Transcript S.S. Haugen båtbyggeri

S.S. Haugen båtbyggeri
I den lille bygda Herand i Hardanger finner vi mange helleristninger etter mennesker som levde her for omkring 3000 år siden. Innimellom de mange erotiske motivene har de også risset
inn båtmotiver i fjellet. At man brukte båter å komme seg rundt
med er ikke så oppsiktsvekkende, med tanke på at Herand ligger helt ned ved sjøen på sørsiden av Hardangerfjorden.
Av Morten Hesthammer og Sverre Haugen
40
En elv renner ut i Herand, og her ble det på slutten av
1500 tallet bygd tre oppgangssager. Det var den store
handelen med materialer som ble solgt ut av landet, og
da spesielt til Skottland, som gjorde det mulig. Sannsynligvis ble det også bygd en del båter lokalt av materialene
som ble skåret her, men det er først på 1700-talet båtbygging blir nevnt som ei næring i skriftlige kilder. Utover på
1800-tallet og første halvdel av 1900-tallet var det blitt en
stor og viktig næring i bygda. Det var nok folk til å drive
jordbruket i området, og båtbygging ble et naturlig valg.
Som en kuriositet kan nevnes at fartøyet som siden har
blitt kjent som Restaurationen, Norges første emigrantskip til Amerika, sannsynligvis ble bygd i Herand i 1805
under navnet Håbet. Båtbyggerne i Herand er i ettertid
mest kjent for å ha levert gode gavlbåter, de såkalte Herandsgavlene, som ble brukt til notfiske.
I folketellingen for år 1900 er det registrert 107 båt-, fartøy- og skipsbyggere i Jondal kommune, som Herand er
en del av. Med tanke på at det var registrert 2191 sjeler i
kommunen må det sies å være mange.
Eierne av S.S. Haugens båtbyggeri
Av de mange båtbyggerne i Jondal kommunen er 15 registrert til gården Haugen i Herand. Fire av disse er brødrene Samson (1874-1948), Mikael (1879-1921), Sivert
(1881- ? ) og Olav (1884- ?). Brødrene var sønner av Sjur
Sjursen, som var oppvokst på Lilleås i nabokommunen
Vikør (Kvam). Da Sjur giftet seg med Britha Samsonsdatter Hougen i 1868, flyttet han til Herand. Sjur begynte
da å jobbe sammen med sin svigerfar, skutebyggeren
Samson Larssøn Hougen. Sannsynligvis bygde de både
skuter, dvs. føringsskuter, men også klinkbygde båter.
Sjur var kun 52 år gammel da han i slutten av 1893 døde
av tæring. De to eldste sønnene; Samson og Mikael, på
henholdsvis 20 og 15 år, tok da over ansvaret for verftet.
Etter hvert som de andre brødrene ble gamle nok måtte
de også hjelpe til med båtbyggingen. De to yngste brødrene fant seg annet arbeid da de ble gamle nok til å velge
Fartøyvern nr 14
Sjur Sjursen (1841-1893). Han begynte
å bygge skuter sammen med sin svigerfar i 1868.
selv. Sivert tok først jobb ved et skipsverft i Trondheim,
men vendte siden tilbake til bygda. På begynnelsen av
1930-tallet bygde han sitt eget fraktefartøy, med hjelp og
støtte fra Samson. Olav reiste i utenriksfart, og ble etter
hvert kaptein. Da Samson giftet seg med Elseber A. Tveiten i 1902, datter av båtbygger og sagbrukseier Amund
Iversen Tveiten i Herand, fikk de en del av gården Tveiten
som medgift. Gunnar Iversen drev et båtbyggeri på denne
delen av gården, og da Gunnar døde i 1903 ble båtbyggeriet stående tomt. Samson og Mikael flyttet verftet sitt
til Gunnarslandet, som det kalles i ettertid, og de drev i
lag fram til 1907. Etter den tid drev Samson båtbyggeriet
aleine. Ved verftet hadde Samson 6 -7 mann på lønningslista på det jevne. I tillegg kom underleverandører, som
blei leid inn. Det kunne være folk som ble leid inn for
å drive skrog og dekk, Isak K. Lilleaas som leverte ferdig
utborede pumpestokker, smeden eller motormontøren.
Sønnen til Samson, Sigurd (1903 – 1992) var med
å bygge fartøy og båter sammen med far sin fra han var i
konfirmasjonsalder. Sigurds bror Torvald (1914 – 1981)
kom med på laget da krigen brøt ut i 1940. Sigurd hadde
tatt seg jobb i Ålvik på slutten av 1930-tallet, da det var
lite fartøyoppdrag. I 1940 flyttet hele familien til nordsiden av fjorden, og de måtte bli værende der til krigen
var slutt. Det skulle svært gode grunner til for at krigsmakta lot noen slutte ved Bjølvefossen i denne perioden.
Etter krigen flyttet familien tilbake over fjorden. Sigurd
gikk tilbake til verftet, og brødrene dreiv nå S.S. Haugens
båtbyggeri sammen da Samson var blitt pensjonist. Bare
tre år seinere omkom Samson i en flyulykke. Under en
tilstelning i bygda var et vannfly der og tok med seg passasjerer opp over isbreen Folgefonna, som ligger som en
kalott på fjellet over Herand. Det endte tragisk da flyet
falt ned i fjellet.
Sigurd og Torvald drev båtbyggeriet sammen fram til
1954. Da ble Torvald sjuk, og måtte av den grunn trekke
seg ut av yrkeslivet. Sigurds sønn Sverre (f. 1931) begynte
å jobbe for fullt ved verftet i 1946. Etter at Torvald måtte
2 skuter under bygging ved S.S. Haugens skipsbyggeri, ca 1913.
gi seg, ble Sverre medeier i båtbyggeriet sammen med sin
far. Sigurd ble pensjonist i 1971, men fortsatte å hjelpe
til i perioder fram til 1983. De andre som var fast tilsette
ved verftet da Sverre begynte der i 1946 var Lars T. Vik
(1879 - ? ) og Knut Samland (1888 - ? ). I flere perioder
jobbet også Tomas Vik, Haktor Samland og Johs. L.O.
Haugen ved verftet.
Opplæring av Johannes Selsvik
I 1904 kom en erfaren fartøybygger til Herand for å holde kurs i kravellbygging. Hans navn var Johannes Selsvik,
og han var ansatt av Staten som vandrelærer i kravellbygging fra 1902 til 1909. Han holdt kurs for båtbyggere
over hele landet, med det formål å lære båtbyggerne å
bygge fiskefartøyene sterkere nå som motoren hadde gjort
sitt inntog. Selsvik hadde fokus på kravellbygging. Selv
om enkelte i Herand hadde bygd på kravell også tidligere, ble det avholdt et kurs her i 1904 -1905. Samson
Sjurson, som nå var 30 år, var en av de fem deltagerne på
kurset, som var både av praktisk og teoretisk art. Samson
noterte i kladdeboka si, og det så ut til at han lærte dimensjonering, masteplassering, osv. På kurset underviste
Selsvik også i hvordan man skaper et fartøy ved først å smi
en halvmodell av skrogfasongen. Modellene som er bevart fra Samson viser at han smidde modellene slik Selsvik hadde vist på kurset. Denne kunnskapen ble siden
overført til etterkommerne. I løpet av kurset, som varte i
ni måneder, ble det bygd et 48 fots fiskefartøy. Hvorvidt
Sverre S. Haugen sammen med sin bestefar Samson S. og Sigurd S., ca 1936.
Fartøyvern nr 14
41
43
42
En svenskebåt har nettopp kommet på sjøen midt på 1960-tallet.
Sigurd S. Haugen tilpasser kantspant i en båt som skal til Sverige, midt på 1960-tallet.
kurset var på full tid, eller om de som deltok på kurset
bygde andre fartøy eller båter på si, vet vi ikke.
Johannes Selsvik var ikke en talsmann for å feste
hudplankene med trenagler, og Sverre Haugen forteller
at Samson bygde en del fartøy under 50 fot hvor huden
kun ble spikret til spantene. Var fartøyene over 50 fot var
de underlagt Skipskontrollens regelverk, og huden skulle
festes med trenagler.
Verktøy og materialer
I Herand fikk man likestrøm i 1914. Denne strømmen
var egnet til å gi strøm til lyspærer, men ikke til å drive
elektrisk verktøy. I 1949 ble det kjøpt inn en båndsag
og en liten stasjonær sirkelsag, som begge ble drevet ved
hjelp av en Hein glødehodemotor. I 1954 ble det innlagt
vekselstrøm til husene i Herand, og etter hvert ble det
kjøpt inn elektrisk verktøy ved båtbyggeriene. I ettertid
kan vi se at ved innførselen av strøm og elektrisk verktøy
gikk byggingen av trefartøy fort mot slutten.
Hver mann hadde sitt eget verktøy, med mindre det
var snakk om spesialverktøy. Det holdt verftet. Det spon
og avkapp som arbeiderne ved verftet produserte hadde
de rett til å ta med hjem. Ved hogging av spant kunne
det bli noen hauger ved pr mann. På 1940-tallet ble det
innført verktøygodtgjørelse, og selv etter den tid beholdt
de retten til egenprodusert ved.
På slutten av 1800-tallet og fram til midten av
1900-tallet var det dårlig med tilgjengelig skog til fartøybygging i Herand. Materialene ble derfor kjøpt andre steFartøyvern nr 14
der ifra, og fløtet til bygda. Først ble materialene hentet
i Ølve lenger ut fjorden. Fra 1920-tallet og så lenge man
bygde fartøy ble materialene kjøpt i Ulvik. Man var ikke
aleine om å hente materialer i dette området. Det var en
mengde verft i fjorden, og de store verfta Skaaluren i Rosendal og Ottesen i Sagvåg fikk også fløtet mengder med
materialer fra Ulvik.
Stokkene ble lagt i flåter, og slept til båtbyggeriet.
I gammel tid, dvs. til ut på 1930-tallet, ble spantematerialene tatt rett fra sjøen, hogd i fasong og satt i båten.
Bjelkene ble gjerne tørket litt før de ble satt inn, mens alt
av planker ble lagt til tørk. I nyere tid ble også spantematerialene kantskåret, og lagt til tørk i en periode før de ble
brukt.
Etter at de ble slutt på fartøybygging omkring 1955,
var det ikke lenger bruk for like store stokker. Materialene nærmere båtbyggeriet var derfor godt egnet til produksjonen, så materialene ble kjøpt inn langs fjorden fra
Hesthammer til Svåsand. På 1980-tallet kjøpte Sverre
materialene sine fra Gravdal sag i Mundheim, og helt fra
Mjøndalen. Materialene fra Mjøndalen var mykere, svenskebåtenes materialer
Hva ble bygd ved verftet?
Bygging av føringsskuter har vært utbredt av folkene som
har bygd fartøy på Haugen og Tveiten. I regnskapsbøkene til Samson går det fram at det har blitt bygd to-tre, og
av og til fire skuter pr år. Disse har kunnet laste mellom
80 og 180 tonn, og har gått til handelshus som Faannes-
sen, Stormøllen og Kullkompaniet av 1871 i Bergen.
I 1908 bygdes den flotte kutteren Sverre på 60 fot til
rederen Sivert Eiken i Herand. Fram til første verdenskrig
ble det bygd skuter, båter og fartøy ved verftet. Vekslingen med både fartøy og båter har vært viktig ved en del
verft, for da får man brukt både store og små materialer
på en rasjonell måte. Ifølge Samsons regnskapsbøker ser
det ut til at skillet mellom fartøy og båt går ved ca 40 fots
lengde.
Etter 1918 var det dårlige tider for landet. Verftet
som tidligere har levert en del føringsskuter til handelshus
i Bergen fikk ikke flere ordrer av det slaget på mange år.
Først i 1931 ble det bygd en ny føringsskute av S.S. Haugen. Fra 1920 til 1926 ble det et opphold ved verftet, eller
det ble bygd så små båter at de ikke er bokført. I denne
perioden paktet Samson en gård for å tjene til livets opphold for familien.
Fra 1926 til 1938 var hovedgeskjeften å bygge gavlbåter på kravell. Disse var stort sett fra 34–40 fot. Den
største gavlbåten bygd ved verftet var hele 44 fot, og ble
solgt til Aksel Reksten i Rognaldsvåg i 1950.
I 1939 ble det bygd en lystbåt til skipsreder Wallem
i Bergen. Båten var ikke så stor, men båten ble allikevel
et produkt av et samarbeid med et annet verft i bygda,
L.O. Haugen skipsbyggeri. I løpet av verftets historie ble
flere av båtene til ved å samarbeide med andre båtbyggere
i bygda. Noen ganger ble de bokført fra Samsons verft,
andre ganger gjennom andre. Samme år som lystbåten
til Wallem ble bygd, bygdes to ”Nygaardsvoldsbåter” ved
verftet, så samarbeidet med andre båtbyggere kan ha vært
pga. stor ordretilgang.
I 1947 ble S.S. Haugen tilsluttet Vestlandske fartøybyggerlag, og fra da av og fram til siste halvdel av
1950-tallet ble det bygd en del fiskefartøy. Johnny Gran,
fra meglerfirmaet J. Gran & Co i Bergen, var fartøybyggerlagets sekretær på den tid.
I 1960 ble Sigurd og Sverre oppsøkt av en svensk
båtforhandler, Johnsson båtar i Gøteborg, som ville at de
skulle bygge båter til dem. Bakgrunnen var at forhandleren hadde sett et nybygd skrog i Stavanger som han var
fornøyd med. Nå ville han at båtbyggeriet skulle bygge
flere tilsvarende skrog til dem. Skrogfasongen ble justert
litt, og slik startet et samarbeid som varte fra 1963 til
1966. I den perioden bygde Haugen utelukkende skrog
til sin svenske samarbeidspartner. Båtene, som varierte fra
26–30 norske fot, ble solgt som turbåter, og svenskene
var svært nøye på finishen i forhold til det som var tradisjon da Haugen var vant til å levere bruksfartøy. En prøvebåt ble bygd i 1960, og de nye kravene ble stilt. Kjølen
skulle være av eik, skroget skulle pusses helt ned til kjølen,
og ikke avsluttes rett under vannlinja slik man var vant
til. Hudplankene skulle være av kvistreine bord, og beslag skulle galvaniseres. Haugen begynte således å kjøpe
kvistreine bord fra et sagbruk i Mjøndalen. Kvaliteten
gikk gjerne litt ned i forhold til det man var vant med fra
lokale materialer, men fint så det ut. Det var tydeligvis
viktigere enn at materialene skulle vare.
Et år bygde S.S. Haugen båtbyggeri, eller Sverre S.
Haugen båtbyggeri som han nå kalte båtbyggeriet da S.S.
ikke lenger hadde samme gode klang som før krigen, sju
båter til Johnson båtar. Totalt ble det levert 20 båter til
Johnson båtar. 11 av disse ble bygd av Haugen, mens de
resterende ble bygd av Ivar Ravnestad, Gustav Vikane og
Ola Digerbrekke. Disse tre leverte båter til Johnson båtar
gjennom Sverre. S. Haugen. Båtene var med dekk og rekker, mens innredning og rigg ble gjort etter levering.
Fartøyvern nr 14
Etter at samarbeidet opphørte i 1964 fortsatte Sverre å bygge båter for turbruk. Den utstrakte bruken av
treskrog til fiskeflåten forsvant mer eller mindre helt på
midten av 1950-tallet, så for trebåtbyggerne forsvant dette markedet nesten. Tidligere skipsmegler J. Gran var på
den tid sekretær i Vestlandske fartøybyggerlag, og hadde
da mange forespørsler på nybygde stålskrog. Treskipsverftene rundt om i distriktet ble utfordret til å gå over til å
bygge stålfartøy. I Herand var det 3 verft som var store
nok til å vurdere dette, nemlig Sverre. S. Haugen, L.O.
Haugen og Johan Martin W. Haugen, men ingen fant det
aktuelt. Av fartøybyggerne i Herand var det kun Sverre.
S. Haugen som fortsatte etter 1960, men da med mer
beskjedne størrelser på båtene.
44
Båtbyggeriet avvikles
I 1979 ble det opprettet en båtbyggerlinje ved Norheimsund Yrkesskule. Dette var etter initiativ av folk på sørsida
av fjorden, nemlig i Jondal kommune, hvor det fortsatt
var flere aktive båtbyggere. Sverre S. Haugen ble forespurt
om å være med som lærer ved skolen, men takket nei da
han hadde godt med oppdrag, og nettopp hadde bygd
en ny hall for eget båtbyggeri. Sju år seinere gikk en av
lærekreftene ved skolen over i pensjonistenes rekker, og
rektor ved yrkesskolen tok igjen kontakt med Sverre og
ba ham om å være vikar i tre måneder i 50 % stilling. De
tre månedene ble til perioden 1986–1990, hvor Sverre
hadde 50 % drift i eget verksted og jobbet som lærer i 50
% stilling. I 1990 gikk leder ved skolen, Arnt Hammer,
ut som pensjonist, og det var naturlig at Sverre tok over
styringen. For å bli godkjent som en god nok fagmann,
ble Sverre presset til å ta fagbrev i båtbygging, for å ha
papirene i orden som lærer ved skolen. ”Jeg ble verken en
bedre eller dårligere båtbygger av å ta fagbrev”, sier Sverre,
men innrømmet at han lærte noe nytt ifra teoribøkene,
som da måtte gjennomgås. Han nevnte bl.a. at han aldri
hadde slått opp en bjelkebukt før han begynte som lærer
på skolen. Malene han hadde brukt var laget av Samson,
og Samson hadde nok laget dem på øyemål, mer enn slått
dem opp mente Sverre. Helt sikker kan vi allikevel være,
for Samson gikk som nevnt på kurset til Johannes Selsvik
som både var teoretisk og praktisk kyndig.
I og med at Sverre nå hadde full jobb ved Norheimsund Yrkesskole, båtbyggerlinja, kan vi si at båtbyggeriet
mer eller mindre ble avviklet i 1990. Det har riktignok
blitt gjort noe arbeider i verkstedshallen etter den tid,
men ikke som levebrød. Sverre var med på å bygge 153
fartøy og båter i løpet av sin karriere som båtbygger, eksklusivt de som ble bygd ved skolen.
Sverre holdt fram som leder ved båtbyggerlinjen, eller båtbyggerskolen som den ble kalt, fram til 1996. Sverre forteller at det ikke var helt enkelt å holde den lokale
tradisjonen i hevd med lokale nevninger og byggemåter.
Nye byggemåter ble presset inn i opplæringa, og uttrykk
som hørte hjemme andre steder i landet skulle brukes. I
ettertid mener Sverre at det var en tabbe å ikke holde mer
på tradisjonen.
Herand er kjent for sine mange gavelbåter. Denne har S.S. Haugen bygd til Bjarne Steinsvåg, Finnås, i 1968.
45
33 fots krysser står klar i hallen i Herand. Dette var en fritidsbåt til Martin Jansen i Stavanger.
Byggeliste S. S. Haugen båtbyggeri 1906–1993
Byggeliste S. S. Haugen båtbyggeri 1906–1946
1906
Skøyte ”Mira”
1908
Kutter ”Sverre”
1911
2 skuter
1912
4 skuter
1913 40–50 fot Kutter
2 skuter
1914
2 skuter
1915
3 skuter
1916
2 skuter
50 fot
Kutter ”Eggen”
35 fot Kutter
1917
3 skuter
1918 50 fot
Skøyte
Bygd for Maritim Transport 1919
2 skuter
1920 42 fot Skøyte
Bygd for Jens Hausen
Båt
25 fot
1926–
1938 34 – 40 fot 10 gavlbåter
1929
Losskøyte
Bygd for Edvart Hansen
1931
Skute 110 tonn
Bygd for Carl Faannessen
1938
Skute
160 tonn
Bygd for Tysse Mølle
Fartøyvern nr 14
Haugesund
Værø
Fedje
Bergen
Fartøyvern nr 14
Liste over båter bygd fra og med 1946:
46
1946. 37’ gavlbåt heilt ferdig uten motor bygd for
*Robert Strømmen, Sydvesbotnen.
52’ krysser kutter «
«
«
« Alfred Rossnes m/f Herdla.
32’ spissbåt open båt
«
Fedje.
52’ kutter ferdig til å gå på fiskefeltet
«
Øyvind Olsen m/f Steinfjord på Senja 1948. fortsette med 52’ kutter
23’ Snekka ferdig med vindskjermar
benker og motor
42’ gavlbåt heilt ferdig uten motor «
Karsten Hjønnevåg Fedje.
1950 44’ gavlbåt «
«
«
«
Aksel Reksten Rognaldsvåg
31’ gavlbåt
21’ gavlbåt
1951 24’ båt «
Andreas Bakke Herand
44’ kryssar ferdig m motor u. innredning « Andreas Bakke Herand
1952 21’ gavlbåt
«
T. Svåsand & co Stavanger
24’ kryssar
«
Ivar Ravnestad Herand
25’ kryssar
«
H. Hovda, Stavanger
25’ kryssar
«
T. Birkeland Stavanger
1953. 28’ gavlbåt
«
Bakkevik,
23’ kryssar
«
Abelsen
21’ gavlbåt
« Brikt Aase
Mosterhavn
1954. 10. April kom eg heim frå militærtensta hadde då ikkje vore med i 53. Onkel Torvald hadde då slutta på grunn av dårleg rygg og teke til som lærar. Eg vart no medeigar saman med far.
28’ gavlbåt
bygd for J, Havstad
23’ gavlbåt
« O. Våganes
Uthella
21’ gavlbåt
« M. Norvik
24’ kryssar
« R. Brekke.
21’ gavlbåt
«
Hjelme.
1955.
21’ gavlbåt
«
Våganes
Uthella
23’ kryssar
«
Pedersen
23’ gavlbåt
« Bærøy
Haugesund
22’ kryssar
« Langøy
Rongever
21’ gavlbåt
«
Våganes
Uthella
29’ spissbåt
«
Øen
26’ spissbåt
«
Hestenes
Fedje
1956. 23’ kryssar
”
Malvin Frøyen
23,5’ kryssar
”
K. Langøy
27’ gavlbåt
”
O. Tøtlandsmo
25,5 kryssra
” Aspenes
25,5’ gavlbåt
”
Bærøy,
Haugesund.
23’ gavlbåt ”
Torkel
Rosenberg
1957. 23’ gavlbåt
” Bærøy, Haugesund
23’ kryssar
” Gåsøy,
26’ kryssar
”
S. Sivertsen,
Stavanger
32’ kryssar ferdig til bruk
” W. Girtsen a/s
Bergen
1958 26 kryssar
”
H. Langøy Uthella
28’ spissbåt ferdig til bruk
”
Bernt Porten Sogn og fjordane
27’ gavlbåt
”
Johs. Stang,
Rogaland
26,5’ kryssar ferdig til bruk
”
Johs. Heimtun, Svelgen
1959 24’ gavlbåt
”
J. Eia,
Sør Bokn
20’ gavlbåt
”
O. Nesbø
23’ gavlbåt
”
Martin Hella,
24’ gavlbåt
”
O. Karlsen,
23’ kryssar ferdig til bruk
” G. Dyrnes,
Austrheim
1960
24’ kryssar
”
Kjell Vold,
Buøy
25’ gavlbåt ”
Lars Bygnes,
Koparvik
25’ gavlbåt ”
Oddvar Bygnes, Koparvik
Fartøyvern nr 14
25,5’ kryssar ferdig til bruk
bygd for
20’ gavlbåt ”
1961.
28’ gavlbåt
”
38’ plattgatter ferdig turbåt
”
24’ gavlbåt
”
24’ kryssar
”
23,5’ kryssar
”
1962.
21’
”
26’ kryssar
”
26’ kryssar
”
22’
”
24’ gavlbåt ferdig båt
”
24’ gavlbåt
”
1963.
24’ ”
”
24’ ”
”
22’ kryssar
”
22’ ”
”
23’ ”
”
26’ ”
”
23’ ”
”
1964 27’ gavlbåt
”
23’ kryssar
”
27’ kryssar ferdig båt
”
30’ kryssar
”
26’ ”
”
1965.
26’ kryssar
”
26’ ”
”
30’ kryssar
”
26’ ”
”
1966.
26’ ”
”
26’ ”
”
27,5’ ”
”
30’ ”
”
1967. 27’ gavlbåt
”
24’ kryssar
”
27’ ” ferdig båt
”
24’ ”
”
1968. 27’ kryssar
”
26’ ” ferdig båt
”
27’ gavlbåt
”
26’ kryssar
”
27’ gavlbåt
ferdig båt
”
1969 26’ gavlbåt
”
24’ gavlbåt
”
22’ kryssar
”
25’ kryssar
”
1970 25’ gavlbåt
”
24’ gavlbåt
”
24’ kryssar
”
28’ gavlbåt
ferdig båt
”
25’ kryssar
”
1971
27’ kryssar
”
30’ kryssar
”
23’ kryssar
”
22’ kryssar
”
25’ kryssar
”
25’ gavlbåt
”
1972 25’ kryssar
”
Ludvik Rongver, Jacob Foldnes,
Kåre Ur, Johan Haugen, Andreas Susort, A. Runestad, J. Ersdal,
Joakim Årsvåg
Bjarne Grønnevik Elias Kallevåg T. Svåsand & co Kongsberg Våpenfab. Olaf Emil Olsen
H. Fossmark Amandus Krossøy Håkon Valestrand Rangvald Våge T. Svåsand Jonson Båtar T. Svåsand A. Fjermestad Ivar Sivertsen
Harald Svåsand Jonson Båtar Jonson Båtar Jonson Båtar
Jonson Båtar Jonson Båtar
Jonson Båtar
Jonson Båtar
Jonson Båtar
Jonson Båtar
Jonson Båtar
Sigurd Hodneli
Knut Selle Gabriel Gjønnevåg Bernt G. Laren Tor Torsen Lars Åse Peder Odland T. Svåsand Bj. Steinsvåg K. Nygård Erik Bråtun T. Svåsand T. Svåsand Bernad Skår Laurits Langelandsvik T. Svåsand var Jordal Øystein Haga T. Svåsand Dagfinn Seljeskog T. Svåsand T. Svåsand Alfred Røksund Jørgen Heng Øyvind Ervik Rongever
Austreim
Rogaland
Herand
Rogaland
Rogaland
Sand
Sand
Bømlo
Stavanger
Horten
Stavanger
Roaldsøy
Rongvær
Norheimsund
Fedje
Stavanger
Gøteborg
Stavanger
Stavanger
Stavanger
Svåsand
Gøteborg
Gøteborg
Gøteborg
Gøteborg
Gøteborg
Gøteborg
Gøteborg
Gøteborg
Gøteborg
Gøteborg
Myking
Hundvåg
Fedje
Stavanger
Bergen
Håvikvåg
Koparvik
Stavanger
Finnås
Haugesund
Kvinnherad
Stavanger
Stavanger
Skår i Ryfylke
Sagi
Stavange
Ålvik
Haugesund
Stavanger
Sandnes
Stavanger
Stavanger
Håvikvåg
Stavanger
Jørpeland
Fartøyvern nr 14
47
1973
1974
1975
48
1976
1977
1978
1979
1980
1981
1982
1983
1984
1986
1987
1993
23’ kryssar
bygd for
22’ gavlbåt
”
25’ kryssar
”
31,5’ kryssar
”
30’ kryssar
”
26’ gavlbåt
”
26’ kryssar
”
26’ krysar
”
26’ kryssar
”
25’ gavlbåt
”
23’ kryssar
”
24’ kryssar
”
25’ kryssar
”
26’ kryssar
”
28’ kryssar
”
30’ kryssar
”
26’ kryssar
”
25’ gavlbåt
”
28’ kryssar
”
30’ kryssar
”
23’ kryssar
”
27’ kryssar
”
26’ kryssar
”
24’ kryssar
”
27’ kryssar
”
30’ kryssar
”
34’ kryssar
”
27’ kryssar
”
28’ gavlbåt
Ferdig båt
”
26’ kryssar
”
29’ gavlbåt
”
32’ kryssar Siste båt g. naust
”
27’ gavlbåt
”
35’ kryssar
”
35’ Kryssar
”
26’ kryssar
”
30’ kryssar
”
38 ’ kryssar
”
28’ kryssar
”
32’ Colin Acher
”
33’ kryssar
”
30’ kryssar
”
40’ Seld for R. Lunde
”
T. Svåsand & co Stavanger
T. Svåsand & co Stavanger
Asbjørn Myre Stavanger
Rolf Andersen Stavanger
Ludvik Hystad Koparvik
Olav Hilldal Stord
Hans Våganes Uthella
Jostein Tjelta Stavanger
Magnus Stensen Koparvik
T. Svåsand &co. Stavanger
Ole Nøkling Sola
Kjell Vold Stavanger
T. Svåsand & Co Stavanger
Jacob Andersen Koparvik
Magne Pettersen Stavanger
Olav Pettersen Sandnes
T. Svåsand & Co Stavanger
Tor Torkelsen Gausel
Tor Våge Føresvik
T. Svåsand Stavanger
Ingvald Hauge Bergen
Olaus Wistvik Stavanger
Otto Wisvik Stavanger
Trygve Ljones
Tananger
T. Svåsand Stavanger
Magne Torhsen Koparvik
John Hetlelid Stavanger
T. Svåsand Stavanger
Torvald Heng Buøy Stv.
T. Svåsnd Stavanger
Claus Arvid Almås Sagvåg
Hans Korsnes Bremnes
G. Jonstad Haugesund
Endre Bærøy Finnås
Jan Kåre Landøy Værlandet
Ole A. Thorbjørnsen Haugesund
Brynjulf Kristiansen Tananger
Oddvar Sørvik Rubbestadnes
Jorun og Magne Gjerde Bjoa
Torbjørn Toft Øystese
Martin Jansen Stavanger
G. Stineen Nestun
Ole Magnus Nergård Harstad
Uggerbyskibet er norsk
– og hjemme igen
Uggerbyskibet, som er bygget et sted på agderkysten omkring 1810, kom i slutningen
af juli tilbage til Norge efter måske 150 år udenlands. Med 40 knobs fart krydsede
skibet 22. juli igen Skagerrak, denne gang forsvarligt fastsurret om bord på Colorlines
”Superspeed”-færge.
Tom Rasmussen
49
Det såkaldte ”Uggerbyvraget” blev udgravet i nærheden
af Uggerby Strand i 1984. Vraget blev efterfølgende dokumenteret og senere udstillet i en beskeden bygning
ved Uggerby Strand, som ligger nogle kilometer øst for
Hirtshals i Nordvestjylland. (Fartøjet er grundigt omtalt i
artikel i Fartøyvern nr. 4, 2002).
Efter at en storm i 2000 havde skyllet store dele
af sandklitten bort, stod skibet og den bygning, det var
udstillet i, efterhånden i fare for at skride ud, og skibet
blev derfor flyttet i sikkerhed. I 2002 bad Bangsbo museum i Frederikshavn, som havde det formelle ansvar for
vragets bevaring, om, at det blev flyttet til Frederikshavn,
mens lokale kræfter i Uggerby i mellemtiden ville forsøge
at indsamle midler til en ny og mere permanent udstillingsbygning. Planen og drømmen var, at skibet skulle
vende tilbage til fundstedet.
I Frederikshavn blev Uggerbyvraget i første omgang
placeret i en lagerhal på havnen, men da denne på et tidspunkt skulle anvendes til andre formål, blev det placeret
på en stålramme, doneret af byens stålskibsværft Danyard.
Begge skrogsider har fået sin facon tilbage og er fikseret
med jernsvøb. Ligeledes er dækket løftet op igen og følger
nu springet. Stålrammen er sænket 50 cm. (Foto: Tom
Rasmussen)
Totalt vart dette 153 fartøy og båtar.
Var lærar ved båtbyggjarskulen 1986—1995 pensjonert.
Kilder:
Sverre Haugen, muntlig
Herand.no: Hjemmeside for Herand på internett.
Digitalarkivet: folketellinger 1801, 1865, 1875 og 1900
Kirkebøker for Jondal
Fartøyvern nr 14
Fartøyvern nr 14