Transcript NBKs STIPENDBEHANDLING - Norske Billedkunstnere

NBKsSTIPENDBEHANDLING
Side | 0
Foto: Inger Haraldsen
3. oktober 2014
NotattilNBKsledermøteiPraha6.–9.november2014
Innhold
Side | 1
INNLEDNING.........................................................................................................................................................4 1.0STIPENDENESMÅLOGHENSIKT........................................................................................................6 1.1Kriterierfortildeling..................................................................................................................................6 2.1Stipendeneslegitimitet..........................................................................................................................8
3.0KRITIKKAVSTIPENDORDNINGENE...............................................................................................10 3.1Strukturellkritikk.................................................................................................................................10 3.2Maktkritikk..............................................................................................................................................11
3.3ARMLENGDESAVSTAND......................................................................................................................12 4.0KUNSTFAGLIGKOMPETANSE............................................................................................................13 4.1Hvaerkunstfagligkompetanse?.....................................................................................................14 4.2Fagfellevurdering:.................................................................................................................................15 4.3Vurderingavkunstneriskkvalitet.................................................................................................16 4.4Vurderingavkunstneriskaktivitet...............................................................................................17 4.5Strukturellkritikkogkunstneriskkvalitet................................................................................18 4.6Geografiskskjevfordelingavstipendmottakere......................................................................20 4.7Konklusjon...............................................................................................................................................22
5.0BESTANDDELENEISTIPENDORDNINGEN..................................................................................24 5.1Nominasjonskomiteensvedtekter.................................................................................................25 5.2Opphevingavfaginndeltnominering...........................................................................................26 5.3Nominasjonsutvalgetsoppgave......................................................................................................27 5.4Valgordningforstipendogjury......................................................................................................28 5.6Avviklingavuravstemning...............................................................................................................28 5.7Fagfellevurdering/Representasjonavkunstnereistipendkomiteen............................30 5.8Andreennbilledkunstnereistipendkomiteen........................................................................31 5.9Antallårforstipendkomiteen..........................................................................................................31 5.10Stipendbehandlingensinnvirkningpåorganisasjonene...................................................32 5.11OmNBKsstipendbehandlingiframtidsperspektiv.............................................................34
6.0UTSTILLINGSPRAKSIS...........................................................................................................................36 6.1Stipendsøkerutstillingenpånett....................................................................................................37 6.2Stipendmottagerutstillingen............................................................................................................38 6.3Separatutstillingforprisvinnerne.................................................................................................39
7.0STIPENDSØKNADEN...............................................................................................................................39 8.0HABILITET,VEILEDNINGS–OGTAUSHETSPLIKT...................................................................42 8.1Habilitet.....................................................................................................................................................42 8.2Veiledning.................................................................................................................................................44 3. oktober 2014
8.3Taushetsplikt..........................................................................................................................................45
9.NBKsVEDTEKTER......................................................................................................................................48 10.Oversiktoverstipendtyper,antallsøkereogstipendogstipendbeløp2014................55 11.Statistikkfagtilhørighetistipendbehandlingen2014..............................................................56 12.Fylkesvisprosentfordeling2013og2014.....................................................................................58 13.KonklusjonfrainnspilltilNorskkulturrådfraNBK................................................................62 14.InformasjonfraNorskkulturrådogNBKiforkantavstipendsøknad2015..................63 3. oktober 2014
Side | 2
NotateterfremkommetpåbakgrunnavsaksomblebehandletpåledermøteiBerlin1.
oktober2010,Liverpool18.oktober2012,sendtpåhøringigrunnorganisasjoneneog
vedtakerfattetpåNBKslandsmøtei2011og2013.
NotateterbearbeidetavNBKsadministrasjonoktober2014.
Side | 3
3. oktober 2014
INNLEDNING
NBKs stipendordninger og administrering av disse, er kontinuerlig oppe til debatt.
Endringerogjusteringeravvedtekter,forskrifteroginstruksererblittgjortogvurderes
underveis etter som stipendbehandlingen har behov for å tilpasses til kunstnernes
praksisogskiftningeribilledkunstfeltet.Denførstestørreomleggingenblesattiverki
1985damangikkfrainnleveringav2originalverktilstipendutstillingpåKunstnernes
Hus til 1 verk og 5 dias henholdsvis til Kunstnernes Hus og NBK. I 2009 ble
stipendutstillingenarrangertforsistegangpåKunstnerneshusisinopprinneligeform.
Enevalueringavdenneforelåvåren2010ogmedførteendringistatensforskrift.I2012
bledesistegarantiinntektenetildeltogi2013bledenyestipendordningene;stipendfor
seniorogetablertekunstnere,vedtattogutdelti2014.
Formålet med dette dokumentet er å gjennomgå NBKs stipendordning i sine
bestanddeler. Her er målet både å gjennomgå deler av lover, forskrifter og vedtekter
samtådiskuterestyrkerogsvakhetermedordningenslikdenforeliggeridag.
Det er to innfallsvinkler: Det ene er de praktiske og administrative aspektene ved
tildelingenesomNBKmenerdetbørgjøresnoemed.Detandreerengjennomgangavde
forståelsesrammenesomstipendordningeneerendelavogsomogsåettervårtskjønn
børkommuniserespåenbedremåte.
Vedågjennomgådeflesteaspektenevedstipendtildelingeneønskerviatkorrigeringer
og forslag til justeringer blir sett i sammenheng med både faglige, organisasjoniske og
kunstpolitiske forståelsesrammer. Årsaken til de nødvendige endringer springer blant
annetutifraenstorsøknadsmassesomeradministrativtbelastende,ogenavveiningi
forhold til hvordan endringer kan gjøres uten at de grunnleggende prinsippene og
styrkenvedstipendordningensvekkes.
Det må også skytes inn at løsningen på eventuelle skjevheter i stipendtildelingen ikke
nødvendigvis er et resultat av stipendsystemets praksis. Derfor har NBK sett et behov
foråsettestipendordningeninnienstørresammenhengogforeslåløsningeriforhold
tildette.
3. oktober 2014
Side | 4
DeterviktigforNBKåpåpekeatdettedokumenteterengenerelldrøftingomkringtema
somstadigvekkdukkeropp.Forhåpentligvisvildokumentetansporetilvideredebatti
grunnorganisasjoneneogskapeetgrunnlagforogenforståelsefortiltaksomforeslås.
Side | 5
NBK‐StyretogAdministrasjon2010/oppdatertseptember2012og2014
3. oktober 2014
NBKsSTIPENDBEHANDLING
1.0STIPENDENESMÅLOGHENSIKT
Hensiktenmedåtildelestipendtilnorskekunstnereerenerkjennelseavatdetarbeidet
kunstnerneutførererviktigognødvendigforsamfunnetogatmarkedetikkeeristand
tilåivaretaetmangfoldavkunstuttrykk.Formålmedordningeneeruttryktiforskrift
for den Statlige stipend‐ og garantiinntektsordningen og i vedtektene til
BilledkunstnernesVederlagsfond(BKV)ogBildendeKunstneresHjelpefond(BKH).
Iformåletforstatensstipendheterdetsegatstipendeneskalbidratilatmåleneiden
statlige kunstnerpolitikken nås. Dette ved å legge forholdene til rette for at
enkeltkunstnere, gjennom å motta direkte tilskudd fra staten, skal kunne bidra til et
mangfoldigognyskapendekunstliv.MålgruppenforStatensstipenderkunstneresomi
hovedsakborogharsittvirkeiNorge.Nårdetansessomrimelig,kandetgjøresunntak
fra denne regelen. Spesifikt kan ikke stipendene tildeles kunstnere i en
grunnutdanningsfase.
1.1Kriterierfortildeling
Vedtildelingavstipendoggarantiinntekterkriterienefortildelingslikatdetkunskal
legges vekt på kunstnerisk aktivitet og kvalitet. Det skal ikke tas hensyn til kjønn,
medlemskapikunstnerorganisasjoner,religiøsellerpolitiskoppfatning.Alderskal/kan
tashensyntilidetilfellenebidragsyterne(departementet+BKH)harfastsattatdeter
ettkriteriumfortildeling.
OgsåihenholdtilBilledkunstnernesVederlagsfondogBildendeKunstneresHjelpefond
skaldetenkeltestipendkunnesøkesavallebilledkunstnereutenhensyntilalder,kjønn,
bosted,kunstneriskuttrykksformellerorganisasjonstilhørighet.
Desomtildelerstipendskalværesakkyndigeogarbeideikomiteersomeroppnevntav
kunstnerorganisasjonene. Det er en forutsetning satt av staten, Billedkunstnernes
Vederlagsfond og Bildende Kunstneres Hjelpefond i forhold til stipend. Dette er et av
hovedprinsippeneiNBKsvirkemåteogernedtegnetiNBKsvedtekter.
I NBKs prinsipprogram (Vedtatt på Landsmøte 13.5.1995) heter det at faglige
vurderingermåleggestilgrunnnårenvelgerutogfordelerverkogmidlertilkunstog
kunstnere.
3. oktober 2014
Side | 6
NBKskalarbeideforatkunstfagligkompetanseeretavgjørendekriteriumnåroffentlige
midlerbrukes.Stipendoggarantiinntekterskalfordelesetterinnstillingavjuryervalgtav
billedkunstnere. NBK skal også arbeide for at det er kunstfaglig flertall i styrer for
offentligelegater,fondogstipendordningersomeropprettettilstøtteforbilledkunstnere.
Kunstfaglige vurderinger er grunnleggende fordelingskriterier ved tildeling av stipend til
enkeltkunstnere.
Når det gjelder de Statlige stipend tildeles disse av Utvalget i Statens stipend etter
innstilling fra en sakkyndig komité oppnevnt av NBK. Utvalgets sekretariat mottar og
registrerer søknader, forbereder de saker som skal opp på Utvalgets møter og
iverksetter Utvalgets vedtak. Det er i alt 24 stipendkomiteer i forskjellige
kunstnergruppersominnstillertilstipendogsomUtvalgettildelerpåvegneavstaten.
Stipendkomiteenes
arbeid
skal
følge
forvaltningslovens
bestemmelser
om
saksbehandling,herunderhabilitet,taushetspliktsamtveilednings‐ogopplysningsplikt.
Her
vises
det
til
egen
veiledning
til
stipendkomiteene.
(http://kunstnerstipend.no/forsiden/stipendkomiteer)
KulturdepartementetharhattenrapportomNorskkulturrådutepåhøring,derNBKvar
en av høringsinstansene. Det ble påpekt fra organisasjonens side, at forslaget om at
kulturrådet skal oppnevne stipendkomiteer til statens kunstnerstipend og
gjennomføring av behandlingen av stipender i kulturrådet, ikke er endringer til
kunstnernes
beste.
http://www.billedkunst.no/nbk/organisasjon/1539‐horing‐
gjennomgang‐av‐norsk‐kulturrad
Retningslinjerforstipendkomiteenerfastsattgjennomfølgendeforskrifterogvedtekter.
 Forskriftomstatensstipendoggarantiinntekterforkunstnere
 Statensstipendoggarantiinntekter,veiledningtilstipendkomiteene
 BilledkunstnernesVederlagsfondsvedtekter
 BildendeKunstneresHjelpefondsvedtekter
 Diverselegatsvedtekter
 NBKsVedtekter
 StipendkomiteensinstruksfastsattpåNBKslandsmøte
3. oktober 2014
Side | 7
2.0STIPENDENETILDEBATT
Stipendtildelinger og måten dette blitt gjort på er et gjennomgående diskusjonstema i
bådemedlemsmasse,interntiNBKogiopinionen.Deterogsåjevnligblittsattetkritisk
søkelys på stipendkomiteenes arbeid. Dette virker indirekte på NBK som organisasjon
Side | 8
ogkanføretilusikkerhetiforholdtilstipendarbeidetsvirkemåteogståsted.
NBKønskerderforåtadenkritikkensomkommerfrempåalvorfordidethandlerom
tillitogomdømmetilorganisasjonenNBK.Detteerigjenavledetavatvibørtainnover
oss at tillit og omdømme er vesentlige begreper i den medievirkeligheten vi som
organisasjonerendelav.Dissebegrepeneharisterkeregradenntidligereinnflytelse
på politiske prosesser og økonomiske prioriteringer. I siste instans er det derfor
nødvendigåsestipendordningeneienkunstpolitisksammenhengogsomendelavvår
medievirkelighetogdepolitiskeprosessenesomfinnesisamfunnet.
Deteretubestrideligfaktumatstipendsystemettilbilledkunstnernefortsatterregulert
avlover,vedtekterogforskrifter.Dettegjøratstipendordningenesomsystem,påtross
avmuligekritiskeinnfallsvinkler,idagstårstøttibådeorganisasjonenogisamfunnet.
2.1Stipendeneslegitimitet
Bådeiforholdtilopinion,NBKsmedlemmerogkunstnereutenforvårmedlemsmasseer
det nødvendig at stipendbehandlingen oppfattes somforståelig, rettferdig,transparent
ogdemokratisk.Atdissekriterieneoppnåsogformidlespåenhensiktsmessigmåteer
heltavgjørendeforatopinion,billedkunstnereogmedlemsmassehartillittilNBKsom
organisasjon.Derforerdetpålagtorganisasjonenatarbeidetmedstipendenefølgerde
lover, forskrifter og vedtekter som er gitt av staten og av organisasjonens
landsmøtevedtak.Videreerdetnødvendigatstipendtildelingeneutførespåenslikmåte
atdenpraktiskegjennomføringen erhensiktsmessigiforholdtildetoverordnedemål.
Dette må igjen stå i forhold til at stipendtildelingene fungerer rasjonelt i forhold til
administrativekostnaderogutenatdetskalgåutoverkorrektsaksbehandling.
Hvisoverordnederetningslinjerogdeadministrativeoppgaveneikkeblirfulgt,kanman
seforsegatstipendtildelingenebliruforutsigbareogstyrtavandreagendaerenndetvi
i vår allmenne forståelse oppfatter som demokratiske prinsipper. Her kan man også
skyteinnatmanglendeforståelseogtillittilorganisasjonensvirkemåteistorgradkan
væreopphavtilbådemistenkeliggjøringogkritikkavstipendordningen.
3. oktober 2014
Forståeligogrettferdig:
Atstipendbehandlingenoppfattessomforståeliginnebæreratopinionogmedlemmerer
innforstått med kriteriene for tildeling, de forutsetningene som ligger bak tildelingene
oghensiktenmeddisse.Atopinionogmedlemsmasseoppfatterstipendtildelingenesom
rettferdig innebærer at de har tillit til det administrative arbeidet og til at
stipendkomiteen utfører sitt arbeid uten andre agendaer enn det lover, forskrifter og
retningslinjertilsier.
Transparens:
At stipendbehandlingen og det arbeidet stipendkomiteen gjennomfører oppleves som
transparent,vilsiatstipendkomiteenesmetodeeretterprøvbarogåpen.Detteutifraat
stipendkomiteenskalutføresittarbeidetterfastlagteretningslinjerogatdekunstnerne
som har fått tildelt stipend skal offentliggjøres. Videre er det en forutsetning at
eventuelle klager på behandlingene blir tatttil følge etter underliggende forskrifter og
gjennomføresmedenkorrektsaksgangogpåenadministrativtgodmåte.
Demokratiskrepresentativstipendkomité:
At de som til enhver tid sitter i stipendkomiteene er valgt på en representativ og
hensiktsmessiggodmåte.Detvilsiatselvevalgprosessentil stipendkomiteeneråpen
og demokratisk og foregår etter fastsatte vedtekter i NBK. Videre er det vesentlig at
stipendkomiteen skal arbeide etter retningslinjer fastsatt av Statens stipend,
Billedkunstnernes Vederlagsfond og Bildende Kunstneres Hjelpefond samt øvrige
retningslinjerfastsattpåNBKslandsmøte.
Administrativtrasjonell:
Stipendkomiteen bør arbeide på en slik måte at det bør være en balanse mellom
stipendkomiteens nødvendige arbeid til kunstfaglig vurdering og rasjonell
saksbehandling.Detskalogsåadministrativtleggestilretteforatstipendkomiteenhar
godearbeidsforhold.Dennebalansegangenerfordretavatdetadministrativearbeidet
ikkeskalværeforarbeidskrevendeogbyråkratisk.Detvilsiatgjennomføringenavdet
administrative arbeidet ikke overskrider rimelig bruk av tid og dermed legger
unødvendigbeslagpåressursersomprimærtskaltilfallestipendsøkerne.
3. oktober 2014
Side | 9
3.0KRITIKKAVSTIPENDORDNINGENE
Mankantenkesegatdetåsendeinnsøknadtilstipendkomiteenogåventepåtildeling
elleravslagpåstipendersværtfølelsesladetforkunstnere.Dettefordiarbeidmedkunst
ogøkonomiskstøttetildetteerendelavkunstnerneslevekårogavdetteogsålivsvilkår.
Videreeretvesentligaspektvedtildelingeravstipend,atdeerleddikunstfeltetsnivåer
avanerkjennelse(SeSolhjell/ØieSpesialundersøkelse2008punkt7.6s62).
Også de mange regulativer og lovhjemler bak stipendordningene kan for mange
oppfattes som lite tilgjengelig eller forståelig. I dette landskapet av følelser og
regulativervildetderforliggeisakensnaturatstipendtildelingenjevnligblirutsattfor
kritikk.
En annen årsak til kritikk av stipendtildelingen ligger i strukturer utenfor NBKs
virkeområde. Her handler det konkret om forholdet mellom stat og marked, politiske
prioriteringer og kunstens plass i samfunnet. Et politisk ståsted som fordrer mindre
statligstyringvilnaturlignokhevdeatmarkedetsanerkjennelseavkunstnerskaperdet
beste kvalitetskriterium for kunstnerne. Dette politiske ståstedet vil undergrave den
statlige stipendordningen i sin helhet. Videre vil det være politiske strømninger som
setter økonomiske bevilgninger til feltet opp mot andre mer presserende
samfunnsoppgaver.
Avhengigavmerlangsommestrømninger,harkunstnernesplassisamfunnettilenhver
tidværtemneforspekulasjonerogforestillinger.Detteharsammenhengmedgradenav
demokratiisamfunnetogkunstnernesegenselvforståelseogdermedforholdetmellom
kunsten og samfunnet for øvrig. Den generelle forståelsen og graden av kritikk av
stipendtildelingenevilderforværeendelavdissestrømningene.
3.1Strukturellkritikk
Kritikken av stipendtildelingen kan ta flere former. Det mest innlysende er at det
organisasjonstekniskeikke fungerer. Det vil si at det som oppfattes som demokratiske
prinsipper utenfor det kunstfaglige er blitt neglisjert og at tildelingene ikke
representerer mangfoldet i medlemsmassen. Det vil si at tildelingene oppfattes å ha
skjev fordeling med henhold til kriterier som kjønn, etnisitet, politisk eller religiøs
oppfatning, bosted, kunstsyn, alder eller teknikk. På tross av at dette er klart uttrykte
3. oktober 2014
Side | 10
kriterier det ikke skal tas hensyn til ved tildeling av stipend, er dette etter mange
søkeresmening,legitimekritiskeinnfallsvinkler.
Ut i fra en forståelse av demokratiske prinsipper ligger det en tanke om, at ved å ta
utgangspunkt i kunstfaglige kriterier for tildelinger, vil det automatisk føre til at
representasjoneneblirliktfordeltinnenforovernevntekategorier.Detvilforeksempel
siatvårrettferdighetssanstilsieratgodekunstnerskapburdeværeliktfordeltoverhele
landet, eller at det ikke er forskjell på den kunstfaglige kvaliteten til kvinnelige eller
mannligekunstnere.
3.2Maktkritikk
I mange tilfeller kan kritikk av stipendtildelingene virke irrasjonelt. Dette kan helt
spesifikt handle om mistenkeliggjøring av motiver. For eksempel at stipendkomiteene
tildeler stipendier til en snever bekjentskapskrets eller at det er betenkelig at
billedkunstnerne deler ut stipendier til seg selv. Selv om dette er en retorisk
kortslutning hvor det i realiteten er noen billedkunstnerne som deler ut stipend til en
mengdeandrebilledkunstnereoverenperiodepåtoår,springerargumentetutifraen
subjektivvirkelighetsforståelse.Settutenfraogutenkunnskapomstipendtildelingenes
virkemåteoginnbaktekontrollfunksjoner,kandetfortonesegslik.
Årsaken til denne kritikken vil oppstå når kunnskap om det organisatoriske ved
stipendtildelingeneerfraværende.Videreerdetnaturligatnoenrasjonaliserervekken
følelse av utilstrekkelighet ved å bygge teorier omkring andres motiver. Dette gjelder
ikke kun for enkeltpersoner, men forekommer også i grupper. Videre vil mangel på
kunnskapoginnblikkideprosessenesomførerfremtildekonkretestipendtildelingene
skape grobunn for mistenkeliggjøring av stipendsystemet i sin helhet, også i en større
delavbefolkningen.
Når NBK her bruker betegnelsen irrasjonell kritikk, er dette helt klart et subjektivt
ståsted.Dettefordidetsnakkesutifra”maktapparatetskjerne”ogatdetkanvirkesom
omNBKdermedikkeanerkjennerdennetypekritikkvedåkalledenirrasjonell.Nårdet
ersagtkanmansiatdettekangjøres,fordidetfinnesgenuinkjennskaptilstrukturenei
stipendtildelingene og at disse er laget med formål å motvirke kritikk og være
transparente.Likefullterdetviktigåanerkjenneirrasjonellkritikksomfulltutlegitimut
ifradenandresståsted,herunderstipendsøkereogbefolkningenisamfunnetforøvrig.
3. oktober 2014
Side | 11
Detteerikkenødvendigvisdeandresproblem,menetorganisatoriskproblemhvorman
børinnseatmanherharågjøremedmangelpåkommunikasjon.
Atkritikkavstipendordningeneerettilbakevendendefenomen,erikkenoemanfulltog
heltkanunngå.Imidlertiderdetnoentiltaksomvilværeheltessensielleforåforsøkeå
minimaliseredette.Detteblirstortsettgjortgjennomåpenhetisystemetogformidling
av stipendtildelingenes virkemåte i større grad. Videre kan man være mer tydelig i
forholdtilatdeterenstorkonkurranseommidleneogenåpnerediskusjonomhvavi
forstårmedkunstneriskkvalitetogkunstfagligkompetanse.Entydeliggjøringomkring
detfagligespesifikkeogformidlingavhvadennekunnskapenbestårieretleddidette
arbeidet.
3.3ARMLENGDESAVSTAND
Irapporten«GjennomgangavNorskkulturråd»av2.juni2014heterdet:
Utdelingenavkunstnerstipendermåskjebasertpådesammeprinsippersomgjelderfor
forvaltningenavprosjektstøtteiNorskkulturfond,somkunstfagligskjønnogarmlengdesavstand,
legitimitetogtransparens,fleksibilitetogforenkling.Detfølgeravdetteatutredningsgruppen
meneratordningenesomidagforvaltesavUtvalgetforstatensstipendoggarantiinntekterfor
fremtidenbørfordelesavstipendkomiteersomeruavhengigebådefradepolitiskemyndigheterog
frainteresseorganisasjonene.
…
Medlemmeneavstipendkomiteenebøroppnevnespåsammegrunnlagogettersammeprinsipper
somoppnevningavmedlemmertilfagutvalgene.Komiteeneskalværebredtsammensattav
personermedtungkunstfagligkompetanse.Rådetmåsørgeforbreddei
sammensetningenavfagutvalgene,bådegeografisk,kjønnsmessigogpåannenmåte.En
forslagsdatabasederforeksempelfylker,kommuner,organisasjoner,institusjonerog
enkeltpersonerkankommemedforslagomfagutvalgsmedlemmer,kanogsåomfatteforslagtil
medlemmertilstipendkomiteene,ogsåledessikremaktspredning.
Rapportenanbefalerålarådetoppnevnestipendkomiteeneogikkesomnåved
uravstemningimedlemsorganisasjoneneforåoppnåarmlengdesavstandfrabåde
politiskemyndigheteroginteresseorganisasjonene.Dettekanlesessomenkritikkav
3. oktober 2014
Side | 12
kunstnerorganisasjonene,atdedelerutstipendtilsineegnemedlemmer,enslags
bukkenoghavresekkenproblematikk.Istipendtildelingenefor2014vardet38,5
prosentsomfikkstipendfrabilledkunstnernesstipendkomitesomikkevarmedlemmer
avNBK.Detsynessomomutredningsgruppenikkeharsattsegtilstrekkeliginni
Side | 13
hvordanstipendkomiteenefaktiskblirutnevntgjennombrednomineringog
uravstemning.Idettenotatetbehandlesdetteikapittelfem.
Sermannøyerepåf.eks.FagligUtvalgforBilledkunstogKunsthåndverk,sermanatav
deseksmedlemmene,erenbilledkunstner,enkunsthåndverker,tostykkererkunstnere
ogkuratorer/direktør,enerkuratorogdensjettekunsthistoriker.NBKogNKhar
foreslåttenkandidathver,mensdeandremedlemmeneerforeslåttavandreinstanser.
Detergrunntilåtroatstipendkomiteerutnevntavrådet,vilblibyggetopppåenlik
måtesomigjenbetyratkunstnerneskompetanseogfagkunnskapvilblidårligere
representert.
RådetiNorskkulturrådoppnevnesavkulturdepartementetforfireåravgangen.Det
beståravtimedlemmerderalleharkunstfagligbakgrunnitilleggtilandre
kvalifikasjoner.Deterlikevelsværtmangeflersomermedibestemmelsenavhvem
somsitteridagenssystemnårmanregnermednominasjonsutvalgi
grunnorganisasjonerogNBKogikkeminstmedlemmenesomavgirsinesstemmer.
Bestemmendemyndighetvilisåtilfellekonsentrertpåsværtfåhenderiforholdtil
dagensordning.DetteharNBKpåpektisitthøringssvar.
http://www.billedkunst.no/nbk/organisasjon/1539‐horing‐gjennomgang‐av‐norsk‐
kulturrad
4.0KUNSTFAGLIGKOMPETANSE
I NBK s vedtekter heter det at: ”NBK skal arbeide for at kunstfaglig kompetanse er et
avgjørendekriteriumnåroffentligemidlerbrukes”.Videreat;”Stipendoggarantiinntekter
skalfordelesetterinnstillingavjuryervalgtavbilledkunstnere.NBKskalogsåarbeidefor
atdeterkunstfagligflertallistyrerforoffentligelegater,fondogstipendordningersomer
opprettettilstøtteforbilledkunstnere.”
Denne vedtekten påpeker at det er billedkunstnerne som innehar kunstfaglig
kompetanseogsomerkompetentetilåsitteifagligeutvalg,juryerogkomiteer.Deter
3. oktober 2014
derfor også kunstnerne som er kvalifisert til å vurdere den kunstneriske kvalitet som
gjenspeilersegiarbeidenesomskalvurderes.Detteerentradisjonvikjennerbådefra
akademiaogandrefagområderisamfunnet.Foreksempelvedtildelingavmesterbrev
innenpraktiskeyrker,erdetdebesteutøverneisittfagsomskalvurderelærlingenes
mesteroppgaver.Iakademiaerprinsippetnedfeltibegrepetfagfellevurderingsomeren
metodeforåkvalitetssikrepublikasjoner,rapporterellersøknadertilforskningsmidler.
Deteraltsåkunstnernesominnehardenkunstfagligekompetanseogdermeddissesom
eristandtilåvurdereetverkskunstneriskekvalitet.Derforerdetogsåavgjørendeat
disse sitter sentralt i tildelinger av stipendier og i juryer knyttet til støtte for
billedkunstnerne.
Kunstfaglig kompetanse og kunstnerisk kvalitet er begreper som umiddelbart ikke er
selvforklarendeogendiskusjonomhvasommenesmeddetteerderfornødvendig.
Videre er det nødvendig å gå igjennom noen sentrale spørsmålsstillinger knyttet til
fagfellevurdering.
4.1Hvaerkunstfagligkompetanse?
Kunstfagligkompetanseerknyttettildenfagligeinnsiktenenkunsterharopparbeidet
seg gjennom studier eller praktisk erfaring over mange år. Sentralt i forståelsen av
kunstfaglig kompetanse ligger begrepet ”kunnen” Dette begrepet er avledet av det å
kunne noe, og ha faglig teknisk erfaring og innsikt. Det umiddelbart vanskelige med
dette begrepet ut i fra en samfunnsmessig forståelse og oversettelse, er at vi i mange
sammenhengersnakkeromspråkløskunnskap.Spesieltnårmanbevegerseginnenfor
deteksperimentelleogforskningsbaserte.
INBKsorganisasjonerkunstfagligkompetanseblantannetgjenspeiletideforskjellige
fagdisiplinene. Dette viser seg i organisasjonskartet som er knyttet til de forskjellige
faginndelingene;skulptur(NBF),maleri(LNM),grafikk(NG),tegning(NT),tekstil(NTK)
og andre teknikker (UKS). Sekkebetegnelsen Andre teknikker omfattet teknikker som
installasjoner, foto, video, performance, lydbasert kunst eller interaktive arbeider som
foreksempelinternettkunst.LandsmøtetiNBK2011vedtoknyprosedyreforvalgav
stipendkomite og jury der grunnorganisasjoner og enkeltmedlemmer nominerer
kandidaterpåfrittgrunnlagogteknikkeneregnesidagsomselvstendigefaginndelinger.
3. oktober 2014
Side | 14
En diskusjon om kunstfaglig kompetanse handler i dag ikke bare om faglig teknisk
erfaring og innsikt. Implisitt i begrepet ligger også en forståelse av at deltakere i
komiteerogjuryerbørhaenoverordnetoghelhetligforståelseogkunnskapomfeltet
somsådan.Detinnebæreratdebørhaengenuinoversiktoverdenaktivitetsomforegår
ikunstfeltet.Detliggeraltsåimplisittibegrepetkunstfagligkompetanseatkunstnerisk
kvalitetvurderesbredtutoverdetfagtekniske.
Foreksempelfordrerbåde”nyskapende”eller”åbevareetmangfoldavkunstuttrykk”at
kunstenblirsattienstørresammenhengutenforegetfelt.Dettekangjøresutifraflere
ståsted som for eksempel å lese kunsten i et historisk perspektiv, et samfunnsmessig
perspektivellerietpolitiskperspektiv.
Det kan også diskuteres om andre faggrupper enn billedkunstnere innehar kunstfaglig
kompetanse. Dette fordi det i dag ikke er sikkert at det kun er praktisk og teknisk
kunnskapomhvertenkeltfagfeltsomerdetviktigstekriterietforåvurderekunstnerisk
kvalitet. Her kan man tenke seg at både kunstkritikere, kunsthistorikere, kuratorer og
kunstformidlere har likeså stor kunstfaglig kompetanse til å vurdere stipendsøknader
sombilledkunstnerneselv.
Årsaken til at dette spørsmålet er fremmet her, er at det i noen sammenhenger er
påkrevet å forsvare ovenfor opinionen at stipendtildelingene er organisert innenfor
billedkunstnernesegenorganisasjon,såkaltkorporativpraksis.Foreksempelkritikken
omat”kunstnerneselvsitterogdelerutstipendiertilsegselv”vilautomatiskbliavledet
avspørsmålet;Hvemskalgjøredetda?
4.2Fagfellevurdering:
Begrepetfagfellevurderingeravledetavenforståelseavatdeteraktøreneietfeltsom
erdemestkompetentetilåvurdereandrekollegaersarbeid.Dettefordidehargenuin
innsiktidetsammefeltet.Endirekteoverføringtilbilledkunstfeltetkandiskuteresfordi
det er forskjell på praktisk og teoretisk arbeid. Imidlertid kan man tenke seg at den
faglige kompetansen hos billedkunstnere ligger i en kombinasjon av den praktiske
erfaringen av åvære aktør i feltet og kunnen. Dette har kunstneren oppnådd gjennom
flereårshøyereutdanningogpraksisisittfagområdeoginnehardervedensåkalttaus
kunnskapsomteoretikereoftestikkeharogervanskeligåformidle.
3. oktober 2014
Side | 15
Ihumanioraogsamfunnsvitenskapenerfagfellevurderingblittkritisertfordifagfellene
kanhaentendenstilåfavoriseresyndeselverenigmedoglettereåavvisesyndeer
uenigei.Detteeroverførbartiforholdtilbilledkunstfeltetnårdetgjelderkunstsyn.Det
finnes også en tendens til at fagfellene ubevisst har en tendens til å påvirkes i sin
vurdering når det gjelder kjønn eller nasjonalitet. Når det er sagt, må det påpekes at
dette er mindre aktuelt i forhold til stipendkomiteen. Den er sammensatt av flere
medlemmer og har en spesifikk arbeidsform som skal motvirke favorisering av
spesifikkekunstsyn.
I fagfellevurdering kan man heller ikke garantere at kunstnerne selv er nøytrale med
hensyn til kunstnerisk kvalitet. For eksempel kan kunstnerskap som allerede har et
kjent navn eller har høy aktivitet, vurderes mindre kritisk enn kunstnere som
representerermindrekjentekunstnerskap.
4.3Vurderingavkunstneriskkvalitet
Med forutsetningen om at de som skal vurdere søknader og dele ut stipendier i
stipendkomiteene sitter inne med nødvendig kunstfaglig kompetanse, kan man
diskuterehvasommenesmedkunstneriskkvalitet.Ofteliggerdetenfeiltagelseiåtroat
kunstneriskkvalitethandleromkunstsyn.Menderhvorettspesifiktkunstsynhandler
omsmak,vilkunstneriskkvalitet,nettopphandleom‐kvalitet.Detteviserforeksempel
til at kunstneren har laget kunst over tid med høy kvalitet både visuelt, idémessig og
medfagligtyngde.
Detfinnesogsåtilfelleratdensominneharkunstneriskkompetansemedletthetoguti
fraerfaring,intuitivtserhvilkeverksomharnødvendigkunstneriskkvalitet.Imidlertid,
hvismanspørhvorfor,vildetblivanskeligereåsvarepå,fordifagetbilledkunstbefinner
segietfelthvornettoppspråketikkeerdetmestfremtredende.
Når man vurderer kunst finnes det noen objektive eller subjektive forståelser. De mer
objektivekanhandleombegrepersomnyskapende,hvormanseratkunstensomgjøres
helt klart ikke er noe som er blitt gjort før. Videre kan man si at kunsten er godt
gjennomført ‐ kunstneren behersker sitt arbeidsredskap og bruker teknikken på en
forbilledligmåte.Andrekriteriersomermersubjektive,erbetegnelserpåkunstverkene
som; interessant, godt utført, god ide, vesentlig osv. Det kan også tenkes at de
forskjellige vurderingskriteriene i forhold til kunstnerisk kvalitet fremstår med
3. oktober 2014
Side | 16
forskjelligstyrke.Foreksempelkandettenkesatnyskapendekommeriførsterekke,på
bekostningavfagtekniskkompetanse.
Ett annet aspekt som også gjør seg gjeldende ved tildeling av stipend er mengden av
søknader og forholdet mellom disse. Man vil ofte bruke helt andre kategorier om et
kunstverknårdetblirvurdertenkeltvisellervurderessammenmedandre.Iforholdtil
stipendsøknadeneblirmanvurdertoppmotveldigmangeandrekunstneressøknader.
De som da når igjennom nåløyet vil sannsynligvis være de arbeidene hvor den
kunstneriskekvalitetenermerfremtredendeogumiddelbar.
Nårdetteersagtmåmanidagbaregodtaatkunstneriskkvaliteteretbegrepsomikke
erfastsattengangforalleogutifraslikvikjennerkunstensvesenvilbegrepetutifra
sinnatur,skalværeoppetildebatt.
4.4Vurderingavkunstneriskaktivitet
Kunstneriskaktivitetomhandlerihvorstorgradsøkereneraktivibilledkunstfeltet.
Her kan man se spesifikt på antall utstillinger eller andre aktiviteter kunstneren har
deltatt på. Man kan også tenke seg at kunstnerisk aktivitet omhandler planer for
fremtidigvirksomhet.
Herkanmanogsåtenkesegataktivitethandleromhvilkeutstillingsstederkunstneren
har deltatt på. Her finnes det et hierarki av forskjellige utstillingssteder hvor noen
rangeressommerviktigellergyldigennandre.Mankanstillesegspørsmålomdetteer
endelavkriterietforaktivitetistipendkomiteensvurderinger.Videreerdetnødvendig
å se på aktivitet i forhold til type arbeidsmetodikk. Fordi kunstnerne arbeider med
forskjellige tidsperspektiver vil noen uttrykk ha raskere gjennomførbarhet og er mer
”omsettelig” i kunstsystemet. Dermed vil synlighet i feltet også måtte vurderes i
sammenhengmedkunstneriskkvalitet.
En vurdering av disse områdene er helt vesentlig når stipendkomiteens medlemmer
starterarbeidetmedstipendtildelingene.
Forslagtiltiltak:
Detkanutarbeidesenoversiktoverkriterierforkunstneriskkvalitet(4.3)ogaktivitet
(4.4) der punktene kan danne et utgangspunkt for diskusjon innad i komiteen.
Kriteriene kan utarbeides av medlemmer fra tidligere stipendkomiteer med
3. oktober 2014
Side | 17
administrativbistand.Førvurderingenstarter,kankomiteenarbeidesegframtilfelles
oppfatningavhvordankriterieneskalvektlegges.
Praksis:KomiteenfårutdeltnotatetNBKsStipendbehandling.
Side | 18
4.5Strukturellkritikkogkunstneriskkvalitet
Gjennomgående i vedtekter og forskrifter for tildeling av stipend er at det kun skal
legges vekt på kunstnerisk aktivitet og kvalitet. Statens forskrift for stipend og
garantiinntekt og retningslinjer for Billedkunstnernes Vederlagsfond og Bildende
Kunstneres Hjelpefond påpeker helt klart hvilke kriterier det ikke skal tas hensyn til.
Disse kan listes opp i følgende områder som: Kjønn, medlemskap i
kunstnerorganisasjoner, religiøs tilhørighet, alder (kun når stipendet har særskilte
bestemmelser der alder er et kriterium for tildeling), bosted og kunstnerisk
uttrykksform. I dagens samfunnsdebatt kan man også tenke seg kriteriet ‐ etnisk
tilhørighet.
Dettevilsiatdet,ifølgegjeldendeforskrifterogretningslinjerikkeeradekvatåstille
spørsmål om tildelingene har lik kjønnsbalanse, eller at det er en jevn, geografisk
spredning av stipendmottakere. Når det er sagt må det også tilføyes at det både er
kontroversielt og i enkelte tilfeller ulovlig å offentliggjøre statistikk over
stipendtildelingeneinnenfornoenavovenfornevntekategorier.Fornoenkategorierer
dethellerikketekniskgjennomførbart.
Imidlertid,utifraentankeomvårallmennerettferdighetssansliggerdetenforståelse
av at gode kunstnerskap burde være jevnt fordelt innenfor noen av disse kategoriene.
Det vil derfor være hensiktsmessig å se på om det som for de fleste oppfattes som
demokratiske prinsipper utenfor det kunstfaglige er blitt neglisjert, og at tildelingene
dermedikkerepresentererdetfaktiskemangfoldsomeksistereribilledkunstfeltet.
Deterderfornaturligådiskuteredissemomenteneutifraenkunstpolitisksynsvinkel.
Dette for å se på om det ligger en kilde til diskrimineringspraksiser i
stipendtildelingsprosessen. Videre har det spesifikt blitt stilt spørsmål omkring
geografisk spredning på stipendmottakerne. Dette vil derfor bli vurdert som eget
kapittelhvorårsakogmuligetiltakvilblidiskutert.
3. oktober 2014
Kjønn: Ved hver stipendtildeling tar NBK stikkprøver med hensyn til om tildelingene
harengodkjønnsbalanse.Hererdetikkeblittavdekketnoenbetydeligskjevfordelingi
de senere år. Dette er noe vi også kjenner igjen fra andre kunstoffentligheter. For
eksempel viser det seg at i de tilfellene hvor kunstneren blir vurdert ut i fra en
sammenlikning av søknader i en utvelgelsesprosess, er kjønnsbalansen innenfor
billedkunstfeltet i dag forholdsvis god. Dette i motsetning til de tilfellene hvor
kunstnerenblirvurdertutifrapersonligepreferanser.Herblirkjønnsbalansenistørre
gradforskjøvet.Detteerisituasjonerhvorkunstnerenindividueltskalmarkedsføreseg
ovenfor private gallerier og større regionale og nasjonale arenaer. Utslagene i
forskjelleneermerkbartstørre,jomermanbevegersegvekkfrainstitusjonersomhar
overordnedenasjonaleoppgaverogoveriprivateutstillingsarenaer.Detteviserogsåtil
atdetikkeerforskjellpåmennsogkvinnerskunstneriskekvalitet,kunstforståelseeller
produksjonsevne generelt sett. Det ligger altså implisitt i stipendtildelingssystemet at
denharenforholdsvisgodevnetilåutligneskjevkjønnsbalanse.
http://www.billedkunstmag.no/node/2627
Etnisitet:Somvisåiforbindelsemedfagfellevurderingliggerenkritikkisystemetuti
fra at fagfellene ubevisst har en tendens til å påvirkes i sin vurdering når det gjelder
bådekjønnognasjonalitet.Dettekantilenvissgradoverførestilbilledkunstfeltet.Man
kanderforstillesegspørsmåletomstipendtildelingeneharengodevnetilåfangeopp
kunstnere med en annen etnisk bakgrunn enn norsk. Dette har også vært tema i de
senereår,hvorforeksempelmangfoldsåreti2009ønsketåsettedissespørsmålenepå
dagsordenen. I dag har vi ikke data på om det finnes en praksis av diskriminering i
forhold til kunstnere med annen etnisk bakgrunn enn norsk. Vi har derfor ikke noen
belegg for å si at det foregår en forskjellsbehandling i forhold til etnisk bakgrunn i
dagenstildelingspraksis.
Politisk eller religiøs oppfatning: På tross av at samfunnet har gjennomgått store
forandringeridesisteår,kanmansiatNorgestortsetterethomogentsamfunn.Detvil
si at det ikke er store motsetninger eller kontroverser i samfunnet når det gjelder
politiskellerreligiøsoppfatning.Erfaringsmessigharviidagikkenoenbeleggforåsiat
det foregår en forskjellsbehandling i forhold til politisk eller religiøs oppfatning i
3. oktober 2014
Side | 19
tildelingspraksis. Ut i fra at kunstlivet tross alt er relativt homogent vil denne
problematikkenisåfallværesværtmarginal.
Alder: I dag har vi ingen statistikk over fordeling av alder i tildeling av stipendiene.
Detteerhellerikkeønsketdadetogsåfinnesstipendiersomnettopperaldersbetinget.
Detteerforeksempelarbeidsstipendforyngrekunstnereogstipendtileldrefortjente
kunstnere.
Implisitt i Billedkunstnernes Vederlagsfonds forskrift ligger det en tanke om at ikke
noen kunstneriske uttrykksformer skal forfordeles ved tildeling av stipend. Det føres
ikkestatistikkoverkunstneriskuttrykksformvedtildelingeneogmankanogsåantaat
det er teknisk lite gjennomførbart. Dette fordi flere kunstnere i dag arbeider innenfor
flere uttrykksformer. Stipendkomiteen er i dag sammensatt av medlemmer som
representerer forskjellige fagområder i billedkunsten. Dermed representerer komiteen
også kunnskap om forskjellige kunstneriske uttrykksformer. Imidlertid kan man tenke
segatmåletomatstatensstipendskalbidratiletmangfoldigognyskapendekunstliver
medpååleggeføringerforstipendtildelingene.Idenneformuleringenliggerdetettkrav
somdraritomotsatteretninger,bådemangfoldognyskapning.Denneformuleringenvil
antageligvis virke utjevnende i forhold til kunstnerisk uttrykksform. Også at det er en
jevnligutskiftningavstipendkomiteenhvordennevelgesavtoårerbegrunnetiatett
spesifiktkunstsynikkeskalhamulighettilåbefestesegovertid.
Bosted:NBKførerjevnligstatistikkiforholdtilbostedsadressetilstipendmottakerne.I
desenereårharvisettentendenstilenovervektavstipendsomgårtilkunstneremed
bostedsadresse i Oslo og Akershus i tillegg til de større byene. Dette har blitt påpekt
som uheldig, da det fremholdes at kunstnerisk kvalitet nettopp ikke er avhengig av
bostedsadresse. Det påpekes da at det muligens ligger andre føringer til grunn for
utvelgelseavstipendmottakereennkunstneriskkvalitet.
4.6Geografiskskjevfordelingavstipendmottakere
Viseraltsåenklartendenstilattildelingavstipendgårtilflerekunstnereidestørre
byene og spesielt med en konsentrasjon omkring Oslo/Akershus. En av de viktigste
årsakenetilatdeterslik,eratflestepartenavbilledkunstnerneborogarbeideridette
3. oktober 2014
Side | 20
området,avsøkeretilstipendbehandlingenoppga53,7%(2013)og52,8%(2014)atde
boddeiOslo/Akershus.Hvismanserpåforholdetmellomantallsøkereogantallforde
somfårstipend,fårmanettallsomuttrykkeromdeterflereellerfærresomfårstipend
enn som har søkt. Går man inn på årene 2013 og 2014 der det var to forskjellige
komiteersombehandletsøknadene,serviattendenseneerganskelike.i2013fårOslo
ogAkershus0,5%oversinsøkerandelogHordalandfår5,47%,mensdeandrefylkene
ersvaktiminus.For2014erOslooversøkerandelmed4,2%,Hordalanderovermed
2,11%ogutlandmed1,95%,mensdeandrefylkeneerisvaktminus.Deterfortsatten
tendens til at det er en skjevfordeling av de som søker stipend og tildelingene har en
slagsidekonsentrertomstorebysentra.
IforholdtilNBKspolitikk,erdetenuttaltmålsetningatdetbørværeengodspredning
av stipendmottakere over hele landet fordi kunstnerisk kvalitet ikke nødvendig vis er
knyttettilgeografisktilhørighet.
Idagbestrebernominasjonskomiteensegpåatstipendkomiteenskalværerepresentert
med kunstnere fra hele landet. Imidlertid er ikke dette en garanti for at
stipendkomiteenssammensetninggjøratdetfaktiskblirenbedregeografiskfordeling
avstipendier,gittatdetkunerkunstneriskkvalitetsomgjelder.
Somennaturligforlengelseavdettevilmandakunnesiatdekunstnernesomvisertil
den beste kunstneriske kvaliteten er også de som bor i de større byene. Dette er
selvfølgeligensannhetmedmodifikasjoner,menhvisdeterslikkannoenavdemulige
årsakenetrekkesfrem.
Aktiveoggodeutstillingsmulighetererkonsentrertomkringdestørrebyene.Dettefører
igjentiløktaktivitetogøktsynlighetifeltet,ogsåiforholdtiltoneangivendefagbladog
riksmedia. Det kan også antas at noen miljøer også fordrer økt profesjonalisering av
kunstnerskappågrunnavøktesynergieffekter.Viderekanmanikkesebortfraatdeter
etflyttemønsterhvorkulturarbeidereinnenforallefeltharentendenstilåkonsentrere
segrundtstørrebyer.Dettekjennerviogsåigjenfrainternasjonalekunstmiljø.
Enannenforklaringsmodelliforholdtilskjevfordelingavstipendharsittutgangspunkti
stipendkomiteen. Denne kritiseres for å ha en ”slagside” i forhold til kunstsyn og at
denneerkonsentrertrundtet”hot”sentralisertmiljø.Dettekannettopphandleomat
kunnskapomhvasomskjerikunstfelteterknyttettilsynlighet,ogatsynlighetistørre
gradtilgodeseskunstneresomborsentralt.
3. oktober 2014
Side | 21
Deregionalekunstnersentrenehargjennomgåttenfornyingidesenereår.Detteharvist
segienøktdifferensieringiforholdtilmandatomkunstnerstyrteutstillingsstederfor
NBK og NKs medlemsmasse. Her omtaler kunstnersentrene seg som både
prosjektgalleri, kunsthall eller visningssted for samtidskunst. I og med en økt
profesjonaliseringogdifferensieringavoppgaverkanmantenkesegatenopprinnelig
oppgave som handler om styrking av medlemsmasse og formidling av denne er blitt
mindreivaretatt.
Antagelsene ovenfor er ikke bygd på forskningsbaserte kunnskaper men er i denne
sammenhengen en vurdering av mulige årsaker til de faktiske og målbare resultatene
somviserenskjevfordeling.LangtdeflestekunstnerneboriOsloelleromkringliggende
områder.Dettegjørdetogsånaturligatdeterflereidetteområdetsommottarstipend.
ImidlertidskulleNBKsesegtjentmedatdennefordelingenikkeersåensidigsomden
forekommeråværeidagogbørheltklartgjøresnoemed.
4.7Konklusjon
Den mest hensiktsmessige måten å ta vare på forskjellige grupperinger i samfunnet
innenfororganisasjonerellerkomiteer,ergjennomrepresentasjonvednominasjonerog
valg. Dette ligger også i organisasjonen NBKs oppbygging og vedtekter. Her ligger det
innbygdisystemetatvedvalgogrepresentasjon,skalinteressenetildengruppenman
tilhørerivaretas.
Imidlertidkanmanikkesebortfraatbådenårdetgjelderkjønn,etnisitet,politiskeller
religiøs tenkning, går vi inn i en diskrimineringsdiskurs. Uten å gå for langt inn i
materien,kanmanantaatdiskrimineringhandleromforskjelligegraderavfordommer
ogsynlighet.Detteerpraksisersomervanskeligåsettefingerenpå,menvisersegførst
og fremst gjennom tellinger og statistikker. Imidlertid ser man at de ubeviste
diskrimineringsfaktorer som er gjeldene, ofte har sin årsakssammenheng i manglende
kunnskapomfeltetisinhelhet.
For å ta et konkret eksempel kan man tenke seg at en samisk kunstner vil ha andre
preferanser i forhold til internasjonale utstillinger enn Berlin, som er trenden i dag.
KunstnerenvilbevegesegietkunstmiljøsomstrekkersegoverheleNordkalottensom
Russland, Finland, Sverige og Norge. Videre kan man tenke seg at denne har arbeidet
medkunstutifrasamiskepreferanserogatkunstnerensvirkeerbådeerdistinktoghar
3. oktober 2014
Side | 22
høy kunstnerisk kvalitet. Imidlertid fordrerdette at enstipendkomité gjenkjenner den
kunstneriske kvaliteten og dermed er med på å fordre et mangfold av kunstuttrykk.
Dette viser til at det er helt nødvendig at stipendkomiteen innehar både historisk
forståelseogspesifikkkunnskapomfleresidervedkunstfeltet.
Innenforbilledkunstfeltetgjelderdettespesifiktiforholdtilkunnskapomkunstfelteti
sinhelhetitilleggtilkunnskapomspesifikkenedslagsfeltsomeriferdmedåtegneseg.
En annen faktor som gjør seg gjeldende i forhold til å unngå diskriminering er
bevisstgjøringomdemekanismenesomgjelder.Detteerisegselvmedpååretteopp
skjevheter.
Når det gjelder stipendkomiteen og valg av denne, er det som er diskutert ovenfor
nødvendig for å få til en god spredning og et godt demokratisk valg av medlemmer i
stipendkomiteen.Dettearbeidetgjøresvedhjelpavnominasjonskomiteenogiforhold
til at medlemsmassen peker ut en god spredning på kandidatene i selve valget. Dette
kommervitilbaketilunderegnekapitler.
Viderehandlerdetteogsåomenbevisstgjøringavstipendkomiteen.Dethvilerheltklart
et stort ansvar på medlemmene i stipendkomiteen når det gjelder kunnskap om
kunstfeltetisinhelhet.Ogsåiforholdtilhvasomskjerideandrekunstsentraidestørre
byeneoghvasomskjeruteidistriktene.Etreflektertforholdtildettesakskomplekseter
heltnødvendig.HerharNBKsadministrasjonetspesifiktarbeidågjøreiforholdtilåta
denne diskusjonen opp ved hver korsvei i stipendkomiteens arbeid. Spesielt er det
nødvendigåskapeengenerellinformasjonogdiskusjonomkringkunstneriskkvalitetog
haenbevisstrefleksjonrundtmekanismenesomfinnesikunstsystemet.Dettearbeidet
er pålagt NBKs administrasjon og gjøres i stor grad i dag. Det man kan stille spørsmål
vederomdenneerhelhetligogtilstrekkeligkvalitetssikret.
Overordnet i kulturdepartementets målsetninger er at kunst skal være hele
befolkningentildel.Ogsåkommunerogfylkeskommunereropptattavåtrekketilseg
kulturaktiviteter. I de senere år er det økt vektlegging på økonomiske intensiver til å
skape arbeidsplasser i distriktene. Å stimulere til økt aktivitet i distriktene er en klar
politikkfrasentralepolitikereogsammenfallerogsåmedNBKspolitikk.Etleddidette
arbeidet er derfor å styrke våre distriktsorganisasjoner slik at billedkunstnerne står
sterkere, både når det gjelder medlemsmasse, ressurser, visningssteder, aktivitet og
kritikere.
3. oktober 2014
Side | 23
Utlignegeografiskskjevfordeling:
Styrkegrunnorganisasjoneneidistrikteneogspesifiktkunstnersentraiforbindelsemed
styrking av medlemsmasse og formidling. Dette vil på lang sikt være med på å bedre
skjevheter i forhold til tildeling av stipend. Hvis man på et overordnet plan ønsker å
styrke levekårene til billedkunstnerne i distriktene vil det også være en god politikk å
økeantallogtypestipendidistriktene,gjennomkommunerogfylkeskommuner.Dette
vilværemedpååhevekvalitetenpåkunstidistrikteneogåsynliggjøredisseovenforet
større publikum. Her kan man tenke seg at man utvikler sentra som i større grad vil
virkesommotpolertilensentralisertkunstpolitikk.Videreerdetheltmaktpåliggendeå
styrke både visning og formidling av billedkunst fra distriktene. Dette innebærer en
toveis kommunikasjon hvor for eksempel kritikere, kuratorer og andre skribenter får
gode arbeidsvilkår, også i distriktene. I denne forbindelse har Billedkunstnernes
Vederlagsfond (BKH) opprettet stipend som innstilles av kunstnersentrene. I en
prøveordning over tre år har BKH stilt 1, 2 mill. kroner til rådighet for 15
kunstnersentreogerutvidetforeløpigmedetår.
Forslagtiltiltak:Styrkeogbevisstgjørestipendkomiteenskunstfagligekompetanse.
Praksis:Komiteendiskutererkunstfagligkompetansepåbakgrunnavdetteskriv.
Forslagtiltiltak:Differensieringavstipendpolitikken
DestipendordningeneNBKadministrerererkunbygdpåkunstneriskkvalitetmednoen
spesifikke tillegg for yngre og eldre kunstnere. Imidlertid kan det tenkes at det er
vesentligedeleravkunstpolitikkensomervurdert,somikkeivaretatt.Dettaskontakt
med Statens kunstnerstipend og Kulturdepartementet for å forhandle om å opprette
stipendersomermedpååivaretaspesifikkegrupper.
5.0BESTANDDELENEISTIPENDORDNINGEN
Stipendordningenerenkompleksogsammensattordningderalledelerharinnvirkning
på hverandre. Nominering av medlemmer til stipendkomiteen er startpunktet for en
lang prosess som ender med svar i postkassen til søkeren. Medlemmer og
grunnorganisasjonernominererfrittkandidaterinnenforallefagområder.
3. oktober 2014
Side | 24
I praksis fungerer dagens ordning på denne måten: Grunnorganisasjonene og eller
enkeltmedlemmer spør kunstnere og medlemmer om å stille som kandidater til
stipendkomiteen eller Høstutstillingens jury. Vedkommende får informasjon bl. a. om
habilitet og taushetsplikt og må signere på at dette er overordnede lover som de må
følge.Nominasjonsutvalgetsetterderettersammenforslagtilkomitéogjurysomsendes
ut til uravstemning blant Norske Billedkunstneres medlemmer. Avstemmingen telles
opp og offentliggjøres. De valgte får informasjon om tidspunkt for stipendkomiteens
arbeidstid.Enkeltemelderavbuddadereskunstneriskepraksisikketillateretavbrekki
dettetidsrommetellerpersonligeproblemergjøroppmøteumulig.Isliketilfellerrykker
varamedlemmet opp og komiteen får en annen sammensetning enn både
nominasjonsutvalgetforeslooguravstemningenbestemte.
5.1Nominasjonskomiteensvedtekter
I forhold til et demokratisk prinsipp og stipendpolitikkens organisasjonsmessige
oppbygging,erdetviktigåanerkjennenominasjonskomiteenesarbeidsomheltklarten
avdeviktigsteoppgaveneiNBKsorganisasjoner,bådeigrunnorganisasjoneneogNBK
sentralt.Detersistnevntesomskalgjennomgåsher.
INorskeBilledkunstneresVedtekters§3‐7.Valg,stårdetatlandsmøtetvelger:
Nominasjonsutvalgpåfemmedlemmer.Tomedlemmervelgesblantfagorganisasjonene,to
blantdistriktsorganisasjoneneogettfraUKS'kandidater.
IvedtekteneforNominasjonsutvalget§6.Nominasjonsutvalg,heterdet:
Nominasjonsutvalgetskaltilstrebealdersmessig,kjønnsmessig,geografiskogstørstmulig
fagligspredningsamtetkultureltmangfold.
Nominasjonsutvalget velges for 2 år av gangen. Nominasjonsutvalget setter opp bl a
forslagtilkomitéogjurysomsendesuttiluravstemningblantNBKsmedlemmer.
Nominasjonsutvalgets oppgave er å finne en balanse mellom de innkomne forslag på
kandidaterpåenslikmåtesomvedtektenesierdeskalgjøre.Velgerneavgjørnaturligvis
valget,menmangeavdeltagerneaksepterernominasjonsutvalgetsforslag.Deterlikevel
3. oktober 2014
Side | 25
ikkesikkertatdeterdennesammensetningensomvilstilletilarbeidselvomdenblir
formelt valgt. Kunstnere bruker de muligheter de har til å reise og arbeide. Dette
sammen med allmenne faktorer i menneskets liv, spiller inn på den endelige
sammensetningenavkomiteen.
Nøkkelen til en løsning i forhold til diskrimineringspraksiser er i prinsippet løst
gjennom nominasjonskomiteen hvor denne nominerer kandidater til stipendkomiteen
ut i fra sammensetning av mangfold. Hvis det skal være et mangfold i kunstuttrykk er
detheltessensieltatrepresentanterfordettemangfoldeterrepresentertikomiteerog
juryer. Imidlertid er det ikke i dag presisert etnisk representasjon i
nominasjonskomiteenssammensetning.
5.2Opphevingavfaginndeltnominering
Landsmøtetvedtokåopphevefaginndeltnomineringtilstipendkomiteenpålandsmøtet
i2011ogvedtoknyvalgprosedyre:
a)
Grunnorganisasjoneneogenkeltmedlemmernominererkandidaterpåfritt
grunnlag.
b)
Kandidatenegiropplysningtilnominasjonsutvalgetomsinfagligetilhørighet.
c)
Nominasjonsutvalgetgiseninstruksforvalgavstipendkomiteogvalgav
Høstutstillingensjury.
d)
Nominasjonsutvalgetsettersammenlisteavforeslåttekandidater.
1.
Delekandidaterinni5gruppersomarbeiderinnenforsammenlignbarefagfelt.
2.
Fordelenominertekandidaterforåsikrerepresentasjonavalder,kjønn,fag,geografiskog
kultureltmangfold.
e)
Listemedforslagtilkandidaterpåstipendkomiteognavnpåsamtligeinnsendte
kandidater,gåruttilmedlemmeneforvalg.
f)
Medlemmenestemmerpåtokandidateruavhengigavkandidatensfaglige
tilhørighet.
Landsmøtet vedtok også å spørre stipendsøkerne om hvilke kompetanseområder de
arbeiderinnenfor.Tiltaketbleinnførtforvalgavstipendkomiteogjuryi2011og2013
medvirkningforkomiteeneogjuryeneiårene2012‐13og2014‐15.Etavankepunktene
3. oktober 2014
Side | 26
mot nyordningen var at det ikke fantes garanti for at alle kompetanseområder ble
dekket.Detteerundersøktidetfølgende:
Til kompetansegruppene regnes i 2014 disse fagområdene: grafikk, skulptur, tegning,
tekstil,maleri,foto,film/video,installasjon,performance,lydkunst.
I komiteen for 2012‐13 ble det valgt ti medlemmer fordelt på åtte kompetansegrupper
derhvertmedlemrepresenterte2,2kompetansegrupper.Istipendkomiteenfor2014‐15
var det ti medlemmer som dekket alle ti definerte kompetanseområder og
gjennomsnittlig dekket hvert medlem 2,3 kompetanseområder. Komiteen for årene
2012‐13 bærer preg av det ikke var nominert kandidater på mange nok fagområder,
menlikevelerdetteenbredtsammensattgruppemedmyekompetanse.Komiteenfor
2014‐15 ser ut til å være bredere sammensatt og således i stand til å gjøre enda mer
presisevurderinger.
IundersøkelsenomsøkerneskompetanseområderersøknadertilNBKssøkeportallagt
tilgrunn.Detvar1280søkeresomigjennomsnittopplysteomatdearbeidetinnenfor
2,45kompetanseområder.Prosentvisvardet27%somsøkteienkompetansegruppe,
21 % i to og 22 % i tre. Installasjon var det kompetanseområdet med 21 % som flest
hadde nevnt. Deretter maleri på 19 % og skulptur på 16 %. Hver søkers
gjennomsnittligekompetanseområdergjenspeilerdevalgtekomiteersogdetersøkerei
alle. Det kan synes som om ordningen fungerer etter sin hensikt ved at flest mulig
kompetanserfinnesikomiteenedersomsettutframuligekandidater.
5.3Nominasjonsutvalgetsoppgave
I vedtektene for Nominasjonsutvalget heter det at det skal tilstrebe aldersmessig,
kjønnsmessigogstørstmuligfagligoggeografiskspredningsamtkultureltmangfold.De
representerer tre kategorier innenfor NBKs system for medlemsorganisasjoner;
fagorganisasjoner,distriktsorganisasjonerogUKS.Dettegirdemenunikmulighetforå
settesammenenbredestmuligkomité.DetsammegjeldernaturligvisHøstutstillingens
jury.
Landsmøtet i 2011 vedtok med 2/3 flertall forslag om ny valgordning der
nominasjonsutvalgets antall ble økt fra 3 til 5 medlemmer og stipendkomiteens antall
bleredusertfra14til10medlemmer.Ettertorundermedvalgavnominasjonsutvalg,
3. oktober 2014
Side | 27
virker det som om det er et antall som presenterer grunnorganisasjonene på en god
måteutenåmistesinfunksjonalitetsomgruppepågrunnavstørrelse.
5.4Valgordningforstipendogjury
ElektroniskløsningforvalgpåstipendkomiteogHøstutstillingensjuryiNBKsportalble
igangsatt i 2011. NBK har e‐postadresser til ca. 70 % av medlemmene. Resten får
valgmateriellpåpapir.
Elektroniskvalgordningharblittgjennomførttoganger;i2011og2013ogmedførteen
litenøkningivalgdeltagelsenfraca.18%til24,5%.Årsakertilatvalgdeltagelsenerså
lav, kan være at de som fortsatt er i garantiinntektsordningen, ikke synes det er
nødvendig å stemme på stipendkomiteen fordi de ikke skal søke stipend selv. 33
innehavereavgarantiinntekt253erikkemedlemmerellersagtpåenannenmåte,9%
avmedlemmenehargarantiinntekt.GjennomsnittsaldereniNBKerogsåhøy,57årog
ca.20%erover67år.Mangeavdeeldreermuligensikkeaktivestipendsøkerelenger.
Noenharnokogsådessverreenoppfatningomat«Deterikkenoenvitsiåstemme,jeg
får ikke stipend likevel». Det er opp til 70 % som ikke får stipend, men dette tallet
variererfraårtilår.Sistmenikkeminstkandetværevanskeligogtidkrevendeåsette
seginnivalgsystemetbådepåwebogpapir,slikatdetikkeermuligågjennomføredeti
entravelhverdag.
På den positive siden for uravstemning, er at det er en demokratisk ordning som
myndighetene ikke kan hevde at er en del av et korporativt system. Dette er et av
ankepunkteneirapporten«GjennomgangavNorskkulturråd»2014.
http://kulturradet.no/om‐kulturradet/vis‐artikkel/‐/utredningen‐av‐kulturradet‐
hoeringssvar‐klar
5.6Avviklingavuravstemning
Valgordningen er et demokratisk virkemiddel som skal sikre medlemmenes
påvirkningskraftoverdenkunstneriskeutviklingeniNorge.Når¾ikkebenyttersegav
dette, fungerer ikke ordningen som den skal. ¼ av medlemsmassen bestemmer over
veldigmye.Detblirviktigåutredeomdeterandremåtersommedlemsmassenerbedre
tjentmed.
3. oktober 2014
Side | 28
Medensålavvalgdeltagelse,fårdeavgittestemmenestørretyngde.Manmålikevelgå
ut ifra at de ulike årsakene til lav deltagelse er fordelt omtrent likt utover hele landet
med lokale variasjoner. Nominasjonsutvalget følger sitt mandat og setter sammen et
forslagsombredestmuligpresentereraldersmessig,kjønnsmessigogstørstmuligfaglig
og geografisk spredning samt kulturelt mangfold i komiteen. Dagens system for
nominering sikrer at flest mulig faggrener blir representert i komite og jury, ved at
kandidatenedelesinni5gruppermedmestmuliglikkompetanseogstemmenetelles
opp innbyrdes i disse gruppene. Dette systemet har man ikke for de andre kriteriene
(aldersmessig,kjønnsmessigoggeografisk)imandatet,dadetkunstnerisketellermest
og flere slike systemer blir for mye byråkrati i et lite valgsystem og virker mot sin
hensikt.Overtidiflerevalgtekomiteer,jevneralders‐ogkjønnsfordelingensegut,men
speiler at gjennomsnittsalderen i NBK er 57 år og ca. 3/5 deler er kvinner.
Stemmegivningen synes å ha større innvirkning på den geografiske representasjonen,
fordi det er mange fler som kjenner til og stemmer på en kandidat fra større
organisasjonereller stederenn små. Statistikk tilbaketil 2010viser at også her er det
variasjonerogsituasjonenharbedretfrafemårtilbake.Informasjonogoppmerksomhet
rundt problemet har nok hatt innvirkning, men dette vil nok avta dersom det ikke
opprettholdes.
http://www.billedkunst.no/nbk/statistikk
Nominasjonsutvalget vil derimot alltid måtte følge sine vedtekter og vil sette sammen
komiteogjurymedbestmuliggeografiskspredningiforholdtilaktuellekandidaterog
medlemsmasse. For å sikre en bredere kompetanse i nominasjonsutvalget kan det
utvides med to representanter til syv representanter, tre fra distriktsorganisasjonene,
trefrafagorganisasjoneneogenfraUngeKunstneresSamfund.
Vedågåfrauravstemningpåstipendkomiteogjuryimedlemsmassentiletsystemder
femmedlemmerbestemmersammensetningen,kanløseetinterntproblemogskapeet
eksternt.Detgeografiskeproblemkanbliløstpåenmerrettferdigmåte,mensdetutad
kan virke som om organisasjonen tar viktige avgjørelser i lukkede fora. Det styrker
mistanken som det korporative system som rapporten «Gjennomgang av Norsk
kulturråd» 2014 hevder. Om NBK velger å gå fra uravstemning til direkte nominering,
kan det synes å være nyttig å vente til Kulturdepartementet har bestemt om Norsk
kulturrådskalforeståhelestipendbehandlingenellerfortsetteomtrentpåsammemåte
somidag.
3. oktober 2014
Side | 29
Forslagtiltiltak:
NBKs styre fremmer forslag til landsmøtet om å oppheve uravstemning på
stipendkomite og jury, forandre vedtektene § 3. Landsmøtet: §3‐7. Valg, §9. Den
NasjonaleJury:§9‐3.og§10.Stipendkomiteen:§10‐3.Detteervedtektsendringersom
Side | 30
trenger2/3flertallforåblivedtatt.
5.7Fagfellevurdering/Representasjonavkunstnereistipendkomiteen
Målsetningen om at det er billedkunstnere selv, gjennom sin kunstfaglige kompetanse,
somerbestkvalifiserttilåvurdereandrekollegaerskunstneriskekvalitet,stårpolitisk
settspikretfastiNBKsvedtekter.
Bådeforåmotvirkekritikkavstipendordningeneogbeholdedenkunstneriskemakteni
stipendkomiteene, er det nødvendig at kunstnerisk kompetanse diskuteres og forstås
innadibilledkunstfeltetogikkeminst,ietbrederelagavbefolkningen.Detvilsiatden
fagligeogpraktiske”kunnen”blirbevartogformidletsometfastsattkriteriumforvalg
avmedlemmeristipendkomiteen.
Somnevnttidligerekandetdiskuteresomandrefaggrupperennbilledkunstnereermer
kompetenteellervilværemindrepartiskeivurderingavstipendsøknader.Imidlertidvil
ikke andre faggrupper i komiteene være en garanti mot de negative effektene av
fagfellevurdering. Tvert i mot. Det er ingenting som tilsier at andre faggrupper enn
billedkunstnerneikkevilfavoriserekjentekunstnerskap,fremmerspesifikkekunstsyn,
favoriserer kjønn eller diskriminerer ut i fra etnisk opprinnelse i vurdering av
kunstneriskkvalitetelleraktivitet.
Etpolitiskstandpunktiforholdtilrepresentasjonavkunstnereistipendkomiteenogen
kritiskopinion,vildamåttepåpekefølgendeparametre:
‐
Stipendkomiteensfagligegrunnlagogkunstneriskekompetanse.
‐
Dendemokratiskemåtestipendkomiteenblirvalgtpå.
‐
Antallårhvertmedlemsitterikomiteenogdensarbeidspraksis.
3. oktober 2014
5.8Andreennbilledkunstnereistipendkomiteen
Idagensreglerfornomineringtilstipendkomiteen,erdetikkelagtinnbegrensningerpå
hvem som kan nomineres til stipendkomiteen. Representantene trenger ikke være
medlem av NBK. Det betyr at grunnorganisasjoner og medlemmer kan nominere
kunstnerefrautlandet,kunstkritikereellerandremedkunsthistoriskbakgrunn.Dermed
blir det opp til medlemmene hvorvidt de ønsker slik deltagelse i komiteen. Alle valgte
medlemmerharlikeoppgaverikomitearbeidetogskalpåseatvurderingenforegårslik
forskriftenbestemmer.
Det er naturlig at en observatør i stipendkomiteen blir oppnevnt av et organ som vil
væreinteressertiåkontrollereatforskriftensbestemmelserblirfulgt.Idettetilfelletvil
det være Kulturdepartementet gjennom statens kunstnerstipend. Det er 20
kunstnergruppersomharretttilstipendfrastaten,slikatstatenskunstnerstipendiså
fallmåopprette24observatører.Detmåsiesatåbedepartementetomdette,erågiet
sterkt signal om at en organisasjon ikke klarer denne oppgaven og at statens
kunstnerstipend må overta nettopp som Høring – Gjennomgang Norsk kulturråd 2014
fremholder.
5.9Antallårforstipendkomiteen
Itidligerevedtakpålandsmøteterdetblittslåttfastatstipendkomiteenblirvalgtforto
åravgangen.”Forskriftomstatensstipendoggarantiinntekter”sieratstipendkomiteer
oppnevnes for et tidsrom på inntil tre år. Norske Billedkunstnere har som
landsmøtevedtak presisert at komiteen skal velges annet hvert år for å sikre at
komiteens kunstsyn forandres i takt med medlemsmassens kunstsyn. Også syklusen i
landsmøtene og valg av nominasjonsutvalg kan ha sammenheng med den oppståtte
praksis hvor stipendkomiteen sitter for to år. Imidlertid kan man tenke seg at det er
muligålastipendkomiteenvelgesfortreåravgangen.Dettevilværeenfordeliforhold
til administrasjonskostnader fordi det både er tidkrevende og kostnadskrevende å
gjennomførevalg.
Digitalavstemningvilreduserebådeadministrativtidsbrukogkostnaderiforbindelse
medpostutsendelse.
Iforholdtilstipendkomiteensansvarogkunnskapombilledkunstfeltetkandetværeen
fordelmedlengreperiodeikomiteen.Detvilsiatkomiteenistørregradvilhamulighet
3. oktober 2014
Side | 31
til å orientere seg bredere i kunstfeltet. Dette innebærer en mulig utvidelse og
ansvarliggjøringistipendkomiteen.
Arbeidet i en stipendkomite kan fortone seg som en enorm oppdatering på det
kunstneriske feltet og etterutdanning i kunstområder som er ukjente for det enkelte
medlem. Denne kompetansen er verdifull i komitéarbeid og kan heve kvaliteten på
komiteenssamledebeslutninger.
I negativ retning kan det trekkes frem at en komité som sitter så lenge som tre år vil
stivne i sine oppfatninger, sin arbeidsform og sine metoder til å fremheve sine
kandidater. Kun innehavereav garantiinntekt og femårig arbeidsstipend kan stille sin
tidtilrådighetitreårkontrato.Nyevedtektervedtattavlandsmøtetforvalgordningen
blir vanligvis iverksatt ved neste valgrunde. Dersom komiteen blir valgt året før
landsmøtet,vildetgå2årførvedtaketkansettesiverk.
For søkere som faller utenfor en komités positive vurdering, er det en fordel at den
skifterhvertannetår,daenannenkomitékanskjekansedetverdifulleisøkerenskunst
imotsetningtildenforrige.
Administrasjonen i NBK pålegges spesielt ansvar for diskusjon omkring
kunstnerisk kvalitet, diskrimineringspraksiser og informasjon om habilitet
ovenforstipendkomiteen.
Administrasjonen fortsetter praksisen med å dele ut dette notat til komiteen og
oppfordrertildiskusjonpåmorgenmøter.
5.10Stipendbehandlingensinnvirkningpåorganisasjonene
DeterhvertåretstortløftforenrelativtlitebemannetfagorganisasjonsomNorske
Billedkunstnere,åskullebehandlesøknaderomstipendfra16‐1800stipendsøkere
(ikkemedregnetandresøknadstyper)hvertår.Administrativtjobber1arbeidstagerpå
heltidmeddetteimestepartenavåretogiperiodenframidtenavoktobertilogmed
januar,3eller4innleidemedhjelpere.Administreringavsøknadeneinnebærerå
klargjøredemforvisningtilkomiteenogveiledningspliktengjørdetnødvendigå
kontaktesøkerehvissøknadikkekanbehandlesfordidenharmangler.Detteer
tidkrevendearbeid.
3. oktober 2014
Side | 32
Istipendbehandlingenfor2014behandletNBK1636stipendsøknader.Detvar542
stipendoggarantiinntektertilutdeling.Ca.33%avsøkernebleinnvilgetstipend,mens
67%ikkefikknoe.Åblitildeltetstipendbetyratkunstnerenhøsteranerkjennelsefra
sinekolleger,fårøktrespektiomgivelsenesamtatdekankonsentreresegomden
skapendevirksomhetenogtrappenedannetinntektsgivendearbeid.Itilleggbetyrdet
enstigningikunstfeltetsnivåer.(SeSolhjell/ØieSpesialundersøkelse2008punkt7.6s
62).Deterderimottraumatiskforbilledkunstnereikkeåfåstipendogdeflestevil
gjernevitehvorforoghvadekangjøreforåblitildeltdet.Deterderforviktigåopplyse
omhvordanstipendbehandlingenforegårpåalleplanogatdenneinformasjonener
tilgjengeligheletiden.Informasjonenmåforklaredetmeste,frahvorforsøknaden
brukersålangtid,fondeneskriterierfortildeling,hvordankomiteenfaktiske
arbeidsmetodeoghvorfornettoppdenneervalgt.
LangtdeflesteavsøkerneerellerharværtmedlemmeriNorskeBilledkunstnereeller
enannenvisuellkunstnerorganisasjon.Atderesegenfagorganisasjonikketildelerdem
stipend,kanvirkenegativtfordensomdømme.Forskjellenmellomåværeinnstillende
organ(billedkunstnernesstipendkomite)ogtildelendefond(Detrestørste:statens
kunstnerstipendsomKulturdepartementetsorgan,BilledkunstnernesVederlagsfondog
BildendeKunstneresHjelpefond)kanfortblioversettogforskjelleneutvisket.Dermed
kandetforensøkersomikkeserheleapparatetogsaksgangen,fortvirkesomom
fagorganisasjonenogforeksempelstaterett.Detkansynessomatsammeorganisasjon
somskalslåssforderesrettigheter,ikkegirdemstipend.Nårdetersåmangesom2/3
avsøkernesomhvertårikkefårstipend,kandetpåsiktvirkenedbrytendepåNBKsom
organisasjon.
Pådenandresideninnebærerdetatnårinteresseorganisasjonenbesørger
stipendbehandlingenselv,enrekkefordeler.Organisasjonenfårkontrolloverhvordan
komiteenblirsattsammen,hvormangedesomskalsittederogsikreratkunstnerne
selvharbestemmelsesrettoverhvemsomsitteriden.Dersomstipendbehandlingen
bliroverførttilstatenskunstnerstipend,vilmanmistedennekontrollen.Mankantenke
segatstatenskunstnerstipendvilbrukesammemalsomistipendkomiteenfordiverse
kunstnergrupperderantalleter6.
Viktigisammenhengeneratpolitiskmyndighetikkeharnoeninnvirkningpåhvaslags
kunstsomblirtildeltstipendogprinsippetomenarmlengdesavstandblirfulgt.Deter
etbindeleddtiloffentligkulturogkunstpolitikkogdelegeringfrastattilfagfeltsikrer
3. oktober 2014
Side | 33
demokratiskforankring.Enorganisasjonsbetydningsommistermyndighetentilå
innstilletilstipend,vilblivesentligmindre.Åtahåndomstipendbehandlingenselv,
betyratøkonomiseringenogkommersialiseringenikkevinnerfrempådettefeltet.
Side | 34
5.11OmNBKsstipendbehandlingiframtidsperspektiv.
Landsmøtet i 2011 vedtok med 2/3 flertall forslag om ny valgordning der
stipendkomiteensantallbleredusertfra14til10medlemmer.Tostipendkomiteerhar
sidenværtiarbeidoglevertrapportutenåstillesegkritisktildetnyeantallet.Dersom
det vedtas at Norsk Kulturråd skal overta utnevning av stipendkomiteer for alle 24
kunstnergrupper og rådet skal forestå behandlingen, vil NBK måtte gjøre vesentlige
forandringerfradagenssystem.DeterenforutsetningidetfølgendeatNBKikkelenger
vilhanoemedtildelingeravstatligestipend:
1. NBKsstipendkomitevilfortsattinnstilletilstipendBilledkunstnernes
Vederlagsfond(BKV)ogBildendeKunstneresHjelpefond(BKH)samtdiverse
legater.
2. Deterusikkerthvasomvilskjemedbevilgningenefrastatengjennom
Kulturdepartementet.DersomNBKikkelengerinnstillertilstatligestipend,må
manregnemedatdisseblirredusert.NBKvildamåttehenvendesegtilBKVog
BKHogforhandleomendelingavutgiftenesomorganisasjonensegen
stipendbehandlingmedfører.
3. BKVogBKHvilsannsynligviskreveatenkunstnerikkekanfåmerennetstipend
pr.åruansetthvilkenstipendkomitesomtildeler.Dersomkomiteenskalkunne
vitehvemsomharblitttildeltstipendfrastaten,måbehandlingenutsettestil
disseresultateneerkjent.Vanligtidspunktforoffentliggjøringenermars/april
hvertår.SøknadsfristenforstipendfraBKVogBKHkanværetomåneder
tidligere.BådeVederlagsfondetsprosjektstøtteogHøstutstillingenharfristerfor
innsendingiløpetavvåren,henholdsvis1.marsogbegynnelsenavapril,med
behandlingaprilmai.Dersomlogistikkenblirforvanskeligmedtrejuryeringer
påvåren,kannoevurderesflyttet.
3. oktober 2014
4. Detvari2014235kunstneresombletildeltstipendfrastatenogantallsøknader
tilfondenevilminsketilsvarendeogdermedogsåarbeidsmengdenforNBKs
egenkomite.
Side | 35
5. BKVogBKHvilmuligenskreveenmindrestipendkomiteenndagensantallpåti
slikatflestmuligmidlergårtilstipendogikkebehandling.Foratbehandlingen
likevelskalfølgeNBKsvedtekter,erdetviktigåvurderehvasomskjerimindre
komiteer.Fondenefølgeristorgraddesammeretningslinjersomdestatlige
stipendderdetkrevesatenstipendkomitebeståravminimumtremedlemmer.
6. Alternativeantallmedlemmeristipendkomiteenkanbli,tattibetraktning
punktetover,tre,fire,femellerseks.Ifølgevedtekteneskalkomiteens
kompetansebeståavsåmangesommuligavfagfelteneinnenfor
billedkunstfeltet.Tildestørstefelteneregnesgrafikk,skulptur,tegning,tekstil,
maleri,foto,film/video,installasjon,performance,lydkunstm.fl.

3medlemmer:Detblirvanskeligåfinne3kandidatersomdekkeralle
dissefagfeltene.Ansvaretforblirfordeltpåfåpersonernoesomkanvirke
avskrekkendepåkandidatertilkomiteen.

4medlemmer:Argumentenefrakomiteenpå3gjelderogsåhermeninoe
svakeregrad.Deterenfordelforkomiteensarbeidsmetodeatdensantall
eroddetall,slikatdenkanbenytteflertallsavgjørelserisin
arbeidsmetode.Dettegjelderikkenårkomiteenbeståravfire
medlemmer.Komiteenkanhellerikkedelesslikattogrupperjobber
selvstendig.

5medlemmer:Determangenokpersonerikomiteenslikatdenbliren
gruppeogikkeenkeltståendeindivider.Deterogsåsannsynligatalleti
nevntefaggrupperkanblirepresentertidennekomiteen.

6medlemmer:Determangenokpersonerslikatdetblirengruppe,men
denkanikkebenyttesegavflertallsavgjørelsersomsinarbeidsmetode.
Komiteenkandelespåtoslikatdenkanjobbesomtoselvstendige
grupperpåtre.Deterogsåhersannsynligatalletinevntefaggrupperkan
blirepresentertidennekomiteen.
3. oktober 2014
Konklusjon:Determuligåsestipendkomiteenforbilledkunstnereoppnevntav
kulturrådetogstipendkomiteenforbilledkunstnerevalgtavNBKsmedlemmeri
sammenheng.Metodenkomiteenidagbrukeristipendbehandlingen,erådelesegoppi
togruppersomtarselvstendigeavgjørelser.MedenkomiteikulturrådetogeniNBK
somjobberuavhengigavhverandre,kandetsynesværeunødvendigatNBKS
stipendkomiteskaldelesoppiendatogruppersomjobberselvstendig.Derforerdet
ikkenødvendigåhaenkomitemedseksmedlemmer.Enkomitemedtreellerfire
medlemmer,harflereulempersomøkonomiskgevinstikkeoppveier.Derforsynesdet
somomenkomitepåfemmedlemmererdetideelleidennesituasjonen.
Forandringavvedtekter,instrukseretc.fornominasjonsutvalg,stipendkomite,valgetc.
måvedtaspålandsmøtetmedtotredjedelersflertall.
Forslagtiltiltak:
DettetasopppålandsmøtesakdersomdetbestemmesatNorskkulturrådskalforestå
behandlingenavstatensstipenderselv.
6.0UTSTILLINGSPRAKSIS
Stipendutstillingen ble første gang arrangert på Kunstnernes Hus i 1932. Tidligere ble
stipendsøkernevurdertpåStatensutstilling,Høstutstillingen.Praksisenvaratsøkerne
leverte to originalverk hver og i 1983 ble Kunstnernes Hus så overfylt at juryeringen
også foregikk i hyllene i kjelleren. Kravet om kunstnerisk dokumentasjon ble i statens
forskrift om stipendog garantiinntekter forandrettil1 originalverk og 6 dias. Til siste
stipendutstillingi2009bleoppimot1500kunstverkellerdokumentasjonpåkunstverk,
innlevert. Utstillingen fungerte dårlig som verktøy for komiteen, verkene hang for tett
sammen eller ble plassert i kjelleren dersom de var for store. I tillegg brøt den med
prinsippetmedlikebehandlingavsøkerne.Mangekunstformerkunneikkeblivisteller
presentertriktigpåutstillingen,detgjaldtspesieltvideo,performance,lyd,installasjon
etc. Kunstnere som bor i andre deler av landet måtte betale frakt for å være med på
utstillingenogbleavenkeltebetraktetsomavgiftdissesøkernemåttebetaleforåvære
medpåutstillingen.Denhaddeogsåenutilsiktetvirkning,vedatmangebesøkendeså
på den som representativ for norsk kunst. Med søkere som ikke kvalifiserer som
3. oktober 2014
Side | 36
profesjonellekunstnere,gautstillingenetunødvendiginntrykkavenlaverekunstnerisk
standardennnorskkunstfaktiskhar.
Forskriftenforstatensstipenderoggarantiinntektbleforandreti2009slikatdeteren
mulighetåavholdestipendutstillingogikkeetkrav:
Side | 37
7.Kravtilsøknadensinnholdogform
Forbilledkunstnere,kunsthåndverkereogfotografersomsøkerstipend,kandetsettessom
vilkåratsøkerensenderinnarbeidertilstipendutstillingerellersamtykkertilandre
formerforoffentliggjøringavinnsendtmateriale.Opplysningomslikevilkårskalfremgå
avutlysningstekstogsøknadsskjema.
Endret ved forskrifter 15 juni 2001 nr. 706 (i kraft 29 juni 2001), 6 juli 2009 nr. 1020, 24 juni 2013 nr. 758.
Stipendkomiteens ledere har uttalt på vegne av komitéene at de ikke har savnet
stipendutstillingen som arbeidsverktøy. Den bemerket at det var noen kunstverk som
faltuheldigutnårdeikkekunnebetraktesinnatura.Dettevarlikevelfåimotsetningtil
de mange som ikke kunne bli presentert på utstillingen med sine forskjellige
kunstuttrykk. Videre bemerket den at nytten av å se hundrevis av verk hengt tett
sammenblirlitentilsammenligningmedstipendsøkerneskunstneriskematerialelevert
inntilNBK.
6.1Stipendsøkerutstillingenpånett
Stipendutstillingen på Kunstnernes Hus var for noen en sjelden mulighet for at
kunstnernekunnevisesinekunstverkoffentlig.Dessverrehaddedenutspiltsinrolleda
flere kategorier av kunstverk ikke kunne vises for komiteen av forskjellige tekniske
årsaker.Forskriftenbleforandretslikatmanfortattharmulighettilåarrangereenslik
utstilling.FraStatensforskriftforstipendoggarantiinntekter:
NBK ønsket å gi søkerne en tilsvarende mulighet gjennom å opprette
stipendsøkerutstillingen på nett. 400 søkere lastet selv opp et bilde til utstillingen i
NBKs søkerportal. Stipendsøkerutstillingen på nett ble opprettet og visti 2010 og ‐11.
Kun ca 1/5 del av søkerne benyttet seg av denne muligheten og besøket tilsier heller
ikkeatdenvarnyttigforkunstnernesomutstillingskanal.Ordningenblederforavviklet.
3. oktober 2014
6.2Stipendmottagerutstillingen
NBK kan i samarbeid med Kunstnernes Hus arrangere en utstilling der
stipendmottagere som får store stipend blir invitert. Dette kan omfatte Statens
garantiinntekt,arbeidsstipendogarbeidsstipendforyngre‐2og3årstildelinger,BKV
2‐årig,BKH3‐årigogBKHeldre.I2010varutgjordedette106stipendmottagere.Siste
Høstutstillinghadde147kunstneremed236verk.Hverkunstnerkansåledesstillemed
2verkfrastipendsøknadenhver.Tidspunktforutstillingenkanværeomsommeren,når
det kanskje er lav eller ingen aktivitet i Kunstnernes Hus. Åpning kunne finne sted i
midtenavjunimedenseremoniforutdelingavBrynestadsminnestipend.
En utstilling som viser verk av de beste kunstnere vil bli en manifestasjon av hvilken
kunstsomergodhvertår.Deterkunstnerneselvogderesfagorganisasjongjennomvalg
påkomiteensombestemmerdette.UtstillingenkanblilikeviktigsomHøstutstillingen.
Det må likevel spørres om det er behov for og ønskelig med to nokså like utstillinger.
Selve prosessen med å organisere en gruppeutstilling av dette format, vil være
arbeidsintensivtogkostnadskrevende.Detbørvurderesomnyttenavenslikutstilling
erverdinnsatsogbruktemidlerkontraennettbasertutstilling.
Statenskravtiltransparensitildelingavstipendoggarantiinntekterdekkesidagavat
stipendprotokollene er offentlige. Protokoll er det dokumentet der stipendkomiteen
innstiller stipendsøkerne til stipend med skriftlig begrunnelse som deretter sendes til
statensutvalgfortildelingogvideretilKulturdepartementetforkontroll.Detkanvære
hensiktsmessigforkunstnernesogstipendbehandlingensomdømmeatpublikumfårse
hvilken kunst komiteen har vurdert høyt nok til et stort stipend. Begrunnelser fra
protokollene kan gjøres tilgjengelig på utstillingen. På denne måten kan man sette
utstillingen i en kunstpolitisk sammenheng og gå i mot kritikk av stipendordningene i
offentligheten.
Utstillingenkanogsåbrukessomutgangspunktforseminarerderforedragogdebatter
tarutgangspunktistipendordningen.Enkantenkesegkunstneriskkvalitetogaktivitet
som tema behandlet på forskjellige måter og kunstnerskap kan presenteres i egne
arrangement.
KunstnernesHuserikkeforeløpigikkespurtogdeternoksannsynligatdeikkeønsker
enslikutstilling.
3. oktober 2014
Side | 38
Stipendmottagerutstillingpånett
Detertekniskmulignårstipendprotokolleneeroffentliggjort,åinvitereallesøkeresom
blirtildeltstipendåværerepresentertpåenstipendmottagerutstillingpånettmeden
digitalversjonavettkunstverkhver.Dekunneblipresentertienrekkefølgesomfølger
størrelsen på stipendene og i den prioriterte rekkefølgen som komiteen har kommet
framtil.Dersomkomiteenharskrevetenbegrunnelse,kandenogsåfølgemed.
En del kunstnere ønsker ikke å legge sin kunst på nett fordi det er enkelt å laste ned
bildenetilhvilkensomhelstdatamaskin.Dettegjelderspesieltfotografer.Derformåen
slikutstillingkunværeettilbudogikkeetkrav.
Stipendmottagerutstillingpånettvilhaetstortnedslagsfeltdadenerenkelttilgjengelig
forallemedtilgangpåinternettheledøgnet.
Forslag:
NBKtarinitiativtilåinviterestipendmottageretilutstillingpånettetterattildelingfor
2015eroffentliggjort.
6.3Separatutstillingforprisvinnerne
Mottagere av Brynestad kan få tilbud om egen utstilling i forbindelse med
stipendmottagerutstillingen på Kunstnernes Hus et år etter at de har mottatt prisene.
Kunstformenavgjørnaturligvisstørrelseogform,mennormenbørværeetheltrom.
7.0STIPENDSØKNADEN
En stipendsøknad til billedkunstnernes stipendbehandling inneholdt i 2013 utfylt
søknadsskjema med avkryssningsmuligheter for ni forskjellige stipend med
dokumentasjonav7kunstverk,curriculumvitaeogligningsattest.Detvaranledningtilå
søkemedskjemapåpapirellerdigitaltgjennomNBKssøkeportal.
2014åpnetNorskkulturrådsøknadsportalforsøknadpåstatensstipender.Formange
av kunstnergrupper betydde det at de for første gang kunne søke stipend digitalt. For
billedkunstnere betydde det at hver søker må først søke i NBKs søkeportal på stipend
fra Billedkunstnernes Vederlagsfond, Bildende Kunstnernes Hjelpefond og diverse
3. oktober 2014
Side | 39
legater og deretter kulturrådets søknadsportal for å søke på statens stipender.
Kulturrådets portal er bygget opp slik at søkeren må levere inn en søknad for hvert
stipend man søker. Det var syv forskjellige stipendtyper å søke på og ingen
begrensningerpåhvormangegangermankunnesøkepåsammestipend.Detvarheller
ingenbegrensningpåantallbildevedleggellerantallsiderpådokumenter.Itilleggtilat
curriculumvitaemåttefyllesinnietutroligdetaljertskjema,komtekniskeproblemmed
nedetidogtreghetisystemetmedutsattsøknadsfrist.Detteførstetilstorefrustrasjoner
hos søkere, komiteer og administrasjoner. NBK hadde prøvd å formidle sin erfaring i
forkant av prosjektets start til Statens kunstnerstipend som ikke fikk formidlet dette
videre eller ble hørt av teknisk avdeling. Alle kunstnergrupper leverte i etterkant
rapportermedsineerfaringertilstatenskunstnerstipend,menharfåttviteatdetvilta
mange år før portalen blir ferdig utviklet. For søkerrunden i 2015 er dette
forbedringene: skjema for CV fjernet og opplastning tillatt samt at det tekniske bak er
forbedret.
Iovergangenfrainnsendtmaterialeogstipendutstillingtilfullstendigdigitalsøknadkan
man stille spørsmål om noe vesentlig ved vurdering av stipendsøknadene kan ha gått
tapt.Hererdetviktigåsepåforholdetmellomdeforskjelligeteknikkenesamtforholdet
mellom todimensjonalog tredimensjonal kunst. I dette ligger det en tanke omat noen
teknikkerellerkunstneriskeutrykkermeregnettilådokumenteresgjennomfotografi.
Viderekanmanvurderetendensentilatsøkereistørregradarbeiderkonseptueltogat
materialersomteksterogkatalogerervesentligforåvurderesøknadsmassen.Idenne
prosessen er det viktig å presisere at stipendkomiteen i mindre grad har benyttet
stipendutstillingenvedvurderingavstipendmottakere,kunienkeltetilfeller.Iogmedat
den fysiske stipendutstillingen er lagt ned og eksisterer kun i digitalisert form er det
ikke hensiktsmessig ådiskutere denne. Imidlertid kanman diskutere hvordan og hvor
mye innsendt digitalt materiale som er nødvendig for å vurdere søknadene på en
hensiktsmessigmåte.Erfaringfrastipendkomiteentilsieratmaterialetsomidagleveres
inn digitalt med de muligheter for presentasjon av kunstverk, er tilstrekkelig for å
vurdere søkerne. Imidlertid vil denne omleggingen kreve at enkelte kunstnere i større
grad bør være flinkere til å presentere sine kunstnerskap på en profesjonell måte. En
muligløsningpådetteerspesielletiltakellerkursellersomkanveiledekunstnernemed
stipendsøknadene.
3. oktober 2014
Side | 40
Detkanopprettesetterutdanningskurssominneholderinnføringidedigitaleteknikker
som trengs for å levere en søknad digitalt ‐ fra fotografering, billedbehandling og
datakunnskap.Enkortoppsummeringavdettekunneleggesutisøkerportalensammen
medenopplysningssidemedsvarpåoftespurtespørsmål.
Side | 41
DetholdesProfesjonsforberedendestudiumPåKunsthøgskoleniOslohvertårderNBKs
administrasjon holder foredrag ved forespørsel. I 2014 ble det opprettet
etterutdanningskursforkunstnerederNBKogsåharblittspurtomåinformereogNBK
harselvinformertstyreledereigrunnorganisasjoneneslikatdekunnespredettevidere
tilsinemedlemmerhjemme.Itilleggutføreradministrasjonenbetydeligveiledningpr.
telefoniforkantavallestipendfrister.
3. oktober 2014
VEDLEGG
8.0HABILITET,VEILEDNINGS–OGTAUSHETSPLIKT
BilledkunstnernesstipendkomitefølgerForskriftomstatensstipendoggarantiinntekter
for kunstnere. Der heter det at Arbeidet skal følge forvaltningslovens bestemmelser om
saksbehandling, herunder habilitet, taushetsplikt og veiledningsplikt. Under følger
ForvaltningslovensAlminneligeregleromsaksbehandlingfordissepunktene.
8.1Habilitet
Lovombehandlingsmåteniforvaltningssaker(forvaltningsloven).
KapittelII.Omugildhet.
§6.(habilitetskrav).
Enoffentligtjenestemannerugildtilåtilretteleggegrunnlagetforenavgjørelseellertilåtreffe
avgjørelseienforvaltningssak
a)nårhanselverpartisaken;
b)nårhanerislektellersvogerskapmedenpartiopp‐ellernedstigendelinjeellerisidelinjeså
nærsomsøsken;
c)nårhanerellerharværtgiftmedellererforlovetmedellererfosterfar,fostermoreller
fosterbarntilenpart;
d)nårhanervergeellerfullmektigforenpartisakenellerharværtvergeellerfullmektigforen
partetteratsakenbegynte;
e)nårhanlederellerharledendestillingi,ellerermedlemavstyretellerbedriftsforsamlingfor
1.etsamvirkeforetak,ellerenforening,sparebankellerstiftelsesomerpartisaken,eller
2.etselskapsomerpartisaken.Dettegjelderlikevelikkeforpersonsomutførertjenesteeller
arbeidforetselskapsomerfulltutoffentligeidogdetteselskapet,aleneellersammenmed
andretilsvarendeselskaperellerdetoffentlige,fulltuteierselskapetsomerpartisaken.
Likesåerhanugildnårandresæregneforholdforeliggersomeregnettilåsvekketillitentilhans
upartiskhet;blantannetskalleggesvektpåomavgjørelsenisakenkaninnebæresærligfordel,
tapellerulempeforhamselvellernoensomhanharnærpersonligtilknytningtil.Detskalogså
leggesvektpåomugildhetsinnsigelseerreistavenpart.
Erdenoverordnedetjenestemannugild,kanavgjørelseisakenhellerikketreffesavendirekte
underordnettjenestemannisammeforvaltningsorgan.
3. oktober 2014
Side | 42
Ugildhetsreglenefårikkeanvendelsedersomdeteråpenbartattjenestemannenstilknytningtil
sakenellerparteneikkevilkunnepåvirkehansstandpunktogverken
RekkeviddenavannetogfjerdeleddkanfastleggesnærmerevedforskriftersomgisavKongen.
§7.(foreløpigavgjørelse).
Side | 43
Uansettomentjenestemannerugild,kanhanbehandleellertreffeforeløpigavgjørelseiensak
dersomutsettelseikkekanskjeutenvesentligulempeellerskadevirkning.
§8.(avgjørelseavhabilitetsspørsmålet).
Tjenestemannenavgjørselvomhanerugild.Dersomenpartkreverdetogdetkangjøresuten
vesentligtidsspille,ellertjenestemannenellersselvfinnergrunntildet,skalhanforelegge
spørsmåletforsinnærmesteoverordnedetilavgjørelse.
Ikollegialeorgantreffesavgjørelsenavorganetselv,utenatvedkommendemedlemdeltar.
Dersomdetienogsammesakoppstårspørsmålomugildhetforfleremedlemmer,kaningenav
demdeltavedavgjørelsenavsinegenelleretannetmedlemshabilitet,medmindreorganet
ellersikkevilleværevedtaksførtispørsmålet.Isistnevntetilfelleskalallemøtendemedlemmer
delta.
Medlemskaligodtidsifraomforholdsomgjørellerkangjørehamugild.Førspørsmålet
avgjøres,børvaramannellerannenstedfortrederinnkallestilåmøteogdeltavedavgjørelsen
dersomdetkangjøresutenvesentligtidsspilleellerkostnad.
§9.(oppnevningavstedfortreder).
Nårentjenestemannerugild,skalomnødvendigoppnevnesellervelgesstedfortrederfor
vedkommende.
Dersomdeterforbundetmedsærligulempeåfåoppnevntstedfortreder,kanKongenfordet
enkeltetilfellebeslutteatsakenskaloverførestilsideordnetelleroverordnetforvaltningsorgan.
§10.(hvemhabilitetsbestemmelsenegjelderfor).
Forutenforoffentligetjenestemenngjelderbestemmelseneikapitlethertilsvarendeforenhver
annensomutførertjenesteellerarbeidforetforvaltningsorgan.Bestemmelsenegjelderikke
statsrådiegenskapavregjeringsmedlem.
3. oktober 2014
8.2Veiledning
KapittelIII.Almindeligeregleromsaksbehandlingen
§11.(veiledningsplikt).
Forvaltningsorganeneharinnenforsittsakområdeenalminneligveiledningsplikt.Formåletmed
veiledningenskalværeågiparterogandreinteresserteadgangtilåvaretasitttarvibestemte
sakerpåbestmuligmåte.Omfangetavveiledningenmålikeveltilpassesdetenkelte
forvaltningsorganssituasjonogkapasitettilåpåtasegslik
Forvaltningsorganersombehandlersakermedenellerflereprivateparter,skalavegettiltak
vurderepartenesbehovforveiledning.Etterforespørselfraenpartogellersnårsakensarteller
partensforholdgirgrunntildet,skalforvaltningsorganetgiveiledningom:
a)gjeldendeloverogforskrifterogvanligpraksispåvedkommendesakområde,og
b)reglerforsaksbehandlingen,særligompartersrettigheterogplikteretterforvaltningsloven.
Ommuligbørforvaltningsorganetogsåpekepåomstendighetersomidetkonkretetilfellet
særligkanfåbetydningforresultatet.
Uavhengigavomsakpågår,plikterforvaltningsorganetinnensittsakområdeågiveiledning
somnevntiannetleddtilenpersonsomspøromsinerettigheterogplikterietkonkretforhold
somharaktuellinteresseforham.
Dersomnoenhenvendersegtilurettemyndighet,skaldetforvaltningsorgansommottar
henvendelsen,ommuligvisevedkommendetilrettorgan.Inneholderenhenvendelsetilet
forvaltningsorganfeil,misforståelser,unøyaktigheterellerandremanglersomavsenderenbør
rette,skalorganetomnødvendiggibeskjedomdette.Organetbørsamtidiggifristtilåretteopp
mangelenogeventueltgiveiledningomhvordandettekangjøres.
Kongenkanginærmerebestemmelseomutstrekningenavveiledningspliktenogomdenmåten
veiledningenskalytespå.
Endretvedlov12jan1995nr.4(ikr.1apr1995iflg.res.12jan1995nr.22).
§11a.(saksbehandlingstid,foreløpigsvar).
Forvaltningsorganetskalforberedeogavgjøresakenutenugrunnetopphold.
Dersomdetmåventesatdetviltauforholdsmessiglangtidførenhenvendelsekanbesvares,
skaldetforvaltningsorganetsommottokhenvendelsen,snarestmuliggietforeløpigsvar.I
svaretskaldetgjøresredeforgrunnentilathenvendelsenikkekanbehandlestidligere,og
såvidtmuligangisnårsvarkanventes.Foreløpigsvarkanunnlatesdersomdetmåansessom
åpenbartunødvendig.
Isakersomgjelderenkeltvedtak,skaldetgisforeløpigsvaretterannetledddersomen
henvendelseikkekanbesvaresiløpetavenmånedetteratdenermottatt.
3. oktober 2014
Side | 44
Kongenkanpåbestemteområderfastsettefristerforforvaltningensbehandlingavsakerom
enkeltvedtak.Kongenkanvedforskriftginærmereregleromberegningenavfristene.
Kongenkangiregleromoppnevningogsammensetningavstatligenemnder(styrer,rådog
andrekollegialeforvaltningsorganer),herunderomplikttilågjøretjeneste,omfunksjonstiden
ogomløsningfravervet.Kongenkanogsågiregleromsaksbehandlingeninemndeneogom
delegasjoninnennemndaellertilnemndassekretariat.Omdelegasjonavmyndighetkangis
reglerogsåfordenenkeltenemnd.
Kongensmyndighetetterførsteleddgjelderbarespørsmålsomikkeuttømmendeerregulerti
lov.
§11d.(muntligekonferanserognedtegningavopplysninger).
Idenutstrekningenforsvarligutførelseavtjenestentillaterdet,skalenpartsomharsaklig
grunnfordet,gisadgangtilåtalemuntligmedentjenestemannveddetforvaltningsorgansom
behandlersaken.Dersomenmindreårigerpartisakenogblirrepresentertavverge,gjelder
detteogsådenmindreårigeselv.
Blirdetvedmuntligeforhandlinger,konferanserellertelefonsamtaleravenpartgittnye
opplysningerelleranførsleravbetydningforavgjørelsenavsaken,skaldesåvidtmulig
nedtegnesellerprotokolleres.Detsammegjelderiakttakelsertjenestemannengjørvedbefaring
m.m.
8.3Taushetsplikt
§13.(taushetsplikt).
Enhversomutførertjenesteellerarbeidforetforvaltningsorgan,plikteråhindreatandrefår
adgangellerkjennskaptildethaniforbindelsemedtjenestenellerarbeidetfårviteom:
1) noenspersonligeforhold,eller
2) tekniskeinnretningerogfremgangsmåtersamtdrifts‐ellerforretningsforholdsomdetvilvære
avkonkurransemessigbetydningåhemmeligholdeavhensyntildensomopplysningenangår.
Sompersonligeforholdregnesikkefødested,fødselsdatoogpersonnummer,statsborgerforhold,
sivilstand,yrke,bopelogarbeidssted,medmindreslikeopplysningerrøperetklientforholdeller
andreforholdsommåansessompersonlige.Kongenkanellersginærmereforskrifteromhvilke
opplysningersomskalreknessompersonlige,omhvilkeorganersomkangiprivatpersoner
opplysningersomnevntipunktumetforanogopplysningeromdenenkeltespersonligestatus
forøvrig,samtomvilkåreneforågislikeopplysninger.
3. oktober 2014
Side | 45
Taushetspliktengjelderogsåetteratvedkommendeharavsluttettjenestenellerarbeidet.Han
kanhellerikkeutnytteopplysningersomnevntidenneparagrafiegenvirksomhetelleri
tjenesteellerarbeidforandre.
Tilføydvedlov27mai1977nr.40,endretvedlov11juni1982nr.47.
Side | 46
§13a.(begrensningeritaushetspliktennårdetikkeerbehovforbeskyttelse).
Taushetspliktetter§13erikketilhinderfor:
1. atopplysningergjøreskjentfordemsomdedirektegjelder,ellerforandreidenutstrekningde
somharkravpåtaushetsamtykker,
2. atopplysningenebrukesnårbehovetforbeskyttelsemåansesvaretattvedatdegisistatistisk
formellervedatindividualiserendekjennetegnutelatespåannenmåte,og
3. atopplysningenebrukesnåringenberettigetinteressetilsieratdeholdeshemmelig,f.eks.når
deeralminneligkjentelleralminneligtilgjengeligandresteder.
4. atopplysningeromennavngittdomfeltellerbotlagterbenådetellerikkeoghvilkereaksjoner
vedkommendeeventueltblirbenådettil,gjøreskjent.
§13b.(begrensningeravtaushetspliktenutfraprivateelleroffentligeinteresser).
Taushetspliktetter§13erikketilhinderfor:
1. atopplysningeneiensakgjøreskjentforsakensparterellerderesrepresentanter,
2. atopplysningenebrukesforåoppnådetformåldeergittellerinnhentetfor,bl.a.kanbrukesi
forbindelsemedsaksforberedelse,avgjørelse,gjennomføringavavgjørelsen,oppfølgingog
kontroll,
3. atopplysningeneertilgjengeligforandretjenestemenninnenorganetelleretateniden
utstrekningsomtrengsforenhensiktsmessigarbeids‐ogarkivordning,bl.a.tilbrukved
vegledningiandresaker,
4. atopplysningenebrukesforstatistiskbearbeiding,utrednings‐ogplanleggingsoppgaver,elleri
forbindelsemedrevisjonellerannenformforkontrollmedforvaltningen,
5. atforvaltningsorganetgirandreforvaltningsorganeropplysningeromenpersonsforbindelse
medorganetogomavgjørelsersomertruffetogellersslikeopplysningersomdeternødvendig
ågiforåfremmeavgiverorganetsoppgaveretterlov,instrukselleroppnevningsgrunnlag,
6. atforvaltningsorganetanmelderellergiropplysninger(jfr.ogsånr.5)omlovbruddtil
påtalemyndighetenellervedkommendekontrollmyndighet,nårdetfinnesønskeligavallmenne
omsynellerforfølgningavlovbruddetharnaturligsammenhengmedangiverorganetsoppgaver,
3. oktober 2014
7. atforvaltningsorganetgiretannetforvaltningsorganopplysninger(samordning)somforutsatti
lovomOppgaveregisteret,
8. atforvaltningsorganetgiretforvaltningsorganienannenEØS‐statopplysningersomforutsatti
tjenesteloven.
Partellerpartsrepresentantsomblirgjortkjentmedopplysningeretterførsteleddnr.1,kan
barebrukeopplysningeneidenutstrekningdeternødvendigforåvaretapartenstarvisaken.
Forvaltningsorganetskalgjørehammerksampådette.Likeledeskanforvaltningsorganet
påleggetaushetspliktnårvitnero.l.fåropplysningerundergitttaushetspliktiforbindelsemedat
deuttalersegtilorganet.Overtredingavtaushetspliktetterdetteleddkanstraffesetter
straffelovens§121,dersomvedkommendeergjortmerksampåatovertredingkanfåslikfølge.
§13c.(informasjonomtaushetsplikt,oppbevaringavopplysningerundergitttaushetsplikt).
Vedkommendeforvaltningsorganskalsørgeforattaushetspliktenblirkjentfordemdengjelder,
ogkankreveskriftligerklæringomatdekjennerogvilrespekterereglene.
Dokumenterogannetmaterialesominneholderopplysningerundergitttaushetsplikt,skal
forvaltningsorganetoppbevarepåbetryggendemåte.
Kongenkanginærmereregleromoppbevaringavdokumenterogannetmaterialesomer
undergitttaushetsplikt,omtilintetgjøringavdokumenterellermaterialeogombortfallav
taushetspliktetterenvisstid.Taushetspliktenbortfalleretter60årnårikkeanneterbestemti
medholdavforegåendepunktum.
§13d.(opplysningertilbrukforforsking).
Nårdetfinnesrimeligogikkemedføreruforholdsmessigulempeforandreinteresser,kan
departementetbestemmeatetforvaltningsorgankanellerskalgiopplysningertilbrukfor
forsking,ogatdetteskalskjeutenhinderavorganetstaushetspliktetter§13.
Tilvedtaksomnevntiførsteleddkandetknyttesvilkår.Dissekanbl.a.gibestemmelserom
hvemsomskalhaansvarforopplysningeneoghvemsomskalhaadgangtildem,om
oppbevaringogtilbakeleveringavutlåntmateriale,omtilintetgjøringavavskrifter,omhvorvidt
forskerneskalhaadgangtilåhenvendesegtilellerinnhentenærmereopplysningeromdemdet
ergittopplysningerom,ogombrukenavopplysningeneforøvrig.
Kongenkanginærmereforskrifteromvedtaketterdenneparagraf.
§13e.(forskerestaushetsplikt).
Enhversomutførertjenesteellerarbeidiforbindelsemedenforskningsoppgavesomet
forvaltningsorganharstøttet,godkjentellergittopplysningerundergitttaushetsplikttil,plikter
åhindreatandrefåradgangellerkjennskaptil:
3. oktober 2014
Side | 47
1. opplysningerundergitttaushetspliktsomforskerenfårfraetforvaltningsorgan,
2. opplysningersomiforbindelsemedforskningsarbeidetermottattfraprivateunder
taushetsløfte,og
3. opplysningersomgjelderpersonersomstårietavhengighetsforholdtildeninstans(skole,
sykehus,anstalt,bedrift,offentligmyndighetm.m.)somharformidletdereskontaktmed
forskeren.
Opplysningenekanbarebrukesslikdeternødvendigforforskingsarbeidetogisamsvarmedde
vilkårsommåtteværefastsattetter§13dannetledd.Skalresultateravforskingsarbeidet
publiseresellerbrukespåannenmåte,gjelder§13anr.1og2tilsvarende.
Bruddpåtaushetspliktenellerpåvilkåretter§13dannetledd,straffesetterstraffelovens§
121.Departementetellervedkommendeforvaltningsorganskalgjøreforskerenoghans
medarbeiderekjentmedtaushetspliktenogstraffebestemmelsen,jfr.også§13cførsteledd.
§13f.(bestemmelseromtaushets‐ogopplysningspliktm.m.iandrelover).
Dersomnoensomutførertjenesteellerarbeidforetforvaltningsorgan,erpålagttaushetsplikt
vedbestemmelseiannenlov,forskriftellerinstruksavhensyntilprivateinteresser,gjelder§§
13til13esomutfyllendereglernårikkeanneterbestemtilovellerimedholdavlov.
Bestemmelseiannenlovomrettellerplikttilågiopplysningerbegrenserikkelovbestemt
taushetsplikt,medmindrevedkommendebestemmelsefastsetterellerklartforutsetterat
taushetspliktenikkeskalgjelde.
9.NBKsVEDTEKTER
VedtekterforNorskeBilledkunstnere
(Siste endring på landsmøte 24. og 25. mai 2013)
§1.Navnogvedtekter.
NorskeBilledkunstnere(NBK)erenorganisasjonforbilledkunstnereiNorge.NBKskalivareta
billedkunstnernesfaglige,ideelle,økonomiskeogsosialeinteresser.
§2.Medlemskap
§2‐1.Enkeltmedlemmer.Medlemskapoppnåsgjennommedlemskapigrunnorganisasjoner
somertilsluttetNBK.MedlemmeriKonstnärnasRiksorganisationiSverige,Billedkunst‐nernes
ForbundiDanmark,SuomenTatitellijaseura/KonstnärsgilletiFinlandogSambandIslenska
MyndlistarmannaiIsland,sombosettersegiNorge,ogbilledkunstmedlemmeriSámi
DaiddacephiidSearvi(SDS),harautomatiskretttilmedlemskapidendistriktsorganisasjonsom
representererdetområdethvordebosetterseg.Kontingententilgrunnorganisasjonene
3. oktober 2014
Side | 48
fastsettesavgrunnorganisasjonenesårsmøteroginnbetalessammenmedkontingententilNBK.
Medlemskapopphørervedutmeldelseellereksklusjonfragrunnorganisasjoneneellerved
manglendebetalingavkontingent.
§2‐2.Grunnorganisasjonene.NBKsgrunnorganisasjonererdistriktsorganisasjonene,
faggruppeorganisasjonenesamtUKS.Grunnorganisasjoneneharansvaretforåivareta
medlemmenesinteresserinnensittgeografiskeområde.Sakersombarevedrørerdenenkelte
grunnorganisasjon,behandlesavdennemedinformasjonsansvaroverforsentralstyret.
Distriktsorganisasjoneneharforhandlings‐ogavtalerettoverforlokalemyndigheterogbrukere.
Isakersombareangårenlandsomfattendeorganisasjon,harogsådenneforhandlings‐og
avtalerettoverforlokalemyndigheterogbrukere.
Nyevedtekterogvedtektsendringertrerikkeikraftførdeerforeløpiggodkjentavsentralstyret
ogansesførstendeligvedtattnårdeerbekreftetavetetterfølgendelandsmøte.
§3.Landsmøtet
§3‐1.Landsmøtesomøversteorgan
LandsmøteterNBKsøversteorgan.VedtakfattetpålandsmøteerbindendeforNBKs
grunnorganisasjonerogenkeltmedlemmer.
§3‐2.Frister.Landsmøteholdesannethvertåriløpetavmaimåned.Innkallingmedforeløpig
dagsordensendesutminst3månederførmøtet.Sakertillandsmøtetfremmesgjennom
sentralstyremøteogmåværeinnkommetsentralstyretinnen15.mars.Dagsordenmedsamtlige
sakspapirersendesutminst1månedførmøtet.Grunnorganisasjoneneskalgisentralstyret
skriftligmeldingomvalgterepresentanterogvararepresentantersenest14dagerførmøtet.
§3‐3Landsmøtetssammensetning
Landsmøtetersammensattavrepresentantervalgtavgrunnorganisasjonenesårsmøter.Hver
organisasjonmøtermedenrepresentantforhverpåbegynte50.medlemmedetminimumpåto
representanter.
Deretmedlemermedifleregrunnorganisasjonerblirstemmenliktfordeltmellomde
organisasjonenevedkommendeermedlemav.
Hverrepresentantharénstemme.Vedtakfattesmedalminneligflertallnårvedtekteneikke
bestemmernoeannet.Utenstemmerettmøteravgåendestyre,nominasjonsutvalg,
kontrollutvalgogrepresentanterforadministrasjon.
3. oktober 2014
Side | 49
§3‐4.Observatører.Landsmøteterlukket.Detkaninviteresobservatørermedbegrenset
talerett,menutenforslags‐ogstemmerett.Observatøreneskalmeddelestilsentralstyretsenest
14dagerførmøtetoggodkjennesavlandsmøtet.
§3‐5.Konstitueringavlandsmøtet
Side | 50
Landsmøtetkonstitueresvedgodkjenningavinnkallingen,fastsettelseavdagsordenogvalgav
møteledereogtorepresentantertilågodkjennereferatet.
§3‐6.Landsmøtesaker.Landsmøtetbehandler:sentralstyretsberetning,revidertregnskapfor
detosisteår,kontrollutvalgetsberetning,sakerfremmetavsentralstyreteller
grunnorganisasjonene,handlingsprogramforkommendeperiode.
§3‐7.Valg.Landsmøtetvelger:
Lederogseksøvrigesentralstyremedlemmermedfemvaramedlemmer.Ledervelgesførstsepa‐
rat.
Nominasjonsutvalgpåfemmedlemmer.Tomedlemmervelgesblantfaggruppeorganisasjonene,
toblantdistriktsorganisasjoneneogettfraUKS'kandidater.
Kontrollutvalgpåtremedlemmermedvaramedlemmer.
FemstyremedlemmerogtrevaramedlemmertilBilledkunstnernesVederlagsfond.Detvelges
henholdsvistoogtrestyremedlemmerpåannethvertlandsmøte.
Tilallevalgvelgesvaramedlemmeriprioritertrekkefølge,tilsvarendeminsthalvpartenavantall
fastetillitsvalgte.PåhvertlandsmøtevelgessamtligevaramedlemmertilBilledkunstnernes
Vederlagsfond.
§4.Ekstraordinærtlandsmøte
Ekstraordinærtlandsmøteinnkallesavsentralstyretnår2/3avsentralstyretsmedlemmereller
etenstemmigkontrollutvalgellerminstfemgrunnorganisasjonerkreverdet.Innkallingen
sendesgrunnorganisasjoneneminst1månedførmøtet.Møtetkanbarebehandlesakersomer
nevntiinnkallingen.Reglerforsaksbehandlingenerforøvrigsomforordinærtlandsmøte.
§5.Sentralstyret.
SentralstyreterNBKsutøvendeorgan.Sentralstyretvelgerselvsinnestleder.NBKsansatteskal
værerepresentertmed1medlemistyret.
Sentralstyretinnkallertillandsmøterogformannsmøter.Sentralstyretharansvarfordriftenav
administrasjonogBilledkunst,ogfastsetterfullmakterforadministrasjonenogredaktøren.
Sentralstyretkansendesakertilhøring.Sentralstyretskalføreprotokollmedsakslisteforhvert
3. oktober 2014
styremøte.Utskriftavprotokollensendesstyremedlemmene,kontrollutvalgetoggrunn‐
organisasjoneneetterhvertmøte.
§6.Nominasjonsutvalg.
Nominasjonsutvalgetskalunderhensyntilforslagfragrunnorganisasjonene,nominerekandi‐
datertilvalgavleder,øvrigesentralstyremedlemmer,nominasjonsutvalg,kontrollutvalgog
styremedlemmeriBilledkunstnernesVederlagsfond.
Tilsentralstyreverveneforeslårgrunnorganisasjonenetrekandidaterhver.
Tilnominasjonsutvalgforeslårfaggruppeorganisasjonenetilsammensekskandidater,
distriktsorganisasjonenetilsammensekskandidaterogUKStokandidater.
Dersomforslagfragrunnorganisasjoneneikkeforeliggerinnenfordenfristsomnomina‐
sjonsutvalgetharfastsatt,skalutvalgetselvforeslåkandidater.Samtligekandidaterskalvære
forespurt.Nominasjonsutvalgetskaltilstrebealdersmessig,kjønnsmessig,geografiskogstørst
muligfagligspredningsamtetkultureltmangfold.
Vednominasjonavkandidatertilsentralstyretfranominasjonskomitéogvedbenkeforslag,skal
kandidatensfagpolitiskeståstedogmotivasjongjørestydeligfordelegatenepålandsmøtetfør
valgfinnersted.
§7.Kontrollutvalg.
Kontrollutvalgetskalforetaløpendekritiskvurderingavsentralstyretsvirksomhetog
økonomiskedisposisjonerogavgiberetningomdettetillandsmøtet.
KontrollutvalgetskalsærligpåseatstyretiNBKivaretarbådefagpolitiskeogfagtekniske
oppgaver,slikdeerdefinertiformålsparagrafoghandlingsprogrampåfyllestgjørendemåte,og
rapportereomdettetillandsmøtet.KontrollutvalgetskalhatilgangtilsamtligeavNBKsdoku‐
menterogharmøterettialleNBKsorganer.Etenstemmigkontrollutvalgkankreveinnkallingtil
ekstraordinærtlandsmøtedersomsentralstyretikkeutførersittarbeidihenholdtilNBKs
vedtekteroglandsmøtevedtak.KontrollutvalgetsmedlemmerkanikkeinnehaandreverviNBK
ellerformannsvervigrunnorganisasjonene.
§8.Formannsmøter.
Sentralstyretskalinnkalletilformannsmøtermellomlandsmøtene.Møtenesfunksjonerå
diskutereaktuellesakerogutveksleerfaringer.Vedtakiformannsmøtererrådgivendeoverfor
sentralstyret.
§9.Dennasjonalejury
§9‐1.DNJerorganisasjonensjuryogharsomsittviktigstearbeidsområdejuryeringenav
3. oktober 2014
Side | 51
StatensKunstutstillingogutførerforøvrigjuryeringsoppgaversompåleggesdenav
landsmøteellersentralstyre.Foreksternejuryvervhvororganisasjonenskal
oppnevne/foreslå
jurymedlemmer,velgesdisseblantjuryensmedlemmeravstyretiNBKisamarbeidmed
juryensformann.
Side | 52
§9‐2.DNJbestårav6representantermedvararepresentantderflestmuligefaggrupperinnen
billedkunstfelteterrepresentert.Juryenarbeidertverrfaglig.
§9‐3.DNJvelgesfortoårvedflertallsvalgavgrunnorganisasjonenesmedlemmer.Desom
velges,måværefagligkompetenteogminstfyllekravenetilmedlemskapi
billedkunstnerorganisasjonene.Detenkeltemedlemharenstemme,selvomvedkommendeer
medlemavfleregrunnorganisasjoner.Valgetforetasforøvrigetterretningslinjerfastsattav
NBKslandsmøte.
§9‐4.Juryenutførersittarbeidselvstendigoginnenforsittmandat.Juryenskunstneriske
avgjørelserkanikkeoverprøvesogbehøverikkebegrunnes.
§9‐5.DNJvelgerselvlederognestleder.
§10.Stipendkomiteen
§10‐1.Stipendkomiteeninnstillertilstipendogstatensgarantiinntektetterretningslinjer
fastsattavdebevilgendeorganogetterkriterierfastsattavlandsmøtet.
§10‐2.Stipendkomiteenbestårav10medlemmermedvaramedlemmer,derflestmulig
faggrupperinnenbilledkunstfelteterrepresentert.Komiteeninnstillertverrfagligtilstipend.
§10‐3.Stipendkomiteenvelgesfortoårvedflertallsvalgavgrunnorganisasjonenesmed‐
lemmer.Detenkeltemedlemharenstemme,selvomvedkommendeermedlemavflere
grunnorganisasjoner.ValgetforetasforøvrigetterretningslinjervedtattavNBKslandsmøte.
§10‐4.Stipendkomiteenvelgerselvsinlederogetarbeidsutvalgbeståendeavlederogto
medlemmeravkomiteen.Utvalgetarbeiderihenholdtilfullmakterfrastipendkomiteen.
StipendkomiteenfungererogsåsomtverrfagligrådforNBKsstyre.
3. oktober 2014
§11.Uravstemning.
Sentralstyretkansendesakersomharspesieltstorviktighetuttilavgjørelseveduravstemning.
Likeledeskanlandsmøtetellerekstraordinærtlandsmøtevedtaatensakskalsendestil
uravstemning.Landsmøtevedtakkanikkeoverprøvesveduravstemning.Dersomikkeminst2/3
avmedlemmeneiuravstemningenellerminsthalvpartenavmedlemmenestemmerlikelydende,
erikkeuravstemningenbindende,ogdenendeligeavgjørelsetasavsentralstyret.
Landsmøtetfastsetterretningslinjerfordenpraktiskegjennomføringenavuravstemning.
§12.Avtaler.
NBKkan:

inngårammeavtalerognormalkontrakterm.v.medpotensielleoppdragsgivereformedlemmene

inngåavtaleromkollektivtvederlagnårvederlagetytespåkulturpolitiskgrunnlagellerdetav
andregrunnerikkeerpraktiskmuligellerrealistiskmedindividuellevederlag

påtaleogforfølgekrenkelseravmedlemmenesverk/prestasjoner

inngåbindendeavtalersomtillater

atdetfornærmereavgrensetbruktasopptakellerkopiavmedlemmenesverk/prestasjoneri
slikskikkelsesomdeeroffentliggjorti.

kringkastingavmedlemmenesutgitteverkogoffentliggjortekunstverkogfotografier,ogav
kringkastedeellerutgitteopptakavprestasjoner.

innspillingellerkopieringavopptakavmedlemmenesverk/prestasjonerforbrukikringkasting
ogoppbevaringavslikeopptak.

videresendingellerannenoverføringavkringkastingssendingsominneholdermedlemmenes
verk/prestasjoner.

inngåbindendeavtaleromvederlagforbrukavmedlemmenesverk/prestasjoner
Fullmakteneifølgeførsteleddpkt.2,3,4og5erikke‐eksklusive.
NBKkanoverlateforvaltningenetterdennebestemmelsetilenfellesforvaltningsorganisasjon
somforeningenermedlemav.Pånærmereavgrensedeområder,kanslikfullmaktgistil
forvaltningsorganisasjonersomNBKikkeermedlemav.
Ivaretakelseavmedlemmenesinteresseiutlandet,herunderforvaltningavrettigheteriutlandet
ogvederlagforslike,kanogsåoverlatestilorganisasjoneriandreland.
MedlemmeneplikteråfølgedeavtalerNBK–selvellergjennomdeltakelsei
forvaltningsorganisasjoner–inngårpåmedlemmenesvegne,innenfordegrensersomfølgerav
dissevedtekteroglovgivning.
3. oktober 2014
Side | 53
§13.Oppløsning.
ForatvedtakomoppløsningavNBKskalværegyldig,mådetvedtasav2følgendelandsmøter
medetflertallpå2/3avdeavgittestemmer.VedoppløsningskalNBKsmidlerførestilbaketil
grunnorganisasjoneneetterfordelingsomvedtaspålandsmøte.
Side | 54
§14.Vedtektsendringer.
Endringeravdissevedtekteneergyldigeettervedtakpålandsmøtemedetflertallpå2/3avde
avgittestemmer.
3. oktober 2014
10.Oversiktoverstipendtyper,antallsøkereogstipendogstipendbeløp2014
Stipendnavn
Antallsøkere
Antall
Stipendbeløp Sum
Totalsum
stipend
Statenskunstnerstipend
Statensarbeidsstipend1‐5 1034
29(*78)
202 000
5858000,‐
9
202 000
1818000,‐
28(*54)
202 000
5 656000,‐
år
Statensarbeidsstipend1år 1034
kompensasjonforledige
GI‐hjemler
Statensarbeidsstipendfor 439
yngrekunstnere
Stipendseniorkunstnere
168
5
228 093,‐
1140465,‐
Stipendforetablerte
569
17
228093,‐
3 877581,‐
67
56(kvote)
Maks90 000,‐
4316800
kunstnere
Statensdiversestipendfor
nyutdannedekunstnere
Statensdiversestipend
992
90
Maks60 000,‐
5063600,‐
27 729846,‐
27729 446,‐
(~kvote)
SumStatligestipend
234
Billedkunstnernes
Vederlagsfond
BKV
RuneBrynestads
1278
1
400 000,‐
400 000,‐
1278
25
225 000,‐
5625000,‐
Vederlagsfondetsstipend
1278
150
150 000,‐
22500000,‐
Vederlagsfondetsstipend
1278
100
75 000,‐
7500000,‐
SumBKVsstipender
276
36 025000,‐
36025 000,‐
BildendeKunstneres
Hjelpefond
BKH
BKH3‐årigstipend
1260
6
180 000,‐
1 080000,‐
BKH1‐årigstipend
1260
13
180 000,‐
2 340000,‐
BKHstipendforeldre
229
24
90 000,‐
2 160000,‐
SumBKHsstipender
43
5580000,‐
5580 000,‐
Legater
NBKlegatstipendgruppe
1099
2
35 000,‐
35 000,‐.
HouenogMohrslegat
230
1
22 000,‐
22 000.‐
Sumlegat
3
57 000,‐
57000,‐
Sumtotalt
542
minnestipend
Vederlagsfondets2‐årig
stipend
kunstnere
69391 446,‐
3. oktober 2014
Side | 55
Detertilsammen1757søkerepåstipend.INorskKulturrådssøknadsportalvardetregistrert3665
søknadersomutgjorde1515søkere.INBKssøkeportalvardet1275søkere.
*Totaltantallstipendiordningen.
~MidleriordningenforStatensdiversestipendfornyutdannedekunstneresomikkekunnedelesuttil
dennekunstnergruppen,bleoverførttildenneposten.
11.Statistikkfagtilhørighetistipendbehandlingen2014
Antall søkere 1280 Gjennomsnitt faggrupper pr. søker 2,45 Tekstil Antall Søkere i en faggruppe: 345
27,10 % Søkere i to faggrupper: 274
21,60 % Søkere i tre faggrupper: 276
21,80 % Søkere i fire faggrupper: 197
15,40 % Søkere i fem faggrupper: 96
7,30 % Søkere i seks faggrupper: 49
3,80 % Søkere i syv faggrupper: 23
1,60 % Søkere i åtte faggrupper: 15
1,00 % Søkere i ni faggrupper: 5
0,40 % 1280
100,00 % Alle søkere * Faggruppe nevnt antall ganger: Prosent Foto 385
12,3 % Grafikk 226
7,20 % Installasjon 643
20,50 % Lydkunst 150
4,80 % Maleri 602
19,20 % Skulptur 514
16,40 % Tegning 469
15,00 % Tekstil 147
4,70 % 3136
100,00 % Alle *SøkertalleterbasertpåsøknaderiNBKssøkeportal.
3. oktober 2014
Side | 56
Valgtstipendkomite2012og2013
Timedlemmerikomiteenhaddeindividuellfagkompetansei22gruppersomutgjør2,2grupper
igjennomsnittsomrepresenterer8kompetanseområder.
Freuchen
Jan
Skulptur Maleri
Installasjon Harr
Gisle
Skulptur Installasjon
Foto
Maleri
Berger
RandiGrov
Foto
Løvgren
Åse
Fotografi Video
Låker
Jannicke
Video
Performance Skog
Karen
Lydkunst Installasjon
Tegning
Revheim
Arne
Maleri
Dhunsi
NirmalSingh
Tegning Maleri
Løvaas
Astrid
Tekstil
Aarnes
Kristin
Maleri
Installasjon
Tegning
Side | 57
Valgtstipendkomite2014og2015
Timedlemmerikomiteenhaddeindividuellfagkompetansei23gruppersomutgjør2,3
grupperigjennomsnittogrepresenterer10kompetanseområder.
Sørensen,Thorbjørn
Oslo
Maleri
Haugerud,Halvard
Oslo
MaleriFoto
Juliussen,Aslaug
Tromsø
Tekstil
Carlsen,Runa
Oslo,FotoVideoTekstilLydinstallasjonPerfomance
Härenstam,Mattias
Berlin
InstallasjonSkulpturVideoGrafikk
Urstad,Maia Bergen
LydinstallasjonPerformance
Johannessen,Kurt
Bergen
Performance
Hellenes,Mette
Oslo
Tegning
Abel,Jannik Oslo
GrafikkMaleriFotografi
Fredriksen,GretheBritt
Trondheim
FotoVideoInstallasjon
3. oktober 2014
12.Fylkesvisprosentfordeling2013og2014
Stipendstatistikk2013
Antall Fylke Søkere Prosent av sum Antall Prosent stipend‐
antall søkere mottakere mot alle stipend‐
(Hvor mange prosent stipendsøkere (Hvor mange mottakere er 711 av 1576?) Side | 58
prosent er 207 av 1576?) Oslo 711 45,11 %
207
13,13 %
Akershus 132 8,38 %
23
1,46 %
Østfold 53 3,36 %
15
0,95 %
Vestfold 48 3,05 %
12
0,76 %
Hedmark 26 1,65 %
5
0,32 %
Oppland 24 1,52 %
6
0,38 %
Buskerud 36 2,28 %
8
0,51 %
Telemark 25 1,59 %
1
0,06 %
Rogaland 68 4,31 %
16
1,02 %
Aust‐Agder 13 0,82 %
3
0,19 %
Vest‐Agder 26 1,65 %
7
0,44 %
Hordaland 195 12,37 %
76
4,82 %
Møre og Romsdal 27 1,71 %
3
0,19 %
Sogn og Fjordane 12 0,76 %
0
0,00 %
Sør‐Trøndelag 60 3,81 %
16
1,02 %
3 0,19 %
0
0,00 %
Nordland 27 1,71 %
5
0,32 %
Troms 18 1,14 %
8
0,51 %
Finnmark 14 0,89 %
2
0,13 %
Utland 58 3,68 %
13
0,82 %
sum 1576 100,00 %
426
27,03 %
Nord‐Trøndelag 3. oktober 2014
Prosent stipend‐
mottakere i fylke mot Fylke alle søkere (Hvor mange Prosent stipend‐
Side | 59
mottakere i fylke alle stipend Over eller under (Hvor mange prosent er prosent er 207 av 711?) søkerandel 207 av 426?) Oslo 29,11 %
48,59 %
3,48 % Akershus 17,42 %
5,40 %
‐2,98 % Østfold 28,30 %
3,52 %
0,16 % Vestfold 25,00 %
2,82 %
‐0,23 % Hedmark 19,23 %
1,17 %
‐0,48 % Oppland 25,00 %
1,41 %
‐0,11 % Buskerud 22,22 %
1,88 %
‐0,41 % Telemark 4,00 %
0,23 %
‐1,35 % Rogaland 23,53 %
3,76 %
‐0,56 % Aust‐Agder 23,08 %
0,70 %
‐0,12 % Vest‐Agder 26,92 %
1,64 %
‐0,01 % Hordaland 38,97 %
17,84 %
5,47 % Møre og Romsdal 11,11 %
0,70 %
‐1,01 % Sogn og Fjordane 0,00 %
0,00 %
‐0,76 % 26,67 %
3,76 %
‐0,05 % 0,00 %
0,00 %
‐0,19 % Nordland 18,52 %
1,17 %
‐0,54 % Troms 44,44 %
1,88 %
0,74 % Finnmark 14,29 %
0,47 %
‐0,42 % Utland 22,41 %
3,05 %
‐0,63 % Sør‐Trøndelag Nord‐Trøndelag sum 27,03 % av søkerne får stipend 100,00 % 3. oktober 2014
Stipendstatistikk2014
Stipendmottage
Side | 60
Prosent antall Fylke Østfold søkere Antall søkere Antall stipend re mot alle mottagere stipendsøkere 54
3,07 %
5 0,28 %
Akershus 144
8,20 %
36 2,05 %
Oslo 784
44,62 %
273 15,54 %
Hedmark 23
1,31 %
5 0,28 %
Oppland 26
1,48 %
2 0,11 %
Buskerud 62
3,53 %
20 1,14 %
Vestfold 45
2,56 %
4 0,23 %
Telemark 39
2,22 %
9 0,51 %
Rogaland 85
4,84 %
22 1,25 %
Vest‐Agder 24
1,37 %
7 0,40 %
Aust‐Agder 14
0,80 %
7 0,40 %
Hordaland 232
13,20 %
83 4,72 %
Sogn og Fjordane 10
0,57 %
3 0,17 %
Møre og Romsdal 26
1,48 %
2 0,11 %
Sør‐Trøndelag 63
3,59 %
19 1,08 %
4
0,23 %
0 0,00 %
Nordland 39
2,22 %
6 0,34 %
Troms 26
1,48 %
12 0,68 %
7
0,40 %
1 0,06 %
50
2,85 %
26 1,48 %
1757
100,00 %
542 30,85 %
Nord‐Trøndelag Finnmark Utland Summering 30,85 % av søkerne får stipend 3. oktober 2014
Stipendmottagere mot stipendsøkere Stipend mottagere Fylke i fylket (Hvor mange i fylke alle stipend prosent er 5 av 54?) (Hvor mye er 5 av 1757?) Østfold 0,92 %
‐2,15 % Akershus 25,00 %
6,64 %
‐1,55 % Oslo 34,82 %
50,37 %
5,75 % Hedmark 21,74 %
0,92 %
‐0,39 % Oppland 7,69 %
0,37 %
‐1,11 % Buskerud 32,26 %
3,69 %
0,16 % Vestfold 8,89 %
0,74 %
‐1,82 % Telemark 23,08 %
1,66 %
‐0,56 % Rogaland 25,88 %
4,06 %
‐0,78 % Vest‐Agder 29,17 %
1,29 %
‐0,07 % Aust‐Agder 50,00 %
1,29 %
0,49 % Hordaland 35,78 %
15,31 %
2,11 % Sogn og Fjordane 30,00 %
0,55 %
‐0,02 % Møre og Romsdal 7,69 %
0,37 %
‐1,11 % 30,16 %
3,51 %
‐0,08 % 0,00 %
0,00 %
‐0,23 % Nordland 15,38 %
1,11 %
‐1,11 % Troms 46,15 %
2,21 %
0,73 % Finnmark 14,29 %
0,18 %
‐0,21 % Utland 52,00 %
4,80 %
1,95 % 100,00 %
0,00 % Nord‐Trøndelag Summering søkerandel 9,26 %
Sør‐Trøndelag Side | 61
Over eller under 3. oktober 2014
13.KonklusjonfrainnspilltilNorskkulturrådfraNBK.
FORSLAGFRANBK
NBKovertaransvaretforsøknaderpåstatensstipendforbilledkunstnernes,fotografenesog
kunsthåndverkenesstipendkomiteerisinsøkeportal.Deter22forskjelligekunstnergrupper
somharanledningtilåsøkestatensstipender.Disseharvidtforskjelligedokumentasjonsbehov
ogdetsynesværeumuligåfinneenmåteåsøkepåsomivaretarallegruppenessærbehov.
Billedkunstnere,fotograferogkunsthåndverkerehartradisjonelthattfellessøknadsskjemaog
fellesbegrensningerpåkunstneriskdokumentasjon.NBKssøkeportalbleoppretteti2009og
harfungerttilfredsstillendevedfemsøknadsrunderutennedetid.Deterenrelativenkelsakfor
vårweb‐teknikeråutvidefortonyekunstnergrupperogimplementerekravomdokumentering
ogoppbevaringavsøknader.www.billedkunst.no/soknad
Absoluttnødvendigeforandringer:
DersombilledkunstnernemåfortsetteåsøkestatensstipenderiKulturrådetssøknadsportal,er
detabsoluttpåkrevdåkommemedforandringer.Hvisdetteikkeeroppfylt,harkomiteenuttalt
atdeikkekantapåsegansvaretforåjuryeresøknaderpåstatensstipenderforsøknadsrunden
2015.NBKharfølgendepunktersommårettesopp:

Tilgangisøknadsportalenforkomiteenalleredeinovember.Settutenfravirkerdet
tungvintåflyttesøknadenefrasystemetsøkerneladetinnitiletinternt
vurderingssystem.Dettelabegrensningerpåkomiteenstidsromforvurdering.

Nedetid,treghetogustabiltsystemisøknadsportalennårkomiteenogadministrasjon
jobber(komitemedlemmermåttetrekkesegpågrunnavdette)Dettekanikkeskje.

Overføringeravsøknadermedfeilførtetilkollapsisystemetmenskomiteenarbeidet.
Dettemåhellerikkeskje.

Genereltbedrebrukergrensesnittmedvektpåintuitivitet.

Ensøkermåkunnevurderesunderett,uansettantallsøknaderellersoverstigerantallet
søknaderdetsomerfysiskmuligforkomiteenåbehandle.

Bedrevisninggenereltavsøknadenslikatlesbarhetenøker.

CVmåkunnelastesoppogsesisinhelhetsomegetdokument,dagensutseendemed
datosomdetversteeksempeletforvirrerogødeleggerforsøkerne.

Detmåfinnesenbildebaseforhversøkerslikatmanbaretrengerlastedemoppengang
medbegrensningpåantall.

Tekstermåhasidebegrensning.

Bildermåkunnesesisammenhengmedbildetekster.
3. oktober 2014
Side | 62

Bedrevarslingssystemtiladministrasjonenitilleggtilkomiteenenårnyesøknaderblir
lagttiletteratbehandlingenerigang

Brukergruppeneblirtattmedpårådnårutformingogfunksjonalitetskalbestemmes.
Side | 63
14.InformasjonfraNorskkulturrådogNBKiforkantavstipendsøknad2015
DukansøkestipendfraBilledkunstneresVederlagsfond,BildendekunstneresHjelpefondog
diverselegateriNBKssøkeportal.Startmedsøknadenalleredeidag,såblirduferdigitide!
Fristener15.oktober2014.
DetbliranledningtilåsøkestipenddigitaltgjennomNBKssøkerportalellerpåpapir.
Lesveiledningenførdubegynner.Deterforandringerhvertår.Veiledningfinnerduher.
StipendkantildelesKunstneresomihovedsakborogvirkeriNorge.Dersomduikke
tilfredsstillerbo‐ogvirkekravetiNorge,mådubegrunnehvorforduerberettigettilåfåstipend.
Søkereigrunnutdanningsfasenkanikkeblitildeltstipend.Medgrunnutdanningmenesstudier
påbachelorogmasternivå.
Dersomduønskeråsøkepåpapir,hardutomuligheter.Dukanfylledemutpådinegenmaskin
forderetteråskrivedemut.Ellerdukanskriveutskjemaeneogfylleutforhånd.
Huskatfristener15.oktober.
Hvisdusendersøknadensammedag,forsikredegomatdestemplersøknadenmedriktigdato.
Søknadersendtmedfaksellere‐posterikkegyldige.
Infotilsøkerepåstatensstipender
SøknadsskjemaertilStatenskunstnerstipendogHouensogMohrslegatstipend2015blirlagtut
påwww.kunstnerstipend.nofredag19.septemberkl.14.Søknadsfrister16.oktoberkl.13.
AllesøknaderskalsendesinnelektroniskviaMittnettsted.Søkerebeshenvist
tilwww.kunstnerstipend.nohvorviharsamletrelevantinformasjonombl.a.målgruppe,
kriterierogbrukerstøtteundermenyvalget«Søkstipend».
Påsammesideerdetlenkertilsamtligestipendordningerhvormanvilfinneutfyllende
informasjonomdenaktuelleordningen,kravtilsøknadenoglenketilsøknadsskjemaet.Deter
viktigatsøkeregjørsegkjentmedinformasjonenpånettsideneførdegårvideretil
søknadsskjemaet.
Forøvrigbessøkeregjortoppmerksompåfølgende:
•Detskalsendesinnseparatesøknaderforhverstipendtype.
3. oktober 2014
•Detskalkunsendesinnénsøknadperstipendtypetilsammekomité.
•CVskalleggesvedsøknadensomseparatvedlegg.
•Detskalsendesinnidentiskevedleggtilallesøknadertilsammekomité.
Viberogsåomatsøkereanmodesomåsendeinnsøknadenigodtidførfristen.
Side | 64
3. oktober 2014