Rennebu Menighetsblad

Download Report

Transcript Rennebu Menighetsblad

Rennebu Menighetsblad

Nr. 4 september 2010 60. årgang

Hævertjønna Foto: Tore Samuelsen

Prestens hjørne

Klær skaper folk?

I Norge kler vi oss ganske fritt.

Også i kirken er det stort spillerom for å kle seg etter egen smak og lom mebok. Finnes det noen spesielle krav til bekledning i den kristne tro?

For et par generasjoner siden kunne man i noen miljøer se at kvinner gjerne hadde skaut og kanskje en hårknute i nakken, i enkelte frikirke miljøer krevdes det at kvinner ikke gikk i bukser inntil for noen tiår siden. Men ser vi på gamle bilder ser vi at kvinner i alle slags miljøer både badet og gikk på ski i skjørt til langt ut på 1900-tallet.Det har altså vært en utvikling som preger både samfunn og kirke. Vi ser at det gjerne er kvinnene det er krav til når det gjelder bekledning. Mannen slipper lett unna! I de siste par årene har vi hatt en veldig debatt om hode bekledning i islam. Er det ok med hijab, burka eller nikab, eller er det en uting ? Bør det tillates? Islam opp stod i en kultur hvor både jødedom og kristendom stod sterkt, og Muhammed var påvirket av dette.

Og i kirken var det lenge slik at kvinner skulle ha et hodeplagg; ”Derfor må kvinnen for englenes skyld ha noe på hodet, som et myndighetstegn” skriver Paulus i 1.

Korinterbrev. Kanskje er islams kleskode i første hånd inspirert av kristendom? Ellers var det kravene til sømmelighet som var viktig, at man ikke skulle kle seg ”…utfordrende, men sømmelig, ikke med flotte frisy rer, gullsmykker, perler eller dyre klær”. Når det gjelder klær var vel det også en forventning om at man skulle kle seg enkelt, nøkternt. Det advares mot at man tar bedre imot velkledde folk i menigheten, enn den fattige. At man blir bedre behandlet når man er velkledd, er jo noe for eksempel mange kriminelle vet å utnytte. Påfallende mange av dem går i dress. Frans av Asissi var vokst opp med en livsstil med luksuriøse og kostbare klær, for faren drev handel med klær og stoffer. Når Frans etter hvert innstiftet sin orden krevde han at medlemmene skulle kle seg i en enkel, grå kappe. Man skulle leve så enkelt som mulig, og ikke bruke kost bare farger i klærne. Det kunne se litt vel enkelt ut, og derfor har vi fått uttrykket ”fille-frans”. Når det kom mer til stykket, er det ikke klærne det kommer an på. For i kristentroen er det slik at Gud ser først og fremst på hjertets tilstand og troen vår. Vårt indre menneske er det viktigste, og hva hjelper det med fine eller enkle klær hvis vi er ukjærlige, stolte og utålmodige? Derfor kan bibelen møte oss med formaninger som: ”Og over alt dette, kle dere i kjærlighet, som er det bånd som binder sammen og fullender”. Det hersker altså en stor frihet i hvordan vi kler oss. Og godt er det. Men allikevel bør vi gi akt på skriftstedene om dette temaet!

Det er noe å ta med seg der også.

Tore

Navn og nummer i Rennebu

Rennebu Menighetsblad

Bladet blir utgitt av menighetsrådene i Rennebu. Opplag: 1.900 Adresse: Kjerkveien 5, 7391 Rennebu.

Bladets kasserer: Karl Petter Gustafsson, Berkåk, 7391 Rennebu.

Bankkontonr.: 4227 11 30028 Neste nummer kommer ut 29. oktober. Frist for levering av stoff er 13. oktober.

Sokneprest Tore Samuelsen

Kontortid: Tirsdag og torsdag 10 - 12 Tlf 72 40 23 53/ priv 72 42 52 35 Mobiltelefon: 480 90 970 [email protected]

Kirkeverge Herborg Skorpe Skjolden

Tlf 72 40 23 52/mobil 950 53 071 [email protected]

Direktetelefon: 72 40 23 50

Menighetskontoret

Åpningstid: Mandag, tirsdag og torsdag 10 – 14

Kateket Mirjam Moiba (perm.) Organist Gunnar Bonsaksen

7332 Løkken Verk, tlf 72 49 69 68 Postadresse: Kjerkveien 5, 7391 Rennebu Besøksadresse: Berkåk menighetshus (ved Berkåk kirke)

Berkåk kirke:

Kirketjener/kirkegårdsarbeider: Ingvar Sollid, tlf 482 93 497

Menighetssekretær: Kristin Brekke

Telefon: 72 40 23 50 Telefaks: 72 40 23 51 [email protected]

www.rennebu.kirken.no

Innset kirke:

Kirketjener/klokker/kirkegårds arbeider: Sigrunn Joramo, tlf 72 42 58 85/936 50 955 2 Rennebu Menighetsblad

4 - 2010 Rennebu kyrkje:

Kirketjener: Jon Olav Voll, tlf 72 42 67 36/mobil 908 08 204 Klokker Tora Husan, tlf 72 42 65 27

Nerskogen kapell:

Klokker/kirketjener: Tomas Breen mobil 911 07 225 Siv Kristin Breen mobil 900 78 980

Ledere i menighetsråd

Innset: Sigmund I. Joramo, tlf 988 89 509 Berkåk: Ingrid Lånke, tlf 979 79 952 Rennebu: Anne Helene Aarflot, tlf 72 42 64 29

Rennebu Minnefond

Kontonr 4227.35.21415

Kontaktpersoner Innset kirke: Hildur Lilleindset tlf 404 99 991 Berkåk kirke: Spiren AS, tlf 72 42 74 75 Nerskogen kapell: Sigmund Ofstad, tlf 954 66 842 Rennebu kirke: Anne Helene Kvam, tlf 976 42 528

Kjølsetra ved Holtveien: Stillhet og dramatikk på setra

Fra Nåverdalen på Innset går det en gammel ferdsels vei nordover forbi Døåvatnet og videre mot Nordskogen , nemlig Holtveien. På slutten av 1700-tallet ble veien opp rustet. Den skulle være seks meter bred, og vi ser fortsatt mange fine broer og detaljer fra den tid. Døåbrua er det fremste eksempel på dette.

I dag er det stille langs veien, og her, litt sør for Døåvatnet finner vi Kjølsetra, eller Øyasetra. Dette er Per R. Aunes fredelige ”jordbær sted”, hvor han har tilbrakt utallige dager siden han fikk leie stedet i 1990. Det var seterdrift her fram til 1967, og her var også 40 mål dyr ket mark. Det var Øyen-gårdene som altså hadde seter her, men etterhvert begynte setra å forfalle. Rundt 1990 spurte Per eieren Anders Trondskog om å få leie stedet mot å restaurere bygningene der. En 10-års leieavtale ble inngått, og etter dette har Per og kona Sonja tilbrakt mye tid her. –Et Per R. Aune Kjølsetra ved Holtveien år hadde vi 128 overnattinger her, forteller Per. Når fredagskvelden kom tok de gjerne turen hit, enten ved å kjøre om Innset, eller å gå fra Døåbrua. På vintrene har snøscooter blitt brukt. Per har bygd på og res taurert seterhus og låve, og ny utedo kjørte han innover med snøscooter. -Det har vært mye arbeid her, men jeg liker å ha noe å holde på med. Vi sitter og tar en kaffe på en av de mange uteplassene her, og snakker om disse årene som har gått, og hvor viktig dette stedet har blitt. Etter at Sonja døde tidligere i år, blir det aldri helt det samme mer.

Men Per er her fortsatt ofte på dags turer, og gresset på den fine og vel stelte tomta blir klippet ukentlig.

værhardt her, særlig sønnavinden kan ta på.

I området rundt setra er det en håndfull hytter, og litt mot nord ligger Slipersetra, som Slipran overtok i 1838. Ved Døåvatnet har Per båt, og i vannet er det fisk å hente. Ellers har Per og Sonja vært på mange fjellturer og molteturer i området.

Noe som bidrar til stillheten her er at det altså ikke er mobildekning her, og TV finner vi heller ikke.

-Her kjenner jeg på en glede og en frihet, og her slapper jeg av. I 2007 fikk Per kjøpt stedet, og hit vil det nok også bli mange turer i framti den. På Kjølsetra, en seter fra 1820, litt sør for Døåvatnet.

-I 2001 var det dramatisk her.

Det var flom, tordenvær og rasfare, og vi ble evakuert med SeaKing-heli kopter. I det hele tatt kan det være Tore Rennebu Menighetsblad

4 - 2010

3

Rennebu Menighetsblad

Redaktør: Tore Samuelsen Red.komite: Anne Helene Aarflot, Anne Lise Landrø, Eldrid Eithun og Jon Olav Voll Sats/layout: Mediaprofil as Trykk: PK trykk

Gjest eller bidragsyter?

Høsten er her, og ulike forsamlinger, lag og organisasjoner i menigheter og lokalsamfunn står i disse dager ved begynnelsen av et nytt semester. Det er mange tilbud av ulike slag vi kan være med på, og for et aktivt foreningsmenneske kan det til tider være vanskelig å velge hvor mye en skal engasjere seg i om gangen. I en hektisk hverdag kan det være nødvendig å prioritere, og mange av oss velger å engasjere oss i sammenhenger der vi opp lever at vi ”får noe”, at aktivitetene, møtene eller fellesskapet ”gir oss noe”. Vi kommer til gudstjenester, møter og andre arrange menter som konsumenter, med bevisste eller ubevisste forventning er til eller krav om at vi skal få tilfredsstilt noen av våre behov. Når det hele er over, har vi som regel en formening om gudstjenesten, møtet eller arrangementet gav oss noe, eller om det ikke gjorde det. Vi inntar rollen som gjest, og gjester er mottakere som forven ter at vertskapet gir dem noe. Regionsleder i Normisjon Inger Brit Rødberg har blant annet vært opptatt av de ulike rollene en kan ha i en forsamling eller på et møte. Hun setter gjesterollen opp mot en vertsrolle, og utfordrer oss til å vri litt på vår egen mentalitet som deltaker, det være seg på gudstjeneste, møte eller andre arrangementer. I stedet for å bare være en passiv gjest som spør ”hva får jeg her?”, kunne vi kanskje prøve rollen som aktiv vert/bidragsyter og spørre ”hva kan jeg bidra med her?”. I det ligger et felles ansvar for det ar rangementet vi deltar på, der vi alle har et felles ansvar for at mø tet blir bra, og for at andre kan føler seg sett i de sammenhenger vi er med i. Det innebærer ikke at alle nødvendigvis behøver å stille i arrangementskomiteen til hvert møte som skal avholdes, men det kan noen ganger være greit å bli minnet om at vi som del takere på et arrangement også har ansvar for hvordan arrange mentet skal bli.

AHAa

Fra kildene

Gjennom hvert minutt denne dagen, vær hos meg, Herre.

Gjennom hver dag denne uken, vær hos meg, Herre!

Gjennom hver uke dette året, vær hos meg, Herre!

Gjennom alle årene hele livet, vær hos meg, Herre!

Da skal dagene, og ukene og årene bli tredd som på en gyllen tråd og alt være i din fylde, så jeg når tiden har gått ved din nåde kan være hos deg.

John Oxenham, 1862-1941

Sitatet

”Det rare ved det norske samfunnet er at det er så anti-religiøst. Du blir sett ned på som mindre begavet hvis du sier du er troende.

Her tror vi på sosial-demokratiet, teknologien og fremskrittet. Jeg pleier å si at i Norge er vi meteorologister; vi tror på vitenskapen og værmeldingen. Den er vår messe. Vi ler av amerikanerne som stoler på Gud. Samtidig ser du at vi får en islett av stolte muslimer for hvem troen er en integrert del av identiteten.

I Italia er det også slik”.

Asle Skredderberget , forfatter av ”Metallmyk”, til Vårt Land 18.8.10.

Diakonalt vindu

Med skadeverk og redsle flyt gjørmeelva svær, men vatn som kan drikkast kan ingen finna her.

Angst, svolt og tørst no piner og plagar store, små.

Og alle spør og undrast: ”Skal inga hjelp oss nå?” Det er så sårt det ropet som lydlaust når heilt inn til likesæle hjarte som vaknar opp og finn at noko kan eg gjera, eg og har litt å gje, i barneauga ser eg den bøn som ei gjev fred.

EFE 4 Rennebu Menighetsblad

4 - 2010

Andakten

Eit hjerte av gull

Det er eit merkeleg uttrykk vi bru kar av og til at han eller ho har “eit hjerte av gull”. Kva meiner vi med det?

Kva er det som kjenneteiknar dei som har eit hjerte av gull? Ein skulle jo tru at det var dei som var ekstra opptatt av pengar og gull. Men sannsynlegvis har du, som eg, erfart at det er motsatt!

Om du er så heldig at du kjenner, eller har kjent, noen som du vil bruke uttrykket – eit hjerte av gull – om, så vil du også vita at det er heilt andre ting som betyr noe for dei enn peng ar og gull.

Kva er da bakgrunnen for dette uttrykket?

Det er ikkje bruken av gull som verdimålar og som materiale for myntar.

Nei, uttrykket siktar til ein annan av gullets eigenskapar: at det er så blankt at det lyser, fordi det reflekte rer lyset som fell på det.

Eg har i mitt liv berre kjent noen få menneske som eg ville seia det om at dei har eit hjerte av gull. Etter mi erfaring er det slike som har levd eit langt liv i kjærlighet til Gud og sin neste. Dei fleste av dei eg kjenner har dessutan det til felles at dei er be stemødre eller bestefedre. Kanskje er det slik du har erfart det også.

Jesus seier at hjertet vårt vil bli prega av dei prioriteringane vi gjer i livet: “Der skatten din er, der vil hjer tet ditt òg vera.” Om skatten din, det du held for aller mest verdifullt i livet, er i himme len, vil du bli prega av det, om skat ten din er på jorda, vil du bli prega av det.

Om nokon har eit hjerte av gull, ser vi det av augene som lyser mot oss. Auger som lyser av takknemlig het. Dette er menneske som har lite, men som takkar for det dei har og gjerne deler med andre.

Kvar vi verkeleg har vår skatt – i himmelen eller på jorda, det blir av slørt av måten vi ser på det vi har fått for å nyte her på jorda – med eit tak knemlig blikk eller med eit begjærleg blikk.

Alt det som finnes her på jorda vil ta slutt ein dag. Uansett om det kan kjøpast for pengar eller ikkje, så må alt ta slutt ein dag. Det hører med til møllens og rustens rike.

Ein vakker kropp, popularitet, helse, gode karakterar, ein god jobb – Korleis ser du på alt dette? Ser du på det med takknemlighet for det du har fått – om det er lite eller mye?

Ser du på det med begjær etter sta dig meir, eller med vilje til å gje det frå deg, når tida er inne?

“Den sanne rikdomen består ikkje i å eige mykje, men i å behøve lite”, seier kirkefaderen Gregor av Nazians. Han var ein av dei som vis ste kvar han hadde sin skatt. Han vis ste kvar han hadde funne det vakre, det sanne og det gode. Augene hans var opna og retta mot Gud, som er den som er opphavet til alle gode gåver.

Da eg var ung, i 1972, gav roc karen Neill Young ut sin store hit: “A Heart of Gold” – Eit hjerte av gull. Han syng om korleis han har leita over heile verda etter eit hjerte av gull. Han har leita i sitt eige sinn, i Holywood og langt borte over havet, men ikkje funne det. No begynner han å bli gamal, men songen sluttar nesten som ei bønn om at han ikkje må gje opp leitinga: “Keep me searching for a heart of gold.

You keep me searching for a heart of gold.

And I’m growing old I’ve been a miner for a heart of gold.” – “Eg gjekk på skattejakt etter eit hjerte av gull.” Ein vakker kropp, popularitet, helse, rikdom og berømmelse. Neill Young hadde alt dette, men det høy rer med til møllens og rustens rike.

Det einaste som er evig, det er det ly set som reflekteres i eit hjerte av gull – for det er lyset frå Guds hjerte.

“Keep me searching for a heart of gold” – “La meg aldri gje opp før eg har funne dette hjertet!” Prost Øystein Flø Rennebu Menighetsblad

4 - 2010

5

Navn: Brit Karin Kvam Status: Sykepleier og gardkjerring, mor til 4, bestemor til 7 Aktuell som prosjektleder for sjelesorgsenteret FERMATE

6

Dette er viktig for meg

Vaffelduft og en hjertelig velkomst møter meg når jeg ankommer Bergtun.

Brit Karin har nyplukka molt og heimlaga rømme. Herlig! Ute på ve randaen i den varme sommerkvel den spør jeg henne hvordan det har seg at hun, med en god jobb på le gekontoret, nå har sagt ja til å arbei de med sjelesorgsenteret Fermate?

- Jeg har lenge hatt et ønske om å bruke meg sjøl på en annen måte. Å møte enkeltmennesker og ta del i an dres livshistorier har gitt meg så mye at jeg kunne tenke meg å arbeide vi dere med noe i den retning.

Teleioskursene motiverte meg til å ta videreutdanning i sjelesorg. Da spørsmålet kom om å ta på som pro sjektleder for Fermate, så jeg en mu lighet for å jobbe videre med dette, og sa ja til utfordringa. Jeg har fått ett års permisjon fra legekontoret foreløpig og skal starte i 40 % som prosjektleder. Sammen med flere frivillige sjele sørgere ønsker vi å tilby samtaler og kurs. Vi håper at menighetene skal føle at dette er deres, at de kan føle et eierskap til dette tilbudet, og at vi kan få til et godt samarbeid!

- Hvordan kjennes det å skulle jobbe i en sjelesorgsammenheng?

-Jeg føler på en ydmykhet i for hold til det jeg skal gå inn i. Et stort ansvar, men samtidig et privilegium.

Det er berikende og motiverende å oppleve at folk som har det vanske lig reiser seg og får nytt mot.

Personlig har jeg selv fått erfare å få nytt mot ved nettopp å dele med noen det som har vært smertefullt i li vet mitt.

- Hvem ser du for deg kan ta kontakt?

- Den som har behov for å dele noe med et annet menneske. Ethvert behov for hjelp og støtte i en situa sjon er et reelt behov. De fleste har jo venner og familie, men noen ganger er det greit med utenforstående. Å dele tanker og følelser med et annet menneske åpner ofte opp for veien videre. Vi ønsker at folk skal kjenne at det er likeverd mellom partene i samtalene. Dette skal være et lavter skeltilbud, dvs. en trenger ikke å tenke at en skal ha de ”store” pro blemene for å ta kontakt. Her ønsker vi at den enkelte skal bli møtt og tatt på alvor i den livssituasjon en er , og det gjelder også i forhold til livssyn.

Kanskje noen tenker at sjelesorg er forbeholdt de som definerer seg som kristne, men vi setter ingen beting elser når det gjelder den enkeltes trosliv. - Blir dette en form for terapi ?

- Samtaler og sjelesorg skal ikke være terapi, men en veiledning. Det vil være naturlig å bruke den kunn skapen vi har om hvordan vi som mennesker er satt sammen, hvordan ånd, sjel og kropp påvirker hveran dre. Enkelte ganger kan det være nyttig å gjøre seg bruk av bl.a tera peutiske metoder. Ser vi behov for mer faglig hjelp, vil vi være behjel pelig med å henvise videre. Vi håper senteret kan være et sted hvor en møter varme, respekt og empati; at folk som tar kontakt ikke Britt Karin Kvam skal være redde for at det blir pinlig eller dumt å komme med det en har.

- Kan en ta opp spørsmål om tvil og tro i en slik sammenheng?

- Naturligvis! Dette er en del av helheten i et menneskes liv! Ei ram me for sjelesorgen (les sjeleomsor gen) er troen på en Gud som er ufat telig glad i oss og bryr seg om oss.

Ofte kan det være vanskelig å forstå det når vi står midt i en vond situa sjon. - Hvordan tar en kontakt? Vi har fått kontor på Støren kirkekontor og det er bare å ta direkte kontakt via eget telefonnummer og e-postadres se. Kontoret blir betjent 2 dager i uka og samtalene vil først og fremst bli der. Men vi er åpne for å gjøre avtaler etter det som vil passe i for hold til tidspunkt og også evt sted. Vi ønsker å spre brosjyrer etter hvert og legge ut disse på prestekontor, sevi cetorg , legekontor etc,.

Brit Karins blikk gløder i sommer kvelden. Vi kunne fint blitt sittende til midnatt. Menneskelivet er forunder lig rikt, og vi trenger hverandre, ten ker jeg, idet jeg takker for meg og tar farvel.

A.L.L.

Se mer på www.rennebu.kirken.no

Rennebu Menighetsblad

4 - 2010

September-QUIZ

1) Hvor er dette?

Ny salme

Det enda som bär

1. Det enda som bär, när allting annat vacklar, det är Guds nåd och Guds barmhärtighet All jordisk berömmelse och glans den slocknar, när sist jag står hos Gud i härlighet.

2) Hva het Oslo før 1925?

3) Hva het broren til Marta og Maria?

4) Fra hvilket fylke var Hans Nilsen Hauge?

5) Hva heter hovedstaden i Sveits?

6) Hvem har skrevet salmen ”Blott en dag”?

7) I hvilket fylke ligger Kirkenes?

8) Hva betyr ordet ”pilegrim”?

9) Hva heter Sveriges største innsjø?

10) Hvor ligger Norges største stavkirke?

11) Når fikk Norge farge-TV?

12) Hvem ble solgt som slave til Egypt av brødrene sine?

13) Hva heter det høyeste fjellet på Dovrefjell?

14) Hva heter ordføreren i Oppdal?

15) Hvilken kristendomsform er vanligst i Polen?

16) Hvor var Kjell Aukrust fra ?

17) Hvor utgis avisen Trønderavisa?

18) Hva heter den største kristne dagsavisen i Norge?

19) Hva heter fjellet mellom Gjevilvatnet og Storlidalen?

20) Hvilket år giftet kronprins Håkon og Mette-Marit seg?

Svar: 1) Svartdalssetra, Nerskogen, 2)Kristiania, 3)Lasarus, 4)Østfold, 5)Bern, 6)Lina Sandell, 7)Finnmark, 8)Fremmed, 9)Vänern, 10)Heddal i

Blir du med til Lia gård?

Siste helg i september arrangerer Berkåk menighet tur til Lia gård i Rendalen. Her skal vi oppleve ”smak av retreat” fra fredag 24. til søndag 26. Vi drar fra Berkåk i 16-17-tiden på fredag, og vi kan se fram til stille dager hvor vi kan nyte godt av det fine opplegget det gjestfrie vertskapet lager for oss , og hvor vi kan utforske denne spennende plassen .Kanskje

blir det en tur også til pannekakehuset? Vi vil gjerne ha med folk også utenfor Berkåk menighet. Prisene blir 1600 kr for enkeltrom og 1350 kr pr. person i dobbeltrom. Vi kjører med egne biler, og samkjører transpor ten. Påmelding til menighetskontoret tlf 72 40 23 50 innen tirsdag 21.09.

Se bilder på www.rennebu.kirken.no.

tro, 16)Alvdal, 17)Steinkjer, 18)Vårt Land, 19)Okla, 20)2001.

Notodden, 11)1972, 12)Josef, 13)Snøhetta, 14)Ola Røtvei, 15)Katolsk Refr Det enda jag vet, det är att nåden räcker, att Kristi blod min synd, min skuld betäcker.

Det enda jag har att lita till engång, det är Guds nåd, Guds gränslösa nåd.

2. Det enda som står igenom alla tider är Kristi kors och blodets säkra grund.

Ty alt, vad jag byggt av hö och strå, det faller.

Det varar blott en kort och flyktig stund.

3. Det enda jag har inför den vita tronen det er en frälsad själ. Halleluja!

Och detta er nog, ty all min synd blev sonad när jesus dog för mig på Golgata.

Lydia Lithell Dette er ingen ny salme! Den er allikevel foreslått å komme inn i den nye salmeboken for første gang.

Dette er jo en sang i bedehus tradisjonen som mange kjenner til.

Selv opplevde jeg at denne ble sunget som solo-sang i min fars begravelse, og etter det har jeg fått et sterkt forhold til sangen Tore Rennebu Menighetsblad

4 - 2010

7

Konfirmantjubileum i Innset kirke

Søndag 22.august var det konfirmantjubileum for 50- og 60- årskonfirmanter i Innset kirke. Etterpå var det middag på bedehuset.

Fra v.. Ruth Stuen, Solveig Hagen, Martha Olsen, Ingeborg Kleffelgård, Hanne Kvam og Erling Nygård.

Medlemsmøte om målform, Rennebu sokn

Pr. i dag bruker vi som kjent nynorsk som målform på vanlige gudstjenester i soknet, mens vi bruker bokmål på familiegudstjenester og konfirmasjoner. I de andre soknene i Rennebu kommune brukes bokmål på alle ty per gudstjenester.

Rennebu sokneråd ønsker å ta opp spørsmålet om mål form i soknet til ny vurdering. Tirsdag 16. november i år blir det derfor medlemsmøte om hvilken målform vi i framtida skal bruke på gudstjenester i Rennebu sokn (in kludert Nerskogen). Klokkeslett og møtelokale vil bli kunngjort på kirkens hjemmeside, på gudstjenester og ved oppslag lokalt i god tid før møtet.

Vi gjør for ordens skyld oppmerksom på at det bare er kirkemedlemmer registrert i kirkemanntallet for Rennebu sokn (inkludert Nerskogen) som har tale- og stemmerett på dette møtet.

For Rennebu sokneråd Anne Helene Aarflot, leder 8 Rennebu Menighetsblad

4 - 2010

Takkelysninger

Takk for vennlig deltagelse ved Kitty Pauline Eggan sin bortgang og for god pleie og omsorg ved Rennebu Helsesenter.

Hårstad sin gravferd Familien Takk til alle som viste oppmerksom het i anledning Randi Johanne Søskenbarna Takk for all deltagelse ved Sonja sin bortgang. En stor takk til Rennebu helsesenter, Nordstuggu. Takk for pengene som kom inn til Norsk Folkehjelps demensforskning – kr 19 500.

Per, Siri, Jo-Eirik, Mona, Silje, Ingeborg, Per Stian, Camilla Hjertelig takk til Berkåk diakoniut valg og Berkåk menighet for den fine CD-en jeg fikk på dagen min.

Arne Haugen Stor takk for alle hilsener, blomster og telefoner ved vår kjære Sigurd Bruholt sin bortgang og begravelse.

Takk også for pengegaven til Mjuklia Ungdomssenter.

Oddbjørg, Rolf, Ola og Jon Roar m/familier Hjertelig takk for all oppmerksomhet på dagen min, for gaver, vakre blomster og hilsener. Takk også til diakoniutvalget og Rennebu menig het for andaktsboka.

Margit Steigedal Aas Hjarteleg takk for blomar, minnegå ver og deltaking da Erik Torgeir Tverdal vart gravlagt ved Rennebu kyrkje 22. juli 2010.

Helsing frå søstrene Birgit og Magnhild En stor takk for pengegaven som ble gitt til veglys på Stamnan i forbin delse med Ingeborg Bakk Uv sin begravelse.

Stamnan Grendalag Takk for gaver og blomster jeg fikk på dagen av slekt og venner. Takk til diakoniutvalget og Berkåk menighet for blomster jeg fikk på dagen min.

Joar Skamfer Hjertelig takk for pengegaven som ble gitt til sykehjemmet i forbindelse med Kitty Eggan sin begravelse.

Enhetsleder IPO, Borgny Lien Takk for oppmerksomheten ved vår kjære Lars L. Havdal sin sin sykdom og bortgang.

Gunvor, Bjørn m/fam, Magnhild m/fam Takk til dugnadsfolk på Innset vedr.

tjærebreiing av gjerdet ved Innset kirke Innset menighetsråd v/ Sigmund Joramo

Pilgrimsvandring til Meldal

27. juni var det vandring fra Jorlia til Meldal kirke, hvor vi hadde pilegrimsgudstjeneste. Etterpå var det kirkekaffe i prestegårdshagen, en hage som er offentlig tilgjengelig for alle.

Tur til Madagaskar

Første halvdel av oktober ( 1-16), vil Tore Samuelsen dra på en rei se til Madagaskar. Det vil bli en gruppereise i regi av Ravinala reiser ,og turen vil omfatte besøk i gassiske kirker og på misjonspro sjekter til NMS, samt at noen da ger vil gå med til å besøke nasjo nalparker og turistattraksjoner.

Turen er i utgangspunktet en ver vepremie for vervede givere til NMS, som de lokale ververne har gitt til presten. Reisen vil bli dokumentert i menighetsblad og på nettside, samt ved billedkvel der i Rennebu senere.

Rennebu Menighetsblad

4 - 2010

9

Møteplassen

September 05.

Semesteråpning/høsttur – se egen notis 15. 15.00 Sangmøte i Hoelsmoen, Trøndelag kretskor deltar Arr. Misjonssambandet

I Rennebu er det mange ulike aktiviteter innen trosopplæring som barn og unge kan være med på.

Her er en oversikt over de ulike tilbudene: Blåveisen Kor & Hobby - Innset

Alder: 4 – 10 år Mandager kl. 17.30 – 19.00 - Innset bedehus Sept: 13. 27. - Okt. 11. 25. Kontakt: Sigrunn Joramo

Micro – Berkåk

Alder: 2. – 5. klasse Onsdager kl. 15.00 – 16.30 – Mjuklia Ungdomssenter Sept: 01. 15. 29. – Okt: 27. Kontakt: Jostein Landrø

Onsdagsskole – Berkåk

Alder: 3 – 7 år Onsdager kl. 17.00 – 18.30 – Menighetshuset Sept: 01. 15. 29. – Okt: 13. 27. Kontakt: Herborg Skjolden

Rennebu Barnegospel - Hoelsmoen

Alder: 1. – 7. klasse Mandager 17.30 – 19.00 – Hoelsmoen bedehus Sept: 13. 27. – Okt: 18. Kontakt: Oddvar Skjerve

Søndagsskole og Yngres – Voll

Alder: Sønd.skolen: opp til skolealder – Yngres: 1. – 7 klasse Mandager 17.30 – 19.30 – Misjonshuset Sept: 20. – Okt: 04. 25.

Kontakt: Anne Helene Kvam – Kjellfrid Torsen

Skolelaget – Berkåk

Alder: Fra 8. klasse Onsdager kl. 19.30 – 22.00 – Menighetshuset Se plakater for møtedatoer Kontakt: Siri Kvam

NUFR - Normisjons ungdomsforrening Rennebu - Hoelsmoen

Alder: Fra 8. klasse Fredagskveldene er det alltid en eller annen aktivitet.

Kungjøres i eget semesterprogram og plakater Kontakt: Gjermund Kvam

SEMESTERÅPNING/HØSTTUR

5. september Kl 11.00

Gudstjeneste I Nerskogen kapell.

Kl 13.00

Lånkesetra hos Torill og Øystein Ommedal. Aktiviteter. Andakt og sang.

Det blir lagt til rette for grilling – Alle tar med sin egen grillmat og kaffemat.

Velkommen!

Arr. Normisjon/ Misjonssambandet / Søndagsskolen

Misjonsrestaurant på Menighetshuset fredag 17. sept. kl 19.30!

Tre retters middag for kr 200,- som gis til NMS (misjons selskapet). Bjørg Sand, Japanmisjonær. Sang ved Hanne Jorun Olsen, Herborg og Rune Skjolden.

INNSET KIRKE 10 ÅR

17.10 Innset kirke kl 11. Jubileumsgudstjeneste.

Musikkinnslag.

Kirkekaffe på samfunnshuset. Alle velkommen!

24.10 Innset kirke kl 20. Konsert med Ryssan fra Oppdal.

10 Rennebu Menighetsblad

4 - 2010

Gudstjenester

05.09 Tekst: Joh 5,1-15

NERSKOGEN KAPELL kl 11. Nattverd.

Ofring til menighetens misjonsprosjekt

12.09 Tekst: Luk 10,38-42

RENNEBU KYRKJE kl 11 Konfirmantjubileum og konfirmantpresentasjon.

Besøk av Jon Solve Strand. Ofring til Changemakers.

INNSET KIRKE kl 20.

Konfirmantpresentasjon. Ofring til Laget.

16.09 Torsdag

INNSET KIRKE kl 9.30. Morgenmesse

19.09 Tekst: Luk 7, 11-17

BERKÅK KIRKE kl 11 Konfirmantjubileum og konfirmantpresentasjon.

Ofring til menighetsbladet.

26.09 Tur til Lia gård (se egen notis) 03.10 Tekst: Mark 10,17-27

Ingen gudstjeneste i Rennebu

10.10 Tekst: 1. Mos 9, 8-17

NERSKOGEN KAPELL kl 11 Ved prost Øystein Flø. Nattverd.

Ofring til soknerådsarbeidet.

17.10 Tekst: Mark 10,13-16

INNSET KIRKE kl 11.

”10-års-jubileumsgudstjeneste”. Musikkinnslag.

Ofring til diakoniutvalget. Kirkekaffe på samfunnshuset.

24.10 Tekst: Matt 11,25-30

BERKÅK KIRKE kl 11 Familiegudstjeneste. Utdeling 4-og 6-årsbøker.

Ofring til IKO

28.10 Torsdag

BERKÅK KIRKE kl 9.30 Morgenmesse

31.10 Tekst: Luk 13,23-30

RENNEBU KYRKJE kl 11.

Familiegudsteneste. Utdeling 4- og 6-årsbøker. Ofring.

Slekters gang

Dåp

Berkåk kirke 18.07 Solveig Toresen Hæverstøl 18.07 Martin Aa 15.08 Niclas Valli Langklopp Innset kirke 20.06 Håkon Eithun 22.08 Ingeborg Opsahl Nerskogen kapell 13.06 Miriam Spange Wikdahl 13.06 Olav Sellesbakk Rennebu kyrkje 30.05 Isak Lygre (Orkdal kirke) 20.06 Linnea Grøtte Halland 20.06 Lionel Aas 20.06 Alma Vagnildhaug 25.07 Sara Linnea Solemsli

Vigsler

Rennebu kyrkje 26.06 Julie Kvam og Christopher Magnus Weydahl 26.06 Lene Anita Olufsen og Oddvar Lien 17.07 Caroline Vold og Vegard Løkken 07.08 Therese Ommedal og Ole Kristian Tveten

Gravferder

Berkåk kirke 11.06 Kitty Pauline Eggan 24.06 Sonja Bakkebø Aune 06.08 Lars L. Havdal 17.08 Szymon Lukasz Janiszyn Innset kirke 22.06 Gabriel Herman Winsnes Rennebu kyrkje 09.06 John Sigurd Bruholt 20.07 Ingeborg Uv Bakk 22.07 Erik Torgeir Tverdal 05.08 Åse Gynnild Rennebu Menighetsblad

4 - 2010

11

B-blad FULLDISTRIBUSJON

Ettersendes ikke ved varig adresseforandring, men returneres med opplysninger om ny adresse.

Returadresse: Kjerkveien 5, 7391 Rennebu

Konfirmanter i Rennebu 2010

1. rekke fra venstre : Ingrid Eidem Fossmo, Kristine Sørløkk, Ina Katrin Grendal Nergård, Ida Katrin Ødegård, Saga Ingolfsdottir Dragset 2. rekke fra venstre : Anita Haugen Olsen, Ellen Marie Granali, Cathrine Brekke, Ingvild Elven Fjellstad, Natalie Stuen, Stine Eriksen Myhren, Janne Kvam, Daniel Sæther Flå 3. rekke fra venstre : Tore A. Samuelsen, Einar Uvsløkk, Sven-Marius Næverdal Øversjøen, Anders Stene, Andreas Eggen Haugan,Vegard Haarr, Ole Grendal, Jonas Hårstad, Christian Ilvang 4. rekke fra venstre : Stig Erik Solstad Gunnes, Audun Frøseth Ytterhus, Øystein Østerås, Glenn Engum Gottheim, Eivin Hansen Botnan, Sindre Smestu Holm, Håkon Myrmo, Alexander Vaagen Andresen.

www.rennebu.kirken.no