Transcript Magasin nr 3 2011

3
Med hjerte for revy
Møt revylegenden Fridtjof Nordnes
Satsing på frivillighet i nord
Intervju med de nyvalgte fylkespolitikerne
Norsk revyundersøkelse
Hvorfor spiller folk revy? Hvilke utfordringer har norske revylag?
HATS - MAGASINET № 3–2011
KOMPETANSESENTER FOR REV Y OG TEATER
5
Med hjerte for revy
Møt Fridtjof Nordnes, en av ringrevene innen revymiljøet i Nord-Norge
redaktør
Irene Nordhaug Hansen
produksjon og layout
Kari Lydersen
ansvarlig utgiver
HATS
Vestregata 48 (Rådstua)
Postboks 1216
9262 Tromsø
kontakt hats/magasinet
Tlf: 77 67 90 30
Web: www.hats.no
E-post: [email protected]
åpningstider
Hverdager 09.00-15.30
8
Satsing på frivillighet i nord
Intervju med tre nyvalgte fylkespolitikere
10
Norsk revyundersøkelse
Resultater fra Norsk Revyfaglig Senters spørreundersøkelse
14
Isbjørna på tur
administrasjonen
Irene Nordhaug Hansen
Reisebrev fra Isbjørnmafians første tur til fylkesrevyfestivalen i Lakselv
Elin Danielsen
16
daglig leder
teaterfaglig konsulent
Johanne Kjelsberg
kontorleder
Kari Lydersen
PR- og informasjonskonsulent
Kristin Eriksen Bjørn
Viewpoints
Bli kjent med skuespillermetoden Viewpoints
manuskonsulent
Maja Bohne Johnsen
manuskonsulent
Pernille Dahl Johnsen
manuskonsulent
styret
Espen Igesund
Wanja Balstad Finnmark
Alexander Solhaug Rindestu Troms
Paul Gunnar Jansen Nordland
Elin Danielsen Ansattes representant
varamedlemmer:
Ken Are Johansen Finnmark
Monica Karlstad Troms
Mariann Lødemel Troms
Siri Vembre Nordland
Lindor Lorentsen Nordland
Johanne Kjelsberg Ansattes representant
kontrollkomiteen
Bente Reibo Troms
Vakans rep. Nordland
Vakans rep. Finnmark
valgkomiteen
Rose Johansen Troms
ReinertAarseth Nordland
Vakans rep. Finnmark
hats-magasinet
Produseres av HATS og
sendes ut til medlemmer og
samarbeidspartnere to ganger i
året.
trykk
Lundblad Media 07.12.2011
forsidefoto:
Altarevyen vinner prisen “Beste
monolog”under Norsk Revyfestival
2011. Foto: Norsk Revyfestival
2
18
Med sommerfugler i magen
Intervju med nyansatt teaterinstruktør på Nordland Teater, Kristin Jørgensen
20
Svart kaffe
Et teaterstykke blir til uten manus
22
Teatertips
Fem fagfolk gir svar på praktiske spørsmål
26
Kunst for unge
Tanker og ideer fra konferansen “Vi prøver å planlegge det helt perfekt”
31
Tett på: Revymafiaen
HATS - MAGASINET № 3–2011
fra styret
Ildsjelene i bygda en truet art?
Mye kan sies om lokalpolitikk, og om
kommunenes ansvar for å ta vare på
folket. Det kan oppleves som om fjerning
av eiendomsskatt og asfalt på veiene er
det viktigste tiltaket for å skape bo- og
virkelyst. På sett og vis kan dette stemme,
men jeg tror verken asfalt eller minsking av kommunale skatter og avgifter
vil skape den trivselen man leter etter
i små bygder eller andre steder. Trivsel
skapes når man samles, trivsel skapes
gjennom felles aktivitet! Og hvem har
vært bedre til å skape dette enn de mange
lokallagene i vårt langstrakte land? De
små samlingsstedene med revy, musikk,
tombola, vaffelkakesteking, kaffekoking
og salmesang. Og hvem er pådriverne for
dette?
Det kan virke som en selvfølgelighet at
noen stiller opp en halvtime før revymøtene for å koke kaffe, eller luke ugress
utenfor det lokale samfunnshuset. Ja,
man kan på et vis tro at de mange bygdeog ungdomshusene rundt om i landet
restaurerer seg selv. Men slik er det ikke.
Så hvem er alle disse menneskene som
legger ned så mange dugnadstimer i løpet
av året for å få bygda og bygdehusene til
å leve?
Det sies om de fleste bygde- og ungdomshus at de har en sjel. Noe annet skal
ikke jeg påstå, selv om jeg ikke er spesielt
åndelig av meg. Det jeg imidlertid kan
si noe om er ildsjelene. De sjelene vet jeg
eksisterer! De som tar den ekstra turen
til det lokale samfunnshuset for å se at alt
er i orden eller for å sette på varmen til et
kommende arrangement.
HATS - MAGASINET № 3–2011
Disse ildsjelene må tas vare på. De
har ofte en finger med i spillet på alt som
skjer i bygda, de står ofte på alle komitélister og deltar aktivt for å fremme bygdas
vekst. Til tider kan det kanskje misforstås
til at de vil for mye, og derav blir offer for
det grådige bygdedyret.
Utviklingen viser tydelig at for mange
ildsjeler har søkt beite på andre marker.
Ildsjelene forsvinner uten at man vet hvor
og hvorfor de drar. Det å miste de som
virkelig betyr noe for bygdas aktivitet, de
som alltid har vært pådrivere for vekst og
trivsel og som aldri har sendt en faktura
for dette, er store tap for små samfunn.
I motsetning til de store, pengefylte
operasjonene som iverksettes for å hindre
utrydding av truede dyrearter, kan vi nok
ikke forvente det samme når det gjelder
ildsjelene våre. Ildsjelene er vårt felles ansvar. Det er du og jeg som må ta vare på
dem. Kanskje skal det ikke mer til enn et
klapp på skuldra, en positiv kommentar
eller at man kaster seg i bilen og hjelper
til med å sette på kaffen halvtimen før
revymøtet. Det koster så lite og hjelper så
mye.
Derfor blir dette en appell til alle dere
som kjenner igjen disse beskrivelsene av
ildsjelene. Oppsøk ildsjelene, lær av dem
og la denne teksten være første etappe i
fakkelstafetten for å beholde ildsjelen(-e)
i ditt lag.
t alexander rindestu
f tage åsali jenssen
3
fra arkivet
hva er hats?
HATS er en interesseorganisasjon for det
frivillige revy- og teatermiljøet i NordNorge. HATS drifter et kompetansesenter
som skal styrke og bidra til utvikling av
revy, teater og andre sceniske uttrykk i
Nord-Norge. Vi tilbyr; revy- og teaterkurs , workshops,
instruksjonshjelp, manus, stipend,
reisestøtte og teaterfaglig råd og
veiledning.
som hats-medlem får du:
Nina Sandtrøen og Åge Bertheussen framførte vinnernummeret “Feskarkjerring i krise”. Det innbrakte Mehamn Revy- og Teaterlag en sjekk på 10 000 kr, samt tittelen Finnmarksmester i revy!
Førsteprioritet på våre kurs og
workshops.
Kjempesuksess
Rabattert pris på kurs ogworkshops.
Mulighet til å søke HATS-stipendet.
Det første fylkesmesterskapet i
revy ble avviklet i Lakselv i slutten av
oktober, og vi kan gratulere revylaget ”BLØGG”, som hadde full klaff med
arrangementet!
Blant de 20 numrene var det mange som kunne forsvart en mestertittel.
Ifølge avisreferater og øyenvitneskildringer lo de 400 menneskene i salen
så tårene skvatt under hele forstillinga. De fleste lagene hadde tatt med seg
”latterbomber”, og blant forhåndsfavorittene var revygruppa ”Arthur” fra
Austertana. De stilte med en sketsj som het ”Smuk Airlines System” og tok
for seg samiske helikopterflygere med avslappet forhold til formalitetene.
Brødrene Odd Einar og Nils Utsi deltok sammen med Børre Steinar Børresen, og det vil lenge gå frasegn om
dette revynummeret! Men vinneren
ble Mehamn Revy- og Teaterlag med
et langt mer alvorlig innslag. Nina
Sandtrøen sang ”Feskarkjerring i
krise” av Geir Kåre Hansen, med Åge
Arvid Bertheussen i bakgrunnen
som ektemann og sjarkfeskar. Toppkarakter for originalitet, fremføring
og aktualitet fikk dette nummeret.
Når revyfolk fra hele fylket samles på
en plass, blir det mye sosialt samvær “Smuk Airlines System”
ut av det. Og de fleste var faktisk
mest opptatt av verdien en slik sammenkomst kunne gi, og ikke det å vinne
mesterskapet. Revytekster ble byttet, erfaringer utvekslet og gamle glansnummer kunne høres over alt. Gode karakterer er utdelt til arrangørene i
BLØGG (Brennelv, Lammasdieva, Østerbotn, Gutta og Gvinnfolk), og lederen Kjell Johansen sier seg også fornøyd. Det blir flere festivalen i Lakselv!
Mulighet til å søke reisestøtte.
HATS Magasinet to ganger i året
Mulighet til å søke
voksenopplæringsmidler fra
Studieforbundet kultur og tradisjon.
Hjelp til å markedsføre arrangement.
Rabattert pris på annonser i HATSMagasinet
Bli medlem og les mer på www.hats.no.
Medlemskap koster kr 900,-/år for et lag,
gruppe eller organisasjon, og kr 200,-/ år
for enkeltmedlemmer.
annonseinfo
Nå ut til over 700 teaterutøvere,
revygrupper, kulturorganisasjoner
og institusjoner i Nordland, Troms
og Finnmark med en annonse i dette
bladet. HATS-Magasinet er det eneste
landsdelsdekkende magasinet om teater
og revy.
Helside kr 8000,½ side kr 4500,¼ side kr 3000,1/8 side kr 2000,Er du medlem?
Send en mail til [email protected] for
reduserte annonsepriser.
Neste deadline for annonser:
send e-post til [email protected]
Utdrag fra HATS revyen nr. 4 desember 1991
4
Veiledning.
HATS - MAGASINET № 3–2011
møt: revyinstruktøren
Fridtjof Nordnes. Foto: Kristoffer Nordnes
Med hjerte for revy
En av ringrevene i instruktørstaben til HATS finner vi i Lødingen: Møt entusiasten,
ildsjela og revyforkjemperen Fridtjof Nordnes.
Det er mange revyer i Nord-Norge som
har stiftet bekjentskap med denne mannen på en eller annen måte. Blant annet
som instruktør, kursholder, konferansier,
skuespiller og artist: Fridtjof Nordnes er
en mann mange har et forhold til.
Ærlighet
Hvorfor revy, Fridtjof Nordnes?
-Ja, det, det er et godt spørsmål. Du
veit at det nordnorske kulturlivet har ei
forholdsvis kort erfaring med tradisjonelt
teater. Det vi har hatt lengst her oppe e jo
først og fremst revyen. Alt ifra litt sang og
musikk, til større, profesjonelle oppsettinger. Revyen var en plass korr folk hadde
muligheta til å si ifra om urettferdighet
og ta et oppgjør både med lensmann og
prest.
Du er født i Tysfjord, oppvokst i
Værøy, har i mange år holdt til i Malangen, sokner i dag til Lødingen - og
har hele Nord-Norge som nedslagsfelt
for dine revystreker. Hva er det med den
“Fridtjofske” humoren som slår sånn an
i vår ganske landsdel?
Nordnes humrer mens han tenker
seg om. -Veit du, æ e en såre enkel per-
son som prøve å være ærlig, og det trur
æ e viktig. Nån lag like det, andre ikkje,
og det syns æ er greit, stadfester han.
Ærligheta er kanskje grunnen for hans
popularitet som instruktør. Mange av
lagene som søker instruktørstøtte gjennom HATS, søker i praksis om Fridtjof
Nordnes. Noen revylag har sågar jobbet
med Nordnes i både 10 og 15 år!
Inspirasjon
Du er en mann med mange jern i ilden,
og innimellom alle revyene jobber du også
som drosjesjåfør i Lødingen og i Vestbygda.
Henter du mange karakterer og situasjoner ut fra det du opplever bak rattet?
-Ja, det kan du jo si. Æ får mange vitsa
servert når æ e ute å kjøre. Æ hærja jo
masse med passasjeran mine! Akkurat nu
sett æ å vente på en gjeng damer som e på
ærend, og vi har hatt allsang i lag i bilen i
dag! ler Nordnes. -Men karakteran æ finn
har æ nok mer fra oppveksten min på
Værøy i Lofoten. Husker spesielt ei jenta
som heite Elfrid. Æ huske at ho var snørrat bestandig; ho gikk og drog snørret inn
-og etter ei lita stund kom det ut igjen!
Om vinteren frøs det jo og ble tell is! Æ
HATS - MAGASINET № 3–2011
huske en gong æ spurte mora hennes ka
som feila ho Elfrid? Da kom det kjapt fra
mora: -Ka som feila ho Elfrid? No skal
ikkje du vørr å være frekk, du Fridtjof!
Ho Elfrid, ho har allgeri! forteller Nordnes og ler hjertelig.
Scenedrømmen
Det er noe man fort legger merke til ved
Nordnes når man får sjansen til en prat.
Historiene hans. Fortellingene. Latteren.
Engasjementet.
Er du vokst opp med mye revy rundt
deg?
-Nei, det var egentlig ikkje så mykje
sånt i min familie. Men kanskje har æ
arva nåkka fra farssida. Ho mamma
har fortalt at når æ var 2 år, så sto æ på
en skammel og sang og tjente 10 øre hos
ho tante som hadde butikk! Men han
pappa likte ikkje at æ ville spelle teater.
Da æ sa at æ ville begynne på teaterskole som 17-18 åring, trådte heile familien
til for å snakke mæ ifra det. ”Du kan
aldri bli nåkka Henki Kolstad”, sa han
pappa.
Men revy og teater ble det allikevel?
-Ja, da æ begynte på folkehøgskole
5
begynte æ å spelle teater. ”Det Lykkelige Valget” av Nils Kjær var min første
opptreden, og æ huske at æ fikk gode
ovasjoner for rollen. Seinere merka æ
at bære æ kom ut på scenen så begynte
folk å flire! minnes Nordnes.
Og fliring har denne mannen bidratt
mye til. På 1980- og 90-tallet var Nordnes, sammen med Leif Fjelldal, skuespiller i duoen Joffen og Laffen. Duoen
opererte fra Malangen i Balsfjord der
de begge var lærere ved Sand Skole.
Etterhvert satset de på en tilværelse som
profesjonelle artister, og barneforestillingene om Joffen og Laffen ble store
suksesser i hele landsdelen.
Du sier ofte at “Æ kan jo egentlig ingenting, alt e bære sjøllært”. Jeg har ofte
tenkt at du undervurderer deg sjøl?
-Neeei, det trur æ ikkje. Men æ har
veldig stor respekt for de som kommer
med masse utdanning innafor revy og
teater. Mange revyfolk har sagt at æ har
en nærere måte å jobbe med dem på.
Det syns æ e fint sagt.
Revy som tør
Revyen har gjennom generasjoner vært
talerstol, der blant annet urettferdighet
har blitt tatt opp.
Finnes det noen grense for hva man kan
ta opp på revyscenen?
-Generelt bruke æ å sei at man ikkje
skal sparke folk som ligg nede. Det eneste
æ personlig syns e vanskelig å ta opp på
revyscena, e det samiske. Saman har vært
så undertrykt, at det enda i dag e mange
revyartista som e redd for å støte dem.
Religion kan også være et vanskelig tema,
men æ syns man skal ha lov til å behandle
det på revyscena. Uansett e det viktig å
huske at sjølironi e et utrulig flott hjelpemiddel når man skal iscenesette vanskelige tema! Når du plassere dæ sjøl inn i
sketsjen ved hjelp av sjølironi, da heng du
ikke ut andre enn dæ sjøl.
Gjelder dette all tematikk?
-Du har selvfølgelig nån tema som
bestandig vil være hysj, hysj. For eksempel overgrepssaker. Men tenk hvis
revyen kunne brukes til å si ifra! Koffør
tør vi ikkje det? Når man jobbe med
tabutematikk, må man spørre: ”ka vil vi
ha fram i denne sketsjen og korsn skal
vi få det te?” For eksempel kan det å
bruke sanga ofte fungere bedre for å få
fram budskapet. Sang e mer indirekte
enn en sketsj, poengterer Nordnes.
6
Humorgrenser?
Finnes det “ fylkesmessige forskjeller” på
humoren til revylag i Nordland, Troms
og Finnmark?
-Æ syns ikkje det e så stor forskjell
på selve humoren, mer på virkemidla og
evnen til å ”ta han heilt ut”. Æ oppleve
at det e litt sterkere virkemidla jo lenger
nord man kommer, både på godt og ondt.
Finnmarkinga har lettar for å kalle en
spade for en spade, sier Nordnes lurt, og
fortsetter: -Det e nok en vesensforskjell på
kyst og innland. Kystfolket har et kraftigare språkbruk, vil æ påstå. Men æ syns
dette gjenspeiler seg hos folk i dagliglivet,
ikkje bare på revyscena.
æ jobba som lærer i Malangen hadde
æ god kontakt med skoledirektøren i
Troms, og æ huska en gong han hadde
et innlegg i avisa om viktigheta av teater i skolen. Dette e æ helt enig i; teater
og revy har en sjølskrevet plass i skolen!
Det gir folk en sånn selvtillitt, ei sånn
tru på sæ sjøl.
Opplever du at revylagene sliter med
å rekruttere ungdom?
-Ja, det har æ også opplevd. Men æ trur
nån lag rett og slett ikkje vil ha inn
ungdom. Det som i hvertfall e heilt sikkert e at ungommen sjøl ønske å være
med!
Endringer
Ungdommen vil være med!
Nordnes har et hjerte som banker ekstra
hardt for de unge, og han har i mange år
jobba aktivt for ungdom.
No skal ikkje du
vørr å være frekk,
du Fridtjof!
-Generelt oppleve æ at det e fritt
frem for de som har lyst tell å være med
å spelle revy. Ungdom, derimot, kan
være mer søkanes og spent på ka andre
synes om dem. Der e det ofte sånn at de
har sin faste plass i gruppa. Da skal det
godt gjøres at de slipper til hos kværandre. Nettopp derfor er det ekstra artig
å arbeide med ungdom! De kan synes
at det er veldig artig når æ kjem inn og
ikkje forholder mæ til hierarkiet, men
gjør om på alt og sei at: ”Nei, den og
den skal ha den og den rollen”, forklarer
Nordnes.
Henter du fram noe annet i deg selv
når du jobber med våre yngre revytalenter kontra de mer garva?
-Veit du, æ bruke bare mæ sjøl heile
tida. Æ e jo litt gal; søng og gaule, prøve
å komme inn i den koden som gjelder
det laget der æ e -uansett om det e
ungdom eller voksne. Og ungdomman
e hærlig! Dem e så positiv! I Hasvik var
æ å jobba med ungdomman i fleire år.
Men så ett år hadde dem ikkje råd til
å ha mæ som instruktør. Det året var
æ oppe hos revylaget i Sørvær, og på
premieren kom heile ungdomsgjengen
til Sørvær for å se forestillinga og å
prate med mæ! De tok bussen heile den
lange veien! Det var røranes… I tida da
HATS - MAGASINET № 3–2011
Hvordan tror du framtida blir for de
gamle, veletablerte revylagene?
-Mange revylag har høg snittalder og
æ trur at revyen kommer til å endre sæ
fordi tradisjonsbæreran etterkvært blir
borte. Tradisjonsbæreran hadde med
sæ revyen fra ei anna tid der sketsjen
-og ikkje minst sangen- sto i fokus. I
dag ser æ at det e flere monologa rundt
omkring på revyscenan, og æ meine å
se at mykje av inspirasjonen hentes fra
TV og stand-up. Men vi må huske at revyfestivalan har gjort mykje positivt for
revyen; himmel og hav for en forskjell
det e blitt på kvaliteten!
Som den sterke ressursen Nordnes
er, var han en av de som i sin tid gikk i
bresjen for å etablere en egen nordnorsk
revyfestival.
Reiser du fremdeles til Ørnes, snart
20 år etter etableringa?
-Ja, det e fast! De første åran va æ
både konferansier og instruktør. Æ har
faktisk min egen pris der; Karl Oskar
Prisen! Det begynte med at æ hadde løst
til å ha en pris som kan gå til kæm som
helst, for eksempel til lag som ellers
aldri får en pris, forteller Nordnes. Kriteriet for å vinne kan være ka som helst!
Han humrer: -Et år var prisen 10 kilo
koteletter og veit du kæm som vant?
Det måtte jo bli De 3 Griser fra Hammerfest! Et anna år var det en gressklipper som var prisen, og den måtte jo gå
til Svalbard!
På ”Fridtjofsk vis”, altså. Og sånn
skal det være når Nordnes har en finger
med i spillet.
t elin danielsen
↑ Fridtjof og Reinert Aarseth backstage under
Nordnorsk revyfestival. Foto: Connie Slettan
Olsen.
← Fridtjof deler ut Karl Oskar Prisen til De 3
griser. Prisen var 10 kilo koteletter. Foto: Connie
Slettan Olsen.
↙Fridtjof er mye brukt som instruktør. Her er
han hyret inn av Tjongsfjordrevyen i 2009. Frank
Kristiansen sitter til ventre. Foto: Ynge Brox
Guldbjørnsen/Meløyavisa.
↓ Fridtjof sammen med barnebarnet Joakim.
Foto: Kristoffer Nordnes.
HATS - MAGASINET № 3–2011
7
Satsing på
frivillighet i nord
HATS-Magasinet spurte de nyvalgte fylkespolitikerne i de tre
nordligste fylkene om deres politiske og personlige forhold til det frivillige revy- og teaterfeltet.
Spørsmålene
1.
Hvor lenge har du arbeidet politisk med fokus på kultur?
2.
Hva er de overordnede målene for den frivillige og profesjonelle scenekunsten i ditt fylke?
3.
Hvilke av de politiske målene kan HATS være et redskap for å oppnå ønskede resultater i den neste valgperioden?
4.
Hvilken betydning mener du det frivillige revy- og teaterlivet har for lokalmiljøet i ditt fylke?
5.
Har du personlig erfaring med at det fra revy- eller teaterscenen har oppstått spørsmål, blitt satt fokus på eller skapt undring omkring
temaer som du har tatt med deg videre inn i ditt politiske arbeid?
Finnmark
Foto: Finnmark fylkeskommune.
Ann-Solveig Sørensen
• Parti: Arbeiderpartiet
• Politisk verv: Fylkesvaraordfører
8
1. Jeg har arbeidet poilitisk med fokus på kultur siden januar 2011.
2. Hovedmålet for kulturpolitikken i Finnmark er at kulturen skal være mangfoldig, inkluderende, ha høy kvalitet og være en drivkraft for utvikling og vekst.
Delmålene for scenekunst er å bidra til at skuespillere og dansere i Finnmark
kan ha gode arbeidsvilkår og inngår i regionale og internasjonale nettverk.
I tillegg skal vi sikre at finnmarkingene har tilgang på scenekunst av høy
kvalitet, sikre at scenekunst blir formidlet på egnede steder, og å skape gode
rammevilkår for revy- og amatørteater. Strategien for revy og amatørteater
er å videreføre samarbeidet med HATS for å få økt aktivitet innen revy- og
amatørteater i Finnmark
3. HATS kan med sin kompetanse og nettverk bidra til ytterligere økt aktivitet
innen revy og amatørteater i Finnmark. Frivillig virksomhet innen revy og
teater har lange tradisjoner og er en viktig del av kulturlivet i Finnmark. Vi er
opptatt av at også dette miljøet kan vokse og øke sin kompetanse.
Finnmark har en tydelig strategi for utvikling av kulturarbeidsplasser. HATS
bør i størst mulig grad bruke kulturarbeidere og kunstnere fra Finnmark i kursing og veiledning av revy- og teaterlag i Finnmark. Det vil skape oppdrag for
kunstnere i Finnmark, og skape nettverk mellom de frivillige og profesjonelle
kulturarbeidere. Vi trenger HATS i Finnmark, som kompetansesenter både for
frivilligheta og fylkeskommunen.
4. Jeg mener det frivillige revy- og teaterlivet har stor betydning, kulturtilbud er
viktig for fylket. I spesielt mindre kommuner er det i blant annet de frivillige
revy og teater lagene som gir kulturopplevelse for befolkningen. Dette er med
på å skape bolyst og trivsel hos innbyggerne.
5. Sånn umiddelbart kommer jeg ikke på noe fra revy- eller teaterscenen som har
påvirket mitt politiske arbeid. Men jeg kjenner jo ofte igjen ting som jeg jobber
med.
HATS - MAGASINET № 3–2011
Troms
Foto: Troms fylkeskommune.
Mariam Rapp
• Parti: Kristelig Folkeparti
• Politisk verv: Fylkesråd for kultur og helse
Nordland
Foto: Nordland fylkeskommune.
Marit Elisabeth Tennfjord
• Parti: Sosialistisk Venstreparti
• Politisk verv: Fylkesråd for kultur og miljø
1.
Som fylkesråd for kultur i Troms siden 2006/07, har jeg naturlig hatt et spesielt
fokus på kultur, men i min lange politiske fartstid har jeg sett at kunst og
kultur er grunnleggende for livskvalitet og utvikling. Som Krf-politiker er jeg
opptatt av mangfold.
2. Det er et mål at det nye fylkesrådet skal jobbe for å styrke både det profesjonelle og frivillige kulturlivet i Troms. Frivillighet er en av de viktigste byggesteinene vi har for å skape et vitalt lokalsamfunn, og er en naturlig satsing
også i 2012. Vi viderefører arbeidet med å støtte opp under festivaler og andre
frivillige kulturtiltak, samt det profesjonelle kulturlivet utenfor institusjonene.
3. HATS er et meget viktig organ som når ut til en hel landsdel av aktive og frivillige kulturarbeidere. De er målgruppa for vår satsing, sammen med frivillige
innenfor idrett, friluftsliv, politisk og religiøs frivillig arbeid. HATS forvalter
også en viktig andel av midler til revy- og teaterlag i vårt fylke, til de som har
lyst til å få hjelp fra en profesjonell instruktør til sitt lag eller forening. Midlene
ble økt med 100.000 i 2011, noe vi er glade for skal gå til mer aktivitet i hele
fylket!
4. Jeg tror at det frivillige revy- og teaterlivet i Troms er til stor glede og inspirasjon for mange i sine lokalsamfunn, og bidrar sterkt til økt livsglede både for
de som deltar og de som er de heldige publikummerne.
5. I min forrige periode hadde vi flere møter med det frie scenekunstfeltet, for
eksempel Ferske Scener, som resulterte i blant annet formuleringer i tiltredelseserklæringen om satsing på det profesjonelle frie feltet på lik linje med
satsing på institusjonene, og at det frivillige kulturlivet og amatørene er selve
grunnlaget for rekruttering til den profesjonelle arenaen.
1.
Jeg har vært fylkesråd fra mars 2009, da overtok jeg etter Geir Ketil Hansen
som ble fast representant på Stortinget. Før det var jeg medlem av kulturkomiteen i Nordland, altså fra og med perioden 2007. Jeg var også så heldig at
jeg var i kulturkomiteen perioden 2003-2007. Jeg har tidligere vært medlem
av Kulturutvalget i Rana kommune.
2. Et klart mål er å både bevare, styrke og utvikle mangfold og uttrykk innen
scenekunsten. Dette gjøres bl.a. gjennom konkrete tiltak og støtteordninger,
f.eks har Nordland fylkeskommune ansatt 8 profesjonelle sceneinstruktører
som arbeider i lag/foreninger/skoler i store deler av Nordland. Gjennom
Nordland Teater, der NFK er en av eierne og tilskuddspart, får amatører i
hele fylket hjelp av amatørteaterinstruktøren som er tilknyttet teateret. Et
annet mål er å øke profesjonelle frie grupper. For at hele befolkningen får et
høyt kvalitativt teatertilbud, noe som i stor grad besørges av Figurteateret i
Nordland, Nordland Teater og våre sceneinstruktører.
3. HATS er et viktig redskap mht. å være med å høyne kompetansen og rekrutteringen til scenekunstfeltet, og en god samarbeidspartner for fylkeskommunen.
4. Jeg tror det frivillige revy- og teaterlivet har stor betydning. For å skape
tilhørighet og samhold, og jeg tror det spesielt har stor betydning for barn og
unge som er så heldige å få være med i denne type frivillig arbeid.
5. Ja, kunstneriske opplevelser kan sette spor og skape læring og erkjennelse,
det tar vi med oss videre i livet, også inn i det politiske arbeidet.
HATS - MAGASINET № 3–2011
9
Norsk revyundersøkelse
Hvorfor spiller folk revy? Hvem spiller revy? Hvilke utfordringer har norske revylag?
Dette er noen av spørsmålene Norsk Revyfaglig Senter (NRS) fikk svar på i
spørreundersøkelsen til norske revygrupper i 2010.
hvorfor spille revy?
Ikke overraskende er det det sosiale fellesskapet som trekker sterkest, se figur
1. Å være sammen i kreative prosesser,
kan gi en følelse av å skape, bidra og være
inkludert, uavhengig av hva ditt bidrag
er. Dessuten er det mye energi og moro i
produksjonsprosessen, der ulike mennesker får utløp for ulike kreative sider
- alt fra å skrive tekster, sy kostymer,
male kulisser og kjøre lys. Her ligger
kanskje revyproduksjonens styrke; det
er så mange oppgaver som skal fylles
for at revyforestillingen skal bli bra. Det
er et behov for ulike mennesker med
ulike kvaliteter, som gjør at mange føler
at de er viktige og reelt bidrar. Behovet
for selvrealisering er sterkt hos de fleste
av oss, og revyproduksjon er en unik
arena for umiddelbare tilbakemeldinger.
For enkelte kan også revyen være den
arenaen hvor du blir sett og applaudert
og du lever ut andre sider av deg selv.
Revyproduksjoner gir rom for mennesker med mange ulike kvaliteter, noe
som styrker samhold på tvers av yrker,
10
alder og kjønn, og slik bidrar til ikke bare
samhold internt, men også i lokalsamfunnet.
70% av gruppene som deltok i undersøkelsen mener også at de bidrar til
kulturelle opplevelser i lokalsamfunnet.
Undersøkelsen indikerer at revygruppene er en viktig bidragsyter i lokale
kulturmiljø, og at revyaktører er ildsjeler
med hjertet for bostedet. Revyscenen kan
også fungere som “speaker`s corner” eller
folkets talerstol, der folkemeningen får
utløp, noe som også kan virke befriende i
lokalsamfunnet.
sjon, noen få grupper viser produksjonen
mer enn 10 ganger. Revylagene samler i
gjennomsnitt 800-1000 publikummere
nrs spørreundersøkelse 2010
• Spørreundersøkelsen var et samarbeid
mellom Norsk Revyfaglig Senter (NRS
Trøndelag Forskning og Utvikling(TFOU).
• Mandatet var en kartlegging av revylag,
revyaktiviteter og revysynspunkter i nasjonal sammenheng.
• 60 spørsmål ble utsendt via en questback
til 402 revygrupper, og 226 grupper svarte
Hvem spiller revy og hvor stor aktivitet har gruppene?
Undersøkelsen viser at folk som spiller
revy er mellom 25 og 60 år (skolerevyene
var ikke med i undersøkelsen). 50 % av
de som svarte har ikke medlemmer over
60 år. Kvinner utgjør litt over 50 % av
medlemmene i revygruppene.
De fleste gruppene setter opp én produksjon eller mer i året. De fleste gruppene har mellom 4-6 visninger pr. produk-
HATS - MAGASINET № 3–2011
på undersøkelsen. Svarprosent på 56 %.
• Svar fra alle landets fylker, men klart
høyeste svarandel fra begge trøndelagsfylkene. I tillegg god respons fra Møre og
Romsdal, Hordaland, Nordland, Troms og
Rogaland.
• 21 HATS-medlemslag svarte på undersøkelsen.
• Skolerevyene var ikke med i undersøkelsen.
• Undersøkelsen er kvantitativ.
Glad premievinner fra backstageteltet under Norsk Revyfestival 2011.
pr. produksjon. Av svarene ser vi at 50%
av revygruppene har turnert i nabokommunene med produksjonen i løpet av
siste året.
Rekruttering
Omtrent 2/3 av revygruppene som
svarte, synes det er viktig med rekruttering av nye medlemmer. Mange grupper
forteller at det er vanskelig å få tak i nye
medlemmer.
Figur 2 viser at 75 % av rekrutteringa skjer via bekjentskaper, venner og
familie, og bare 13 % rekrutterer gjennom annonsering, plakater og audition.
Rekruttering er en utfordring for mange
revygrupper, og svarene tyder på at
rekrutteringsprosessene er lukkede og
private. For mange kan nok revygruppene fremstå som lukkede miljøer,
noe svarene om rekrutteringsprosess
bekrefter. Rekruttering er en forutsetning for fornying, og det bør kanskje
jobbes systematisk og målbevisst med å
få inn nye folk? Her kan vi i kulturfeltet
lære av idretten om hvordan dyrke unge
Figur 1. Figuren viser hva gruppene svarte på spørsmålet om hvorfor de spiller revy (NRS 2010)
HATS - MAGASINET № 3–2011
11
talenter. Et eksempel fra revyfeltet er
Lånkerevyen i Stjørdal som bevisst gir
de yngre de beste revynumrene slik at de
skal oppleve suksess på scenen.
offentlige tilskudd
Kun 1/3 av revygruppene søkte offentlig
tilskudd til siste revyproduksjon, se figur
3. Av offentlige tilskudd er det Frifond,
kommunale tilskudd og voksenopplæringsmidler det søkes mest om.
Offentlig tilskudd utgjør mindre enn 10
% av de totale inntektene i produksjonen
til de gruppene som har søkt. Norske
revygrupper søker lite fra kulturmidlene
som finnes. Mulige årsaker kan være
at gruppene har midler fra tidligere
produksjoner og at de derfor er selvfinansierende. En god del av tilskuddsmidlene er øremerket barn og unge, der
mange av revygruppene faller utenfor.
Ulempen med at gruppene ikke søker,
er at revyaktiviteten ikke blir registrert
i kulturstatistikk. Dette medfører at
revyaktiviteten blir glemt når offentlige
kulturkroner skal fordeles. Mange
revygrupper svarer at de ønsker hjelp til
hvor og hvordan de kan søke offentlige
midler.
Figur 2. Figuren viser hvordan revygruppene rekrutterer nye medlemmer (NRS2010)
kjøp av tjenester
Det viste seg at gruppene kjøper en
god del profesjonelle tjenester til sine
produksjoner. Figur 4 viser hvilke
tjenester de kjøper.
50% av revygruppene kjøper instruktørhjelp. NRS sitter med uttaket til NM
i revy, og erfaringen er at de gruppene
som benytter seg av instruktør er mer
åpne for endringsforslag og har et annet
utrykk på scenen. De blir mer vant til å
jobbe i åpne prosesser, og får økt bevissthet om hva som formidles fra scenen.
For å heve kvaliteten på norsk revy,
mener NRS at veien går via profesjonelle
instruktører. Det finnes instruktører i
alle landets fylker, så økonomi kan være
en forklaring på hvorfor 50% av lagene
ikke benytter instruktør, men det kan
også være mangel på å se nytten av eller
kjenne til instruktører.
Det fremkommer i undersøkelsen at
revygruppene kjøper betydelige tjenester
av et profesjonelt leverandørmarked.
Så mange som 32% av gruppene kjøper
hjelp til koreografi. På denne måten
er revygruppene et viktig bidrag til at
profesjonelle aktører kan drive sine
virksomheter, noe som kommer hele
12
Figur 3. Figuren viser hvor mange av revygruppene som søkte offentlig støtte til siste revyproduksjon.
(NRS 2010)
Figur 4. Figuren viser hvilke profesjonelle tjenester revygruppene har kjøpt til forrige produksjon.
(NRS 2010)
HATS - MAGASINET № 3–2011
kulturfeltet til gode.
kurs og kompetanseheving
54% av revygruppene som svarte har deltatt på kurs for inneværende produksjon.
Figur 5 viser hvilke kurs de tok.
Bevisstheten rundt å heve kompetansen er høy. Samtidig vet vi at enkelte
fylker sliter med å få kursing på revy- og
humorfeltet. Norsk Revyfaglig Senter har
lansert Årets revyfaglige seminar, men
pga kapasitet greier vi ikke å dekke mer
enn en liten landsdel i året. I Nord-Norge
har HATS vært dyktige til å kjøre kurs i
de tre nordligste fylkene. NRS erfarer at
de fleste revygruppene ønsker å få kursing av hele gruppa i sitt lokalmiljø.
utfordringer
Norsk revyfaglig senter spurte revygruppene om hva de opplevde som den
største utfordringen med å opprettholde
og videreutvikle revylaget. Figur 6 viser
hva de svarte.
Mangel på egen scene, mangel på
tilskudd, og for lite kunnskap om revysjangeren er ikke en stor utfordring for
gruppene og ikke med i tabellen. Rekruttering til lagene er derimot en utfordring
for mange. Nye folk kan gi teaterlaget
nye impulser og nye ideer. Når det
gjelder kvalitet på tekster, er dette en stor
utfordring for alle revygrupper. Det job�bes for lite med tekst ifølge juryen under
NM i revy 2011. For å komme videre i
en kreativ prosess kan det være lurt å
stille spørsmålene: Hvordan få et større
mangfold inn i revygruppa? Hvordan få
frem de gode ideene? Hvordan gjøre hele
revygruppa deltakende i skriveprosessen?
Figur 5. Figuren viser hvilke kurs revygruppene har deltatt i for inneværende produksjon. (NRS 2010)
Konklusjon
Norske revygrupper har høyt aktivitetsnivå, og bidrar på kulturfeltet både
med egenproduserte produksjoner
og gjennom kjøp av tjenester fra det
profesjonelle leverandørmarkedet.
Revygruppene henter ut lite av offentlige
kulturkroner, og tilbakefører mye av
overskuddet til nye produksjoner. Samtidig uttrykker gruppene et ønske om
å få hjelp til tilskuddsøknader. Ulempen ved ikke å søke midler kan være at
revyen kan bli usynlig i kulturregnskapet, samtidig som at gruppene ikke får
nok ressurser til å utvikle sjangeren, da
overskuddet går med til å holde hjulene
i gang.
Figur 6. Figuren viser hva revygruppene svarte på spørsmålet om hva som er de største utfordringene for å opprettholde og videreutvikle laget (NRS 2010)
Gruppene identifiserer mangel på gode
tekster, mangel på nye folk og ideer som
en utfordring. Barn og unge kan være en
vei å gå for å rekruttere nye revyaktører,
og også sørge for kontinuitet. Det er en
utfordring for revygruppene å rekruttere
i åpne prosesser.
Norske revygrupper er en aktiv
bidragsyter på scenekunstfeltet, og gjenspeiler den norske folkehumoren, samtidig som de ivaretar en lang tradisjon
HATS - MAGASINET № 3–2011
med å sette opp revyer over det ganske
land. For å lykkes med å heve kvaliteten
på norsk revy er det viktig med kurs og
kompetanseheving, profesjonell bistand
fra instruktører, og å skaffe støtte for å få
nok ressurser til fornying og utvikling.
t hanne sagmo og kari lydersen
f norsk revyfestival
13
Isbjørna på tur
Isbørnmafian som nyoppstartet revygruppe forteller om sin første tur
til Fylkesrevyfestivalen i Lakselv.
åstedet
Fredag 14. oktober startet vår fredfulle
ferd fra Hammerfest til Lakselv. Vi var
fordelt i private kjøretøy som skulle frakte
oss trygt frem. Dette var første gang Isbjørnmafian som nyoppstartet revygruppe
opptrådte offisielt, og dermed første gang
som deltaker på Fylkesrevyfestivalen.
Vi hadde meldt på to nummer. Den ene
var sangen «Vi Står Han Av», skrevet av
revymedlem Roger Kristoffersen, og det
andre var monologen «Smørblomsten»,
skrevet av Knut Alfred Olaussen. Etter
at vi ankom vår destinasjon og overnattingssted, begynte vi i all hast å gjøre oss
klare for å nå jubileumsforestillingen.
Man kan lett forvente en viss grad av
stress når en gjeng på elleve mennesker
ankommer Vindvotten SFO en og en halv
time før forestilling. Vi skulle både pakke
ut og stelle oss før jubileumsforestillingen! Men på mirakuløst vis tok alle det
med beherskende ro; her var det både tid
for latter og glede.
Vi hadde forventet å bo på hotell og
ikke på SFO i et og samme rom, men nå
fikk vi mulighet til å utvikle samholdet
videre. Vi ble bedre kjent og samtidig
hadde vi det gøy sammen. På grunn av at
Isbjørnmafian ble stiftet i 2011 så var ikke
vi aktører på jubileumsforestillingen. Rolf
Erling Heggem uttalte med latter og smil
til en bekjent som undret på hvorfor vi
ikke deltok på forestillingen, -Vi har ikke
noen gamle nummer før til neste år! Etter
14
en kjempekoselig og underholdende kveld
dro vi sammen i vårt eget lille barnetog
fra Kultursalen til uterestauranten «Åstedet» hvor vi spiste og hygget oss. Man kan
vel si at så mange pizzaer som vi spiste så
var dette «åstedet» hvor Isbjørnmafian
fikk sitt aller første måltid!
boltre oss i butikkene og shoppe til Visakortet takket for seg. Hans Morten
bestemte seg for å støtte en skoleklasse
ved å kjøpe lodd, premien var en valgfri
kake, og gjett om han vant! Mye tydet på
at lykken var med «oss» ehm, han. Kaken
ble gitt som en gave til Vindvotten SFO.
Green room
Gutta på tur. Knut Alfred Olaussen, Ken Are
Johnsen, Hans Morten Olafsson, Rolf Erling
Heggem og Martin Heggem Wiik
vinnerlykke
En så å si rolig natt passerte (hvis man ser
bort i fra Hans Morten Olafssons telefon,
som han helt sikkert med vilje hadde
glemt å slå av vekkeklokken på, og som
ringte kl 0630!). Ingen av oss trengte å stå
tidlig opp fordi sceneprøvene våre ikke
begynte før kl 1300. Ved frokostbordet satt
en gjeng voksne barn som overhodet ikke
lot til å være trøtte. Her ble det unnfanget
revyideer og annen moro basert på egne
virkelighetshistorier og erfaringer.
Omsider dro vi som en gruppe SFObarn fra Vindvotten til Lakselv sentrum
for en liten «bytrening» hvor vi kunne
HATS - MAGASINET № 3–2011
Sceneprøvene gikk som smurt, selv om
nervøsiteten allerede begynte å ta tak.
Revyens «Smørblomst» entret scenen etter en sceneprøve av «Vi Står Han Av».
Begivenheten for dagen, og som vi alle
ventet på, nærmet seg med stormskritt,
eller «høstskritt» hvis man tar årstiden i
betraktning. Alle vi som skulle på scenen
satt spente i bussen utenfor Kultursalen
som fungerte som et slags green room.
Herfra kunne vi følge med på en direktesendt sending fra Kultursalen. Revynummer etter revynummer ble ropt opp på
høytaleranlegget i bussen og bedt om å
gå backstage for å gjøre seg klar. Akkurat
nå fokuserte vi på å gjøre vårt beste og
vi gikk til og med gjennom sangen vår
flere ganger på utsiden av bussen mens vi
ventet.
Så skjedde det som alle vi i Isbjørnmafian hadde ventet på: Vårt navn ble ropt
opp over høytaleranlegget i bussen. Vi
gikk langs midtgangen, spente på hva vi
hadde i møte. Etter det vi hadde sett fra
tv-skjermene, og hva de andre revylagene
hadde fortalt, så kunne vi vente oss et
Smørblomsten på scenen .
“Vi står han av”.
fantastisk publikum.
Det beste med revy
Den følelsen og nervøsiteten som vi kjente
var ubeskrivelig, men utrolig god. Knut
Alfred entret scenen forkledd som en
smørblomst. Latteren fra publikum kom
i rasende hastighet, som en tsunami, bare
ved synet av blomsten som stod helt alene
på scenen. Publikum kunne kjenne seg
igjen i hva Smørblomsten hadde å fortelle,
for det er ikke alltid like enkelt å stikke av
når man er bundet fast. Smørblomsten ble
mottatt med glede, latter og tårer.
Kveldens aller siste nummer stod for
tur, og det var sangen vår «Vi Står Han
Av». Vår Smørblomst hadde nå skiftet fra
å være en blomst til å bli en helt vanlig ansatt i et ressursselskap. Vi var alle
ikledd klær publikum kunne assosiere
med ekte finnmarkinger. For det var et
sterkt budskap sangen vår formidlet;
hvordan vi gjennom flere år har blitt
behandlet ulikt i forhold til søringene.
Da vi stod på hver sin side av scenen og
ventet på klarsignalet, kjente vi varmen
fra publikum. Det er i slike stunder man
kanskje tenker «hva er det vi holder på
med egentlig?!», men akkurat der og da
så var det overhodet ikke tid til å tenke.
Her var det snakk om sekunder før vi
skulle ut på scenen og gjøre vår første
sangopptreden under navnet Isbjørnmafian. Rolf Erling ble enormt nervøs da
konferansieren introduserte vårt bidrag
som: ”en sang som kom til å overskride all
forventning!” Vi gikk på scenen og sang
og sang! Publikum i salen var som bedøvet – ingen rørte en muskel. Det var stille
gjennom hele sangen og da siste tone var
sunget kom applausen som vi kjente helt
inn i hjertet. Det er dette som er det beste
med revy; den følelsen man får ved en slik
mottakelse.
Prisutdeling
Juryen trakk seg tilbake og spenningen
var på topp. Alle aktørene fra de forskjellige revylagene stod på scenen og gledet
seg til prisutdelingen. I alt ble det delt ut
fire priser: «Beste Sang», «Beste Sketsj»,
«Beste Monolog» og «Publikumsprisen”.
Det var nok mange av oss som stod på
scenen som tenkte at man kunne ha gjort
det bedre, eller at man hadde gjort en
delvis mislykket opptreden, men det lot
ikke til at publikum delte disse tankene.
For gjennom hvert revyinnslag hadde
publikum en energi som holdt seg på
maks nivå gjennom en og en halv times
forestilling!
I det juryen skulle presentere «Årets
Monolog» stod vi alle og håpet på at vårt
eget bidrag «Smørblomsten» skulle vinne,
HATS - MAGASINET № 3–2011
men dessverre ble vi ikke tildelt den prisen. Da «Beste Sang» skulle bli presentert
holdt spenningen på å ta knekken på oss,
vi krysset fingrene, og tror du ikke at
ordene «Isbjørnmafian» klang gjennom
PA-anlegget og strakte seg til enden av
salen og tilbake igjen?! Resten av Isbjørnmafians medlemmer stod på føttene og
jublet og skrek, og vi som stod på scenen
var i ekstase. Tenk, vi hadde vunnet en
pris på vår aller første deltakelse på Fylkesrevyfestivalen!
velfortjent feiring
Tiden var så inne for å dele ut kveldens
aller siste pris og som de kalte den
gjeveste prisen av dem alle. Dette var
prisen som publikum i salen hadde stemt
på. I og med at dette var den siste prisen
var spenningen nå enda høyere enn
tidligere. Trommeslag og fottramping
duret som et jordskjelv i Kultursalen da
publikumsprisen var sekunder fra å bli
avslørt. Prisutdelerens stemme fikk ikke
sagt mer enn ordet «smør» før hele salen
nådde er lydnivå som bare kan oppleves
på Fylkesrevyfestivalen! Vi hadde altså
klart det, det vi ikke trodde vi kom til å
klare – å vinne med begge numrene vi
deltok med. Tenk at vi klarte å stikke av
med to av fire priser! Vi kunne ikke blitt
gladere! Nå var det tid for en velfortjent
feiring sammen med en sammenspleiset
gjeng i ekstase.
t martin heggem wiik
f isbjørnmafian
15
Bildet er laget av EvaMaria Mansnerus.
Viewpoints
”-Hvordan blir rollefiguren min troverdig? Hvordan får jeg teksten til å leve?
Hvordan skal jeg løsrive meg fra manus?”
Det finnes mange skuespillertekniske
tradisjoner som tilbyr ulike innfallsvinkler til skuespillerens og instruktørens
arbeid med disse spørsmålene.
HATS tilbyr opplæring i ulike faglige
emner og retninger som finnes innafor
revy- og teaterfaget. Spørsmålene ovenfor
møter vi ofte, og hvert år arrangerer
HATS forskjellige kurs i skuespillerteknikk hos revy- og teaterlag i landsdelen.
Disse kursene er blant de mest etterspurte, og det kan henge sammen med
at skuespillere og instruktører arbeider
så tett sammen i prosessen fram mot forestilling, og søker et felles ”språk” som kan
forenkle prosessen, gjøre den inspirerende og morsom.
Bevisstgjøring
Innafor revy og teater – eller scenekunst
16
generelt – finnes det ikke noe enhetlig
svar på spørsmålene stilt innledningsvis.
Som skuespillere og instruktører må vi
selv drive undersøkende arbeid for å finne
våre egne svar, og blant alle teknikker
og metoder må vi selv prøve og feile, og
velge den eller de metodene vi syns gir
oss mest. På kurs som HATS arrangerer
er det lagt vekt på at deltakerne skal få
muligheten til å prøve ut og finne sin
foretrukne arbeidsform eller metode.
Teaterförening med base på Åland.
Sneltvedt vil under workshopen i
Tromsø ta utgangspunkt i improvisasjon,
stemme og bevegelse for å lære deltakerne
å ta valg direkte på scenen og skape handlinger som er basert på oppmerksomhet
ved tid og rom. Målgruppen for workshopen er skuespillere og instruktører fra det
frivillige og profesjonelle feltet.
Mer info om workshopen på www.
hats.no
Workshop i Viewpoints
2.-4. mars 2012 inviterer HATS instruktør
Grete Sneltvedt til Tromsø for å kjøre en
workshop i den skuespillertekniske metoden Viewpoints der også spørsmålene
overfor kan undersøkes. Sneltvedt er
scenekunstpedagog og sertifisert ved
GITIS i Moskva. Hun har i en årrekke
arbeidet som gjestelærer på universitet og
høyskoler rundt omkring i Norden og er
i dag den drivende kraften i LumparLab
HATS - MAGASINET № 3–2011
Grete Sneltvedt holder kurs.Foto: Tiina Tahvanainen.
Teatergruppa TANT ved Kultteateret brukte viewpoints da de jobbet fram forestilingen Lykkehjulet i 2009. Foto: HATS
9 punkt for oppmerksomhet
Den skuespillertekniske metoden Viewpoints er en teknikk opprinnelig utviklet
for dansere, av koreografen Mary Overlie.
Hun satte danseimprovisasjon inn i et
system bestående av seks kategorier for
tid og rom. Seinere tilpasset og utvidet
teaterinstruktørene Ann Bogart og Tina
Landau Viewpoints til teatret.
Viewpoints kan sies å ha tre hovedfunksjoner:
Det er en treningsteknikk for skuespillere og instruktører, for å bygge et godt
ensemble og for å skape bevegelse og
dynamikk på scenen.
Det er en verktøykasse med et visst antall begreper for bestemte bevegelsesprinsipper, slik at man kan få et felles språk
for hvordan og hva vi skaper på scenen.
Teknikken gir deg bestemte punkter
du skal rette din oppmerksomhet mot,
som skal hjelpe skuespilleren –eller instruktøren- i det skapende arbeidet.
Utgangspunktet for hele teknikken
finner vi i den enkle handling det er å
stå i rommet. Isteden for å begynne med
ideen om å lage teater, begynner Viewpointsteknikken med å plukke teatret
fra hverandre, har Mary Overlie uttalt.
Denne tankegangen danner basis også
i Bogart og Landau sin videreutvikling
av teknikken. Skuespilleren gis rom til å
arbeide med og utvikle sansene sine ved
å fokusere på èn bestemt ting av gangen.
På denne måten utvikler skuespilleren
grunnleggende kroppslig erfaring i alle
enkeltelementer som til slutt danner en
solid helhet i den ferdige forestillinga.
I boka ”The Viewpoints Book”, som er
en lettlest og praktisk guide til teknikken,
og hvordan man setter enkeltelementene
sammen til en ferdig komposisjon, beskriver Bogart og Landau sine ni kategorier eller punkt for teaterarbeid.
De følgende punktene er fysiske
kvaliteter; veivisere, som vi alle allerede
kjenner og omgir oss med uten nødvendigvis å tenke over dem til daglig.
Gjennom å rette oppmerksomheten vår
mot disse kvalitetene, tilbys vi en spontan
og intuitiv arbeidsmåte som kan hjelpe
oss i arbeidet vårt som skuespillere og
instruktører.
•
•
Viewpoints og tid:
•
•
•
•
Tempo: Tar for seg hvor sakte eller
fort en handling gjennomføres på
scenen.
Varighet: Tar for seg hvor lenge en
handling eller en sekvens av handlinger mellom skuespillere varer.
Kinestetisk respons: Din impulsive
reaksjon på en lyd eller bevegelse
som skjer i rommet.
Repetisjon: Intern repetisjon tar for
seg hvordan du repeterer dine egne
bevegelser. Ekstern repetisjon tar
for seg hvordan noen av de andre
viewpointskategoriene utenfor deg
selv, for eksempel tempo eller form,
repeteres.
•
•
rommet, b) kroppen og kategorien
arkitektur som sammen skaper en
form eller c) kroppen som sammen
med andre kropper skaper en form.
Gest: Er bevegelse med èn eller
flere deler av kroppen, for eksempel
hånden, øynene, magen osv. Gest er
Form med en begynnelse, midte og
slutt.
Arkitektur: Tar for seg det fysiske
rommet du er i og hvordan det påvirker dine bevegelser; den konkrete
bygningsmassen, rommets tekstur
som treverk, betong osv., lyskildene i
rommet, fargene i rommet og lydene
som er i rommet.
Spatsial relasjon: Tar for seg avstanden mellom tingene på scenen, spesielt avstanden mellom en kropp og
en annen, eller avstanden mellom en
kropp og flere kropper eller avstanden mellom kropp og Arkitektur.
Topografi: Tar for seg det landskapet,
gulvmønstret, som skuespillerne
skaper med bevegelsene sine gjennom rommet i løpet av for eksempel
forestillinga.
t elin danielsen
Kilder:
Viewpoints og rom:
•
Form: Tar for seg kroppens linjer i
rommet, og hvilke konturer eller skisser kroppen skaper. Man forholder
seg til runde og firkantede former.
Disse formene kan enten være
stasjonære eller forflytte seg rundt i
rommet. I tillegg kan formene opptre
enten som a) kroppens form alene i
HATS - MAGASINET № 3–2011
• www.sixviewpoints.com
• The Viewpoints Book: A practical guide to
viewpoints and composition (Ann Bogart
og Tina Landau, Theatre Communication
Group, NY, 2005
• www.siti.org
• www.lumparlab.ax
17
Med sommerfugler
i magen
- Litt sommerfugler i magen har jeg jo, forteller Kristin Jørgensen om sin nye
jobb som teaterinstruktør ved Nordland Teater. - Men jeg gleder meg! Det er en
veldig spennende stilling, tilknyttet et spennende hus.
Kristin Jørgensen er opprinnelig
Bodø-jente og har et nært forhold til
Nordland Teater (NT), både som publikummer, arrangør og kursdeltager. Hun
vokste opp med foreldre som tok henne
med på forestillinger i gamle Fram kino.
– Og det var magisk! kan hun erindre.
Siden ble Kristin selv amatørskuespiller som gjorde bruk av kurs arrangert
på NT. Da hun i voksen alder flytter til
Nesna utenfor Mo i Rana, meldte hun
seg raskt som arrangør. – For jeg mener
at vi trenger å se teater, komme oss ut av
stua, le og gråte i felleskap med andre. At
jeg selv har tatt teaterfaglig utdanning
og blitt sceneinstruktør er på et vis et
resultat av at vi hadde dette lille teateret
så nært i Nordland.
Hva går den nye jobben ut på?
– Jeg skal jo først og fremst betjene
amatørteatermiljøet i Nordland. Instruktøren ved NT skal være behjelpelig på
mange slags vis: gi regi/instruksjon, kjøre
pedagogiske opplegg, gi faglig veiledning,
være produksjonsleder, gi teknisk bistand
og hjelpe til med manusskriving. Teateret
skal yte profesjonell bistand til amatørteaterlag, organisasjoner og skoler, og min
jobb går ut på å lede denne virksomheten.
Har du noen visjoner i den nye jobben?
–NT har en egen visjon om å skape
magiske øyeblikk som du tar med deg
resten av livet. Det er en visjon som ligger
mitt hjerte nært. Jeg skal jo være med å
ivareta og ta ansvar for kulturformidling i Nordland. Det handler om å lage
øyeblikk sammen med, eller for mennesker som lever utenfor det profesjonelle
teateret. Det er jo en veldig vid og stor
visjon. Nå i starten kan visjonene være litt
høytragende. Etter hvert kommer det nok
noen mer jordnære og konkrete visjoner.
18
Jeg har blant annet et mål om å få ungdom opp på scena, inn i dramarommet og
i teatersalen. For teateret er ikke dødt selv
om skjermkulturen har vokst.
Nordland fylke har ansatt 8 sceneinstruktører som hjelper amatørteatergrupper i Nordland, hvordan har du tenkt å
samarbeide med dem?
–Mitt første møte utenfor huset er med
Tor-Ove Karlsen, som er teaterleder i
fylkeskommunen. Han er en bra fyr som
er opptatt av å skape samarbeid framfor
å bygge gjerder. Jeg tenker at mye av mitt
arbeid vil være på andre arenaer enn der
Nordland fylke agerer. Tre kommuner
her på Helgeland er uten avtale med
fylket; Rana, Hemnes og Nesna, og jeg
vil starte med å få i gang et nettverk der.
Jeg har også en tilhørighet til Bodø og
Asylrevyen, og vi er allerede i gang med
en forestilling. Jeg har tidligere jobbet
som instruktør i Lofoten med fylket som
arbeidsgiver selv, så jeg vet litt om hvilken
arbeidsdag de har. Det kan av og til være
en ensom jobb, og man rekker ikke over
alle som trenger hjelp. Jeg tenker at det
kan være bra med en ekstra instruktør på
lag. Vi er jo uendelig heldig i dette fylket
som har åtte proffe regioninstruktører,
NT med egen sceneinstruktørstilling
pluss HATS som er revy-og teaterlagene
sin egen organisasjon.
Hvilke relasjon har du til HATS?
– Jeg har et kjærlighetsforhold til
HATS. HATS er en nøkkelorganisasjon,
som jobber for hele Nord-Norge. Jeg har
hatt kontakt med administrasjonen helt
siden jeg kom tilbake til Nordland fylke
for 14 år siden. Jeg har jobbet som kursholder og vært instruktør på oppdrag for
HATS, samt et større samarbeid gjennom
min stilling på Høgskolen i Nesna. HATS
HATS - MAGASINET № 3–2011
er en bra arbeidsgiver, og de som har jobbet i administrasjonen i løpet av min tid
nordpå, er folk jeg setter stor pris på.
Mari Hagen, som hadde denne stillingen tidligere, hadde et nært samarbeid
med HATS, hvilke tanker gjør du deg om
dette?
– Jeg, Mari Hagen og Trine Hild
Blixrud fra HATS designet i sin tid et
større kurs som ga 30 studiepoeng og
som ble arrangert på Høgskolen i Nesna.
Studiet het TIBU, og utdannet teaterinstruktører for barn og ungdom. Studiet
var samlingsbasert og veldig populært,
med folk fra hele landsdelen. Det var en
artig opplevelse, og jeg gjør det gjerne
igjen. HATS er en viktig organisasjon
som betyr veldig mye for teateraktiviteten i Nord-Norge, og som det er viktig å
samarbeide med.
Nordland Teater er et profesjonelt
teater. Hvorfor er det viktig at de satser på
amatørteater?
– Jeg mener det handler om å holde
liv i en levende fortellerkultur som lever
utenfor institusjonsteaterets vegger. Ta
vare på menneskets glede av å fortelle
sine egne fortellinger, ikke bare bli fortalt.
Teater er en gammel kunstform som har
overlevd tross nye fortellermedier. Kanskje noe av svaret ligger i amatørens glede
over å spille selv? For blomstrer amatørkulturen har vi også et godt publikum.
Stillinga mi er i direkte kontakt med grasrota, noe som også gjør at amatørteaterbevegelsen får et eierforhold til teateret.
Og det er bra. Det gir oss følelsen av at det
e vårres teater.
t kari lydersen og kristin jørgensen
f mediebyraaet.no
Kristin Jørgensen
• Utdannet ved Bodø lærer-høgskole og har hovedfag i drama
og teater fra Universitetet i
Trondheim.
• Jobbet som teaterinstruktør i
Nordland fylke
• Jobbet som høgskolelektor i
teater ved Høgskolen i Nesna.
HATS - MAGASINET № 3–2011
19
Svart Kaffe
Hvordan lage et teaterstykke uten manus? Manuskonsulent Maja Bohne Johnsen forteller
hvordan hun skapte et teaterstykke for og med ungdom, helt fra begynnelsen.
lages tekstbasert
teater så har man et manus man vil sette
opp, og så finner man skuespillere til det.
Men når man jobber med en teatergruppe
der et visst antall skuespillere er med så
er det tvert om. Da er det en entusiastisk
gjeng som ønsker å spille teater og så er
utfordringen å finne et egnet manus. Det
skal passe skuespillerne, det skal være noe
alle har lyst til å gjøre og det skal være
noe man som instruktør føler at man
tenner på. Dette er ikke en enkel prosess.
Man merker fort når entusiasmen dør
på side 14. Og det er ikke nødvendigvis
manus det er noe galt med, det kan være
at det rett og slett ikke treffer. Min erfaring fra ungdomsgrupper er at stoffet må
treffe dem skikkelig og det lønner seg å
bruke tid på å finne et godt manus. Selv
har jeg opplevd å bruke tid, og å lete med
lys og lykte, men jeg har også erfaring
med at det er verdt dette arbeidet. Jeg har
i tillegg erfart at det går an og sette opp
en blanding av noe gammelt, noe nytt,
noe lånt og noe selvskrevet.
Første oppsetning jeg gjorde med
Vanligvis når det
20
Bjørgs Teater var Det skjendige drapet i
Skippergata av Finn Iunker. Dette var et
manus som var klar for oppsetning uten
særlig bearbeidelse. Vi gjorde riktignok
en del strykninger underveis, men stykket
var der. Et poetisk, morsomt (utrolig nok)
og veldig sterkt stykke. Vi skapte bilder
og fant nerven i teksten. Som instruktør
prøvde jeg å hente fram det ungdommene
kom med under prøvene og å gi dette
form. Det hele godt hjulpet av danser og
koreograf Gerd-Kaisa Vorren og scenekampinstruktør Ine Camilla Bjørnsten.
Året etter var mer krevende. Ungdommene ville ut av teatersalen. En av
ungdommene foreslo kafé, og ideen om
å spille på kafé ble født. Kafé-rommet ga
meg et sted å starte. En kafé er ofte et rom
der noen ønsker å skape en stemning av
intimitet og hygge, hvor vi mange ganger
sitter så nære at vi kan ta i hverandre,
uten at vi benytter denne muligheten,
nær men likevel så fjern for hverandre. Vi
sitter tett, men i helt forskjellige verdener. Tanken om å si noe om det moderne
menneskets ensomhetsfølelse ble en slags
HATS - MAGASINET № 3–2011
grunnidé for prosjektet. Litt ambisiøst –
ja – men det var starten på forestillingen.
Da var det bare å finne teksten – og tro
mot grunnideen så ble det hovedvekt
på monologer. Jeg leste monologer/tekster til øyet ble stort og tørt. De skulle
passe sammen på et vis – de skulle si noe
viktig, men med et glimt i øyet. Jeg var
usikker på hvordan det ville gå å plukke
monologer fra ulike stykker og sette de
sammen til en helhet. Jeg innrømmer at
det ble en lengre prosess enn jeg hadde
forutsett. Det var spesielt utfordrende der
tekstene ble hentet ut av teaterstykker.
Jeg var på et tidspunkt veldig glad for at
boka Ådissjen var publisert. Den er en
samling av nyskrevne monologer, som
er skrevet nettopp for at skuespillere skal
kunne hente monologer til audition. Jeg
brukte tre monologer fra denne boka, og
sammen med en liten tekst av Lars Norén
så ga dette oss en start.
Det skal også sies at det var en spesiell
prosess med ungdommene. Flere var i
innspurten med eksamener i 3. klasse på
videregående, så noen synes det ble for
mye og falt fra. På et punkt avlyste vi hele
forestillingen. Jeg gikk meg en skitur etter
at avgjørelsen var tatt – litt lettet må jeg
innrømmme. Jeg hadde ikke før spent
skia på beina før jeg fikk åpningsscenen
helt klart på netthinna – og jo mer jeg sa
til meg selv at det ikke kom til å bli noen
forestilling jo flere bilder fikk jeg. Etter en
samtale med en av ungdommene så bestemte vi oss for å gå igang igjen dersom
de skaffet et par ungdommer til, og det
gjorde de. Og det var litt magisk, for gjennom dette fikk vi både
dans og musikk inn i
prosjektet, noe som ga
kaféen vår et større rom.
Danseren hadde i tillegg
en flott ferdigkoreografert dans som passet
veldig bra til en monlog
jeg nettopp hadde lest om å ha opplevd
voldtekt. Vi fikk også inn en på piano
som hadde Regndråpspreludiet av Chopin
i fingrene – og det var litt spesielt, for den
siste monologen jeg fant var nettopp Tennessee Williams sin fantastiske tekst Talk
To Me Like the Rain…And Let Me Listen.
Jeg visste at det måtte bli avslutningen.
Jeg oversatte deler av teksten i tillegg til
A Telephone Call av Dorthy Parker. En
herlig tekst om det å vente på et menneske
som aldri ringer. Noe jeg tror mange kan
kjenne seg igjen i.
På neste øving tok jeg med meg en
råtekst jeg hadde skrevet og det var nok
til å sette i gang den herlige kreative
gjengen. De skrev en monolog sammen i
tillegg til at en av ungdommene skrev en
monolog alene mer inspirert enn basert
på råteksten. Begge monologene var
bartendermonologer. Og det er klart – vi
måtte jo ha noen som styrte kaféen, om
enn motvillig og ubehjelpelig. Det ble en
sliten bartender med en ung assistent.
Bartenderen hadde mistet piffen mens
den unge assistenten slo ut håret, drømte
om å være musikalstjerne og sang en
strofe fra All that jazz så glassene klirret
tid på å øve dem inn så var det absolutt
verdt det. Siste uka fikk jeg også hjelp til
instruksjon av Klaus Løkholm Bergli. Det
er utrolig deilig å ha fire instruktørøyne
istedenfor to. Ine Camilla var igjen
instuktør for scenekampscener, noe som
gjorde bartenderens drøm om hevn mulig
å iscenesette.
Forestillinga ble spilt på Café Sånn i
Tromsø, men det er ikke uproblematisk å
spille i et rom som i utgangspunktet ikke
er laget for teater, og de som satt bakerst
hadde nok problemer
med å se til tider.
Men alt i alt ble dette
en forestilling som
mange likte godt og
flere har ønsket å se
igjen. For meg var
den et resultat av godt
teamarbeid og et bevis på at det finnes
utrolig mange muligheter i arbeid med
ungdom om man bare tør. Min erfaring
med å jobbe manus der du har et gitt
antall skuespillere er at det gjelder å se
mulighetene i stoffet. Du kan doble roller,
dele roller – eller du kan gjøre som vi
gjorde: skape noe helt nytt ut av noe gammelt, noe nytt, noe lånt og noe selvlaget.
Det kan gi både en spennende prosess og
et resultat der noe helt nytt har oppstått.
Jeg hadde ikke før spent skia på beina
før jeg fikk åpningsscenen helt klart på
netthinna
og resten av gjengen sank ned i stolene.
Begge monologene fungerte godt og ga
forestillingen et slags lim. Den trøtte
bartenderens fundering over hvorfor
folk ikke bare kan drikke en kopp svart
kaffe og være fornøyd ga mye latter og ble
opphav til tittelen på forestillingen - Svart
Kaffe.
Allerede tidlig i prosessen hadde jeg
en idé om at vi skulle bryte naturalismen
og falle inn i noen felles rytmer. Og hva
er mer naturlig enn å bruke kopp, sukkerbiter og tefat når man sitter på kafé.
Eller vin, glass og flasker. Og slik ble
det. Gerd-Kaisa lagde koreografier med
ungdommene – og selv om vi brukte mye
HATS - MAGASINET № 3–2011
t maja bohne johnsen
f eirik bjørklund.
21
teatertips
Hvorfor er teaterscener ofte svarte,
og hvordan best skape illusjon av sol
med lys på scenen?
Teaterscener er ofte svarte fordi da har
man best kontroll over hva som skal
fange oppmerksomhet på scenen. Sort
er den fargen som reflekterer minst lys,
og fanger derfor minst oppmerksomhet.
Det er når lyset treffer en gjenstand at
den trer fram og vi kan se den. Derfor er
det ofte lysets styrke, og hvor det treffer,
som styrer fokus. Som bakteppe, og også
såkalte «bein», egentlig fra engelsk legs,
brukes ofte sort velour som er et stoff som
liksom sluker lyset.
For å skape illusjon av sol på scenen
kan man for eksempel bruke en kraftig
lyskaster som gjerne har et litt gult filter,
spesielt om man ser selve lyskilden. Er det
kveldssol eller solnedgang man vil vise,
må man bruke et rødt filter, og retningen
på lyset bør ha en lavere innfallsvinkel.
Man kan også bruke sjablonger som kalles for goboer, i en spesiell lyskaster som
kalles profillyskaster. Denne goben kan
illudere at solen lyser gjennom løvverket
i et tre og treffer scenegulvet eller andre
ting på scenen. Scenografien vil fortelle
om miljøet. Om scenografien er et rom,
kan det se ut som det kommer lys inn
gjennom et vindu.
Ekspertene:
Lys
Foto: Bernt Morten Bongo
Bernt Morten Bongo
• Svennebrev som møbelsnekker
• Eksamen Lederskolen for
treindustrien STI
• Diplom SHKS møbel og
interiørarkitektur.
• Siden 1990 ansatt som
tekniker i Beaivvas Sami
Nasjonalteahter, diverse
Ny spalte
scenografioppdrag og lysdesign mest for Beaivvas.
HATS-Magasinet har startet en ny spalte med teatertips, hvor
fem fagfolk svarer på spørsmål innen lys, kostyme, sminke, kulisse, økonomi og PR. Her vil vi svare på spørsmål som leserne
sender inn. Har du noe du lurer på eller trenger hjelp med?
Send spørsmålet ditt på epost til [email protected]
Kostyme
Hvor kan man kjøpe store damesko
som passer menn?
Når det gjelder damesko i store størrelser
har det i mange år vært et problem, også
fordi det ikke har vært helt stuerent å ha
føtter over str. 40. Dette har heldigvis
forandret seg. Nå finnes det firma som
produserer damesko helt opp til str.45.
Dette er ofte helt streite sko beregnet på
vanlig bruk. Går man på nett og søker på
store damesko, får man mange treff.
Når det gjelder litt mer ekstreme
sko til showbruk ville jeg prøvd meg på
dragshow-bransjen. Det meste av damesko for herrer kommer fra USA. Partybutikker har også kataloger der man kan
22
bestille litt mer «sexy» fottøy. Jeg ramser
ikke opp spesielle nettsider her fordi jeg
selv ikke har spesielle favoritter. Hver
produksjon har sin egen stil og sine egne
behov, men jeg finner alltid det vi har
bruk for. Skokjøp på nett er for oss på
Nordland Teater både tidssparende og
ofte billigere enn butikk. Det følger ofte
med en returlapp i tilfelle ting ikke passer. Jeg har aldri opplevd dårlig service på
skohandel.
HATS - MAGASINET № 3–2011
Foto: Nordland Teater
kari-britt nilsen
• Utdannet innen kostyme
• Lang erfaring som kostymemaker fra ulike prosjekter,
bla rockeband og opera
• Jobbet som kostymemaker
på Nordland Teater fra og til
siden 1979
Ekspertene:
Sminke
Foto: Bernt Morten Bongo
Foto: Tove Solbakk
tove solbakk
• Utdannet make-up artist v/Art complexion og
sertifisert coach v/Ringom
instituttet.
• Eget studio der hun jobber
med makeup, body-paint og
performance.
• En av HATS sine instruk-
teatertips
Hvordan skal man best feste mikrofonen utenpå sminken? Min erfaring er
at tapen som skal feste mikken ikke
vil feste seg.
Det finnes forskjellige taper på markedet
og håper jeg kan hjelpe med noen tips.
Av egne erfaringer opplever jeg at den
hudfargede sportstapen, med glatt overflate, fester noe dårlig når aktøren svetter.
Dette kan være at limet ikke fester godt
nok på fettbasert sminke. Det blir for mye
fukt under, slik at limet ikke fester (det
samme man kan oppleve med plaster som
får fukt på limet). Derfor er det viktig at
flaten tapen skal limes på er tørr.
Alternativet her kan være å sminke
aktøren ferdig, men la huden være fri for
sminke på stedet mikken skal festes. Puddre, fest tapen og smink over det usmin-
kede feltet til slutt (dette vil også være
gunstig i forhold til å unngå pudder på
mikken). Skulle ikke dette være nok, kan
du ta litt mastixlim eller duo vippelim på,
som en forsterkning (kjøpes på Visage.
no og er beregnet til bruk på hud, hvilket
er viktig).
Et annet alternativ er å bruke hvit
sportstape. Den er tynnere og litt mattere
og kan også sminkes inn til slutt, men
samme prinsippet i forhold til lim og fukt
gjelder denne.
tører i sceneminke.
Snekker
Foto: Yngve Olsen Sæbbe
børge kvaal
• Utdannet tømrer
• Arbeidet som snekker/
teknikker ved Hålogaland
Teater i 34 år.
Hvordan lage en enkel bro som skal
tåle to mennesker samtidig? Konstruksjonen skal gjenbrukes flere
ganger og må være lett å demontere.
Det som avgjør broens konstruksjon
er avstanden mellom opphengspunktene
eller repoene som brua skal hvile på. Hvis broen henger i trekk kan man legge
inn et oppheng slik at det ikke blir så
langt spenn.
Det som brukes er ”bjelker” som er
bygd opp som fagverk. Trosser er en
type fagverk og er bygd for å tåle størst
mulig spenn. De er enten konstruert
som firkanter eller trekanter. En aluminiumsbjelke som er svært anvendelig
er hoacprofil. Den kan brukes inntil
4-5 meter. En annen løsning kan være å
bruke rantibjelker som er en konstruert
bjelke som brukes i bygningsbransjen.
Skal broen være en meter bred brukes
18 mm kryssfinérplater som dekke på
HATS - MAGASINET № 3–2011
brua. Bjelkene kan legges 10 cm innenfor
kanten av platen. Gjennom å forsterke
kanten har man festemuligheter for rekkverk. En generell regel er at hvis ei bro er
over to meter fra bakken så skal det være
rekkverk. Ei bro vil alltid bevege seg litt
og da kan det oppstå uønsket lyd, dette
kan reduseres ved å legge filt mellom
treet og aluminiumen. Innfestingen av
finerplatene kan skje ved patentbånd eller
klammere. Kortere broer kan enkelt løses
ved bruk av stillasvandringer som er 60
cm. brede og 3 m lange. Trommelyd fra
finérplaten reduseres ved å legge filt oppå
platene.
23
Ekspertene:
Økonomi:
teatertips
Har vi gått glipp av noen penger?
Veldig mange går glipp av en del penger.
Alle lag og grupper som er medlem av
HATS kan søke kursstøtte/tilskudd.
Studieforbundet kultur og tradisjon disponerer penger som bevilges til voksenopplæring over statsbudsjettet. All øving er
voksenopplæring og forutsetningen er
at produksjonen skal være innmeldt på
forhånd. For å få støtte må man oppfylle kravene i Voksenopplæringsloven.
Kurset/tiltaket må være på minst 8 timer
og minimum 3 deltakere over 14 år. Det
må dokumenteres utgifter som tilsvarer
minst 75 kroner pr. time. Har laget lavere
utgifter dekkes de reelle utgiftene. Les
mer om dette på www.kulturogtradisjon.
no.
Dersom du er ung, blakk og kreativ så er gjerne Frifond noe for deg. Frifond
teater har som mål å støtte grupper/lag
som driver med amatørteater og dans.
Se www.frifond.no for mer utfyllende
retningslinjer, informasjon og søknadsskjema.
På www.hats.no finner du en liste over
flere støtteordninger.
Foto: HATS
johanne kjelsberg
• Jobbet i administrasjonen i
HATS siden 1987
• Har vært styremedlem av
Studieforbundet kultur og
tradisjon
Annonse for Norsk teaterråd og
Frifond teater
Foto: Andreas Løken / Tromsø Dialog 2011
Ung, blakk og kreativ?
Vil dere lage en revy eller starte ei danse-gruppe?
Sette opp en teaterforestilling, arrangere teaterfestival eller lære å sjonglere? Lage lokalt
spel med 100 barn? Eller kanskje noe helt
annet? Og så har dere ikke penger?
Søk Frifond teater!
Norsk teaterråd
Postboks 1129
0104 OSLO
Tlf. 24 14 11 00
www.teater.no
Frifond_halvside_HATSmagasinet.indd 1
24
07.11.11 13.19
HATS - MAGASINET № 3–2011
Norsk Revyfaglig Senter
- kompetansesenter for hele revy-Norge:
Vi beVarer, kultiVerer
og utVikler alle sider
aV Norsk reVy!
TeksTbanken:
Vi formidler og leier ut tekster på vegne av revyforfattere. Vi har hundrevis av tekster for utlån.
Søk på vår hjemmeside, eller ring Norsk Revyfaglig Senter direkte.
norsk revyhisTorisk arkiv:
Vi bevarer revytekster for ettertiden! Send dine
revytekster, dvd og annet materiale til oss, og vi
sørger for sikker oppbevaring i samarbeid med
Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana, på oppdrag fra
Kulturdepartementet.
konTakT oss!
Vi hjelper deg med alle spørsmål innen revy,
så nøl ikke med å ta kontakt på:
Tlf: 74 32 10 50 eller epost til [email protected].
Besøk vår hjemmeside www.revy.no
eller facebook; Norsk Revy.
- Så lenge virkeligheten finnes,
har man behov for revy,
Einar Schanke.
Dramatikkens hus er et nasjonalt kompetanse- og utviklingssenter
for tekst- og teksttilknytteDe konsepter for teater og scenekunst.
Dramatikkens hus er aktivt tilsteDe innenfor en rekke formater og
sjangere båDe lokalt, nasjonalt og internasjonalt innen utprøving,
utvikling, forskning og presentasjon av ny Dramatikk og scenetekst.
Dramatikkens hus kan tilby tekstproDusenter finansiering, høy faglig
kompetanse og utviklingsbetingelser best mulig tilpasset Det enkelte
prosjekt.
profesjonelle tekstproDusenter og proDuksjonsmiljøer
kan henvenDe seg til Dramatikkens hus meD sikte på tekstutvikling,
samarbeiD, proDuksjon og gjestespill.
Henvendelser/søknader rettes til: [email protected]
www.dramatikkens.no
Tøyenbekken 34, 0188 Oslo - telefon 22059060
HATS - MAGASINET № 3–2011
25
Kunst for unge
I juni deltok Trine Hild Blixrud på Norsk Kulturråd sin konferanse «Vi prøver å planlegge det helt perfekt».
Konferansen ønsket å belyse kunst for unge. Her deler hun noen av sine inntrykk og spørsmål.
“Møterommet”. En forestilling for og med barn. Foto: Marianne Sørheim.
26
HATS - MAGASINET № 3–2011
stipendiaten
Foto: HATS
Trine Hild Blixrud
• Mottok stpend fra HATS
våren 2011 for å delta på
Norsk Kulturråd sin konferanse “Vi prøver å planlegge
det helt perfekt”.
• Er teaterpedagog og
scenekunstner.
“Kaffebønneslekten”. En forestilling for barn. Foto: Frank Gregersen
Kulturrevolusjon?
I et sammensatt program ble jeg spesielt
berørt av den polskfødte engelske sosiologen Zygmunt Bauman. 86-åringen
formidlet sine samfunnsbetraktninger,
og han var spesielt opptatt av forbrukerkulturen. Bauman henviste til at kunst
kan gi åndelig berikelse, ettersom den
kan skissere alternative virkeligheter.
Slike eksempler er viktige, fordi de kan
gi nye tanker og ideer om hvordan vi kan
leve.
vår egen kreativitet kan vi revitalisere
gamle former for tilfredsstillelse, for
glede og mening kan skapes i familien
og lokalsamfunnet. Avslutningsvis lurte
han på om en kulturrevolusjon, hvor
kunsten demokratiseres, kan være en
alternativ virkelighet?
Også den italienske forfatteren og
medieviteren Franco Berardi viste til at
verden må endres. Han påstod at endring kan skje ved hjelp av reorganisering
og rekonstruksjon av det vi har, ikke via
utopier. Han påpekte at
alle kan bidra til endringene. At 24 % av tyskerne
vil bli kunstnere, ser han
i denne sammenhengen.
De vil ikke la seg styre
av markedene, de vil lage
noe som ikke finnes – og
de vil forandre.
Barn fra 8-10 årsalderen bør
få opplæring i kunst, slik at
de kan oppøve sin fantasi og
sitt mot
Bauman hevdet derfor at barn fra 8-10
årsalderen bør få opplæring i kunst, slik
at de kan oppøve sin fantasi og sitt mot.
For menneskeheten trenger deres mot
for å gå til kamp mot forbrukskulturen.
Ettersom vi ikke har tilgang til fem
jordkloder for å dekke antatt fremtidig
forbruk, må vi finne frem til nye måter å
leve på. Vi kan ikke lenger bare forbruke
ting og oppsøke opplevelser verden over,
vi må også skape ting og opplevelser der
vi bor. Bauman viste til at ved å bruke
Hvordan?
Vil vi ha en kulturrevolusjon? Ja, jeg vil
i alle fall ha mer kunst og kultur. Fordi
det kan skape mening, glede og bevisstgjøring, og dermed også endringer.
Ved å skape forestillinger hvor
forskjellig tematikk undersøkes, kan ny
innsikt oppstå. Om bevisstgjøring av
livet og verdens mangfold og kompleksitet best oppstår når kunst presenteres for
et publikum, er jeg ikke helt sikker på.
HATS - MAGASINET № 3–2011
Jeg tror også at kunst sammen med sitt
publikum kan åpne for nye erkjennelser.
Spesielt tror jeg dette er tilfellet i forhold
til barn og unge, fordi deltakelse stimulerer kroppen i tillegg til hodet. Uavhengig av om teater presenteres som et
ferdig produkt for publikum i salen eller
som en prosess som ferdigstilles sammen
med sitt publikum, tror jeg at kunst og
kultur kan bidra til erkjennelse.
Hvor?
I hvilke rom skal kulturrevolusjonen
utspille seg? Er det hensiktsmessige med
kunstrom som teaterscener og sorte
bokser? Eller bør kunsten også oppsøke
publikum i den virkeligheten de befinner
seg, eksempelvis i barnehagens- og skolens rom? Hvordan vil det påvirke opplevelsen av forestillingen, om en aktuell
tematikk iscenesettes uten scenografi?
Hva vil det gjøre med forholdet mellom
utøvere og publikum?
Etter konferansen har jeg altså ikke
fått fasit på hvordan jeg kan planlegge
kunst for unge helt perfekt, heldigvis.
Men jeg sitter igjen med mange innspill
og spørsmål om hvordan teateret kan
forholde seg til barn og unges liv.
t trine hild blixrud
27
hats-nyheter
Kulturpolitikk og økonomi
Uten en reell økning i de statlige midler, vil en av ”bærebjelkene” i HATS-aktivitet
til medlemmene forringes.
28
Økonomiske støtteordninger til kunst- og kulturfeltet
baserer seg mye på prosjektmidler til enkeltprosjekter. Slik er
også deler av aktiviteten i HATS blitt finansiert. Administrasjonen og samarbeidspartnere må søke prosjektmidler for å kunne
realisere kurs og prosjekter, og midler gis ofte til nyskapende
aktiviteter.
Føringer i statlig kulturpolitikk er at statlige midler skal
komme lokalmiljøer i hele Norge til gode. I så måte er HATS,
med aktive lokallag i hele landsdelen, et godt redskap for
å iverksette denne politikken. I tillegg til rådgivning som
administrasjonen yter, er kurs og instruksjon som medlemslagene våre søker om blant de viktigste oppgavene for å realisere
målene til HATS. Uten en reell økning i statlige midler, vil en
av ”bærebjelkene” i HATS-aktivitet til medlemmene forringes.
Med økning i kostnadene for lønn/honorar og reiser, vil dette
bety at det blir arrangert færre kurs.
HATS - MAGASINET № 3–2011
hats-nyheter
Fagbøker nå på Bibsys
HATS har hatt en boksamling som har vært plassert i administrasjonen i Tromsø. Denne boksamlingen er nå levert til Tromsø
bibliotek. Gjennom databasen Bibsys blir boksamlingen synlig
på alle bibliotekene, og kan også bestilles til ditt lokale bibliotek.
Dermed kan alle HATS-bøker bestilles for utlån fra alle bibliotek
– og blir dermed lettere tilgjengelig for våre medlemmer og andre
interesserte.
Kjøp en bok eller video til biblioteket I neste års budsjett
settes det av en pott for innkjøp av nye bøker. Har medlemmer
behov for en inspirasjonsbok eller video som ennå ikke finnes via
bibliotekene, kan HATS-medlemmer ta del i oppbygging av en
fagboksamling. Du får dekket utgiftene for innkjøp av boken eller
videoen forutsatt at den leveres til biblioteket og registreres i Bibsys. Ta kontakt med administrasjonen for forhåndsgodkjenning.
← I mai tok Tromsø bibliotek gladelig imot våre fagbøker. Foto:HATS
Styreprotokoller
på nett
Nyhetsbrev
Innføring av nyhetsbrev er et tiltak
for å redusere informasjonsarbeid for
kontaktpersonene i revy og teaterlagene,
og for at nyheter skal bli tilgjengelig for
alle interessenter.
E-postadresser registreres på www.
hats.no. De kan også sendes inn på epost
til: [email protected]
Styreprotokoller er blitt
tilgjengelig på nettsidene. Medlemmer
og andre interessenter får med dette
tilgang på oppdatert informasjon om
styrets arbeid.
Gamle HATS-protokoller. Foto: HATS
Avlysning av årets
prosjektsatsing
Fra årsmøte i 2011. Foto: HATS
Årsmøte 2012
Årsmøtet vil bli lagt til Nordland. Årsmøtet
arrangeres lørdag 21. april 2012. I tilknytning til
årsmøte arrangeres det kurs og seminar 20. – 22.
april. Årsmøtehelgen blir derfor en flott anledning for faglig input og møte med kollegaer fra
revy- og teaterlag i hele landsdelen. I løpet av de
første dagene av januar skal de praktiske detaljene
ferdigstilles.
HATS fikk i 2011 innvilget nærmere en million til den internasjonale
teatercampen Future Voices. Dette er en annerkjennelse av at forumteaterprosjektet var av faglig høg kvalitet. Midlene var gitt med forbehold
om at størstedelen av deltagere var mellom 16-26 år. Denne aldersgruppa
var nesten helt fraværende blant de påmeldte, og avlysing var derfor
uungåelig. Erfaringen med denne avlysningen snudde opp ned på problemstillingene HATS vanligvis blir stilt ovenfor, der etterspørselen er
større enn det er ressurser til å sette i gang. I løpet av våren skal styret i
HATS avgjøre om det skal søkes midler til realisering av Future Voices
i 2013. Før avgjørelsen blir tatt vil studenter på Handelshøgskolen ved
Universitetet i Tromsø se på Future Voices som en del av undervisninga i
markedsføring. Dette vil kunne gi nyttige redskaper for hvordan nyskapende prosjekter kan formidles og nå fram til HATS sine ulike målgrupper.
HATS - MAGASINET № 3–2011
29
PREMIERE
BODØ KULTURHUS
14. JANUAR
Nordlandsturné Januar
Vinterlys
2012
festivalen
Grafikk: Haakon Hoseth
Grafisk design: Daesign AS Foto: Bjørn Leirvik
MO I RANA 19.–25. FEBRUAR
Unn deg en opplevelse du ikke visste du trengte
Det Samiske Nasjonalteatret BEAIVVÁŠ Sámi Našunálateáhter,
viser høsten 2012/čájeha čavčča 2012:
En nyskreven GRØSSER av Rawdna Carita Eira áitto čállon ISSORAS:
SILBAJÁVRI
Eanet dieđut/Mer info: www.beaivvas.no
30
HATS - MAGASINET № 3–2011
tett på: revymafiaen
Mafiaen
– ikkje til å spøke med!
Revymafiaen er et lite revylag som ble
startet i forbindelse med 200 års-jubileumet til Tromsø by i 1994.
De første mafiosoene var en vennegjeng som hadde et sterkt ønske om å lage
revy, men som hadde vokst fra skolerevyscenen. De fleste hadde lang erfaring
både som aktører og instruktører. For å
kunne fortsette å drive revyvirksomhet,
ble de nødt til å starte sitt eget lag. Derfor
hanket de inn en likesinnet gjeng, både
på scenen og i orkestergrava, og satte opp
forestillinga ”Gammelt nytt”. Det skulle
bli starten på Mafiaen.
Mye har skjedd siden -94. Vi har
beveget oss fra den lille, svette scenen på
Folkets Hus, via noen minneverdige år på
gamle Mack-kjelleren, en gjesteoppsetning på nye Hålogaland Teater i 2007,
fram til KulturHuset, hvor vi har ”landet”
og spilt for fulle hus de siste årene.
Nye folk har etter hvert kommet til.
Tromsø er en by med mange skolerevyer
med høyt nivå. De aller fleste som har
vært innom Revymafiaen har også i dag
bakgrunn fra skolerevyene. Det er blant
annet der vi spaner etter mulige nye
medlemmer.
De første årene var forestillingene en
blanding av våre egne, nyskrevne nummer og gamle nummer fra byens mange
skolerevyer. Nummer helt tilbake til
70-tallet ble spilt på nytt.
Etter hvert gikk vi tom for gamle nummer som vi syntes var verdt å spille på
nytt, og gikk da over til bare å lage nytt
stoff.
I 2004 feiret vi vårt eget 10-års jubileum. Også dette året hadde vi med nytt
og gammelt materiale, men denne gangen
med en samling av våre egne beste nummer opp gjennom de første 10 årene. Etter
jubileumsåret har vi bare skrevet nytt
stoff.
Revymafiaen har en årlig oppsetning
på høsten. Arbeidsperioden er kort og intens, på grensen til ekstremsport; fra før-
Et bilde fra backstage under årets revy “Revymafiaen - Juice of the world”. Fra venstre: Martin Skaug, Fredrik
Nyseth, Mariann Lødemel, Espen Renø Svendsen, Agnes Bohne. Foran: Mats Holm Ernstsen. Foto: Andreas
Gjøstøl
ste, spede møte og fram til vi har spilt 10
forestillinger og et par ekstraforestillinger
har det gått en drøy måned. Enkelte nummer har derfor ikke mange øvingstimene
bak seg før premieren.
Ettersom vi er en liten gjeng, i år kun 6
aktører, krever dette mye innsats fra hver
enkelt. Spesielt på tekstsiden, men også
med kostymer, filming og andre forberedelser.
Vi har hatt dyktige musikere med oss
i alle år, som er med på å løfte forestillingene flere hakk.
Flere profesjonelle instruktører har
også vært headhuntet til Mafiaen opp
gjennom årene. Dette har vært med på
å løfte Revymafiaen til rommet mellom
skolerevyene og det profesjonelle. Flere av
Revymafiaens aktører og medspillere har
også etter hvert tatt steget opp til profesjonelle scener.
Vi ble etter hvert inspirert til å delta
på revyfestivaler. Dette har blitt et fast
innslag i sommerferien til flere av oss,
HATS - MAGASINET № 3–2011
og turer til både Ørnes og Høylandet har
blitt fine opplevelser og en artig oppladning til arbeidet med forestillinga på
sensommeren.
Skarpe tekster og gode karakterer har
alltid vært noe vi har strebet etter, og
vi bruker mye tid i skriveprosessen for
å jobbe dem fram. Samtidig prøver vi å
utfordre oss selv på tekst – og sjangersiden. Dette resulterer i mange og lange
diskusjoner, spesielt når vi skriver nummer som vi ønsker skal touche grensene,
enten politisk eller fordi de er annerledes.
Dette fører nødvendigvis også til at en del
nummer ikke kommer gjennom nåløyet
til premieren.
Vi har i flere år snakket om å sette opp
”The worst of Revymafiaen”, med tekster
som vi har forkastet opp gjennom årenes
løp. Det får bli ved neste jubileum... Gled
dere!
t mariann lødemel
31
B
returadresse:
HATS
Vestregata 48
Postboks 1216
9262 Tromsø
PostAbonnement
Kurskalender
13.-15. januar
2.-4. mars
Nordnorsk mesterskap i Teatersport for juniorer
Sted: Tromsø
Målgruppe: Ungdom 13-18 år.
Les mer på www.hats.no
Workshop i Viewpoints
Sted: Tromsø
Intruktør: Grete Sneltvedt
Målgruppe: Skuespillere og instruktører fra det frivillige og
profesjonelle feltet
Påmeldingsfrist: 16. februar på www.hats.no
3.-5. februar
Kurs “Språk i bevegelse”
Sted: Vadsø.
I løpet av verkstedet vil deltagerne lære nyttige og konkrete
redskaper i arbeidet fram mot forestilling basert på rom, tid og
bevegelse.
Intruktør: Liv Hanne Haugen
Målgruppe: Alle
Påmeldingsfrist: 19. januar på www.hats.no
16.-17. mars
Workshop i grunnleggende klovneteknikk
Sted: Tromsø
Instruktør: Katja Brita Lindeberg
Målgruppe: Skuespillere og instruktører fra det frivillige og
profesjonelle feltet
Påmeldingsfrist: 1. mars på ww.hats.no
3.-4. mars
20.-22. april
Kurs i produksjonsledelse
Sted: Hammerfest
Kurset har fokus på ledelse av revyproduksjon. Deltakerne vil
etter kurset ha fått et godt utgangspunkt for å lede revyproduksjoner.
Instruktør: Wenche Viktordatter Paulsen
Målgruppe: Medlemmer i revy- og teaterlag
Påmeldingsfrist: 16. februar på www.hats.no
Årsmøte i HATS
www.hats.no
TIPS OSS OM FORESTILLINGER, FRISTER, KURS OG FESTIVALER: [email protected]
Fortløpende oppdatering av kurskalenderen legges
ut på www.hats.no.
Nye kurstilbud annonseres i nyhetsbrev. Legg inn e-postadressene til alle i ditt revy-og teaterlag på www.hats.no eller send en
e-post til [email protected].
HOLD DEG OPPDATERT PÅ WWW.HATS.NO