STIFTET 29. JUNI 1896

Bærum kommune 1304 Sandvika

Sandvika, den

21. februar 2013

Deres ref.:

Reguleringsplan for Elias Smiths vei 14 – 26 i Sandvika PlanID 2012007 . Planene for Elias Smiths vei 14 – 26 er første trinn i utvikling av den nye byen og samtidig et bindeledd til dens eldste fortid. Her har det gått trafikk mellom hovedstaden og det øvrige land sydover og vestover så lenge det har vært folk i Norge. Aktuelt nå er å finne veien videre og åpne for gode løsninger, spesielt slike som kan gjøre nytte også i Sandvikas videre utvikling. Elias Smiths vei blir sentrum i fremtidens Sandvika. Aksen som i dag kan refereres til Claude Monets allé, representerer også den gamle Kjørbo-alléen. Det er en god løsning å markere den med en plassdannelse og slik legge grunnlaget for byens sentrale torv. Et torg må ha rom og lys. Vi deler derfor de synspunkter om lysforhold som allerede er kom met til uttrykk i dokumentene. Men Sandvika Vel anbefaler likevel å legge på 2, kanskje 3 eller 4 etasjer på det prosjektet som nå er fremlagt til høring, og å forbeholde disse til boligformål. I alle fall er det aktuelt å tilføre byen en større befolkning. Umiddelbart fordi det mangler folk og liv i dag. Idéen er jo at Sandvika skal ta imot en betydelig del av befolkningsveksten som Bærum må absorbere i årene fremover. Da bør Hamang-byen bygges med minst 6, gjerne og så 7 og 8 etasjer. Det forutsetter en høy kjerne å forholde seg til. Det kan bli en god by med kapasitet for kanskje 15.000 innbyggere. Elias Smiths vei 14 – 26 må derfor ikke pålegges å være for lav. Blir bebyggelsen her for lav, vil det føre til en lavere by på Hamang. Det vil ikke bli noen bedre by av det. Om F/K/T 2 og østre fløy i F/K/T 1 tar hensyn til byens torg og lysforholdene der, må hensyn til byens utvikling få dominere prosjektet for øvrig. En by i landkommunen må være lav i utkanten for å møte omgivelsene mykt. Lav mot utkant, men høy i midten som et samlingspunkt. Det er derfor ønskelig med en markert topp nettopp i denne reguleringsplanen som skal være så sentral. Gjerne varierte høyder for å unngå mono toni. På det jevne kan volumene oppnås. Hensynet til de gamle, verneverdige to-etasjes husene tilsier ikke spesielt en lavere bebyg gelse. Kontrastene blir store i alle fall. Trafikkforhold. I forslagstillers beskrivelse er det gitt uttrykk for at ”viktige eksisterende gang- og sykkelforbindelser skal opprettholdes og oppgraderes”. Vi ser det tenkes på Elias Smiths vei. Vi tenker også på det fotgjenger- og sykkeldraget som i dag går langs jernbanen mot vest for å komme til Jong i bro over E16. Vi anbefaler at denne forbindelsen gjøres varig og gis formell status og at planens overflateparkering avgir nødvendig plass. Særlig med forringet miljøkvalitet i Elias Smiths vei forårsaket av intens busstrafikk, kan denne trafikken oppleves som foretrukket. -- 2

----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- -------------- Postboks 32 1301 Sandvika [email protected] www.sandvika-vel.no

s. 2

Vi tenker også på Elias Smiths vei som i kommunens planer var påtenkt som ”miljøgate” i Engervannsveiens forlengelse. Ruters intensiverte busstrafikk er en utfordring, men vel ikke egentlig varig idet en langvarig byggeperiode i Hamang-byen vil måtte fremtvinge endringer i alle fall. I alle fall vil Elias Smiths vei bli en tung gate i fremtidens Sandvika. Her skal folk ferdes til fots. Vi anbefaler reguleringsbestemmelser som tvinger Ruter til å revurdere sine planer allerede nå og henvise tyngden av busstrafikk til Folangerveien og Sandvikaringen. Og vi i anbefaler en regulering som fører til trygg ferdsel til fots mellom syd og nord, f.eks ved at der anlegges en underjordisk fotgjengerforbindelse eller bro over Elias Smiths vei. Hele dette gateløpet ligger innenfor reguleringsområdets grenser, så det kan la seg gjøre. Bygningskvalitet er bykvalitet Endelig ber vi generelt om at kommunen legger vekt på bygningskvalitet når klarsignal gis til utbyggingsprosjekter. Erfaringene fra senere prosjekter i Sandvika tyder på at dette er et for sømt område samtidig som betydningen blir understreket hver gang byutvikling blir drøftet i Sandvika. En by kan mislykkes om de rette ingrediensene mangler. Høy arkitektonisk og håndverksmessig bygningskvalitet er åpenbart blant de viktigste. Tre som fasademateriale nevnes i reguleringsforslaget. Tre appellerer til norske beslutnings takere og oppfattes sikkert som spennende i denne sammenhengen. Tekniske vilkår må være tilfredsstillet. Men valget kan bety en lettvint tilnærming utfordringen og som kan sette uopp rettelige spor. Vi anbefaler kommunen å utbe seg detaljene bak den forespeilede utførelsen med tre som fa sademateriale, og å ta stilling til dem som eget punkt. Vennlig hilsen

Sandvika Vel

PS Toril Tysnes Styreleder Vi vedlegger vår høringsuttalelse fra november 2009. Den var også ment som innspill til denne reguleringsomgangen. D.s.

s. 3

Bærum kommune Plan og miljøavdelingen 1304 Sandvika

Sandvika, den

6. november 2009 vedr.: Reguleringsplan for Elias Smiths vei 10 - 26 Sandvika Vel hilser denne reguleringen velkommen. Området mellom Elias Smiths vei og jernbanen blir byens aller mest sentrale strøk etterhvert som kommunedelplanen materialiserer seg. Kvartalet blir sentrum for mye av byens liv i fremtiden. Innledningsvis gir vi vår tilslutning til Rådmannens kommentarer. Det er ikke lett å orientere seg i dette materialet. Men det er faktisk heller ikke lett å identifisere Rådmannens alternativer, så kritikken rammer begge parter. Men da er det

ingen god grunn til å gi fritak

fra kravet om bebyggelsesplan. Vi viser til våre bemerkninger, både til kommunedelplan og til dette reguleringsoppdraget, datert h.h.v. 9. nov.2008 og 16. januar 2009. Begge er vedlagt saken. I det følgende vår vurdering forøvrig: Bruk av området Vi slutter oss generelt til Rådmannens betraktninger. Men

vi anbefaler boliger

over alt hvor det bygges i Sandvika, også i feltene A - C. En by skal fylles med mennesker. Dette kvartalet er videre en sterk kandidat når

fremtidens eldresenter for Sandvika

skal lokaliseres. Det blir midt i byen. Byen vokser. Tiden er inne nå. Om et eldresenter gis videre funksjoner enn de tradisjonelle sentrene i Bærum, mer åpne for frivilligaktiviteter for alle generasjoner og med lang åpningstid, kunne

behovet for offentlig toalett

også møtes. Om Rådmannen ikke har klargjort bedre planer for

innfartparkering

, må også den innpasses her. Sandvikas rolle som kommunikasjonssentrum er byens viktigste rolle. Manglende parkeringsmuligheter for kollektivsystemets pendlere er etterhvert blitt Sandvikas mest påfallende mangel. Deler av finansiering av et parkeringsanlegg kan kanskje bli løst med den utbyggingsavtalen som skal gjøres gjeldende for prosjektet. Byggehøyder Skal det bygges høyt i Sandvika, må det etter vellets syn bli mellom Elias Smiths vei og Kinoveien, mellom Otto Sverdrups plass og Sandvika Vest. Bortsett fra skyggevirkning har vi ikke hørt saklige argumenter mot et slikt syn. Her stenges ikke noe utsyn for andre. Om man velger å bygge jevnt over 7 etasjer på Hamangsletta, vil de nedenfor refererte etasjetallene ikke virke avskrekkende. Sjølyst Utvikling ønsker å bygge opptil k.45,5 og k.52,5. Det betyr 10 og 12 etasjer. Rådmannen antyder 2 etasjer mindre som en generell volumreduksjon uten å angi presist hva som det menes med det. I en annen setning heter det at ny bebyggelse kan oppføres med maks 8 etasjer forutsatt variasjon i byggehøydene. I våre bemerkninger til kommunedelplanen tilkjennega vi tilslutning til en variert bolig- og forretningsbebyggelse her med opptil 7 etasjer. Men vi stiller oss ikke uforstående til et markeringsbygg. Med jernbanen i ryggen og Sandvika Storsenter som nabolag vil enda et høyt kvartal ikke virke unaturlig, her i overgangen til Hamangsletta. Et markeringsbygg skal dog ha helt spesielle kvaliteter på alle måter, slik at det kan tjene sine omgivelser i vid omkrets og balansere sitt nabolag. (På dette punkt har vi en dissens i vel-styret. Den går ut på å unngå byggehøyder ut over det som kan synes rimelig i Sandvika) For Elias Smith vei 10 som grenser til elven, mener vi at så vel arealbruk som byggehøyder må tilpasses dette naboforholdet. Elven og elvebredden må ha plass. Rådmannens henvisning til biologisk liv i elven er én ting. Byen må dessuten gi plass og lys til ferdsel og opplevelse langs elven. Da blir det nødvendig å begrense byggehøyden. Vi støtter Rådmannens forslag om at bebyggelsen stilles på tvers mot elvefronten og begrenses til 5 etasjer. Trafikkarealer Utforming av

elvebredden

er viktig. Vestre elvebredd fra Kinoveien frem til og under jernbanen er erkjent uheldig utformet. Grønt område der er mye for smalt. Bygningers skyggevirkning forringer områdekvaliteten. På strekningen Elias Smiths vei 10 må alt settes inn på å skape en park som publikum kan trives i. God bredde tjener både dette formålet og det viltbiologiske hensynet. Lamellbebyggelse (tverrstilt bebyggelse) vil slippe inn lys og gi rom virkning. Gangstien her blir en viktig promenade i byen.

s. 4

Per i dag er det en ikke ubetydelig

gang- og sykkeltrafikk langs jernbaneveggen

der planen anviser parkering 04. Vi anbefaler at denne, hittil uautoriserte trafikkåren som forbinder bydelen med Jongsås-broen over Ringeriksveien, opprettholdes og bekreftes som offentlig vei for fotgjenger- og sykkeltrafikk. Den knytter Sandvika sammen med Jongsåsen via fotgjengerbro over Ringeriksveien ved felt 05. Kvalitet Forøvrig ser vi at Rådmannen refererer til Estetiske retningslinjer. Vi har studert disse og er ikke helt tilfreds. De er formulert forsiktig og generelt (uklanderlig), og upresist når det gjelder

materialkvalitet og håndverksmessig utførelse

. Erfaringen fra nybygg i de senere år tilsier klar tale fra kommunens side om at i Sandvika er det mer nødvendig enn hittil å legge kvalitet i bebyggelsen. Mindreverdig materialvalg vil innen kort tid forringe det kvalitetsinntrykk som er nødvendig, skal en by fremstå som attraktiv. Vi anser det derfor som avgjørende for et godt resultat at kommunen stiller strenge krav til disse kvaliteter, noe som også kommende gårdeiere og brukere skulle være tjent med. Hjalmar Aass .