Transcript Les mer.. - Øvre Eiker kirkelige fellesråd > Forside

Nr 1 - 2014
Andakt...
Hvetekornets lov
2
Men dette er et bibelvers som også
møter oss ved innledninga av fastetida,
det kan også leses på fastelavnssøndag.
Derfor kan vi gjerne si at dette er et
bibelvers som rammer inn fastetida for
oss.
Dette kaller vi gjerne hvetekornets
lov. Hvetekornets lov, det er noe
paradoksalt i dette. Noe må dø for at
noe annet skal leve. Når Jesus forteller
dette, så er det jo absolutt påska og
påskas hendelser han viser fram mot.
Han peker fram mot at han ved sin død
gir liv til mange, slik også et hvetekorn
kan gi nytt liv til mange nye korn.
Når vi nå skal rette blikket framover,
fram mot påske, fram mot Golgata og
fram mot korset, så blir det symbolisert
Vi går inn i fastetida, vi forbereder oss
på det som skjedde langfredag. Men
vi forbereder oss kanskje i enda større
grad på det som ligger enda lenger
fram, fram mot at livet seirer over
døden, fram mot påskedagen, det som
hvetekornets lov forteller oss.
Jeg har vært prestevikar her i i Øvre
Eiker fem måneder, og jeg avslutter her
omtrent når dette bladet kommer ut.
Men jeg har i løpet av disse månedene
møtt mange, spesielt i forbindelse
med begravelser, mer enn 30 familier.
Det som felles for alle dere er at jeg
har fått lov å forkynne om det håpet
som vi alltid hører om i en kristen
begravelse. Det er det håpet som Jesus
legger grunnlaget for ved sin død og
oppstandelse, det som fastetida minner
oss om, og det som Jesus forteller oss i
hvetekornets lov.
Men nå er vi på vei inn i fastetida,
vi skal rette blikket framover, fram
mot Jerusalem. Det er en salme
som klarere enn mye annet forteller
oss akkurat dette. Den forteller om
byen der Jesus led og døde, men også
byen der Jesus stod opp igjen og ble
herliggjort:
”Se, vi går opp til Jerusalem
i hellige fastetider
og ser hvordan Jesus, Guds egen Sønn,
i stedet for syndere lider.
Se, vi går opp til Jerusalem.
Hvem deler vår Herres smerte?
Hvem våker med Jesus i verdens natt
og bærer hans sorg i sitt hjerte?
Se, vi går opp til Jerusalem,
til Frelserens kors og pine,
til Lammet som ofres for verdens skyld,
for syndene dine og mine.
Se, vi går opp til Jerusalem,
til byen med glans og ære,
for Frelseren sa oss at der han er,
skal vi ved hans nåde få være.”
(S13 117)
Ragnar Petersson.
ØMERKE
ILJ
T
M
Eiker Menighetsblad utgis av Øvre Eiker kirkelige Fellesråd
for Haug, Bakke, Fiskum og Vestfossen menigheter.
24
1
Redaksjon:
Kirkeverge Arne Solberg er bladets
redaktør, og redaksjonskomiteen
består av Marit Vatsvåg Loe, Ruth
Irene Thorkildsen, Else Kari Brinken
og Solveig Lysaker.
Forsidefoto: Maleri av Rolf Adler
Redaksjonen er avsluttet uke 7.
Neste Menighetsblad kommer i uke 14.
Det nummeret vil ha konfirmasjonene
på Øvre Eiker som tema.
Stoff til menighetsbladet innen 17.mars
Grafisk produksjon:
Østfold Trykkeri AS
6
”Hvis ikke hvetekornet faller i jorda og
dør, blir det bare det ene kornet. Men
hvis det dør, bærer det rik frukt.” (Joh.
12.24)
ved det lille hvetekornet som kan gi liv
til mange.
Tr y k k e r i
79
Vi er på vei inn i fastetida, tida
på året der vi ser framover, fram
mot påske. Vi retter blikket mot
Jerusalem. Om noen uker er
det palmesøndag, og det siste
bibelverset som leses den dagen
avsluttes med at Jesus sier:
Økonomi: Bladet finansieres av
annonser og frivillig kontingent som
leserne oppfordres til å gi til
kto 2220 40 06389
PROLOG
Av Edvard Hoem
Dette er landet vårt. Her er vi hjemme.
Her, mellom fjell og fjord, lyser Guds
kjærlighet.
Her skal vi trygge vår frihet og rett.
Her skal vi takke og ære vår Gud,
vi som er borgere av en større verden
og deler framtid med alle mennesker.
To hundre år er gått
siden Napoleonskrigene tok slutt.
Kong Frederik den sjette av Danmark avstod
landet vårt, som ingen fiende før hadde tatt,
til Sveriges tronarving.
Forlatt og sveket kjente vi oss.
Så snudde alt.
Den danske kronprins Christian Frederik
skrev et brev som ble lest fra prekestolen
i alle Norges kirker.
Han ba folket sverge fedrelandet troskap.
Og folket svarte:
Det sværge vi, saa sandt hjælpe os Gud
og hans hellige Ord!
En myndig ordre fulgte brevet:
Alle distrikt skulle velge talsmenn
som skulle møte på Eidsvoll 10. april 1814
for å gi landet en grunnlov.
Budet kom på bededagen, den 25. februar.
Grunnloven ble vedtatt 17. mai 1814.
Slik fikk Norge Europas frieste grunnlov.
Men ennå var verket uferdig. Mye stod igjen.
Bare et fåtall av alle norske menn
fikk stemmerett.
Kvinner, husmenn,
eiendomsløse og arbeidsfolk var ikke med.
Jøder og jesuitter var utestengt fra riket.
Med trykkefrihet og talefrihet,
forsamlingsfrihet og tankefrihet
åpnet en vei mot et samfunn
med større rettferdighet.
Framtidslandet kunne vi skimte,
morgendagens land, der flere og flere
fikk hånd om sin hverdag,
og fant ord for å kreve sin rett.
Stortinget valgte regjering.
En ny rettsorden ble skapt.
Stemmerett ble innført, steg for steg.
I 1905 ble Norge et uavhengig rike
blant Europas frie nasjoner.
Mye er ennå uferdig.
Mye er ennå ugjort.
Verden er kommet til oss,
og vi er hjemme i verden.
Alt som hender av krig og ulykke
vedkommer oss.
Alt som tenner håp og bærer bud om framgang
vedkommer oss.
Sammen med alle mennesker av god vilje
skal vi forvalte jordens rikdom.
Dette er landet vårt. Her er vi hjemme.
Her, mellom fjell og fjord, lyser Guds
kjærlighet.
Her skal vi takke og ære vår Gud,
han som har gitt oss landet i gave.
vi som er borgere av en større verden,
og deler framtid med alle mennesker.
Kirkerådet har engasjert Edvard Hoem til å skrive korte tekster/bønner
som skal være med å prege minnegudstjenesten. Prologen er den første av disse tekstene.
3
Grunnlovsjubileet 2014
Marit Vatsvåg Loe
4
Både nasjonalt og lokalt er Norge i
full sving med å markere at det i 2014
er 200 år siden landet fikk en liberal
grunnlov. Den norske kirken er også
i høy grad med i markeringen både
sentralt og ute i kommunene. Det er
naturlig fordi kirken og prestene i 1814
var viktige aktører i gjennomføringen
av valgene av utsendinger til Riksforsamlingen. Dessuten var det 14 prester
og 7 andre geistlige av de 112 representantene på Eidsvoll. Disse var med på å
prege arbeidet med grunnloven. Kirken legger vekt på at grunnlovsjubileet
både skal gi oss kunnskap om vår nasjons og kirkes felles historie, og peke
på kirkens ansvar for å tale og handle
der frihet og menneskerettigheter trues
I Haug kirke blir det søndag 2. mars
en historisk gudstjeneste for å minnes
det som skjedde samme sted 4. mars
1814. Da var valgmøte for hele Eiker
lagt inn i gudstjenesten. Prost Frederik Schmidt ledet seremonien og holdt
dagens preken. To såkalte valgmenn
skulle velges til å delta i et valgmøte for
hele Buskerud amt. Den ene av valgmennene skulle være en bonde. Valgt
fra Eiker ble prost Frederik Schmidt
og gårdbruker Christopher Borgersen Voldstad Hoen. På valgmøtet for
Buskerud amt deltok det 26 personer
fra hele amtet, to fra hvert prestegjeld.
Disse skulle så velge tre representanter fra Buskerud til Riksforsamlingen. Minst en av disse skulle være en
bonde. Det merkelige skjedde at på
amtsmøtet ble de to valgmennene fra
Eiker sammen med amtmann Collet
valgt som representanter til grunnlovsforsamlingen. Av tre Eidsvollsmenn fra
Buskerud var altså to fra Eiker!
I dette nummeret av menighetsbladet
har vi gitt markeringen av grunnlovsjubileet stor plass, og vi mener at de
to Eikerrepresentantene fortjener å bli
minnet for det de var med på i 1814.
Begge representerte Selvstendighetspartiet, men ellers hadde de nok ikke
så mye til felles. Den ene var prest, den
Foto: Ragne B. Lysaker
andre var bonde og haugianer, men
begge var sterkt profilert i lokalmiljøet.
Tore Hæg er bosatt i Oslo, er av Fjerdingstad-/Hoenslekt, og han er med
i komiteen for grunnlovsjubileet for
Eiker. Vi har fått lov av Tore Hæg til
å ta med i menighetsbladet artiklene
(sterkt forkortet) han har skrevet i
Eikerminne 2014 om disse to Eidsvollsmennene. Selvfølgelig er det mest
interessant å lese artiklene i sin helhet,
så vi oppfordrer til å lese disse og andre artikler om hendelsene i 1814 i Eikerminne, årbok 2014, utgitt av Eiker
Historielag.
Eidsvollsmannen
Christopher Borgersen Voldstad Hoen
Av Tore Hæg
(Hele teksten står i Eikerminne 2014.
Tore Hæg har tillatt Marit Vatsvåg Loe
å korte ned og ta med forkortet versjon i
Eiker menighetsblad.)
Historien forteller at C. B. Hoen ble
sparket av en hest og fikk ødelagt
det ene øyet og derfor nødig ville bli
avbildet. Fotografikunsten kom til
Norge i 1840-årene. Da var C. B. Hoen
over 70 år. Mange mener derfor at de
to bildene er av én og sammen person,
nemlig Borger Chr. Hoen, og at det er
tatt ca. 10 år etter C. B. Hoens død.
Christopher Borgersen Voldstad
Hoen, født 26. august 1767 på Nedre
Voldstad gård, død 17. mai 1845 på
Øvre Voldstad gård, var gårdbruker på
gården Nedre Hoen. Han var sønn av
bonde Borger Christophersen Voldstad
Loe, født 5/8 1739, død 14/10 1790 og
Anne Simonsdatter Hobbelstad, født
1/3 1744, død 9/3 1828.
Christopher Borgersen Hoen var mye
benyttet i kommunens tjeneste. “Han
var av en mandig karakter, en av dem,
som hverken så til høyre eller venstre,
og meget ansett og karakterisertes
som en høvding i bygden”. Han var
bl.a. en av Hans Nielsen Hauges første
tilhengere og hadde etter hvert et
vennskaplig forhold til ham. Hoen var
den rikeste gårdbrukeren på Eiker,
og var etter sigende en fryktet mann
som nærmest kunne gjøre som han
selv ville. Mange fant det for øvrig
oppsiktsvekkende at både haugianeren
Fra ”Kongeriget Norges Grundlov af 17:de Mai 1814”. Buskerud Amt med F. Schmidt, Johan
Collett og Christopher Hoen, (hans segl med krone og laks).
Lørdag den 18. mars 1989 skriver
Ludvig Throndsen bl.a. følgende om
bonde Christopher Borgersen Hoen
i Drammens Tidende:
Bildet til venstre ansees å være av Eidsvollsmannen C. B. Hoen, og bildet til høyre hans sønn,
Borger Christophersen Hoen.
Hoen og prosten Schmidt representerte
Buskerud Amt på Eidsvoll i 1814. Prost
Schmidt ble valgt som 1. deputert til
Riksforsamlingen, mens gårdbruker
Hoen var 3. deputert.
Christopher Hoen nøt stor anseelse
og hadde mange tillitsverv på Eiker.
I nødsårene 1807–08 stod han for
utdeling av mose som kornsurrogat
til de fattige, og han styrte Eikers
kornmagasin i tiden 1810–24.
På Eidsvoll sluttet C.B. Hoen seg til
Selvstendighetspartiet. Han drev
bondepolitikk og var medunderskriver
til et forslag om at “ikkun Bønder
ere berettigede til at eie og bruge
Jordegods” og et forslag om
sagbruksfrihet. Han avgav ellers bare to
vota, ett for Norge som et innskrenket,
arvelig monarki og ett for Christian
Frederik som norsk konge.
17. mai 1845, på dagen 31 år etter
han var med å legge grunnsteinen
for moderne norsk rett og hadde satt
sitt navn under Grunnloven, døde
Christopher Borgersen Hoen hjemme
på Voldstad gård, 78 år gammel.
Han er gravlagt på Haug kirkegård.
På kirkeveggen ble det ved 100års- markeringen for 1814 satt opp
en minneplate over ham og prosten
Schmidt. Denne platen blir bekranset
hver 17. mai. Kirkehistorikeren H. G.
”Han var ikke den som grep ordet i
utide i Riksforsamlingen på Eidsvoll
1814 og heller ikke den som satte de
dypeste spor etter seg der. I likhet med
de øvrige 14 bønder i forsamlingen
følte han seg nok utenfor i de hyppige og lange debatter om juridiske
spissfindigheter, men han oppfattet
seg neppe derfor som underlegen. Det
skortet derimot ikke på forstand og
gløgghet, og den velstående bonden
hadde intet å skamme seg over med
sine erfaringer fra det praktiske liv,
med fast forankring i kristendommen
og med solide nasjonale røtter. Han
kunne føre slekten bakover til svartedauden. C. B. Hoen hadde ikke bare
historisk ballast med seg til Eidsvoll.
Den 47-årige mannen var en av de
rikeste og mektigste bøndene på Eiker,
en høvding i bygden sin”.
Heggtveit omtaler C.B. Hoen som “en
begavet og innsiktsfull mann, dyp og
alvorlig i sin kristendom, eksemplarisk
i sin vandel, fast av karakter, uten
menneskefrykt, snarrådig og modig
når det gjaldt, i det daglige liv munter,
spøkefull, og i besittelse av et ikke
ringe fond av ekte humor”.
Kilder:
Egers Beskrivelse fra 1784, Sogneprest
Hans Strøm.
Loe-Horne-ætten, en beskrivelse over
Eikers befolkning fra gammel tid av
Haakon Johan Horne, 1943.
Eker – træk av en storbygds saga ved
Nils Johnsen, Kristiania 1914.
Arven fra Eidsvoll – Norges grunnlov,
Paal Berg – Frede Castberg – Sverre
Steen, Oslo 1945.
Buskeruds amt, Johan Vibe, Kristiania
1895.
Eikers historie – Bind I-III, 1994.
Dokumenter og historisk oversikt over
Hoens-gårdene, bl.a. med historikk
skrevet av Ole B. Hoen 1996-2002.
Skjøter og Pantebok for Eiker, Modum
og Sigdal sorenskriveri.
Eikerminner, årbøker fra Eiker
Historielag.
Eidsvold på nært hold 1814, Henrik
Haugstøl, 1964.
5
Minnetavla over Eidsvollsmennene på
kirkeveggen til Haug kirke.
Om Fredrik Schmidt
«Preget grunnlovsforsamlingen
1771-1840 Sokneprest i Haug fra 1798, prost 1808 - 1817
Av Tore Hæg
6
(Hele teksten står i Eikerminne 2014.
Tore Hæg har tillatt Marit Vatsvåg Loe
å korte ned og ta med forkortet versjon i
Eiker menighetsblad.)
Frederik Schmidt ble født 27. mai 1771
og døde 16. februar 1840. Han var en
norsk-dansk teolog, dikter og medlem
av riksforsamlingen på Eidsvoll.
Frederik Schmidt var født av norske
foreldre på Asminderød prestegård på
Sjælland i Danmark. Faren var sogneprest, senere biskop Christen Schmidt
(1727–1804), og moren var Petronelle
Sørensdatter Lemmich (1734-1798).
I 1773 ble Christen Schmidt utnevnt
til biskop i Akershus stift, og familien flyttet til Christiania.
Frederik vokste opp i Norge og
ble elev ved Christiania Katedralskole 1787. Senere samme år
reiste han til København, hvor
han tok eksamen artium og philosophicum. Etter ett års selvstudier hjemme i Christiania, reiste han
tilbake til København hvor han avla
sin teologiske embetseksamen i 1791,
med beste karakter. I København tok
han aktivt del i Det norske Selskab og
pleide vennskap med flere litterater.
Med aldersdispensasjon kunne han, 21
år gammel, tiltre som prest ved Tuktog Manufakturhuset i Christiania.
Den unge mannen gjorde seg raskt bemerket i Christianias selskapsliv som
en ekte frihetsvenn. Som ung revolusjonær var han en begeistret tilhenger
av den franske revolusjon og alltid
parat med kritisk satire av aristokratiet
og hoffet. Da Schmidt i 1798 overtok
det gode prestekallet Eiker, ble det patriotiske miljøet i Christiania svekket.
Frederik kom til å nyte godt av sin
fars avansement og posisjon. Da han
ble sogneprest på Eiker, var det hans
far som innsatte ham. I 1808 ble han
prost, også på Kongsberg. Schmidt var
en typisk opplysningsteolog, opptatt
av skolesaker og fattigstell. På Eiker
ble han snart konfrontert med Haugevekkelsen. Sans for «svermeriet» kunne
ikke forventes hos så en rasjonalis-
tisk prest som Schmidt, men hans
demokratiske instinkt tilsa at man
behandlet Hauge og hans tilhengere
med respekt. Selv ga han en rosende
erklæring om Hauges person. Etter at
han ble prost, prøvde han å få anlagt et
skolelærerseminar i prostiet.
Han deltok også i grunnleggelsen av
Selskabet for Norges Vel i 1809 og
opprettet en lokalavdeling på Eiker.
Denne lokale innsats førte til at han i
1813 ble utnevnt til ridder av Dannebrogsordenen.
Schmidt møtte som 1. deputert fra
Buskerud amt til Rigsforsamlingen på
Eidsvold 1814, og han tilhørte Selvstendighetspartiet. Dagen etter den
offisielle åpningen, 13. april 1814, satte
riksforsamlingen ned en komité, konstitusjonskomitéen, som fikk i oppgave
å gjøre ”udkast til Norges fremtidige grundlov”. Det ble enighet om at
komitéen skulle bestå av 15 personer,
en jevn fordeling av geistlige, militære
og juridiske embedsmenn. Det var fire
prester, og Frederik Schmidt var en av
dem.
Frederik Schmidt preget Rigsforsamlingen på Eidsvold 1814 på flere måter.
Han var en patriotisk festdikter, og
hans begeistrede sanger om Christian
Frederik og selvstendigheten gjorde at
Unionspartiet nærmest avskydde ham.
Men han var også aktiv under selve
forhandlingene, både som medlem av
konstitusjonskomitéen og som flittig
debattant. Ordningen med at Stortinget i plenum avgjør de spørsmål Odelsting og Lagting er uenige om, ble
vedtatt etter hans forslag. Han ble også
valgt til Det overordentlige storting
høsten 1814, og nå aksepterte han
unionen med Sverige under forutsetning av at Grunnloven ble opprettholdt. Unionen med Sverige
ble imidlertid etter hvert en skuffelse for ham, da han mente at
mange nordmenn for lett tilpasset
seg det svenske styret.
Da Schmidt i 1817 ikke fikk bispeembetet i Bergen slik han hadde håpet, søkte han permisjon, og i 1819
søkte han om og fikk innvilget avskjed. Skuffet over unionen med Sverige,
flyttet han i 1817 til Danmark, hvor
han forgjeves søkte embetet som stiftsprost i København. Norge besøkte han
deretter bare ved et par anledninger. I
1820 kom Schmidt tilbake til Eiker og
holdt sin avskjedspreken i Haug kirke.
Kort etter ble han utnevnt til sogneprest i Himmelløv (Himmelev) ved
Roskilde i Danmark, hvor han døde i
1840.
Kilder:
Den Norske kirkes Historie i det nittende
århundre, Daniel Thrap, Kristiania 1884.
Provst Frederik Schmidts dagbøker 17941814, Ole Jacobsen og Johanne Brandt-Nielsen, København 1966.
Skilsmissen – Dansk og norsk identitet før og
efter 1814, Rasmus Glenthøj, Syddansk Universitetsforlag 2012.
Det norske folks liv og historie gjennomtidende 1814-1840, Wilhelm Keilhau, Oslo
1929.
Eidsvold på nært hold 1814, Henrik Haugstøl, Aftenposten Oslo 1964.
Ole Petter Ottersen innsatt
som sokneprest
7
Den nye soknepresten under innsettingsgudstjenesten i Bakke. Foto: Ann Sire Fjerdingstad
Av Solveig Lysaker
Ole Petter Ottersen ble innsatt som
sokneprest i Bakke og i Fiskum i november
2013, begge steder i gudstjeneste hvor
fungerende prost Tor Inge PettersenØverleir sto for den høytidelige seremonien
og menighetsrådets leder leste biskopens
innsettelsesbrev.
Etter gudstjenesten i Fiskum samlet menigheten seg
til kirkekaffe med blomster, sang og taler. Kultursjef i
Øvre Eiker Lidia Ivanova Myhre hilste fra kommunen
og Knut Lande ønsket velkommen til bygda på vegne
av Fiskum gamle kirke.
Menighetsrådsleder Solveig Lysaker ønsket
velkommen til Fiskum med å overrekke Eikers
historie og i talen bl.a. understreket:
«Fiskum er bygda i Øvre Eiker som kalles «stedet i det Ole Petter Ottersen ønskes velkommen til Fiskum av menighetsrådets leder.
åpne landskap». Her bor folket med ansiktet vendt mot Foto: Ann Kristin Røed
Fiskumvannet og Eikern og med skogen trygt i ryggen.
Vi gleder oss til sammen med deg få ta del i Guds godhet».
«I Bakke menighet samlet vi oss til kirkekaffe på Solhaug hvor menigheten tok godt i mot vår nye sokneprest. Det ble en
humørfylt og fin velkomst med taler, musikk og sang og god mat! Vi er blitt glade i vår nye sokneprest og ønsker han mange
gode år hos oss i Bakke sogn!», forteller Øystein Haugerud.
Fastelavn og faste
Fastelavn er avslutningshelgen for karnevalet i flere land. I år er fastelavnssøndag 2. mars.
8
Fastelavn kommer av det middelnedertyske ordet
vastel-avent, og brukes om de tre dagene før fastetiden.
I Norge er det vanlig å plukke inn bjørkegreiner
og lage fastelavnsris. Fastelavnsris er blitt solgt av
Norske kvinners sanitetsforening siden etter krigen,
med fargerike fjær knyttet fast i grenene. Fargede
ris i oppsatser selges fra januar/februar og står
framme til fastelavn.
Opprinnelig kunne
fastelavnsriset brukes til
å rise foreldre før de stod
opp om morgenen, som et
fruktbarhetssymbol.
Baking av fastelavnsboller
eller berlinerboller er
utbredt i bakeriene helgen
før fasten, og mange
norske hjem baker boller
med krem og syltetøy
denne helgen.
Kirkeårets faste varer fra
askeonsdag til lørdag før
påske.
Askeonsdag er onsdagen
etter fastelavnssøndag.
Navnet askeonsdag
stammer fra uttrykket «i
sekk og aske». Uttrykket
kjenner vi fra flere steder
i Bibelen, hvor sørgende
folk har kledt seg i sekk og aske som tegn på deres
sorg. Fastetiden er en påminnelse om Jesus’ 40 dager i
ørkenen, hvor han tre ganger blir fristet av djevelen, og
alle tre ganger avviser ham.
Selvransakelse og askese i ulike varianter er vanlige
assosiasjoner når folk snakker om å faste. Hovedvekten
ligger på hva vi ikke skal gjøre og hva vi skal avstå
fra slik at Gud blir litt mer fornøyd med oss. Slik kan
Hvordan kan vi faste?
Kirkens Nødhjelp har en fasteaksjon
hvert år som fokuserer på hvordan vi
kan bidra økonomisk til å forbedre
andres levekår. Vi kan ha en
fastebøsse i hjemmet som vi kan gi
penger i. Gjør det konkret for barna,
vis hva pengene er verdt.
Du kan oppsøke ro og stillhet.
Faste kan for eksempel bety å skru av
radioen, TV, internett, musikk, – det
fastetiden lett bli en tid der fokuset blir oss selv og vår
egen forbedring. Med de frommeste intensjoner kan vi
bli fanget i vår egen selvsentrering. Kristen faste er ikke
selvsentrert askese, men fellesskapsbyggende handling
for mennesker som lever i nød, undertrykkelse og
fattigdom.
Kristendommens fokus er ikke hva vi skal gjøre for
Gud, men hva Gud har
gjort for oss. Jesus har
gjort det Gud krever av
oss. Vi skal ikke plage
oss selv for Guds skyld.
Den kristne fastens
hovedinnhold er å se på
Jesus og hans liv fordi vi
da ser hva Gud har gjort
for oss og hva Gud vil at vi
skal gjøre. Da blir vekten
ikke hva jeg kan gjøre for
Gud, men hva jeg kan
gjøre for andre mennesker.
Guds kjærlighet i Jesus
har frigjort oss til å gjøre
livet bedre for andre (Atle
Sommerfeldt til www.
kirken.no).
Askese er et ord som har
fått en negativ klang i
våre ører, noe livsfjernt.
Det dreier seg egentlig
om det motsatte. Ordet betyr øvelse. Det har med
trening å gjøre. Øve oss i å bli sannere, tydeligere, mer
menneske.
Fastetiden er en tid for øvelse, – skjerpe sansene,
lydhørheten, få øye på ditt eget liv, menneskene rundt
deg, og Gud.
Kilde: Kirkeaktuelt.no
som blir bakgrunnsstøy, for å komme
inn på den bølgelengden der du
fornemmer Guds stemme. Og kanskje
oppdager du at det ut av stillheten
fødes ord som gir liv. Du inviteres til
å leve for Guds ansikt i bønn!
Gi fasten ditt eget innhold! Sett deg
et fasteforsett som sparer miljøet,
helsen og lommeboka. Du kan gi noe
av overskuddet til Kirkens Nødhjelps
arbeid for en rettferdig verden.
Her er noen eksempler:
•
Shopping-stopp
•
Avhold fra alkohol
•
Godtefri
•
Mindre bruk av bil
Tirsdag 8. april
Tradisjonen tro er konfirmantene våre med på
innsamlingsaksjonen til Kirkens Nødhjelp. Tirsdag 8. april går
konfirmantene fra dør til dør og samler inn penger. I år går pengene til Kirkens Nødhjelps
arbeid i Syria.
Men Kirkens Nødhjelp arbeider
også med gjenoppbygging og
klimaforebyggende tiltak på
Filippinene. Pengene som samles inn i
fasteaksjonen, gjør det mulig å handle
raskt i katastrofer, som etter tyfonen på
Filippinene.
Generalsekretær i Kirkens Nødhjelp
Anne-Marie Helland ønsker å rette
en stor takk til alle menigheter landet
rundt som deltar, alle frivillige som går
med bøsse og alle som gir penger:
Blir du med på fasteaksjonen, bidrar
du til at folk kan reise seg og få bedre
liv.
meningsfulle jobb, sier 32-åringen
som er fra byen Ibrid i Jordan, og har
master i psykososialt arbeid.
På samme måte som at Kirkens
Nødhjelp trenger Wejdan som jobber
med traumatiserte barn fra Syria,
trenger organisasjonen at du gir tid,
penger og bruker din stemme for å
skape forandring.
- Innen mitt fagfelt kaller vi arbeidet vi
utfører for psykososial førstehjelp. Det
er akkurat hva det er; mange har behov
for nødhjelp også psykisk. Mange
hadde trengt individuell hjelp videre,
men vi har ikke mer kapasitet enn det
vi har, sier Wejdan. Selv om hun har
den rette utdanningen og erfaringen, er
det virkelig hardt arbeid:
Står sammen
Kirkens Nødhjelp jobber for at flest
mulig skal få sjansen til å overleve
katastrofer. Krigsflyktninger fra Syria
er noen av dem du støtter ved å delta
i fasteaksjonen. Da står du sammen
med Wejdan Jarrah i hennes arbeid
med å gi syriske flyktninger håp i en
desperat situasjon. Wejdan er spesialist
på å møte folk som har opplevd
grusomme ting:
- Her i Zataari har alt for mange
opplevd å se søsken og foreldre bli
drept på bestialsk vis foran øynene
deres. Men hvis jeg kan bidra til
at de i det minste ser håp om en
bedre fremtid, har jeg verdens mest
- Det er klart det går inn på meg.
Jeg møter så mange skjebner at jeg ofte
må jobbe med egne tanker etter lange
arbeidsdager, og bearbeide for å ruste
meg opp til en ny dag i leiren, sier hun.
Pengene vi samler inn til årets aksjon,
går som vanlig til hele Kirkens
Nødhjelps arbeid. Akkurat nå pågår
et stort arbeid for syriske flyktninger,
der de leverer rent vann og trygge
sanitære forhold, i tillegg til annet
nødhjelpsarbeid, i samarbeid med
kirkelige partnere som blant annet Det
Lutherske Verdensforbund.
- Dere betyr en forskjell, og jeg er stolt
og imponert over at så mange blir med
på denne dugnaden for rettferdighet.
Deres innsats gjør det mulig for oss å
være tilstede i katastrofen, sier Helland.
Fakta
Det er menigheter landet rundt
som står for gjennomføringen
av Kirkens Nødhjelps fasteaksjon Hos oss er det konfirmantene og foreldre som stiller
opp.
Pengene som samles inn går til
Kirkens Nødhjelps arbeid over
hele verden.
Støtt aksjonen direkte ved å:
• Benytte kontonummer
1594 22 87493
• Sende GAVE på sms til 2468
(200 kroner)
• Ringe givertelefon 820 44 088
(200 kroner)
For 200 kroner kan du gi et
menneske sikker tilgang til
rent vann!
9
Tanker i tiden...
Av Janne M. Sukka, generalsekretær i Kirkens SOS. Foto: T. Xavier Floyd
Kirkens SOS - en diakonal livline
Av og til trenger vi en livline.
Tilværelsen kan oppleves mørk,
utfordringene uoverstigelige og håpet
fjernt. Det er i de stundene at Kirkens
SOS møter de som ringer eller skriver
til oss. Vi får være en livline, en
telefon- eller nettlinje med en strime
av håp.
10
i hele landet bruker jevnlig tid på
vakter, slik at de som kontakter oss
alltid skal møte et med menneske
i andre enden av linja. De som
kontakter oss gir oss tilbakemeldinger
på at vi rett og slett var livsviktige
for dem, ja vi redder liv med å være
sytråden som holder livsmotet oppe.
Våre medarbeidere på telefon og nett
opplever det meningsfulle i å få være
nettopp den sytråden. En tjeneste
der de virkelig betyr en forskjell.
Og vi trenger alltid nye frivillige
medarbeidere som vil være del av vårt
landsdekkende arbeide.
Hos oss er alle anonyme. Vi vet
ikke hvem de som kontakter oss
Kirkens SOS er tilstede 24/7, alle årets
dager, og i alle kriker og kroker av
landet. Når du ringer eller skriver til
oss, møter du et menneske som tåler
hele livet ditt og som er der for å høre
på nettopp deg. I 2013 besvarte vi over
180 000 telefoner, chatter og SOSmeldinger. Frivillige medarbeidere
er, og fasader, navn eller status er
ukjent for oss. Likeledes er også våre
medarbeidere anonyme for de som
ringer eller skriver. Det er ekte møter
i øyeblikket - et møte mellom to
mennesker. Uten betaling. Vi velger
frivilligheten fordi den har en ekstra
verdi, ikke fordi den er billig. Det er
helt grunnleggende i Kirkens SOS.
Kirkens SOS spenner også en himmel
over tjenesten vår. Vi er alltid på
innringers premisser, men om noen
ønsker det kan vi tenne lys og be
en bønn. Når dørene i kirkene er
nattestengt, er vi alltid tilstede. En
diakonal tjeneste, tilgjengelig for alle
- alltid.
Slekters gang
Døpte
Bakke
Pernille Haraldsen Grøstad
Fiskum
Iselin Linnea Stegel Saastad
Elin Krømer
Isak Henning Lindgren
Callanta
Haug
Elias Bogen Grøtterud
Einar Kristoffer Hansen Lund
Trym-Leander Havikhagen
Myrvold
Mathias Halstenrud
Leah Mariell Borgersen
Bergeløkken
Iona Tiller Munn
Magnus Tiller Munn
Anders Sean Tiller Munn
Mina Fosshaug
Andreas Utengen Aabø
Felix Augustin Hagen
Halvor Gynnild Skarra
Erlend Bollerud Elde
Tiril Klægstad Sand
Johanne Hæg-Remme
Frøya Abigai l HagenBailey
Lilja Holden Thoresen
Leon August Holmen Kjendlie
Matthias Mesfun Henok
Penniel Mesfun Henok
Ida Marie Aga Ruud,
Kongsberg kirke
Marie Gulbrandsen, Nedre
Eiker kirke
Elise Gulbrandsen, Nedre
Eiker kirke
Vestfossen
Ida Romsaas Haugan
Sebastian Fulsebakke Paulsen,
Jondalen kirke
Døde
Bakke
Ingeborg Jacobsen
Martha Berget
Aud Margrethe Nordseth
Ingrid Alvilde Morka Sletten
Aase Røgeberg
Fiskum
Anne Therese Grimnes
Bjørn Kristian Weseth
Haug
Gunnar Kristian Rotbakken
Åse Evensen
Svein Olav Klippenberg
Norma Ellen Ringdal
Gerd Rigmor Kristoffersen
Kurt Nordkvist
Gerd Elisabeth Lauritzen
Gunvor Aaslund
Asbjørn Nilsen
Hans Henrik Enget
Reidun Lilleås
Ingebjørg Holth
Kristian Peder Firing
Inger Johanne Raaness
Inglaug Nilsen
Astrid Synnøve Lyngås
Kåre Straume
Henrik Bernhard Nordnes
Lina Kaasa
Erik Sando
Ruth Skretteberg
Thorleiv Lien
Ragna Jørgensrud
Reidun Johannessen
Tom Faune
Solveig Charlotte Ystenæs
Ola P Hobbelstad
Erling Ingvald Johansen
Astrid Ellingsgard
Bjørn Edvin Henrik
Henriksen
Odd Røren
Edel Ansler
Martha Synnøve Bolsrad Øren
Ingrid M Aas
Alfhilde Rinde
Solveig Giswold Røren
Vestfossen
Lina Kringberg
Ingrid Sandengen
Vigde
Fiskum kirke
Anne Kristin Simensen og
Trond Bermingrud
Gudstjenestelista
Bakke kirke
Fiskum kirke
02.03.2014 Fastelavnssøndag
Haug kirke
11:00
Jubileumsgudstjeneste, 200 år Grunnloven. Fellesgudstjeneste
09.03.2014 1. søndag i fasten
Bingen kpl
13:00
Gudstjeneste
Fiskum på Hallhytta
12:00
Gudstjeneste
Haug kirke
11:00
Karnevalsgudstjeneste
16.03.2014 2. søndag i fasten
Bakke kirke
11:00
Gudstjeneste
med aktive konfirmanter
Haug kirke
11:00
Gudstjeneste
Vestfossen kirke 11:00
Gudstjeneste
23.03.2014 MB
Fiskum kirke 11:00
Gudstjeneste
med aktive konfirmanter
Haug kirke
11:00
Gudstjeneste.
Menighetens årsmøte
Oppslagstavla...
Bakke
Formiddagstreff på Solhaug
kl. 10:00 13:00
Ved treffene til Sanitetsforeningen og Bakke
Bygdekvinnelag serveres det også middag
for de som ønsker det.
12. mars Bakke Diakonat
26. mars Bakke Sanitetsforening
9. april Bakke Diakonat
Fiskum
Sportsgudstjeneste på Hall hytta
09. mars kl 12:00
Åpen kveld i Fiskum barnekor
04. Mar kl 17.30 Kom å finn ut hva de gjør i
Fiskum barnekor! Hør oss, snakk med oss,
bli kjent med dirigenten vår JeeYoung!!!
Du får også saft, vafler og de voksne kaffe.
Haug
Menighetens årsmøte
søndag 23.mars etter gudstjenesten.
Samling i haug kirke med utviklingshemmede
Torsdag 20.mars har vi samling i Haug
kirke kl.18.00.
-Enkel bevertning i våpenhuset.
Vestfossen kirke
Haug kirke
Bingen kapell
18:00
Gudstjeneste
med aktive konfirmanter
30.03.2014 3. søndag i fasten
Bakke kirke
11:00
Hovedgudstjeneste
Haug kirke
11:00
Ordinasjonsgudstj.
Vestfossen kirke 11:00
Gudstjeneste
06.04.2014 4. søndag i fasten
Bingen kapell 13:00
Familiegudstjeneste
Vestfossen kirke 11:00
Gudstjeneste
13.04.2014 Palmesøndag
Bakke kirke
11:00
Gudstjeneste
Haug kirke
11:00
Gudstjeneste
17.04.2014 Skjærtorsdag
Eikertun sykehj. 11:00
Gudstjeneste
Haug kirke
18:00
Skjærtorsdagsgudstjeneste
Hoensvannshotellet
12:00
Gudstjeneste
Trollhaugen
16:00
Gudstjeneste
-Fellesskap i kirkerommet. Vi synger,
samtaler, lytter og ser.
-Orgelmusikk.
-Velkommen til alle som har lyst til å være
med i kirken denne kvelden !
Arrangementet er et samarbeid mellom
Norsk forbund for utviklingshemmede og
Haug menighet.
Haug diakonats årsmøte
Bli med på Haug diakonats årsmøte i
Haug menighetssenter som begynner
kl.18.00 tirsdag 4.mars.. I forlengelsen av
årsmøtesakene hygger vi oss med et felles
måltid, tid for andakt og et enkelt program.
Velkommen!
Formiddagstreff i haug menighetssenter
Fredag 7.mars kl.11.00
Fredag 4.april kl.11.00
Bibelgruppe i haug menighetssenter
Bli med på samtaler om kommende
søndags prekentekst. Vi samles i Haug
menighetssenter kl.19.00-20.30.
Først ½ times kveldsmat sammen,
deretter en times samtale. Onsdag
12.mars,onsdag26.mars,onsdag 9.april
Vestfossen
«Tweensklubb»
i Vestfossen kirke for 5.-6- og 7.klassinger.
kl 17:30-19:30. Aktiviteter: lek spill
bordtennis, baking, drama og sang, kino,
Trygdepensj.
Haug kirke
17:00
Høymesse
18.04.2014 Langfredag
Haug kirke
18:00
Pasjonskonsert
Vestfossen kirke 11:00
Pasjonsgudstjeneste
20.04.2014 Påskedag
Bakke kirke
11:00
Bingen kapell 13:00
Haug kirke
11:00
Vestfossen kirke 13:00
Høymesse
Høymesse
Høymesse
Høymesse
21.04.2014 2. påskedag
Fiskum kirke 18:00
Påsken i ord og
toner
Haug kirke
11:00
Gudstjeneste
med innsetting av prost Erik Haualand
Røkebergtjern 12:00
Gudstjeneste
27.04.2014 2. søndag i påsketiden
Haug kirke
11:00
Barnas påskefest
Vestfossen kirke 11:00
Gudstjeneste
11
diskotek, luftgeværskyting under kyndig
instruksjon, kort andaktstund.
Onsdag 5.mars, 19.mars, 2. april, 16 april.
Ungdomsklubb
Vestfossen kirke. 14-18 år
kl 16:00-19:00. Aktiviteter: Leker, spill.
Videospill, bordtennis, salg fra egen
kiosk, andaktsstund. Klubben er tilsluttet
KFUK/M
Formiddagstreff
i Vestfossen kirke
En hyggestund med andakt, mat og drikke,
sang og utlodning. Fredag 21. mars, 11 april
Internasjonal gudstjeneste
Dette er en del av «Prosjekt Gjestfri» Gudstjenesten begynner kl 18:30. Sanger og
tekstlesing på flere språk. Vi avslutter med
det felles måltid på kirketorget.
Torsdag 3. april.
Trening i Vestfossen idrettshall
for våre nye landsmenn.
Hver fredag fra kl 19:00 til 21:00. Dette er
en del av «Prosjekt Gjestfri» Under ledelse
av Joshua Reevs drives leik og fysisk trening
med fotball, håndball, innebandy og basketball.
Salmesangkvelder:
Bakke kirke 9. mars kl 18:00
Haug kirke 6. april kl 18:00
Vestfossen kirke 4. mai kl 18:00
Fiskum kirke 1. juni kl 18:00
Trosopplæringstiltak mars
Vi sender ut invitasjoner til barn og unge i aktuell aldersgruppe som står som
medlemmer i Kirkens medlemsregister. Hvis dere ikke får invitasjon i posten,
eller er det noe dere lurer på - ta kontakt med oss på tlf. 32 25 26 50.
Bakke
Fiskum
Mars
Lørdag 6. april
Faste arrangementer
12
Fredager 18:00
Åpen Fredag på Solhaug.
Fra 10 år. Samarbeid med
Misjonskirken
Vestfossen
Lørdag 9. mars
6-åringer
Påskeverksted i Bingen
lørdag 6.april
6-åringer
Tirsdager på Solhaug
10:00-13:00
Småbarntreff
Haug
Karnevalfrokost og
gudstjeneste
Tirsdager i
Fiskum kirke
14:30-15:45
Fiskum kirkes barnekor.
(kommer rett etter
skolen og får litt mat)
Mandager på
menighetssenteret
17:30-18:15
Minising
18:30-19:30
Mikrosing
Torsdager i Vestfossen
kirke
10:30-12:00
Babysang. Det sendes
ut invitasjoner, se også
hjemmesida.
Fredager på
menighetssenteret
19:00-21:30
TenSing
NB For alle menighetene
For alle menighetene
Presentasjon av Bjørge Aass.
Bjørge Aass startet som trosopplærer i Øvre Eiker i januar. Foreløpig
er det et vikariat fram til sommeren. Bjørge er opprinnelig fra Ørje,
reservesvenske som han sier selv. De siste årene har han bodd på Gruben
i Mo i Rana. Nå bor han i Sande. Han er gift med Benedicte Aass, som er
sogneprest der.
Sammen har de Tobias, som er 2 år.
Bjørge er diakon, men har jobbet hos NAV de siste årene.
Han var med på tårnagentene i Bakke, og skal nå arrangere Tårnagenter
for Fiskum og Vestfossen.
Onsdag 5. mars, 19.mars,
2.april og 9.april
Tweensklubb i Vestfossen
kirke
5.-7.klasse
Liturgiske farger
Den eldste liturgiske drakt
var hvit. Slik var det like inn i
middelalderen. I sorgsituasjoner
hører vi imidlertid også om svarte
klær. Først i middelalderen møter
vi messeklær i forskjellige farger.
Etter at silken var kommet i bruk på
1100-tallet, kom det også bestemte
forskrifter om farger. Disse skulle
veksle med kirkeårstidene. Det er først
og fremst messehagelen og stolaen som
bærer preg av liturgiske farger.
Fra ca. år 1200 ble det vanlig med fire
liturgiske hovedfarger; hvitt, rødt,
fiolett og grønt som kirkeårsfargene.
Kirkemøtet 2010 har vedtatt
retningslinjer for bruk av liturgiske
farger
Fargene er en viktig del av kirkens
symbolspråk. De er med på å berike
kirkens liturgier og er synlige uttrykk
for kirkeårstider og feiringer. Gjennom
kirkens historie har forskjellige farger
og fargenyanser vært i bruk, avhengig
av tradisjon, geografi og kultur. Det er
likevel fire liturgiske hovedfarger som
går igjen.
• Hvitt (eller gyllent) er fargen for
Kristus-høytidene, fest og glede.
*Fiolett er fargen for forberedelse,
bot og sorg
ØVRE EIKER KIRKEKONTOR
HAUG MENIGHETSSENTER.
Åpningstid: mandag til fredag 08:30- 15:30
Sentralbord: 09:00-15:00
adresse: PB. 116, 3301 Hokksund
e-post: [email protected]
Besøksadresse: Prof. Hans Strømsvei 10
Prester
Bakke/Fiskum:
Ole Petter Ottersen 32 25 26 57 / 95054950
[email protected]
Haug:
Tor Inge Peterson-Øverleir
32 25 26 61
[email protected]
Haug
Ragnar Ringen Petersson
32252650
Vikar for Petersen-Øverleir
Vestfossen
Audhild Kaarstad
99365099
[email protected]
Menighetssekretær: Marina Ulverud og
Ellen Fagerlid
Kirketjenere
Bakke:
Rune Gislerud
90508194
• Rødt er fargen for Ånden og kirken,
blod, ild og martyrium.
Grønt er fargen for vekst og livskraft.
• Det er ønskelig at alle kirker har
messehakel og stola, ev. også
prekestolklede og antependium i de
fire hovedfargene (fortrinnsvis grønt
og hvitt).
De fire hovedfargene kan brukes i
ulike valører alt etter lokale forhold.
Både hvitt og gyllent kan brukes som
festfarge.
Hovedperioder i kirkeåret:
Adventstiden: fiolett
Juletiden (Julaften – nyttårsdag/Jesu
navnedag): hvitt
Kristi åpenbaringsdag: hvitt
Åpenbaringstiden (– Søndag før faste/
Fastelavnssøndag): grønt
Fastetiden (Askeonsdag – Påskeaften):
fiolett
Påsketiden (Påskenatt – Søndag før
pinse): hvitt
Pinse (Pinsedag – Andre pinsedag): rødt
Treenighetssøndag: hvitt
Treenighetstiden: grønt
Farger på spesielle dager:
Hvitt: Maria budskapsdag
Sankthans (Jonsok)
Mikkelsmess
Allehelgensdag
Andre helgendager
Fiskum:
Reidar Halvorsen
91769031
Haug:
Cato Smørgrav
98659635
Carl-Erik Smørgrav
Vestfossen:
Bård Henni Siegwarth
92805594
Kantor/organist
Abram Bezuijen
32252656
[email protected]
JeeYoung Park
95761214
[email protected]
Wiggo Nilsson
32273345
[email protected]
Diakon
Kurt Homme
32252654
[email protected]
Kateket
Anne-Jorun Erichsen
46474528
[email protected]
Menighetspedagog
Ruth Irene Thorkildsen
32252658
[email protected]
Trosopplærer
Bjørge Aass
32 25 26 50
[email protected]
Linn Margrethe Sollie Hardang 48000981
Rødt: Stefanusdagen (Andre juledag)
Aposteldagen (6. søndag i
treenighetstiden)
Olavsdagen (Olsok)
Fiolett: Bots- og bønnedag
Grønt: Høsttakkefest
Skaperverkets dag
1. og 17. mai brukes grønt eller
kirkeårstidens farge
Ved kirkelige handlinger utenom
hovedgudstjenesten og ved særskilte
gudstjenester brukes fargene
vanligvis:
Ved dåp: hvitt eller kirkeårstidens farge
Ved konfirmasjon: rødt eller hvitt eller
kirkeårstidens farge
Ved vigsel: hvitt
Ved gravferd: fiolett
Ved skriftemål: fiolett
Ved sørgegudstjenester: fiolett
Kilde: Kirkeaktuelt.no
EIKER PROSTI
Fungerende prost:
Tor Inge Petersen-Øverleir
[email protected]
32252650
ØVRE EIKER KIRKELIGE FELLESRÅD
Kirkevergekontoret. PB. 116 3301
Hokksund
Kirkeverge Arne Solberg
Saksbehandler Mette Solberg
32252652
32252653
Leder av Fellesrådet:
Andreas Sveaas
90662451
MENIGHETSRÅD 2011-2015
Bakke
Øystein Haugerud
Fiskum
Solveig Lysaker
Haug
Nina Sollie
Vestfossen
Arild Bogen
41761687
92406193
90170130
46791708
13
125 år
S ID E
1889
Fargelegg
2014
Le
k. F
r o.
o r t e ll i n g . T
Tegning: Kari Sortland
Labyrint
Finn fem feil
De to bildene er nesten like.
Finner du de fem feilene på
bildet til høyre?
Tegning: Kari Sortland
nett SPRELL
.no
Hjelp Gulliver å
finne veien til Frida
Fløyfisk og kaka.
14 blader + DVD + CD
= kun 365,nr.7
Oppdrag: Umulig?
– Musikkvideoer
– Tegnefilmer
– BARNAS-konkurranser
Søndagsskolens !
nettside for barn
(privatabonnement
hjem i posten)
Gruppeabonnement
kun 199,- pr barn
Manus:
Odd Ketil
Sæbø
02 Himme
Forteller
Ålesund
l over
: Harald
Jakte
livet
Stoltenbe
Solister: Soul Children
stille n på
rg
stem den
WalderhaAstrid Myren
10 God
og Kristian
men
tid
T/M: Runarug
Anita
N.
Musikkpro Bang
Stangela Gjerlaug
, Rebecca
Henning duksjon/ar
Fjalsett, nd Kaufman
r./miks:
, Mathias
VokalprodKalvøy, 1/0
T: Karin Karin K.
En
Studios, Dag
Manvik
Trommer: uksjon: Runar
M: Karin K. Manvik og
Oslo
K. Manvik Merete
Bestill
O: Hildegunn
F. Arnevåg
SØNDAGBørre Flyen Bang
-CD
barneblad
SSKOLEN
med tårnagent
Gitarer,
Garnes
et
produksjo
Reigstad
NORGE
på www.sond enes BARNAS
04 Herren
2011 Kristian Kvalvaag, n og arr.
klubbavis
Bratsj:
Vetle
agsskolen
er min
Basement av komp:
Tarjei
Kleveland
.no
hyrde
Miks: Espen Nysted
T: Asle
Studio
Bjorvatn og Hanna
M: PhatBack
Tekniker
(Salme
Muren Audiopol Gjelstad Gunderse
23)
Tekniker Studio
Fra CD-en
Antonsen voice: Håvard
n,
(vokal):
Make
Postprod , Studio StaffeldtsGressum
Sanden Propell
Vegard
Music
Media
Schow,
uksjon/fe
Vegard
SØNDAG AS
2011
rdigstillin
Schow,
SSKOLEN
06 Kom
Illustratø
Make
Paradisbukta
NORGE
r: Kanako Music AS g:
Jentegru til meg
Tomas,
12 Aria Jesus og
2012 Grafisk
side 2& Yuzuru
ppa
Solist:
Liv-Bene (utdrag
side 4-5 CD trykk:design:
Camilla
bibelserien
Mathea Seven
)
dicte
T: Britt-Venk Celine
Produsen Dicentia
Hoholm
Fiolin:
Hallvard Bjørnebo
Løver
t: Odd
M: Melinda e Oldebråte
Dagens ord:
M: Liv-Bened Bjørneboe e
Ketil Sæbø
n
E. Løver
Fra CD-en
© og
fra CD-en icte BjørneboeSæbø
Sammen med
Gud Det
SØNDAG
NORGE
Seven
Liv-BenedAria
selv om vi ikke
serSong
hamer gull
SSKOLEN
15. april
• 2012
icte Bjørneboe
www.sond2012
Productio
08 Skattesk
Tore
Thomassrin
T/M: Tore
en
Fra CD-enThomasse
Skatteskrinn
Lynor
as 2005
ns 2011
agsskolen
2009
14 Tomas
Elias
sang
Songe
T/M: Hans
og barn
Programm Inge Fagervik fra Tromøya
Rasmus ering/tekn
iker:
Solem
Bass/keybo
ard: Rasmus
Gitar:
Hans
SØNDAG Inge FagervikSolem
SSKOLEN
NORGE
Den gode
Jakte
stille n på
stem den
men
.no
LUKAS
Bli en
www.taekte tårnage
rnagent
nt
Få agentbe
ene.no på
hemme
vis og
lige oppdrag
!
2012
Jakte
stille n på
stem den
men
SUKAI
LINNE
A
MART
IN
Bestill på [email protected]
eller på telefon 22 08 71 00
gode
De n e r e n
et
gj
gode
De n e r e n
jet
g
n:
AnimasjoAlve, CirkA Film
-DVD
En
20 tegnefilm
liv.
fra Jesu
fortellinge
Christoffer
t innlesing:
Produsen Arnevåg
Føyen
DVD-tryk
Tønnesen,
Asbjørn
Chris Murphy,
Vera Tataro, Jansen,
Rikke Fjeld
Gaustadnes,
Raymond
Erik Ødegaard
En
-DVD
king:
Dicentia
Harald Stoltenberg
Tegnere:
r
Merete
Forteller:
Den god
e
g j e t er e n
Tegneserie
manus/pro
Runar Bang
dusent:
fra
bund 2011
Søndagsskolefor
og © Norsk
0606 OSLO
Etterstad,
PB 6552
av DVD:
Bestilling
dagsskole.no
butikk@son
t på
Bli abonnen
i posten.
olens barneblad
rett hjem le.no
SøndagsskDVD + bok
+
ondagssko
14 blader på barnas@s
Bestill
En
NSSF
-DVD fra
S0211
© 2011
SØNDAGSSKOLEN
NORGE
S0112 © 2012
tarnagentene.no
Tårnagentenes
eget nettsted!
Dekk til lavpris - www.eiker.com
Vi tar imot:
Møbler
Siden 1959
Siden
1959
Langebru,
Hokksund
Tlf. 32Langebru,
75 18 66Hokksund
Døgnvakt
Gunhild
og75
Håvard
Tajet
Tlf. 32
18 66Melbø
Døgnvakt
Kari og
og Håvard
Ole Melbø
Gunhild
Melbø Tajet
Erik Wilthil
ogog
Tor
Arne
Aarnes
Kari
Ole
Melbø
Erik Wilthil og Tor Arne Aarnes
Arbeidergt. 9, Mjøndalen
Arbeidergt.
Mjøndalen
24t:
32 879,78
90
24t: 32 87 78 90
www.busk-beg.no
www.busk-beg.no
Eiker Næringspark - 32 25 06 00
Glass/pynteting
Klær
Hvitevarer
Bruktbutikken Føniks
Siden 1959
Langebru, Hokksund
Tlf. 32 75 18 66 Døgnvakt
Gunhild og Håvard Melbø Tajet
Kari og Ole Melbø
Erik Wilthil og Tor Arne Aarnes
Catering
Catering
Vi har
lokaler for bryllup, konfirVi har barnedåp,
lokaler forminnesamvær
bryllup, konfirmasjon,
masjon,
barnedåp,
minnesamvær
og andre
arrangementer.
Arbeidergt.
9, Mjøndalen
ogTlf.
andre
arrangementer.
32 25
05 50
24t:
Tlf.32
3287
2578
0590
50
www.sandenhotell.no
www.busk-beg.no
www.sandenhotell.no
Et samarbeid mellom Kirkens Sosialtjeneste
og Øvre Eiker Kommune.
Åpningstider
Tirsdag 11.00-15.00
Onsdag 11.00-15.00
Torsdag 11.00-15.00
Hellefossveien 10
Vi tar i mot brukte møbler, hvitevarer, klær,
glass, nips og annet interiør.
Catering
Vi har lokaler for bryllup, konfirmasjon, barnedåp, minnesamvær
og andre arrangementer.
Tlf. 32 25 05 50
www.sandenhotell.no
Vi takker alle våre støttespillere!
Vi takker alle våre støttespillere!
Ta kontakt for avtale om henting eller
levering selv!
Ingunn Aune Hennum, mob: 406 31 406
Føniks
bruktbutikk
Åpent: tirs-fred. 10.00-16.00
Kirkens Sosialtjeneste
Vi takker alle våre støttespillere!
UTLEIE HELE ÅRET!
UTLEIE HELE ÅRET!
Bryllup, barnedåp, selskap,
Bryllup,
barnedåp, selskap,
minnesamvær.
Vi har fine lokalerminnesamvær.
og et fantastisk uteområde.
Vi Kontakt
har fine lokaler
ogtlf.
et fantastisk
oss på
32 25 03uteområde.
00
Kontakt oss på tlf. 32 25 03 00
3320 Vestfossen
E-post: [email protected]
3320 Vestfossen
E-post: [email protected]
Øvre Eiker tiltakene
Stasjonsgata 12, 3300 Hokksund
Tlf 406 31 406
www.kirkenssosialtjeneste.no
CATERING
CATERING
Vi kan tilby
Vi kan tilby
snitter, koldtbord,
snitter, koldtbord,
varmretter
m.m.
Storgt.21.
varmretter
m.m.
alt
i
kaker
og
Storgt.21.
3320
Vestfossen,
alt kringler.
i kaker og
3320
tlf.32
75Vestfossen,
71 85
kringler.
tlf.32 75 71 85
UTLEIE HELE ÅRET!
Bryllup, barnedåp, selskap,
minnesamvær.
CATERING
Vi har fine lokaler og et fantastisk uteområde.
Kontakt oss på tlf. 32 25 03 00
3320 Vestfossen
E-post: [email protected]
Vi kan tilby
snitter, koldtbord,
varmretter m.m.
Storgt.21.
alt i kaker og
3320 Vestfossen,
kringler.
tlf.32 75 71 85
15
Hyllest til fedrelandet
Melodi: For Norge, kjempers fødeland
End Norge paa sin Klippefod
Saa fast og rolig hviler
Og trodser, trygt bag Sønners Mod,
De tændte Tordenkiler.
Ei Trusler og ei søde Ord
kan skrække, blænde Folk i Nord,
Som svor´: At vove Liv og Blod,
Naar Fædrelandet kalder.
16
Lad Rænkesmedens hæse Skraal
kun stedse spaae Ulykker!
Hver ægte Nordmand har et Maal,
Som Mundsveir ei forrykker.
I Tillid til sin gode Sag
Han frygter ei den onde Dag!
I Hjertet Fred, i Armen Staal,
Han kun Sanhæder frygter!
Paa Retfærds evig faste Grund
Og ei paa Sand vi bygge,
Og hvad vi svor ´med enig Mund,
Skal enig Kraften trygge.
Ved Viisdom, Kraft og Enighed
Tilkjæmpes Frihed, Hæder, Fred,
Og fast som Dovres Klippegrund
Staae Templet, Nordmænd Bygge!
Denne sangen ble skrevet av Frederik Schmidt
på Eidsvoll og sunget der flere ganger i 1814.
Sangen blir også lagt inn i historisk gudstjeneste
i Haug kirke 2. mars 2014.