Transcript forslag til resolusjon

DEN
FJERDE REGIONALSESJONEN I
EYP NORGE
OSLO 2014
PROGRAM FREDAG 28.02
08.30-09.00: ANKOMST/REGISTRERING
09.00-09.20: MOCK DEBATE
09.20-10.00: GJENNOMGANG AV PROSEDYRER + GA FORBEREDELSE
10.00-11:25: ITRE + REGI
11.25-11.30: FEM MINUTTER PAUSE
11.30-12.10: LIBE
12.10-12.30: CULT DEL 1
12.30-13.10: LUNSJ
13.10-13.30: CULT DEL 2
13.30-15:00: AFET + AFCO
15:00-15.15: AVSLUTNINGSSEREMONI
PROSEDYRER FOR
GENERALFORSAMLINGEN
1. Generelle regler
o Ønsket om å prate under Generalforsamlingen (GF) er indikert ved å løfte plakaten
med komitenavnet.
(F.eks. – Komiteen for utenriks - AFET).
o Myndigheten til panelet er absolutt. Panelet består av en President og en
Visepresident.
2. Prosedyrer og tidsbruk
o Panelet leser opp komiteens problemstilling.
o Presentasjon av resolusjonen:
§ Endringer – små endringer som retting av skrivefeil eller lignende leses
opp av panelet.
§ Opplesning av de Operative klausulene av en delegat fra komiteen som
legger frem resolusjonen.
o Forsvarstale – maks 3 minutter. En delegat fra komiteen som legger frem
forslaget, inviteres opp til å forsvare resolusjonen.
o Angrepstale – maks 3 minutter. En delegate fra en av de andre komiteene inviteres
opp til å gjøre et angrep på resolusjonen.
o Punkter for oppklaring – Ved å reise den gule informasjonsplakaten, kan andre
komiteer be om oppklaring på uklare punkter, slik som forkortelser og ord.
o Debatt – Debatten består av flere runder med punkter fra alle komiteer.
o Tale for oppsummering - maks 3 minutter. En eller to delegater fra komiteen som
legger frem forslaget inviteres opp for å oppsummere debatten og oppklare siste
punkter av debatten. Ved to talere kan de kun veksle mellom mikrofonen en gang.
o Avstemning – Gruppens Chair vil bli bedt om å samle inn stemmene for hver
enkelt komite, og panelet vil bli informert I plenum fra en og en komite.
o Resultatet av avstemningen vil bli annonsert av panelet enten rett etter, eller etter
neste avstemning.
3. Annet
o Endringer på resolusjonen må bli informert inn og godkjent av panelet før
åpningen av Generalforsamlingen.
o Punkter for oppklaring (GUL: INFORMATION) – En komite kan komme med
ønske om en kort forklaring på meningen av spesifikke ord eller forkortelser.
Grunnlag for valg gjort eller institusjoner er ikke til dette formålet, men kan bes
om under debatten.
o Andre plakater:
§ GRØNN: PRIVILEGE – Forespørsel om en delegate kan gjenta det siste
punktet som ble sagt.
§ RØD: ORDER – Ved anledning der delegate mener at panelet ikke har
fulgt den parlamentariske prosedyren riktig. Denne plakaten skal brukes
kun ved den absolutte nødvendighet.
§ Direkte kommentar: (BLÅ: RESPONSE)
ü Direkte kommentar kan brukes ved anledninger hvor man har en
kommentar eller motsvar som kan bidra til det punktet som ble gjort
rett før.
ü Kan kun brukes en gang per komite, per debatt.
ü Skulle en komite heve den blå plakaten for en direkte kommentar,
så vil panelet gi de ordet med en gang.
o Avstemning
§ Stemmegivningen er gjort individuelt. Komiteer må ikke være for eller I
mot som komite, men hver enkelt delegat har sin egen stemme
§ Hver individuelle delegat:
ü For – støtter resolusjonen.
ü Mot - støtter ikke resolusjonen.
ü Avstår fra å stemme – en 0-stemme, hvor en hverken er I mot eller
for, men avstår det å gi stemme grunnet personlig dilemma.
Ø Viktig: Ved å avstå fra å stemme deltar man ikke i den
demokratiske prosessen og din stemme teller ikke.
FORSLAG TIL RESOLUSJON
AV KOMITÉ FOR INDUSTRI, FORSKNING OG ENERGI
Europa etter Fukushima: Hvordan bør Europa balansere behovet for fornybar energi
mot prismessige hensyn? Hvilken rolle burde atomkraft spille i norsk energipolitikk?
Fremlagt av:
Oskar Dønnum (Kongshavn vgs.), Magnus Pettersen (Kristelig Gymnasium), Halvor
Ekeland (Eikeli vgs.), Guro Prestegårdshus (Eikeli vgs.), Joy Mutoloki (Elvebakken
vgs.), Noreen Raza (Oslo katedralskole), Juliane Thorbjørnsen (Oslo katedralskole),
Natalie Mahmood Dyvesether (Chairperson), Nikolai Kaldahl-Miller (Chairperson)
Det Europeiske Ungdomsparlament,
A. Observerer at produksjon av atomkraft er effektiv, billig og kan utgjøre en langvarig energikilde,
B. Erkjenner at forskning og infrastruktur i forbindelse med utbygging av atomkraftverk er kostbart,
C. Beklager dypt risikoen ved utnyttelse av atomkraft, de umiddelbare skadene og de langsiktige
konsekvensene en ulykke kan medføre,
D. Bekymret over at lagring av radioaktivt avfall er et uløst problem,
E. Bemerker at Norge har store thoriumforekomster, og betrakter dette som en mulig arvtager til uran og de
knappe petroleumsressursene,
F.
Tar til etterretning at produksjonen av solcellepanel krever bruk av miljøskadelige stoffer, og beklager at
utnyttelsesgraden av solenergien er lav,
G. Bemerker at det ikke er en akutt energikrise i Norge, grunnet eksistensen av fornybare energikilder;
1.
Høyst overbevist om at atomkraft er en renere energikilde enn flere andre ressurser, og at utbygging av
moderne kraftverk relativt sett ikke er skadelig for økosystemet;
2.
Oppfordrer til internasjonalt samarbeid om forskning på thorium og behandling av avfallsstoffer, for slik å
bidra til økt energisikkerhet, gjennom:
a)
International Atomic Energy Agency (IAEA),
b)
European Atomic Energy Community (Euratom),
c)
European Organization for Nuclear Research (CERN);
3.
Anmoder norske forskningsinstitusjoner og Statens strålevern til å initiere til forskning på atomkraft og
stimulere til internasjonal involvering;
4.
Vurderer norsk eksport av thorium på lengre sikt;
5.
Anbefaler statlig eierskap av atomkraftverk for å forhindre risikofylt atferd fra profittmaksimerende aktører;
6.
Ser ikke et presserende behov for atomkraftverk i Norge, og ønsker at norsk energipolitikk skal rette fokus
på energibesparende tiltak og videreføring av vannkraftverk;
7.
Retter en henstilling til EU om forskning på solkraft for å øke utnyttelsesgraden i solcellepanel, ved hjelp
av:
8.
a)
European Environmental Bureau (EEB),
b)
European Energy Research Alliance (EERA),
c)
European Environmental Agency (EEA);
Oppmuntrer til satsning på den energiressursen som naturen tilsier er mest hensiktsmessig i ulike regioner.
FORSLAG TIL RESOLUSJON
AV KOMITÉ FOR REGIONAL UTVIKLING
Den norske oljeindustrien ser muligheter til å utvide i fiske- og kystsamfunn i særlig Lofoten,
Vesterålen og Senja: hvordan bør de økonomiske gevinstene av slik utviklingen balanseres mot
de miljømessige hensynene?
Fremlagt av:
Celestyna Hamad (Kongshavn vgs.), Magnus Rem (Kristelig Gymnasium), Oscar
Thorstensen (Kristelig Gymnasium), Henrik Frigstad (Eikeli vgs.), Cornelius Lassen
Hjort (Eikeli vgs.), Petter Søfting Øra (Drammen vgs.), Arman Bulak Hagelia
(Elvebakken vgs.), Hanna Jarstø Ervik (Oslo katedralskole), Marie Storli
(Chairperson), Marit Huseby (Visepresident)
Det Europeiske Ungdomsparlament,
A. Bekymret for de globale klimaendringene som skyldes utvinning og bruk av fossil energi,
B. Ønsker gradvis reduksjon i satsning på fossil energi siden dagens behov er mettet,
C. Betenkt over at en ensidig, oljeavhengig økonomi svekker eksportnæringenes konkurranseevne,
D. Frykter at en satsning på petroleumsvirksomhet vil føre til nedprioritering av forskning og investering i
fornybar energi,
E. Bemerker at oljeressursene i framtida kan anvendes mer hensiktsmessig grunnet bedre teknologi,
F.
Ser med glede på eksisterende teknologi for håndtering av karbondioksid1,
G. Minner om at Lofoten, Vesterålen og Senja har unike naturområder som er sårbare ved oljeutvinning,
H. Bekymret for at oljeutvinning kan gå på bekostning av distriktets eksisterende næringer, slik som turisme og
fiskeri,
I.
Bevisst på at fraflytting fra distriktene øker dersom ingen nye attraktive arbeidsplasser skapes,
J.
Bekymret for mangelfull beredskap og konsekvenser ved uforutsette hendelser, eksempelvis oljesøl,
K. Vektlegger viktigheten av sparing og effektivisering av energi;
1.
Ønsker at Norge skal ta initiativ til en internasjonal, bindende klimaavtale;
2.
Anmoder at Norge trapper ned utvinning av fossil energi for å gå foran som et godt eksempel;
3.
Ber om statlig støtte til forskning på utnyttelse og håndtering av karbondioksid, som fremmer samarbeid
mellom næringslivet og utdanningsinstitusjoner;
4.
Oppfordrer staten til å øke fokus på miljø i utdanningssektoren;
5.
Etterlyser statlig avgift ved klimagassutslipp for å belønne miljøvennlig industri;
6.
Inviterer til mer forskning på petroleumsprodukter til medisinsk bruk;
7.
Ønsker midlertidig vern av Lofoten, Vesterålen og Senja de neste tre stortingsperiodene;
8.
Understreker at vernet kan oppheves dersom ny teknologi reduserer miljørisikoen og et utvalg forskere kan
bekrefte at situasjonen er bedret;
9.
Anmoder at i vernet periode satses det på sysselsetting i grønn næring og tiltak som hindrer fraflytting som:
1
a)
Lavere avgifter ved etablering av bedrifter,
b)
Bedret økonomisk støtte til kommunene;
Carbon Capture Storage (CCS)
Legaldefinisjoner er definisjoner utledet av lov
3
Eksempler på slike nettsteder kan være YouTube.com, facebook.com og Google.com
2
10. Ber staten kreve bedre utstyr og oppfordre til økt samarbeid mellom selskapene;
11. Oppfordrer til energiøkonomisering på både individ- og samfunnsnivå.
FORSLAG TIL RESOLUSJON
AV KOMITÉ FOR SIVILE RETTIGHETER OG JUSTIS
Hvordan bekjempe intoleranse og hatytringer på internett og samtidig fremme
ytringsfriheten?
Fremlagt av:
Margrethe Soot (St. Hallvard vgs.), Hauk R. Gjørtz (Kongshavn vgs.),
Åsmund Timdal (Kongshavn vgs.), Camilla Hatling (Kristelig Gymnasium),
Lene Grimstad (Kristelig Gymnasium), Mathilde Lange Dokkan (Eikeli vgs.),
Simen Solberg (Drammen vgs.), Daniel Hunstad Gjerrud (Drammen vgs.),
Ada Häggkvist Aarvåg (Elvebakken vgs.), Natalie Preminger (Elvebakken
vgs.), Elise S. Anly (Oslo katedralskole), Ingrid Haugen-Flermoe
(Chairperson), Thina Amalie Biørn Rosø (Chairperson)
Det Europeiske Ungdomsparlament,
A. Understreker at det finnes lite informasjon om etiske retningslinjer på internett,
B. Opprørt over mangler ved legaldefinisjon2 av «hatytringer» og «offentlig rom»,
C. Observerer nasjoners sterkt varierende lovgivning angående sensur,
D. Dypt bekymret for manglende rettslig ansvar ved hatytringer,
E. Bekymret over mangel på informasjon om sensur fra redaktør på nettsider,
F. Fullt klar over at hatytringer på nettet kan fremme sterke reaksjoner i form av vold og
fremmedfrykt;
1. Etterlyser etikk som pensum i samfunnsfagene i grunnskolen;
2. Oppfordrer EU til å utvikle legaldefinisjon av «hatytring» og «offentlig rom» til å inkludere
internett;
3. Ber om at statene respekterer ytringsfriheten i form av retningslinjer for sensur;
4. Inviterer til holdningskampanjer på nett for å bekjempe hatsytringer på internett;3
5. Anbefaler opprettelsen av et internasjonalt organ som skal forske på muligheter for anonymitet på
internett uten tap av rettssikkerhet;
6. Ønsker at hver stat skal sette føringer for hva nettsider må oppgi av informasjon angående
sensurering av innlegg fra bruker.
2
3
Legaldefinisjoner er definisjoner utledet av lov
Eksempler på slike nettsteder kan være YouTube.com, facebook.com og Google.com
FORSLAG TIL RESOLUSJON
AV KOMITÉ FOR KULTUR OG UTDANNING
Sett i lys av økende behov for kvalifisert arbeidskraft er antallet elever som ikke fullfører
videregående utdanning urovekkende. Hvordan kan man best redusere antallet elever som
dropper ut av videregående skole?
Fremlagt av:
Knut Olav Kjustad Gjertsen (St. Hallvard), Ingvild Aas Ravlum (Kongshavn vgs.),
Nicolai M. Belle (Kongshavn vgs.), Ingvild Lofthus (Kristelig Gymnasium), Miriam
Isachsen (Kristelig Gymnasium), Thea Sjursen (Eikeli vgs.), Emine Kadriu
(Drammen vgs.), Natasja Foss (Drammen vgs.), Amalie Nilsen (Elvebakken vgs.),
Marie Sørlien (Elvebakken vgs.), Darya V. Ovren (Oslo katedralskole), Olivia
Rashidi (Chairperson), Anja Stensrud Elverum (President)
Det Europeiske Ungdomsparlament,
A. Overbevist om viktigheten av lærere med høy kompetanse,
B. Anerkjenner at lærere som er engasjerte og har tid til hver enkelt elev og deres særskilte behov er en faktor
blant flere som kan bidra til å minske frafallet fra videregående utdanning,
C. Erkjenner at det er for lite informasjon i studiehverdagen om hensiktene bak læringskravene,
D. Beklager at det er større frafall fra yrkesrettet videregående utdanning enn fra studiespesialiserende linjer,
E. Bekymret over at lærlingordningen ikke fungerer etter sin hensikt, blant annet fordi det er for få
lærlingplasser tilgjengelig, fordi mange elever dropper ut mens de står i kø for lærlingplass, og fordi det ofte
ikke er samsvar mellom elevenes kompetanse og kompetansen bedriftene trenger,
F.
Klar over at det generelt finnes mange negative holdninger til de som ikke fullfører høyere utdanning, og
spesielt:
i)
negative holdninger knyttet til yrkesfag og hvilke muligheter yrkesfag gir,
ii)
negative holdninger som fører til press på elever til å velge studiespesialiserende videregående
utdanning selv om de ikke ønsker dette eller passer til det,
G. Høyst bevisst at det ikke alltid er nødvendig med høyere utdanning for å være del av den kvalifiserte
arbeidskraften,
H. Erkjenner at det er utilstrekkelig fokus på ulike offentlige hjelpetilbud som allerede eksisterer, særlig tilbud
for å bedre elevers motivasjon og mentale helse;
1.
Etterlyser et bedre og bredere informasjonstilbud til elever som ønsker å fortsette med videregående skole,
med formål om å bedre forståelsen for hvilke utfordringer de vil møte i overgangen mellom ungdomsskole
og videregående skole og dermed øke sjansene for at elevene velger et skoletilbud de trives med;
2.
Oppfordrer til å jobbe for å øke statusen til læreryrket for å utvikle flere motiverte og engasjerende lærere,
ved å blant annet:
3.
a)
oppfordre til høyere lønn,
b)
holde kurs, foredrag etc. for å fremme godt samarbeid på tvers av kompetanseområder;
Støtter forebygging av negative holdninger mot yrkesfaglig utdanning ved å gi mer informasjon om denne
linja, blant annet gjennom tiltak som:
a)
hospitsordning som gir mer realistisk bilde av skolen og linja,
b)
besøk av yrkesfagelever i grunnskolen for å fortelle om yrkesfaglig utdanning,
c)
4.
5.
4
økt fokus på å gi elever og foresatte informasjon om dagens skolesystem gjennom bl.a. foreldremøter
om temaet valg av videregående utdanning;
Anbefaler å gjøre det mer attraktivt for bedrifter å tilby lærlingplasser gjennom blant annet å:
a)
øke samsvaret mellom kompetansen bedriftene etterstreber og kompetansen lærlingene i yrkesfag har
når de går ut i praksis,
b)
invitere en person som allerede er tilknyttet skolene til å fungere som mellomledd mellom bedrifter og
lærlingene for å oppnå dette;
Ønsker å informere mer om PPT-ordningen4 og helsesøsters arbeid med hensikt å:
a)
tilrettelegge for åpenhet rundt bruken av disse tjenestene og gi mer informasjon om de tilbudene som
finnes, gjennom blant annet klasseromsbesøk,
b)
tilrettelegge for økt støtte til elever som sliter med dårlig psykisk helse, samt elever som har vansker
med å mestre skolehverdagen og som står i faresonen for å droppe ut,
c)
øke motivasjonen for å mestre skolearbeidet.
PPT er Pedagogisk-psykologisk tjeneste, en offentlig rådgivende og sakkyndig instans som tilbyr bistand til
elever som har en vanskelig opplærings- eller oppvekstsituasjon.
FORSLAG TIL RESOLUSJON
AV KOMITÉ FOR UTENRIKS
Med over 100 000 døde og millioner av flyktninger, har den syriske borgerkrigen blitt en av de
verste humanitære krisene det siste tiåret. Hvilket standpunkt burde Norge ta til internasjonale
operasjoner for å stoppe volden i Syria, spesielt til en mulig militærintervensjon?
Fremlagt av:
Nora B. Gallala (Kongshavn vgs.), Ingrid Brustad (Kongshavn vgs.), Marianne
Brustugun (Kristelig Gymnasium), Silje Fladmoe (Kristelig Gymnasium), Herman
Wahlund (Eikeli vgs.), Chrispin Chibashimba (Eikeli vgs.), Maria Hussain (Drammen
vgs.), Maliha Ahmady (Drammen vgs.), Leonard Syla (Drammen vgs.), Lovise
Aspunvik (Elvebakken vgs.), Ragnhild Berg Nilsen (Chairperson), Bill Sydney
Sandstrom (Chairperson)
Det Europeiske Ungdomsparlament,
A. Dypt bekymret over at bistandsorganisasjoner blir blokket og hindret i å gi humanitær hjelp,
B. Ser positivt på at Sikkerhetsråd i de Forente Nasjoner (FN) har vedtatt en resolusjon om å la humanitær
hjelp få tilgang til Syria,
C. Ser med glede på Sikkerhetsrådets resolusjon 2118 om at de stridende partene i Syria skal gi fra seg sine
kjemiske våpen,
D. Minner om at verdenssamfunnet har et ansvar for at de universelle menneskerettighetene blir ivaretatt,
E. Bemerker med beklagelse at suverenitetsprinsippet kommer i konflikt med “ansvar for å beskytte”,
F.
Anerkjenner at det er noen essensielle og akutte behov i Syria som mat, husly, medisin og post-traumatisk
stressbehandling,
G. Bemerker med beklagelse at tidligere forhandlinger ikke har ført til tilfredsstillende resultater,
H. Understreker at en eventuell militær intervensjon skal være siste utvei gitt av folkeretten,
I.
Opprørt over krigsforbrytelsene og menneskerettighetsbruddene som blir begått i Syria,
J.
Ser med glede på at Norge ser viktigheten av å bidra humanitært i konflikten,
K. Minner om at Norge, som medlem av FN, er forpliktet til å gå inn med styrker dersom FNs Sikkerhetsråd
skulle gå inn for en militær intervensjon,
L. Erkjenner at det er behov for en mer langsiktig plan med tanke på hvordan Norge skal bistå i konflikten,
M. Understreker at en militær intervensjon ikke skal skje uten et FN-mandat,
N. Ser på med bekymring at dialog innad i Sikkerhetsrådet ikke har ført frem til en faktisk løsning på
konflikten i Syria,
O. Tar med i betraktning at situasjonen i Syria er uoversiktlig og at det er dårlig kommunikasjon mellom al
Bashar-regimet og opprørerne på grunn av den fragmenterte opposisjonen,
P.
Stiller seg svært kritisk til individer som reiser til Syria for å bidra i konflikten;
1.
Anmoder verdenssamfunnet om å boikotte våpenhandel med de stridende partene i borgerkrigen;
2.
Etterlyser videre etterforskning på krigsforbrytelser og menneskerettighetsbrudd i Syria;
3.
Anbefaler staten Norge til å oppfordre til mer dialog mellom partene;
4.
Oppfordrer flere land til å bidra økonomisk og spesielt til å opprette flyktningeleirer i Syria og omliggende
land;
5.
Henstiller om å videre etterforske bruken av kjemiske våpen;
6.
Ber om opprettelse av FN-regulerte flyktningeleirer som skal dekke de akutte behovene, samt gi utdanningog rehabiliteringstilbud;
7.
Anmoder FN og staten Norge om å ikke velge side i konflikten;
8.
Oppfordrer Norge til å støtte humanitært arbeid;
9.
Anmoder FN om å sende fredsbevarende styrker for å opprettholde tidligere mål gjort av FN som:
a)
forbud av kjemiske våpen,
b)
å la humanitær hjelp slippe inn i Syria,
c)
å observere den humanitære situasjonen i Syria.
FORSLAG TIL RESOLUSJON
AV KOMITÉ FOR KONSTITUSJONELLE SPØRSMÅL
Vil 16-års stemmegrense påvirke den demokratiske deltagelsen i norsk politikk positivt eller
negativt?
Fremlagt av:
Khezer Abbasi (St. Hallvard), Sander Ulriksen (Kongshavn vgs.), Kristoffer Rosmo
(Kongshavn vgs.), Victoria Engebretsen (Kristelig Gymnasium), Sarah Dupont
Kramer Hald (Eikeli vgs.), Ylva Rannung Fossan (Eikeli vgs.), Lone Birkeland
(Drammen vgs.), Arthana Asokumar (Elvebakken vgs.), Kesia Lucie Heiberg (Oslo
katedralskole), Myriam Kepple (Oslo Katedralskole), Anniken Katrine Knutsen
(Chairperson, NO), Truls Ytre-Eide (Chairperson, NO)
Det Europeiske Ungdomsparlament,
A. Anerkjenner at myndighetsalderen i Norge er 18 år,
B. Tror at stemmerett for 16-åringer ikke vil ha en påvirkning på myndighetsalderen på kort sikt, men kan
føre til debatt på lang sikt,
C. Bekymret over at mangelen på politisk kunnskap kan virke negativt på engasjementet,
D. Bemerker at 16-åringer er lett lar seg påvirke av forskjellige faktorer som: ungdomspartier, foreldre,
miljø, samfunnsgrupper og demografi,
E. Fullt klar over at det har vært prøveordninger for 16-års stemmegrense i 20 kommuner og
Longyearbyen,5
F. Bekymret for at valgdeltagelsen blant 16-åringene vil synke en tid etter innføring av 16-års
stemmegrense,
G. Bekymret over at press fra ungdomspartier kan påvirke ungdommer på en uforholdsmessig måte, som
kan påvirke valgresultatet slik at det ikke stemmer overens med den øvrige allmenne oppfatning,
H. Gjør oppmerksom på at unge er lett påvirkelige når det kommer til enkeltsaker, slik at mangel på
informasjon kan føre til at de gjør korttenkte valg,
I.
Tar hensyn til at 16-åringer blir påvirket av den politikken som føres, men har ikke mulighet til å
påvirke selv om de deltar i samfunnet;
1.
Uttrykker ønske om at utvidet stemmerett vil øke den politiske interessen og dermed virke positivt på
valgdeltagelsen;
2.
Bemerker at myndighetsalderen er 18 år, og personer under denne alderen er under sine foresattes
beskyttelse;
3.
Understreker at informasjon er viktig for å få ungdommen mer engasjert i det politiske systemet, og kan
føre til:
a) økt valgoppslutning,
b) styrket demokrati;
5
Valgoppslutning: 58% -16-17åringer, 46% 18-21 åringer, 63% -16 år og utover
4.
Understreker at å innføre politikk tidligere i pensum vil øke den generelle kunnskapen blant unge;
5.
Støtter at dersom valgdeltagelse blir en vane fra ung alder, vil det få et positivt utslag på
valgoppslutningen;
6.
Ber om at ungdommer i større grad skal bli hørt i saker som angår dem, for eksempel ved å la dem delta
i valg i: foreninger, klubber og organer som fremmer unge sin mening;
7.
Etterlyser en ny prøveordning for stemmerett for 16-åringer der flere og større kommuner blir inkludert
ved kommunevalg.