Transcript sosiale personen

Kremasjon – bare en
forbrenningsprosess?
Hvordan kan krematorieansatte
møte nye behov for dødsriter?
Hans Hadders,
Hans Hadders / HiST / Avdeling for sykepleieutdanning
Photo by Henry Mühlpfordt : http://www.flickr.com/photos/wimox/
Dagens tema:
• Mitt forhold til tematikken
• Begrepsavklaringer
• Prosedyrer/retningslinjer for døden på St.
Olavs Hospital
• Sosial identitet: fokus på person forståelse og
relasjoner
• Hindu kremasjon i Norge
Begrepsavklaringer
• Standard: fane brukt i kamp for å markere tilhørighet,
ideologi og normer (Timmermans and Berg 2003:24)
• Mandat: sikrer helsepersonells plikt og rettighet til å
praktisere en standard
• Standardisering: koordinering av forskjellige mandat og
fokus
Standardisering av sykehusdøden
• Døden på St. Olavs Hospital er langt mer enn
et bio-medisinsk kasus som må administreres
juridisk korrekt
• Standardisering av døden på St. Olavs Hospital
innebærer en koordinering av mange
forskjellige mandat og fokus
Prosedyrer/retningslinjer for døden på St.
Olavs Hospital (nivå 1 = hele sykehuset)
• Dødsfall versjon 1.1 i EQS; elektronisk
prosedyre database, er grundig revidert i 2000
Skille mellom prosedyrer og retningslinjer;
introdusert i revidering år 2000
• Prosedyrer gjelder administrative oppgaver
ved dødsfall, t eks identifikasjon / merking av
den døde og dokumentasjon av dødsfall. Disse
oppgavene er ufravikelig (juridisk; Norsk lov
og sykehusets rutiner)
• Retningslinjer gjelder stell og visning og er
anbefalinger (Kultur, livssyn og religion)
• Fokus på «godt sorgarbeid»
Den avdøde som ting, kropp eller person?
•
•
•
•
•
•
Kadaver
Lik
Mors
Død kropp
Den døde
Den avdøde
•
•
•
•
•
Kropp
Pasient
Person
Ola Nordmann
Distanse og nærhet
Helhetlig fokus: kropp og person
• Å behandle pasienten, levende og død, som et menneske. Å
sørge for menneskelig integritet er en grunnleggende del av all
sykepleie, pleie og omsorg
• Å behandle den døde kroppen med respekt gjennom å sørge for
kroppens integritet er en måte for helsepersonell å sørge for
deres egen integritet og vårt samfunns menneskelighet
• Verdighet, helhet og tillit
Kremasjonsarbeider og de pårørende
• Jonny Ottosen (2006:52) «… svært lite
gjennomtrekk i denne yrkesgruppen, og så godt
som ingen arbeidsrelaterte sykmeldinger»
• «Jeg tror noe av dette skyldes at vi klarer o
distansere oss fra det med dødsfall og sorg»
• «Vi har gjerne lite eller ingen kontakt med
pårørende, og navn/historier er ikke noe vi til
stadighet reflekterer over. Det er mye maskinelt
arbeid, drift, vedlikeholdsoppgaver og praktiske
gjøremål»
Håndbok for krematører og
krematorieansatte (2005)
Håndbok for krematører og
krematorieansatte (2005:13-15)
• Helse – alenearbeid og «debriefing»
• «De ansatte er daglig i kontakt med pårørende, og blir
hver dag konfrontert med alt et dødsfall medfører»
• Etiske regler i Arbeide
• «Død er i alle kulturer, religioner og livssyn omfattet
med særlig oppmerksomhet. Det er utviklet tradisjoner
og seremonier som på ulike måter ivaretar respekt for
den døde, hensyn til de pårørende og som skal bidra til
å bearbeide sorgen og tapet»
• «Det er viktig at de som arbeider på krematorier er
oppmerksomme på dette mangfoldet og holder høy
etisk standard i sitt arbeid»
Hindu kremasjon i India
Hindu Kremasjon i India
Teoretisk tilnærming
• A Contribution to the Study of the Collective Representation
of Death, av sosiologen Robert Hertz (1960 [1907])
• Utforsker koplingen mellom: hva som skjer med kroppen,
de sørgende og sjelen; som en illustrasjon på relasjonen
mellom de etterlatte og den avdøde gjennom den gradvise
transformasjonen av den sosiale personen
• Sjelen er en upresis term her; inadekvat for å dekke mange
nyanser som bevissthet, livs energi, animasjon, sosial
person og ulike livsaspekter som vi snakker om her
• Utgangspunktet for Hertzs modell er å illustrere hvordan
den biologiske kroppen blir behandlet ved signifikante
begravelses ritualer og handlinger for å re-skape den
sosiale personen, vedheftet kroppen, I en annen sfære
Tre signifikante interaksjoner
• Mellom kroppen og sjelen
• Mellom sjelen og de de sørgende
• Mellom og de sørgende og kroppen
Hindu Kremasjon in Norge
Kremasjon i Hinduisk kontekst
• Troen på reinkarnasjon står sentralt
• Syklisk gjenfødelse, kjent som samsara, og moralske idealer for et
rettskaffens liv, kjent som dharma
• Nært koplet til disse forestillingene er begrepet karma; troen på at
var handling har en virkning som er nært koplet til moralsk dyd,
synd og frelse, som determinerer fremtida gjenfødsel
• De fleste Hinduer blir kremert og deres akse blir spredt I rinnende
vann, slik at den sosiale personen kan bli gjenfødt i en annen sfære
og form
• Kremasjonen renser ulike urenheter gjennom forbrenningen.
Kroppen blir ofret slik at sjelen kan frigjøres, gjenforenes med de
fem elementene, gjenskapes og gjenfødes i en annen form
Hinduer i Norge
• Grunnet globalisering og politiske konflikter
under de seneste desennier finnes det en
mindre gruppe Hinduiske immigranter Norge
• Rundt 12 000 Hinduiske immigranter, ca 0,24%
av den Norske befolkningen (70 % Tamiler, i
hovedsak fra Sri Lanka, 30 % andre grupper
fra Nord India)
Hindu kremasjon
•
•
•
•
•
•
•
Kremasjonen bør skje raskest mulig, helst innen 24 timer og maksimalt innen tre
dager
Den avdøde vaskes, smørjes, pyntes og klees i et tøystykke. Ansiktet til den avdøde
dekkes ikke slik at familie, venner og kjente kan se den avdøde og ta avskjed
Den avdøde bindes til en bår og bæres til kremasjons plassen av de sørgende
mennene i en offentlig prosesjon
Ideelt sett plasseres den avdøde på kremasjons bålet med føttene vendt mot sør,
dødsgudens rike (Yama) og hodet vendt mot nord, velstands gudens rike (Kubera)
Kremasjons bålet tennes ideelt sett av den eldste sønnen, eller de nærmeste
mannlige slektningen
Noen gang under kremasjons prosessen knuses vanligvis hode skallen. Dette gjøres
for å frigjøre “sjelen” eller livskraften fra kroppen (dhananjaya vayu eller prana)
Aske og noen ben samles etter kremasjon og spredes ved et seinere tidspunkt i
rennende vann
Møllendal krematorium in Bergen
Utfordringer for Hinduer ved
kremasjon I Norge
• Hindu prest; “We compromise very much, we are
liberal, but when it comes to death, there is so many
special rituals that should be done in a special way, and
[if we acquire] our own ceremony room with a
crematorium would make this possible”
• En informant kommenterte de pårørendes muligheter
til tilstedeværelse ved kremasjonen; “We would like it
to be everyone also because it is hard for a son to do
this without the support of his family …”
(Plesner & Døving, 2009, p. 79)
Utfordringer for Hinduer
• Begrenset tilgang på krematorier
• Begrenset adgang til kremasjon
• Lukket kiste og begrenset adgang ved
kremasjon forhindrer flere ritualer som
utføres under kremasjons prosessen
• Ritualer som gjøres med benrester sammen
med asken etter kremasjon umuliggjøres
grunnet rutinemessig knusing av benrester
ved krematoriet
Noen kompromisser og tilpasninger
• Det har blive vanlig at de nærmeste får vare til stede ved kremasjon
og at den eldste sønnen får lov til å initiere kremasjonen på ulike
hvis, t eks gjennom å trykke på knappen som fører kisten inn i
ovnen
• Ved en del krematorier utfører den eldste sønnen en symbolsk
tenning ved å plassere et tent lys på kisten eller gjennom å brenne
et papir på toppen av kisten for denne føres in i ovnen
• Fordi ben/skalle ikke kan leveres ut til pårørende etter kremering,
gjøres ritualet som frigjører livsånden fra kroppen i forkant av
kremeringen, og det gjøres symbolsk ved at den eldste eller yngste
sønnen berører den dødes panne med en bambuspinne
(Plesner & Døving, 2009, p. 79)
Opp summering
• Robert Hertzs modell belyser ulike rasjonaliteter
som styrer kremasjons handlinger og tydligjør
relasjonene mellom de sørgende og den avdøde
gjennom den gradvise transformasjonen av den
sosiale personen
• De vanligste begrunnelser for kremasjon blant
Hinduer er; frigjøring av sjelen fra den døde
kroppen, renselse av urenheter for å muliggjøre
en heldig gjenfødelse, etterfølgelse av religiøse og
sosiale forpliktelser til familie og forfedrene
Helhetlig fokus: de sørgende, kroppen og den
sosiale personen / sjelen
• Gravlegging skal skje med respekt for avdødes religion eller
livssyn Gl § 1
• Verdighet, orden og tillit
Referanser:
•
DAVIES J. D. & MATES L. H. (Eds.) (2005). Encyclopaedia of cremation. Hants: Ashgate.
•
FAGFORBUNDET [Union] (2005). Håndbok for krematører og krematorieansatte. Olso:
Aktietrykkeriet.
•
•
•
FLOOD, G. (1996). An introduction to Hinduism. Cambridge: Cambridge University Press.
Hadders, H. (2008). Handling death in the intensive care unit: medical practice and multiple
Hadders, H (2009). Medical practice, procedure manuals and the standardisation of hospital death,
Nursing Inquiry,16(1): 22-32.
ontologies. Department of Anthropology, Faculty of Social Sciences, NTNU, Trondheim.
HERTZ, R. (1960 [1907]). A contribution to the study of the collective representations of death, In R.
NEEDHAM & C. NEEDHAM (Eds. and translation) Death and the right hand (pp. 27-86). Aberdeen: Cohen &
West.
OTTESEN, J. (2006). Moderne kremasjoner i Norge. I; T. OESTIGAARD (Ed.). Lik og ulik: Tilnærminger til
variasjon i gravskikk (pp. 45-52), UBAS Nordisk. Universitet i Bergen Arkeologiske Skrifter. Universitetet i
Bergen. Bergen: Powerprint.
STATISTICS NORWAY (2010). Retrieved Mai 11, 2012. from http://www.ssb.no/aarbok/tab/tab-244.html
•
•
•
•
•
Timmermans, S and Berg, M. (2003) The gold standard: The challenge of evidence-based
medicine and standardisation in health care. Philadelphia: Temple University Press.
•
PLESNER, I. T. & DØVING, C. A. (2009), Livsfaseriter: Religions- og livssynspolitiske utfordringer i Norge [Lifecycle rituals: Religious – and worldview political challenges in Norway]. Samarbeidsrådet for tros- og
livssynssamfunn. Oslo: Gazette.