Transcript Tur med Skeidis turgruppe _2

Tur med Skeidis turgruppe i området Hardangervidda Sør-Øst 7. – 10. april 2011
Aldri har så mange gått så kort så lenge (Martin Nikolaisen)
Følgende personer var med på skituren i år: Unn og Kjell Halvorsen, Randi og Øystein
Kleven, Borgny og Martin Nikolaisen, Kjell Kjær, Gro Pedersen, Tron Solberg, Gøran
Petersson, Tonny Lindquist, Jan Kjell Rugtvedt, Ellen Hasaas, Ketil Svinning, Arno
Johansen, Sverre P. Paulsen. Den opprinnelige planen satt opp av styret, bestående av
Gro, Erik (deltok ikke), Øystein og Sverre, var at vi på første dag torsdag 7.april skulle gå
fra Dakkeset til Imingfjell Turistheim, fredag Imingfjell Turistheim - Kalhovd, lørdag
Kalhovd – Skinnarbu og søndag fra Skinnarbu til Sudbø.
Torsdag møtte vi forventningsfulle16 skiløperne opp på forskjellige busstopper for å bli
plukket opp av Magnus bussreiser. Turen skulle starte i Luredalen ved hytta til Randi og
Øystein Kleven. Værmeldinga sa pent vær men med noe vind. På forhånd hadde vi fått
vite at det hadde vært så pass mildt i fjellet at det hadde tært mye på snøen allerede. Vel
oppe på den imponerende hytta til Randi og Øystein ble vi servert kaffe og boller. Det ble
lagt klister under samtlige ski. Så bar det innover, nordover og oppover (ca 300 m
stigning totalt på veien mot Imingfjell Turistheim) på delvis gjennomslagsføre. Løypene
som var der for en uke siden var nesten visket ut av mildværet. Den isete snøen gikk
hardt utover skismurningen som måtte fornyes stadig vekk.
Været var som meldt pent. Vi kunne se Gaustatoppen i vest badet i sol uten en sky. Men
så dannet det seg en liten kalott av skyer på toppen. Kalotten ble stadig større og vinden
der vi gikk, økte gradvis uten at vi gjorde noen notis av det. Blåser det ikke bestandig på
fjellet?! I enda friskere blåst kom vi fram til Lufsjå selvbetjeningshytte som var utpekt
som rasteplass. Etter fortæring av egen niste og drikke pluss noen bokser med hermetisk
fruktcocktail startet vi på ny etappe mot Imingfjell. Vinden hadde økt så pass mye at vi
gikk der som noen små skjeve tårn i Pisa (det er vel flere enn ett skjevt tårn i Pisa?). Det
var vanskelig å holde seg i løypene med så pass hardt føre i tillegg. Kjell Kjær
signaliserte (det var ikke mulig å snakke til hverandre) at det ikke var lurt å fortsette i
denne vinden, og at vi heller burde snu. Styret samtykte og Sverre signaliserte med staven
at vi måtte snu, laget sirkler i lufta med trinsa, og vi gikk tilbake til hytta.
Vel inne i hytta etablerte vi oss for en eller kanskje flere overnattinger. Senger ble fordelt,
dame- og herrerom ble definert og respektert (!). Noen få selvutvalgte bestemte seg under
ledelse av Kjell Kjær å lete etter vann på Lufsjåvannet like ved. Utstyrt med dunk og øks
bega vi oss ut på vannet. Flaks gjorde at vi fant vann som mellomlag mellom øverste og
laget under av is. Tilbakekomsten med vann var svært populær hos de andre deltakerne.
Så mye traktement vanket det i form av edlere vare at undertegnede lurte på om vi
egentlig trengte noe annen væske i tillegg. Dagens middagsrett var joikakaker og
potetmos mesterlig tiberedt av Trond og Jan Kjell, og selvsagt fruktcocktail til dessert.
Tradisjon tro ble heder og verdighet i form av diplom og eventuelt krus til dem med
mange deltakelser på skeiditurer (”runde” tall) kunngjort denne første kvelden. Følgende
personer ble hedret (antall turer i parentes): Kjell Kjær (10), Martin (15), Trond (15) og
Kjell Halvorsen (25 turer)
Hele denne hyggelige kvelden hadde det blåst kraftig ute. Det hørtes ut som en traktor
som drev og kjørte utenfor. Av og til blåste det så kraftig at det peip gjennom
vinduskarmene. Vi fikk kontakt over mobiltelefon med Imingfjell Turistheim. Verten
som senere viste seg også å være kokk, resepsjonist, stuepike (?!) etc., anbefalte oss sterkt
å bare bli der. Med strenge anmodninger fra Sverre om å stå opp tidlig slik at vi kunne
starte kl. 09.00 neste dag og med akkompagnement av en stadig sterkere vind falt vi inn
en behagelig søvn
Neste dag våknet vi til riktig sterk vind, det peip gjennom vinduskarmene hele tida. Vi
tenkte på Sverre som ville tidlig av gårde. Styret bestemte at det beste var å bli der ei natt
til. Etter frokosten gikk flere ut for sikre skiene i den sterke vinden og hente ved og vann.
Vinden blåste vannet ut av øsa. Det ble tatt fine bilder og videoopptak av dem som la seg
på vinden som en skihopper. Ellers gikk dagen til meditasjon og soving. Undertegnede
fikk seg en blund både før og etter lunsj. En gjeng foretaksomme personer tok seg en tur
opp på nærmeste kolle og på turen inn i hytta igjen tok de med seg et par nye skiløpere
som hadde startet fra Jøndalen. Senere på kvelden ankom to isfiskere. Kveldens hovedrett
besto av spagettigryte som ble delt søsterlig og broderlig mellom alle gjestene i hytta, og fruktcocktail til dessert.
Lørdagen hadde vinden løyet så pass at det var ingen betenkeligheter med å gå nordover
mot Imingfjell Turistheim. Under Øystein myndige ledelse gikk vi langsmed og på selve
Lufsjåa før vi klatret opp mot 1300m høyde over havet. Etter den litt kalde og sterke
vinden som hadde blåst i nesten 2 døgn, var føret hardt og isete. Som på første dagen
hadde vi problemer med å få klisteret til å sitte under skiene. Vi smurte på nytt omtrent
hver gang vi kom til en ny oppoverbakke, men etter bare en liten nedoverbakke var
nesten all klisteret slitt av. Vi gikk godt på nordsiden av Borgsjøbråtet, rundet kanten av
platået og fikk se Imingfjell Turistheim i vårlig landskap. Nesten all snøen rundt hytta var
borte og nedover i Uvdal var virkelig all snøen borte. Det var verten også. Og vi som
hadde gledet oss til en øl i hytteveggen etter strabasiøs kjøring i sikksakk mellom
steinurene. Randi viste en utrolig evne til finne veien og kjøre nedover raskt og effektivt i
det kompliserte landskapet mot Sønstevannet.
Så kom verten! For å markere sin sterke tilstedeværelse hadde han likså godt glømt
nøkkelen til turisthytta. Stige ble satt opp til et halvåpent vindu og snart hadde vi alle
kommet oss inn hytta (gjennom hoveddøra, hvis noen skulle lure). Etter en øl eller to
(omsider) og etter en kort hvil fordi vi (jeg) ikke tålte ølet, satte vi oss rundt
middagsbordet. Det ble servert en tre retters middag bestående aspargessuppe, svinesteik
og dessertkaker. Med mye god vin som ble belastet styret (som bestemte at vi ikke måtte
betale for den siden turen var så pass amputert) ség vi inn i en salig døs mens vi hørte på
Jan Kjells opplesning av artige Aukrusthistorier. Når sa du at vi skulle starte neste dag,
Sverre?
I atskillig mildere vær med bort i mot gjennomslagføre la vi søndag i veg mot Småroi. Vi
gikk et stykke langs med veien og skar så over et høydedrag. En liten hendelse som vi
undret oss over, var da Øystein måtte i et nødvendig ærend på andre siden av veien. Etter
en god stund lettet det ei rype fra andre siden veien og så dukket Øystein opp igjen, - vi
følte at det var mye vår i lufta. I stadig mer vårlige omgivelser med nesten bare
gjennomslagsføre på slutten nådde vi fram til ventende buss kl 12.00. Vi kjørte nedover
Tessungdalen i et fantastisk vær, og på Notodden gikk folk i korterma i 19 graders varme.
Takker styret for en opplevelsesrik og festlig tur!
Ketil
Verten ved Imingfjell Turistheim, som bryter seg inn i eget hus