Transcript GUMØY
Vestre Gumøy Vestre Gumøyknute - Signalen Gumøy Når den vestre delen av øya ble delt i to, eller om den var delt langt tilbake i tid, har vi ikke oversikt over. I Bygdebok for Sannidal og Skåtøy ( 1949) ser vi at en Ole var bosatt på bruksnr 27 (eiendommen mot Knuteheia) i 1599, og en Kjell Olsen på bruksnr 24 (eiendommen mot Kjærrabukta). Begge var antakelig ”bruksmenn” for byborgere som var eiere. Kjelsøy, Haukeberg og Veggerød og det som seinere ble Kjærra, tilhørte og sannsynligvis bruksnr 24, dvs. eiendommen mot Kjærrabukta. Allerede i 1753, mens vestre Gumøy fortsatt var byborgergods, fikk en Søren Mathiesen tinglyst leiekontrakt på Kjelsøy. Knutelandet hørte til bruksnr 27. Den vestre Gumøyknuten, der det høyeste punktet hadde fungert som obeservasjons-og signalstasjon for ” militære” formål siden Vikingtiden, tilhørte bruksnr 27. I 1845 solgte Ole Knutsen, som da var eier, dette området til Forsvaret. Signalen er den høyeste fjelltoppen i øydistriktet med 113 m. o.h. Navnet har den fått fordi den helt tilbake til Vikingtiden og fram til slutten av 1960-tallet tjente som signalstasjon for kystforsvaret. I følge gamle skrifter, ble det første ordnede kystforsvaret, satt i verk av Håkon den gode, Adelsteinfostre. På den tiden besto signalsystemet av høye Veter av tre som ble satt i brann når fare skulle varsles. Under krigen med England i 1801 tok man i bruk signalsystemer med flagg og lykter i tillegg til vardesystemet. I 1808/09 kom en optisk telegraf. Seinere ble disse systemene avløst av linjetelefon og radiotelefon. Under 2. verdenskrig ble stasjonen tatt av tyskerne. Etter freden ble stasjonen igjen bemannet med et lokalt kystvaktmannskap. Dette fungerte fram til slutten av 60-tallet eller helt i begynnelsen av 1970 tallet da stasjonen ble avviklet. Deretter sto stasjonshytten tom og etter hvert til forfall. Nå er den pusset opp av lokale ildsjeler fra Gumøy Vel med støtte fra Kragerø kommunes kulturetat. Gumøy er Kragerø kommunes tredje største øy. Navnet har vært skrevet på ulike måter. Tidlig på 1500 tallet er øya kalt Guwøen. Deretter Gummu, Gumøe og nå Gumøy I Bygdebok for Skåtøy og Sannidal Bind 2 (1949) vises det til kilder som mener at øya kan være oppkalt etter et oldnorsk mannsnavn, Gumo. Andre har ment at navnet kan komme av Gumi som betydde ”ungt får”, det svenske dialektordet Gumma som betyr ”Hanfår” eller det oldnorske Gummrr som betyr ”Vær”. I dag holder de fleste på at den siste betydningen, knyttet til sauerasen, er den mest korrekte. Derfor kan vi si at den oldnorske ”Villsauen” som i dag ferdes på øya, er kommet hjem! Som de andre øyene i den tidligere Skåtøy kommune, har også Gumøy vært kirkegods, krongods, adelsgods, grevgods, byborgergods, og så etter hvert igjen bondegods, slik det antas at øyene, før de ble kirkegods, var bonde – eller selveiergods. Fra omkring år 1500 ser det ut til at Gumøy var delt i tre deler: Vest-Gumøy, Midt-Gumøy og Øst- Gumøy. I 1528 bodde det en mann som het Andulf her. Han betalte avgift til kongens kroning, derfor har man funnet hans navn. Hvilken del han bodde på, er ikke oppgitt. Midt Gumøy Midt-Gumøy skal ha blitt selveiergods på siste halvdel av 1600tallet men skiftet eiere flere *ganger. På 1700 tallet var Midt- Gumøy gjestgiversted. ”Gamlestua”, et fint tømmerhus, var ifølge Bygdebok for Sannidal og Skåtøy (1949) ”den gildeste stua på Gumøy”, og i følge samme kilde, det eldste huset på Gumøy. Der ble det også holdt Gamlestua fra 1500-tallet preget av tidens tann. Nå borte, skole. På den tiden skal det ha vært planlegges gjenoppbygget. større enn det var før det ble revet omkring 2010. Det var en svalgang på venstre side, 2,5 alen bred, og mot nord et tilbygg, 5,5 alen lang og i samme bredde og høyde som huset for øvrig. Det var driftige folk på Midt-Gumøy. Foruten å drive skog og jord, drive gjestgiveri og holde skolemester, var de skipsredere sammen med partsredere fra Østre Gumøy og Vestre Gumøy. Kilde: Sigbjørn Larsen (1993). Mellom holmer og skjær. Østre Øydistrikts vel. Finstad, Håkon (1979). Historieglimt fra Kragerøskjærgården. Årsskrift 1979 Kragerø og Skåtøy historielag, Berit Gregersen, datter til den siste kystvaktsformannen, Einar Abrahamsen fra Veggerød på Gumøy. PS: For vel 10.000 år siden var Signalen bare et svalpeskjær. Legg merke til rulleteinene i bakken ned mot Hyttebakken. Ca 5000 dekar (mål) KRAGERØ KOMMUNE GUMØY T U R - O G K U LT U R K A R T Kilde: Bygdebok for Skåtøy og Sannidal, bind 2 (1949). Ellef Ellegård og Erik Ballestad. Utvikling folketall 1910 1945 2012 141 (folketelling) 78 (opptelling i bygdebok for Skåtøy og Sannidal, 1949. Samme kilde oppgir fem nedlagte bosteder: Hegdebukten, Gangdalen, Store Grubebraaten og Tangane) 20 (direkte opptelling) Østre Gumøy omfattet den største delen av øya. På 1600 tallet var det adelsgods, med en hollender ved navn Gabriel Marselius Godt som eier. I 1693 var eiendommen blitt grevegods med greven av Laurvigen som eier. Det ser ut til at eiendommen allerede på denne tiden ble delt i to med ulike bruksmenn. Gårdsnummer 25 bruksnr 1, som i dag kalles Ellegård, og bruksnr 4 den Østre gården som på folkemunne er blitt kalt ”Pers”, antakelig fordi det helt fra bruksmannstiden var en rekke Peder’er, Pedersønner og Per’er som bodde der. Bruksnr 4 ble i 1881 delt mellom to brødre. Den sørvestre delen ble kalt Sveivdokk. Hvordan komme dit? For å komme til Signalen, kan du gå opp fra sørvest på synlig sti fra Gangdalsveien, forbi Hyttebakken lengre inne mot heia og opp lia (merket sti), inntil en ender på toppen. Eller, du kan gå fra øst fra MidtGymøy via Rønningen på gammel gårdsvei. Skilt viser etter hvert ned i skogen mot høyre og opp lia ovenfor et hyttefelt med utsikt til utløpet av Langårsund mot vest. Like før stien går videre mot bebyggelsen på Knutelandet, svinger stien bratt til venstre, opp lia og deretter over østre delen av Vestre Gumøyknuten som ender med den høye toppen kalt Signalen (merket sti). Du kan gå tilbake samme vei, eller til høyre når du kommer ned den første bratte kollen fra toppen, følge lia utover og så ned den bratte stien som passerer Hyttebakken og over til Gangdalsveien lenger vest enn det du startet. For den interesserte finnes mer informasjon i stasjonshytten. Gruvedrift Bronsealderrøysa på Østre Gumøyknuten Kulturstien Is-dammene Det synes å ha vært gruvedrift på Gumøy fra 15-1600 tallet. På begynnelsen av 1700 og utover ble gruven opp av Gruvejordet på Vestre Gumøy drevet av Eidsfoss Jernverk. Der kan en også se en oppmurt ”platting” der hester dro en anordning sannsynligvis for å løfte jernmalmen opp og kull ned. Også på Knuten og Eikebråten har disse drevet små gruver. På Rønningen og Østre Gumøy startet Bærums jernverk jernverk tidlig på 1600 tallet. Gruvene østpå ble seinere kjøpt av Larviksgrevene og drevet av Frizsøe jernverk. De skal ikke ha vært drevet lenge, selv om det ifølge kildene skal finnes mye jernmalm på østre delen av øya. Den best bevarte gravrøysa fra bronsealderen i Kragerødistriktet finnes på Østre Gumøyknuten. Mellom Ellegård og Sveivdokk på et sted med utsikt over havet, lå det også i sin tid en gravrøys. Den skal ha vært 10 meter i diameter og ca 2 meter høy. Stedet er merket av på kartet over kulturstien som finnes på fergeleiet på Østre Gumøy. Denne røysa som ble funnet i det som da var en steinur, og ble, sammen med annen stein fra ura, brukt som veifyll. Ble begge gravene gjenstand for gravrøving før de ble gjenfunnet som røyser? Det er rimelig at graven på Østre Gumøyknuten hadde tilsvarende størrelse som den som er nevnt over. I følge gamle skrifter, ble gravene lagt østvendt slik at ”den døde skulle få glede av soloppgangen om morgenen”. Ved siden av gravrøysa på Østre Gumøyknuten, er det bygget en steinbenk som er ca 1,5 meter lang. Den består av de samme type stein som nedre delen av gravrøysa, og steinene er bevokst med lav. Betyr det at den er av samme alder som gravrøysa? Fra toppen av Østre Gumøyknuten er det en fantastisk utsikt både sørover havet og østover mot Langesund, så soloppgangen kom tidlig der oppe. Kulturstien på Østre Gumøy ble til som et samarbeid mellom grunneierne, Kragerø Kommune, Fylkesmannen og Søve Videregående skole ved Ulefoss der arbeidet ble utført som et elevprosjekt. Mer informasjon og separate kart ved fergeleiet på Østre Gumøy. Fra midten av 1800 og fram til 1960 var isbruk en viktig næringsvei i Kragerø og omegn. Henrich Biørn jr. i Kragerø var en pioner og sendte den første islasten til utlandet alt i 1835, skriver Sigbjørn Larsen i boken Mellom holmer og skjær fra 1993. Omkring århundreskiftet var det 35 isbruk i Kragerø og omegn. Et av disse lå på Østre Gumøy. Det var tre dammer der og fortsatt er murene godt bevart, spesielt på de to østre dammene. Mange fra Gumøy deltok i ”is-sjauen”, men arbeiderne var også ukependlere. Det var overnattings- og kaffehus som lå nedenfor den østre dammen mot Langårsund. Murene skal fortsatt være synlige. Is-sjau var hardt arbeid. Isen måtte ryddes for snø, enten ved å måke for hånd, eller med hest og plog. Kom det frosset snø- og islag på isen, måtte den høvles. Så ble det laget spor i isen med et redskap trukket av hest, og så kom turen til skjæringen. Det ble brukt lange is-sager som det fortsatt finnes eksemplarer av på Gumøy. Arbeiderne sto på lang rekke og skar ”rebber” som deretter måtte skjæres i blokker. Disse kunne veie opp mot 200 kilo. To mann løftet dem opp av vannet med spesielle ishaker. Så ble de fraktet med hest og slede til is-husene eller til is-rennene som gikk fra is-dammene og ned til is-husene. Her på Gumøy lå is-huset ved Langårsund. Der ble isen lagret i sagmugg til skutene som skulle frakte den til ulike bestemmelsessteder, kom og hentet den. Østre Gumøy Kilde: Sigbjørn Larsen (1993). Mellom holmer og skjær. Østre Øydistrikts vel. Kilde: Bygdebok Sannidal og Skåtøy, bind 3 (1950). PS. Leter du etter gruven, så utvis forsiktighet. Den er dyp og foreløpig dårlig sikret. Barn og hunder må passes nøye når de beveger seg i dette området. Kjempefurua En stor, svært gammel furu i skogen til høyre for stien øst for Rundkjærr. Den som leter, finner. Det skal være skåret et kors i denne furua som merke på skillet mellom Vestre Gumøy og Midt Gumøy ved et salg på 1800 tallet. Kilde: Bjarne Moe-Gumø, (1880). Skjærgårdshistorier, bind 2. Bibliografisk Forlag, Kragerø. Gumøy skole (se forside) Gumøy skole ble bygd i 1876 på tomt gitt av Hartvig Pedersen på Midt-Gumø. Den ble drevet som udelt skole fram til 1962. Hvordan komme dit? På toppen av bakken vestover fra Stikjærr krysser skogsbilveien den gamle kjerreveien mellom Midt-Gumøy og Vestre Gumøy. Følg den, finner den gamle skolen etter 50-100 meter, på høyden over gården Midt-Gumøy. Noen få skritt lenger ned mot gården ligger ”Tjenna” på v. side. Den var flittig brukt av elevene som skøytebane. Den var ikke gjengrodd som nå, men hadde blank og fin is. Det gamle skolehuset kan sees fra veien / privat eiendom skal respekteres. Hvordan komme dit? Følg skogsbilveien til den ender ved en grind nedenfor Ellegård. Gå gjennom grinda og følg merket sti opp til venstre bak Ellegårds låvebygning. Du går dels på traktorvei, dels på en murt sti oppover åsen til den ender i en bra synlig og merket sti. Etter hvert flater stien ut. Hold høyre ut mot kanten av fjellet. Her kommer etter hvert et flott utsiktspunkt. Den siste delen fram mot gravrøysa følger stien langs kanten av fjellet, fortsatt med god utsikt utover mot Jomfruland og havet utenfor. Siden dette er en del av kulturstien på Østre Gumøy, finnes det også informasjon der oppe. Både fornminnet og refleksjon over livet som en gang ble levd her, og utsikten, innbyr til en god rast. Det anbefales å ta nedturen ved å gå videre på skogsstien mot øst. Den går først i slakt terreng fram til en nokså bratt nedstigning på godt synlig sti (steinet) og ned til en bred og myk skogssti/ vei. Følg denne og ta til høyre mot Skutvikkilen. Følg stien/veien videre mot vest og tilbake mot utgangspunktet ved Ellegård. Før du ender opp der, kommer du gjennom nok et gårdstun som er den andre Østre Gumøy gården, på folkemunne kalt ”Pers”. Hovedhuset her er borte, og den gamle låven erstattet av en ny uthusbygning. Men stabburet og bryggerhuset, som nå brukes som fritidsboliger, er originale. Fortsett gjennom dette tunet, gjennom grinden og fram til der du startet. Noen foretrekker å starte turen opp fra Skutvikkilen og komme ned ved Ellegård. Antall ferieboliger 1910 Ikke oppgitt 1949 20 (Bygdebok for Skåtøy og Sannidal, 1949) 2012 130 (ca) inkludert småbruk eller hus som fortsatt eies av familien til de siste fastboende, men som ikke lenger nytter stedet som fast bopel (Kragerø kommune, tekn.etat) KILDER/BIDRAGSYTERE Stoffet til tekstene på baksiden av dette kartet er hentet fra tidligere tekster skrevet av Bjarne Moe-Gumø i Skærgårdshistorier 1980, Sigbjørn Larsen, Skjærgårdsliv 1993, Arne Flåtten, Vestmar, 1992, artikler i Årsskrift for Skåtøy og Kragerø historielag fra 1984 og 1976, og private skriftlige og muntlige kilder: Egil Ellefsen, Rolf Kristiansen, Erik Ballestad og Ellef Ellegård. Vi takker alle disse for verdifulle bidrag til Gumøykartet. I tillegg har vi funnet stoff i Bygdebok for Sannidal og Skåtøy bind 2 og 3 og i Digitalarkivet. Tekstene er samlet og skrevet av Eva Myhre Isnes og Elsa Kristiansen. Foto: Eva Myhre Isnes, Roy Isnes, Rolf Kristiansen og Morten Rugtveit. Kartet er utgitt av Gumøy Vel og Kragerø kommune. Layout og kart: Morten Rugtveit - www.mgt.no - www.turer.no U TG I T T AV G U M Ø Y V E L Golfbanen Dette er en 9 hulls parkbane bygget på jordene til gården Ellegård på Østre Gumøy i 1997. Det er en privat bane og for å kunne bruke den, må man tegne medlemsskap i golfklubben. Steinalderfunn Det har vært bosetting på Gumøy langt tilbake i tid. Det er funnet spor fra steinalderen ca 5000 år siden på flere steder: Hauen på Østre Gumøy: Pilspisser, skafthulløks, og noe som kan ha vært et spinnehjul, på Eikebråten: Dolk av flint, på Kjærra (Vestre Gumøy): Pilspiss og flintdolk. Kilde: Sigbjørn Larsen (1993). Mellom holmer og skjær. Østre Øydistrikts vel. Hans Børresen, Årsskrift for Kragerø og Skåtøy Historielag (1983). Kilde: Sigbjørn Larsen (1993). Mellom holmer og skjær. Østre Øydistrikts vel. Skutevikkilen Villsau Disse vil du møte på tur på Gumøy. De hører hjemme på Sveivdokk. En del av flokken beiter også på Stråholmen der de går ute hele vinteren. Skutevikkilen er en naturperle på Østre Gumøy. Den lune bukta er i dag en del av Skjærgårdsparken. Vel innenfor en trang passasje åpner det seg en nydelig lagune med gressletter og badestrand omkranset av høye åser. Hvordan komme dit? Enten du går fra øst eller vest på øya, finn skogsbilveien, følg den til vestre del av Golfbanen (Langkjerr) på Østre Gumøy. Ta av fra ”hovedveien” der, opp bakken som går nordover, over åsen mot Langårsund. Et stykke oppe kommer en henvisning på høyre side til et fint utkikkspunkt. Det kan en jo ta med på kjøpet. Skal du til is-dammene, fortsett framover til du får et blått merke på høyre side som viser inn til den stien som fører til is-dammene. Følg merkene og dammene kommer fram, en etter en. Dette er del av kulturstien og har flere interessante informasjoner langs veien. Der er flere fine rastesteder langs dammene. Stien går videre over muren mellom de to siste dammene. Videre på god sti, etter hvert traktorvei (hold høyre) til et blått merke på venstre side. Der tar du opp på en noe steinet og ikke så lett synlig sti til venstre. Stien blir snart mer synlig. Følg denne til du kommer ned på flaten bak Ellegård, hold høyre og du kommer ut øst for låven på Ellegård. Hold fortsatt høyre, og du kommer ut på skogsbilveien mellom øst og vest igjen. Oppe i lia før du går mot Ellegård, kan du også fortsette oppover mot venstre på stien mot Østre Gumøyknuten og gravrøysa fra bronsealderen. Følg veibeskrivelse videre for turen til bronsealdergraven. Det skal også gå an å gå ned langs den østre is-dammen mot Langårsund og følge stier derfra mot Skutvikkilen og vestover igjen. Gunhildskilen Bringebærkastet Gumøy Feriesenter www.gumoy.no Tangen Gumøy Golf Kjørbonn Kjemperyggen Småskjæra Garnvika Oksekastet Bråtane Syngårdsholmen Syngårdstrand Rondvika Kjenna isdam K Skomakerbukta Isdam Bruntangodden Bjønnkjerråsen Grosplassen Brutangsundet Østre Gumøy Ellegård Malmtangen Golf Grasholmen Vintereidbråten Hauen 1 2 Bjønnkjerr Dukane Styggdalen Sølekilen Langkjerråsen Langårsund Fløyheia Vrangdalen r jer k ng La Kalvetangen Hjemmejordet Gumøy østre (Pers) Lindekra Lifjell Rønningen Lifjelldalen Puttåsen Bjerkhue Pers bukt Krokåker Dolomittgruve Skjærgårdsparken Kvernmyra Klubbhus golf Putten Stikjerr Stuåsen Hauglandsodden 3 Haugland Eikenes Brattodden Fjordglimt Bråten Gangdalstranda UR LT KU Tranbærgmyra Ellefstranda Kvernkilen Cape Horn Kjeholmhølen en bekk gdals Gan jerr Sveidokkhølen (det gamle ferjeleie) Torskeskjærsundet Torskeskjæret Løvsalen Tømmerbukta Midt-Gumøykilen Kjeholmen Stikjærr: Scott Hansens holme Langholmane Vindheims holme Bråteheia Gruvejordet Bjønnkjærr: Dukane: Skattholmen Eikenes Guriholmen Kolbotn Ørken Bråtejordet Oles hatt Tangane Hegdebukta Fem skjæra Rispebråten Gangdalen Gunnulfs holme Slåttholmen Østre Gumøy ferjeleie Abrahams holme Ellenssundet Tanganeodden Andholmene Hannibalmyra Høyholmen Nesten hvert jorde, jordlapp og åker på Gumøy har et navn. Navnet kan fortelle om beliggenhet eller fasong, men også en historie om mennesker som bodde og arbeidet her. Her er noen eksempler. Olamyra K Vestre Gumøyknuten (Signalen) Fjellstad Hølen “Hørn” Stormyra Øvre myra Hyttebakken Vi begynner i vest: Ospholmen Veggerødheia Myrhagen Kaninholmen Simens bakke Isaks stykke Veggerød Oterøyfjorden Tegnforklaringer: Skogsbilvei Gammel gårdsvei Trakorvei Kultursti Sti Usikker sti Myra Bekke dalen No rdr e du ken Eikenes Kjærra Fløyheia Kjellerå keren Eikebråten Gumøyrenna Haukebergheia Lillebo Grønli Granholmen 1 Steinsbo 2 Kirkeholmen 3 Haukeberget Bergli ek ibs ra Knutebratten Bik 4 Revåsen vest 5 Saulekilen Kjerrabukta Sk Vestre Gumøy g.nr 26 b.nr 27 Vestre Gumøy g.nr 26 b.nr 24 6 Orbukta 7 8 kje stie n Ekra: Nesbukta Ekra lut k (Hasselholmen) Ørneheia Gumøy Feriesenter 6 Gumøy skole Res Kjerra Hannibalmyra: Har fått navnet fordi en som het Hannibal brøt den opp for dyrking. Det går en gammel gårdsvei opp til denne fra Gangdalen Holmesundet Kreppetangen Olamyra: Det samme som over. En kar som het Ola brøt denne myra. Skimleiholmen (også kalt Holmarøy) Det ble plantet skog på hele eller deler av området i 50-60 årene, Roligheten Revåsen øst men det går an å ta seg gjennom. Gangdalen: Har kanskje fått navnet fordi dette var den veien en gikk mellom Rolighetsknuten vest og øst tidligere. Jordene i denne dalen har fått navn etter dette: Gangdalen vest og Gangdalen øst. Ørken: Det står en godt bevart bod på høyden som skiller dalen i vest og øst. Dette var et svært tørt område og det antas at området fikk navnet etter det. Ramsdalen Kolbonn: Her ble det brent kull. Kull for gruvedriften i heia mellom Kolbotn K Ramsdalbukta og Gruvedalen? Eller til essen hjemme når det skulle smis? Isdam I åsen over dette jordet lå en av de største kullgruvene på Gumøy. De mørke buktene Gruvedalen: Reslutkjærr: Det er ukjent hva dette navnet kommer av. Rundkjærr: Var åker/dyrket mark tidligere, nå bare sump slik det blir når jorden ikke dreneres og dyrkes. Går vi over mot Kjærra og områdene rundt, finner vi lengst i sør, Haukeberg, som tyder på at det hekket Hauk i området. Heia over heter Haukebergheia og lia under mot nord Haukeberglia og deretter Haukebergstykket. Myra og øvre: Tyder på at dette var en myrer som ble ryddet og drenert for å få Skutevikkilen dyrkbar jord. Så seint som i 1950 åra fant en store, gamle røtter i Järnestolen 5 jorda på Myra, noe som tyder på det var skog på området før den Skutevik ble dyrket. Nordre duken: Ligger mot nord, derav navnet. I åsen mot nord var det på 40-50-tallet hoppbakke der det ble arrangert skirenn. Melkertangen Simens bakke Kan det være noen som bodde her før Kjærra ble skilt ut som egen 33,0 og Isaks stykke: eiendom på slutten av 1860 årene, kanskje som husmenn til Veste Østre Gumøyknuten Gumøy da den praksisen var i hevd? Eller, er det en Simen og en Bronsealdergrav Isak, som i likhet med Hannibal og Ola, har brutt de små stykkene K til åker? Selv om de nå er gjengrodd, ble det dyrket her så seint som i 1950 årene. Skjærgårdsparken Ragnvalds åker: Det blir det samme som over. Gumøysunda Apalvika Myrhagen: Kanskje et lunt og fint område mellom fjellknattene og myrene som kunne minne om en hage? For noen år siden sto det tre frukttrær her. Det er også mulig at det har stått et hus i kanten av Myrhagen. Jorden her er rik på skjellsand. Hølen: På folkemunne ”Hørn”. Et vått område. Derav navnet. Bråtejordene: Var tidligere en del av eiendommen Rispebråten, som på Langåker Vinterstøa folkemunne bare het Bråten. Derav navnet. Bråteheia: Som over. Store Slåttholmen Buksekjærr: Gamle jorder delt i to av en fjellknatte. Jordet liknet dermed en bukse, derav navnet. Åkrene strakte seg fra syn nedenfor toppen av Gullbakken og helt nord mot veien fra Gangdalen til Midt-Gumøy. Det ble plantet skog her, som flere steder på øya i Gumøysundet 50-60 årene. Nå tett blandingsskog og sump, men det går an å ta seg over og komme inn på den gamle veien mellom Midt-Gumøy og Vestre-Gumøy. Klampen Gullbakken: Navnet er av nyere dato, satt av skoleunger på 40-50 tallet fordi de fant noe som lignet gullstøv i fjellsidene der. Lille Slåttholmen Kreppa Kreppetangen Lille Hasselholmen Midt Gumøytjenn 4 Buksekjerr Sveidokk Kjerra Midtre Gumøy Damkjerr Rundkjerr Kvernbekken Skredderhavna N IE ST Skipsleis 7 8 GUMØY VEL TAKKER SINE SPONSORER Revholmen Ferjeleie Vestre Gumøy Borken 25,0 Vervodden Kjelsøy Rytterholmane Labukta 30,0 Skjærgårdsparken Grønnsundtangen Gumøys eldste bevarte hus, fra 1500-tallet Boplass fra steinalderen (gjort funn her) Spesielt sumpområde Kjempefuru Badeplass Badeplass Vertshus på Roligheten Gamle varperinger fra seilskutetiden Hjemmejordet: Jordene som lå nærmest husene hjemme på gården ble ofte kalt slik. Fjøsjordet: Som over, jordet utenfor låven/fjøset. Kjelleråkeren: Her sto en jordkjeller innerst mot lia i nord. Noe av murene synes fortsatt. Det finnes ”kjelleråkre” flere steder på Gumøy, og da har det vært en jordkjeller i nærheten. Fjøskjærret: Det sto et sommerfjøs der sandtaket rett øst for Kjelleråkeren ligger nå. Derav navnet. Kaldkildeduken: Inn mot det bratte fjellet der det bøyer inn mot lia, var det en olle som alltid hadde kaldt og godt vann. Det pleide å stå en kopp der, slik at folk kunne drikke når de arbeidet på jordet, eller gikk forbi opp til Signalen. Hyttebakken: I bakken der stien opp til Signalen starter, sto det en gang et lite hus/ en hytte, derav navnet. På siste halvdel av 1800 tallet bodde en Nils Isaksen, kalt Nils Bakke, her. Han giftet seg med enken på Vestre Gumøy (br.nr 27) og flyttet dit. Om noen bodde på Hyttebakken siden, vet vi ikke. Heller ikke om huset sto på den graskledde kollen mellom de to bakkene som fører opp til stien videre opp til Signalen eller i en av bakkene på siden. På 40-50-tallet gikk vi opp til Signalen på venstre side av kollen. I dag går en opp på høyre side. Det sies at det finnes merker etter et hus i dette området, så det går jo an å lete for å finne disse, og da blir saken klar. God fornøyelse! Skottjordet: Har navnet fordi det i området her var et ”skott” for utkast av tømmer ned til sjøen i Kjærrabukta. Skottbakken: Navnet på den bratte bakken som går fra Skottjordet og ned mot Kjærra. Stormyra: Det går fortsatt en gårdsvei inn dit fra veien mellom Øvre Myra til Vestre Gumøy. Var den største av myrene der inne. Hauen: Lindekrå: Ei Ekre betyr ganske enkelt et jorde. Tilhører eiendommen Midt-Gumøy. Fra Bråteheia og ned på denne ekra hadde skoleungene hoppbakken sin. Det var sving i ovarennet og unnarennet passerte mellom to steingjerder! Men, det var stor aktivitet i bakken, og ingen kom på at det var kunne være farlig å renne der. Lokale folk sier at området, som tidligere var oppdyrket, antakelig ble kalt slik fordi stien mellom Midt-Gumøy og Rønningen gikk i kanten av dette jordet. Nå starter den nye veien mot Vestre Gumøy i Stikjærr. Lusket det bjønn (bjørn) omkring her og i åsen bak i tidligere tider? De store jordene nedenfor husene på Ellegård som nå er golfbane, ble kalt dukane. Et jorde eller åkerstykke ble ofte kalt en duk, så her lå det altså flere jorder og åkre. En høyde der det tyder på at det har vært bosetting i steinalderen. Tyder på at her vokste det Lind. Andre navn Kvernbekken Det sto en kvern i Kvernbekken, derav navnene. Jordet foran og Kvernkilen: golfhuset var kalt Kvernjordet. Langårsund: Har sannsynligvis navnet sitt fra den tid seilskutene måtte ros gjennom det lange smale sundet: Lang-år-sund. En annen skrivemåte som også finnes, er Langåresund, men betydningen er den samme. Vintereidbråten: Dette var stedet der folk tok seg over isen, eller med pram over råka i sundet til Langøy for å komme seg derfra over isen lenger inne eller via fastlandet til Kragerø om vinteren. Stedet Vinteridbråten kalles også ofte på folkemunne for Langårsund. Kjemperyggen: I det bratte fjellpartiet på Langøysiden kan en se et fjallparti som ble kalt Kjemperyggen fordi det lignet på ryggen av et troll som satte merket sitt der da det etter sagnet skilte Gumøy fra Langøy. Kan sees fra stien som går fra Bråten (nedenfor isdammene) og videre østover langs Langårsund. Sveivdokk: Navnet skal komme av at gårdshusene ligger i et søkk i naturen (en dokk), og at jordene rundt husene ligger i en form som likner en gammeldags sveiv (som en brukte til å starte motorer med). Skutvikkilen: Også kalt Skutvika. Navnet har det fått av at dette var et lunt sted der skutene i gamle dager kunne søke havn i dårlig vær. Skibleisundet: eller Skibsledsundet. Navnet forteller at skutene / skipene kunne passere gjennom dette sundet. Roligheten: Her var det et smult (rolig) farvann bakom Holmen der skutene kunne legge seg til i dårlig vær eller når de trengte en hvil under seilasen. På neset mot Kreppa lå det et vertshus med mulighet for overnatting, mat og drikke. Det ble slutt på vertshusdriften da seilskipstiden var slutt. Fjordglimt: Navnet på lokalet til Gumøy ungdomsforening, bygd i 1926/27 og revet i 1976. Navnet ble valgt i konkurranse med flere andre forslag. Huset som sto der, hadde festsal med scene, lillesal, kjøkken og gang. Stedet er nå eid av private som ferieeiendom med nytt hus der ”lokalet” sto.