Transcript God Påske! - Hammerfest kirke

Andaktstelefonen
38091700
45. årgang. ✦ Nr. 1. ✦ April 2011
God Påske!
Foto: Finnmark Dagblad
Åpent hele døgnet!
Ny andakt
tirsdag og fredag
Hammerfest kirkekontor
Kirkegata 21, P.boks 70
9615 Hammerfest
Tlf.: 78 40 29 20 - Faks: 78 40 29 21
Kontortid:
Mandag – fredag kl 0900 – 1500
Lunsj:
kl 1100 – 1130
Svein Sivertsen. ..................Daglig leder
[email protected]
Jon Atle Birkeland .............Sogneprest
[email protected].
Jon Arne Tandberg,.............Kapellan
[email protected]
Einar Tesdal.........................Kapellan
[email protected]
Elena Brovold. ....................kantor
[email protected]
Elena Fredriksen.................Organist
[email protected]
Berit Randi Oskarsen ........Menighetspedagog
[email protected]
Ingvill Ulveseth .................Diakon
[email protected]
Berit Pihl Johansen.............Konsulent
[email protected]
Eva Bjørgve.........................Sekretær
[email protected]
Nittaya Bumrungphet......... Renholder
Per-Kristian Fyhn...............Kirkegårdsarb.
Trond M. Sivertsen.............Kirkegårdsarb.
Hans Arne Dahl ..................Klokker/kirketjener
Knut Harald Karlsen..........Kirketjener
Menighetsrådsleder: Anne-LIne Nora
Menighetsbladet
Kirkegata 21, Boks 70
9615 Hammerfest
Tlf.:
78 40 29 20
Telefax: 78 40 29 21
Redaksjonen:
Anne-Line Nora, red.,
Økonomi: Svein Sivertsen.
Montasje/Layout
Helge R. Johnsen.
Trykk: Trykkeriservice AS, Lakselv.
Opplag: 4600
Utkommer: 4 ganger årlig.
Distribusjon: Posten.
2 Hammerfest menighetsblad
Ny prost
i Hammerfest prosti
10. desember 2010 ble
sogneprest i Gamvik Arve M.
Marthinsen utnevnt i statsråd til
prost i Hammerfest prosti. Vår
nye prost tiltrer stillingen i løpet
av våren.
Han er født i 1957 og
hadde sin oppvekst i Sandnes
og Stavanger. Han tok sin
utdannelse på Misjonshøgskolen
i Sta-vanger, for å reise ut som
misjoner til Thailand, men p.g.a.
sykdom i familien ble utreise
forhindret.
Teologisk
embetseksamen
ble avlagt høsten 1982 ved Det
teologiske Menighetsfakultet,
og videre ble Praktisk teologisk
eksamen avlagt høsten!988 ved
Misjonshøgskolen.
I 1988 ble Marthisen ordinert
i Kristiansand domkirke til
vikarprest-tjeneste i Lister prosti. Der hadde han tjeneste
i flere år. I 1977 ble det fast
ansettelse som kapellan II
i Flekkfjord prestegjeld. Det
var hans arbeidsplass i 10 år
med unntak av et års vikariat
som sogneprest i Kvalsund
prestegjeld (Hammerfest prosti).
Som følge av ny tjenesteordning
ble han 1. april 2006 sogneprest
i Bakke, Gyland og Hidra sogn.
August 2007 begynte Marthisen
som sogneprest i Gamvik.
Arve Marthinsen har vært og
er opptatt av arbeide med å
integrere barn og ungdom på
våre gudstjenester.
Han har et stort hjerte for
utviklingshemmede. I Flekkefjord
startet han et fellesskap for
utviklingshemmede kalt Tro
og Lys- et fellesskap som tar
utviklingshemmedes tro på
alvor. Han ledet dette i ter år.
Han har kompetanse på: sorg
hos utviklingshemmede og Rett
til åndelig liv.
Han er opptatt av å kunne inkludere alle i menighetsfellesskapet.
Arve M. Marthinsen
I 2009 tok han eksamen
i Arbeids-og organisasjonspsykologi. De siste tre årene
har han vært verneombud for
prestere i Alta og Hammerfest
prostier.
Hammerfest prosti omfatter: Kvalsund, Måsøy, Nordkapp, Gamvik, Lebesby og
Hammerfest, et vidstrakt prosti og tjenestegjøre i.
Vi ønsker prost Arve og
ektefelle Torun hjertelig velkommen til Hammerfest.
A.L.Nora
Leder
Påsken
står for døren
Påsken er en høytid - og en familiesammenkommst som de aller fleste
feirer og markerer på ulik vis. Vi
tilbringer gjerne dager sammen med
familie og venner. For mange betyr
påske det gode liv på hytta, og en
forventning om strålende sol, rikelig
fangst på isfiske, bål og grilling
og fine skiturer. Være sammen,
planlegge og gjøre ting sammen.
For de som foretrekker bypåske
er mulighetene mange, bruke
skiløpene, gå turer, sitte i solveggen,
gå i kirken i løpet av høytiden – og
besøke hverandre.
Men for mange familier, kjærester og
venner i kommunen vår blir denne
påsken den første etter at dere mistet
et kjært familiemedlem, kjæreste og
venn. Døden har rammet dere vondt
fortvilende. Mange tanker strømmer
gjennom dere sorg savn – lengsel –
takknemlighet og minner.
Det finnes ingen vei utenom sorgen,
bare en vei gjennom.
Jeg mistet min mann for snart seks år
siden. Etter Noralfs død fikk jeg brev
med en del dikt av venner. Det var en
god måte å vise omtanke på. Jeg ble
glad i diktene og visdomsordene og
brukte dem etter hvert i bladet. De
gav trøst og lindring.
Noen av diktene som står i dette
bladet har jeg hentet fra boken
”Himmelbrevet” og jeg håper at de
får en betydning med tiden.
Det har vært tungt å skrive dette –
jeg føler med dere i sorgen og ønsker
dere fred i savnet.
”Vi vet at en lykke er omme.
Du går ikke lenger vår vei –
Og nye dager skal komme,
men alle blir uten deg.
Så rykker vi tettere
sammen om plassen
som alltid blir tom –
og danner den
levende rammen
om minnenes
helligdom.”
Livet vil alltid
ha en
mollstemt tone.
PÅ S K E A N DA K T
Glad påske
Av Nils-Tore Andersen, tidligere leder i Kirkerådet
Bibeltekst: Johannes 20, 1- 10
idlig om morgenen den første dagen i uken, mens det
ennå er mørkt, kommer Maria Magdalena til graven. Da
ser hun at steinen foran graven er tatt bort. Hun løper
av sted og kommer til Simon Peter og den andre disippelen, han som Jesus hadde kjær, og hun sier: «De har
tatt Herren bort fra graven, og vi vet ikke hvor de har lagt
ham.» Da dro Peter og den andre disippelen ut og kom til
graven. De løp sammen, men den andre disippelen løp
fortere enn Peter og kom først. Han bøyde seg fram og
så linklærne ligge der, men gikk ikke inn i graven. Simon
Peter kom nå etter, og han gikk inn. Han så linklærne
som lå der, og tørkleet som Jesus hadde hatt over hodet.
Det lå ikke sammen med linklærne, men sammenrullet
på et sted for seg selv. Da gikk den andre disippelen
også inn, han som var kommet først til graven. Han så
og trodde. Fram til da hadde de ikke forstått det Skriften sier, at han måtte stå opp
fra de døde. Disiplene gikk så hjem.
■ God påske. ■ Jesus er oppstanden. ■ Livet har seiret.
Det hendte for noen år siden etter påskedagsgudstjenesten. Påskegudstjenesten
var slutt, og vi hilste hverandre utenfor kirken med det vanlige: ”God påske”. Enkelte
ganger lød et noe mer fromt: ”Velsignet påskehøytid”. Men plutselig var det en som
smilende med svensk aksent slo til med et friskt: ”Glad påske”. For det pleier man
visstnok å si til hverandre i Sverige. Glad påske. Hvor mye riktigere det lød enn vårt
mer generelle og trauste ”God påske”. Fremfor noe er påskedagen gledens høytid.
Det er livet som seirer over døden. Ikke slik at den ikke har rom for lidelse, mørke og
angst. Langfredagen er fortettet av fortvilelse. Slik livet også kan være det. Men det
er ingen håpløs sorg. Påskedagens seier kaster lys også inn i de mørke rom. Jesus
har seiret. Livet har vunnet.
Johannes gjengivelse av begivenhetene omkring Jesu oppstandelse, slik vi møter
det i søndagens bibeltekst, er preget av intens sensasjon. Det dirrer mellom linjene
av spenning, speiding og hastverk.
Det er en kvinne som først er ute, Maria Magdalena. Maria var en av kvinnene
som var i Jesu følge og Lukas forteller at Jesus en gang hadde helbredet henne. Nå
blir hun det første vitnet om Jesu oppstandelse. Hun kan nesten ikke tro at det er
sant, men løper tilbake til disiplene. Det er viktig at de får høre nyheten så raskt som
overhodet mulig. Til tider har jeg undret meg over hvorfor akkurat Maria Magdalena
var den som først fikk møte den oppstandne Jesus Kristus. Evangelistene gir oss
ikke noe svar på det spørsmålet. De bare konstaterer et faktum. Og faktum er at
det altså nettopp var en kvinne som først kom til den
tomme graven og som først møtte den Oppstandne, og
som personlig kunne bevitne dette for de andre mannlige disiplene. Hun innleder rekken av de millioner av
kvinner som siden møtte Jesus og avla sitt personlige
vitnesbyrd for andre. Hun gikk rett inn i disippelflokken
og fortalte dem hva hun selv hadde opplevd og hva hun
selv hadde sett. Hennes enkle vitnesbyrd, båret frem
med den personlige erfaringens overbevisende makt,
satte store ting i gang blant de mismodige disiplene.
Ja, ga dem faktisk håpet tilbake.
Anne-Line Nora,
redaktør
Nils-Tore Andersen
Hammerfest menighetsblad 3
Et stille sted
I vårt indre har vi et lite stille sted, et
tilfluktssted hvor vi kan gå inn og være
hjemme hos oss selv. Hvor vi bor helt alene.
Å være dus med seg selv er betyningsfullt.
Er vi ikke på talefot med oss selv kan vi ikke
vente at andre skal være det.
Det er mange måter å rydde opp inne i
seg på. Gå en tur, eller opp på fjellet for å
ha tid alene. Være ute i solskinnet, sitte
ved en bekk og bare å være til. La sitt sinn
falle til ro, lukke øynene og være til. La
sitt sinn falle til ro, lukke øynene og være
stille. Kjenne solskinnet på ansiktet. Lytte
til fuglesangen. Fryde seg over sine sanser.
Fryde seg ved livet og den store stillheten.
I situasjoner hvor man står foran veivalg
i livet, er det viktig å ta seg tid til å kjenne
etter hvor man skal. Da kan det være fint
å kunne benytte en ledig stund til å være
alene, tenke over tingene og komme til
rette med seg selv. Finne pustehulle og
være til stede i sitt eget liv. Hvilken herlig
overraskelse å oppdage hvor lite ensomt
det kan være, å være alene.
Utgangspunktet for kreativitet er stillhet.
Der kan man finne frøstadiene for alle ting.
Det er der man fornyer sine kilder, de som
aldri tørker ut. vi trenger tid til å drømme, tid
til å huske, og tid til å nå det uendelige. Å ha
tid til å dra på tur inne i seg selv, er å tenke
på sjelens behov.
En åpen kirke inviterer til stillhet og
ettertanke. Her kan en være for seg selv
med tankene og livet sitt. Stillheten i
kirken gir ro. Her kan en liksom få igjen
pusten. Kirkerommet er et rom for alvor og
ettertanke.
En av de flotteste av alle lyder-og for
meg er det en lyd, er fullkommen, komplett
stillhet. Det er mer musikk i stillhet enn
det er i noen sang. Jeg vil bruke tid på å
være alene i dag. Jeg vil ta tid til å være
stille. I denne stillheten vil jeg lytte….og jeg
kommer til å høre mine svar.
Fra boken: Alene med tankene.
Erna Solbakk
4 Hammerfest menighetsblad
Bispemøtet nominerer biskopen i Borg, Helga Haugland Byfuglien,
til det nye bispeembetet som preses i Den norske kirke. Foto:
Vidar Ruud, ANB
Den 12. biskopen
Biskopen Helge Haugland Byfuglien er utnevnt i statsråd
som den 12. biskop i Den norske kirken.
Den nye preses får tilhold i Trondheim og Oslo, og skal
være leder for biskopene. Hun blir kirkens sitt fremste
ansikt utad og taleperson når kirken møter Regjeringen.
Biskop Byfuglien ble i oktober 2010 valgt til preses i
Bispemøtet. Hun er 60 år, og hun er den første kvinnen
som innehar vervet som tillitsvalgt blant biskopene i Den
norske kirke. Byfuglien ble utnevnt til biskop i 2005, og
har hatt sete i bispegården i Fredrikstad siden den gang.
Før hun ble biskop, var hun generalsekretær i Norges
KFUK-KFUM i fire år etter først å ha vært assisterende
generalsekretær samme sted like lenge.
Utdanningen sin har hun fra Menighetsfakultetet der
hun var ferdig utdannet teolog i 1977. I tillegg har hun
videreutdanning i familieterapi for prester og kirkelig
medarbeidere.
Sin debut som prest hadde hun i Nidaros, før hun
fortsatte kapellangjerningen i Ås prestegjeld i Borg.
Byfuglien har hatt en rekke tillitsverv og engasjement bl.
a. innenfor Modum bad og Kirkens dåpsopplæringsutvalg,
og ledd styringsgruppa for trosopplæringsprosjektet.
I 2010 ble hun valgt til visepresident i Det lutherske
verdensforbund,
Helge Haugland Byfuglien er fra Bergen, hun er gift med
Tore Byfuglien, og er mor til tre og farmor til to. Hun har
de siste årene vært visepreses i Bispemøte, og overtok
etter Olav Skjevesland som hadde den stillingen fra 20062010.
A.L.N.
Menighetsrådet 2010
Hammerfest
kirke er 50 år i år
I den anledning er det nedsatt en komite som
skal planlegge jubileet. Komiteen består av: Prost
Arve Marthinsen, Svein Sivertsen, Hans.M. Ellingsen, Maria Stephansen og Ella Karin Kristensen. Komiteen er godt i gang med planleggingen. I
tillegg til jubileumsgudstjenesten 17. juli vil det bli
flere arrangementer i løpet av året.
Det vil komme program for jubileet i neste nr. av
Menighetsbladet.
Salmen
jeg velger...
Påskemorgen, er en av våre kjære
påskesalmer, som vi allerede hørte
på barneskolen. Den ble skrevet
av N.F.S. Grundtvig i 1843. – Når
sangen toner fram, med dets mektige
budskap, da er det høytid. – Salmen
har en innholdsrik og dyp tekst, en
proklamasjon av evangeliet!
Selv om det er en påskesalme, synes
jeg en kan synge den hele året. – til
glede og trøst – det har i alle fall jeg
erfart.
Sissel Marie Hansen
Menighetsrådet (MR) har avholdt syv møter og
behandlet 39 saker. Oppmøtet av rådsmedlemmene
har vært gode. De fleste sakene har vært enkle og
greie å behandle.
I løpet av året ble diakon/prosjektmedarbeider,
organist og kirkegårdsarbeider invitert på møte for
å informere om sitt arbeid, ris og ros. Dette gav MR
en mye bedre innsikt i deres arbeid. Våren 2010
gjennomførte MR befaring på våre tre kirkegårder,
en meget nyttig sådan.
Praktiske og vedlikeholdssaker har løst seg
tilfredsstillende med daglig leder som ansvarshavende.
◗ Skifer på murkant som går rundt kirka og
prestebolig reparert.
◗ Reparasjon av trapp mot Sjøgata, samt
reparasjon av trapp på Hauen.
◗ Nytt lydanlegg er montert i kirka. Nye spotter er
montert som lyser både i koret og orgelgalleri.
◗ Beskjæring av busker og trær på alle
kirkegårdene.
◗ Reparasjon og maling av gjerdet rundt Rypefjord
kirke.
◗ Maling av gjerde, anonym minnelund i
Fjordadalen.
◗ Oppussing av kirkestua i deler av oktober/
november.
Arne Nygaard, Hans Arne Dahl og Helge Johnsen
gjorde en stor innsats i oppussingen av kirkestua.
Resultatet ble kjempe Bra.
Mange andre håndgrep og reparasjoner er også
gjort.
A.L.N.
Påskemorgen slukker sorgen...
Påskemorgen slukker sorgen,
slukker sorgen til evig tid;
den har oss givet lyset og livet,
lyset og livet i dagning blid.
Påskemorgen slukker sorgen,
slukker sorgen til evig tid.
Sangen toner, vår forsoner,
vår forsoner til evig pris;
han ville bløde for oss å møte,
for oss å møte i paradis.
Sangen toner, vår forsoner,
vår forsoner til evig pris.
Redningsmannen er oppstanden,
er oppstanden i morgengry!
Helvede greder, himlen seg gleder,
himlen seg gleder med lovsang ny.
Redningsmannen er oppstanden,
er oppstanden i morgengry!
Fagre skarer opp vi farer
opp vi farer fra grav i sky.**
Tungene gløder, Herren vi møter,
Herren vi møter med lovsang ny.
fagre skarer, opp vi farer
opp vi farer fra grav i sky.
Hammerfest menighetsblad 5
Sorg er som en trekant…
Sorg er som en trekant som dreier
rundt hjertet med spisser som risper.
Det gjør vondt, forferdelig vondt
til trekantenes spisser er avslitt og det
bare er en kule igjen, som glir rundt
uten smerte.
Sorg er en prosess som tar tid, men
den tar slutt.
Hvor lang prosessen er beror på hva
vi har mistet, hvilke ressurser vi selv
har og hvilken støtte vi mottar fra
omgivelsene våre.
Men når gleden over det du har hatt,
overskygger savnet av det du har
mistet, når du vet at du aldri villet
unnvært det du har tapt, selv om du
var klar over at du en gang kanskje
måtte gi slipp på det, da er trekantens
spisser avslitt og kulen blir en skatt i
ditt hjerte.
Mosaikk
Hvor skal jeg gå hen
etter at gleden blir jubel høy
og sorgen borende dyp
på en og samme dag.
Hvem skal jeg dele med
når hjertet vil sprenges
og sinnet ikke får ro.
Hvordan kan jeg hvile i natt.
Dagen gav meg en mengde
mosaikkbiter som i sene nattetimer bygges sammen til hele bilder.
Noen bare vakre og varme,
takk for dem.
Noen dramatiske og smertelige,
takke for dem og.
Gerd I. Skjøtskrift Grøtte
Visdomsord
– Sjelen ville manglet regnbue
hvis det ikke fantes tårer
– Det fins mennesker som kommer inn
i livet vårt og forlater det igjen. Det fins
også mennesker som blir værende en
stund, og etterlater fotspor i hjertet. Og
etterpå er vi aldri mer den samme.
– Gå ikke alltid dit veien fører deg. Gå
heller der hvor det ikke fins noen vei –
og sett spor etter deg.
– Herre.
– da jeg bad om lys i mitt mørke,
glemte jeg å takke deg for dine stjerner.
6 Hammerfest menighetsblad
Fravær
Jeg tenker på hele ditt
nærvær, på alle de rom du
har fylt.
Jeg tenker på deg som
ektemann og far, som bror og
svoger, men også som sønn,
som nabo og kollega, som
kamerat og venn
Jeg tenker på hele ditt fravær,
på alle de rom som nå er
tomme.
Jeg ser for meg dem som
leter mellom skyggene og
fremdeles den tid som var.
På dette tenker jeg:at ingen
kan fylle din plass i ditt
fravær, og likevel skal livet
fortsette i alle disse rom, og
ditt nærvær være med oss,
når ingen flere dager blir deg
gitt.
Eyvind Skeie.
Den dag kjem aldri
Den dag kjem aldri at eg deg gløymerfor um eg søver, eg um deg drøymer.
Um natt og dag er du like nær,
og best eg ser deg når mørkt det er.
Du leikar kringum meg der en vankar.
Eg høyrer deg når mitt hjarta bankar.
Du stødt fylger meg på ferde mi,
som skuggen gjeng etter soli si.
Når nokon kjem og i klinka rykker,
d`er du som kjem inn til meg, eg tykkarEg sprett frå stolen og vil meg te`men snart eg sig atter ende ned.
Når vinden lint uti lauvet ruslar
eg trur d`er du som gjeng der og tuslar!
Når sumt der borte eg ser seg snu,
eg kvekk og trur det må være du.
I kvar som gjeng og rid og køyrer,
d`er du eg ser, deg i alt eg høyreri song og fløyte-og fele- låt,
men endå best i min eigen gråt.
Aasmund Olavsson Vinje.
Savn
Om jeg har det vondt?
Om jeg kjenner smerte?
Selvfølgelig har jeg det vondt
Selvsagt kjenner jeg smerte.
Ellers ville jeg ikke ha elsket
deg, ville jeg?
Ellers ville jeg ikke ha savnet,
ville jeg?
Om jeg har det vondt?
Ikke mer enn jeg har elsket.
Om jeg kjenner smerte?
Ikke mer enn jeg savner.
For lyst og kjærlighet
og savn og lengsel
næres alle av den samme
ild.
Det vet jeg bare
at slik er jeg til.
Eyvind Skeie.
Så fort….
Livet skifter så fortet ord en telefon en
samtale et bud.
Så er alt forandret
som en gnist i tørr skogbunnflammer virkeligheten opp
mot lys eller mørkeog livet er aldri mer
hva det var så fort.
Tove Houck
Savner deg
Når vinden leker med frosne
strå fryser jeg.
Når sjøen vasker de ytterste
skjær minnes jeg.
Når fuglene synger i treets
krone lengter jeg.
Når solen skinner fra skyfri
himmel varmes jeg.
Når månen smiler i mørke natt
savner jeg deg.
Sorg går ikke over
den tar bare en annen form.
En sorg ligner på havet – til
å begynne med er bølgene
veldig krappe. Så kommer
dønningene, men det blir aldri
mer havblikk.
Iben Sandemose
Den sørgende
-jeg spør ikke hvorfor
det stjeler kreftene og fører
meg dypere inn i mørket.
– jeg hvisker et hvordan
og ber om å bli ledet
på den smertefulle veien
mot lyset.
Tove Houck
Gaver til
menighetsbladet
ANDAKTSTELEFONEN
380 91700
Åpent hele døgnet!
Ny andakt
tirsdag og fredag
42. årgang • Nummer 1 • Mars 2008
MENIGHETSBLADET ØNSKER ALLE SINE LESERE EN RIKTIG
GOD PÅSKE!
NN
Trygve Eilif Christensen
Haldis Dinesen
Odd Magnar Strømme
Parsøyly Bartholdsen
Ingrid Jensen
Randi Johansen
Emilie Eriksen
Marianne Åse Mathisen
Reidun Elfrida Simensen
Willy Nicolaysen
Randi Marie Simonsen
Oskar Bernhard Mathisen
Rolf B. Mathisen
Kirsti E. S. Nilsen
Sigfred Arne Thomassen
Jens Are Breivik
Oddrun Janne Larsen
Leif Jarl Tollefsen
Liv Gully Berg Juliussen
Jan Magne Hassfjord
Aili Sissel Johansen
Eva Milch
Bjørg Pauline Jørgensen
Roy Birger Johansen
Lillian Jacobsen
Svein August Sundquist
Ole Ingvald Hansen
Nils-Johan Lund
Eva Henriksen
NN
Bj Nilsen
Magnhild Normann
Else Marie
og Torbjørn Svendsen
NN
Pirjo og Hans Kristian Østvik
Kari Nes
Kjell Heggelund
Åse og Birger Weile
Leif W Johansen
NN
Randi Henriksen
Lillian P Mortensen
Ole Andreas Olsen
Harald Mortensen
Jenny Karin Brovold
Tove Holm
NN
NN
Erling Larsen
Sigmund Moholdt
Roger Nikolai Lorentsen
Molly Kristiansen
Reidar Olsen
Kitty og Hans Pettersen
Trude Johannessen
Kirsten H Eriksen
NN
NN
NN
Judith Marie Nilsen
NN
NN
Britt Lundmark
Margit O Veile
NN
Irene Lunga
NN
Aud Sundquist
Elin Heitmann
Ada Mauno
Ingjerd Lauritzen
Hans Edvard Bentsen
Janne Bartholdsen Hansen
NN
Knut Haugen
Gunnar Rønquist
Trond Skancke
Bodil Magdalene Lorentsen
Annie og Odd Sjøvold
Bjørg Andreassen
Olaug og Enok Mauseth
Willy Olsen
Bjørn Hansen
Margot Lyngvoll
NN
Liv Hanna Ellingsen
Dagrun Hætta
Turid H Larsen
Erna Lunga
Gunnar T Holm
Anny Josefsen
Bjørnar Lorentsen
Olaug Krystad
Inger Britt Nilsen
Helge Holmgren
Gunnar Mathiassen
NN
Solveig Fjeld Hansen
Aslaug Rosted
Elin B. Strand
Ruth Nordli
Astrid M. Eriksen
Per Mathisen
Torunn og Kjell Kristoffersen
Olaug Nilsen
Mary Andersen
Anne Marie Larsson
Arnulf Sjursen
Solbjørg Sandvik
Arne E. Nordby
Olav Aune
NN
Inger Jahnsen
Ingeborg Rajala
Per Ernst Paulsen
Thor Lunndal
Karen L. Heggem
Ulf Eliassen
Sverre Eliassen
Irene Karlstad
Svein Chr Lærum
Brit Johansen
Petter Fagerheim
Olav Olsen
A og T Hansen
Åse Kathleen Nylund
Herborg Eriksen
Gunlaug Olsen
Elin og Tor Magne Olsen
Aina Helen Johansen
Bjørg Albrigtsen
Arna Kvalsvik
NN
Rigmor Brataas
Solveig Løkke Knudsen
Karn-Lise Gjetmundsen
NN
Martha Risto
Harry Johansen
Astrid og Arne Løkke
Astrid og Erling Pettersen
Gerd Heggelund
Gerd Nathalie Brenden Lund
Nanny og Jens M Reite
Gunnlaug Boberg Bjerkli
Solveig Irene Vinsrygg
Toralf Pettersen
Sigrun og Harly Planting
Johanne Heggelund
Synnøve D Nilsen
Gerd og Per Spein
Signe Grønn-Vannbakken
Bjørg Hansen
Turid og Halfdan Kvalvik
Ann-Sylvi og Erling Jensen
Olav Henry Grasdal
Ivar Fr. Johansen
Liv Karlsen
Astrid Andreassen
Reidar Holmgren
Ellen Tronstad
NN
Jørgen Holmgren
Arvid Johnsen
Ellinor Jensine Riise
Irene Engedal
I alt kr. 37.275
Tusen takk!
Tror du på engler?
– Jada, det gjør jeg.
– Åssen kan du få til det?
– Jo, noen ganger kommer de som inspirasjon til å gjøre det som
er godt og riktig. Noen ganger kommer de som visjoner som flytter grensene for det jeg anser for å være mulig.
Men noen ganger – nei, det må jeg få forklare med et eksempel: Det kom en engel og reddet lille Nils fra den store, svarte
hunden. Engelen var litt fet og hadde en fillete, blå bukse på seg,
en flekkete lue og en sigarettstump i munnviken. Engelen tok lille
Nils i hånden og fulte ham hjem til mamma. Lille Nils visste ikke
at det var en engel. Engelen visste det heller ikke.
Victor Andersson,
fritt etter svenske ”Bønboken”.
Azeb Yosef
Eshete og
Alemu Gediwon
Getachew
fra Etiopia giftet
seg i Hammerfest kirke
05.12.-10.
Foto:
Vigdis Jacobsen
Hammerfest menighetsblad 7
Finnmark Indremisjon og
Hammerfest menighet inviterte barn i alderen 10-13
år på vinterleir helga 18.-20.
mars på Repparfjord Ungdomssenter. I invitasjonen
stod det bl..a.!” På leir skal
du få høre mer om hva Bibelen forteller, bli med på
konkurranser og leker, vinne
premier og kanskje vinne
venner”?
Alle ungene var for fullt til stede lekne, spørrende, full av ideer og et engasjement og trøkk så det holdt. Vinterleiren ble en opplevelses rik gla`helg.
Akkurat som på høstleiren spurte jeg
barna om de kunne skrive noen ord om:
hva de syntes om leiren – det å være
på leir? Jeg fikk flere svar, mens mange
hadde ikke ”ro på baken” til å sitte og
skrive-og slett ikke den siste dagen,
men noen tilbakemeldinger – fikk jeg i
full fart.” Det var gøy å være i gym. salen, det var artig på ”bli kjent kvelden”.
Bibeltimene var ikke så spennende – bibeltimene var litt bedre enn før. Korssamlingene var koselige og rolig. Det er
kult å synge med CD spilleren på høy
styrke. Alle lederne er kjempesnille og
greie.” ”Maten var kjempe god”
Svanna 10 år
Jeg har hatt det gøy i helge. Det var
gøy å være ute og spise pølser og drikke kakao. Bli kjent kvelden var super
8 Hammerfest menighetsblad
gøy og maten var også god. Lederne var
snille og alle ongan var snille mot meg.
Jeg ble kjent med mange av de barna
som var der. Jeg anbefaler å bli med på
leiren det var kjempegøy.
Siri 10 år
Katrine 11 år
Mathilde 10 år
Det har vært en morsom leir. God mat.
Kaffe er bra for kvelden!Lederne var super. (det hadde vært bedre uten). Rom
to: den kule gjengen.
Miriam 11 år. Hei, jeg likte veldig
godt leiren. Jeg likte spesielt leirkvelden og bli kjent kveld. Men det var ganske kjedelig med bibeltimer. Kanskje
jeg kommer tilbake til Repparfjord Ungdomssenter.
Charlotte 10 år
Denne dagen var Fin. Alt var morsomt,
men bibeltimen var kjedelig, lørdag
19.mars
Christine 10 år
Denne dagen har vært super, men bibeltimen var litt kjedelig. Ute var det
artig, vi klatret i trærne. Gleder meg til
leirkveld, lørdag 19.mars.
Ramona 12 år
Hei, dette er virkelig en leir å anbefale
for de som vil ha venner og moro.
Andora 10 år
Denne dagen har vært kjempe bra! Jeg
syntes denne leiren er bedre enn alle
andre. Jeg likte bibeltimen, og bli kjent
kveld, og jeg likte at vi skulle gå på kiosken. 19.3.11
Denne dagen har vært kjempe bra. Jeg
har gledet meg lenge til helgen og nå er
den her, og jeg kommer til å glede meg
til neste gang.
Jeg har hatt det kjempe flott- er for første gang på leir, og jeg har fått to nye
venner.
Lise 11 år
Det har vært veldig morsomt. Maten
har vært god, og lederne har vært snill.
Leirkvelden var fin og bli kjent kvelden
var morsom.
Hanna 11 år
Jeg synes leir er kjempe morsomt. Bibeltimene har forandret seg, nå synes
jeg de er blitt mer spennende. Jeg skal
prøve og komme hit når jeg kan.
*** Hanna fylte 11 år søndag 2o. mars.
Det ble bursdagsang og en liten gave.
Guro 11 år
Det har vært koselig på leir både inne
og ute. Mange fine aktiviteter som innbandy, fotball osv. Bli kjent kvelden var
gøy, men leirkvelden kunne hatt bedre
innslag. Maten var kjempegod. Lederne
var snille og flinke, så det var kjempe
artig på leir. Bibeltimene, korssamlingene, bålet og alt det andre var bra. Anbefales Sterkt!
Minileder Maria: 13 år
Det var en morsom leir. Var kjekt å bli
kjent med nye folk. Litt kjedelig på leir-
kvelden, med ungene var flinke og kreative. Det har vært en kjempefin helg,
veldig artig og kjempe god mat.
Å være minileirleder har ikke vært så
stor forskjell fra å være med som vanlig
leirdeltaker, men litt mer ansvar. Jeg er
kjempe glad for at jeg fikk være med
denne helga.
Minileder Thor Egil
Morsom leir, blitt kjent med mange nye
mennesker. Leirkvelden var litt kjedelig.
(gjorde god jobb som konferansier på
leirkvelden.)
Minileder Trond-Vegar
og de flinke miniledere var:
• Maria, Trond Vegar og Thor Egil.
Repparfjordleiren har vært artig. God
mat, kreative onga. Det har rett og slett
vært koselig og jeg håper at alle kommer neste gang.
• og leirens lille solstråle
var Viktor, 4 år.
• og den hjelpsomme, blide sjåføren
fra Veolia var Halvard.
• og de som lagde den kjempe gode
maten var: Helga og Marta.
• og de kjempesnille, greie lederne
var: Leirsjef Ingvill, Øyvind, Jon-Arne,
Svein, Tormod og Anne-Line
• Tusen millioner takk små og store,
alle dere bidro til at leiren ble en flott
gla`helg.
Anne-Line Nora.
Hammerfest menighetsblad 9
Gudstjenesten skal få ny form. Ny
liturgi for kirkens hovedgudstjeneste
vil foreligge i den måned, da fattes
endelig vedtak av Kirkemøte. Den nye
liturgien innføres i løpet av kirkeåret,
Som starter første søndag i advent.
Det var 2003 på Ungdommens
Kirkemøte de tok opp spørsmålet
omen reform av gudstjenesten, og
som startet prosessen. UKM uttalte
seg kritiske til at gudstjenesten i vår
kirke var fast låst og altfor regelstyrt.
De understreket i sitt vedtak ønske
om at det legges til rette for en
gudstjeneste som kan fungere for alle
– uavhengig av alder, kjønn og geografi,
og som fungerer som menighetens
hoved-gudstjeneste.
Kirkemøtet 2003 drøftet reform
av høymessen, og sluttet opp om
hovedpunktene i UKM`s forslag.
Resultatet er blitt at det er lagt opp
til et reformarbeid som omfatter ny
ordning for hovedgudstjenesten, ny
dåpsliturgi, ny tekstbok og ny salmebok.
Ambisjonen er at
gudstjenestelivet
skal preges av større fleksibilitet, bedre
involvering og økt lokal tilpassing/
stedegengjøring. Over 100 menigheter har prøvd ut forslaget og gitt
innspill. Gudstjenestens hoveddeler
vil alltid være gjenkjennelig, men
bønner, musikk og annet kan variere,
for valgfriheten blir større, slik at
gudstjenesten kan få et mer lokalt
preg.
Hva man kan lære av gjess
Når hver fugl slår med vingene sine, skapes en oppdrift
for den neste fuglen.
Ved å fly i en V-formasjon, får hele flokken 71% større
flykapasitet enn hvis en fugl flyr alene.
Folk som deler en felles retning og har en følelse av
fellesskap, kan raskere og lettere komme dit de ønsker,
fordi de hviler på hverandres tillit.
Nå en gås faller ut al! formasjonen, føler den straks
dragsuget og motstanden ved å prøve å fly alene, og
kommer seg raskt tilbake til formasjonen, for å ta del i
fordelene av kraften som ligger i oppdriften av fuglen som
ligger foran.
Hvis vi hadde like mye vett som en gås, ville vi holdt oss
i formasjonen med dem som er ledere dit vi ønsket å dra,
og være villige til å motta deres hjelp på samme måte
som vi selv ville hjulpet andre.
Når leder-gåsa blir trett, trekker den seg tilbake i
formasjonen og en annen gås overtar ledelsen.
Det lønner seg å ta hver sin omgang i lede flokken. Det
er med folk som med Gjess, vi er gjensidig avhengige av
hverandre.
Gjessene bakover i formasjonen kommer med oppmuntrende lyder til de foran, for at de skal holde tempoet
oppe.
Vi bør forsikre oss om at våre tilrop fra sidelinja er
oppmuntrende, og ikke noe annet.
Når en gås blir dårlig, såret eller skutt ned, forlater to
andre gjess også formasjonen og følger den syke ned for
å hjelpe og beskytte den. De blir hos den til den er frisk
nok til å fly igjen eller dør. Så drar de ut på egen hånd,
med en annen formasjon, eller tar igjen den gamle flokken
sin.
Hvis vi var like kloke som gjessene, ville vi også støttet
hverandre i vanskelige perioder, – og i gode og sterke
perioder.
Milton Olsen
10 Hammerfest menighetsblad
Det vil bli en stor utfordring for
guds-tjenesteutvalget i menighetene
å utarbeide et forslag til grunnordning
for sin menighet, som skal godkjennes
av menighetsråd og biskop.
En gudstjeneste skal leve og være
i forandring, for kirken er en levende
bevegelse – og vi må være villige til
mer å tilpasse gudstjenestene vår
egen tid.
Det kan bli en balansegang mellom
tradisjon og fornyelse. Det som er
viktig er at alle i vår menighet uansett
alder føler tilhørlighet.
A.L.N.
En grav å gå til
De fleste av oss besøker med ulike mellomrom en
grav hvor navnet til en som sto oss nær står skrevet på
steinen. En grav å gå til er viktig for mange, enten man
sørger, minnes eller leter etter sine røtter.
SORG OG HVERDAG
Betydningen av en grav å gå til kan variere mye gjennom
livet. Sorgeksperter sier gjerne at sorgprosessen
handler om å omstille seg fra et liv med den avdøde
til et liv med minnet om den avdøde. Kirkegården kan
spille en viktig rolle i denne prosessen som et sted for
å bearbeide sorgen.
Samtidig knytter besøkene på graven den sørgende
til den nye hverdagen. Kirkegården har en plass i
nærmiljøet. Turen til og fra byr på inntrykk fra livet som
går videre. Selv om kirkegården er et stille sted skjer
det mye der. Folk kommer og går, ansatte gjør sitt arbeid
og kirkegården endres med årstidene. Disse ulike
inntrykkene kan være med på å hjelpe sørgende tilbake
til hverdagen.
SLEKTERS GANG
Med tiden vil graven for de fleste gå fra å være et
sørgested til et minnestund.
Hvor viktig dette er for mange ser vi særlig i forbindelse
med jul og allehelgensdag. I tillegg er det vanlig med
mer private tradisjoner knyttet til merkedager i den
gravlaget og familiens liv. Slik kan graven få en særlig
betydning, på tross av at de som besøker den selv ikke
kjente eller husker avdøde.
Kirkegårdsforvaltningen har en viktig oppgave i å
legge forholdene til rette for alle som har en grav å
gå til og for alle andre som besøker kirkeården. Det
kan for eksempel gjelde såpass selvsagte ting som
vakre vannposter, tilgjengelige vannkanner og fornuftig
plasserte avfallsbeholdere.
Dette handler bl.a.om å sørge for velstelte kirkegårder.
Døde i perioden
Døpte i perioden 01.12.-10. – 31.03.-11.
29.11.10. -27.03 -11
Navn................................... Født Død
Magna Konstanse Andersen. 1929
Fritjof Odd Strandheim.......... 1930
Frank Ingvald Olsen.............. 1948
Gunnar Jonny Wahl............... 1947
Ida Evara Olsen.................... 1924
Laila Arntsen....................... 1914
Edel Lavik Sjøgren................ 1916
Sisko Marjatta Arviranta........ 1946
Aud Hustad Henningsen....... 1916
Magda Elisabeth Nilsen........ 1930
Bjarne Dyring....................... 1911
Håkon Karl Jakobsen............ 1941
Wenche Elisabeth Larsen...... 1959
Ovedie Larsen...................... 1930
Magnus Rubach Wendt......... 1984
Sverre Rønning.................... 1947
Alf Harley Planting................ 1931
Ivar Aas............................... 1931
Else Marie Nilsen................. 1948
Elvine Sylveste
Birgitte Pettersen................. 1917
Andreas Jensen Hermo......... 1993
Stian Johansen.................... 1993
Mats Myrhaug Larsen........... 1992
Aksel Valdemar Sandnes...... 1931
Edor Albrigtsen..................... 1930
Viggo Ingolf Nilsen................ 1926
Sigrid Petrine Bjørkli............. 1936
Borghild Ingebjørg Johansen.. 1922
Ola Danielsen...................... 1991
Stig Ove Halvorsen............... 1971
Gudrun Rakfjord................... 1927
Frank Einar Hansen.............. 1950
05.12.10
07.12.10
28.12.10
04.01.11
08.01.11
13.01.11
14.01.11
17.01.11
24.01.11
25.01.11
26.01.11
31.01.11
01.02.11
12.02.11
14.02.11
17.02.11
23.02.11
25.02.11
28.02.11
02.03.11
03.03.11
04.03.11
04.03.11
06.03.11
11.03.11
13.03.11
19.03.11
19.03.11
26.03.11
26.03.11
27.03.11
27.03.11
Ingen er med oss for alltid,
tiden forsvinner så fort,
men minnene får vi beholde,
til lindring når savnet er stort.
Selv din mørkeste dag
vil være fortid i morgen.
Efter de tunge,
de mørkeste dager
stiger jo morgen en gang.
Ikke fortvil! Etter sorger
og klager kommer en lysere sang.
Døpt.......................................... Dåpsdato
Sted
Tor Ramberg Andreassen............. 19.12.2010
Terese Solbakken....................... 25.12.2010
Agnes Cecilie Waagsbø Wiese...... 25.12.2010
Jakob Lysmen Eliassen............... 26.12.2010
Aurora Louise Eriksen................. 26.12.2010
Andreas Kolpus-Pettersen............ 26.12.2010
Eskil Ivan Lopatjuk Mikalsen........ 26.12.2010
Cornelia Salomonsen Mølmann.... 26.12.2010
Magnus Nilsen........................... 26.12.2010
Julian Pettersen.......................... 26.12.2010
Tobias Holmgren......................... 02.01.2011
Eline Bjørkly Myrhaug.................. 02.01.2011
Linus Stenersen Rødberg............ 02.01.2011
Storm Grønnum Storelv............... 02.01.2011
Aksel Duurhuus.......................... 16.01.2011
Mathias Kristoffersen Gamst....... 16.01.2011
Mia Jakobsen-Berg...................... 16.01.2011
Trym-Roger Bjerghaugen Karlsen.. 16.01.2011
Theodor Olsen Bjørkly................. 30.01.2011
Matheo Johansen....................... 30.01.2011
Daniel Iversen............................ 13.02.2011
Ellinor Hansen Lernes................. 13.02.2011
Lea Cais.................................... 20.02.2011
Sander Hattrem.......................... 27.02.2011
Daniel Jovic................................ 27.02.2011
Embla Knudsen.......................... 27.02.2011
Gabriel Henriksen Tverfjell........... 27.02.2011
Pål Henrik Børseth...................... 06.03.2011
Henning Løkke............................ 06.03.2011
Sjur Nordeng Giljarhus................. 20.03.2011
Julian Ivan.................................. 20.03.2011
Axel Johan Johannessen............. 20.03.2011
Sofie Emilie Samuelsen............... 20.03.2011
Hammerfest kirke
Fore kirke, Meløy
Storetveit kirke
Hammerfest kirke
Hammerfest kirke
Hammerfest kirke
Hammerfest kirke
Hammerfest kirke
Hammerfest kirke
Tromsdalen kirke
Hammerfest kirke
Hammerfest kirke
Hammerfest kirke
Hammerfest kirke
Hammerfest kirke
Hammerfest kirke
Hammerfest kirke
Hammerfest kirke
Hammerfest kirke
Hammerfest kirke
Hammerfest kirke
Hammerfest kirke
Hammerfest kirke
Alstadhaug kirke
Rennebu kirke
Hammerfest kirke
Hammerfest kirke
Vår Frelsers kirke, H.sund
Hammerfest kirke
Aulstad kirke
Hammerfest kirke
Hammerfest kirke
Hammerfest kirke
Vigde
05.12.2010 Azeb Yosef Eshete og Alemu Gediwon Getachew
19.03.2011 Rita Fagertun og Cato Ruud Osenbroch
Skal forske på religion,
etnisitet og konstitusjon
Som en del av Forskningsrådet sitt program for forskning fram
mot Grunnlovsjubileet 2014, skal KIFO (Stiftelsen for kirkeforskning) lede et prosjekt om grunnloven som nasjonalt symbol. Prosjektet gjennomføres av en tverrfaglig prosjektgruppe der også
forskere fra Diakonhjemmet Høgskole i Oslo og Rokkan-senteret
i Bergen deltar. Prosjektet har også et skandinavisk sammenlignende perspektiv og har knyttet til seg en skandinavisk ekspertgruppe. KPK
Hammerfest menighetsblad 11
Illustrasjon:
Fred Davidsen
HAMMERFEST PRESTEGJELD
Er ikke av ny dato. Det består siden 1869 av
2 sogn, for det året ble Kvalsund skilt ut som
eget sogn. Resten av landsognet, som svarte til
Hammerfest herred (ved kgl. Res. Av 23/12 1919
kalt Sørøysund), utgjør fremdeles sammen med
byen Hammerfest hovedsogn Men betegnelsen
Hammerfest prestegjeld går lengre til bake, til
omkring 1620. Før den tid hadde prestegjeldet
navn etter Mefjord. Grensene var ikke riktig de
samme som nå. I den såkalte Reformats omtales
Mefjord som prestegjeld med en kirke, og omfattet i
1593 fiskeværene Mefjord Hammerfest, Findefield
(Fella), Sletnes og TuFjord.
Det er ganske interessant at mens Lerresfjordene
lenge ble regnet med til Mefjord, senere Hammerfest
prestegjeld, gikk Gåshopen til det daværende Sørvær
prestegjeld. Det varte visst til bortmot 1700-tallet.
Ellers har det nok vært endel uklart. Som eksempel
kan nevnes Klubben og Revsnes. I 1668 synes de å
høre med til Ingøy, men i 1666 og i 1669 finner en
dem under Hammerfest. Hammerfest prestegjeld
utgjorde ett sogn ed 2 kirker, så lenge Mefjord kirke
stod. Men fra 1813 til 1856 hørte Måsøy med som
anneks. et kom vel av mangelen på prester, men for
sognepresten i Hammerfest ble det en påkjen ing å
betjene de 2 sogn. For omkring 100 år siden (1856)
støter en på tanken om å skille ut Hammerfest by
som eget sognekall. I den anledning fremholdt
sogneprest Aars at lønnen ville bli for liten”under
de herværende Forholde hvor alle Fornødenheder
maae kjøbes stundom til noget høiere Priis paa
Grund f den længere Afstand og besværligere Trans
12 Hammerfest menighetsblad
port”.Det var dyrt den gang og. Sognepresten fant
det mer hensiktmessig at Måsøy igjen kunne bli
eget prestegjeld, og slik gikk det.
Den kallsbok som finnes ved embetet, er av
forholdsvis ny dato. Tidligere sokneprest Arne Godal
har samlet en hel del stoff, som i det vesentlige
synes å bygge på Amund Hellands ”Finnmarkens
amt”. Mye av det som følger, vil En derfor kunne
finne igjen i dette verk.
KIRKENE
Vi vet ikke mye om de gamle kirkene. Men i
eldre tid nevnes flere kirkeste der i det nåværende
Sørøysund. I matrkkelen av 1694 tales det om en
kirke på Sandøy, som vel må antas å høre hjemme
i tiden før reformasjonen. Om dette kirkested
skriver sokneprest Harboe i 1725:” I gamle tiider
været en kirke, som kirkegaarden og mange tofter
udviise”. En senere forfatter skriver i 1799 at den
gang var ”kirkegaardene endnu til syne, ligesom
man og finder rudera af kirkene selv”. Med dette
sikter han bl. a. til kirkene på Sandøy og i Mefjord.
Sandøy har vært et av de store fiskevær i eldre tid,
og der bodde mange mennesker inne i Sandøybtn.
Befolkningstettheten på yttersida av Sørøya var
mye større enn nå, heter det. Kirken på Sandøy
tyder også på det. Så sent som i 1889 var det i
følge Helland 9 rorboder på Sandøy med plass til
114 mann.
Også Langstrand skal ha vært kirkested. Det
omtaler både matrikkelen av 1694 og sokneprest
Harboes beretning av 1725. Soknepresten skriver
at Langstrand har vært et stort fiskevær med en
stor kirke i eldre tid. Noe nærmere kjenner vi ikke til
denne kirken.
Etter en opplysning fra 1668 var det i gamle dager
kirke i Hellefjord og på Kvaløya kirke i Forsøl. Det er
nokså usikkert, men om Forsøl heter det:” I fordum
tid en kirke och befindes nu udj en romb tiid at Werre
gandske och alldelis ødde”. Men Kirkegårdsbukta og
Kirkegårdsneset i Forsøl tyder på en forbindelse som vi
nå ikke kan ettervise.
MEFJORD KIRKE
I Reformsatsen av 1589 er Mefjord hovedkirke.
Det samiske navn er betegnende nok Gir`kovuodna:
Kirkefjorden.
Det varte ikke lenge før Hammerfest avløste Mefjord.
Omkring 1620 ble Mefjord annekskirke. ”Så gikk stadig
nedover. I 1668 beskrives kirken som en ”liden annex,
som snart findes ødde”. Vi vet ikke hvor gammel kirken
var, men den ble iallfall stående til 1674. Da forfalt
den fullstendig. Det skjedde, heter det, ”efterat tilform
10 baade derfra en aften ved uveijr blef borte”. Slike
verdisaker som kalk og disk ble da brakt til Hammerfest
kirke. Hel land skriver at 1889 kunne man bare
delvis se det lave kirkegårdhegnet i Mefjord, og selve
kirketomta var vanskelig å påvise. - Noen stor kirke var
det ikke, visstnok bare 9 m lang og 6 m bred. Men ennå
i dag skulle det være mulig med stor sannsynlighet å
vise hvor Mefjord kirke har stått.
Jevn stigning
▼ Tekst: Helge Klingberg
Kremasjonsstatistikken viser for første gang at 36%
av de døde i Norge har blitt kremert. Fra 1996 til 2009
hat tallet steget jevnt fra 30 til 36%. Før den tid lå
kremasjonsprosenten på 30% i mange år. Det var altså
ingen stigning. Med den stigningen vi nå ser, vil halvparten
av de som dør her i landet bli kremert i 2040
Som kjent har det stadig blitt færre krematorier. Det har
sammenheng med skjerpede utslippskrav og manglende
be-vilgninger til utbedringer. Likevel er kremasjonen
økende. Det har versert en oppfatning av at kremasjon
avtar jo større avstanden er til krematoriet. Det er nok
oppfatning som ikke er helt dekkende lenger. Flere
krematorier betjener nå et betydelig omland.
Et annet tall som det kan være verdt å merke seg, er antall
døde i 2009. Antallet er 41.449, noe som med unntak
av 2005 og 2006 er det laveste antall døde siden 1980.
Samtidig har folketallet aldri vært så høyt som i 2009,
hele 4.858.2oo. I 1980 var folketallet 4.078.900 og det
døde 41.340.Dette betyr at gjennomsnittsaldern i det
norske folk er synkende og levealderen er økende.
HAMMERFEST KIRKE
Det er alminnelig oppfatning at den kirke som brente
ved ødeleggelsen av byen, var det femte kirkehus
på samme plassen. Vi har ikke hatt høve å drive
arkivstudier, og må derfor bygge på trykte opplysninger.
Det er ikke mye å finne om kirken i Hammerfest i eldre
tid.
1. Som tidligere nevnt ble Mefjord anneks under
Hammerfest omkring 1620. Der var altså kirke i
Hammerfest den gang. Det heter at den skulle være
flyttet hit 1620 i Biskop Arresboes og amtmann
Kiønninghams tid.
I denne forbindelsen vil det være naturlig å nevne at i
Universitetets oldsaksamling er der noen helgenbilleder
fra en gammel kirke i Hammerfest. Det er bl. a. figurer
som forestiller jomfru Maria med Jesus- barnet, St. Anna
og St. Olav I samlingens håndbok for middelalderen
skriver arkitekt Gerhard Fischer: ”En meget vakker St.
Anna (fra Hammerfest kirke) står i hjørnet til høyre”.
Det er i kirkesalen i Historisk museum, som er vel verd
et besøk.
Ellers må nevnes at den altertavle som vi nå har
i kapellet Interimskirken) sannsynligvis har stått i
Hammerfest-kirken fra 1620. Den ble i sin tid utlånt
til Kvalsund, men er nå tilbakeført, da man ikke hadde
noen passende altertavle her. Om den eldre kirke i
Kvalsund skriver Helland: ”Kirkens altertavle havde
tidligere staaet i Hammerfest kirke. Paa altertavlen
staar skrevet: Sebastianus H. S. aver gifvet denne Tafle
til Hammerfest Anno 1623”. Dette synes bekreftet av
rettskrivningen i bibelsitatene på tavlen. Tør en slutte
noe av denne lille altertavlen, har det ikke vært noen
stor kirke som sto her i 1620. Hvordan denne kirke
gikk til grunne, vites ikke.
Tekst: Kaare Berg-Hansen
GRÅGÅSA FLYG MOT NORD
Grågåsa flyg kvar ein vår i plog
over hav og strand, over fjell og skog
mot sumarlandet der lang i nord.
Grågåsa lengter det halve år
og undrast om ikke det snart vert vår,
så ho kan ta ut på si lange ferd.
Grågåsa kjenner kvar øy og kvart skjer
som ho frålufta ser på si ferd,
der ho mot eventyrlandet dreg.
Grågås, så gjerne eg følger med deg
når du på sumarferda di dreg.
Eg kjenner den same lengten som du.
Henning Henriksen
Salmenes bok
Kap. 1
1) Salig er den som
ikke følger ugudelige
menneskers råd og ikke
slår inn på synderes vei
eller sitter sammen med
spottere,
2) men har
sin glede
i Herrens lov
og grunner på
den dag og natt.
3) Han er lik et
tre, plantet ved bekker med rennende
vann: det gir sin
frukt i rette tid,
og løvet visner
ikke på det.
Hammerfest menighetsblad 13
Lite barn
som kommer
Slettnes kapell
▼ Tekst: Kari Brennes
Her er det et lite barn
Som kommer.
Ny i denne verden,
Mjuk og varm
Har det ikke sett en sommer
Ennu kan det bæres på ei arm
Ennu e det ny for sol og måne
Ennu kan det trøstes
Av en sang
Ennu av mysterium og under
Lite barn i kirken første gang
Nu er alle lysan tent herinne
Sånn at ikkje mørket
Kommer til
Måtte alltid gode lamper
Skinne
Sånn at ingen barn
Kan gå sæ vill
Lyse som fortellinger om nåde
Lyse for barmhjertighet og håp
Lyse for et lite barn
Som kommer
I en kirke i en hellig dåp
Vår stund
Vår stund er ikke den gang da
Og heller ikke siden.
Vår stund er nå –
Et øyeblikk i tiden.
Vår stund den er
– er nå og her.
Vår stund er ikke noe sted
Langt borte eller nær.
Vår stund, den er
– er nå og her.
Fra svenske ”Bønnboken”
14 Hammerfest menighetsblad
Foto: Lill Hege B. Mathisen
Slettnes i 30 årene
I lengre tid var det noen
kvinner på Slettnes som arbeidet
for å få reist et forsamlings- eller
bedehus i sin krets. Det var bygdas
egne folk som uavhengig av noen
organisasjon bar arbeidet fram.
En drøm om at huset med tiden
kunne bli et lite kapell har vel også
vært til stede, og den daværende
sokneprest, prost Sivertsen, gikk
med stor interesse inn for å få huset
reist. Omsider kom man så langt at
det ble aktuelt å bygge. Arkitekt
Kollstrand utarbeidet tegninger
til et høvelig forsamlingshus med
kjøkken. Huset hadde en grunnflate
på 10,40 m X 7,90 m med beregnet
antall ca. 80 sitteplasser i salen.
Hertil kom et kortilbygg på 4,30 m
X 3 m. som kunne skilles fra salen
med foldedører. Under byggingen
ble det ydet mye frivillig arbeide.
I prestegården ble det temmelig
livlig for her snekret prost
Sivertsen etter alle kunstens regler
mens han holdt på med inventaret.
Det er en hel del som skal til for
at et bedehus kan bli kapell. I
første omgang ble det godkjent
som dåpslokale. Kvinnene ordnet
med døpefat og vannkanne, og fra
Hammerfest kirke ble den ledige
døpefont av syenitt og granitt
utlånt.
Den 16. august 1936 ble
forsamlingshuset offisielt tatt
i bruk. Det var en festdag på
Slettnes. Om formiddagen var det
gudstjeneste ved soknepresten,
prost Sivertsen med assistanse
av klokkeren, pastor BergHansen. Der var altergang og
barndåp. Ikke mindre enn 16
barn ble båret til dåp. De kom
fra Hønsebyvik, Gava, Båtsfjord,
Langstrand, Odden, Urelv og
Fagervik, og det viser hvordan
folk fra alle kanter av Sørøysund
hadde funnet vei til Slettnes
den dagen. Om ettermiddagen
var det oppbyggelse ved lærer
Brune, som hadde ydet bidrag til
forsamlingshuset. Den 83-årige
Guds ords forkynner talte sterkt
og inntrengende over Johannes
evgl. Kap. 10.
Sørøysund kommune bevilget
nødvendig skyss, og foreløpig
ble det bestemt at 4 gudstjenester
årlig skulle tillegges Slettnes
forsamlingshus. I virkeligheten
var man nå kommet et godt
stykke på veien til kapell for
Sørøya. Men så kom krigen og
med den ødeleggelsen til sist. Det
var vemodig etter hjemkomsten
å finne også dette samlingssted
om Guds ord i ruiner. Mange års
kjærlighetsarbeide var ødelagt.
Men kvinnene på Slettnes vil
gjenreise forsamlingshuset. Det
skal nok lykkes.
Gaver til menighetsbladet
Vennligst bruk kontonr. 7592 05 13026
Gamle påskeskikker
og symboler
Påske er opprinnelig en gammeltestamentlig
fest, siden overtatt av den kristne kirken med
nytt innhold. Som bakgrunn for den israelittiske
fest kan man formode en sammensmelting av
nomadefolkets vårfest – med slakting av et lyttefritt
lam og åkerbruksfolkets vårfest, måltid med usyret
brød.
Men i Israel forsvant preget av naturfest, idet det
her var en historisk begivenhet som ble midtpunktet
for folkes religiøse forestilling, befrielsen fra Egypt,
ikke livets gjenoppståen i naturen hver vår. Påsken
ble minnefest for utgangen fra Egypt, og feiret som
et rituelt måltid i hjemmene. På et senere stadium
ble påsken også feiret som en tempelfest.
På Jesu tid dro mange opp til Jerusalem til
påske. Jesus siste måltid med disiplene var et
rituelt jødisk påskemåltid, som gjennom det ble
omformet til den kristne nattverd.
Påsken tilhører de bevegelige høytids-/festdager.
Den er også en av de eldste kristne fester. I året 325
fastslo kirkemøtet i Nikea etter store stridigheter
at påskedag skulle legges til første søndag, etter
første fullmåne etter vårjevndøgn. Første påskedag
kan derfor falle mellom 22. mars og 25. april.
SKJÆRTORSDAG
Nå avbrøt man fasten og tok et bad etter at man
hele fastetiden hadde gått i” sekk og aske.” Badet
skulle symbolisere sjelenes renselse. Det var skikk
og bruk på denne å spise mye grønt, For å beskytte
seg mot sykdom.
Man skulle heller ikke spinne, bruke kniv eller
hugge ved på denne dag, da ville buskapen bli
sykelig. Mange andre varsler var også vanlig.
LANGFREDAG
Det skulle ikke ringes med kirkeklokker eller
spilles på orgel – og i tidligere år var det vanlig å
flagge på halv stang. På langfredag skulle man ikke
feste og more seg eller gå på besøk. Alminnelig var
det også at man ikke skulle spise noe før kvelden.
Noen steder i landet spiste man salt sild
denne dagen, for tørsten som fulgte med var en
påminnelse om Jesu lidelse. Langfredag var den
største alvorstyngde dagen i påsken.. Langfredagsværet varslet også om hvordan våren ville bli. Var
det klart vær langfredag ble det mild vår og et godt
år.
PÅSKEAFTEN
Farging av egg fant sted på denne dagen. Man
brukte plantefarger som man kokte sammen med
eggene. Dette er en skikk som i Europa kjennes
helt fra middelalderen – i Egypt og Kina skal
skikken være flere tusen år gammel. I Øst-Europa
er dekorering av egg en kunstart, og mange steder
er det ennå skikk å gi dekorerte egg i gave, som
tegn på vennskap. Påskeaften var en gledens
fest.
PÅSKEDAG
Med påskedagen var alvoret snudd til glede. Det
begynte ved daggry med det fenomenet som
gjennom mange år ble tolket som soldans. Det
var vanlig å gå tidlig ut om morgenen for å se
soloppgangen, for da danset sola og lekte av
glede over at Jesus var oppstanden.
Det finnes mange opplysninger og fortellinger
om soldansen, også fra flere europeiske land.
Fortellingene er ikke mye avvikende. Fasten var
over og man gledet seg over god mat: påskeegget spilte en stor rolle. Noen steder var det
skikk at jentene tok med seg et egg når de dro
til kirka. De bar det under klærne ved brystet.
Etter gudstjenesten ga de det til gutten de elsket.
Skikken med påske-egget var ikke kjent alle
steder i landet.
EGG
Som symbol er egget en tradisjon som kan
føres langt tilbake – like til orientalske vårskikker
i forbindelse med fruktbarhetskultus. Det henger
sammen med naturens styrke og kraft om våren.
Egget hat til alle tider vært sett på som bærer
av livskraft. Før i tiden tok man påskeegg med
seg i kirken for å få dem velsignet. Fra midten
av 1600-tallet la folk egg i jorden om våren for at
grøden skulle bli rik.
Lammet er det eldste påskesymbolet. Hos oss
er det symbolet på at Gud ofret sin sønn for vår
skyld.
HVITESØNDAG
– Er et gammelt navn på den første søndagen
etter påske. Navnet skriver seg trolig fra tidlig
middelalder, da dåp av nye kristne gjerne fant
sted på denne tiden av året. Som et symbol på
deres renhet etter dåpen, ble de iført hvite klær, –
en skikk vi har bevart i våre dåpsritualer.
A.L.N.
Hammerfest menighetsblad 15
Bønn:
Vegen, sanninga og livet
Herre
Du som er vegen,
sanninga og livet,
Hjelp meg til å gå
den rette vegen,
Og ikkje den som er
lettast å kome fram på.
Hjelp meg å søke
sanninga,
Og ikkje dei mest
lettvinte løysingane.
Hjelp meg til å leve
livet, og ikkje noko
mindre
Enn det.
Amen
Etter en kort valgperiode på
to år, skal det igjen velges nytt
menighetsråd, den 11.-12. september og leke medlemmer til
bispedømmeråd/- delegater til Kirkemøte for en ny fireårsperiode.
For ettertiden vil kirkevalget følge
kommune- fylkestingvalgene, ved
valg hvert 4. år. Kirkevalget i 2009
gav gode resultater og erfaringer å
bygge videre på. Valgdeltakelsen
økte til 13 % ved valg av menighetsråd og 10 % ved valg av
medlemmer til bispedømmerådet
og Kirkemøtet.
På bakgrunn av erfaringene ved
valget i 2009 og evalueringsrapporten er det gjort endringer i
valgreglene, som tar sikte på å
gjøre det enklere for velgerne å
orientere seg og stemme.
Nominasjonsprossen er godt i
gang. Menighetsrådet valgte en
nominasjonskomite som består
av: Berit Oskarsen, Terttu Dahl, Jon
Arne Tandberg, May Britt Løveid og
Leif Småbakk.
Hammerfest menighetsråd har 8
medlemmer og 5 varemedlemmer.
Det er også anledning til å levere
inn alternativ listeforslag. Da må
10 stemmeberettige personer stå
bak kandidatlisten.
Listeforslaget skal være ferdig
innen 1. mai.
A.L
Hammerfest - Tlf. 78 41 11 02 - 78 41 14 66 — Telefax: 78 41 35 59
Den leverandøren som ønsker mest
å selge minst kraft til sine kunder.
w w w. i s h a v s k r a f t . n o
Kolpus
Tannklinikk
Hammerfest AS
Tlf. 784 11193
Landsforeningen for
hjerte- og lungesyke
Tlf. 986 26 061 - 917 61 147
16 Hammerfest menighetsblad
Fra menighetens årsberetning 2010
Trosopplæring
I 2010 ble det døpt 112 barn i
Hammerfest, av disse var 104 bosatt
her, og 22 barn fra Hammerfest ble
døpt andre steder i landet.
Dåpshilsen
1-åringer: Vi sender ut en brosjyre
fra IKO som 1 årshilsen for dåp.
2-åringer: Til hilsen for 2 årsdagen
for dåpen, sender vi en CD fra IKO og
en hilsen vi har laget selv.
3-årshilsen: På 3 års dagen for dåp
sender vi en brosjyre fra IKO.
Meningen med dåpshilsen er å
hjelpe foreldre til å huske på markering av dåpsdagen, og minne om
ansvaret om å oppdra barnet i den
kristne tro.
Andre markeringer
Utdeling av 4-årsboka: Søndag
17 okt. ble det delt ut fireårsbøker.
Sammen med de barna som – hentet
sin bok på kontoret ble det delt ut 46
bøker. På denne Familiegudstjenesten
deltok Knøttesang og Barnegospel.
Kirkekaffe – saft og gode kaker
ble servert i vigselskapellet denne
søndag.
Utdeling av 6-årsboka: På karnevalsgudstjenesten søndag 14. februar
ble det delt ut 29 Seksårsbøker. Da
hadde vi kaffe-/saft m.m-kalas nede
i kirkestua.
Knøttesang
Knøttesang er en sangsamling
for barn i alderen 1 – 5 år. Hver
samling har sitt eget konsept med
sang, velsignelse ved himmelteppe,
bibelfortelling, pause med frilek
saft/kaffe og kjeks og vi avslutter
med vuggesang. Knøttesangen er
menighetens søndags – skole, og
har sin møtedag onsdager kl. 17.30
– 18.30 i kirkestua.
Frivillige ledere har vært Guri Krogh
og Kristine Nymo. Organist Elena
Fredriksen er musikalsk leder.
Samarbeid
med barnehager
Vi inviterer alle barnehager til
påskevandring før påske. På denne
vandring opplever vi hver påskedag
med at vi har et skuespill lignende
opplegg, hvor vi forteller, har
kostymer og synger sammen. Det
ble gjennomført 13 påskevandringer
i Rypefjord kirke i uke 14.
Til jul inviterer vi alle barnehager
til julespill i Hammerfest kirke. Alle
ansatte i staben stiller da opp som
Maria, Josef, vismenn, fortellere,
teknisk leder oss. De største barna
som har lyst, får være med som
lystennere, engler og gjeter. Det
deltok 12 av 13 mulige barnehager
på julespill. Noen barnehage ansatte
fra ulike barnehager var konger.
Lys våken
Ti og elve åringer i Hammerfest var
invitert til å overnatte i kirka og delta
på lysmessen først søndag i advent.
De hadde gudstjeneste øving, lekte,
hadde lysspor andakt og masse god
mat og hyggelige måltid. De sov i
kirka, - om ikke alle like mye.
Mer eller mindre uthvilte, deltok
barna på gudstjenesten / lysmessa
– og de sang under lysmessa. De
gjorde oppgavene sine strålende
under gudstjenesten. Menigheten
var begeistra over at barna deltok
så aktivt i gudstjenesten. Ingvill
Ulveseth og Berit Oskarsen var
de voksne som prøvde å ”sove” i
kirkerommet med 10 og 11, åringer
som er full av spillopper og kreative
ideer.
Konfirmasjon
Våren 2010 ble 68 ungdommer
konfirmert i Hammerfest kirke, gudstjenestene var 2. og 9. mai. Begge
dager var det to gudstjenester.
Konfirmasjonsundervisningen
ble
gitt i form av temasamlinger av to
timer. Konfirmantkullet var delt i fire
grupper. Som avslutning på hver
temasamling var det ulurgisk samling
i kirkerommet. Konfirmantene deltok
på fem valgfrie gudstjenester og tre
fastlagte.
Avslutning av konfirmasjonsforberedelsene skjedde samtalehelgen 9. til
11. april. Da forberedte konfirmantene
en gudstjeneste som markerte avslutningen av konfirmantåret.
Sentrale temaer i undervisningen
hadde fokus i denne gudstjenesten.
Jon Arne Tandberg var prest.
Konfirmantfestivalen ”Altanatta”
ble i 2010 gjennomført lørdag 20.
mars fra kl. 15.30 og utover hele
natten. Voksne som deltok der i
lag med konfirmantene var Jon Atle
Birkeland, Ingvill Ulveseth og Anne
Line Nora.
Kirkens Nødhjelps fasteaksjon
– inn – samlingsaksjon deltok
konfirmantene på den 23. mars.
Stab, menighetsråd og konfirmantforeldre stilte opp som kjørere
på roder.
Høsten 2009 innførte vi en
ministranttjeneste i gudstjenestene
for konfirmantene. Dette ble videreført i 2010. Alle konfirmantene har
krav om å delta som ministrant
på to gudstjenester i løpet av
konfirmantåret. Det vil si at de
bærer hvit kappe og er med –
hjelper til prest under dåp og
forbønn, går i inngangsprosesjon
med nattverdutstyr og dekker
altret under preludiet, tar inn
kollekt og hjelper til å rydde etter
gudstjenesten. Minestranttjenesten
er godt mottatt i menigheten.
Høsten 2010 meldte det seg 80
konfirmanter. Seks sluttet i løpet
av året. En har hatt undervisning
i Spania og en konfirmant er fra
Kårhamn og har fått intensivundervisning en dag hver 6. uke.
Ungdommens
kirketing
I mars 2010 var noen av årets
konfirmanter med og representerte
Hammerfest prosti som delegater
på Ungdommens kirketing for NordHålogaland bispedømme. Kirketinget ble
avholdt på Sommarøy utenfor Tromsø.
UKT er ungdommens demokratiske organ,
for å fremme saker som angår ungdom i
vårt bispedømme. De gjorde en flott jobb i
å representere vårt prosti og vår menighet.
Prest Jon Arne Tandberg var med
som reiseleder.
Samarbeid med skoler
Til jul hadde vi tilbud til alle skoler
om julegudstjeneste, og fem skoler
meldte sin interesse, men en skole
måtte avlyse p.g.a. uvær.
A.L.N.
Hammerfest menighetsblad 17
- e n joy y o u r d r iv e !
NYBOLOFT ENTREPRENØR A/S
9600 Hammerfest
Fjordavein 32, telefon 78 41 82 55
Ledig annonseplass
tlf.
784 22020
Faks.: 784 22025
Hammerfest begravelsesbyrå
- f ro d i g e b l o m s t e r å re t r u n d t
Strandgata 67 & Nisssen Hammerfest Senter
Tlf. 78 41 49 75
Tlf. 78 41 73 30
www.finn-ress.no
Finnmark Ressursselskap AS
Postboks 543 - 9615 Hammerfest
Tlf. 48 09 66 00
18 Hammerfest menighetsblad
Telefon 78 40 72 05
Pål Arild-Johansen
Vakttelefon 78 42 98 00
www.jolstad.no
Begravelsesbyråkjeden Jølstad
Alder kommer av seg selv
– visdom gjør det ikke
Da jeg var yngre, veide jeg noen kilo mindre.
Jeg behøvde aldri holde magen inne når jeg
hadde en stram kjole på. Men nå når jeg har
blitt eldre, har min kropp gjort seg fri. Det finnes
en form for elastisk komfort der hvor min midje
en gang var. De italienske skoene skal være
to numre større, hvis jeg da overhodet kan få
føttene i dem, og skrittet på strømpebuksene
sitter ofte nede ved knærne.
Men jeg har også lært at det betyr ikke noe
hva som skjer, eller hvor stort alt føles i dag:
Livet går videre og i morgen blir en bedre dag.
Jeg har lært at det sier meget om et meneske
hvordan han/hun håndterer disse tre tingene:
En regnværsdag, mistet bagasje og
sammenfiltrede juletrekjeder. Jeg har lært at
uansett hvilket forhold du har til dine foreldre,
så vil du savne dem når de ikke er her mer.
Jeg har lært at det å skaffe seg penger og ting,
ikke er det samme som å skape seg et liv. Jeg
har lært at livet av og til gir deg en sjanse til.
Jeg har lært at man ikke kan gå gjennom livet
med en baseballhanske på begge hender. Av
og til skal man også kaste ballen tilbake. Jeg
har lært at når jeg beslutter noe direkte fra
hjertet, så har jeg for det meste også truffet
den riktige beslutningen.
Jeg har lært at selv om jeg er såret, behøver jeg
ikke såre andre. Jeg har lært at man hver dag
skal rekke sin hånd ut til noen. Alle behøver en
varm tanke eller et vennlig klapp på skulderen.
Jeg har lært at jeg stadig har mye å lære Jeg
har lært at mennesker vil glemme hva du
har sagt og ting du har gjort, men de vil aldri
glemme hva du fikk dem til å føle.
Påskefred
Det kviler fred over hytta vår – Påskefred.
Og våre tankar mot høgda går og tek oss med –
ikkje til sol over snødekt nut, men høgare enn.
For høgt over verda med sorg og sut
ei påskesol renn.
Det kviler fred over sinnet mitt – påskefred.
Otte og uro plaga meg titt og slo meg ned.
Tankane kviler på annandagskveld, og peiselden
brenn. Kristus hat lide, og verket hans held.
Ei påskesol renn.
Eg bøyer mitt hjarte, og audmjukt eg bed:
Styrk du mi tru! Lat meg kvar dag få eiga fred,
og hjelp meg du! Ofte vert han så kronglut min
veg, Og eg snåvar og fell. Men når du retter
di hand til meg, då står eg på fjell.
Henning Henriksen
Bibel for 11-åringer
”Bibelen – en vandring gjennom den store fortellingen” er tittelen på en ny bok med et bredt utvalg
av bibeltekster i ulike sjangre fra både Det gamle
og Det nye testamente. Bibelselskapet kaller det
en nyskapende bibel for 11-åringer. Teksten i boken
er Bibelens egen, angitt med kapittel og vers. I tillegg inneholder boken 80 faktabokser om sentrale
personer og hendelser i Bibelen. Boken er tilpasset
skolens læreplan i RLE-undervisningen på mellomtrinnet og bygger opp under formidlingen i kursopplegget ”Vandring gjennom Bibelen for barn”.
– Boken har med de viktigste fortellingene og
rommer nok til å gi et godt overblikk over hele Bibelen, uttaler Rune Øystese, som er akademilektor
ved NLA Høgskolen.
Boken, som er på knapt 350 sider, foreligger
både i bokmåls- og nynorskutgave. KPK
Frelsesarmeen i 123 land
Frelsesarmeen jobber nå i 123 land, og sist ut er to øygrupper; de
tropiske koralløyene Turks- og Caicosøyene i Karibien og Salomonøyene
i Stillehavet. Begge øyene tilhører det britiske samveldet, og om lag
90 prosent av befolkningen tilhører ulike kristne trossamfunn, melder
Frelsesarmeen. Begge steder livnærer seg i stor grad på turisme med
mange tusen besøkende i året.
Disse øygruppene trenger sosial hjelp Alkoholmisbruk og vold i hjemmet er forholdsvis vanlig. Siden forberedelsene til arbeidet begynte i
2005, har offiserer arbeidet i fattige nabolag, på skoler, med babysang,
besøkstjenester og turer for eldre. På Salomonøyene har de første lokale soldatene søkt om å bli offiserer. På Turks- og Caicosøyene har
møtene hittil vært holdt hjemme hos offiserene, men nå har en advokat
stilt lokaler til disposisjon for gudstjenester. KPK
ØNSKER DU NOEN
Å SNAKKE MED?
Vi på kirkekontoret er
her for deg. Ring oss på
telefonnummer 784 02920,
og avtal et besøk.
Vi kommer gjerne hjem til deg.
Hammerfest menighetsblad 19
Returadresse:
Hammerfest kirkekontor
Pb. 70, 9615 Hammerfest
Gudstjenesteliste for Hammerfest prestegjeld
i perioden 01.04.11-30.06.11
Dato............Dag.................... Kirke........................ Gudstjeneste................................. Kl.
03.04.11 4 s i faste.......... Hammerfest kirke...... Høymesse...................................... 11:00
03.04.11 4 s i faste.......... Hammerfest kirke...... Ung messe.................................... 18:00
10.04.11 5 s i faste.......... Hammerfest kirke...... Høymesse...................................... 11:00
17.04.11 Palmesøndag...... Hammerfest kirke...... Familiegudstj.................................. 11:00
17.04.11 Palmesøndag...... Kårhamn skole.......... Høymesse...................................... 14:00
17.04.11 Palmesøndag...... Hønseby bedehus...... Høymesse...................................... 16:00
21.04.11 Skjærtorsdag...... Hammerfest kirke...... Skjærtorsd..................................... 18:00
22.04.11 Langfredag......... Hammerfest kirke...... Pasjonsgtj...................................... 11:00
23.04.11 Påskenatt........... Hammerfest kirke...... Påskenatt...................................... 23:00
24.04.11 Påskedag........... Hammerfest kirke...... Høymesse...................................... 11:00
25.04.11 2 påskedag........ Hammerfest kirke...... Høymesse...................................... 11:00
01.05.11 1 s e påske........ Hammerfest kirke...... Konfirmasjon.................................. 11:00
01.05.11 1 s e påske........ Hammerfest kirke...... Konfirmasjon.................................. 14:00
08.05.11 2 s e påske........ Hammerfest kirke...... Konfirmasjon.................................. 11:00
08.05.11 2 s e påske........ Hammerfest kirke...... Konfirmasjon.................................. 14:00
15.05.11 3 s e påske........ Hammerfest kirke...... Høymesse...................................... 11:00
17.05.11 Grunnlovsdag...... Hammerfest kirke...... Egen ordning.................................. 11:00
22.05.11 4 s e påske........ Hammerfest kirke...... Høymesse...................................... 11:00
29.05.11 5 s e påske........ Hammerfest kirke...... Høymesse...................................... 11:00
29.05.11 5 s e påske........ Rypefjord kirke.......... Høymesse...................................... 14:00
02.06.11 Kr himmelfart..... Hammerfest kirke...... Høymesse...................................... 11:00
05.06.11 6 s e påske........ Hammerfest kirke...... Høymesse...................................... 11:00
05.06.11 6 s e påske........ Hammerfest kirke...... Innsettelse.................................... 18:00
12.06.11 Pinsedag............ Hammerfest kirke...... Høymesse...................................... 11:00
13.06.11 2 pinsedag......... Hammerfest kirke...... Høymesse...................................... 11:00
13.06.11 2 pinsedag......... Kårhamn skole.......... Høymesse...................................... 14:00
13.06.11 2 pinsedag......... Hønseby bedehus...... Høymesse...................................... 16:00
19.06.11 Treenighetssøn... Hammerfest kirke...... Høymesse...................................... 11:00
26.06.11 2 s e pinse......... Hammerfest kirke...... Høymesse...................................... 11:00
26.06.11 2 s e pinse......... Rypefjord kirke.......... Høymesse...................................... 14:00
Dåp i distriktet etter behov