Bilder fra et øyrike

Værøykalenderen 2012

Til alle Værøyværinger !

Et nytt år krever en ny kalender – laget spesielt for deg med tilknytning til Værøy.

Som vanlig vil du finne både gamle og nye bilder fra Værøy – som sammen med en kort forklarende tekst gir innblikk i en interessant og spennende hverdag i Nordlands største fiskerikommune.

”Værøykalenderen” og Værøy kommune ønsker dere alle et riktig spennende nytt år!

Med hilsen

Værøy kommune

Layout og grafisk produksjon: KIN-Trykk, 8380 Ramberg 76 09 34 20 - http://kintrykk.no

Høsten 2011 startet disse 10 elevene sin skolegang på Værøy. Lærer er Edith Nybakk. Elevene er fra venstre: Alexander Haugseth Christensen, William Arnesen, Glenn Mikal Eliassen Røstgård, Leon Marin Berg, Emma Johansen, Marita Karine Refsvik, Lone Andrine Skavhaug, Marie Bergitte Hansen, Benedikte Smits Halonen, Emil Endresen. Foto: Magnus Eilertsen.

Vi går inn i et helt nytt år, og da er det på sin plass å minne om noe av det som er blitt historie i 2011.

Forsidebildet: Ola Torstensen Stor dag

10. september 2011 ble kunstgressbanen på Værøy åpnet. Foto: Leif A. Olaussen

Urframføring

Ole Paus sammen med Værøy Mannskor hadde urframførelsen av Leif Roger Røstgårds tekst og melodi: ”Vintersang” Foto: Dag Sørli

Festival

Værøyfestivalen ble også i år en stor suksess.

Foto: Leif A. Olaussen

Fiberkabel

Det graves og graves fortsatt – nå for å legge ned fiberkabel på Værøy.

Foto: Leif A. Olaussen

Reparasjon

Det ble lagt nytt tak på pinsemenigheten ”Sion”s forsamlingslokale.

Foto: Dag Sørli

Vinterstorm

Også i år – i mars – skapte stormen store problem og mye ekstraarbeid.

Foto: Leif A. Olaussen

9 10 11 12 1 2 3 4 5 6 7 8 13 14 15 16 SØN

Nyttårsdag

uke 52 MAN uke 1 TIR ONS TOR FRE LØR SØN MAN uke 2 TIR ONS TOR FRE LØR SØN MAN uke 3 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 TIR ONS TOR FRE LØR SØN MAN uke 4 TIR ONS TOR FRE LØR SØN MAN uke 5 TIR

Januar

En trofast sliter

I 1975 overtok BF ”Mosken” for lokalbåten ”Røst” som hadde trafikkert øyene her vest siden 1959. I 1991 ble ”Mosken” avløst av dagens bilferge ”Røst”. Etter at ”Mosken” var tatt ut av sambandet i Vestfjorden, fikk den en omflakkende tilværelse og mange nye eiere. I 1994 gikk båten i fraktefart mellom Bodø og Nesna under navnet ”Myken”. Året etter ble båten omdøpt til ”Link” og satt inn mellom Italia og Kroatia. I 2003 får vår ”Mosken” nytt navn og heter nå ”Palagruza”, er forsknings fartøy for Kroatia og hjemmehørende i Split.

Overgangen fra lokalruteskip til bilførende ”Mosken” innvarslet en ny tid for samferd selen her vest. Værøy og Røst får fergeleier, for ”Mosken” har plass til hele 10 personbiler og er sertifisert for 120 passasjerer. Båten er bygd for den nye tid, er 45,5 meter, har lugarer og en fart på 13 knop. ”Mosken” var for øvrig byggenr 32 ved Sandnessjøen Slip & Mek. Verksted – byggeåret var 1975. Det var Vesteraalen Dampskibsselskap på Stokmarknes som kontraherte ”Mosken”, men i 1988 fusjonerte VDS med Ofotens DS som da ble til OVDS.

Vår ”Mosken” var for øvrig det tredje skipet med navnet ”Mosken”.

Bildet er tatt av Andre Eilertsen på en av de siste ruteturene ”Mosken” hadde til Værøy.

9 10 11 12 1 2 3 4 5 6 7 8 13 14 15 16 ONS uke 5 TOR FRE LØR SØN MAN uke 6 TIR ONS TOR FRE LØR SØN MAN uke 7 TIR ONS TOR 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 FRE LØR SØN MAN uke 8 TIR ONS TOR FRE LØR SØN MAN uke 9 TIR ONS

Februar

Nordlandsveien

Den gamle veien på Nordland gikk mellom bebyggelsen og helt nede ved havkanten. Fortsatt er deler av veien godt synlig i ter renget. Men dette flyfotoet fra august 1953 viser både den gamle veien som går helt nede i strandsonen, og veien slik den ligger i dag.

Det var den moderne tid med nye kjøre tøy som gjorde en omlegging av veien på Nordland nødvendig. I riktig gamle dager var kirkegården rundt gammelkirka, og deler av dagens vei går derfor over den gamle kirkegården. På midten av 1800-tallet var imidlertid den nye kirkegården – den kirkegården vi har i dag – tatt i bruk.

9 10 11 12 1 2 3 4 5 6 7 8 13 14 15 16 TOR uke 9 FRE LØR SØN MAN uke 10 TIR ONS TOR FRE LØR SØN MAN uke 11 TIR ONS TOR FRE 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 LØR SØN MAN uke 12 TIR ONS TOR FRE LØR SØN MAN uke 13 TIR ONS TOR FRE LØR

Mars

”Fiskernes dag”

Vi nøyer oss med å formidle noe av det avisen ”Nordlands Framtid” torsdag 16. mars 1978 skrev om arrangementet.

Da ”Fiskernes dag -78” ble arrangert, var det snautt en ledig plass igjen på Fiskarheimen. Vel to hundre personer hadde funnet veien til arrangementet som på både en hyggelig og verdig måte markerte ”Fiskernes dag-78”.

Det var stedets driftige fiskar kvinnelag som hadde gått i brodden for det på alle måter vellykkede arrange mentet. Men fiskarkvinnelaget fikk god støtte både av Værøy kommune og av bestyrer og betjening på fiskarheimen. Sammen med dyktige aktører fra stedet sørget Værøy mannskor for den musikalske delen av programmet. Pensjonist ekteparet Julianna og Arnt Kvalnes høstet også stor applaus for en hyggelig sang og musikkstund.

Bildet viser fra v. årets ”skårunge”, Sverre Åkerøy med 60 Lofotsesonger bak seg – første sesong som 11-åring. Så har vi Oline Endresen, skipperen på R/S ”Therese Klaveness”, Harry Solsem, formannen i Værøy Fiskarkvinnelag, Lilly N. Olsen, bestyrer på fis karheimen, E. Pettersen. Bakerst fra venstre oppsyns betjent Fredrik Endresen, dirigent i Værøy mannskor Kjell Arntsen, ordfører Torstein Pedersen og forman nen i Værøy mannskor, Håkon Fagertun.

Fra fiskarkvinnelaget, kommunen og fra samtlige fisk ere ble så skipper Harry Solsem sammen med mann skapet på R/S «Therese Klaveness» overrakt blomster og takk for godt arbeid. Som et mer varig minne overrakte ordføreren Værøys bygdebok til skipper og mannskap.

Etter hvert som antall fremmedfiskere gikk ned, ble det slutt på å arrangere ”Fiskernes dag”.

Foto: Dag Sørli

9 10 11 12 1 2 3 4 5 6 7 8 SØN

Palmesøndag

uke 13 MAN TIR ONS TOR

Skjærtorsdag

FRE Langfredag LØR uke 14 SØN 1. Påskedag MAN 2. Påskedag uke 15 TIR ONS TOR 13 FRE 14 LØR 15 16 SØN MAN uke 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 TIR ONS TOR FRE LØR SØN MAN uke 17 TIR ONS TOR FRE LØR SØN MAN uke 18

April

Hulemaleri

I september 1994 kunne ”Værøyposten” bringe den sensasjonelle nyheten at det var funnet ”malerier” i en hule i fjellveggen over Sanden. Det var fylkesarkeolog Hein Bjerck som registrerte funnet av figurene, malt på bergveggen i hula der lyset slipper taket og mørket overtar.

Vi vet ikke så mye om akkurat dette funnet, men karbondateringer forteller at tegningene er rundt 3-3.500 år gamle. De er altså tegnet på huleveggen på Værøy omtrent samtidig som Moses førte Israels folk ut av Egypt.

Funnene på Værøy er ganske like de som er gjort i Refsvikhula på Moskenesøy og i hula ”Helvete” i Storfjellet på Røst. Men hvorfor figurene ble malt på bergveggen vet vi ingen ting om. I 2010 var Riksantikvaren på Værøy for å måle, studere og registrere funnene. Resultatene av undersøkelsen er ikke kjent.

Hula og malingene er fredet i henhold til loven om kulturminner.

Bildet viser bare en detalj fra hula. Fotograf er Ola Torstensen.

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 TIR Off. høytidsdag uke 18 ONS TOR FRE LØR SØN MAN TIR ONS uke 19 Frigjøringsdag 1945 TOR 11 FRE 12 LØR 13 14 15 16 SØN MAN TIR ONS uke 20 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 TOR Grunnlovsdag / Kr. himmelfart FRE LØR SØN MAN uke 21 TIR ONS TOR FRE LØR SØN 1. Pinsedag MAN 2. Pinsedag uke 22 TIR ONS TOR

Mai

Nasjonaldagen

Nasjonaldagen – 17. mai – er fortsatt fest dagen for øyfolket. Tradisjonen tro blir na sjonaldagen avsluttet med Gudstjeneste i Nykirka. Slik har det vært siden Nykirka ble tatt i bruk, selvsagt med unntak av krigsår ene. Etter gudstjenesten er det bekransning av minnesmerket over falne og bautaen over omkomne fiskere.

Fortsatt er det leker for barna på idrettsplas sen. I tidligere tider, mens Værøy hadde tre skolekretser, kom skolebarna fra Måstad og Nordland til Sørland der de sluttet seg til barnetoget. Lekene for barna ble holdt på sletta ved den gamle Fiskarheimen – der ”Havly” er.

Tidene har endret seg en del. Før gikk barne toget enten til Tyvnes og snudde der, eller til Vågen og snudde der. I dag nøyer man seg med en noe kortere rute – fra paviljongen rundt skolen til Omsorgssenteret før man av slutter med Gudstjeneste i Nykirka.

Leif Arne Olaussen er fotografen.

9 10 11 12 13 1 2 3 4 5 6 7 8 14 15 16 FRE uke 22 LØR SØN MAN uke 23 TIR ONS TOR FRE LØR SØN MAN uke 24 TIR ONS TOR FRE LØR 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 SØN MAN uke 25 TIR ONS TOR FRE LØR Jonsokaften SØN MAN uke 26 TIR ONS TOR FRE LØR

Juni

Kongelig besøk

9. mars 1910 kom pansereskipet ”Norge” til Værøy. Om bord var ingen ringere enn Kong Haakon VII. Kongen var på besøk i Lofoten, men besøket på Værøy sto ikke på det offisielle programmet.

På bildet hilser Kongen på lærerinne Lina Aarstrand.

Sogneprest Holboe holdt velkomsttalen for kongen, og slik ble den referert i ”Lofotposten”: ”Deres Majestæt. Det maa være mig tilladt paa fiskerenes vegne at ønske Deres Majestæt velkom men til Værøy. - Saa langt sagaen beretter har ingen kongelig person beæret dette sted med sit besøg – og det er derfor os en glæde at se Deres Majestæt iblandt os. Dette er for os et minde og en dag som vil bli bevaret gjennem slegtene herute – og vi føler os forvisset om at dette besøk vil befeste de baand som er knyttet mellem Kongen og folket. Jeg vil derfor tillade mig at utbringe et leve for Hans Majestæt”.

Siden det ikke var veier på Værøy, var det heller ikke anledning for kongen og hans følge å dra på sightseeing. I stedet ble Kongen vist et par rorbuer og ble orientert om stedet, befolkningen og fiskeri ene. Under omvisningen hilste han på mange av de fremmøtte. Blant annet fortelles det at han hilste på en gammel fisker, Hans Gregoriussen, som kom opp fra fiskebåten. Han skal ha hatt langt rødt skjegg . Kongen spurte hvor gammel han var. Gregoriussen som var litt tunghørt og antagelig litt forvirret over alt oppstyret, oppfattet spørsmålet som om det gjaldt hvor mye fisk han hadde fått og svarte: ”Skikkelig hundre”. Dette vakte stor munterhet.

9 10 11 12 1 2 3 4 5 6 7 8 13 14 15 16 SØN uke 26 MAN uke 27 TIR ONS TOR FRE LØR SØN MAN uke 28 TIR ONS TOR FRE LØR SØN MAN uke 29 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 TIR ONS TOR FRE LØR SØN MAN uke 30 TIR ONS TOR FRE LØR SØN Olsok MAN uke 31 TIR

Juli

Torvmyrene

På Sørland ligger myrene der vi fortsatt kan se spor av den gamle tradisjonen med å ta ut torv til brensel. De gamle torvdammene ser du tydelig fra turstien.

”Torv” er plantemateriale som er omdannet under grunnvannsspeilet ved meget begrenset lufttilgang og minimal mikrobiologisk virksomhet. Etter hvert som skogen forsvant i kyststrøkene, var det torv folk måtte sette sin lit til både til oppvarming og koking. Tradisjonen går derfor tilbake til før vikingtid, men vi vet selvsagt ikke hvor lenge folket på Værøy har tatt ut torv i myrene. Imidlertid er ikke torvdammene våre særlig store, men store nok til å ha forsynt øyfolket med brensel i noen hundre år. Torvingen foregikk mellom våronna og slåtta. Hele familien, fra den yngste til den eldste, måtte være med. Det første som ble gjort, var å lage grøfter rundt det området der man skulle spa torv. Vannet ble dre nert bort, og det øverste jordlaget fjernet. Så laget man en ”hylle” slik at man kunne spa ut lompen som ble løftet opp med torvgreip. Lompen ble kjørt ut på marka, og så skar man lompen i torv – gjerne 5-8 torvstykker av hver lomp. Torva fikk tørke noe før man ”krakka” torva – to stykker ble satt mot hverandre, deretter to på hver side – og til slutt en torv på toppen. Slik sto de til de ble tørre nok til å bli kjørt hjem eller til en torvsjå i nærheten. God torv hadde omtrent samme brenneverdi som bjørkeved, ga en lett aske og en spesiell lukt i huset.

Den aller siste som drev torving på Værøy, var Arthur Andreassen. Arthur sin torvsjå har vi hatt bilde av i en tidligere Værøykalender.

Foto: Dag Sørli

11 12 13 14 15 16 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 ONS uke 31 TOR FRE LØR SØN MAN uke 32 TIR ONS TOR FRE LØR SØN MAN uke 33 TIR ONS TOR 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 FRE LØR SØN MAN uke 34 TIR ONS TOR FRE LØR SØN MAN uke 35 TIR ONS TOR FRE

August

Et historisk bilde

I 2009 ble det lagt ny strømkabel mellom Røst og Værøy. Høsten 2011 kom kabelen mellom Værøy og Lofoten på plass. Dermed har Værøy og Røst fått tre doblet sin strømkapasitet i forhold til tidligere. Det er en forbedring både private og ikke minst næringslivet har sett fram til. En lang rekke prosjekt på de to øyene har vært satt på vent på grunn av manglende kapasitet på strømkabelen.

Strømkabelen mellom Værøy og Lofoten er på 50 km, og er dermed også Norges lengste sjøkabel. Totalt har prosjektet kostet rundt 230 mill kroner. Olje- og energidepartementet har gitt 33 mill kr i tilskudd, og Nordland fylke har bidratt med 13 mill kroner. Resten finansieres av Lofotkraft. Den gamle kabelen skal fort satt bli liggende som en slags reserve.

Bildet er tatt 23. august 2011 – da kabelskipet var kommet fram til Værøy og arbeidet med å føre kabel en i land var i ferd med å avsluttes. Fotografen er Leif Arne Olaussen..

I mange år hadde Værøy hatt elektrisk strøm fra agg regat. Det var kostbar strøm – og da øyene ble tilkob let strømnettet i Lofoten i 1962, var det et enormt framskritt. Tidligere hadde man kun hatt strøm til lys, nå kunne man benytte strøm både til oppvarming og koking – og mange av svartkomfyrene og parafin lampene havnet på skrothaugen. Men kabelen mel lom Lofoten og Værøy var lang og sårbar – strømstans på grunn av kabelbrudd var derfor ikke helt uvanlig. I følge husmødrene på Værøy var et kabelbrudd i Straumen det sikreste tegnet på at jula var i anmarsj.

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 LØR uke 35 SØN MAN TIR ONS TOR FRE LØR SØN MAN TIR ONS TOR FRE LØR SØN uke 36 uke 37 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 MAN uke 38 TIR ONS TOR FRE LØR SØN MAN TIR ONS TOR FRE LØR SØN uke 39

September

Staben

På side 2 i årets kalender finner du bildet av 1. klasse skoleåret 2011/12. Ti elever startet på skolen dette året – totalt er det 84 elever på skolen som er 10-årig.

Skoleåret 1963/64 var det 204 elever på Værøy skole – i tillegg var det en framhalds skoleklasse på 24 elever. Det var 7-årig folke skole med undervisning 6 dager i uka. Det var ikke plass til alle elevene på nyskolen fra 1955, så både ”Sion” og ”Ungdomshuset” – (i dag ”Pinsekirken”) – var i bruk som klasserom.

Til å holde styr på alle disse elevene – tre av årskullene var så store at de var delt i para lellklasser – var dette hele lærerstaben. Andre rekke fra v. lærer Arne Klausen, lærer fram haldsskolen Eystein Sundsvold, lærer Bernt Aag, sløydlærer Alf Strømsnes, lærer Dag Sørli, vaktmester Albert Skavhaug.

Første rekke fra v: skoleinspektør Kristen Tveit, lærer Ragnhild Varheim, håndarbeidslærer Ellen M. Endresen, skolestyrer Kyrre Finn. Kyrre Finn ble skolestyrer i 1950 og sørget for at det hvert år ble tatt bilde av ”staben”. Dessverre er de fleste av bildene kastet. Kristen Tveit var den første skoleinspektøren på Værøy. (Tittelen ”skoleinspektør” ble sen-ere endret til ”skolesjef”). Desemberbildet i kalenderen er av ”Nyskolen” fra 1955.

9 10 11 12 1 2 3 4 5 6 7 8 13 14 15 16 MAN uke 40 TIR ONS TOR FRE LØR SØN MAN uke 41 TIR ONS TOR FRE LØR SØN MAN uke 42 TIR 26 27 28 29 30 31 17 18 19 20 21 22 23 24 25 ONS TOR FRE LØR SØN MAN uke 43 TIR ONS

FN-dagen

TOR FRE LØR SØN MAN uke 44 TIR ONS

Oktober

Utgangere – villsauer

Fra gammelt av hadde Værøyfolket ”utgang ersauer” – sauer som gikk ute både sommer og vinter og stort sett klarte seg utmerket uten hjelp fra menneskene.

Gjennom tidene hadde den såkalte ”stein aldersauen” tilpasset seg et slikt levesett. Sauen var liten, lettbeint, nøysom og en mester i å ta seg fram i ulendt terreng. Slik sett var sauen perfekt for Værøy. Men sauen hadde liten kjøttvekt. Derfor begynte mange å blande inn andre raser – spesielt sau av den engelsk-skotske rasen ”sjeviot”. Kjøttvekta økte, men det skjedde på bekostning av ”steinaldersauens” mange gode egenskaper. Midt på 1990-tallet forsøkte Tormod Torbergsen med en flokk steinaldersauer på Værøy. Blant lokalbefolkningen falt ikke eks perimentet i god jord, og Torbergsen avsluttet forsøket. Her er siste steinaldersau på vei inn i prestegårdsfjøset på Nordland før ferden til slakteriet.

Foto: Dag Sørli

9 10 11 12 13 1 2 3 4 5 6 7 8 14 15 16 TOR uke 44 FRE LØR SØN MAN uke 45 TIR ONS TOR FRE LØR SØN MAN uke 46 TIR ONS TOR FRE 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 LØR SØN MAN uke 47 TIR ONS TOR FRE LØR SØN MAN uke 48 TIR ONS TOR FRE

Veien til Kvalnes

I forbindelse med molobyggingen på Tyvnes, ble veien til Kvalnes lagt om. Det var verken første eller siste gangen Kvalnesveien ble forandret.

I 1913 fikk vi veien mellom Sørland og Nordland. Ellers var det smått med veier på Værøy. Men på 1930-tallet var det dårlige tider i landet, og da gikk staten inn med penger til nødsarbeid. Det satte fart i veibygginga.

Regelen var at staten ga 2 kr pr dagsverk mot at kommunen gikk inn med samme beløp. Men Værøy kommune hadde ikke penger. Derimot var de aller fleste skyldig skatt – siden skatten ble betalt etterskuddsvis. Kommunens andel ble avskrevet mot skyldig skatt, og arbeiderne fikk kun utbetalt statsbidraget på 2 kr pr dag – el ler 20 øre timen. Folk sto i kø for å arbeide for ”2-kronersbidraget”. Veibygging ble mye brukt som nødsarbeid siden det var enkelt å sette i gang og kunne beskjeftige mange mann.

Veien opp til Marka – ”Kolonisasjonsveien” ble startet opp i disse tider ca 1930 ”Sjyveien” er notert ”fullført” 1932. Veier på Tyvnes og veien til Kvalnes skriver seg fra 1920-årene.

November

Bildet er fra 19. april 1971 da Havnevesenet brukte 4 tonn dynamitt og sprengte ut 13.000 kbm stein som ble brukt til molobyggingen på Tyvnes. Veien til Kvalnes var da stengt i 5 dager.

Foto: Dag Sørli

9 10 11 12 1 2 3 4 5 6 7 8 13 14 15 16 SØN

1 .

søndag i advent

MAN uke 49 SØN

2. søndag i advent

MAN uke 50 MAN uke 51 SØN

4 .

søndag i advent

MAN

Julaften

uke 52 TIR

1 .

Juledag

ONS

2. Juledag

MAN

Nyttårsaften

uke 1

Nyskolen

Bildet viser den tredje ”nyskolen” på Sørland, bildet er tatt våren 1964. Den nye skoleloven som kom i 1936 stilte nye krav til undervisningen, blant annet skulle fag som sløyd, håndarbeid, skolekjøkken og gymnastikk nå være obligatorisk. Men på Værøy hadde man ikke lokaler til de nye aktivitetene, og man planla derfor å bygge en stor og moderne skole som tilfredsstilte alle nye krav. Men krigen satte en stopper for planene – og først i 1953 begynte man å arbeide videre med skoleplanene. Før krig en hadde kalkulasjonen for ”en moderne skole” vært på kr 30.000. Tegningen ble en dret og i 1953 var byggingen kalkulert til kr 650.000. Ved oppgjørets time i 1955 hadde kostnadene passert 1 million kroner. Det ble det største og til da også det dyreste bygg på Værøy.

”Nyskolen” ble tatt i bruk med en gang den var ferdig. I skoledagbøkene står det at sko lebarna gikk i tog fra gammelskolen med flagg og faner på innvielsesdagen. Det var taler og bevertning, blomsteroverrekkelse og stor festivitas. Foto: Dag Sørli