Transcript Bergens Skog- og Træplantningsselskap

Bergens Skog- og Træplantningsselskap
Beretning om virksomheten i 2013 – Selskapets 145. år
Bergens Skog- og
Træplantningsselskap
2013
Beretning om virksomheten
Selskapets 145. år
Side 4–5
Styrets beretning
•
Side 6–15
Regnskap for 2013
•
Side 17–18
Styreleders «leder»
•
Side 20–31
Om virksomheten i 2013
•
Side 32–33
Helvete er et paddeflatt Bergen
•
Side 35–36
Barndomsminner i Våkendalen
•
Side 38
Granbakken
•
Side 40–42
Bøken i Bergen
•
Side 44–45
Skilt i naturparken
•
Side 46–48
Kuriositeter fra
årsberetningsbladene 1990–1996
•
Side 49
Fjellets tale
•
Side 51–58
Glimt fra Ankerhyttens historie
2
SAGEN
ØVRE BLEKEN GÅRD
Fløyveien 1
Tlf. 55 31 49 90 – Mob. 472 54 760
•
Postadresse:
POSTBOKS 116, SANDVIKEN
5812 BERGEN
www.byfjellskogene.no
•
Skogmester:
JØRGEN FRØNSDAL
Tlf. 55 31 49 90 / 472 54 760
epost: [email protected]
•
Redaksjon:
JO GJERSTAD
JØRGEN FRØNSDAL
ØIVIND ØVREBOTTEN
ERLING BIRKELAND
•
Opplag: 2.300
•
Fotografer:
ØØ: Øivind Øvrebotten
EI: Erik Ingvaldsen
NAE: Nils Agnar Eldholm
KHE: Kari Hodne Eldholm
TE: Tormod Eldholm
Forsidefoto: Nedrediket. – Foto: ØØ
Grafisk tilrettelegging: JO GJERSTAD
Produksjon: BODONI
For å spare skog og tre(ær) i frem­
tiden oppfordrer vi alle medlemmer
til å sende sin e-postadresse til
Skogselskapet på adressen:
[email protected]
SELSKAPETS ÅRSMØTE
holdes torsdag 24. april 2014 kl. 19.00
PÅ FLØIEN FOLKERESTAURANT
Gratis Fløibane klokken 18.30 og 18.45 fra Nedre stasjon
mot fremvisning av årsberetning i billettluken.
Dagsorden:
1.
Valg av møtedirigent, referent og to stk.
til å signere protokollen
2.
Styrets årsberetning for 2013
3.
Årsregnskap for 2013
4.
Innkomne saker:
Forslag til endring av selskapets lover § 5
Styret (endringer kursivert):
Styret består av styreleder, nestleder og
3–5 styremedlemmer.
Ett styremedlem med personlig varamedlem utnevnes av Bergen Kommune,
de øvrige velges av årsmøtet. Styreleder
velges for 1 år ved særskilt valg. De
øvrige årsmøtevalgte styre­medlemmer
velges for 2 år. Styret velger selv nestleder. Lengste funksjonstid som leder er
8 år, i tillegg til eventuell forutgående
tjenestetid som styremedlem og /eller
nestleder, som også er maksimalt 8 år.
I tillegg har en representant fra
administrasjonen i Bergen kommune,
og en representant fra de ansatte i
Bergens Skog og Træplantnings­selskap/
Byfjellskogene A/S
rett til å ta del på styremøtene
uten stemmerett.
Styret leder Stiftelsens arbeid innen de
rammer som begrenses av Stiftelsens
vedtekter og tilgjengelige ressurser.
Styret ansetter skogmester.
Styret er vedtaksført når minst
halvparten av styrets faste
medlemmer er tilstede.
Ved stemmelikhet har
styreleder dobbeltstemme.
Forslaget er satt fram av styret
5.
Valg av styremedlemmer
På valg er:
Styreleder Erling Birkeland
Styremedlemmene Anne K. Irgens
og Gunnar Knudsen.
6.
Valg av valgkomité
7.
Valg av revisor
I tilknytning til årsmøtet vil
Stortingsrepresentant Kjersti Toppe foredra omkring:
«Naturparkene rundt byene
sett i et folkehelseperspektiv»
VELKOMMEN
3
STYRETS ÅRSBERETNING FOR 2013
S
1. Virksomhetens art og lokalisering
Bergens Skog- og Træplantningsselskaps formål er å sikre og
forvalte de områder som Stiftelsen disponerer til beste for Bergen by.
Dette reguleres i egen avtale med Bergen kommune. Stiftelsen er etablert i
1868 og har sin virksomhet på Øvre Bleken Gård, Fløyveien 1. Det er avholdt
8 styremøter og 1 befaring på Strandafjell/Løvstakken. I tillegg har styrets
medlemmer avholdt diverse møter i komiteer og utvalg knyttet til prosjekter
og spesielle arbeidsoppgaver for Stiftelsen. Spesielt bør nevnes Dugnadsgjengens innsats på Fløyen som i år utgjør 5747 timer.
Byfjellskogene A/S er et heleiet datterselskap av Stiftelsen. Storparten av
den daglige driften i Naturparken blir utført av ansatte i Byfjellskogene A/S.
Skogmesteren jobber i begge selskapene. Byfjellsforvalteren deltar regelmessig på styrets møter.
tiftelsen
2. Fortsatt drift
I samsvar med regnskapsloven bekreftes det at forutsetningen om fortsatt
drift av Stiftelsen er lagt til grunn ved utarbeidelsen av årsregnskapet. Årsregnskapet for 2013 er satt opp under forutsetning om fortsatt drift. Styret
anser at det ikke er finansielle risiki som er av betydning i forbindelse med
bedømmelsen om selskapets eiendeler, gjeld, finansielle stilling og resultat. Stiftelsen har ikke stillet sikkerhet for ledere og tillitsvalgte. Styret og
komite­medlemmene mottar ikke honorarer for sitt arbeid.
3. Arbeidsmiljø
Ved beretningsårets slutt hadde Stiftelsen en person ansatt på deltid, som
er skogmesteren. Stiftelsen har ikke vært rammet av arbeidsuhell for de
ansatte verken med personskade eller materielle skader. Imidlertid oppstod
det under byggearbeid på Øvre Bleken gård, et arbeidsuhell med en innleid
selvstendig næringsdrivende.
Arbeidsmiljøet anses som tilfredsstillende. Det er ingen kvinner ansatt i
stiftelsen. Ved ansettelse av flere arbeidstakere vil Stiftelsen praktisere likestilling mellom kjønnene. Av styrets 7 medlemmer er 2 kvinner.
4
4. Ytre miljø
Stiftelsens virksomhet utøves under nødvendige miljøhensyn. Arbeider i
nedslagsfeltet for drikkevannsforsyningen til Bergen kommune gjennomføres
i samsvar med pålegg fra kommunale myndigheter.
5. Stilling og resultat
Årets resultat er på kr.359 272. Sentralt for resultatet er store avskrivninger
på investeringer i bygg og maskiner. Videre salg av en festetomt i Solheimslien, som er ført som engangsinntekt. Kostnader med vedlikehold av våningshuset på Øvre Bleken er imidlertid utgiftsført i sin helhet, ettersom huset
er i samme nivåstandard som tidligere. Årets resultat i stiftelsens heleide
datter­selskap, Byfjellskogene A/S, er på kr. 53 176. Selskapet søker, og får
årlig prosjektmidler fra ulike fonds. Virksomheten vår er delvis avhengig
av slike prosjektmidler for å opprettholde en sunn økonomi. Styret mener
resultatet for Stiftelsen er tilfredsstillende. Regnskapet gir en rettvisende
oversikt over Stiftelsens reelle økonomiske situasjon pr. 31.12.2013 og styret
mener derfor at forutsetningen for videre drift er til stede.
6. Vurdering av den fremtidige situasjon
Styret legger til grunn en opprettholdelse av den økonomiske situasjon i
2014.
Bergen, 11. mars 2014
Erling Birkeland
styreleder
Gunnar Knudsen
Trond Wathne Tveiten
Geo Wilson
nestleder
Tore Tollefsen
Eva Katrine Taule
Anne K. Irgens
Jørgen Frønsdal
skogmester
5
Resultatregnskap pr. 31. desember
Bergens Skog- og Træplantningsselskap
Driftsinntekter og driftskostnader
Note
Salgsinntekter .........................................................................................................
Andre inntekter .....................................................................................................
4
Sum driftsinntekter ............................................................................................
2013
2012
110 303
286 888
4 865 732
3 606 031
4 976 035
3 892 918
2 340 300
Varekostnader .........................................................................................................
8
2 038 885
Lønnskostnader m.m. .......................................................................................
3
512 046
408 866
567 538
585 030
Annen driftskostnad .......................................................................................... 1, 3, 4
1 503 556
1 041 371
Sum driftskostnader ...........................................................................................
4 622 025
4 375 567
Driftsresultat ..........................................................................................................
354 010
-482 648
Annen renteinntekt ............................................................................................
86 764
98 810
Annen finansinntekt .........................................................................................
36
32
Annen rentekostnad ...........................................................................................
2 868
1 196
Resultat av finansposter ..................................................................................
83 932
97 646
437 942
-385 002
78 670
85 663
359 272
-470 665
359 272
-470 665
Avskrivning på driftsmidler ..........................................................................
Finansinntekter og finanskostnader
Resultat .......................................................................................................................
Skattekostnad på leieinntekter ..................................................................
4
Ordinært resultat .................................................................................................
Årsoverskudd ..........................................................................................................
7
Overføringer
Avsatt til annen egenkapital ........................................................................
359 272
-470 665
Sum overføringer ..................................................................................................
359 272
-470 665
6
Balanse
Eiendeler
Note
2013
2012
1
1
1
1
5 361 838
587 921
1
0
5 949 760
5 608 804
790 543
1
0
6 399 348
2
2
120 000
2 085
122 085
120 000
2 085
122 085
Sum anleggsmidler ..............................................................................................
6 071 845
6 521 433
Omløpsmidler
Fordringer
Kundefordringer ....................................................................................................
Andre fordringer ...................................................................................................
Sum fordringer .......................................................................................................
15 675
1 760 280
1 775 955
61 000
379 153
440 153
2 807 418
4 583 374
3 333 598
3 773 751
10 655 219
10 295 184
1 859 000
8 568 087
1 859 000
8 208 815
10 427 087
10 067 815
11 817
81 533
95 864
38 918
228 132
12 645
78 082
103 342
33 300
227 369
Anleggsmidler
Varige driftsmidler
Tomter, bygninger o.a. fast eiendom ......................................................
Maskiner og anlegg .............................................................................................
«De Blå Hestene» .................................................................................................
Driftsløsøre, inventar o.a. utstyr ...............................................................
Sum varige driftsmidler ...................................................................................
Finansielle anleggsmidler
Investeringer i datterselskap ........................................................................
Investeringer i aksjer og andeler ................................................................
Sum finansielle anleggsmidler ....................................................................
5
Bankinnskudd, kontanter o.l. ......................................................................
Sum omløpsmidler ..............................................................................................
Sum eiendeler .........................................................................................................
Egenkapital og gjeld
Egenkapital
Grunnkapital ..........................................................................................................
Annen egenkapital ..............................................................................................
Sum egenkapital ...................................................................................................
7
Gjeld
Kortsiktig gjeld
Leverandørgjeld .....................................................................................................
Betalbar skatt ..........................................................................................................
Skyldig offentlige avgifter ..............................................................................
Annen kortsiktig gjeld ......................................................................................
Sum kortsiktig gjeld ...........................................................................................
4
Sum gjeld ...................................................................................................................
228 132
227 369
Sum egenkapital og gjeld ................................................................................
10 655 219
10 295 184
Bergen, 11. mars 2014
Styret i Bergens Skog- og Træplantningsselskap
Erling Birkeland
styreleder
Trond Wathne Tveiten
Gunnar Knudsen
Geo Wilson
nestleder
Tore Tollefsen
Eva Katrine Taule
Anne K. Irgens
Jørgen Frønsdal
skogmester
Resultatregnskap pr. 31. desember – Konsolidert BS&T og Byfjellskogene AS
Driftsinntekter og driftskostnader
2013
2012
Salgsinntekter .............................................................................................................................
892 662
978 286
Andre inntekter .........................................................................................................................
4 514 732
3 242 281
Sum driftsinntekter ................................................................................................................
5 407 394
4 220 567
Varekostnader .............................................................................................................................
58 885
90 300
Lønnskostnader m.m. ...........................................................................................................
2 631 557
2 708 019
Avskrivning på driftsmidler ..............................................................................................
567 538
583 030
Annen driftskostnad ..............................................................................................................
1 744 238
1 318 936
Sum driftskostnader ...............................................................................................................
5 002 218
4 702 285
Driftsresultat ..............................................................................................................................
405 176
-481 719
Annen renteinntekt ................................................................................................................
96 602
105 684
Annen finansinntekt .............................................................................................................
36
0
Annen rentekostnad ...............................................................................................................
3 044
1 435
Resultat av finansposter ......................................................................................................
93 594
104 249
Resultat ...........................................................................................................................................
498 770
-377 470
Skattekostnad på leieinntekter ......................................................................................
86 322
85 663
Ordinært resultat .....................................................................................................................
412 448
-463 133
Årsoverskudd ..............................................................................................................................
412 448
-463 133
Avsatt til annen egenkapital ............................................................................................
412 448
-463 133
Sum overføringer ......................................................................................................................
412 448
-463 133
Finansinntekter og finanskostnader
Overføringer
8
Balanse pr. 31. desember 2013 – Konsolidert BS&T og Byfjellskogene AS
Eiendeler
2013
2012
Anleggsmidler
Varige driftsmidler
Tomter, bygninger o.a. fast eiendom ..........................................................................
Maskiner og anlegg .................................................................................................................
«De Blå Hestene» .....................................................................................................................
Sum varige driftsmidler .......................................................................................................
5 361 838
587 921
1
5 949 760
5 608 804
790 543
1
6 399 348
Finansielle anleggsmidler
Investeringer i datterselskap ............................................................................................
Investeringer i aksjer og andeler ....................................................................................
Sum finansielle anleggsmidler ........................................................................................
0
2 085
2 085
0
2 085
2 085
Sum anleggsmidler ..................................................................................................................
5 591 845
6 401 433
Omløpsmidler
Fordringer
Kundefordringer ........................................................................................................................
Andre fordringer .......................................................................................................................
Sum fordringer ...........................................................................................................................
132 422
1 286 919
1 419 341
95 469
296 486
391 955
Bankinnskudd, kontanter o.l. ..........................................................................................
Sum omløpsmidler ..................................................................................................................
3 680 663
5 100 004
3 862 562
4 254 517
Sum eiendeler .............................................................................................................................
11 051 849
10 655 950
Egenkapital og gjeld
Egenkapital
Grunnkapital ..............................................................................................................................
Annen egenkapital ..................................................................................................................
Sum egenkapital .......................................................................................................................
1 859 000
8 583 275
1 859 000
8 170 826
10 442 275
10 029 826
Gjeld
Kortsiktig gjeld
Leverandørgjeld .........................................................................................................................
Betalbar skatt ..............................................................................................................................
Skyldig offentlige avgifter ..................................................................................................
Annen kortsiktig gjeld ..........................................................................................................
Sum kortsiktig gjeld ...............................................................................................................
32 472
89 185
255 868
232 049
609 574
42 446
78 082
253 727
251 869
626 124
Sum gjeld .......................................................................................................................................
609 574
626 124
Sum egenkapital og gjeld ....................................................................................................
11 051 849
10 655 950
Bergen, 11. mars 2014
Styret i Bergens Skog- og Træplantningsselskap
Erling Birkeland
styreleder
Trond Wathne Tveiten
Gunnar Knudsen
Geo Wilson
nestleder
Tore Tollefsen
Eva Katrine Taule
Anne K. Irgens
Jørgen Frønsdal
skogmester
Regnskapsprinsipper
Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven. Det er utarbeidet etter norske
regnskapsstandarder og god regnskapsskikk for ideelle organisasjoner
Hovedregel for vurdering og klassifisering av eiendeler og gjeld
Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk er klassifisert som anleggsmidler. Andre eiendeler
er klassifisert som omløpsmidler.Fordringer som skal tilbakebetales innen et år er uansett
klassifisert som omløpsmidler. Ved klassifisering av kortsiktig og langsiktig gjeld er analoge
kriterier lagt til grunn.
Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost, men nedskrives til virkelig verdi når
verdifallet forventes ikke å være forbigående. Anleggsmidler med begrenset økonomisk
levetid avskrives planmessig. Langsiktig gjeld balanseføres til nominelt mottatt beløp på
etableringstidspunktet. Langsiktig gjeld oppskrives ikke til virkelig verdi som følge av
renteendring.
Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig
gjeld balanseføres til nominelt mottatt beløp på etableringstidspunktet. Kortsiktig gjeld
oppskrives til virkelig verdi som følge av renteendring.
Enkelte poster er vurdert etter andre regler og redegjøres for nedenfor.
Varige driftsmidler
Varige driftsmidler med anskaffelseskost over kr 15.000, avskrives over forventet øko­
nomisk levetid.
Aksjer og andeler i datterselskap
Investeringer i datter selskap er vurdert etter kostmetoden. Det benyttes prinsippet om
laveste verdi av historisk kost og virkelig verdi.
Fordringer
Kundefordringer og andre fordringer oppføres til pålydende etter fradrag for avsetning til
forventet tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av en individuell vurdering av de enkelte
fordringene.
Pensjon
Pensjonsordninger finansiert via sikrede ordninger er ikke balanseført. Pensjonspremien
anses i disse tilfeller som pensjonskostnad og klassifiseres sammen med lønnskostnader.
Inntektsføring og kostnadsføring
Inntekter regnes som opptjent når betingelsene for å motta inntektene er oppfylt og det
er rimelig sikkerhet for at man vil motta inntektene. Gaver inntektsføres i sin helhet når
de mottas, tilsvarende for tilskudd såfremt det ikke foreligger betingelser tilknyttet disse.
I så fall bokføres mottatte tilskudd som tilskuddsgjeld inntil betingelsene for å motta
inntektene er oppfylt. Kostnader regnskapsføres når kostnaden er påløpt, uavhengig av om
det er mottatt faktura for kostnaden og uavhengig om kostnaden faktisk er betalt.
10
Dugnadsinnsats
Det utføres en ikke ubetydelig dugnadsinnsats av stiftelsens dugnadsgjeng. Dette resultatføres
ikke, da dette ikke er i henhold til God Regnskapsskikk for ideelle organisasjoner. Den
estimerte verdien av dugnadsinnsatsen vises derimot i noteopplysningene, da stiftelsen
ønsker å synliggjøre verdien av dette arbeidet.
Note 1. Anleggsmidler
Bygninger
og tomter
Maskiner
og anlegg
Driftsløsøre,
inventar o.l.
Sum
Anskaffelseskost pr. 01.01.13
5 937 681
1 561 995
44 166
7 543 842
+ Tilgang kjøpte anleggsmidler
39 680
78 270
0
117 950
5 977 361
1 640 265
44 166
7 661 792
= Anskaffelseskost 31.12.13
Akkumulerte avskrivninger 31.12.13
615 524
1 076 189
20 323
1 712 036
5 361 837
564 076
23 843
5 949 756
Årets ordinære avskrivninger
286 646
272 059
8 833
567 538
Økonomisk levetid
8–50 år
5 år
5 år
= Bokført verdi 31.12.13
Selskapet er gitt eiendomsrett til kunstverket «De blå hestene» som er plassert på Fløyen.
I tillegg til bokførte anleggsmidler så innehar stiftelsen eiendomsrett til tomter og byg­
ninger som ikke er balanseført.
I 2013 er det foretatt reparasjoner av Våningshuset med totalt 437 478.
Note 2. Aksjetabell
Eierandel
i%
Anskaffelse
kost
Balanseført
verdi
100
120.000
120.000
Byfjellskogene
Fløibanen AS 1 aksje
100
Storebrand ASA ord 397 aksjer
1985
Byfjellskogene har forretningskontor i Bergen. Stemmeandel er 100%.
Egenkapital pr. 31. desember 2013 er kr 135 188 resultat for 2013 er kr 53 176.
2012 var Byfjellskogenes første driftsår. Det forventes overskudd fremover.
Det er ikke utarbeidet konsernregnsskap ihht reglene for små foretak.
Vedlagt følger hovedtall for Byfjellskogene
2013
2012
Driftsinntekter
2 782 360
2 941 398
Driftskostnader
2 731 193
2 940 469
Resultat av finansposter
9 662
6 603
Skattekostnad
7 652
0
53 176
7 532
Årsresultat
11
Note 3. Lønnskostnader, antall ansatte, godtgjørelser, lån til ansatte m.m.
Lønnskostnader
2013
2012
337 397
179 984
Arbeidsgiveravgift
55 479
43 475
Pensjonskostnader
76 313
122 348
Lønninger
Andre ytelser
Sum
42 857
63 059
512 046
408 866
Gjennomsnittlig antall årsverk er 0,6 årsverk
Ytelser til ledende personer
Daglig leder
Lønn
Annen godtgjørelse (tlf.)
290 142
6 000
Foretakspensjon (innskuddsbasert) er etablert etter gjeldende lov.
Kostnadene følger kalenderåret (periodiseres).
Arbeidsgiveravgift betales utifra hva som er innbetalt hvert år.
Det er ikke gitt lån eller stillet sikkerhet til ledende personer.
Revisor
Kostnadsført revisjonsutgifter for 2013 utgjør kr 30 398 eks mva. i honorar.
Note 4. Andre Inntekter
Rammeavtale Bergen Kommune
2013
2012
1 762 000
1 678 100
Medlemskontingent
343 535
350 359
Andre inntekter
365 609
269 249
Inntekter eiendommene
340 412
334 472
Inntekter vedr. utleie til Byfjellskogene
351 000
363 750
Salg av tomt
956 438
–
Andre gaver
746 738
610 100
4 865 732
3 606 030
Totalt
12
Stiftelsen er skattepliktig for leieinntekter, fratrukket kostnader knyttet til leie­objekter.
Den skattepliktige nettoinntekten for 2013 er på kr 235 858 som utgjør en skattekostnad
på 71 640,–. Formueskatten er på 9 893.
Selskapet har mottatt en testamentarisk gave på kr 4 740 698,– fra Nils Edvard Marthinussen som skal forvaltes i et legat hvor avkastningen skal gå til vedlikehold av tur- og
gangstier på Fløy- og Midtfjellet. Det er ikke foretatt utbetaling fra dette legat i 2013.
Note 5. Likvider
Av innestående bankinnskudd er det bundne midler (skattetrekkskonto) kr 25 093.
Dette dekker skyldig skattetrekk.
Note 6. Dugnad
Beregnet verdi medlemmers dugnadsinnsats er for 2013 kr 1 555 000 og 2012 kr 1 460 000.
Note 7. Egenkapital
Opprinnelig IB. 01.01.2013
Årets resultat
Kapital 31.12.2013
Grunnkapital
Annen egenkapital
SUM
1 859 000
8 208 815
10 067 815
–
359 272
359 272
1 859 000
8 568 087
10 427 087
Grunnkapitalen på 1.859.000 består av testamentariske fond gitt til stiftelsen frem til
overgang til næringsdrivende stiftelse i 2008.
Det foreligger ingen restriksjoner på avgitte gaver og fond som utgjør grunnkapitalen,
utover at de skal gå til stiftelsens formål. Gaver gitt i året, samt testamentarisk gave fra
Nils Edvard Marthinussen har restriksjoner.
Note 8. Varekostnad
Fra og med år 2012 er all tilrettelegning for friluftsliv, vegetasjonsrydding, hogst og skog­
skjøtsel samt veivedlikehold foretatt av Byfjellskogene AS. Dette utgjør kr 2 000 000 i 2013.
Note 9. Fordring på nærstående
Bergen Skog- og Træplantningsselskap har fordring på Byfjellskogene pr. 31.12.2013 på
kr 605 923,–.
13
14
15
LOGGER
DU PÅ,
KAN DU
LESE MER.
GRATIS FOR DEG SOM ABONNERER!
Er du abonnent på Bergens Tidende har du full tilgang på nye bt.no, hvor vi nå
legger ut flere saker fra avisen og BTMagasinet. Som abonnent har du også tilgang
til eavisen, som er en elektronisk utgave av hele papiravisen. Du kan lese eavisen
på PC eller laste den ned som app til nettbrett eller mobiltelefon.
Alt dette er inkludert i abonnementet ditt – uten at det koster noe ekstra.
Logg på – les mer på bt.no/kom-i-gang
16
SKOGMESTEREN: «SELSKAPETS LIM»
Av styreleder Erling Birkeland
I
selskapets snart 150 år (stiftet1868) har selskapet kun hatt
5 skogmestre
løpet av
Faglige konsulentbistand
1868–1878
Jørgen Olsen Fagerbakke
Harald Jørgensen Fagerbakke
Hans E . Mo (ansatt fra 1948)
Axel Ingvaldsen
Jørgen Frønsdal
1878–1921
1921–1954
1954–1991
1991–2006
2006–
Skogmesterstillingen har aldri vært noe 7 til 15 jobb. Jobben er meget allsidig og i tillegg til å ha kunnskap om skogskjøtsel, bør og skogmesteren
ha kunnskap om økonomi, personalbehandling, forhandlingsteknikker,
være døråpner og kunne pleie Selskapets kontakter.
Hvordan tidligere skogmestre har skjøttet denne stillingen tar jeg ikke
opp her, men jeg har lyst å trekke fram dagens skogmester, Jørgen Frønsdal, som jeg har hatt gleden av å samarbeide med både som tidligere styre­
medlem og nå som leder. Skogmesteren har en hånd med på det meste
som skjer i Selskapet, og hans innsats er den som minst blir trukket frem
ved festlige og høytidlige anledninger.
Jørgen har en flott og åpen måte å kommunisere på som søker løsninger
og resultater uten å ri prinsipper, og samtidig ta hensyn til Selskapets
historie og formål. Han har ført videre Selskapets kontakt med private
velgjørere samt kommunen med forbilledlige resultater, og i tillegg
kommer med egne ideer til styremøtesaker som er med på å utvikle oss.
Selv om han ikke er medlem i Selskapets mange komiteer, stiller han i
flere komitémøter etter ordinær arbeidstid hvor komiteene nyter godt
av kunnskapen hans. Han er i seg selv festkomité og tilrettelegger for de
fleste markeringer, møter og festligheter som vi har i løpet av året. Han
er limet mellom Dugnadsgjengen, de ansatte, styret og han har oversikt
over arbeid komiteer og styret ønsker utført, samt alt annet nødvendig
arbeid som staben hans må iverksette.
De ansattes innsats blir og for sjelden trukket fram i festlige anledninger eller i media, selv om deres innsats ofte er til stede ved det meste
17
Øivind Olsen, en av Selskapets trofaste tjenere, ved kappsagen.
Foto: EI
som utføres på Byfjellene. En som er flink til å påpeke denne innsatsen er
skogmesteren. På de fleste styremøter, samt på møter med kommunen og
private velgjørere trekker han stadig fram de ansattes innsats, noe som igjen
borger for at skogmesteren er en god arbeidsleder.
Dugnadsgjengen skal heller ikke glemmes, de imponerer stadig med sin
iver og insatsvilje.
Jeg vil ved denne anledningen spesielt takke for skogmesteren og de ansattes innsats, og er sikker på at de i framtiden og vil være med på å utvikle selskapet videre med å vedlikeholde og utvikle Byfjellene som Bergens største
og viktigste tur og treningsarena.
18
Øvre Bleken gård anno 1957.
Foto: Gustav Brosing
Om 1700-tallets allépregede veianlegg ovenfor Skansen minnes vi her på gården
Øvre Blekens grunn. Det 250 år gamle våningshuset – nærmeste nabo til Sagen,
med fjøs og løe, holdes fortsatt i hevd. Og veien er ennå turfolkets idylliske
snarvei mellom Fjellveien og «Evigheten».
At Gunnar Reiss-Andersen har spasert på Fjellveien, det vet vi. Men det var
hverken den eller alléveien han hadde i tankene da han på sin måte priste veien.
Allikevel låner vi freidig noen linjer fra «Kongesønnens bryllup:
Om all verden både rår og spår
tar vi veien der hvor haren går,
du til mig, min venn, og jeg til dig.
Alle veier er vår egen vei.
Bergens Skog- og Træplantningsselskap har fått anledning til å disponere denne
annonsesiden til eget formål, og Selskapet sender derfor sin takk til
AS J. E. MOWINCKEL
www.mowinckel.no
19
BERETNING OM VIRKSOMHETEN I 2013
Å
25. april på Fløirestauranten. Styreleder Erling
Birkeland ønsket de vel 60 frammøte velkommen, og takket redaksjonskomiteen og andre bidragsytere til årsberetningen for vel utført arbeid.
Det ble også gitt takk til Fløibanen og Fløirestauranten for gode bidrag
til årsmøtet.
Helge Rasmussen ble valgt til ordstyrer og Jørgen Frønsdal til referent. Til
å underskrive møteprotokollen ble Bjørn Strømme og Sylvia Liland valgt.
Styrets medlemmer ble presentert for forsamlingen, og svarte sammen
med skogmesteren på spørsmål angående virksomheten for 2012. Det ble
reist mange interessante og varierte spørsmål. Blant annet kan nevnes tilvekst og volum av skogen i forvaltningsområdet, opplysninger om veinavn
i Naturparken, og et forslag om å levere ut restopplaget av årsmeldingene
til ulike institusjoner.
Styrets leder gikk gjennom regnskap, styrets årsberetning og revisjons­
beretning for 2012. Merknader til regnskapet ble besvart. Blant annet kom
det fram sterk kritikk på at konsernregnskapet manglet i årsmeldingen.
Styret beklaget dette, og vil for framtiden sørge for å legge dette fram i god
tid før årsmøtet.
Etter dette ble både årsberetning og årsregnskap enstemmig godkjent.
Kontigenten for 2013 ble fastsatt til 250 kr.
Av innkomne saker til behandling på årsmøtet lå forslag om å øke årskontigenten for 2014 til 300 kr. Forslaget ble enstemmig vedtatt.
Øivind Øvrebotten fra valgkomiteen ledet valget. Som styreleder for 1 år
ble Erling Birkeland enstemmig gjenvalgt. Styremedlemmene Eva Katrine
Taule, Tore Tollefsen og Geo A.Wilson ble også enstemmig gjenvalgt for 2 år.
Etter dette består styret i Selskapet av: Erling Birkeland styreleder, styremedlemmene Tore Tollefsen, Eva Katrine Taule, Geo A.Wilson, Anne Irgens,
Gunnar Knudsen og Trond Wathne Tveiten (repr. for Bergen kommune) med
personlig varamedlem Hanne Kvilhaugsvik (repr. for Bergen kommune).
Som ny valgkomite ble Åse Vaag (etter innstilling fra valgkomiteen) og
Øivind Øvrebotten (etter innstilling fra styret) enstemmig valgt. Styret oppnevner siste medlem av valgkomiteen.
Styret hadde forslag til KPMG som revisor. Fra Roar Bye ble følgende
alternative forslag satt fram: Årsmøtet i Bergens Skog og Træplantningsselskap samlet 25. april 2013 har ikke tillit til tidligere revisor. KPMG ved
Bjarne Haldorsen kan ikke gjenvelges som revisor, og bør skiftes ved første
anledning.
rsmøtet ble holdt
20
Under voteringen ble styrets forslag vedtatt mot 1 stemme. Etter dette er
KPMG selskapets revisor for 2013.
Etter årsmøtet holdt fylkesmann Lars Sponheim et meget interessant
foredrag omkring temaet: «Bioøkonomi-det nye satsingsområdet i Europa.»
Planting/rydding
I 2013 ble det plantet, 6600 gran (picea abies prov.Stange), og 500 fjelledelgran
(abies lasiocarpa). Tilsammen 7100 planter. Hovedparten ble plantet i Våkendalen. Alle plantene er behandlet mot gransnutebillen (hylobius abietis).
Det er dessverre vanskelig å få fatt i granplanter av tilfredsstillende proveniens (klimarase). Årelang erfaring fra skogforskningsmiljøet er tydeligvis
glemt, og planteskolene har i dag for lite fokus knyttet til proveniens problematikken. Dette er beklagelig.
I slutten av mai hadde Christi Krybbe skoler sin årlige plante- og ryddedag.
50 gran ble satt ut i Midtre Stemmedalen.
Ungskogpleie er viktig for å få fram kvalitetsskog. I hovedsak er det i
lauv- og furuskog dette er aktuelt. I 2013 ble det avstandsregulert totalt 8
daa, hovedsakelig i Fløyenområdet, Skredderdalen og i Våkendalen.
Hogst
Det ble registrert en del vindfall i 2013. Nedblåste trær med grei adkomst blir
naturligvis fjernet. Stabil frost, med begrenset nedbør, ga gode driftsforhold
i februar/mars måneder.
Dette ga muligheter for tilkomst til områder det knapt har vært maskiner
tidligere. Både i Våkendalen, på Sandviksfjellet og i Munkebotn ble det høstet
skog som en sjelden rekker med traktor og vinsj.
I 2013 ble det avvirket 140 m3 gran for salg. Virket omsettes gjennom
Vestskog SA. Sagtømmeret kjøpes av Granvin Bruk, mens resten av virket
har kjøpere hovedsakelig i Tyskland og Danmark. I tillegg ble det avvirket
120 m3 tømmer til egne sagbruk, og om lag 25 m3 til produksjon av 800
sekker ved. Totalt 285 m3. Storparten av virket til egne sagbruk blir brukt
til stimateriell, og materialer til vedlikehold av bygg og anlegg.
Hogsten er utført av ansatte i Byfjellskogene. Hogst av busk/bergfuru har
høy prioritet. Feltene vokser tett, og er mange steder preget av rotvelt og
vindfall. Virket er imidlertid godt egnet til sti-klopp materiell.
Kalfarkollektivet har i mange år vært til god hjelp med sitt vedprosjekt på
Fløyen. Også i 2013 har de vært i området omkring Åsebu.
I løpet av meldingsåret ble det opprettet kontakt med Christiegården
dagsenter, som er en privat stiftelse som driver dagsenter og avlastning for
21
Tømmer i Våkendalaen klar til uttransportering.
Foto: EI
mennesker med utviklingshemming. De har en egen vedgruppe som har
ryddet skog ved Søndre Kamvei. Veden blir fraktet til dagsenteret, der den
blir prekivert i sekker for salg.
Selskapet er glad for å kunne gi tilbud til slike grupper. Flere utsiktspunkt
langs spaserveiene på Fløyen ble ryddet og tynnet i løpet av året. Her gjør
Dugnadsgjengen vår en stor innsats.
Veier og stier
Regnet har i 2013 gjort betydelige skader på Selskapets mange veier, selv
om Dugnadsgjengen, Selskapets ansatte og andre kontinuerlig jobber med å
holde grøfter og stikkrenner åpne og rene for kvist og kvast. Spesielt kraftige
regnskyll på høstparten vasket bort veigrus for betydelige beløp. Vi har de
senere år skiftet ut mange stikkrenner til større dimensjoner. Dermed har
vi unngått de store skadene. Men vi har fortsatt mange stikkrenner å skifte.
Signaler fra eksperter på at det blir våtere og mildere klima i framtiden forsterker dette behovet.
Hovedarbeidet i 2013 var Blåmannsveien mellom Øvre Stasjon og Brus­
hytten, samt veien mellom Sandviksfjellet og Munkebotn.
22
I sum ble det således i 2013 lagt ned betydelige ressurser i veivedlikehold.
Men dette er jo et av kjerneområdene for virksomheten vår, og er noe alle
brukere av Naturparken setter stor pris på.
Skilt/benker/rastehytter
På østsiden av Garpetjern i Munkebotn ble det i 2013 satt opp en ny Grindverksbu, med støtte fra Rieberfondene og Sparebankstiftelsen DNB. Buen er
et blitt riktig flott, med skifer på taket. Dette området har nå fått en kraftig
standardheving, noe vi har fått mange positive tilbakemeldinger på.
På tampen av året tok vi fatt med grunnarbeidet på en ny bu langs Ski­
veien mellom Montana og Landåsfjellet. Dette med støtte fra Rieberfondene
og Sparebank1 SR-bank. Buen vil bli ferdig i løpet av 2014.
Vi har de senere årene plassert ut mange bord og benker, samt satt opp
skilt og skilttavler. Alt dette krever et jevnlig ettersyn og vedlikehold, og
betydelig med ressurser.
Selskapet må derfor i årene framover kritisk vurdere nye installasjoner
som automatisk generer vedlikehold, versus det alt eksisterende oppfølgingsarbeidet vi har på veier, stier, rastehytter, bord og benker.
Litt om selskapets eiendommer
• Øvre Bleken gård
I 2013 ble taket skiftet, med nye pannesteiner. Arbeidet, som ble utført av
byggmester Grindeland, var helt nødvendig for å ta vare på huset.
Innvendig er noen skillevegger revet, de gamle murene pusset og murt,
vegger malt, og det er lagt bruddheller på hovedparten av gulvene. Arbeidene
er gjort ut fra filosofien å tilbakeføre huset til slik det opprinnelig så ut.
Sivilarkitekt Jan Lohne er engasjert i å bistå oss i arbeidet.
Meget av arbeidet er utført av vår ivrige Dugnadstropp.
Løen er fortsatt populært for utleie.
• Fjellveien 34, 36 – Festetomter Solheimslien
Både Fjellveien 34 og 36 er utleid. Etter tilbud fra festetakeren i Solheimslien 56x, ble denne tomten solgt i 2013. De 3 andre festeavtalene vi har i
Solheimslien gir årlig en pen inntekt til drift av Selskapet.
Styrets arbeid
Det har i løpet av året vært avholdt 8 styremøter og 1 befaring. Geo A.Wilson
har fungert som nestleder i styret.
23
Årets befaring var lagt til Skillingsbollen/Løvstakken Nord. I flott som­mer­vær – tirsdag 11. juni – fikk styret orientering om eiendommen vår, og
planene for skogsdrift og tilrettelegging av stier/utsiktspunkt i området. Mye
av styrets arbeid ble som vanlig gjort i komiteene, og verdifullt dugnadsarbeid
er utført gjennom deres virke.
Selskapet har følgende komiteer som rapporterer til styret:
Medlem- og informasjonskomite, som skal arbeide med medlemsverving og
medlemstiltak, guidede turer og internettsider.
Medlemmer: Anne K. Irgens, Berit Hegdal, Tore Tollefsen, Arne Strøm,
Trond Wathne Tveiten.
Foruten drift av nettsidene, har komiteen vært ansvarlig for 4 guidede
turer i 2013 (se eget pkt.).
Dugnadskomite, som skal legge til rette for dugnadsarbeid.
Medlemmer: Børre Liland, Erik Ingvaldsen, Tore Tollefsen, Hans Jakob
Egeberg.
Komiteen leder Dugnadsgjengen, som i 2013 har hatt nok et meget aktivt
år. Det ble ny «rekord» i antall dugnadstimer (se eget pkt.).
Skogkomite, med følgende mandat:
a) Komiteen skal være styrets rådgiver i skogfaglige spørsmål.
b) Sammen med skogmester skal komiteen se til at Selskapet følger vedtatte
standarder for et bærekraftig skogbruk, slik det framgår av Levende Skog
samarbeidet.
c) Komiteen skal utarbeide forslag til områdevise driftsplaner i tråd med
Selskapets overordnede strategier og skogbruksplan.
Medlemmer: Bernt Håvard Øyen, Martin Smith-Sivertsen, Axel Ingvaldsen,
Tormod Jacobsen
Komiteen har gjennom året kommet med innspill/råd til styret og skogmester på skogfaglige spørsmål.
Kulturminnekomite med følgende mandat:
Arbeide med registrering ,vern og restaurering av kulturminner i Selskapets forvaltningsområde, herunder bygningsrester, veianlegg, demninger og
andre spor av menneskelig aktivitet. Utarbeide kostnadsoverslag og forslag
til finansiering og framdrift for de enkelte prosjekter.
24
Medlemmer: Anne-Siri Lingaas, Erling Birkeland, Dag Sletten, Øivind
Øvrebotten.
Hovedfokus i 2013 har vært skogrydding og skilting i kulturminneløypen
i Våkendalen, og en oversikt og dokumentasjon av de gamle demningene i
forvaltningsområdet.
Friluftskomite med følgende mandat:
Arbeide med friluftsrettede tiltak med særlig vekt på turveier/stier og rekreasjonsmuligheter. For barn skal det spesielt arbeides med muligheter for lek
på ski og med akebrett.
Medlemmer: Geo A. Wilson, Eva Katrine Taule, Tor Fossen, Gunnar Knud­­sen.
Arbeidet i 2013 har bla.a. vært navnsetting av veier, stier og utsiktspunkt.
Øvre Bleken komite med følgende mandat:
Vern og restaurering av den historiske bygningsmassen som Selskapet eier.
Hovedbygning, våningshus og løe på Øvre Bleken, skogmesterbolig i Fjellveien 36, Fjellveien 34 samt bygninger på Fløyen. Foreslå bruk av bygningene
som er i tråd med Selskapets ånd og formålsparagraf. Utarbeide kostnads­
overslag og forslag til finansiering og framdrift for de enkelte prosjekter.
Medlemmer: Tore Tollefsen, Arne Sælen, Jo Gjerstad, Børre Liland, Axel
Ingvaldsen, Gunnar J. Alsaker.
Framtidig bruk og rehabilitering av våningshuset på Øvre Bleken gård har
vært det mest sentrale arbeidet for komiteen i 2013.Vi har fått 100 000 kr.
i støtte fra Oluf Bjørneseth og hustru Marie Bjørneseth født Knudsens fond
til arbeidet .
Årsmeldingskomiteen med følgende mandat:
Hente inn rapporter fra komiteene samt regnskap og årsmelding fra styret.
Sørge for at medlemmene får årsmeldingen i god tid før årsmøtet, og så langt
som mulig krydre årsmeldingen med artikler fra Byfjellene og skaffe støtte­
annonser til trykksaken.
Medlemmer: Jo Gjerstad, Jørgen Frønsdal, Erling Birkeland, Øivind Øvrebotten.
Historiekomiteen med følgende mandat:
a) å samle inn internt og eksternt historiestoff om Selskapet, spesielt fra
1993 og fremover. Lage system for arkivering slik at også dagens historie
lett kan ivaretas.
25
b) arbeide frem mot utgivelse av en bok om selskapet til 150-års markeringen; innhold, forfattere og finansiering.
c) planlegge markeringen av selskapets 150 års historie.
Medlemmer: Erik Næsgaard, Erling Birkeland, Gunnar J. Alsaker, Jo Gjerstad, Dag Sletten, Jørgen Frønsdal.
Arbeidet er kommet godt i gang. Komiteen har skaffet seg en god oversikt
over det historiske materialet. Dette blir nå systematisert og katalogisert på
en profesjonell måte.
Dugnadsgjengen
Dugnadsgjengen feiret i 2013 sitt 15. arbeidsår. I Skogselskapets nye storstue
i Nybygget, var 44 mann samlet til hyggelig jubileumsfest, med taler, sang,
og innslag av alt en bergensk fest skal inneholde.
Vedlikehold av klopper og andre installasjoner som gjengen har laget rundt
omkring på Fløyen, har alltid førsteprioritet i arbeidet. Slik var det også dette
året. Etter en vedlikeholds-inspeksjon ble det arbeidet etter denne planen.
Sviller og konstruksjoner fikk en omgang med fornyelse der det trengtes,
selv om frost hindret arbeidet i perioder.
I løpet av året ble også en del klopper på Fløysletten helt fornyet, og dels
også forlenget. Ved Revurtjern måtte «Plattingen» få nytt gulv. Terrenget
ved Revurtjern er svært mye benyttet etter at klopper ble anlagt for ca. 10
år siden. Dette arbeid gjorde det mulig å ferdes tørt rundt hele tjernet, og
gjengen har derfor et spesielt øye på vedlikeholdet her.
Skogsrydding er det arbeidsfelt som gjengen legger mest arbeid i, året gjennom. Øverst i Tippetue ble et stort skogsfelt gjennomgått og gjort tilgjengelig
og trivelig for alle som liker å ferdes utenfor veiene. Her, som andre steder,
ble grenene på de store grantrærne kvistet opp ca. 3 til 4 meter over bakken,
og all underskog fjernet, i tillegg til at en hel del mellomstore og døde trær
ble fjernet.
Lignende arbeid ble utført i skogen vest for Skomakerdiket, samt i området
sør for Fløirestauranten nedover mot «Skorsteinen» og Kamveien.
En stor jobb ble utført i Munkebotn. Fra «Skjeivediket» nederst i dalen og
helt til topps ble terrenget i sving etter sving oppover, ryddet for underskog.
En flott lauvskog kom frem i lyset.
Noen økter langs Skiveien ved Ulriken ble det også tid til dette år, samt
en hel del mindre arbeider rundt omkring på Fløyen.
I tillegg til disse oppgaver satte gjengen etter endt sommerferie i gang med
bygging av et utsiktstårn på toppen av Granbakken. Tårnet ble bygget på
26
Anleggelse av klopper har førsteprioritet i Dugnadsgjengens arbeid.
Foto: EI
de fremdeles bestående fundamenter til hoppbakkens over-renn. Tårnet sto
ferdig i november og inneholder en platting ca. 1 meter over bakken pluss en
annen etasje ca. 2,5 meter over plattingen, hvorfra en får et flott panorama­
utsikt over fjord og fjell. Alt meget solid konstruert.
Dugnadsgjengen bidrog videre med bygging av en rullestolvei, fra Fløyveien inn til Nybyggets inngangsdør. Etter mye graving, muring, samt snekkerarbeid, kunne veien innvies og alle offentlige formaliteter lå etter dette
klar til den endelige godkjenning av Nybygget.
I våningshuset hadde gjengen hele året fra tre til fem mann i sving med
diverse restaureringsarbeider. Innvendig ble tilnærmet alt fjernet av trevegger
og undertak. Elektrisk anlegg fjernet og kjøkken demontert. Gulv revet opp,
isolert og gjenstøpt. Utvendig grøfting på to av husets sider med legging av
drensrør m.m. Fra taket ble all taksten fjernet
Til slutt må nevnes at Dugnadsgjengen nå har fått sin egen HMS-plan.
Sikkerheten prioriteres høyt. Gjengen teller 34 aktive, og snittfremmøtet
ligger på 23 – 25 godt sammensveisete, arbeidslystne og humørfylte menn,
som året gjennom utførte 5747 arbeidstimer.
Utsendelse av Selskapets årsmelding til 2.200 medlemmer har gjengen
27
også selvsagt fått tid til, og medlemskartoteket har i år som de foregående
år Hanne Liland tatt seg av.
Dugnadsgjengens glade gutter sier aldri nei til en jobb, stor eller liten
utfordring tar de tydeligvis på strak arm.
Guidede turer
Det ble arrangert 4 guidede turer i 2013. 7. mai var det fugletur for morgenfugler i Fløysvingene og Tippetue. Anders Bjordal var en morgenfrisk og
engasjert cicerone. Dessverre var ikke alle fuglene på grunn av den sene våren
på plass. Men de 30 som tok del på turen, som ble avsluttet med frokost på
Øvre Bleken, var svært fornøyd med opplegget.
Andre tur var 30. mai til Løvstakken/Strandafjellet med Jørgen Frønsdal
som guide. I flott vær tok 40 stk del på turen, hvor de fikk høre om Selskapets
planer for området.
13. juni var planen at Jo Gjerstad og Øyvind Offerdal skulle vandre opp
Fløysvingene, krydret med historier og visesang fra området. Med tungt regnvær og vind, ble planene endret. I Nybygget på Øvre Bleken fikk dermed de
frammøte en stor opplevelse med gode Bergenshistorier/sanger, med herrene
Gjerstad og Offerdal i storform. 60 stk. tok del på arrangementet.
Siste turen gikk 29 august fra Svartediket-gjennom Isdalen, opp Ulriks­
eggen og fram til Fjernsynsmasten på toppen. Dette blir kalt «Besseggen på
bergensk». Dessverre var ikke været det beste, men 15 stk tok del på turen,
der Dag Sletten var turleder.
Alt i alt en meget vellykket sesong med guidede turer, som er svært populære tilbud til medlemmer og andre interesserte.
Besøk – informasjon
Selskapet får jevnlig forespørsel om å være vertskap for ulike grupper fra
inn- og utland som ønsker å bli orientert om arbeidet vårt i Naturparken.
Slike oppdrag og besøk syntes vi er positive og hyggelige, samtidig som
det bidrar til å profilere Selskapets arbeid.
På Øvre Bleken gård har vi også ofte besøk av barnehager og skoler som
benytter det flotte uteområdet. Blant annet disponerer Christi Krybbe skoler
et lite areal som potetåker.
Grønne lunger er ofte være mangelvare i bynære strøk. Området rundt
Øvre Bleken er derfor ekstra viktig som lekeområde for barn og unge.
28
Mannskapssituasjonen
Skogmesteren er den eneste tilsatte i Skogselskapet.
I tillegg har Øivind Olsen vært tilknyttet Selskapet, mens Gunnar Kleive
har vært engasjert på timebasis. Erling Stein Johnsen har hatt arbeidspraksis
i perioden mai-november.
Byfjellskogene A/S
Byfjellskogene A/S er et heleid driftsselskap, som utfører de fleste av de
oppgaver Skogselskapet er satt til å løse. Byfjellskogene leier driftsmidler og
lokaler hos Bergens Skog og - Træplantningsselskap. Foruten deler av stillingen til skogmesteren, er Jan Eirik Nyborg, Yngve Nymark, Sigurd Birkeland
og Ola Tormod Presttun de tilsatte i Byfjellskogene.
Helse Miljø- og Sikkerhet
Selskapet reviderte sin HMS-plan i 2013. Det ble i meldingsåret ikke registrert noen brudd på HMS forskriftene/planen. Vi er forskånet for skader/
ulykker, i første rekke takket være dyktige medarbeidere. Skogsarbeidere er
tradisjonelt en utsatt ulykkesgruppe.
Hedersmannen Nils Marthinussen ble i beretningsåret hedret med sin egen vei. Veiskiltet
ble «avduket» i september.
Foto: ØØ
29
Imidlertid oppstod det under byggearbeid på Øvre Bleken gård, et arbeids­
uhell med en innleid selvstendig næringsdrivende.
Nils Edvard Marthinussen sitt testamente/veinavn
Boet etter Nils Edvard Marthinussen ble sluttført i 2013 Som kjent har hans
testamente tilgodesett Skogselskapet med omlag 4,7 millioner kr. Avkastningen av midlene skal gå til vedlikehold av tur- og gangstier på Fløy- og
Midtfjellet. Det har i 2013 vært arbeidet med det formelle omkring etablering av et slikt legat. Det vil bli opprettet et eget legatstyre, og det legges til
grunn at alle formaliteter snart er på plass, slik at Selskapet kan få glede av
den årlige avkastningen i 2014.
Nils Edvard Marthinussen er for øvrig hedret med et eget vegnavn. Etter
søknad fra Selskapet vedtok Bystyret å gi veien mellom Radiostasjonen
barnehage-via Skomakerdiket fram til Blåmannsveien, navnet Nils Edvard
Marthinussens vei. I september avduket byråd Dag Inge Ulstein et eget veiskilt.
Samarbeid med andre
I 2013 har vi fortsatt vårt gode samarbeid med Fløibanen A/S. De har i sitt
budsjett satt av betydelige midler til arbeid i Naturparken, som er utført
av Selskapet. Arbeidet består hovedsakelig av rydding av utsiktspunkt, og
vedlikehold av veier, bord/benker og rastehyttene.
Også Fløirestauranten har vi tett og god kontakt med. Samarbeidet med
de nevnte bedrifter gir en typisk vinn-vinn effekt- for utvikling og bevaring
av Fløyen-området.
Vår nærmeste samarbeidspartner er Bergen kommune – Grønn etat, og
spesielt byfjellsforvalter Jan Robert Brandsdal.
Vår gode kontakt med Kalfarkollektivet fortsatte for fullt i 2013.Christiegården dagsenter er et nytt bekjentskap, som også hjelper oss med skogrydding. Selskapet strategi er å legge til rette for at institusjoner og andre brukergrupper med spesielle behov, kan nytte seg av Selskapets områder og anlegg.
Gjennom Byfjellsrådet har vi god kontakt med Bergen Bondelag, Bergen
Turlag, Hordaland Fylkeskommune og Bergen kommune v/Idrettsetat, Grønn
Etat, Helsevernetat og Vann- og avløpsseksjonen. Denne kontakten er svært
fruktbar, og gir nyttige innspill til vårt daglige arbeid.
Medlemstallet
Selskapet har i 2013 fått nye 25 medlemmer. Alle de nye er årsbetalende.
Avgangen har vært 59 medlemmer, fordelt på 42 årsbetalende og 17 livsvarige.
30
Vårt nye medlemstall er etter dette 1985, fordelt på 1247 årsbetalende og
738 livsvarige. 148 livsvarige medlemmer har betalt kontingenten «frivillig».
En del medlemmer faller årlig ut på grunn av manglende melding om
adresse og status. Selv etter et betydelig arbeid, vil det alltid være noen som
det ikke er mulig å oppspore, og som derved må fjernes fra listene.
Selskapets administrasjon oppmoder medlemmer om å være flinke til
å gi beskjed ved slike endringer. Dette kan gjøres på e-post til jfr@byfjell­
skogene.no
Mottatte gaver
G.C. Rieber-fondene, Grieg Foundation og Bergens Bys nyttige og voksende
fond har gitt Selskapet kjærkommen økonomisk støtte til vårt arbeid. Likeså
har vi fått støtte fra Visjon Vest (Sparebanken Vest sitt almennyttige fond) til
vedlikehold av Blåmannsveien. Fra SpareBank 1 SR-bank har vi fått midler
øremerket ny rastebu ved Montana/Johan Blytts vei, og fra Oluf Bjørneseth og
hustru Marie Bjørneseth født Knudsens fond midler til oppussing av våningshuset på Øvre Bleken gård. Videre fra Sparebankstiftelsen DNB tilskudd til
en grindverksbu ved Garpetjern i Munkebotn.
Jevnlig får Selskapet små økonomiske bidrag fra gode venner av Naturparken.
Midlene er svært kjærkomne, og hver krone blir brukt til pleie og drift av
områdene. Av disse giverene er ingen nevnt og ingen glemt.
Styret takker
Styret takker alle ansatte i Skogselskapet og Byfjellskogene A/S for godt
utført arbeid. Våre mange ulønnede medlemmer av Dugnadsgjengen, Kalfarkollektivet, Christigården dagsenter og andre som gjør en innsats i Naturparken takkes spesielt. Andre partnere i Bergen kommune, Bergen Turlag,
Fløibanen og Fløirestauranten takkes for god hjelp og godt samarbeid.
31
HELVETE ER
ET PADDEFLATT BERGEN
Av Peter Frølich, Stortingsrepresentant (H)
O
m du var i tvil:
Nå har vi fått nok et bevis på
Byfjellenes unike verdi. Huffington Post,
et av de mest leste nyhetsnettstedene, fremhever
utsikten fra Fløyen som en av grunnene til at Norge er det vakreste sted på
jorden.
Vi bergensere trenger selvsagt ikke amerikanere i Huffington Post til å fortelle oss noe vi har funnet ut for lengst. Men denne siste internasjonale anerkjennelsen minner oss om hva som er byens virkelige merkevarer: naturen.
Dere har sikkert opplevd det samme som meg: Hvert år arrangeres det
en endeløs rekke seminarer om fremtidens Bergen, med flotte PowerPoints,
snitter, uendelige mengder kaffe, prangende slagord og ambisjoner. Bergen
skal bli teknologihovedstad, mathovedstad, forskningshovedstad, kultur­
hovedstad, idrettshovedstad, vannhovedstad, filmhovedstad, energihovedstad – kun fantasien og de offentlige konferansebudsjettene setter grenser.
Misforstå meg rett: Dette er svært ofte viktige arenaer, med gode – og
realistiske – ambisjoner.
Men hva er felles for å kunne realisere dem alle?
At mennesker vil komme til byen. Bo i byen. Trives i byen.
Nettopp derfor er Byfjellene en gave fra oven.
For hvilken annen by har et så mangfoldig friluftstilbud som Bergen har?
I hvilken annen by kan man stå i sentrum, og fritt velge mellom Fjellveiens
behagelighet, Stolzekleivens spektakularitet, Løvstakkens naturstier og Ulrikens utsikt?
Jeg kjenner studenter som har fremhevet Byfjellene som grunn i seg selv
for å bli boende. Jeg kjenner østlendinger, sørlendinger og nordlendinger som
reiser hit om sommeren for å oppleve Byfjellene. Jeg kjenner eksil-bergensere
som gråter tapre tårer i savn etter turer i Byfjellene.
Den italienske forfatteren og poeten Dante er kjent for sin beskrivelse av
hvordan han så for seg inferno. Det var flammer, mørke og evig fortapelse.
Jeg vil føye meg i rekken av skribenter som forsøker å beskrive «hin
32
siden»: Helvete må betone seg som å våkne i et paddeflatt Bergen. Flatt fra
Lagunen til Oasen, til Åsane senter, til Vestkanten, med rådhuset og fylkeskommunens bygg som de eneste høyreiste skuer på horisonten.
En by uten fjell har mye å kompensere. Ta det fra en som mot alle bergenske naturinstinkter har måtte flytte til en by som kan minne om denne
paddeflate beskrivelsen: Oslo.
Bare gjensynet med Byfjellene gjør det ekstra gledelig for en stortingsrepresenant å reise hjem, noe jeg gjør så ofte jeg kan. En fast anledning for hjemreiser
er når jeg møter i bystyremøtene i Bergen. På tampen får dere derfor bære over
med et skikkelig politiker-løfte: I bystyret i Bergen må vi bli enda flinkere til
å bevilge tilstrekkelige midler til bevaring av turtilbudet vi har i Byfjellene.
Det kan samtidig ikke understrekes nok hvor viktig arbeidet til Bergens
Skog og Træplantingsselskap er. Dere gjør Byfjellene tilgjengelige med veier
og stier, skilting, benker og rasteplasser.
Og ikke minst: Dere sikrer utsikt, sånn at man i sin egen by slipper å føle
at man går rundt i en granskog på Østlandet.
Stortingsrepresentant Peter Frølich setter stor pris på Byfjellene, som her, utsikt fra Kvite­
bjørnen mot vest.
Foto: ØØ
33
Varden
Foto: ØØ
Varden er et symbol vi alle kjenner, en veivsier for farende folk, et grensemerke
tradisjoner langt tilbake til fortiden. Rent nøkternt kan det sies slik:
Varde er en steinkonstruksjon som er plassert på høyder i terrenget, gjerne som grensemerke
eller veimerke. I forbindelse med oppmålingen av Norge er mange varder bygget som siktmerke.
Da markerer vardene trigonometriske punkter som ble benyttet i kartleggingen av landet vårt.
I oppmålingen ble det bygget både runde og firkantede varder, og de ble fortrinnsvis plassert på
fjelltopper med god utsikt. De hadde gjerne et tverrmål på 1 til 1,5 m og de var ofte omkring 1,5
til 2 m høye.
Begrepet er også brukt om veter, men da ofte i formen vedvarde eller ildvarde. I tillegg brukes
begrepet varde om en type sjømerker bygd opp av stein for å markere spesielle lokaliteter langs
skipsleia.
Varden er også et motiv i poesien. Vi tenker selvfølgelig på Olav Aukrusts dikt
fra 1916: «Himmelvarden». Der heter det:
Novembernatti er bleik av måne,
og morgonskyi er raud av frost,
og dagen kvelver sin høge blåne,so kjem ein kveld att med regn og blåst.
Bergens Skog- og Træplantningsselskap har fått anledning til å disponere denne
annonsesiden til eget formål, og Selskapet sender derfor sin takk til
34
www.bakerbrun.no
BARNDOMSMINNER
FRA KOBBELTVEIT I VÅKENDALEN
Kaare Kobbeltvedt
Skogselskapet har mottatt en tekst fra Geir Kobbeltvedt, der hans onkel
Kaare Kobbeltvedt forteller om livet på bruk 3 av Kobbeltveit i Våkendalen.
Kaare var sønn av Kari og Nicolay Severin i sistnevntes andre ekteskap, og
i dette kullet var dessuten sønnene Johannes, John og Norvall. De bodde
først på bruk 4, men flyttet i 1903 ned til Nicolays farsgård, som var bruk
3. Her følger Kaares tekst. Den er noe redigert av redaksjonen.
Barndomstiden i Isdalen ville jeg ikke vært foruten. Mange minner knytter
seg til barndomshjemmet der. De enkle og primitive forholdene lærte oss
barn nøysomhet og takknemlighet for det nye vi fikk. Dette har kommet
oss til gode senere i livet.
En gang i året var far på Torget og kjøpte et par kasser fersk sild som han
tredde på kjepper og la på skorsteinen for røyking. Samtidig var han i Muren
og kjøpte tresko til alle. Det var stas da vi fikk nye tresko, men vi fikk ikke
løpe i steintrappene, for da kunne treskoene sprikke. Når vi kom hjem fra
skolen, måtte vi skifte både klær og sko. Vi gledet oss til sommerferien, da
fikk vi blå gummisko til kr. 1,50. Vi kappsprang og hoppet som gjøkalver,
dette var noe annet enn de tunge treskoene.
Vi fikk ikke bare leke. På gården var det mange gjøremål. En merkedag
var da kyrene skulle slippes ut. Far og en av de eldste brødrene mine tok de
to kåteste i bånd. Men da kyrene tok ut med dem nedover marken, da lo vi,
dette var moro. Første dagen kyrene var på utebeite, måtte de passes. Hele
familien var samlet der og hadde med mat og kaffi. På sensommeren når
kyrene gikk hjemme på bøen, måtte vi passe på dem så de ikke gikk over på
nabogården. For at de skulle holde seg i ro, samlet vi rognebærkonkler og
ga dem. Om sommeren kom de eldste søsknene som var flyttet ut, hjem på
ferie, og far fikk god hjelp i slåttonnen.
Da tørrhøyet skulle kjøres inn, fikk vi sitte på høylasset, og når høymengden i løen vokste, fikk vi sammen med nabobarna ligge i høyet om natten.
Dette var gøy. På St. Hansaften var det tilstelning med rømmegrøt og rømmekolle. Folk fra Vassleitet kom opp for å være sammen med oss denne
kvelden. Det var trekkspillmusikk og bål, og vi barn fikk brus og en pakke
Marie-kjeks med til bålet, ja da var vi rik. I sommerhalvåret badet mor oss i
35
Høyonn på Kobbeltveit. Bildet er tatt i 1920-årene på bruk 3. Fra venstre ser vi Nikolai
Severin Kobbeltvedt, under høybøren sønnen John og til høyre Kaare.
Foto utlånt av Kari Kobbeltvedt
stamp ute på tunet. I nabohuset bodde det tre jenter, og vi var livande redd
for at de skulle komme forbi. Søndagene hadde vi alltid besteklærene på, for mor var nøye med at helgen
skulle være annerledes. Isdalen hørte til Årstad menighet, og noen ganger
kom sokneprest Madsen og klokker Hatlem og hadde møte i stuen vår. Det
var vanskelig for oss barn å sitte i ro så lenge. Til jul var lutefisk og risengrøt
en tradisjon. Ved bordet leste far fra huspostillen. Fikk vi lommelykt eller
munnspill i presang, var vi lykkelige. Fire av de eldste brødrene våre som
var flyttet til Oslo, sendte hver jul en kasse med spennende innhold, det var
høytidstund når kassen kom. Far hentet verktøy og åpnet kassen, mor pakket
ut, og vi barn stod omkring med forventningsfulle øyne som strålte. Vi barn
lå på lemmen og kunne nyte varmen fra stuen igjennom en luke i gulvet.
På fine vinterkvelder var ungdommene ute og rente på krøbbe, det kunne
bli lange renneturer fra Nordrevoll øverst i dalen og ned til Garmandslund.
Den moderne tid innhentet oss. Bare det gamle steinhuset som ble brukt
til vinteropphold for sauene samt vedskjul, er bevart. En stor dag i mitt liv
var da vi flyttet til Bjørndalen. Da var det slutt på den lange skoleveien, og
alt ble forandret og lettvint, med vann i springen, elektrisk lys, gassapparat
til å koke på, wc og bad, linoleum på gulvet, tapet på veggene, og altan til å
sole seg på. Det var som å komme i himmelen. Men for far var det tungt å
legge ned gården hvor han var født og oppvokst. En ny tilværelse tok til.....
36
Mot Ulriken
Foto: ØØ
Lett å skue er den, den fjernsynsmastprydete Ulriken, toppen målt til 643 meter.
Et landskap fylt med snø, ingen mennesker, stilhet over alt.
De gamle nordmenn kjente fjellet og nevnte det ofte i sin diktning som noe
selvfølgelig, uten å skildre det. Kraftpatriotene talte stadig om det, men kjente
det ikke. Først midt på 1800-tallet rykket fjellet for alvor inn i litteraturen.
Beretningsåret 2013 sto i Ivar Aasens tegn, det var 200 år siden han ble født.
Fattig­gutten fra Sunnmøre som var opphavet til «landsmålet», grunnlaget for
den moderne nynorske språkskatten. Hva er da mer naturlig enn å hylle ham
med sine egne strofer:
Dei gamle fjell i syningom
er alltid ein å sjå
med same gamle bryningom
og same toppom på.
Bergens Skog- og Træplantningsselskap har fått anledning til å disponere denne
annonsesiden til eget formål, og Selskapet sender derfor sin takk til
37
GRANBAKKEN
Foto: Kaare Sletten, 1950
I dag er det de yngste innbyggerne i kongeriket Norge som nyter friluftslivets
gleder hvor en gang i svunnen tid sprek ungdom konkurrerte om de lengste
hopp og fineste stil.
38
Foto: EI, 2013
Fjellveien
Foto: EI
Det hadde gått et uvær over Vestlandet. Etterpå hadde det kommet snø, mer enn
vanlig var. Og så var det kommet godvær av det slaget som varer lenge. Da ble
Fjellveien slik, med Sandviksflaket liggende foran en. Veien fra Munkebotn til
Bellevue, knapt fem kilometer, har gjennom generasjoner vært byfolkets inngang
til naturherligheter på mange plan – og er seg selv stadig den bergenske spaservei
fremfor noen.
I en forelesing om lyrikk noen år etter krigen, ble det hevdet at heller få norske
lyrikere skrev, og hadde skrevet, dikt til vinterens pris. Rimelig nok, mente foreleseren, for det var vår, sol, sommer og lyse netter folket her nord lengtet etter.
Derfor går vi nå til Danmark, og lyrikeren Helge Rode:
Der er ingenting i verden med renhed som sne,
Svanedun fra himlens hvide vinger.
Bergens Skog- og Træplantningsselskap har fått anledning til å disponere denne
annonsesiden til eget formål, og Selskapet sender derfor sin takk til
39
BØKEN I BERGEN
Bernt-Håvard Øyen, skogforsker, leder skogkomiteen
Bøk (Fagus sylvatica) regnes som en sen innvandrer i den norske floraen.
Den norske utbredelsen er svært fragmentarisk og vi kan vel kun regne sammenhengende skoger i deler av Vestfold, sporadisk langs Skagerak-kysten
samt Seim i Lindås. I lavereliggende områder fortrinnsvis på rike marker
i Mellom-Europa er bøken i dag dominerende som skogstre, og fortsatt i
ekspansjon. I Bergen har den lenge vært et yndet dyrkningsobjekt – etter
alle solemerker har den vært plantet i Bergen i ca. 600 år, og kanskje har
den en ennå lengre historie.
Bøk – sporadiske plantninger
Mange bergensere har vel opplevd bøkeskogen i Fjellsiden i sin lysegrønne
vårskrud – en opplevelse som er gjort mulig gjennom planting i årene rundt
1900. Mange har vel også opplevd å vandre gjennom det kobberbrune løvfallet
senhøstes – et teppe som skaper en egenartet atmosfære.
I relativt solrike omgivelser mot vest har bøketrærne i Fjellsiden vokst
godt. Her finnes 110 år gamle eksemplarer som har nådd 31–32 m høyde og
hvor diameter i brysthøyde på frittstående enkelttrær godt kan nå 80 cm.
Vitaliteten kan vel karakteriseres som rimelig god, selv om man nå ser visse
tegn til fallering på de mest grunnlendte voksesteder. Bonitering (H100 = 28 m)
indikerer at volumtilveksten er på ca. 7 kbm/ha/år, om lag halvparten av det
vanlig gran oppnår på samme voksested. Biomasseproduksjonen per flateenhet ligger på ca. 70% av tilsvarende i granskogene. Bergens Skog- og Træplantningsselskap har i det siste tiåret satt i gang fornying gjennom gruppevis
foryngelse, i tråd med de råd som er gitt i Skogskjøtselplanen fra 2002. BST
har foruten kulturfeltet i Fjellsiden ovenfor Skansen stasjon også en interessant plantning i Våkendalen på ca. 280 moh. Feltet er nå ca. 50 år. Her ser
man hvilke utfordringer tungt snøfall og et tøffere klima fører til, med krokete trær, sleng og frostskader. Bøken har her hjemme vist seg å være uegnet
til dyrking på arealer utsatt for sommerfrost eller når vinterforholdene blir for
strenge. Selv med høyere middeltemperaturer vil bøken neppe kunne trives
særlig godt utenfor kystsonen, fra Østfold i sør og øst til Nordland i nord.
40
Bøk i Hestbergveien. Foto: Bernt-Håvard Øyen, 2002
Litt om egenskaper
Bøken har en tung og slitesterk ved, med en egenvekt (basisdensitet) på
ca. 550 kg/m3. Veden er generelt lite varig med jordkontakt. Tidligere ble
materialene anvendt bl.a. til margarinkasser, parkett, skaft og for å tilvirke
leketøy, men per i dag er det liten bruk av norsk virke til annet enn ved. Ved
de store vikingfunnene i Vestfold fant man mange gjenstander av bøkeved.
«Vrange bøker» dvs. vridd vekst og reaksjonsved forekommer hyppig, slik at
ikke all bøk er like lett å prosessere. Mange steder i Bergen og omegn finnes
det bøketrær i parker, private hager, kirkegårder og gravlunder, enten som
solitære trær, som smågrupper, i hekker, trerekker eller alleer. Bestand finnes
bl.a. på Stend, Fantoft, Fjellsiden, Våkendalen og Åstveit. Bøken er svært
skyggetålsom og konkurransesterk, slik at når den først har fått etablert seg
på et sted, ser man at lokal spredning gjerne er rikelig. Men spredningen av
bøk foregår relativt sakte og usystematisk. En åpenbar grunn er at den har
relativt tunge frø som i hovedsak spres med ekorn og smågangere. Nedover
41
i Europa synes ekspansjonen med bøk å være sterkt knyttet til antropogen
virksomhet. Bøken ekspanderer i nærheten av åkerreiner, og fremmes av et
moderat beitebruk. Dens spredning lettes der svin roter i grunnen. Bøkenøtter (olden) var god grisemat som ble høstet og lagret i tønner, og som
hadde omsetningsverdi. Det er dermed ikke å undres over at bøken sporadisk
dukker opp utenfor hovedutbredelsen langs de gamle handelsruter.
Bøk – først plantet av klosterbrødre?
Bøketrær er en god del omtalt i eldre Bergenslitteratur. Ifølge Edvard Edvarsen
sin bergenshistorie fra 1680-tallet skal det på Bergenhus ha stått en såkalt
pratebom, et storkronet tre, hvorunder folk samledes for å prate. Her innunder bøketreet, rundt en kleberstensbenk samlet de tyske kjøpmenn seg
for samtale og hygge. Treet er også nevnt i Absalon Pederssøns kapitelsbok.
Edvardsen omtaler treet slik:
… Bullen er nogle Allener tyck omkring, och af de Grundvolde add steen, som paa alle
kanter findis omkring, lader sig tilsiune, at den haffver staaet mit imellem alle disse klostre
oc kircher, ligesom paa en Borregaard …
Det samme bøketreet synes for øvrig å være omtalt av Ludvig Holberg i
hans «Bergens beskrivelse» og av Hildebrand Meyer i tilsvarende fra 1764.
Pratebommen er angitt å ga blåst overende i en storm 28. desember 1778. Et
storkronet løvtre er vist både i Scholeus-stikket fra ca. 1580 og i perspektivkartet fra Bergen opptatt i 1740-årene. Slik beskrivelsen er gitt av bergenshistorikerne tyder mye på at treet har stått i Predikerbrødrenes klostergaard,
der klosteret brente i 1528.
Historiker Geir Atle Ersland drøfter i sin bok «Byens konstruksjon» fra
2012 bøken i Bispegården, uten at man helt får fastslått hvorvidt det dreier
seg om en eller flere bøketrær og deres alder. At etablering i Bispegården fant
sted før reformasjonen er imidlertid sannsynlig.
Asbjørn Herteig har også gitt en interessant beskrivelse av en bøk kloss
inntil vaskeplassen og brønnen i bakkant av utgravingsfeltet på Bryggen. En
stubbe fra en bøk med rothalsdiameter på ca. 55 cm, vitner om at her i sin
tid stod et relativt stort tre da storbrannen rammet området 19. mai 1702.
Så langt vi kjenner til er imidlertid ikke treet blitt datert.
Blodbøk er en form av vanlig bøk. Den har rødbrune eller rødfiolette blad
og er et meget vakkert tre som plantes i hager og parker, og den er relativt vanlig å se i Bergen. Blodbøk stammer fra et mortre som ble funnet i
­Sondershausen i Tyskland i 1760-årene.
42
Utsikt fra Vindeggen med Wesselengen under.
Foto: EI
Dette særpregede bylandskapet, regulert i 1860-årene ligger for dine føtter når du
står på Vindeggen, halvveis oppe i Tippetuesvingene. Den vestgående «hoved­
gaten» bærer navn etter nordfjordingen Ole Eide som drev gårdsbruk her frem til
midten av 1800-tallet. Den krysser gater som minner oss om både Claus Fasting,
J. D. Dahl, Henrik Wergeland og Tordenskiold, hvis farbror, Abraham Wessel, i
sin tid var stor grunneier i strøket
Men store deler av Wesselengen ble til Eidemarken, og det er den Svend Svendsen lar utfløtteren besynge
Eidemarken! Når om våren
varmen gjør at stille tåren
flyter over vintrens kin…
Eidemarken med din sommer
og når sludd og høstregn kommer
e´ du stadig bare min…
Bergens Skog- og Træplantningsselskap har fått anledning til å disponere denne
annonsesiden til eget formål, og Selskapet sender derfor sin takk til
A.S J. LUDWIG MOWINCKELS REDERI
43
44
SKILT I NATURPARKEN
Skiltingen i naturparken er etter hvert blitt ganske omfattende, men der fins en
humoristisk og turglad sjel som har sin egen agenda på strekningen Skansemyren–
Fløyen–Skomakerdiket. Her og der er det satt opp skilt med noen kryptiske meldin­
ger. Bruk øynene, så finner du kanskje de som vi viser her, og muligens enda flere.
Tekst og foto: Øivind Øvrebotten
45
KURIOSITETER OG UTDRAG FRA
ÅRSBERETNINGSBLADENE 1990–1996
Redigert av Øivind Øvrebotten
Utdragene er på ingen måte fullstendig, men kan kanskje kaste lys over
Selskapets mange og varierte arbeidsoppgaver – og bekymringer. Til orien­
tering: «Bjørneseths fond» er mer korrekt «Oluf Bjørneseth og hustru Marie
Bjørneseth født Knudsens fond til Bergen bys vel», Kavlis fond er «O. Kavli
og Knut Kavlis allmennyttige fond».
1990
Det ble tatt ut ca. 200 m3 tømmer i Våkendalen og plantet både lavlandsbjørk og
japansk lerk i hogstfeltet. Medlemmer av Idrettslaget Vareggs juniorgruppe ble engasjert med å rydde veien over Sandviksfjellet og ned Munkebottsdalen for busker og kratt og
utbedre veidekket. Sammen med klasse 6a på Krohnengen skole ble det laget en natursti med
32 tavler om skogen fra Skansemyren over Hestebergveien, Tippe Tue og Fløisvingene tilbake til
Skansemyren. Tavlene hadde elevene selv laget, og hele naturstien ble høytidelig åpnet i slutten
av mai. Biltrafikken fra Skansemyren til Rundemannen bekymrer mer og mer – vedlikeholdet
er kostbart – og Televerket sa seg villig til å øke sitt tilskudd til dette arbeidet. Samtidig ble det
fremlagt et forslag om å anlegge en «snarvei» på om lag 150 m bak Fløirestauranten for å skjerme
området rundt Fløibanestasjonen for sjenerende biltrafikk. Fløisvingene, som feiret 100-årsjubileum i 1989, fikk et tilskudd fra Bjørneseths fond på 300 000 kroner til reparasjon av veidekke
og gjerder, og det hele ble utført i løpet av høsten. 1990 var et vått år, og i Fjellveiens nordre del
gikk det i mars et jord- og steinras som krevde opprydding av rotvelter og masser som stengte
deler av strekningen. Fra ivrige turgåere kommer det stadig klage over den økende sykkelbruken
på veiene i naturparken. Fremdeles er det bare tre ansatte, skogmester og to medarbeidere, som
alle får ros for sin innsats. Skogmester Hans Mo hadde 1990 som sitt siste år i selskapets tjeneste,
og Axel Ingvaldsen ble tilsatt som ny skogmester med virkning fra 1. januar 1991.
1991
I tillegg til eget uttak av tømmer i Selskapets forvaltningsområde har Bergen Lysverker
foretatt en vesentlig rydding i kraftlinjetraseene som går gjennom naturparken, særlig
ved Skomakerdiket. Over 400 m3 ble tatt ut, og selskapet overtok tømmeret og hadde således
en pen fortjeneste på videresalg til papir- og skurprodusenter. I april fikk Selskapet i stand en
ordning med 5 personer i «arbeid for trygd», og dette ga et stort bidrag til arbeidskapasiteten,
særlig i forbindelse med veivedlikehold. «Snarveien» bak Fløirestauranten ble ferdig i juni og ble
finansiert av Televerket. I løpet av høsten ble Rundemannsveien asfaltert av Bergen kommune,
et arbeid som medførte en engasjert avisdebatt med innlegg både for og imot. Lysløypetraseen
ifra Brushytten langs Storediket og til Donald Duck’en ble ferdigstilt og fikk også en joggestripe
langs deler av løypen.
1992
Januar er gjerne en stormmåned, og skogen langs den nyryddede kraftlinjetraseen sør
for Skomakerdiket fikk merke dette. Flere rotvelter her og ellers i områdene på Fløyen
som måtte tas hånd om av erfarne ansatte. Det ble også store flomskader på veiene ved Skomakerdiket og på Fløyen etter nedbørsrekord samme måned. I Mulesvingene ble et stort antall svære
grantrær (136 i alt) fjernet da de for lengst hadde passert 100 år og var moden for hogst. De ga hele
375 m3 tømmer, og noen av de mest livskraftige trærne fikk bli stående som et minne om et av
selskapets første planteområder. Det ble også tatt ut et stort antall trær ved Munkebotsvannet
46
(Meyervann), som sammen med Langevann nå var frigitt som drikkevannskilde. Selskapet overtok i denne forbindelse ansvaret for veien fra demningen på Munkebotsvannet opp til vannverkshuset oppe i bakken mot Storevann. Fløysletten er et populært aktivitetsområde for speidere og
andre, og en tilkomstvei til sletten ble opparbeidet, oppslagstavle og bord og benker satt ut til
glede for brukerne. Området bak Fløirestauranten ble også tilrettelagt med en gangsti i samarbeid
med Fløibanen og Bergen Tomteselskap. Stien bak «Brattetrappen» opp fra Fløydalen (senere kalt
«Trappestien») ble utbedret og delvis gruset av elever som hadde alternativt 10. klasse-tilbud. Et
større prosjekt med skilting av turveier og -stier, karttavler og annen informasjon pågikk stort
sett i hele 1992. Dette er et samarbeid med Bergen kommune, Bergen Turlag, Ulrikens venner og
grunneiere. Samme år ble Fløien Hesteskysslag etablert, og de ønsket å drive hesteskyss her oppe.
Løen og stallen på Gamle Fløyen, bygget i forbindelse med Fløistuen rundt 1890, var derfor aktuell
som oppholdssted for hestene. Den var i elendig forfatning, og ble revet og erstattet med et nytt
bygg av samme form som den gamle. Fløyen Vel ble stiftet 24. november. Medlemmer var flere
aktører på Fløyen, og formålet var «å arbeide for økt interesse og fornuftig bruk av Fløien både
som turistmål og som utfarts-/rekreasjonsområde ved tilrettelegging av ativitet i Fløienområdet».
1993
Også dette året herjet januarstormene. Sør for Skomakerdiket, i Isdalen og i Munkebotn
var det en blanding av rotvelt og stammeknekk, og en diger sitkagran i Fløisvingene på
10 m3 gikk over ende. Det ble et omfattende arbeid å få ut den skadde skogen, og det ble ikke satt
i gang annen hogst i selskapets regi dette året. Ordningen «arbeid for trygd» har fortsatt på tredje
året, og 6 personer har vært engasjert, i tillegg til tre fra kommunens arbeidsmarkedsavdeling i
noen måneder. Det ble utført omfattende reparasjoner på grusdekke på flere veier, særlig i Fløi­
svingene og Tippe Tue, og tregjerdet fra Skansemyren til Sagen ble skiftet ut. I mai ble det åpnet
en natursti med tema geologi, landskap og tidligere bebyggelse i Isdalen/Våkendalen i samarbeid
med Universitetet i Bergen og Gimle skole. 12 tavler ble satt ut. Selskapet fylte 125 år i 1993,
og i den forbindelse ble jubileumsboken «Æn om vi klædde fjeldet - glimt fra Bergens Skogog Træplantingsselskaps virksomhet 1868-1993» presentert på markeringsdagen for stiftelsen
3. september, som ble feiret på Fløirestauranten. Forfatter var Jo Gjerstad. Boken ble meget godt
mottatt av medlemmer og presse, og ble sendt ut gratis til alle medlemmene. Uten støtte fra
Bjørneseths fond, Kavlis fond og Det Nyttige Selskab ville boken neppe blitt en realitet. Søndag
13. juni var det åpent hus på Sagen med flere hundre besøkende. Et PR-fremstøt ga også 525
nye medlemmer! Det ble opprettet et jubileumsfond som skulle nyttes til fremtidige oppgaver
i Naturparken, og ved årets slutt hadde fondet passert 300 000 kroner. Det nye turkartet over
Byfjellene nord/øst ble ferdig og oppsatt på tavler ved innfallsporter og på viktige knutepunkter.
Fløisletten ble videre opparbeidet, grøftet, planert og nysådd. Innbrudd og hærverk i Naturparken
har fremskyndet ønsket om bom ved Skansemyren og i Munkebotn.
1994
Som i de senere år har skogplantingen vært beskjeden i 1994. I overkant av 1500 trær
er satt ut, hovedsakelig gran, fjelledelgran og fuglekirsebær. Christi Krybbe skole har
i alle år hatt tradisjonen å plante skog i vårhalvåret, og i mai ble 250 fjelledelgran plantet i dalen
sør for Skomakerdiksdemningen. Samme vår var Hellen skole i Munkebotn og St. Paul skole
på Fløyen og plantet og ryddet langs veiene. En svært kraftig nordvestlig storm med orkankast
om morgenen søndag 23. januar huskes av mange for de store skadene som ble påført skogen
bla. på Fjellsiden, på Fløyen, i Skredderdalen og i Isdalen. Om lag 4000 m3 skog ble lagt flat eller
knakk som fyrstikker, og det ble et svært omfattende arbeid å få ryddet opp i kaoset som stormen
etterlot, og selskapet hadde ikke kapasitet til å utføre arbeidet selv. Os Skog A/S fikk jobben, og
de holdt på med opprydding fra april til slutten av august. En del skogsveier måtte anlegges for
å kunne få fram maskiner og bringe ut tømmeret, og det medførte en del kommentarer fra folk
som ikke likte dette. Også veimurer og gjerder ble påført skade av veltede trestammer, særlig i
Fløisvingene. Etter takst ble selskapet tildelt en erstatning på 405 000 kroner for stormskadene
47
på skogen i Naturparken. 1994-vinteren var snørik, og i lysløypen ble det satt i drift en moderne
løypeprepareringsmaskin som erstatning for snøscooteren som hittil hadde vært brukt. Rundemannsveien ble etter hvert stengt på grunn av stor rasfare langs strekningen oppover fra Brushytten. Mannskapssituasjonen er fortsatt anstrengt, men med seks personer i KAJA-prosjektet (tidl.
Arbeid for trygd) og to fra kommunens arbeidsmarkedsavdeling har det vært bra med arbeidskraft.
En ny person er ansatt med tiltredelse våren 1995. En større mobil tømmersag er anskaffet som
kan sage store dimensjoner. I kjelleren på Sagen er det bygget verksted og kontor for sagmesteren.
Medlemstallet er nå 1400.
1995
Etter storstormen året før var det behov for en større nyplanting enn tidligere år.
Skogmesteren utarbeidet en behovsplan som konkluderte med utplanting av 16 500
trær, delvis løvtrær (20%), gran (36%) og ellers andre nåletreslag. Disse plantene ble fordelt på
de stormskadde områdene. Ellers er det foretatt relativt lite hogst, men en god del reparasjon av
veiene i Fløyenområdet og nedover Fløisvingene og Tippe Tue. En rekke delvis tette steinveiter
er erstattet med solide rør. Men trange grøfter og andre flaskehalser i veikantene er til stadig
bekymring og forårsaker lett flomskader på veidekket, og det uttrykkes behov for å øke innsatsen
på dette feltet. 1995 var et naturvernår, og Bergen Turlag ga ut et hefte med tittel «Varig vern av
Byfjellene» med innslag om historikk, klima, geologi, planteliv, dyreliv og bruk av Naturparken.
Her får selskapet mye skryt for sin innsats, men også kritikk for bygging av skogsveier i deler av
forvaltningsområdet. Mannskapssituasjonen er bedret i og med Yngve Nymark, som tiltrådte en
ny stilling i april, så nå har selskapet skogmester og tre medarbeidere, pluss seks KAJA-ansatte.
Langs Bjørneseths vei ble Sarajevoskogen plantet, 50 trær som alle ble solgt til næringslivet for
3-5 000 kroner per stk. og satt i jorden av bosniske barn i Bergen. Tiltaket ga 300 000 kroner som
ble overført via Norsk Folkehjelp til et barnehjem i Bosnia.
1996
En viktig endring i vedtektene ble gjort på årsmøtet i april. Det ble oppnevnt en valg komite på tre medlemmer, hvorav den ene skulle oppnevnes av styret. Hittil hadde
instillingen til valgene i sin helhet blitt gjort av det sittende styret. Vel 3000 trær ble plantet i
beretningsåret, hovedsakelig furu og fjelledelgran. Det meste ble plantet i Isdalen. En kald og
snøfattig vinter var gunstig for skogsdriften, og på frossen barmark kom en til områder som
ellers er utilgjengelig. Derfor fikk en også ut tømmer fra stormen i januar i 1994 som en ikke
hadde klart å fjerne tidligere. Om lag 700 m3 tømmer ble hugget, og av dette ble 85 m3 ved for
salg. Lite nedbør i vinterhalvåret og bedre veiter gav lite veiskader. For første gang fikk selskapet
utarbeidet en strategiplan for arbeidet i årene fremover, og et strategidokument ble godkjent av
styret i november. Her trekkes opp en rekke oppgaver for driften av selskapet på flere felt, økonomisk og forvaltningsmessig. Planen ga et initiativ til at det ble oppnevnt flere komiteer (11
i alt) med spesifikke ansvarsområder, og hvor styremedlemmene og andre ressurspersoner ble
direkte engasjert i arbeidet med å følge opp strategiplanen. Samme året ble det utarbeidet en plan
for registrering og vern av kulturlandskapet i Våkendalen, rydding av skog og kratt og etter hvert
også restaurering eller reparasjon av forskjellige bygningsrester i området. Dette året begynte også
Fløibanen arbeidet med å modernisere øvre stasjon og bedre tilkomsten for funksjonshemmede
og barnevognfamilier.
48
Fjellets tale
kommentar
frode.
[email protected]
Frode Bjerkestrand er kommentator i BT
E
på Blåmanen? Absolutt, sier jeg.
Store fjell, raust med frisk luft og himmel høyt der over hodet gjør
noe med språk, tanke og vurderingskraft. Ta for eksempel den berømte
østerrikske filosofen Ludwig Wittgenstein, som satt en periode isolert inne
ved Skjolden i Sogn, og var med på å påvirke retningen for forrige århundres
filosofi. Jeg mistenker at det var selve stedets ekstreme natur og topografi
som fremskyndet den glupe tanken.
«Grensene for mitt språk er grensene for min verden», skrev Wittgenstein,
for så si noe om at språket og virkeligheten har felles logisk form. Jeg tenker
at gamle Ludwig hadde svært gode poenger.
Men for å være en smule uærbødig, virker det som om han kanskje undervurderte det at virkeligheten noen ganger har en form som gjør det fristende
å tøye grensene for språket. Det blir for tamt, stusslig og smått.
På Byfjellene blir den språklig-sivilisatoriske utfordringen fort synlig. La meg
stille noen filosofisk-retoriske spørsmål, basert på egne erfaringer:
r det lov å banne
•
Dersom man bestiger Tippetue og der blir overfalt av 14 svettende og bannende løpere
fra en viss høyskole kledd opp med minimal trikotasje og hodelykter – er det da naturlig
å mumle diskret: «Elendige egotrippende egennytere!»?
•
Dersom man på vei opp mot Hyttelien snubler i isoporkasser med dertil hørende skrot
– kan det da være akseptabelt å knurre: «Måtte djevelen eller kommunen tvinge dere
til å spise søppelet deres til frokost, middag og kvelds!»?
•
Dersom man ved toppen av Sandviksfjellet finner bålrester, pilsflasker og engangsgriller, kan man da bramfritt utbryte: «Tøylesløse tåper og håpløse hønsehjerner!»?
•
Dersom man bestiger det eksepsjonelt vakre området vest for Revurtjern, og oppdager
at noen har bedrevet paintball-skyting i vår, og på den måten distribuert tusenvis av
ikke-nedbrytbare lilla plastkuler over hele området (helt sant!) – kan man da brøle ut
i skogen: «Tredjerangs treskaller!»?
Hva ville Wittgenstein ha sagt? Det får vi aldri vite.
Det kan være vanskelig å vite hvor grensene for sivilisert språk går, og når
det kan være naturlig å utfordre samfunnsnormen. Kanskje grensen går ved
Fjellveien?
49
Tåke over byen, 9. desember 2013
Foto: ØØ
Et skue som dette kan man oppleve, hvis man er så sprek som vår venn fotografen og tok turen opp i Naturparken en hverdag i desember. Et lystspill i fargete
sjatteringer liggende over skoddehavet som delvis skjuler bebyggelse og sivilisasjon. Bare små glimt i bebyggelsen gir oss holdepunkter. Det riktige ordet er
naturopplevelse.
Motivet i seg selv får oss til å tenke på Olav Nygard. Denne poeten fra fjellgården øverst i Modalen. Få, om noen, kjente fjellet som han. I samlingen «ved
vebandet» fra 1923 synger han:
No reiser kvelden seg i vesterbrun,
Han tror med lette føtter gjennom tun
Og skuggeveven fjell imellom henger.
Bergens Skog- og Træplantningsselskap har fått anledning til å disponere denne
annonsesiden til eget formål, og Selskapet sender derfor sin takk til
50
GLIMT FRA ANKERHYTTENS HISTORIE
Av Nils Agnar Eldholm
A
Starten
startet med en fjelltur i 1898. Sandviksguttene
Alfred Skulstad og Nicolay Jensen ønsket å bygge hytte på Sandviksfjellet, og de fant en fin tomt like nord for Flatevann. Sammen med fire andre
kamerater satte de i gang med bæring og bygging. Og bæring og bygging
kunne ikke starte før etter arbeidstid lørdag, så dette var virkelig ungdom
med innsatsvilje! I 1901 kunne de, etter mye slit og glede, holde innvielsesfesten. Hytten fikk navnet Fjeldly. Etter en del år overtok familien Skulstad
eierforholdet til hytten. Hyttens historie de første 50 årene er godt beskrevet
i «Bergensernes fjellverden». Fra omkring 1960 ble hytten lite brukt, og i
1980 var det bare sauene som hadde glede av den.
nkerhyttens historie
Nesten en ruin
13. november1980 hadde Bergens Tidende et bilde av Ankerhytten med
overskriften «Ankerhytten, snart en ruin». Tormod Eldholm, patruljefører
i 1. Biskopshavn KFUM speidergruppe og gruppeleder Nils Agnar Eldholm
hadde en tid drøftet muligheten for at speidergruppen kunne få egen hytte.
Da artikkelen kom i BT var hytte-tanken modnet. Bossen Stang, gammel
speider fra Biskopshavn, støttet også tanken om at Ankerhytten kunne bli
Biskopshavn-speidernes hytte. Det tok litt tid å finne ut hvem som var hyttens eiere. Det viste seg å være fem greiner av familien Skulstad. 20. april
1981 ble en leieavtale, med mulighet for seinere kjøp, undertegnet. Etter at
leieavtalen utløp, sørget Jan Alfred Skulstad og Tor Skulstad for at Biskopshavn menighet v/Biskopshavn KFUK-KFUM-speidere ble eiere av hytten.
Gjenoppbygging
Gjenoppbyggingen fikk en god start. Biskopshavn menighet stilte straks opp
med økonomisk hjelp til oppbyggingen. Men hvordan få alt, fra spiker til
ovn, opp til hytten? Vi fikk et tips om at noen nye helikopterflygere trengte
øving i å fly med last. Materialer, ovn, sand, sement, isolasjon m.m. ble
kjøpt inn og plassert på demningen ved Munkebotsvannet. Og fem gratis
51
helikopterturer sparte oss for mye tung bæring i startfasen. Det ble nok
mye mer arbeid enn vi hadde tenkt, men en del ildsjeler, både speidere og
foreldre, sørget for at gjenoppbyggingen gikk sin gang. Da det gamle taket
ble tatt ned, raste også store deler av veggene ned. Så det var en virkelig ruin
vi startet med! Speiderne fikk lære å blande sement, mure, legge torvtak og
annet som var ukjent for byguttene. Og de kvidde seg ikke med å jobbe. I det
gamle hyttegulvet stakk det opp en liten fjellknaus. En av speiderguttene bar
opp en boremaskin, og ved å bore og slå med slegge ble gulvet til slutt flatt!
6. mai 1983, på 37 års-dagen for 1. Biskopshavn KFUM-speidergruppe, ble
hytten offisielt innviet.
Hjelp fra turvandrere
Selv med den gode hjelpen fra helikopteret, ble det seinere en god del bæring
opp til hytten. Og da det trengtes mer sand, ble den gamle «byfjellsmetoden» tatt i bruk. Sanden ble pakket i mindre poser, en plakat satt opp med
spørsmål om bærehjelp – og innen kort til var sanden båret opp til hytten.
På liknende måte fikk vi opp mer materialer. Imponerende og rørende! Takk
til dere som hjalp oss!
Alle mann i arbeid med torvlegging.
52
Foto: TE
Klart for gjenoppbygging av Ankerhytten.
Foto: NAE
Speiderne fikk prøve seg i flere håndverksyrker.
Foto: NAE
53
Biskopshavnspeiderne.
Foto: NAE
Speiderliv
Hytten har en ideell beliggenhet for speideraktiviteter. Den ligger bare en
times gange fra Biskopshavn, og terrenget er ypperlig for speideraktiviteter.
Vikings gode orienteringskart er en ekstra skattkiste. Orientering, matlaging,
pionerarbeid, klatring, naturstudier, hyttevedlikehold, konkurranser av ulik
slag og mye annet kan man hygge seg med når man er ved Ankerhytten.
Hytten er ikke stor, men vi synes den er «steintøff» og passer godt på fjellet.
Stein og torv er jo fjellets egne byggematerialer. Inne i hytten er det ikke
soveplass til så mange, men speidere har ikke noe i mot å sove under åpen
himmel!
Gudstjenester
Helt fra 1983, 2. pinsedag, har Biskopshavn menighet hatt gudstjenester
ved Ankerhytten. Speiderne og Y Men’s klubben har vekslet om å ha det
praktiske ansvaret, og en av menighetens prester har stått for den «åndelige
delen». Etter gudstjenesten har det blitt servert kaffe, saft, boller og kaker.
Og det er blitt god tid til å prate med kjente og ukjente. I de seinere år er også
Eidsvåg menighet blitt med på disse gudstjenestene.
54
20. april
20. april 1944 er en trist dag i Bergens historie. Skipet «Voorbode» med
en stor dynamittlast, eksploderte ved Festningskaien. Deler av fartøyet ble
spredd over et stort område. En del av ankeret havnet på Sandviksfjellet.
Det ble båret bort til hytten og boltet fast til fjellet. Her ved Ankerhytten
ligger det eneste offisielle minnesmerke over en av de største ulykkene i Bergens historie. Og Ankerhytten gjør at det er lett å finne ankeret. Og ankeret
vekker oppmerksomhet, eldre bergensere minnes i detalj hvor de var og hva
som hendte der de var klokken 08.39. For mange var det tilfeldigheter som
avgjorde liv eller død. Ungdom kan ved å høre historien om ankeret få en
anelse om krigens gru og ødeleggende krefter.
20. april 2004, 60 år etter eksplosjonen, ble
det holdt en minnemarkering ved Ankerhytten.
Det var Biskopshavn-speiderne og Y Men’s klubben som inviterte til denne samlingen. På trass
av dårlig vær, var frammøtet godt, og det ble en
høytidsfull og verdig minnestund.
► Fra minnemarkeringen ved Ankerhytten 20. april 2004.
▼ Ankeret med minneplate. Foto: NAE
55
Tur til Ankerhytten
Mange turgåere legger veien om Ankerhytten. Noen har hytten som turmål,
for andre er hytten et sted man tar en rast. Noen legger fra seg «visittkort»
i form av sigarettsneiper, ølbokser, engangsgriller eller papir. Andre, som
­elevene fra Hellen skole, forlater området uten å etterlate seg noen spor. Kanskje noen voksne burde tatt seg et voksenopplæringskurs hos noen skolebarn?
En dag kom det barnehagebarn fra Sandviken helt opp til Ankerhytten.
Barna fikk selvsagt skryt og flagget ble heist «Det er jo Norge sitt flagg!»
kom det jublende fra en av de små.
Noen turgåere strever litt med motbakkene. En ungdomsskoleelev har
skrevet i hytteboken: «Jeg synes det var kjedelig å gå på turen. Men det var
litt kult da vi kom opp!»
Området ved Ankerhytten inneholder mye interessant geologi og kulturhistorie Klasser fra Åsane Gymnas har ofte brukt dette terrenget. Hvorfor
er det så bratt opp til Ankerhytten og Sandvikshytten? Hvordan er konglomeratet på Sandviksfjellet dannet? Hvorfor er her så mange oppdemmede
vann? Dette og mye annet kan man undre seg over når man er turgåer på
Sandviksfjellet.
Et spesielt hyttebesøk
En sommerdag i 1999 kom en familie, to voksne og to barn, fram til Ankerhytten. De spurte etter ankeret. Det viste seg at damen var barnebarn til
kapteinen på «Voorbode», og de to jentene altså kapteinens oldebarn. De
kjente til det som skjedde 20. april 1944, og de hadde hørt om ankeret. Vi
Ankerhytten
2013. Foto: NAE
56
Mår nr 3 fanget ved Ankerhytten
Foto: KHE
fikk en spesiell opplevelse denne dagen. I 2005
kom broren med kone og to barn til Bergen, og
kapteinens barnebarn og oldebarna ble selvsagt tatt med på tur til Ankerhytten og ankeret. (Kapteinen på «Voorbode» døde under
eksplosjonen. Denne dagen var kapteinens
bror i Bergen på en annen båt. Han levde i
1999, og han fikk høre om familiens tur til
Ankerhytten).
Uønskede gjester
Våren 2012 hørte vi katteliknende lyder fra hytteveggen og vi fant noen «visittkort» på gulvet inne i hytten.
Det måtte være en mårfamilie som hadde tatt hytten i bruk!
Det går mange historier om mår som har kommet seg inn i hytter, og måren
har omtrent rasert alt inventaret. Men denne gangen gikk det bra med vår
hytte. Men måren er et rovdyr, og fugleegg og ekorn står høyt på mårens
menyliste. Da jakttiden begynte i vinter, ble det satt opp to feller nær hytten.
Til dette fikk vi eksperthjelp av Endre Floen. I løpet av to måneder ble det
tatt tre mår. Med en voksende mår-bestand på Byfjellene kan man vel frykte
at denne økende mår-aktiviteten vil få stor innvirkning på fugle- og dyrebestanden i området.
Er Ankerhytten verd å ta vare på?
Bergens Skog- og Træplantningsselskap hadde en vervekampanje for å få
flere medlemmer, og da brukte de et bilde av Ankerhytten som blikkfang
på noen av sine annonser.
Da Bergens Tidende og Svekon Film laget en film om et avisbud som
drømte om å bli pelsjeger i Canadas villmark, brukte de Ankerhyttten som
pelsjegerbolig.
En dag i 2012 kom en fjellvandrer forbi Ankerhytten. Han sa spontant:
«Dette er den fineste hytten på Byfjellene!»
Mange forbipasserende uttrykker sin glede over at Ankerhytten gjør det
lett å finne ankeret.
Hyttestyrets medlemmer, Bossen Stang og Nils Agnar Eldholm, håper
at nye generasjoner vil ta vare på den nå over 100 år gamle Ankerhytten i
mange, mange år framover.
57
Det er godt frammøte på gudtjenestene 2. pinsedag.
Foto: NAE
Kaffekos etter gudstjenesten.
Foto: NAE
58
Rimfrost i Fløisvingene
Foto: ØØ
I 1888 søkte Skogselskapet styre Bergens Brændevinssamlag om bidrag til å
anlegge en kjørevei fra Fjellveien til Fløipilen. Søknaden ble begrunnet med lettelse, både med hensyn til de mange spaserende og for skog- og plantesaken
generelt.
Søknaden ble imøtekommet, og arbeidet startet opp, under ledelse av ingeniør
Lars Hille. Etter et fornyet bidrag i 1889 ble veien, Fløisvingene, gjort ferdig.
Lengden var 1836 meter. Siden ferdigstillelsen har hundretusen av turgåere brukt
denne veien for å komme til fjells. I dag er diskusjonen om Fløisvingene skal få
«gatelys». Som alltid i Bergen er meningene delte, og mange ønsker å uttale seg.
Motivet får oss til å tenke på naturromantikeren Henrik Anker Bjerregaards
strofer:
Høsten svinder,
vintrens dag oprinder,
blomster visne hen.
Bergens Skog- og Træplantningsselskap har fått anledning til å disponere denne
annonsesiden til eget formål, og Selskapet sender derfor sin takk til
59
150 ÅR
1868 – 2018
Bergens og Skog- og Træplantningsselskap
forbereder sitt 150-årsjubileum.
I den anledning ønsker jubileumskomitéen
innspill fra medlemmene.
Sitter du på stoff, fortellinger, fotografier
eller annet av interesse?
Ta kontakt med skogmester Jørgen Frønsdal
på telefon 55 31 49 90 / 472 54 760,
e-post: [email protected]
eller jubileumskomitéens leder Erik Næsgaard
på telefon 908 64 738,
e-post: [email protected]
GJ
DAG SLETTEN, JO
ERSTAD (RED.)
NEN
BAK BLÅMAN
som forsvant
funn
Våkendalen – et sam
eid ved å kjøpe boken.
Støtt Skogselskapets arb
Til salgs på Sagen,
399,–
bokhandelen
hos Bergen Turlag og i
Skomakerdiket
Foto: ØØ
Vi er ved Skomakerdiket, midt inne i en av de nære idyller i bergenske byfjell.
Navnet røper at skomakerne i fjern fortid herfra fikk vann til sine mange fuktige
behov. Senere har vannet tjent bryggeritekniske formål, men også den funksjonen
som hører fortiden til. Skomakerdiket ligger i dag som sentrum i et familievennlig miljø for sommerlig rekreasjon med lek og friluftsliv. Og når høsten kommer,
ligger den glitrende flaten eventyrspeilende i lav oktobersol og brokker fra en
gammel versemakers «Sang til Skomakerdiket» dukker frem fra minnet:
Jeg var et barn og svermet ennu
i en uklar dikterdrøm,
da jeg så en ung nøkk´indes
lek i Starefossens strøm.
Og jeg fulgte elvefaret
opp til Mester-Nøkkens rike…
Se. Der danset han med hennefjærlett – på Skomakerdiket.
Bergens Skog- og Træplantningsselskap har fått anledning til å disponere denne
annonsesiden til eget formål, og Selskapet sender derfor sin takk til
61
Ved Revurdstjernet
Foto: ØØ
Hvilket bilde, hvilken stemning er det ikke vår venn fotografen har fanget inn
ved bredden av det lille Revurdstjernet på Midtfjellet. Variasjon er et ord som er
kjent for ferdafolket i Skogselskapets forvaltningsområde. Ustanselig registreres
nye «innfallsvinkler» langs veier og stier, årstid, døgnrytmer, værlag med skiftende belysning, osv.
De lyriske strofer til dette motivet henter vi fra en vise fra 100 år tilbake i tid.
Forfatteren var Ferdinand Søraas:
Slik en vinterdag på fjeldet
Leves ikke mangesteds.
Du – begeistret, overveldet
Jubler du i vilden sky:
Leve Bergen, min fødeby.
Bergens Skog- og Træplantningsselskap har fått anledning til å disponere denne
annonsesiden til eget formål, og Selskapet sender derfor sin takk til
62
VI STØTTER SELSKAPETS ARBEID
Fantoft Hagesenter –
Askøy Hagesenter
Nygårdsgaten
Maling & Jernvare
Maskinentreprenør
Telefon 950 46 043
Foto: ØØ
WIKHOLM
Jordalsv. 16 – 5105 Eidsvåg
Tlf. 55 95 33 09 – Fax. 55 95 33 10
63
Når Ulriken kler seg i lilla.
Kan kje en stakker få dilla,
når han får plusselig se:
Maleri av Tycho Jæger
Ulriken kle seg i lilla
like te nerenfor kne…
skrev Bergenspoeten Svend Svendsen en gang på 1950-tallet. Og det er slik dette motivet er.
Har du noen sinne sett Ulriken slik. Neppe. Det hele er et fantasimotiv den bergenske
maleren Tycho Jæger festet på lerretet 21. januar 1855. Da befant han seg på vestsiden av
Solheimsviken, i det som på folkemunne kalles Kronviken. To hjuldampere ligger oppankret, nærmest som et varsel. Noen måneder ble Bergens Mekaniske Værksteder anlagt
akkurat her med hensikt å bygge jernskip. I 1857 gikk Norges første hjuldamper i jern av
stabelen på det nye verftet.
Tycho Christopher Jæger (1819–1889) er mest kjent for sine vestlandsmotiver, hoved­
sakelig fra Bergenskanten og Sogn og Fjordane. Hans ambisjon var å gi sannferdige frem­
stillinger av gitte landskaper og situasjoner. Han var påvirket både av eldre tiders prospektkunst og sin egen tids romantiske smak. I dag er han henimot glemt. Dessverre, for han
har etterlatt seg mange interessante tidsbilder.
Bergens Skog- og Træplantningsselskap har fått anledning til å disponere denne
annonsesiden til eget formål, og Selskapet sender derfor sin takk til