Transcript Nummer 7/2013 - Oppegårdsguiden

Nummer 7 – September/Oktober 2013 • Distribueres til alle husstander i Oppegård kommune
Padling
i Kolbotnvannet
Fritidssenteret
på Vasbonn
Christine Otterstad om
å ikke kjenne noen
Helt uten
back-up venn
Valentinos
–spisested med nytt konsept
EKSTRA!
Kryssord
& sudoku
Gründer
med unik patent
Revisjon er en kvalitetssikring
av årsregnskapet
Har du planer om
Follomøte 20. november 2012å starte egen bedrift?
I tillegg til revisjon, har vi lang og solid erfaring innen skatterådgivning,
bedriftsrådgivning, bedriftsverdsettelser og generasjonsskifte.
Kontakt oss på telefon 66 80 09 66 eller e-post [email protected]
for å vite mer om hva vi kan hjelpe deg med.
R
LST
E
V
I
S
J
O
Info om gratis kurs og veiledning finner du på
www.etablerer-akershus.no
16
20
N
Kolbotnvn. 7, 1410 Kolbotn Tlf 66 80 09 66, faks 66 80 09 69
Design av annonser
og andre trykksaker!
FARGEROMMETGRAFISK
Fargerommet grafisk er utgiver av Oppegårdsguiden. Telefon: 911 10 559 • e-post: [email protected]
16
Innhold
6 8
12
13
14
16
Aktivitetsguide
Hva skjer i Oppegård?
Padleklubben RA
Med kajakk på vannet du ikke vil bade i
Unik patent
Med løsning for gravstøtter som ikke skal velte
Gründerhjelp
Gratis rådgivning for deg som vil starte bedrift
Sandbryting
Intervju av Lars Cronje Bjørndal
Han og henne med demens
1. oktober er det informasjonsmøte om demens
i Kolben – åpenhet og kunnskap
18
22
25
Ungdomstiden
Intervju, Christian Lund, Vassbonn fritidssenter
Valentinos
Med hjemmelaget mat i «nye» omgivelser
Ute
n back-up venn
Christines skråblikkk
8
august 2013
26
historie
Gammel og ny mossevei
28
Ny i Oppegård
Maja Stendes møte med kommunen vår
30
31
32
33
34
35
Turtips
Gry Dalem har gått kyststien i Svartskog
Jarles Tett på
Når idretten driver «torpedo»-innkreving
barn og unge
Quiz, vitser og kakeoppskrift
Lesernes Oppegård
Kryssord og sudoko
Hvilepuls
Oppegårdsguiden | 7/SEPTEMBER–oktober 2013
3
guiden
OPPEGÅRDS
DITT LOKALE GRATISMAGASIN
OppegårdSguiden
Ansvarlig utgiver og redaktør
Hanne Josefsen
[email protected]
Design & Layout
Maja Stende
Hanne Josefsen
Bidragsytere i dette nummer
Christine Otterstad
Katja Hansen
Tomm Hansen
Maja Stende
Jarle Ørnebo
Morten Weibye
Trygve Solheim
Brått ble det høst, valget er over og vi er tilbake til hverdagen
som før. Jeg er aktiv på facebook, og det som overrasket meg
både før og etter valget var alle de lite vennlige statusene som
gikk på det å stemme eller å ha stemt noe annet enn det «jeg»
gjorde selv. Dette er de samme snille vennene som for en tid
tilbake la ut bilder med visdomsord om respekt for hverandre, elske hverandre, være mot andre som du vil de skal
være mot deg, osv. Det er lett å glemme, og ikke sette det
vi gjør i en sammenheng. Jeg tror vi har godt av å holde
hverandre i ørene noen ganger. Det vil si at om jeg baksnakker og ler av en av foreldrene i klassen til noen av barna,
så gi meg beskjed; –Hanne, ta deg sammen, vær et ok
forbilde for ungene dine.
Ellers er det mange fine artikler her i magasinet nå, du kan
lese Christine sitt innlegg om det å være alene og ikke kjenne
noen, Jarle fortsetter temaet om hvordan vi voksne behandler hverandre i Tett På. Jeg tok med Maja Stende fra Skjetten
på tur i Oppegård, og du kan se hennes førsteinntrykk av
kommunen. Christian Lund jobber med ungdom, og med
fokus på det å mestre, og vurderer du egen bedrift bør du lese
tipsene fra Marius Sandvik fra Norges Vel. Demens er et så
viktig tema som gjelder mange, samt at det er i årets TVaksjon, så vi har fortsatt det i denne utgaven også.
Ha en deilig høst, neste nummer kommer
siste uken i november.
Dette kan bli
DIN annonse
Tips til
[email protected]
Opplag
12 000
Distribusjon
Distribueres av Posten
til alle postkasser
i Oppegård kommune
[email protected]
[email protected]
HanneRedaktør
Josefsen
Trykk
BK grafisk
Annonsesalg
BK grafisk
Carina Svines tlf 928 36 144
E-post: [email protected]
Eiril Roberg tlf 957 88 752
E-post: [email protected]
Kommende utgaver i 2013/2014:
27.–28. november
12.–13. februar
9.–10. april
11.–12. juni
Utgis av Fargerommet grafisk
Mitt navn er Maja Nilsen Stende. Jeg studerer Kunst
og design på Høgskolen i Oslo. Som en del av studiene er jeg utplassert i Fargerommet grafisk, hvor jeg
får jobbe med Oppegårdsguiden - en plass jeg
får utfolde meg i kreativt arbeid som jeg brenner for.
Fotografi er en lidenskap som begynte etter ett år
på Medier og kommunikasjon på Lillestrøm VGS.
Takket være en meget dyktig lærer som hadde stor
innflytelse på meg. Siden har mitt engasjement
vokst seg større, og jeg er blitt en Nikon-fanatiker.
Ellers er jeg opptatt av kunst og kultur, særlig
visuelle uttrykk, og får det beste av to verdener
gjennom utdanningen jeg tar på Høgskolen.
Både grafisk design og kunst, og det er nettopp
derfor min favorittkunstner er Toulouse-Lautrec.
Hans illustrasjoner inspirerer meg spesielt, fordi
han kombinerer kunst og grafisk.
Kontakt meg gjerne på [email protected]
Vår ungdomsredaktør, Katja Hansen, har
i denne utgaven intervjuet Lars Cronje Bjørndal
som driver med bryting og sandbryting. Katja
oppfordrer ungdom i kommunen til å sende inn
bidrag de ønsker på trykk i Oppegårdsguiden på
e-post til: [email protected]
Oppegårdsguiden | 7/SEPTEMBER–oktober 2013
5
Aktiviteter
i Oppegård
Musikk i Kolben
Ingrid Bjørnov
Dette er en hyllest til livets små og store
prosjekter. En forestilling om forventningenes gleder, om at livet bør inneholde flere
begynnelser enn avslutninger. Showet lar
publikum oppleve Ingrid Bjørnov der hun utfolder seg innenfor ulike musikalske stilarter.
08.10.2013, kl. 19:00
Bill: 450,-
Foredrag og fletting
av sete til jærstol
Oppegård Husflidslag inviterer til foredrag og
fletting av sete til jærstol onsdag 16. oktober kl 19.00.
Kursavgift og påmelding i forkant til
[email protected]. Velkommen!
Se Oppegård Husflidslags hjemmesider
www.oppegard-husflidslag.no
Kapellveien 7, Kolbotn - onsdag
16. oktober 2104 kl 19.00
Karpe Diem
Karpe Diem opptrådte på Nobelpriskonserten i fjor, og tidligere i år fylte Karpe
Diem Oslo Spektrum til randen med en
konsert som allerede er blitt legendarisk.
Karpe Diem kommer til å få publikum til å
danse, hoppe og synge med av full hals!
Torsdag 10. oktober, kl. 20.00
Bill: 375,-/280,- (18 år leg.)
Anita Skorgan
Anita Skorgan har 40-årsjubileum som
artist i år. Sammen med sine eminente
musikere byr hun på smakebiter sin
lange artistkarriere, bundet sammen av
små historier og litt mimring.
Tirsdag 22. oktober kl 19.30
Bill: 395,- / 295,- (A-kort)
Wenche Myhre 66
I år fyller hele Norges Wenche
Myhre 66! For å feire dette har den
folkekjære og livsglade artisten lagt
ut på en jubileumsturné som har
høstet strålende kritikker.
Torsdag 31. oktober, kl. 19.30
Bill: 480,-
6
Oppegårdsguiden | 7/SEPTEMBER–oktober 2013
Oppegård Janitsjar - Oktoberfest
Lørdag 12. oktober inviterer Oppegård Janitsjar sammen med Gamle
Tårnhuset Restaurant til Oktoberfest. Kvelden starter med en konsert og glir
over i en fest slik en ekte Oktoberfest bør være. Dørene vil være åpne hele
kvelden frem til kl. 01.00.
Lørdag 12. oktober kl. 18.00
Bill: 350,- (inkl. mat)
På biblioteket i
Kolben
l. 18
r: 21. okt. k
kin.
mas Enhogmeas Enger har skrevejot Surnalis. sept. – 13. OKT
o
21
h
:
T
STILLING
m
T
o
r
HØSTUT
bb.
Krimforfattemsmerter og Blodtåke
Kolbotn fotoklu
Høstutstilling
ndød, Fanto Juul.
g
ten Hennin
0
6. okt kl. 13:0
:
rt
t. kl. 18
se
n
n
o
ste
ik
Min
veld: 4.aopekdebatt rundt
k
e dag denne hø
t
pn
t
så
a
ag
b
e
nd
sø
D
På vår første
isst din
ld Zeigler.
ønsker å sk
Biblioteket r og lesing. Er du bev
ert med Ragnhi
te
blir det minikons
ut
g
et
tema
ansvar?
rolle og ditt
pt. 31. okt.
se
.
18
:
rs
u
l. 18
eBok-k
der vi viser
a: 25. okogt bkevegelse. Gi deg selv
lder vi minikurs
g
ho
o
en
iy
uk
i
s
ier
e
bl
ng
bi
o
i
t
P
To ga
e holdes
gainstruktør
gjennom dik
b virker. Kursen
ut i naturen travel hverdag med yo the Gulbraar.
hvordan eBokBi
r kl. 14.
ge
da
rs
en
to
ne
i
g
og
e
A
kl. 17
en paus
liotekar
oteket onsdager
ning og bib
Vigdis Skrå
16-18
27. okt kl.
:
r kl. 13
é
be
o
in
kt
t
o
a
9.
:
m
m
s
ko
tt
Bokprat
Stemmefrraealle partier i Oppegr åtilrdStemmervarlige Ingvild Bø
re
Tanums bokans
te
vi
nene
n
in
t
vi
K
ke
ter
r og av
og bibliote
om høstens nyhe
munestyre et blir musikk laget fo ård.
D
eg
é.
p
p
tin
a
O
fra
ettsm
av kvinner
kvinner, spilt
Kald høst.
Varme butikker.
10-21 (09-18) • butikker • restauranter • helse • service • kolbotntorg.no
Oppegårdsguiden | 7/SEPTEMBER–oktober 2013
7
BBEN
LU
K
LE
D
PA
‘‘Jeg er
RA
Heyerdal hadde nettopp fått
en henvendelse fra noen
unge padlere, handikappede
Thor Heyerdal.
alle som en. De ville oppkalle
padleklubben sin etter RA, den legendariske flåten
Heyerdal hadde utfordret naturkreftene med.
beæret’’
Han var beæret for at mennesker som utfordret sine egne begrensninger
gjerne ville assosieres med hans prestasjoner. Til neste år er det 40 år siden
padleklubben fikk navnet sitt. Mens Thor Heyerdal brukte sin RA til å krysse
Atlanterhavet, møtes padleklubben RA to ganger i uka ved bredden av
Kolbotnvannet. Det er grenser som kan krysses der også.
TEKST og foto: Knut Slenes
Åpen for alle
Riktig nok begynte det
som en klubb for fysisk
funksjonshemmede,
men ingenting er statisk.
I dag er klubben åpen for
alle. Resultatet er et miljø
med mange forskjellige mennesker, stor takhøyde og høyt
toleransenivå.
Klubbens leder gjennom 10 år,
Gro Strand Griffin, tar imot oss en
tirsdag i august. Etter en guidet tur på
Kolbotnvannet serveres det kaffe på langbord utenfor klubbens lokaler, helt til trusler
om regnskyll sender oss inn i klubbhytta. Det
er ikke store lokalet, men det rommer tilsynelatende enormt mange mennesker. Mens
kaffetrakteren surkler i bakgrunnen får vi en
kortversjon av klubbens historie: Stiftelsesmøtet ble avholdt på Beitostølen, men ingen av
medlemmene bodde der. En kort stund had-
8
Oppegårdsguiden | 7/SEPTEMBER–oktober 2013
de de tilhold i Asker, ved Dikemarksvannet. En
av ildsjelene sørget for at klubben havnet på Kolbotn fra 1976.
På Kolbotn flyttet de inn i en gammel arbeidsbrakke, og etter hvert ble det bygd et inngjerdet båtstativ. Der oppbevarte man 8-10 orange
glassfiberkajakker under et tak av presenning.
En enkel flytebrygge ble byttet ut med bedre tilrettelagt U-brygge, noen år før tomteleien økte
og arealet minket pga. utvidet p-plass.
Midt på 80-tallet ble det flyttesjau over til
nabotomta, der Bonde-Hansen generøst tilbød større tomt til null leie. Mange dugnadstimer fulgte. Det ble planert, snekret båthus og
klubbhytte. Brygga ble padlet over indre del av
bukta, og forankret ved sumpskogen innerst i
Storbukta. Kult og subbus i tonnevis er skuffet
og raket ut på klubbområdet gjennom årene.
Bygningsmassen ble utvidet til å omfatte båthus
og klubbhytte. Flinke nevenyttige medlemmer
jobbet sammen og gjorde om urskogen til et
lite idrettsanlegg.
Prøving og øving
Da Oppegårdsguidens utsendte kommer med sine forberedte spørsmål om kajakkrulle, bryter det ut en spontan latter i
klubblokalet, og det vitses lenge om vannkvaliteten i Kolbotnvannet som ikke egner
seg for den slags aktiviteter. For selv om Kolbotnvannet ligger naturskjønt til, er det ikke
bare idyll. Vannkvaliteten egner seg ikke for
bading, og det oppfordres sterkt til å holde
kajakken på rett kjøl. Brudd på dette kan
straffe seg med hudirritasjon, -og mulig mageproblemer og oppkast.
Klubben tar imidlertid sikkerhet på alvor,
og er i gang med øving i basseng rundt sesongstart.
Det presiseres fra flere medlemmer, at
kajakkrulle er fint, flott og elegant. Mens
kameratredning og det å kunne komme
seg opp i en kajakk som har veltet, er viktigere.
I terminlisten står det også oppført prøving
og øving på egnede steder som Hvervenbuk-
ta. Da tar man med seg båter og mannskap
og simulerer uhell i sjøen. Her utfordrer man
sin egen teknikk, finner ut hva båten tåler av
krengning – og ikke minst hvor vanskelig det
faktisk er å komme opp i båten igjen. Er man
to går det lettere. Treningen bevisstgjør padlerne på forsiktighet, men også på god planlegging. Er uhellet ute og man velter, hjelper
det lite om man kommer seg opp i båten igjen
hvis det er så kaldt i lufta eller så langt fra land,
at man får problemer før man kan få hjelp.
Måneskinnsturer
Kolbotnvannet er ikke stort. Når du har startet ved klubblokalene og fulgt bredden en hel
runde har du tilbakelagt 4 kilometer. Allikevel er det ikke kjedelig å padle her to ganger
i uken. Kort oppsummert så forandrer omgivelsene seg hele tiden. Våren kommer, vegetasjonen endrer seg, og ingen dag er lik.
Dessuten presiseres det fra medlemmene
– det er stor forskjell på å padle tidlig på
morgenen og sent på kvelden. I terminlisten
lokkes det også med fullmånetur - med eller
uten skyer. På kvelder med kombinasjonen
godt vær og fullmåne, legger en rekke små
båter ut på en liten reise der det å føle på
stillheten og elementene er eneste hensikt.
Det ryktes at man smiler mye i dagene etter
en slik tur.
Naturopplevelser i Sentrum
En følelse av by! Det kan man lese på veggene i Kolbotn Torg. En følelse av villmark
kan du sitte igjen med når du har padlet
til sydenden av Kolbotnvannet. Når du lar
båten gli mellom nøkkeroser og siv. Når
du skvetter av at hegren plutselig kaster
seg på vingene, eller når storgjedda plutselig slår med halen. Så snur du båten og
padler tilbake. Noen minutter etter ser
du solnedgangen speile seg i hvitvinsglassene på uteserveringen på Kolben. Kontrastene er store. Du kan rekke mye på en
dag når du bor i distribusjonsområdet til
Oppegårdsguiden.
Oppegårdsguiden | 7/SEPTEMBER–oktober 2013
9
Vannkvaliteten
i Kolbotnvannet
Det frarådes å bade i Kolbotnvannet.
Årsaken er blågrønnalger. Dette er
egentlig en gruppe bakterier som
heter cyanobakterier. Cyanobakterier finnes naturlig i jord, luft og vann,
men under visse forhold kan det bli
en synlig oppblomstring av disse bakteriene i elver og innsjøer, av og til
også i havet. Disse er årsaken til den
kraftige misfargingen av vannet i Kolbotnvannet.
Selv om de ofte kalles blågrønnalger, finnes cyanobakteriene både som
blant annet blågrønne, grønne, gul-
Sesong
Sesongen varer offisielt fra mai til og med
september, men i praksis så lenge isen ikke
er for tykk. Det spøkes muntert om medlemmer som har vært tidlig ute,
og har fått kalde opplevelser
når isflakene har lagt seg foran flytebrygga da de returnerte til land.
En søndag i september
RA løpet er et av hovedpunktene i terminlisten. Da samles medlemmene til dyst. Det
konkurreres i to distanser 4 eller 12 kilometer. Lions i Oppegård bistår i sekretariat, slik
at også styret kan være med å konkurrere.
Utstyr
I utstyrslageret finnes det ca. 30 båter av forskjellig slag. Noen medlemmer stiller med
egne båter, men det er ikke nødvendig. Det
finnes kajakker som passer for fleste, enten
man er nybegynner og trenger en stødig
farkost, eller om man er erfaren og behersker utstyr som Erik Verås Larsen og Knut
Holman ville ha kjent seg
igjen i. For en klubb som tar
sikkerhet på alvor er det selvsagt også redningsvester i alle
størrelser tilgjengelig.
Mer utstyr er under anskaffelse. Både kajakker og annet, - til og med noe så kontroversielt som en robåt står på innkjøpslisten.
Hensikten er å gjøre vannet tilgjengelig også
for de som ikke kan komme seg ned i en
kajakk lengre.
Alt skal være enkelt
Som i de fleste frivillige organisasjoner er
man avhengig av ildsjeler, og Svein Strand
– dagens klubbleders faderlige opphav,
- Tar sikkerhet
på alvor.
10
Oppegårdsguiden | 7/SEPTEMBER–oktober 2013
satt i styret i svært mange år, og satte
preg på klubben. Hans motto var at man
klarer seg med det man har. Anskaffelser ble dermed slett ikke overdrevet, til
tross for økonomiske muligheter. Denne holdningen preger fremdeles klubben,
og man er opptatt av å ta vare på utstyr
og klubbhus.
Fremtiden
Nøysomheten har gitt resultater. Førtiåringen har ikke noen midtlivskrise. Tvert imot
er det en sunn og vital klubb med fremtidsvyer. Utstyrsbeholdningen er grei, det står penger på bok, og herlige mennesker byr på seg
selv. Snart flytter klubben inn i nye lokaler
– fremdeles ved Kolbotnvannet, og realiserer nytt bryggeanlegg som gir øket
kapasitet, -om tilgang på nye medlemmer
skulle fortsette som nå…
grønne og rødbrune arter. De forskjellige cyanobakteriene produserer en
rekke toksiner med ulik giftighetsgrad.
Toksinene er i visse konsentrasjoner
giftige både for mennesker og dyr.
Oppegård kommune oppdaterer regelmessig opplysninger om vannkvaliteten på sine hjemmesider og det er
disse opplysningene man skal forholde
seg til. Som en tommelfingerregel er
det imidlertid greit å (forholde) huske
(seg til) at man skal kunne se bunnen
på minst en meters dyp for at det skal
være trygt å bade.
Som: Hudirritasjoner, blemmer,
sår hals, oppkast, diare,
sterke magesmerter eller
feber, astma, svimmelhet og
muskelkramper.
Forbedringstiltak
Oppegård Kommune planlegger utskifting av rørledninger som forurenser
vanntilsiget til Kolbotnvannet. På Kolbotnvannet ligger det også en lekter
som via et stort ledningsnett pumper luft ned i vannmassene. Til sammen
kan dette gjøre at vi får en levende og vakker innsjø som innbyggerne i
kommunen kan være stolt av.
Det er et stykke igjen til det.
Oppegårdsguiden | 7/SEPTEMBER–oktober 2013
11
Går du med en
Ivar Bunæs viser ordfører Ildri Eidem Løvaas løsningen
for forankring av stenen på gravlunden.
gründer i magen?
Har dy lyst til å starte ditt eget firma? Sitter du med en god idé og lurer på hvordan
du skal realisere den? Eller har du drevet for deg selv noen år, og sliter med
motivasjon, nytenking eller å få endene til å møtes?
Tekst og foto: Hanne Josefsen
M
Unik patent
Kontakt Ivar Bunæs på telefon 928 22 250 om du vil vite mer.
forhindrer at gravstøtter velter
M
Tekst og foto: Hanne Josefsen
Med mye engasjement, hardt arbeid og ståpå-vilje har der vandaler har vært å sparket ned rekke på rekke med
Ivar Bunæs i løpet av et år fått godkjent sin patent av gravstener, fortsetter han.
Du som pårørende er ansvarlig for ditt gravsted. Om
staten.
Hos etablerertjenesten i Follorådet fikk jeg hjelp til stenen velter og skader noen, kanskje et lite barn – er det
kontakt med de rette menneskene, og videre hjelp til Inn- ditt ansvar. Med den tælen vi har hvert år, er lovverket
er her urettferdig sier Bunæs. I utvikling av patenten for
ovasjon Norge.
Innovasjon Norge hjalp meg med støtte til å videre- å forankre gravstener som ikke velter, har han jobbet tett
sammen med kirkegårdsarbeiderne og kirkevergen.
utvikle patenten, samt å markedsføre denne videre.
–For oss handler det ikke
–Jeg møter velvilje overom det forretningsmessige,
alt – Husk, dette handler
men at vi gjerne vil bidra til
om verdighet. Selv har vi
å finne en god løsning for de
måttet rette opp en famisom eier gravstedene. Hver vår
liegrav 4 ganger de siste
blir vi kontaktet av pårørende
årene. Og tenk på somsom fortviler når tælen har løsmerhjelpene som jobber
net stenen på gravstedet deres,
på gravlund, og planter
forteller Kirkeverge i Oppeblomster inntil de skjeve
gård, Mette Sjølli Grimstad.
støttene som kan velte når
Denne løsningen er unik, og
som helst sier Bunæs.
Bunæs ønsker å selge den inn
– Det er heller ikke hyg- På Holmsnes på Langøya i Vesterålen har kyrne veltet gravgelig å møte en kirkegård stener tre ganger denne sommeren. (nrk.no • Foto: Sigmund Bjørdal) til hele stenhuggerbransjen.
12
Oppegårdsguiden | 7/SEPTEMBER–oktober 2013
arius Sandvik er en av to råd- andre til å se hva som finnes av gode ideer
givere med lang erfaring, som i ditt hode. Mange undervurderer også at
vil hjelpe både gründere og andre ikke har samme smak som seg selv.
Folk gjør ofte de samme feilene, som for
etablerte bedriftsledere i Oppeeksempel å være overambisiøse på egen
gård helt gratis.
– Det beste er å starte med et grunnkurs innsats.
De som får det til, har til felles at de
i regi av etablerertjenesten i Follo, og så
er disiplinerte, står tidfår du personlig veiledning og «Det er ikke lett å få andre lig opp om morgenen,
oppfølging av oss til å se hva som finnes av bretter opp ermene
og virkelig står på.
etterpå, sier Sandgode ideer i ditt hode.» – En gründer med et
vik.
godt konsept bruker
–Når du først
skal starte en bedrift, er det fordi du har en vi gjerne mye tid på.
–Det er ikke til å stikke under en
forretningsidé. Ofte er det bare en tanke,
en idé – og det er allerede her du bør lære stol, at ikke alle nødvendigvis skal
om det å etablere bedrift. Det er mange drive egen bedrift, fortsetter
skjær i sjøen, mange bommerter som kan Sandvik
– Snakk med oss
gjøres, og du sparer mye tid og penger på å
lære av de som har vært gjennom det sam- før du investerer.
Bruk tid på å
me flere ganger, forteller han videre.
Rådgiveren stiller de rette spørsmålene, orientere
som; hva er forretningen? Hvor er marke- deg.
det, og hva med lønnsomheten?
– Husk at det er ikke produktet eller løsningen i seg selv som skaper lønnsomhet,
men hvordan du gjennomfører idéen før,
under og etter etablering av bedriften, poengterer rådgiveren.
–Hør på de som har gjort det før. Mange
går konkurs fordi de undervurderer skatteetatens regime. – Ofte må vi stagge iveren
og realitetsorientere gründeren.
–Vi stiller de kritiske spørsmålene. Og
når du skal ha hjelp til å posisjonere deg,
sitter vi med nettverket. Det er ikke lett å få
En gründer (tysk: grunnlegger) er en person som har tatt initiativ til å starte et
selskap eller en virksomhet, og som svarer for deler av, eller hele den risiko som
er involvert i foretaket. I dagens norsk oppfattes gjerne en gründer som en som
etablerer eller starter opp et foretak. På andre språk brukes også ordet entreprenør,
et ord som hos oss gjerne forbindes med et firma innen byggebransjen. (Wikipedia)
Det kreves også mye mot å starte opp, og
husk at mange suksessrike gründere har
gått konkurs både en og to ganger. Har du
tenkt på konsekvensen om noe slikt skulle
skje?
Grunnen til at vi i etablerertjenesten i
Follo tilbyr gratis rådgivning er jo fordi det
er viktig at noen starter opp, og at vi trenger forløpende tilskudd
av nye bedrifter. Dette er fremtidens
inntekter.
–Dess flere som
kommer hit og søker råd, dess bedre
tilbud kan vi gi.
Meld deg på
kurs, eller ring
for å avtale
time for
samtale.
Kontaktinformasjon til etablerertjenesten i Follo:
E-post: [email protected]
Telefon, tirsdag og onsdag: 66 81 90 30
Oppegårdsguiden | 7/SEPTEMBER–oktober 2013
13
Skaper
&
rekorder
nye BEKJENTSKAP
Bryting har gitt meg mestring,
utfordring og nye venner!
TEKST: KATJA HANSEN FOTO: TOMM HANSEN
Ved Gjersjøen, ikke langt unna Villa Sandvigen, har Lars Cronje Bjørndal
(16) vokst opp. Han er en energirik ungdom. Kanskje kommer energien fra leking ute og mye treklatring som liten, i tillegg til Lars` egen stå
på-vilje og ønske om å gi alt. Det er i alle fall sikkert at oppegårdsgutten
allerede nå har utmerket seg nasjonalt og internasjonalt gjennom to NMgull i sandbryting og andreplass i VM.
Dagen før Lars fylte ti år bestemte han seg for at han hadde lyst til å prøve
noe nytt. Han var gått lei av fotball, en sport som han mest hadde begynt
på i 1. klasse fordi alle de andre gutta gjorde det. Etter aldri å ha vært
spesielt begeistret for fotball falt valget på bryting. I dag er Lars svært
fornøyd med valget.
Hva er det morsomste med bryting?
-Å vinne! ler Lars. –Jeg blir veldig motivert av å oppnå resultater! Også
liker jeg at det er en veldig individuell sport, det er mye opp til deg selv.
Det er du som er ansvarlig for å gjøre deg selv god! Dette er noe helt annet
enn fotball, der man er avhengig av et lag. I tillegg liker jeg at det er en
fysisk sport, det er gøy å kunne bruke kroppen og merke at man klarer
å få et overtak på andre. Jeg liker også å være aktiv og holde meg i form.
Videre liker Lars å oppleve nye ting. Flere år på rad har han pakket kofferten og blitt med på CISVs sommerleirer. CISV har som mål at barn
skal få seg venner fra hele verden, og på denne måten påvirke til større
fokus på fred og gjensidig forståelse. I år reiste Lars til Portugal og var juniorleder på en sommerleir for barn fra 11 år. - Det har vært en fantastisk
opplevelse! fastslår Lars.
Når trener du, og hvor mye?
Jeg trener både mandag, tirsdag, onsdag og torsdag, da i ca. en og en halv
time. Som oftest er treningene på brytehuset. I tillegg driver jeg med
sandbryting. Da har vi av og til treninger på sandvolleyballbanen på Sofiemyr eller i fjellhallen ABOX på Greverud. Brytehuset er veldig fint i
og med at man har et eget hus. Dette gjør at det også er mulighet til å
komme og trene utenfor de egentlige treningstidene, som for eksempel
styrketrening.
Til tross for mye trening har Lars også tid til skole og venner. Nå har han
begynt på Ås Videregående Skole, hvor han trives godt. Valget har falt på
Studiespesialisering, et studieforberedende utdanningsprogram. Neste år
har han tenkt på å starte på International Baccalaureate (IB) på Ås eller i
14
Oppegårdsguiden | 7/SEPTEMBER–oktober 2013
Lars i aksjon under kretsmesterskapet i sandbrytning
foregår
er at brytingen
og sandbryting
går
så
ng
g
yti
br
eg
till
ig
I
nl
.
brytermatte
rskjellen på va
en
fo
på
te
s
rs
da at
ør
stø
ør
nd
gj
en
ne
D
an in
yting. Dette
ig så bryter m
som i vanlig br
et er
sju
D
r
s.
fo
i sand. Til vanl
de
en
rle
ed
ne
ist
n til to poeng,
gler er også an
ku
re
e
ng
dr
yti
An
br
.
nd
re
sa
korte
a.
mye raskere og
v til å ta i bein
kampene blir
for eksempel lo
Her gjelder det å gi alt!
utlandet. Her foregår all undervisningen på engelsk
siden det er et internasjonalt utdanningsprogram.
Å holde seg i aktivitet er noe Lars liker svært godt.
I tillegg til mange brytetreninger klatrer han en
gang i uka. En del joggeturer blir det også.
Du driver med en sport med mye fysisk kontakt. Har dette ført til mange skader?
-Faktisk ikke! Jeg har holdt på med bryting i over
seks år, og på den tiden har jeg bare fått en eneste
mindre alvorlig skade. Sporten er kjent for veldig få
skader. I bryting lærer man seg smidighet og fallteknikk, noe som bidrar til nettopp dette. Den ene
gangen jeg skadet meg fikk jeg albuen ut av ledd.
Jeg lå på gulvet og stønnet, mens jeg sa at jeg trodde armen var brukket. Heldigvis var det en der som
kunne mye om dette, Ine Barlie (norgesmester i bryting 18 ganger, bosatt på Kolbotn), og hun satte enkelt og
greit armen tilbake på plass.
Som en del av Kolbotn ILs brytegruppe er Lars med på å videreføre en sterk tradisjon i bryting. – Helt siden klubben
startet opp på 20-tallet har bryting vært en av Kolbotn ILs
viktige grener, forklarer Lars. –Klubben er kjent for å ha
hatt mange gode brytere gjennom tidene, som
for eksempel Jon Rønningen som hentet hjem to OL-gull.
I Norge er det registrert 30
bryterklubber i Norges Bryteforbund. Av disse er Kolbotn IL den ledende og
mest suksessrike klubben. Klubben leder statistikken over flest NM – medaljer,
og ligger øverst på merittlistene over norske OL-, VM- og EM- medaljer.
Det er enkelt å se på Lars at han synes bryting, og spesielt sandbryting,
er veldig gøy. Han smiler og forklarer med engasjement. -Kolbotn har
et stort brytermiljø, og jeg har blitt kjent med mange folk med samme
interesser! forteller Lars.
Du har deltatt på begge NM i sandbryting. Hvordan var dette?
Det var veldig gøy, spesielt fordi jeg fikk gull begge gangene! Det første
året ble NM arrangert på brygga i Fredrikstad. En haug med sand var da
blitt kjørt ut til brygga. Det var ganske kult, fordi turneringen nettopp var
arrangert midt i byen. Derfor var det også mange folk som kom og så på.
- Jeg stilte i klassen 16 år, 70 kg, forteller brytergutten. – Etter tre kamper
kunne jeg titulere meg den første norgesmesteren i sandbryting!
Hvorfor bør man begynne med bryting, og hvem passer det for?
Mest av alt har jeg jo lyst til å si at det passer for alle! Men man må jo like
at det er mye fysisk kontakt. En annen grunn til å starte med bryting er
at det også er veldig god trening, og man kommer i god form av å drive
med sporten. I tillegg så er det jo veldig gøy!
Lars har nettopp vunnet kretsmesterskapet i sin klasse i sandbryting.
Målene videre er å vinne NM i sandbryting for tredje år på rad, og å
komme videre til VM. - Det gjelder å satse høyt, smiler Lars. Han har
god tro på gull i NM.
Fornøyd etter
seier
Oppegårdsguiden | 7/SEPTEMBER–oktober 2013
15
Over 70 000 nordmenn har demens, og 1. oktober arrangeres det et informasjonsmøte
i Kolben for deg som er berørt av, eller ønsker å vite mer om demens.
Hanhenne
&
med demens
TV-aksjonen
20. Oktober 2013
er viet demens. Meld deg som
bøssebærer, dette kan være din forsikring.
Aksjonen skal brukes til tre tiltak:
1. Å bedre livskvaliteten for
demenssyke og deres pårørende
2. Forskning på demens
3. Å skape økt åpenhet og forståelse
for sykdommen som mange opplever
som tabubelagt i dag.
Oddbjørn Skredderberget, leder i Nasjonalforeningen Follo
demensforening, mistet sin kone med demens for to år siden,
og står nå bak står bak arrangementet i Kolben sammen med
folkeakademiet i Oppegård.
Vi har denne uken fått snakke med både en
demenssyk bruker av dagsenteret på Bjørkås,
og ektefellen hennes. Her forteller de selv:
Tekst og foto: Hanne Josefsen
Informasjonsmøte om demens
Han:
Demens rammer hele familien, og kunnskap,
forståelse og åpenhet gjør hverdagen lettere
for alle som er berørt av demens. Demens er
en paraplybetegnelse for sykdommer som
som rammer flere av hjernens funksjoner.
16
Oppegårdsguiden | 7/SEPTEMBER–oktober 2013
Vi vet ikke hvorfor hun ble rammet, da vi ikke kjente til at noen i familien
hadde vært rammet tidligere. Vi vet heller ikke når symptomene startet. For
5-6 år siden mistet hun smak- og luktesansen, og det var kanskje en forløper til
utbruddet. Etter en stor ryggoperasjon i narkose for tre år siden ble hun aldri
helt bra annet enn i ryggen.
Det tok litt tid før jeg skjønte det var mer enn en depresjon. Hun var mye
sliten, men siden hun hadde vondt i ryggen før operasjonen og hadde trengt
en del hjelp da, gikk det lang tid før jeg skjønte det måtte være noe mer. Legen
trodde det først var depresjon etter operasjonen. Vi kontakten fastlegen som tok
en del tester, og ble deretter sendt videre til hukommelsesklinikken på Ullevål.
Diagnosen er Demens med Lewy-legeme, og 15 prosent av de som har demens
har denne diagnosen.PÅ Ullevål får vi fortsatt god oppfølging. Ellers har vi
det godt sammen, hun er åpen og omsorgsfull av natur, og har derfor ingen
problemer med å snakke med venner og fremmede. Vi informerer om sykdommen til familie og venner, men tror ikke fremmede vi møter registrerer at hun
er dement.
Vi er veldig heldige som har reist mye, har noen gode venner og familie som
følger opp. Her siterer jeg C.C. Colton, ”Å ha en god venn, er som å ha god
helse”., og «God helse, man vet ikke hva den er verd før man mister den.»
Det er et savn for oss begge at vi må redusere reisingen vår sammen, da det
for henne blir for slitsomt å fly. Vi må nok også akseptere at vi ikke lenger kan
besøke vennene våre i utlandet. På bilturer kan vi fortsatt dra, men det er med
noe usikkerhet i forhold til hva hun orker. Siden vi har vært veldig sosiale og
må redusere selskapelighet fordi hun blir veldig sliten, er nok det en av de store
forandringene i livet vårt. Det er de kognitive evnene som er mest svekket, det
vil si tid og rom som datoer, ukedager og klokken. Dag og natt går fint.
Det var veldig trist den første dagen jeg vinket til henne da hun reiste alene
til dagsenteret. Da gikk det vel egentlig opp for meg at hun var syk.
Det er gode tilbud for pårørende hos Nasjonalforeningen for folkehelse,
og det er viktig for oss så langt det er mulig å ta imot slike tilbud.
Om jeg kan gi noen råd til andre, må det være å søke hjelp så tidlig som
mulig.
Hun:
Jeg vil ikke gi opp! Jeg vil ikke forandre meg!
-Jeg har jo som de fleste alltid sagt ”bare jeg ikke blir
sånn..” det er jo det verste som skulle oppstå, det å miste sinnets helse.
Det er viktig for meg at det er åpenhet rundt demens. Det
må forskes på! Mange vil ikke innrømme at de har en sykdom, men med åpenhet får man hjelp.
Det var rart da jeg vinket til mannen min i bussen hit til
dagsenteret for første gang. Jeg tenkte ”dette er da ikke meg –
som sitter på en sånn buss..”.
Men for en mottakelse. Jeg følte meg så velkommen. Her
er det en tone og en atmosfære som gikk rett til hjertet mitt.
Kjærligheten sitter i veggene. Siden jeg ikke er interessert
i håndarbeid, har jeg tatt på meg ansvaret for blomster og
planter. Jeg liker å pynte, hjelpe til på kjøkkenet og gjøre det
hjemmekoselig.
Her er det trygt. Er noen lei seg, blir man straks tatt hånd
om, får en varm arm rundt skuldrene og blir fulgt opp med
kjærlighet og forståelse.
Det føles som et hjem.
Ellers er det vanskelig å lage avtaler med venner og kjente,
så nettverket blir naturligvis mindre enn før. Likevel er det
viktig ikke å ta sorgene på forskudd og unngå å bli sur og
bitter. Men jeg misliker usikkerheten i min situasjon. Det er
jo en sykdom, jeg blir sliten, og vet ikke hva jeg kommer til
å orke i morgen.
Det har også vært ubehagelige episoder der jeg har gått ut
av butikken, og ikke husker hvor jeg er. Jeg håper at åpenhet
og forskning vil hjelpe til at alle demenssyke som vil, skal få
hjelpen de ønsker.
Nasjonalforeningen Follo demensforening i samarbeid med
Folkeakademiet i Oppegård arrangerer et informasjonsmøte
om demens den 1. oktober 2013 kl. 19 i Kolben kulturhus
på Kolbotn. Arrangementet vil belyse både sykdommen og
utfordringer spesielt for pårørende.
Program
Årsak, diagnose, symptomer og behandling.
Hva viser forskningen innen området
Foredragsholder: Lege Tor Atle Rosness, spesialist innen nevrologi, geriatri og sykehjemsmedisin. Doktorgrad
om yngre med demens. Postdoktor ved Universitetet i Oslo
Den gode melodi: Kunstnerisk innslag med viser av Erik Bye.
Artister: Leif Blix – skuespiller og sanger
Lars Nygaard – musiker
Paneldebatt: Praktiske utfordringer i en tidlig fase av demens
Deltakere:
Liv Anita Brekke, demensveileder i Nasjonalforeningen
Anka Slettedal Mood, Bjørkås sykehjem, Oppegård
Heidi Borgen Larsen, demenskoordinator i Oppegård
Gro Østmoe Granholt, avd.sykepleier Finstadtunet, Ski
Tone Gjersum Avlesen, demenskoordinator i Nesodden
Ann Kristin Larsen, yngre pårørende, Ski
Tor Atle Rosness, lege
Panelleder: Anne Kristine Linnestad, ordfører i Ski
Demens:
Gratis adgang
INGEN TID Å
MISTE
70 000 HAR DEMENS. 10 000 FÅR SYKDOMMEN HVERT ÅR. DET KAN RAMME
OSS ALLE. BÅDE DEG, MEG OG NOEN VI KJENNER. VI GÅR FOR EN LØSNING.
Oppegårdsguiden | 7/SEPTEMBER–oktober 2013
17
Ungdomstiden
Christian Lund, trommeslager og leder
av Vassbonn Fritidssenter.
– tiden som fester seg
i minnet for resten livet
Dere som er eller har barn og unge i Oppegård har helt
sikkert sett navnet til Christian Lund dukke opp i avisartikler
eller på invitasjoner til aktiviteter for unge i kommunen.
Oppegårdsguidens 3-barnsmor var nysgjerrig på hvem
som skjulte seg bak dette navnet, og møtte en blid
Christian med et brennende engasjement for unges
mulighet til bygge selvtillit på det å mestre.
Av: Hanne Josefsen • Foto, Ola-bil og Seek n find: Tomm Hansen• Andre foto: Lånt av Fritidsklubben
L
-La ungdom få sin plass! De skal synes. Det er viktig at de får mulighet
til å være gode på noe. -Når de får anerkjennelse på noe de kan, enten det
er dans, fotball, musikk eller tegning, så tåler de mye mer annet av det som
skjer i livet. -Det blir lettere å riste det vonde av seg og gå videre. Christian
Lund, lederen av fritidsklubben på Vassbonn, er engasjert. -Jeg har jobbet
her siden -94, og treffer stadig vekk voksne som husker ungdomstiden sin her. Føler meg heldig som får lov til å være med
ungdom i denne viktige tida, fortsetter Lund.
Nå er vi nettopp ferdig med Nordisk Vänortsamling 2013.
Annethvert år samles ungdommer i alderen 11 – 14 år fra
våre nordiske vennskapskommuner Sollentuna, Hvidovre,
Tuusula (Tusby)og Oppegård til et kulturelt og sportslig møte.
I 2013 er det Oppegård som har tatt mot gjester fra de andre
landene.
Fra hvert land kom det 16 idrettsutøvere, 8 musikere og 4
dansere. De deltar i ulike aktiviter og følger litt av skoledagen i
vertskommunen som blir besøkt. Her i Oppegård er det kulturskolen som arrangerer møtet.
27. September er det Seek n Find på Greverud. Dette er et stort
Fra friidrettsste
vnet i Nordisk
arrangement
der vi I fritidsklubbene I Oppegård samarbeider
Vänortsamling
høsten 2013
med kirken, utekontakten og Røde Kors. Her samles 300–400
ungdom i skogen om natten i en avansert for gjemsel. Deltakerne
melder på et lag som består av mellom 3 og 8 ungdom, der de
lager baser, skjuler dem, og skal finne de andres baser. Det er konkurranser, og i tillegg til hovedpremiene, er det satt ut ekstra premier, som «kebab
til laget», «pizza til laget», eller den aller mest populære ektrapremien,
«dobesøk på idrettshuset».
-Her er noen så godt forberedt at de stiller i fullt kamuflasjeutstyr, mens
andre er kledd for en kveld hjemme i stua, og blir muligens både våte og
veldig kalde i løpet av natta. Dette er en lagkonkurranse, men vi har også
oppgaver til de som vil være med i skogen, og ikke har et lag å bli med på.
18
Oppegårdsguiden | 7/SEPTEMBER–oktober 2013
Christian poengterer at de samarbeider
med alle fritidssenterne i Oppegård, som
Tårnåsen ved Nils Yngve Nilsen, og Flame
på Flåtestad ved Henriette Øyan, samt
utekontakten, Kolben og frivillige
organisasjoner.
seek n find
Oppegårdsguiden | 7/SEPTEMBER–oktober 2013
19
TechLAN har blitt arrangert i Oppegård
kommune siden 2010. Arrangementet
har blitt holdt i Kolben kulturhus og det
var ca. 200 deltakere til stede i 2013.
(www.techlan.no)
Sommerens «sykkeltur» på togskinnene til nedlagte Numedalsbanen.
”
-Det å få være med å leke er utrolig morsomt. I leker som dette blir ungdommen
kjent på tvers av skole- og venne-krets.
Man får bekreftelse fra venner, og kanskje
er nettopp du den som kan lage lagets
leirbål.
-Tidligere i sommer, første og siste
uka i sommerferien arrangerte vi sommerturer, der man kunne velge alt fra
Kanotur i Sverige, paintball og harrytur,
Liseberg, fisketur i Oslofjorden, ridning
på hest, skatetur og dresintur til bok, film
og drama på biblioteket.
De unge rigger til selv i Kolben.
20
Oppegårdsguiden | 7/SEPTEMBER–oktober 2013
-I vinterferien har vi KAOS (KreativeAktiviteterOpplevelserSammen), og
forrige vinter kunne de unge velge mellom blant annet, korketrekker’n – klesdesign, negledesign - megazone - band
kaosposten - fotostudio - film cupcakes
- stagefight - atv - modelldag - sjonglering
- bøker dans - videojournalist - lydstudio
og tegneserie.
-På disse arrangementene samarbeider vi med Kolben, og bruker lokalene
der. -Vi hører fra de som jobber med
ungdom i andre kommuner at de gjerne
skulle hatt de samme
mulighetene til å samarbeide på flere arenaer
slik som oss.
Denne uka er det
eventyrfestivalen,
og her deltar vi med
funball og kanopadling på kolbotnvannet,
og Olabilløpet som går
ned bakken fra Kolbotn skole til Kolbotn
sentrum. Veien stenges
for all annen biltrafikk under løpet, politiet har laserkontroll, og rallykjører Pekka
lundefaret stiller opp på løpet.
-Ellers arrangerer vi spilldager I kolben to ganger I året. Her får de virkelig
spilleglade møte hverandre og spille
sammen. En usosial aktivitet, blir gjort
sosial. Det er felles
måltider, som egg
og bacon til frokost,
arrangert av de
unge selv. De legger
opp til konkurranser og premier. Her
treffer vi de unge på
en arena der vi ikke
ser dem ellers, og
får også mulighet til
å snakke sammen.
Det er biljard og
bordtennis I lokalet
så det er mulig å
røre litt på seg.
Olabil-løpet: I full fart ned
Mange av forelOrmerudveien får du ihvertfall
drene setter pris
sjekket om bremsene på bilen!
på at inneglade
Det å få være
med å leke
er utrolig
morsomt.
”
unge kommer seg litt ut likevel. Det er jo også ofte sånn at den
som spiller fotball eller driver med annen idrett blir backet opp
hjemmefra, mens den som spiller foran en skjerm, ofte får en
del negative tilbakemeldinger. Her får de aksept. Husk at det er
mye fra de avanserte spillene som kan taes med videre i andre
sammenhenger utenfor
spillverden.
Jeg spiller selv
trommer, og i forkant
av det årlige UKM
(Ungdommens
Kulturmønstring)
setter vi opp bandkurs. Mange unge er
beskjedne, så de må
pushes litt for å stå på
scenen og vise at de
kan. Jeg er så heldig
å stå bak scenen når
de opptrer, og kan ta
dem imot etter å ha
prestert for publikum.
Ellers har vi turer
og arrangementer
på skolens fridager,
i tillegg til at fritidsklubben er åpen om
kveldene. Jeg ønsker
å løfte aktivitetene ut
av lokalet, og det får
vi til.
Det er ikke bare lett
å jobbe med ungdom.
Du får klare tilbakemeldinger. Det er en
balansegang mellom
at dette skal være
et kult sted å være
for de unge, mens
det samtidig skal
oppleves som trygt
for foreldrene at de
er her.
Det er ikke
alltid vi greier å
engasjere og nå
frem til alle. De
har så mange
tilbud. De kan sitte
hjemme hele kvelden med familien, og likevel
være tilstede på nettet med venner. På arrangementene kommer
de gjerne.
Jeg jobber ikke her på Vasbonn alene, vi er mange som bidrar
her. Ungdom som hjelper til får et eierskap til klubben, de får
nøkkel, og kan vise til at de har tatt ansvar. Dette kan de bruke
videre, som f eks når de søker andre jobber. I sommer var det 10
unge som fikk jobb på Tusenfryd og hadde refranse herfra.
Oppegårdsguiden | 7/SEPTEMBER–oktober 2013
21
Det er bare navnet
og fasaden igjen av
«gamle» Valentinos.
gode råvarer
stort utvalg av øl-sorter
familievennlig miljø
Spisested
H
- Her har de verdens beste mat, forteller
Randi, en av Valentinos faste kunde som nyter høstsolen i kafeen utenfor hos valentinos.
På utsiden ser det kanskje ut som før, men
om du går inn en av dørene vil du se at det
har skjedd store forandringer her de siste
par årene.
- Vi overtok her januar 2012, og burde nok
skiftet navn, da vårt konsept er svært ulikt
det som var her tidligere, sier daglig leder
og eier av Valentinos, Alexander Mackenzie.
Med 15- års erfaring fra restaurantbransjen i Oslo, fra steder som den nye Operaen, Hard Rock Cafe og Aker Brygge restaurantene, var det på tide å komme hjem
og starte sitt eget. Dette er en familiebedrift
som drives og kona og meg, og med kameraten min som medeier. Å drive restaurant
er en livsstil, og etter å ha jobbet hardt for
andre i så mange år, er det spennende å endelig drive sitt eget.
Valentinos skal være en familierestaurant, vi har jo to barn selv, og vet hvordan
det er å ha med barn ut og spise. Det er
sunn og god mat på barnemenyen, og vi har en liten barnekrok de kan
leke i. På dagtid har vi kafé, mens restauranten og puben åpner kl 16.
Puben skal være familievennlig, vi sender sport, alt av fotballkamper,
og du skal kunne ta med barna når du tar deg en øl og vil se champions league.
Her er det kvalitet i alle ledd, og vi har to faglærte kokker med opplæring fra Tårnhuset på Kolbotn. Det er gode, kortreiste råvarer.
Biffen er fra Dyste gård på Ås, og grisen er fra svartskog. Vi
kjøper hele dyr. Soppen plukkes på hemmelige steder i Oppegård, og
fisken kjøpes fra Akershus siste yrkesfisker i Drøbak på torsdager.
I den italienske maten har vi det fineste økologiske steinmalte
00-melet og parmaskinka er importert fra Italia. Mamma baker kak-
ene, og til fotballkamp dukker hun gjerne opp med en Liverpool
eller Vålerenga-kake. Disse kakene er det ikke mange som får se, for
de blir stort sett kjøpt med en gang de kommer.
Noe av det morsomste jeg vet, er skeptiske kunder som lar seg
begeistre av maten. Mange av av disse sier de nå endelig slipper å
reise til byen for å gå ut. Puben vår har Follos største utvalg i øl, og
på fat har vi blant annet tjekkisk Budweiser (som ikke må forveksles
med den lettere amerikanske)
Torsdagskveldene er det quiz i puben, og den er blitt veldig pop-
22
Oppegårdsguiden | 7/SEPTEMBER–oktober 2013
ulær. Ellers har vi konserter flere fredager i sesongen, og her satser
vi på gode band og høy stemning. I våres var Jørn Hoel her, denne
uken er det Kolbotn blues band, og senere i høst kommer selveste
John Corabi fra Mötley Crüe.
En av grunnene til at jeg ville ut av byen er muligheten til å jobbe
med lokale råvarer, og bli kjent med de lokale gjestene. Her har
vi mange stamkunder, fra skoleungdom, eldre og barnevognmafien
på dagtid, til familier og vennegjenger på kveldstid.
Julebordbestillingene har allerede begynt å komme, selv til januar.
llos
o
F
r
a
h
r
å
- Puben v tvalg i øl.
største u
Catering på julemat har vi også, det er mange eldre som ikke
kan eller orke å lage egen mat, og utkjøringsmaten vår er også
100% hjemmelaget.
Ellers er hamburgerne våre virkelig slått an, med eget kvernet kjøtt
fra kuene på Ås, blåmuggost fra den blinde ku, og rørte tyttebær fra
Askim. Disse får mye mye skryt for.
Den italiensek pizzaen kjører vi ikke ut på take away, den må i tilfelle
spises her eller at kunden henter selv – dette fordi ekte italiensk pizza
skal spises 5-6 minutter etter at den kommer ut av ovnene.
Alle er velkomne hos oss, og kommer du innom med hunden får
den gjerne en pølsebit. Som en av våre stamkunder nettop sa
– det er nesten umulig å gå tur med hunden forbi her.
Oppegårdsguiden | 7/SEPTEMBER–oktober 2013
23
Christine Otterstad er NLP coach og driver selskapet Din life coach. I tillegg til å coache enkeltpersoner holder hun foredrag og kurs om livsendring og motivasjon til
et bedre liv, med fokus på både fysisk og psykisk helse. Christine har fast spalte i
magasinet Kvinner og Klær (KK) der hun gir kloke råd til en bedre hverdag. Les også
Christines suksess-blogg: christineotterstad.com der hun har flere tusen lesere. Humor,
raushet, og en god porsjon selvironi er hennes varemerke.
ar
v
m
o
s
t
e
kt d r daglig
i
l
u
t
r
æ
v
ie
- S
s
,
e
r
s,
e
o
g
n
i
i
l
t
d
n
i
t
e
l
r
a
e
h
v V nzie
a
r
e
i
e
g
leder oxander Macke
Ale
J
izza skal
p
k
s
n
e
i
l
a
- Ekte it inutter etter at den
m
spises 5-6 r ut av ovnen.
komme
- Vi har
kokker med ofaglærte
p
Tårnhuset påplæring fra
Kolbotn
- Kortreist ma
t
ferske råvare, gode
hjemmelagde r, og
matretter!
Helt uten
back-up venn?
Jeg hater å være ny. Jeg kan ikke fordra å mingle med
mennesker jeg ikke kjenner. Misforstå meg rett, jeg digger å bli kjent med nye mennesker. Bare ikke helt alene.
Bare jeg har en venn sånn innen noen meters radius, så
er jeg i mitt ess. En back
up-venn! Sånn helt alene er jeg både sjenert og
stusselig.
Det paradoksale er at
jeg lever av å reise rundt,
ja nettopp, alene.
Når jeg blir bedt om å
holde foredrag og kurs,
så er det meg de ber. Ikke «Otters-og-en-venn-slik-athun-slipper-å-føle-seg-venneløs».
Det som er enda mer paradoksalt, er at jeg ofte står på
en scene og snakker om selvfølelse - og det å kunne stå
støtt i seg selv. Jeg lærer folk å bli trygge på seg selv i sosiale sammenhenger. Jeg lærer faktisk folk å takle akkurat
slike situasjoner som jeg selv hater! Ha! DA snakker vi
coach med dobbeltmoral!
Eller?
Egentlig ikke. Det jeg nemlig lærer bort, er at du burde
være ærlig i settinger du hater. Nesten uavhengig av hva
det er. Alt fra å måtte mingle med folk du ikke kjenner til
møter eller taler du gruer deg til. Vær ærlig – både mot
deg selv og andre.
Vi har lett for å sette på oss en maske som vi tror både
beskytter oss og som får oss til å se trygge ut. Men oftest har det kun motsatt effekt. Vi fremstår som mindre
menneskelige og feilfrie. Det er få som har noe særlig til
overs for feilfrie mennesker. Perfekte mennesker møter
sjelden raushet hos andre.
Rett og slett innrøm at du gruer deg til å holde denne
talen, eller til å spise middag med folk du ikke kjenner,
men at du skal gjøre det allikevel.
Vi elsker nemlig mennesker som tør vise sårbarhet og
menneskelige sider. Det er lettere å være raus og tålmodig mot en som åpent og nakent innrømmer at sosiale
settinger gjør en nervøs. Vi liker feil. Vi kjenner oss igjen
i feil. Få kjenner seg igjen i
perfeksjon.
På sist foredrag fortalte jeg
at jeg elsker jobben min. Jeg
elsker å stå på en scene og
gjøre de tingene jeg kan. Videre fortalte jeg at jeg grudde
meg skikkelig til banketten
og til minglingen på kvelden. Jeg sa jeg var redd for å bli stående alene og fikle
med mobilen min, slik vi ofte gjør når
vi prøver å se opptatte ut. Jeg hadde
nemlig ikke med meg noen back upvenn.
På to setninger gikk jeg fra
«proff-foredragsholder» til «Ottersmed-menneskelige-feil».
Jeg skal love deg at jeg ble tatt
godt vare på den kvelden. Fordi
jeg var ærlig og viste en menneskelig side. Jeg var høy på livet og nye
bekjentskaper en uke etterpå! The
time of my life!
Det er feilene og de menneskelige sidene som gjør oss så unike
og perfekte. Vær ærlig og raus
mot deg selv, så skal du se at du
sjelden føler deg ensom, selv om
du ikke har med deg en eneste
back up-venn.
mennesker
” Perfekte
møter sjelden
raushet hos andre.
”
Med skråblikk på hverdagen...
24
Oppegårdsguiden | 7/SEPTEMBER–oktober 2013
Oppegårdsguiden | 7/SEPTEMBER–oktober 2013
25
Fra Oldtidsvei
til Mossevei
Av Trygve Elias Solheim
Josefsen
Foto: Hanne Josefsen
Svartskogtoppen, den nye Mosseveien
under Roald Amundsens vei.
Foto: Hanne Josefsen
Historien sett fra Svartskog
26
Oppegårdsguiden | 7/SEPTEMBER–oktober 2013
lheim
e So
Foto: Trygv
nger
Før Svartedauen besto mitt nye
hjemsted av rundt 200 husstander,
det samme som i dag. Den store pesTyrigrava slik de
ten tok livet av mer enn halvparten
t var i 1890
(revet og bygd
nytt på 1920-ta
og kirken ble lagt under Nesodden.
llet)
Folketallet tok seg etter hvert opp
igjen samtidig som etterspørseEtterspørselen etter norsk
len etter landbruksprodukter steg. Disse
ble fraktet til Oslo/Christiania på isen på trelast eksploderte utover på 1600- og
Bunnefjorden om vinteren, eller på vei om 1700-tallet. Et viktig punkt for tilskjæring
sommeren. Vår oldtidsvei (nord-syd) var og utskiping var utløpet av Gjersjøelva der
en av to som passerte gjennom kommu- E18 som motorvei begynner i dag. Rundt
nen rundt 1650. Da besluttet Christian IV 1850 forsto myndighetene for alvor at det
at Norge trengte et bedre veinett, fra sølv- norske veinettet måtte oppgraderes. Selv
gruvene på Kongsberg til Drammen og fra om dampbåten og etter hvert jernbanen,
Christiania til København. Det tok sin tid å tok en stor del av transportene, var det av
komme fra tråkk til kjørbar vei, men rundt stor betydning å kunne møte den økende
1700 var Den Fredrikshaldske Kongevei etterspørselen i byene etter poteter, korn,
ferdig. Denne fulgte oldtidsveien øst for ved osv. Transporter med hest og vogn på
Mosseveien fortsatte helt til mellomkrigsGjersjøen.
Foto: Eies av Egi
l We
M
Med lite ny bebyggelse ligger gammel historie gjerne opp i dagen; gamle trær, bygninger og veier.
Veiene begynte gjerne som dyretråkk
og som sti for jeger og sanker. Typisk gikk
de oftest på toppen av en åskam, fordi det
her var tørt, åpent og mindre sannsynlighet for at de som gikk eller red der skulle
bli overfalt; av rovdyr eller andre mennesker. Veien fra øst til vest forbandt områdene
rundt Gjersjøen med Bunnefjorden. Veien
fra nord til syd knyttet etter hvert bygda til
Oslo i nord og Nesset i sør.
Når jeg går tur i skogen, mellom gårdsbruk som er nedlagt; Torbjørnsrud, Hvitebjørn eller de som fortsatt er bebodd; Sjødal, Oppegård og Bålerud, kjenner jeg meg
som en del av en eldgammel historie. Samtidig hører jeg suset fra nye E18, fra trafikken
som passerer under Roald Amundsens vei.
Foto: Hann
e
Svartskog i Oppegård var sete for noen av de første forsøk på å drive
landbruk i Norge, for ca 3000 år siden. Allerede den gangen ferdes
folk mellom gårdene og til andre bygder. Slik ble oldtidsveier til.
To slike møttes ved Oppegård kirke, en fra nord til syd og en fra øst
til vest. Og de ligger der fortsatt.
onen
asj
re bensinst
Den tidlige
i.
ve
e
ss
o
M
ved gamle
tiden selv om
bilen etter hvert tok over.
Norges første moderne veistrekning, Ljabruchauseen, sto ferdig rundt 1850. En hovedgrunn til at man forlot de gamle traséene
var at prinsippet om kort og bratt ble erstattet
med lang og slak. Et menneske til fots eller
på hesteryggen kan komme seg opp veldig
bratte bakker. Stigninger på 1:5 blir for bratt
for en tungt lastet vogn eller senere lastebil,
bil eller buss. Ljabruchauseen ble derfor lagt
langs fjorden og langs Gjersjøen. I 1870 sto
hele strekningen til Korsegården i Ås ferdig.
Den gamle kongeveien ble lagt ned og i 1889
ble det slutt på vinterveier på isen på Bunne-
Tyrigrava i dag.
Villa Sandvigen
.
fjorden og Gjersjøen. Stillingen som isoppsynsmann forsvant.
Da jeg kom til Oslo i 1966 var Mosseveien fortsatt viktigste innfartsvei til
Oslo i sør. Jeg har intense minner om
scooterturer på søndager, til Ingierstrand og til de mange kaféene langs veien;
Tyrigraven, Sandvigen, Hjulet. Bensinstasjonene, særlig Gjersjøen bensinstasjon som i
starten i 1933 solgte russisk bensin, ga assosiasjoner til amerikansk landsbygd.
Det skulle imidlertid ikke ta lang tid før
min Mossevei ble Gamle. Ny trasé ble åpnet
i 1970, fra avkjørselen mot Holmlia. Her forlater E18 sjøen og blir motorvei. Trafikken
langs Gamle Mossevei sank drastisk, selv om
mange fortsatt tok søndagsmiddagen på en
av kafeene langs Gjersjøen. Om vi ser bort
fra oss som bor her ute, består trafikken i dag
stort sett av veteranbiler, motorsykler og sykler. E18 fikk ingen avkjørsel til Svartskog.
I 1981 havnet Gamle Mossevei ennå mer
i skyggen. Da sto E6 og Ringnesdiagonalen
ferdig. I noen grad følger den Fredrikshaldske
kongevei, men nå ble bratt og kort erstattet
med kort og gjennom. 50 år før hadde byplansjef Hals foreslått et omfattende nett av
motorveier til og rundt hovedstaden. Som
veidirektør Krag noen år før, trodde Hals på
bilen som fremtidens transportmiddel. Planene ble stoppet av krigen, av knappheten etterpå og av utkantpolitikere som mente at byfolk
ikke trengte bil.
Kilder: Oppegård historielag. Gamle Mossevei-hovedveien mot sør 1860-1970. Kalender 1996.
Trond Taugbøl. Minneatlas Follo. Ferdsel og vegfar,
Follo museum 1995. Eivind Barca. Oppegård kommunes historie. Jubileumsbok Oppegård kommune
1965. Johan Garder. Eldre veger mellom Oslo og
Follo-bygdene. St. Hallvard 1/1962. Kartsen Alnæs,
Historien om Norge, bind 1, Gyldendal, Oslo 1996.
Wikipedia
Oppegårdsguiden | 7/SEPTEMBER–oktober 2013
27
Med blanke ark blir jeg vist rundt
i kommunen, mens jeg setter ord
på tankene underveis.
Ny i
D
OPPEGÅRD
Det er spesielt spennende å få omvisning
på nye steder der du absolutt ikke vet hva
du skal forvente, eller hva som blir presentert for deg først. Etter et kort nødstopp i
Kolbotn for kaffe, bar det av sted til Golfbanen på Greverud. Meget interessant at
dette er det første stedet jeg blir presentert
for. Anlegget ser ut til å være godt brukt
og likt, og det er stor aktivitet her til tross
for at det er en tidlig tirsdags ettermiddag.
Samtidig liker jeg veldig godt det jeg blir
fortalt om multibruken på dette anlegget i
vinterstider.
28
Kolbotn sentrum
En kulturkjerne i kontrast med resten av
Oppegård. Det er tydelig at det ikke er lenge
siden det var en stor utvikling av Kolbotn
som et sentrum. Nye gågater, åpne torg
og nye flotte moderne boligblokker. Det er
for god planlegging av beliggenheter og stil
til at dette skal ha utviklet seg over lang tid.
Oppegårdsguiden | 7/SEPTEMBER–oktober 2013
TEKST OG FOTO: MAJA NILSEN STENDE
Sport, idrett og friluftsliv!
Jeg får et økende inntrykk av at denne kommunen satser mye på sport, og de beboende er
en aktiv og sporty befolkning, som syns det er
viktig å engasjere barna i fritidsaktiviteter.
En er visst nødt til å delta på idrettsarrangementer for å føle seg fullstendig velkommen
og som en del av felleskapet her nede.
Med så mye fin
er det ikke uforståelig at mange drar ut på joggeturer i skog og
mark, med eller uten hund. Det er forøvrig
ganske mange hundeeiere omkring, og det er
jo uendelig mange turstier i skogen.
natur
Trær til besvær
Men hva er det med denne kommunen og
trær? Det er trær og busker overalt, særlig i hagene, og de ser ut til å spise opp husene til folk. Dette er jeg ikke vant til, men
det ser veldig lunt og koselig ut, da. Samtidig
er det vanskelig å se hvor folk bor, fordi det
går i ett med resten av skogene rundt. Først
når jeg kommer opp i høyden ser jeg hvor
boligområdene er. Jeg måtte også fnise litt
for meg selv, da jeg gikk inn i Sofienmyrhallens entre, snudde meg til venstre og så at
jøss, her er det en liten buskvekst til! Det er
ikke nok med de trærne dere har utenfor altså? Og det er ikke alt, for jeg fant jommen et
potteplantet tre i biblioteket på Kolben også.
Sånne typer trær som var trendy å ha i stua
på 90-tallet.
Kyst og strender
Kysten er et
uten tvil. Flere av strendene er utrolig tiltrekkende. Fin sand, åpne grønne gress-sletter og
rent vakkert vann. Båter på vannet. Jeg tenker
det er synd jeg gikk glipp av dette stedet i høysesongen. Må ha vært nydelig her en vakker
sensommerdag.
sommerparadis
Det overrasker meg hvor lite kunst som er
representert i Oppegård. Hvorfor er det
slik? Er befolkningen i Oppegård så opptatt
av sport og fysiske aktiviteter at det ikke
er nok plass eller tid til kunsten? Det er kun
ett sted i denne kommunen jeg kunne finne et fast utstillingsrom. Det er snakk om
ett stakkarslig lite hvitt rom, innerst forbi
barn og ungdomsavdelingen i biblioteket.
På kunstforeningen i Oppegårds hjemmeside står det: I 25 år presenterte foreningen
sine utstillinger i ulike lokaler i mangel av
fast tilhørighet, men i 2006 fikk Oppegård
kommune sitt lenge etterlengtede kulturhus, «Kolben». Mye jubel for ett rom på
90m2. Veggene er proppfulle av kunstverk
i ulike stilarter, Og kun en stusselig liten
puff med plass til toppen tre stykk. Her har
man slått på stortromma, ja.
Jeg forstår at ikke alle kommuner kan satse
like mye på kunst og annen visuell kultur,
vi trenger gode sportslige skikkelser vi kan
være stolte av også.
Oppegårdsguiden | 7/SEPTEMBER–oktober 2013
29
Jarles Tett På!
Ut på Tur
Når idretten driver
torpedovirksomhet!
Jarle Ørnebo er en samfunnsengasjert
politiker i kommunen. Med en skarp
penn vil han fremover skrive innlegg
i Oppegårdsguiden som kan bidra til
aktiv debatt. Debatten fortsetter på
oguiden.no
Kolbotn Idrettslag har funnet sin form for inkassovirksomhet for alle i fotballspillere som ikke har betalt
treningsavgiften.
D
«Dersom betaling ikke finner sted vil lagledere og trenere blir orientert og spilleren vil bli nektet deltakelse.»
Det er mange som har mottatt trusselbrev og det er mange
som har reagert. Svarene fra idretten varierer og spredningen av uthengelsen av ikkebetalere har blitt distribuert via
ulike eposter.
Snakker vi inkludering av barn og unge?
Det er tydelig at spanske tilstander har nådd Kolbotn
Idrettslag. Svarene fra klubben varierer. I hovedsak er
forklaringen at de ikke mottar støtte fra kommunen slik at
kontingent og treningsavgift er basisen for at de kan drive
«butikken».
Foto: Gry Dalem
Bildene er fra kyststien på
Svartskog. Turforslag: Gå inn
ved veien (med bom) mot
Roald Amundsens hjem fra
parkeringsplassen på Bekkensten. Følg dereter skiltet
kyststi til Roald Amundsens
hjem. Avslutt med en tur opp
bakken til kolonialen på
Svartskog, så blir det en liten
treningsøkt også.
30
Oppegårdsguiden | 7/SEPTEMBER–oktober 2013
Kart: www.oslofjorden.com
For å styrke sin argumentasjon sier de at Norges Fotballforbund sitt regelverket tydelig – for å få lisens må spilleren
ha innfridd sine forpliktelser overfor klubben. Således er
innholdet ikke til å ta feil av!
På denne bakgrunn tar Kolbotn Idrettslag loven om inndrivelse i egne hender. Det står litt i kontrast til deres egen
formålsparagraf hvor de skal legge til rette for sunne aktiviteter for flest mulig innbyggere i nærmiljøet, for individet,
familien og grupper. Ikke minst oppfattes som en samfunnsmessig ressurs.
Det er mange måter å drive inn beløp på og normal forretningskikk er å sende varsel om inkasso.
Å henvise til regelverket i Norges Fotballforbund med trusler av denne form hører ikek hejmme noen plass, verken
hos forbundet eller klubben. Klubben provoserer mer enn
det resultat de søker å oppnå.
Det henvises ikke til hjemmel eller hvor i regelverket det står
at trenerforeldre har fått instruks om å forvise en 8 år gammel spiller ut av banen!
Klubben bløffer!
Det er selvfølgelig ingen unnskyldning ikke å betale. Mange glemmer og mange har det økonomisk trangt. Et beløp
fra 2 500 og høyere kan være tyngende.
En mobbe- ut- av - banen trussel burde klubben vært foruten.
At klubben ikke legger seg flat og beklager men står bak
sin egen form for «torbedovirksomhet» vil vi ikke være kjent
av!
Et av norges største idrettsklubber har et særskilt ansvar og
må trå varsomt. Det kreves derfor en ryddig fremferd. Det
er derfor også interessant, rent juridisk, hvordan «å nekte
organisert aktivitet» kan overholdes når medlemskapet ellers er i orden. I tillegg er det mange som er så misfornøyde
med tilrettelegging av baneaktivitet i Kolbotn at de kjøper
seg plasser utenfor kommunen. Dette er en ekstrakostnad
for familien, gjort i hensikt til beste for kommunens barn.
Kolbotn Idrettslag har unnlatt å svare mange foreldre. De
har forsøkt å hevde en rett som ikke bare er tvilsom, men
langt bak mål!
Forøvrig heier vi på
Kolbotn og ønsker lykke til!
Oppegårdsguiden | 7/SEPTEMBER–oktober 2013
31
Barn og unge
Quiz
Vitser
Lesernes Oppegård
Sopp, frukt og bær
1 Mamma: -Stine kan du hoppe i dusjen? Du er så skitten!
Stine: -Oki
1. H
va heter den giftige soppen som
2.
3.
4.
5.
er rød med hvite prikker??
K
an man spise Steinsopp?
E r Gravenstein navnet på en eplesort eller en plommesort?
H
va kalles bæret som er en
krysning mellom bringebær,
bjørnebær og loganbær?
H
va er det engelske ordet for
tranebær?
Moren hører et brak og springer inn på badet.
Mamma: - Nei, men Stine da, hva er det du driver med?
Stine: - Jeg hopper i dusjen ser du vel, men det er litt glatt.
Mamma: - Men det er jo livsfarlig! Hvordan kan du finne
på og gjøre noe sånt?
Stine: - Men du sa jo at jeg skulle hoppe i dusjen!
2 En mor hadde tre sønner. Den ene het Einar, den andre
het Finn og den tredje het Steinar. En dag ropte moren
dem inn til middag:
- Einar Finn Steinar!
Svarene finner du bakerst i bladet.
Nicolais jordbærkaker
Du trenger:
Slik gjør du:
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
Sett stekeovnen på 180° C
Rør smør og sukker sammen slik at det blir som mykt hvitt smør.
Bland hvetemel og maisenna mel
Rør melet inn det inn i det hvite sukkeret
Elt dette sammen med hendene til det blir en glatt fin deig
Pakk deigen i plast, og legg den i kjøleskapet ca 15 minutter.
Sjekk om det går an å kjevle ut deigen, eller om det kanskje må
blandes inn litt mer mel
8. Kjevle deigen flat ut på et bakepapir
9. Bruk et lite rundt glass for å skjære ut runde kjeks.
10. Legg dette på en stekeplate og stek i ovnen i ca 10-12 minutter
Sjekk kjeksen underveis
11. Ta kjeksene ut av ovnen og avkjøl
Til kjeks:
Til topping:
• 125 gram usaltet smør
• 1 dl sukker
• 1, 5 dl hvetemel
• 1 dl maisenna mel
• 250 gram jordbar (delt i 4)
• 1 dl bringebær eller jordbærsyltetøy
• 3 dl kremfløte som piskes til
krem
Bilde i akryl på lerret, av Bodil Røst.
Topping:
12. Varme syltetøyet i en kjele på ovenen
13. Legg de ferdig oppdelte jordbærene i det varme syltetøyet, og rør
forsiktig sammen
14. Bruk en mikser for å piske fløten til krem, pass så du ikke pisker for
lenge (da blir det smør)
15. Bruk skje og legg krem på hver kjeks
16. Bruk skje og legg syltetøy- og bærblandingen over kremen
på hver kjeks
17. Pynt kakefatet med jordsbær om det blir noen til overs
32
Er du fersk eller flittig bruker av Instagram? Tar du bilder selv, kan
disse komme på trykk ved at du tagger dem med #oguiden
Har du tatt noen fine bilder av folk eller steder i Oppegård du
vil se på trykk? Eller har du malt eller tegnet noe du vil videreformidle i magasinet.
#oguiden
Send det på e-post til [email protected]
med navn på fotografen/kunstneren, og
på den som eventuelt er på bildet.
God apetitt!
Oppegårdsguiden | 7/SEPTEMBER–oktober 2013
Oppegårdsguiden | 7/SEPTEMBER–oktober 2013
33
KRYSSORD
Hvilepuls
Land
Isdanshopp
-----------Monster
Glede
-----------Nedskjær!
Myk
-----------Spise
Slurpe
-----------Uran
VALGDAG
Vertshus Inntekt
Oksefru
-----------Guttenavn
Titte
-----------Infinitivmerke
Vræle
Byrde
Tekst: Morten Weibye
Umoden
frukt
H.stad
-----------Skuespiller
Elva
Beordret -----------Register
Morten Weibye er biolog
og glad i å oppholde seg
under en åpen himmel.
– Kirke er fellesskap – en
storfamilie. Jeg tror på et liv
før døden, forsåvidt etter
også, men siden jeg er i
live, så tror jeg på det livet
Gud Far ønsker sammen
med oss her på denne blå
planeten. Kristen tro er for
meg relasjon langt heller
enn religion.
Underviser og er gruppeleder på ALPHAkurset, er
kirkevert, bibelgruppeleder,
kirkekaffebrygger og helt
vanlig gudstjenestedeltaker
i Sofiemyr kirke.
Hjørne
-----------Løfte
Ugudelig
lære
Surstoff
Folkens!
Ikke
-----------500
Vokse
Damenavn
Damp
Husrom -----------Elvemunning
Gårdsdyret
Første
kvinne
Parti
--------------Sur væske
--------------Land
Norsk
sprinter
Kløktig
Midt i
-----------Nokså
Spill
-----------Bilmerke
Forespørsel
TilbakeAdels- sendte
mann -----------Lukt
Padle
Skuremiddel
Ordner
-----------Fem +
fem
Huff!
-----------Sorguttrykk
Hev!
En Sand
-----------To store
smil
Evighet
Trygler
Internasj
org.
Pålegg
Dele
Møbel
-----------Akseptabelt
Oppdrett
-----------Ø
Kilotonn
-----------Dyrefot
N
ok en valgdag er over - to år til neste.
Kjenner på meg at det er et privilegium
å kunne velge. Da kan det vel ikke være
noe mindre privilegium å bli valgt?
Kanskje kjenner jeg også på litt akutt valgtretthet
akkurat nå. Valgdager i dette landet kommer jo
med ganske lange tilløp.
Den Gud vi tror på i kirken er også en Gud
som hadde sin valgdag. På den dagen så valgte
han deg - og meg. Før han gjorde noe med form,
farge & innhold på denne blå planeten, så valgte
han at vi skulle få lov til å være hans barn. Han
valgte oss lenge før vi kunne velge ham.
Å være valgt av Gud - denne jordens skaper
- er store greier! Det betyr at vi er uendelig verdifulle! Derfor er det at han også ønsker en relasjon med oss. Ikke basert på lov og bud, først og
fremst, men på kjærlighet. Der det er en tett, god
og sunn relasjon kreves det ikke mange regler. Vi
vet jo da hva som gleder den andre - og også hva
som vil skape avstand!
«Men Gud viser sin kjærlighet til oss ved at
Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere»
[Pauls’ brev til romerne 5:8]
Melkeprodukt
Jordbruk
Landet
Spilt
Nåde kalles dette. Guds nåde er av natur aldri
noe vi kan gjøre oss fortjente til - den gis oss alltid
uten egenandel.
Jeg tenker at et slikt perspektiv på livet inviterer oss til å tenke større om oss selv - langt større.
På tross av vår ufullkommenhet så valgte Gud
akkurat deg og meg - valgte å gi oss det beste han
hadde. Det valget har han aldri angret på. Gud
står alltid og hele tiden bak sine valg.
Gud har gjort noen tøffe valg - for, han ventet
ikke med å velge til jeg eventuelt skulle få til noe.
Han valgte meg akkurat som jeg var og er - slik
jeg står og går - med møkk og søle. Da tenker
jeg at om Gud kunne velge meg - så vil jeg også
stadig velge ham - tross litt akutt valgtretthet akkurat nå!
Onsdag 23 oktober start et nytt ALPHAkurs
i Sofiemyr kirke! Dette er et grunnkurs i kristen
tro. Det passer for alle, lyder tilbakemeldingene
på. For mer informasjon, se kirkens hjemmeside
- www.kirken-oppegard.no - eller kontakt oss på
[email protected] - alle er velkomne!
Velsignet lesing!
SUDOKU
L U
D
H Y
R
rett svar:
M
O U
R
E
Lett
9 7 2 1
tranebær?
8 4 6 3
7 5 9 8
2 9 1 4
5 6 8 7
6 3 5 2
3 1 4 9
1 2 7 6
4 8 3 5
middels
2
8
1
4
9
6
3
7
5
6
3
7
1
2
5
8
4
9
4
9
5
3
7
8
2
6
1
1
6
4
7
3
2
9
5
8
3
7
2
5
8
9
6
1
4
8
5
9
6
1
4
7
2
3
7
1
6
9
5
3
4
8
2
9
4
8
2
6
1
5
3
7
5
2
3
8
4
7
1
9
6
9
2 7 6
1 4engelske
2 3
3 ordet
8 5 6for
4
det
2 6 9 7
9 2 7 5 1
7 8 5 1
1 6 4 2 3
6 9 1 4
5 7 6 3 8
4 7 6 2
2 3 1 4 9
9 5 3 8
8 4 9 1 7
5 3 8 9
6 5 8 7 2
3 2 4 5
4 9 3 8 5
8 1 7 6
7 1 2 9 6
6
1 8
7 5.9 Hva
8 6 er
5
1 3 5 8 4
6 4 2 9 3
5 2 7 3 8
9 8 3 5 1
4 6 1 7 2
2 1 6 4 7
8 7 9 1 6
3 5 4 2 9
5
U
T
K
O
M
Svar på quiz: Sopp, frukt og bær
3
7
H
E
V
E
9
6
1 5
4
T
T
E
M
6
9
6
3 8
2 8
1) (Rød) Fluesopp
7
2
2) Ja
7
8
9
2
M
O
E
N
6
3) Eplesort
8
4
1
4) Boysenbær
3
4
5) Cranberries
7
4
7
9 5
4
3
6 3
1
1 7
K
T
4 6
9 1
5 9
2
1
D
R G
I
K
K A R
K R O
E N
E
A
G
L L O
L U D
E R T
F
A
O
V O L
L E K
3
3
5
6
N D
A
O F
S
T
1 6
2
8
5
9
A
Ø
X E M B
E T
E
L E
S
Å P
Å A
A
K T E R
E I
D I K
S E G
O M M A
E O N
B
S
E G O K
R I K E
7
8
3
D I
N
O S
E D
S P I S E
R E K
D A
S
U N E
F
S N
T U R
1
J
A
R
L
2
B
A L
D
R
X
O
A
T K U
I K U
3
5
vanskelig
K
U
A
R
E
R
8
middels
A
S
A N B
A J
S M Ø
R
A G
Lett
vanskelig
4. Hva kalles bæret som er en krysning mellom bringebær, bjørnebær og loganbær?
3. Er Gravenstein navnet på en eplesort eller en plommesort?
1. Hva heter den giftige soppen som er rød med hvite prikker?
Oppegårdsguiden | 7/SEPTEMBER–oktober 2013
2. Kan man spise Steinsopp?
34
Oppegårdsguiden | 7/SEPTEMBER–oktober 2013
35
guiden
OPPEGÅRDS
Neste nummer av Oppegårdsguiden kommer ut 27. og 28. november 2013.
Om du ønsker å annonsere her, kontakt:
BK grafisk
Carina Svines tlf 928 36 144
E-post: [email protected]
Eiril Roberg tlf 957 88 752
E-post: [email protected]
Kaptein av Maja Stende