Transcript Holtnesrunden

Veien over Jahrsengene går
gjennom hestehager og gårdstun,
og også dette landskapet har vært
populært blant Holmsbus kunstnere. Ta til venstre der veien deler
seg og ta en rast ved Ravnsborg
gartneri. Kjøp en is og sett deg
midt i blomsterhavet! Etter pausen
sykler du grusveien ned til hovedveien igjen og svinger til venstre
bortover mot Holmsbu. På høyre
hånd passerer du «Villa Holme»,
tegnet av en av Norges mest
markante arkitekter, Sverre Fehn.
Følg skiltingen tilbake til Holmsbu,
forbi Holmsbu kirke og Holm gård,
og følg gang- og sykkelveien siste
stykke nedover til sentrum.
Holtnesrunden
Tve i ta
Rødby
Klokkarstua/Sætre
Knivsfjellet
Knivsvik
Svartvann
Treva rd e å se n
Rø
db
yva
Rødbysetra
nn
Holtvedt
et
Va n g s t a d
Åsskogen
Dustadkollen
Ås
Dalen
To r s t v e d t
12
Graveråsen
Holmsbu
13
2
Holm
Holmsbu Kirke
1
3
Støa
Haga
Folkestad
11
To f t e
Lyse my r
4
Nordi
Kana
Graver
Marikollen
Myhrene
Jaren
Tro n s ta d
14
Væ r b y
Ho
lt
ne
sd
al
Kolåsen
en
Sykkelturen fortsetter imidlertid
rett fram og deretter til høyre
innover i skogen. Skogsveien fortsetter helt til toppen ved Kølåsen,
der utsikten åpner seg utover landskapet mot nord.
Dustad
Liltvedt
D R A
M M
E N S
F J O
R D E
N
Etter noen minutter kommer du til
en annen stor eik, denne er mange
hundre år gammel og bredere
enn den er høy. Her står det et
skilt som viser vei til Holtnesdalen
naturreservat og en annen flott
fottur gjennom urskogen.
Sand
Bamvik
Holtnes
5
Haraldsfjellet
6
Knattvold
7
Bråtan
Skjøttelvik
Rødtangen
Nebba
Sandbukta
Ertsvika
Solfjellskjæret
Ertsvikskjæret
Haraldstangen
Holtnesrunden
Sykkeltur langs kysten, gjennom
åpne kulturlandskap og innover i
skogen
Lengde: 9 km
Varighet: ca. 2 timer (eller en
heldagstur med stopp i Støa,
ved bronse- og steinaldergravene og med rastepauser
i skogen)
Terreng: asfaltvei/ bilvei,
grusvei og skogssti
Merking: merket med sykkelstiskilt og blåmerker
Passer fint for familier
Holtnesrunden er en fin sykkeltur som starter og slutter i Holmsbu. Turen tar deg med langs sjøen ut til Rødtangen og deretter
innover i skogen på grusveier og skogsveier.
Underveis passerer du både bronse- og steinaldergraver,
blåbærtuer, hester, sauer og et gartneri med vakre blomster og
mulighet for å kjøpe en is! Tilslutt sykler du et kort stykke langs
veien tilbake til Holmsbu.
Turen starter ved turistkontoret i
Holmsbu. Med Schulerudgården
i ryggen og sjøen foran deg tar
du til venstre og følger Støaveien
utover mot Rødtangen. Om sommeren er veien ut til Rødtangen
trafikkert; vær varsom! Du følger
Støaveien langs sjøen og kommer
fram til parkeringsplassen i Støa
på venstre hånd. Stopp her og
ta en titt på den store, fredede
eika på nedsiden av veien. Dette
treet var et populært motiv blant
Holmsbumalerne, den største
koloni av malere i Norges
kunsthistorie. Særlig Henrik
Sørensen har malt mange versjoner av denne eldgamle eika, hans
mest kjente heter «Den sørgende
ek og den hvite vei». Dersom du
vil høre en liten
skrøne om eika, kan du lese av
QR-koden på lysstolpen i sørenden
av parkeringsplassen.. Prisbelønte
Holmsbu Billedgalleri finner du ved
enden av stien opp til venstre, og
nede i Støa, forbi eika, kan du se
kunstutstillinger, bade og smake
Holmsbus sprøeste vafler.
Fortsett utover Støaveien mot
Rødtangen. Veien slynger seg
langs fjorden et stykke, for deretter å stige litt oppover og forbi
avkjøringen til Spa-hotellet. På
toppen av bakken ser du skiltet
til bronsealdergravene og Norges
eldste bevarte byggverk; en dysse
fra steinalderen. Holmsbuområdet
var for tusenvis av år siden et hellig
sted, og tar du deg tid til en avstikker ned i skogen kan du lære litt
om livet i steinalderen.
Sykkelturen fortsetter utover
veien mot Rødtangen, men før
du kommer fram til Rødtangen
svinger du inn Holtnesveien til
venstre (alternativt kan du følge
veien litt lenger og ta til venstre
inn Rasmusbakken). Følg grusveien
helt opp til Holtnes, der du svinger
til høyre og følger grusveien langs
jordene innover. På Holtnes er
det funnet gjenstander etter de
første jordbrukerne som etablerte
seg på Hurum i yngre steinalder
(1800–3800 f.Kr.). Den lettdrevne
jorda kan ha vært dyrket av de
samme menneskene som begravde
sine døde i de monumentale steingravene på Rødtangen.