Referat fra WFHSS i Praha 2014

Representanter fra NfS i 2014: Vigdis Haram og Ann Margrethe Berg

Ny leder i WFHSS, Christine Denis, Australia.

Fritt fortalt…..

Torsdag 16.10.2014 / 17.10. 2014/18.10.2014: Endoskop:

Flest tilfeller av smitte –krysskontaminering (studie i USA). Avtørking etter vask med 70 % sprit  oppvekst. Det samme gjelder for bronkoskop. Krav: Rask rengjøring etter bruk!! (obs alle kanaler på skopet). Forvask med børste (i skandinavia+ +),skyll,enzymatisk såpe,rense kanaler med sterilt vann –fjerne kjemikalierester + 70 % sprit i kanalene. OBS! Tørkeprosess i kanaler.Tørkeskap med hepafilter.

Smitte: ved oppdagelse av smitte informasjon.

 trekke tilbake alle skop,notere seg dato-tid og sted,bruke biologiske og kjemiske indikatorer –tteste rester i skopkanaler. Kalle inn alle impliserte til møte for Risikoanalyse: ledere,personell som jobber med endoskop,smittevern. Ved feil på desinfeksjnsprosessen  teste pasienter på HIV.HEP B og C. Liten risk for smitte etter sterilisering.

MDD ( Medisinsk direktiv EØS) – viktig å forbedre direktivet mht. endoskop.  kompleksitet  med å fremskaffe en god kultur for fleksible skop (håndtering, dekontaminering, sterilisering?) kontroll. Mange forskjellige skop i mange sykehus. BS EN ISO 13485 skulle hatt en plass i MDD. Viktig

Queen Elisabeth Hospital i Burmingham, har en egen endoskopavdeling, med spesialopplærte ansatte. Urent mottak, uren og ren sone + sporing til pasient. Fremtidens utfordringer er mer komplekst utstyr! SENTRALISERING  GOD STANDARD.

Broncoskop kan med fordel pakkes inn i vakumposer.

Glutaraldehud og proteiner: binder seg til protein med et stort molekyl, og fjerner ikke helt proteiner etter skylling. De store molekylene er vanskeligere å fjerne fra overflaten i skopet.

Viktig å fjerne protein umiddelbart etter bruk for desinffeksjon  fare fir bioburden.

Per eddiksyre og proteiner: molekylene har lav fiksering til proteinene. Mest effektiv!

Fokus: 1. Forbedre skyllerutiner.

2. Mekanisk forvask før rengjøring i maskin .

Viktig: Opplæring og sentralisering! Hvor urent er skopet før vask?

Ved børsting, bruk steril børste.

Kvalitetsikring – maskiner og prosedyrer. Flush umiddelbart etter bruk.

Validering  vanntrykk, riktig dosering kjemikalie. Sporeprøve fleksible endoskop  B. atropheus bacillus Økende ekspertforståelse på at børsting kan fjernes. Ønsker om å fjerne børsting fra for-vasken på endoskop  studier på dette. Studie i Frankrike ved 4 ulike sykehus  Børsting fjerner et lite antall bakterier. 99% fjenes ved maskinell reprosessering. Proteiner fjernes ikke ved børsting. En automatisk endoskopvasker –(uten børsting), - viser bedre resultat på fjerning av proteiner, organisk carbon og bakterier  Vurderer å fjerne manuell rengjøring  kun maskinell reprosessering.

Lagerrobot:

«Julius» er innstallert på lager i en avdeling for sterilforyning ved et sykehus i Danmark(utenfor København). Reduksjon av manuelle prosesser  brukte en spesiell modell for å regne ut personellressurser. Kontakt Pia Hilsberg.

Robotkirurgi:

vanskelig å dekontaminere, vannstrøm går i to kanaler  viktig med flushing m/ vann i begge porter umiddelbart etter bruk! Hold tuppen fuktig frem til maskinell

rengjøring! Metode: Manuell forvask, maskinell rengjøring, inspeksjon. Medisafe, Getinge og Bellimed har maskiner på markedet. ISO 15883-1, 15883 – 5, ISO 17664 protein ligger <100microgram.

 validering. Mild alkalisk vsåpe viser best resultat(forskning), men enzymatisk anbefales også – rester av

Rengjøringsresultat:

Studie  testing av brikker, viser at hjørner er vanskeligst å vaske rent enn i midten av brikken. Resultat: posisjonen hvor utstyret ligger betyr mest! (tatt i betraktning måling av trykk, lav temp,lengre forvask,lengre hovedvask,vannkvalitet)  «Vi får alltid forskjellige resultat, ved endring av last!» Viktig med god spredning av vann, lav mengde instrumenter, standardiserte laster, men viktigt her er VANNTRYKKET ! Lang vasketid forbedrer også renhet!(Prosessindikatot hjelper ikke mye). Også viktig faktor: hvor skittent er instrumentet – hva slags instrumenter er det snakk om! Risikoinstrumenter: hule, stansetenger, avbitertenger etc., Davinci, borr, MIS-instrumenter.

Flushing med vann i kanaler ved operasjonsstua ettr bruk, er av stor betydning for resultatet!

1.

finn de mest kritiske instrumentene 2.

spesifiser funksjon 3.

informer og undervis Samarbeid mellom sterilforsyning og operasjon! Stille krav til leverandører. Viktig at operasjon tørker av , skyller hulrom før sending til avdeling for sterilforsyning. (fjerne proteinrester).

Desinfeksjon manuelt  «ingen» kontroll Desinfeksjon maskinelt  kontroll D-verdi: 80grader – 1,3 – 4 min/ 3 sec, 85 grader – 1,2 – 4 min/1 sec (dvs. det tar 1,2 – 4 min å drepe de fleste formeringsdyktige mikroorganismer fra det er gått 1 sekund.)

Flush –sterilisering

: Ikke helt å stole på pga. at microorganismer ikke drepes det første sekundet.

Det er forskjell på matematiske kalkulasjoner og praktiske tilfeller!!

EN ISO 15883 beskriver A0-verdier.

A0 60 – 80grader 1 min , 85grader 20 sec.

A0= 600 – 70 grader i 100min log10

A0 = 600 – 90 grader 1 sec OK  kanskje ikke godt nok for virus?--> da bør man velge A0 = 3000 – kritisk utstyr/instrumenter.

Plasma:

EN ISO 14937. validere kammer og last. Evaluering av fysiske parameter. Kritiske parameter – trykk og temp. Se Sterrad Sterility Guide. Her finner du liste over hva som kan steriliseres med plasma.

Kan ikke sammenligne D-verdien ved plasmasterilisering og dampsterilisering.

Ved full last blir trykket mindre i plasmaautoklaven, men H2O2-konsentrasjonen er konstant.

Hule instrumenter blir sterile  trykk/vakuum. Finnes containere for plasma.

Validering – viktig med alle komponeneter i lasten, silikonmatter, bokser og papir.

Annet:

Neste år kommer ny standard for reprosessering av engangsinstrumenter / utstyr.

Den nederlandske foreningen (SVN) har 50 – års jubileum i 2019.

WFHSS i 2015  Lille i Frankrike Takk for fin og lærerik tur til Vigdis.

Referat Ann Margrethe Berg Nettkomite`