Termisk responstesting kontra varmeledningsevne målt i lab
Download
Report
Transcript Termisk responstesting kontra varmeledningsevne målt i lab
Termisk responstesting
kontra
varmeledningsevne målt i lab
Heiko Liebel (NTNU), Bjørn Frengstad (NGU), Randi Kalskin Ramstad (AsplanViak) og Bjørge Brattli (NTNU)
NGU
seminar
2011
NGU seminar
2011,
Trondheim
Urban hydrogeologi
”Urban”: Alt som har med byer og bebyggelser i
tettsteder å gjøre
”Urban hydrogeologi”: Vannforsyning, vann og
avløp, forurensing, stabilitet av grunnen,
grunnvarme
Bakgrunn
Metodikk
Resultater
Konklusjon
NGU seminar 2011, Trondheim
Grunnvarme
Fornybar energikilde
til oppvarming og
kjøling av bygninger.
Fig.1: Skisse over varmestrøm og
temperaturer i grunnen og
atmosfæren (mod. Banks, 2008)
Bakgrunn
Metodikk
Resultater
Konklusjon
NGU seminar 2011, Trondheim
Grunnvarme
(Delvis) fornybar energikilde
Varmepumpeteknologi
Forskjellige løsninger:
a) Åpen løsning
b) lukket løsning
©NGU
Bakgrunn
Metodikk
Resultater
Konklusjon
NGU seminar 2011, Trondheim
Grunnvarme
Bakgrunn
Metodikk
Resultater
Konklusjon
NGU seminar 2011, Trondheim
Lukket løsning
Informasjon til riktig dimensjonering:
Porøs eller sprekkeakvifer
Løsmasseoverdekke
Grunnvannsstrøm
Borehullsmotstand
Varmeledningsevne i grunnen (λ)
Bakgrunn
Metodikk
Resultater
Konklusjon
NGU seminar 2011, Trondheim
Varmeledningsevne: Målemetoder
Bergartsprøver (NGU lab) sjekk databasen
= rimelig
Termisk responstest en test per prosjekt
= kostbart
Bakgrunn
Metodikk
Resultater
Konklusjon
NGU seminar 2011, Trondheim
Forskningsspørsmål
Bør en satse på varmeledningsevne målt i
bergarter til dimensjonering av et
grunnvarmeanlegg?
Er termiske responstester fortsatt nødvendig?
Bakgrunn
Metodikk
Resultater
Konklusjon
NGU seminar 2011, Trondheim
Bergartsprøver
Måling av bergartsprøver fra Oslofeltet (1398 prøver
fra geologiske blotninger) på NGU lab.
Bakgrunn
Metodikk
Resultater
Konklusjon
NGU seminar 2011, Trondheim
Bergartsprøver
Svakheter og feilkilder:
a) tørre prøver er vannmettet i felt
b) termisk anisotropi i prøver avhengig av
foliasjonsretningen
c) systematiske feil under målingen
(dvs. estimat for volumet av
bergartsprøven o.l.)
Bakgrunn
Metodikk
Resultater
Konklusjon
NGU seminar 2011, Trondheim
Termisk responstest
(TRT)
67 TRTer i Oslofeltet
Bakgrunn
Metodikk
Resultater
Konklusjon
NGU seminar 2011, Trondheim
TRT
Svakheter og feilkilder
a) varmetap og uønsket varmetilførsel
b) variabel strømforsyning
c) konveksjon av grunnvann i brønnen
d) horisontal grunnvannsbevegelse
...
Bakgrunn
Metodikk
Resultater
Konklusjon
NGU seminar 2011, Trondheim
Varmeledningsevne
Fig.2: Sammenlikning av
varmeledningsevne målt med
TRT (grønn) og fra
bergartsprøver (rød) for 14
geologiske enheter fra Oslofeltet
Bakgrunn
Metodikk
Resultater
Konklusjon
NGU seminar 2011, Trondheim
Varmeledningsevne
Fig.3: Statistisk sammenlikning av varmeledningsevne målt med TRT og fra bergartsprøver
for fire geologiske enheter i Oslofeltet (venstre) og frekvensfordeling av vanngiverevne i de
samme bergartsenhetene (høyre)
Bakgrunn
Metodikk
Resultater
Konklusjon
NGU seminar 2011, Trondheim
Konveksjon
Konveksjon i brønnen under TRT
Ingen konveksjon i brønnen ellers
Bakgrunn
Metodikk
Resultater
Konklusjon
NGU seminar 2011, Trondheim
Konveksjon
Fig.4: Sammenlikning mellom varmeledningsevner målt med TRT og fra
bergartsprøver for geologiske enheter i Oslofeltet. Lineær regresjon med 95
% konfidensinterval (stiplet linje).
Bakgrunn
Metodikk
Resultater
Konklusjon
NGU seminar 2011, Trondheim
Konklusjon
Store variasjoner av varmeledningsevnen innenfor
geologiske enheter pga:
varierende mineralinnhold (TRT + bergarter)
termisk anisotropi (TRT + bergarter)
flere geologiske lag i samme borehullet (TRT)
grunnvannsstrømning (TRT)
konveksjon i brønnen (TRT)
Begge metodene har svakheter, men TRT er nærmere
forholdene en har i borhullet med grunnvarmepumpe i drift!
Bakgrunn
Metodikk
Resultater
Konklusjon
NGU seminar 2011, Trondheim
Anbefalinger
Enkelthus:
bruk varmeledningsevnen fra en
database og bor noen ekstra meter
(borehullslengde basert på databaseverdi
+ 20 %)
Kommersielle prosjekt:
invester i TRT (kostnader 96 000 NOK
per TRT)
Bakgrunn
Metodikk
Resultater
Konklusjon
NGU seminar 2011, Trondheim
NGU seminar 2011, Trondheim