Transcript Trykk her - Tropefugler.no

Historisk tilbakeblikk på
Svartkinnet Dvergpapegøye.
Agapornis Nigrensis
Svartkinnet Dvergpapegøye. Sotbrunhodet på de danske navnelistene. Black
cheked lovebirds på engelsk. De sotfargede kinnene er opphavet til det Norske
navnet Svart(møkkete) kinnet. Jeg syntes Det Norske navnet passer veldig godt
for arten
Dette er den siste oppdagede Dvergpapegøye av de 9 Agapornis artene som alle
har leveområde i Afrika. Status i naturen i dag er ”sårbar”. Den har også blitt
mindre og se til i fugleholdet også. Derfor velger jeg å skrive litt om denne arten,
i håp om at interessen for å holde og i vareta denne fuglen vil øke.
Svartkinnet Dvergpapegøye er ca 14 cm lang, meste av fjær drakten er grønn,
pannen og strupen rødbrun, Hals og kinnene er brunsort, overgang hals bryst
blekner i gulaktig grønn. Voksne fugler har lyse røde nebb, Ungene er lik
foreldrene men litt mer oransje tegninger. Det er ingen forskjell på kjønnene.
Lydnivå er som på de andre dvergpapegøye artene. Denne arten samt A. Liliane,
A. peronata og A. fischeri. Har hvit ring øye ring. Tidligere ble alle øye ring
artene betraktet som underarter av A. peronata, men dette har vitenskapen gått
bort fra og er forsterket, bla. DNA kom.
Leveområde i Naturen er langs elven Zambezi mellom Sesheke og Viktoria
fossene. Den trues av at landskapet rundt Zambezi langsomt tørker ut i dette
område. Der den spiser frukt, bær, gressfrø, blader, gress og tar gjerne
proteinrike insekter også.
(bildet klippet og hentet fra google earth)
Agapornis slekten er i samme underfamilien Agapornithinae som de asiatiske
Loriculus artene. Bedre kjent som Flaggermuspapegøyer. Der det er hele 16 arter
1
+ flere underarter. Og den mindre kjente artene Bolbopsittacus Som kun lever på
Phillipine under navnet ”Guaiabero” der er i alt 4 arter.
Oppdageren.
Svartkinnet Dvergpapegøye ble først oppdaget og beskrevet i 1906 Av den
britiske Zoologen William Lutley Sclater. Han tok sin mastergrad i naturfag ved
Oxford universitetet i 1885. Han jobbet i to år som Demonstrator ved Cambridge
under professor Adam Sedgwick og gikk på en oppsamlings tur til British Guyana
i 1886 og publisert om fugler i Ibis i 1887. I samme år fikk han en avtale som
nestleder overbetjent av Indian Museum i Calcutta fra 1887 til 1891, da han
sluttet seg til vitenskap fakultet Eton College. Der traff han også sin kone
Charlotte. Dem giftet seg i 1906 og kort tid etter flyttet de flyttet til Cape Town ,
Sør- Afrika . Her tok Sclater opp stillingen som kurator ved Sørafrikansk museum.
I løpet av sin tid i Sør- Afrika , fortsatte han sine vitenskapelige skrifter , herunder
gjennomføring av arbeidet Flora og fauna i Sør- Afrika . Han fullførte også fire
-binds serien The Birds of South Africa , påbegynt av dr. Arthur Stark , de fem volum Birds of Africa , påbegynt av kaptein George Shelley , og The Birds of
Kenya Colony og Uganda protektoratet , påbegynt av Sir Frederick John Jackson.
George Shelly var den første til å oppdage og beskrive Arten Agapornis Lilianae,
Som ble oppkallet etter Sclater’s søster. Lillian Elizabeth Lutley Sclater.
Jeg har 2 første av de her 5 bind av Birds of Africa, men dem ble gitt ut før
Svartkinnet dvergpapeøgye ble oppdaget. Jeg har i flere år letet etter de 3 siste
bindene hos Anikvariatiske bokhandlere, men uten hell.
I 1906 , etter en krangel med Museumets lederskap, trakk Sclater seg som
kurator . Han reiste sammen med sin kone gjennom Mombasa , Lake Victoria ,
Khartoum og Kairo før han returnerte til England . Han flyttet til Colorado
Springs , Colorado , som hadde blitt grunnlagt av Charlotte bror svigerbror ,
general William Jackson Palmer . Palmer tilbudt Sclater en liten eiendom utenfor
byen og et professorat ved Colorado College . Her hjalp han med å omorganisere
museet . Når Sviger broren døde i 1909 , flyttet paret tilbake til England , hvor
Sclater ble kurator for Fugleværelset på Naturhistorisk Museum . Han jobbet der
til sin død i 1944 .
2
I 1912 , Sclater publisert A History of Birds of Colorado i to bind . Under den store
krigen , meldte han for soldatenes og Sailors ' familier Association . Begge hans
stesønner ble drept i aksjon under krigen . Sclater var redaktør av Ibis 1913-1930
, redaktør av Zoological Record 1921-1937 , president i den britiske ornitologer '
Union 1928-1933 , og sekretær i Royal Geographical Society 1931-1943 . I 1919
og 1920 , han og hans kone reiste rundt om i verden . I 1930 ble han tildelt
Godman - Salvin Gold Medal .
I 1942 , Charlotte døde av skader påført under bombingen av London . To år
senere døde William Sclater ved St. Jørgens Hospital , to dager etter at en V - en
flygende bombe falt over sitt hjem ved 10 Sloane Court i London på søndag 2. juli
1944.
I en del bøker og tidsskrifter står det at første oppdager var DR Kirkman og at han
første gang beskrev denne arten i ”The bullitin of the British Ornitologists club i
1904. Jeg har blad gjennom alle bladene utgitt av denne klubben fra 1900-til jeg
fant Beskrivelsen til Sclater i 1906. uten å finne noen beskrivelse fra Kirkman,
men Dr Kirkman er med i beskrivelsen til Sclater i 1906. dem var på samme lag.
De her beskrivelsene og notene til artikkel kan fås av redaktør hvis det er
interesse for det.
Svartkinnet Dvergpapegøye til Europa.
Denne arten har en litt merkelig historie i Europa. Den ble første gang oppdaget
og beskrevet i 1906, men allerede i 1907 ble den Importert til Hamburg i Tyskland
av Agust Fockelman. Samme år ble den oppdrettet av fru Prove Under hekkingen
flyttet denne damen. En fru K Schweschnikoff reiste med tog sammen med buret
og hekkekasse med ungene, sammen med resten av flyttelasset. Men oppdrettet
ble fullbyrdet. Dette er altså første beskrevet oppdrett i Europa. Senere finner
oppdrett sted i engeland av Reginald Philip i 1908. I den danske tidskriftet
stuekulturer utgave 6 1909 skriver V. Wiese om denne flotte fuglen som for første
gang ankom Danmark samme år, første gang importert av fuglehandler A
Hansen. Gotengata København som nokså sikkert var en stor fuglehandler på den
tiden. Går igjen i flere tidsskrifter. I utgave 7. av samme blad 1910 beskriver Herr
Viese om det første oppdrett i Danmark. Denne personen ble ikke navnet, men
senere tidskrifter kan tyde på nok en dame bak første oppdrett ved navn Anna
Kock Schiøler.
Kanariene kan være grunnen.
Denne raske spredningen av en ny art tror jeg kan skyldes Interessen for
Kanariefuglen på denne tiden. I de gamle tidskrifter fra starten på 1900 tallet kan
vi lese om både Den tyske landrace, Hartzer kanariene, Fargekanaire med
glatthodet, topp, halvtopp, broget, plettet og rød. Den gang fikk dem rødfarget
etter tilsatt Ceyennepepper i eggfor, de engelske racene blir også omtalt på
denne tiden som Norwich, Lizard i slv og gull, London racer, Manchester racer.
Yorkshire og Lankashire racer.
Hollanske og Franske racer som Pariser trompeter. Samt enda flere. Tro om det
ikke fantes flere arter på denne tid en i dag. På denne tiden ble Kanarie solgt for
20-25 kr pr stk i Danmark. Dette er helt sikkert mye penger på den tiden. Altså
3
ca 110 år siden. Jeg har ikke gitt meg ut på å finne ut valutakurser fra Norsk til
Dansk på denne tiden. Men ser for meg Norske krone som lite verdt.
Under 1. verdenskrig 28. juli 1914 til 11. november 1918 forsvant Svartkinnet
dvergpapegøye og mange andre arter helt fra Europa. Svartkinnet Dv. kom
tilbake til nordeuropa 1926, men den var blitt mer sart. Mindre og av dårligere
kvalitet. Den ble aldri som før og mindre vanlig i fugleholdet frem til 2
Verdenskrig (1940 – 1945). da forsvant den så si helt fra fuglehold atter en gang.
I USA sies det at arten ikke kom til landet før etter 2 verdenskrig. I begynnelsen
på 1950 tallet begynner arten å bli mer og mer vanlig igjen. Og pr i dag har vi
livskraftige fugler som vi må i vareta og avle målrettet vidre på.
Svenskene beskriver i sin 1. oppdrettsliste i Riksforbundet Svensk fågelhobby.
Svensk første oppdrett av denne art i 1959 av B. Magnusson
Her i Norge har vi 1. gangs oppdrett registrert av NTL i 1985 Av Sten Jacobsen.
AVF.
Pr i dag er arten sårbar i Naturen og vi får forhåpentligvis ikke flere fugler derfra.
Derfor er det svært viktig at vi i varetar denne arten i fugleholdet vårt.
Oppdretter målrettet gode fugler med rene gener og blod.
Den finnes i en rekke mutasjoner som vist nedenfor noen av dem.
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14