Transcript Bygdeservice øker inntekt og trivsel

18
Bondebladet 14. juli 2011
Bondebladet 14. juli 2011
19
– Drar penger inn
i landbruket
Bygdeservice øker
inntekt
og trivsel
Bondens kompetanse kan
brukes til så mangt. I Bjugn
yter bønder i Ørland-Bjugn
Bygdeservice tjenester til
bygdas eldre. Og det med
stort hell; både sosialt og
økonomisk.
LØNNSOM SLÅTT: Einar Grøtan er glad for engasjementet i
Ørland-Bjugn Bygdeservice.
Marianne Østby
Kantslått for en million
Frilanser
Arne Åsen
[email protected]
Det skrattes høyt i demensavdelingen ved
Bjugn helsesenter. Bygdekvinner, bønder,
beboere og helsepersonell steker vafler
sammen, og utgjør en herlig høylytt trivsel som vanskelig kan gjengis i Bondebladets spalter...
Bønder og bygdekvinner kommer fra
Ørland-Bjugn Bygdeservice. Laget ble
i mars i år kåret til årets bygdeservice på
landsbasis, og i fjor fikk de bygdeutviklingsprisen for Sør-Trøndelag, spesielt
for sitt arbeid med å få kvinner med i foretaket. Siden oppstarten i 2006 har laget i
de to kommunene økt medlemsmassen
blant begge kjønn, og oppdragene blir
stadig flere både fra det offentlige og private.
Nytenking gir vinn-vinn
Blant dem som nyter godt av bøndenes
kompetanse, er altså de eldre. Kommunalsjef i Bjugn, Siv Iren Stormo Andersson, får ros fra flere hold for ideen om
å gi bygdeservicelaget muligheten til å
bruke sin kompetanse på helsesenteret, i
omsorgsboliger og for øvrig blant de eldre
som bor for seg sjøl i kommunen.
Konseptet er inkludert i en kommunal
strategi:
– Helsevesenet må fortsatt prioritere
hardt hva gjelder økonomi, og nytenking
kommer godt med. Vi ser en vinn-vinnsituasjon med at helsepersonellet frigjør
tid til den jobben de skal utføre, og bonden får utnyttet sin ledige kapasitet ved å
aktivisere våre brukere. Bonden er jo kjent
for å tilpasse seg, og det nyter vi godt av
her i Bjugn, sier Stormo Andersson.
– Når man opplever at det lokalt uttrykkes bekymring for landbrukets kår og
frykten for nedlagte grendesamfunn, blir
GJENSIDIG GLEDE: Torfrid Olsen og Reidar Hernes gledes over at Jenny Stenhaug (i midten) og mange andre eldre ved helsesenteret i
Bjugn får rikere hverdager med folk fra Ørland-Bjugn Bygdeservice til stede. (Alle foto fra Bjugn: Marianne Østby)
GOD TONE: Magnus
Breimo, tidligere melkebonde, trives godt
sammen med Åge Skavdal ved helsesenteret i
Bjugn.
det feil for meg om ikke kommunens største enhet skulle prøve å bidra litt også i
den retning. Ikke bare får vi etablert et
bedre tilbud til våre eldste eldre; vi bidrar
også litt til å holde liv i grendene våre, sier
Siv Iren Stormo Andersson.
Bollebakst og avislesing
Bygdeserviceinnsatsen er organisert gjennom prosjektet «Bondens verdier – livet
ut» som har fått 750 000 kroner i LØFTmidler, halvparten av totalkostnaden.
Bygdeservice Norge
■■ Organiseringa av Bygdeservice kan på mange måter sammenlignes med en drosjesentral eller transportsentral. De enkelte deltakerne er sjølstendig næringsdrivende, mens bygdeserviceforetaket er registrert som et samvirke, underlagt samvirkeloven (SA). Bygdeserviceforetakets oppgave er i hovedsak å ta imot og formidle oppdrag, og å koordinere arbeidet.
■■ Bygdeservice Norge er den organisatoriske paraplyen over mellom 60 og 70
lokale bygdeservicelag med en samlet årlig omsetning på cirka 200 millioner kroner.
■■ Med gjennomsnittlig 10–12 eiere per lag og ytterligere noen innleide krefter,
kan det i løpet av året være rundt 1000 personer beskjeftiget i virksomheten. Laga
er tettest utbredt i Midt-Norge, Rogaland og på sentrale Østlandet; mens VestAgder, Telemark, Troms og Finnmark er hvite flekker på Bygdeservice-kartet.
(Kilde: www.bygdeservice.no)
For Bjugn helsesenters vedkommende
får 100 beboere besøk av bønder – både
kvinner og menn – tre dager i uka. Da blir
de involvert i alt fra å bake boller via snekring av fuglekasser til avislesing og gode
samtaler på en hjemmelaget trebenk i sansehagen. Ørland-Bjugn Bygdeservice står
også for gjennomføring av landbruksrelaterte aktiviteter.
Daglig leder Reidar Hernes, tidligere
melkeprodusent på Ørlandet, synes dette
er en spennende utfordring:
– Selvfølgelig er det fint for oss å bidra
til et nytt dagtilbud for beboerne på helsesenteret. Vi legger til rette for aktiviteter tilpasset årstiden og er opptatt av
at brukerne kjenner seg igjen i arbeidet
de inkluderes i. Vi ser at brukerne er tilfredse, men like viktig for oss er at våre
medlemmer – bøndene og bygdekvinnene
– vokser mentalt på arbeidet, mener Hernes.
– Kjennes godt
For tida er det åtte bønder som står for
aktiviteten på helsesenteret. Tidligere
melkebonde Magnus Breimo innrømmer
at han gikk inn i arbeidet med noe skepsis,
men myknet fort til.
– Ja, du vet vi er jo bare bønder, og har
kanskje for liten tro på oss sjøl hva gjelder
bidrag til storsamfunnet. Arbeidsdagene
på helsesenteret er utrolig positive. Det
virker ikke som det er det praktiske arbeidet i seg sjøl som er mest givende for brukerne, men nærværet vi utgjør. Vi bidrar
på et annet vis, og det er godt å vite, sier
Breimo.
Supplement til gårdsdrifta
Ørland-Bjugn Bygdeservice SA er et
lokalt samvirkeforetak som ble startet
våren 2006 av 15 optimistiske bønder i
Ørland og Bjugn kommuner. I dag er det
22 medlemmer, og om lag 35 som leies
inn på timebasis. Målet er å få utnyttet
ledig arbeids- og maskinkapasitet på gården.
Bøndene og bygdekvinnene tilbyr jobber innen renhold, rundvask, transport,
snekkering, vedlikehold, rydding, maling,
oppussing, hagearbeid, kantslått, beiterydding, flytting, trefelling og onnearbeid,
for å nevne noe. Omsetninga for 2010 var
nesten 4,7 millioner kroner.
Bygdeservice gir samme timelønn til
de ansatte, uansett kjønn og alder. Timeprisen til kundene er på 260 kroner pluss
moms. Selvstendig næringsdrivende får
utbetalt 210 kroner pluss moms, mens de
øvrige får 152 kroner per time via avløserlaget.
– Innsatsen de ansatte og innleide gjør
via bygdeservice er utvilsomt et godt supplement til øvrig gårdsdrift. I tillegg er
dette en fleksibel jobb. Bøndene sier kun
ja til oppdrag dersom de har tid til det,
sier daglig leder Reidar Hernes.
Tjener dobbelt
– Kjempestas, sier Ola Lien, melkebonde i Bjugn.
– Vi tjener i hvert fall dobbelt så
mye som ellers, får i langt større grad
brukt kompetansen vår og ikke minst
være til stede for dem som trenger
oss. Nå er det slutt på å gå rundt på
gården for seg sjøl. Det er utrolig
givende å vite at vi utgjør en omsorgsfaktor i jobben vi gjør, beretter Ola
Lien.
Fyller hverdagen
Prosjektleder Torill Aune Breimo ser
virkningen av bøndenes inntreden i
brukernes hverdag.
– Bønder er jo så allsidige, og kan
brukes til det meste, til og med ting
de ikke var klar over sjøl, smiler hun.
Ørland-Bjugn Bygdeservice har inngått en femårsavtale med
Mesta om kantslått langs veiene i seks kommuner. Avtalen utgør
én million kroner av den årlige omsetningen.
Kornbonde Einar Grøtan fra Ørlandet bruker eget utstyr i jobben i Ørland og Bjugn, og er meget tilfreds med opplegget.
- Nå går halve døgnet med til å jobbe for bygdeservice. Det gir
helt klart en annen inntjening til gårdsbruket. Halve årsinntekta
kommer nå via bygdeservice, sier han.
Bonden betales for antall meter kantslått.
Einar Grøtan vier også noe av arbeidsdagen sin til beboerne
ved Bjugn helsesenter.
- Dette er en helt annen arbeidsdag enn hva vi er vant til. Det
er en tankevekker å se hvor lite som egentlig skal til for å gi beboerne et rikere innhold i hverdagen. Å bidra med tilstedeværelse
betyr tydeligvis utrolig mye for de som ellers ikke har noe å fylle
dagen med, sier han.
Prosjektlederen forteller at beboerne gleder seg til bøndene kommer på
besøk. Det gjør helsepersonellet også,
siden de ofte går med dårlig samvittighet over å ikke kunne gi beboerne
en oppmerksomheten de burde fått.
– Prosjektet går langt bedre enn
forventet, og er bra for alle parter.
Det som også er flott, er at bonden
tjener penger, sier Torill Aune Breimo.
Mye ensomhet
Melkebonde Ola Lien har jobbet for
mange eldre, også de som bor utenfor
helsesenteret. Han ser, i likhet med
de øvrige medlemmene i bygdeservice, en økende etterspørsel blant de
eldre.
– Ofte er det kaffeservering og den
gode samtalen som betyr noe for de vi
besøker. Vindusvask og plenklipping
kommer i andre rekke, sier han, og får
samtykkende nikk fra flere.
– Dessverre ser vi at stadig flere
føler seg ensomme, og de betaler på
en måte for å få noen å snakke med,
samtykker Reidar Hernes.
Kommunalsjef Siv Iren Stormo
Andersson har sett konturene av et
kaldere samfunn lenge, og mener folk
i større grad fraskriver seg ansvaret
for sine egne.
– Dette kan ikke det offentlige ta
økonomisk ansvar for, men med dette
prosjektet kan vi nok bidra til at flere
får øynene opp for hvordan situasjonen blant våre egne innbyggere
egentlig er, sier kommunalsjefen.
Honnør fra Norges Bondelag
Norges
Bondelag
ser veldig positivt på
bygdeservice.
Det sier nestleder
Brita Skallerud, som
synes det er inspirerende å høre om alle
nye oppdragsformer
bygdeservicelaga landet rundt engasjerer Brita Skallerud
seg i.
– Det viser bønders allsidighet, og
det sier noe om at bønder er attraktiv
arbeidskraft, sier Skallerud.
Ikke minst synes hun det er en god
utvikling at flere kvinner enn før tar
oppdrag.
– Det fenomenale med bygdeservice er jo fleksibiliteten som gjør at en
kan arbeide når det passer i forhold til
gardsdrifta. At bygdeservice kan lette
generasjonsskiftet er et viktig poeng.
Men bygdeservice passer for begge
kjønn og folk i alle aldre. Fantasien er
eneste grense, sier hun.
Skallerud liker også godt måten
bygdeservice har valgt å organisere
seg på – et bevis på at samvirke som
samarbeidsformer kan nyttes til stadig
nye formål tilpasset tidas behov.
– Bønder er i det hele tatt tilpasningsdyktig og finner alltid nye veger,
og det bør regjeringa merke seg dersom den ønsker matproduksjon her i
landet. Bønder setter seg ikke ned og
sulter, og trenger ikke å drive matproduksjon for egen del; Det er storsamfunnet som trenger matproduksjon
og må sette inn tiltak for å legge til
rette for det, konstaterer Skallerud
som en landbrukspolitisk refleksjon.
Nå vedgår Bondelagets nestleder
at bygdeservice kan virke som en konkurrent til landbruksvirksomheten
på garden dersom den for eksempel
gjør det fristende å selge mjølkekvota.
Men Skallerud spiller også den ballen
over til regjeringa:
– Da viser det at den matproduserende delen av landbruket har et
problem. Folk er jo nødt til å finne
på noe for å ha inntekt, og hvis dette
skjer, er det nok et tegn på at landbruket ikke er konkurransedyktig. Vi kan
ikke klandre bygdeservice for det.
Bondelaget er veldig positiv til bygdeservice, sier Brita Skallerud.
Bygdeservice-laga drar
penger inn i landbruksnæringa, sier Atle
Janssen, styreleder i
Bygdeservice Norge.
Han mener bygdeservicelaga fortjener en
plass på lik linje med
andre i familien av
landbruksorganisasjoner som alle er gjensi- Atle Janssen, styreleder i
dig avhengig av hver- Bygdeservice Norge. (Foto:
Bygdeservice)
andre.
Ikke minst peker
Janssen på at bygdeservice kan være en nøkkel til å
løse landbrukets kjente utfordring med å få fart på
generasjonsskiftet. Der gis den eldre generasjon
mulighet til inntekt, slik at den yngre garde kan slippe tidligere til på garden.
– Erfarne bønder er brukendes til mangt, og det
finnes dem som har både 100 og 110 prosents stilling
i bygdeservicen, dersom det er det de vil.
Men arbeidet i bygdeservice er fleksibelt. Senior
har mulighet til å være nok hjemme på garden til å gi
junior en håndsrekning i startfasen, der det er behov
for det, sier Janssen.
Geografisk mangfold
Fra starten dreide mye bygdeservice seg om å utnytte
ledige landbruksmaskinkapasitet til nærliggende oppdrag som snøbrøyting, grasklipping og lignende. Som
styreleder på landsplan konstaterer Janssen at dagens
oppdrag i bygdeservicelaga landet rundt tar farge av
det lokale behovet. I fjellbygdene går det mye i hytteservice; i mer sentrale strøk kan det handle om alt fra
for eksempel rydding av gjengrodde byggetomter til
skilting og manuell trafikkdirigering for Vegvesenet.
En trend i vekst er ulike omsorgstjenester, og jo
flere eldre vi får med god økonomi, jo større betalingsvilje tror Janssen det blir for private tjenester til
kunder som ønsker å bo hjemme så lenge som mulig.
Størst i landet
I tillegg til styrevervet i den nasjonale overbygningen
er Janssen daglig leder av det største bygdeservicelaget i landet – Aurskog Høland Bygdeservice i Akershus.
Laget har 32 eiere, og leier inn ekstrahjelp etter
som arbeidsmengden tilsier det. Janssen regner med
at opptil 60 mann vil være i jobb når sommeren er på
det travleste.
Alle er ikke bønder, og det er greit for å være
operativ når eierne av laget er hjemme og sprøyter
åker‘n.
I Aurskog-Høland har for øvrig også andre sjølstendige næringsdrivende gravemaskinentreprenører
og rørleggere sett nytten av å være med i et større
lokalt arbeidsfellesskap. Som daglig leder påtar Janssen seg befaringer, anbud og oppfølging av oppdragene. Med seg til å ta papirarbeid og administrasjon,
har han to ansatte på heltid.
Laget omsatte for 22 millioner kroner siste år.
– Når bygdeservicelag en del steder i landet har
fått tilskudd fra Innovasjon Norge, er det penger som
samfunnet får igjen for i skatteinntekter og andre
ringvirkninger. Vi er jo gode kunder blant annet hos
maskinforretningene, sier han.
– Ikke dumping
Da Bygdeservice-fenomenet kom til Norge, var det
ikke alle som satte like stor pris på konkurranse fra
bønder om oppdrag på «sine» arenaer. I ett tilfelle
gikk det så langt som til sak i Konkurransetilsynet,
men der gikk Bygdeservice seirende ut, og i dag er
røstene som roper om dumping ifølge Janssen forstummet.
– Store entreprenører bruker oss mer som underentreprenører. De fleste oppdrag avgjøres ved
anbud, og noen anbud får vi, andre taper vi. Jeg vil
heller si det er andre enn oss som presser ned prisene, sier han.
– Rom for flere lag
Atle Janssen ser gjerne at denne måten å arbeide på
også når de fylker der den ennå står svakt. Han tror
ikke det nødvendigvis er marked som mangler.
– Det er heller bøndene som ennå ikke har sett fordelene ved å organisere seg, slik at de kan gå sammen
om å ta større jobber. Hver for seg får en bare småjobbene som er dårligst betalt, sier han.