Transcript konferansen for deg som vil ha mer enn et A-4 liv

Fakta om konferansen
Students and Junior Graduates World
Conference 01.07 – 04.07:
“Priorities in Professional Practice. For
whom are you studying?”
XIV ICMDA World Congress 04.07 –
08.07:
“Priorities in Professional Practice. For
whom are you working?”
ICMDA (International Christian
Medical and Dental Association)
arrangerer verdenskonferanse hvert 4.
år. De siste konferansene ble holdt i
Australia (2006), Taiwan (2002), SørAfrika (1998) og Norge – Stavanger
(1994). Årets konferanse var den
fjortende i rekken og ble arrangert
i Uruguay, med deltagere fra over
50 land og fra samtlige kontinenter.
Neste verdenskonferanse arrangeres
i Rotterdam, Nederland, i juli 2014.
Mellom verdenskonferansene arrangeres
regionale og nasjonale konferanser.
Hovedseminarer ved
• David Stevens (Lege, tidligere
misjonær, nå administrerende
direktør i CMDA USA)
• Aldo Fontao (Pastor, kardiolog og
idrettsmedisiner fra Argentina)
• Philip Yancey (Kjent kristen forfatter
og journalist fra USA)
Bibeltimer ved
• Ricardo Borges (Landbruksingeniør
fra Brasil, jobber med kristent
studentarbeid)
• Gene Rudd (Spesialist i gyn/obs,
senior visepresident i CMDA USA)
• Pablo Martinez (Spansk
psykiater, forfatter, sjelesørger…
Bibeltimeholder på Inspiratio 2010!)
Et lite utvalg av over 70 valgseminarer
• What can be distinctly Christian
about your practice of ethical
medicine?
• Whole person medicine – the fourth
dimension – body, mind, social and spirit
• Knowing God´s will for my life
• Therapeutic spirituality and pathological
religiouness in today’s world
• Medical students and medical
disasters
• Defending Christian values in a
secular society
• An Islamic perspectiv of health care
• Working in mission hospitals
– Dilemmas, challenges and
satisfactions
• Maternal mortality – a key battle
PRIME
- konferansen for deg som vil ha mer enn et A-4 liv
Liker du å undervise og ser etter en
mulighet til å bidra til å bedre helsetjenesten i fattige land, samtidig
som du bor og arbeider i Norge?
Da kan Prime være noe for deg.
Av Ingrid Marie Hardang, assistentlege i
medisinsk biokjemi på Ahus
20 personer, hovedsakelig leger, men også
noen tannleger og sykepleiere, fra Europa,
Sør-Amerika, Australia og Indonesia deltok på
prekonferansen Prime som ble holdt i forkant
av hovedkonferansen i Uruguay. Prime er
en forkortelse for ”Partnership in Medical
Education” og er et internasjonalt nettverk
bestående av ca 160 kristne helsearbeidere som
gjennom undervisningsoppdrag under andre
himmelstrøk deler av sin kunnskap med studenter
og helsearbeidere. Fra å være en organisasjon
som jobbet og eksisterte kun i Storbritannia fram
til for ti år siden, har Prime nå hatt oppdrag av
kortere eller lengre art i 30 land, bl.a. i ØstEuropa, Nord- og Øst-Afrika og i Asia.
Mange av oss er kjent med at en som fersk
medisinstudent ofte er idealistisk, men at en
i løpet av studiet og de første årene i arbeid
ofte blir offer for kynisme i møtet med
hverdagen. I stedet for å se pasientene våre som
medmennesker skapt i Guds bilde, reduseres
de til sykdommer, organer, kasuistikker og
så videre. I et forsøk på å motvirke denne
utviklingen, startet Prime etterutdanningskurs
for engelske allmennleger hvor undervisningen
var basert på et bibelsk menneskesyn (”whole
person medicine”) hvor en vektlegger ikke bare
pasientens fysiske behov, men også følelser og
åndelighet. Kursene ble svært populære, fikk
meget god omtale, og deltakere kunne fortelle
om store endringer i hvordan de utførte sin
legegjerning. Kurs i regi av Prime ble etterspurt
også i Øst-Europa, og etter hvert har de spredd
seg til land og kontinenter hvor en har knapphet
på undervisningsressurser. Prime knytter nå til
seg ikke kun allmennleger, men også folk fra en
rekke andre spesialiteter som liker å undervise.
Blant annet er Prime sterkt engasjert i å hjelpe
til med å utvikle et palliativt tilbud i Albania,
i Armenia er de med og tilrettelegger for et
undervisnings-program i katastrofemedisin for
leger som jobber i jordskjelvutsatte områder,
mens de i Nepal blant annet underviser i mental
helse.
For at Prime skal
sende folk på
undervisningsoppdrag, må det
først komme
en forespørsel
fra lokale
samarbeidspartnere
som kjenner
behovene på stedet og som også håndterer det
praktiske opplegget rundt undervisningen.
Dersom Prime får en forespørsel om
å undervise i et gitt emne, sender de
forespørselen videre til noen de vet gjerne
underviser i det oppgitte emnet. Som regel
reiser to-tre personer sammen og blir borte i
kanskje en uke eller mer. Prime er imidlertid
ingen arbeidsgiver, men en koordinerende
instans. Man reiser på eget ansvar og må regne
med selv å betale for reise og opphold. Se ellers
Primes hjemmeside
www.primeinternational.org.uk for mer
informasjon om kurs og undervisningsmuligheter.
Hva er en pasient? Svaret en gir på dette
spørsmålet er avgjørende for hva slags lege en
er. Kan kristne gjøre en forskjell i hvordan
helsefag undervises? Et menneskesyn som
baserer seg på at mennesket er skapt i Guds
bilde får konsekvenser for de holdninger og
den adferd vi møter pasienter og studenter
med. Dette menneskesynet er et alternativ
til reduksjonismen som i vår tid preger og
uthuler medisinen. Det inviteres også til
kommunikasjon om og forståelse for pasientens
perspektiv, følelser og åndelighet; hvilket kan
bidra til at pasientene opplever seg sett og
hørt. Undervisningen i Primes regi er ikke
forkynnende, men gjennom formidling av
anerkjent medisinsk praksis med ”bibelsk
tilnærming”, bidrar den til å spre Guds rikes
verdier inn i en helsetjeneste hvor mennesker,
både pasienter og helsearbeidere, kan få
oppleve Guds kjærlighet i praksis.
Vi ser dessverre at mange leger fra
utviklingsland emigrerer til Vesten av ulike
grunner. Prime er med og motvirker denne
tendensen ved å tilrettelegge for ”brain-drain”
i motsatt retning. Som laboratorielege venter
jeg nå spent på om noen av Primes lokale
samarbeidspartnere ser behovet for å lære
laboratoriemedisin. Så gjenstår det å se hvordan
laboratoriemedisin undervises ut fra et bibelsk
menneskesyn…
Inter Medicos 3 - 2010 | 3
Bak fra venstre:
Otto Andreas
Langmoen,
Olav Magnus
Fredheim, Grace
Yvonne Olsen,
Tormod Rogne,
Ingrid Hardang.
Foran, fra venstre:
Ingvild Rogne
(artikkelforfatter),
Heidi Kvarme
(artikkelforfatter),
Helga Rogne.
ICMDA 2010 XIV World Congress
Punta del Este – Uruguay
Hva skjer når omlag 250 studenter, unge
leger og tannleger fra alle verdens hjørner
inntar et Sør-Amerikansk sommerparadis
i vinterdvale? Og hva skjer når ytterligere
450 leger og tannleger i alle aldre kommer
etter? Hvorfor bruke 8 dager av ferien på
konferanse? Dersom du leser videre, er det
en viss risiko for at du vil gjøre det samme
om 4 år…
Konferansedeltakerne Heidi Kvarme (lege i spesialisering
i indremedisin på Hamar) og Ingvild Rogne (nettopp
avsluttet distriktsturnus i Senjalegen) forteller her om
sine opplevelser fra Uruguay.
Heidi: Jeg gledet meg kjempelenge på forhånd! Jeg bestemte
meg for å dra da jeg var på Eurasia-konferansen i Østerrike
for 2 år siden, fordi konferansen var så bra og fordi jeg hadde
blitt kjent med så mange mennesker jeg hadde lyst til å treffe
igjen. Jeg kom hjem fra Østerrike med en følelse av å ha blitt
møtt av Gud, med masse ny inspirasjon til å være en kristen
lege og med nye gode venner. Og jeg forventet det samme
nå!!
Ingvild: Ja, jeg hadde den samme opplevelsen da jeg var på
verdenskonferansen i Australia i 2006, og bestemte meg der
og da for at sommerferien i 2010 skulle tilbringes i SørAmerika. Det var fantastisk å oppleve at mennesker fra hele
verden kom sammen fordi man hadde et felles ønske om å
være Guds hender i helsevesenet!!
“Well, 2 ships did impress me most ;-): FELLOW-ship and
4 | Inter Medicos 3 - 2010
WOR-ship!!! It was awesome to have so much fun together,
but also enjoy wonderful, deep going conversations... And all
of this was so perfectly summed up in worshipping together:
Inviting HIM to be the center of this conference and our lives &
thanking HIM for HIS Greatness & Blessings!”
(Arne Kristian, Tyskland)
Heidi: Det var veldig godt å komme til konferansen, og å
være der. Jeg følte meg med en gang hjemme og trygg. Jeg
kunne være meg selv.
Ingvild: Når jeg tenker tilbake på konferansen er det først
og fremst atmosfæren og møtene med herlige, åpne, ærlige,
morsomme, inspirerende, engasjerte, kloke og omsorgsfulle
mennesker som sitter igjen. Jeg tror at det å ha en felles
tro og et felles ønske om å være Jesu etterfølgere, gir
fellesskapsfølelse, trygghet og mulighet til å bli kjent med
folk på en helt unik måte. Heidi: Det var kort mellom de gode samtalene, der vi kom
tett på hverandres liv. Mennesker jeg ikke hadde kjent før
konferansen møtte meg på områder i livet der jeg trengte å
bli møtt. De hjalp meg å forstå hvordan jeg kunne integrere
ting jeg lærte på bibeltimer og seminarer i livet. Samtidig
fikk jeg oppleve at Gud brukte meg på samme måte i møte
med andre. Et ”hei” på vei fra toalettet til konferansesalen
kunne bli til en timelang prat om liv og tro. Og det var
den naturligste sak i verden å be sammen, enten det var
på stranda, i matsalen eller i gangen. Selv om det var mye
som skjedde det meste av tida, ble det ikke stressende eller
hektisk. Vi hadde tid til å bli kjent med hverandre!
Ingvild: Og det var mange fine muligheter til å komme
i snakk med nye mennesker, det være seg rundt
middagsbordet, i kaffepausene, i bønnegrupper, i
heiagjengen under VM-kampene, eller som i ditt tilfelle på vei
fra toalettet...
Heidi: Det var utrolig fascinerende å se hvor mye mennesker
fra ulike verdensdeler og kulturer faktisk har til felles! Noe av
det første ei ny venninne fra Australia og jeg fant ut, var at
vi har akkurat de samme tankene og erfaringene fra tiden i
allmennpraksis.
Ingvild: Og så er det virkelig et privilegium å få snakke med
den eldre garde, som har mye livserfaring og livsvisdom å dele
av. Det er godt å møte mennesker som har tatt Guds plan for
livene sine på alvor, og lærerikt å høre om de utfordringene de
har møtt underveis og kanskje om de feilstegene de har tatt.
Noe av det unike med en verdenskonferanse er jo muligheten
til å treffe folk fra alle verdens kroker, «people from every
nation and tongue». Det er lærerikt og spennende å høre
hvordan det er å være student eller nyutdannet i Brasil,
Zimbabwe eller Tyskland, hvilke utfordringer man har som
lege i Kenya eller hva man tenker om integrering av tro og
fag når man jobber i India. Også innad i Europa er det store
forskjeller, ikke minst med tanke på det kristne student- og
legearbeidet: Det spenner fra land med lange tradisjoner og
mange ressurser, som Storbritannia og Norge, til land som er i
startgropa eller helt mangler et slikt arbeid. Konferansen er en
super anledning til å utveksle idéer, til å motivere hverandre og
til å knytte kontakter for videre samarbeid. Under konferansen
ble det holdt regionale samlinger hvor dette var fokuset, og det
var flott å se et stort engasjement blant de «etablerte» landene
med tanke på å støtte spirende arbeid rundt omkring på
kontinentet vårt. Jeg er spent på å se fruktene av dette!
«Tre ord som best beskriver konferansen i Uruguay for meg:
Calling - Integrity - Servanthood. Jeg ønsker at disse tre ordene
skal skinne igjennom mitt arbeid som en kristen lege.»
(Katrin, Island)
Heidi: Bibeltimene og seminarene kunne ikke vært bedre!
De ble holdt av mennesker med integritet, som lever det de
snakker om. Mennesker som har klart mye av det jeg drømmer
om å gjøre, og gav meg håp om at jeg kan klare det samme.
Ingvild: Vi er hele tiden utsatt for påvirkning fra omgivelsene,
bevisst eller ubevisst, og det preger måten vår å tenke og
handle på. Så for meg er det viktig å oppsøke arenaer hvor
jeg vet at det jeg blir påvirket av er godt. På konferansen ble
jeg utfordret, jeg fikk åpnet øynene for ting i eget liv, jeg ble
motivert for forandring og til å la Gud ta styringen i livet mitt.
Heidi: Jeg likte lovsangen kjempegodt! Noen ganger sang vi
samtidig på spansk og engelsk. Det har jeg aldri gjort før, men
det fungerte. En del av sangene har jeg sunget på etter at jeg
kom hjem, til og med under epikriseskriving... Det var helt
spesielt å lovsynge sammen med folk fra alle verdensdeler og
alle generasjoner, på flere forskjellige språk – jeg tenkte flere
ganger at det må være litt sånn det oppleves når vi kommer til
Himmelen…
Ingvild: Noe av det som er så bra med ICMDA-konferansene,
er den fine kombinasjonen av faglig, åndelig og sosialt
innhold. På den ene siden har man foredrag med stor faglig
tyngde, et mangfold av valgseminarer og godt fundamenterte
bibeltimer. Og på den andre siden gode sosiale opplevelser
både i og utenfor programmet, som «Fun night», internasjonal
kveld, VM-kamper på storskjerm, fotballkamp og piknik på
stranda, de gode samtalene og vennskapsbånd som knyttes.
“Må sige, at jeg føler jeg har fået rigtig meget med hjem derfra.
Både i forhold til de seminarer og taler, men også bare alle de
mennsker man mødte og havde nogle super dage sammen med.
Glæder mig allerede helt til Holland!”
(Heidi, Danmark)
Heidi: Noe av det jeg har tenkt mye på i etterkant, handler
om at livet og jobben er en tjeneste og tilbedelse. Den
latinske grunnbetydningen av ordene tilbe, tjene og arbeide
er den samme. En seminarholder understrekte at den ekte
gudstjenesten starter når du går ut av kirka søndag ettermiddag
og varer til du går inn igjen neste søndag formiddag! Akkurat
det utsagnet har jeg prøvd å ta med meg på jobb etter at jeg
kom hjem igjen.
Ingvild: Det handler vel på mange måter om hvorvidt man
er en lege som er kristen, eller en kristen som er lege – hvor
legger du identiteten din og fokuset ditt? For meg var
konferansen en viktig påminnelse om dette.
Heidi: Jeg ble inspirert til å bli en så god lege som jeg kan bli,
og til å leve som Guds tjener blant kolleger og pasienter! Jeg
fikk fornyet lengselen etter å se Gud virke i meg og gjennom
meg, og etter å se mennesker rundt meg komme nærmere
Ham og få noe av den samme drømmen… Og så merker jeg
at den inspirasjonen og den lengselen har jeg tatt med meg
hjem igjen.
Ingvild: Ja, man blir utrolig inspirert av en slik konferanse
– det lar seg rett og slett vanskelig beskrive med ord! Det er
alltid utfordrende å komme tilbake til det vante når man
føler at man har opplevd noe så fantastisk, og det er en
utfordring å integrere det man har lært i hverdagslivet. Da er
det så godt å vite at man ikke står alene, men er en del av et
verdensomspennende nettverk. Og at vi skal treffes igjen om 4
år i Rotterdam!
Inter Medicos 3 - 2010 | 5