Transcript Luminans - Forum Farge

Arkitektonisk farge og
universell utforming
Estetikk versus etikk?
Eskild Narum Bakken, HiG
Høgskolelektor, Siv. Ark. MNAL
Arkitektonisk
fargesetting har
flere hensikter
Estetikk er blant
de fremste
Mange arkitekter
har designet egne
fargepaletter
LeCorbusier:
Unitè d’habitation
Mange arkitekter
har designet egne
fargepaletter
Frank Lloyd Wright:
Taliesin
Siden de første
sivilisasjoner har
bygninger vært rikt
dekorert av farger
Siden de første
sivilisasjoner har
bygninger vært rikt
dekorert av farger
Universell utforming
er i dag implementert
i arkitektur i vid
skala, primært av
etiske hensyn
• Universell
utforming
fokuserer på
tilgjengeligheten i
det bygde miljø
• 5 primære
brukergrupper
• Farge er relatert til
syn/ visualitet
Mobilitet
Hørsel/
lyd
Syn/
HyperKognisjon
visualitet sensitivitet/
allergi
Visualitet i det bygde
miljø er høyt prioritert
i universell utforming,
med fokus på
veifinning og
sikkerhet
Inngangsparti Fysikkbygningen, Universitetet i Oslo. Fotograf: Kine Selbekk Ottersen,
Universitetshistorisk fotobase
Innganger er et
hovedanliggende i
universell utforming
og visualitet
Spørsmål:
• Er kravene til universell utforming kompatible med
estetiske ønsker og behov?
Problem:
• Universell utforming kan behandles kvantativt,
estetikk må behandles kvalitativt
Hva sier loven?
Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven)
§ 1-1. Lovens formål
• Pkt 5: Prinsippet om universell utforming skal ivaretas i planleggingen og kravene til det enkelte
byggetiltak. Det samme gjelder hensynet til barn og unges oppvekstvilkår og estetisk utforming av
omgivelsene.
§ 29-1.Utforming av tiltak
• Ethvert tiltak etter kapittel 20 skal prosjekteres og utføres slik at det får en god arkitektonisk
utforming i samsvar med sin funksjon etter reglene gitt i eller i medhold av denne lov
Ot Prp 45 (lovforberedende skriv) om § 29-1
• Regelen tydeliggjør at samtlige krav skal oppfylles. For eksempel kan ikke tiltakshaver høres med at
kravet til universell utforming etter § 29-3 første ledd skal vike for oppfyllelse av kravet i § 29-2 om
visuelle kvaliteter. Bestemmelsene i kapittelet er likestilte og skal integreres i helheten for at kravet
om arkitektonisk utforming skal anses tilfredsstilt.
Hva sier loven?
TEK 10 § 12-4. Inngangsparti
• 1: Inngangsparti skal være godt synlig, sentralt plassert og oversiktlig i forhold til
atkomst
• 2a: Inngangsparti skal ha belysning slik at inngangsparti og hovedinngangsdør er
synlig i forhold til omliggende flater
Veiledning til TEK 10 § 12-4
• Generelt: Inngangsparti må være lett å finne og må derfor tre tydelig fram i
fasaden. Dette oppnås med en kombinasjon av god bygningsutforming og bevisst
material- og fargebruk
• Til 1: Inngangsparti må være synlig så vel i dagslys som i mørke
• Til 2a: Preaksepterte ytelser
• Belysningsstyrke må tilpasses material- og fargebruk slik at inngangsparti og
hovedinngangsdør blir synlig i forhold til omliggende flater.
• Lyskilde må ikke plasseres slik at den gir reflekterende lys eller blending.
Hva sier loven?
TEK 10 § 12-15. Dør, port mv.
• 3a: Dør skal være synlig i forhold til omliggende vegger. Luminanskontrasten
skal være på minimum 0,4.
Veiledning til TEK 10 § 12-15
• Til 3a: Synlighet oppnås ved kontrast mellom farge på bakgrunn og farge på dør.
Ved valg av farge på dør benytter man bakgrunnen som referanse. Dersom
flatene i synsfeltet er like store, benytter man den lyseste fargen som referanse.
En fargekontrast betyr at fargen på objektet avviker fra fargen på bakgrunnen.
Luminanskontrast betyr at objektets luminans avviker fra dens bakgrunn.
Luminanskontrasten er en kontrast i lyshet eller gråtone.
Fargenes dimensjoner
Kulør, metning og lyshet
Kulør (H) betegner de ulike
fargetoner, f.eks. rød, blå og
gul.
Metning (S) betegner
mengden av kulør
(pigment), hvor oppfylt
mediet er av fargestoff.
Lyshet (V) betegner en skala
fra sort til hvitt.
Fargenes dimensjoner
Kulør, metning og lyshet
Kulørkontrast (H) er forskjeller
mellom de ulike fargetoner, f.eks.
rød, blå og gul.
Metningskontrast (S) er forskjeller
i mengden av pigment, f.eks.
mellom sterk rød og svak rød.
Lyshetskontrast (V) er forskjeller
på en skala fra sort til hvit, f.eks.
mellom mørk rød og lys rød
Luminans
Luminans betegner lystetthet, som er
en måleenhet for lys som utstråler fra
en flate.
Luminans er en måleenhet for lys, og
flatens refleksjonsevne er forbundet
med både kulør, metning og lyshet
Luminans
Luminans er en kombinasjon av en
flates refleksjonsevne pluss belysningen.
Luminansen varierer derfor med
belysning.
Luminans er spesielt knyttet til
bevegelsesoppfattelse og dybdesyn via
det perifere synsfeltet, som har redusert
fargeoppfattelse.
Luminans kan oppfattes uavhengig av
fargesyn
Luminans
Visuell orientering hos normalseende
baserer seg både på fargekontrast og
luminanskontrast
Luminanskontrast (gråtonekontrast)
K = 0,3
K = 0,4
K = 0,5
K = 0,8
Luminanskontrast (gråtonekontrast)
•
•
TEK 10 forholder seg til luminanskontrast
Luminanskontrast =
differansen mellom objektluminans og bakgrunnsluminans
dividert med bakgrunnsluminansen
𝐿𝑜 − 𝐿𝑏
𝐾=
𝐿𝑏
Fargekontrast og luminanskontrast
Sterke fargekontraster kan ha liten eller ingen luminanskontrast
To identiske figurer med og uten fargemetning:
• Venstre: Sterk fargekontrast, ingen luminanskontrast
• Høyre: Ingen fargekontrast, ingen luminanskontrast
Fargekontrast og luminanskontrast
Fargekontrast og
luminanskontrast
Bare fargekontrast,
ingen luminanskontrast
Men luminanskontrasten er avhengig av belysningsstyrke og bakgrunnens refleksjonsfaktor
Kurver for mørk bakgrunn (refleksjonsfaktor 0,3):
Kilde: Norges Blindeforbund: Å se eller ikke se
Men luminanskontrasten er avhengig av belysningsstyrke og bakgrunnens refleksjonsfaktor
Kurver for middels bakgrunn (refleksjonsfaktor 0,5):
Kilde: Norges Blindeforbund: Å se eller ikke se
Men luminanskontrasten er avhengig av belysningsstyrke og bakgrunnens refleksjonsfaktor
Kurver for lys bakgrunn (refleksjonsfaktor 0,7):
Kilde: Norges Blindeforbund: Å se eller ikke se
Spørsmål:
Hvordan påvirker kravet til luminanskontrast ≥ 0,4 den tilgjengelige
fargepaletten i arkitekturen?
Vi så på noen kjente inngangssoner
-og fant mange utilstrekkelige løsninger…
Vanlige utilstrekkelige løsninger
Hvor er inngangen?
(Frank Llloyd Wright:
Guggenheim Museum)
Vanlige utilstrekkelige løsninger
Glass doors in glass facades (Louvre pyramid)
Vanlige utilstrekkelige løsninger
Glassdører i glassfasader (Operaen i Oslo)
Vanlige utilstrekkelige løsninger
Materialuniformitet med subtile fargenyanser
(Taj Mahal)
Vanlige utilstrekkelige løsninger
Materialuniformitet med subtile fargenyanser
(Santiago Calatrava: Station Oriente, Lisboa)
Vanlige utilstrekkelige løsninger
Organisk sammenheng med miljøet (Hector Guimard: Paris Metro)
Vanlige utilstrekkelige løsninger
Roterende glassdører
Vanlige utilstrekkelige løsninger
Skjult inngang/ skygge (Frank Lloyd Wright: Fallingwater)
Eksempelinngang fra DIBK-veileder
• Sterke kontraster
• Forenklet arkitektonisk estetikk
• Forenklet visuelt språk
Foto: Edel Heggem
Organisk bruk av form og farge
• Inngangen som en del av fasadespillet, med subtile kontraster
• Er den likevel logisk/ enkel å finne og bruke?
Organisk bruk av form og farge
• Inngangen som en del av fasadespillet, med subtile kontraster
• Er den likevel logisk/ enkel å finne og bruke?
Eksempler på kompleks fargebruk
• Komplekse og variable kontraster, mye reflekser
• Er inngangen likevel logisk/ enkel å finne og bruke?
Schmidt Hammer Lassen: Hotel München, prosjekt 2010
Er regelverket tilstrekkelig?
• Gir det rom for estetiske hensyn?
• Gir det rom for helhetlige vurderinger?
http://www.dailymail.co.uk/news/article-2558461/Rampant-lunacy-Council-pays40-000-fit-10-level-60m-eyesore-home-disabled-girl-needed-simple-ramp.html
Rampeløsning eller ramponering?
MailOnline 12.03.2014
• Rampant lunacy: West Dunbartonshire
Council pays £40,000 to fit 10-level, 60m
eyesore at home of disabled girl who
needed a simple ramp
• Building restrictions prevented Councils
from coming up with a better solution
• Disgruntled neighbours says it has
“completely ruined” the street
• http://www.dailymail.co.uk/news/article2558461/Rampant-lunacy-Council-pays40-000-fit-10-level-60m-eyesore-homedisabled-girl-needed-simple-ramp.html
http://www.dailymail.co.uk/news/article-2558461/Rampant-lunacy-Council-pays40-000-fit-10-level-60m-eyesore-home-disabled-girl-needed-simple-ramp.html
Rampeløsning eller ramponering?
http://www.dailymail.co.uk/news/article-2558461/Rampant-lunacy-Council-pays40-000-fit-10-level-60m-eyesore-home-disabled-girl-needed-simple-ramp.html
Ikke bare i utlandet…
Når etikk styrer estetikk
•
•
•
•
•
•
Det moderne, demokratiske samfunn er pluralistisk
Likeverd er en primærverdi
Etisk likeverdighet kan svekke muligheten for kvalitativ vurdering
av estetikk
Resultatet kan bli verdirelativitet – all estetikk blir like gyldig
Man blir lettere henvist til kvantitativ rangering – beskrivelser og
regler erstatter estetisk vurdering
Estetikk blir den tapende part i arkitekturen pga. manglende
kvantifiseringsmulighet
Når etikk styrer estetikk
• Har universell utforming gått for
langt?
• Forrang til universell utforming –
en bjørnetjeneste?
• Konsekvenser for arkitekturens
visuelle språk er uutforsket
• Er estetiske omgivelser mindre
verd enn tilgjengelighet for alle
gjennom hovedløsningen?
• Estetikk gis kun forrang ved
kulturminner, der
Kulturminnevernloven gis
prioritet foran Plan- og
bygningsloven
Fra etikk til praksis uten estetikk?
• Hvordan overføres universell utforming fra det etiske nivået (årsak) til
det praktiske nivået (virkning) av det menneskelige og sosiale
funksjonsregister?
• Hopper man over det estetiske nivået?
Fra etikk til praksis uten estetikk?
Arkitektur dekker 4 grunnleggende nivåer
av menneskelige funksjoner og behov
Arkitektonisk nivå
Innholdsnivå
Etikk
Menneskelige
funksjoner og behov
Tanke
Estetikk
Følelse
Konstruksjon (praktisk)
Instinkt
Skjønnhet, atmosfære, et godt sted
å være - fargenes fremste arena?
Form, proporsjoner, strukturer
Materialer (fysisk)
Kropp
Materialer
Mening, symbolisme, identitet
Fra etikk til praksis uten estetikk?
Universell utforming dekker 2 grunnleggende nivåer
av menneskelige funksjoner og behov (men ikke estetikk)
Arkitektonisk nivå
Menneskelig nivå
Innholdsnivå
Etikk
Menneskerettigheter
Verdighet, ikke-diskriminering
Tilgjengelighet
Visualilitet, veifinning
Estetikk
Praktisk
Fysisk
Noen refleksjoner
• Farge har spesielt nær forbindelse til det estetiske nivået av
menneskets funksjonsregister
• Universell utforming forutsetter en begrenset fargepalett som
innsnevrer muligheten for arkitetonisk estetikk
• Subtilitet ekskluderes – et primærvirkemiddel for høyere estetikk
• Universell utforming eksluderer en lang rekke eksisterende
løsninger og bygninger, berømte for sin estetiske kvalitet
Noen refleksjoner
• Universell utforming overføres fra det etiske til det praktiske
nivå i det bygde miljø uavhengig av det estetiske nivå
• Skjønnhet, følelser og stedets atmosfære blir sekundært.
Miljørikdom, variasjon og estetisk erfaring kan innsnevres i stort
omfang
• De arkitektoniske virkemidlenes fargepalett reduseres til et
minste felles multiplum, utledet av synspatologi
Takk for oppmerksomheten