Transcript brosjyre

Hurum 2043
Hva er utfordringene for kommunen de neste 30 år?
Les fire tenkte tilbakeblikk på diskusjonen huringene hadde høsten 2013 om
utvikling de neste 30 år
Dette heftet og rapporten “Kommuneplan – scenarier 2043” er laget som et ledd i arbeidet
med å revidere kommuneplanen. Rapporten og annet bakgrunnsmateriale ligger på
kommunens nettside, http://www.hurum.kommune.no/.
Dette heftet og rapporten er laget av Vista Utredning AS i samarbeid med Company Stories AS og
Arkitektkompaniet AS
1
Høsten 2013 skal det diskuteres hvordan Hurum skal utvikle seg
videre
Tidlig i 2014 skal et forslag til ny kommuneplan legges fram. Før dette ønsker kommunen bred
medvirkning i arbeidet med å lage dette forslaget. Det er nå problemstillinger, løsninger, forslag, osv.
må tas opp for å komme med i planen. Det er nå toget går!
Noen tema som vil være viktige:
Det blir mer enn dobbelt så mange eldre i kommunen
Tallet på eldre vil øke dramatisk. Dette er blant de sikreste prognosene vi har (de er allerede født og
bor i kommunen) og økningen i antall eldre vil komme uansett hvordan befolkningstallet totalt
utvikler seg. Mens det i dag er 3,6 i yrkesaktiv alder for hver pensjonist, kan dette tallet bli redusert
til 2,0. Eldrebølgen påvirker kommunens økonomi, behov for ansatte, hva slags boliger som bør
bygges, hvor de bør bygges og mange andre ting.
Kommer den forventede sterke befolkningsveksten i regionen også til Hurum?
SSB har spådd at de fleste kommunene i Oslo-regionen vil få 40 – 60 prosent vekst i perioden. Det er
stor usikkerhet. For Hurum er det spådd 4 – 11 prosent vekst. Veksten i sentrale strøk er altså ikke
forventet å nå ut til Hurum. Skal man forsøke å endre på dette gjennom den kommuneplanen som nå
skal utvikles? Kommunen har vedtatt et vekstmål på 2 prosent årlig, som gir 85 prosent over hele
perioden. Det er stort sprik i prognoser og mål på dette området.
Hvor mye trengs av boliger, og hva slags boliger trenger Hurum?
Mange eldre ønsker å bytte eneboligen med en lettstelt bolig sentralt i et tettsted. Med den
forventede befolkningsutvikling kan det trengs mange slike boliger. Hvis veksten totalt blir lav, er det
neste utelukkende slike boliger en trenger å bygge. Det er anslått et behov på 150 – 300
sentrumsboliger/leiligheter. Disse bør vel først og fremst bygges i Tofte og Sætre?
Hva kan en oppnå hvis det bygges en ny bro over Oslofjorden?
Det er spådd at mange av trafikkproblemene i
sentrale strøk vil vedvare, selv med den planlagte
utbygging av veier og nye jernbanespor.
Befolkningsveksten vil “spise opp gevinsten”. De
områder som har jernbane vil styrke seg på
bekostning av de som ikke har.
Det vurderes å bygge en ny bro over Oslofjorden
mellom E 6 og E 18 og to av alternativene går via
Hurum. Hva betyr det at kommunen knyttes
nærmere Vestfold og hva kan det søndre
alternativet ved Filtvet eventuelt bety for
utviklingen i den sydlige del av kommunen?
En ny bro vil bli konstruert for også å ha jernbane, men en jernbane som kan være en ringbane via
Oslo, kan neppe stå ferdig før helt i slutten av perioden.
Hva betyr et bedre tilbud med båt-transport?
Det arbeides med å opprette et bedre tilbud med
båt fra Sætre og Tofte. Kan dette gjøre det mer
attraktivt å bo i Hurum, og bør en søke å lokalisere
ny bebyggelse nær anløpsstedene for å styrke båttilbudet?
2
Mulige utviklingstrekk er belyst gjennom fire fortellinger
Fortellingene illustrerer ulike retninger utviklingen kan ta
Det er stor usikkerhet om mange utviklingstrekk. Dette gjelder blant annet befolkningsutvikling og
generell økonomisk utvikling. For å stå best mulig rustet er det nyttig å ha tenkt gjennom alternative
utviklingstrekk.
Dette er gjort ved å lage fire ulike fortellinger. Det er tenkt at fortelleren er en kommuneplanlegger i
Hurum som akkurat har gått av med pensjon etter 30 år i kommunen, og som ser tilbake på det han
har vært med på. Dette er ikke planer eller prognoser, men fortellinger som illustrerer fire ulike
måter kommunen kan komme til å utvikle seg på.
Det er hentet inspirasjon fra Akershus fylkeskommune, som startet en lignende prosess i 2009. Da
ble laget et debattmagasin om de ulike utviklingene som besto i:


Fortsatt økonomisk vekst kontra en utvikling hvor økonomisk vekst flater ut og krisen blir
vedvarende.
Vektlegging av miljøhensyn som nå eller «et nytt rasjonale» hvor både myndigheter og
befolkning legger om kursen på mange områder for å møte miljøutfordringene.
I fortellingene for Hurum er vekst eller utflating knyttet til befolkningsutvikling og boligbehov. I
innledningen til hver fortelling er det gjengitt stikkord fra debattmagasinet til Akershus, og det er lagt
til hvilke konsekvenser utviklingen kan gi i Hurum.
Framtidsbilder som ble laget for Akershus er interessante også for Hurum
I prosessen i Akershus har et utvalg ressurspersoner fra ulike fagområder og forvaltningsnivå kikket i
krystallkulen. Dette resulterte i ti mulige framtidsbilder for 2050. Det er ikke sikkert at disse blir
virkelighet, men det er interessant å tenke på hva de eventuelt kan bety for Hurum. Det kan være
både trusler og muligheter i disse.
Se de ti framtidsbildene med Hurum-kommentarer under “Litt mer å tenke på” til slutt i dette heftet.
3
Scenario 1: Vedvarende vekst
2050 – et debattmagasin om hovedstadsregionen 20501:
Finanskrisen i 2008/2009 var kun et midlertidig fenomen, og samfunnet har gått videre i et
forrykende tempo. Olje- og gassalderen varte lenger enn noen trodde, og Norge er den desidert
sterkeste økonomien i verden. Men stadig flere faller utenfor.
Lokalt
Flere av kommunene i Osloregionen sliter med å legge til rette for nok boligbygging, og det blir
svært høye boligpriser sentralt i regionen. Presset flyttes utover, og gir mer innflytting til Hurum.
Sætre 11. juni 2043
Jeg er bedt om å skrive et tilbakeblikk over hva som skjedde i 30-årsperioden fra 2013 til i dag. Sett
fra kommuneadministrasjonen kan denne perioden deles opp i fire faser. Den første fasen vil jeg
kalle:
Posisjoneringsfasen 2013-2015.
Det vi fryktet aller mest var at Hurum skulle gå glipp av veksten i Østlandsregionen. At kommunen
skulle være et slags dødvann mens resten av regionen flommet over av ny befolkningsvekst og god
kommuneøkonomi. Vi så veksten i Asker og Bærum. Vi så hvordan Hole og Røyken klargjorde for nye
innbyggere. Og når vi lette etter hva vi skulle gjøre formulerte vi et enkelt spørsmål. Hvem vil bo i
Hurum? Svaret var enkelt: selvbyggeren. Den som ville ha stor tomt. Den som vil tegne huset selv.
Den som virkelig vil føle at: Dette er mitt! Dermed gikk vi over i en ny fase:
Ekspansjonsfasen 2015-2025.
Vi hadde en grunnleggende filosofi i Hurum kommune i denne fasen: Markedet skaper vekst. Så
lenge vi ikke overregulerer så vil utbyggingen skje der utbyggingen skjer. Derfor ble det bygging både
på Engene og Storsand. Og vi lot utbyggerne konkurrere om kunden. Oppskriften virket. I denne tiårs perioden fikk vi en vekst på 11 %. De fleste var småbarnsforeldre midt i 40-årene. Utbyggingen
skjedde fort og det ble stort trykk på skole og barnehage og forventninger om at kommunen fulgte
opp med fritidsfasiliteter, slik som et badeland. Den nye Huruminnbyggeren var krevende, men
hadde god økonomi og var viktig for oss. Vi måtte investere veldig mye i vann og avløpssektoren,
siden vi både måtte ta inn et stort vedlikeholdsetterslep, og også sørge for tilknytning til de nye
utbyggingsområdene. Helt til slutt i denne perioden skjedde det noe som endret veldig mye. Brua
kom. Det gjorde at vi gikk inn i en ny fase:
Veiutbyggingsfasen 2025-2035.
Sætre er på denne tiden vekstsenteret. I den grad vi hadde planlagt hadde vi Sætre som
hovedlokasjon for utviklingen i Hurum. Og det skjedde veldig positive ting rundt det nye Sørensenssentret i Holmsbu som har blitt et nasjonalt knutepunkt for landskapsmaleri. På Klokkarstua har
Matforsk et senter med vel 20 arbeidsplasser. Det gjør at vi har fått kultur- og vitenskapsbedrifter
som er med på gi Hurum stabile akademiske arbeidsplasser. Det at vi fikk en ny bru over fjorden med
landingspunkt på Filtvet så vi i begynnelsen på som bare positivt. Det ble enklere å bo i Hurum og
arbeide i Oslo, og i Drammen for den saks skyld. Brua førte til en ny Rv 23 gjennom Hurum, det meste
i tunnel og Filtvet ble en lokasjon med mange muligheter. «Vedvarende vekst» var slagordet og vi
hadde en robust kommuneøkonomi som gjorde at vi så positivt på fremtiden. Trafikkverket (den nye
etaten etter av Statens vegvesen og Jernbaneverket ble sammenslått) signaliserte en hurtigere
utbygging av Hurumbanen. Filtvet ble nevnt som en av stasjonene. Det gjorde at det ble økt
etterspørsel etter næringseiendom fra fremsynte bedrifter og utbyggere. Veien skulle frakte varer og
1
Debattmagasinet ble laget i forbindelse med et scenarioprosjekt i Akershus fylkeskommune i 2009.
4
banen folk. Det lå til rette for et nytt vekstsenter. Dette ble etter hvert starten på flytting av
tyngdepunktet i kommunen. Vi gikk inn en ny fase som jeg vil kalle:
Relokaliseringsfasen 2035 - 2043
Hurumbanen sto ferdig i denne perioden og Filtvet stasjon ble åpnet. Dette gjorde at interessen for
dette området økte. Det ble også etablert stasjon ved Sætre. Vi fikk sterkt press på oss om å etablere
service og boliger rett ved Filtvet stasjon. De regionale myndighetene sa at dette var en del av
regionens knutepunktstrategi, og det var også flere private aktører som så på dette som svært
interessant. Men dette mener jeg svekket utvikling av sentrum i Tofte, som var det største senteret
og som vi kanskje skulle ha konsentrert all utvikling om, selv om avstanden til jernbanestasjonen er
to – tre kilometer. Da kunne vi hatt ett senter i området, som ville ha vært mer levedyktig og
innholdsrikt enn de fragmenterte senterdannelsene vi har fått.
Den nye Rv 23 skapte en uforutsett og stor handelslekkasje til Drammen. Vi begynte å se tomme
butikker i Sætre.
Gjennom hele denne perioden beholdt vi vår filosofi om at markedet er klokt. Vi ønsket ikke å være
en veldig kontrollerende og regulerende kommune. Hurum skulle være annerledes. Og dermed kom
de på rekke og rad: IKEA, Maxbo og Reitangruppens nye storsatsning REMA Million. Det gjorde at
Filtvet fikk en enorm tilstrømming fra Østfoldsiden og Drammensregionen.
Når jeg nå ser tilbake har veksten bragt med seg mye bra. Vi klarte å håndtere eldrebølgen og vi fikk
en del tilflytting. Eneboligene på Engene og Storsand er riktignok veldig typiske for sin tid og ikke så
attraktive. Sætre er nå ganske forfallent, men i det store og hele har vi klart oss bra. Selv om
tyngdepunktet for vekst er definert av næringslivet og ikke oss i kommunen.
5
Scenario 2: Vekst med styring
2050 – et debattmagasin om hovedstadsregionen 2050:
Globalt samarbeid må til for å møte tidens store utfordringer: klimaendringene og -flyktningene.
De fleste innbyggere godtar sterk internasjonal styring, tross økt overvåking og kontroll. Vekst
skjer på områder som ikke overforbruker jordas ressurser.
Lokalt
Flere av kommunene i Osloregionen sliter med å legge til rette for nok boligbygging, og det blir
svært høye boligpriser sentralt i regionen. Presset flyttes utover, og gir mer innflytting til Hurum.
Vekstfaktorene er som i foregående scenarium, men det er litt andre grupper som flytter til
Hurum. Det er sterkt fokus på miljø og miljøriktige løsninger i planlegging og bygging.
Sætre 11. juni 2043
Jeg er bedt om å skrive et tilbakeblikk over hva som skjedde i 30-årsperioden fra 2013 fram til i dag.
Sett fra kommuneadministrasjonen kan denne perioden deles opp i fire faser. Den første fasen vil jeg
kalle:
Posisjoneringsfasen 2013-2015.
Det vi fryktet aller mest i denne fasen var at vi ikke kunne håndtere den forventede veksten i
regionen og i Hurum kommune. Vekst ville vi ha, men et motto for kommunen på denne tiden var
Vekst med vett. I planleggingen var det å bygge så konsentrert som mulig for bruke minst mulig
arealressurser og å lokalisere flest mulig til steder med et kollektiv trafikktilbud samt å styrke
sentrene med mindre handelslekkasje osv. Vi tenkte at jo tettere folk bor til senteret, jo mer bruker
de det. Vi skulle være beredt på å bruke de verktøyene vi hadde i den kommunale verktøykassa. Vi
tok oss i bruk en rekke nye teknikker for å bygge klimavennlige bygg.
Vi utviklet også en ny plantype vi kalte Kommuneinfrastrukturplanen som var en gjennomføringsplan
hvor vi forsøkte å optimalisere utbygging etter hvor det var kapasitet på kommunal infrastruktur som
vei, vann og avløp, samt skoler og barnehager. Her hadde vi gjort grundige analyser av hva utbygging
de ulike stedene ville koste oss, og dette kommuniserte vi til utbyggere og andre aktører. I planen tok
vi også inn en handlingsplan for å ta igjen etterslepet innen vann og avløp.
Da vi hadde diskutert hvordan vi skulle håndtere veksten spurte vi oss: Hvem ønsker vi som nye
innbyggere? Vi ønsket de som satte pris på det som var spesielt med Hurum. Fjorden, marka og
«landsbylivet». Derfor ønsket vi å styre utbyggingen for å verne om disse verdiene. Vi vedtok at vi
ikke ville være med på å legge til rette for utbygging på Storsand, men begynte å få i gang
gjennomføring av sentrumsplanen i Sætre og å regulere Engene. Vi gikk inn i en veldig interessant
fase jeg har valg å kalle:
Tilretteleggingsfasen 2015-2025.
I denne fasen gjorde vi noen riktige og viktige prioriteringer. Vi bygde en gangbro over til Engene og
vi gjorde parkeringsplassene ved havna om til et vitalt handelssentrum. Vi la sterke restriksjoner på
utbyggingen og ganske snart utviklet Sætre seg til en Sørlandsperle. Sætre ble omtalt som «Sørlandet
på Østlandet». Vi fikk Ruter med på å sette opp en hurtigbåtforbindelse til Oslo som ganske snart ble
kalt for Lottekspressen. Alle følte seg som lottovinnere når de etter en tøff arbeidsdag i byen kunne
sette seg på hurtigbåten til Sætre og si: Godt å være hjemme.
Hurum tiltrakk seg ny befolkning, særlig i sentrum i Sætre, som var svært alderssammensatt. Det var
30-åringer i frie yrker med seilbåt. Det var 40-åringer som solgte leiligheten og fikk seg et rekkehus
på Engene. Og det var eldre som flyttet inn i leilighetskompleksene i sentrum i Sætre. Og alle var de
villige til å bruke Hurum som sin hjemkommune og delta i Hurumsamfunnet som sitt bosted. Men så
skjedde det: brua ble et faktum. Vi gikk inn i en ny fase:
6
Fragmenteringsfasen 2025-2035.
Det nye trafikknutepunktet i Hurum ble Filtvet. En ny Rv 23 gikk gjennom Hurumlandet. Nesten alt
var i tunell, det var bare kryss ved tunnelåpningene. Hurum hadde på denne tiden fått et veldig godt
renommé. Og nye innflyttere hadde ikke lenger en transittperiode i Oslo, men ønsket å komme
direkte fra Bodø, Bergen og Bø til Hurum. Men disse tenkte med utsiktspunkt fra jobben sin i Oslo og
ønsket å bosette seg nær vei. Over en veldig kort periode dukket det opp det som kalles for
sovebyer. Men som på dagtid nærmest minnet om spøkelsesbyer. Vi merket også på denne tiden at
Sætre som vitalt handelssentrum for Hurum var i ferd med å tappes. Det første tegnet var at
Lampekroken nede på havna gikk konkurs fordi Lampeland hadde etablert seg på Filtvet. Samtidig
som Åros fikk vinmonopol og et nytt kjøpesenter. Røyken kommune hadde egentlig satset på samme
måte som oss med stor variasjon i bygningsmassen, men hadde flere små leiligheter i større
bygningskomplekser. Dette gjorde at Åros i 2028 passerte Sætre i antall innbyggere. Vi så at vi ville gå
inn i en ny fase:
Konsolideringsfasen 2035-2043.
Det som har vært hovedfokus for oss i disse siste åtte årene har vært å stagge den
fragmenteringsprosessen som er i ferd med å skje. Det har vi gjort ved å holde tilbake store
utbyggingsprosjekter i Hurummarka og til å støtte opp om eksisterende sentere. Vi fikk i denne
perioden Hurumbanen og det ble bygget en stor og flott jernbanestasjon i Sætre med et ennå større
underjordisk parkeringsanlegg som gjør at Sætre framstår som trafikknutepunktet selv om brua
lander i Filtvet. Heldigvis er Oslofjordtunellen fremdeles åpen og Slemmestadveien er nå ferdig
utbygd. Noe som gjør at vi har flyt i trafikken i alle retninger. Det er lett å bo i Sætre. Det er lett å dra
på jobb. Det er lett å komme hjem. Ved at vi også har så alderssammensatt befolkning gjør at vi ikke
har fått det store trykket fra den forventede eldrebølgen og vi har også veldig fin intern flyt ved at
eldre flytter fra eneboliger og flytter inn i de mindre leilighetene på Engene og yngre kjøper
eneboligene på Kongsdelene. Vekst med styring har gjort at vi har klart å holde tilbake
fragmenteringen og jeg opplever nå her jeg sitter i det nyrestaurerte kommunehuset i Sætre som
selvsagt er et aktivhus, at vi har lykkes med mye og ikke minst ved at vi har klart å tåle belastningen
ved vekst.
7
Scenario 3: Nådeløs nedgang
2050 – et debattmagasin om hovedstadsregionen 2050:
Finanskrisen vedvarte, og skjerming av egen økonomi ble mantraet i mange land. Oljefondet er
nesten tomt etter en rekke stimuleringstiltak. Bare Asia opplever en viss vekst og Norges klokeste
hoder forsvinner dit. Befolkningen blir eldre og folketallet går ned.
Lokalt
Det er redusert etterspørsel etter boliger og de sentrale kommunene klarer stort sett å få bygget
tilstrekkelig med boliger. Tallet på barn og voksne i Hurum går ned, mens tallet på eldre dobles.
Sætre 11. juni 2043
Når jeg sitter her på kontoret i Slemmestad (flyttet hit etter en tvungen kommunesammenslåing i
2025) og ser utover de gamle sementsiloene så er det bare å komme med konklusjonen først: Det
Hurum vi hadde mistet vi. Det Hurum vi trodde vi skulle få ble et sant mareritt.
Det sies at når fattigdommen kommer krypende inn gjennom dørsprekken hopper lykken ut av
vinduet med det samme. Og det er det som har preget disse siste 30 årene av mitt yrkesliv. Jeg vil
oppsummere denne perioden gjennom fire faser. Den første fasen vil jeg kalle:
Stagneringsfasen 2013-2015.
Vi ser at Bærum får det til. Vi ser at Asker får det til enda bedre. Men undere over alle undere,
Slemmestad blir ikke bare vekstsenteret her på Vestsiden, men også grensen for videre
befolkningsekspansjon mot Hurum. Det stopper der. For i 2015 slo finanskrisa til for fullt.
Eksportindustrien stopper opp og en ny Rv 23 med bro skrinlegges over natta. Det eneste som bygges
er et nytt løp i Oslofjordtunellen. Ellers stopper alt opp. Men vi oppdager det liksom ikke. Og vi går
inn i en fase jeg vil kalle for:
Sammenslåingsfasen 2015-2025.
Vi ser helt klart at befolkningen lever lenger, blir flere og vi har ingen mulighet til å følge opp denne
eldrebølgen på annen måte enn at folk må bo hjemme. Den store veksten i denne perioden skjer i
form av hjemmehjelp. Men vi hadde ikke mistet troen. Vi ville ha nye innbyggere. Når vi spurte
hvordan, ble svaret å åpne opp for utbygging på Engene, Kongsdelene, Kongsdelsmarka og Storsand.
Vi stilte opp med vann og avløp. Og det var det hele. Når vi spurte oss hvem den nye
Huruminnbyggeren skulle være ga svaret seg selv: det var folk som ville bo og bygge billig. Det var
omkvedet,» det er billig på Hurum». Og da kom de, da. Folk med store lån på jakt etter billig tomt. På
jakt etter lave kommunale avgifter. Ganske snart ble disse innbyggerne for å bruke det uttrykket,
konvertert til klienter. Vi så et mønster: etter fem år hadde folk mistet jobben. Ganske snart var de
en utgiftspost på sosialbudsjettet vårt.
Jeg husker ennå godt den dagen i 2025 der alle dokumentene våre ble fraktet til Statsarkivet og
Hurum kommune var en saga blott. Kommunesammenslåingen som var tvunget på oss var et faktum.
Som et kompromiss ble den nye kommunen hetende Hurumlandet kommune, men senteret ble lagt
til Slemmestad og mitt gamle Hurum ble behandlet som utmark. Vi gikk inn i en fase jeg vil kalle:
Marerittfasen 2025-2035.
Det var en periode som var preget av ytterligere sentralisering. Den økonomiske nedgangen gikk over
i en fase som vi kan kalle økonomisk elendighet. Vi hadde lånefinansiert det meste av satsingen i
Hurum kommune. Rådmannen for Hurumlandet kommune ville kvitte seg med gjeld og bruke den
kommunale infrastrukturen i det gamle Hurum til industri. Dette var industribedrifter med høy
automatisering og dermed få arbeidsplasser og boligområdene ble aldri ferdig utbygd. Der det ble
bygget leiligheter var det mange som ble stående tomme og utbyggerne gikk etter hvert konkurs. Alt
8
på Hurum gikk på billigsalg. I den grad det var utbygging så var det svært nøkterne og små boliger. Så
gikk vi inn i:
Forfallsfasen 2035-2043.
Det eneste stedet vi kan oppleve det gamle Hurum er på Klokkarstua der bøndene fremdeles pløyer,
sår og høster. Sætre er nesten ikke til å kjenne igjen. Prix er nedlagt, Joker prøvde seg en stund men
det gikk ikke. Det ser ut som kommunen har gitt opp å kontrollere at hyttene ikke brukes som
helårsbolig. Vi ser mange «fattigmannsprosjekter», der hyttene har fått midlertidige tilbygg som har
fjernet den siste resten av den idyllen som Hurum en gang var kjent for.
Men om sommeren når det er riktig godt vær er det fint.
9
Scenario 4: Nyttig nedgang
2050 – et debattmagasin om hovedstadsregionen 2050:
Verden kom aldri helt ut av finanskrisen i 2008. Naturen sa stopp, veksten stagnerte og det måtte
finnes nye løsninger. De eksisterende økonomiske systemenevirket ikke lenger. På mange virker
det latterlig at paradigmeskiftet ikke kom før.
Lokalt
Det er redusert etterspørsel etter boliger og de sentrale kommunene klarer stort sett å få bygget
tilstrekkelig med boliger. Tallet på barn og voksne i Hurum går litt ned, mens tallet på eldre dobles.
Noen flytter til Hurum på grunn av grønne verdier og danner økolandsbyer.
Sætre 11. juni 2043
Jeg er bedt om å oppsummere hva vi gjorde i denne 30-årsperioden fram til i dag. Når jeg ser tilbake
så vil jeg si at vi gjorde mye riktig, selv om vi ikke fikk gjennomført alt. Den første fasen av denne
perioden vil jeg kalle for:
Visjonsfasen 2013-2015.
Mantraet i det som den gang het Hurum kommune var: La oss tenke alternativt! Vi så ikke bare på
finanskrisa som noe negativt, den ga oss en anledning til å tenke nytt. Til å gi ordet bærekraft
mening. For finanskrisa sammenfalt med en mye større krise – klimakrisa. Derfor sa vi i denne
perioden at vi må ikke bare jobbe etter en pragmatisk dimensjon for å løse oppgaver etter hvert som
de kommer, men vi må også jobbe etter en verdidimensjon som gir kraft til visjonen for Hurum
kommune og virkelig få til trivsel, tenke mangfold og bevare den flotte naturen. Det gjorde at vi gikk
inn i en ny fase som jeg vil kalle for:
Innovasjonsfasen 2015-2025.
I denne fasen hadde vi fokus på at all utbygging og all tilrettelegging for utbygging skulle være grønn
og vi hentet inn støttemidler og prosjektstøtte der det var mulig å hente «grønne penger». Tofte ble
med i CittaSlow- bevegelsen og deltok aktivt i det nordiske nettverket som nå var økt fra tre til 30
byer og tettsteder. Vi undersøkte mulighetene for vindkraftanlegg i Hurum kommune, vi undersøkte
mulighetene for bølgekraft, fjernvarme og solenergi. Og inn i hvert utbyggingsprosjekt la vi som
premiss at det skulle være tilknyttet en bærekraftig energikilde. Vi utviklet Sætre som sentrum, også
det med en bærekraftig energikilde. Og alle næringsbygg og leilighetskomplekser og øvrig nybygging
skulle være aktivhus. Vi bygde mange små leiligheter og selv om vi fulgte alle miljøstandarder så fikk
vi også til rimelige boliger. Selv om vi ikke fikk til alt så ble Sætre Sørlandsidyllen en time fra Oslo. Vi
konsentrerte utbyggingen rundt Sentrum. Til tross for at Hurum på mange måter var en
foregangskommune så klarte vi ikke å få en god nok demografisk balanse. Jo, vi fikk til en viss
tilflytning av høyt utdannet folk midt i 30-årene som hadde frie yrker og som gjorde at de kunne
jobbe hjemmefra. Men andelen eldre vokste utover hva budsjettene våre hadde rom for. Etter den
nye statlige kommunesammenslåingsplanen ble vi slått sammen med Røyken kommune og vi gikk inn
i en ny fase. Den har jeg valgt å kalle for:
Frustrasjonsfasen 2025-2035.
Jeg kaller denne for frustrasjon for vi ville så mye i en økonomisk nedgangstid. Vi fikk ikke til
vindkraftanlegget. Vi har et lite bølgekraftanlegg, men det er fremdeles på eksperimentstadiet. Men
med fjernvarmen fra Tofte får vi varmet opp en stor del av boligmassen vår. Det vi fikk til og som jeg
er veldig glad for er at kommunesenteret for Hurumlandet kommune ligger her i Sætre. Og det er
fordi Sætre har blitt et ikon for den grønne landsbyen. Det nye Henrik Sørensen-sentret ble åpnet og
kunstnerboligene og verkstedene tiltrekker kunstnere og kuratorer fra hele verden. Det har satt
10
Holmsbu på verdenskartet. Matkultursentret på Klokkarstua har også betydd mye for Hurum. Vi har
også fremdeles noen hektiske sommermåneder som gir rimelig god økonomi til lokalt næringsliv i en
tid som har vært preget av nedgang og resesjon.
Disse siste åtte årene kaller jeg for:
Konsolideringsfasen 2035-2043.
Vi nå gjennomgår en alvorlig sosial og økonomisk krise, men vi har likevel fått til et mangfold når det
gjelder boliger og innbyggere. Når vi spør innbyggerne i søndre del av Hurumlandet kommune
hvordan de har det så sier de at de trives og mye ungdom blir igjen i bygda, ikke minst fordi vi har et
flott utdanningssenter i Holmsbu. Kommunesammenslåingen har også styrket Sætre og «bydelen»
Åros, som nå er vokst sammen. Vi har også en god sirkulasjon i en sammensatt og kystnær
bygningsmasse – de eldre flytter inn i nye leiligheter og barnefamiliene overtar eneboligene. Det jeg
er mest glad for er at vi har bevart den flotte naturen som var her før oss og som er vår gave til
kommende generasjoner.
11. juni 2043. Siste arbeidsdag som kommuneplanlegger. Fra nå av så blir det hytta.
11
Litt mer å tenke på
De ti framtidsbildene som ble skissert i Akershus for 2050 er gjengitt nedenfor. Det er også
kommentert hva de kan bety for Hurum.
1. Transittidentitet Noen lokalsamfunn har en slags transittkarakter, der ingen av innbyggerne
har røttene sine i lokalsamfunnet eller har tenkt å bli værende. Mange kommer fra utlandet
og skal tilbake. De er ofte høyt utdannet og ressurssterke, men bruker ikke krefter på
lokalsamfunnet. De satser heller ikke på mange nye bekjentskaper.
Hurum er neppe førstevalget for disse, men hvis denne gruppen velger å bo i
Hurum, vil det bidra til at tettstedene blir sovebyer.
2. Fragmentering Hovedstadregionen kjennetegnes av fragmentering og individualisme.
Næringsliv og kommunesektor trekker i hver sin retning. Individualismen rår, og folk er mer
opptatt av hvilke rettigheter de har enn å delta i fellesskapet. Det fokuseres på individuelle
løsninger, og skillene i samfunnet er større enn noensinne. Velferdsstaten er under stort
press.
Presset på velferdsstaten vil være stort i Hurum, på grunn av den høye andelen
eldre. Hurum scorer i dag dårligere enn andre kommuner i området på en del
levekårsindikatorer. Kan økte skiller og fragmentering øke disse problemene
for Hurum? Altså at kommunen får tilflytting av innbyggere som gjør at
kommunen scorer enda dårligere?
3. Ut av storbyen Flyttestrømmen har snudd. Storbyen er blitt mindre attraktiv, men folk flytter
ikke tilbake til landsbygda. Flere ønsker å bo i moderne, men mindre byer, som tilbyr varierte
arbeidsplasser og er seg selv nok. Rundt byene er det mye dyrket jord. I Akershus har man
også utviklet landbruket til å produsere mat for det lokale markedet.
En slik utvikling innebærer en høyere vektlegging av de kvaliteter Hurum har.
Hurum har friluftsområder, nærhet til sjøen og gode muligheter for å
produsere kortreist mat.
4. Megapolis Det bor to millioner innbyggere i hovedstadsregionen. Det har vært en stor
utfordring å møte behovet for boliger, og bosettingen er spredt over et stort areal. Selv om
mange ønsker å jobbe i Oslo, er det færre som ønsker å bo i selve byen, og det medfører
store trafikkutfordringer.
Trafikkutfordringene i hovedstadsregionen vil ramme Hurum mer enn mange
andre, siden kommunen ikke har jernbane som alternativ til veitransport.
5. Grønn forretning Vi har funnet alternativer til den oljebaserte økonomien, og ny
distribusjonsteknologi for energi. I hovedstadsregionen har vi mange bedrifter i
verdensklasse, som utvikler teknologi for sol- og vindenergi. Norge er blitt karbonnøytralt.
Hva skal til for at de nye bedriftene etablerer seg i Hurum? Er søndre del av
kommunen spesielt egnet for utvikling av ny teknologi på noen av disse
områdene?
6. Vi synker Verden har problemer med vannforsyningen. Klimaendringer har tørket ut store
landbruksområder, og forurensing har redusert vannkvaliteten. Ekstremvær og flodbølger
12
har gjort mange tettbygde regioner ubeboelige. Vi har fått vann- og klimaflyktninger. I Norge
er tilgangen på vann god, men høyere vannstand skaper store utfordringer langs kysten.
Dette er ikke noe problem i Hurum. Det er god tilgang på vann, men
utfordringen for Hurum er det store vedlikeholdsetterslepet innen vann og
avløp.
7. Trafikk-kaos Tross utbygging av vei og bane har vi ikke klart å dekke et stadig større
transportbehov. I 2050 har vi akkurat de samme trafikkproblemene som i dag.
Befolkningsveksten og reisebehovet har spist opp store deler av gevinstene ved utbyggingen.
Reisetiden inn til Oslo er den samme i 2050 som i 2010.
En slik utvikling vil svekke Hurum som pendlerkommune.
8. Nye reisemønstre – ny livsstil I 2050 har befolkningen i hovedstadsregionen fått helt nye
reisevaner, både når det gjelder daglige reiser mellom hjem og jobb og feriereiser. Bilbruken
er kraftig redusert. Gjennom planlegging og utnyttelse av teknologi, er behovet for daglige
reiser blitt mye mindre.
En slik utvikling vil redusere betydningen av avstand til Hurum, og styrke
kommunen i konkurransen om innbyggerne, siden den har andre kvaliteter
(sjø, friluftsområder osv.) som kan bli mer verdsatt.
9. Pensjonistbyen – evig ung? «Eldrebølgen» er her. Hver femte innbygger i
hovedstadsregionen er over 66 år. Flere pensjonerer seg tidlig, men noen starter ny karriere
etter fylte 50. De som er yrkesaktive og betaler skatt til samfunnet utgjør en stadig mindre
del av befolkningen. Mange pensjonister har god helse, og er aktive også som forbrukere på
mange områder.
I Hurum vil mer enn hver fjerde innbygger være over 66 år (SSB midlere
prognose). Hurum får en tung eldrebølge, og selv om mange holder seg spreke
lenge, vil denne utviklingen være en stor utfordring for kommunen, både
økonomisk og å sørge for at kommunen har et variert boligtilbud tilpasset
endringene i befolkningen.
10. Multikultur I 2050 har 40 prosent av hovedstadsregionens 2,5 millioner innbyggere
innvandrerbakgrunn, og deltar aktivt i organisasjonsliv, politikk, kultur og arbeidsliv. Skillet til
etniske nordmenn blir stadig mindre. Regionen har en ung befolkning, og Oslo er en
internasjonal by. Vi snakker ikke lenger om det fargerike Oslo og det blendahvite Akershus.
Dette vil være utviklingen i Hurum også. Men Hurum vil ha en eldre befolkning
enn de sentrale deler av regionen.
13
Dette heftet er laget av Vista Utredning AS med bistand fra Company Stories AS og
Arkitektkompaniet AS. Innholdet bygger på rapporten “Kommuneplan – scenarier 2043” som
konsulentene har utarbeidet for Hurum kommune som et ledd i arbeidet med revisjon av
kommuneplanen.
Konsulenten er ansvarlig for alle vurderinger og konklusjoner.
Se rapporten og annet materiale om kommuneplanrevisjonen på www.hurum.kommune.no
14