Transcript Avfallsplanen 2011 - 2014

AVFALLSPLAN FOR
HALLINGDAL 2011-2014
SIST OPPDATERT I 20/5-11
Vedtatt av kommunene i 2011
i
INNHOLDSFORTEGNELSE
Side
SAMMENDRAG ......................................................................................................................................................... i
1
INNLEDNING ................................................................................................................... 1
2
RAMMEBETINGELSER ................................................................................................... 2
2.1 Internasjonalt regelverk og internasjonale forpliktelser ............................................ 2
2.1.1 Internasjonale avtaler (ikke EØS) ................................................................ 2
2.1.2 EU-direktiv ................................................................................................... 2
2.2 Nasjonale målsetninger – Stortingsmeldinger ......................................................... 3
2.2.1 Stortingsmelding .......................................................................................... 3
2.2.2 Forurensningsloven ..................................................................................... 4
2.2.3 Andre lover og forskrifter.............................................................................. 4
2.3 Retur- og produsentansvarsordningene .................................................................. 5
2.4 Nye oppsamlingssystemer for avfall - trender.......................................................... 6
2.5 Avgift for sluttbehandling av avfall ........................................................................... 8
2.6 Lokale rammebetingelser ........................................................................................ 8
2.6.1 Fylkesplaner og regionale føringer ............................................................... 8
2.6.2 Kommunale renovasjonsforskrifter ............................................................... 8
2.6.3 Avtaler med renovatører .............................................................................. 8
2.7 Konsesjoner ............................................................................................................ 9
2.7.1 Utslippstillatelse for forbrenningsanlegget i Kleivi......................................... 9
2.8 Brukerundersøkelse av renovasjonen i Hallingdal ................................................. 10
2.8.1 Undersøkelse mot husholdningene ............................................................ 10
2.8.2 Undersøkelse mot hytteeierne ................................................................... 10
3
GRUNNLAGSDATA ....................................................................................................... 11
3.1 Befolkningsstatistikk .............................................................................................. 11
3.2 Antall abonnenter .................................................................................................. 11
3.3 Avfallsmengder og strømmer ................................................................................ 12
3.3.1 Innsamling av avfall ................................................................................... 14
3.3.2 Levert avfall til Hallingdal Renovasjon IKS. ................................................ 14
3.3.3 Husholdningsavfall..................................................................................... 14
3.3.4 Fraksjoner til gjenvinning/ gjenbruk ............................................................ 15
Glas/metall ............................................................................................................ 16
Metall 16
Papp 16
Næringselektro...................................................................................................... 16
Plast 16
Hage og grøntavfall Det er mottak av hage og grøntavfall ved alle de lokale
avfallsmottakene, og det kan leverast direkte til komposteringsanlegget på
Hagaskogen. Det er levert cirka 317 tonn hageavfall i 2010, nesten 400
tonn mindre enn året før. Hage og grøntavfall blir kverna og brukt som
strukturmateriale ved kompostering av slam. ............................................. 16
3.3.5 Hytteavfall .................................................................................................. 18
3.3.6 Farlig avfall og asbestholdig avfall ............................................................. 19
3.4 Slam ..................................................................................................................... 19
3.5 Gamle deponier og forurenset grunn ..................................................................... 20
3.6 Trender for utviklingen i avfallsproduksjon ............................................................ 21
4
DAGENS AVFALLSHÅNDTERING ................................................................................ 24
4.1 Administrative og organisatoriske forhold .............................................................. 24
Hallingdal Renovasjon IKS
ii
4.2
4.3
4.4
4.5
4.6
4.7
4.8
4.9
Kildesorteringstilbud for husholdninger og hytter ................................................... 24
4.2.1 Hentesystem.............................................................................................. 24
4.2.2 Bringesystem ............................................................................................. 25
Avsetning av gjenvinnbare fraksjoner .................................................................... 25
Forbrenning av avfall............................................................................................. 26
Lokale mottak for grovavfall o.l. fra husholdninger ................................................ 26
Informasjon ........................................................................................................... 27
Økonomi ............................................................................................................... 27
4.7.1 Gebyrutvikling ............................................................................................ 27
Sammenligning med andre ................................................................................... 28
Slam ..................................................................................................................... 29
4.9.1 Generelt..................................................................................................... 29
4.9.2 Forskrift for slam ........................................................................................ 29
4.9.3 Beskrivelse av behandlingsanlegg og utstyr .............................................. 30
4.9.4 Slamtømming fra private avløpsanlegg ...................................................... 30
4.9.5 Slam fra kommunale renseanlegg ............................................................. 30
4.9.6 Større private avløpsanlegg. ...................................................................... 30
4.9.7 Avsetning av kompost. ............................................................................... 31
4.9.8 Oljeavskillere. ............................................................................................ 31
4.9.9 Fettavskillere ............................................................................................. 31
5
MÅL ............................................................................................................................... 32
5.1 Hovedmål .............................................................................................................. 32
5.2 Oppsamling, innsamling og transport .................................................................... 32
5.3 Kildesortering og gjenvinning ................................................................................ 32
5.4 Avfallsanlegg......................................................................................................... 33
5.5 Informasjon ........................................................................................................... 33
5.6 Brukertilfredshet .................................................................................................... 33
5.7 Forsøpling og villfyllinger ....................................................................................... 33
6
TILTAK........................................................................................................................... 35
6.1 Endringer i forurensningsloven – renovasjon av og myndighet overfor
næringsavfall......................................................................................................... 35
6.1.1 Skille husholdningsavfall fra næringsavfall ifm ulike typer bolig .................. 35
6.1.2 Tilsynsordning for næringsavfall ................................................................ 36
6.1.3 Gebyr for tilsyn .......................................................................................... 37
6.1.4 Oppsummering tiltak: Renovasjon av og myndighet for næringsavfall ....... 37
6.2 Avfallsforebygging ................................................................................................. 37
6.2.1 Feie for egen dør ....................................................................................... 37
6.2.2 Hjemmekompostering ................................................................................ 37
6.2.3 Gjenbruksordning ...................................................................................... 38
6.2.4 Oppsummering av tiltak for avfallsforebygging ........................................... 38
6.3 Oppsamling, innsamling og transport .................................................................... 38
6.3.1 Tiltaksvurdering ......................................................................................... 38
6.3.2 Etablere henteordning i Flå ........................................................................ 39
6.3.3 Oppsummering av tiltak for oppsamling, innsamling og transport .............. 40
6.4 Kildesortering og gjenvinning ................................................................................ 40
6.4.1 Papir .......................................................................................................... 40
6.4.2 Glass ......................................................................................................... 40
6.4.3 Plast og drikkekartong ............................................................................... 40
6.4.4 Våtorganisk avfall ...................................................................................... 43
6.4.5 Farlig avfall ................................................................................................ 43
6.4.6 Oppsummering av tiltak for kildesortering og gjenvinning .......................... 44
6.5 Avfallsbehandlingsanlegg...................................................................................... 44
6.5.1 Forbrenningsanlegget i Kleivi ..................................................................... 44
Hallingdal Renovasjon IKS
iii
6.5.2 Slaggfyllplassen ......................................................................................... 44
6.5.3 Lokale avfallsmottak/gjenbruksstasjoner .................................................... 44
6.5.4 Hagaskogen komposteringsanlegg ............................................................ 45
6.5.5 Oppsummering av tiltak for avfallsbehandlingsanleggene.......................... 45
6.6 Gamle fyllinger/forurenset grunn ........................................................................... 45
6.7 Forsøpling og villfyllinger ....................................................................................... 45
6.7.1 Tiltaksvurdering ......................................................................................... 45
6.7.2 Oppsummering av tiltak for gamle fyllinger/forurenset grunn ..................... 46
6.8 Rester fra avløp - slam .......................................................................................... 46
6.8.1 Tiltaksvurdering ......................................................................................... 46
6.8.2 Oppsummering av tiltak for rester fra avløp - slam .................................... 47
6.9 Organisatoriske forhold ......................................................................................... 47
6.9.1 Felles register for kommunale tjenester. .................................................... 47
6.9.2 Oppsummering av organisatoriske tiltak .................................................... 47
6.10 Differensiering av renovasjonsgebyr ..................................................................... 47
6.10.1 Husholdninger ........................................................................................... 47
6.10.2 Hytter/fritidsboliger ..................................................................................... 48
6.10.3 Oppsummering av tiltak for differensiering av renovasjonsgebyr ............... 48
6.11 Informasjon ........................................................................................................... 49
6.11.1 Tiltaksvurdering ......................................................................................... 49
7
HANDLINGSPLAN ......................................................................................................... 50
8
KONSEKVENSER AV FORESLÅTTE TILTAK ............................................................... 52
8.1 Avfallsmengder og strømmer ................................................................................ 52
8.2 Økonomi ............................................................................................................... 52
8.3 Brukertilfredshet .................................................................................................... 54
8.4 Måloppnåelse........................................................................................................ 54
9
LISTE OVER REFERANSER ......................................................................................... 55
VEDLEGG
Nr
1
2
3
4
5
6
7
Beskrivelse
Ordforklaring – definisjoner
Rammebetingelser. Utdyping og tillegg til kapittel 3 i planen.
Selskapsavtale for Hallingdal Renovasjon
Gamle deponier og forurenset grunn i Hallingdal. Kart og lokalitetsinformasjon
Oversikt over returpunkt, miljøstasjoner, restavfallscontainere og lokale mottak.
Brukerundersøkelse 2009 fra Sentio.
Rapporter fra Østfoldforskning
Hallingdal Renovasjon IKS
iv
SAMMENDRAG
Innledning
Kommunene i Hallingdal ønsker å videreføre avfallsplan for Hallingdal som overordnet styringsverktøy for
avfallshåndtering i de kommende år. Planområdet omfatter kommunene Hol, Ål, Hemsedal, Gol, Nes og Flå. Alle
kommunene er medeiere i det interkommunale renovasjonsselskapet Hallingdal Renovasjon (HR). Planen vil
derfor også være plan for HR sitt arbeid i planperioden. Planperioden er 2011 - 2014.
HR har gjennomført arbeidsmøte med kommunene for å vurdere eventuelle endringer i gjeldende plan. Asplan
Viak har vært engasjert innspill til revideringen av avfallsplanen.
Gjeldende plan ble startet på i 2004, men ble ikke vedtatt i kommunene før i 2007 og 2008. Det ble utført oppdatering av tallmateriale og beskrivelse av nye lover og forskrifter høsten 2006. Arbeidsgruppen kvalitetssikret
endringene. I tillegg var planen til høring hos kommunene samme høsten.
Gjeldende plan er derfor godt oppdatert og det ble utført et grundig grunnlagsarbeid. Det er derfor naturlig å bruke
mye av planen videre, og kun ta inn endringer kommunene ønsker.
Avfallsplanen omfatter felles løsninger for alle kommunene i planområdet. I tillegg har hver enkelt kommune
mulighet til å iverksette egne tiltak utover dette som er i tråd med den felles avfallsplanen.
Rammebetingelser
Avfallshåndtering i Norge er styrt av en rekke internasjonale, nasjonale og lokale rammebetingelser. For
avfallshåndtering er dette spesielt:
 Internasjonale rammebetingelser: Internasjonale avtaler og EU-direktiver
 Nasjonale rammebetingelser: Nasjonale målsettinger, lover, forskrifter, bransjeavtaler, avgifter
 Lokale rammebetingelser: Fylkesplaner, kommunestyrevedtak, konsesjoner og lokale forskrifter
I tillegg er utviklingstrekk i bransjen som større ansvar for kommunene til å fastsette lokale forskrifter på ulike
områder, endring av forurensningsloven for å frata kommunene ansvar for og å gi frihet for næringslivet til
avfallshåndtering, stadig nye produsentansvarsordninger etc styrende for utviklingen på avfallsområdet.
Dagens renovasjonssystem
Hallingdal Renovasjon har delegert myndighet fra kommunene for håndtering av husholdningsavfall. Hver enkelt
kommune fastsetter sine renovasjonsgebyr, har oversikten over abonnenter og krever inn gebyr fra disse. Det er
tvungen renovasjon for alle husstander og hytter/ fritidsboliger i alle kommunene.
Det var i 2008 omtrent 9200 abonnenter utenom hytter i Hallingdal. Med hyttene hadde Hallingdal Renovasjon
25600 privatabonnenter i Hallingdal. Hytteabonnenter utgjør den største abonnentmassen med omtrent 16500.
Antall abonnenter husholdning har fra 1994 til 2008 økt med omtrent 1100 abonnenter med omtrent samme antall
innbyggere i kommunene. Abonnenter med hytterenovasjon har i samme periode økt med 4450 hytter.
Hallingdal Renovasjon utfører i dag også mottak, sortering og sluttbehandling av hovedmengden av avfall fra
næringsvirksomheter i Hallingdal.
Innsamlingssystemet består både av oppsamlingsenheter for hver enkelt abonnent i tettbygde områder, såkalt
hentesystem og større containere for flere husholdninger i spredt bebyggelse, såkalt bringesystem. I tillegg blir
det benyttet fellescontainere (bringesystem) for hytter.
Hallingdal Renovasjon IKS
v
Hentesystemet i tettbygde områder er for enkelthusholdninger basert på et sekkestativ til restavfall med 100 liters
sekk som hentes hver uke. I tillegg har hver abonnent et kildesorteringskap med følgende innhold:



1 stk. plastbeholder på 36 l for papir (lesestoff), henting hver 4. uke.
1 stk. plastbeholder på 36 l for glass/metall, henting hver 4. uke.
1 stk. ”rød boks” for farlig avfall, hentes ved sekkestativ to ganger i året
For abonnentgrupper der det samarbeides om oppsamlingsenhet (spesielt aktuelt for rekkehus, borettslag, m.v.)
brukes også større beholdere.
Bringesystemet: I spredt bebyggelse må husholdningsabonnentene bringe avfallet til felles returpunkt eller
restavfallscontainere. Det samme systemet gjelder for hytteabonnentene. Ved returpunktene er det oppsamlingsenheter for glass/metall og returpapir i tillegg til container for restavfall,.
Følgende er antall i hver kommune for dette i 2010:
Returpunkt
stk
Restavfallscontainer
(stk i tillegg til
returpunkt)
Volum cont.
restavfall
m3
Papirbeh.
370 l
stk.
Glassbeh.
370 l
stk.
Hol
21
21
464
39
76
Ål
15
13
227
25
46
Gol
6
16
184
12
26
Hemsedal
4
15
176
6
14
Nes
9
2
202
18
38
Flå
4
17
178
6
12
SUM
59
84
1431
106
210
Kommune
Det er etablert et lokalt bemannet avfallsmottak i hver av kommunene, hovedanlegget i Kleivi er lokalt mottak for
Ål. Her kan det leveres glass, metaller, farlig avfall, tekstiler, bygg-/rivningsavfall, landbruksplast, hageavfall,
grovavfall, EE-avfall, kuldemøbler mm.
Det er etablert egen innsamlingsordning for papp fra næringslivet. Næringslivet kan også få egne beholdere for
papir. Enkelte turistbedrifter og bedrifter med glass har egne glasscontainere som inngår i øvrig innsamlingsordning. Næringslivet kan levere farlig avfall til mottaket i Kleivi. Potensielt smittefarlig avfall fra lege/tannlegekontor,
institusjoner, ol samles inn i egen emballasje.
HR sender hvert år ut avfallskalender til alle husstander og en benytter også flygeblad – ”HallingRusken”. For å nå
hytteeierne har man brukt annonsering i ”Hytta Vår” med innlegg som kan nappes ut og tas vare på. Hytta Vår går
til alle husstander i Hallingdal og som adressert post til alle hytteeiere utenfor Hallingdal. I tilegg er det informert
på lokalradioen i påsken. Det er også oppslag på returpunkt med orientering om renovasjonsordningen og lokale
avfallsmottak i kommunen.
Hallingdal Renovasjon IKS
vi
Avfallsstrømmer i 2010
Tabellen under viser hvilke mengder avfall som oppsto i Hallingdal i 2010. Angitte mengder er basert på
registreringer av HR.
Hallingdal Renovasjon IKS
vii
Hallingdal Renovasjon IKS
viii
Endring i leverte avfallsmengdene fra 2003 til 2010 i hele Hallingdal er følgende.
AVFALLSMENGDER:
Totalt motteke avfall
Restavfall husholdning og hytter
Grovavfall lokale avfallmottak
Restavfall næring
Bygg og rivningsavfall
Papir husholdning og næring
Papp husholdning og næring
Glas/metall husholdning og næring
Plastfolier, landbruksplast
Sortert trevirke
Farleg avfall, husstander
Farleg avfall, næring
Metaller husholdning og næring
Næringselektro
EE avfall
Dekk
Gipsavfall
Kjølemøblar (KFK holdige)
Hage og grøntavfall
tonn
tonn
tonn
tonn
tonn
tonn
tonn
tonn
tonn
tonn
tonn
tonn
tonn
tonn
tonn
tonn
tonn
stk /
tonn
tonn
Hallingdal Renovasjon IKS
2003
21 107
2004
21 972
2005
23 326
2006
25139
2007
26367
2008
28150
2009
27704
2010
27684
10 188
10 757
11 674
11880
11422
6 838
1 915
556
6 427
1 998
797
6 220
1 975
876
6545
2748
984
6246
3950
1110
311
84
27
364
67
120
13
330
12
120
71
52
411
77
182
19
368
112
495
105
124
523
67
171
18
298
126
848
41
124
587
67
197
664
1 085
934
117
41
375
147
1134
35
149
452
115
270
7
318
ee-avfall
8779
1349
9469
3318
488
677
403
231
1356
56
260
454
118
269
13
222
ee-avfall
8531
1556
10577
2164
447
553
404
216
1047
49
319
416
110
348
27
180
ee-avfall
8276
2137
10167
2017
435
643
389
254
1246
74
238
291
94
258
12
208
ee-avfall
625
719
597
554
634
585
751
317
ix
I 2010 hadde Hallingdal Renovasjon følgende mottagere for sortert avfall:
Papir:
Leveres gjennom Rekom AS. Papiret skal være ren avsvertingskvalitet uten papp
og kartong. Papiret leveres til Norske Skog sin papirfabrikk i Skogn for bruk til
fremstilling av nytt papir. Pris avhengig av marked.
Brunt papir:
Leveres gjennom Rekom AS til diverse avtakere, hovedsaklig Peterson i Moss.
Pappen brukes i fremstilling av ny papp. Pris avhengig av marked.
Glass- og metallemballasje:
Leveres til Norsk Glassgjenvinning sitt anlegg på Onsøy. Brukes til produksjon av
nytt glass, noe blir råstoff for andre produkter som glassvatt, glassbetong og
kunstglass. Pris avhengig av marked.
Metaller:
Leveres til Hellik Teigen AS, til gjenvinning. Pris avhengig av marked.
Næringselektro:
Leveres via Hellik Teigen AS, til gjenvinning. Pris avhengig av marked, og
fastpris fra returselskapet - Renas.
EE-avfall (inkl. kuldemøbler):
Leveres via El-retur til Stena Miljø eller Ragn Sells. Hentes gratis av
returselskapet, og fastpris fra returordningen.
Farlig avfall:
Leveres til Renor, NOHA og Batteriretur. Noe av det farlige avfallet gjenvinnes,
resten destrueres på godkjente anlegg med minst mulig ulempe for miljøet.
Plast/landbruksplast:
Avtale med Grønt Punkt Norge om levering av folie fra næring og landbruksplast.
Faste vederlag levert gjenvinningsanlegget i Folldal.
Næringselektro (Renas-avfall):
Leveres til Hellik Teigen AS, en del komponenter demonteres, resten til
gjenvinning av metaller. Vederlag levert mottaker.
Trevirke
Leveres til andre energianlegg, blant annet Begna bruket i Valdres og via
REKOM til anlegg i Sverige.
Restavfall brennes i dag ved forbrenningsanlegget i Kleivi. Anlegget har en maksimal kapasitet per år på 24 000
tonn. I de siste 4 årene har den praktiske kapasiteten vært utnyttet fullt ut.
Bildet viser fordeling av avfallsfraksjonene fra husholdning i 2010.
Papp
1%
Glas/metall
2%
Papir
3%
Levert fra lokale
mottak
18 %
Hallingdal Renovasjon IKS
EE-avfall
1%
Metaller
1%
Farlig avfall
husholdning
1%
Hage - grøntavfall
3%
Hallingdal
2010
Komm. restavfall
forbrenning
70 %
x
Bildet viser hvordan husholdningsavfallet ble behandlet i 2010.
Materialgjenvinning
24 %
Deponi/
kompostering
3%
Farlig avfall
1%
Behandling av
husholdningsavfall 2010
Energigjnv. Kleivi
72 %
Totalt utsorteres cirka 24 % av husholdningsavfallet til materialgjenvinning, 3 % av avfallet fra husholdningene blir
levert på deponi og 1% er farlig avfall som energigjenvinnes i spesielle avfallsforbrenningsanlegg (andelen til
energi- eller materialgjenvinning fra avfall levert på lokale avfallmottak er usikker). Alt restavfallet 72% går til
energigjenvinning i forbrenningsanlegget til HR. Anlegget hadde i 2010 en gjenvinningsgrad i forbrenningen på
cirka 57%, det betyr at av en totalt produsert energi mengde på cirka 40 GWh ble 23 GWh brukt som energi i
fjernvarmenettet. Total gjenvinningsgrad for husholdningsavfallet i 2010 blir da på 79 %. I tillegg utsorteres
vesentlige mengder næringsavfall til materialgjenvinning eller gjenbruk.
Hallingdal Renovasjon IKS
xi
Brukerundersøkelse renovasjon
HR fikk Sentio til å gjennomføre en undersøkelse om kundetilfredshet og omdømme i 2009. Det var et tilfeldig
utvalg av 500 husstander som responderte (undersøkelsen er vedlagt avfallsplan). Totalt sett er kundene til
Hallingdal Renovasjon godt fornøyd. Resultatene ligger jevnt over eller likt med Avfall Norge og godt over
Benchmark Norge på de aller fleste områder. Tilfredshet, både reflektert og ureflektert er god. Også summen av
tilfredshet på tjenester er god, og skiller seg signifikant fra Avfall Norge. Både informasjon, henting av avfall og
sluttbehandlingen skiller seg ut i positiv forstand fra Avfall Norge.
Det ble også gjennomført en tilsvarende for hytteabonnentene i Hallingdal. Til sammen 1501 tilfeldige hytteeiere
ble invitert til å svare på et spørreskjema. Av disse svarte 388 personer, noe som utgjør en svarprosent på 26.
Sentrale tema i undersøkelsen er helhetsbedømming, omdømme, kjennskap, sluttbehandling, informasjon og pris.
Når vi ser på ureflektert tilfredshet er hytteeierne rimelig fornøyd med HR. Det ble imidlertid en litt lavere skåre på
reflektert tilfredshet. Kjennskap til selskapet ser ut til å være avbetydning for vurderingen, og de som kjenner det
best er mer tilfreds enn de som har lite eller ingen kjennskap til HR. Undersøkelsen er vedlagt.
Mål
Hovedmål 2011-2014: Alt avfall som produseres i eller innføres til planområdet, skal disponeres på en slik måte at
hensynet til helse, miljø, naturressurser og samfunnsøkonomi er best mulig ivaretatt.
Delmål
Status
Oppsamling, innsamling og transport:
Like bra eller bedre resultat enn omdømme og kundetilfredshet
undersøkelsen utført av Sentio i 2009.
Innføre kildesortering (henteordning) av husholdningsplast for
husholdninger med sekkerenovasjon og bringeordning for de med
containerrenovasjon. Vurdere henteordning for drikkekartong.
Se vedlagt rapport fra Sentio.
Ingen kildesortering av husholdningsplast i dag.
Kildesortering og gjenvinning:
Status total materialgjenvinning i 2009: 23 %. Man
kjenner ikke detaljert til gjenvinningsgraden av hver
Avfallet i Hallingdal skal material – eller energigjenvinnes innenfor
fraksjon fordi potensialet er ukjent.
samfunnsøkonomiske akseptable rammer. Papir, glass/metall og
plast fra husholdnings- og hytteavfallet skal kildesorteres og materialgjenvinnes. 30% av total mengde husholdnings- og hytteavfallet skal
materialgjenvinnes.
70 % av papir og glass/metallemballasje og 30 % av plast skal
materialgjenvinnes. 70 % av restavfallet skal energigjenvinnes.
EE-avfall og farlig avfall skal ikke være i restavfallet eller på avveie.
Avfallsanlegg:
Avfallsanlegg som forbrenningsanlegg, sorteringsanlegg,
(slagg)deponi og komposteringsanlegg skal tilfredsstille gjeldene
tillatelser og forskrifter. Det skal ikke forekomme avvik fra tillatelsene.
Informasjon:
Like bra eller bedre resultat enn omdømme og kundetilfredshet
undersøkelsen utført av Sentio i 2009.
Brukertilfredshet:
Like bra eller bedre resultat enn omdømme og kundetilfredshet
undersøkelsen utført av Sentio i 2009.
Forsøpling og villfyllinger
Hallingdal Renovasjon og kommunene skal ikke motta henvendelser
om villfyllinger eller forsøpling på utfartsområder eller rasteplasser.
Problemet med forsøpling rundt containere og returpunkt skal
reduseres.
Hallingdal Renovasjon IKS
Avfallsforbrenningsanlegget i 2009: flere tilfeller av
overutslipp av CO.
Slaggdeponiet: ingen forurensing.
Komposteringsanlegget: ingen forurensing.
Se vedlagt rapport fra Sentio.
Se vedlagt rapport fra Sentio.
Det er noen villfyllinger i enkelte områder, men dette
er ikke dokumentert eller tallfestet. Det er en god del
forsøpling rundt container- og returpunkt.
xii
Tiltak
Følgende tiltak er kommet frem under de ulike overskriftene gjennom planarbeidet:
Oppsamling, innsamling og transport
En helhetlig vurdering av returpunkt og containerplasser mht å øke kapasitet og tilgjengelighet samt ansvar for
opparbeiding og drift utføres. Kommunene skal ved byggesaksbehandlingen vurdere avfallsløsninger for nye
bygg. Opprydding på oppstillingsplassene bedres. Det vurderes å etablere henteordning for deler av Flå kommune
og større hyttefelt i sentrumsnære områder. Lukestørrelsen på containere og bruk av nedgravde løsninger
vurderes for å unngå uønsket avfall. Bruk av dunk istedenfor sekk og sekkestativ i hentordningen vurderes.
Kildesortering og gjenvinning
For å finne potensielle mengder av de ulike avfallsfraksjonene i restavfallet bør det gjennomføres en
avfallsanalyse. Det bør bli bedre informasjon om mulighet for å levere ekstra papir i tillegg til det i plastkassen. Det
bør jobbes for en ordning/mottak der et bredere spekter av papp og papir kan leveres. Sekkeabonnenter med for
liten plass til glass i boksene i stativet henvises til de lokale mottakene. Skitne bokser til glasset leveres tilbake til
samme abonnent. Bringeordning for drikkekartong til de lokale mottakene fremheves, og henteordning for drikkekartong og emballasjekartong fra husholdning vurderes innen 2013. Det innføres henteordning for husholdningsplast for alle med sekkerenovasjon fra 2012. Innsamlingsordningen for farlig avfall via rød boks evalueres, inklusiv
vurdering av rød boks til hytteeiere.
Avfallsbehandlingsanlegg
Det primære er å holde høy stabil energigjenvinningsprosent ved forbrenningsanlegget i Kleivi. Det vurderes om
det skal innføres betalingsordning også for husholdninger på de lokale mottakene.
Gamle fyllinger/forurenset grunn
Program for prøvetaking og analyser av vann oppstrøms og nedstrøms de gamle deponiene Gulsvikskogen,
Husemoen, Fuglehaugen II, Roti og Lauvrud fortsetter. Eventuelt må ytterligere undersøkelser for Bårdsplassen i
Flå kommune utføres.
Forsøpling og villfyllinger
Det utplasseres flere søppelkasser ved utfartssteder. Kommunene bør vurdere å koordinere ordlyden i
politivedtektene sine. Det anbefales et samarbeid mellom forurensningsmyndighetene i kommunene og politiet om
håndheving av regelverket.
Rester fra avløp - slam
Rutinen for avvanning for slam fra de kommunale renseanleggene bør bedres. Rutinene for prøvetaking av slam i
kommunenes renseanlegg, og for registrering og oppfølging av resultat bør avklares mellom HR og kommunene.
Det bør være systematisk oppfølging av større private renseanlegg og kommunene bør innføre faste
tømmerutiner for anleggene. Registrering av og følge opp tømming av oljeavskillere må prioriteres. Det skal
etableres rutiner for å sikre at fettavskillere tømmes regelmessig.
Organisatoriske forhold
Kommunene foretar en gjennomgang av sine register for abonnenter med renovasjon og slamtømming. HR og
kommunene vurderer å overføre all saksbehandling innen renovasjon fra kommunene til HR, herunder nødvendig
registreringer, ajourhold av register, avvikshåndtering, fakturering og innkreving av gebyr.
Differensiering av renovasjonsgebyr
Husholdninger: Mulighet for å dele sekkestativ. Vurdere øvrig differensiering.
Hytter: Valgfri kommunevis gebyrordning i 2 kategorier.
Informasjon
HR og kommunene bør aktivt bruke servicetorget i kommunene til avfallsinformasjon. Avfallskalender skal fortsatt
deles ut til husholdningene, som en prøveordning også til hytteeierne. Infoblad deles ut til husholdningene minst to
ganger per år med ulike tema.
Hallingdal Renovasjon IKS
xiii
Konsekvenser
Det er beregnet at det vil oppstå om lag 20.000 tonn avfall i Hallingdal i 2014. I tillegg vil HR ta i mot cirka 7.500
tonn brennbart avfall fra andre regioner til forbrenning.
Tiltakene vil forhåpentligvis medføre at avfallsmengden til gjenvinning økes, både som følge av mer
materialgjenvinning og som følge av stabil høy energigjenvinning ved forbrenningsanlegget i Kleivi.
Det er beregnet omtrentlige engangskostnader som vil belastes den kommunale renovasjonsordningen for
gjennomføring av tiltakene i kapittel 7. Det er anslått at dette vil kreve 1,6 årsverk i økt bemanning i hele
planperioden. Økt bemanning er anslått å utgjøre kr. 850.000,- pr år eller kr. 32,- pr abonnent og år.
Dersom den økte bemanningen skal videreføres utover planperioden vil denne kostnaden pr abonnent måtte
videreføres.
SUM
Av dette er engangskostnader / investeringer
Årlige driftskostnader
2011
2012
2013
1620
1450
0
185 pr år 166 pr år
Kr. 7,Kr. 13,Kr. 13,705
1080
1080
Kr. 26,Kr. 41,Kr. 41,-
2014
0
Kr. 13,1080
Kr. 41,-
Investeringene nåverdiberegnes over 10 år.
Fordeles på 26500 abbn.
850/ år
Kr. 32,-
Inkludert bemanning.
Fordeles på 26500 abbn.
Omtrentlig engangskostnad pr renovasjonsabonnent som følge av tiltakene i handlingsplanen.
Tiltakene vil medføre omtrent 1 årsverk totalt i økt fast bemanning for tiltak som kan belastes de kommunale
renovasjonsgebyrene, og omtrent 1,14 årsverk for hver kommune i planperioden som hovedsakelig vil kunne
finansieres gjennom avløpsgebyr samt kommunenes mulighet til å ta gebyr for kontroll av næringsavfall.
Hallingdal Renovasjon IKS
1
1 INNLEDNING
Tidligere var det i forurensningsloven en bestemmelse som sa at kommunen skulle utarbeide avfallsplan (§33a).
Dette er ikke gjeldende lenger men kommunene i Hallingdal vil allikevel revidere og oppdatere gjeldende plan for
å danne en felles plattform i forhold til håndtering av avfall og slam. Flere lover og sentrale forskrifter regulerer
kommunens myndighet og ansvar innen dette og det kan med fordel være en felles praktisering i dalen.
Planperioden for eksisterende avfallsplan for Hallingdal 2007-2010. Kommunene i Hallingdal ønsker å videreføre
avfallsplan som overordnet styringsverktøy for avfallshåndtering i de kommende år. Planområdet denne gangen
omfatter kommunene Hol, Ål, Hemsedal, Gol, Nes og Flå. Alle kommunene er medeiere i det interkommunale
renovasjonsselskapet Hallingdal Renovasjon IKS. Planen vil derfor også være viktig for HR sitt arbeid i planperioden.
Representantskapet og Styret i HR har vedtatt at avfallsplanen skal være et styringsverktøy for selskapet, og tatt
dette inn i forslag til ny selskapsavtale som ventes vedtatt i kommunene vinteren 2010/2011.
Revidering av planen for en ny planperiode er utført av HR med innspill fra kommunene og konsulentfirmaet
Asplan Viak AS.
Avfallsplanen omfatter felles løsninger for alle kommunene i planområdet. I tillegg har hver enkelt kommune
mulighet til å iverksette egne tiltak utover dette som er i tråd med den felles avfallsplanen.
Hallingdal Renovasjon IKS
2
2 RAMMEBETINGELSER
2.1 Internasjonalt regelverk og internasjonale forpliktelser
Følgende internasjonale avtaler og direktiver gjelder også for avfallshåndteringen i Norge:
2.1.1 Internasjonale avtaler (ikke EØS)
Basel-konvensjonen om kontroll av grensekryssende transport av farlig avfall (spesialavfall) og dets
sluttbehandling. Konvensjonen har som mål å redusere den grensekryssende transporten av dette avfallet,
minske produksjonen, og hjelpe U-land med håndteringen av dette avfallet.
2.1.2 EU-direktiv
Det er i EU utarbeidet direktiver og forordninger innen avfallssektoren. Gjennom EØS-avtalen er disse bindende
for Norge. De mest sentrale av dem som er implementert eller er under implementering i norsk lovverk og norske
forskrifter er:
 Direktiv om avfall (75/442/EØF)
 Direktiv om håndtering av spillolje (75/439/EØF)
 Direktiv om reduksjon av luftforurensning fra eksisterende kommunale energigjenvinningsanlegg
(89/429/EØF)
 Direktiv om rett til miljøinformasjon (90/313/EEC)
 Direktiv om miljøfarlige batterier og akkumulatorer (91/157/EØF)
 Direktiv om farlig avfall (91/689/EØF)
 Forordning om grensekryssende transport av avfall inn i og ut av Det europeiske fellesskap (259/93).
(under revidering).
 Direktiv om emballasje og emballasjeavfall (94/62/EØF)
 Direktiv om forbrenning av farlig avfall (94/67/EC)
 IPPC-direktivet: Direktiv om integrert forebygging og begrensning av forurensning (96/61 EF).
 Direktiv om deponering av avfall (99/31/EØF)
 Direktiv om kasserte kjøretøyer (2000/53/EØF)
 Direktiv om forbrenning av avfall (2000/76/EØF)
 Direktiv om avfall fra elektrisk og elektronisk utstyr (2002/96/EC)
EU vedtok i november 2008 et rammedirektiv for avfall som gjelder fra desember 2008. Rammedirektivet må
implementeres i nasjonal lovgivning i løpet av 2 år, altså innen desember 2010. Følgende er noe av det som er gitt
av rammedirektivet:

Innføring av mål for materialgjenvinning av husholdningsavfall (og avfall av tilsvarende art og mengde fra
andre kilder). For avfallstypene papir, metall, plast og glass skal det innføres separat innsamling og minst 50
% materialgjenvinning innen 2020. Antallet avfallstyper kan bli utvidet.

Mål om 70 % materialgjenvinning av bygg- og anleggsavfall

Det skal utarbeides et eget bioavfallsdirektiv

Avfallshierarkiets posisjon er styrket (The waste hierarchy (Art. 4) has to be applied as a priority order)
Hallingdal Renovasjon IKS
3

Definisjon av gjenvinning, herunder definisjon av når et forbrenningsanlegg er et gjenvinningsanlegg (60 %
energiutnyttelse for eksisterende anlegg og 65 % for nye anlegg)

Det skal lages spesifikke reguleringer for når avfall slutter å være avfall (end of waste) for følgende
avfallstyper: Inerte anleggsmasser (aggregates), papir, glass, metall, dekk og tekstiler
Hvilken konsekvens avfallsrammedirektivet vil ha for norsk avfallsregelverk er foreløpig ikke klart. SFT jobber nå
med hvordan rammedirektivet skal implementeres i Norge.
Som en forlengelse av IPPC-direktivet (integrated pollution prevention and control) er det vedtatt et BREFdokument (Best Available Technology Reference Documents) på avfallsforbrenning. Det er enda ikke avklart
hvordan dette vil få innvirkning for norske avfallsforbrenningsanlegg.
EU har vedtatt en Forordning om animalske biprodukter (= bruk av materiale av animalsk opprinnelse som ikke er
beregnet til mat) som bl.a. omfatter organisk husholdningsavfall og matavfall fra storhusholdninger. I hht. denne
forordningen vil det fremdeles være mulig å kompostere avfallet, men med strengere krav til teknisk behandling
(neddeling og temperatur) og sluttbruk enn det som har vært i Norge tidligere.
Som en del av EØS-avtalen er EU-direktiver og forordninger bindende for Norge. Det aller meste av gjeldende
EU-regelverk er allerede implementert i norsk lov- og regelverk.
2.2 Nasjonale målsetninger – Stortingsmeldinger
2.2.1 Stortingsmelding
Stortingsmelding nr. 26 (2006-2007) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand fra våren 2007 gir nasjonale
mål for avfallssektoren. Det er et mål å sørge for at skadene fra avfall på mennesker og naturmiljø blir så små som
mulig. Avfallsproblemene skal løses gjennom virkemidler som sikrer en samfunnsøkonomisk god balanse mellom
omfanget av avfall som genereres, og som gjenvinnes, forbrennes eller deponeres.
Miljømål
Redusert avfallsmengde
Utvikling i generert mengde avfall skal være vesentlig lavere
enn den økonomiske veksten.
Nøkkeltall
Total mengde avfall generert per år sett i forhold til
økonomisk vekst målt i BNP.
Mer avfall skal gjenvinnes
Andel av totalt mengde avfall som behandles som
Det tas sikte på at mengden avfall til gjenvinning skal være om går til gjenvinning
lag 75 prosent i 2010 med en videre opptrapping til 80 prosent,
basert på at mengden avfall til gjenvinning skal økes i tråd med
hva som er et samfunnsøkonomisk og miljømessig fornuftig
nivå.
Farlig avfall skal tas hånd om og reduseres
Mengde farlig avfall som eksporteres til
Farlig avfall skal tas forsvarlig hånd om og enten gå til
sluttbehandling.
gjenvinning eller være sikret tilstrekkelig nasjonal
behandlingskapasitet. Genereringen av ulike typer farlig avfall Mengde avfall med ukjelnt disponering
skal reduseres innen 2020 sammenlignet med 2005-nivå.
Hallingdal Renovasjon IKS
4
2.2.2 Forurensningsloven
Den viktigste loven for håndtering av avfall er Forurensningsloven. Den regulerer kommunenes plikter og øvrige
forhold som gjelder avfallshåndtering. Den antagelige viktigste endringen siden forrige avfallsplan er at
kommunenes ansvarsområde for avfall siden 2004 kun har vært husholdningsavfall samt mindre mengder farlig
avfall, mens næringsavfall fra 2004 er utenfor kommunens lovpålagte ansvar. Kommunene kan imidlertid tilby
håndtering av næringsavfallet på samme måte som andre offentlige eller private aktører.
Mange øvrige lover gir indirekte føringer for kommunenes håndtering av avfall, som for eksempel helseloven,
produktkontrolloven, arbeidsmiljøloven, lov om offentlige anskaffelser etc.
2.2.3 Andre lover og forskrifter
Den viktigste loven for avfall er Avfallsforskriften. Dette er en samling av tidligere enkeltforskrifter som regulerte
avfallshåndtering. Følgende er de viktigste endringer i avfallsforskriften de siste årene:
Forbud mot deponering av nedbrytbart avfall
Det er fra juli 2009 i henhold til avfallsforskriften § 9-4 a), forbudt å deponere alt biologisk nedbrytbart avfall med
unntak av følgende:
 biologisk nedbrytbart avfall, med unntak av avfall hvor totalt organisk karbon (TOC) ikke overstiger 10 prosent
eller hvor glødetapet ikke overstiger 20 prosent
 gateoppsop
 forurenset jord og forurensede muddermasser
 ristgods, silgods og sandfang-avfall fra avløpsrenseanlegg
 avløpsslam som ikke tilfredsstiller kvalitetskravene for gjødselvarer
Et problem er at det i 2009 og etter at forbudet har trått i kraft ikke er behandlingskapasitet til alt det avfallet som
oppstår i Norge og nærliggende land. Forurensningsmyndigheten kan derfor i særlige tilfeller godkjenne
overgangsordninger frem til maks år 2013, dvs. at deponier der det foreligger planer om annen behandling innen
2013 etter søknad kan få innvilget fortsatt deponering av nedbrytbart avfall.
Byggavfall
Fra 1. juli 2010 opphører bestemmelsene i avfallsforskriften kapittel 15 om byggavfall. Reglene finnes nå i
forskrifter til ny plan- og bygningslov - byggteknisk forskrift kapittel 9 og byggesaksforskriften kapittel 8, 12, 13 og
15. Inntil videre kan Klifs skjema for avfallsplan/sluttrapport brukes.
Kravene er stort sett de samme som før. De viktigste endringene er:
 Kommunen skal ikke lenger godkjenne avfallsplan og eventuell miljøsaneringsbeskrivelse før det gis
igangsettingstillatelse, men dokumentene skal utarbeides som før og skal kunne vises ved tilsyn
 Sluttrapport, med dokumentasjon på levering av avfall, skal sendes inn til kommunen sammen med søknad
om ferdigstillelsesattest
 Kommunene skal prioritere tilsyn med avfallshåndtering de kommende to årene
 Det er innført sentral godkjenningsordning for funksjonen prosjekterende for området miljøsanering
 Det er innført sentral godkjenningsordning for funksjonen utførende for området riving og miljøsanering
Dette gjelder følgende tiltak:
 oppføring, tilbygging, påbygging og underbygging av bygning dersom tiltaket overskrider 300 m2 bruksareal,
 rehabilitering i form av fasadeendring, vesentlig endring eller vesentlig reparasjon av bygning dersom tiltaket
berører del av bygning som overskrider 100 m2 bruksareal,
 riving av bygning eller del av bygning som overskrider 100 m2 bruksareal,
 oppføring, tilbygging, påbygging, underbygging, rehabilitering eller riving av konstruksjoner og anlegg dersom
tiltaket genererer over 10 tonn bygge- og rivningsavfall.
Kommunen kan i forskrift bestemme at avfallsprodusenten skal betale gebyrer for kommunens saksbehandling og
kontrolltiltak. Gebyrene skal ikke overstige kommunens kostnader ved saksbehandlingen eller kontrollen.
Hallingdal Renovasjon IKS
5
Øvrige forskrifter
Forurensningsforskriften regulerer f.eks. mange forhold som er tilgrensende til avfallsforskriften, som forurenset
grunn/gammelt avfall. Ellers er det et utall forskrifter som regulerer renovasjon og håndtering av avfall og forhold
rundt det, for eksempel forskrift om miljørettet helsevern, forskrift om offentlige anskaffelser etc.
2.3 Retur- og produsentansvarsordningene
Retur- og produsentansvarsordninger for enkelte avfallstyper legger til rette for en økende grad av innsamling,
forsvarlig behandling og gjenvinning av avfall. Produsentansvarsordningene er basert på forskjellig grunnlag, fra
rene bransjeavtaler til forskriftsbaserte ordninger, avgiftsbaserte ordninger og kombinasjoner av disse. Noen
produsenter (produsent, importør, forhandler) oppfyller sine produsentansvar gjennom medlemskap i returselskap.
I Norge er det returordninger for:
 bilvrak
 dekk
 elektrisk og elektronisk avfall
 emballasje
 PCB-holdige isolerglassruter
Det meste av emballasjen til drikkevarer er regulert gjennom avgifter, mens annen emballasje er regulert gjennom
frivillige avtaler mellom Miljøverndepartementet og næringslivet. Gjennom disse avtalene forplikter aktører som
produserer, importerer, bruker eller omsetter emballasje seg til å nå minimumsmål for innsamling og gjenvinning
av emballasjeavfall.
I kjølevannet av disse avtalene er det etablert egne selskaper, såkalte materialselskaper. Disse organiserer
innsamlingssystemer for å gjennomføre forpliktelsene i avtalene. Ordningene finansieres ved selvpålagte gebyrer.
Gebyrene blir innkrevd fra aktørene i emballasjebransjen. Gebyrkostnadene blir inkludert i prisen på produktet.
Med unntak av plast, viser materialselskapenes rapporter for 2006 at alle emballasjetypene har nådd
gjenvinningsmålene. Ekspandert plast og kartong mangler fortsatt litt på å nå målene. For plast- og
metallemballasje som har vært benyttet til farlig avfall, er det ikke satt noen gjenvinningsmål. Resultatene viser
likevel en solid fremgang i innsamlingen.
Hallingdal Renovasjon IKS
6
2.4 Nye oppsamlingssystemer for avfall - trender
De siste årene er det kommet flere relativt nye løsninger for oppsamling av avfall som alternativer til de vanlige
sekkestativene, plastbeholdere på hjul og tradisjonelle containere. Dette dreier seg i første omgang om såkalte
avfallssug og nedgravde avfallsbeholdere. Årsaken til at dette tas i bruk er for å oppnå estisk bedre løsninger, løse
plassproblemer, begrense transport av avfall i tettbebodde områder, redusere luktulemper fra avfallet etc.
Avfallssug er oppsamling og transport av avfall i rør under bakken til sentrale oppsamlingssteder, og benyttes i
økende grad i byer, borettslag og tettbebygde områder. I Bergen sentrum bygges det for eksempel et omfattende
”bossug”-anlegg.
Nedgravde avfallsbeholdere brukes i prinsippet i stedet for flere plastbeholdere eller containere. Nedenfor vises
det noen eksempler på slike nedgravde avfallsløsninger samt prinsippskisse av hvordan toppen samt beholderen
under bakken kan være.
Hallingdal Renovasjon IKS
7
Hallingdal Renovasjon IKS
8
2.5 Avgift for sluttbehandling av avfall
Siden 90-tallet har det vært sluttbehandlingsavgift på deponering og forbrenning av avfall. Dagens avgiftssystem
for forbrenningsanlegg med utslippsavgift der anleggene må betale avgift etter utslipp, fra 2006 er det også innført
krav om kontinuerlige målinger av støv, TOC, HCL, HF, SO2, CO og NOx, er planlagt å fortsette inntil videre. Det
er imidlertid foreslått en endring i sluttbehandlingsavgiften på deponering som følge av forbudet mot deponering
av nedbrytbart avfall fra juli 2009, men foreløpig er endringen utsatt til statsbudsjettet for 2010. Kort
oppsummering av SFTs forslag til sluttbehandlingsavgift for deponering er:
 Videreføring av dagens sats (447 kr/tonn) for deponering av nedbrytbart avfall for avfall som deponeres med
dispensasjon
 Reduksjon av avgiftssatsen for deponering fra 1.1.2010 til (beregnet ekstern miljøkostnad) 209 kr/tonn ut fra
at dette ikke er biologisk nedbrytbart
 Varsel om at også deler av det uorganiske avfallet avgiftsbelegges fra 1.1.2010, herunder aksje/slagg fra
avfallsforbrenning
 Fortsatt avgiftsfri deponering av "inerte masser" (glass, betong, murstein, keramikk m.v.)
2.6 Lokale rammebetingelser
2.6.1 Fylkesplaner og regionale føringer
Statens vegvesen og kommunene må i samarbeid vurdere nivået og standarden på drifts- og vedlikeholdsrutinene
på rasteplassene og parkeringslommene i Hallingdal.
2.6.2 Kommunale renovasjonsforskrifter
Alle kommunene i planområdet har nylig vedtatt renovasjonsforskrifter. Renovasjonsforskriftene er like for alle
kommunene.
Forskriftene omfatter
 oppsamling, innsamling og transport av forbruksavfall
 området som omfattes av kommunal renovasjon
 fastsettelse av avfallsgebyr
 krav til handtering av næringsavfall
Det operative ansvaret for drift av renovasjonsordningen er overlatt til Hallingdal Renovasjon IKS.
2.6.3 Avtaler med renovatører
Hallingdal Renovasjon har avtale med Magnus Narum AS frem til 2011 om innsamling og transport av avfall. Fra
2011 vil HR selv ta over og drive innsamling av husholdningsavfall i egenregi.
I tillegg har Hallingdal Renovasjon avtale med flere firma for levering av utsorterte avfallsfraksjoner.
Hallingdal Renovasjon IKS
9
2.7 Konsesjoner
2.7.1 Utslippstillatelse for forbrenningsanlegget i Kleivi
Forbrenningsanlegget i Kleivi har tillatelse til å brenne forbruksavfall, produksjonsavfall og husholdningsavfall. I
tillegg kan anlegget brenne smittefarlig avfall, inntil 200 tonn impregnert/ kreosot behandlet trevirke og inntil 1000
tonn/ år spillolje. Utslippstillatelsen følger kravene som er stilt i Forurensingsloven og avfallsforskriften. Videre
gjelder bestemmelsene gitt i Forskrift om smittefarlig avfall.
Forbrenningsanlegget skal årlig dokumentere total driftstid, totalt mottatte avfallsmengder per leverandør,
mengder slagg- og støvprodukter samt hvor mye energi som er produsert.
Anleggskapasiteten er 3 tonn/time, med en maksimal kapasitet per år på cirka 24000 tonn. En ombygging av
anlegget for å øke levetiden og kapasiteten, vil øke kapasitet per år til cirka 26500 tonn. Utslippstillatelsen må da
revideres.
Slagget fra forbrenningsanlegget som tidligere gikk til eget deponi i Kleivi, skal fra 2010 transporteres til godkjent
deponi i Valdres. Slagget vil gå på returtransporter fra Valdres kommunale renovasjon som leverer sitt brennbare
avfall til HR.
Hallingdal Renovasjon IKS
10
2.8 Brukerundersøkelse av renovasjonen i Hallingdal
2.8.1 Undersøkelse mot husholdningene
HR gjennomførte en brukerundersøkelse blant abonnentene, både husholdning og hytteeiere, i Hallingdal våren
2009.
Totalt sett er kundene Hallingdal Renovasjon godt fornøyd. Resultatene ligger jevnt over eller likt med Avfall
Norge og godt over Benchmark Norge på de aller fleste områder. Tilfredshet, både reflektert og ureflektert er god.
Også summen av tilfredshet på tjenester er god, og skiller seg signifikant fra Avfall Norge. Både informasjon,
henting av avfall og sluttbehandlingen skiller seg ut i positiv forstand fra Avfall Norge.
Omdømmet er også godt. Sett i mot Benchmark Norge og Avfall Norge er det spesielt Styring og Ledelse som
utmerker seg med positivt resultat. I og med at kjennskapen til selskapet er godt over det vanlige for Avfall Norge
er det spesielt positivt å ha et godt omdømme. Området som Hallingdal Renovasjon skårer svakest på når det
gjelder omdømme er miljøbevissthet. Også innovasjon evne til å være nyskapende skårer svakere enn Avfall
Norge og Benchmark Norge.
Omdømmedriverne som er viktigst, altså de faktorene som har størst betydning for totalvurderingen av Hallingdal
Renovasjon, er henting av avfallet, samfunnsansvar/moral og innovasjon. Både henting av avfallet og
samfunnsansvar oppnår gode resultat, mens innovasjon ligger en del under Avfall Norge. Det er viktig å beholde
den gode tilfredsheten med henting av avfall og samfunnsansvar, og en ytterligere bedre skåre på disse
områdene vil øke det totale omdømmet.
2.8.2 Undersøkelse mot hytteeierne
Når vi ser på ureflektert tilfredshet er hytteeierne rimelig fornøyd med HR. Vi finner imidlertid en litt lavere skåre på
reflektert tilfredshet. Kjennskap til selskapet ser ut til å være avbetydning for vurderingen, og de som kjenner det
best er mer tilfreds enn de som har lite eller ingen kjennskap til HR.
Resultatene for omdømme viser at hytteeierne har best inntrykk av HR i forhold til samfunnsansvar/ moral. Den
laveste skåren finner vi på området som omhandler innovasjon og evne til å være nyskapende. Her er det størst
rom for å bedre inntrykket. Totalt sett skårer HR noe over middels når det gjelder totalinntrykk av selskapet. Vi kan
merke oss at kjennskap også har betydning for inntrykket, og at de som kjenner selskapet best har et meget godt
inntrykk av det.
På områdene som beskriver tilfredshet med behandling og henting av avfallet finner vi at det er noe rom for å
forbedre resultatene, særlig når det gjelder tilfredshet med henting av det daglige avfallet.
Tilfredsheten på dette området har også en sterk sammenheng med totaltilfredsheten med selskapet, noe som
gjør det sentralt å arbeide for en så god vurdering som mulig. Det er litt større tilfredshet med
oppsamlingssystemet, men også her er det rom for å bedre skåren. Dette området har den sterkeste
sammenhengen med totalvurderingen av HR, og en forbedring av dette resultatene vil i neste omgang kunne
forbedre totalvurderingen av selskapet.
Vi finner stor tilfredshet med sluttbehandlingen av avfallet. Det er imidlertid kun 20 prosent som har
kjennskap til hva som skjer med avfallet etter at det er samlet inn.
Det er ikke særlig høy tilfredshet med prisen. På et generelt grunnlag er dette ofte et område som det er vanskelig
å oppnå en god skåre på. Vi ser imidlertid et tydelig mønster der tilfredsheten med pris øker etter hvor stor
kjennskap man har til selskapet, samt hvor ofte man bruker hytta.
Hallingdal Renovasjon IKS
11
3 GRUNNLAGSDATA
3.1 Befolkningsstatistikk
Tabell 3 viser demografiske data for kommunene i planområdet. Tabellen viser at det forventes en økning i
folketallet frem til 2015 og videre frem til 2030, men det forventes kun økning i tre av kommunene. Og det er
spesielt Hemsedal som får en spesielt høy økning, med over 40% frem til 2030. De tre andre kommunen har en
fremskrevet nedgang i folketallet.
Fremskrevet folketall etter SSB sin middels modell - mmmm
Kommuner
0615 Flå
0616 Nes
0617 Gol
0618 Hemsedal
0619 Ål
0620 Hol
Sum Hallingdal
2009
1 011
3 461
4 516
1 995
4 640
4 430
20 053
08-09 %
endring
3,8
0,06
1,73
1,37
-0,98
-0,18
2010
998
3 420
4 479
2 087
4 672
4 422
20078
2011
1 002
3 414
4 517
2 131
4 679
4 409
20152
2013
990
3 391
4 555
2 223
4 672
4 403
20234
2015
980
3 372
4 593
2 296
4 657
4 365
20263
2020
956
3 345
4 672
2 477
4 654
4 288
20392
2025
927
3 335
4 767
2 671
4 700
4 264
20664
09-15 %
09-30 %
2030 endring
endring
926
-3,07 %
-8,41 %
3 338
-2,57 %
-3,55 %
4 892
1,71 %
8,33 %
2 871
15,09 %
43,91 %
4 768
0,37 %
2,76 %
4 237
-1,47 %
-4,36 %
21032
1,05 %
4,88 %
Tabell 1. Folkemengde per 1. januar, etter fylke og kommune. Registrert 2010. Framskrevet 2011-2030, alternativ
MMMM (SSB 2010)
3.2 Antall abonnenter
Det var i 2010 omtrent 9450 abonnenter utenom hytter i Hallingdal. Med hyttene hadde HR 26400 private
abonnenter i Hallingdal. Hytteabonnenter utgjør den største abonnentmassen med omtrent 16950.
Antall abonnenter husholdning har fra 1994 til 2010 økt med omtrent 1350 abonnenter med omtrent samme antall
innbyggere i kommunene. Abonnenter med hytterenovasjon har i samme periode økt med over 5200 hytter.
ABONNENTAR.
Husstandar med sekkerenovasjon
Husstandar med bringeordning
Hytter med bringeordning
Sum abonnentar
2003
2004
2005
2006
2007
2008
2009
2010
7 968
1 791
15 191
24 950
7 031
1 870
14 024
22 925
7 245
1 786
14 758
23 789
7504
1788
14860
24152
7625
1822
15688
25135
7408
1802
16419
25629
7526
1798
16567
25891
7655
1798
16948
26401
*Tal for 2003 omfatta også Krødsherad
Tabell 2. Antall abonnenter fra 2003 til 2010.
Hallingdal Renovasjon IKS
12
3.3 Avfallsmengder og strømmer
Hallingdal Renovasjon IKS
13
Mengder
Hallingdal Renovasjon IKS
14
Tabellen viser hvilke mengder avfall som genereres i planområdet. Angitte mengder er basert på registreringer av
Hallingdal Renovasjon IKS i 2010.
3.3.1 Innsamling av avfall
Magnus Narum AS har utført innsamling av det kommunale avfallet i alle kommunene i Hallingdal siden 2003. HR
overtar selv innsamlingen fra 2011.
De fleste klagene HR får dreier seg mye om forsøpling på container- og returpunkta, spesielt i de mest hektiske
turistsesongene. Det er de siste årene brukt ekstra transportkapasitet i de mest hektiske periodene. I tillegg blir
det sett ut ekstra containere på de mest utsette punkta, blant anna nye store lukka krokcontainere og resultatet
vart mindre forsøpling og mindre klager.
Næringslivet i Hallingdal, både de som hører til her og firma på oppdrag i regionen, bruker fortsatt de kommunale
containerne til å kvitte seg med eget avfall i. Det er noe minkende omfang, men er fortsatt et problem både for
kommunene/ abonnentene som må betale og fordi det blir kastet avfall som ikke skal leveres inn via en container.
Næringsavfallet vært samla inn av flere lokale avfallshåndteringsselskap som Retura Val-Hall, Sundbrei transport,
Brøto, Magnus Narum AS, Hemsedal maskinlag m.fl. Det er etablert en godt organisert logistikk på næringssida
og det er lite som forsvinn ut av dalen, det meste blir levert til sortering eller sluttbehandling hos HR.
3.3.2 Levert avfall til Hallingdal Renovasjon IKS.
I 2010 fortsette trenden frå året før med ein reduksjon i avfallsmengdene frå hus, hytter og næring. Særskilt merka
selskapet reduksjonane i bygg og rivningsavfall og anna næringsavfall. Det kommunale restavfallet frå
husstandane og hyttene hadde ein liten reduksjon på ein prosent, medan nedgang i både papir og glas/metall var
på heile ti og sju prosent. Men avfall levert på dei lokale avfallmottaka auka mykje; om lag 24%. Utanom hage- og
grøntavfall leverte fem av kommunane meir til sluttbehandling, medan Hol leverte litt mindre, totalt 11372 tonn.
For næringsavfall fekk tre av kommunane ein klar nedgang, medan Flå, Nes og hol hadde ein auke. Totalt vart det
levert 10746 tonn som er 1% mindre næringsavfall frå kommunane samanlikna med året før. Det var restavfall frå
andre kommunar utanom Hallingdal som gjorde at totalmengda inn på anlegga til HR vart om lag som året før
Kontroll av levert avfall
Hallingdal renovasjon IKS gjennomfører en organisert kontroll av både næringsavfall levert i åpne containere og
kommunalt og næringsavfall levert i komprimatorbil.
Deponert avfall på Kleivi fyllplass
Hallingdal Renovasjon har løyve til å deponere 5000 tonn avfall i året på Kleivi fyllplass. I 2010 er det deponert
2587 tonn. Deponiet ble stengt i september 2010, og HR transporterer nå forbrenningsrest og asbest til deponi i
Valdres.
Forbrenningsrest frå forbrenningsanlegget - 2540 tonn
Asbestholdig avfall
- 47
tonn
3.3.3 Husholdningsavfall
I 2010 var det en mindre reduksjon i avfallsmengden på ca 2 % fra kommunene i Hallingdal. En del av endringene
de siste årene har vært påvirket av blant annet hageavfall, men hovedtrenden er en generell mindre nedgang i
avfallsmengdene. Det er mengdene med restavfall, papir og glass/metall som blir mindre Men samtidig er det de
tre siste årene en vesentlig økningen i mengden grovavfall som blir levert på de lokale avfallsmottakene.
Hallingdal Renovasjon IKS
15
Grafene nedenfor viser fraksjonsfordelingen på husholdningsavfallet i 2010.
Spesifikk avfallsgenerering (kg per innbygger og år) fra husholdninger i 2010 er på cirka 566 (med hytteavfall men
unntatt hage- og grøntavfall) som er en økning fra 2005 på 33 og 6%. I 1996 var dette tallet stipulert til 300 det
betyr en økning på 87 % på 14 år.
3.3.4 Fraksjoner til gjenvinning/ gjenbruk
Papir
Hallingdal Renovasjon IKS
Det er samla inn 435 tonn returpapir i 2010, som er ein reduksjon på 12 tonn (ca
2,6%) frå 2009. Kvaliteten på papiret har vore god og det var ikkje noko trekk på det
leverte papiret i fjor. Men 447 tonn papir er ein svært liten del i høve til
restavfallmengda. Hallingdal har eit stort potensiale på å auke dei kjeldesorterte
papirmengdene. Ei auke i hentefrekvensen gav ikkje eit ønska resultat og andre tiltak
må vurderast. Returpapiret er levert til Norske Skog i Skogn.
16
Glas/metall
Det er i 2010 frå husstandar og næring samla inn om lag 389 tonn glas/metall. Dette er ein reduksjon frå året før
med 15 tonn, då ein fekk inn 404 tonn. nedgangen er no størst frå hus og hytter, medan det er ein liten oppgang
frå næring. Glas/ metall er levert via Norsk glassgjenvinning AS til gjenvinningsanlegg i Fredrikstad.
Metall
HR leverte 1107 tonn skrapjern til gjenvinning i fjor, noko som er omtrent 200 tonn meir enn året før. Omlag
halvparten av den leverte mengda med metall er utsortert frå blanda avfall ved sorteringsanlegget til HR, den
andre halvparten er levert inn som rein fraksjon. Skrapjern- og metallprisane fekk eit oppsving i 2010 samanlikna
med året før. Skrapmetall er levert til Hellik Teigen AS.
Papp
Det er levert 744 tonn papp til materialgjenvinning i 2010. Noko som er ein auke på
over 23% frå året før men omtrent halvparten av den auken kjem på av papp frå
Valdres. Om lag 85% er levert ferdig sortert, medan resten vært sortert frå blanda
byggavfall. Prisen på papp var vesentleg lågare enn året før. Papp vært levert til
gjenvinning hjå Petersson i Moss via selskapet REKOM.
Trevirke
HR leverte om lag 200 tonn retur-flis til energigjenvinning i 2010. Men frå mai i fjor har selskapet lagra flisa til eget
bruk i flislinje som etter planen skal kjørast i gang 1. kvartal 2011.
Næringselektro
Hallingdal Renovasjon IKS handterte omlag 190 tonn næringselektroavfall i 2010, dette er en auke frå året før. En
økende del næringselektroavfall blir utsortert frå bygg- og rivningsavfall, samtidig som næringselektroavfall
generelt fylgjer aktivitetsnivået i byggebransjen. Næringselektroavfall blir levert til Hellik Teigen AS for videre
handtering og materialgjenvinning.
EE-avfall
Totalt vart det levert det levert 258 tonn EE-avfall til materialgjenvinning frå HR i 2010. Dette er EE-avfall både frå
kommunalt og næring , og det er en vesentleg reduksjon frå året før. Noko som skuldast at returselskapa som har
avtale med myndigheitene stoppa henting fordi dei fekk for mykje. HR sat derfor på vesentlege mengder EE-avfall
ved årsskiftet.
Plast
Hallingdal Renovasjon IKS leverte i 2010 totalt 236 tonn plast, av dette var 196 tonn landbruksplast og resten
næringsfolie og PP-sekk. Dette er ein liten auke totalt, men noen tonn mindre landbruksplast enn året før. All plast
blir pressa i ballar og levert til gjenvinningsanlegget i Folldal.
Hage og grøntavfall
Det er mottak av hage og grøntavfall ved alle de lokale avfallsmottakene, og det kan leverast direkte til
komposteringsanlegget på Hagaskogen. Det er levert cirka 317 tonn hageavfall i 2010, nesten 400 tonn mindre
enn året før. Hage og grøntavfall blir kverna og brukt som strukturmateriale ved kompostering av slam.
Farlig avfall
Hallingdal Renovasjon IKS
Mengda innlevert farleg avfall gjekk opp i 2010, både frå kommunalt og næring. HR tok
imot 130 tonn farleg avfall og PCB-ruter i fjor. I tillegg vart det levert 131 tonn impregnert
17
materiale og 4 tonn smittefarlig avfall til forbrenning, samt 47 tonn asbesthaldig materiale som vart lagt på eige
deponi.
Returkartong
Hallingdal renovasjon IKS leverte omtrent 2,5 tonn med mjølkekartongar til gjenvinning i 2010. I lotteriet som
returselskapet gjennomfører var det ein vinner frå Hallingdal i fjor.
Material- og energigjenvinning.
Hallingdal renovasjon IKS leverte i 2010 omtrent 2775 tonn kommunalt avfall og 2174 tonn næringsavfall til
materialgjenvinning. Det gir ein materialgjenvinningsprosent for avfall oppstått i Hallingdal (held utanfor brennbart
restavfall frå andre kommunar) på omtrent 22%, som er ein liten auke frå året før.
HR har levert om lag 22,9 GWh fjernvarmeenergi i 2009. Det er produsert om lag 40 GWh og energigjenvinningsprosenten er dermed cirka 57% av den totale energiproduksjonen.
Ein total gjenvinningsprosenten ligg dermed på med nærare 79%. I tillegg er det levert 331 tonn returflis og farlig
avfall til energigjenvinning i andre anlegg.
Papp
0%
Glas/metall
255 tonn, 3 %
Papir
374 tonn, 3 %
Levert fra lokale
mottak
2137 tonn, 18 %
EE-avfall
188 tonn, 2 %
Metaller
67 tonn, 1 %
Farlig avfall
husholdning
74 tonn, 1 %
Hage - grøntavfall
317 tonn, 3 %
Hallingdal
2010
Komm. restavfall
forbrenning
8276 tonn, 68 %
Figur 1. Figuren viser %-vis fordeling av avfallsfraksjonene (avfallstypene) fra husholdning og hytter.
Hallingdal Renovasjon IKS
18
Figuren under viser behandling av avfall fra husholdning og hytter i planområdet. Totalt utsorteres 24 % av
forbruksavfallet til materialgjenvinning. Omtrent 3% blir lagt på deponi eller kompostert. De siste 72 % av
restavfallet blir forbrent i avfallsforbrenningsanlegget i Kleivi, og cirka 57% av dette går til energigjenvinning. Total
gjenvinningsgrad for avfallet fra husholdning og hytter i 2010 blir da på 81 % (57% energigjenvinning og 24%
materialgjenvinning).
Materialgjenvinning
24 %
Farlig avfall
1%
Deponi/
kompostering
3%
Behandling av
husholdningsavfall 2010
Energigjnv. Kleivi
72 %
Figur 2. Andel til gjenvinning fra husholdninger i 2008.
3.3.5 Hytteavfall
Det ble i 2010 levert ca 3 260 tonn avfall fra 16950 hytteabonnement. Spesifikk generering av avfall fra hytter i
Hallingdal er stipulert til 189 kg/hytte og år, basert på en tredel av en fast innbygger. Avfallsmengden vil variere
noe for de enkelte kommuner etter standard på hyttene og hvor mye de blir brukt. Et gjennomsnitt på 189 kg pr
hytte gir følgende fordeling:
Kommune
Hol
Ål
Hemsedal
Gol
Nes
Flå
SUM
Restavfall i tonn pr. år
2005
818
421
447
366
411
195
2 658
Restavfall i tonn pr. år
2010
1055
495
415
440
592
268
3265
Tabell 3. Beregnet mengde restavfall fra hytter i planområdet i 2005 og 2010.
Restavfall fra hytter har økt fra 180 kg/hytte og år i 2005 til 189 kg i 2010 – 4,5% på fem år. Samtidig er antall
hytteabonnement økt med 12%.
Avfallsmengdene fra hyttene er usikre fordi HR ikke har spesifikk registrering hyttecontainere, og i tillegg er flere
containere felles med husholdninger på bringeordning. Men en kan anta at avfallsmengdene øker mer enn
tidligere, fra den enkelte hytte fordi bruken per år av både nye og gamle hytter øker.
Hallingdal Renovasjon IKS
19
3.3.6 Farlig avfall og asbestholdig avfall
Tabellen viser innsamlede mengder av dette samt asbestholdig avfall i 2010.
AVFALLSTYPE
Farlig avfall fra
husholdninger (tonn)
Farlig avfall næring (tonn)
Smittefarlig avfall
Asbestholdig avfall (tonn)
Impregnert treverk
PCB
SUM (tonn)
Folketall 01.01.2009.
Sum farlig avfall
kg/innbygger
FLÅ
NES
GOL
HEMSEDAL
ÅL
HOL
SUM
0
0
0,2
2
14
3
0,6
0
16
5
0,7
9
5
3
0,2
2
30
6
1,9
19
9
27
0,3
15
74
44
4
47
4
19
22
2
70
15
131
0
2
4
0
6
1
13
602
38,6
56,7
12,2
132,9
67,3
313
1011
3461
4516
1995
4640
4430
20053
3,1
6,0
14,1
6,6
32,9
14,3
15,7
Tabell 4. Leverte mengder farlig avfall, smittefarlig avfall, PCB, impregnert trevirke og asbestholdig avfall til
Hallingdal Renovasjon i 2010
Oppgitte mengder i tabellen for farlig avfall er mengder levert fra næring og kommunalt, til HR etter sortering.
Feilsortert avfall, dvs primært restavfall er heller ikke med. Mengdene varierer noe fra år til år. Oppgitte mengder
asbestholdig avfall er oppført på den kommunen som leverandøren har adresse i.
Det er antatt at potensiell mengde farlig avfall på landsbasis gjennomsnittlig er 3 – 4 kg/innbygger. Når man i
Hallingdal samler inn et gjennomsnitt på 15,7 kg per innbygger er dette et meget bra resultat. Likevel er det grunn
til å tro at mengdene i Hallingdal ligger over landsgjennomsnittet fordi regionen har en høy andel eneboliger,
mange hytter og i tillegg mange gårdsbruk som en antar at benytter seg av miljøstasjonene.
3.4 Slam
Nøkkeldata for slamhåndteringen er følgende:
SLAM
Mengde slam
Totalt levert til mottak Hagaskogen
Avvatna slam frå renseanlegg
Avvatna slam og strø Gilde VTB
Avvatna slam private avløpsanlegg
Våtslam levert laguner
Slam frå feittavskiljerar/sandfang
Ristegods frå renseanlegg
Forureina masse
Strukturmateriale, hage/grøntavfall
Slam frå tette tankar levert renseanlegg*
* ordinær tømming
Hallingdal Renovasjon IKS
2003
2004
2005
2006
2007
2008
2009
2010
tonn
5 370
5 303
5 087
4753
5324
5639
5425
5369
tonn
tonn
tonn
tonn
tonn
tonn
tonn
tonn
tonn
1 722
325
986
1 352
307
53
625
1 662
2 506
399
509
788
375
51
675
1 875
2 209
388
764
381
238
27
484
597
2 198
1979
577
366
708
539
29
1930
145
727
976
609
26
2523
697
583
701
525
22
2639
532
827
332
321
23
3133
506
601
292
499
21
555
3019
907
2651
585
3534
751
3751
317
4033
20
Tømte avløpsanlegg:
Bustader og bedrifter
Totalt antal anlegg
stk.
2 088
1 446
2 344
1404
2087
1340
2258
Tett tank
stk.
66
41
118
29
28
37
43
71
Slamavskiljerar
stk.
2 022
1 405
2 226
1375
2059
1305
2215
1312
Av desse anlegg ikkje påvist
stk.
64
44
87
28
0
0
0
0
Anlegg med traktortømming
stk.
44
16
33
4
5
0
0
0
Andel anlegg ikkje påvist %
3,1
3,0
3,7
2
0
0
0
0
Andel anlegg , traktortømmingt %
2,1
1,1
1,4
0,3
0,2
0
0
0
Hytter
Totalt antal anlegg
1383
stk.
479
876
1 111
1137
927
1303
1565
1614
Tett tank
stk.
385
460
416
701
716
753
783
800
Slamavskiljerar
stk.
94
416
695
436
198
550
782
814
Av desse, anlegg ikkje påvist
stk.
6
36
51
47
0
0
0
0
Anlegg med traktortømming
stk.
21
83
113
0
1
0
0
0
Andel anlegg ikkje påvist %
1,3
4,1
4,6
4,1
0
0
0
0
Andel anlegg , traktortømmingt %
4,4
9,5
10,2
0
0,1
0
0
0
Tabell 5. Mengder slam levert til Hagaskogen samt øvrige data ang slamanlegg og tømming.
3.5 Gamle deponier og forurenset grunn
Som beskrevet i kapittelet over er alle ordinære fyllplasser i planområdet nedlagt.
Følgende er en gjennomgang av de gamle deponiene der det skjer noe eller der kommunene forventer krav til
prøvetaking.
Gulsvikskogen fyllplass i Flå kommune.
Stengt for husholdningsavfall fra 01.11.1984, benyttet til bygg og rivningsavfall fram til 01.01.1993. Avsluttet og
planert etter avslutningsplan. Området benyttes i dag til deponering av rene masser (hageavfall, stein, grus og
røtter). Krav til årlig prøvetaking i Sjølingelva, 1 gang oppstrøms og 3 ganger nedstrøms deponiet.
Bårdsplassen i Flå kommune.
Gammel fylling avslutta 1970. Mistanke om mulig deponering av miljøfarlig avfall (NGU rapport 1988).
Husemoen fyllplass i Nes kommune.
Stengt for husholdningsavfall frå 01.11.1984, benyttet til deponering av bygg/rivningsavfall fram til 01.01.1996.
Avsluttet og planert etter avslutningsplan. Krav til årlig prøvetaking fra 2 prøvepunkter oppstrøms og nedstrøms
deponiet, 4 ganger i året.
Fuglehaugen II fyllplass i Gol kommune.
Fuglehaugen I ble stengt for husholdningsavfall fra 01.11.1984. Fuglehaugen II ble tatt i bruk i 1989 og ble
benyttet til deponering av bygg/rivningsavfall fram til 01.07.2001. Avsluttet og planert etter avslutningsplan. Krav til
årlig prøvetaking fra 2 prøvepunkter oppstrøms og nedstrøms deponiet, 4 ganger i året.
Roti fyllplass i Ål kommune.
Stengt for husholdningsavfall fra 01.11.1984, benyttet til deponering av bygg/rivningsavfall fram til 01.01.1999.
Avsluttet og planert etter avslutningsplan. Krav til årlig prøvetaking fra 2 prøvepunkter oppstrøms og nedstrøms
deponiet, 4 ganger i året.
Hallingdal Renovasjon IKS
21
Lauvrud fyllplass i Hol kommune.
Stengt for husholdningsavfall fra 01.11.1984, benyttet for deponering av bygg/rivningsavfall til 01.05.1998. Krav til
årlig prøvetaking fra 2 prøvepunkter oppstrøms og nedstrøms deponiet, 4 ganger i året.
I vedlegg 4 vises den totale listen over oppdagede lokaliteter med grunnforurensning i Hallingdal.
Breie deponi i Ål kommune.
Deponiet ble inntil perioden 1984 - 1991 brukt som deponi for rester fra forbrenningen. Etter at deponeringen tok
slutt, vart det dekka til med morenemasser og blir nå brukt som biloppsamlingsplass.
For å kontrollere utslippene fra fyllinga har HR krav fra Fylkesmann om å kontrollere om å ta årlige prøver av
sigevann fra deponiet.
3.6 Trender for utviklingen i avfallsproduksjon
I tabellen under er det vist mengden av ulike typer avfall mottatt av Hallingdal Renovasjon i de siste årene.
AVFALLSMENGDER:
2003 2004 2005 2006
2007
2008
2009
2010
Totalt motteke avfall
tonn
21107 21972 23326 25139 26367
28150
27704
27684
Restavfall husholdning og hytter
tonn
10 188 10 757 11 674 11880 11422
8779
8531
8276
Grovavfall lokale avfallmottak
tonn
1349
1556
2137
Restavfall næring
tonn
6 838 6 427 6 220 6545
6246
9469
10577
10167
Bygg og rivningsavfall
tonn
1 915 1 998 1 975 2748
3950
3318
2164
2017
Papir husholdning og næring
tonn
1110
488
447
435
Papp husholdning og næring
tonn
677
553
643
Glas/metall husholdning og næring tonn
556
797
876
984
311
330
368
298
375
403
404
389
Plastfolier, landbruksplast
tonn
-
12
112
126
147
231
216
254
Sortert trevirke
tonn
-
120
495
848
1134
1356
1047
1246
Farleg avfall, husstander
tonn
84
71
105
41
35
56
49
74
Farleg avfall, næring
tonn
27
52
124
124
149
260
319
238
Metaller husholdning og næring
tonn
364
411
523
587
452
454
416
291
Næringselektro
tonn
67
77
67
67
115
118
110
94
EE avfall
tonn
120
182
171
197
270
269
348
258
Dekk
tonn
13
19
18
7
13
27
12
Gipsavfall
tonn
318
222
180
208
Hallingdal Renovasjon IKS
117
22
Kjølemøblar (KFK holdige)
stk / tonn 664
1 085
934
41 ee-avfall ee-avfall ee-avfall ee-avfall
Hage og grøntavfall
tonn
625 719 597 554
634
585
751
317
Tabellen under viser mengden slagg og asbestholdig avfall som er lagt på HR sitt deponi de siste årene. Slagget
gir et uttrykk for hvor mye avfall som er brent fordi cirka 20% av mengden til forbrenning blir rest fra forbrenningsanlegget.
DEPONERT AVFALL:
Kleivi fyllplass
Rester frå forbrenningsanlegget
Asbestholdig avfall
2003
2004
2005
2006
2007
2008
2009
2010
tonn 4 088
3 988
4 250
4204
4495
4113
4146
2587
3 920
68
4 200
50
4126
79
4423
72
3995
158
4011
135
2540
47
tonn
tonn
4 012
76
Tabell 10. Mengde slagg og avfall lagt på HR sitt deponi
Tabellen under viser utviklingen av mengden kommunalt avfall fra 2005 til 2008, for hver av kommunene. Fra og
med 2007 er avfall levert av abonnenter over vekt i Kleivi blir registrert som grovavfall fra lokale avfallsmottakene;
og tatt bort fra restavfall forbrenning. Ser en nærmere på restavfall forbrenning og avfall levert lokalemottak har
Hol økt med 6%, Ål med 9%, Hemsedal med 17%, Gol med 23%, Nes med 18% og Flå med 28% fra 2005 til
2008. For papir og glas/metall er endringen større med en økning i Hol på 52% og nedgang i de andre
kommunene; Ål 6%, Hemsedal 24%, Gol 17%, Nes 7%, Flå 63%! Mengden EE-avfall har ikke store endringer og
det er vanskelig å sammenligne på grunn av endringene fra antall kjølemøbler til at alt registreres med vekt. Men
nedgangen i farlig avfall er bekymringsfull og HR må arbeide mer aktivt for motvirke denne trenden.
Tabell 12. Mottatt mengde avfall fra hver kommune i 2005 - 2008 tonn/år
Tabellene viser at avfallsmengden øker for hvert år, dette må en se i forhold til at antall abonnenter generelt og
hytter spesielt, hvor standarden har økt betydelig. Denne trenden har og fortsatt i 2009 og 2010 men økningen er
redusert og flatet mer ut.
Videre utvikling i avfallsmengden vil være avhengig av kjøpekraft og i videre utvikling for turismen i regionen.
Store utbygninger som skjer og er planlagt i Flå, Hemsedal, Hol og delvis i Nes og Ål kommune vil ha innvirkning
på avfallsmengden framover. Det er usikkerhet om hvor fort utbyggingen skjer. De siste årene er det bygget 200
– 300 nye hytter pr år. For Hemsedal er det beregnet at utbygningen i Skarsnuten og skiheisområdet med ca 8
000 senger vil øke avfallsmengden fra Hemsedal med ca 30 %, i løpet av en utbygningsperiode på 20 år. Dette vil
også innebære økning i arbeidsplasser tilsvarer bygging av om lag 200 nye boliger. Tilsvarende utbyggingsplaner
på turistsiden foreligger også i andre kommuner.
Avfallsmengdene har økt mye de siste årene, ikke minst pga den økende turismen og økende antall og bruk av
hytter. Generelle tiltak for avfallsreduksjon kan redusere veksten i avfallsproduksjonen, det er likevel grunn til å tro
at avfallsmengdene vil øke i planperioden, men mindre enn de siste årene.
Hallingdal Renovasjon IKS
23
Mengden forbruksavfall generert av husholdningene påvirkes bl.a. av endringene i befolkningsveksten. Som vist i
tabell 3 angir Statistisk Sentralbyrå en liten økning i folketallet i perioden 2010-2015 på 1,3 %.
Med endringene i forurensningsloven fra 2004, hvor næringslivet selv fikk ansvar for sin avfallshåndtering og et
sterkt økende behov i avfallsmarkedet både i Norge og ikke minst fra Sverige, kan følgende bli at mindre avfall går
gjennom den kommunale renovasjonsordningen og/ eller utenom Hallingdal Renovasjon sine behandlingsanlegg.
Mengden næringsavfall er forventet å være stabilt økende med unntak av bygg og rivningsavfall fra den planlagte
turistutbyggingen som er svært konjunkturavhengig og vil heller få en nedgang eller utflating de nærmeste årene..
Med de forholdene som er beskrevet antar en at avfallsmengdene som oppstår i planområdet i 2014 er omlag
20000 tonn/år. Hallingdal Renovasjon IKS blir nødt til å hente inn avfall fra naboregioner for å utnytte kapasiteten
ved forbrenningsanlegget fullt ut.
Hallingdal Renovasjon IKS
24
4 DAGENS AVFALLSHÅNDTERING
4.1 Administrative og organisatoriske forhold
Hallingdal Renovasjon blir ledet av et representantskap og et styre. Representantskapet består av to medlemmer
fra hver kommune, mens styret består av 5 medlemmer, 4 fra kommunene og 1 fra de tilsatte. Selskapsavtale for
Hallingdal Renovasjon er vist i vedlegg 3.
Hallingdal Renovasjon har i selskapsavtalen ansvar for håndtering (innsamling, transport, behandling) av
husholdningsavfall på vegne av kommunene. Hver enkelt kommune fastsetter sine renovasjonsgebyr, har
oversikten over abonnenter og krever inn gebyr fra disse. Det er tvungen renovasjon for alle husstander og
hytter/fritidsboliger i alle kommunene.
Hallingdal Renovasjon og Valdres kommunale renovasjon har opprettet et eget selskap som skal ta seg av
næringsavfall Retura Val-Hall AS. Selskapet har som formål å utføre renovasjonsoppdrag for næringslivet i alle
deler av regionene i konkurranse med andre private renovatører.
4.2 Kildesorteringstilbud for husholdninger og hytter
Innsamlingssystemet består både av oppsamlingsenheter for hver enkelt abonnent i tettbygde områder, såkalt
hentesystem og større containere for flere husholdninger i spredt bebyggelse, såkalt bringesystem. I tillegg blir det
benyttet fellescontainere for hytter. Enkelte hytter innenfor områder med henteordning vil også kunne ha egen
oppsamlingsenhet.
4.2.1 Hentesystem
Hentesystemet i tettbygde områder er basert på følgende oppsamlingsenheter for husholdningsabonnenter:
Kildesorteringsskap med følgende innhold:
 1 stk. plastbeholder á 36 l for papir (lesestoff), og 1 stk. plastbeholder 36 l for glass/metall som
samles inn.
 2 stk. plastbeholdere á 24 l kan plasseres i skapet i tillegg ved behov.
Til restavfall benyttes sekkestativ. Det benyttes 100 ltr. sekk. Alternativt kan det benyttes beholder for
restavfall 120 – 700 ltr (gjelder spesielt ved felles oppsamlingsenhet)
Farlig avfallsbeholder (40 ltr. plastbeholder eller kalt ”rød boks”) kan settes ved
restavfallsoppsamlingsenheten på hentedagen
For abonnentgrupper der det samarbeides om oppsamlingsenhet (spesielt aktuelt for rekkehus, borettslag, m.v.)
benyttes følgende:

Restavfall oppsamles i beholdere i størrelsesorden 140 til 700 ltr.

Returpapir oppsamles i kildesorteringsskap (2 abonnenter pr. skap) eller beholdere i størrelsesorden 140
til 1100 ltr.

36 ltr. glass/metall-beholdere plasseres i kildesorteringsskap eller samles i felles beholder inntil 370 ltr.
Hallingdal Renovasjon IKS
25
Innsamling skjer på fast ukedag. Hentefrekvens var i 2008 som følger:
o
Returpapir, hver 4. uke. I 2010 har HR kjørt hver 3. uke.
o
Farget og klart glass/metall, hver 4. uke
o
Restavfall, hver uke
o
Farlig avfall, 2 ganger pr år
4.2.2 Bringesystem
I spredt bebyggelse må husholdningsabonnentene bringe avfallet til felles returpunkt eller restavfallscontainere.
Det samme systemet gjelder for hytteabonnentene. Ved returpunktene er det oppsamlingsenheter for restavfall,
glass/metall og returpapir. I tillegg er det utplassert «Skvett'n» miljøstasjoner for levering av farlig avfall ved
utvalgte bensinstasjoner.
Kommune
Hol
Ål
Gol
Hemsedal
Nes
Returpunkt Cont .plasser
inkl.restavfall for restavfall
stk.
stk.
21
23
14
15
7
16
4
15
10
2
Volum cont.
restavfall
m3
452
216
182
174
188
Papirbeh.
660 l
stk.
39
23
13
7
19
Glassbeh.
370 l
stk.
78
46
26
14
38
Flå
4
18
186
6
12
Sum
60
89
1398
107
214
Tabell 6. Antall returpunkt og restavfallscontainere i 2010.
I vedlegg 5 er det en oversikt over plassering av returpunkt og restavfallscontainere.
4.3 Avsetning av gjenvinnbare fraksjoner
I 2010 hadde Hallingdal Renovasjon følgende mottagere for sortert avfall:
 Papir: HR leverer papir til Norske Skog i Skogn gjennom avfallsgrossistfirmaet REKOM AS. Papiret skal
være ren avsvertingskvalitet uten papp og kartong. Papiret brukes i fremstilling av nytt papir.
 Papp: Leveres gjennom REKOM AS til diverse avtakere, hovedsaklig Peterson gruppen i Moss og
Ranheim. Pappen brukes i fremstilling av ny papp.
 Glass- og metallemballasje: Glasset leveres til Norsk Glassgjenvinning sitt anlegg på Onsøy. En stor del
av returglasset går til produksjon av nytt glass, men noe blir råstoff for andre produkter som glassvatt,
glassbetong og kunstglass.
 Metaller: Gjenvinning av metaller er godt innarbeidet og har pågått lenge. Metallene leveres til Hellik
Teigen AS for gjenvinning.
 EE-avfall/ kuldmøbler: I henhold til forskriften for EE-avfall og El-retur sine ordninger er Ragn Sells for
tiden mottaker av avfallet.
Hallingdal Renovasjon IKS
26
 Farlig avfall: HR har avtaler med Renor AS og NOHA om levering av farlig avfall. Batterier leveres til
Batteriretur AS. Noe av det farlige avfallet energigjenvinnes, resten destrueres på godkjente anlegg med
minst mulig ulempe for miljøet.
 Plast/landbruksplast. Hallingdal Renovasjon har avtale med Grønt Punkt Norge om levering av folie og
landbruksplast. Materialgjenvinning foregår i Folldal.
 Næringselektro (Renas-avfall): HR leverer selv til Hellik Teigen AS. Noe av avfallet tas hånd om bedriften
resten sendes videre til godkjente destruksjonsanlegg.
 Trevirke til energiutnyttelse: HR skal fra 2011 bruke flis fra returtre i eget anlegg.
4.4 Forbrenning av avfall
Alt restavfall i planområdet brennes i dag ved forbrenningsanlegget i Kleivi. Anlegget har en kapasitet på cirka
24000 tonn per år. De siste 4 årene har kapasiteten vært utnyttet nesten fullt ut fordi man også tar mot avfall fra
Sigdal, Valdres og Numedal.
Forbrenningsanlegget i Kleivi produserte i 2010 over 40 GWh. Av dette ble ca 57 % utnyttet gjennom
fjernvarmenett for Kleivi næringspark. Hallingdal Trepellets AS er den største avtageren av energi og tar omtrent
80% av energien HR leverer. Det er iverksett en utbygging av Kleivi næringspark, som over tid kan bidra til flere
avtagere av energi.
4.5 Lokale mottak for grovavfall o.l. fra husholdninger
Glass, metaller, farlig avfall, tekstiler, bygg-/rivningsavfall, landbruksplast, hageavfall, grovavfall, EE-avfall,
kuldemøbler m.m. mottas på lokale avfallsmottak i alle kommunene. Det er et avfallsmottak i hver kommune,
hovedanlegget i Kleivi fungerer som lokalt mottak for Ål kommune.
Husholdning som betaler fast renovasjonsgebyr kan årlig levere gratis inntil 4 m3 forbruksavfall. Tilsvarende gratis
levering for hytter er 1 m3. I tillegg kan følgende leveres gratis:
 Ekstra restavfall
 Drikkekartong
 Papp og papir
 Glass/metallbokser
 EE – avfall
 Kjølemøbler
 Metaller
 Næringselektro (elektrisk utstyr/motorer, kabler, installasjonsmateriell ol).
 Løst innbo
 Hage-/ grøntavfall (må leverast løst, kan ikke inneholde stein, jord, større røtter eller andre gjenstander).
 Farlig avfall
For annet enn forbruksavfall regnes gebyr. Dette gjelder alle slag bygg og rivningsmaterialer, og alle typer avfall
fra næring.
Hallingdal Renovasjon IKS
27
4.6 Informasjon
HR har sender ut avfallskalender til alle husstander og ”Hallingrusken” en til to ganger i året. I tillegg nyttes aktivt
annonser i lokalavisen og egne internettsider. For å nå hytteeierne har man brukt annonsering i ”Hytta Vår” med
eget innstikk som kan tas vare på. ”Hytta Vår” går til alle husstander i Hallingdal og som adressert post til alle
hytteeiere bosatt utenfor Hallingdal
4.7 Økonomi
4.7.1 Gebyrutvikling
Kommunene deler opp gebyrene som vist i tabellen under:
Sekkerenovasjon
KO MMUNE
2009
Containerrenovasjon
2004 % endring
2009
Hytterenovasjon
2004 % endring
2009
2004 % endring
Flå
kr
1 990
kr
1 974
1 % kr
1 296
kr
1 450
-11 % kr
730
kr
730
0%
Nes
kr
1 900
kr
1 910
-1 % kr
1 500
kr
1 680
-11 % kr
650
kr
615
6%
Gol
kr
1 900
kr
1 920
-1 % kr
1 295
kr
1 319
-2 % kr
547
kr
510
7%
Hemsedal
kr
1 886
kr
1 750
8 % kr
1 607
kr
1 420
13 % kr
578
kr
510
13 %
Ål
kr
1 632
kr
1 920
-15 % kr
1 280
kr
1 040
23 % kr
451
kr
520
-13 %
Hol
kr
2 006
kr
1 906
5 % kr
1 313
kr
1 223
7 % kr
551
kr
516
7%
Tabell 9. Renovasjonsgebyret for de ulike typer abonnement i kommunene for 2004 og 2009 (kr/år eks. mva.) Nes
har differensiert gebyr for hytter og det er gjennomsnittet av disse to som er brukt for 2009.
Sammenligner man årene i tabell 9 med de siste fem årene før 2004, er det en lavere økning i gebyrene de siste
fem årene; noen kommuner har og satt ned gebyrene sine. Samtidig har konsumprisindeksen de siste fem årene
økt med 10,6%, transportindeksen med over 20%, avfallsmengden fra kommunene har økt med 12% og antall
abonnenter har økt med 12%.
Hallingdal Renovasjon IKS
28
4.8 Sammenligning med andre
Det er hentet ut tall fra SSB for å kunne sammenligne kommunene i Hallingdal med andre kommuner i regionene
rundt.
Hallingdal har et gjennomsnittlig gebyr på ca. 1880,- for sekkerenovasjon. Landsgjennomsnittet ligger på ca
2700,- og gjennomsnittet i sørøst-Norge ligger på ca 2500,-
Hallingdal Renovasjon IKS
29
4.9 Slam
4.9.1 Generelt
Kommunene i Hallingdal har gått sammen om en del felles tjenester innenfor innsamling og behandling av
avløpsslam i regionen. Det ble etablert samarbeid om dette fra 2000. Hallingdal Renovasjon overtok da ansvaret
for tømming av private avløpsanlegg og kommunale renseanlegg uten avvanning for kommunene. Det er bygget
et felles mottaks- og behandlingsanlegg for slam på Torpo (Hagaskogen komposteringsanlegg), anlegget ble
vesentlig utvidet i 2007.
For anlegget er det gitt tillatelse for levering av følgende faksjoner og mengder: Alle masser som mottas blir
registrert for den enkelte kommune.
Hva kan mottas
Mengder
Behandlingsmetode
Avløpsslam
Slam fra fettavskillere
Slam fra sandfang
Slakteriavfall (avv. mageinnhold)
Sil/ristegods
Oljeforurenset masse
Slam med utilfredsstillende konsistens
5 000 tonn/år
250 tonn/år
200 tonn/år
450 tonn/år
1 00 m3
500 tonn/år (oljekons. maks 0,1 %)
1 000 m3 tillates tilført og oppbevart
Kompostering
Evt. avvatning og kompostering
Avvatning og kompostering
Kompostering av gjødsel, vominnhold, etc.
Oppbevaring
Kompostering
Avvanning og kompostering
4.9.2 Forskrift for slam
Den kommunale forskriften om tømming av
slamavskillere, tette tanker, fett- og oljeavskillere
og bestemmelse om betaling av gebyr er revidert
sist i 2004, slik at den også omfatter tømming av
større private avløpsanlegg. Forskriften er lik i alle
kommunene.
Ordinær tømming privat
slam-anlegg.
Miljøservice
Ordinær tømming privat
tette anlegg - små og
store.
Miljøservice/ Dalseide
Ekstra tømming privat tett
og slam anlegg.
Miljøservice/ Dalseide
Avvatning og rensing.
Kommunalt
renseanlegg
Avvatning på bilen.
Miljøservice
Mottak i lagune på
Hagaskogen.
Hallingdal renovasjon IKS
Mottak og kompostering på
hagaskogen.
Hallingdal renovasjon IKS
Hallingdal Renovasjon IKS
Kommunens kloakknett
Avvatna slam
Sandfang (likt avvatna slam?)
Våtslam (egen lagune)
Slam fra fettavskiller (egen lagune)
Sil/ ristegods
Nortura
Spis
30
4.9.3 Beskrivelse av behandlingsanlegg og utstyr
Anlegget på Hagaskogen er et frilandskomposteringsanlegg hvor en som strukturmateriale i alt vesentlig benytter
hage og annet grøntavfall.
Komposteringsanlegget
disponerer et areal på cirka 65
da. På anlegget er det bygget
servicebygg, garasjer,
tipprampe og vaskeplass. Det
er opparbeidet ca 15 da
komposteringsplate, 2 da som
ferdiglager for leveringsklar
kompost, 2 da lagerplass for
strukturmateriale, 4 laguner for
våtslam og 1 lagune for
fettholdig slam.
Av utstyr på plassen disponeres hjullaster med blandeskuff, rankevender, kvistknuser og trommelsikt.
4.9.4 Slamtømming fra private avløpsanlegg
Kommunene har i forskrift vedtatt hvor ofte tømming av private avløpsanlegg skal utføres. Tømming av private
avløpsanlegg utføres etter følgende opplegg:
Slamavskillere husholdning
Slamavskillere hytter
Tett tank, husholdning
Tett tank, hytter
Hvert 2 år
Hvert 4 år
Hvert år
Hvert år
Opplegget for tømming er noe forskjellig; i Flå, Nes, Hemsedal og Ål kommune tømmes alle slamavskillere
samme år mens i Gol og Hol tømmes halvparten av anleggene ett år og resten neste år. Tette tanker tømmes
hvert år.
Hallingdal Renovasjon leier inn tjenesten for tømming, transport og beredskap etter anbud. Arbeidene har vert ute
på anbud for perioden 2005 til 2011, ny kontrakt for denne perioden er tildelt Miljøservice AS.
4.9.5 Slam fra kommunale renseanlegg
Våtslam fra mindre renseanlegg uten avvanning transporteres til kommunale renseanlegg for avvanning.
Avvannet slam fra renseanlegg transporteres videre til komposteringsanlegget på Torpo. Ristegods og sandfang
fra renseanlegg leveres også til Hagaskogen. De 2 siste årene har enkelte kommuner i større utstrekning levert
uavvannet slam fra renseanlegg til avvanning i lagune.
4.9.6 Større private avløpsanlegg.
Kommunene har overtatt ansvaret for kontroll og oppfølging av avløpsanlegg opp til 1000 pe. fra 2001. Kontroll
og oppfølging fra kommune for større private anlegg er noe ulikt gjennomført etter at de fikk overført ansvaret, og
en anser kontrollen som mangelfull. Tømming av større private avløpsanlegg har tidligere ikke ligget inn under
den faste kommunale ordningen og eierne av anleggene har selv vert ansvarlig for å få utført tømming.
Hallingdal Renovasjon IKS
31
4.9.7 Avsetning av kompost.
Etter kompostering og ettermodning blir komposten siktet før utkjøring til bruker.
En har de siste årene ikke hatt problem med avsetning. Største brukerne er entreprenører som benytter
komposten til innblanding i annen jord/grusmasser for eget bruk og salg til grøntanlegg. HR har også benyttet en
del kompost til tildekning av fylling ved opparbeidelse av lokale avfallsmottak. Avsetning av kompost går i alt
vesentlig til grøntanlegg. Bruk av kompost til landbruket i øvre del av Hallingdal er lite aktuelt da landbruket ikke
har spredeareal for mer enn egen husdyrgjødsel. Elles er landbruket lite betalingsvillig for slike produkter og en
må regne med å betale transport til bruker.
4.9.8 Oljeavskillere.
Kommunene godkjenner nye oljeavskillere som installeres. For øvrig har kommunene dårlig oversikt over
anleggene og det er ingen etablert systematisk kontroll med avskillere.
4.9.9 Fettavskillere
Kommunene stiller stort sett krav til fettavskiller ved nyetablering og ombygninger i virksomheten av en slik art at
det er behov for å forebygge problemer med fettavleiring i avløpsnettet. Det er noe ulik praksis i kommunene.
Med unntak av Ål kommune har ingen av kommunene kontroll med, eller krav til fast tømming av fettavskillere.
Hallingdal Renovasjon IKS
32
5 MÅL
Kommunene i Hallingdal sitt mål er satt i ramme. Nasjonale mål og status er tatt med for å sette målene i
perspektiv.
5.1 Hovedmål
Formålet til Hallingdal Renovasjon er i selskapsavtalen beskrevet på følgende måte:
Hallingdal Renovasjon IKS skal ha som formål å drive innsamling og handtering av husstandsavfall
for eigarkommunane med grunnlag i sjølvkostprinsippet.
Selskapet skal også drive produksjon og sal av energi basert på forbrenning av avfall og andre
fornybare ressursar.
Selskapet skal være ein pådrivar for ein positiv miljøretta utvikling innanfor forretningsområdet, og
bidra aktivt til utvikling av Hallingdal som ein ”Grøn Region”.
Nasjonalt strategisk mål:
Avfallsproblemene skal løses slik at avfallet gir minst mulig skade og ulempe for mennesker og naturmiljø,
samtidig som avfallet og håndteringen av dette legger minst mulig beslag på samfunnets ressurser.
Alt avfall som produseres i eller innføres til planområdet, skal disponeres på en slik måte at hensynet til helse,
miljø, naturressurser og samfunnsøkonomi er best mulig ivaretatt.
5.2 Oppsamling, innsamling og transport
Følgende er prinsipper for oppsamling, innsamling og transport:
Innsamlingssystemet for husholdningsavfall fra husholdning og hytter skal være fleksibelt slik at eventuell
utsortering av nye fraksjoner lar seg gjennomføre på en forsvarlig måte.
 Helse, miljø og sikkerhet skal ivaretas på best mulig måte ved innsamling av forbruks- og
produksjonsavfall.
 Oppsamlingsløsningene for forbruks- og produksjonsavfall skal ha en god estetisk utforming.
 Innsamlingen skal utføres med et best mulig servicenivå i de ulike innsamlingsområdene.
Innen 2014 skal en brukerundersøkelse ha minst like gode resultat som undersøkelsen i 2009.
Status:

Se vedlagt undersøkelse fra Sentio - 2009
5.3 Kildesortering og gjenvinning
Indirekte nasjonalt resultatmål:
Basert på at mengden avfall til sluttbehandling skal reduseres i tråd med hva som er et samfunnsøkonomisk og
miljømessig fornuftig nivå, tas det sikte på at mengden som gjenvinnes innen (material- eller energigjenvinning)
2014 skal være om lag 75 % av generert avfallsmengde.
Hallingdal Renovasjon IKS
33
Avfallet i Hallingdal skal gjenvinnes innenfor samfunnsøkonomiske akseptable rammer. Følgende skal nås innen
2014: total gjenvinningsprosent (energi- og materialgjenvinning) på alt avfall som håndteres av HR skal være 80%
Følgende gjenvinningsgrad settes for ulike fraksjoner og type gjenvinning:
 30 % av husholdnings- og hytteavfallet skal materialgjenvinnes
 70 % av den totale mengden papir/papp skal materialgjenvinnes
 70 % av den totale mengden glass/metallemballasje skal materialgjenvinnes
 70 % av den totale mengden plast skal materialgjenvinnes
 30 % av den totale mengden drikkekartonger skal materialgjenvinnes
 70 % av restavfallet skal energigjenvinnes.
Det skal ikke forekomme EE-avfall eller farlig avfall i restavfallet eller på avveie.
Status gjenvinning i 2009: total gjenvinningsprosent var cirka 75 %, totalt ble 21% av avfall oppstått i Hallingdal
materialgjenvunnet. Man kjenner ikke detaljert til gjenvinningsgraden av hver fraksjon fordi potensialet er ukjent.
5.4 Avfallsanlegg
Avfallsanlegg som forbrenningsanlegg, sorteringsanlegg, (slagg)deponi og komposteringsanlegg skal tilfredsstille
de til enhver tid gjeldene tillatelser og forskrifter. Det skal ikke forekomme avvik fra tillatelsene.
Status: Avfallsforbrenningsanlegget i 2009: flere tilfeller av overutslipp av CO. Slaggdeponiet: Ingen spesifikke
krav.
5.5 Informasjon
Like bra eller bedre resultat enn omdømme og kundetilfredshet undersøkelsen utført av Sentio i 2009
Status: se vedlagt rapport fra Sentio
5.6 Brukertilfredshet
Like bra eller bedre resultat enn omdømme og kundetilfredshet undersøkelsen utført av Sentio i 2009.
Status: se vedlagt rapport fra Sentio
5.7 Forsøpling og villfyllinger
Det skal ikke forekomme villfyllinger eller forsøpling på utfartsområder, rasteplasser eller rundt containere og
returpunkt.
Status: Det er noen villfyllinger i enkelte områder, men dette er ikke dokumentert eller tallfestet. Men det er
betydelig og vedvarende forsøpling på enkelte container-/returpunkt.
Hallingdal Renovasjon IKS
34
Hallingdal Renovasjon IKS
35
6 TILTAK
6.1 Endringer i forurensningsloven – renovasjon av og myndighet overfor
næringsavfall
6.1.1 Skille husholdningsavfall fra næringsavfall ifm ulike typer bolig
Den nye lovgivningen i forurensingsloven kan skape konflikt mellom kommuner og næringsliv ned hensyn til om
avfallet er husholdningsavfall eller næringsavfall. Det kan derfor være nødvendig for kommunene å beskrive dette
i kommunens egen avfallforskrift.
Norsk Renholdsverks Forening (NRF) utga i mai 2004 en veileder for kommunene ifm revidering av renovasjonsforskriften. I denne veilederen omtaler de skille slik:
Steder der boligen i hovedsak bidrar til å gi beboerne rom for hvile og anledning til matstell er iht Odelstingsproposisjonen
husholdningsavfall. Men der hvile og matstell gis som en del av en virksomhet vil det være næringsavfall. Grad av
fellestjenester vil derfor være avgjørende. Vi ser at det er det samme som ligger bak inndelingen i NBR-skjemaet. Følgende
liste er NRFs anbefaling av kategorisering:
Avfall fra
Vurdering
Studenthybler
Har normalt en lav grad av fellestjenester, f.eks lager studentene selv
maten. Genererer iht Odelstingsproposisjonen og NBR-skjemaet
husholdningsavfall.
Hybelhus
Det samme som for studenthybler vil gjelde andre hybelhus der
bofunksjonen er det sentrale.
Hytter, fritidsbolig,
utleiehytter,
Gjelder de med lav eller ingen grad av fellestjenester. Selv om hyttene
leies ut hele eller deler av året er formålet å gi beboerne rom for hvile
og anledning til matstell. Utleiehytter kan sammenlignes med
studenthybler som iht Odelstingsprop. genererer husholdningsavfall.
Eldre- og trygdeboliger
Eldre- og trygdeboliger er ofte på steder der det er noen grad av
fellestjenester, men det anses at denne graden av fellestjenester er
lav. F.eks vil det normalt ikke være felles matservering. Boligene vil
kunne defineres som bolig iht NBR-skjemaet. Avfall herfra anses derfor
som husholdningsavfall.
Boliger med service
Boliger med service er små boligenheter som er plassert i en bygning
eller et bygningskompleks der det er mulighet for å få mat servert samt
hjelp til ulike gjøremål. Dette vil etter NBR-skjemaet være definert som
"bo- og servicesenter". Her tilbys liten grad av fellestjenester. Dette vil
derfor generere husholdningsavfall.
Internatboliger
Internatboliger i tilknytning til en skole med felles matservering vil
generere næringsavfall. Avfallet oppstår som en del av
skolevirksomhetens tjenester. I følge NBR-skjemaet vil dette
sannsynligvis være "annen skolebygning eller bygning som har nær
tilknytning til /tjener slike bygninger", dvs ikke bolig.
Avfallskategori
Husholdningsavfall
Hallingdal Renovasjon IKS
36
Avfall fra
Vurdering
Avfallskategori
Hotell, campinghytter og
utleiehytter med matservering
Gjelder campinghytter, utleieleiligheter og -hytter som iht NBRskjemaet er ”annet”, der det er en viss grad av fellestjenester og
matservering tilbys via en turistvirksomhet eller restaurant.
Næringsavfall
Aldershjem
Dette er pleieinstitusjoner der beboerne har tilbud om pleie og får mat
servert. Som regel er dette i tilknytning til behandlingstilbud. Sykehjem
er klart definert som "Annet" i NBR-skjemaet, mens aldershjem
antageligvis vil kunne defineres som "Bo- og behandlingssenter". Avfall
herfra kan derfor anses som næringsavfall.
Rehabiliteringsinstitusjoner
Sykehjem
Et annet problem er å finne ut når en bolig er en husholdning. I Odelstingsproposisjonen står det at boligen i hovedsak skal
bidra til å gi beboerne rom for hvile og anledning til matstell for å generere husholdningsavfall. På bakgrunn av dette kan en
vurdere at boliger under bygging ikke hovedsakelig gir dette tilbudet, og avfallet herfra vil derfor være næringsavfall. Først når
boligen er så ferdig at den faktisk har mulighet til å huse beboere, og disse oppholder seg der pga mulighet for hvile og
matstell vil boligen generere husholdningsavfall.
I Valdres har de definert husholdningsavfall på denne måte for å skille fra næringsavfall produsert i hotell eller
lignende.
Forskriften omfatter alle registrerte grunneiendommer i kommunene hvor det kan oppstå husholdningsavfall, herunder også
hver enkelt seksjonerte del av bygning og hver enkelt selvstendig bruksenhet i bygning eller på eiendom. Som selvstendig
bruksenhet i bygning eller på eiendom som ikke er seksjonert, regnes alltid hver enkelt bolig/boenhet med kjøkken. Likt med
selvstendig bruksenhet regnes inntil tre hybler med felles kjøkken. Utover tre hybler som deler felles kjøkken, regnes èn
bruksenhet per to hybler.
Det betyr at dersom bygningen/hotellet er seksjonert eller har egne bruksenheter vil det være husholdningsavfall.
Dette fordi disse da normalt vil bli brukt som en husholdning/fritidsbolig og ikke vil være et hotell der det er stor
grad av felles matlaging etc.
6.1.2 Tilsynsordning for næringsavfall
Kommunene har som en prøveordning frem til sommeren 2012 overført myndighet for å gjennomføre tilsyn med
næringsavfall til HR. Ordningen skal evalueres etter prøveperioden.
En 100% stilling skal dekke kontrollordningen. En planlegger med å kontrollere alle virksomheter, inkludert
landbruk, hvert tredje/ fjerde år (600 i året). En full stilling vil koste omtrent 550.000,- inkludert lønn og sosiale
kostnader. I tillegg kommer driftsutgifter til kontor og transport på cirka 85.000,Kontrollordningen skal føre tilsyn med at besitter av næringsavfall som ikke i art eller i mengde skiller seg
vesentlig fra husholdningsavfall (dette tolkes som alt avfall som oppstår i næring unntatt rent produksjonsavfall
som plastrester fra Hallingplast, metallspon fra Defa og lignende), håndterer dette forsvarlig i henhold til
Forurensingsloven. Paragrafene i loven som regulerer og har betydning for kontrollen:

generelt om kontrollen iht §48

kreve opplysninger §49

utføre inspeksjon, granske dokument og materiell §50

fastesette og frafalle tvangsmulkt §73

begjære påtale §78 og §79, siste ledd begge
Hallingdal Renovasjon IKS
37

krev gebyr iht kommunenes vedtak etter Forskrift om innkreving av gebyr for tilsyn med eier av næringsavfall,
vedtatt i 2007?
6.1.3 Gebyr for tilsyn
Alle kommunene har vedtatt gebyrforskriften, men det er vedtatt med ulike gebyrnivå. Nivået på gebyrene må
vedtas like for alle kommunene.
Med 225 arbeidsdager i året (snitt) og en kontrollfrekvens på hvert fjerde år, bør en gjennomsnittlig kontrollere 2,5
virksomheter per dag gjennom året. Men en vil normalt gjennomføre intensive perioder med utearbeid/ kontroller
og da perioder med forarbeid og etterarbeid. For å kunne ta hensyn til reisetid, administrative forberedelser og
nødvendig etterarbeid, må en planlegge med å kontrollere 3 til 4 virksomheter per dag. Det betyr at en bør sette
av 1 1/2 til 2 timer per virksomhet i gjennomsnitt.
Prisen per virksomhet må ligge på ca 1200,- (eller 2 timer medgått tid og snitt på 600,- per time)
6.1.4 Oppsummering tiltak: Renovasjon av og myndighet for næringsavfall

Gjennomføre prøveordning for tilsyn med næringsavfall med myndighet delegert fra kommunene til HR.

Endre forskrift om gebyr ved tilsyn av næringsavfall slik at det er likt i alle kommunene.
6.2 Avfallsforebygging
6.2.1 Feie for egen dør
Kommunene i Hallingdal og Hallingdal Renovasjon IKS skal gå foran med et godt eksempel gjennom å selv
redusere og gjenvinne så mye som mulig av sin avfallsmengde. Dette skal gjøres ved blant annet å stille miljøkrav
ved innkjøp. Miljøsertifisering av HR og kommunene, i henhold til ISO standarder som 9000 og 14001 eller
minimum som ”miljøfyrtårn”.
6.2.2 Hjemmekompostering
Kommunene bør legge til rette for de som ønsker å hjemmekompostere matavfall. Hjemmekompostering medfører
reduksjon av det avfallet som leveres til HR, det krever lite ressurser og er en utmerket form for gjenvinning.
Hjemmekompostering krever imidlertid en aktiv innsats fra de som driver med det, og er derfor ikke en løsning
som passer for alle. Det er derfor et poeng at det ikke gjøres så attraktivt å hjemmekompostere at folk begynner
med det kun av økonomiske interesser – det kan da lett bli dårlig drevne hjemmekompostbeholdere og problemer
med lukt- og skadedyr.
For å holde denne balansegangen bør det stimuleres til hjemmekompostering for de som har interesse for det.
Dette kan gjøres ved at kommunen fortsetter med å ha redusert gebyr for de som komposterer hjemme.
Reduksjon i gebyret bør settes lik faktisk innsparing av gebyrkostnaden. Dette forutsetter inngått avtale om
hjemmekompostering med kommunen og at kommunen utfører kontroll med at abonnentene komposterer avfallet.
I tillegg bør HR gi mer informasjon om mulighetene til å hjemmekompostere og i samarbeid med kommunene tilby
kurs/ opplæring i alle kommunene.
Hallingdal Renovasjon IKS
38
6.2.3 Gjenbruksordning
Det anbefales å etablere gjenbrukordninger i Hallingdal. Erfaringer fra andre steder tilsier at dette er positivt både
for miljøet, de som velger å levere artikler til ordningen og for de som ønsker og har behov for å kjøpe fra
ordningen.
HR har sammen med Vinn Hallingdal og kommunene det siste året vurdert å etablere en gjenbruksordning basert
på tiltaksplasser for kommunene. Et annet forslag er at HR formaliserer et samarbeid med Fretex og andre aktører
som har etablert ordninger for gjenbruk. Fretex har fra høsten 2004 vært etablert på Gol med eget utsalg av brukte
ting og vil være ett godt tilbud for salg av brukte klær og gjenstander. I 2010 har det også blitt etablert en
organisasjon tilknyttet kirken på Geilo som driver et utsalg for brukte ting.
HR kan bidra til å ta imot brukte gjenstander på de lokale avfallmottakene som mellomlagres her for henting eller
tas med inn til hovedanlegget i Kleivi for lagring der. Organisasjoner med avtale kan så hente ut brukbare
gjenstander salg, reparasjon eller videreformidling et annet sted.
6.2.4 Oppsummering av tiltak for avfallsforebygging

Det jobbes for avfallsreduksjon og stilles miljøkrav ved innkjøp i Hallingdal Renovasjon og i medlemskommunene. Kommunene og HR skal miljøsertifiseres etter ISO standarder eller som "Miljøfyrtårn".

Motivere til hjemmekompostering med kurs og informasjon i alle kommunene.

Etablering av gjenbruksordninger via de lokale avfallsmottakene i Hallingdal.
6.3 Oppsamling, innsamling og transport
6.3.1 Tiltaksvurdering
I det store og hele fungerer dagens innsamlingssystem tilfredsstillende. Sentio-undersøkelsen i 2009 gav som
resultat at kundene/ abonnentene til HR er godt tilfreds med oppsamlingssystemet med et snitt på 73 der 100 er
svært fornøyd. HR har signifikant høyere skåre enn Avfall Norge og signifikant høyere skåre enn Benchmark
Norge.
Det er likevel noen tiltak som kan gjennomføres for å forbedre ordningene og dermed nå målene:
For å bedre tilgjengelighet og kapasitet er det behov for utsetting av flere returpunkt, spesielt gjelder dette
kapasiteten for hytterenovasjon. Det er behov for nye returpunkt i planområdet. Plasseringen gjøres etter en
totalvurdering av behovet. Både plassering og opparbeiding må HR gjøre i samarbeid med kommunene. Inntil nå
har kommunene selv stått for opparbeiding og vedlikehold av plassene med unntak av selve
oppsamlingsenhetene, som HR utplasserer, tømmer og vedlikeholder. Denne arbeidsfordelingen er ikke alltid
hensiktsmessig fordi opparbeiding av plassene blir avhengig av kommunenes årlige budsjetter. Samtidig med en
helhetlig vurdering av plassering av nye returpunkt bør HR og kommunene gå gjennom dagens arbeidsfordeling
for å finne ut om en endring er mer hensiktsmessig.
Ved store nybygginger av hyttefelt som for eksempel på Øvre-Åls åsen bør avfallshåndteringen vurderes separat
ved godkjenning av reguleringsplaner. Det er i 2010 etablert hytterenovasjon basert på nedgravde løsninger
(Molok) på Golsfjellet, og erfaringen herfra vil være viktige i vurdering av løsninger for nye hyttefelt.
I tillegg skal HR få alle reguleringssaker som er til behandling i kommunene til uttalelse for å påse at
avfallshåndteringen er hensiktsmessig.
Noen av de som er lite fornøyd med bringesystemet med containere nevner forsøpling rundt containerne som
viktigste grunn til misnøyen. For å forhindre dette må det bli bedre informasjon om at avfallet skal legges i
Hallingdal Renovasjon IKS
39
containerne og ikke utenfor, samtidig som det må bli bedre opprydding på oppstillingsplassene fra renovatørens
side, evt. oftere tømming. Også bedre informasjon om åpningstider ved lokale avfallsmottak og generelt bedre og
riktig informasjon på punktene er viktige virkemiddel.
Når det innføres henteordning for husholdningsplast og eventuelt henteordning for returkartong, bør det vurderes
om hentehyppigheten for restavfall kan reduseres. Restavfallet kan da for eksempel hentes annenhver uke i
oktober tom april. Dette vil kunne medføre reduserte kostnader til innsamling.
I neste planperiode må HR og kommunene og vurdere bruken av sekk i henteordningen. Det er mange forhold i
forbindelse med en eventuell overgang til dunk, men en av de viktigste er arbeidsmiljøet til renovatørene.
6.3.2 Etablere henteordning i Flå
Flå kommune har i dag kun bringeordning (containerrenovasjon) og for husholdningene, hytterenovasjonen er og
basert på containere. Bruk av containerrenovasjon for husholdningene er ikke den beste løsningen, spesielt om
en ser fremover. Det er vanskelig å få til en utvidet kildesortering med containerrenovasjon, og ved en eventuell
innføring av kildesortering av husholdningsplast vil ikke Flå kunne delta. Det er og en større risiko for misbruk av
næringslivet med så mange containere tilgjengelig i nærområdet, samt at det generelt er utfordringer med
forsøpling på container- og returpunktene.
Men en overgang til henteordning (sekkerenovasjon) vil medføre økte kostnader for abonnentene, sekkerenovasjon er i 2010 cirka 700,- dyrere per år enn containerrenovasjon. Brukerundersøkelsen som ble
gjennomført i 2009 viste at husholdningene som var tilknyttet containerrenovasjon var fornøyde med ordningen,
men det er også sekkeabonnentene i de andre kommunene.
Allikevel bør fremtidig utvikling og eventuell utviding av mulighetene for kildesortering veie tungt, og at det i størst
mulig grad blir lik håndtering av husholdningene i Hallingdal. Flå kommune bør derfor vurdere å gå over til sekkerenovasjon i sentrum og nærområdene (se kartskisse), samt legge opp til sekkerenovasjon i nye boligområder.
Tilsvarende som i Flå bør en vurdere overgang til sekkerenovasjon i de tettest bebygde og største hytteområdene
i dalen, for eksempel på Kikut i Hol og ved skisenteret i Hemsedal.
Hallingdal Renovasjon IKS
40
6.3.3 Oppsummering av tiltak for oppsamling, innsamling og transport

Helhetlig vurdering av returpunkt og containerplasser også for hytterenovasjon mht å øke kapasitet og
tilgjengelighet samt ansvar for opparbeiding og drift.

Informere bedre om hvilket avfall som kan leveres til lokale avfallsmottak og container-/returpunkt.

Kommunene skal sende reguleringssaker til HR for uttalelse.

Bedre og hyppigere opprydding på oppstillingsplassene.

Vurdere overgang til sekkerenovasjon i deler av Flå kommune og enkelte tettbygde hytteområder.

Vurdere bruk av dunk i henteordningen.
6.4 Kildesortering og gjenvinning
6.4.1 Papir
I Hallingdal kan det virke som om det samles inn lite kildesortert papir. Man vet imidlertid lite om de potensielle
mengdene. Det bør derfor gjennomføres en avfallsanalyse av restavfallet for å finne ut hvor mye det er av de
viktigste fraksjonene i avfallet. Dette vil også kunne gi nyttig informasjon om for eksempel utsorteringsgrad for
farlig avfall og EE-avfall samt potensielle mengder for evt nye sorteringsordninger.
Brukerundersøkelsen viser at mange synes det er for liten plass i boksen for papir. Det er derfor viktig å formidle
bedre informasjon om at papir kan settes utenfor stativet i en pose eller eske, dersom kapasiteten på esken er for
liten. Informasjonen kan gis ved å for eksempel feste en lapp i klypen på kildesorteringsstativet.
Dersom resultatet av avfallsanalysen virkelig viser at det samles inn lite av det potensielle papiret gjennom
papirinnsamlingen, og informasjonen som vist over ikke alene er tilstrekkelig, bør det settes inn ytterligere
informasjonstiltak for å bedre innsamlingen.
En del av papiret tillates ikke levert i papirinnsamlingen pga krav fra gjenvinningsanlegget. Dette gjelder blant
annet kontorpapir, papp og kartong. Det er ønskelig å få utnyttet papp- og papirfraksjonen i større grad, og det bør
derfor tilstrebes å få en ordning eller en mottaker som kan motta et bredere spekter av papir og dermed få økt
gjenvinning.
6.4.2 Glass
Det samles inn mye glass pr innbygger i Hallingdal. Det antas at en del av glasset kommer fra hytteabonnentene,
men totalt sett virker det som om innsamlingsprosenten er høy. Brukerundersøkelsen viser imidlertid at mange
synes det er for liten plass i boksen for glass. Disse abonnentene må henvises til å levere direkte til de lokale
avfallsmottakene.
Mange abonnenter opplever også at de får skitne bokser i bytte ved tømt glassboks. Skitne bokser skal leveres
tilbake til samme abonnent.
6.4.3 Plast og drikkekartong
I Hallingdal er det i dag ikke kildesorteringsordninger for plast eller emballasjekartong fra husholdninger. For
drikkekartong er det etablert bringeordning til de lokale avfallsmottakene. Det er imidlertid etablert en godt
fungerende ordning for mottak og pressing for videreforsending av næringsplast og landbruksplast.
Hallingdal Renovasjon IKS
41
Hallingdal Renovasjon har avtale med Grønt Punkt Norge om levering av næringsplast og landbruksplast. Plasten
presses i baller og videresendes til materialgjenvinning i Norge.
Dersom det skal være kildesorteringsordning for en eller begge av disse fraksjonene, er de mest aktuelle måtene
å samle inn drikkekartong og plast i Hallingdal:
 Enten bringeordning til lokale avfallsmottak
 Eller oppsamling i egen sekk og innsamling som andre fraksjon (tilsvarende papir og glass/metall)
Husholdningsplast
Det er i dag ikke grunnlag for å vite eksakt potensiell mengde husholdningsplast i Hallingdal. På landsbasis er det
i 2009 beregnet en mengde på 5,6 kg/innbygger i gjennomsnitt. Men de som samler inn mest med henteordning
har en mengde på 13,2 kg/innbygger. For Hallingdal kan potensialet ved en henteordning antas å være ca 150
tonn/ år, beregnet med grunnlag i 20000 innbyggere og 7,5 kg/innbygger (lagt inn at det kommer noe fra hytter).
En rapport (vedlagt) fra 2008 som er utarbeidet av Østfoldforskning på oppdrag fra Grønt Punkt Norge,
konkluderer med følgende nøkkeltall for klimagassutslipp for behandling av plastemballasjeavfall fra
husholdninger:
• Materialgjenvinning medfører sparte klimagassutslipp på 0,95 kg CO2-ekv/kg innsamlet plastemballasje.
• Energiutnyttelse medfører klimagassutslipp på 1,13 kg CO2-ekv/ kg innsamlet plastemballasje.
• Deponi medfører klimagassutslipp på 0,13 kg CO2-ekv/ kg innsamlet plastemballasje.
Følgende nøkkeltall er beregnet for energiforbruk for behandling av plastemballasjeavfall fra husholdninger:
• Materialgjenvinning medfører spart energiforbruk på 13,7 kWh/kg innsamlet plastemballasje.
• Energiutnyttelse medfører spart energiforbruk på 0,1 kWh/kg innsamlet plastemballasje.
• Deponi medfører energiforbruk på 10,1 kWh/kg innsamlet plastemballasje.
Grønt Punkt Norge (GPN) er sikker på at gjenvinningsteknologien vil bli forbedret og har nå mål om en materialgjenvinningsgrad på 75%. Samtidig er GPN opptatt av miljøvennlig transport til Tyskland hvor plasten blir
gjenvunnet i dag.
Drikke- og emballasjekartong
Det er i dag ikke grunnlag for å vite eksakt potensiell mengde drikke- og emballasjekartong i Hallingdal. På
landsbasis er det i 2009 beregnet en mengde på 2 kg/innbygger i gjennomsnitt, i følge tall fra Grønt Punkt Norge.
For Hallingdal kan potensialet ved en henteordning antas å være ca 50 tonn/ år, beregnet med grunnlag i 20000
innbyggere og 2,5 kg/innbygger (lagt inn at det kommer noe fra hytter).
Det er ikke kjent at det er utført en tilsvarende analyse for drikke- og emballasjekartong som for husholdningsplast, men klimaregnskapet for avfallshåndtering (Østfoldforskning) viser at reduksjon av klimagassutslipp for
materialgjenvinning av papp generelt er vesentlig dårligere enn for plast. Og at energigjenvinning gir høyere
reduksjon av klimagassutslipp.
GPN sier det er en god materialgjenvinningsprosent på drikke- og emballasjekartong som kildesortert.
Materialgjenvinning av kartong foregår nå i Sverige.
Hallingdal Renovasjon IKS
42
Mengder og økonomi
Erfaringene fra plast- og drikkekartonginnsamling registrert av Grønt Punkt Norge, gjør at følgende
innsamlingsmengde kan være realistisk i Hallingdal:
Alternativ
Teoretisk innsamlet mengde
Plast
Drikke- og
emballasjekartong
Bringeordning til lokale mottak
45
9
Henteordning *
150
50
* Ved henteordning forutsettes det at abonnentene som har containerrenovasjon vil få mulighet til å levere plast og drikke- og
emballasjekartong ved de lokale mottakene.
Følgende kostnader per år er beregnet for ordningene:
Alternativ
Plast
Drikkekartong og
embalasjekartong
Årskostnad Kr/tonn
Bringeordning til lokale mottak
Kr/abbon Årskostn. Kr/tonn
Kr/abb
60.000
1.193
7
16.600
1.845
2
0
0
0
0
0
0
220.000
1.466
22
220.000
4400
22
67.500
450
6,75
22.500
450
2,25
0
0
0
0
0
0
-165.000
-1.100
-16,5
-120.000
-2.400
-12
Redusert forbr.kostnad (650,-/tonn)
-97.500
-650
-9,7
-32.500
-650
-3,25
Sum henteordning
25.000
166
2,55
90.000
1.800
9
Henteordning
Innsamling (foruts. 12 ganger i 2.kammer
bil og nok kapasitet, (papirx12, glassx12))
Sekker (perforerte plastsekker, 10000x12)
Pressing i baller (450,-/tonn)
Transport (220,-/tonn eller fritt hentet)
Pris (GPN betaler etter kvalitet 1100,-/tonn for
plast, 2400,-/ tonn for kartong )
* Kostnadene som fremkommer forutsetter at innsamling av plast kan utføres med dagens utstyr (2-kammer bil) og som andre fraksjon (at
det er nok kapasitet i kammer to) på etablerte ruter. Og det forutsetter at HR har utstyr til å lage baller tunge nok til å oppnå fri henting.
På bakgrunn av dette anbefales følgende for Hallingdal for årene fremover:
Plast: Innsamling av kildesortert plast fra husholdninger gjennomføres fra 2012. Dette gjennomføres ved bruk av
perforert plastsekk som settes fram av abonnent og samles inn en gang i måneden. Abonnentene som har
containerrenovasjon vil få mulighet til å levere plast i perforert sekk ved de lokale avfallsmottakene.
Drikkekartong: Fortsetter med bringeordning til de lokale mottakene og at HR bedrer informasjon om
eksisterende tilbud med levering til lokale avfallsmottak for å øke mengdene. Dette er beregnet til å være omtrent
Hallingdal Renovasjon IKS
43
selvfinansierende, (NB! Kostnader til administrasjon og informasjon er da ikke tatt med). Vurderer å innføre
henteordning for drikke og emballasjekartong fra 2013.
6.4.4 Våtorganisk avfall
I 1999 ble det gjennomført en vurdering av separat innsamling av våtorganisk avfall i Hallingdal. Konklusjonen ble
at kommunene valgte å videreføre ordningen med innsamling av våtorganisk avfall sammen med restavfallet til
forbrenning.
Siden 1999 er det kommet en del nye rammebetingelser som kan få betydning på denne konklusjonen. Innføring
av og deretter bortfall av sluttbehandlingsavgift for forbrenning gjør at materialgjenvinning eller biologisk
behandling kan være mer bedriftsøkonomisk lønnsomt. Men samtidig er det innført strammere utslippsgrenser på
forbrenning av avfall som skal gjenspeile de miljømessige konsekvensene, og dermed ikke endre det samfunnsøkonomiske regnestykket. Det er gjennomført (Østfoldforskning 2009) beregninger i forhold til klimagassutslipp
som konkluderer med at biologisk behandling (biogassproduksjon) gir lavest klimagassbelastning. Men for
Hallingdal vil kan gi økte kostnader med å enten etablere egen kapasitet for biogassproduksjon eller sende det
vårorganiske avfallet til anlegg lenger unna.
Det har skjedd en vesentlig utvikling etter 1999 innen håndtering av våtorganisk avfall og Hallingdal bør
gjennomføre en ny vurdering av separat innsamling av våtorganisk avfall i neste planperiode.
Kommunene ønsker å fortsette motiveringen til hjemmekompostering ved å ha redusert avgift for de som inngår
avtale med kommunene. Kommunene bør vurdere reduksjon i gebyrene ut fra faktiske redusert kostnad for den
enkelte abonnent. Kommunene må også kontrollere at de abonnentene som har redusert gebyr utfører
komposteringen etter forskriften og at de ikke fortsatt leverer avfallet til den kommunale renovasjonsordningen.
Kjøkkenavfallskverner
Kjøkkenavfallskverner er forbudt å bruke fra 2007, og den sentrale forskriften tillater dette kun i spesielle tilfeller.
Kommunene i Hallingdal er med grunnlag i et aldrende avløpssystem, ofte med et minimum av kapasitet, negative
til bruk av kjøkkenavfallskverner.
6.4.5 Farlig avfall
Farlig avfall samles inn enten gjennom henteordning med røde bokser hos alle husholdningen med sekkerenovasjon eller bringeordning til lokale avfallsmottak.
Mengda innlevert farleg avfall gjekk litt ned 2009, både frå kommunalt og næring. HR tok imot 97 tonn farleg
avfall og PCB-ruter i fjor. I tillegg vart det levert 132 tonn impregnert materiale og 4 tonn smittefarlig avfall til
forbrenning, samt 135 tonn asbesthaldig materiale som vart lagt på eige deponi. Det var cirka 1,6 tonn farlig avfall
som ble levert inn i rød bokser.
Målet for farlig avfall er at ingenting skal komme på avveie. Dette innebærer at kommunene må være villig til å
betale for å få en 100 % - ordning, dvs. en ordning som gjør at alt sorteres ut. Fordi henteordningen med rød boks
er dyr og synes lite effektiv bør den evalueres, men ved evalueringen det viktig å få vite hvor mange som ikke vil
ha noe tilbud eller ikke vil bruke en bringeordning.
Det oppstår en del farlig avfall også på hyttene. I evalueringen av den røde boksen bør det også tas med om
utdeling av rød boks til hytteeiere er en mulig måte å få inn farlig avfall fra hyttene på. Lokkene på boksene er en
veldig god mulighet for informasjon, men utdeling av boksene vil være vanskeligere. Utdeling til hytteeierne på de
lokale avfallsmottakene kan være en mulighet, eller salg/ utdeling fra hovedanlegget i Kleivi.
Hallingdal Renovasjon IKS
44
6.4.6 Oppsummering av tiltak for kildesortering og gjenvinning

Gjennomføre avfallsanalyse for restavfallet for å finne potensielle mengder av de ulike avfallsfraksjonene.

Bedre informasjon om mulighet for å levere ekstra papir og glass/metallemballasje.

Tilstrebe en ordning/mottak der et bredere spekter og økte mengder av papp og papir kan leveres.

Henvise sekkeabonnenter med for liten plass til glass i boksene i stativet til de lokale mottakene.

Levere skitne bokser tilbake til samme abonnent.

Stimulere bringeordningen for drikkekartong til de lokale avfallsmottakene, samt vurdere henteordning for
drikke- og emballasjekartong.

Innføre henteordning for husholdningsplast.

Motivering og informasjon om hjemmekompostering.

Evaluere innsamlingsordningen for farlig avfall via rød boks, inklusiv vurdering av rød boks til hytteeiere.
6.5 Avfallsbehandlingsanlegg
6.5.1 Forbrenningsanlegget i Kleivi
De siste åra er det på forbrenningsanlegget i Kleivi gjennomført mange tiltak for å oppgradere anlegget til å
håndtere stadig strengere utslippskrav. Fra 1. januar 2006 er det innført nye og skjerpede utslippskrav til
forbrenningsanlegg, samt krav til kontinuerlige målinger.
Hallingdal renovasjon har derfor investert i nytt måleutstyr, ny sekundærluftinnblåsing og ny oljebrenner. Det blir
vurdert om en også må investere i utstyr for ammoniakk innsprøyting. I tillegg er det installert ny programvare for
styring av forbrenningsovnen, samt en oppgradering av PLS’ene i forbindelse med dette. I de nye forskriftene
ligger det også krav til en forbedret kontroll av avfallet, og dersom dette skal gjennomføres vil det bety et behov for
økt bemanning.
Anlegget (forbrenningsovnen)er nå 26 år og slitasjen på anlegget merkes. En konsekvens av alderen er økte
kostnader til vedlikehold og nødvendige oppgraderinger. Det vil i økende grad komme behov for utskiftninger av
større komponenter i anlegget som krananlegg, vifter, pumper og lignende. Det er derfor nødvendig å
gjennomføre en total renovering av anlegget. Forbrenningsanlegget skal i 2010 og 2011 renoveres og kapasiteten
vil bli økt med ca 15%. Samtidig bygges det egen forbrenningslinje for returflis på 2MW.
Bruk av energien fra anlegget har i mange år vært en utfordring for HR. Med etableringen av Hallingdal Trepellets
AS som skal produsere pellets for salg er denne utfordringen langt på vei løst. I tillegg er det kommet gartneri og
det arbeides med etablering ny industri på sørsida av Hallingdalselva. Disse prosjektene vil kunne bidra til at
renovasjonen oppnår målet om energiutnyttelse i planperioden.
6.5.2 Slaggfyllplassen
HR har avgjort å legge ned deponiet for slagg i Kleivi. Slagget blir i fra høsten 2010 transportert til godkjent deponi
i Valdres.
6.5.3 Lokale avfallsmottak/gjenbruksstasjoner
Levering av avfall til de lokale mottakene er gratis for husholdninger med inntil 4 m3 /år og for hytter med inntil 1 m3
/år. HR iverksetter høsten 2010 utvidede åpningstider med lørdag åpent hele året. Dette kan være viktig for å
Hallingdal Renovasjon IKS
45
redusere misbruk/ forsøpling av container- og returpunkt. HR opplever også en økning i besøket til de lokale
avfallsmottakene. Det bør vurderes om en bør gjennomføre ytterligere økte åpningstider ved mottakene.
6.5.4 Hagaskogen komposteringsanlegg
Hallingdal Renovasjon har i mars 2004 fått endret utslippstillatelsen for Hagaskogen komposteringsanlegg på
grunn av overskridelse av mengder i utslippstillatelse for slakteriavfall og fettholdig avfall. Begrunnelsen for
søknaden var å få justert mengdene i tillatelsen til faktiske mengder som forventes levert.
Komposteringsanlegget på Hagaskogen ble i 2007 bygd ut for å kunne ta imot en forventet økning i slammengdene de kommende årene. Det må vurderes om utslippstillatelsen må utvides ytterligere.
HR må vurdere løsninger som bedrer mottak, behandling og bruk av fett fra fettavskillere.
6.5.5 Oppsummering av tiltak for avfallsbehandlingsanleggene

Bidra til et det etableres produksjon i Kleivi som øker energigjenvinningen ved forbrenningsanlegget

Renovere og bygge ut forbrenningsanlegget

Avslutte slaggdeponiet i Kleivi og levere slagg til godkjent deponi

Vurdere å øke åpningstidene ved de lokal avfallsmottakene

Foreta utbedringer ved komposteringsanlegget i forhold til håndtering av fett fra fettavskillere
6.6 Gamle fyllinger/forurenset grunn
Program for prøvetaking og analyser av vann oppstrøms og nedstrøms for deponiene fortsetter på følgende
lokaliteter:
-
Gulsvikskogen
-
Husemoen
-
Fuglehaugen II
-
Roti
-
Lauvrud
Ytterligere tiltak blir vurdert på grunnlag av resultatene fra prøvetakingen. For Bårdsplassen i Flå kommune
forventes det krav om ytterligere undersøkelser.
6.7 Forsøpling og villfyllinger
6.7.1 Tiltaksvurdering
For å forhindre forsøpling bør det utplasseres flere søppelkasser ved utfartssteder.
Kommunene ønsker også å delta aktivt i Avfall Norge sin kampanje om "Hold Norge Rent" og være med på de
tiltakene som planlegges der. Miljødepartementet skal i 2011 gjennomføre en prinsipiell vurdering av å gi
kommunene adgang til å benytte det kommunale renovasjonsgebyret til å finansiere arbeidet med forsøpling.
Hallingdal Renovasjon IKS
46
Dersom dette blir aktuelt må kommunene i Hallingdal vurdere dette og eventuelt nytte muligheten for å øke
arbeidet med rydding container- og returpunkt.
Alle kommunene i Hallingdal har Politivedtekter. I Nes og Ål sine Politivedtekter, vedtatt i kommunestyret 24.
oktober 1994 står det følgende som er interessant i forbindelse med avfall og forsøpling:
§ 18/19 Hindre tilgrising og lignende.
På, utover eller like attmed offentlig stad er det forbode:
1. Å kaste glas, flasker, spikar, papir, fruktskal eller anna avfall
§ 19/20 Avfall
Den som driv med sal frå portrom, kiosk eller lignende, eller som driv anna liknande næringsverksemd på
eller ut mot offentleg stad, skal syte for at området ikkje vert skjemt eller skitne til av verksemda, og
plikter å syte for at det blir sett opp mange nok korger for papir og avfall.
Den som arrangerer tilstelling på offentleg stad, skal syte for at papir og anna avfall blir fjerna etter
arrangementet.
Dette er for så vidt ganske likt det som står i forurensningsloven, men det interessante er at man har flere
myndigheter som kan følge det opp samt at man kan ilegge evt straff etter både forurensningsloven og politiloven.
Kommunene bør vurdere å koordinere ordlyden i politivedtektene og få felles vedtekter for alle kommunene.
6.7.2 Oppsummering av tiltak for gamle fyllinger/forurenset grunn

Utplassere flere søppelkasser ved utfartssteder, delta aktivt i Avfall Norge sin kampanje "Hold Norge Rent".

Kommunene må vurdere eventuelle nye muligheter for å bruke renovasjonsgebyret til finansiering av økt
innsats ril rydding etter veiene og på container-/returpunkt.

Kommunene bør vurdere å utarbeide felles politivedtekter for alle kommunene. Det anbefales et samarbeid
mellom forurensningsmyndighetene i kommunene og politiet om håndheving av regelverket.
6.8 Rester fra avløp - slam
6.8.1 Tiltaksvurdering
Rutinen for avvanning for slam fra de kommunale renseanleggene bør bedres, for å redusere mengdene med
våtslam til Hagaskogen.
Systematisk oppfølging av større private renseanlegg. Kommunene har fått overført ansvaret for godkjenning og
tilsyn med større avløpsanlegg opp til 1 000 pe. I kommunene er det noe forskjellig praksis med oppfølging av
driften av anleggene. Kommunene bør også få med tømming av større avløpsanlegg inn i faste tømmerutiner og
årlig rapportering fra eieren.
I følge rammetillatelsene er alle kommunene delegert myndighet vedrørende forskrift om utslipp av oljeholdig
avløpsvann og om bruk og merking av vaske- og avfettingsmidler. Ingen av kommunene har fulgt opp nødvendig
kontroll med denne type anlegg. I utgangspunktet bør kommunene foreta en registrering av oljeavskillere, og følge
opp tømming av dem.
Det må etableres rutiner for å sikre at fettavskillere tømmes etter faste rutiner. Dette kan innebære at kommunene
selv etablerer innsamlingsordning, eventuelt at eiere av fettutskillere selv må dokumentere når utskillerne er tømt.
Hallingdal Renovasjon IKS
47
6.8.2 Oppsummering av tiltak for rester fra avløp - slam

Bedre avvanning for slam fra de kommunale renseanleggene.

Systematisk oppfølging av større private renseanlegg.

Registrering av og følge opp tømming av oljeavskillere.

Sikre at fettavskillere tømmes etter faste rutiner.
6.9 Organisatoriske forhold
6.9.1 Felles register for kommunale tjenester.
Det er under arbeidet med avfallsplan stilt spørsmål om Hallingdal Renovasjon bør holde abonnentregister og
kreve inn renovasjonsgebyrene fra abonnentene. Det samme ble drøftet sist en utarbeidet avfallsplan, en kom da
til at kommunene fra før har ett register for kommunale avgifter, og at de har bedre virkemidler for innkreving av
gebyr ved bruk av legalpant. En er kjent med at flere avfallsselskaper krever inn avfallsgebyrene, og at en i de
tilfeller gebyrene ikke blir betalt overføres kravet til kommunen som kan benytte seg av retten til å bruke legalpant
eller legalpanten kan delegeres til HR.
Oppfølging av alle gebyrregistre er arbeidskrevende, og en bør unngå at det er for mange som skal føre samme
registrene. Hvor mye tid kommunene bruker på registrene er ikke kjent, men det er ikke alltid prioriterte oppgaver,
noe som kan føre til dårlig oppfølging og at noen ikke betaler for tjenestene. Kommunene bør drøfte om de kan gå
sammen om ett felles opplegg for registrering, vedlikehold og innkreving av kommunale renovasjonsgebyr ved
HR. Samtidig bør en vurdere om all saksbehandling og drift av renovasjonsordningen overføres til HR og utføres
felles for alle kommunene.
6.9.2 Oppsummering av organisatoriske tiltak

Utrede felles drift, saksbehandling og administrasjon av renovasjonsordningen for alle kommunene ved HR.

Gjennomgang av register for abonnementsforhold i kommunene
6.10 Differensiering av renovasjonsgebyr
Som bakgrunnsmateriale for avfallsplanarbeidet er det utarbeidet et eget notat om differensiering av gebyrer i
Hallingdal med fokus på støler, hytter og fritidsboliger. Differensiering av gebyr må vedtas ved behandling av
kommunene sine betalingsregulativ.
6.10.1 Husholdninger
Signaler, blant annet i kundeundersøkelsen Sentio utførte i 2009, tyder på at ordningen slik den er differensiert i
dag med separate priser for hente- og bringeordning fungerer bra.
Det er et stort poeng å ha like gebyrsatser og differensieringsordninger innenfor hele Hallingdal. Kommunene
oppfordres derfor til det.
Det kan innføres mulighet for to eller flere abonnenter til å få lavere gebyr ved å dele sekkestativ. Øvrige
muligheter for differensiering for husholdninger kan også vurderes.
Hallingdal Renovasjon IKS
48
6.10.2 Hytter/fritidsboliger
I dag betaler alle hytteeiere innenfor hver kommune et fast gebyr. Gebyret varierer i 2009 fra kr 450 i Ål kommune
til kr 730 i Flå kommune. Gebyret er i fire av kommunene det samme innenfor hver kommune uavhengig av
avfallsproduksjon, standard på hyttene, bruk av hyttene etc. Nes og Hol har innført et differensiert gebyr, basert på
innlagt vann og strøm eller ikke i Nes og infrastruktur eller ikke i Hol.
Det er blitt stadig større forskjell på hyttene. Noen små hytter uten helårsvei, strøm, vann og avløp og blir kanskje
forholdsvis lite brukt, mens andre hytter med alle fasiliteter blir mye brukt. Forskjellen i avfallsgenerering vil være
mye større innenfor hyttene i Hallingdal enn innenfor husholdningene forøvrig.
Det er ulik oppfatning i kommunene om behovet for differensiering av gebyrsatsene. En vil derfor anbefale at en
felles løsning som hver kommune kan velge å bruke eller differensiering av gebyrene, poenget er dersom
differensieringen innføres bør differensieringskriteriene være like i kommunene, og utgangspunktet er muligens
derfor tatt allerede av Nes og Hol kommune.
Siden de aller fleste hytteabonnentene i Hallingdal vil levere til fellescontainere, vil det ikke være mulig å skille
gebyrsatsene etter volum eller vekt av det avfallet som er levert. Det er sannsynligvis heller ikke hensiktsmessig
med differensiering etter hva slags avfall som leveres. Erfaringer viser at det er vanskelig å få hytteeiere til å
kildesortere effektivt, slik at mesteparten av avfallet som leveres vil være restavfall, ofte med en stor mengde
våtorganisk. Det synes derfor som om det er best å dele hyttene inn etter type abonnent (type, standard, bruk,
størrelse, beliggenhet eller lignende).
Det vil være mest naturlig å differensiere etter om hyttene er knyttet til helårs infrastruktur eller ikke.
De siste årene er det skjedd større utbygninger av ferieleiligheter hvor det er krav til ”varme senger” dvs. dvs. krav
om ett vist antall uker leies ut til andre i løpet av året. En må gå ut fra at slike hytter/leiligheter produserer vesentlig
mer avfall enn en vanlig hytte. Her er det et spørsmål om slike bygninger/områder skal betegnes som næring eller
gå inn under den kommunale renovasjonsordningen. Definisjon av renovasjonsordning i slike områder kan gjøres
ved å gå på bygningskode i GAB registeret. Den enkelte kommune må ta en avgjørelse om dette.
Gebyret kan (ut i fra erfaring fra de andre kommunene) for eksempel settes til omlag 130 % av dagens gebyr for
hytter med innlagt vann og avløp og for hytter/fritidsleiligheter i henteområdene og 70 % av dagens gebyr for
hytter uten. Dette må selvfølgelig avklares nærmere når en vet antall hytter i hver kategori slik at hytterenovasjonen totalt sett blir selvfinansierende.
Løsningen innebærer altså en valgfri differensiering som hver enkelt kommune kan vurdere om den vil ta i bruk
eller ikke. Dersom kommunen vil differensiere hyttegebyrene bør det gjøres etter følgende differensieringskriterier:
 Kategori 1: Hytter og støler uten innlagt vann og avløp eller generell helårs infrastruktur.
 Kategori 2: Hytter/støler/fritidsleiligheter med innlagt vann og avløp eller generell helårs infrastruktur.
6.10.3 Oppsummering av tiltak for differensiering av renovasjonsgebyr

Gi husholdninger mulighet for å dele sekkestativ og derav få lavere renovasjonsgebyr. Vurdere øvrig
differensiering.

Hytter: Valgfri kommunevis gebyrordning i 2 kategorier med eller uten innlagt vann og avløp/ infrastruktur
Hallingdal Renovasjon IKS
49
6.11 Informasjon
6.11.1 Tiltaksvurdering
De fleste husholdningsabonnentene er godt fornøyde med informasjon vedrørende avfallsordningen. Sentio
undersøkelsen viste at husholdningsabonnentene er svært tilfredse med informasjonen, og resultatene var
signifikant høyere enn Avfall Norge generelt.
For hytteabonnentene var svarene avhengig av hvor godt de kjente til HR, men de få som gjorde det gav en god
skår.
Servicetorget i kommunene er en viktig del av den kommunale informasjonen, og de ansatte der må selvfølgelig
også kunne svare på spørsmål om renovasjon, evt henvise videre til HR for spesielle saker.
Det vil antagelig bli flere og flere som søker informasjon via internett. Det forutsettes derfor at informasjonen de
finner på HRs internettsider er oppdatert og fullestgjørende, og den bør i tillegg være slik at brukerne er fornøyde.
Det synes som avfallskalenderen er godt mottatt og at en bør fortsette med det overfor husholdninger. Et annet
tiltak som er aktuelt er informasjonsblad to til fire ganger i året med mer spesielle tema om renovasjonsordningen.
Informasjon via Hytta Vår er vurdert som en god måte å nå hytteabonnentene på, men det tyder på at man ikke
når hytteeierne med informasjonen i tilstrekkelig grad. Andre måter å nå hytteeierne på er adressert informasjon
alle hytteeiere. Her vil man nok få en del i retur pga. ufullstendige adresser, men det er antagelig likevel verdt å
prøve. Det anbefales derfor å utarbeide en egen hytteabonnentkalender med avfallsinformasjon og sende disse
adressert til alle hytteeiere som et forsøk. Informasjon om renovasjonsordningen generelt og om avfallshåndtering
i byggeperioden til tiltakshaver i forbindelse med igangsettingstillatelse for bygging av hytter kan også være et
tiltak for å nå frem til nye abonnenter. Dersom en kan opparbeide god hytteabonnentkalender vil en også kunne
sende avfallskalenderen til hytteabonnentene.
Skilting på returpunkt og ved containere er også en viktig informasjonskanal til spesielt abonnentene som har
bringeordning og hytteabonnentene. Det er viktig å formidle at og hvorfor avfallet må legges i containerne og ikke
utenfor.
I energi- og klimaplanen til Hallingdal og Valdres som er vedtatt av kommunene, legges det opp til at
renovasjonsselskapene etablerer en aktiv informasjonsstrategi overfor skoleverket. Dette med mål om å bedre
holdningene i forhold til avfallsreduksjon og avfallslevering, samt kildesortering, gjenbruk og lignende.
Oppsummering av informasjonstiltak

Aktivt bruk av servicetorget i kommunene

Avfallskalender til husholdningene årlig

Infoblad til husholdningene to til fire ganger/år

Avfallskalender til hytteeierne årlig

Oppdatering, bedre ajourhold og forbedring av HR sine internettsider

Holdningsskapende informasjon i skolene.
Hallingdal Renovasjon IKS
50
7 HANDLINGSPLAN
Tiltak
Ansvar
Renovasjon og myndighet overfor næringsavfall
Fortsatt kunne tilby fullgode kommunale renovasjonsordninger
HR
Opprette forsøk med tilsynsordning for næringsavfall
HR
Avfallsforebygging
Økt informasjon til husholdninger og hytteabonnenter
HR
Kommunene og HR skal miljøsertifiseres, kommunene
HR /Kommunene
minimum som "Miljøfyrtårn". HR etter ISO 9000/14000standarder.
Motivere til hjemmekompostering, gjennomføre kurs
HR /Kommunene
Etablering av ombruksordning (i samarbeid med etablerte
organisasjoner)
Oppsamling, innsamling og transport
Helhetlig vurdering av kapasitet og plassering og ansvar for
opparbeiding av returpunkt og containerplasser
Bedre opprydding på oppstillingsplassene
Sende reguleringssaker til HR for uttalelse
Kildesortering og gjenvinning
Gjennomføre avfallsanalyse for restavfall
Bedre informasjon om mulighet for å levere ekstra papir
Vurdere en papirordning for et bredere spekter av papir
Oppgradering av anlegget pga nye utslippskrav
Mer kontroll av avfall til forbrenning
Levere skitne bokser tilbake til samme abonnent
Bringeordning for drikkekartong til de lokale mottakene
Etablere henteordning for husholdningsplast
Evaluere rød boks-systemet, inklusiv rød boks til hytteeiere
Avfallsbehandlingsanleggene
Ombygninger på forbrenningsanlegget pga nye krav
Vurdere betalingsordning på de lokale mottakene
Gamle fyllinger og forurenset grunn
Videreføre prøvetaking av sigevann på lokaliteter
Forsøpling og villfyllinger
Utplassere flere søppelkasser ved utfartssteder.
Koordinering mellom HR, kommunene og politiet om
oppfølging av forsøplingssaker (politivedtektene)
Rester fra avløp - slam
Registrering og oppfølging av tømming av oljeavskilllere
Sikre at fettavskillere tømmes etter faste rutine.
Hallingdal Renovasjon IKS
År for gjennomføring
2011
2012
2013
2014
●
●
●
●
●
●
●
●
● HR
●
●
●
●
●
●
●
geilo
HR
HR/kommunene
●
●
HR
Kommunene
●
●
●
●
HR
HR
HR
HR
HR
●
●
HR
HR
HR
HR
HR
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
Kommunene
●
●
●
●
Kommunene
HR/ Kommunene
●
●
●
●
●
●
HR/Kommunene
HR/Kommunene
●
●
●
●
●
●
●
●
HR
51
Tiltak
Ansvar
År for gjennomføring
2011
Organisatoriske forhold
Innføre retningslinjer for oppbevaring og innsamling av avfall
Gjennomgang av hytter og abonnementsforhold
Utrede felles ordning med registrering, oppfølging og
innkreving av kommunale gebyr.
Differensiering av renovasjonsgebyr
Husholdninger: Mulighet for å dele sekkestativ. Vurdere øvrig
differensiering.
Hytter: Valgfri kommunevis gebyrordning i 2 kategorier
Informasjon
Aktivt bruk av servicetorget i kommunene
Avfallskalender til husholdningene årlig
Infoblad til husholdningene to til fire ganger/år
Vurdere å sende avfallskalender til hytteabonnenter
Oppdatering, forbedring av HRs internettsider
Holdningskapende informasjon til skoleverket
Hallingdal Renovasjon IKS
2012
2013
●
●
HR
HR/Kommunene
HR/Kommunene
●
●
Kommunene
●
●
Kommunene
●
●
HR
HR
HR
HR
HR
HR
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
2014
●
●
●
●
●
●
52
8 KONSEKVENSER AV FORESLÅTTE TILTAK
8.1 Avfallsmengder og strømmer
Det er i kapittel 3 beregnet at det i Hallingdals kommunene i 2008 vil oppstå om lag 25000 tonn avfall. Tiltak
innenfor avfallsforebygging og reduksjon kan medføre at avfallsmengden reduseres noe i forhold til det
beregnede.
Tiltakene vil forhåpentligvis medføre at avfallsmengden til gjenvinning økes kraftig, både som følge av mer
materialgjenvinning men også som følge av bedre energiutnyttelse ved forbrenningsanlegget på Kleivi.
8.2 Økonomi
Omtrentlige merkostnader og økte årsverk som vil belastes den kommunale renovasjonsordningen for
gjennomføring av tiltakene i kapittel 7 er vist i tabellen under.
Tiltak som det anses som mulig å gjøre innenfor dagens bemanning eller er videreføring av dagens ordninger eller
tiltak (og dermed ikke medfører noe endring av renovasjonsgebyret) er ikke tatt med. Dersom tiltaket krever økt
bemanning i en prosjektperiode er dette markert med kostnader i den aktuelle perioden. Tiltak som forventes å
kreve permanent økt bemanning er lagt inn med antall årsverk.
Generelt kan det sies at få av tiltakene krever tunge økonomiske investeringer. Noen av tiltakene i
handlingsplanen vil kreve bruk av personell til gjennomføring mer enn kostnadskrevende investeringer.
Det må påpekes at det er vanskelig å beregne kostnader for tiltak som ikke er detaljplanlagt og som man i dag
ikke vet om kan gjøres innenfor dagens bemanning. Kostnadene er derfor meget usikre, og anslagene må kun
oppfattes som omtrentlige.
Imidlertid håper man at gjennomføring av tiltakene medfører besparelser på følgende områder som ikke er
kvantifisert:
•
Redusert vekst i avfallsmengdene og dermed behandlingskostnader pga tiltak for avfallsreduksjon
•
Mindre forsøpling og forhåpentligvis etter hvert reduserte kostnader til opprydding
•
Mange hytter som feilaktig ikke er abonnenter i dag blir inkludert
Besparelsene som skissert i tabellene er vanskelige å kvantifisere fordi det avhenger av suksessen tiltakene har.
Alle tall er i 1000 kr eks mva.
Tiltak
2011
2012
2013
2014
350
350
25
25
300
25
300
25
300
100
100
100
Økte
årsverk
Merknad
Avfallsforebygging
Kommunene skal minst sertifiseres som
"Miljøfyrtårn". HR sertifiseres etter ISO 9000 og
14000 standarden
Motivere til hjemmekompostering
Etablere gjenbruksordninger
Oppsamling, innsamling og transport
Bedre opprydding på containerplasser
Kildesortering og gjenvinning
Hallingdal Renovasjon IKS
100
Kommunene og HR
0,4
Årlig
HR
HR
53
Tiltak
2011
2012
Gjennomføre avfallsanalyse for restavfall
Etablere henteordning for plast.
50
50
15
Evaluere ”rød boks”-systemet, inklusiv rød boks til
hytteeiere
Vurdere lukestørrelse på containere / ombygging
Avfallsbehandlingsanleggene
Avslutning av slaggdeponi pga nye krav
50
50
50
50
1000
1000
Analyse og utlekkingstest av slagg
Lokale avfallsmottak med åpent lørdager hele året
Vurdere betalingsordning på de lokale mottakene
Organisatoriske forhold
Gjennomgang av hytter og abonnementsforhold
30
350
20
30
350
Utrede felles ordning med registrering og innkreving
av renovasjonsgebyr
Informasjon
Infoblad til husholdningene to til fire ganger/år
Avfallskalender til hytteabonnenter
Oppdatering og forbedring av HRs internettsider
Holdningsskapende informasjon i skoleverket
SUM
100
Av dette er engangskostnader / investeringer
Årlige driftskostnader
2013
2014
Økte
årsverk
Merknad
HR
15
HR, nettokostnad for 10000
abn (husholdning + noen
hytter)
Innsamling i egen drift uten
kostnad!
15
HR
50
50
30
350
30
350
HR
0,6
50
HR, Kostnad er svært
usikker
HR
HR
HR
Hver komm. Gir økte
inntekter pga nye abonn.
Fellesprosjekt kommunene/
HR
125
125
60
25
25
125
60
25
2011
2012
2013
1620
1450
0
185 pr år 166 pr år
Kr. 7,Kr. 13,Kr. 13,705
1080
1080
Kr. 26,Kr. 41,Kr. 41,-
125
60
25
0,1
0,1
0,3
2014
0
Kr. 13,1080
Kr. 41,-
HR
HR
HR
HR
Investeringene nåverdiberegnes over 10 år.
Fordeles på 26500 abbn.
850/ år
Kr. 32,-
Inkludert bemanning.
Fordeles på 26500 abbn.
Tabell 7. Omtrentlige merkostnader i 1000 kr og økt bemanning som belastes renovasjonsgebyret ved
gjennomføring av tiltakene.
Kostnader for tiltak som må finansieres på andre måter enn gjennom renovasjonsgebyrene er vist i tabellen under:
Tiltak
2011
2012 2013 2014
Økte
årsverk
Merknad
Renovasjon og myndighet overfor næringsavfall
Opprette tilsynsordning
620
620
620
620
100
50
50
1
HR, gebyrfinansieres
Forsøpling og villfyllinger
Utplassere flere søppelkasser ved utfartssteder +
driftskostnader
Koordinering mellom kommunene og politiet om oppfølging
av forsøplingsaker (politivedtektene)
Kommuner/vegvesen
0,05
For hver kommune
Rester fra avløp - slam
Bedre avvanning av slam fra kommunale renseanlegg
60
60
60
60
Systematisk oppfølging av større private renseanlegg
Kostnad renseanlegg
0,05
0,02
For hver kommune/år
Registrering og oppfølging av tømming av oljeavskillere
Sikre at fettavskillere tømmes etter faste rutine.
0,02
For hver kommune/år
SUM
Hallingdal Renovasjon IKS
680
780
730
730
1,14
For hver kommune/år
54
Tabell 8. Omtrentlige merkostnader i 1000 kr og økt bemanning som belastes andre kostnadssteder enn
renovasjonsgebyret for gjennomføring av tiltakene.
Bemanning
Noen av tiltakene vil kreve ressurser i form av personell for å gjennomføre, dette er angitt i tabell 9 og 10.
Tiltakene vil medføre omtrent 1 årsverk totalt i økt fast bemanning for tiltak som kan belastes de kommunale
renovasjonsgebyrene, og omtrent 1,14 årsverk for hver kommune i planperioden som hovedsakelig vil kunne
finansieres gjennom avløpsgebyr samt kommunenes mulighet til å ta gebyr for kontroll av næringsavfall.
Tiltak innenfor informasjon vil kreve økt tidsforbruk for de ansatte innenfor renovasjon, mens tiltakene vil kreve
forholdsvis lite merkostnader for øvrig. Det samme gjelder mange av de øvrige administrative og organisatoriske
tiltak, for eksempel samordning og koordinering mellom kommunene, tilsyn med næringsavfall, intensivere
oppfordring til avfallsreduksjon og hjemmekompostering, utforme og implementere nytt regelverk, etablere nye
ordninger samt ha mer differensiering og økt kontroll med hytteabonnement krever personellressurser.
I mange av tiltakene vil det antageligvis være kommunene som får den største økningen av oppgaver sett i forhold
til tilgjengelige ressurser innenfor renovasjon og de tilgrensende oppgavene som miljøforvaltning, tilsyn med
avfall, avløp, forurensning etc. Kommunene må imidlertid selv vurdere om de kan klare å administrere planlegging
og oppfølging av de foreslåtte tiltakene med dagens bemanning.
For HR bør det vurderes om det skal ansettes eller leies inn en person til å administrere gjennomføring av en del
av tiltakene innenfor informasjon og avfallsforebygging, innføring av plast- og drikkekartongordning mm, eller om
dette kan gjøres innenfor dagens bemanning.
8.3 Brukertilfredshet
HR har i dag generelt godt fornøyde abonnenter.
Forhåpentligvis medfører tiltakene generelt, men spesielt tiltakene innenfor informasjon, rydding rundt
returpunktene og containerplassene, utsetting av flere slike og utvidede åpningstider på de lokale
avfallsmottakene til ytterligere økt brukertilfredshet med renovasjonsordningen.
8.4 Måloppnåelse
HR bør senest innen utgangen av 2014 gjøre opp status i forhold til målene som er satt i denne planen. For å få til
dette bør det blant annet gjennomføres en ny brukerundersøkelse.
Hallingdal Renovasjon IKS
55
9 LISTE OVER REFERANSER
1. Hol, Ål, Hemsedal, Nes, Flå og Krødsherad kommuner: Avfallsplan 2006-2010
2. Innlegg av blant annet Gunnar Mosevoll, Skien kommune på NORVAR-seminar om bruk av
kjøkkenavfallskverner for håndtering av matavfall, Oslo, 3. desember 2003
3. Forsberg, Maria og Olofsson, Anna: Köksavfallskvarnar: Et behandlingsalternativ för blött organisk avfall? En
förstudie i Sundsvall. Luleå tekniska universitet, Eksamensarbete, juni 2003. http://epubl.luth.se/14021617/2003/187/
4. Lindholm, Oddvar, Bøhleng, Erik og Lien, Ole: Kjøkkenavfallskverner for håndtering av matavfall. Erfaringer
og vurderinger. Norvar-rapport nr. 121 – 2002.
5. Brukerundersøking om renovasjonstenesta i Hallingdal. HR og kommunerevisjonen i Hallingdal. September
2003.
6. Separat innsamling av plast og drikkekartong. Notat fra Asplan Viak i forbindelse med utarbeidelse av
avfallsplanen. Juli 2003, rev februar 2004.
7. Priser og erfaring fra innsamling av plast og drikkekartong. Notat fra HR i forbindelse med utarbeidelse av
avfallsplanen. Revidert januar 2004.
8. Differensiering av renovasjonsgebyrene. Notat fra Asplan Viak i forbindelse med utarbeidelse av
avfallsplanen. Mai 2003.
9. Revidering av renovasjonsforskrifter. Veiledning til kommunene. NRF-rapport nr 9/2003. (Endelig utgave, mai
2004)
Hallingdal Renovasjon IKS
VEDLEGG
31.10.2014 - 11:59 - Y:\Kommunene\Avfallsplan 2011-2014a.docx
Asplan Viak Sør a.s
57
Vedlegg 1
ORD OG BEGREPER BENYTTET I AVFALLSPLANEN
Hallingdal Renovasjon IKS
58
ORD OG BEGREPER BENYTTET I AVFALLSPLANEN
Ordlisten inneholder de viktigste begrepene innen fagområdet avfall og gjenvinning. Terminologien bygger i hovedsak
på "Ordbok for restprodukter og avfallshåndtering". (RTT50, Universitetsforlaget 1986). I de tilfeller definisjoner er
hentet fra Forurensningsloven er dette angitt.
Avfall
kasserte løsøregjenstander eller stoffer fra forbruk, tjenesteyting,
produksjon og renseanlegg (jf. Forurensningsloven).
Avfallsminimering
samlebegrep for avfallsreduksjon ved kilden og gjenvinning
Avfallsreduksjon
reduksjon av avfallsmengde gjennom redusert forbruk eller vridning i
forbruksmønstre, endrede produksjonsprosesser, bedre utnyttelse av
råvarer og energi, samt endringer av produkter og emballasje.
Avfallstype
fellesbetegnelse for avfallsstoffer med en klart begrenset opprinnelse,
sammensetning eller egenskap
Bioavfall
våtorganisk avfall fra husholdninger og storhusholdninger. Dvs. avfall fra
produksjon, servering og salg av mat og matvareprodukter, samt rester
etter måltider. Kalles også matavfall.
Bringesystem
kildesorteringssystem der publikum selv bringer sitt kildesorterte avfall til
en mottaksstasjon (returpunkt)
Byggeavfall
produksjonsavfall fra bygge- og anleggsvirksomhet
Deponering
endelig plassering av avfall på fyllplass
Deponi
avgrenset område med tilhørende bygninger, gjerde, adkomst m.m. for
deponering av avfall
Energigjenvinning
gjenvinning av energien i avfallet gjennom forbrenning, pyrolyse eller
lignende
Farlig avfall
avfall som ikke hensiktsmessig kan håndteres sammen med forbruksavfall
fordi det kan medføre alvorlige forurensninger eller fare for skade på
mennesker eller dyr (jf. Forskrift om farlig avfall)
Forbruksavfall
vanlig avfall, også løsøregjenstander som inventar, fra husholdninger,
butikker, kontorer og lignende (jf. Forurensningsloven)
Fraksjon
fellesbetegnelse for en del av en avfallsmengde ut fra materiale, for
eksempel er plast en fraksjon i husholdningsavfall.
Fylling
avgrenset område med tilhørende bygninger, gjerde, adkomst m.m. for
deponering av avfall
Gjenbruk
ny utnyttelse av et produkt i dets opprinnelige form
Gjenbruksstasjon
= gjenvinningsstasjon
Gjenvinning
nyttiggjøring av avfall og andre restprodukter. Gjenvinning kan inndeles i
ombruk, materialgjenvinning og energiutnyttelse
Gjenvinningsstasjon
spesielt tilrettelagt område med organisert oppsamling av separert avfall
Hentesystem
kildesorteringssystem der det kildesorterte avfallet samles inn så nær
kilden som mulig
Husholdningsavfall
avfall fra normal virksomhet i en husholdning
Industriavfall
produksjonsavfall fra en industribedrift
Kildesortering
sortering av avfall i ulike kategorier og komponenter etter hvert som det
oppstår. Brukes både om hente- og bringesystemer
Kompostering
biologisk nedbryting og stabilisering av organisk avfall
Hallingdal Renovasjon IKS
59
Matavfall
våtorganisk avfall fra husholdninger og storhusholdninger. Dvs. avfall fra
produksjon, servering og salg av mat og matvareprodukter, samt rester
etter måltider. Kalles også bioavfall.
Materialgjenvinning
utnyttelse av avfall slik at materialet beholdes helt eller delvis. Ved direkte
materialgjenvinning brukes avfallet som råstoff for tilsvarende produkter.
Ved indirekte materialgjenvinning omdannes avfallet til andre typer
produkter.
Miljøskadelig avfall
er i denne rapporten brukt som betegnelse på avfallskomponenter som
ikke inngår i farlig avfallsinnsamlingen, men som likevel bør sorteres ut
som egen fraksjon fordi det ikke bør brennes.
Næringsavfall
avfall fra næringsvirksomhet og offentlig virksomhet
Ombruk
ny utnyttelse av et produkt i dets opprinnelige form
Produksjonsavfall
avfall fra næringsvirksomhet og tjenesteyting som i art og mengde skiller
seg vesentlig fra husholdningsavfall (jf. Forurensningsloven)
Renovasjon
samlebegrep for utførelse og administrasjon av avfallshåndtering
Returpunkt
lokale, ubetjente oppsamlingssteder hvor publikum kan levere/sortere en
eller flere avfallsfraksjoner, for eksempel glass, papir, klær osv.
Risikoavfall
avfall som av helsemessige årsaker krever særskilt håndtering, for
eksempel smittefarlig og potensielt smittefarlig avfall, sprøytespisser og
andre skarpe gjenstander, asbest.
Rivningsavfall
materiale eller gjenstander fra riving eller rehabilitering av bygninger
Spesialavfall
se farlig avfall
Spesifikk avfallsmengde/generering
generert avfallsmengde pr. enhet, for eksempel kg/husstand pr. år,
kg/person pr. år, kg/ansatt pr. år, kg/seng pr. år osv.
Våtorganisk avfall
lett nedbrytbart organisk avfall. Matrester, planterester, hageavfall,
kattesand, bleier, vått husholdningspapir.
Hallingdal Renovasjon IKS
60
Vedlegg 2
RAMMEBETINGELSER
Tillegg og utdyping av kapittel 3 i planen.
Hallingdal Renovasjon IKS
61
Lover og forskrifter som omfatter avfallshåndtering
Lover
Forurensningsloven
Den primære loven for avfallshåndtering er Forurensningsloven. Myndighetene har gjennom de siste endringer (1993, 1996,
2002 og 2003) i loven innført flere nye bestemmelser vedr avfallshåndteringen. De viktigste er:
 Hjemmel til å kunne gi pålegg om sortering av forbruksavfall
 Krav om avfallsplaner er kommet og tatt ut igjen
 Nye bestemmelser om avfallsgebyr med krav om full kostnadsdekning og
oppfordring om bruk av differensierte
gebyrer
 Nye avfallsdefinisjoner: Endret ansvar for avfallshåndtering
Kommunene har tidligere hatt mulighet til å innføre sorteringsordninger, men har ikke hatt noen plikt til gjennomføre dette.
Forurensningsmyndigheten har ikke hatt mulighet til å pålegge kommunene dette gjennom lovverket. Kommunene er pålagt å
sørge for innsamling av forbruksavfall, og kan i tillegg bli pålagt å innføre sortering av avfallet.
I samsvar med prinsippet om at «forurenser skal betale» og «vugge til grav»-prinsippet skal ansvaret for reduksjon av
avfallsproblemene ikke bare hvile på avfallsbesitter, men også på produsenter, importører og distributører. For å løse eller
forebygge avfalls- og forurensningsproblemer er forurensningsmyndigheten gitt mulighet til, ved forskrift eller enkeltvedtak, å
fastsette at avfall skal gjenvinnes eller behandles på annen måte. Vedtak kan treffes overfor den som produserer, importerer,
omsetter eller bruker avfallsskapende produkt og den som samler inn eller besitter avfall.
I 2002 ble kravet om utarbeidelse av avfallsplaner tatt ut av loven.
For å sikre en riktigere prising av de kommunale avfallstjenestene er kommunene pålagt å fastsette gebyrer til dekning av
samtlige kostnader forbundet med avfallssektoren. Dette innebærer at avfallsbesitter skal betale for alle kostnader for
innsamling, transport og behandling av avfallet. Det er utarbeidet retningslinjer for hvordan kommunene skal beregne
avfallsgebyret ved full kostnadsdekning på avfallssektoren. I tillegg oppfordres det til bruk av differensierte gebyrer.
I 2003 ble det vedtatt å endre forurensningslovens avfallsdefinisjoner med tilhørende bestemmelser. Forbruks- og
produksjonsavfall endres fra 01.07.2004 til husholdnings- og næringsavfall. Husholdningsavfall vil være alt avfall fra
husholdningene, mens næringsavfall vil være alt avfall som oppstår der det drives virksomhet. Forslaget innebærer at
kommunene fortsatt skal ha ansvaret for og enerett til å håndtere husholdningsavfallet, men at de fritas for plikten til å samle
inn avfall fra næringslivet. Samtidig som kommunens plikter reduseres, vil næringslivets ansvar for selv å måtte sørge for
håndtering av eget avfall øke. Kommunene vil fremdeles stå fritt til å tilby næringslivet tjenester, uten kryssubsidiering, og til å
ta fortjeneste for dette på samme måte som private renovatører. Næringslivet vil på sin side kunne velge renovatør i et
marked.
Plan- og bygningsloven
Forurensningsmyndighetene er pålagt å samordne sin virksomhet med planmyndighetene, slik at plan og bygningsloven
sammen med forurensningsloven benyttes for å unngå å begrense forurensning og avfallsproblemer.
Lov om helsetjenesten i kommunene
Lov om helsetjenesten i kommunene av 19. november 1982 fastslår at kommunens helsetjeneste skal omfatte bl.a. miljørettet
helsevern. Miljørettet helsevern omfatter de faktorer i miljøet som til enhver tid direkte eller indirekte kan ha innvirkning på
helsen. Disse omfatter bl.a. biologiske, kjemiske, fysiske og sosiale miljøfaktorer.
Hallingdal Renovasjon IKS
62
Når det gjelder etablering og drift av avfallsanlegg er reglene i helselovgivningen generelle og har som hovedsiktemål å unngå
et det oppstår helsefare og uhygieniske forhold ved oppsamling, lagring av avfall og drift av avfallsplasser. Lovverket legger
betydelig skjønnsutøvelse til helsemyndighetene ved praktisering av reglene. Helsemyndighetene må ta stilling til om det
foreligger helsefare eller uhygieniske forhold i sammenheng med avfallsbehandling.
Kommunehelsetjenesteloven er spesielt viktig med hensyn til innsamlingsløsninger og hygiene rundt håndtering av organisk
avfall og risikoavfall.
Produktkontrolloven
Loven har til formål å forebygge at produkt medfører helseskade, eller miljøforstyrrelse i form av forstyrrelser i økosystemer,
forurensning, avfall, eller støy og lignende. Loven har også til formål å forebygge miljøforstyrrelse ved å fremme effektiv bruk
av energi i produkt. Loven har videre til formål å forebygge at forbrukertjenester medfører helseskade.
Loven gjelder tilvirkning, herunder utprøving, innførsel, omsetning, bruk og annen behandling av produkt. Den som tilvirker,
innfører, bearbeider, omsetter, bruker eller på annen måte behandler produkt som kan medføre virkning som nevnt skal vise
aktsomhet og treffe rimelige tiltak for å forebygge og begrense slik virkning. Den som eier eller leder virksomhet som tilbyr
forbrukertjenester, plikter også å skaffe seg slik kunnskap som er nødvendig for å kunne vurdere faren for helseskade.
Forskrifter
Avfallsforskriften
Forskriften inneholder mange kapitler med bestemmelser for enkelte elementer innen avfallshåndtering. Det antatt viktigste er
oppsummert under:
- kasserte elektriske og elektroniske produkter
Alle involverte i produksjon og salg av elektriske og elektroniske produkter, samt kommunene, har plikt til å sørge for mottak,
gjenvinning og forsvarlig sluttbehandling av elektriske produkter. Dette innebærer at EE-avfall kan leveres hos forhandler eller
ved kommunalt mottak. Kostnadene forbundet med de kommunale forpliktelsene skal dekkes gjennom de ordinære
avfallsgebyrene. Merkostnadene bransjen får ved håndtering av egne produkter legges til prisen på de ulike produktene.
- håndtering av kasserte KFK-holdige kuldemøbler
Kapittelet fastsetter regler for mottak og videre håndtering av KFK-holdige kuldemøbler. Formålet er å redusere
miljøproblemene som KFK-holdige kuldemøbler medfører når de ender som avfall ved å sikre at de blir håndtert på en
forsvarlig måte med hensyn til miljøet. Forskriften trådte i kraft 1.07.1997.
- miljøskadelige batterier
Kapittelet regulerer plikt til å ta merkepliktige batterier i retur samt innsamling og levering til gjenvinning eller sluttbehandling av
blybatterier, nikkelkadmium-batterier og øvrige oppladbare batterier.
- kasserte kjøretøy
Bilimportører og -produsenter er ansvarlig for å sørge for gjenvinning av bilene når de skrotes. Bestemmelsene medfører blant
annet at produsenter og importører gradvis overtar ansvaret for innsamling og gjenvinning av bilvrak, en ordning SFT i dag har
ansvaret for. Fra 1. januar 2007 skal produsenter og importører ha ansvaret for alle kasserte kjøretøy. Fylkesmannen vil
fortsatt være tilsyns- og konsesjonsmyndighet for biloppsamlingsplassene. Hva slags system bilbransjen vil benytte for å
oppfylle sine forpliktelser er ikke avklart. En mulighet er å etablere samarbeid med eksisterende biloppsamlingsplasser, en
annen mulighet er å etablere nye.
- innsamling og gjenvinning av kasserte dekk
Formålet med bestemmelsen er å redusere de miljøproblemer dekk forårsaker når de ender som avfall på fyllplass og ved
avfallsforbrenningsanlegg, og å fremme høy grad av gjenvinning av denne avfallsfraksjonen. Det er satt forbud mot
deponering av bildekk på fyllplass og satt krav til forhandler om plikt til å motta utrangerte dekk vederlagsfritt. Videre så har
produsenter eller eventuelt importører plikt til å hente kasserte dekk og sørge for gjenvinning av disse uten kostnad.
Innsamling og gjenvinning vil bli finansiert gjennom et selvpålagt gebyr som legges inn i dekkets salgspris.
Hallingdal Renovasjon IKS
63
- retursystemer for emballasje til drikkevarer
Formålet med bestemmelsene i dette kapitlet er å bidra til effektive retursystemer med høy returandel for emballasje til
drikkevarer slik at retursystemene bidrar til å hindre forsøpling og å redusere avfallsmengdene fra slik emballasje.
Bestemmelsene gjelder retursystemer for emballasje til drikkevarer som brukes helt frem til forbruker. Bestemmelsene i dette
kapitlet gjelder bare retursystemer for emballasje som brukes ved distribusjon helt fram til forbruker. Den enkelte produsent
eller importør av drikkevarer kan etablere og administrere eller slutte seg til et retursystem for inneremballasjen.
- deponering av avfall
Formålet med bestemmelsene er å sikre at deponering av avfall skjer på en forsvarlig og kontrollert måte slik at
skadevirkninger på miljøet og menneskers helse forebygges eller reduseres så langt det er mulig. Bestemmelsene gjelder for
alle deponier, herunder interne deponier hvor en avfallsprodusent selv står for avfallsdisponeringen på produksjonsstedet.
Bestemmelsene gjelder også for lagerplasser for avfall dersom lagringstiden er mer enn ett år før avfallet går til
sluttbehandling eller mer enn tre år før avfallet går til gjenvinning eller behandling. Det stilles krav til søknad om tillatelse,
avfallsmottak, miljøkontroll, drift, avslutning og etterdrift av deponiet.
- forbrenning av avfall
Bestemmelsene stiller krav til utslipp til luft og vann fra forbrenningsanlegg og målinger av dette. Målet med bestemmelsen er
å sikre at forbrenning av avfall skjer på en forsvarlig og kontrollert måte slik at skadevirkninger på miljøet og menneskers helse
forebygges og reduseres så langt det er mulig. Bestemmelsen gjelder anlegg som forbrenner avfall, både
avfallsforbrenningsanlegg og samforbrenningsanlegg. For nye forbrenningsanlegg som får utslippstillatelse fra 1. januar 2003
vil kravene gjelde omgående. Eksisterende anlegg må oppfylle kravene innen 1. januar 2006. Det er spesielle bestemmelser
for forbrenning av farlig avfall, kommunalt avfall og spillolje.
- farlig avfall
Bestemmelsen definerer nye hvilke avfallstyper som er farlige. Det er avfallets miljøfarlige egenskaper som gjør det nødvendig
å behandle dette avfallet særskilt. Farlig avfall er den avfallstypen som har størst skade- og forurensningspotensial. Sentrale
miljømyndigheter har derfor bestemt at dette avfallet skal skilles ut til særlig behandling. Formålet med bestemmelsene er å
bidra til at farlig avfall blir tatt hånd om på en sikker miljømessig måte i alle ledd fra generering til sluttdisponering.
Husholdninger har ikke noen uttrykkelig leveringsplikt etter forskriften, men ansvaret for at farlig avfall blir tatt hånd om på en
forsvarlig måte gjelder også husholdningene.
Kommunene er pålagt å sørge for at det innenfor kommunen eksisterer et tilstrekkelig tilbud for mottak av farlig avfall fra
avfallsbesittere med mindre mengder farlig avfall. Dette gjelder husholdninger og mindre virksomheter, herunder
primærnæringene. Plikten er begrenset til et mottak av inntil 400 kg farlig avfall totalt pr. år pr. avfallsbesitter. Det er et eget
kapittel om gebyr for deklarering av farlig avfall.
- grensekryssende transport av avfall
EØS-avtalens Rådsforordning (EØF) nr. 259/93 regulerer overvåking og kontroll av avfallstransport innen, inn i og ut av EU.
Bestemmelsen gjelder for grensekryssende transport av avfall til og fra Norge samt ved transitt gjennom Norge. Tillatelse til
grensekryssende transport av avfall gis av Statens Forurensningstilsyn. Det gis ikke tillatelse til eksport av avfall som omfattes
av § 4 i forskrift om farlig avfall av 19. mai 1994 nr. 362 til områder sør for den sekstiende sørlige breddegrad eller til land som
er oppført på vedlegg VII i Baselkonvensjonen.
Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften)
Dette er en omfattende forskrift som inneholder bestemmelser om følgende som kan være relevant i avfallssammenheng:
- Forurenset grunn og sedimenter
o Tiltak for å motvirke fare for forurensning fra nedgravde oljetanker
o Opprydding i forurenset grunn ved bygge- og gravearbeider,
o Anlegg, drift og vedlikehold av planeringsfelt
- Støybestemmelser
- Lokal luftkvalitet
o Utslipp fra krematorier
- Avløp
o Kommunale vann- og avløpsgebyrer
Hallingdal Renovasjon IKS
64
-
-
o Rensing av avløpsvatn
o Utslipp av oljeholdig avløpsvann og om bruk og merking av vaske- og avfettingsmidler
Forurensning til vassdrag og det marine miljø fra skipsfart og andre aktiviteter
o Levering og mottak av avfall og lasterester fra skip
o Forbud mot forbrenning til sjøs
o Hindring av forurensning ved kloakkutslipp fra skip
Krav til forebygging av forurensning fra visse virksomheter eller utslippskilder
Behandling av tillatelser etter forurensningsloven
Fellesskapsordning for miljøstyring og miljørevisjon (EMAS)
Innkreving av gebyrer for konsesjonsbehandling og kontroll av forurensende virksomhet
Forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav.
Fastsatt av Landbruksdepartement, Miljøverndepartementet og Helsedepartementet 4. juli 2003. Formålet er å sikre
tilfredsstillende kvalitet på produkter som omfattes av forskriften, forebygge forurensingsmessige, helsemessige og hygieniske
ulemper ved tilvirkning, lagring og bruk av gjødselvarer, mv. av organisk opphav og legge til rette for at disse produkter kan
utnyttes som en ressurs. Forskriften skal også bidra til en miljøforsvarlig forvaltning av jordsmonnet og ivareta hensynet til
biologisk mangfold. Forskriften omfatter gjødselvarer av organisk opphav, herunder blant annet husdyrgjødsel, avløpsslam,
kompostprodukter, anaerobt omsatt biomasse, forbrenningsprodukter. Forskriften omfatter ikke hjemmekompost. Forskriften
fastsetter kvalitetskriterier for gjødsel og jordforbedringsmidler basert på organisk avfall.
Forskrift om internkontroll
Kommunene er gjennom Forskrift om internkontroll av mars 1991 pålagt å føre kontroll med helse, miljø og sikkerhet.
Forskriften omfatter både det indre og det ytre miljø. Forskriften har som hensikt å organisere et system som ivaretar og
kontrollerer at pålagt krav overholdes og blir fulgt opp.
Forskrift om miljørettet helsevern
Forskrift om miljørettet helsevern ble iverksatt den 01.07.03. Denne forskriften opphever blant annet forskrift om oppbevaring
av avfall og om renovasjon fra 1. september 1970 samt alle kommunale helseforskrifter som er hjemlet i
kommunehelsetjenesteloven. Det er heller ikke lengre tillatt å vedta nye kommunale helseforskrifter. Kommunen kan føre
tilsyn med enhver virksomhet blant annet med henblikk på å sikre helsemessig forsvarlig oppbevaring og håndtering av avfall.
Kommunens tilsynsmyndighet innenfor miljørettet helsevern innebærer blant annet at kommunen skal påse at virksomheten er
orientert om hvilke krav som er rettet mot dem, gjennomføre tilsyn med virksomheter etter fastsatt plan og følge opp at
virksomheten lukker sine avvik etter fastsatt tid.
På andre myndigheters områder vil regelverket om miljørettet helsevern kunne karakteriseres som et sikkerhetsnett. Dette
betyr ikke at miljørettet helsevern skal være passive og kan overlate vurdering og ivaretakelse av helsehensyn til
sektormyndigheten selv. Det er en forutsetning at miljørettet helsevern kommer med i prosesser på et tidlig stadium og at de
helsefaglige vurderingene som foretas faktisk blir tillagt vekt av sektormyndighetene. Der helsehensyn ikke tillegges
tilstrekkelig vekt vil miljørettet helsevern kunne benytte sin kompetanse til å gi pålegg.
Utviklingstrekk
Endret ansvar for avfall
Fra den 01.07.2004 ble definisjonene på avfall og via dette også ansvarsforholdene i forurensningsloven endret. De nye
definisjonene er ”husholdningsavfall” og ”næringsavfall”, hvor kommunene kun har ansvar for innsamling og behandling av
husholdningsavfall. Kommunene/avfallsselskapene kan imidlertid konkurrere om næringsavfallet på lik linje med private
Hallingdal Renovasjon IKS
65
aktører. Avfallsbesitter og næringsliv får på grunn av definisjonsendringene økt handlefrihet innenfor rammene av regelverket
på avfallsområdet i forhold til hvordan inndelingen var før.
Strategi for nedbrytbart avfall
SFT har foreslått en strategi for nedbrytbart avfall. Her foreslår SFT forbud mot deponering av nedbrytbart avfall,
effektivisering av nåværende virkemidler og produsentansvar for visse typer papiravfall og treavfall. Virkemidlene skal
redusere utslippene av klimagasser fra avfallsbehandling betydelig.
Strategiforslaget fra SFT er svar på et oppdrag gitt av Md juni 2002 med bakgrunn i EUs deponidirektiv og St. meld. nr 15
(2001-2001) og nr 54 (2000-2001), klimameldingen. Behovet for strategien begrunnes med at det nedbrytbare avfallet bidrar
med 7% av klimagassutslippene i Norge gjennom utslippene av metangass fra norske deponier. Forslagene i strategien vil gi
en nedgang i utslippene på to tredeler sammenlignet med dagens nivå.
Med nedbrytbart avfall menes papir-, tre-, matavfall og slam. Foreslåtte strategi innebærer egentlig fem strategier, som SFT
har valgt ut etter en vurdering av forurensning, gjennomførbarhet og samfunnsøkonomi. De fem strategiene er:
-
Deponering av nedbrytbart avfall skal forbys i 2009
-
Eksisterende virkemidler for å redusere utslipp fra avfallsdeponier skal brukes mer effektivt
-
Miljøsaneringsplaner og avfallsplaner i kommunal byggesaksbehandling skal bli obligatorisk i alle kommuner
-
Bygg- og anleggsnæringen gis produsentansvar for å redusere mengden treavfall som deponeres
-
Papirprodusenter og brukere skal gis produsentansvar for å redusere mengden papiravfall som deponeres
Bransjeløsninger/ produsentansvarsordninger
Følgende avtaler er inngått mellom de ulike bransjene og Miljøverndepartementet om avfallsløsninger for bestemte produkteller avfallstyper:
-
Avtale om reduksjon, innsamling og behandling av avfall fra elektriske og elektroniske produkter
-
Avtale om innsamlings- og gjenvinningsordning for kasserte dekk i Norge
-
Avtale om innsamling og gjenvinning av drikkekartongavfall samt optimering av drikkekartong
-
Avtale om reduksjon, innsamling og gjenvinning av metallemballasjeavfall samt optimering av metallemballasje
-
Avtale om reduksjon, innsamling og gjenvinning av plastemballasjeavfall samt optimering av plastemballasje
-
Avtale om reduksjon, innsamling og gjenvinning av emballasjekartongavfall samt optimering av emballasjekartong
Bygg- og anleggsavfall
Bygg- og anleggsavfall utgjør en betydelig andel av de totale avfallsmengdene i Norge. Bare en liten del av avfallet går i dag til
gjenvinning, og enkelte kommuner har problemer med ulovlig disponering av avfallet. For å styrke kommunenes muligheter til
å sikre en miljømessig forsvarlig håndtering av avfallet, har alle landets kommuner fått delegert myndighet etter
forurensningsloven til å kreve opplysninger fra tiltakshaver om bygg- og anleggsavfall. Samtidig delegeres myndighet til å føre
tilsyn, ilegge forurensningsgebyr, og å kreve vederlag for kostnader i forbindelse med kontroll i slike saker. Det er utarbeidet
en standard forskrift m/veiledere som skal legges til grunn i de kommuner som ønsker å benytte myndigheten. Dersom
kommunene av særskilte grunner ønsker å få delegert myndighet til å fastsette avvikende forskrifter, må det rettes forespørsel
om dette til Miljøverndepartementet. Dette av hensyn til forutsigelige og like rammebetingelser for byggebransjen.
I løpet av det siste året har flere initiativer vist at bransjen selv ønsker å ta ansvar for de negative miljøbelastningene som
avfallet medfører. Samtidig ser bransjen mulighetene til å utnytte den ressursen som avfallet representerer. Byggebransjen
har bl.a. tatt initiativ til å etablere et femårig bransjeutviklingsprogram, ØkoBygg-programmet, som skal bidra til økt
miljøeffektivitet. Programstyret har bl.a. satt som mål at ØkoBygg innenfor programperioden skal bidra til økt anvendelse av
restprodukter og redusere mengden avfall til deponi med 70%.
Hallingdal Renovasjon IKS
66
Åpen brenning og brenning av avfall i små ovner
Åpen og ukontrollert brenning av avfall og biologisk materiale kan gi store utslipp av blant annet tjærestoffer (PAH), dioksiner
og tungmetaller. Dette kan medføre både helse- og miljøproblemer lokalt i tillegg til miljøproblemer som også når langt utover
de lokale forholdene.
Kommunene har fått ansvaret for åpen brenning og brenning av avfall i små omner. Formålet er å begrense forurensningen fra
slik aktivitet. Det er laget en veileder som skal hjelpe kommunene i arbeidet med å regulere åpen brenning og brenning av
avfall i små omner.
Hallingdal Renovasjon IKS
67
Vedlegg 3
SELSKAPSAVTALE FOR
HALLINGDAL RENOVASJON
Hallingdal Renovasjon IKS
68
SELSKAPSAVTALE
FOR
HALLINGDAL RENOVASJON INTERKOMMUNALE SELSKAP (IKS)
Namn
Hallingdal Renovasjon Interkommunale Selskap (IKS) er eit interkommunalt selskap organisert etter lov om
interkommunale selskap av 1999 nr 6, og ei vidareføring av Hallingdal Renovasjon, tidlegare organisert etter
kommunelova § 27.
Deltakarar
Følgjande kommunar er deltakarar i selskapet:
Flå kommune, Nes kommune, Gol kommune, Hemsedal kommune, Ål kommune og Hol kommune.
Hovudkontor
Selskapet har hovudkontor i Kleivi i Ål kommune.
Føremål
Hallingdal Renovasjon IKS skal ha som formål å drive innsamling og handtering av husstandsavfall for
eigarkommunane med grunnlag i sjølvkostprinsippet.
Selskapet skal også drive produksjon og sal av energi basert på forbrenning av avfall og andre fornybare
ressursar.
Selskapet skal være ein pådrivar for ein positiv miljøretta utvikling innanfor forretningsområdet, og bidra aktivt til
utvikling av Hallingdal som ein ”Grøn Region”.
§ 5.
Oppgåver
Selskapet skal også kunne opprette og drive aksjeselskap innan forretningsområde, etter vedtak i
Representantskapet. Representantskapet skal være/ velge representant(er) til generalforsamlinga.
§ 6.
Utbytte
Det kan utbetalast utbyte frå HR til kommunane etter vedtak i Representanskapet.
§ 7.
Eigarpart og deltakaransvar
Fram til 01.01.2012 er eigarpartane i selskapet slik fordelt mellom deltakarane:
Flå kommune
5,26 %
Nes kommune
17,55 %
Gol kommune
21,44 %
Hemsedal kommune
9,67 %
Ål kommune
23,40 %
Hol kommune
22,68 %
Sum
100,00 %
Deltakarane sin eigardel skal regulerast for 4 år om gongen i høve til innbyggjartalet i den enkelte kommunane 1.
januar påfølgjande årsskifte etter kommuneval.
Går ein deltakar ut av selskapet, eller nye trer inn skal eigardelen regulerast i høve til ny fordeling etter same
utrekning.
Den einskilde deltakar heftar uavgrensa for den same prosentvise part av skyldnadene til selskapet som han har
eigarpart, jf over.
Hallingdal Renovasjon IKS
69
§ 8.
Inntekter og Innskotsplikt
Selskapet skaffar seg inntekter frå betaling for tenester som vert utført innafor forretningsområde, ved
innskott/tilskott frå deltakarane, tilskott frå staten og ved opptak av lån i kredittinstitusjonar med pant i selskapet
sine faste anlegg.
Kostnader med transport og behandling av avfall og slam, skal vera like for dei tenestene selskapet utføre for
deltakarane. For innsamling av avfall skal selskapet prise tenestene etter den servicegrad som utførast for
deltakaren.
Deltakarane innbetalar til selskapet forskottsvis og kvart kvartal (1. januar, 1. april, 1. juli, 1. oktober) 25 % av
budsjettert kostnad pr. år for kvar deltakar for dei tenester selskapet utførar for deltakarane. Endeleg oppgjer for
utførte tenester skjer med avrekning ved årsoppgjøret.
Vert det kravd at deltakarane skal gje innskott, stille ny eigenkapital eller garantere for nye lån, må det gjerast
vedtak om dette av det einskilde kommunestyre og beløpet skal tilsvare deltakaren sin eigarpart i selskapet.
Investeringar finansiert av selskapet, betaling for selskapets tenester og liknande, reknast ikkje som innskott.
§ 9.
Representantskapet
Representantskapet er øvste organ i selskapet.
Representantskapet har 12 medlemmer, slik at kvar deltakar vel 2 medlemmer med personlege varemedlemmer til
representantskapet.
Den einskilde deltakar vel sine medlemmer til representantskapet for kommunevalperioden. Funksjonstida startar
1. desember det året medlemma er vald. Kommunelova §§14, 15 og 16 gjeld for deltakarens val av sine
medlemmar.
Representantskapet vel sjølv leiar og nestleiar for 2 år om gongen.
Deltakarane har instruksjonsmynde overfor sine medlemmar til representantskapet.
Styremedlemmer og varemedlemmer, styret sin leiar og nestleiar vert vald av representantskapet for to år om
gongen. Før valet skal deltakarane kome med framlegg til representantar til styret.
Representantskapet har instruksjonsrett og kan overprøve vedtak fatta av styret.
§ 10. Representantskapet sine møter
Leiaren i representantskapet kallar inn til møte i representantskapet når det er nødvendig for handsaming av ei sak
som etter lov om interkommunale selskap, eller selskapsavtala skal handsamast av representantskapet, og når det
elles er nødvendig for handsaming av ei særskild sak.
Leiaren i representantskapet har plikt til å innkalle representantskapet til møte når styret, revisor, minst ein av
deltakarane, eller minst ein tredel av representantskapets medlemmer krev det for handsaming av ei særskilt
oppgitt sak.
Innkalling til representantskapsmøte skal gjerast med minst fire vekers varsel, og skal innehalde saksliste. Med
tilsvarande frist vert også den einskilde deltakar i selskapet varsla.
Innkalling skal vere skriftleg.
Ordinært representantskapsmøte skal kallast inn innan utgangen av mai månad.
Ordinært representantskapsmøte skal handsame:
1.
Årsmelding
2.
Rekneskap
3.
Val av styre
Hallingdal Renovasjon IKS
70
4.
5.
6.
7.
8.
Val av revisor
Overordna mål og retningsliner for drifta
Føresetnader for budsjett- og økonomirammer
Rammer for låneopptak og tilskott frå deltakarane
Andre saker som er førebudd ved innkallinga
Ekstraordinært representantskapsmøte til handsaming av særskild framsette saker kan kallast inn av
representantskapets leiar med kortare varsel når det er nødvendig.
Leiaren i representantskapet er møteleiar, eller, ved hans forfall nestleiar. Er ingen av desse til stades skal det
velgast ein møteleiar.
Dagleg leiar og styreleiar har møteplikt og talerett. Styremedlemmar har møte- og talerett.
I representantskapet har alle medlemmer stemmerett, men slik at den enkelte deltakars medlemmer til saman
stemmer for deltakaren sin eigarpart i selskapet. Representantskapet fattar vedtak med alminneleg fleirtal etter
eigarpart. Ved likt stemmetal avgjer møteleiar si stemme.
Møteleiar sørgjer for at det vert ført protokoll frå møta. Møteleiar og to av medlemmane som er valt ved møtet når
møtet startar skal skrive under protokollen.
Styremedlemmer og dagleg leiar har rett til å få sitt syn på ei sak innført i protokollen.
§ 11. Styret
Selskapet skal ha eit styre på fem medlemmar, inklusive ein representant for dei tilsette.
Styremedlemmer og varemedlemmer, styret sin leiar og nestleiar vert vald av representantskapet for to år om
gongen. Før valet skal deltakarane kome med framlegg til representantar til styret.
Tilsette vel sin representant i fellesmøte.
Medlemmer av representantskapet eller dagleg leiar kan ikkje vere medlem av styret.
Spørsmål om fritak for styremedlem skal handsamast av representantskapet. Dersom eit medlem går endeleg ut,
eller har varig forfall, vert det valt nytt medlem for resten av valperioden. Tilsette sin representant trer ut av styret
dersom tilsetjingsforholdet opphøyrer.
§ 12. Styrets mynde og oppgåver
Forvaltninga av selskapet høyrer under styret, som har ansvar for tilfredsstillande organisasjon av selskapet si
verksemd. Styret skal sjå til at verksemda vert driven i samsvar med selskapet sitt føremål, selskapsavtala,
selskapet sitt årsbudsjett og andre vedtak og retningsliner fastsett av representantskapet, og skal sørgje for at
bokføringa og formuesforvaltninga er underlagt trygg kontroll.
Styret skal føre tilsyn med selskapet og dagleg leiar, og sjå til at pålagde oppgåver vert utført i høve til lover,
forskrifter og pålegg. Styret har instruksjons- og endringsmynde overfor dagleg leiar.
Styret sørgjer for at saker som skal handsamast i representantskapsmøte er tilstrekkeleg førebudd.
Styret set i verk representantskapet sine vedtak, men kan berre ta opp lån eller påføre deltakarane forplikting i den
utstrekning det ligg føre særskilt vedtak om dette av representantskapet, jf også selskapsavtala § 17.
Styret tilset dagleg leiar, og fastset tilsettingsvilkår.
Hallingdal Renovasjon IKS
71
§ 13. Styret sine møter
Styremøta vert leia av styreleiar eller om styreleiar har forfall, av nestleiar. Er ingen av desse til stades, skal det
velgast ein møteleiar. Styret fattar vedtak med alminneleg fleirtal. Ved votering i styret skal kvar stemme telje likt.
Ved likt stemmetal avgjer møteleiar si stemme ved votering. Styret er vedtaksført når minst halvparten av
medlemmane er til stades, inkludert møtande varamedlemmer.
Møteleiar sørgjer for at det vert ført protokoll frå styremøte. Protokollen skal normalt lesast opp og underteiknast
ved avslutning av møte.
Tilsette sin representant har ikkje stemmerett ved saker som gjeld forholdet mellom styret som arbeidsgjevar og
dei tilsette. Representanten har heller ikkje rett til å delta ved handsaming av saker som gjeld forskrifter,
arbeidsgjevar sin førebuing til forhandlingar med tilsette, arbeidskonfliktar, rettstvistar med
arbeidsgjevarorganisasjonar, eller oppseiing av tariffavtaler.
§ 14. Dagleg leiar
Dagleg leiar utøvar den daglege leiinga av selskapet og skal følgje dei retningsliner og pålegg som styret gir.
Dagleg leiar er styret sin sekretær og sakshandsamar. Vedkomande har tale- og forslagsrett i styremøte, dersom
ikkje styret i enkeltsaker vedtek at vedkomande ikkje skal kunne møte.
§ 15. Organisering av tilsynsfunksjonar
Dagleg leiar skal til kvar tid halde styret orientert om alle forhold som er viktige for selskapet, herunder om
økonomi og personalforhold. Dagleg leiar skal rapportere til styret på ein slik måte og så ofte som situasjonen
tilseier det, eller slik styret måtte bestemme. Styret skal sørgje for at representantskapet til kvar tid har nødvendig
oversikt og i tide kan førebu nødvendige disposisjonar.
Representantskapet sine møtebøker skal sendast til deltakarane direkte etter kvart møte, i tillegg til medlemmane i
representantskapet.
§ 16. Budsjetthandsaming
Representantskapet vedtek selskapet sitt budsjett for komande kalenderår.
Styret utarbeider forslag til detaljert budsjett, føresetnader for budsjett og gjer framlegg til budsjettrammer til
representantskapet. Dersom styret sitt framlegg går ut over tidlegare føresetnader eller har verknader som går ut
over rammene i deltakarane sin økonomiplan, skal representantskapet og deltakarane bli gjort merksame på dette.
Det same gjeld forslag til endring av budsjettet innanfor budsjettperioden, jf også lov om interkommunale selskap
§ 19.
Ferdig handsama budsjett skal sendast deltakarane innan 1. oktober. Dersom selskapets budsjett gjer det
nødvendig med innskott frå deltakarane, er budsjettet ikkje endeleg før budsjettet til deltakarane sjølve er
handsama etter kommunelova § 45 nr 4, så langt det gjeld innskottet.
§ 17. Økonomiplan
Representantskapet skal ein gong i året vedta økonomiplan for selskapet. Planen skal leggast til grunn for
selskapets budsjettarbeid og anna planleggingsarbeid. Økonomiplanen skal omfatte dei fire neste budsjettår og gi
ein realistisk oversikt over sannsynte inntekter, forventa utgifter og prioriterte oppgåver, herunder
investeringsplanar og finansieringa av desse i denne perioden. I økonomiplanen skal det inngå ein oversikt over
selskapets samla gjeldsbyrde og garantiansvar, og over utgifter til renter og avdrag i planperioden. Styret sørgjer
for å utarbeide økonomiplanen. Planen skal sendast deltakarane som grunnlag for deltakaren sin økonomiplan.
§ 18. Låneopptak og garantiansvar
Etter vedtak i representantskapet kan selskapet ta opp lån til kapitalformål innanfor ei øvre totale ramme på NOK
10 mill. Låneopptak skal skje i norske kredittinstitusjonar. Låneopptak skal godkjennast av departementet.
Hallingdal Renovasjon IKS
72
Selskapet kan ikkje stille garanti eller pantsette sine eigedelar som garanti for andre sin økonomiske skyldnad.
Selskapet kan ikkje sjølv låne ut pengar.
§ 19. Arbeidsgjevartilknyting
Selskapet er medlem av Kommunanes Sentralforbund, bedrift.
§ 20. Arbeidsgjevaransvar
Dagleg leiar utøve arbeidsgjevaransvaret overfor tilsette i selskapet. Tilsetting skjer av dagleg leiar.
I tilsetjingssaker gjeld forvaltningslova og forskrift om partsoffentlegheit i saker som gjeld tilsetjing i offentleg
forvaltning.
§ 21.
-
Personalreglement
Styret vedtek personalreglement for tilsette i selskapet
§ 22. Lokale forhandlingar
Dagleg leiar gjennomfører forhandlingar i samsvar med Hovudavtale og Hovudtariffavtale.
§ 23. Godtgjersle til styret og representantskapet
Representantskapet fastsett godtgjøring til styret, representantskap og revisor.
§ 24. Klage
Klager over utførte driftsoppgåver, krav om godtgjersle eller tenester som er utført av selskapet skal rettast til
styret. Administrasjonen skal gjevast høve til å gje uttale og eventuelt rette påklaga forhold.
Klage på vedtak i personalsak, handsamast av representantskapet dersom vedtaket er fatta av styret, eller av styret
dersom vedtaket er fatta av dagleg leiar.
Klage på vedtak i medhald av særlov, følgjer lova sine reglar.
§ 25. Rekneskap og revisjon
Styret har plikt til å sjå etter at det vert ført lovmessig rekneskap og at det vert utført revisjon av selskapet.
Rekneskapen skal førast etter rekneskapslova, og skal vise den enkelte avdeling sine innkomer og kostnader.
§ 26. Endring av selskapsavtalen
Endringar av selskapsavtalen krev tilslutning frå alle deltakarane når det gjeld slike forhold som omtala i lov om
interkommunale selskap § 4, 3. ledd. Andre endringar kan vedtakast av representantskapet med tilslutning frå
minst tre fjerdedelar av stemmene frå deltakarane, jf § 9, jf § 6.
Framlegg til endring av selskapsavtale kan setjast fram av styret, representantskapet og ein eller fleire av
deltakarane.
Styret skal i tilfelle få høve til å uttale seg om framlegg til endring av selskapsavtalen før det vert handsama av
representantskapet.
§ 27. Utmelding
Den enkelte deltakar kan einsidig seie opp sitt deltakarforhold i selskapet med 2 års varsel.
Den enkelte deltakar kan tre ut av selskapet straks når deltakaren sin rett blir krenka, eller ved vesentleg mishald i
forhold til selskapsavtalen.
Hallingdal Renovasjon IKS
73
Representantskapet eller deltakarane kan om dei meiner det er urimeleg innan 1 mnd. bringe spørsmålet inn for
departementet for avgjersle.
Utløysningsummen vert fastsett til deltakaren sin nettoverdi ved utløp av frist for oppseiing, summen kan likevel
ikkje overstige verdien av deltakaren sine innskott i form av kontantar eller andre innskott i selskapet. Er verdien
i selskapet negativ betaler den som melder seg ut av selskapet si gjeld. Utløysingsummen betalast straks.
§ 28. Oppløysing og avvikling
Ved framlegg til oppløysing av selskapet må vedtaket vere einstemmig i representantskapet, og vedtaket om
oppløysing må godkjennast av deltakarane og av departementet. Blir det vedteke å oppløyse selskapet, vel
representantskapet eit oppløysingsstyre med ein medlem frå kvar deltakar.
Styret pliktar å melde frå til føretaksregisteret ved avvikling.
§ 29. Valdgift
Usemje om tolking av avtalen skal løysast ved valdgift, jf. tvml. kap. 32, med mindre ein av deltakarane krev
handsaming ved dei ordinære domstolar.
§ 29. Lov om interkommunale selskap
Lov om interkommunale selskap gjeld om ikkje anna er sagt i avtala her.
Hallingdal Renovasjon IKS
74
Vedlegg 4
GAMLE DEPONIER OG FORURENSET GRUNN I HALLINGDAL. KART OG
LOKALITETSINFORMASJON
Referanse: www.sft.no/grunn
Hallingdal Renovasjon IKS
75
Lokalitetnavn
Hagaskogen slamlagune
Kommune Type
Ål
Kommunalt deponi
Kleivi fyllplass
Ål
Kommunalt deponi
Rota avfallsplass
Ål
Kommunalt deponi
Slaatto sag & høvleri as
(hallingdalsbruket)
Ål
Forurenset grunn
Bårdsplassen
Flå
Kommunalt deponi
Gulsvikskogen
Flå
Kommunalt deponi
Husemoen fyllplass
Nes
?
Gol Planteskole
Gol
Forurenset grunn
Gol Trelast (tidl. Gol Sag og
Høvleri)
Gol
Forurenset grunn
Slamdeponi
Gol
Kommunalt deponi
Slåtto
Gol
Kommunalt deponi
Sveo sag & høvleri
Gol
Forurenset grunn
Svøo avfallsplass
Gol
Kommunalt deponi
Fuglehaugen fyllplass
Gol
Kommunalt deponi
Hemsedal
Kommunalt deponi
Geilo søppelplass
Hol
Kommunalt deponi
Geilo Verktøy as (Geilo verktøyog knivfabrikk)
Hol
Forurenset grunn
Hol slamdeponi
Hol
Kommunalt deponi
PåvirkBesøksadresse
nings-grad
02
Ukjent
Status forrige avfallsplan
02
Ukjent
02
3570 Ål
Er det kommet krav til
utbedringer? Er det evt. utført?
03
3579 Torpo
03
Ukjent
02
Stengt fra 1996.
3539 Flå
?
Ukjent
Stengt 1996
02
3550 Gol
02
Ukjent
02
Ukjent
02
Ukjent
02
Ukjent
02
Ukjent
?
Ukjent
02
Hemsil
Stengt i 1992.
3560 Hemsedal
02
02
Øyovegen 52, 3580
Geilo
Lundvegen 2, 3580
GEILO
02
Hallingdal Renovasjon IKS
Stengt?
Ukjent
Stengt fra 1998.
76
Vedlegg 5
OVERSIKT OVER RETURPUNKT, MILJØSTASJONER,
RESTAVFALLSCONTAINERE OG LOKALE AVFALLSMOTTAK
Hallingdal Renovasjon IKS
77
Hallingdal Renovasjon IKS
78
Vedlegg 6
BRUKERUNDERSØKELSE OM RENOVASJON 2009.
SENTIO - RESULTATER OG OPPSUMMERING.
Hallingdal Renovasjon IKS
79
Hallingdal Renovasjon IKS
80
Sidemannskontroll:
Dato, signatur:
DOKUMENTINFORMASJON
Oppdragsgiver :
Kommunene i Hallingdal og Hallingdal Renovasjon IKS
Oppdrag :
Avfallsplan for Hallingdal 2011-2014
Oppdrag nummer :
Rapportnavn :
HALLINGDAL RENOVASJON
Versjon :
Forslag til endelig plan
Arkiv (filnavn):
Z:\Leif.Ove\Avfallsplan\Revidering 2011\Avfallsplan 2011-2014a.docx
Oppdragsansvarlig:
Leif Ove Sataslåtten, mye av grunnarbeidet fra tidligere plan er utført av Asplan Viak
Oppdragsmedarb.:
Egenkontroll:
Dato, signatur:
Hallingdal Renovasjon IKS