Transcript Rafoss kraftverk Konsekvenser for biologisk mangfold

Rafoss kraftverk
Konsekvenser for biologisk mangfold ved bygging av
Rafoss kraftverk, Kvinesdal kommune.
Karttjenester as - 2010
Dato: 13.01.2010
Karttjenester
as
Rafoss kraftverk - konsekvenser for biologisk mangfold
Forord
På oppdrag fra Sira-Kvina kraftselskap som tiltakshaver har Karttjenester AS gjort en vurdering av
konsekvenser for biologisk mangfold ved en utbygging av vannkraftverket Rafoss kraftverk ved Rafoss i
Kvinesdal kommune, Vest-Agder fylke. Kontaktperson hos oppdragsgiver har vært Per Øyvind Grimsby.
Jøren-Ola Ousdal (cand. agric./ naturforvalter fra Norges Landbrukshøgskole) og Ivar Aarstad (cand.
scient. fra Biologisk institutt, Ui0) har vært ansvarlige for prosjektet hos Karttjenester AS. Kartarbeidet er
utført av Anne Marie Ueland.
Svein Arild Grimsby, Grimsby Naturforvaltning, har foretatt registrering og vurdering av moser og lav
langs vannstrengen. Kurt Jerstad, Jerstad Viltforvaltning, har bidratt med vurderinger vedrørende
fossekall.
Fylkesmannen i Vest-Agder har i hht veileder bidratt med informasjon om eksisterende registreringer fra
området med mer.
Ovennevnte aktører takkes for sine bidrag.
Tonstad, januar 2010
Jøren Ola Ousdal
-
(rA,
Ivar Aarstad
Bildene i rapporten er tatt av Jøren-Ola Ousdal og Ivar Aarstad.
Referanse:
Ousdal, J. 0. og Aarstad, I. 2010. Rafoss kraftverk. Konsekvenser for biologisk mangfold ved bygging av
Rafoss kraftverk, Kvinesdal kommune. Rapport, Karttjenester AS. 24 s + vedlegg.
Karttienester
as
2
Rafoss kraftverk - konsekvenser for biologisk mangfold
Sammendrag
Generell beskrivelse av situas'on o
Vurderin av verdi
kvaliteter
Rafossen befinner seg i Kvina ca 6 km ovenfor kommunesenteret Liknes i
Kvinesdal kommune. Kvina er regulert som del av Sira-Kvina utbyggingen og øvre
deler av nedbørfeltet (ved Homstøl) er overført til Sira. Vegetasjonen i
tiltaksområdet er variert med innslag av bl.a. Blåbær-Eikeskog (D1 a), Beitet eng /
dyrkamark (Gk), Knausskog (A6), Blåbærskog (A4)), Blåtoppdominert fukteng
(A7c). I nedre deler av Rafossen er det i DN's naturbase registrert viktig naturtype
Fossesprøytsone, verdi Viktig. Grunnlaget for utvikling av spesiell fossesprøytvegetasjon synes imidlertid ikke i særlig grad å være tilstede og det stilles spørsmål
ved om lokaliteten primært må anses å ha lokal verdi. På fallstrekningen finnes
Mose-sjøbunn, Elvemose-utforming (P68) på vanndekket del og med forekomst av
et begrenset antall vanlige mosearter. I flomsonen er vegetasjonen karakterisert
som Mose og lavør, Sandgråmose-utforming (Q1c). Denne innehar generelt et fåtall
arter av mose og lav. Det ble ikke funnet verdifulle mose- eller lavartert. Kvina har
(prioriterte) bestander av laks og sjøaure, verdi Viktig (B). Det er et registrert
beieområde for rådyr på og omkring høydedraget NØ for Rafossen (viltvekt 1). Det
er ikke kjente forekomster av rødlistearter i influensområdet. Det er trolig årviss
hekking av ett fossekallpar på strekningen. Strekningens verdi for fossekall er
vurdert som middels. Selve fallstrekningen har begrenset verdi som leveområde for
fisk (innlandsaure). Ingen deler av tiltaksområdet ligger i inngrepsfritt område og det
er ikke kjent at området har spesiell landskapsøkologisk betydning. Vassdraget
inn år ikke i noe vassdra svernområde. Området har status som LNF-område.
Samlet verdi: Middels
Liten
Middels
stor
•
Datagrunnlag: Gjennomgang av tilgjengelig litteratur og databaser. Informasjon mottatt fra
Kvinesdal kommune og Fylkesmannen i Vest-Agder (eksisterende registreringer). Vedlagt
notat om fossekall (K. Jerstad). Separat undersøkelser av lav og moser langs vannstrengen
(vedlagt notat, Svein Grimsby). Egen befaring medio september 2009.
Godt
Beskrivelse av omfang / virkning ved en utbygging
Restfeltet som kan utnyttes er ca 387km2 og med middelvannføring 18,8m31s over året. Planen er å utnytte et fall på
44,5 m fra kote 125,5 til kote 81. Alternativt vurderes å legge inntaket noe lavere for å unngå konflikt med dagens
målepunkt for minstevannsføring. Kraftstasjonen planlegges plassert i fiell på østsida og vannveien planlegges som
boret tunnel i fjell. Strekningen som vil bli fraført vann er ca 330m. Det er planlagt en installasjon på 12,6 MW og
forventes en produksjon på 37,7 GWh. Det er planlagt minstevannsføring på 1,3m3 hele året. Det eksisterer to
alternativer mht adkomst: via ny vei fra Rahommen eller via midlertidig vei fra Lyding. Nettilknytning vil skje via kabel
nedgravd i elva og videre gjennom Rafossbassenget eller via kabel i veitrase fra Lyding. Tiltaket berører viktig
naturtype Fossesprøytsone og vil ytterligere redusere verdien av denne. Vannvei og kraftstasjon legges i fiell og vil
ikke beslaglegge / påvirke vegetasjon. Adkomstvei vil beslaglegge arealer, primært i Beitet eng / dyrket mark (Gk),
alternativt i Blåbærskog (A4). Vannvegetasjon / kryptogamer langs vannstrengen vil bli negativt berørt. Levevilkårene
for fisk (innlandsaure) på fallstrekningen vil bli redusert. Med unntak av anleggsfasen anses viltbestandene i
begrenset grad å bli påvirket av en utbygging. Forutsatt at kabel for nettilknytning ikke graves ned i elva i området
mellom utløpet av hølen ved Rafossen og Rafossbassenget (slik at gyteområder kan ødelegges), vil gyte-, oppvekstog vandringsmuligheter for laks i begrenset grad påvirkes. Uten minstevannsføring vil strekningen ødelegges som
hekkelokalitet for ett fossekallpar. Utifra den aktuelle strekningens beskaffenhet vurderes det slik at denne
strekningen vil kunne klare seg med noe mindre vann enn det som legges til grunn som minstevannsbehov for
vassdra et enerelt. Tiltaket vil ikke redusere INON-områder eller ska e barriæreeffekter.
Omfan
Stort negativt
av eventuell utb
Middels negativt
in : Middels ne ativt
Lite eller intet
Middels positivt
Stort positivt
A
Samlet konsekvens ved en utbygging
Konsekvens av eventuell utbygging: Middels negativ
Meget stor
positiv
(++++)
Stor
positiv
(+++)
Middels
Liten
positiv
(+4)
positiv
(+)
Ubetydelig
Liten
Middels
Stor
(0)
negativ
(-)
negativ
(- -)
negativ
(- - -)
1
Meget stor
negativ
(- - - -)
1
•
Karttjenester
as
3
Rafoss kraftverk - konsekvenser for biologisk mangfold
Innhold
FORORD
2
SAMMENDRAG
3
INNHOLD
4
1
INNLEDNING
5
2
UTBYGGINGSPLANER
2.1
2.2
3
OG INFLUENSOMRÅDE
5
UTBYGGINGSPLANER
INFLUENSOMRÅDE
5
9
METODE
3.1
3.2
3.3
4
GENERELT
EKSISTERENDE DATAGRUNNLAG
FELTREGISTERINGER
STATUS
4.1
4.2
4.3
9
9
9
10
OG VERDI
10
KUNNSKAPSSTATUS
NATURGRUNNLAGET
BIOLOGISK MANGFOLDI INFLUENSOMRÅDET
4.3.1
4.3.2
4.3.3
4.3.4
10
10
12
Naturtyper og vegetasjon
Vilt
Ferskvannsmiljø
Rødlistearter mm
12
15
15
18
4.4
INNGREPS STATUS
18
4.5
4.6
PLANS TATUS
OPPSUMMERING
18
19
5
VIRKNINGER
OG VERDISETT1NG
AV TILTAKET
20
5.1
OMFANG
5.2
KONSEKVENS
20
5.3
SAMMENLIGNING
5.4
AVBØTENDE
5.5
PROGRAM FOR VIDERE UNDERSØKELSER
22
MED ØVRIGE VASSDRAG I REGIONEN
22
TILTAK
22
23
6
REFERANSER
24
7
VEDLEGG
24
Karttjenester
as
4
Rafoss kraftverk
- konsekvenser
for biologisk
mangfold
1 Innledning
Sira-Kvina kraftselskap planlegger bygging av
et småkraftverk i Kvina, Kvinesdal kommune.
Kvina renner gjennom Vesterdalen i Kvinesdal
og ut i Fedafjorden nedenfor kommunesenteret
Liknes (figur 1.1). Det er fallet i Rafossen ca 6km
ovenfor Liknes som tenkes utnyttet. Kvina er i
dag regulert som del av Sira-Kvina utbyggingen.
I forbindelse med søknad om konsesjon for
tiltaket, foreligger krav om gjennomføring av en
enkel, faglig undersøkelse av biologisk
mangfold. Formålet med dette er (ref. NVEveileder 3/2009) å:
prn I tqtr.
Gi en kort beskrivelse av naturverdiene i
området
Vurdere konsekvenser av tiltaket for
biologisk mangfold på bakgrunn av kjente
forhold og egen undersøkelse i felt
Vurdere behov for og virkning av avbøtende
tiltak
Figur 1.1 Kartutsnitt som viser nedre del av Kvina
med lokaliseringen av Rafossen (Utsnitt fra
friluftskart for Kvinesdal , utgitt av Flekkefiord
og Oppland Turistforening 2006).
2 Utbyggingsplaner
og influensområde
2.1 Utbyggingsplaner
Inntak vannvei kraftstasbn nettilkn nin med mer
Planene innebærer utnytting av et brutto fall på 44,5m fra kote 125,5 (inntak ovenfor terskel, se bilde 2.1)
til kote 81 (kraftstasjon / utløp). Alternativt planlegges utnyttelse av et fall på 41,5 m fra kote 122,5 der
inntak legges legges like nedstrøms eksisterende terskel i elva v/ Stegemoen der minstevannsføringen i
Kvina i dag måles. Det vil i dette alternativet bli anlagt en 20m lang og 3m høy inntaksdam i betong. Det
legges i denne undersøkelsen til grunn at vannspeilet i Stegemoen-bassenget ikke nevneverdig vil
påvirkes av noen av de alternative inntaksløsninger. Adkomst til inntaket vil skje via vei til bebyggelsen
ved Stegemoen og derfra på ny vei de siste 5-600m.
Vannveien vil etableres som boret tunnel i fjellet på østsida. Tunnelens lengde vil være ca 390m med et
tverrsnitt på 20m2. Også kraftstasjonen er tenkt lagt inne i fjellet. Kraftstasjonen vil ha utløp i bassenget
ved foten av fossen (se bilde 2.2). Prosjektet sees også i sammenheng med planer om bygging av
laksetrapp i tunnel parallelt med inntakstunnelen til kraftstasjonen. Dette forholdet er ikke nærmere
beskrevet eller hensyntatt i rapporten.
Det er skissert to alternative løsninger for adkomst til kraftstasjonen. Alternativ 1 er dels via eksisterende
vei ved Rahommen (på østsida av elva) og videre på ny permanent vei (se bilde 2.3) frem til inngangen til
kraftstasjonen (ca 350m). Alternativ 2 er via eksisterende vei ved Lyding (på vestsida av elva) og videre
på ny midlertidig vei (ca 250m) som krysser elva nedenfor planlagt utløpt fra kraftstasjonen (se bilde 2.4).
Karttjenester
as
5
Rafoss kraftverk - konsekvenser for biologisk mangfold
Alternativ 2 vil da kreve tilrettelegging av en permanent adkomstmulighet via traseen skissert for
alternativ 1, men da med en enklere løsning.
I hht opplysninger fra tiltakshaver vil det ikke etableres særskilt riggområde i tiltaksområdet. Det foreligger
ikke informasjon om deponering av overskuddsmasse / sprengstein fra tiltaket (beregnet til ca 70 000m3)
og det er lagt til grunn at dette transporteres ut av tiltaksområdet for deponering annet sted etter nærmere
vurdering.
Det er skissert to alternative løsninger for nettilknytning. Alternativ 1 er i kabel nedgravd i bunnen av elva
ovenfor Rafossbassenget og videre gjennom Rafossbassenget til påkoblingspunkt på østsida ved
sørenden av bassenget. Alternativ 2 er å legge kabel som krysser elva og deretter legges i grøft i
tilknytning til midlertidig og permanent vei frem til påkoblingspunkt ved Lyding. De foreskrevne planer er
vist i figur 2.1. Bilde 2.5 viser flyfoto fra området (fra 1983).
,
Veg åtternativ 2
twk
Rafoss - detaljkart
Inntak
Kraftstasjon
Turriel_ny
Vannstreng berørt
Vei ny permanent
Vei ny midlertidig
—
NettilKobling
Riggområde
1
7 1100 IA4)
•
Karajenesteras
Dato 07 102C00
Sse Anne 1.1Uotane
me« kalneeneseerno
Figur 2.1 Utbyggingsplanene for Rafoss kraftverk
Karttjenester
as
6
Rafoss kraftverk - konsekvenser for biologisk mangfold
Bilde
Bilde
Bilde
Bilde
,
2.1
2.2
2.3
2.4
(øvre venstre),Inntaksområde på sørøstre bredd av Stegemoen terskelbasseng.
(øvre høyre). Område for adkomst til kraftstasjon i fjell og utløp
(nedre venstre). Adkomst_Alternativ 1 fra bebyggelsen i Rahommen
(nedre høyre). Adkomst_Alternativ 2 fra Lyding med krysning av elva fra odde
Bilde 2.5 Flyfoto fra Rafoss (7903_B5 / 23.07 83 / Statens Kartverk, Sentral-arkivet for vertikalbilder)
Karttjenester
as
7
Rafoss kraftverk
- konsekvenser
for biologisk
mangfold
Nedbørfelt h drolo i mm
Nedbørfeltet (restfeltet etter Sira-Kvina utbyggingen) har et areal på ca 387 km2 (beregnet av
Karttjenester AS). Middelvannføringen ved planlagt inntak er 18,8 m3/s (14,7 m3/s om sommeren / 21,8
m3/s om vinteren). Det er ikke restfelt av betydning på den berørte strekningen. Se for øvrig figur 2.2.
Alminnelig lavvannsføring er beregnet til 2,0 m3/s.
Overførin o re ulerin
Det er ikke planlagt nye overføringer eller reguleringer i tilknytning til dette prosjektet.
Minstevannsføring
Det er planlagt en minstevannføring på den berørte strekningen på 1,3 m3/s hele året. Dette utgjør 6,9 %
av årsmiddelvannføringen.
Slukeevne installasbn
roduks.on o brukstid
Anlegget planlegges med en slukeevne på ca 38m3 fordelt på tre turbiner. Dette tilsvarer ca 200 % av
middelvannføringen. Installasjonen vil være på 12,6 MW. Produksjonen i et normalår er beregnet til hhv
40,5 og 37,7 GWh for de to inntaksalternativene.
Rifess
- nedDersfelt
1.1!ak
14 ulhh.p.1
••• Rof
Nociwr41c41 387 47 1882
karlijenester
_
Figur 2.2 Nedbørfeltet til Rafoss kraftverk (etter at Kvina ovenfor Homstøl er overført til Sira)
Karttjenester
as
8
Rafoss kraftverk - konsekvenser for biologisk mangfold
2.2 Influensområde
Influensområdet for biologisk mangfold omfatter de områder som vil bli direkte og (antatt) indirekte berørt
av tiltakene. Dette omfatter generelt følgende områder:
Direkte berørt: Vannstrengen mellom inntak og avløp (kraftstasjon), arealer der det planlegges
etablert inntaksdam, rørgate, kraftstasjon, anleggsveg og grøft for strømkabel, eventuelt
masseuttak/-deponi og reguleringsmagasin.
Indirekte berørt: Områder som vil kunne bli indirekte berørt gjennom forstyrrelse, inngrep og
endret fuktighetsregime. Dette omfatter arealer som ligger nær utbyggingsområdene og arealer
som grenser til vannstrengen. Områdene som antas å kunne bli indirekte berørt vurderes
skjønnsmessig, med utgangspunkt i en ca 100 meter bred sone rundt områdene som vil bli
direkte berørt.
I dette konkrete prosjektet berøres vannstrengen i en lengde på ca 330m. For øvrig vises til detaljkart,
figur 2.1, for nærmere presentasjon av direkte berørte områder / arealer.
3 Metode
3.1 Generelt
NVE-Veileder Nr. 3/2009 - "Kartlegging og dokumentasjon av biologisk mangfold ved bygging av
småkraftverk (1-10 MW)-revidert utgave" er benyttet som basisgrunnlag for metodisk tilnærming (Norges
vassdrags- og energidirektorat 2009).
Vurderte tema
Biologisk mangfold omfatter variasjonen hos levende organismer av alt opphav og deres livsmiljø. I
denne fagrapporten beskrives det biologiske mangfoldet gjennom en inndeling i naturtyper,
vegetasjon/flora, vilt, ferskvannsmiljø og rødlistearter. Laverestående dyr, deriblant bunndyr i elva, er ikke
undersøkt. Se vedlegg for nærmere beskrivelse av vurderte temaer og metoder og referanser til de
aktuelle DN-Håndbøker mm. I tillegg gis en beskrivelse av inngrepsstatus (INON) og planstatus i
området. Vurdering av tiltakets konsekvenser i forhold til landskap, friluftsliv og kulturminner
inngår ikke i undersøkelsen.
Konsekvensvurderin
Som metodegrunnlag for å vurdere virkninger / konsekvenser for biologisk mangfold ved en eventuell
utbygging, er det i hht veileder tatt utgangspunkt i metodikk som er utarbeidet av Statens vegvesen.
Metoden er beskrevet i håndbok 140 ("Håndbok for konsekvensutredninger", kapittel 6 "Ikke prissatte
konsekvenser", revidert utgave)(Statens vegvesen 2006). Metoden bygger på en "standardisert" og
systematisk 3-trinns prosedyre for å gjøre analyser, konklusjoner og anbefalinger mer objektive, lettere å
forstå og lettere å etterprøve. Metodikken er nærmere beskrevet i vedlegget.
3.2 Eksisterende datagrunnlag
En foreløpig beskrivelse av utbyggingsplanene ble mottatt fra Sira-Kvina kraftselskap før befaring. I
tilknytning til utarbeidelse av rapport er også mottatt rapport I skisseprosjekt utarbeidet av Sweco (Sweco
2009). Endelige valg mht alternativer for inntak, adkomst og nettilknytning er når rapporten utarbeides
ikke tatt. Ved vurdering av status for det biologiske mangfoldet i området er det foretatt en gjennomgang
av litteratur og tilgjengelige databaser'.
Fra 2001 foreligger det en rapport fra vegetasjonskartlegging langs Kvinavassdraget som dekker
tiltaksområdet (Pedersen, 2001). Det foreligger videre en kommunalt vedtatt vassdragsplan for elva og en
driftsplan utarbeidet av Kvina elveeierlag. NINA har de senere årene utført flere undersøkelser knyttet til
produksjonsvurderinger fro laks og planlagte tiltak i vassdraget. Vannkvaliteten og fiskeproduksjon i
vassdraget er godt dokumentert gjennom oppfølging av kalkingsaktivitet og overvåking av
bestandsutvikling.
Tilgjengelige databaser: DNs Naturbase, Norsk Mosedatabase, Norsk Lavdatabase, Norsk soppdatabase,
Karplantedatabase.
1
Karttjenester
as
Norsk
9
Rafoss kraftverk - konsekvenser for biologisk mangfold
Det er mottatt informasjon fra Fylkesmannen i Vest-Agder i brev av 29.12.2009. Det pekes her på at det
vil være spesielt viktig å utrede konsekvenser og avbøtende tiltak for laksefisk. Det gjøres også
oppmerksom på en nylig utarbeidet rapport fra NINA (Gjemlestad og Forseth 2009) vedrørende fisketrapp
i Rafossen og biologiske effekter oppstrøms denne. Plassering av vei, midlertidig vei og landskapsvirkningene av disse påpekes også som viktig del av utredningen. (Anm: landskapsmessige virkninger av
planlagte tiltak inngår ikke denne rapporten). For øvrig henvises til DN's naturbase for utsjekk av
registrerte verdier i området. Refererte skriftlige kilder er oppgitt i referanselista bakerst i rapporten.
3.3 Feltregisteringer
Egen befaring ble gjennomført av Jøren-Ola Ousdal og Ivar Aarstad 17.09.2009. Forholdene under
befaringen var gode. Tidspunktet for befaringen er noe senere på året enn det som er optimalt.
Svein Grimsby, Grimsby Naturforvaltning, har utført egen feltregistrering og gitt vurdering av prosjektet
mht moser og lav langs vannstrengen (se vedlagt notat). Grimsby er utmarkstekniker og har grunnfag i
biologi og har i flere år hatt moser og lav som spesielt interesseområde. Jerstad Viltforvaltning v/ Kurt
Jerstad har bidratt med vurdering av forhold for fossekall (se vedlagt notat). Jerstad har 35 års erfaring
med registrering av fossekall.
Sira-Kvina kraftselskap ved Per Øyvind Grimsby og Guro Sødergren foretok i tillegg også selv befaring og
registreringer i prosjektområdet sommeren 2009.
4 Status og verdi
4.1 Kunnskapsstatus
Ved søk i Naturbasen til Direktoratet for naturforvaltning (DN) fremkommer opplysninger om forekomst av
den viktige naturtypen Fossesprøytsone i Rafossen. Det er i Naturbasen videre informasjon om
artsforekomster i området. Disse forhold kommenteres under de respektive punkter senere i rapporten.
Egen befaring ble foretatt i midten av september med lite vann i vassdraget. Våraspektet er dermed lite
belyst gjennom egen befaring. Sammen med øvrig tilgjengelig kunnskap om området, har en likevel
ganske god informasjon om naturforholdene i området.
4.2 Naturgrunnlaget
Berggrunn og løsmasser
Dominerende bergart i området (begge sider av elva) er diorittisk, til granittisk gneis (Fig 4.1). Bergarten
ir normalt bare o hav til relativt nø som o artsfattig vegetasjon.
er til dels tungt forvitreli o
••• ••,...
f~ata
ac.
1.•••••4
••••••.,
wal*ao,
%A.1.
wiNaartablalm.
•
•
libnew
•• ••
••••
Fig 4.1 Geologi i og omkring tiltaksområdet (Kilde: NGU, geologisk kart på internett)
Karttjenester
as
Rafoss kraftverk - konsekvenser for biologisk mangfold
Det er betydelig innslag av bart fjell / tynt løsmassedekke i tiltaksområdet (figur 4.2). Landbruksarealet i
Rahommen består av tykkere morenemateriale. Området på Lydingsida er angitt som bestående av
breelvavsetnin er.
111•11
rear•ff
141.1nerana
frre
••••••11
arwr
Iheln
fl-
e.karusel.
F•1•1..~.•••
Tør•
Fig 4.2 Løsmasser i og omkring tiltaksområdet (Kilde: NGU, løsmassekart på internett)
Topografi og landskap
Kvina renner mot sør gjennom Vesterdalen i Kvinesdal. Fjellsidene er relativt bratte i tiltaksområdet og
elveløpet snevres her inn. Nedenfor fossen ligger Rafossbassenget (terskelbasseng) med
omkringliggende landbruksområder og bebyggelse (bilde 4.1).
•
Bilde 4.1 Rafoss med terskebassenget i forgrunnen og området ved Rafossen i bakgrunnen.
Klima
Følgende data (normalperiode 1961-1990) er registrert for prosjektområdet på seNorge.no (Internett;
NVE, Meteorologisk institutt, Statens kartverk):
Normal nedbørsum for året ligger på:
1500-2000 mm
Normal middeltemperatur for året er:
4-6 °C
Arsnormal for antall dager med snø:
50-100 dager
Menneskelig påvirkning
Kvinavassdraget er regulert som del av Sira-Kvina utbyggingen. Vassdraget ovenfor Homstøl er overført
til Sira via Tonstad kraftstasjon. Det er krav til minstevannsføring på 3,7m31s om sommeren og 1,3 m3/s
om vinteren målt ved Stegemoen vannmerke. Det er ellers landbruksdrift med beiteaktivitet i
prosjektområdet.
Karttjenester
as
11
Rafoss kraftverk
- konsekvenser
for biologisk
mangfold
4.3 Biologisk mangfold i influensområdet
4.3.1 Naturtyper og vegetasjon
Området vil kunne henføres til den boreo-nemorale (Bn) vegetasjonssone (Moen, A. 1998). Hva gjelder
vegetasjonsseksjon vil området tilhøre den klart oseaniske seksjon(02).
På østsiden av elva finnes kulturbetinget engvegetasjon og beitemark både ovenfor og nedenfor
tiltaksområdet. Bjørk og furu dominerer i tresjiktet, men med innslag av arter som rogn, svartor, hassel og
eik. Vegetasjonstyper (Fremstad, E., 1997) langs vannstrengen på østsiden av vassdraget varierer med
løsmassedekke og avstand fra vannstrengen. Blåbærskog (A4) med mye bjørk og furu i tresjiktet finnes
på friskere områder ned mot elva. Oppover i den sør- og vest vendte lia i nærheten av stasjonsområdet
blir innslaget av eik større og i disse områdene finnes blåbær-eikeskog (D1a) (Pedersen, A., 2001). I
forlengelse av beitemarkene langs gammel landbruksvei finnes innslag av grasdominert fattigskog (A7c)
der marka er fuktig. I den bratte vestvendte lia på midtre del av fallstrekningen finnes knausskog (A6).
På vestsiden av fallstrekningen er den dominerende vegetasjonstypen blåbærskog (A4) (Pedersen, A.,
2001). Det forekommer også arealer med knausskog på denne siden. På odde nedenfor Rafossen nord
for gården Lyding dominerer blåbærskog (A4) (av Pedersen (2001) karakterisert som A2, Bærlyngskog) i
veksling med grasdominert fattigskog (A7c). Ut mot elva er dette området preget av blokkrik mark. I
overgangen mot elva finnes innslag av Blåtoppfukteng (G2). (Se bilder 4.2-4.6).
Bilde 4.2 Skogvegetasjonen omkring Rafossen
Bilde 4.3 (venstre) Vegetasjon ned mot elva på vestsida (nedre del), Blåbærskog (A4).
Bilde 4.4 (høyre) Vegetasjon ned mot elva på vestsida (øvre del), Blåbærskog (A4) med
Knausskog (A6) i bakgrunnen.
Karttjenester
as
12
Rafoss kraftverk
- konsekvenser
for biologisk
mangfold
Bilde 4.5 (venstre) Vegetasjon ned mot elva på østsida (nedre del), overgang beitemark /
grasdominert fattigskog (A7)
Bilde 4.6 (høyre) Vegetasjon ned mot elva på østsida (øvre del), BlåbærEikeskog (D1a).
Pedersen (2001) har kartlagt kantvegetasjon langs deler av Kvina på oppdrag for Fagråd for fisk i
Kvinesdal. I figur 4.3 er gjengitt ett bearbeidet utsnitt av dette.
Figur 4.3 Vegetasjon i tiltaksområdet (fra Pedersen 2001)
I DN's Naturbase, 2009 er det i tilknytning til Rafossen angitt forekomst av den viktige naturtypen
Fossesprøytsone. Verdien er satt til Viktig. Det oppgis at lokaliteten mangler områdebeskrivelse, men at
det arbeides med en områdebeskrivelse som beskriver naturtypen og begrunner verdisetting.
Omgivelsene rundt Rafossen er preget av bratte bergvegger som omslutter selve fallet og danner et gjel
(Bilder 4.7 og 4.8). I disse bergveggene finnes svært lite vegetasjon. Nedenfor fossen var innholdet av
fuktighet i lufta på befaringsdagen klart merkbart. Berg og vegetasjon var fuktig. Imidlertid var det kun
mindre arealer med vegetasjon på hyller i berget innenfor det området som var sterkest påvirket av sprøyt
fra fossen. Noe lenger unna overtok skogtyper beskrevet ovenfor. I perioder med større vannføring vil
fossesprøyt trolig påvirke vegetasjonen i et større område. Det stilles imidlertid spørsmål ved om
lokaliteten primært må anses å ha lokal verdi.
Karttjenester
as
13
Rafoss kraftverk - konsekvenser for biologisk mangfold
,
Bilde 4.7 Rafossen. Områdene nær fossen som påvirkes av sprøyt I fuktighet er dominert av berg I
bergvegger med kun mindre arealer med vegetasjon.
-
1
••••
:1•4
•
_
-
•
.
.•
-
Bilde 4.8 Område på vestsida påvirket av fuktighet fra fossen.
Karttjenester
as
14
Rafoss kraftverk - konsekvenser for biologisk mangfold
Lav og moser langs vannstrengen
Grimsby (2009, vedlagt notat) har karakterisert den vanndekkede delen (litoral / sublittoralsone) av
vannstrengen som "Mose-sjøbunn, Elvemose-utforming P6a" (etter Fremstad 1979). Elven er
hurtigstrømmende på strekningen og vannvegetasjonen er generelt lite utviklet. Det ble funnet kun seks
arter av vannlevende moser på strekningen: bekkelundmose (Brachytecium plumosum), dusk-elvemose
(Fontinalis dalencarlica), klobekkemose (Hygrohypnus ochraceum), bekkeblomstermose (Schistidium
rivulare), bekkegråmose (Racomitrium aquaticum) og vortetorvmose (Sphagnum papillosum)
Kantsonen (flomsonen) mellom vannstryket og annen vegetasjon er karakterisert som "Mose og lavør,
Sandgråmose-utforming, Q1c". Denne sonen består på strekningen av stabilt substrat i form av mye grov
stein og fjell og med lite løsmasser som kan gi grunnlag for plantevekst. Generelt karakteriseres denne
vegetasjonstypen ved få arter moser og lav. Direkte på fjellet består vegetasjonen av ulike gråmoser,
knausmoser og sotmoser. Lavfloraen består av få arter skorpelav, som f.eks gråsteinslav (Aspicilia
cineria), bladlav med to arter navlelav, enkelte typer Cladonia og en Stereocaulon. Disse artene dekker
det meste av substratet som ikke er bart fjell.
I Norsk Mosedatabase (2008) på internett finnes det en registrering av raudmuslingmose (Mylia Tayloril)
på vestsida av Rafossen. Denne er registrert som sikker (levedyktig) bestand (LC). Funnstedet antas
også å være utenfor prosjektets influensområde (beliggende høyere oppe i ei ur i lia på vestsida). I Norsk
Lavdatabase (2008) på internett finnes også en del registreringer av lavforekomster i kommunen, men
ikke noe innenfor prosjektets influensområde.
Viktige lokaliteter
I DN's naturbase er det registrert viktig naturtype Fossesprøytsone i Rafossen. Naturtypen anses lite
utviklet og forutsetninger for etablering av spesiell og verdifull fossesprøytvegetasjon i tilknytning til
fuktighetssonen synes i begrenset grad å være tilstede. Det er ikke andre kjente forekomster av
verdifulle naturtyper i prosjektets influensornråde.
Det ble ikke funnet og foreligger heller ikke kunnskap om kjente forekomster av moser og lav av lokal,
regional eller nasjonal verdi langs vannstrengen.
4.3.2 Vilt
Generell beskrivelse
Det må legges til grunn at området brukes av hjortevilt (elg, rådyr). Et område omkring høydedraget
nordøst for Rafossen er i DN's Naturbase registrert som beiteområde for rådyr med viltvekt 1
Jerstad Viltforvaltning v/Kurt Jerstad legger til grunn at elvas størrelse og forholdene for øvrig tilsier at det
årvisst hekker fossekall på strekningen og strekningen er gitt høy verdi som hekkelokalitet. Strekningen
anses å være av liten verdi som mytelokalitet og også av liten verdi som overvintringslokalitet. Samlet
verdi for strekningen for fossekall er middels. For ytterligere beskrivelse vises til vedlagt notat av 02.12.09
fra Kurt Jerstad.
Viktige lokaliteter
Strekningen antas å ha årviss hekking av ett fossekallpar.
Beiteområde for rådyr, viltvekt 1, på og omkring høydedraget nordøst for Rafossen.
4.3.3 Ferskvannsmiljø
Laks og sjøaure
Kvina har tradisjonelt vært ei av de beste lakseelvene på Sørlandet og laksefisket hadde i tidligere tider
stor lokal betydning (Kvina Elveeierlag 2004). Den opprinnelige laksebestanden anses som utdødd pga
forsuring (Hesthagen og Hansen 1991). Sjøaurebestanden har overlevd pga bedre kvalitet i enkelte
sidebekker. Etter at det i 1994 ble satt i gang fullskala kalking er en ny "Kvinalaks" under reetablering.
Fangstene av laks og sjøaure har de siste årene vært 1,5-2,5 tonn. Det har i flere år vært et betydelig
lokalt engasjement for å bedre forholdene for den anadrome fisken i vassdraget. Arbeidet bygger bl.a på
utarbeidet vassdragsplan for Kvinavassdraget (Kvinesdal kommune 1999). Bremset m.fl (2008) har
anslått dagens produksjon av laks i Kvina til ca 16000 smolt (10900-20600) og teoretisk produksjonsevne
(S?')Karttjenester as
15
Rafoss kraftverk - konsekvenser for biologisk mangfold
til ca 29000 smolt (20000-38000). I DN's system over laksevassdrag har Kvina kategori "3b Sårbar opprettholdes ved tiltak". Etter Sira-Kvina reguleringen er det i dag minstevannsføring på 3,7 m3/s om
sommeren og 1,3 m3/s om vinteren.
Rafossen er i dag det endelige vandringshinder for bestandene av laks og sjøaure i Kvina. Samlet
anadrom strekning er 15km, inkl 2 km i sidevassdraget Litleåna. Ugedal m.fl (2004) foretok i 2003 en
bonitering av anadrom del som grunnlag for vurdering av produksjonspotensialet på strekningen. Figur
4.4 viser resultatene for området ved Rafossen og øvre del av Rafossbassenget. Av figuren fremgår at
området fra fossen og et godt stykke nedover (ca 200m) består av blokk og stor stein slik man kan
forvente nedenfor et fossefall der vannet har hatt stor hastighet og kraft. Området "i svingen" har mye
stein og er karakterisert som et godt ungfisk og smolthabitat. Nedenfor svingen ved Rahommen finnes
arealer med grus og gyteområder. Se også bildene 4.9 og 4.10.
Bilde 4.9 og 4.10. Strekningen nedstrøms utløpet hølen ved fossen (venstre) og videre nedover i
"svingen" ned mot Rafossbassenget.
Innlandsdelen
Ovenfor anadrom del er det bestander av innlandsaure på elvestrekningene og i terskelbassengene,
herunder også i Stegemoen-bassenget umiddelbart oppstrøms Rafossen. Gjemlestad og Forseth (2009)
peker på at bestanden av innlandsaure ovenfor Rafossen som følge av betydelig utsettinger fra flere
aurestammer i nyere tid har ført til at bestanden har en blandet genetisk sammensetning. Det ble en
periode satt ut bekkerøye på enkelte strekninger lenger oppe i vassdraget, men det har nå opphørt.
Fallstrekningen (fra terskel ved Stegemoen til nederste foss) har et par større høler, men har samlet sett
begrenset verdi som leveområde for fisk (jmf bilder 4.11 o 4.12 .
Bilde 4.11 og 4.12 Partier på fallstrekningen. Øverst til høyre i høyre bilde sees terskelen ved
Stegemoen.
Viktige lokaliteter
- Kvina har viktige bestander av ferskvannsfisk: laks og sjøaure. Verdi: Viktig (regional verdi, B)
- Det er viktige oppvekst- og gytearealer mellom utløpet av hølen ved Rafossen og Rafossbassenget
Karttjenester
as
16
Rafoss kraftverk - konsekvenser for biologisk mangfold
•
•
-
.
Mes,o habitat 2003
.
:
•
Utsnitt M:1
. .,••, #.
-.
- .
-'
•
!"
•-•
,
Tegnforldering
tatesohabitat
".
84~333311rn
Fass
Slrie styk
1.11 Moderaistryk
NwA
Påt-
Skala 1.10 000
0 50100 20f1,
11M1=11111~meter
Synfanng
Hans Mack Barger
Kenproduksion Stetn ArIldHoem
Prosjeldleder Ola Ligedal
Karlgrunnlegfc} Kyinesdal kommune
:
.
Bunnsubstrat 200
r •,
.
utsnftt S- 1
.3
,
,
•
N
. _.,
..i;.
Bunnsubstrat
.
..,'"4
„.,
Beverclem
'
...".17-.;:ast f):11
il,Rgij EMskestasioner
Blokk- Storstein
Skala 1,10 OCQ
Siein
111001
00.5(01:0i0ee2heter
Ords
1
..
..,
...."
Senn
Syrdering
Hans Mack Berger
Karlproduksion Sten Anid Hoern
Prosjoklleder Ole Ugedal
N1NAKengrunnlag
fe)KvInesdal korrrnune
. 111:1:::•••••
-
-
I
•••••
4
•
....
.....,_:,-'1-.%,'"`"•:.
'
,
,
•••
,•••
--1›...• ',•
.„--'-'r•-,-r,-...
..- . ::: „,„, —
-1
i;:-*',7 i - C
'
,
Gytefelter 2003
,
Utsnitt G: 1
f, •,_- , ,•
VLd Gytefell
„t5"
.•
$Altvarroivikal
_
^
v— -
7r<PAG9r4'i-nin,:9
amffir Bewnalr
-
1!•\. ,
(iv gPtcardi
Skela 1:10 000
•••••p
.
rdlafo-t
0 50100 2014_
111111=1~1011Meter
Synlanng
Hans Mack Berger
KartproduksionStein ArildHoern
Prosiektleder O Ugadal
Kartgrurnlag(cr Kynesdai kommune
L
A • !•.:
'
4,
Figur 4.4 Biotopkartlegging mellom Rafossen og Rafossbassenget (fra Ugedal m.fl. 2004).
Karttjenester
as
17
Rafoss kraftverk - konsekvenser for biologisk mangfold
4.3.4 Rødlistearter mm
Det er i tilknytning til prosjektets feltregistreringer ikke registrert rødlistede arter langs fallstrekningen eller
i influensområdet for øvrig. Det foreligger ikke registreringer av rødlistede mose- eller lavarter innenfor
influensområdet i Norsk Mosedatabase eller Norsk Lavdatabase. Det foreligger heller ikke registreringer
av rødlistede sopparter fra området i Norsk Soppdatabase eller registreringer av rødlistede karplanter i
området i Norsk KarplanteDatabase.
Sannsynligheten for at det finnes mer sjeldne og rødlistede kryptogamer i området vurderes som relativt
begrenset. Sannsynligheten for forekomst av rødlistede karplanter vurderes som liten. Sannsynligheten
for at det finnes mer sjeldne og rødlistede arter innenfor andre grupper i området for øvrig vurderes også
å være begrenset. Hovedbegrunnelsen for disse vurderingene er manglende funn i nærområdet ellers og
en næringsfattig berggrunn i området. For kryptogamer er begrunnelsen også relatert til at fallstrekningen
og de fuktighetspåvirkede deler av elvestrengen har en sørlig eksposisjon.
Det finnes ikke truede arter eller naturtyper i området som omfattes av DN's handlingsplaner for slike.
4.4 Inngrepsstatus
Ingen deler av tiltaksområdet ligger i
inngrepsfritt område (figur 4.5)
tr.
.........
ri
v
t
Rafoss
Analyeen Inkluderer magaain og alle nye
anleggselementer. med unntak an tunnel.
•
•
10a•hts,en
pwnanen1
eme"":,7,":7=jr::
exkor
^,no
1 vaæclol
2.
,•
Kar
Itjenester
as
,DIzza
27,
Canir Nneva
Figur 4.5. INON i prosjektområdet (versjon 01.03).
4.5 Planstatus
Vannstrengen og kraftstasjonsområde er i kommuneplan for Kvinesdal angitt som LNF-område. Området
på Lyding og Rafosshommen er i kommuneplanen angitt som LNF-områder der spredt boligbygging er
tillatt. Tiltaksområdet inngår ikke i noe vassdragsvernområde eller andre typer områder vernet etter
naturvernloven (DN-naturbase 2009).
Karttjenester
as
18
Rafoss kraftverk - konsekvenser for biologisk mangfold
4.6 Oppsummering og verdisetting
I tabellen nedenfor gis en oppsummering av influensområdets verdier.
Tabell 4.1 Sammenstillin
Tema
Naturtypeområder/
vegetasjonsområder
Områder med arts- og
individmangfold
Fossekall
Gyte- og
oppvekstområder for
fisk (området mellom
inntak og kraftstasjon).
Inngrepsfrie og
sammenhengende
naturområder, samt
andre landskapsøkologiske
sammenhenger
av influensområdets verdier.
Beskrivelse
Verdi / kriterium
Flere vegetasjonstyper er
representert i området, bl.a
Blåbær-Eikeskog (D1a), Beitet
eng / dyrka mark (Gk),
Knausskog (A6), Blåbærskog
(A4), Småbregneskog (A5),
Blåtoppdominert fukteng (A7c). I
nedre deler av Rafossen er det i
DN's naturbase registrert en
viktig naturtype fossesprøytsone
_verdi Viktig (B). Grunnlaget for
utvikling av spesiell
fossesprøytvegetasjon synes
imidlertid ikke i særlig grad å
være tilstede.
Kvina har viktige (prioriterte)
bestander av laks og sjøaure,
verdi Viktig (regional verdi, B).
Det er et registrert beieområde
for rådyr på og omkring høydedraget NØ for Rafossen (viltvekt
1).
Det er ikke funnet rødlistede
arter i influensområdet.
Trolig årviss hekking av ett par
på strekningen. Høy verdi som
hekkelokalitet, liten verdi som
mytelokalitet og liten verdi som
overvintringslokalitet.
Samlet verdi er middels (8
oen .
Fallstrekningen har begrenset
verdi som oppvekstområde for
fisk.
Ingen deler av tiltaksområdet
ligger i inngrepsfritt område. Det
er ikke kjent at området har
spesiell landskapsøkologisk
betydning.
Registrerte naturtyper eller vegetasjonstyper i
verdikategori B eller C for biologisk mangfold (Middels)
Prioriterte ferskvannslokaliteter i verdikategori B eller C
for biologisk mangfold (Middels)
Registrerte viltområder og vilttrekk med viltvekt 1
(Liten)
Lokaliteter med 6 -9 poeng iht. Fossekall Metodikk
(Middels)
Fiskeførende lokalitet med marginalt egnet gyte- og
oppveksthabitat, og der produksjonen fra denne antas
å være av mindre betydning for bestanden lokalt
og/eller i evt. hovedvassdrag (Liten).
Områder med ordinær landskapsøkologisk
(Liten)
Samlet verdivurdering:
betydning
Middels
Verdivurderin
Liten
Middels
Stor
Usikkerhet i verdivurderin en
Verdivurderingen til hovedkategori Middels vurderes som robust. Det er imidlertid noe tvil knyttet til
vurderingen av forekomst / verdivurdering av fossesprøytsona.
C,f,75
Karttjenester
as
19
Rafoss kraftverk - konsekvenser for biologisk mangfold
5 Virkninger av tiltaket
5.1 Omfang
Redusert vannførin
Tiltaket vil medføre ytterligere reduksjon i vannføringen (strekningen er allerede sterkt regulert) på
strekningen mellom terskelen ved Stegemoen og bassenget nedenfor fossen. Livsgrunnlaget for
kryptogamer i og i umiddelbar nærhet av vannstrengen vil ytterligere svekkes. Minstevannsføring vil trolig
bidra til at forekomster ikke utgår. Det er lite bidrag til restvannføring på strekningen. Verdien av
fossesprøytsona vil ytterligere svekkes (i forhold til allerede gjennomført regulering).
Den planlagte utbyggingen vil berøre en hekkelokalitet for fossekall. Minstevannføring vil redusere de
negative effekter av utbyggingen vesentlig. Det er vanskelig å vurdere om planlagt minstevannsføring
(1,3 m3/s) vil være tilstrekkelig til å opprettholde strekningen som årviss hekkelokalitet.
Redusert vannføring vil redusere livsgrunnlaget noe for individer av innlandsaure som vandrer ned
ovenfra og blir stående i hølene på strekningen. Redusert vannføring på den aktuelle strekningen vil ikke
påvirke hjorteviltforekomstene i området.
Inntaksdam inntaksma asin
Inntaket er planlagt i eksisterende terskelbasseng ved Stegemoen, alternativt like nedenfor eksisterende
terskel. Eksisterende terskel skal ikke endres eller heves. Forholdene i terskelbassenget antas kun i
begrenset grad å bli påvirket av tiltaket.
Adkomst til inntaksområde
Ny vei til inntaksområdet vil beslaglegge arealer i Beitet eng / dyrket mark (Gk).
Van nvei
Vannveien vil bestå av boret tunnel i fjellet på østsida av elva. Vannveien frem til kraftstasjonen
beslaglegger ikke arealer og vil således i liten grad påvirke omgivelsene.
Kraftstas'on m / utlø
Kraftstasjonen skal ligge inne i fjellet og vil således ikke beslaglegge arealer utover det som kreves til
inngangspartiet. Kraftstasjonen vil ha utløp i hølen nedenfor fossen.
Adkomst
Alt 1_Rahommen: vil beslaglegge arealer i Beitet eng / dyrka mark (Gk).
Alt 2_Via Lyding: vil beslaglegge arealer i Blåbærskog (A4) / Bærlyngskog (A2), Blåtoppdominert fuktskog
(A7c) og trolig noe Blåtoppfukteng (G2). Dette adkomstalternativet innebærer også krysning av elva.
Nettilknytninq
Alt 1_kabel nedgravd i bunnen elva / Rafossbassenget: vil trolig kreve noe sprengning i øvre del (?).
Videre nedover vil en nedgravd kabel kunne berøre og skade gyteområder på strekningen ned mot
Rafossbassenget.
Alt 2:_kabel som krysse elva og legges frem til Lyding: vil ha begrenset negativ betydning.
INON-områder
En overlayanalyse i ArcGis (figur 4.5) viser at utbyggingen ikke vil medføre reduksjon av INON-områder.
Øket aktivitet i driftsfase
Ferdsel knyttet til ettersyn av inntakskonstruksjonen vil være av begrenset omfang utenom i flomperioder.
Det er allerede i dag også tilsynsbehov på samme sted knyttet til terskel og stasjon for vannmåling.
Tilsynsbehovet til selve kraftstasjonen vil generere noe ny ferdsel i området, men dette anses å ha
begrenset betydning, sett i forhold til omfang og den korte avstanden fra bebyggelsen.
Anlecmsfasen
Arbeidet i anleggsfasen vil gi forstyrrelser av viltbestandene i området som kan forventes å trekke vekk i
den aktuelle perioden. Omfanget av dette anses imidlertid å være av begrenset negativ betydning for
naturmiljøet, spesielt dersom en unngår de mest sårbare årstider (f. eks. hekketid om våren).
Karttjenester
as
20
Rafoss kraftverk - konsekvenser for biologisk mangfold
Gravearbeider og transportaktivitet i forbindelse med etablering av adkomst, utsprengning av tunnel inn til
kraftstasjon, samt massetransport, vil medføre perioder med transport av finpartikler og også noe risiko
for tilslamming av arealer nedstrøms. Det vil imidlertid skje en utspyling av dette i nedbørsperioder og den
negative effekten anses som begrenset og kortvarig. Det må imidlertid påregnes at anleggsaktiviteten vil
kunne påvirke gyting og gyteforhold i elva negativt. Anlegget medfører også en viss fare for
forurensninger, f. eks. i form av olje- eller dieselutslipp som kan påvirke biologisk mangfold og naturmiljø.
I tabell 5.1 gis en samlet oppstilling av omfanget av en utbygging for de vurderte tema.
Tabell 5.1 Sammenstillin
Tema
Naturtypeområder/
vegetasjonsområder
Områder med arts- og
individmangfold
Fossekall
Gyte- og oppvekstområder for fisk
(området mellom
inntak og kraftstasjon).
Inngrepsfrie og
sammenhengende
naturområder, samt
andre landskapsøkologiske
sammenhen er
av omfan .
Beskrivelse
I kriterium
Tiltaket vil i noen grad redusere
artsmangfoldet eller forekomst av arter eller
forringe deres vekst- og levevilkår (Middels
neg.)
Tiltaket vil ikke redusere INON-områder.
Tiltaket skaper ikke barriæreeffekter.
Tiltaket vil stort sett ikke endre viktige
biologiske/ landskapsøkologiske
sammenhenger (Lite / intet)
Samlet omfangsvurdering:
Omfan
Stort negativt
Omfan
Tiltaket berører viktige naturtype
Fossesprøytsone og vil ytterligere svekke
verdien av denne (i forhold til allerede
eksisterende regulering). Vannvei og
kraftstasjon etableres i fiell og
beslaglegger / påvirker ikke vegetasjon.
Adkomstveier vil beslaglegge arealer,
primært i Beitet eng / dyrket mark (Gk),
alternativt i Blåbærskog (A4) /
Bærlyngskog (A2), Blåtoppdominert
fuktsko
A7c o Blåto fukten
G2 .
Vannvegetasjon / kryptogamer langs
vannstrengen vil bli negativt berørt.
Viltbestandene anses i begrenset grad å
bli påvirket av en utbygging. Forutsatt at
kabel for nettilknytning ikke graves ned i
elva i området mellom utløpet av hølen
ved Rafossen og Rafossbassenget slik at
gyteområder kan bli ødelagt , vil gyte-,
oppvekst- og vandringsmuligheter for laks
i be renset rad åvirkes.
Uten minstevannføring ville strekningen
være ødelagt som hekkelokalitet for ett
par og verdien som overvintringsplass og
som myteplass vil bli redusert til nærmest
null. Slipp av tilstrekkelig minstevannføring
vil bidra til å redusere de negative
effektene.
Tiltaket vil redusere levevilkårene for fisk
på fallstrekningen.
Middels negativt
Tiltaket vil i noen grad redusere
artsmangfoldet eller forekomst av arter eller
forringe deres vekst- og levevilkår (Middels
neg.)
Tiltaket vil i noen grad redusere
artsmangfoldet eller forekomst av arter eller
forringe deres vekst- og levevilkår (Middels
neg.)
Tiltaket vil i noen grad redusere
artsmangfoldet eller forekomst av arter eller
forringe deres vekst- og levevilkår. (Middels
neg.)
Middels negativt
av eventuell utb
Lite eller intet
in
Middels positivt
Stort positivt
•
Usikkerhet i omfan svurderin en
Omfangsvurderingen i forhold til hovedkategorien Middels negativt vurderes som robust. Størrelsen på
minstevannsføring vil kunne ha betydning for vurderingen av omfang av tiltaket i forhold til fossekall og
representerer en viss usikkerhet.
Karttjenester
as
21
Rafoss kraftverk - konsekvenser for biologisk mangfold
5.2 Konsekvens
Konsekvensen fastsettes ved å sammenholde verdi og omfang. Samlet verdi, basert på gjennomgang av
biologiske kvaliteter, inngreps- og vernestatus, er vurdert å være Middels. Videre er det vurderte
virkningsomfanget av en utbygging samlet sett vurdert å være Middels negativt. Samlet konsekvens av
en utbygging vil dermed være Middels negativ. I tabellen under gis en oppstilling av konsekvensen for
hvert tema og samlet.
Tabell 5.2 . Konsekvens for hvert tema o samlet.
Tema
Naturt eområder I ve etas.onsområder
Områder med arts- o individman fold
Fossekall
G te- o o vekstområder for fisk område mellom inntak o kraftstas.on
Inn re sfrie INON o sammenhen ende naturområder mv.
Samlet konsekvens:
Middels negativ
Konsekvens av eventuell utb
Meget stor
positiv
(++++)
Stor
positiv
(+++)
Middels
positiv
(++)
Liten
positiv
(+)
1
Konsekvens
(Middels negativ)
(Middels negativ)
(Middels negativ)
0 (Ubetydelig)
- (Liten negativ)
Ubetydelig
(0)
Liten
negativ
(-)
1
in
Middels
negativ
(- -)
1
•
Stor
Meget stor
negativ
negativ
(- - -)
(- - - -)
1
Usikkerhet i konsekvensvurderin en
Konsekvensvurderingen i forhold til hovedkategorien Middels negativ vurderes som robust. Usikkerhet
nevnt under hhv verdivurdering og omfangsvurdering vil tilsvarende representere noe usikkerhet for
plasseringen av vurdert konsekvens på glideskalaen.
5.3 Sammenligning med øvrige vassdrag i regionen
Konsekvensen må ses i sammenheng med forekomst av filsvarende kvaliteter utenfor prosjektområdet.
Naturkvalitetene i prosjektområdet anses å være relativt godt dekket opp av miljøvariasjonen som finnes
ellers i fylket / regionen.
5.4 Avbøtende tiltak
Avbøtende tiltak kan dreie seg om generelle tiltak som gjøres for å redusere negativ konsekvens i et
langsiktig / permanent perspektiv, eller tiltak som er myntet på mer kortsiktig forekommende negative
effekter, eksempelvis under anleggsfasen av en utbygging.
Avbøtende tiltak i anleggsfasen
Etablering av vanninntak, vannvei, kraftverk, utløp, nettilknytning, samt massetransport og deponering vil
medføre ikke ubetydelige anleggsarbeider. Hvis mulig bør disse legges utenom de mest sårbare perioder
for viltet (hekke- og yngleperioder). Gravearbeider i elva eller andre tiltak som vil medføre tilslamming av
elvebunnen nedstrøms bør hvis mulig legges utenom gytesesongen for laks. Minimalisering av arealbruk
bør vektlegges.
Langsiktige avbøtende tiltak I valg av alternative løsninger
Minstevannsføring
Slipp av minstevannføring vil ha en positiv effekt på vanntilknyttede arter generelt og anbefales. Generelt
bør det som minimum slippes vann tilsvarende alminnelig lavvannsføring. I dette prosjektet er situasjonen
at vannføringen allerede er vesentlig redusert som følge av tidligere regulering / overføring. Alminnelig
lavvannsføring i restfeltet er beregnet til 2,0 m3/s. Det er innenfor denne undersøkelsens ramme ikke
Karttjenester
as
22
Rafoss kraftverk - konsekvenser for biologisk mangfold
grunnlag for nærmere vurderinger/avklaringer av hvor stor en minstevannsføring bør være for å ha
ønsket effekt. Utifra den aktuelle strekningens beskaffenhet synes det imidlertid å kunne legges til grunn
at denne strekningen vil kunne klare seg med noe mindre vann enn det som legges til grunn som
minstevannsbehov for vassdraget generelt.
Adkomst alt 2 fra L din
Ved befaring ble det gjort en vurdering av at ved eventuelt valg av adkomstløsning i hht alternativ 2 (fra
Lyding) bør det vurderes om krysningspunktet (over elva) bør legges noe lengre ned enn det som i
utgangspunktet er skissert i mottatt informasjon / kart fra tiltakshaver. Dersom krysningspunktet legges i
nedre del av svabergsfeltet vil krysningen av elva bli kortere og en vil "spare" større deler av et attraktivt
svabergsområde langs elva.
Kraftstasbn inn an / avlø
Av hensyn til de fuktpåvirkede områder omkring nedre del av fossen anbefales å unngå inngrep for nær
inntil dette området.
Nettilknytninq
Alternativ 1 for nettilknytning via kabel nedgravd i elva ned til Rafossbassenget og videre gjennom
bassenget vil kunne skade viktige gyteområder på denne strekningen. I forhold til dette vil valg av
alternativ 2 via kabel nedgravd i ny (midlertidig) veitrase fra Lyding være et miljømessig bedre alternativ.
En mulig løsning som ikke er skissert av tiltakshaver vil også være å legge kabel i grøft via Rahommen
(og eventuelt siste del gjennom Rafossbassenget frem til tilknytningspunktet).
Fossekall
Jerstad (2006b) gir generelle beskrivelser av avbøtende tiltak i forhold til fossekall. Slike tiltak kan dreie
seg om sikring av reirplasser ved å lage hulrom i inntaksdammen like under overløpet, bygge kunstige
reirplasser i tilknytning til kraftstasjonen eller å redusere strekningen som blir fraført vann. En tilstrekkelig
minstevannsføring vil redusere de negative effekter av utbyggingen betydelig. Det er imidlertid i dag
usikkert hvor stor en slik minstevannsføring må være for at den skal virke positivt for fossekallen (jf.
vedlegg).
Ved å etablere en trygg reirplass for fossekall i form av rugekasse eller betonghylle i tilknytning til
utløpstunnelen fra kraftverket, vil det trolig fortsatt kunne hekke ett fossekallpar årlig på strekningen.
Dette paret vil da kunne hente det vesentligste av næringen nedstrøms kraftverket eller oppstrøms
inntaket (jf. vedlegg 1).
Alternativ lasserin av kraftstas.on
Teknisk sett (og isolert fra et eventuelt fellestiltak med laksetrapp) ville det i dette prosjektet formodentlig
også vært ett alternativ å plassere kraftststasjonen i fjellet på vestsida av Rafossen. En slik løsning ville
gitt vesentlig mindre inngrep i området og derigjennom bidratt til å redusere de miljømessige ulemper av
tiltaket.
5.5 Program for videre undersøkelser
Det er ikke gjort undersøkelser knyttet til eventuelle deponier for masse som tas ut fra området eller til
eventuelle riggområder som skal etableres. I den grad dette blir aktuelt og lokalisering avklart kan det bli
behov for videre undersøkelser. På bakgrunn av den dokumentasjonen som var kjent på
befaringstidspunktet, anses ikke behov for ytterligere undersøkelser.
(Sg, Karttjenester
as
23
Rafoss kraftverk - konsekvenser for biologisk mangfold
6 Referanser
Bremset, G., Forseth, T., Ugedal., Gjemlestad, L.J. & Saksgård, L. 2008. Potensial for produksjon av
laks i Kvinavassdraget. Vurdering av tapsfaktorer og forslag til kompensasjonstiltak. NINA-Rapport 321.
37s.
Direktoratet for naturforvaltning 2000a. Viltkartlegging. DN-håndbok 11. 106 s.
Direktoratet for naturforvaltning 2000b. Biologisk mangfold. Kartlegging av ferskvannslokaliteter. DNHåndbok 15-2000.
Direktoratet for naturforvaltning 2006a. Kartlegging av naturtyper - Verdisetting av biologisk mangfold.
DN-håndbok 13, 2. utgave 2006.
Direktoratet for naturforvaltning 2006b. Definisjoner og inndelinger - INON. Internett:
htt ://www.dirnat.no/content. a ?thisld=1009277&lan ua e=0
Fremstad, E. 1997. Vegetasjonstyper i Norge. NINA temahefte 12. 279 s.
Fremstad, E. og Moen, A. 2001. Truede vegetasjonstyper i Norge. Rapport botanisk serie 4-2001
Gaarder, G. 2003. Trandal kraftverk. Virkninger på biologisk mangfold. Miljøfaglig utredning. Rapport
2003:37. 20 s.
Gjemlestad, L. J. og Forseth, T. 2009. Fisketrapp i Rafossen i Kvina. Vurdering av mulige biologiske
effekter oppstrøms trappa. NINA rapport 466. 24s.
Hesthagen, T. & Hansen, L.P. 1991. Tap av laks i forsurede lakseelver i Norge. NINA Oppdragsmelding
94. 12s.
Jerstad, K. 2006b. Avbøtende tiltak for fossekall ved utbygging av småkraftverk. Notat. 2 s.
Kalås, J.A., Viken, A., og Bakken, T. (red.) 2006. Norsk Rødliste 2006 - 2006 Norwegian Red List.
Artsdatabanken, Norway.
Kvina Elveeierlag 2004. Driftsplan for lakseførende deler av Kvina og Litleåna 2003-2006. 44s.
Kvinesdal kommune 1999. Vassdragsplan for Kvinavassdraget. 120s.
Moen, A. 1998. Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss.
Naturbasen 2009. Internett: htt ://dnweb12.dirnat.no/nbinns n/
Norges vassdrags- og energidirektorat 2009. Kartlegging og dokumentasjon av biologisk mangfold ved
bygging av småkraftverk (1-10 MW) - Revidert utgave. Veileder nr. 3-2009. 22 s.
Norsk Lavdatabase 2008. Internett: htt ://www.to en.uio.no/botanisk/bot-mus/lav/soklavhb.htm
Norsk Mosedatabase 2008. Internett: www.nhm.uio.no/botanisk/nxd/mose/nmd
b.htm
Norsk Soppdatabase 2008. Internett: htt ://www.to en.uio.no/botanisk/nxd/so
/nsd b.htm
Norsk Karplantedatabase 2008. Internett: htt ://www.to en.uio.no/botanisk/nxd/kar/nkd
b.htm
NVE, Meteorologisk institutt, Statens kartverk, Høykom 2008. SeNorge.no Internett:
http://senorqe.no/
Ousdal, J. 0. og Slotta, S. 2006. Kommunedelplan for mikro-, mini- og småkraftverk i Sirdal. Fagrapport
Natur og Samfunn. Karttjenester AS. 163 s.
Pedersen, Arne, 2001. Rapport fra vegetasjonskartlegging langs Kvinavassdraget, Vest-Agder.
Fagrapport 30/4-01, Arne Pedersen.
Statens vegvesen 2006. Konsekvensanalyser. Veiledning. Håndbok 140. Kapittel 6 - Ikke prissatte
konsekvenser.
Steel, C., Bengtson, R., Jerstad, K., Narmo, A. K. og Øigarden, T. 2007. Små kraftverk og fossekall.
Norsk Ornitologisk Forening. NOF-rapport nr. 3 2007. 30 s. (+ vedlegg).
Sweco, 2009. Skisseprosjekt Rafossen, Kraftverk og Laksetrapp. Rapport 680891-01. 14s + vedlegg.
Ugedal, 0., Berger, H.M., Larsen, B.M. % Hoem, S.A. 2004. En vurdering av produksjonspotensialet for
anadrom fisk i Kvina. NINA Oppdragsmelding 822.33s.
7 Vedlegg
Småkraft og biologisk mangfold_Nærmere beskrivelse av temaer og metoder
Småkraft og biologisk mangfold_Beskrivelse av metode for konsekvensvurdering
Dokumentasjon og visning av befaringsrute
Notat (udatert) vedrørende moser og lav langs vannstrengen. Svein Grimsby, Grimsby
Naturforvaltning
Notat datert 02.12.09 vedrørende fossekall. Kurt Jerstad, Jerstad Viltforvaltning.
Karttjenester
as
24
Vedlegg 1_Småkraft og biologisk mangfold Nærmere beskrivelse av temaer og metoder
Naturtyper
En naturtype er en "ensartet, avgrenset enhet i naturen som omfatter plante- og dyreliv og miljøfaktorene"
(Direktoratet for naturforvaltning 2006a). I norsk forvaltning brukes begrepet både om områder som er lite påvirket av
menneskelig aktivitet, så vel som kulturbetingede naturtyper og grønnstrukturer i byer. Naturtypene har elementer
både av flora, fauna, geologi og landformer.
Kommunene er pålagt å kartlegge sine naturtyper for å fremskaffe et sikrere grunnlag for en bærekraftig
arealforvaltning. Kartleggingen er basert på DN-håndbok 13 2. utgave (Direktoratet for naturforvaltning 2006a).
Håndboka beskriver 56 naturtyper (tabell 1) som er vurdert å være spesielt viktig for det biologiske mangfoldet. I
tillegg til de 56 naturtypene som fremgår av tabellen, gis kommunene mulighet til å inkludere en 57. naturtype "Andre viktige forekomster".
Tabell 1. Vikti e naturt er Direktoratetfor naturforvaltnin 2006a
Myr
Rasmark,
berg 09
kantkratt
Fjell
Kulturlandskap
Ferskvann /
våtmark
Skog
Kyst og
havstrand
Lavlandsmyr
I innlandet
Sørvendt
berg og
rasmark
Kalkrike
områder
I fjellet
Slåttemark
Deltaområde
Rik edellauvskog
Undervannseng
Slåtte- og
beitemyr
Evjer, bukter og
viker
Gammel edellauvskog
Sandstrand
Kalkskog
Artsrik veikant
Mudderbanker
Strandeng og
strandsump
Naturbeitemark
Kroksjø,
flomdam og
meandrerende
elveparti
Kystmyr
Kantkratt
Palsmyr
Rikmyr
Kilde og
Kildebekk i
lavlandet
Nordvendt
kystberg og
blokkmark
Hagemark
Ultrabasisk
og
tungmetallrikt
berg i lavlandet
Lauveng
Bjørkeskog med
høgstauder
Tangvoll
Gråor-heggeskog
Brakkvannsdelta
Rik sumpskog
Rikt strandberg
Stor elveør
Høstingsskog
Gammel lauvskog
Fossesprøytsone
Grotter/gruver
Beiteskog
Rik blandingsskog i
lavlandet
Kystlynghei
Viktig
bekkedrag
Småbiotoper
Kalksjø
Store gamle trær
Rik kulturlandskapssjø
Brannfelt
Dam
Kystgranskog
Naturlig
Fisketomme
Innsjøer og
tjern
Kystfuruskog
Gammel barskog
Bekkekløft
Parklandskap
Erstatningsbiotoper
Skrotemark
Ikke forsuret
restområder
Vegetasjon og flora
Vegetasjon er plantelivet innen et område. Flora omfatter planteartene, som utgjør vegetasjonen. Begrepet
vegetasjonstype henspeiler på karakteriseringen av plantesamfunn basert på artssammensetning og
mengdefordeling mellom planteartene.
"Vegetasjonstyper i Norge" (Fremstad 1997) og "Truede vegetasjonstyper i Norge" (Fremstad og Moen 2001) er lagt
til grunn for karakteriseringen av vegetasjonen i området.
Vilt
Vilt omfatter alle arter pattedyr, fugl, amfibier og krypdyr(Direktoratet for naturforvaltning 2000a).
Kommunene er pålagt å gjennomføre viltkartlegging, der informasjon om viktige viltforekomster og
leveområder samles inn og kartfestes. Arbeidet gjennomføres iht. DN-håndbok 11-2000 "Viltkartlegging" (Direktoratet
for naturforvaltning 2000a).
Fossekall er en art som i mange tilfeller vil påvirkes ved småkraftutbygging, og er valgt skilt ut som eget tema (se
tabell 3). Metodikken er beskrevet i Steel m.fl 2007 og er benyttet ved vurderingene i forhold til fossekall.
Nov09
j
1
Karttjenesteras
Vedlegg 1_Småkraft og biologisk mangfold Nærmere beskrivelse av temaer og metoder
Rødlistearter
Rødlistearter
er arter som står oppført i Nasjonal rødliste for truede arter i Norge (Kålås m.fl 2006).
Rødlista gir en oversikt over plante- og dyrearter som på en eller annen måte er truet av utryddelse. Alle arter på
rødlista omtales som "rødlistearter", mens arter i kategoriene "Kritisk truet" (CR), "Sterkt truet" (EN) og "Sårbar" (VU) i
tillegg gjerne omtales som "truede arter". Tabellen nedenfor gir en oversikt over inndelingen som brukes for å
kategorisere rødlistede arter i den nye utgaven av rødlista.
Tabell 2. Rodlistekate
orier.
Kate ori
Kode
Forklarin
Lokalt utryddet
Re ionall extinct
Kritisk truet
Criticall Endan ere
Sterkt truet
Endan er
Sårbar
ulnerable
Nær truet (Near
threatened)
RE
Arter som tidlligere har reprodusert i Norge, men som nå er utryddet (gjelder ikke arter
ut ddet før år 1800).
Arter som i følge kriteriene har ekstrem høy risiko for utdøing (50% sannsynlighet for utdøing
innen 10 år
Arter som i følge kriteriene har svært høy risiko for utdøing (20% sannsynlighet for utdøing
innen 20 år)
Arter som I følge kriteriene har høy risiko for utdøing (10% sannsynlighet for utdøing innen
100 år
Arter som i følge kriteriene ligger tett opp til å kvalifisere for de tre ovennevnte kategoriene for
truethet, eller som trolig vil være truet i nær fremtid (5% sannsynlighet for utdøing innen 100
år
Arter der man mangler gradert kunnskap til å plassere arten i en enkel rødlistekategori, men
der det på bakgrunn av en vurdering av eksisterende kunnskap er stor sannsynlighet for at
arten er truet i henhold til kate oriene over
Datamangel (Data
deficient)
CR
EN
VU
NT
DD
Ferskvannsmiljø
Ferskvannsforekomster er vurdert etter DN-håndbok 15-2000 "Kartlegging av ferskvannslokaliteter" (Direktoratet for
naturforvaltning 2000b). Håndboka opererer med tre prioriterte lokaliteter som er vurdert i denne rapporten:
Lokaliteter med viktige bestander av ferskvannsorganismer.
Lokaliteter med fiskebestander som ikke er påvirket av utsatt fisk.
Lokaliteter med opprinnelige plante- og dyresamfunn.
I tillegg er det valgt å vurdere og verdisette forhold for fisk (forekomst, gyte- og oppvekstområder) for seg (tabell 3).
DN's handlingsplaner
for truede arter og naturtyper
Forekomst av truede arter og naturtyper sjekkes opp mot DN's handlingsplaner og gis eventuelt spesiell
omtale (htt ://www.dirnat.no/truaarter/)
Inngrepsstatus
Inngrepsfrie naturområder (INON) er definert som områder som ligger mer enn en km fra tyngre tekniske inngrep.
Områdene er inndelt i soner basert på avstand til nærmeste inngrep:
Inngrepsfri sone 2:
Inngrepsfri sone 1:
Villmarkspregede områder:
1-3 km fra tyngre tekniske inngrep
3-5 km fra tyngre tekniske inngrep
> 5 km fra tyngre tekniske inngrep
Områder som ligger mindre enn en km fra tyngre tekniske inngrep betegnes gjerne som inngrepsnære
tiltak og anlegg er definert som tyngre tekniske inngrep (Direktoratet for naturforvaltning 2006b):
Følgende
Offentlige veier og jernbanelinjer med lengde over 50 meter, unntatt tunneler.
Skogsbilveier
Traktorveier, landbruksveier, anleggs- og seterveier med lengde over 50 meter.
Gamle ferdselsveier rustet opp for bruk av traktor og / eller terrenggående kjøretøy.
Godkjente barmarksløyper (Finnmark).
Kraftlinjer med spenning på 33 kV eller mer.
Magasiner (hele vannkonturen ved høyeste regulerte vannstand), regulerte elver og bekker.
Kraftstasjoner, rørgater, kanaler, forbygninger og flomverk.
Planstatus
Det gis i rapporten også en kort beskrivelse mht det aktuelle områdets status i kommunale eller regionale
planer etter PBL. Det gis også opplysninger om status for eventuelle verneplanarbeider, med spesiell
fokus på vassdragsvern.
Nov09
Karttjenester
as
2
Vedlegg 2 Småkraft og biologisk mangfold Beskrivelse av metode for konsekvensvurdeting
Konsekvensvurdering
Tre sentrale begreper
I metoden opereres det med tre sentrale begreper; verdi, omfang og konsekvens. Disse begrepene tillegges i denne
sammenheng følgende betydning:
Verdi
En vurdering av hvor verdifullt et område eller miljø er med utgangspunkt i nasjonale mål og føringer innenfor det
enkelte fagtema.
Omfang
En vurdering av hvilke endringer tiltaket antas å medføre for de ulike miljøene eller områdene, og graden av denne
endringen.
Konsekvens
Fastsettes ved å sammenholde verdi og omfang.
Verdi
På bakgrunn av innsamlede data gjøres en vurdering av verdien av et miljø eller område. Verdien angis på en tre-delt
skala: liten-middels-stor (figur 1).
Verdivurderin
Liten
{
Middels
Stor
{i
I
{
•
Figur
1. Verdiskala
Liten verdi, vil typisk gjenspeile ordinære områder / miljøer som er vanlig forekommende. Et område vil ikke kunne
tildeles ingen verdi. Stor verdi vil typisk knyttes til områder / miljøer som har verdi i nasjonal målestokk, men kan også
knyttes til områder som anses særlig verdifulle lokalt.
Verdien fastsettes på grunnlag av kriteriene gitt i tabell 1 på neste side. Kriteriene er basert på vegvesenets håndbok
140, fagtema naturmiljø (Statens vegvesen 2006), etter Gaarder (2003) samt kriterier utviklet gjennom et
kommuneplanprosjekt for helhetlig planlegging av småkraftutbygging i Sirdal kommune (Ousdal og Slotta 2006).
Nov09
Karttjenester
as
Vedlegg 2 Småkraft og biologisk mangfold
Nærmere
beskrivelse
av konsekvensvurdering
Tabell 1. Kriterier for verdisetting av biologisk mangfold (Etter statens vegvesen 2006, Gaarder 2003 og Ousdal og Slotta
2006).
Tema
Liten verdi
Naturtypeområder/
vegetasjonsområder.
Naturområder med
biologisk mangfold som
er representativ for
distriktet.
Områder med arts- og
individmangfold som er
representativt for
distriktet.
Registrerte viltområder
og vilttrekk med viltvekt
1.
Områder med arts- og
individmangfold.
Fossekall
Gyte- og oppvekstområder for
fisk,
Inngrepsfrie og
sammenhengende
naturområder, samt andre
landskapsøkologiske
sammenhenger.
-
Lokaliteter med 4-5
poeng iht.
Fossekall Metodikk2
Fiskeførende lokalitet
med marginalt egnet
gyte- og oppveksthabitat,
og der produksjonen fra
denne antas å være av
mindre betydning for
bestanden lokalt og/eller i
evt. hovedvassdrag.
Områder med ordinær
landskapsøkologisk
betydning.
Middels verdi
Registrerte naturtyper
eller vegetasjonstyper i
verdikategori B eller C for
biolo isk man fold.
Områder med stort
artsmangfold i lokal eller
regional målestokk,
Leveområder for after i
kategoriene
"hensynskrevende" eller
"bør overvåkes".
Leveområder for arter
som står oppført på den
fylkesvise rødlista'.
Registrerte viltområder
og vilttrekk med viltvekt
2-3.
Prioriterte
ferskvannslokaliteter i
verdikategori B eller C for
biolo isk man fold.
Lokaliteter med 6-9
poeng iht.
Fossekall Metodikk
Fiskeførende lokalitet
med noe egnet gyte- og
oppveksthabitat, og der
produksjonen fra denne
antas å være av
betydning for bestanden
lokalt og / eller i evt.
hovedvassdrag.
lnngrepsfrie områder
over 1 km fra nærmeste
tyngre inngrep3,
Sammenhengende
områder over 3 km2 med
urørt preg.
Enkeltområder eller
system av områder med
lokal eller regional
landskapsøkologisk
bet dnin 4
Stor verdi
Registrerte naturtyper
eller vegetasjonstyper i
verdikategori A for
biolo isk man fold.
Områder med stort
artsmangfold i nasjonal
målestokk.
Leveområder for arter i
kategoriene "direkte
truet", "sårbar" eller
"sjelden". Områder med
forekomst av flere
rødlistearter i lavere
kategorier.
Registrerte viltområder
og vilttrekk med viltvekt
4-5.
Prioriterte
ferskvannslokaliteter i
verdikategori A for
biolo isk man fold.
Lokaliteter med 10-12
poeng iht.
Fossekall Metodikk
Fiskeførende lokalitet
med noe egnet / mye
egnet gyte- og
oppveksthabitat, og der
produksjonen fra denne
antas å være av
vesentlig betydning for
bestanden lokalt og /
eller i evt.
hovedvassdra .
Inngrepsfrie områder
over 3 km fra nærmeste
tyngre inngrep.
Enkeltområder eller
system av områder med
nasjonal
landskapsøkologisk
betydning.
En del fylker har utarbeidet regionale rødlister. Arter som står oppført på denne lista gir grunnlag for verdien middels viktig, hvis de
ikke kvalifiserer til høyere verdi på den nasjonale rødlista.
2
Fossekall_Metodikk: Metodikk utviklet i samarbeid med Jerstad Viltforvaltning for å verdisette en bekkelokalitets egnethet for
fossekall. Metoden hensyntar verdi for hekking, myting og overvintring (Steel, C., Bengtson, R., Jerstad, K., Narmo, A. K. og
Øigarden, T. 2007).
Veger, jernbane, kraftlinjer, vassdragsutbygginger etc. Inkluderer buffersonen mellom inngrepet og grensen for det inngrepsfrie
området.
Verdivurderingen baseres på forekomst av utvalgte arter og naturtyper, naturtypeområdenes størrelse og beliggenhet i landskapet
og arters mulighet til spredning mellom disse.
Nov09
Karttjenester
as
2
Vedlegg 2 Småkraft
og biologisk
mangfold
Nærmere
beskrivelse
av konsekvensvurdering
Omfang
Neste skritt er å gjøre en vurdering av hvilket omfang (endring) tiltaket antas å ville medføre for det enkelte miljø eller
område. Omfang angis på en fem-delt skala: stort negativt-middels negativt-lite/intet-middels positivt-stort positivt
(figur 2).
Omfan
Stort negativt
Middels negativt
av eventuell
Lite eller intet
utb
in
Middels positivt
Stort positivt
Figur 2. Omfangsskala.
Både for verdi og omfang gis en skriftlig begrunnelse som logisk bygger opp under kriteriebruken. I de tilfeller det er
behov for å nyansere verdi- og / eller omfangsvurderingene, flyttes pilen mellom kategoriene. Følgende kriterier er
benyttet som ledd i omfangsvurderingen (tabell 2):
Tabell 2. Omfan skriterier delvis etter Statens ve vesen 2006 .
Undertema
-0
_c
E
w o
Stort positivt
omfan
Middels positivt
omfan
Litet/intet omfang
Middels negativt
omfan
Stort negativt
omfan
Tiltaket vil i stor
grad styrke
viktige
biologiske/
Landskapsøkologiske
sammenhenger.
Tiltaket vil styrke
viktige biologiske/
landskapsøkologiske
sammenhenger.
Tiltaket vil stort sett
ikke endre viktige
biologiske/
landskapsøkologiske
sammenhenger.
Tiltaket vil svekke
viktige biologiske/
landskapsøkologiske
sammenhenger.
Tiltaket vil bryte
viktige biologiske/
landskapsøkologiske
sammenhenger.
Tiltaket vil i stor
grad øke
artsmangfoldet
eller forekomst
av arter eller
bedre deres
vekst- og
levevilkår.
Tiltaket vil øke
artsmangfoldet eller
forekomst av arter
eller bedre deres
vekst- og levevilkår.
Tiltaket vil stort sett
ikke endre artsmangfoldet eller
forekomst av arter
eller deres vekst- og
levevilkår.
Tiltaket vil i noen grad
redusere
artsmangfoldet eller
forekomst av arter
eller forringe deres
vekst- og levevilkår.
Tiltaket vil i stor grad
redusere
artsmangfoldet eller
fjerne forekomst av
arter eller ødelegge
deres vekst- og
levevilkår.
E
o
71)
E
Nov09
j
5 Karttjenesteras
3
Vedlegg 2 Småkraft og biologisk mangfold Nærmere beskrivelse av konsekvensvurdering
Konsekvens
Konsekvensen for hvert miljø eller område fastsettes ved å sammenholde miljøets eller områdets verdi med
omfanget av tiltaket. Konsekvensen fastsettes ved bruk av matrisen ("Konsekvensvifte") vist i figur 3 nedenfor. Det
benyttes her en 9-delt skala, fra meget stor negativ (- - - -) til meget stor positiv konsekvens (+ + + +). Midt på figuren
er en strek som angir intet omfang og ubetydelig / ingen konsekvens.
Verdi
Omfang
•
LitenMiddelsStor
posilly
(++++)
Stort
positivt
Middels
positivt
Lite
positivt
ko
s (+)
Intet omfang
Lite
negativt
Middels
negativt
Stort
negativt
ne 1hr
ko
4.
4.-
nogedbr
4
Figur 3. Konsekvensvifte (Statens vegvesen 2006).
Nov09
Karttjenester
as
4
->
=35,.
'242
•
•
'
41:
>.>"&i0..r.5bs
ias.4ket
•
I
4cyr.t..1.et?p,.;
Rafoss - Befaringsrute
Inntak
Kraftstasjon
Tunnel_ny
Vannstreng berørt
Vei ny permanent
Vei ny midlertidig
Nettilkobling
Riggområde
tegnet linje - befaringstrase
sporpunkt - befaringstrase
1:7 000 (A4)
Ramsrud
ADato:Sgn: Jon Karsten
28/12/2009
•
Karttjenesteras
111.71
www.kartfienester.no
11 0
220
M
RAFOSSEN, Kvinesdal.( UTM(wgs84) sone 33 030224, N6497396.)
Undersøkelse av mose og lavfloraen i Rafossen i Kvinesdal.
Denne rapporten er en del av konsekvensutredningen i forhold til Biologisk man2fold i
forbindelse med planer om småkraftverk i dette vassdraet.
Dette arbeidet er utført av Grimsby Naturforvaltning ‘ed Svein Arild Grimsby. pa oppdraz av
Karttjenester AS. på Tonstad.
Dette er en verdivurdering av mose og lav i vannstrenget av dette vassdraget.
Rafossen i Kvinesdal er del av hovedvassdraget Kvina. Kantsonen består mest avlast
med lite losmasser, dette gir grunnlag for fa arter mose og lav.
Side 1
RAFOSSEN, Kvinesdal.( UTM(wgs84) sone 33 030224, N6497396.)
Rafossen er del av hovedvassdraget i Kvinaelva og er et tidligere regulert vannstryk.
Vegetasjonen i kantsonen av elva er preget av at vassdraget er regulert, lite substrat på feltet
og at elven strømmer hurtig forbi.
Det er lite utviklet vegetasjon av sumpplanter i litoralsonen i dette vassdraget. Det meste av
kantsonen i vannstryket består av stabilt substrat, sand, grov stein og fjell. Det gir lite
løsmasser og dermed små muligheter for utvikling av plantevekst i dette området.
I sublitoral/litoralsonen er vegetasjonen lite utviklet når det gjelder arter og dekke av bunnsubstratet i elva. Vegetasjonstypen kan betegnes som Mose-sjøbunn, Elvemose- utforming.
P6a. etter Fremstad E. 1979, Vegetasjonstyper i Norge.
Av mose og lav ble det bare funnet seks arter vannlevende moser i sonen dette gjelder.
På deler av nedre stryk ble det funnet partier med bekkelundmose (Brachythecium plumosum)
dusk-elvemose (Fontinalis dalencarlica).
Ellers var det artene klobekkemose (Hygrohypnus ochraceum) og på grunne partier
bekkeblomstermose (Schistidium rivulare), bekkegråmose (Racomitrium aquaticum) og
vortetorvmose (Sphagnum papillosum) som dekket elvestryket.
I kantsonen mellom vannstryket og annen vegetasjon (skog, annen åpen fastmark), kan
vegetasjonstypen karakteriseres som Mose og lavør, Sandgråmose-utforming. Q1c. etter
Fremstad E. 1979, Vegetasjonstyper i Norge.
Dette er en vegetasjonstype som er tilpasset store endringer mellom høy fuktighet i
flomperioder og tørke i perioder uten påvirkning av vannstrømmen. Artene som vokser her
må være tilpasset disse endringene i ytre påvirkninger gir.
I ett regulert vassdrag med et fast substrat bestående av stein og fjell vil denne
vegetasjonssonen ofte bli utvidet, da variasjonen i vannstanden blir større og vannet i perioder
kan bli helt borte. Rafossen er preget av denne utvidede kantsonen mellom vann og annen
vegetasjon.
Vegetasjonstypen Mose- lavør, Sandmose- utforming er karakterisert med få arter mose og
lav. Særlig moser danner tepper direkte på fjell eller store steiner. Få arter særlig av skorpelav
og enkelte bladlav er pionervegetasjon direkte på fjellet. Dette er pionerplanter som danner
strø og dermed gir grunnlag for ny vegetasjon i sonen der de vokser.
Direkte på f:jellet består vegetasjonen av ulike gråmoser, knausmoser og sotmoser, og enkelte
typer lav som også er tilpasset dette landskapet Lav- floraen består av få arter skorpelav som
eks. gråsteinslav (Aspicilia cineria). Bladlav med to arter navlelav, enkelte typer Cladonia og
en Stereocaulon. Disse artene dekker det meste av substratet som ikke er bart f:jell.
Området er undersøkt i forhold til alle mose o lav- arter. Det er ikke funnet
forekomster å disse ru ene av lokal eller nas'onal verdi innenfor den delen av
lanområdet der denne utrednin en 'elder.
Side 2
RAFOSSEN, Kvinesdal.( UTM(wgs84) sone 33 030224, N6497396.)
Når det gjelder den delen av planområdet som dekker vegetasjonsforhold som ikke er knyttet
til selve elvestryket, er dette dekket opp av en generell vegetasjonskartlegging og utredning
utført av Karttjenester AS.
Vegetasjonen som dekker skog og annen ikke tresatt vegetasjon på fast mark, domineres i
områdene mot Mose og lavør-sonen av vegetasjonstypen Røsslyng- blokkebærfuruskog,
kystutforming. A3c. etter Fremstad E. 1979, Ve2etasjonstyper i Norge.
Lenger oppe i lia særlig på vestsiden av Rafossen består for det meste av Blåbærskog med
stort innslag av osp, gammel skog med noe død ved.
Bekkeblomstermose (Schistidium rivulare ), er en av seks mosearter som dekker den
litorale/sublitorale sonen i Rafossen.
Side 3
RAFOSSEN, Kvinesdal.( UTM(wgs84) sone 33 030224, N6497396.)
Blomsterlav er en av Cladonia- artene som danner lovfloraen i Mose og lavor, Sandgramoseutforming, den dominerende vegetasjonstypen i tilknytning til Rafossen.
Artsliste over mose og lav- arter som er funnet i dette området. (Noen arter som hører
hjemme i skogvegetasjon er tatt med i denne oversikten da disse grenser opp mot sonen
der denne delen av feltundersøkelsen skulle ha sitt fokus).
Moser;
Andreaea rupestris
Bergsotmose
Bazzania tricrenata Småstylte
13azzania trilobataStorsylte
Blasia pusillaFlekkmose
Brachythecium plumosum Bekkelundmose
Bryum capillareSkruevrangmose
Dicranella heteromalla
Dicranum fuscenscensBergsigd
Diplophyllum albicansStripefoldmose
Mose og lavørsonen
Røsslyng- blokkebærfuruskog
Mose og lavørsonen
Mose- sjøbunnsonen
Mose og lavørsonen
Mose og lavørsonen
Røsslyng- blokkebærfuruskog
Røsslyng- blokkebærfuruskog
Side 4
RAFOSSEN, Kvinesdal.( UTM(wgs84) sone 33 030224, N6497396.)
Dicranum polysetum
Krussigd
Fontinalis daleneadica
Duske)vemose
Grimmia pulvinata
Kvitknausig
Grimmia funalis
Reipknausing
Hedwigia ciliata
Gråsteinmose
Hygrohypnum ochraceum
Klobekkemose
Hylocomium splendens Etasjemose
Hypnum cupressiforme
Matteflette
Mnium hornum
Kysttornemose
Mylia taylorii
Raudmuslingmose
Neckera complanata
Flatfellmose
Plagiomnum affine
Skogfagermose
Plagiothecium denticulatum Flakjamnemose
Plagiothecium undulatum
Kystjamnemose
Pleurozium schreberi
Furumose
Pohlia filtum
Svartknoppnikke
Polytrichastrum formosum Kystbinnemose
Polytrichum commune
Storbjørnemose
Polytrichum piliferum
Rabbebjørnemose
Polytrichum juniperinum
Einerbjørnemose
Ptilium ciliare
Bakkefrynse
Racomitrium aquaticum
Bekkegråmose
Racomitrium canescens
Sandgråmose
Racomitrium ericoides
Fjærsandmose
Racomitrium heterostichum Berggråmose
Scapania nemorea
Fjordtvibladmose
Schistidium rivulare
Bekkeblomstremose
Sphagnum capillifolium
Furutorvmose
Sphagnum fuscum
Rusttorvmose
Sphagnum papillosum
Vortetorvmose
Sphagnum strictum
Spriketorvmose
Wanstoorfia exannulata
Vrangnøkkemose
Røsslyng- blokkebærfuruskog
Mose- sjobunnsonen
Mose og lavørsonen
Mose og lavørsonen
Mose og lavørsonen
Mose- sjøbunnsonen
Røsslyng- blokkebærfuruskog
Røsslyng- blokkebærfuruskog
Røsslyng- blokkebærfuruskog
Røsslyng- blokkebærfuruskog
Mose og lavørsonen
Røsslyng- blokkebærfuruskog
Mose og lavørsonen
Røsslyng- blokkebærfuruskog
Røsslyng- blokkebærfuruskog
Mose og lavørsonen
Røsslyng- blokkebærfuruskog
Mose og lavørsonen
Mose og lavørsonen
Røsslyng- blokkebærfuruskog
Røsslyng- blokkebærfuruskog
Mose- sjøbunnsonen
Mose og lavørsonen
Mose og lavørsonen
Mose og lavørsonen
Røsslyng- blokkebærfuruskog
Mose- sjøbunnsonen
Røsslyng- blokkebærfuruskog
Røsslyng- blokkebærfuruskog
Mose- sjøbunnsonen
Røsslyng- blokkebærfuruskog
Mose og lavørsonen
Lav;
Cladonia arbuscula
Cladonia bellidiflora
Cladonia cervicornis
Cladonia pyxidata
Cladonia rangiferina
Cladonia uncialis
Hypogymnia physodes
Imshaugia aleurites
Neofuscelia pulla
Parmelia saxatilis
Platismatia glauca
Pseudevernia furfuracea
Stereocaulon evolutum
Umbilicaria crustulosa
Umbilicaria deusta
Umbilicaria hyperborea
Lys reinlav
Blomsterlav
Etasjebeger
Kornbrunbeger
Grå reinlav
Pigglav
Vanlig kvistlav
Furustokklav
Skålskjærgårdslav
Grå fargelav
Vanlig papirlav
EIghornlav
Putesaltlav
Knappskjold
SkriftnavIelav
Vanlig navlelav
Side 5
Mose og lavørsonen
Mose og lavørsonen
Røsslyng- blokkebærfuruskog
Mose og lavørsonen
Røsslyng- blokkebærfuruskog
Røsslyng- blokkebærfuruskog
Røsslyng- blokkebærfuruskog
Røsslyng- blokkebærfuruskog
Mose og lavørsonen
Røsslyng- blokkebærfuruskog
Mose og lavørsonen
Røsslyng- blokkebærfuruskog
Mose og lavørsonen
Mose og lavørsonen
Mose og lavørsonen
Mose og lavørsonen
RAFOSSEN, Kvinesdal.( UTM(wgs84) sone 33 030224, N6497396.)
Skorpelav er også undersøkt men er ikke tatt med i denne lista. Ut fra manglende kunnskap på
artsbestemmelse av denne gruppe av arter er skorpelav ikke samlet systematisk.
Litteratur;
Direktoratet for naturforvaltning 2007, Kartlegging av naturtyper , verdisetting av biologisk
mangfold. DN- handbok 13, 2 utg. 2006
Fremstad E. 1997, Vegetasjonstyper i Norge, NINA temahefte 12
Gaarder og Melby 2008, Små vannkraftverk. Evaluering av dok. Av biologisk mangfold.
Miljøfaglig utredning. Rapport 2008.
Kålsås, J.A. 2006, Norsk rødliste
Side 6
Jerstad Viltforvaltning
Aurebekksveien 61
4516 Mandal
Tlf. 91 36 45 01
E-post: kurjerstgonline.no
Notat
Til:
Karttjenester
Fra:
Kurt Jerstad, Jerstad Viltforvaltning
Kopi til:
Gjelder:
Rafoss, Kvinesdal
Dato:
02.12.09
Vurdering av Rafoss, Kvinesdal: Verdi for fossekall - effekter av planlagt
utbygging —avbøtende tiltak.
Vurderingene av Rafoss som tilholdssted for fossekall er i hovedsak gjort på grunnlag av egne
registreringer i felt, digitale bilder fra bekken, samt detaljerte kart over den aktuelle strekningen
med planlagte inngrep. Undertegnede har 35 års erfaring med registrering av fossekall i tilsvarende
vassdrag på Sørlandet og andre deler av landet.
Verdi
Strekningen er et sammenhengende juv med flere markerte, større fosser. Strekningen er ca 350 m
lang og drenerer ca 390 km2.
Hekking
Elva er stor i forhold til de fleste bekker og elver hvor det hekker fossekall. Størrelsen tilsier derfor
at det årvisst hekker fossekall på strekningen. Tilstedeværelsen av store fosser og skrenter av ulik
størrelse tilsier at det neppe er mangel på gode naturlige reirplasser for fossekallen. Rolig vann
ovenfor inntaksdam og strekning med rolig flytende vann nedstrøms gir gode næringsforhold for
fossekall øker verdien av strekningen som hekkeplass. Større vann ovenfor gjør etablering mulig
tidlig om våren. Selv om strekningen i dag er regulert hekker det ett par på strekningen de fleste
årene.
På dette grunnlag får strekningen verdien 3 som hekkelokalitet, dvs, høy verdi.
Jerstad Viltforvaltning
1
Myting
Det meste av strekningen er relativt glattskurt og inneholder få småfosser og hulrom. Strekningen er
derfor lite gunstig for fossekallen i myteperioden (fjærskiftet) på ettersommeren. Da trenger den
mange gode gjemmesteder i elveløpet fordi den i denne perioden knapt er flygedyktig.
Strekningen får derfor verdien 1 som myteplass, dvs, liten verdi.
Overvintring
Det relativt store fallet som det er på det meste av strekningen, den lave vannføringen og den
glattskurte elvebunnen gjør at strekningen er lite gunstig som overvintringsplass for fossekall.
Strekningen får derfor verdien 1 som overvintrinaslokalitet, dvs, liten verdi.
Totalverdi
Når verdien for hekking vektes med 2 blir strekningens summerte verdi for fossekall 8, dvs, at
strekningen har middels verdi for fossekall. En stor andel av aktuelle lokaliteter gis middels verdi
for fossekall.
Negative effekter
En eventuell minstevannsføring kan redusere omfanget av negative effekter av utbygging for
fossekallen. Dersom det ikke fastsettes en minstevannføring vil den planlagte utbyggingen ødelegge
strekningen som hekkeplass for ett par. Verdien som overvintringsplass og som myteplass vil bli
redusert til nærmest null verdi.
Avbøtende tiltak
En tilstrekkelig minstevannsføring vil redusere de negative effekter av utbyggingen betydelig. Det
er imidlertid i dag usikkert hvor stor en slik minstevannsføring må være for at den skal virke
positivt for fossekallen.
Ved å etablere en trygge reirplasser for fossekall i form av rugekasser eller betonghylle ved
kraftverket vil det fortsatt kunne hekke ett par fossekall årlig på strekningen. Dette paret vil da
kunne hente det vesentligste av næringen nedstrøms kraftverket eller oppstrøms inntaksdammen.
Også i dag blir det aller meste av maten til ungene hentet utenfor selve juvet. Strekningen er trolig
for kort til at det også kan hekke et par ved inntaksdammen. Enkelte år er det konstatert hekking av
fossekall i bekken som kommer fra vest ca 150 m ovenfor inntaksdammen. Det er i dag uklart om
dette er en alternativ reirplass for paret som hører til i juvet, eller om det er et eget hekketerritorium.
Dette gjelder også for nederste del av bekken som kommer fra øst ved Rahommen nedenfor
planlagt kraftverk.
Dersom veialternativ 2 velges bør det etableres kunstige reirplasser under brua hvis den skal være
permanent. Disse bør komme i tillegg til reirplasser ved/under kraftverket, men kan komme i stedet
dersom det pga konstruksjonen blir vanskelig å etablere kunstige reirplasser ved kraftverket. Slike
kunstige reirplasser vil også kunne brukes som trygge overnattingsplasser for fossekall.
Positive effekter
En kraftutbygging som planlagt kan gi en permanent strekning med åpent vann nedenfor
kraftverket. Dette vil kunne skape en gunstig overvintringsplass for noen få fossekaller.
2