, som anbefalt av havforskerne, til 1,1 millioner tonn.
Norge ville at totalkvoten skulle økes til
hele 1,3 millioner tonn. Island ville også
at Grønland skulle få en kvoteandel, i og
med at makrellen er begynt å vandre inn
i grønlandsk farvann. Norge kom da med
krav om at Island ikke skulle ha lov til å
fiske makrell utenfor sin fiskerigrense.
Etter noen hektiske og resultatløse
møtedager, ga den islandske forhandlingsdelegasjonen opp, og reiste hjem.
De øvrige partene skulle fortsette med
drøftelser av andre saker som ikke angikk
Island.
Det neste vi så fikk høre var at Norge,
EU og Færøyene var blitt enige om en
makrellavtale i samsvar med de norske
kravene. Ikke rart vi følte oss sviktet
på Island, og det haglet med anklager
om uærlighet og råttent spill i islandske
medier. Den islandske fiskeriministeren
var rasende. Han skrev til og med en lang
artikkel om saken i «Morgunbladid».
Leser vi islandske aviser er det altså
ingen tvil om hvem som er den snille
Han smiler her, men ikke da han fikk høre at
Norge, EU og Færøyene hadde inngått en
makrell-avtale for de neste fem årene. De
eksploderte den islandske fiskeriministeren
Sigurdur Inge Johannsson.
Tidligere i år var den politiske ledelsen i Fiskeridepartementet på besøk i Ålesund. En av de sakene som sto på dagsorden, og som særlig
Fiskebåt ville diskutere, var strategier for kvoteforhan­dlinger med andre land. (Foto: Fiskebåt)
parten. EU var en stund fornuftig, men
da de ble sittende alene med Færøyene og Norge rundt forhandlingsbordet,
lot de seg lokke over på feil side. Til og
med færøyværingene, som vi hele tiden
har oppfattet som vår eneste gode venn
i nøden, sviktet oss på grunn av egne
interesser.
Skribenten Alsaker
Island oppfatter seg som martyr i denne
saken. Norge er den store, stygge ulven.
Derfor var det til en viss nytte at fiskeriminister Elisabeth Aspaker skrev om saken i
«Morgunbladid». Her gikk hun sin islandske kollega Sigurdur Ingi Johannsson
i rette. Aspaker forklarte hvorfor Norge
mener at Island har for store krav. Det
gjorde hun på en forståelig måte, selv om
de fleste av leserne nok ristet uenig på
hodet. Hun hevdet også at Norge gjennom hele denne saken har oppført seg
på en skikkelig måte, og at den norske
forhandlingsdelegasjonen slett ikke har
vært ute etter å «ta» Island.
Aspaker forklarte også hvorfor Norge
ønsker å sette totalkvotene 4-500.000
tonn høyere enn forskerne anbefaler. Det
er kort og godt fordi forskerne tar feil. Det
er mye mer makrell i havet enn ICES tror.
Denne argumentasjonen høres kjent ut
i mine ører, men kommer vanligvis fra
særinteresser som jeg ikke tar så alvorlig
i debatten. Jeg ble meget skuffet over å
lese en slik påstand fra øverste fiskeripolitisk hold i Norge. Jeg har alltid trodd at
våre land har det til felles at vi ønsker å
forvalte fiske­bestandene i samsvar med
biologiske anbefalinger. Men til og med
dette prinsippet ser altså Norge bort fra
når det passer norske interesser best.
Fortsettelse følger
Hele makrellkrangelen, som jo vil fortsette
til neste år, har vært en lærerik prosess.
Den understreker behovet for å bli enige
om hvilke prinsipper som skal ligge til
grunn for å fordele felles bestander, og
hvordan disse skal praktiseres. Den viser
også hvor viktig det er å oppnå denne
enigheten før man setter seg til bordet for
å forhandle om konkrete bestander.
Makrellen er ikke den eneste bestanden som vil bli påvirket av global oppvarming og klimaendringer. Fortsettelse
vil følge for andre arter. Derfor må vi nå
sørge for å få på plass en felles forståelse
av hvordan man skal takle slike situasjoner. Her er det i alle fall viktig at vi blir
enige om å verdsette den vi­tenskapelige
rådgivningen høyt.
Til slutt er det naturlig å spørre om ikke
Norge snart vil søke om MSC-sertifikat for
makrellen? Norge har jo hittil vært svært
ivrig på å bruke dette miljømerket.
Island fortsetter å fiske makrell som om
ingen ting har skjedd. Det er ikke rart. Island
oppfatter seg jo som «martyr» i makrellsaken, og Norge er den store, stygge ulven.
Store inntekter gir også makrellen, både for
flåte og industri. Her fra Sildarvin­nslunnar i
Neskaupstadur på østkysten av Island.
"Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2014
83
At foredling av laks ikke har
vært spesiell god butikk, er
ingen bombe. Ser vi de siste
10 årene under ett, kunne
filetprodusen­tene ha tjent nesten
2 milliarder kroner mer om de
hadde sendt fisken rund ut av
landet. 2013 var et skrekkår. I
fjor mistet filetprodusentene en
fortjeneste på over 1 milliard
kroner ved å skjære i fisken. Om
Kostbart
å skjære
i laksen
vi sier at denne virksomheten
skapte ca. 3.500 arbeidsplasser,
snakker vi altså om en «tapt»
fortjeneste på 300.000 kroner pr.
arbeidsplass. Noen vil si at dette
minner mistenkelig mye om
norsk landbruk. Alle medaljer
har imidlertid en forside. Den
skal vi komme tilbake til.
Helt siden 1980-tallet har det vært drevet foredling av oppdret­tslaks i Norge.
Høye lønninger og et generelt plagsomt
kostnads­nivå, har imidlertid gjort det
til en risikosport å skjære i fisken. Kort
oppsummert er norsk lakseforedling et
sorgens kapit­tel. Enkelte år har det vært
mulig å tjene noen kroner, med over tid
har foredlingsindustrien bare tapt. Selv
i år med overskudd, har det som regel
vært mye mer lønnsomt å selge fisken
rundt, enn å filetere den. I denne artikkelen skal vi se nærmere på lønnsom­heten i
filetindustrien.
De siste ti årene har det vært produsert ca. 800.000 tonn fersk og fryst filet
av laks i Norge — ca. 500.000 tonn fersk
84
"Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2014
filet og ca. 300.000 tonn fryst. Av dette
har ca. 720.000 tonn blitt eksportert, ca.
75.000 tonn har vært omsatt i Norge. Vi
snakker om nesten 1,3 millioner tonn
rund laks til filetering, eller ca. 18 prosent
av den totale produksjonen. Filetproduksjonen har økt jevnt og trutt — fra ca.
50.000 tonn i 2004 til nesten 120.000
tonn i fjor.
I 2013 eksporterte Norge tett på
70.000 tonn fersk og 35.000 tonn fryst
laksefilet. Hjemmekonsumet var 13.000
tonn. Eksportstatis­tikken skiller ikke
mellom de ulike filet-variantene, i alle fall
ikke den statistikken vi har tilgang på.
Det betyr at det er vanskelig å beregne
en gjennomsnittlig utbytteprosent. Noen
fryste filetvarianter har et utbytte ned mot
og endog under 50 prosent, andre ligger
på rundt 60 prosent. I snitt har vi regnet
en utbytteprosent på 56. For den ferske
fileten, som jevnt over er mindre «avansert» enn den frosne, har vi regnet en
gjennoms­nittlig utbytteprosent på 66. Her
varierer utbyttet fra rundt 60 prosent for
E-trim uten skinn, til godt over 70 prosent
for A-trim med skinn.
Produksjonskostnadene for fersk filet
er anslått til 4 kroner pr. råstoffkilo. Da er
lønnskostnader, avskrivninger, emballasje
osv. inkludert. Den fryste, og mer avanserte fileten, har en antatt produksjonskostnad på kr. 7,50 pr. råstoffkilo.
I tabellene 1 og 2, der vi har forsøkt å
beregne alternativkost­naden ved å produsere filet, eller med andre ord industriens
«tap» ved å filetere fremfor å eksportere
fisken rund, har vi nedjustert produksjonskostnadene med konsumprisindeksen for
hvert år tilbake til 2004.
Siden tidlig på 80-tallet har ekspertene ment
at Norge bør utvik­le en foredlingsindustri
for oppdrettslaks. Så langt har dette vært en
svært kostbar strategi. Konklusjonen er mye
den samme som for foredling av hvitfisk; jo
mer vi skjærer i fisken, jo mindre lønnsomt
er det. Kort sagt er det mer lønnsomt å
eksportere laksen rund enn som filet. (Foto:
Norges sjømatråd)
kr. 32,45 pr. kilo, den fryste en råstoffpris
på kr. 30,00 pr. kilo.
Begge priser ga grunnlag for lønnsom
produksjon. Produksjonskost­naden pr.
kilo rund laks m/hode i 2013 var neppe
mer enn 26-27 kroner, hvilket ga et overskudd for filetprodusentene på nesten
850 millioner kroner. Slett ikke verst av en
omsetning på litt over 6,2 milliarder. En
resultatgrad på 13,5 prosent er jo ikke å
forakte. I 2013 var det altså veldig lønnsomt å produsere lakse­filet i Norge.
Samtidig var det ekstremt ulønnsomt.
Forklaringen på denne tilsynelatende
selvmotsigelsen er enkel. I stedet for
å produsere og eksportere filet kunne
bedriftene ha solgt fisken rund m/hode til
en snittpris på minst 38 kroner. Da har vi
justert ned prisen med nesten 2 kroner
i forhold til snittprisen for rund fersk laks
fra Norge i 2013, som var kr. 39,73.
Denne nedjusteringen skyldes at en ikke
ubetydelig del av fileten blir produsert
av ordinær fisk og produksjonsfisk, som
ikke betinger like høy pris i markedet som
superior fisk. Dersom vi antar at produksjonsfisk-andelen i 2013 var 4 prosent, og
at all denne fisken gikk til filetproduksjon,
sto faktisk produks­jonsfisken alene for
nesten 25 prosent av råstoffkvantumet til
filet.
2 milliarder i tapt
fortjeneste
Ut fra forutsetningene nevnt over, og som
i høyeste grad kan dis­kuteres, gikk det
i 2013 ca. 105.000 tonn rundt laks med
hode til produksjon og eksport av fersk
filet, og ca. 63.000 tonn til produksjon og
eksport av fryst filet. Til sammen gikk det
altså 168.000 tonn rund laks til produksjon og eksport av fersk og fryst filet. Den
ferske fileten forsvarte en råstoffpris på
De siste ti årene har ca. 18 prosent av
lakseproduksjonen gått til foredling i Norge.
Vi snakker i det alt vesentlige om enkle
filetvarianter. I 2013 ble det produsert ca.
117.000 tonn lakse­filet i Norge, hvorav nesten
80.000 tonn fersk. (Foto: FHL)
"Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2014
85
2013 var et meget spesielt år. Lakseeksportører vi har kontaktet mener markedet kunne tatt
unna vesentlig større kvanta rund, fersk laks uten at prisen hadde gått nevneverdig ned. Det
samlede tilbudet av oppdrettslaks blir jo heller ikke påvirket av hvor mye vi foredler i Norge.
Her fra et supermarked i Russland, vårt største laksemarked i fjor.
86
"Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2014
Vi har også gjort en liten nedjustering ut
fra den vurdering at 168.000 tonn ekstra
laks ut i markedet i løpet av 2013 ville ha
gitt en prisreduksjon. Oppdrettere vi har
snakket med mener at vi tar feil. I 2013
kunne markedet svelge unna mer fisk
uten at det hadde påvirket prisnivået. Vi
velger likevel å justere «alterna­tivprisen»
ned til 38 kroner pr. kilo.
Etter dette viser kalkulatoren at
filetprodusentene kunne ha oppnådd en
merinntekt på 580 millioner kroner i 2013
ved å eks­portere den ferske fileten som
rundfisk, og over 500 millioner kroner
mer ved å eksportere den fryste fileten
som fersk rund­fisk. Ved å videreforedle
fisken gikk altså filetindustrien glipp av en
ekstrafortjeneste på nesten 1,1 milliard
kroner.
Og det var bare i 2013. Om vi gjør
samme regnestykket for de foregående ni
årene — fra 2004 til 2012 — har filetindustrien «tapt» ca. 1,8 milliarder kroner
på å produsere filet fremfor å eksportere
fisken rund. Det tilsvarer en «tapt» fortjeneste pr. filetkilo på 2,50 kroner de siste ti
årene , eller vel 1,50 kroner om vi regner
pr. råstoffkilo. Dertil kommer et tilsvarende kronetap pr. kilo på den fileten som
har vært omsatt i Norge — de siste 10
årene i alt 75.000 tonn. Plusser
vi på for denne produksjonen, vil
altså filetindustrien siden 2004
ha mistet en fortjeneste på ca.
2 milliarder kroner ved å foredle
fisken.
300.000 pr.
arbeidsplass
Så finnes det som nevnt også en
forside av medaljen.
I 2013 skapte filetindustrien
ca. 1.300 arbeidsplasser, om vi
regner 350.000 kroner i gjennomsnittlig lønnskostnad pr.
årsverk. I tillegg kommer den
indirekte sysselsettingseffekten
i leverandørindustri og andre
tilknyttede virksomheter. Om
vi antar en multiplikatoreffekt
på 1,5 snakker vi om ca. 3.500
årsverk totalt. Vi vil tro at mange
lokalsamfunn har svært god
bruk for disse arbeidsplassene.
Men holder vi oss til 2013 alene,
«kostet» de altså filetindustrien
ca. 300.000 kroner pr. stykk. Det
er mye penger, uansett hvordan
man regner.
Så vil muligens noen innvende at man ved å filetere fisken i
Norge får tilgang på mye verdifullt restråstoff. Det er riktig. Om
vi ser de siste ti årene under ett,
har filetindustrien bi­dratt med ca.
260.000 tonn filetavskjær, som
ellers ville ha forsvunnet ut av
landet som rundfisk. Men verdien
av alt dette avskjæret beløper
seg totalt neppe til mer enn 6070 millioner kroner, og endrer
således lite i denne artikkelen.
Tabell 1: Tapt fortjeneste ved eksport av fersk filet, 2004-2013. Mill. kr.
Eksport-
Eksport-Råstoff-Prod.kostKostpris Eksportpris «Tap»Sum «tap»
kvanta
pris
kvanta
fersk filet fersk filet
rund fisk
pr. kilo i mill. kr.
i tonn
kr./kilo
i tonn
kr./kilo
kr./kilo
kr./kilo
i kroner
2013: 69.253
55,24 105.000
4,00
32,45
38,00
5,55
583
2012: 66.832
43.08 101.300
3,92
25,00
26,40
1,40142
2011: 55.169
53,43
83.600
3,89
31,35
30,55
+ 0,80
+ 67
2010: 66.854
55,03 101.300
3,84
32,50
35,85
3,35339
2009: 57.113
46,95
86.500
3,75
27,25
29,40
2,15186
2008: 35.206
44,91
53.300
3,67
25,95
25,80
+ 0,15
+8
2007: 33.338
46,50
50.500
3,54
27,15
25,30
+ 1,85
+ 93
2006: 27.493
51,49
41.700
3,50
30,50
30,50
0,00
0
2005: 26.548
42,83
40.200
3,43
24,85
25,10
0,25
10
2004: 26.811
37,38
40.600
3,38
21,30
21,45
0,156
Sum:
464.617
*
*
****
1.098
Tabell 2: Tapt fortjeneste ved eksport av fryst filet, 2004-2013. Mill. kr.
Eksport-
Eksport-Råstoff-Prod.kostKostpris Eksportpris «Tap»Sum«tap»
kvanta
pris
kvanta
fersk filet fersk filet
rund fisk
pr. kilo i mill. kr.
i tonn
kr./kilo
i tonn
kr./kilo
kr./kilo
kr./kilo
i kroner
2013: 35.510
66,97
63.400
7,50
30,00
38,00
8,00507
2012: 36.985
58,40
66.000
7,34
25,35
26,40
1,0569
2011: 33.150
70,38
59.200
7,29
32,10
30,55
+ 1,55
+ 92
2010: 33.824
69,93
60.400
7,20
31,95
35,85
3,90 236
2009: 28.715
63,16
51.300
7,02
28,35
29,40
1,0554
2008: 14.793
59,33
26.400
6,88
26,35
25,80
+ 0,55
+ 15
2007: 15.832
62,16
28.300
6,63
28,15
25,30
+2,85
+ 81
2006: 17.948
63,56
32.050
6,58
29,00
30,50
1,5048
2005: 16.602
52,81
29.600
6,43
23,15
25,10
1,9558
2004: 20.513
52,19
36.600
6,33
22,90
21,45
+ 1,45
+ 53
Sum:
253.872
*
*
*
***
731
Forklaring til tabellene:
Den første kolonnen viser eksporten i tonn, den andre gjennomsnittlig eksportpris pr. kilo. Den tredje kolonnen viser
antall råstoffkilo i rund vekt med hode som er gått med til å produsere fileten. Kolonne fire viser produksjonskostnadene pr. kilo råstoffvekt. Her er lønnskostnader, avskrivninger, emballasje osv. inkludert. Vi har korrigert produksjonskostnadene hvert år tilbake til 2004 med konsumprisindeksen. Den femte kolonnen viser hva eksportprisen forsvarer
pr. råstoffkilo, etter at vi har trukket fra produksjonskostnadene. Den sjette kolonnen er den prisen filetprodusentene
kunne ha oppnådd for fisken om de hadde eksportert den rund. Her har vi tatt utgangspunkt i gjennomsnittlig eksportpris for fersk, rund laks med hode, og justert denne ned med 5 prosent. Den syvende kolonnen, altså nest til høyre,
viser hvor mye produsentene har «tapt» pr. kilo ved å skjære i fisken, og kolonnen helt til høyre det totale tapet -- eller
retter sagt alternativkostnadene ved å produsere filet. Vi setter «tap» i gåsetegn, nettopp fordi beløpet refererer til hva
produsentene kunne ha oppnådd ved å selge fisken rund -- ikke hva de faktisk har tapt.
Økt kapasitetsutnyttelse
Blir så konklusjonen at man bør avvikle filetproduksjonen av oppdrettslaks?
Det spørsmålet kan vi trygt overlate til
produsen­tene selv å svare på. Men det
vi kan konstatere, er at videre­foredling
av laks ennå ikke er i nærheten av å gi
samme økonomisk resultat som selve
primærproduksjonen.
Under årsmøtet i FHL i Trondheim i
Ifølge en undersøkelse foretatt av Kontali
Analyse hadde op­pdrettsbedrifter som
foredler laks litt over 2 kroner bedre
driftsresultat pr. kilo i perioden 2006 til
2012 enn bedrifter som ikke gjorde det.
Nordlaks Holding (bildet) var en av de 9
foredlingsbedriftene som inngikk i analysen.
"Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2014
87
Foredling av laks skaper arbeidsplasser.
Eksakt hvor mange er ikke lett å si. Om
vi regner ca. 350.000 kroner pr. årsverk,
snakker vi om ca. 1.300 direkte sysselsatte i
foredlingsindustri­en. I tillegg kommer fort et
par tusen i tilknyttet virksomhet, eller det vi
gjerne kaller «ringvirkninger».
midten av mars, ble Gustav Witzøe spurt
om ikke lakseoppdretterne bør bidra mer
til samfun­net som motytelse for retten til
å utnytte verdifulle kystareal­er. Mange
har f.eks. etterlyst en arealavgift. Nå er
kanskje ikke Witzøe rett mann å sette
til veggs akkurat på dette området. Han
har bidratt med veldig mye penger til
det lokalsamfunnet SalMar tilhører og
opererer i. Han sa seg selvfølgelig enig i
at lak­seoppdretterne bør bidra, og gjerne
mer enn i dag. Men han påpekte samtidig
at de som driver videreforedling faktisk
skaper mange arbeidsplasser, og pekte
nettopp på det forholdet vi har fokus på
her, nemlig at denne virksomheten har en
stor alterna­tivkostnad for produsentene.
Vi er enige med Witzøe i at «tapet» på
filetproduksjon kan regnes som en slags
skatt på ressursren­ten, og følgelig som et
samfunnsøkonomisk bidrag.
Så er det også endel andre betraktninger som hører med i denne artikkelen,
og som bidrar til å nyansere vår hovedkonklusjon. Kontali Analyse har gjort en
undersøkelse av lønnsomheten i bedrifter
som driver videreforedling sammenlignet
med bedrifter som ikke gjør det. Analysen
dekker perioden 2006 til 2012, og omfatter filetprodusentene Bremnes Fryseri,
Flakstadvåg Laks, Lerøy Aurora, Lerøy
Midnor, Marine Harvest Norway, Nordlaks
Holding, SalMar, SikabergHansen og
Sjøtroll Havbruk.
Undersøkelsen viser at disse bedriftene i snitt hadde litt over 2 kroner bedre
driftsresultat pr. kilo produsert laks enn
bedrifter som ikke driver videreforedling. Undersøkelsen avdekket videre at
88
"Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2014
foredlingsbedriftene hadde en vesentlig
høyere utnyttelse av MTB-en enn de som
ikke foredler — i perioden under ett hele
14 prosent.
Kontali har to hovedforklaringer. For
det første at foredlings­virksomhet gir
større fleksibilitet for slakting og salg, noe
som både gir bedre priser og mulighet for
økt utnyttelse av MTB-en. For det andre
at økt kapasitetsutnyttelse i seg selv
bidrar til bedre lønnsomhet. Vi anbefaler
lesere som ønsker å vite mer om dette, å
skaffe seg rapporten fra Kontali.
I hvilken grad økt MTB-utnyttelse og
bedre priser kompenserer for «alternativkostnadene» ved foredling, er ikke godt
å si. Vi tviler på det. Det er f.eks. nærliggende å tro at evnen til kapasitetsutnyt-
telse henger mer sammen med bedriftsstørrelse enn videreforedling. Bedrifter
som videreforedler er store, og evner
følgelig også å utnytte MTB-en bedre enn
andre. Den evnen vil neppe blitt mindre
om bedriftene slutter å skjære i fisken.
Derimot er det godt mulig at bedrifter som
også kan tilby fore­dlede produkter har
en viss preferanse i markedet, og oppnår
noe bedre priser enn de som bare selger
ubearbeidet fisk.
Alt i alt holder vi likevel fast ved
hovedkonklusjonen. Videre­foredling av
laks i Norge minner mye om landbruk.
Den store forskjellen er bare at det er
produsentene selv som betaler for moroa
— ikke staten.
Og det er virkelig en stor forskjell!
IMES AS har flyttet og er nå på plass med egen kai, vaskehall, lager
og verksted like ved det gamle fergeleiet i Tromsdalen. Det fulle navnet
på selskapet sier mer om hva man driver med: Indus­tri Maritim El
Service AS. Dette ledes av Hans-Erik Johansen.
IMES følger strømmen
En mannsalder etter etableringen har Tromsøs
største aktør innen maritim elektro og elektronikk kommet i eget hus og endatil fått egen kai.
Her tar man imot fartøy opp til 65 meter, men
mye av suksessen til Tromsø-bedriften skyldes
vilje til å oppsøke fartøyene der de er, enten de er
norske eller utenlandske, trålere, hurtigrutebåter
eller andre fartøy.
IMES kan sies å ha vokst
både med og mot utviklingen i
Tromsø. I og rundt hovedstaden i Troms er det både færre
fiskefartøy og mindre fiskeindustri enn da elektro- og elektronikkselskapet startet opp.
Men Tromsø er fremdeles
«Ishavsbyen», sentrumsfunks­
jonene har heller tatt seg opp
enn ned og institusjoner som
Norges Råfisklag, Sjømatrådet
og Fiskerihøgskolen berettiger
statusen som Nord-Norges
fiskerihovedstad.
IMES har følgelig vokst
med byen der det har vært
grunnlag for det, og har samtidig grepet andre muligheter.
Dette forklarer at selskapet
i dag er Tromsøs største
aktør innen maritim elektro
og maritim elektronikk, og
at IMES-staben nylig kunne
flytte inn i nytt bygg med egen
kai i Tromsdalen. Når «Norsk
Fiskerinæring» tar kontakt, er
en pram på vei ut med deler til
en havarert hjelpemotor. Ellers
er det få dager nykaia ikke vil
være i bruk.
— Det er enorme fordeler
med egen kai når vi skal drive
service. Det gir også mulighet
for at mannskapet kan skru
litt selv om ikke vi er ombord;
de kan få landstrøm og vann,
sier teknisk sjef og største
enkeltaksjonær, Terje Wilhelmsen.
Reker i starten
Det er 33 år siden Wilhelmsen, Einar Tore Esaiassen og
Kjell Otto Sebergsen etablerte
bedriften i Tromsø. I dag
fordeles aksjene likt mellom
Esaiassen-familien og Wilhelmsen. I 1981 begynte man
Einar Tore Esaiassen (t.v.) og Terje Wilhelmsen var med på å
grunnlegge IMES for over tretti år siden. I dag er Wilhelmsen teknisk
sjef og styreleder i driftsselskapet, mens han eier halvparten av aksjene
i IMES Holding AS. Resten av aksjene eies av Esaiassen-familien.
Einar Tore Esaiassen er styreleder i holdingselskapet.
"Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2014
89
Det er ikke få fartøy som har
fått seg en nyttig og gjerne
nødvendig runde av IMES-folket.
På «Viknatrans» (øverst) ble det
gjort diverse elektrisk arbeider,
service og vedlikehold. Når det
gjelder «Rombak» (i midten), var
det snakk om diverse ombygging­sarbeid av det elektriske
anlegget, leveranser, service og
vedli­kehold. Det samme gjaldt
snurperen «Trinto».
drag andre plasser. Vi reiser
til Færøyene, til Kirkenes og
Båtsfjord, og er med når båter
og havfiskefartøy skal på klassing, svarer Wilhelmsen.
Russere i dag
med to ansatte, og aktiviteten
var da som nå elektriske in­
stallasjoner og elektronikk for
flåten, pluss litt industriar­beid.
— I 1981 var rekeflåten stor
i Nord-Norge og utgjorde et
viktig marked, sier Wilhelmsen. Det kan man ikke si at
90
den gjør i dag, men IMES har
steg for steg vokst til dagens
22 ansatte og en fjorårsomsetning på 32 millioner kroner.
— Hvordan har dere klart
å vokse mens rekeaktiviteten har gått andre veien?
— Ved å ta serviceopp-
"Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2014
«Vi» omfatter både sivilingeniør, ingeniører og godt kursede
teknikere. Det omfatter også
to russere.
— IMES har et stort
marked på russisk side. Russiske fartøy står faktisk for 15
prosent av omsetningen, først
og fremst båter som leverer
til fryseterminalene i Tromsø
eller som ligger på verksted.
— Er det stor forskjell
på å jobbe med et russisk
fartøy og et norsk?
— Egentlig ikke. Mye av
den russiske flåten består jo
av tidli­gere norske havfiskefartøy. Det er mye kjent stoff
og norsk design, selv om det
også bygges russiske nybygg
i utlandet. Cramaco i Tromsø
har designet en del russebåter og har to slike på gang i
Kroatia.
— I nye fartøy blir utstyr
og ledninger i stor grad integrert i konstruksjonen. Hva
betyr det for dere?
— Det er selvfølgelig en utfordring. Mye er også integrert i
hverandre, slik at elektronikken blir en del av sidepropeller
og annet utstyr. Dette krever
at man må holde seg veldig
oppdatert og følge med.
— Hvordan fordeler
aktiviteten seg på ulike
fartøyslag og på annen
aktivitet?
— De siste årene har
mange kystfartøy blitt som
havfiskebåter å regne. Slår vi
større kystfartøy og den norske havfiskeflåten sammen,
står disse for ca. 60 prosent
av omsetningen. Sjarkene er i
liten grad innom Tromsø. Russiske fartøy står som nevnt for
15 prosent. Ferger, hurtigrute,
lastebåter og oppdrettsbåter
utgjør også ca. 15 prosent. De
siste 10 prosentene er landbasert indus­tri, svarer Wilhelmsen, som ikke har merket noe
til spenningen mellom Vesten
og Russland. Krav til språk,
dokumentasjon og formaliteter
gjør dette markedet krevende
uansett.
— Omfatter arbeidet for
landbasert industri også nyere fiskein­dustri?
— Absolutt. Og det aller
siste er fabrikken til Calanus i
Kaldf­jord. Der er det investert
30-40 millioner kroner i et
anlegg som skal prosessere
raudåte i den gamle rekefabrikken. Vi har levert det
elektriske, svarer den tekniske
sjefen i IMES, som også har
avdelingskontor i Svolvær.
— Gjennom kontoret i
Lofoten har vi oppdrag i Latvia
for blant annet en krabbebåt,
der vi tegner og prosjekterer
hovedtavle og følger opp. Vi
opplever i det hele tatt en stor
etterspørsel etter kompetanse.
Det blir stadig viktigere med
de mer kompakte anleggene
ombord. Vår geografiske lokalisering i Tromsø har ikke blitt
mindre viktig, med både ferger, hurtigrute, supply, laste­
båter og brønnbåter. Tromsø
må være en av de mest
besøkte havnene i Norge, selv
om andelen fiskefartøy har
gått ned. I hele fylket er det vel
bare fem store ringnotfartøy
igjen, forteller Wilhelm­sen.
Mange agenturer
Tidligere holdt IMES til i
Kræmer-anlegget i Tromsø.
Men der ble forholdene etter
hvert dårlige for videre drift og
utvikling. Med eget anlegg og
kai strategisk plassert i Tromsdalen, med alt på ett plan, god
luft, godt miljø og lyse kontorer, ser Terje Wil­helmsen rett
og slett lyst på utviklingsmulighetene.
— Vi har også eget servicebygg for det mer «skitne»
Nergård Havfiske AS er en stor
kunde hos IMES. Her er Nergårds
«J. Bergvoll» ved IMES-kaia
og med Ishavskatedralen i
bakgrunnen. Ishavsbyen Tromsø
blir for mange siste stopp før
nordområdene blir polare for
alvor. Den betydningen ser ikke
ut til å bli mindre viktig i årene
som kommer.
arbeidet, som rengjøring av
motorer og generatorer og
håndtering av avfall, sier han.
Det samlede IMES-arealet sør
for Tromsøbrua er 800 kvadratmeter. Betongkaia måler
65 meter, og etter mudringen
utenfor kan man ta inn det
meste av aktuelle fartøy som
kommer til Tromsø. Ellers har
IMES agentur på alle kjente
merker innen skipselektronikk.
Den siste perioden har man
hatt oppdrag for hurtigrutefartøy på klassearbeid i Tyskland
og Sverige, og på russiske
båter på Færøyene. Om ikke
flåten kommer til IMES, kommer altså IMES til flåten.
De moderne hurtigruteskipene er flytende byer med svært omfat­tende elektriske systemer og store krav til at alt fungerer. IMES gjør jevnlig
klassearbeid på disse farøyene, blant annet «Midnatsol» på dette bildet.
"Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2014
91
Vi ønsker IMES
lykke til og gleder
oss til samarbeide
92
"Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2014
Regionsjef Marit Bærø i Nordnorsk havbrukslag er med Stig Tangen fra Tangen Produkter under arbeidet med et av Miljøfond-prosjek­tene i
Varpa i Nordland. Her undersøker man om det er vill eller rømt laks man har å gjøre med.
Miljøfond på sporet
Havbruksnæringens miljøfond er det mest synlige
beviset på at næringen vil gjøre noe med rømmingsproblemet og er i stand til å samarbeide
med vill-laksfolket. De tre første årene ga mersmak. Nå gir man seg i kast med ett år til, med
betydelig støtte til blant annet skjellsporing av
laks.
Skjellig grunn til mistanke. Om
ikke lenge vil det kanskje ligge
en annen betydning i dette
begrepet enn vi er vant med.
Fiskesk­jellene, som mange
oppfatter som noe av det
minst spennende og verdifulle på fisken, har historier å
fortelle. Å lytte til disse kan bli
sporet man følger i arbeidet
med å spore rømt oppdret­
tslaks.
Et annet ord for metoden er
geoelementer. Utgangspunktet er at vann på ulike steder
har ulik kjemisk karakteristikk,
først og fremst ulik sammensetning av mineraler. Dette
avleires i skjel­lene til fisken.
Norges geologiske undersø-
kelser, Veterinærinsti­tuttet og
Veterinærmedisinsk oppdragssenter (VESO) har utviklet en
metode som gjør det mulig å
avsløre laksens opphav ved
hjelp av skjellanalyse; både
om den er rømt eller vill, og
eventuelt hvilken lokalitet den
kommer fra.
27 millioner kroner
Når skjellsporing innleder
denne artikkelen, er det fordi
dette arbeidet har fått avgjørende økonomisk støtte fra
Havbruksnærin­gens miljøfond
— og at støtte til det videre
arbeidet var et av de beste
argumentene for at Miljøfondet
forlenges. Denne reali­seringen
av næringens miljøløfte skulle
opprinnelig virke i tre år fra
april 2011, og skulle således
ha tikket ut rundt påske­tider i
år. Men sist høst vedtok man å
forlenge.
— Når tar vi ett år av gangen.
Vi er jo hele tiden avhengig av
næringens velvilje og direkte
støtte, sier rådgiver for miljø
og marine arter i FHL, Trude
H. Nordli. Hun har også det
administra­tive hovedansvaret
for å sammenstille resultatene
fra Miljøfon­det. Næringens
støtte dreier seg i utgangspunktet om 10.000 kroner per
"Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2014
93
var innslaget av rømt laks 4,5
prosent i 2011 og 2,5 prosent
i 2012.
Elveeiere på laget
FHLs miljørådgiver Trude H. Nordli har jobbet med å koordinere Havbruksnæringens miljøfond siden det
ble etablert våren 2011, og er nå i gang med å utarbeide en oversikt over aktivitetene i fjor.
konsesjon, men er i motsetning til FoU- og eksportav­
giften frivillig. Resultatet er
uansett at Havbruksnæringens
miljøfond de første tre årene
bevilget ca. 20 millioner til
ulike miljøtiltak fordelt over
ca. 90 vassdrag. I den første
søknads­runden i 2014 ble det
bevilget ytterligere 7,3 millioner kroner.
— Nå har vi to tildelingsrunder
per år. Neste søknadsfrist er
15. august, forklarer Nordli.
Prosjektene fordeles på regionale og nasjonale prosjekter,
hvorav den nasjonale innsatsen skal utgjøre 30 prosent av
midlene.
— Man søker om midler i sin
region, mens søknad om nasjonale tiltak kan rettes til FHL
sentralt. Vi kan også bestemme at et regionalt prosjekt
løftes opp og bli nasjonalt, sier
Nordli. Eksempler på nasjonale tiltak i perioden vi har
94
bak oss, er drift av laksefelle i
Etneelva, genetisk sporing av
laks fra Rauma-stammen og
et telemetriprosjekt i Namsen,
der man sammenligner atferden til vill-laks og rømt laks
ved hjelp av radiosendere.
Mest i nord
Regionale eller nasjonale
midler som ikke er brukt i løpet
av året, overføres til samme
område for neste år. Regionene tilsvar­er FHL Havbruks
egne regioner: Nord-Norge,
Midt-Norge og Vest-Norge.
Rekkefølgen samsvarer også
med bruken av midler: I NordNorge er det bevilget 7,9 millioner siden 2011, i Midt-Norge
5,7 millioner og på Vestlandet
3,3 millioner. Regionale søknader vurderes av arbeidsutvalgene i hver region, mens
«Bransjegruppe Havbruk» er
"Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2014
styringsgruppe for de nasjonale tiltakene. Nasjonalt
har man konsentrert seg om
sporing og merking, i tillegg til
å bygge opp kunnskap for å
utvikle metoder for overvåking
og ut­fisking av rømt laks.
I regionene går det mest på å
kartlegge innslag av rømt laks
i elvene i tillegg til rett og slett
å få tatt ut oppdrettslaksen.
Dette ser vi også av tiltakene
som har fått støtte så langt i
år. Blant de nord-norske prosjektene finner vi et ruseprosjekt i Varpa og videoovervåking av lakseelva Laukhelle på
Senja. I Vest-Norge skal man
blant annet kartlegge oppdrettsfisk i Bjerkreim­selva, der
man også vil ta ut oppdrettsfisk i laksetrapp. For årene
2011 og 2012 har Miljøfondet
sammenfattet resultatene. I
alt er 26.000 laks undersøkt
disse to årene — klart mest i
2012. Summert på landsbasis
Noen vil mene at tallene burde
vært null, men resultatene
vitner om et betydelig lavere
innslag enn det som til nå har
dukket opp i ulike presseoppslag. 2013-tallen må vi imidlertid vente litt på.
— Jeg jobber med disse dataene nå, men det vil nok gå et
par måneder før de kan legges
frem, sier Nordli i FHL.
— Nasjonalt har ikke minst
sporing av rømt laks vært
i fokus. Dette har også Fiskeri- og havbruksnæringens
forskningsfond brukt midler
på. Hvordan er egentlig ansvarsfordelingen?
— FHF har kartlagt mange av
disse metodene samtidig som
vi har bevilget midler til en del
av det samme. Flere har altså
bidratt. Men skjellsporing er jo
nå et prosjekt som går i regi
av næringen selv, og da med
betydelig finansiering både fra
Miljøfondet og mange større
oppdrettsselskap, svarer FHLrådgiveren. De nye storskalaforsøkene skal blant annet
gjennomføres i samarbeid med
Marine Harvest, Lerøy Seafood
Group og Salmar. Disse finansierer store deler av prosjektet.
I tillegg vurderer Miljøfondet
sen­tralt nå å gi midler til formidlingstiltak som viser hvordan
en visuelt kan skille rømt laks
og vill-laks. Initiativtakerne til
de ulike overvåkingsprosjektene er like gjerne elveeiere,
vill-laksinteresser og ulike
kunnskapsmiljøer.
Da fjoråret ble oppsummert,
uttrykte oppdretter Elin Tveit
Sveen at samarbeidet mellom FoU-miljøer, myndigheter,
elveeiere og andre vill-laksinteresser har vært noe av det
mest positive med fondet. Selv
om Norges Jeger- og Fiskerforbund har gitt uttrykk for at de
heller vil ha en offentlig avgift,
har responsen på og medieomtalen av Havbruksnæringens
miljøfond også vært noe av det
mer positive denne næringen
har opplevd de siste årene.
Mjøndalen er i likhet med f.eks. Eidsvoll et godt stykke fra salt sjø. Selv om Drammenselva likevel finner veien til fjorden, er det få som
tenker på et slikt østlands- og innlandssted når man snakker om norsk fiskerinæring. Men stadig vekk opplever vi at viktige leverandører til
sjømatnæringen har etablert seg på nettopp slike steder.
Full pakke fra Norsk Signode
Norsk Signode AS har kort vei til lakseslakterier,
pelagisk industri og norske fiskerihavner, men
emballeringsløsningene man tilbyr er samtidig
resultat av et stort og internasjonalt eiers­kap,
sveitsiske maskiner, tyske stropper og svensk
innkjøpsavdel­ing. Dette er likevel underordnet de
viktigste faktorene som har holdt Norsk Signode
på banen siden England ble verdensmester i fotball, nemlig bransjekunnskap, systemtenkning og
vilje til langsiktighet.
Adressen bedrar igjen. Slik
«Norsk Fiskerinæring» kan
dekke sjømat-Norge fra kontorer ved Andelva på Eidsvoll,
kan Norsk Signode fordele
stroppe- og strekkfilmmaskiner
fra Mjøndalen ved Drammenselva til alle i landet som
skal pakke fisk. Skjønt det blir
ikke helt riktig det heller. For
det første legger Norsk Signode stor vekt på at de ikke bare
selger og sender maskiner, og
lar det være med det. At det
norske selskapet er en del av
et større hele med aktiviteter
helt andre steder enn i Mjøndalen, gjør det mulig å tilby en
atskillig mer komplett pakke.
— Norsk Signode er del av
en større organisasjon med
produksjon på egne fabrikker av verktøy, maskiner og
forbruksvarer. Vår styrke er at
vi leverer komplette systemer
med både hardware, service,
forbruksmateriell og reservedeler. Målet er å etablere langsiktige forhold til våre kunder, sier
salgssjef Svein Roar Sindsen
i Norsk Signode. Han holder til
på hovedkontoret i Mjøndalen.
Men for å betjene sjømatmarkedet har man sørget for
å være i posisjon nærmere
kundene. I Trondheim sitter
Stig Arve Bjørkås, som dekker fiskeindustrien i Midt- og
Nord-Norge, og som har ti års
erfaring som servicetekniker og
selger for Josef Kihlberg.
— Stig Arve kjenner geografien, kundene og produk-
tene så godt at han ikke bare
fungerer som selger, men
også kan være kommersiell
og teknisk rådgiver. Denne
kunnskapen og vår vilje til å
være til stede langs kysten,
ser vi at kundene verdsetter,
sier Sindsen. Det geografiske
ansvarsområdet til Bjørkås
strekker seg ned til Kristiansund. Der tar Bergens-baserte
Arne Koldingsnes over, med
et tilsvarende ansvar for Vestog Sørlandet — og med enda
flere år bak seg i bransjen.
Disse to har bransjeansvaret
for fiskein­dustrien i hver sin
region, men betjener også
andre markeder med Signodeprodukter. Med andre ord, alle
selgere i Norsk Signode jobber med alle produktområder
og mot alle bransjer.
"Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2014
95
Svein Roar Sindsen har i likhet
med de fleste i Norsk Signode
svært lang fartstid i selskapet.
Salgssjef Sindsen er blant annet
produktansvarlig for strekkfilmmaskinene.
Multinasjonale
Signode
Dveling ved Buskerud-adressen blir også litt feil når man
ser på den internasjonale
gruppen Norsk Signode er
en del av. Det ameri­kanske
Signode-konsernet markerte
nylig sitt 100 års-jubileum,
grunnlagt av en Chicago-oppfinner og hans partner i 1913.
Etter hvert flyttet amerikanske
Signode lenger nord i Illinois,
men har i hele hundreårsperioden vært en pioner innen
emballasje. Ti år etter oppstarten kom det første europeiske
datterselskapet, og stroppemaskinene som Norsk Signode leverer til fiskeindustrien
produseres av søsterselskapet
i Sveits. Strapex SMG kom i
2008 og har ifølge Sindsen
dominert markedet siden.
— Er denne maskinen
spesialdesignet for fiskerinæringen?
— Ja, alt vi leverer til lakseslakterier og fiskeindustri er
produsert i rustfritt materiale
for å tåle de påkjenningene
det våte miljøet representerer. For øvrig ser de ut som
maskinene vi leverer til andre
bransjer. Hovedforskjellen er
komponentene og bruken av
rustfritt stål, svarer Sindsen,
som legger til at den nevnte
stroppemaskinen har vært i
kontinuerlig utvikling siden den
ble lansert. Med seksti sykluser i minuttet er nok pålite­
lighet det aller viktigste.
— I tillegg kjøper fiskerinæringen en del batteridrevne
verktøy for håndstropping, sier
Sindsen. Selve stroppebåndet
produseres ved egne fabrikker i Tyskland, Nederland og
Finland.
Do you need fast, frequent and green transportation?
Umeå
Sundsvall
Ålesund
Mäntyluoto
Larvik
Katrineholm
Norrköping
Göteborg
Nassjö
Varberg
Grangemouth
Kotka
St. Petersburg
Stockholm
Södertälje
Fredrikstad
Helsinki
Moss
Brevik
Kristiansand
To Iceland
From Iceland
Rauma
Gävle
Oslo
Bergen
Stavanger
Klaipeda
Ahus
Copenhagen
Belfast
Cuxhaven
Hull
Dublin
Immingham
Waterford
Hamburg
(Oder)
Mainz
Mannheim
Neuf-Brisach
Melzo
Novara
Genova
Padova
Trieste
Bratislava
Budapest
Curtici
Verona
Bucharest
Bologna
Bilbao
Gijon
Barcelona
Leixoes
Busto
Prague Ceska Trebova
Krakow
Plzen
Ostrava
Kosice
Zlin
Nürnberg
Munich Vienna
Sopron
Basel
Warsaw
Wroclaw
Cologne
Ludwigshafen
Gdansk
Poznan/
Gadki Kutno
Frankfurt
Duisburg
Antwerp
Vigo
Gdynia
Lübeck
Bremerhaven
Rotterdam
Tilbury
Moscow
Riga
Älmhult
Helsingborg
Aarhus
Cork
Bari
Istanbul (Pendik)
Pomezia
Madrid
Valencia
Thessaloniki
Athens
Lisbon
Sevilla
96
Ust-Luga
Tallinn
Oxelösund
Korinthe
"Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2014
Contact us now:
Moss: +47 6924 9615 Aalesund: + 47 7014 9130
Fusjon i fjor
Norsk Signode ble etablert
i 1966 og har siden tilbudt
emballas­jeløsninger for
metallindustrien, bryggerier,
meierier, betongin­dustri,
bølgepappindustri og trelastindustrien. Fiskerinæringen
har også vært med det
meste av veien, men da
Josef Kihlberg AS ble et
søsterselskap i 2006,
ble den fiskerettede aktiviteten fortsatt frontet
av dem. I fjor ble den
norske virksomheten
til Josef Kihlberg fusjonert inn i Norsk Signode, noe som styrket
fiskeriområdet betydelig
og ga et omsetningsløft.
2013-omsetningen endte på
71 millioner kroner. De tre Aene på hjem­mesiden til Norsk
Signode vitner om høyeste
kredittverdighet, noe Sindsen
mener er i bra samsvar med
målsetningen om å bygge
lang­varige relasjoner.
Strekkfilm til sjøs
Omsetningen til fiskerisektoren er imidlertid ikke bare
basert på stropping. Det andre
hovedområdet er sikring av
gods på pall med strekkfilm.
— Innen strekkfilm-maskiner har vi hele bredden fra
enkleste halvautomater til
helautomatiske linjer. Vårt fokus er likevel på bedrifter som
har behov for automatisering.
Vår helautomatiske Octopus
er maskinen vi jobber mest
med å fremme, også innen
fis­kerinæringen, sier Sindsen. Han legger til at Norsk
Signode også har levert slike
«blekkspruter» for strekkfilmemballering av paller i fiskeindustrien. Det største behovet
er innen pelagisk industri, men
med gode samarbeidspartnere har det nylig dukket opp
flere muligheter. Dette dreier
seg om partnere som leverer hele linjer eller innreder
trålere, og med Norsk Signode
som underleverandør.
— Nå ønsker flere trålerrederier å ferdigstille produktene
og pallene ombord for å lette
lossing og videre håndtering
Ikke alle
har sett en
Strapex SMG
stroppemaskin
i aksjon, men
svært mange
har vært borti
stroppene.
Den sveitsiske
maskinen
som Norsk
Signode
leverer, er en
av de effektive
sliterne langs
kysten.
Octopus — eller
blekksprut — er
et utmerket navn
på en flerar­met
strekkfilm-maskin.
Den siste perioden
er slike i større
grad plassert
ombord.
i havn. Følgelig emballerer
man ombord i
båtene med vår
Octopus integrert
inn i en rustfri palleteringsautomat, forteller Sindsen.
Han har produktansvaret for
strekkfilmmaskinene i salgsapparatet til Norsk Signode.
Ombordproduksjon er utvilsomt et nytt område og pelagisk industri et vekstområde.
Suksess forutsetter selvfølgelig at man har vunnet
tillit hos flere av de største,
som Marine Harvest på Eggesbønes, som har 9 Strapex
SMG stroppemaskiner i drift.
Tilbakemeldinger fra norske
sjømataktører bringes videre
til produsentene, og for Strapex i Sveits er også sjømatindustrien i nasjoner som Peru
og Chile viktig. Grupperingen
er representert i mer enn 100
land, slik at det også skulle
være gode utsikter til å få
utført service for norske fartøy
på langtur. I nesten alle tilfeller
utføres service på stedet, men
man har også en avdeling i
Mjøndalen der man tar i mot
maskiner for preventiv og
akutt service. I tillegg trekker
man veksler på serviceressursene i nabolandene.
Skandinaviske
Signode
Norsk Signode startet i Asker,
og flyttet så til Drammen før
man endte i Mjøndalen i 1994.
Hele tiden har man vært en
landsdek­kende aktør. På topp
var det 22 ansatte ved det
norske hovedkon­toret, men
det norske selskapet er også
en del av en skandinavisk
organisasjon. I dag har man
felles hovedlager i Sverige,
og felles innkjøpsavdeling og
regnskapskontor ved hovedkontoret utenfor Stockholm. I
Norge er det i dag ni personer,
som i likhet med Svein Roar
Sindsen vier seg til salg og
service. I Mjøndalen lagerføres reservedeler til Strapex
SMG maskinene.
— Før oppgangen i 2013
lå omsetningen i Norsk
Signode ganske stabilt.
Hvordan har dere opplevd
investeringslysten i norsk
fiskeindustri de siste årene?
— Starten på 2014 har
vært positiv for oss, men i
2012 og 2013 var det laber investeringsvilje i norsk
industri generelt. Ser vi på
fiskeindustrien, blir det færre
og større enheter. Når virk­
"Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2014
97
Glenview, der amerikanske
Signode har sitt hovedkontor, har
ca. 45.000 innbyggere og ligger
3 mil nord for Chicago. Også
gigan­tiske Illinois Tool Works,
som eier Signode-selskapene
og over hundre andre, har
hovedkvarter i Glenview i Cook
County. De av leserne som følger
med på TV-serien «Boss», husker
kanskje navnet Cook County!
somheter legges ned, kommer
det gjerne brukt materiale i
omløp, noe som igjen påvirker
interessen for å kjøpe nytt,
svarer salgssjefen med 29
år bak seg i selskapet. Den
samlede fartstiden til staben
i Norsk Signode er i det hele
tatt imponerende, men man er
bevisste på at alder og rutine
har flere sider.
— Det er mye kunnskap i
veggene, men de kommende
fem årene vil vi jobbe med å
fornye oss; få inn yngre krefter
som er villige til å ta ansvar
og være med på en rivende
utvikling. Jeg holder likevel
98
fast ved at kunnskapen vår er
en styrke. Fiskerinæringen er
et utfordrende marked som
krever referanse og historikk.
Marginene er trange. Det er
viktig å levere riktig kvalitet
"Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2014
slik at vi ikke ender med akutt
reklamasjon og garantiarbeid,
sier Sindsen i Mjøndalen, og
avslutter:
— Målet om langsiktige
relasjoner har vi ingen planer
om å skifte ut. I den forbindelse er det aller viktigste å være
ærlig og ha en åpen dialog for
å komme frem til best mulig tekniske og økonomiske
løsninger for kundene.
nye fartøyer
fra norske verft
av Kåre Høyland
Ny brønnbåt
Lørdag 29. mars ble brønnbåten «Stormy»,
nybygg nr. 117 fra Havyard, behørig døpt
ved Almenningskaia i sentrum av Fosnavåg.
Det var rederiet Fosnavaag Wellboat som
fikk sin tredje brønnbåt. Før dåpen var det
åpent skip, og etter dåpen gikk båten til
Ålesund med inviterte gjester for festmiddag.
Gudmor var Kathrine Andersen Remøy.
«Stormy» har design av typen Havyard
587, som i følge verftet inneholder det aller
ypperste innen brønnbåtteknologi, og som vil
sette en helt ny standard for miljøvennlig og
skånsom transport og behandling av levende fisk. Brønnbåten
har sylindriske laste­tanker og et effektivt filter- og vannbehandlingssystem som gjør det mulig med lukket transport over langt
større avstander enn på eksisterende båter. Dette muliggjør
også større fisketetthet med mer skånsom behandling av den
levende fisken og bedre kvalitet på sluttproduktet.
Det er selvfølgelig lagt stor vekt på at skroget og fremdrifts­
maskineriet skal være mest mulig effektivt i de reelle driftskon­
disjonene, slik at drivstofføkonomien blir best mulig og utslip­
pene til miljøet så lave som mulig. For å hindre utslipp og minimere risikoen for smittespredning skal alt vann UV-behandles
og gå gjennom et avansert filtersystem i to trinn. Båten blir også
utstyrt med system for avlusing av fisken ombord, der fil­
tersystemet vil fjerne og destruere all lakselus. Disse systemene
fører til ekstremt liten dødelighet under frakt av fisk.
— Vi mener «Stormy» er verdens mest effektive og miljøvennlige brønnbåt, sier Olav Remøy, som er adm. direktør både
i Fosnavaag Wellboat AS og i Fosnavaag Shipping AS, som eier
56 prosent av aksjene i rederiet. Han fortsetter:
— Når båten i tillegg er beregnet til å frakte minst 30-40
prosent mer last med bedre fiskekvalitet enn annen eksisterende tonnasje, sier det seg selv at dette er et stort fremskritt. Vi
forventer at markedet skal ta godt imot båten, noe langtidskon­
trakten med Norsk Fisketransport AS allerede viser. Vi ser
veldig frem til å starte oppdraget for Oppretternes Miljøservice
AS (OMS) i Ytre Namdal, sier Remøy.
Norsk Fisketransport er et datterselskap i NTS-konsernet, og
har nylig inngått avtale med Havyard Ship Technology AS om
bygging av en ny brønnbåt med lastekapasitet på 3.200 kubikk-
Gudmor Kathrine Andersen Remøy tok ingen sjanser.
Champagneflasken skal jo helst knuse på første forsøk!
Det har skjedd en enorm teknologisk utvikling av brønnbåter.
Dagens nybygg til 2-300 millioner kroner pr. stykk er like langt unna
brønnbåtene som opererte på 70- og 80-tallet som hangglidere er unna
NASAs måneraketter. Her «Stormy» fra Fosnavaag, som nå skal gå i
tjeneste for Norsk Fisketransport AS.
meter. Fartøyet blir en av verdens største og mest avanserte
brønnbåter, og har en prislapp på ca. 277 millioner kroner.
Leveringen er kontrakts­festet til tredje kvartal 2015. Båten vil få
navnet «Namsos» og hjemstedhavn i Rørvik.
En gruppering av oppdrettere i Ytre Namdal (OMS) har
inngått en 5-årig leiekontrakt på nybygget ved levering. OMS
har fra før to fartøyer på kontrakt med Norsk Fisketransport, og
nybygget erst­atter ett av disse.
50 prosent Havyard
Brønnbåtdesignet Havyard 587 er et ekte Havyard-produkt, der
de forskjellige forretningsområdene i konsernet har samarbeidet
tett med eierne av «Stormy» i å utvikle, utruste og bygge en
svært effektiv brønnbåt. Havyard Design & Engineering i Fosnavåg har stått for design og konstruksjonsunderlaget for å bygge
båten. Havyard Power & Systems, med hovedkontor i Ålesund,
har tatt seg av elektrodesign og elektroinstallasjoner, samt levert
Havyard IASTM automasjon- og alarmsystem, navigasjon- og
kommunikasjons­system og Havyard ConceptBridgeTM integrert
broløsning. Havyard Fish Handling & Refrigeration (MMC) har
levert alt utstyr til håndteringen av den levende fisken ombord.
Dette består av utstyr og system til lasting, lossing og distribusjon av fisken, fiske­telling og sortering, vannbehandling og
kjøling, vasking, avlus­ing, automasjon og overvåking. Havyard
Ship Technology i Leirvik i Sogn har hatt ansvaret for utrustning, testing og ferdigstil­lelse av båten. I tillegg har Norwegian
Electric Systems i Ber­gen, som er 40 prosent eid av Havyard,
levert elektriske tavler, generatorer og elektromotorer, og MMC
Green Technology, hvor Havyard Fish Handling & Refrigeration
har aksjemajoriteten, har levert ballastrenseanlegget.
— Dette prosjektet viser hva Havyard er i stand til sier, Geir
Johan Bakke, konsernsjef i Havyard Group ASA. — Havyard har
levert rundt 50 prosent av verdiskapingen til «Stormy» og det er
unikt i forhold til hva et hvilket som helst annet verft i Norge eller
utlandet kunne klart. Havyard-konsernet er i stand til å utvikle
og levere produkter med unike egenskaper og kvaliteter, først
og fremst fordi vi har fokus på utvikling av ny teknologi og nye
produkter i hele verdikjeden. Vi har selvsagt også stor fokus
på effektiv produksjon, men med det skyhøye kostnadsnivået i
Norge vil nok vår konkurransekraft i overskuelig fremtid ligge i
produkt- og teknologiutvikling, avslutter konsernsjefen.
"Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2014
99
Da spørsmålet om vern av
kysttorsken kom opp tidlig på
2000-tallet, var det duket for
en debatt som i like stor grad
dreide seg om fetterne og tantene fra Barentshavet som den
stedbundne kysttorsken minglet
med. Fiskerihøgskoleprofessor
Peter Holm fulgte spent med fra
dag en.
Vi er kommet til siste del av fjerde bind i
Norges fiskeri- og kysthistorie. Der svømmer det kysttorsk, en art som uten tvil har
vært med oss fra dag en. Men den har
ikke vært regulert, disku­tert og problematisk like lenge. Professor Peter Holm ved
Kysttorskforviklinger
Norges fiskerihøgskole ved Universitetet
i Tromsø har ansvar for denne delen av
firebindsverket, og gjør rede for den nye
kysttorsk-problematikken. I motsetning til
de fleste andre bidragsyterne til storverket er Holm ikke historiker, men startet
den akademis­ke karrieren som fiskerikandidat i 1984. I dag underviser og forsker
han innen ressursforvaltning og fiskeri.
Fjerdebindet blir som resten av det store
historieverket lansert under årets NorFishing.
Her følger et utsnitt fra «kysttorsk»kapittelet:
Fra følgesvenn til truet art
Høsten 2003 anbefalte havforskerne
stans i all fangst av norsk kysttorsk. Bakgrunnen for rådet var en klar nedadgående trend i bestanden de 10 siste årene.
Kysttorsken var truet og trengte vern!
Rådet ble ikke fulgt. Faren for overbeskatning gjorde likevel et visst inntrykk.
Kvoten for 2004 ble satt til 20.000 tonn,
halvparten av det den hadde vært året
før.
Kysttorsken er stasjonær og holder
seg langs kysten og i fjordene hele
året. Nordøst-arktisk torsk vandrer ut i
Barentshavet for å beite, men vender
tilbake til kysten for å gyte på vårvinteren. Mens de to bestandene dermed
oppholder seg på forskjellige steder i
deler av året, opptrer de sammen i den
viktigste fangstseson­gen, med Lofotfisket som det tradisjonelle høydepunkt. I
praksis er det da vanskelig å unngå å
"Fiskeribladet" 18. juni 1976: Her
omtales reguleringen av torske­fisket
som problematisk, mens konvensjonelle
redskap erklæres ufarlige for
fiskebestanden. Fiskere og fiskarlag ble
likevel drevet fra denne skansen til slutt.
(Illustrasjon fra verket)
100
"Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2014
få kysttorsk, selv om det er skrei
som er målet. For å følge rådet
fra havforskerne om nullfangst
av kysttorsk måtte derfor store
deler av kystflåtens torskefiske
ha vært stanset.
Siden torskefisket utgjør en
bærebjelke i mange kystsamfunn, var det ikke enkelt å
finne gode løsninger. I tillegg
til avveiningen mellom umiddelbare behov og framtidige
muligheter — et klassisk
dilemma når bestander er
truet og harde reguleringer
må til — var spørsmålet om
vern av kysttorsken ekstra
ømtålig fordi det berører
sentrale konfliktlinjer i norsk
fiskeripolitikk. På grunn av
forskjell i utbredelsesmønsteret mellom kysttorsk og
nordøst-arktisk torsk, ville
strenge vernetiltak for kysttorsk ikke berøre alle deler
av fiskeflåten på samme
måte. Mens kystfiskerne ville bli rammet
hardt og direkte, med små muligheter
til å finne alternativer, ville havfiskeflåten slippe lettere unna. Når kysttorsken
kom på reguleringsbordet, kunne det lett
vekke til live gamle stridigheter mellom
nord og sør, liten og stor, kyst og hav.
Ved inngangen til det nye årtusen
ble kysttorsken dermed gjen­stand for
offentlig oppmerksomhet og strid på en
uvant måte. Selv om den hører til kystens
velkjente inventar, har dens plass vært
smålåten og tilbaketrukket, i hvert fall hvis
vi sammenlikner med dens høyt skattede
slektning, skreien. Kysttorsken har alltid
vært kystfolkets uanselige følgesvenn, en
traust kilde til kok­fisk i det daglige. Der
skreien, den frimodige æresgjest som
kunne bringe velstand eller nød, har blitt
behørig feiret og anerkjent som samfunnsbærer, har kysttorsken arbeidet i det
stille og blitt tatt for gitt. Når kysttorsken
nå, med havfors­kerne som sannhetsvitne, kom ut av skyggen og ble gjort til
gjenstand for vernetiltak, innebar det en
utfordring til eta­blerte sannheter om hvor
trusselen om overbeskatning av fiske­
bestandene kom fra.
Kystflåten hardt rammet
En sentral linje i den offentlige debatten om fisken og bærekraf­tig forvaltning
i Norge har vært kampen om moderne
teknologi og driftsmåter. Kystfiskerne
har alltid hevdet at den viktigste faren for
overbeskatning kommer fra den kapitalintensive og industrielt organiserte
flåten. Kystflåtens beskatning,
med stor grad av passive redskaper,
har vært betraktet som grunnleggende
bærekraftig, med iboende mekanismer
som forhindret overbeskatn­ing. Advarselen om at bestanden av kysttorsk var
truet kom derfor som en sterk utfordring
til dette synspunktet. Selv om årsakene
til at kysttorsken viste en klar nedadgående trend ikke var klarlagte, og ingen la
ensidig ansvar på kystfisket, ville regu­
leringstiltakene ramme kystflåten hardt og
direkte. Kysttorsken trengte beskyttelse
mot kystfiskerne. Trålerne var uten skyld
og ville ikke bli berørt.
Også kystfiskerne har etter hvert blitt
godt vant til kvoter, reguleringer og andre
forvaltningstiltak. Den åpne fiskeriallmen­
ningen, med adgang for hvem som helst
til å delta i kommersielt fiske, er for lengst
avviklet. I dette bildet, der omfattende
reguleringer av ressursuttaket gradvis
hadde blitt akseptert som en nødvendig
del av fiskernes hverdag, representerte
vernetiltak­ene for kysttorsk likevel noe
nytt.
Dels gjelder dette hvilke deler av de
marine planter og dyr som kommer i
betraktning som mulige forvaltningsgjenstander. Det er åpenbart for de fleste at
de tradisjonelt viktige fiskeslagene som
sild, torsk, hyse og laks kan og bør forval-
Juksefiske
på Lofothavet slik det faktisk
gikk for seg, og under forhold få i dag ville
forbinde med yrkesfiske. Torsken var i bunn
og grunn den samme, og dermed er det ikke
godt å si om det er en skrei eller kysttorsk som
er kleppet på bildet. (Illustras­jon fra verket)
tes. Men hva med alle de andre kreaturer
i havet som leppefisk, sjøpølser, raudåte
og sukkertare? En av grunnene til at
spørsmålet om vern av kys­ttorsk skapte
debatt var at det varslet om en utvidelse
av gren­sene for hva som er forvaltningens ansvarsområde, fra å være begrenset til de store og tradisjonelt viktige
Med denne svært uttrykksfulle plakaten fikk
nord-norsk initiativ signalisert sitt budskap:
Fiskeressursene i nord er aller mest for folket
i nord. (Illustrasjon fra verket)
"Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2014
101
Fundamental endring av
kystkulturen
En skikkelig kystrugg. Kysttorsken, som ofte er blitt kraftigere i kroppsformen enn fetter skrei,
kan nå en vekt på 40 kilo. Denne har gått i garnet og har garantert sett sine siste dager. (Foto:
Bjørn Tore Forberg)
bestander til å omfatte hele spekteret av
marine arter.
Dels gjelder det hvilke hensyn som
kan ligge til grunn for for­valtningsinngrep.
En av de sentrale begrunnelsene for det
nye havrettsregimet har vært å skape
bedre rammer for å løse problem­et med
overfiske. Selv om fiskerne ofte har vært
skeptiske til reguleringer, er det i bunn
og grunn hensynet til fiskernes interesser
som ligger bak, i hvert fall i et langsiktig
perspek­tiv. Ut fra et slikt hensyn er det
først og fremst de kommersielt viktige bestandene som er aktuelle for forvaltningstiltak. Utvi­delsen av forvaltningsansvaret
102
"Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2014
til å omfatte flere arter og bestander har
også sammenheng med en anerkjennelse av andre hensyn enn verdien av
fremtidig fangst som grunnlag for reguler­
ingsinngrep. En viktig side ved dette er
hensynet til biologisk mangfold, slik at
forvaltningsmyndighetene får ansvar for
å beskytte truede arter uavhengig av om
det er knyttet fangstinter­esser til dem eller
ikke. Når rådet om strenge vernetiltak for
kysttorsk skapte uro blant fiskerne hadde
det også sammenheng med dette. Hvor
sterke begrensninger i fisket kan komme
på tale av hensyn til en mindre komponent av torskeressursen?
Spørsmålet om vernetiltak for kysttorsken
reiste på denne måten et helt sett av
nye problemstillinger med sterke konsekvenser for det vi kan kalle kysten som
økopolitisk landskap. Fra gammelt av har
havet og dets ressurser blitt verdsatt, fått
mening og kul­turell betydning ved at folk
på kysten har tatt dem i bruk. Fiskeriallmenning kan i denne sammenhengen betraktes som et kulturverksted, eid og brukt
av kystens egne. Den endringsproses­sen
man kan skimte konturene av i historien
om kysttorsken inne­bærer at den direkte
forbindelsen brytes. I økende grad er
betin­gelsen for at fiskeressursene skal bli
tilgjengelige for fangst at de på forhånd er
bearbeidet og kultivert, ved at bestanden
er målt og estimert, autorisert som bærekraftig utnyttet, kvotebe­lagt og regulert.
Selv om det fortsatt skapes kultur og
meninger i båten, skjer dette i sammenheng med og overskygget av det som
foregår andre steder: I havforskningsrådet og internasjonale kvoteforhandlinger
og reguleringsmøtene; i finansmarkeder
og ved kjøp og salg av kvoter; i internasjonale supermarkedkjeder og miljømerkeordninger. Om denne utviklingen skal
betraktes som et fremskritt og forbedring,
eller om det er en historie om tap av mening og fremmedgjøring, vil variere med
ståsted og verdisyn. At det representerer
en fundamental endring av kystkulturen
er det derimot liten tvil om.
I ettertid kan man si at de var naive. Trodde virkelig Eidsvolls­mennene at stormaktene, som hadde gitt Norge til Sverige, ville akseptere et fritt
Norge? Mange av dem gjorde kanskje det. Og statsinntektene skulle ikke minst komme fra eksport av fisk.
Fiskeeksporten på 1800-tallet
av Erik Hempel
Denne måneden preges av Grunnlovens 200-års jubileum. Som nord­menn
er vi stolte av vår gamle og en gang så
radikale Grunnlov. Begivenhetene i 1814
førte etter hvert til et selvstendig Norge,
og siden har fiskeriene og fiskeeksporten
vært av stor betydning for landets økonomi. Derfor skal vi ta et tilbakeblikk på
fis­keeksporten siden 1814.
Norge har i dag et av verdens fremste
systemer for innhenting, behandling og
distribusjon av eksportstatistikk. Siden
1991 har Eksportutvalget for fisk — nå
Norges sjømatråd AS — utviklet og forbedret sitt system for statistikk til et slikt
nivå at vi ikke kjenner dets like. Gjennom
samarbeid med Toll- og avgiftsdirek­
toratet og Statistisk Sentralbyrå (SSB)
klarer Sjømatrådet å publisere eksporttall
raskere enn noe annet land i verden. I
dag kan vi få foreløpige månedstall for
eksporthandelen allerede noen få dager
etter at perioden er over.
Men slik har det ikke alltid vært. Lenge
var statistikken SSBs enemerker, og ble
publisert i Statistisk Årbok med et vanlig
etterslep på ca. ett år. Fiskeridepartementet forsøkte å følge med på egen hånd,
og bestilte i en årrekke egne utskrifter
av eksportstatistikken, som ble levert på
stripete datalister en gang i måneden.
Disse listene, som internt i departementet
fikk navnet «Pysjamasen» på grunn av
stripene, ga rådata for sammen­stilling av
oversikter. Men få eller ingen hadde tid
til å lage disse oversiktene før PC-en ble
vanlig.
I riktig gamle dager, da den norske
grunnloven ble til, var det heller tynt
med fiskeri- og eksportstatistikk. Landet
var ungt og hadde et svært begrenset
byråkrati. Det ble ført enkle protokoll­er for
utførsel av fisk, men det forelå ingen faste
regler for hva som skulle rapporteres. I
tillegg fantes det gode grunner til ikke å
rapportere, f.eks. for å unngå og måtte
betale toll eller andre avgifter. For handelen som gikk landeveien til Sverige ble lite
eller ingen ting rapportert. Likeledes var
det vanlig at pomorhandelen i Finnmark
gikk uten noen form for registrering. En
av grunnene var at det meste av handelen fra Finnmark var av­giftsfri. Myndighetene hadde ingen økonomisk glede av å
regis­trere handelen.
Men noen data ble bokført og oppgitt
i ulike rapporter. Det ble f.eks. gjengitt
en eksporttabell for fiskevarer for perioden 1815-1827 i stortingsforhandlingene
for juni 1828. Amtmannsberet­ningene
inneholdt også av og til eksporttall for det
gjeldende amt.
I Trygve Solhaugs store to-bindsverk
«De norske fiskeriers his­torie 1815-1880»
fra 1976 finner vi en del eksportstatistikk
fra 1815 og utover. Men det er en vanskelig materie, og det er dessu­ten svært vanskelig å sammenligne disse tallene med
dagens mate­riale. Både mengdemål og
"Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2014
103
verdimål er annerledes enn i dag, og i en
viss grad er det umulig å foreta presise
omregninger.
Man oppga for eksempel eksporten av
fisk i antall fisk — en praksis som fremdeles er delvis i bruk i USA. Dette gir svært
upresist mengdetall ettersom fisken kan
variere sterkt i størrelse og vekt. Klippfisk- og tørrfisk-eksporten ble oppgitt i
«våger», et mål som tilsvarer 36 pund,
dvs. 17,932 kg. Tran, rogn og saltfisk ble
oppgitt i tønner. Men en tønne var ikke en
tønne. En tønne fisk eller tran var 115,8
liter, en tønne sild var 139,0 liter.
Selv om det er vanskelig å sammenligne eksportvolumene fra begyn­nelsen av
1800-tallet med dagens eksportvolumer,
kan vi dog trekke den slutningen av materialet at i løpet av det nittende århundre
økte fiskeeksporten meget sterkt. Figur 1
viser denne utviklingen for tre av de viktigste eksportvarene — tørrfisk, klippfisk
og saltfisk.
Tabell 1: Norsk tørrfiskeksport i våger og tonn. 1 våg = 18 kg.
Marked
1836 – 1840 1876 - 1880
Total eksport i våger
Total eksport i tonn
– Østerrike og de italienske stater
– Holland og Belgia
– Sverige
– Russland og Finland
– Andre
Sum
823.594
1.079.370
14.769
19.355
46,9%
45,2%
26,5%
20,6%
14,6%
17,4%
4,1%
8,9%
7,9%
7,9%
100,0%100,0%
Tabell 2: Norsk klippfiskeksport i våger og tonn.
Marked
1836 – 1840 1846 – 1850 1876 - 1880
Total eksport i våger
Total eksport i tonn
– Spania
– Portugal
– Italia og Østerrike
– Vestindiske øyer
– Syd-Amerika
– Storbritannia
– Tyskland
– Andre
Sum
564.514
660.840
2.423.000
10.123
11.850
43.449
71,2%
95,5%
69,9%
19,9%
na
11,5%
na
na
2,8%
na
na
3,3%
na
na
0,2%
na
na
5,9%
na
na
6,8%
8,9%
4,5%
0,5%
100,0% 100%100,0%
Tabell 3: Norsk sildeeksport; ulike markeders andel i prosent
Marked
1836 – 1840 1846 – 1850 1876 - 1880
– Sverige
– Russland
– Preussen (Tyskland)
– Meklenburg
– «Østersjøen»
– Hamburg & Altona
– Danmark
– Andre
SUM
(na= ikke tilgjengelig)
104
"Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2014
36,7%
44,5%
28,5%
23,7%
24,7%
16,5%
27,7%
23,5%
40,0%
2,6%
0,9%
na
1,2%
0,4%
na
2,2%
1,5%
na
4,5%
4,1%
11,1%
1,4%
0,4%
3,9%
100,0%100,0% 100,0%
Markeder
Markedene for norske fiskeprodukter
utviklet seg mye i løpet av 1800-tallet.
Men utviklingen var svært forskjellig for
de ulike produktene.
Tørrfiskeksporten var relativt stabilt
fordelt på de viktigste markedene. Østerrike og Italia sto for vel 45 prosent av
norsk tørrfiskeksport fra 1815 til 1880.
Det svenske markedet for tørrfisk vokste
i perioden, mens markedene i Holland
og Belgia ble noe mindre viktig frem mot
århundreskiftet. Russland og Finland
vokste også i betydning, og doblet sin
andel av norsk tørrfiskeksport i perioden.
Se tabell 1.
Klippfiskeksporten viste større variasjoner, selv om Spania og Portugal
beholdt sin dominerende posisjon som
marked for dette produktet helt fra 1836
til 1880. Men det ble etter hvert utvik­let
nye markeder for norsk klippfisk. Mens
Spania og Portugal sto for 90-95 prosent
av norsk eksport frem til 1850, var disse
landenes andel sunket til 81,5 prosent
i 1880. Imidlertid ble volumet mer enn
firedoblet fra 1836 til 1880. Se tabell 2.
I de første årene etter 1814 var
Spania det viktigste markedet for norsk
klippfisk. I femårsperioden 1846-1850
sto Spania for over 95 prosent av
markedet for norsk klippfisk. Men etter
hvert utviklet det portugisiske markedet seg. Denne handelen var imi­dlertid
nokså ustabil. I perioden før 1835 ble
det eksportert lite klippfisk til Portugal.
Den plutselige økningen som fant sted
fra 1835, var reaksjonen på en ny toll
Spania innførte, den såkalte «differensialtollen». Denne gikk ut på at fisk fraktet
til Spania på utenlandske skip ble pålagt
Figur 1: Norsk eksport av tørrfisk, klippfisk og saltfisk i millioner fisk, 1815-1880. Kilde: «De norske fiskeriers historie 1815-1880».
Fiskeeksporten tok seg kraftig opp utover
1800-tallet, og la grunnlaget for en sterk
økonomisk utvikling i mange byer, også
Trondheim. Her et fint maleri av Trondheim
fra 1820, da fiskehan­delen fortsatt blomstret.
Fra 1830-tallet skjøt industrialiserin­gen
fart, og fisken fikk mindre betydning for
trønderhovedstaden.
en toll som var 1/3-del høyere enn om
fisken ble fraktet på spanske skip.
Noen år senere økte også den norske
klippfiskeksporten til Tysk­land og Storbritannia, men dette var mer en transitthandel via Hamburg, Altona og England til
nye markeder i Syd-Amerika. I 1841 ble
det eksportert 2.952 våger norsk klippfisk fra Trondheim til Brasil, noe som
tilsvarte vel 52 tonn. Dette var den spede
begyn­nelsen på hva som senere skulle
bli en meget betydelig eksport til Brasil.
Men det tok flere år før denne handelen
fikk noe omfang. Først i 1850 ble det
sendt en nye prøvesending fra Åle­sund
til Syd-Amerika og Vest-India.
Figur 2: Norsk eksport av tran og rogn i tønner. 1 tønne = 115,8 liter.
Figur 3: Norsk eksport av saltsild i tønner, 1815-1880. 1 tønne = 139 liter.
Kilde: «De norske fiskeriers historie 1815-1880».
Tran- og rognhandelen
Tran var en betydelig eksportartikkel
på 1800-tallet. I hovedsak ble tranen
anvendt som olje til lys, smøreolje og
forskjellig teknisk bruk. Men allerede på
1700-tallet hadde man eksperimen­tert
med tran til medisinske formål, og fra
midten av det 19. århundret skjøt utviklingen av medisinsk tran fart. I årene 1852
til 1854 utviklet Peter Møller en metode
for å dampkoke leveren og produsere
medisintran. Disse ulike tranproduktene
utgjorde en betydelig andel av den norsk
"Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2014
105
oppsvinget i de norske sildefiskeriene
falt sammen med sammenbruddet i det
svenske fisket. Vinteren 1808-1809 slo
det svenske sildefisket totalt feil, noe som
åpnet markedsmuligheter for den norske
sildesektoren. Etterspørselen fra landene
rundt Østersjøen var god, bygget opp
av svensk eksport på slutten av 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet. Nå lå
disse markedene åpne for nye leverandører.
En god del svingninger i pris gjorde
saltsildeksporten noe usta­bil utover i det
19. århundre, men trenden viste økt eksport helt frem til toppen ble nådd i 1872.
Dette året ble det eksportert 1,25 millioner tønner saltsild. Men allerede året etter
falt eksporten betydelig. Forklaringen var
en sterk nedgang i fangsten i vårsildfisket
etter 1869. Tabell 3 viser markedsutviklingen for sild gjennom 1800-tallet.
Fisk og trelast
Saltsilda ble eksportert i tønner. 1 tønne rommet 139 liter. Eksporten nådde en topp i 1872 med
nesten 1,3 millioner tønner, eller 180 millioner liter. Hovedmarkedene gjennom hele 1800-tallet
var Sverige, Russland og Tyskland.
sjømateksporten i siste halvdel av det
nittende århundre. Mellom 1/7- og 1/8-del
av den totale eksportverdien stammet fra
tranprodukter i perioden 1865-1870. Det
aller meste av denne eksporten gikk til
nære markeder i Europa, så som Tyskland (49,7%), Storbritannia (10,3%) og
Holland (31,4%). Se figur 2.
Torskerogn var gjenstand for betydelig spekulasjon på begynnelsen av det
nittende århundre. Rogna ble eksportert
nesten utelukkende til Frankrike, hvor den
ble brukt som åte i sardinfisket. I 1816
fant det sted et meget godt sardinfiske i
Frankrike, og en rekke norske eksportører spekulerte derfor i et tilsvarende fiske
i 1817 og en tilhørende stor etterspørsel
etter rogn fra Norge. Men sardinfisket
dette året slo feil, og mange rogn-spekulanter i Norge — inklusive David Thrane,
far til Marcus Thrane, den senere kjente
sosialist-agitatoren — tapte store beløp
på disse spekulasjonene. Vi fikk en ny
spekulasjonstopp for rognhandelen i
1822, med etterfølgende konkurser.
106
"Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2014
Norsk eksport av rogn steg i rykk og napp
utover på 1800-tallet, spesielt fra 1851. I
1874 nådde prisene på rogn et toppnivå,
men falt betydelig i årene etter det.
Sildeeksporten
Allerede rett etter at Napoleonskrigene
var slutt i 1813, kom et oppsving i den
norske sildeeksporten. Sildeskuter fra
Vestlandet fant veien til havner i Østersjøen, hvor etterspørselen etter saltsild
var sterkt økende fra 1815 til 1820. De
mange små, norske sildeskutene kunne
i tillegg bringe med seg returfrakt i form
av korn og utstyr til fiskeri- og skipsfart
hjemme, og frakteskutenes virksomhet
ble derfor en lønnsom geskjeft som førte
til et oppsving for norsk skipsfart rett etter
Norges meget kortvarige uavhengighet i
1814.
En av hovedgrunnene til at den norske sildeeksporten kunne utvik­le seg så
raskt rett etter 1814 (se figur 3), var at
Fiskerinæringen og fiskeeksporten spilte
en meget betydelig rolle i utviklingen av
Norges økonomi etter 1814. Eksportert
kvantum av saltfisk, saltsild, tørrfisk og
klippfisk var i 1880 5,3 ganger større
enn i 1815, og i tillegg hadde eksporten
av makrell, laks og hummer økt enda
sterkere. Spesielt sildeeksporten bidro
til utviklingen av skipsfarten, selv om det
i startfasen dreide seg om svært små
skip.
I 1814 var Norges eksportvarer i
hovedsak trelast, produkter fra jernverksdrift og fisk. I løpet av 1800-tallet
opplevet jern­verkene en tilbakegang,
mens trelast og fisk vokste i betydning.
Selv om de registrerte inntektene fra
fiskeriene ikke var impo­nerende, var
de helt uunnværlige for utkantstrøkene
i kyst-Norge. Og fiskehandelen fikk en
meget stor betydning også for urbaniser­
ingsprosessen og byenes vekst langs
kysten. Fra et relativt lavt omfang i
1814, vokste fiskevareeksporten kraftig i
Norges første hundre år som fri nasjon,
og var med på å legge grunnen for den
endelige uavhengighet i 1905.
To hundre år senere, i 2014, er ikke
utsiktene mindre lovende for denne
industrien.
Sushi og vin
Sushi er Japans nasjonalrett og består av ris blandet
med eddik, sammen med
diverse toppinger som f.eks.
fisk eller skalldyr. Det er en
vanlig misforståelse at all
sushi inneholder eller består
av rå fisk. Rå fisk er en viktig
ingrediens, men brukes ikke
i all sushi. Sushi er nødvendigvis heller ikke rå, men kan
f.eks. frityrstekes (Tempura).
Den matretten vi i dag
kjenner som sushi, er egentlig
gatemat fra Tokyo fra begynnelsen av det 17. århundret.
Omkring 1850 fikk sushi sitt
gjennombrudd da kokken
Hinaya Yohei serverte biter av
rå fisk oppå en liten pute av ris
i sin egen sushikiosk i Tokyo,
hvor travle japanere spiste de
små delikatesserettene.
Sushi gjorde sitt inntog i
Norge med åpning av den
første restau­ranten i 1985. I
2012 ble retten solgt i de fleste
av de store matkjedene, og nå
har mange nordmenn begynt
å lage sushi på egen hånd.
Sushi serveres normalt
med wasabi, syltet ingefær og
soyasaus. Eddiken i sushirisen gjør at bakterieveksten
hemmes, og gir i tillegg ekstra
smak. Ingefæren tygges i små
mengder mellom de forskjellige sushiene for å nøytralisere
forrige smak. Man dypper
sushien i soyasausen, hvor
man på forhånd har oppløst
wasabien for å gi mer smak.
Normalt selges sushi i Norge
med smørfisk, kamskjell, laks,
scampi, kokt krabbe, crabsticks, tunfisk og kveite. Men
sushi kan serveres med det
meste av sjømat, f.eks. ål og
blekksprut.
Kvaliteten på råvarene til
sushi er helt avgjørende både
for smak og helse. Siden
fisken ofte serveres rå, er det
viktig med for­holdsregler. Parasittene «Anisakis simplex»
og «Pseudoterranova decipiens» forekommer i norsk villfisk, og for å drepe disse må
fisken fryses ned til minus 20
grader C i minst ett døgn. Norske helsemyndigheter anbefaler at fisken holdes frossen i
minst fem døgn før den brukes
til sushi. Det er imidlertid ikke
krav til at norsk oppdrettsfisk
fryses, forutsatt at Helsetilsynet kan doku­mentere at fisken
er fri for parasitter.
Tre hovedvarianter
Sushi serveres i tre hovedvarianter; maki, sashimi og nigiri.
Sashimi er kort og godt et
stykke rå smørfisk som laks,
tunfisk, kveite, kokt reke eller
kamskjell.
Nigiri er en avlang risball
litt mindre enn lengden på en
hånd­flate, og serveres tradisjonelt med en topping (neta)
kuttet i en tynn skive. Vanlige
neta er ulike typer rå fisk, rå
og kokte skalldyr og japansk
omelett.
Maki er en sylinderformet
rull tradisjonelt kuttet i 6 eller
8 biter. Maki-sushi består av
sjøgress (nori) på utsiden,
og ris og ulike ingredienser
i midten av rullen. I tillegg til
sjøgress kan maki-sushi noen
ganger være rullet inn i tynn
Sushien har rene, delikate smaker som kombinerer til elegante, friske og spenstige viner uten for mye fedme
og tropisk fruktighet.
omelett eller agurk kuttet i
tynne lag.
Vår sushi besto av 7 stykker ulike typer maki innkjøpt
hos en velrenommert sushi
«take away»- leverandør i
Bergen. Blant ingre­diensene
var frittert scampi (tempura),
laks, tunfisk, reker, krabbe,
shitake avocado, flygefiskrogn, asparges, kamskjell
og kveite. Vi benyttet også
syltet ingefær, soyaolje og
wasabi.
Syv utvalgte
Sushien har rene, delikate
smaker som kombinerer til
viner i samme genre, det vil si
elegante, friske og spenstige
viner uten for mye fedme og
tropisk fruktighet. Rødviner
er ikke å anbefale til sushi. Vi
plukket ut et knippe viner som
vi i utgangspunktet regnet
med ville passe bra til sushi.
Følgende viner ble testet:
1) Sancerre Grande Reserve 2012, Henri Bourgeois
(#743001). Pris: kr. 188,-.
2) Chablis 2012, William Fevre
(#1092001). Pris: kr. 183,-.
3) Cloudy Bay Sauvignon
Blanc 2013 (#3089001). Importør: Moet Hennessy Norge
AS. Pris: kr. 234,-.
4) Zeltinger Trocken 2012,
Markus Molitor (#980801).
Pris: kr. 163,-.
5) Casabianca Prosecco
di Valdobbiadene Brut
(#1400301). Pris: kr. 120,-.
6) Quartz Grand Cru Blanc
de Blac Champagne, Launois
Pere & Fils (#5732801). Importør: Vectura AS. Pris: kr. 269,-.
"Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2014
107
7) Junmai Sake, Nøgne Ø
(#5287002). Pris: kr. 127,(halvflaske).
De fleste av disse vinene
fungerte greit, men noen løftet
opple­velsen flere hakk. Chablis regnes av mange som den
ultimate fisk- og skalldyrvin,
og det er vi slett ikke
uenige i. Chablisen fra Fevre er
en ren, elegant
Chablis som etter
alle solemerker
burde passe, og
det gjør den;
nesten! Her
mangler nok
litt friskhet
og spenst.
Dette tror
vi vil gjelde
for mange
Chabliser.
Klart
best var
Cloudy
Bay
Sauvignon Blanc
og Champagnen fra Launois.
Dette var ren perfeksjon.
Cloudy Bay er kommet i ny
årgang 2013, og fremstår med
en slags temmet villskap. Her
er frisk, spenstig rå grønn
fuktighet i god balanse og
med fast og svært spenstig
ettersmak. I kombinasjon med
sushi kommer disse egenskapene virkelig til sin rett. Dette
er ren nytelse på høyt nivå og
108
må prøves! Vinen er relativt
dyr, men absolutt verdt det.
Totalt sett holder vi likevel
en knapp på Champagnen
til Launois. Denne viser igjen
hvor god Champagne er til
mat. Det er nesten utrolig at
denne musserende vinen fra
Champagne-området i Frank­
rike passer til nesten all slags
mat! Her er det svært viktig
å huske på at musserende
vin fra andre steder ikke er
Champagne. Launois sin
champis er smal og elegant.
Den har en duft som minner
om batterisyre med innslag av
mineral og sitrus. Smaken er
flott, stram og med
en kjølig fruktighet
som vi tror er helt
nødvendig når
vin skal passe
til sushi. Her
smelter smakene
sammen til en
høyere enhet og
vinen overdøver på
ingen måte
makibitene.
Samtidig
renser
syren og
musseringen opp
i munnhulen etterpå
og gjør det hele til en sann
nytelse.
"Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2014
Månedens vin
Sicilia har
opplevd en
liten vinrevolusjon
de siste årene. Flere svært
dedikerte vinmakere har
etablert seg på øya og
produserer vin med basis
i gamle, lokale druesorter.
Det vulkanske jordsmon­
net gir svært mineralske
og syrlige viner som i stil
minner mer om vinene fra
Burgund enn fra Middelhavet.
100 prosent Frappato
fra 55 år gamle vinstokker
er en svært bra vin med
bringebær og urter på
nesen. Flott munnfølelse
med svært god lengde,
frisk og matvennlig. Men
vinen står også godt på
egne ben med fin kompleksitet. Fremragende kvalitet.
Noen pol har den inne (søk
på Vinmonopolets sider),
ellers må den bestilles.
Men det er verdt bryet!
Merk at Occhipintis viner
tidvis kan fremstå litt reduktive rett fra flasken, så de
trenger — og fortjener —
en god del lufting.
Månedens vin: Il Frappato 2011, Sicilia i Italia.
Produsent: Arianne Occhipinti. Importør: Autentico
(#4893501). Bestilling­
sutvalg. Pris: kr 250,- (91
poeng).
Hans Morten Sundnes
Fiskerforskeren
SÅ BEGYNTE DET Å KOKE
IGJEN. Ikke makrell i havet eller
sild i nota. Men på forsiden til
«FiskeribladetFiskaren». Det er
selvfølgelig grenser for hvor mye
gratisreklame jeg vil lage for det
nærmeste fiskeriverdenen kommer en tabloidside. Med hovedop­
pslaget «Fiskere raser over forskers pappaperm», burde de heller
ikke trenge noe drahjelp. Bildet av
den forundrede tassen i lyseblå
sparkebukse understreker dette.
Uansett; overskrift og modellbaby
lyser mot meg i det jeg setter meg
ned for å skrive en kommentar om
spenningsfeltet mellom fiskeri og
forskning.
Oppslaget kommer noen uker
etter at samme avis brukte forsiden og kreativ grafikk til å fylle opp
Vågen i Bergen med sild for å vise
hvor lite sild forskerne mener det
er. Fiskerne mener det er ti ganger
mer. Bladde man om fra bildet av
Vågen kunne Lars Olav Lie i Liegruppen forteller om og vise frem
sonarbilder av silde­flak som alene
er på størrelse med forskernes
sildebestand. Forskerne har likevel
holdt fast på at sildebestanden er i
nedgang, og at deres vurderinger
er riktige.
Det har vært så mange tusen
tonn splid i virkelighetsoppfatning
at det måtte føre til noe mer enn
sinte menn og overskrifter. Det har
vært lite tid å miste, og Gardermoen ble valgt til et møte mellom
fiskebåtrederne i pelagisk fiske og
havforskerne på sild og makrell.
På fiskerhold har flere tatt til ordet
for at fis­kerne blir nødt til å finansiere egne forskere som kan drive
«motforskning» mot Havforskningsinstituttet.
Det siste var også et av diskusjonstemaene på årsmøtet i
Pelagisk Forening, der en offensiv
styreleder Jonny Lokøy åpnet møtet med følgende ord til forskerne:
Tilbake til 1950-tallet da et bilde ennå kunne være et maleri, da en sild var en
sild, en not var av naturfiber og fiskerne ennå stolte på forskerne. ”Silda kan
aldri fiskes ut”, sa sildeforskerhøvding Finn Devold, som også ledet fiskerne til
matfatet. I dag er det ingen som er bedre til å finne sild og annen pelagisk fisk
enn norske fiskere. De har lært at forskerne ikke alltid er til å stole på.
«Dere tror at dere vet. Vi vet at vi
tror». Dette var en uke eller to før
bøndene kjørte møkkavognene
frem til landbruksminister Sylvi Listhaug. Det er ikke bare i fiskerinæringen det strides, men i jordbruksoppgjøret slipper man i hvert fall å
diskutere hvor mye jord det er. Den
debatten er unik. Når det er sagt,
hadde Pelagisk Forening innkalt
et sett med gjester til sitt årsmøte
i mai for å belyse spørsmålet om
forskere og fiskere fra flere sider.
DEN FØRSTE VAR STATSSEKRETÆR.
Austevollingen Amund Drønen
Ringdal tok ballen. Men han snakket mer om hvem som skal betale
forskningen enn om hvem som i
dag vet eller tror. Det blåblå Norge
skal øke den totale forskningen,
og næringslivets bidrag skal være
på to tredjedeler. I marin sektor er
andelen i dag en tredjedel. Drønen Ringdal luftet tanken om at
fiskerinæringen skyter mer penger
inn i kassa, og til gjengjeld får mer
presise kvoteråd og kanskje større
innflytelse på priori­teringene over
hva det skal forskes på.
Professor Jahn Petter Johnsen
fra Universitet i Tromsø var like
opptatt av endringene som alt
har skjedd. Utgangspunktet var
forskeren som i likhet med gamle
tiders embetsmenn var hevet over
den gemene hop, og som lenge
også jobbet i lukkede rom som
kunne sammenlignes med Det
sikstinske kapell, der utenverdenen ikke visste noe om den nye
paven før den hvite røken — som
tilsvarer kvoterådene — steg opp.
Nå går forskerne nede blant oss,
"Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2014
109
Statssekretær Amund Drønen Ringdal synes godt fiskerne kan involvere seg
mer i forskningen, men det kan like gjerne være ved å gi penger til den. En god
investering, mener Høyre-politikeren. (Foto: HMS)
og dørene rundt dem er stort sett
åpne. Samtidig påpekte Johnsen
at det også har skjedd endringer
på fiskersiden, der ord som bære­
kraft, langtidsutbytte og forvaltning
knapt var i vokabularet for noen
tiår siden. Fiskeren, forskeren og
forvalteren har fremdeles ulike
roller, men i følge Johnsen er det
ikke lenger vanntette skott mellom dem. Både fisk og forskning
innebærer risiko, og hvis man først
har forsikret seg om at man ikke
gambler med eksistensgrunnlaget,
vil råd og kvotefastsettelse alltid
ha en risikoprofil. Hvor stor denne
skal være, har ikke havforskerne
fasiten på.
DET ER HELLER INGEN AV disse
aktørene som stiller seg imot den
overordnede målsettingen, dvs. en
gytebestand og en plan som over
tid gir best mulig langtidsutbytte.
Havets overskudd må høstes, men
uten å sette balansen i havet på
spill. Johnsen gjorde en interessant sammenfatning: Før 1970 var
man opptatt av at fis­kerne skulle
tjene penger. Fra 1970 til 1990
gjorde kollapsen i sildestammen
at man i større grad også tenkte
gjenoppbygging og maksimering
av utbytte. Fra 1990, etter torske-
110
"Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2014
sammenbruddet, ble det på en
måte en negativ tilnærming. Bestandsvelferd — ikke fiskervelferd
— kom sterkere i fokus, og man
ville minimere risikoen for at bestandene kollapset. Etter 2000 kom
man i hu at det tross alt er store
verdier det er snakk om, og det ble
satt positive mål: Å forvalte for et
langtidsutbytte og stabile uttak.
«Dette fører til at man i større
grad må ta fiskerne inn i model­
leringen. Det er ikke nok å model­
lere bestanden. Man må model­
lere fiskeriet. Og man må skjønne
hvordan fiskerne handler og tenker,
og her er det fiskerne selv som er
eksperter», sa fiskeriprofes­soren,
som konstaterte at fiskerne nå er
i ferd med å etablere en posisjon i
forholdet mellom havforskning og
rådgivning: «Med på vurdering,
trukket inn i måldefinisjon og i
spørsmålet om hvor stor risiko man
skal ta». Men han la til at slik delaktighet innebærer større ansvar.
Danskene ligger likevel foran.
Neste taler var Claus SparBlir det mat nok til alle? Hvordan
skal bitene fordeles best? Sultne
pelagiske fiskere følger med på
demonstrasjonen før årsmøtemiddagen
på Sjømatsenteret i Bergen, og håper
den ikke skal vare for lenge. Det ble
nok til alle. Havets frukter på sitt beste.
(Foto: HMS)
revohn, tidligere forsker ved
Danmarks Tekniske Universitet
og innen ICES-systemet. Nå er
stillingen sjefsbiolog i Danmarks
Pelagiske Producentorganisasjon
(DPP). Dette er jo nettopp et slikt
grep man i norske fiskerikretser
har begynte å fabulere om for å
få forskning og kvoter på rett kjøl.
I Danmark har man altså ansatt
en forsker for å styrke kontakten
med ICES og den vitenskapelige
verden, og for å kunne gi egne og
velfunderte innspill til forvaltningsplaner, formidle data og viten fra
næringen, gi egne kvoteråd og
delta i vitenskapelige prosjekter.
Det kan virke som herr Sparrevohn
har nok å gjøre. Grunntanken er å
være en medspiller overfor ICES
og i forhold til annen forskning,
men DPP-forskeren la ikke skjul på
at strategien har ulike sider.
— Vår fremgangsmåte gir gode
muligheter for samarbeid. Men det
innebærer aksept av arbeidsgangen
i ICES, og gir begrenset mu­lighet for
kritikk, sa han i Bergen, og ga noen
få stikkord til:
— Jo mer kunnskap, desto større
avkastning. Målet om maksimalt
bærekraftig utbytte er akkurat det
samme for næring som for vitenskap. Men det finnes ingen «easy
fix». Rådgivning baseres på hva
som kan bevises, og de vitenskapelige prinsipper skal følges. Dessuten
reagerer ICES-systemet veldig
sakte på endringer, understreket
Sparrevohn, før han fløy hjem for å
fortsette den lange marsjen mot mer
sild, makrell og tobis.
som følger med på andre kamparenaer, kan ikke unngå å få assosiasjoner til da Stoke-forsvareren
Robert Huth nylig ville ha Liverpools Suarez suspendert etter at
sistnevnte gråt etter kamp. I Norge
ville en slik uttalelse vært verre enn
å kjøre i fylla, og her skal heller ikke
verden utenfor blande seg opp i når
pappa tar perm. Derimot hender
det ikke sjelden at mamma gjør
det. Talspersonene for Pelagisk
Forening og Norges Fiskarlag visste selvfølgelig dette, og de andre
fiskerne/rederne som ble spurt
avholdt seg også fra å kommentere
spørsmålet. Likevel ble det nok til
nevnte forside, en dobbeltside og
en pappasolidarisk leder.
Bortsett fra fjorårets forskergleder kan ingenting av dette sies å
være særlig fruktbart. Man kan jo
Hans
Morten
Sundnes
har jobbet
i "Norsk
Fiskerinæ­
ring" som
journalist
siden
1997.
SLIKE VELFUNDERTE AVVEININGER kommer lett i skyggen
når silde­forskere tar pappaperm.
Havforskningsinstituttets Erling
Kåre Stenevik var til stede på fisker/forsker-møtet på Gardermoen
tidligere i vår, og dialogen man
da oppnådde ble sett på som en
bedring av utgangspunktet for det
viktige økosystemtoktet og prosessen med å fastslå sildebestanden.
Så viser det seg at samme dyktige forsker har fått det til på andre
felt og tar ut pappapermisjon i vårtoktstider. Noen fiskere reagerer,
og to av de mest engasjerte lar seg
sitere i «Fiskeri­bladetFiskaren». Vi
Jahn Petter Johnsen fra Universitetet i
Tromsø levendegjør Gordon-Schaefermodellen for årsmøtet i Pelagisk
Forening i Bergen. Målet må være
MSY: Maksimalt, bærekraftig utbytte.
(Foto: HMS)
forstå de mest kritiske fiskerne.
De var oppgitt i utgangspunktet,
følte at de ble tatt på alvor og til en
viss grad ble gått i møte, og svært
spente på utfallet av vårens store
tokt. Person og personlig kontakt
vek­tlegges, noe som ofte hører med
i forpliktende samarbeid, men som
ikke kan være avgjørende når man
har å gjøre med et havforskning­
sinstitutt i den andre enden.
Nå går toktet sin gang — helt
sikkert med folk som vet hva de driver på med, og så er det bare å gå
videre. Med tanke på å skaffe seg
en nye rolle i disse prosessene, ser
det ut til å være fire muligheter. Gi
penger, data og råd, eller forskere
og for­valtere inn. Og det som ser
ut til å være konklusjonen fra en
op­pgitt reder Karstein Støylen fra
Midsund: Gi faen!
"Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2014
111
Diskusjonen som berøres i
denne kommentaren kan ses
som en forlengelse av debatten
mellom Pelagisk Forening, andre
interesserte og havforskerne i
lokalene til Norges Sildesalgslag i
forkant av North Atlantic Seafood
Forum i vår: Sittende fra venstre
fiskebåtreder Torfinn Gangstad,
fiskebåtreder Lodve Gjendemsjø,
forskningsdirektør Harald Loeng
og fiskebåtreder/styreleder i
Pelagisk Forening, Jonny Loke.
Stående til høyre: Seniorforsker
Ingolf Røttingen ved HI.
(Foto. Thv jr.)
Å GI PENGER VAR SOM
NEVNT det første forslaget
til statssekretær Drønen, og
trolig det siste tilhørerskaren
hadde i tankene. Det er jo en
logikk der, og man kunne endatil tenke
seg at næringen tok over hele butikken.
Hvis målet er langsiktig høstbart over­
skudd, burde de som høster ha den
største motivasjonen og beste utgangspunktet for å få det til. Men dette ansvaret
blir for stort — og mange vil nok mene for
dyrt. Det ville også svekke legitimiteten
til forskning og forvaltning overfor andre
grupper. Å bidra mer til forskning eller i
det minste bestemte satsninger ut i fra en
overbevisning om at bedre forskning gir
bedre fis­keri, gir mening.
Å gi/dele data og erfaringer er
selvfølgelig noe annet. Der skulle man
tro man var kommet lenger, men velformulerte, ironiske drypp fra talerstolen i
Bergen kan tyde på at fiskerne fremdeles har mye å lære bort. Dersom samarbeidet får utvikle seg må det uansett
være mye å hente på å ta i bruk stadig
mer avansert og kraftig teknologi for å
dele informasjon og skaffe oversikt over
fisk og forhold i havet.
Å gi råd vil i denne sammenheng bety
at man enten har investert i egen forskning eller trekkes dypere inn i proses-
sene som fører til ICES-råd og kvotefastsettelser. I begge tilfeller vil det innebære at førstesiden på «FiskeribladetFiskaren» og andre ro­perter ikke lenger
blir måten å fremme fiskernes versjon
på. Skal man drive egen forskning, bør
det helst innebære at de siste årenes
splitting innen fiskeriorganisasjonene bør
kombineres med og motveies av samling
rundt et slikt grep. Og så må det faktisk
brukes vitenskapelige metoder, og da er
ikke enkeltfiskerens observasjoner eller
sonarbilder så mye verdt isolert sett.
ALL MODERNE FORSKNING skjer ved å
bygge og utvikle nettverk. Enten fiskerne
stiller med egen havforsker eller tas med
på råd i kraft av egen ekspertise, bør
løsningen kunne forenes med en modell
som ligner på disse nettverkene. Data
bør strømme alle veier, og næringen må
tas med på råd, men likevel ikke dras så
langt inn i prosessen at rollene viskes ut.
Fiskernes erfaringer, kunnskap og synspunkter har egne kvaliteter som egner
seg til å supplere og være et korrektiv til
forskningen. Om disse kana­liseres og
«foredles» gjennom egen forsker, eller
brytes direkte mot Havforskningsinstituttets, er ikke avgjørende.
Uansett hvilken av mulighetene over
som åpner seg, innebærer det en aksept av at fiskernes kunnskaper har en
verdi, og at data fra fiskerflåten er en
skatt. Som nevnt ønsker alle parter at
havet skal høstes, og med best og gjerne
jevnest mulig utbytte på sikt. Rollene er
likevel ulike, og bør fortsette å være det.
Forfatter­en Mark Kurlansky mener det
var baskiske fiskere som «oppdaget»
Amerika på 1400-tallet, men at de valgte
å holde kjeft: «Oppda­gere forteller hvor
de har vært. Fiskere gjør ikke».
Litt annerledes er det i dag, men noe
holder man igjen. Fiskere og forskere
kan godt være medspillere et stykke på
vei, men siden vil det være andre roller
og disse bør helst være tydelige. Om
det ikke er vanntette skott, i hvert fall en
terskel. Både fis­kere og forskning vil være
tjent med om de første får en fot innenfor.
Prosessen og tilliten til forskningen er
tjent med at de ikke har begge. Og at det
nå og da koker på forsidene.
An extensive
transport system
in the North Atlantic
Connecting Europe, Norway, NW Russia
USA, Canada and Newfoundland
www.eimskip.no
112
"Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2014
smånytt
fra sjømatnæringen
Finnmark
Villa Havgløtt AS
er etablert i Måsøy kommune, med
adresse Strandgata 288, 9690 Havøysund. Selskapet skal blant annet drive
salg av tørrfisk-produkter. Aksjekapitalen
er 30.000 kroner. Odd Harald Fjelde,
Strandgata 288, 9690 Havøysund, er
styreleder og daglig leder.
Brønnøysund 9/4-2014
Polarctic Seafood AS
er stiftet i Loppa kommune, med adresse
Njordveien 6, 9550 Øksfjord. Selskapet
skal drive fiske, fangst, videreforedling,
handel og eksport av fisk og sjømat. Aksjekapitalen er 500.000 kroner, og Bjørn
Kyrre Giæver, Sondrevegen 15 A, 0378
Oslo, er styreleder. Knut Harald Kristiansen er tilsatt som daglig leder.
Brønnøysund 6/5-2014
Villa Organic AS
Jakobsnes, 9915 Kirkenes i Sør-Varanger
kommune, har besluttet å innfusjonere
Villa Arctic AS, med samme adresse.
Brønnøysund 15/4-2014
Troms
Fish Export LTD
er stiftet i Tromsø kommune, med adresse Tunvegen 15, 9018 Tromsø. Selskapet
skal kjøpe fisk i Norge for eksport. Snorri
Halldorsen er daglig leder. Fish Export
LTD har adresse i 60 Cementery Road i
Mid Glamorgan i Storbritannia.
Brønnøysund 23/4-2014
Nordic Harvest AS
er etablert i Tromsø kommune, med
adresse Midnattsolvegen 9, 9024 Tomasjord. Selskapet skal produsere og selge
marine oljer, og aksjekapitalen er 30.000
kroner. Karl Kristoffer Angelsen, Indre
Steinfjordvei 178, 8360 Bøstad, er styreleder og daglig leder.
Brønnøysund 26/3-2014
Akvaplan Niva AS
Hjalmar Johansens gate 14, 9007
Tromsø i Tromsø kommune, har besluttet
å innfusjonere Troms Marin Yngel AS,
med adresse Salarøyvegen 981, 9103
Kvaløya i Tromsø kommune.
Brønnøysund 15/4-2014
Villa Havgløtt AS er etablert i Havøysund, blant annet for å drive salg av tørrfisk-produkter.
Odd Harald Fjelde er styreleder og daglig leder i selskapet. I Havøysund bor det rundt 1.000
personer.
katadrom og marin fisk. Aksjekapitalen
er 120.000 kroner. Håkon Ivar Solberg,
Brennaveien 836, 8313 Kleppstad, er
enestyre og daglig leder.
Brønnøysund 24/4-2014
Nordlaks Oppdrett AS, Industriveien 14,
8450 Stokmarknes i Hadsel kommune,
har besluttet å innfusjonere Pundslett
Laks AS, med adresse Pundslett, 8324
Digermulen i Vågan kommune.
Brønnøysund 31/3-2014
Niko-Fisk AS
Sjøveien 20, 8407 Sortland i Sortland
kommune, er slettet i Foretaksregisteret.
Brønnøysund april 2014
Nordland
Lofoten Fishfarm AS
er stiftet i Vågan kommune, med adresse
Gravermark, 8313 Klep­pstad. Selskapet
skal drive oppdrett og salg av anadrom,
"Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2014
113
Nord-Trøndelag
Statland Villaksomsetning ANS
7777 Nord-Statland i Namdalseid kommune, er meldt oppløst til Foretaksregisteret.
Brønnøysund 30/4-2014
Namdalskjell AS
7970 Kolvereid i Nærøy kommune, er
slettet i Foretaksregisteret.
Brønnøysund mars 2014
Sør-Trøndelag
Den siste laksen ble slaktet hos Pundslett Laks AS i Digermulen i april i fjor. Nå er selskapet
fusjonert inn i Nordlaks Oppdrett AS, og all slakterivirksomhet er avviklet.
Seascallop AS
er etablert i Trondheim kommune, med
adresse Sunnlandsskrenten 24 B, 7032
Trondheim. Selskapet skal drive fiskemottak, viderefore­dling av sjømat, samt salg
og distribusjon av sjømat. Aksjekapi­talen
SannSynligviS
ditt beSte valg av
SamarbeidSpartner
For kjøp og Salg
av lakS og ørret
Fortsatt sprell
levende
Sekkingstad AS
Tel: (+47) 56 31 93 00
Mail: [email protected]
sekkingstad.no
www.norskfisk.no
114
"Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2014
smånytt
fra sjømatnæringen
100 ansatte mistet jobben da Sunnmørsfisk AS gikk konkurs i 2002. Bedriften holdt hus i lokaler lengst ute i havna i Fosnavåg. Senere er det
gjort flere forsøk på å få virksomheten opp og stå igjen, uten særlig suksess. 15. januar i år gikk Sunnmørsfisk AS konkurs igjen, og nylig kom
meldingen om at selskapet er slettet i Foretaksregisteret.
er 100.000 kroner. Ola Sirus Sjåk-Bræk,
Sunnlandsskrenten 24 B, 7032 Trondheim, er styreleder. Helene Sjåk-Bræk er
tilsatt som daglig leder.
Brønnøysund 15/4-2014
Gåsø Næringsutvikling AS
7260 Sistranda i Frøya kommune, har
besluttet å innfusjonere Frøya Design
AS, med samme adresse.
Brønnøysund 26/4-2014
Havbrukstjenesten AS
7260 Sistranda i Frøya kommune, har
besluttet å innfusjonere Marine Bunndyr
AS, med adresse Osvegen 16, 7054
Ranheim i Trond­heim kommune.
Brønnøysund 14/4-2014
Salmar AS
7266 Kverva i Frøya kommune, har besluttet å innfusjonere Salmar Sales AS,
med samme adresse.
Brønnøysund 24/4-2014
Uthaug Fisk Norge LTD
Havneveien, 7142 Uthaug i Ørland kommune, er slettet i Foretaks­registeret.
Brønnøysund 2/5-2014
Møre og Romsdal
Bjørns Fisk
er stiftet i Kristiansund kommune, med
adresse Kastanjelunden 3, 6516 Kristiansund. Selskapet skal drive kjøp og salg
av fisk. Bjørn Erland Lyngvær, Kastanje-
lunden 3, 6516 Kristiansund, er innehaver
og daglig leder av enkeltmannsforetaket.
Brønnøysund 29/4-2014
Sunn Fisk AS
Kjøpmannsgata 67, 6060 Hareid i Hareid
kommune, er slettet i Foretaksregisteret.
Det samme gjelder Ellingvåg Seafood,
med adresse Kjønnøy, 6530 Averøy i
Averøy kommune, Marine Fresh AS,
Havnegata 11, 6005 Ålesund i Ålesund
kommune og Sunnmørsfisk AS, 6090
Fosnavåg i Herøy kommune. Videre meldes at også Tellesbø og Ranes Fiskelag
DA, 6650 Surnadal i Surnadal kommune
og Hafi Fisk AS, Hakallestrand, 6149
Åram i Vanylven kommune, er slettet i
Foretaksregisteret.
Brønnøysund mars og april 2014
Sogn og Fjordane
Havlandet Marinfisk Russenes AS
og Havfisk Marinfisk Fanevik AS, begge
med adresse Fjord Base, 6900 Florø i
Flora kommune, er slettet i Foretaksregisteret etter fusjon med Havlandet Havbruk AS. Dette firmaet har også adresse
Fjord Base, 6900 Florø.
Brønnøysund 26/3-2014
ANS Stongfjorden Marinefarm
6984 Stongfjorden i Askvoll kommune, er
slettet i Foretaksregis­teret.
Brønnøysund april 2014
Hordaland
Ekso Villfisk DA
Flatekval, 5728 Eidslandet i Vaksdal kommune, er slettet i Fore­taksregisteret.
Brønnøysund 14/4-2014
Rogaland
Future Solution AS
Kjelsbergtunet 29, 4050 Sola i Sola
kommune, har besluttet å innfusjonere
Norwegian Lobster Farm Holding AS,
med samme adresse.
Brønnøysund 5/5-2015
Suldal Smolt AS
Hamra, 4234 Jelsa i Suldal kommune, er
slettet i Foretaksregis­teret.
Brønnøysund 30/4-2014
Oslo
Nordvestfisk AS
er etablert i Oslo kommune, med adresse
Bertrand Narvesens Vei 1, 0661 Oslo.
Selskapet skal drive salg av fisk og fiskeprodukter, og aksjekapitalen er 30.000
kroner. Einar Ellingsæther, Bertrand
Narvesens Vei 1, 0661 Oslo, er enestyre
og daglig leder.
Brønnøysund 30/4-2014
"Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2014
115
I sporene etter Hjort
Da Johan Hjort for 100 år siden ga ut boken om
svingningene i de store fiskeriene, var det så banebrytende at det la mye av grun­nlaget for moderne
havforskning. Det nye Hjortsenteret i Bergen kan
slik sett ses som en synliggjøring av arven etter
Hjort. Samtidig har senteret fått en modell som
kan berede grunnen for forskningen man snakker
om de neste 100 årene. Vi har møtt dir­ektør for
Hjortsenteret, Olav Kjesbu — og de unge motivatorene han omtaler som motoren i Hjortsenteret.
Da denne utgaven av «Fisk
og Forskning» skulle sendes, kom jeg over spørsmålet jeg tenkte å stille helt
til slutt: Er dette virkelig
noe folk i fiskerinæringen
i det hele tatt trenger vite
noe om? Etter å ha snakket
med oseanografer, teoretiske økologer, mikrobiologer og modellteoretikere
er spørsmålet betimelig.
Tors­kens evolusjon, forvaltningsmodellering, veldige
havvirvler og veldig små
fytoplankton er så langt
unna fiskernes hverdag,
foredlingsanleggenes marginer og sjømatmåltider på
tallerknene at vi like gjerne
kunne skrevet om sopphøsten i Moldovia.
Men, nei det stemmer
ikke helt. Forskerne bak
disse eksemplene er også
forskere som involverer seg
sterkt i det nye Hjortsenteret, som heller er et nettverk
enn et fysisk senter. Dermed
er selvfølgelig den store
tanken å videreføre arven
etter Johan Hjort. Betydningen av forskningen og den
øvrige innsatsen hans er det
vanskelig å komme utenom.
Han var blant annet med på
å eta­blere Det internasjonale råd for havforskning,
ICES, som det er umulig å
komme utenom om man vil
eller ikke. Også forskningen
116
til Hjort er videreført. Det
er selvfølgelig de færreste
utenom de marine forskningsmiljøene som har satt
seg inn i populasjonsdyna­
mikken i havet og tilhørende
begrepsapparat, men noe
siver fak­tisk inn, og betydningen for forvaltningen og
følgelig fiskeriene kan ikke
betviles.
Slik sett blir det spennende å følge med på hva
som skjer når det åpnes
nye dører og kanaler mellom de allerede velrenommerte forskningsmiljøene
i Bergen. Det kan gi en
bedre forståelse av forutsetningene for og fremtiden til
sjømatnæringen. Dessuten
er det en kjensgjerning
at forskningen som etter
hvert vinner frem, legges
til grunn for råd, forvaltning
og politiske vedtak. Derfor
har vi denne gangen ryddet
plass til de yngste av våre
beste forskere, som sørger
for at arven etter Hjort varer
mye lenger enn 100 år. I
tillegg til en presentasjon
av Hjortsenteret vil vi se på
forskningsarbeidet til Christian Jørgensen, Jon Egil
Skjær­aasen, Solfrid Sætre
Hjøllo, Annette Samuelsen
og Selina Våge. Hvor hører
de til? I denne sammenhengen forsker de litt på tvers,
og i Johan Hjorts ånd.
"Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2014
Christian Jørgensen tar imot
nede og sluser oss gjennom portene som skal holde
uvedkommende fingre fra fatet
i Biologibygget på Universitetet i Bergen. Det skjer mye
spennende forskning i disse
etasjene. Lakselussenteret er
ikke mange korridorskrittene
unna kontoret til Jørgensen —
og på plass i stolen ved siden
av kon­torpulten i Thormøhlens
gate befinner vi oss midt i
Bergens rikholdige, marine
forskningsklynge. Bøkene
som fyller veggen på motsatt
side vitner om et vidt og heftig
vitebegjær, men Jørgen­sen
er altså teoretisk økolog, og
kikker man over hyllene en
gang til er det svært mye som
har med fisk å gjøre. Jørgensen har forsket på hvordan
fiske kan påvirke evolusjonen
til torsk og annen fisk. De
store ruggene, som knapt har
naturlige fiender, men veldige
rognposer, er ikke lenger
Olav Kjesbu er fremdeles forskningssjef for Bunnfiskgruppen
på Havforskningsinstituttet, men fra nå av blir det stadig mer
Hjortsenteret, der han altså ble ansatt som direktør tidligere i år.
Kontorplassen på Havforskningen blir nok ikke endret. (Foto: HMS)
Fisk og
Forskning
Johan Hjort la på mange måter grunnlaget for moderne havforskn­ing, var med på å grunnlegge ICES og er naturlig nok inspiras­jonskilden til
det nye Hjortsenteret i Bergen. Her er forsknings­gruppen ved ICES midt på 1930-tallet med Johan Hjort på første rad; nummer tre fra venstre.
Klesstilen og kjønnsfordelingen blir nok ikke helt den samme på det nye Hjortsenteret, men noen av forskningsspørsmålene til Hjort går igjen.
vinnerne arten bør satse på.
Fordi nesten alle blir fisket før
de kommer så langt som til å
reprodusere.
— Fisken blir ikke gammel i
havet lenger. Derfor er skreien
og andre arter som beskattes
hardt bedre tjent med tidlig
kjønnsmodning, slik at den i
hvert fall rekker å gyte før den
blir fisket. Når vi samtidig får
klimaendringer som gjør at det
dukker opp andre arter i de
samme områdene, blir det allerede for mye til at en forsker
kan skaffe seg oversikt. Vi
trenger arenaer der vi snakker
sammen, sier Jørgensen.
Selv er han nå sterkt involvert i den nye arenaen i det
marine bergenske forskningsmiljøet: Hjortsenteret. Marinbiolog og tidli­gere fiskeridirektør
Johan Hjort regnes av svært
mange som grun­nleggeren av
marin fiskeriforskning. Som de
andre høvdingene i norsk havforskning har Hjort selvfølgelig
et havforskningsfartøy oppkalt
etter seg. Dessuten finnes en
svamp, en blekksprut og en
mindre pen dyphavsål som
bærer Hjort-navnet. Og i år
ble altså dette toppet med et
senter for forskning.
På tvers
Hjortsenteret for marin økosystemdynamikk ble åpnet
av Erna Solberg på Johan
Hjorts fødselsdag 18. februar.
Kort tid etter ble Olav Sigurd
Kjesbu fra Havforskningsinstituttet ansatt som direktør ved
senteret. Han tok da over etter
forskningsdirektør Geir Huse
ved samme arbeidsplass, som
hadde ledet arbeidsgruppen
for etableringen av senteret.
Fiskeribiolog Kjesbu holder
enn så lenge frem som forskningssjef for bunnfiskgruppen
på Havforsk­ningsinstituttet,
der han også møter oss med
morgenkaffe og tanker om
sine nye oppgaver. I den andre enden av byen, i området
rundt Marineholmen, men i
gangavstand fra Nordnes,
finner vi Universitetet i Bergen,
Uni Research og Nansensenteret. Dermed er alle fagmiljøene som skal danne det nye
nettverkssenteret nevnt. Havforskningsinstituttet med alle
sine tokt, sin observasjonsme­
todikk og tidsserier tilbake til
Hjorts tid. Nansensenteret
med betydelig ekspertise og
data innen fjernmåling med
satellitt, og Universitetet i
Bergen med Havforskningsinstituttets sterke tra­disjoner og
førsteklasses infrastruktur for
eksperimentelt arbeid og med
studenter. Både universitetet,
HI og Uni Research har sterk
kapasitet innenfor fysisk og
biologisk modellering. Legger vi innsatsen til disse fire
sammen er dette alene nok
til å forklare Bergens sterke
internasjonale posisjon innen
marin forskning. Men nå skal
to pluss to bli mer enn fire.
Den nye direktøren har store
tanker om hva man kan få til
gjennom synergi og tverrfaglighet.
— Havet blir viktigere i
fremtiden. Rapporter viser
at det årlige matinntaket er
1.800 millioner tonn, og av
dette skaffer fiskeriene 80
millioner tonn. Med forventet
befolkningsvekst må vi klare å
hente ut mer enn dette, men
på bærekraftig vis. Da har vi
to veier å gå: enten å fiske på
et lavere nivå i næringskje­den,
eller å utnytte bestandene vi
høster av i dag bedre, spe­sielt
"Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2014
117
Er en slik på vei til norsk
økonomisk sone? Med dramatiske
kli­maendringer i vente, er det
ikke godt å si. Hjortsenteret
skal ikke minst gjøre oss
forberedt på mulige følger av
endret klima. Dette bildet viser
skyformasjonene til en tyfon.
de som høstes for hardt og
dermed gir lavere langtidsut­
bytte, sier Kjesbu.
Følgene av
klimaendring
Det nye senteret har ikke
enkeltstående arbeidspakker
som man mener kan hindre
tverrfaglighet, men begynner med å stille en del viktige
spørsmål som man vil prøve å
svare på.
— Vi stiller to-tre spørsmål
innen hvert av områdene
primærpro­duksjon, næringsnett, høstbare ressurser,
økosystem og klima, samt
observasjonsmetoder og
integrering av modeller, sier
Kjesbu. Vi tar med ett spørsmål fra hver: Hvordan påvirker
samspillet mellom land, fjord,
kyst og hav produksjonen i
sjøen? Hvordan er mikroorganismenes næringsnett satt
sammen? Hvordan kan vi på
bærekraftig vis øke utnyttelsen
av lite utnyttede arter og hvor­
dan vil økosystemene reagere
på fremtidens klima?
Senteret har både et
samfunnsoppdrag og ambisjoner om å drive frem ny og
god forskning. En ledestjerne
er Bjerknessenteret, som
også ligger i Bergen og som
gjennom tverrfaglighet og
sammensatte metoder har blitt
verdensledende innen klimaforskning.
— Klima står også sentralt
for Hjortsenteret, men vi setter
oss ikke fore å forske på hva
klimaet blir, men på å bruke
denne informasjonen for å
belyse hva følgene av klimaendringene blir på livet i havet.
I havet blir særlig forsuring
viktig, sier Kjesbu.
Strukturen i Hjortsenteret er likevel noe for seg, og
svært flat. I styret sitter ledere
for institusjonene. Så har man
et lokalt faglig råd bestående
av etablerte forskere, og et
inter­nasjonalt faglig råd med
internasjonale forskere. Men
de som virkelig arbeider tett
på direktøren, er et knippe
unge forskere titulert som
vitenskaplige motivatorer. Og
det er her Christian Jørgensen
på den andre siden av det
bergenske bysentrum kommer
inn i bildet. Han er en av de
HAVYARD GROUP ASA GRATULERER REDERIET
MED NY SKUTE OG TAKKER FOR OPPDRAGET
VI ØNSKER SKIP OG MANNSKAP LYKKE TIL!
FS STORMY er ein Havyard 587 brønnbåt,
designa av Havyard Design & Solutions
og bygd av Havyard Ship Technology.
Havyard har også levert:
118
"Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2014
• Laste-, losse- og
distribusjonssystem
• Fisketeljing og sortering
• Vatnbehandling og kjøling
• Vaskesystem
• Avlusing
• Automasjon og overvakning
• Elektrodesign
• Havyard IAS™ automasjon og
alarmanlegg
• Navigasjon og kommunikasjon
• Havyard ConceptBridge™
integrert bruløysing
Fisk og
Forskning
fem motivatorene Kjesbu omtaler som «motoren» i senteret
— eller den nye vinen.
Noen må snakke
sammen
Engasjerte Jørgensen fremstår som en god motivator:
— Med Hjortsenteret ønsker vi å øke ambisjonsnivået
for den marine forskningen i
Bergen. Vi har mange gode
fagmiljøer innen biologi, noen
av dem i verdensklasse, men
de jobber i for stor grad hver
for seg. Ved å skape felles
arenaer for utveksling av ideer
og diskusjoner av mål, ønsker
vi å koble de gode hodene
sammen og innrette oss mot
de store globale spørsmålene. Hvordan kan havet bli
viktigere for å skaffe mat til en
økende befolkn­ing? Hvordan
vil klimaendringene påvirke
de marine økosystemene?
Hvordan virker klimaet i sammenheng med andre antropogene drivk­refter, som fiske,
gjødsling og forurensing?
Felles for disse spørsmålene
er at svarene krever samarbeid mellom mange biologis­ke
disipliner. Inspirert av det løftet
klimaproblemet har skapt for
samarbeid mellom de mange
fysiske vitenskapene, ønsker
vi å få til noe lignende for den
marine biologien.
— Hva blir din rolle som
motivator?
— Først og fremst å få
forskere til å snakke sammen.
Vi vil prøve å løfte andre frem
og etablere egne seminarserier for Hjortsenteret. Bjerknessenteret har vist hva man
kan oppnå ved å jobbe mot et
større problem uavhengig av
fagbakgrunn. Vi vil være pådrivere i arbeidet med å få til
dette også for havforskere og
marinbiologer, svarer økolog
og motivator Jørgensen. Nå er
Hjort­senteret så ungt at vi er
et godt stykke unna å kunne
vise eksem­pler på hva man
har fått til. Men motivatorene
forsker selvfølgelig selv, og vi
gir plass til noe av kunnskapen de bringer inn i fellesskapet.
Tett på raudåte, som er motstykket til kjempetorskene på bildet under.
Dersom vi skal hente mer ut av havet i fremtiden, er en av veiene å gå
dypere i verdikjeden. Da må vi vite hva vi gjør.
Hva koster fisket
fisken?
Etter modeller som viser
hvordan fiskeriene kunne
føre til tidlig kjønnsmodning,
gikk Christian Jørgensen og
Teoretisk økolog Christian Jørgensen har alltid en god gammel torskerugg parat på PC-skjermen. Hans
egen forskning viser hvor­dan utfisking av torsk (på et tidligere stadium enn dette) fører til evolusjonære
endringer. Som motivator i Hjortsenteret blir det like viktig å stimulere andres forskning. (Foto: HMS)
kollega Øyvind Fiksen i gang
med et nytt arbeid som på
sett og vis kan regnes som en
oppfølger: Hvilke andre følger
får fisketrykket for oppførselen
og livsmønsteret til fisk. Og
hvilken betydning får tilpasning til vedvarende fisketrykk
for levealderen til fisk som ikke
går på kroken? Spørsmålene
er slike som dårer kan stille,
men for å nærme seg et svar
kreves avansert modellering
og bruk av formler som gir
vanlig dødelige økt blodtrykk
bare av å bla forbi. Tanke­
gangen gjøres likevel forståelig. Størrelse øker overlevelsen. Rask vekst virker motsatt
på grunn av risikoen man tar
når man tilegner seg og disponerer ressurser. For det tredje
vil fisk som investerer tungt i å
formere seg risikere å dø tidligere fordi innsatsen for å få
gytt tapper ressurser og gjør
fisken sårbar for predatorer.
— Modellene våre viser at
økt naturlig dødelighet følger
av tilpasningen fisken gjør til
fiskeriet. Dette blir en videreut­
vikling av tidligere modeller
som har vist at fiske kan føre
til at fisken blir mindre, til
raskere veksttakt og større
invester­inger i reproduksjon,
sier Jørgensen. Rapporten,
"Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2014
119
som ble publi­sert i et canadisk
tidsskrift, omfatter altså regnestykker for mer enn spesielt
interesserte og utrustede, men
svaret er høyst forståelig og
også noe å tenke på. Dreper
man to fisk ved å fiske dem,
dreper man til sammen tre
fisk etter at de evolusjonære
tilpasningene har funnet sted.
Norsk-russisk
suksessfaktor
Den siste publiseringen til
Jon Egil Skjæraasen bringer litt mindre død og noe
mer positive toner for dem
som heier på norsk fiskeri
og forvaltning. Samtidig er vi
tilbake i korridorene der også
Hjortsenter-sjef Kjesbu holder
hus. Forsker og marinbiolog Skjæraasen doktorerte
gjennom en avhandling om
hvordan oppførselen til torsk
påvirkes av kjønnsmodning og
gyting. For ganske nøyaktig
Fisker med enorm torsk. De var større før — fiskene altså. Et av arbeidene til Christian Jørgensen viser at
endret fiskeatferd som følge av torskefiske fører til høyere dødelighet også blant torsken som ikke fiskes. Da
er det bare sjelden vinnerne blir så store som her.
Maritimt Magasin
Komplett mekanisk installasjon på skip - ett firma!
Saltek er landets ledende firma innen linjeboring og
planering med 45 års erfaring. Vi utfører alt arbeid
innenfor mobil maskinering, mekanisk arbeid på
skip, samt montering og oppretting av styre- og
framdriftsanlegg.
P.B. 5, 6067 Ulsteinvik - Mobil: 90 60 48 12 - 95 42 03 63
www.saltek.no
120
"Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2014
Fisk og
Forskning
to år siden ble han fast ansatt
på Havforskning­sinstituttet,
der han jobber i bunnfiskgruppen som Kjesbu leder. Kjesbu
er også hovedforfatter til den
omtalte artikkelen som ble publisert så sent som i mars i år:
«Synergier mellom klima og
forvaltning for atlantisk torsk i
nordlige områder».
Utgangspunktet er suksesshistorien til Barentshavtorsken, en status som står i
sterk kontrast til svært mange
andre spinkle bestander av
torsk og annen fisk. Men hva
forklarer egentlig forskjellen på
suksess og fiasko?
«Den vidtfavnende utar­
mingen av kommersielle arter
i havet blir ofte sett på som
resultatet av feilslått forvalt­
ning og fører til kritikk av
samtidens forvaltningsregime.
Når så størrelsen på torskebestanden brått går opp, fører
dette uunngåelig til spørsmål
om dette skyldes gunstig klima
eller god forvaltning: Kan
gunstige klimaforhold alene
ha gitt økning i bestand og
gytebestand for Barentshav­
torsken. Har de som høster
av overskud­det fra NordøstAtlanteren rett og slett vært
heldigere enn fiskerinæringen
på Newfoundland?», spør
artikkelforfatterne. For å finne
ut av disse og andre spørsmål
jobbet forskergruppen med
å identifisere faktorene som
virket inn. Man har utforsket
forhol­det mellom de vitale
målene for produktivitet og
torskens miljø, etterfulgt av
simuleringer av hvordan størrelsen på bestanden utviklet
seg under ulike forvaltningsscenarier.
— Disse gjennomgangene
viser at redusert fiskedødelighet som følge av en forvaltning basert på gjeldende
høstingsregel, var helt vesent-
Departementsråd Arne Røksund og den russiske forhandlingslederen
utveksler protokoller etter møtet i den norsk-russiske fiskeri­
kommisjonen i 2012. Forsker Jon Egil Skjæraasen ved Havforsknin­gsinstituttet — og Hjortsenteret — har vist at forvaltningen, og ikke bare
klimaet, har mye av æren for stabilt og godt torskefiske i nord de siste
årene. (Foto: Atle Vartdal)
Solfrid Sætre Hjøllo er den perfekte Hjortsenter-forsker. Etter
utdannelsen til oseanograf ved Universitetet i Bergen har hun
jobbet seks år med klimaforskning på Bjerknessenteret og syv år
med koblingen mellom havfysikk og økosystemer ved Havforskning­
sinstituttet.
lig for bestandsøkningen. Simuleringer viser at en drastisk
reduksjon i fiskedødeligheten
har bidratt sterkt til å doble
biomassen av bestanden,
forklarer Skjæraasen. All ære
skal likevel ikke havforskere,
ICES og norsk-russisk forvaltning ha.
— Arbeidet vårt dokumenterer også at det rådende
klimaet for­sterket forvaltningsgrepene. Høy temperatur utvider det tilgjen­gelige
beiteområdet for Barentshavtorsken, noe som også gjør at
den kan unnslippe påkjenninger som større tetthet kan gi,
det være seg konkurranse om
matfatet eller kannibalisme,
sier forsker Skjæraasen. Selv
om konklusjonen i denne artikkelen kan sies å være positiv,
kommer det også tydelig frem
hvor mange og sammen­satte
forhold som virker inn.
— Årsakene til variasjoner
i de marine høstbare ressursene er svært komplekse.
Jeg tror Hjortsenteret vil gi
en unik mulighet til virkelig å
håndtere utfordringene det er
å forstå slike variasjoner ved
å bringe sammen forskere
med forskjellig, komple­mentær
kompetanse, som f.eks.
fysisk oseanografi, genetikk,
liv­shistorie-modellering og
fiskefysiologi, sier Jon Egil
Skjæraa­sen.
Virvler opp
Det siste arbeidet til Solfrid Sætre Hjøllo på
Havforskningsin­stituttet er
så ferskt at det publiseres
vitenskaplig mens dette bladet
produseres. Der har hun
sammen med flere kollegaer
på Havforskningsinstituttet og
Hjortsenteret benyttet resultater fra internasjonale klimamodeller som drivkraft for de
fysisk-biolo­giske modellene,
og sett på hvordan biomassen
av zooplankton i Barentshavet
kan endres i et fremtidig klima.
Det er kunnskap som det er
verdt å vente på!
Solfrid Sætre Hjøllo er
utdannet oseanograf ved
Universitetet i Bergen, og har
"Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2014
121
Bildet viser konsentrasjon av klorofyll, en indikasjon på mengden
planteplankton i havområdene utenfor Norge 1. mai 2011. En rekke
virvler kan sees på bildet. Disse er mellom 10 og 50 km i diamet­er.
(Bilde: Annette Samuelsen/data: MODIS, NASA)
jobbet seks år med klimaforskning på Bjerknessen­teret.
De siste syv årene har hun
viet seg til koblingen mellom
havfysikk og økosystemer
ved Havforskningsinstituttet.
Spesial­feltet er fysisk-biologiske modeller. Dette betyr at
man bruker kjente matematiske, observerte eller antatte
fysiske og biologis­ke sammenhenger, og kobler havmodeller
sammen med modeller for
deler av økosystemet i store,
tunge datasimulatorer.
— På denne måten får vi
muligheten til å studerer hva
som skjer når prosesser i havklima eller biologien endres
og/eller påvirkes av hverandre, forklarer Sætre Hjøllo.
Disse kunnskapene, metodene og tilgjengelig datakraft har
blant annet gjort henne i stand
til å påvise og forstå den livgivende kraften i veldige virvler
i havet. Her har hun også hatt
en svært kompetent samarbeidspartner i den siste av de
vitenskaplige motivatorene for
Hjortsenteret, nemlig Annette
Samuelsen. Hun er forsker på
Nansensenteret i Bergen, med
doktorgrad i fysisk oseanografi
fra Florida State University.
Fargenyansene i satellittbildene avslører ofte spiralog sirkel­formede strukturer;
122
såkalte mesoskala virvler.
Virvlene i havet kan ha en diameter på opptil 100 kilometer
og stikker gjerne over 1000
meter dypt.
«Virvlene er på mange
måter havets vær, og som
lavtrykkene i atmosfæren
oppstår de hyppig. Virvlene
dannes gjerne i grensene mel­
lom store havstrømmer eller
hvis en havstrøm styres eller
bremses av kysten; litt som
når en elvestrøm bukter seg
og renner i bakevje. I virvlene
strømmer vannmassene rundt
i sirkel, de kan ligge i ro eller
drive med strømmen. Til for­
skjell fra lavtrykk som svekkes
og forsvinner i løpet av noen
dager, kan noen virvler følges
i flere måneder før de dør ut»,
skrev Hjøllo Sætre og Samuelsen tidligere i en kronikk i
«Bergens Tidende».
Når denne typen virvler
skaper lokale oppblomstringer
i havet ved å bringe næringsstoffene opp til overflaten der
I løpet av de ti siste årene har
Bjerknessenteret vokst bemerkel­
sesverdig under den sterke
ledelsen til Eystein Jansen.
Her er han under feiringen av
senterets 10-årsjubileum i 2012.
"Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2014
det er lys og planter, omtaler
forskerduoen det som et
regnskyll i en tørr sommermåned. Dypvannsfisk kan også
ta virvelheisen ved å følge
føderike soner som dannes
av bevegelsene. Men de to
oseanografene legger minst
like stor vekt på betydningen
slik mattilgang kan ha for
fiskelarver.
— En fiskelarve har bare
en rekkevidde på noen centimeter, og er helt avhengig av
høy tetthet av byttedyr for å
overleve. Selv om det foreløpig er spekulasjoner, kan
vi ikke se bort fra at virv­lene
med sine spesielle horisontale
og vertikale strømstrukturer
er viktige for fiskelarvenes
overlevelse fordi de sørger for
mat i tette og rikelige mengder
— akkurat slik larvene trenger. Overlevelsen til larvene
er selve nøkkelen for å forstå
rekrut­teringen til våre viktigste
fiskebestander, sier de Bergens-baserte forskerne, som
også omtaler slike gunstige og
rekrutter­ende forhold som «et
naturlig fiskeoppdrett».
Møte i grenseland
I disse dager har Sætre Hjøllo
og kollegene hennes på Oseanografi og klima også spennende saker på gang når det
gjelder høsting av rauåte.
— Vi har lyst til å bruke vårt
modellsystem til å se litt på
mulige effekter av å skalere
opp det lille prøvefisket som
pågår nå. Ellers har vi nettopp
fått utlysning fra Forskningsrådet og er i gang med forarbeid
til søknader, sier oseanforskeren. Når det gjelder
Hjortsenteret, har hun tro på å
samle mange gode fagfolk fra
forskjellige institusjoner til en
koordinert innsats innen feltet
økosystemer og menneskelig
påvirkning.
— Med min bakgrunn fra
Bjerknessenteret, som startet
rundt år 2000 på samme måte
som Hjortsenteret i dag, vet
jeg at det tar tid å finne et felles ståsted. Men jeg vet også
at samarbeidet løfter hele forskningsfeltet. Personlig gleder
jeg meg til en møteplass med
mange som jobber med det
samme som meg, et senter
som kan tiltrekke seg gjester
fra inn og utland som kan gi
oss nye ideer og kontakter.
Og så planlegger vi sommerskoler og andre aktiviteter
som tiltrekker seg studenter
og stipendiater. Dette er veldig
viktig for å holde forskningen
innen dette feltet i gang også
fremover, sier Solfrid Sætre
Hjøllo på Hjortsenteret og
Havforskningsinstituttet. Det
overrasker vel neppe at også
An­nette Samuelsen har tror på
bedre kontakt og nye samarbeid.
— Jeg har bakgrunn fra
Fisk og
Forskning
fysisk oseanografi, jobber
i grenseland mellom fysisk
og biologisk oseanografi og
har for det meste konsentrert
meg om planteplankton. Men
jeg tror det er potensial for
samarbeid med forskere som
jobber med dyreplankton høyere opp i næringskjeden. Å
forbedre kommunikasjonen og
samarbeidet mellom forskere
som driver med modellering
og de som driver med eksperi­
ment og feltobservasjoner er
også nødvendig for å gjøre
fremsk­ritt i forskningen. Jeg
tror Hjortsenteret kan hjelpe til
med dette.
Mikrober i system
Da «Morgenbladet» like før
påske skulle presentere en ny
doktor­grad i serien «Doktoren
svarer», falt valget på Selina
Våge ved Universitetet i Bergen. Heter du Våge, passer
det jo utmerket å bo i Bergen,
men Selina fra Sveits har en
lengre reise bak seg. 29-åringen rakk å være utvekslingsstudent i Indonesia, før hun
studerte biologi i Zürich,
matematikk med University
of Massachu­setts i Boston og
tok mastergrad i marin økologi
ved Universite­tet i Tromsø.
Hun har fått bruk for det meste
i arbeidet med en doktorgradsavhandling som kan knyttes
opp mot fagfeltene marin
mikrobiologi og teoretisk økologi. Innledningsvis forteller
hun hvordan hun har drevet
planktonaktig rundt i vitenskapens osean inntil forelesninger
om marin mikrobiell økologi
i Tromsø klarte å kombinere
fascinasjonen hennes for to
fenomener: biologiens kompleksitet og matematikkens
kraft og posisjon.
«Du har studert alt det livet
vi ikke ser i havet — som det
finnes over en million av i hver
dråpe sjøvann?» konstaterer
avisen, før Våge sammenfatter millionmangfoldet til bakterier, virus, alger og encellede
dyr:
«Disse mikroorganismene
Stjernehimmel, Melkevei eller universet? Bildet er ikke tatt med stjernekikkert, men mikroskop, og viser
bakterievirus i fri utfoldelse. Forholdet mellom bakterier og virus og andre mikrove­sen står sentralt i
arbeidet til Selina Våge, og ligger også i bunn for resten av livet i havet.
inngår i mange ulike sam­
handlinger, som konkurranse
om næringssaltene, predasjon
og infeksjon. Alt dette påvirker
strukturen i næringsnettet».
Våge har levert 141 tette
sider med fem artikler om
hvordan disse mikrovesenene
ordner opp seg i mellom. På
dette nivået viser strukturen
seg å være mer komplisert
enn den typiske næringskje­
den vi kjenner fra land, der dyr
som spiser planter, blir spist
av rovdyr. I mikroverdenen
kan bakterier bli spist av virus
som igjen blir spist av encellede dyr. Derfor passer «nett»
bedre enn «kjede». Likevel må
også mikrobene velge strategi. Skal de gå i forsvar eller
konkurrere om næringssaltene
i matfatet. Arbeidet til Våge
viser at bakterier som satser
på konkurranse vokser fortere,
men får likevel mindre bestander siden de utsetter seg for
virusinfeksjoner. Saktevoksende stammer som investerer i
forsvar, vil likevel dominere.
Forskningen til Våge gir blant
annet grunnlag for å forstå
hvorfor SAR11-viruset nærmest er allestedsnærværende
i havet, og hun gikk i fjor inn i
en debatt i det ledende viten-
skaplige tidsskriftet «Nature»
om dette.
For dem som synes dette
blir for smått, kan Våge poeng-
Med studieopphold i Indonesia, USA, Tromsø og Bergen, og tysk,
norsk, engelsk, italiensk og fransk i språkbagasjen, bidrar Selina
Våge til internasjonaliteten til Hjortsenteret. Men det er nas­jons- og
språkløse mikroorganismer hun vier forskerhverdagen til.
"Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2014
123
Fra åpningen av Hjortsenteret tidligere i år. Fra venstre rektor Dag Rune Olsen ved Universitetet i Bergen, direktør Aina Berg på UNI Research,
kommunikasjonsdirektør Lasse Pettersson på Nansen­senteret og Havforskningsinstituttets adm. direktør Tore Nepstad. Blant dem som lyttet, var
også fiskeriminister Elisabeth Aspaker og statsminister Erna Solberg. (Foto: Havforskningsinstituttet)
tere at bakterier er opphav til
alt liv på jorden. Fytoplankton
i havet står for halvparten av
primærproduksjonen i verden
og mikroorga­nismene utgjør
motoren bak kretsløpene av
energi og stoffer i havet. Mikroorganismene gir grunnlaget
for høyere trofiskenivå som
dyreplankton og fisk. Mikrobekampen i vanndråpene ender
på sett og vis opp på fisketallerkenen. Mikroorganismene
både påvirkes av og påvirker
klimaet. Det er ikke sikkert vi
merker så mye til dem før det
skjer endringer som gjør at
livet i vanndråpene oppfører
seg annerledes. Det er gode
grunner til at vi skaffer oss
kunnskap om dette livet før
vi er der. Selina er overbevist
om at Hjortsenteret vil være
positivt for egen for­skning:
— Jeg tenker at senteret
først og fremst er en plass
for inspir­asjon, utveksling og
synergistisk samarbeid, der
ulike styrker fra ulike personer og institusjoner skaper
124
en mulighet for frem­ragende
forskning. Jeg ønsker at kunnskap fra min forskning innenfor mikrobiell økologi skal
bli nyttig for forskningen på
andre nivå innenfor det marine
økosystemet, og motsatt; at
jeg kan bruke kunnskap som
andre Hjort-forskere skaper for
bedre å forstå mitt eget felt.
Disse møtene kan munne ut
i spennende interdisiplinære
søknader. Og så vil jeg ikke
minst bli godt kjent med andre
havforskere i Bergen utenfor
mitt kjerneområde, sier Selina
Våge.
Merkevaren Hjort
Mildt svimeslått etter runden
blant unge, motiverende
bergens­forskere vender vi
tilbake til Kjesbu på Nordnes.
Det er ikke første gang «Norsk
Fiskerinæring» gjør en runde
i Bergen.
— For noen år siden
skrev vi om etableringen av
"Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2014
den marine FoU-klyngen i
Bergen og med noen av de
samme aktørene i folden.
Hvordan blir dette annerledes?
— Det er klart beslektet, og
kan sies å være en forsterkning av grenen «marint miljø
og ressurser» innenfor Bergen
marine for­skningsklynge. Men
Hjortsenteret er et formalisert
forsknings­program og -samarbeid med klare mål om hva
vi vil oppnå. At vi går sammen
skaper økt innsikt. Jeg har allerede fått verdifull informasjon
jeg ikke ville ha fått om vi ikke
hadde innledet samarbeidet.
— Det ikke uvanlig at
selskap og institusjoner
må gjøre seg synlige og
demonstrere handlekraft
og nytenkning ved å gjøre
lignende grep. Er Hjortsenteret egentlig et eksempel
på dette?
— Det er selvfølgelig
merkevarebygging også. Men
skal du gjøre det godt innen
forskning, bør du stå sammen.
Forskningen er mer tverrfaglig,
og det er veldig få som jobber
for seg selv. Artik­lene skrives
som regel sammen med andre, svarer Kjesbu. Den virkelig store samlingen av gode og
tverrfaglige hoder skjer senere
i år, på Hjortsymposiet.
— Symposiet blir den store
hendelsen i vår regi i år — 100
år etter at Johan Hjort skrev
boken om fluktuasjoner i de
store fiskeriene i Nord-Europa,
sier senterdirektøren. Nærmere et fundamentalt verk for
den moderne havforskningen
kommer man ikke. Programmet i oktober vil være i Hjorts
ånd og symposiet åpnes av
oldebarnet, Tromsø-ordfører
Jens Johan Hjort.
— Kom igjen om noen
måneder, sier Olav Sigurd
Kjesbu. Da håper vi at vi er
skikkelig i gang med det meste vi har planlagt. I mai 2014
er det mest synlige beviset på
Hjortsenterets eksistens den
nye hjemmesiden: hjortcentre.
no
Erstatning etter
yrkesskade
av advokat og partner
Trude Stormoen
Langseth Advokatfirma DA
Ifølge Norsk Sjømannsforbund
er fiskere og sjøfolk spesielt utsatt for
yrkesskader. Dette viser også klagesaker
som behandles av Finansklagenemnda,
hvor fiskere utgjør en forholdsvis stor andel. Ifølge lov om yrkesskadeforsikring fra
1989 er arbeidsgi­vere pliktige til å tegne
forsikring for yrkesskade for alle ansatte.
Erstatning for yrkesskade kan skadelidte
derfor kreve direkte fra forsikringsselskapet, uten å gå veien om sin egen arbeidsgiver. Særregler for fiskere, lottakere og
redere i folke­trygdloven gir disse yrkesgruppene obligatorisk yrkesskadedekn­
ing, selv om man ikke er arbeidstaker.
Erstatningsansvaret er objektivt. Det
trenger altså ikke å være noen som kan
lastes for hendelsen for å få rett til erstatning. I tillegg til erstatning fra forsikringsselskapet, vil en yrkess­kade utløse ulike
rettigheter overfor NAV. Det er også viktig
å være klar over at forsikringsselskapet
må dekke den skadedes rimelige og nød-
Trude Stormoen er spesialist på
personskadeerstatning (trafik­kskader,
yrkesskader og pasientskader), og
ansvarlig for Lang­seths faggruppe
på dette området. Hun har arbeidet
med denne typen saker siden 2002.
Stormoen arbeider også med
saker om voldsoffererstatning
og erstatning for veteraner
som er påført psykiske og
fysiske skader etter tjeneste i
internasjonale oper­asjoner.
Langseth Advokatfirma DA
i Oslo er et mellomstort
advokatfirma som
tilbyr rådgivning og
prosedyrebistand innenfor
alle sentrale rettsområder.
vendige advokatutgifter for bistand med
erstat­ningskravet.
Det er de samme erstatningsmuligheter for yrkessykdom som for yrkesskader.
Hva som er en yrkessykdom, kommer jeg
ikke nærmere inn på her.
Arbeidsulykkebegrepet
Med yrkesskade menes en personskade,
eller et dødsfall, som skyldes en arbeids-
Fiskeryrket et risikabelt. Det bekrefter alle undersøkelser. Når ulykken er ute kan det gå riktig
galt. Da er det greit å vite hvilke rettigheter man har, og hva som finnes av erstatningsord­
ninger. I denne artikkelen ser advokat Trude Stormoen nærmere på erstatning i medhold av lov
om yrkesskadeforsikring.
ulykke. Som arbeidsulykke regnes en
plutselig eller uventet ytre hending som
en person har vært utsatt for i arbeidet.
Man opererer imidlertid med et vidt ulykkesbegrep. Som arbeidsulykke regnes
også en konkret tidsbegrenset ytre
hending som medfører en påkjenning eller belastning som er usedvanlig i forhold
til det som er normalt i vedkommendes
arbeid.
Mange av sakene hvor det er tvil om
kravet til arbeidsulykke er oppfylt, gjelder
skader påført ved løft. Utgangspunktet er
at det må ha skjedd et eller annet ekstraordinært. Om Per og Ole løfter en kasse,
og Per under løftet får vondt i ryggen —
uten at noe spesielt skjer — er det ikke
en arbeidsulykke. Om Ole derimot mister
taket, slik at Per frå en uventet vekt å
løfte, er det en arbeidsulykke. Da er Per
blitt utsatt for en ytre påkjenning utenfor
hans kontroll.
Utviklingen har imidlertid gått i retning
av å godkjenne skader som skyldes løft
av spesielt tunge gjenstander, løft av
gjen­stander med uventet vekt, løft som
ligger utenfor arbeidstakerens normale
arbeidsoppgaver eller løft i en vanskelig
og ugunstig arbeidsstilling. Det kan også
nevnes at fallskader normalt anses å
være arbeidsulykker.
Det er verdt å merke seg at belastningslidelser som over tid har utviklet seg
i muskel- og skjelett-systemet, ikke regnes som yrkesskade. Det samme gjelder
"Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2014
125
lidelser som har utviklet seg som følge av
psykiske påkjenninger eller belastninger
over tid.
Registrering og melding
om skaden
Det er altså ikke slik at alle skader man
påføres i arbeid er å anse som yrkesskade. Hva som er en arbeidsulykke kan
være svært vanskelig å avgjøre. Hendelsesforløpet er derfor viktig å få nedtegnet
og beskrevet korrekt.
Det må sendes melding om yrkesskaden både til NAV og forsikrings­selskapet.
I denne skademeldingen beskrives
hendelsesforløpet. Det er viktig å påse
at meldingen blir korrekt, da denne er
et svært viktig bevis for om kravet til
arbeidsulykke er oppfylt. Det er flere
eksempler på at dårlige og mangelfulle
beskrivelser skaper problemer med å
sannsynliggjøre tilstrekkelig ulykkesmo­
ment. Eksempelvis kan nevnes en sak
fra Finansklagenemnda. Her pådro en
fisker seg lyskebrokk da han løftet en
50 kilos blokk med frossenfisk ombord
i fiskebåten. Forsikringsselskapet avslo
kravet om yrkesskadeerstatning under
henvisning til at det ikke hadde inntruffet
noen arbeidsulykke. Fiskeren forklarte
senere at han hadde sklidd under løftet
da båten krenget. Denne nye fork­laringen
kom så sent at klagen ikke førte frem. Det
var dissens i Finansklagenemnda, noe
som illustrerer hvor hårfine grensene kan
være for om man når frem eller ikke.
Det er et vilkår for godkjennelse av
skader som yrkesskade, at de er meldt
NAV innen 1 år etter at arbeidsulykken
skjedde eller man ble klar over årsaken
til skaden/sykdommen. Uavhengig av
denne meldefristen, løper det i forhold til
yrkesskadeforsikringen en foreldelsesfrist
på 3 år fra utløpet av det kalenderåret
man blir klar over at man er påført en
yrkesskade.
Rettmessige krav kan gå tapt om skaden ikke meldes korrekt, noe det dessverre finnes eksempler på. Arbeidsgiver har
også plikt til å melde om alvorlige ulykker
til Arbeidstilsynet.
Å få registrert selve ulykkeshendelsen
er en ting. Det er også viktig å få registrert og nedtegnet selve skaden. Normalt
vil man oppsøke lege, hvor man får dette
bevismessig sikret i journalen. Oppsøk
derfor lege så raskt som mulig for sikring
av bevis. Er man ute til sjøs, kan det ta
lang tid å komme seg til lege. Sørg for å
få skaden loggført, selv om den der og da
ikke fremstår som særlig alvorlig.
Hva kan kreves?
Erstatningen gir rett til økonomisk kompensasjon ved yrkesskader, slik at man
skal stilles som om ulykken ikke hadde
skjedd. Det vil si at skadelidende skal ha
Skader som følge av spesielt tunge løft eller løft som ligger utenfor normale arbeidsoppgaver,
kan bli regnet som yrkesskade. Men rent generelt regnes det ikke som en arbeidsulykke om man
plutselig får vondt i ryggen når man løfter en gjenstand, f.eks. en fiskekasse opp av et lasterom.
126
"Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2014
erstatning for det inntektstapet vedkommende har som følge av skaden. Den
endelige konsekvensen av en yrkesskade
tar det ofte flere år å kartlegge. Man kan
måtte gjennomgå arbeidsutprøving og
omskolering før man med tilstrekke­lig
sikkerhet kan anslå de fremtidige konsekvensene. Man kan bli helt eller delvis
ufør, eller måtte ta et annet arbeid med
lavere inntekt enn det man hadde før
man ble skadet. Man skal ha erstat­tet det
løpende inntektstapet frem til man gjør
opp saken ende­lig. Dette påførte inntektstapet beregnes konkret for den enkelte
person, og krever spesialkunnskap.
Eksempelvis er det viktig å få med det
skattemessige fisker- og sjømannsfradraget i disse bereg­ningene. Det er verdt å
merke seg at tapt evne til hjemmearbeid
også må hensyntas i erstatningskravet.
Dette kan f.eks. være at man ikke lenger
klarer å gjøre vedlikeholdsarbeid på bolig,
snømåking, renhold osv.. Det fremtidige
inntektstapet kalles grunnerstatning, og
utmåles etter standardiserte regler.
Videre skal man ha erstattet de
merutgiftene man har hatt — og vil få —
som følge av yrkesskaden. Ved alvorlige
skader kan dette være utgifter til pleie og
Det er ofte mange harde arbeidsoppgaver
ombord i fiskefartøyer. De kan både gi
akutte skader og slitasjeskader over tid.
Som yrkesskader regnes skader som skyldes
arbeidsulykker, dvs. en plutselig eller uventet
handling arbeidstakeren er blitt utsatt for.
Belastningslidelser over tid regnes ikke som
yrkesskade.
vis er det for fiskere, lottakere og redere
enkelte særregler i folketrygdloven som
gir obligato­risk yrkesskadedekning, selv
om man ikke er arbeidstaker.
Dette gjelder blant annet fiskere som
er tatt opp i manntallet i henhold til lov om
rettledningstjenesten i fiskerinæringen.
Selv om man driver fiske som selvstendig
næring trenger man altså ikke å tegne
frivillig yrkesskadetrygd. Personer knyttet
til fiske- eller fangstfartøy som får vederlag i form av lott, regnes som selvstendig
næringsdrivende. Også disse omfattes
av folketrygdens yrkesskadefordeler, selv
om de ikke står i fiskermanntallet. Det
samme gjelder selvstendig næringsdrivende i småskipsfart og lektertransport,
samt redere knyttet til fiske- eller fang­
stfartøy som arbeider ombord i fartøyet.
Som eksempler på særfordeler ved
yrkesskade etter folketrygdlo­ven, kan
nevnes at det gis menerstatning fra NAV
for yrkesskader som er varige og medfører en medisinsk invaliditet på minst 15
prosent. Det er også slik at om man blir
tilsyn, boligtilpasning. Advoka­tutgifter er
en utgift som følger av skaden, og dekkes
i tillegg til andre merutgifter.
Menerstatning er kompensasjon for
redusert livskvalitet og liv­sutfoldelse, og
noe man har rett til ved varig skade av en
viss størrelse. Menerstatningen fastsettes etter standardiserte regler basert på
skadens størrelse (medisinsk invaliditetsgrad) og alder på skadetidspunktet, og er
uavhengig av yrke eller inntekt før skaden
skjedde.
Om arbeidsulykken medfører døden,
vil de etterlatte ha krav på standardisert
erstatning for tap av forsørger.
Særfordeler fra NAV
Yrkesskader utløser en del særfordeler
etter folketrygdloven. Man får blant annet
bedre stønad eller ytelser enn etter de ordinære reglene. Som nevnt innlednings-
Trude Stormoen skriver mye om yrkesskader
ombord i fiskebåter. Men de samme reglene
gjelder selvfølgelig for ansatte på oppdret­tsanlegg, som også har utsatte arbeidsplasser.
"Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2014
127
Har man vært utsatt for en yrkesskade
er det viktig å oppsøke spesialist for å
kartlegge skaden og årsaksforholdene.
Spesialisterklæringer kan være gode å ha
i ettertid.
ufør grunnet en yrkess­kade, har man mer
gunstige beregningsmåter for uførepensjonens størrelse enn normalt.
Videre får man full dekning fra NAV for
nødvendige utgifter til legehjelp, tannlege,
fysikalsk behandling og legemidler, spesielt medisinsk utstyr og forbruksmateriell,
samt andre hensiktsmessige hjelpemidler
som kan bøte på følgende av skaden.
Man skal altså ikke betale noe for slike
tjenester etter en yrkesskade, heller ikke
egenandeler.
128
"Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2014
Tidkrevende
Som nevnt kan det ta mange år før en
yrkesskade er kartlagt og erstatningssaken er oppgjort. Det endelige oppgjøret
skjer enten ved at det inngås en avtale
med forsikringsselskapet, eller man må få
en dom fra retten om man ikke blir enige.
Det kan utbetales delerstatninger a-konto
underveis i denne prosessen, og løpende
tap kan dekkes fortløpende.
Det er ofte mange vanskelige avgrensninger underveis i saksgan­gen. Om
skadehendelse er blitt godkjent som en
yrkesskade, er ikke nødvendigvis selve
skaden og skadeomfanget akseptert.
Det er et krav om årsakssammenheng
mellom skadehendelsen og skaden/tapet
som man krever erstattet. Skadelidte kan
ha andre plager som kompliserer helsebildet, og det kan være uklart om det var
ar­beidsulykken som var årsak til skaden.
Det må innhentes spe­sialisterklæringer
som kartlegger skaden og årsaksspørsmålet, og da er det viktig å bruke spesialister med de nødvendige kunnska­pene.
I tillegg til spørsmålet om årsakssammenheng, kan det være uenigheter og
vanskelig å si om eller hvor ufør personen
vil bli i fremtiden.
Meldefrister og foreldelsesfrister kan
også «skremme» noen fra å sette i gang
en prosess overfor NAV og forsikringsselskapet for eldre skader. Det er imidlertid
en del unntak og muligheter som gjør at
man likevel kan nå frem, selv om skaden
skjedde for mange år siden.
Det er viktig og få rett bistand for å
sikre sine rettigheter etter yrkesskade.
En erstatningssak reiser ofte juridiske,
medi­sinske og økonomiske spørsmål. Det
kreves også kunnskap om de offentligrettslige velferdsordninger. Det anbefales
derfor å ta kontakt med en advokat med
spesialisering innen personskadeer­
statning og yrkesskader.
på tampen
fra Provence
Fisken tilbake til folket
De som har lest mine innlegg
har sikkert fått med seg litt om
min tidligere venninne. Hun er
i opposisjon til alt, og medlem
av en rekke suspekte organisasjoner. Hun protesterer mot det
meste, også av slikt som skjer i
Norge. Sist jeg så henne var det
intet som tydet på at dette hadde
endret seg. Hun var nemlig ikledd
en skarpt rød T-skjorte med påskriften: «Fisken tilbake til folket».
Nå kan man selvsagt spørre hva
man oppnår med å rusle rundt i
smale solfylte gater i Frankrike
med en slik påskrift. Men det er
selvsagt underordnet for de mest
fundamentalistiske på venstresi­
den i politikken, der min tidligere
venninne definitivt hører hjemme.
Som jeg har sagt tidligere, prøver
jeg å følge med på hva som skjer
på sjømatfronten hjemme. For det
heter ikke fiskerinær­ing lenger,
det heter sjømatnæring, ikke
sant?
Det er representanter for den
samme venstresiden som dominerer i pressen med slagord og
unyanserte utspill om tilstanden i
den tradisjonelle fangstnæringen.
«Fisken tilbake til folket» er et
slagord der fundamentalistene
prøver å innbille opinionen at
staten, les Stortinget, ikke har
kontroll på norske fiskeressurs­er.
Man slenger også ut påstander
om at fiskeressursene er priva­
tiserte og er på hendene til noen
få kapitalister som hver for seg
har onde hensikter. Problemet er
at alt de sier er blank løgn. Stortinget har akkurat like mye kontroll
på fisken i havet, som de alltid har
hatt. Den tradisjonelle fangstnæringen er svært fragmentert med
små og store enheter langs hele
kysten. Man er ikke i nærheten
av å snakke om at ressursene er
i hendene på noen få kapitalister.
For øvrig kan man hevde at de
som er størst i fangstnæringen er
som småbedrifter å regne sammenlignet med resten av næringslivet. Da holder jeg Kjell Inge
Røkke utenom. Han er for øvrig
sterkt hatet av denne romantiske
gjengen, og selve inkarnasjonen
på en pirat som plyndrer kystfolket. Det er takken man får for å
skape arbeidsplasser.
Alt dette handler om hvordan
man har organisert fangsten med
kvotesystemer slik at de som
fisker kan gjøre det på en lønnsom måte; et kvotesystem som gir
næringsutøverne disposisjonsrett
til kvoter i et så langt tidsperspektiv at de kan være trygge på sine
investeringer.
Lønnsomhet er noe venstresiden i norsk politikk aldri har brydd
seg om. Ikke er det mulig å få vite
hvordan dette skal organ­iseres
dersom fisken «skal tilbake til
folket», og hva det inne­bærer i
praksis. Skal hver og en i annerledeslandet dra ut å hente sin
andel, eller hva?
Jo da, de har svaret: Staten skal dra inn alle kvoter når
utøverne blir pensjonister, og så
dele dem ut igjen til ungdom­mer.
Hvor naiv går det an å bli? Når
ble staten en snill onkel som deler
ut knapphetsgoder gratis. Det er
bare å se på oppdret­tsnæringen.
Nye konsesjoner prises og gir
inntekter til statskas­sen. Det
samme ville skjedd om staten satt
på fiskekvoter. Og hvem skulle
fått kvotene? Vi må forutsette at
de som disponerer fiskekvoter i
dag er blant de dyktigste vi har til
å fange fisk. Hva er det som er
så galt med disse? De leverer jo
en masse tilbake til samfunnet.
Det som faller raddisene tungt for
brystet er at norske fiskekvoter
blir omsatt i et marked, og at til og
med noen blir rike av det!
Da fiskeristøtten ble avviklet
var myndighetene klare på en
ting. Nå måtte næringsutøverne
ordne sin egen lønnsomhet. De
fikk klar beskjed: Kjøp ut overkapasiteten med private midler. Da
ble knapphetsgodet — nemlig
fiskekvoter — lagt ut i et marked.
Gjett tre ganger hva som skjedde? Jo, prisen ble høy! Arbeider­
partiet var med på å skrive ut
denne resepten, men fant ut at
de ikke likte bivirkningene. Derfor
satte de hele næringen i frys i
2005 ved å endre rammevilkårene
over natten. Sett fra min veranda
er jeg svært overrasket over at
oppegående journalister ikke konfronterer raddisene med det tøvet
de formidler!
«Vettet tilbake til folket» er mitt
slagord.
"Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2014
129
Annonseregister
Side Firma
66
72
62
10
90
113
122
24
11
54
30
112
22
102
3
98
8
92
102
88
40
80
50
113
34
AKVA Group ASA
AquaGen AS
Aqualine AS
Berggren AS, Brødr.
BME Johnsen AS
Breivik Mek. Verksted AS
Carisma Seafood AS
Cflow Fish Handling AS
Dynatec AS
Ecolab AS
Egersund Net AS
Eimskip Norway AS
Firmenich Bjørge Biomarin AS
Fiskebåtrederiet Kato AS
Foraas Områdesikring AS
Fosnavaag Shipping AS
FrioNordica AS
Furuno Norge AS
Gerda Marie ANS, P/R
Gildeskål Forskningsstasjon AS
Giske AS
Giske Havfiske AS
Gundersen AS
Hammerfest Fryseterminal AS
Hansen Dahl Fiskeri AS
SideFirma
20
12
118
36
134
132
64
60
80
4
5
24
96
108
70
50
86
70
64
30
15
128
16
92
Haugrønning AS Dep. PMH, Nik.
Havfisk ASA
Havyard Group ASA
Hepsø Rederi AS, Peter
Hermes AS
Hovde Maritim AS
Høgskolen i Sør-Trøndelag
INAQ AS
Johrema ANS, P/R
Karmsund
Karmsund
Latech AS
Malerne Richardsen AS
Møre Codfish AS
Neptun Rør AS
Nordic Group AS
Nordlaks AS
Norges Sildesalgslag
NTNU
Ocean Supreme AS
Pall Pack AS
Pam Refrigeration AS
Peterson Packaging AS
ProNav AS
Side Firma
34
122
96
26
114
36
92
64
26
80
13
32
34
2
10
60
44
112
10
46
32
52
38
80
Rosund Drift AS
Saltek AS
Samskip AS
Scala Industrivekter AS
Sekkingstad AS
Selected Seafood AS
Simrad AS
SINTEF Fiskeri og havbruk AS
Sjøvik AS
Skjong AS, HL
Slakteriet AS
Sparebanken Møre AS
Sperre AS, Brødr.
Stiftelsen Nor-Fishing
Strand Rederi AS
Tommen Gram AS
Tranvåg AS, Sevrin
Trosterud Mek. AS
Vangbo AS
Vedde AS
Volstad AS
Westcon Yard AS
Ølve Industrier AS
Østervold AS, Nils Olai
Komplette løsninger for
nye og gamle kystfiskefartøy
•
•
•
•
•
Med tanke på
Design
Driftssikkerhet
Funksjonalitet
Vekt-/styrkeforhold
Service
velger flertallet
av kystfiskerne
Hovde kombivinsjer
www.hovdemaritim.no
130
"Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2014
•
•
•
•
•
Hovde hydraulikk
• Oljerensesystemer
Kombinasjonsvinsjer • HydraulikkHjelpevinsjer
støydempere
Kraner
• Ombygging og
Yanmar
reparasjoner
dieselmotorer
Postboks 48, 8312 Henningsvær
Tlf: 76 07 31 00 Faks: 76 07 31 01 E-post: [email protected]
Lokøy vrs. Drønen Ringdal
Sist takket vi farvel til Marine Harvest-topp Marit Solberg. Hun forsvarte
seg godt, men måtte til slutt se seg slått av den unge, nye stjernen i Nærings- og fiskeridepartementet — statssekretær Amund Drønen Ringdal.
Han har tatt til seg kunnskap usedvanlig kjapt, og på rekordtid blitt en
lei nøtt å knekke i Duellen. Jobber man i Fiskeridepartementet får man
naturligvis mye gratis. Om man dertil er vitebegjærende og klar i toppen,
kan man raskt stå seg i mot de fleste. Jonny Lokøy, også han fra Hordaland og nylig gjenvalgt som styreleder i Pelagisk Forening, gjorde et
meget hederlig forsøk på å rive kronen av Drønen Ringdal. Og han lyktes
nesten. Da røyken la seg sto begge duellanter i knes­tående, etter å ha
plukket like mange poeng. Begge endte på 5 1/2, og scoret dessuten på
nøyaktig de samme spørsmålene. Nå er ikke 5 1/2 poeng så mye å skryte
av. Kanskje var spørsmålene litt i vanskeligste laget, skjønt vi mener jo at
man f.eks. bør vite når Hovedavtalen ble inngått — selv om man bare er
en ungsau.
Nåvel. Uavgjort betyr omkamp i neste nummer. Vi anbefaler Lokøy og
Drønen Ringdal å følge godt med i nyhetsbildet de neste ukene. Vi lover
å melde oss tilbake med 10 ekle spørsmål.
Spørsmål 1:
Hvor mange prosent av oppdrettslaksen ble i fjor solgt som filet?
Spørsmål 2:
Hvor kommer fiskebåten med merkenummer F-2-BD fra?
Spørsmål 3:
Hvem har vært hovedredaktør for
det nye 5-binds historieverket om
Norges fiskeri- og kysthistorie?
Spørsmål 4:
Hvor har Norway Royal Salmon
ASA hovedkontor?
Spørsmål 5:
Per utgangen av april 2013 hadde
vi eksportert sjømat for 18,0 milliarder kroner. Hva var eksportverdien
ved utgangen av april i år?
Spørsmål 6:
Hvilken for fiskerinæringen viktige
avtale — som formelt ble sagt
opp i 2004 — kunne i år ha feiret
50-årsjubi­leum?
Spørsmål 7:
Hva ble snittprisen for de 15 oppdrettskonsesjonene som nylig ble
solgt på auksjon?
Spørsmål 8:
Hvem er adm. direktør for SINTEF
Fiskeri og havbruk?
Spørsmål 9:
Mens mange bekymret seg over
eksporten til Russland og Ukraina,
har store mengder sild i år stoppet
i et annet land på veien østover.
Hvilket?
Spørsmål 10:
Er det Aqua Nor eller Nor-Fishing i
august i år?
D ue l l en
Jonny Lokøy Amund Drønen Ringdal
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
8.
9.
10.
Tipper ca. 30 prosent. 0
– 0
1. Usikker. Svarer 7 prosent.
Den er fra Båtsfjord i Finnmark.
1 – 1
2. Fra Båtsfjord.
Aner ikke.
0 – 0
3. Leiv Grønnevet?
I Trondheim.1 – 1
4. Hovedkontoret ligger i Trondheim.
Tror ca. 21 milliarder kroner.
1/2 – 1/2
5. Omtrent 21 milliarder kroner.
Det kommer jeg ikke på.
0 – 0
6. Det er jeg for ung til å vite.
Litt over 60 millioner kroner.
1 – 1
7. Noe over 60 millioner kroner.
Vet ikke.
0 – 0
8. Må melde pass.
I Litauen.
1 – 1
9.Litauen.
Nor-Fishing. 1
– 1 10.Nor-Fishing.
Sum
5 1/2 – 5 1/2
Svar: 1. 15-16 prosent. 2. Båtsfjord kommune i Finnmark. 3. Førsteamanuensis Nils Kolle ved UiB. 4. I Trond­
heim. 5. 22,7 milliarder. 6. Hovedavtalen for fiskenæringen, dvs. avtalen om fiskeristøtte mellom Staten og
Norges Fiskarlag. 7. 60,3 mil­lioner kroner. 8. Karl Almås. 9. I Litauen. 10. Nor-Fishing.
"Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2014
131
Returadresse:
Norsk Fiskerinæring AS
Boks 244 - 2071 Råholt
Foto: Jan Arne Breivik
Tradisjonsrikt rederi
- fremtidsrettet fiske
Leverandør av toppkvalitet sjømat til forbrukere over hele
verden, med full sporbarhet i et gjennomsiktig selskap.
Sertifikatnummer:
DNV-NOR-MSC-F-60001-2009
DNV-NOR-MSC-F-60008-2009
DNV-NOR-MSC-F-92582-2011
DNV-NOR-MSC-F-92587-2011
DNV-NOR-MSC-F-112588-2012
www.hermesas.no
140224_nfisk.indd 1
10.02.2014 10:20:41