Transcript Gnr. 73 Fugleli (Elvevoll)

Gnr. 73 Fugleli (Elvevoll)
Navnet
Navnet har sannsynligvis sammenheng med at her
er rikt fugleliv. Flere navn i området har ordet fugl
i seg - j.fr. Fuglemoen og Fuglernyra.
rad på øversida av Rundmovegen. De forholdsvis
smale teigene går parallelt fra Fuglemyra og opp
mot fjellet. Skogen består for det meste av bjØrk og
older. En del gran er plantet. Furuskog fins praktisk talt ikke. I avstikkingsforretninga fra 1832
heter det da også at: «Inden bemeldte Grændser
gives god Havnegang og Birke- og anden LØVS~OV
i mængde, men ingen Furre Skov». Det ble samtidig anfØrt at stedet «er noget frostnæmt~.Likevel
er ikke Fugleligårdene så utsatt for frost som tilfellet er nede i hoveddalforet. I nederste del av
gårdsområdet er det tung jord. HØyere opp blir det
rØdmold med leire under, og jorda blir mer steinete. Byggkorn ble sådd årvisst fram til like etter
siste krig. Utslåtter var det i nesene ned mot Fuglemyra og oppe på lia. På alle brukene var det sommerfj~s.De lå ovenfor husene, og vegen opp hit
kunne være både bratt og tung. Oppe i bakkene på
bnr. 5 er det funnet rester av gamle steinmurer. De
eldre mente at dette var noe som har vært her fra
fØr det ble fast bosetting. Funnene er registrert ved
Tromsø Museum. Muligens kan de ha sammenheng med den samiske bruken av området. Fagerfjellet var flyttveg og oppholdssted i sornrnerhalvåret når reinflyttinga ut mot kysten foregikk. Det
eldste tunet i Fuglelia lå ovenfor dagens bebyggelse. Plassen kalles den dag i dag for Gamrneljordet. Den vesle stua som Andreas Mortensen bygde
her, er flyttet ned og står i dag på bnr. 2 Fugleli.
I 1930-årenevar mange rundt om i landet noe oppskremt over de såkalte «mystiske fly». Slik var det
også i Fagerfjellområdet*.
Gården
Matrikkelgården Fugleli har 19 bruksnummer. 11
bruk har skyld på 10 Øre eller mer. Brukene i
Fuglelia ligger i s~r~sthellinga
av Fagerfjellet med
vidt utsyn over Fuglemo- og Pusserabbgårdene.
Reinelv og GrØnvold ser en på andre sida av Finnfjordvatnet, og mot sØrØst åpner Målselvdalen seg.
Mot ~ sgrenser
t
matrikkelgården mot gnr. 67 missholmen. I sØr moter en Fuglemogårdene langs en
linje over Fuglemyra og langs Fiskebekken. Mot
vest er gnr. 72 Rydningen grense og i nord Fagerfjellet. Ved avstikkings- og skylddelingsforretninga i 1832 ble grensene for Fuglelia bestemt slik:
«Øst: Den foy Pladsen Pusiholmen bestemte vestlige Grændser, Syd: Fuglemyren og Fiskebækken;
Nord: Fagerfiel d;Vest: fra en stor jordfast Steen
nedefter i S. til V. til Fiskebækken, og op efter i
N til O til Fagerfieldet, hvilket vestlig Skie1bliver
Østlig Skie1 for Rydningspladsen Rydningen».
I den sondre delen av gårdsområdet ligger Fuglemyra. Her ble det stukket mye brenntorv av oppsittesne i Fagerfjellet. Her var nok mye bjØrk også,
men den gikk gjerne til favneved, som så ble solgt
for å skaffe litt kontanter. Fra Fuglernyra stiger
landskapet opp mot Fagerfjellet. Enkelte plasser er
det skredlendt. På slutten av 1920-tallet gikk det
snøskred ovenfor Rydningen og Fugleligårdene.
I senere år har det gått skred lenger Øst - på Sol- * 5.februar i I934 mente mange i Fuglelia og området rundt
voll. Raset nådde den gangen helt ned til og over at etJIy hadde landet i jj ellet ovenfol: Landet over hadde det
Rundmovegen. Det ble etter dette anlagt skred- kommet inn rapporter om «mystiske$y». Efferei tid ble det vel
sikring her. Brukene i Fuglelia ligger på rekke og klart at det måtte ha vart synsbedrag, men stor ståhei var det
'h
med stor internasjonal oppmerksomhet.En sang ble diktet om
tildragelsen på tonen av ((Blantde svartafjallen zpp i hoga
nord» For moro skyld kan vi ta med forste vers av i alt ca 30:
Nzl en sang jeg synge vil om$yet X,
Om de rykter som har gått i ~ sogt vest.
Observert det blefia Karlstad sent en mandags kveld,
at man sii det falle nedpå Fagl3Sell.
Bosettinga
Den første som ser ut til å ha bosatt seg i Fuglelia,
er en same med navnet Jon Henriksen. Han må ha
slått seg ned her rundt 1820 etter det som framgår
av avstikkingsforretninga fra 1832..Her står det at
Jon Henriksen hadde bodd her i 2 år, da neste oppsitter, Andreas Mortensen, kom og slo seg ned i
Fuglelia. Andreas fikk rydningsseddel 21. mai
1822, og Jon forlot plassen. Tradisjonen sier at Jon
ikke ville flytte, men at Andreas fikk han på andre
tanker ved å tilby han 4 daler. En bror av Andreas,
Henrik Mortensen, fikk også rydningsseddel i
Fuglelia. Dette skjedde i 1829. Henrik var f. 1782
og g. i 1811 m. Karen Simonsdatter. De bodde
først ei tid i Sørfossbogen og senere i Fugleli. Henrik (Henrik Severin) var ikke helsesterk og døde
lillejulaften 1833. Karen og barna Erik, Siri, Marit
og Simon ser ut til å ha bodd i Fugleli ei tid fØr de
flytta vekk. Enda i 1843 er Karen nevnt som bruker
på eiendommen. Andreas var født på Nordstrøm i
Sørreisa i 1788. Han ble i 1820 gift med Inger
Christine Pedersdatter Winther, også fra Nordstraumen. Inger var av dansk ætt. Hennes besteforeldre på farsida var Jacob Winther og Hedvig
Elisabeth Tønder. Wintherslekta kom fra &borghus i Danmark og Tønderslekta fra Jylland. Andreas
Mortensen og Inger flyttet først til Stenge i Lenvik,
men bosatte seg så i Fuglelia. Her fikk de opp ei
stue som for det meste var bygd av bjørk. Rydningsplassen lå et stykke oppe i lia, men etter noen
år flyttet de husa lenger ned i bakkene. Den gamle
bjørkestua er restaurert og står i dag på bnr, 2.
I 1832 har de en stuebygning, «deels av Furre og
deels af Birk», fjøs, høylade og låve, samt en høylade som ligger på broren Henriks part. Plassen ble
da brukt av Andreas og Henrik i fellesskap, dog
slik at Andreas hadde % og Henrik %. På plassen
fødes i 1832 2 hester, 6 kyr, 2 ungfe og 20 småfe.
Utsæden var 1 '/z td bygg og 1l/z td poteter. 11835
er det bare 1husholdning på Fugleli og tilsammen
6 personer. I 1845 er det 2 husholdninger, og 17
personer. I 1850 fikk Andreas Mortensen kongeskjøte på Fugleli og ble dermed selveier. Kjøpesummen var 72 spd. I 1855 delte han gården mellom sønnene Morten og Peder. Morten fikk den
vestre delen og Peder den østre. Begge parsellene
fikken skyld på 5 mark, og kjøpesummen var 50
spd for hver. Peders bruk (Peder Tønder) fikk lar.
226a1, det senere bnr. 1, og Morten fikk farsgården, lnr. 226a, det senere bnr. 2. Inger Christne
Pedersdatter døde i 1858. Ei sølvspenne som hun
hadde arvet etter mor si, skal enda være bevart i
slekta. Ferdakista til Andreas Mortensen er også
bevart. A M står det på den, og i tillegg er det et
merke - ifølge Edvard Ruud antakelig et såkalt
tussemerke til vern mot onde makter. Om det var
slik det var ment, vet man selvsagt ikke.
Bnr. l Elvevoll
Skyld 1855: 5 mk. Skyld 1982: 77 øre.
Da Andreas Mortensen delte gården i 1855, tilfalt denne parten sønnen Peder Tønder. Dette var
den østre delen av Fugleli. Peder er konfirmert i
Målselv kirke i 1837. «Meget god Kundskab, Flid
og Sæder» har presten notert. Peder f. 1820, var
g.m. Juditha Castendatter fra Sørreisa f. 1827. De
hadde 12 barn. Folketellinga 1865 viser denne
bosettinga på Elvevoll:
Peder T. Andreassen, 46 år, Husfader;
Gaardbruger, Fisker,
Tranø Præstegjeld.
Juditte Kassensdatter, 39 år, Hans Kone,
Tranø Præstegjeld.
Sigrid Ane Pedersdatter;l6 år, Deres Datter.
Karoline Pedersdatter, 11 år, Deres Datter.
Bernt K.Pedersen, 9 år, deres SØn.
Ane Pedersdatter, 13 år, Deres Datter.
Berthe H. Pedersdatter, 8 år, Deres Datter.
Pauline J. Pedersdatter, 4 år, Deres Datter.
Jensine Pedersdatter, 3 ås, Deres Datter.
Hansine K. Pedersdatter, 1 år, Deres Datter.
Altdreas Mortelzserz J: 1788 d 1874 g.r?z. IngerClzristilze Pedelarlntter Wirzther J: 1797 d. 1858.
Hans foreldre var Morterz Hanserz Nordstraumen i
SØrreisa J: 1752 d. 1809 og lztutrzl Maren Tlzonzasclattei. fra Baklejord J: 1752. Hennes foreldre:
Peclel- TØnder Wirztlzer J: 1769 d. 1804 og lzustrti
Bertlze Helene Jo1zrzscEnttei.J: 1773 d 1855.
1. Peder T~izder
J: 1820.
2. Maren Arzlza J: 1822 el. 1896 g.112. Karl
Ellefserz J: i Belge~z1818 d 1889, bodde i
Fzigleli på bnl: 3.
3. Moi-teizjf 1824 d. 1908 g.172. Signkild Paulsdotterfr-aFziglernoj1827, se Filgleli (73-2).
4. Birthe (Bel-te)$ 1826 g. 1j 172. Anders SØrerzsen, g. 2 ) nz. Nils J~rgerzselz,bodde på D y dal i Lenvik.
5. Hedvig ElisabetlzJ: 1828 d. 1905 g. 1850 112.
SeOzilo~zGtildbinlzclsenfr-a Espejord i DyrØy, bodde der: (De e].besteforeldre til follenzimzesa~zerezEdvard Ruzrd på Elgsnes).
6. Olelzmzrza (Hnnrza) J: 1830 d 1897 g.172.
Nils Natl~mzaelHerzriltsen J: 1824, se Rydningen (72-6).
7. Andreas Ei~olcf:1832 g.nz. Alette Manassesdatter fin Pusserabben j 1834, se Uterzg
(68-2j.
8. Jorgelz Stee~zJ:1834 ug. onzlconz på Malarzgen tinder vedtransport 4. april 1862.
9. Clzristiarze Bel-gitteJ: 1837 g.nz. Karl Kristicl?zse~z,bodde i TronzsØ.
10. Hnlzs Henrik J: 1839 ~ i gonz12onz
.
p6 Malangen under iiedtl-ansport4. april1862.
l 1. Kntlzri~zeMarie$ 1843 d. 1867, z~g.
På bruket fØdes 2 hester, 7 kyr, 9 sauer og
2 geiter. Utsæden er 1 ?htd bygg og 4 td poteter.
I forslag til ny slyldlegging, trykt 1867, er
Peder T~ndersbruk oppfØrt med 20 mål dyrket eng
og 40 mål dyrkbart land. Samlet takstsum er 250
spd. I 1886 overtar sØnnen Bernt Kristian eiendommen for 1000 kr. Peder TØnder dØde i 1888.
I åsene 1888 til 1891 ble det foretatt ny utskifting
over gården Fugleli. Skylddeling på bru. 1 ble
foretatt i 1891, og her ble bnr. 5 Nymo skilt ut.
Bernt Pedersen satt med bns. 1 til 1924, da han
solgte til sØnnen Peder TØnder Berntsen for 1200
la. Med i salget fulgte hus, materialer, buskap og
alt av gårdsredskaper. Det ble satt et kår til 5-årlig
verdi kr. 1000. Peder TØnder f. 1887, var g. m.
Magna Stenbakken fra Dividalen f. 1896. Ofte ble
han bare kalt «Tynner».Det var nemlig 3 stykker i
samme nabolag som hette Peder TØnder til fornavn, så derfor kunne det være greit å skille. Peder
Tønder drev ved siden av gårdsbi-uket på med handel av livdyr og slakt. Den vanskelige tida i begynnelsen av 1930-årene, gjorde at gården kom på
aultsjon. SØnnen, Bernt Berntsen, tok den igjen
ved aultsjonsskj~tedatert 1958. Bernt var g.m.
Bjørg Thune fra Dividalen. De hadde 3 barn. SØnnen B j ~ r n a rovertok bruket i 1990. I likhet med
gårdbrukeren på Rydeng (67-21) fikk også han Peder TGlzder Arzdreasseiz j 1820 d 1888 g.112.
fram en eliteokse for få ås siden. Det var NRF som Jtlditlza Castensdatterfra SØrreisaj 1827 d. 1915.
l . Sigrid AmzaJ: 1850 g. l )nz. Kristian Hansen
ga pris til to bondes i Fagerfjell med kort tids mellomrom. Når en tenker på at det årlig er bare ti til
J: i Gildeskål 1837, g. 2) ni. Peder TØnder
Harzse1zfr.a Østre GrØnvold i SØrveisa. Sigrid
tolv okser årlig som kommer gjennom nål~yet,er
Anna og Kristian bodde sonz inderstfolk på
dette litt av et kompliment til landbruket i området.
Se også Rydeng (67-21). Fra bnr. 1 er utskilt bnr.
bn7: l . De hadde barna: Pedel; Iizgvald,
Sojia, Pedel; Beml~ardine,Har~na,Danilken
2, 5 og 11.
og JØrgerz. Ingen barn i 2. ekteskap.
2. Bernt Christian$ I851 d. 1853.
3. Anne Kristine J: 1853 d. 1930 g.m. Hans
Andreas Eidissen $1850 d. 1901. Bodde i
Lenvik (Sandvika).
4. Caroline CesilieJ:1855 d. 1926, ug.
5. Bernt ChristianJ: 1857.
6. Berthe Helene$ 1858 g.m. Kristen Andreassenfra RossvollJ: 1852, se Rossvoll Øvre
(59-1).
7. Hanne (Hanna)$l860 d. 1957 g.m. Ingvar
Olai Bertheussen fra Bakkejord i SØrreisa
J: 1857 d. 1950.
8. Pauline Johanne$ 1 8 0 g.m. Edvard Kjebo Eidissen, bosatt i Blomlia.
9. Jensine J: 1863 g.m. Jacob Kristiansen,
Hestesletta, Skogen i Lenvik.
10. Hansine Henriette J: I865 g-m. Sedolf Andreas Samuelsen Jc 1862. Bodde som husmannsfolk under Fugleli (73-2), hadde
barna Pedel; JØrgina og Hanna.
I l . Katrine J: 1867 g.m. John Øielsen, Fagerbukt i Lenvik.
12. Anne Kristine J: 1870 g.m. Heggelund Bøkman Paulsen, Fugleli.
Bernt Christian PedersenJ.1857 d. 1929 g.m. Inger Kristina Nilsdatter fra Rydningen $ I858
d. 1913
1. Oline HansineJ1882 d. 1882.
2. Anna Inga Oline J: 1883 d. 1884.
3. Anna Inga 01ineJc I885 d. 1961, ug. bodde
i Fugleli.
4. Peder TØnder$ 1887.
5. Petrea Agnetej1893 d. 1893.
6. Berntine Ingvarda Petrea J: 1894 d. 1953,
ug. bodde i i Fugleli.
7. Barotea MariaJ: 1896 d. 1897.
3. Klara8 1922 g.m. J. Lugergren fra Sverige,
bor i Sverige.
4. John JC 1924 g.m. Ragnhild Andersen fra
RydningenJ:1926, bor på Finnsnes.
5. Osvald $ 1925 g.m. Synnøve Karlsen fra
Aspelund, bor på Finnsnes.
6. Torbjørn Malvin$ 1930 g.m. Ruth Nicolaisen fra SØrreisa, bor i Rossfiord.
7, Nils JC 1931 g.m. Anita Engen fra Trondheim, bor i Trondheim.
8. Hulda Therese J: 1936 g.m. Arne Eloranta
ji-a Finland, bor i Oslo.
Bernt Kristian Berntsen $ 1918 d. 1990 g.m.
BjØrg Thunefra Dividalen$1920 d. 1990.
I . Maud$ 1950 g.m. Jan Eidissenfra Blomlia
$ 1948, bor i Blomiia.
2. Palmer Ove $ 1955 s.b.m. Mona Rundmo
(samboerskapet opphØrt). De har barna
Yngve og Mads Ove.
3. Bjarnar Bernt $ 1959.
BjØrnar Bernt Berntsen$ 1959 s.b.m. Liss Lnuritsen fra Vligan p6 Senja (samboerskapet opphørt),
har barna Tomas og Monica.
Bnr. 2 Fugleli vestre
Skyld 1855: 9 sk. Skyld 1982: 1rnk. 26 Øre.
Da Andreas Mortenesen delte eiendommen i
1855, tilfalt denne parten sØnnen Morten Andreassen. Dette var den vestre delen av den opprinnelige
eiendommen. Skjøte ble gitt samme år, og kjØpesummen var 50 spd. samt kårforpliktelser. Det var
på denne parten Andreas Mortensen hadde bygd
den bjørkestua, som senere ble flyttet ned til dit
hovedbygningene står i dag.
Folketellinga 1865 viser denne bosettinga på
Peder Tander Berntsen$ 1887 d. 1962 g.m. Magna Fugleli vestre:
Morten S. Andreassen, 42 år, Husfader,
Andrea Johansdatter fra DividalJ:1896 d. 1975.
I. Bernt Kristian J: 1918.
Gaardbruger, Fisker.
Signe1H. Paulsdatter, 39 år, hans Kone.
2. Ingrid$1920 g.m. Emil SØrensenfra AspeBarotea M. Mortensdatter, 9 år, Deres Datter.
lund, bor i Vassenden,Lenvik.
,
.-"..-;:m*:
IL;
--.
;:c-.
---..:r
."Ar i-,
- I i
..
..
-.
--
Er.
.i
.
~
, - : -
En onnekveld på Fugleli i slutten av 1920-årene. Fra venstre ser vi Martin Mortensen [sittende), Angell, T@nder,Anna, Signe
og Petra. Bakerst er fra venstre: Ellen, Torleif og Hanny. Til venstre for hovedhuset (rett over hesteryggen) kan vi skimte den
gamle stua, som var satt opp av bj@rket#mrner- antakelig en gang i 18.20-årene. Det var den f@rsfestua på Fugleli.
Anna Mortensdatter, 6 år, Deres Datter.
Hanna G. Mortensdatter, 4 år, Deres Datter.
Martin S. Mortensen, 1 år, Deres SØn.
Katrine M. Andreasdatter, 24 år,
Tjenestepige.
Edevard Andersen, 16 år, Tjenestedreng,
Lenvigs Prestegjeld.
Andreas Mortensen, 79 år, F~derådsmann,
ran^ Prestegjeld.
Kristiane M. Andreasdatter, 29 år, Indlogerende Datter.
Andreas Karlsen, 1år, Hendes SØn.
ket eng og 50 mål dyrkbart land. Samlet takstsum
er 280 spd.
I 1889 solgte Morten Andreassen bruket til sØnnen Martin Severin Mortensen for 1000 kr.Han
satt med eiendommen til 1926, da han skjgtet den
til sØnnen Morten for 5800 kr og kår. Med i salget
fulgte hus, halvparten av gårdens @Øre-og gårdsredskaper, besetning og innbo. Morten var i Amerika fØr han kom tilbake og begynte som gårdbruker. Han hadde vært både i Nord- og SØr-Dakota.
Her drev han med skogsarbeid og senere vannboring. Tilsammen var han 14 år i statene fØr han
vendte heim til gamlelandet. I 1935 ble han g.m.
På bruket fØdes 2 hester, 8 kyr, 10 sauer, og Alvilde Konstanse Hansen fra Laukhella på Senja.
De hadde 2 bain. De bygde etter hvert ut et betyde2 geiter. Utsæden er '/z td. bygg og 4 td. poteter.
I forslag til ny skyldlegging, trykt 1867, er lig gårdsbruk. I 1963 overtok sØnnen, Arnulf
Morten Andreassens bruk oppf~rtmed 24 mål dyr- Mortensen, bruket. Han er g.m. Liv Sivertsen fra
Honningsvåg. De har bygd ut bruket videre. I dag
er Erling Andreas eier. Fra bnr. 2 er utskilt bnr.
7 og 8.
Morten Andreassen 1824 d. 1908 (se under
bnr: 1 ) g.m. Signhild Heitman Paulsdatter fra
Fuglemo$1827 d. 1888.
I. Paul Bertin$ 1856, d. ved fadselen.
2. Barothea Maria $ 1857 g. m. vegformann
Nils Peder Lursen, Kjærran. Barothea dØde
av tuberkulose 2. juledag 1894
3. Inger Kerstines 1859 d. 2 uker gml.
Tmmsfylkes beste ku i 1966, Eli, tilhØrte ArnuEfMortensen i
4. Anne (Anna)$ 1860 g.m. JØrgen Hansen Fugleli. Melkemengden det året var 8174 kg.
Lungnes fra Hemrningsjorda, d. i barseng
med sitt fØrste barn. Barnet dØde også.
I l . Ellen Barothea$ 1908 g. m. Petter Petter5, Hanna J#rginaJ; 1862 g.m. kjgpmann Hensen, Skogen i Lenvik, bodde på Finnsnes
rik Sevaldsen, Finnsnes.
12. Thorleif$ 1913 d. i Oslo 1948, ug.
6. Martin Severin $ 1865.
7. Pauline Dorthea$l869 d. 1943 g.m. Svend Morten Mortensen $ 1892 d. 1973 g. m. Alvilde
Olsen, Holmen $ 1861 d. 1941, se Holmen Konstanse Hansen fra ulukhella på Senja $ 1904
(67-6).
d. 1981
8. Ingbertine Mane $ 1871 gam.Jens Johanl. Arnulf Morten j 1936
sen fra Lenvik, bodde i TromsØ.
2. Gunvor Sofie Helenes 1939 g. m. Jens Myrli,
se Skogstad (67-30)
Martin Severin Mortensen $ 1865 d. 1947 g.m.
Anna Marie Pedersdatter fra GrØnvold i SØrreisa ArnuEfMorten Mortensen$ 1936d. 2007g. m. Liv
$ 1867 d. 1941.
Sigvarda Sivertsenfra HonningsvågJ1941 d. 2007
l. Signhildfi 1891 d. 1891
1. Morten Olav$ 1967, bor på Jessheim
2. Arne $ 1970 sbm. Cesilie Skogly fra Karl2. Morten $ 1892
3. Peder TØnder$ 1894 g. m. Lovise Sofie Stestad$ 1974, bor i Fugleli
fanusdatter fra Kårvikhamn $ 1906, se
3. Erlng Andreas $ 1975 sbm. Alic Alvestad
Bekkeng (73-7)
fra Kvænangen. Har overtatt bruket.
4. Elida Kristianne$ 1896 d. 1907
5. Petra Johanna$- 1898 d. 1984, ug.
6. Marelius Angel1 Jc 1900 d. 1973 g. m. Sig- Bnr. 3 Fugleli
frida Rokstadfra Rossfjord$ 1898 d. 1975, Skyld 1848: 8 sk. Skyld 1982: 69 Øre
se Bergheim (73-8)
Bnr. 3 tilh~rteden delen av Fugleli som Henrik
7. Signe-Agnethe $ 1902 g. m. Willas Elling- Mortensen fikk rydningsseddel på i 1829 (se kap.
sen fra Drag I Tysfjord
om bosettinga). Henrik dØde i 1833, og kona, Ka8. Egmont Bingel $1904 d. 1904
ren, ble boende noen år på eiendommen. Hun nev9. Barothea Marie$1905 d. 1905
nes som bruker så sent som på 1840-tallet, men får
10. Hanny Marie$ 1906 g. m. Oskar Eldbyfrn aldri skjØte på eiendommen. I 1848 får Else Marie
Bodin, bode I BodØ
Grappe kongeskjøte for 30 spd. Og blir dermed
Bilde fra Fugleligildeni?tcltt en novamberdag a' 20(19& en av de siste soldagerte. Gådene i Fuglejia ligger s#n>endt, ag
omrildet er velegnetforjordbruk.
eier. Eiendommen kom imidlertid på auksjon, og i
1851 f&k bergenseren Karl Andreas Ellevsen %uksjonsskj~tefor 4 0 spd. Karl delte i 1855 eiendommen i t~ like parkr, Han beholdt selv den ene,
mens den andre tilfalt Jens Martin Paulsen fra Vestre Fuglemoen, se bnr. 4. Begge eiendommene fikk
en matrikkelskyld på 4sk. Karl A. Ellevsen mr
g.m. Maren A. Andreasdatter fra Lenvik. I 1860
solgte de sin eiendom til Jens Peder Karstensen,
som opprinnelig var fra SØrreisa, men bodde på
Pleskmo. KjØpesummen var 100 spd og kår. Jens
Peder hadde i 1858 giftet segmed Panlinehundsdatter, også fra S~rreisa.Karl og Maren, som hadde solgt gårdenn,ble boende som svært unge kårfolk i Fugleli. Sannsynligvis var det gkonomiske
vansker som gjorde at de måtte selge.
Folketellinga 1865 viser denne bosettinga på
bruket:
Jens P. Kastensen (Karstensen], 46 år,
Husfbder, Selveier, Skomager, Trang
Prestegjeld
Pauline Amundsdatter, 36 åf, Hans Kone
Katrine A. Jensdatter, 8 år, Deres Datter
* Ragnhild K Jensdatter, 6 &, Deres Datter
Illora A. Jensdatter, 3 årt Deres Datter
Methe A. Jensdatter, 1 år, Deres Datter
Karl k Ellevsen, 48 år, F~deraadsmand,
Bergen
Maren A. Andreasdatter, 45 år, Hans Kone,
Lenvigs Præstegjeld
Inger K. Karlsdatter, 112 år, Deres Datter
Elvine KarlsdatterD5 år, Deres Datter.
Pa brtaket f ~ d e s1 hest, 4 kyr og 5 sauer. Utsæden er % td bygg og % td poteter.
I forslag til ny skyldlegging, trykt 1867, er Jens
P. Karstensens bruk oppf~rtmed 9 mål dyrket eng,
3 mål naturlig eng og 50 mål dyrkbart land. Samlet
takstsum er 160 spd.
Det ble tungt å slå seg igjennom for Jens og
PauIine. Utleggsforretninger utover p&1860-tallet
vitner om det. I 1874 solgte Jens eiendommenmed
hus til giel Olsen fra Hirt i Myrkdalen ved Voss
far 90 spd., Selv Byttet han med familien over til
97
Blomlia. Pauline døde høsten 1875. Diel Olsen d. 1917. Hans foreldre var Ole Hansson Hirt og
hadde kommet nordover med familien og bodd ei Marta Eilersdattel: Hennes foreldre var Jon
tid på Holmen, der broren, Hans Olsen (Hans Johannesen Helgeland og Katrine Larsdattel:
Voss), hadde slått seg ned tidligere, se Pussholm
l . Martha$ 1860 g. m. Kristian Berntsen fra
(67-2). Tradisjonen sier at Øiel og familien kom
SØrreisa, bodde i SØrreisa
nordover og gikk i land på Målsnes en høstdag
2. JohnS1863 g. m. Katrine Pedersdatterfiu
med surt vær og sklett. Kona, Karen Johnsdatter,
Fugleli81867, bodde i Fagerbukt, Lenvik
seg ned på en kaipåle og utbrØt: «ÅHerre Gud, kå
3. Olej1866 g. m. Oline Martinsenfin Seljehar me gjort)).Øiel Olsen døde i 1901. I 1905 skjøbakken, bodde i Blomli
tet enka bruket og alt av eiendeler til sØnnen Hans
4. Erik$ 1868 d. 1957 g. m. Katrine Jendine
Edvard for 2300 kroner og kårforpliktelser. Han
Andrea Hansen fra Seljebakken i Rossfjord
var gift med Karen Olsdatter Hornle fra Høgli på
$ 1879 d. 1917, bodde i Rossfjord.
indre Senja. De hadde ni barn. Deres sønn Håkon
5. Hans Edvard$ 1871
fikk i 1937 gården ved auksjonsskjøte for 2000
6. Marie Katrine81874 g. m. Hans Kristiankroner. Håkon var ugift. Etter at han døde, overtok
sen fra Reinelv, bodde der
hans søsken, som i 1981 skjøtet eiendommen til
7. Gurij1877g. m. Eidis Gotliebsenfra LenHåkons brors~nnØistein Solvoll. Fra bnr. 3 er utvik, reiste til Amerika
skilt bnr. 4,9, 14 og 19.
8. Anna $ 1880 g. m. Hermann Kristiansen,
bodde i Rossfjord
KarlEllevsen fra Bergen61818 d. 1889 g. m. Ma9. Hanna Karoline8 1886g. m. Andreas Erikren Anna. Andreasdatter fra Lenvik$ 1823 d. 1896
sen fra Skogen I Lenvik, bode del:
I. Inger Kristine$ 1853 g. m. ungkar og jekteskipper Ole Sivertsenfra Lenvik$ 1822
Hans Edvard Øielsen81871 d. 1960 g. m. Karen
2. Elvine $ 1861 g. m. bergarbeider Ole OlsdatterHomlefia H ~ g lpå
i Senja5 1877 d. 1952.
Andreas Antonsen fra Folda$1855. Hadde
I. Øiel Karolius$ 1907 d. 1987 g. m. Helfrid
sØnnen Anton Elberg$ 1898. Bodde i egen
Helene Nilsen fra Rossjiord$ 1912, se Solstue på bnl: 4.
voll (73-9)
2. Håkon Indian 8 1909 d. 1981, ug. Overtok
Neste bruker:
garden
Jens R Kaustensenfra SØrreisaj 1822 g. m. Pauline
3. Haldis Eline $ 1910 d. 1990, ug. Bodde l
Amundsdatter fra SØrreiss 1832 d. 1875.
Fugleli sammen med broren Håkon
l. Karsten Andreas81858
4. Gyda Elise8 1912 d. 1928
5. Valborg 8 1913 g. m. Ovald Bomark fra
2. Ragnhild Katrine8 1860
3. Nora Andrea81862
KvæfiordJ 1910 d. 1993, bodde i Kvæjiord
4. MetheJC 1864
Neste bruker:
5. Gjette Paulines 1867
6. Bernhardine Gurine$ 1870
Øistein Herman Solvollfi 1944 g. m. Edel Johanne
Lillehagen fra Brumunddal$1941, se også under
Familien flyttet til Lenvik.
Solvoll (73-9)
I. Eva Heidi81964, bor i Fugleli. Har sØnnen
Neste bruker:
Roy Even
Øiel Olsen fra Hirt i Myrkdalen ved Voss$ 1837
2. Nils-Arne6 l967
d. 1901 g. m. Karen Jonsdatter fra Voss 8 1839
3. Hans Kristian8 1978
Fra fØr ekteskapet har Edel Johanne sØnnen huskes. Fra 1888 til 1892 blir det holdt utskifting
Roger f. 1960, sbm. Elin Nilsen fra Rossfjord, bor over eiendommen. Dorthe dØde i 1900. I 1901
skjøtet Paul BØckman bruket til sin sØnn Paul
i Rossfjord.
Heggelund for 500 kroner. I 1914 skjØtet Paul
Heggelund eiendommen til sØnnen Paul BØckmann Paulsen, men overtar den igjen samme år
Bnr. 4 Fugleli
ved auksjonsskjØtefor 650 kroner. Paul Heggelund
Skyld 1855: 4 sk. Skyld 1982: 60 Øre.
Da Karl Ellevsen i 1855 delte sin gård, fikk dØde i 1925, og eiendommen gikk over til Paul
Jens Martin Paulsen fra Vestre Fuglemoen denne BØckmann Paulsen og hustru Gudrun. Paul BØckeiendommen. SkjØte hadde Karl gitt allerede året mannn bodde i Narvik, men kom tilbake til Fuglef ~ rog
, kjØpesummen var 50 spd. Se også Fugleli li, der han dØde i 1938. Han var ei tid stallmester
(73-3). Jens var f ~ ditSØrreisa i 1823 og ble i 1853 på bolaget i Narvik, og broren Peder var stallgift med Dorthe K. Olsdatter fra Østre Fuglemoen mester i Narvik kommune. Deres soster Anna
Bøckmann skrev Nerbygdssangen «Oppefra fjellet
f. 1830. De hadde 6 barn.
jeg ser deg». Gudrun fikk hjemmelen til eiendomI 1865 bor disse på bruket:
* Jens M. Paulyn, 43 år, Husfader, Gaardmen og skjøtet i 1951bruket til sØnnen Helge, som
bruger og Selveier, TranØ Præstegjeld
fremdeles er eier. Fra dette bruket er utskilt bnr.
Dorthe K. Olsdatter, 35 år, Hans Kone
6 og 10.
Pauline B. Jensdatter, 13 år, Deres Datter
Hanna M. Jensdatter, 10 år, Deres Datter
Jens Martin Paulsen JP 1823 d. 1886, se Fuglemo
Ole A. Jensen, 6 år, Deres SØn
Vestre (70-1) g. m. Dorthe (Dorthea) Kristine OlsOlufine M. Jensdatter, 3 år, Deres Datter
datterfra Østre FziglemoenJC:18305 1830 d. 1900
Miklal Tostensen, 35 år, Husfader,
l . Paziline Bergittej 1853 g. m. Hans M. Nilsen, flyttet til Myrli (72-7),se der
Indlogerende, Sltomager, Hardanger
Karen A. Olsdatter, 30 år, Hans Kone
2. Hanne Marie51856 d. 1873
Helene Mikalsdatter, 3 år, Deres Datter
3. Ole Andreas Seberg5 1860
Theodor Mikalsen, 1 år, Deres SØn
4. Olujine Maren Anna51862
5. Karen Cesilie5 165 d. 1865
6. Jens Martn Dorothezis$ 1866, druknet ved
På bruket fØdes 1 hest, 6 kyr, 12 sauer og
Hekkingen
4 geiter. Utsæden er 1 td bygg og 2 td poteter.
7. Johanna Marie5 18969 g. m. Ole Johnsen
I forslag til ny skyldlegging, trykt 1867, er
(«Olame Bekken»)JS1864,se Dalem under
bruket oppfØrt med 15 mål dyrket eng, 6 mål
naturlig eng og 50 mål dyrkbart land. Samlet takstFagerlidal (54-17) i bind Ii?
sum er 150 spd.
Jens kom i Økonomiske vanskeligheter utover Neste bruker:
1860-tallet. I 1867 ble det tatt utlegg for 142 spd Paul Heggelund BØckmaiz fra Vestre Fziglemo
og 108 skilling for gjeld. Brodrene Reinholdt og 5 1858 d. 1925 g. m. Anne Kristine Pedersdatter
Paul B~ckmannhadde kausjonert for han, og etter fra Fugleli$1870 d. 1854.
hvert gikk det slik at Paul BØckman overtok eien1. Paul B ~ c k m a n nPaulsen5 1893
2. Peder TØnder (tok navnet Peder BrØyn)
dommen til Jens. Jens dØde i 1886, og kona hans,
5 1896 d. 1969 g. m. Ethel Konradsen fra
Dorthe (også kalt Dorthea), flyttet og ble boende
Lenvik5 1898 d. 1986, bodde i Narvik
på en plass under Myrli. Dorthestykket, Dorthetomta og Dorthekilda er stedsnavn som enda
3. Hannafi 1999 d 1923
4. Borghild Mariejl904 g.m. Kåre Almåsfra
MosjØen, bode der
5. Anna Pauline$ 1909
sittet ei tid som husmann under bnr. 2. Han drev litt
fiske og arbeidde også på Ofotbanen. Peder Samuelsen forulykket i 1932 under fjgsbygging. Han
falt ned fra taket og brakk nakken. Kona, Anna,
satt igjen med 7 ukonfirmerte barn, og det ble
svært vanskelig å klare seg. Senere giftet Anna seg
opp igjen med Hallvard Olsen fra Narvik. Eiendommen kom etter ei tid på auksjon, og den gikk
da til Anna og Peders sønn Sverre, som fortsatt er
eier. Fra bnr. 5 er utskilt bnr. 12 Solstad.
Paul Bøckmann Paulsen $ 1893 d. 1938 g. m.
Gudrun Margrethe Sivertsen fra Nordvågen
$ 1901 d. 1954, bodde fØrst ei tid i Fugleli (Østerli), men flyttet så til Narvik. Kom senere tilbake til
Fzigleli.
1. Rakel $ 1925 g. I ) m. Oddvar Holen fra
Romedal, g. 2) m. Arne Eriksen fra
Brumunddal, bor i Brumunddal
Edvard Klæbo Eidissen $ 1856 g.m. Pauline Johanne Pedersdatter fra Fugleli, se Elvevoll (73-1)
2. HelgeJ1927
3. Astrid$ 1934 d. 1989 i Las Vegas, g. l )m. $ 1861.
Arne Olsen, g. 2) m. Jack Bermudez.
1. Oskarj1885 d. 1963 g. m. Dagny Johannesen Bomberg fra Hommelvik i Trøndelag
Helge BøckmannJC 1927g. m. RØnnaug Olsenfra
1888 d. 1977
Aspelund$1932.
i
2. Peder 01ai$ 1887g. l )m. Agnethe Johannel. Gunhild $ 1963 g. m. Anders Hegge fra
senfia Skogen d., g. 2) m. Elise Holmen fra
Br~nnØysund,bor i BrØnnØysund
Holmen, bodde i Blomli
2. Hege $ 1964 sbm. Svein Erik Rasmussen
3. JØrgen Jentoft Odin $ 1890, reiste til
fra Fagerfjell, bor på Solvoll
Amerika 3. Per-AreJ1967 sbm. Anne Berit Amundsen
4. SvendAgermanJ 1892 d. 1963 g. m. Hilda
fra Narvik, bor på Hemmingsjoda
Johnsen fra Finnfjord $ 1896 d. 1986,
4. Ronny Olaf$ 1969 sbm. Grethe Johansen
bodde i Blomli, startet forretning der:
fra Manndalen, bor i Troms@(Kval~ya)
5. Edvarda Kristine Marie$ 1894 g. m. Lars
5. Anders HelgeJl976
Pettersen fra Moen i Målselv, bodde i
Blomlia
6. Ditlef Birger$ 1900 d. 1962 g. m., Sigrun
Bnr. 5 Nymo
Nordmo fra Rossaord, bodde på AspeSkyld 1891: 97 Øre. Skyld 1982: 95 Øre.
lund.
Bruket ble utskilt fra bnr. l i 1891 da Bernt
Kristian Pedersen skjØtet denne parsellen til Neste bruker:
Edvard Klæbo Eidissen fra Skogen i Lenvik. Han Sedolf Andreas Samuelsen $ 1862 d. 1936 fra
betalte 800 kroner for eiendommen. Edvard var Kjerredal g. m.Hansine Henriette Pedersdatterfra
gift med Pauline Johanne Pedersdatter fra Fugleli FugleliJ 1865 d. 1947, se også Kjerredal (67-9).
(Elvevoll). De ble ikke boende så lenge på Nymo,
I. Peder Bardon KollinJ1888
men flyttet etter ei tid til Blomli og slo seg ned der.
2. Hanna Ovidia$ 1892
Bruket solgte han til Peder Samuelsen ved skjØte
3. JØrga Karolina3 1895
av 1914for 1400kroner. Peder var sønn av Andreas
Samuelsen fra Kjerredal, se Kjerredal (67-9). Peder Bardon Kollin SamuelsenJ: 1888 d. 1932 g.
Andreas bodde også på Nymo, men som nevnt var m. Anna Mikalsenfra Vasshauglipå SenjaJ1891
det sØnnen som fikk skjøte. Tidligere hadde han d. 1968
1. Judit Pauline $ 1919 g. m. Oskar Åse fra
Bergen, bor i Bergen
2. SverreJ1920, ug. overtok bruket
3. Magnhild f: 1922 d. sbm. Svend MØkleby
$ 1914 d. 1992, bodde på Lindstad, se bd I l
s. 351. Magnhild har sØnnen Peder Andreas
$ 1944.
4. Agnethe $ 1926 g. m. Olaf Sivertsen fra
Nordvågen, bor i Nordvågen
5. Hansine$ 1928 g. m. Jonas Stenbakkenfra
Dividalen$ 1925 d. 1984, se bd. 111s. 178
6. Harald J: 1929 g. m. Gladis Dagslott fra
Bindalen$ 1936 i Fugleli. De har sØnnen
AreJl970
7. Anny61931 g. m. Sverre S~rensen
fra Myrlandshaugf: 1920, bor på Holmen. De har
barna: a) Tor J: 1953 g. m. Anne Berit
Eilertsen fra pyjord$1958, bor i Finfordbotn, b) Harald-Helge $ 1959 sbm. Rita
Larsen fra Øyjord, bor i Finnfjord.
Bnr. 6 Østerlid
Skyld 1913: 54 Øre. Skyld 1982: 54 Øre
Østerlid ble utskilt fra bnr. 4 i 1913. I 1921
skjØtet Paul Heggelund Paulsen eiendommen til
sØnnen Peder TØnder (Peder BrØyn). Peder var gift
med Ethel Konradsen fra Leiknes. De bodde i
Narvik, der Peder var stallmester i kommunen. Da
krigen kom, flyttet de tilbake til Østerlid, og var
der tidvis. Senere dro de til Narvik igjen. Peder
dØde i 1970, og i 1974 skjØtet Ethel eiendommen
til barna. SØnnen Halfdan overtok som eier i 1974,
og i 1991 gikk hjemmelen over til Ove-Johan Rydeng, som nå er eier. Østerlid har gjennom mange år
vært feriested for Br~ynfamilien.
Peder Tander (Peder BrØyn) f: 1896 d. 1970 g. m.
Ethel Konradsen $ 1899 d. 19, se også Fugleli
(73-4).De flyttet til Nawik og hadde barna: Arna
$1921, Kolbjørn$1924, HalfdanJ 1926, Hanna
f: 1927, Bj~rnhild$ 1928, Terje $ 1932 og Per
f: 1934. De vokste opp i Nawik.
Bnr. 7 Bekkeng
Skyld 1924: 50 Øre. Skyld 1982: 46 Øre.
Bekkeng ble utskilt fra bnr. 2 i 1924. I 1926 ga
Martin Mortensen skjØte på eiendommen til sØnnen Peder TØnder (TØnder Mortensen) for 1000
kroner. TØnder var gift med Lovise Sofie Stefanusdatter fra Kårvikhamn. De hadde i 1937 sØnnen
Steinar, som døde få dager etter fodselen. Senere
tok de til seg fosterdattera Gunn-Tove. TØnder
deltok under lasskjoringa oppover Skibotndalen
under 1. Verdenskrig. Til heftet «Jul i Bardu og
Målselvdalen» har han fortalt utfØrlig både om
denne tida og om tida på finnmarksfiske. Under
bygginga av Ofotbanen drev han med kvegdrift
som forsynte arbeiderne med ferskt kjøtt. GunnTove ble gift med Asle Hansen fra Finnfjord. De
overtok bruket i 1964. Gunn-Tove har drevet mye
med billedvev og bor nå i Oslo. I 1972 overtok hun
eiendommen. Den ble så solgt videre til Arnulf
Mortensen, som nå er eier. Hus og fjøs med tomt
ble solgt videre til Tore Skaar, som restaurerte bygningene. Han og kona, Torunn, drev ei tid Skaars
ridesenter her. Fra bnr. 7 er utskilt bnr. 16 og 17.
Peder TanderMortensenJ1894 d. 1976, se Fugleli Vestre (73-2) g. m. Lovise Soje Stefanusdatter
fra Kårvikhamn f: 1906.
l . SteinarJ1937 d. 1937
2. Gunn-Tove$ 1943 (josterdatter) g. m. Asle
Hansenfra FinnJjOrd$1935 (skilt). De har
barna Hans Åge $ 1963, Leif Tore $1964,
Morten51965 og Arnej1966.
Bnr. 8 Bergheim
Skyld 1924: 50 Øre. Skyld 1982: 50 Øre.
Bergheim ble utskilt fra bnr. 2 i 1924 til Angel1
Mortensen f. 1900. Han ble gift med Sigfrida Rokstad fra Rossfjord f. 1898. De hadde ingen barn
selv, men hadde fosterdattera Odny Signe (Signe)
f. 1926. Hun ble gift med Albert Solhaug fra SØrreisa og flyttet dit. Signe overtok eiendomsretten i
1964, men skjØtet i 1980 Bergheim til sine barn
John Daniel f. 1950, Ann-Sissel f. 1954 og Fritz Øiel Karolius Hansen j 1907 d. 1987 g. m. HelArne f. 1958. Ingen av dem flyttet til Bergheim. frid Helene Nilsen fra Rossfjordj1912.
John Daniel ble prest og var bl. a. «byprest» på
I. Gyda Elises 1933 g. m. Ivar Pedersenfra
Finnsnes og senere prest i Målselv (Øverbygd).
Svolvær; bor i Svolvær
Angell og Sigfrida drev gårdsbruk på Bergheim.
2. Erling JohanJ1935, ug. bor i Målselv
Angell d ~ d ei 1973 og Sigfrida i 1975. Arnulf
3. Hanny Kamillaj 1936 g. m. Inge Knutsen
Mortensen på bnr. 2 kjØpte Bergheim og ble eier
fra Åksund (skilt), bor i ~ a ~ e l 3 ~ ' ehar
ll,
der, se også under Fugleli Vestre (73-2).
sonnen Tore.
4. Hilda Nikoline j 1942.
5. Øystein Henrysl944 g. m. Edel Lillehagen
Bnr. 9 Solvoll
fra Brumunddalj 1941, se Fugleli (73-3).
Solvoll ble utskilt fra bnr. 3 i 1931. Året etter fikk
Øiel Hansen skjØte på eiendommen fra sin far, Hilda Nikoline Rasmussen J: 1942 g. m. Eidar
Hans Edvard Øielsen for 1200 kroner. Øiel var gift Sigmund Rasmussenfra H ~ g lpå
i Senjaj 1939.
med Helfrid Helene Nilsen fra Rossfjord. Øiel
1. Svein-Erik J: 1963 sbm. Hege BØckmann
hadde bruket til 1980, da han skjøtet det til sin
j 1964, se Fugleli (73-4). De har barna
svigersønn Eidar Rasmussen fra Høgli på Senja.
Therese j 1984 (Heges datter fra fØr ekteHan er gift med Øiels og og Hellfrids datter Hilda.
skapet) og Ramonaj 1986
De driver med sauehold på Solvoll.
2. Katrine Helene J: 1975.
J