Transcript Nettverksperspektiv

1
Et nettverksperspektiv
på distriktskommunen
som utviklingsaktør
Roger Normann
8.3.2011
Bakgrunn
•
Universitetet i Agder (UiA)
–
•
Agderforskning (AF)
–
•
Samfunnsfaglig forskningsinstitutt,
samarbeider tett med UiA (eier 50 %).
Arbeider med kultur og næring, regional
utvikling, innovasjon og styring, og
velferdsstudier. 36 ansatte, rekrutterer 10
nye forskere i 2011.
RIS (www.ris-centre.no)
–
•
Universitet fra 2007. Campus i Grimstad
og Kristiansand. 5 fakulteter +
lærerutdanning, 9000 studenter og 900
ansatte.
Studier av regionale innovasjonsstrategier.
Senter ved UiA og faggruppe ved AF. 15
forskere, derav 13 med dr. grad, 6 med
professorkompetanse, 3 stipendiater, 1
postdoktor.
Roger Normann
–
Prosjektleder LISA for AF/UiA, Sr forsker
Agderforskning, PhD Bedriftsutvikling
/post.doc organisasjonsvitenskap UiA.
Forskningstema/interesse: Regional
utvikling, næringspolitikk, governance
nettverk. E: [email protected] T:4748010540
Disposisjon
I. Hva forstår vi med nettverksperspektiv?
II. Hvorfor er hva kommunen gjør viktig for
næringsutvikling og entreprenørskap?
III. Hvordan kan vi forstå den kommunale
rolleutøvelsen?
IV. Eksempel på en analytisk tilnærming til
nettverksutvikling?
V. Hvordan kan «små» utviklingsprosjekt som LISA
gjøre en forskjell?
4
I. Hva forstår vi med
nettverksperspektiv?
Hva forstår vi med nettverksperspektiv?
• Nettverksperspektiv
– Ser på organiseringen og styringen av en klynge eller utviklingsprosjekt
som et nett av relasjoner mellom horisontale og vertikale aktører og
institusjoner
• Styringsnettverk (governance networks)
– Nettverk som består av aktører knyttet sammen i formelle og semiformelle strukturer innenfor en nasjon, region, kommune, eller sted.
For eksempel gjennom et interreg prosjekt som LISA.
• Fordelene
– Man får tilgang på ressurser, kompetanser, praktisk kunnskap og
erfaring, kapital, informasjon som ellers ville være utilgjengelig.
• Bakdelene
– Vanskelig å planmessig styre og forutsi hendelser presist, sårbar
ovenfor konflikter
Nettverksstyring - en risikosport med stort
potensial
- Verst mulig resultat, konfliktfylt og dysfunksjonelt
Marked
Hierarki
Styringsnettverk
+ Maksimalt resultat, optimalisert utnytting av alle ressurser
Typologi over utfordringer for nettverks baserte
utviklingsprosesser
Ikke konsensus om
prioriteringer, strategier og
utviklingsmål
Konsensus om prioriteringer,
strategier og utviklingsmål
Konsensus om roller,
ansvar og autoritet
Ikke konsensus om
roller, ansvar og
autoritet
A
C
Best case scenario, effektivt
samarbeide
Type II konflikt
B
Type I konflikt
D
Vanskelig å vedlikeholde
samarbeid over tid med denne
konfigurasjonen
Kilde: Normann og Isaksen 2009, Klyngegovernance: Perspektiver på styrt utvikling av regionale næringsklynger
8
II. Hvorfor er hva kommunen gjør
viktig for næringsutvikling og
entreprenørskap?
Hvorfor er hva kommunen gjør viktig og hvorfor kan
utviklingsprosjekter som LISA gjøre en forskjell
• Hvorfor klarer man å etablere gode utviklingsprosesser relativt hurtig noen
steder, mens det tar lang tid og er vanskelig andre steder?
• Individuelle, personavhengige forhold
•
•
•

Kompetanser
Verdier
Ressurser, ildsjeler
Vanskelig å endre på kort sikt
• Institusjonelle (formelle/uformelle regler og relasjoner)
• Historie (eks. gamle relasjoner og posisjoner)
• Kultur (eks. industriøkonomi vs. variert økonomi)
 Vanskelig å endre på kort sikt
• Strukturelle (kollektiv forståelse av stedet, tenkemåter)
 Vanskelig å endre på kort sikt
Hvorfor er hva kommunen gjør viktig og hvorfor kan
utviklingsprosjekter som LISA gjøre en forskjell
• Kommunen er oftest den største utviklingsaktøren i små
kommuner
• Sammenliknet med alle andre forhold som betyr noe for steds
og næringsutviklingsprosesser er organisering av
utviklingsprosesser er noe man har kontroll på og kan styre!
• Et av de viktigste formålene med Interreg prosjekter som LISA
er derfor å utvikle kunnskap og skape læringsprosesser
mellom land og steder om metoder for steds- og
næringsutvikling.
Hva kan effekten av hva kommunene gjør gjennom
denne type av stedsutviklingsprosjekter være?
• Effekten av utviklingsprosjekter som LISA kan derfor bli tolket i
forhold til hvordan det påvirker relasjonene mellom lokale
aktører.
• I dette perspektivet handler stedsutvikling om å påvirke den
sosiale kapitalen. Med sosial kapital forstår vi her relasjoner
mellom mennesker, kontakter mennesker mottar informasjon
fra (Burt, 1992).
• Den sosiale kapitalen påvirkes gjennom prosjekt som LISA ved
at det introduserer lokale aktører for nye mennesker, som gjør
ny informasjon og muligheter tilgjengelig.
• Kvantitet av og kvaliteten i de lokale nettverk økes
12
III. Hvordan kan vi forstå den
kommunale rolleutøvelsen?
Administrative Governance
Tilpasset fra Normann & Vasström (201X)
Governance scale and
Limited
scope
Role of the municipality Leader
Basis of collective action Hierarchical order and majority vote
Success criteria
The degree of which political (party) goals is achieved
Participatory mechanism Choice (between political alternatives)
Power structure
Centralization of power
Institutional structure
Bureaucracy as administration; rule based and correct
Key municipal resources Political freedom, financial, judicial, administrative
Necessary actor skills
Professionalism, combinative
Potential strengths
Maximize political influence and utilization of publicly controlled
resources, strengthen representative democracy, uniform steering
Utilization of local competences and resources, involvement, community
learning, feedback
Potential weaknesses
Participatory Governance
Tilpasset fra Normann & Vasström (201X)
Governance scale and
Extensive
scope
Role of the municipality Participant
Basis of collective action Involvement commits individuals to collective action
Success criteria
The degree of which collective interests is attended to
Participatory mechanism Voice (in processes)
Power structure
Decentralization of power
Institutional structure
Bureaucracy as politics; adaptive and approachable
Key municipal resources Relational, financial
Necessary actor skills
Dialogical, procedural, interpretative, excitement
Potential strengths
Maximize utilization of local resources in addressing local development
needs, community learning, feedback, participatory democracy
Uniform steering, leadership, transaction costs, lock-in
Potential weaknesses
Managerial Governance
Tilpasset fra Normann & Vasström (201X)
Governance scale and
Extensive
scope
Role of the municipality Partner
Basis of collective action Negotiations and bargaining
Success criteria
The degree of which stakeholder interest is realized
Participatory mechanism Influence (agenda setting)
Power structure
Consolidation of power
Institutional structure
Bureaucracy as an instrument to realize set goals
Key municipal resources Status (authority) of political leaders, financial
Necessary actor skills
Bargaining, negotiating, strategic
Potential strengths
Maximize utilization and coordination of stakeholder resources, strategic
and planned development, effectiveness
Democracy, legitimacy, nepotism, accountability, transparency,
involvement
Potential weaknesses
Entrepreneurial Governance
Tilpasset fra Normann & Vasström (201X)
Governance scale and
Limited
scope
Role of the municipality Facilitator
Basis of collective action Profit
Success criteria
The degree of which profitable firms/business ideas emerges
Participatory mechanism Support (responsive)
Power structure
Fragmentation of power
Institutional structure
Bureaucracy as market/financier
Key municipal resources Market know-how, financial, administrative
Necessary actor skills
Absorptive, excitement, business
Potential strengths
Maximize engagement of local entrepreneurs and business interests,
innovation, increased risk taking
Narrowness, legitimacy, uniform steering, leadership
Potential weaknesses
Governance Matrix
adapted from Normann & Vasström (201X)
STYRINGSPRINSIPP
Hierarki
Administrative
governance
Managerial
governance
Flat
struktur
Participatory
governance
Entrepreneurial
governance
Kollektiv
Marked
ORGANISERINGSPRINSIPP
18
IV. Eksempel på en analytisk
tilnærming til nettverksutvikling
Hva kjenne tegner et effektivt utviklingsnettverk?
• Strukturen på lokale utviklingsnettverk er noe vi (kommunen
oa.) kan påvirke gjennom design av utviklingsprosjekter som
for eksempel LISA.
• Teori og empiriske studier av sosiale nettverk forteller at
nettverk som gir aktører mange frihetsgrader (kontroll) samt
gir deltakere tilgang på unik informasjon på en effektiv måte
er de mest optimale i forhold til å støtte nyskapingsaktiviteter
(Burt 1992).
• Vi ønsker med andre ord å designe utviklingsnettverk slik at vi
optimaliserer nettverket langs to dimensjoner:
• Kontroll
• Informasjon
Metode og design prinsipper for
utviklingsnettverk som LISA
• Er større nettverk bedre enn mindre nettverk?
– Store nettverk har potensial til å generere mer informasjon og
kunnskap om utviklingsmuligheter etc.
– Men det er også praktiske og kognitive begrensninger knyttet til hvor
stort ett nettverk bør være; vår tid er begrenset, vi klarer bare å
forholde oss til ett vist antall mennesker, vi klarer bare å håndtere så
mye informasjon etc.
• Vi må derfor tenke på hvem som deltar og hvordan de deltar i
utviklingsnettverkene
– Nettverksdiversitet er her ett stikkord, og det som er viktig er antallet
unike ikke overflødige kontakter som fins i nettverket.
Nettverkskontakter er overflødige i den grad de gir de samme
informasjonsfordelene (Burt 1992)
21
1A
1B
You
2A
You
2B
You
Tilpasset fra (Burt 1992)
1C
You
2C
You
You
Strukturelle hull
22
(Structural hole, Burt 1992)
• Effektive nettverk
kjennetegnes av
strukturelle hull
– Begrepet strukturelle hull
brukes av Ronald Burt (1992)
for å beskrive relasjonen
mellom unike kontakter.
Unike kontakter i ett nettverk
er koplet sammen av
strukturelle hull. Et strukturelt
hull er derfor en ikke
overflødig relasjon mellom to
aktører. Strukturelle hull gir
fordeler til nettverket som er
additive heller enn
overlappende.
Unik kontakt
(nonredundant)
Strukturelt hull
(unik relasjon)
You
Ikke unike kontakter
(reduntant)
Nettverkssignaturer
CONTROL +
Administrative
Governance
Managerial
Governance
Participatory
Governance
Entrepreneurial
Governance
Hierarki
Flat
struktur
INFORMASJON +
Kollektiv
Marked
Få?
Mange?
Antakelse om strukturelle hull
24
V. Hvordan kan «små»
utviklingsprosjekt som LISA gjøre
en forskjell?
Spørsmål
• Hvordan kan man best balansere nettverkets størrelse og
diversitet?
• Hvordan kan man øke utviklingsnettverkenes effektivitet ved å
legge til ikke overflødige relasjoner samt redusere overflødige;
optimalisere for strukturelle hull?
• Empirisk studie av hvordan ulike mobiliseringsaktiviteter i LISA
– Hva er nettverkseffekten av folkemøter?
– Hva er nettverkseffekten av å organisere arbeid gjennom
bygdelag/utviklingsorganisasjoner?
– Hva er nettverkseffekten av å hente inn eksterne konsulenter?
– Hva er nettverkseffekten av at kommunen styrer prosjektene?