Transcript Last ned som .pdf - Flyktninghjelpen

04/2013 KR. 79
ISSN 1891-2230
R ETU R
U KE 04
ET UTENRIKSMAGASIN FRA FLYKTNINGHJELPEN
MYANMAR
Fra generaler
til glamour
SUDAN
Den usynlige
krigen
RUSSISK
HOMOFOBI
TRUER DEMOKRATI,
MENNESKERETTIGHETER
OG OL I SOTSJI.
Samfunnsviternes karrieresider
- et verktøy for medlemmer i alle faser av arbeidslivet
Bli medlem!
Les mer om medlemskap og medlemsfordeler
på www.samfunnsviterne.no
Innhold 0412
PERSPEKTIV – ET UTENRIKSMAGASIN FRA FLYKTNINGHJELPEN
22
PROFILEN
26
MYANMAR
36
JEMEN
46
SUDAN
56
BANGLADESH
60
EUROPA
Neste år takker Geir Lundestad (69) av etter 24 år som
direktør for Det norske Nobelintituttet. I et åpenhjertelig
intervju med PERSPEKTIV
forteller han om livet på og
utenfor scenen.
I Myanmar har generalene
byttet ut de grønne uniformene med blå dresser og
slips. Burmeserne hilser de
nye tidene velkommen.
Jemen er blitt et transittland
for migranter og flyktninger,
men menneskehandlere og
kriminelle gjør drømmen
om frihet og velstand til et
mareritt for mange.
I Nubafjellene driver president Omar al-Bashir krig mot
egen befolkning. Så langt har
verden valgt å snu ryggen til
overgrepene.
Foto: Scanpix
HVA KAN DU - EGENTLIG?
I Bangladesh drukner 50 barn
om dagen. Nå skal barna lære
å svømme.
Generalsekretær Kate Hansen
Bundt i Den norske Atlanterhavskomité har analysert Europas eksistensielle krise.
10 HELLIG TREENIGHET
Russlands president Vladimir Putin, Patriarkh Kirill i den
ortodokse kirken og nasjonalister har alliert seg for å
beskytte «tradisjonelle» verdier og bekjempe homofile.
Nye lover, diskriminering og angrep på ytringsfriheten
har vakt sterke internasjonale reaksjoner.
Samfunnsviterne - Akademiker-foreningen for samfunnsvitere og humanister
2
PERSPEKTIV NR. 04.2013
NR. 04.2013 PERSPEKTIV
3
0
3
Leder
OG NÅ...UTENRIKS
Utgiver
Flyktninghjelpen
Postboks 6758 St. Olavs Plass
0130 Oslo
www.flyktninghjelpen.no
Et utEnriksmagasin fra
flyktninghjElpEn 01/2009 kr. 79,-
Et utEnriksmagasin fra flyktninghjElpEn
HOPe?
Generalsekretær
Krigen
i afghanistan har satt
På denne måten vil vi hjelpe mennesker vi ansetter, bedrifter
vi leverer
Ki-moon ville
siKKerheten
i PaKistan PåBan
sPill.
tjenester til og samfunnet vi opererer i til å oppnå sitt fulle potensial
—
reformere FN.
både på kort og lang sikt.
nå traPPes KonfliKten oPP.
– Men det nye lederskapet har ikke
innfridd de store
forventningene,
sier Raymond
Johansen.
– FN TRENGER EN OBAMA
FReD
ET UTENRIKSMAGASIN FRA FLYKTNINGHJELPEN
01/2010 KR. 79
Hellas
– et tøft møte
med Europa
Et utEnriksmagasin fra flyktninghjElpEn
Profilen
fotorePortasjen
Johan Galtung
– fredsrabulist
i 50 år
Øst-Timor
– muligheter
og håp
04/2010 kr. 79
3
02/2012 KR. 79
NORGES
Avslører aktørene i
spillet om Afghanistan
SKYGGESIDE
KLIMA
Et utEnriksmagasin fra flyktninghjElpEn
PROFILEN
AKTUELT
Afghanistans
ansikt i Norge
Skjebneår
for Irak
Kina er i ferd med å bli en økonomisk og politisk
stormakt og utfordrer nå resten av verden.
ISSN 1891-2230
R ETU R
U KE 11
Myanmar er på god
vei mot demokrati.
Kan det bidra til at
minoritetene legger
ned våpnene?
04
n I mange land blir lesbiske, homofile, bifile,
trans- eller intersexpersoner (LHBTI) jevnlig
utsatt for trakassering, arrestasjoner, avhør,
tortur og vold. LHBTI-personer er blant de
mest forfulgte i verden i dag.
n Likevel er det en positiv global trend å
spore. Stadig flere land tillater ekteskap
mellom personer av samme kjønn. Gledelig er det også å se at EUs høyeste domstol
nylig slo fast at homofile har rett til å søke
asyl i EUs medlemsland, dersom de risikerer
fengselsstraff.
n Russland er et skammelig unntak. I juni
i år vedtok Dumaen den såkalte anti-propagandaloven som forbyr alt som kan sies
å være positiv omtale av «ikke-tradisjonelle
seksuelle relasjoner». Putin fulgte opp med
å signere loven. En meningsmåling utført av
All-Russian Public Opinion Center viser at 88
prosent av russerne støtter den såkalte anti-propagandaloven. Menneskerettighetsorganisasjoner og demokratiforkjempere anklager Putin for å spille på undertrykkelsen
for å øke sin egen popularitet.
n Loven innebærer et angrep på den grunnleggende retten til ytringsfrihet, og bryter
med landets internasjonale forpliktelser om
0
4
PERSPEKTIV NR. 04.2013
n Til tross for utbredt diskriminering, sjikaner, vold og drap har russiske LHBTI-personer valgt å stå opp og forsvare sine rettigheter. Loven er blitt møtt med ulike former for
protester, blant annet fra kjente idrettsutøvere i forkant av det kommende vinter-OL i
Sotsji. Mange, blant dem den kjente forfatteren og skuespilleren Stephen Fry, har tatt til
orde for å boikotte vinterlekene i Russland.
n De olympiske ringene ble tegnet i 1913 av
de moderne lekers grunnlegger, den franske baron Pierre de Coubertin. Symbolet
består av fem sammenvevde ringer i fargene blå, gul, sort, grønn og rød, lagt på en
hvit bakgrunn. Hans mening var at ringene
skulle symbolisere samhold mellom arrangørene, fred og «den olympiske ånd». De
fargede ringene og deres betydning ligner
til forveksling regnbuesymbolet til verdens
LHBTI-bevegelse. Derfor blir det naturlig å
stille spørsmål ved om Russland er en verdig
arrangør av vinterens leker. Kritikken mot
IOCs unfallenhet er også lett å forstå.
n n Russland er et
skammelig unntak.
GULL
BESTE OPPSLAG
PIN-PRISEN 2010 PIN-PRISEN 2010
Velutdannet ungdom i den
arabiske verden nekter å la seg
kue av udemokratiske regimer.
Flere diktaturer står for fall.
R ETU R
U KE 24
GRENSEKONTROLL
SOMALIA
På tide med
nye asylregler?
I STØPESKJEEN
Til tross for krig og tørke er Somalia i
ferd med å reise seg. Geværene
byttes ut med hammer og murerskje.
MYANMAR?
NANSEN 150 ÅR
REPORTASJEN
PROFILEN
Var også en
humanitær
konge
«Vi skyter
for å drepe»
President­
kandidaten
Eva Joly
Design
Teft Design as
Trykk
Gamlebyen Grafiske
Opplag
26 000
Forsideillustrasjon:
Tavo Montanez
ARABISk VInTeR
I Syria har det kun vært død og ødeleggelse å høste
etter at håpet om frihet og demokrati ble sådd under
Den arabiske våren for snart to år siden.
ET UTENRIKSMAGASIN
FRA FLYKTNINGHJ
ELPE N
02/2 013 KR.
79
65 år siden
delingen av
India
VERDENS KVINNER 2013
ROMFOLKET
100 ÅRS KAMP
FOR KVINNERS
RETTIGHETER
Europas
utstøtte
KUN
100 år etter at norske kvinner
fikk stemmerett kjemper fortsatt
verdens kvinner for likestilling.
Rike land har tatt et kvantesprang,
mens fattig lands kvinner henger
etter – til tross for noen lyspunkter.
299,-
DE N AR
AB IS
I FRIHETEN
SKYGGE S
I ÅRET
For spørsmål om Flyktninghjelpens arbeid, kontakt
kommunikasjonssjef Rolf A. Vestvik [email protected]
Perspektiv er trykket på
LWC 65 gram, som står på
listen over miljømerket
papir og er EMAS-godkjent.
Det benyttes naturgass i
produksjonen, og opplagene
fraktes i container på tog.
Trykkeriet er Svanemerket.
01/2013 KR. 79
JUBILEUM
Distribusjonsansvarlig:
Naweed Ahmed
[email protected]
Annonsesalg
Tove Gundersen
Tlf. 908 30 395
ET UTENRIKSMAGASIN FRA FLYKTNINGHJELPEN
SYRIA-kRISen
R ETU R
U KE 39
ISSN 1891-2230
04/2012 kr. 79
0
Redaksjon
Richard Skretteberg
Harriet Rudd
Anna Tresse
Ragnhild Holmås
BESTE COVER
291007
Et utEnriksmagasin fra flyktninghjElpEn
Rømmer til
Libanon fra
voldsinfernoet.
ISSN 1891
-223
å beskytte LHBTI-personer. I kjølevannet av
loven følger en voksende bølge av hat mot
LHBTI-personer, som nærmest er blitt fritt
vilt for voldelige ultra-nasjonalister.
090023
SYRIA
7
n Den siste rapporten til Organization for
Refuge, Asylum and Migration (ORAM) er nedslående lesning – til tross for noen lyspunkter. En tredel av verdens land kriminaliserer
fortsatt sex mellom samme kjønn. Og land
som Iran, Saudi-Arabia, Jemen, Mauritania,
Sudan og deler av Nigeria og Somalia praktiserer fortsatt dødsstraff for tilsvarende seksuelle forhold.
GULL
7
02
Om livet, engasjementet og sangen
MIDTØSTENS
DET NYE
KINA
NYE
ANSIKT HVA NÅ
Hva skjer etter
København?
03/2012 kr. 79
SIVERT HØYEM
Norge liker å framstå som en
fredsnasjon og best på bistand.
Nå kaster våpenindustri, oljeeksport og uetisk handel mørke
skygger, og vårt gode selvbilde
er i ferd med å rakne.
ISSN 1891-2230
01/2011 KR. 79
KAI EIDE
7
Dette er konfliktene verdens
ledere vil stri med de neste årene.
RETUR
UKE 39
THORBJØRN JAGLAND
Aviser kritikken mot
Nobelkomiteen
ET UTENRIKSMAGASIN FRA FLYKTNINGHJELPEN
ISSN 1891-2230
abONNER I daG
Send en e-post til [email protected]
02
ET UTENRIKSMAGASIN FRA FLYKTNINGHJELPEN
2910 07
PERSPEKTIV
NR. 03.2009
0900 23
Oljefondet
kritiseres
i Vest-Sahara
R ETU R
U KE 24
nYHet
MOT
fotorePortasje
Thorvald
Stoltenberg
– fredskrigeren
ISSN 1891-2230
Profilen
ISSN 1891-2230
R ETU R
U KE 50
VeIen
Nord-Korea
– mer enn
raketter
RETUR
UKE 50
land
03/2009 kr. 79
04/2009 kr. 79
ISSN 1891-2230
ISSN 1891-2230
Et utEnriksmagasin fra flyktninghjElpEn
291007
AKTUELT
Sri Lanka
mellom tiger
og løve
090023
PROFILEN
Åsne Seierstad
– Historien
skrives nå
ISSN 1891-2230
TEMA
Narkotika som
drivkraft i krig
og konflikt
ISSN 1891-2230
Ernst & Young er en ledende global aktør
innen revisjon, skatt og avgift, transaksjoner og
rådgivning. Våre 135 000 ansatte verden over — 1 500 i Norge — har et sterkt fellesskap bygget
på felles verdier og et kontinuerlig fokus på kvalitet. Vi bidrar til at våre medarbeidere, kunder
og samfunnet rundt oss realiserer sitt potensial. For mer informasjon, se www.ey.no
ISSN 1891-2230
Produksjonssjef
Erik Tresse
Krigen mot
taliban
Samfunnsansvar er nødvendig for å sikre en bærekraftig utvikling av vår
virksomhet. Som bedrift kan vi bare vokse når økonomien og samfunnet
er solid. Derfor må vi stadig finne måter å koble det vi gjør bra opp mot
hva samfunnet trenger.
Illustrasjon: Teft Design as (Bilder fra Scanpix og Felix Features)
Redaktør
Roald Høvring
[email protected]
Som bedrift er vi opptatt av samfunnsansvar. Med 135 000 medarbeidere
i 140 land kan vi bidra gjennom kvalifisert frivillig innsats som koordineres
globalt og samtidig dra nytte av lokale forhold og kultur.
Illustrasjon: Arild Sæther
RUSSISK HOMOFOBI I
FORBRØDRINGENS TID
Ansvarlig redaktør
Harrit K. Rudd
Et utEnriksmagasin fra flyktninghjElpEn 02/2009 kr. 79,-
Vi vil gjøre en forskjell
Illustrasjon: Torfinn Solbrekke, Teft Design as
Artikler i Perspektiv uttrykker ikke
nødvendigvis Flyktninghjelpens
synspunkter.
1
PERSPEKT
KE VÅ RE
N
TO ÅR ET
TE R
Under De
n ar
Nå risike abiske våren sto
rer revo
d
lusjonen kvinnene saml
og å bli
s
et.
satt på sid døtre splittelse
elinjen.
IV NR. 02.20
13
Perspektiv er et rendyrket utenriksmagasin som kommer
ut fire ganger i året. Her kan du lese mer om politiske og
humanitære forhold; årsaker, konsekvenser og sammenhenger. Magasinet er i løssalg i Narvesen over hele landet.
For kun 299,- i året får du det rett hjem i postkassen.
Flyktninghjelpen har over 3000 egne ansatte i 20 land, i noen av
verdens verste konfliktområder. Dette betyr også at vi er i en unik
posisjon til å fortelle om hva som skjer i verden. Gjennom Perspektiv
forsøker vi å belyse både den politiske og menneskelige sammenhengen vårt arbeid er en del av.
NR. 04.2013 PERSPEKTIV
0
5
Kronikk
AHMET ÜZÜMCÜ e
r generaldirektør
i OPCW (The Organisation for the
Prohibition of Chemical Weapons).
SAMMEN FOR EN VERDEN
UTEN KJEMISKE VÅPEN
OBELKOMITEENS beslutning om å gi årets fredspris til OPCW er en todelt
anerkjennelse av organisasjonens betydningsfulle
bidrag til internasjonal fred og sikkerhet.
Den anerkjenner den historiske, kjemiske
nedrustningen samtidig som den viser til
det nye kapitlet vi skriver i Syria.
I løpet av de 16 årene som Kjemivåpenkonvensjonen har eksistert, har OPCW
støttet den unike suksessen til den raskest
voksende våpenkontrolltraktaten i historien – den eneste som har klart å forby
en hel kategori masseødeleggelsesvåpen
under internasjonal lov.
N
GRUFULLE VÅPEN
Det hersker ingen tvil om at disse våpnene er noen av de mest grufulle som
noen gang er laget. Dessverre har de blitt
benyttet altfor ofte med forferdelige konsekvenser, ikke bare på 1900-tallet, men
også i vår tid.
OPCW har jobbet nitidig for å kaste disse
våpnene på historiens skraphaug.
Siden konvensjonen ble opprettet i 1997,
har OPCW-inspektører utført mer enn
2000 inspeksjoner på utallige kjemiske våpenanlegg og fabrikker i medlemslandene.
Det mest påtagelige resultatet av dette arbeidet var den bekreftede destruksjonen,
eller konverteringen, av nesten 93 prosent
av alle kjente produksjonsanlegg - en betydelig bragd ut fra ethvert kriterium.
Konvensjonens styrke, deriblant en
nesten universell etterlevelse av den, skyldes i høy grad dedikasjonen, ekspertisen
og all den harde jobbingen fra de ansatte i
6
0
6
PERSPEKTIV NR. 04.2013
OPWC. Dette arbeidet har inntil nylig oppnådd lite oppmerksomhet blant den generelle befolkningen.
lepæler, deriblant bestemmelsen om å destruere kritisk utstyr til alle Syrias kjemiske
våpenfabrikker og anlegg.
I tillegg til omfanget av oppgaven som
SYRIA SATTE DAGSORDEN
ligger foran oss, må vi ikke glemme de
Hendelsene i Syria endret dette dramatisk. større målene vår nåværende innsats er
Disse konfronterte OPCW med en fryktinn- en del av.
gytende oppgave, samtidig som arbeidet
Jeg håper at alle parter i konflikten i Syvårt kom i det internasjonale
ria vil innse den humanisøkelyset.
tære fordelen ved OPCWs
Sjokkerende bilder av ofre n n Sjokkerende oppdrag, og at den vil bifor kjemiske angrep i Damas- bilder av ofre for
dra til økt innsats for fred
kus’ forsteder den 21. august kjemiske angrep
i Syria og dermed få en
minnet oss om hvor forferde- i Damaskus’ forslutt på befolkningens lilig dødelige disse våpnene er, steder den 21.
delser. OPCW er stolte av
og hvordan de rammer helt
å være delaktig i og å jobbe
august, minnet
tilfeldig.
sammen med det internaoss om hvor for- sjonale samfunnet for å
Mot dette bakteppet har Syoppnå dette viktige målet.
rias opptak i Kjemivåpenkon- ferdelig dødelige
vensjonen gitt OPCW en unik disse våpnene
mulighet for å fjerne et bety- er, og hvordan
EN VERDEN UTEN KJEMISKE
VÅPEN
delig kjemisk våpenarsenal fra de rammer helt
verdens overflate. Samtidig tilfeldig.
Når vårt felles oppdrag med
har det skapt en utfordring av
FN er avsluttet, vil dette
også bidra til stabilitet i reginye proporsjoner ved å skulle
avvæpne et land som står midt i en bor- onen, samt øke terskelen for at noen senere
gerkrig innenfor et veldig kort tidsvindu.
vil vurdere å benytte seg av disse horrible
våpnene.
HISTORISK OPPDRAG
Derfor er tiden nå inne for de få landene
Jeg er helt sikker på at OPCW vil klare å ut- som fremdeles ikke har sluttet seg til Kjenytte sine resurser og sin ekspertise til å mivåpenkonvensjonen å gjøre dette så fort
fullføre dette historiske oppdraget på vel- som mulig. Det er ikke i noe lands interesse
lykket vis, samtidig som vi samarbeider å forbli utenfor konvensjonen.
med statlige aktører og FN. Kun seks uker
Målet om å oppnå kjemisk nedrustning
etter den historiske beslutningen i OPCWs er innenfor rekkevidde. Jeg håper opprikeksekutivråd den 27. september om et akse- tig at anerkjennelsen som Nobels fredspris
lererende destruksjonsprogram for Syria, tilfører OPCW vil oppmuntre alle land til å
har OPCW-eksperter, i samarbeid med våre dele vår visjon om å jobbe sammen for en
FN-partnere, passert alle opprinnelige mi- verden fri for kjemiske våpen. n
NR. 04.2013 PERSPEKTIV
0
7
7
Brennpunkt
4
3
1
2
3
4
KASHMIR: Farlige spenninger
MOSAMBIK: Utfordrer demokratiet
IRAK: 5400 terrordrepte
SYRIA: 120 000 drepte
1
2
DR KONGO
BANGLADESH
orsiktig optimisme kan spores etter
F
at den kongolesiske opprørsgruppa
M23 i november kunngjorde at den
legger ned våpnene etter 20 måneder
med blodige sammenstøt øst i landet.
Det er fortsatt et stort behov for å finne frem til politiske løsninger for de
mange opprørsgruppene i regionen.
Ideologiske sammenstøt har kastet Bangladesh inn i en voldsspiral
der de to store politiske partiene –
det regjerende Awami Ligaen og
Bangladesh National Party (BNP)
– utnytter spenningen mellom
sekulære og Islamister i forkant
av valget.
IRAK
5400
terrordrepte
Foto: NTB/Scanpix
En kvinne passerer åstedet
like etter at en bilbombe har
eksplodert i den shiamuslimske bydelen Zafaraniyah i
Bagdad. En bølge av angrep
fra al-Qaida og sunni-ekstremister har så langt krevd
over 5400 menneskeliv i år.
Volden i Irak har dermed
nådd et nivå landet ikke har
opplevd siden 2008.
Sunnimuslimske opprørere, noen av dem med bånd
til al-Qaida, har trappet opp
angrepene mot myndighetene og sjiamuslimske mål.
Samtidig har også sunnimuslimer blitt utsatt for hevnangrep fra væpnede sjiamuslimer. Landets sunnimuslimske minoritet føler seg marginalisert i dagens Irak.
MOSAMBIK
Farlige spenninger
Foto: NTB/Scanpix
En kashmiri shiamuslim kaster tilbake en
eksplodert tåregassgranat på indiske politimenn under en Muharram prosesjon i
Srinagar, India, i november. Ti år etter at
India og Pakistan ble enig om en våpenhvile langs Line of Control (LoC) som deler
Kashmir mellom de to landene, blir det nok
en gang utvekslet granater og skarpe skudd
på den omstridte grensen.
Spenningen har økt siden august da fem
indiske soldater ble skutt og drept på grensen av pakistanere. Mer enn 100 personer
har blitt skadd i volden og minst seks mennesker har blitt drept.
8
0
8
PERSPEKTIV NR. 04.2013
SYRIA
120 000 drepte
Slektninger bærer kisten til et barn som ble drept, da en granat traff
en skolebuss i utkanten av Damaskus i november i år. Tre andre barn
og sjåføren ble også drept.
Ved utgangen av oktober er over 120 000 mennesker drept i løpet
av den mer enn to år lange konflikten i Syria, ifølge eksilgruppen
Syrian Observatory for Human Rights (SOHR).
Ifølge gruppen, som er basert i Storbritannia, er tallet på drepte
blant støttespillerne til president Bashar al-Assads regime 48 880.
Tallet på drepte opprørere skal være over 25 000. Tallet på drepte
sivile oppgis til omlag 42 500, blant dem over 6 300 barn.
Foto: NTB/Scanpix
KASHMIR
Sammenstøt i Mosambiks neststørste by Beira mellom rivaliserende partitilhengere og
opprørspoliti skadet over 20
mennesker, i den siste delen
av valgkampen opp mot 20.
november. Opprørspolitiet
skjøt med gummikuler og tåregass mot en gruppe tilhengere
av Mozambique Democratic
Movement (MDM), som angivelig provoserte fram angrep
på kontorene til det regjerende
Frelimo-partiet.
I kommunevalget står Frelimo, som har styrt det sørlige
afrikanske landet siden uavhengigheten i 1975, overfor en ny utfordring fra det mindre MDM,
etter at det viktigste opposisjonspartiet og tidligere opprørsgruppen Renamo besluttet
å boikotte valget.
Foto: NTB/Scanpix
Utfordrer
demokratiet
NR. 04.2013 PERSPEKTIV
9
0
9
LHBTI-RETTIGHETER I RUSSLAND
HOMOFOBI I RUSSLAND: EN
TRUSSEL MOT DEMOKRATI
OG OLYMPISKE LEKER
TEKST: Roald Høvring og Vikram Kolmannskog FOTO: NTB/Scanpix
I 1980 boikottet de fleste vestlige land
sommer-OL i Moskva på grunn av
Sovjetunionens invasjon i Afghanistan. Nå er russerne på ny i ferd
med å tiltrekke seg negativ oppmerksomhet i forkant av vinter-OL i Sotsji. For 33 år siden var det russernes behov
for å vise utenrikspolitiske muskler som
gjaldt. Nå er det president Putins behov
for å vise innenrikspolitiske muskler som
gjør seg gjeldende. Økonomiske nedgangstider, økt arbeidsledighet, omfattende korrupsjon og voksende autoritarisme har økt
kritikken mot president Putin. For å styrke
sin egen posisjon og legitimitet forsøker
han å samle nasjonen ved å vise til både
ytre og indre fiender, og han slår hard ned
på alle som utfordrer hans makt.
RUSSISK HOMOFOBI
Harde angrep rettes mot demokratiforkjempere, menneskerettighetsaktivister og
ikke minst LHBTI-personer. LHBTI-personer er den norske forkortelse for lesbiske,
homofile, bifile og trans- og intersexpersoner. Dette er et samlebegrep for seksuelle minoriteter og kjønnsminoriteter, som
brukes både av myndigheter, rettighetsorganisasjoner og forskere.
1
0
PERSPEKTIV NR. 04.2013
Til tross for diskriminering, sjikanering, vold og drap har denne gruppen gått
i spissen for å forsvare sine rettigheter og
ytringsfriheten i Russland. Putin har svart
med å utpeke gruppen som hovedmotstander.
Kampen utkjempes med nye lovparagrafer, politi og strenge fenselsstraffer samtidig som homofile angripes på åpen gate.
To homofile har allerede måttet bøte med
livet for sin legning dette året og stadig
flere frykter for sine liv. Kirken og andre
som forfekter tradisjonelle russiske verdier er blitt Putins viktigste våpendragere.
HELLIG TREENIGHET
Oppløsningen av Sovjetstaten førte til økonomisk ruin og politisk og ideologisk krise.
I kjølevannet fulgte nasjonalistiske strømninger og kirken, som hadde en marginal
stilling under kommunisttiden, fikk sin
renessanse. 80 til 90 prosent av russerne
identifiserer seg i dag med den ortodokse
kirken.
Putin står for den samme ideologi som
lederne i det gamle Russland og i Sovjetstaten, der det var landets ledere som skulle
sette den moralske agenda og standard.
Nå har det oppstått en hellig treenighet
mellom Kreml, nasjonalister og den ortodokse kirken. Mantraet er «tradisjonelle»
russiske verdier. I juni uttalte således Patriarkh Kirill den første at ekteskap mellom homofile er «et svært farlig tegn på
apokalypsen».
GRUMS FRA FOLKEDYPET
Det er kun 20 år siden homoseksualitet
kunne straffes med opptil fem år i fangeleir
i Sovjetstaten. Selv om lovverket er endret
har de nye makthaverne i Kreml gjort lite
for å endre holdningene blant folk.
En meningsmåling utført av Levada Center i april viste at 35 prosent av russerne
trodde at homoseksualitet var en sykdom,
og 43 prosent mente det var en dårlig vane
som skyldest dårlig oppdragelse eller barnemishandling.
Russland, som avkriminalsierte homoseksualitet i 1993, har fått mye oppmerksomhet den siste tiden for å innføre nye
lover og regler som øker overgrep og diskriminering av LHBTI-personer.
«ANTI-PROPAGANDALOVEN»
Den russiske Dumaen vedtok i juni den såkalte anti-propagandaloven som forbyr alt
som kan sies å være positiv omtale – uten
ÅRETS KYSS: To homoaktivister gir hverandre
et kyss etter å ha blitt anholdt av politiet under
en demonstrasjon for homofiles rettigheter
i St. Petersburg, oktober 2013.
NR. 04.2013 PERSPEKTIV
1 1
at det er nærmere definert – av «ikke-tradisjonelle seksuelle relasjoner». President
Putin har godkjent loven, som nå er trådt
i kraft. Siden 2011 har tilsvarende lov vært
gjeldende i St. Petersburg og flere andre
regioner.
En meningsmåling utført av All-Russian Public Opinion Center i juni viser at
88 prosent av russerne støtter den såkalte
anti-propagandaloven.
– LHBTI-personer lever under en konstant trussel: De utsettes for grov vold og
angripes på åpen gate, de trakasseres av
myndighetspersoner, homofile familier
med barn er redde for at de kan bli anklaget og straffet, lærerne kan ikke arbeide for
å forebygge homofobisk mobbing i skolen,
offentlige LHBTI-gatedemonstrasjoner blir
regelmessig forbudt, LHBTI-organisasjoner står i konstant fare for å bli tiltalt for
«propaganda», og aggresjon mot LHBTI-personer i samfunnet er økende, sier
Polina Andrianova til Perspektiv. Hun tilhører LHBTI-organisasjonen Coming Out
i Russland.
MANIPULERER MASSENE
Andrianova advarer mot koalisjonen mellom stat og kirke som er i emning og nærer seg på den utbredte homofobien som
finnes i landet. Lovene og politikken som
undertrykker seksuelle så vel som kjønnsminoriteter brukes for å forene og manipulere massene.
– Det er et beleilig tema for å mobilisere
de konservative velgerne. Russland hevder
at tankesettet om «tradisjonelle verdier»
blir truet av «import utenfra» og homofiles rettigheter blir ansett som den største
utenlandske importen, forklarer hun.
Coming Out bestrider diskursen om tradisjonelle verdier og har organisert arrangementer for det de mener utgjør slike verdier, og understreker kjærlighet, familie og
respekt for menneskeverdet. For dette – og
for ikke å ha registrert seg som «utenlandske agenter» - ble de bøtelagt i juni 2013.
VOLDSBØLGE
Søndag 3. november angrep maskerte
menn LHBTI-aktivister som hadde samlet seg i lokalene til en organisasjon som
arbeider for HIV-positive i St. Petersburg.
Angriperne var bevæpnet med balltre, luftpistoler og paint ball-gevær. To personer
ble skadd, den ene mister trolig synet på ett
øye. Politiet har motvillig gått med på å etterforske angrepet som «hooliganisme» og
avviser at det dreier seg om hatkriminalitet.
– Dette er det første angrepet på et lukket møte, som hverken var annonsert eller
var en tillyst demonstrasjon. Vi frykter at
angrepet er begynnelsen på en kampanje
mot LHBTI-personer, sier Andianova, som
mener Russland er i ferd med å bli en totalitær stat.
TOTALITÆR TREND
Amnesty International har også engasjert
seg i LHBTIs rettigheter i Russland og er særlig bekymret for loven som gjør det ulovlig
å omtale homofile positivt i offentligheten.
OLYMPISK HÅNDTRYKK: Russlands president Vladimir Putin (venstre) og
presidenten for Den internasjonale olympiske komité Thomas Bach (høyre)
tar hverandre i hånden under et møte på et feriehus i Sotsji i oktober 2013.
– Det finnes ingen regler mot å omtale
homofile negativt, men positiv omtale blir
man nå bøtelagt for. Dette er dessverre en
del av en større utvikling. Det siste året er
fem organisasjoner dømt for å ikke ha registrert seg som utenlandske agenter, slik
den nye NGO-loven krever. To av disse er
knyttet til homofiles rettigheter. Dette tror
jeg ikke er tilfeldig, sier generalsekretær
John Peder Egenæs i Amnesty Norge.
PUTINS PLAN
Han ser behandlingen av homofile i Russland som en del av Putins plan.
– Hovedmålet til Putin er å kneble og
knuse uavhengige aktører i sivilsamfunnet
som han føler seg truet av. Organisasjoner
som jobber med seksuelle minoriteters rettigheter faller inn under dette, fordi det er
med på å gjøre prosessen mer populær i
større deler av befolkningen; organisasjonene blir brukt til å smøre undertrykkingsmaskineriet, sier Egenæs og oppsummerer:
– Vi har sett en tydelig forverring og
formalisering av diskrimineringen. Politikerne har begynt å spille på undertrykkelsen for å øke sin egen popularitet.
SPRER HAT
President Putin har selv godkjent den såkalte anti-propagandaloven som forbyr alt
som kan sies å være positiv omtale – uten at
det er nærmere definert – av «ikke-tradisjonelle seksuelle relasjoner». Samtidig avviser
han at den er et angrep på homofile i landet.
Men i praksis er han med på å nøre opp
under hatet mot LHBTI-personer gjennom
en rekke fiendtlige utsagn. Han har offentlig uttalt at «Europeerne er i ferd med å dø
ut … og ekteskap mellom homser produserer ikke barn». Den tidligere KGB-agenten
tar til ordet for tradisjonelle kristne normer og tradisjoner og advarer mot at folk
som avviker fra disse «uungåelig vil miste
sin menneskelige verdighet».
TRUER MED OL-BOIKOTT
Angrepene på LHBTI-personer har vakt
sterke internasjonale reaksjoner, og enkelte
har tatt til orde for å boikotte de olympiske
vinterlekene som Russland er vertskap for
i februar 2014. Andre, som den britiske
forfatteren og skuespilleren Stephen Fry,
har gått enda lenger i kritikken, og har sammenlignet det kommende vinter-OL med
sommerlekene i Nazi-Tyskland i 1936.
En rekke idrettsstjerner har kommet med
krass kritikk av russiske myndigheter, men
ønsker ikke å boikotte vinterlekene i Sot-
1 2
PERSPEKTIV NR. 04.2013
Fakta
Antipropaganda­loven
■■ Den russiske Dumaen vedtok i juni
den såkalte anti-propagandaloven som
forbyr alt som kan sies å være positiv
omtale - uten at det er nærmere definert
- av «ikke-tradisjonelle seksuelle relasjoner». President Putin har godkjent loven,
som nå er trådt i kraft.
■■ Forbudet rammer i bred forstand
grunnleggende rettigheter for LHBTI-personer (lesbiske, homofile, bifile og
trans- og intersexspersoner).
«SOM HITLER»: Stephen Fry (midten) taler til demonstranter i London under en protestmarsj
mot Russlands anti-homofile lovgivning. Fry skrev et åpent brev til IOC og statsminister
David Cameron, hvor han sammenligner det kommende vinter-OL i Sotsji med sommer-OL
i Nazi-Tyskland i 1936. Han skriver, «Putin må for enhver pris ikke få den siviliserte verdens
godkjenningsstempel. Han gjør syndebukker ut av homofile, akkurat som Hitler med jødene.»
sji. Andre har vist sin avsky ved å boikotte
russisk vodka. Flere har også konfrontert
Coca-Cola, Atos, Dow, General Electric,
McDonald’s, Omega, Panasonic, Procter &
Gamble, Samsung, og Visa, som er blant
hovedsponsorene av vinterlekene i Sotsji.
PUTIN FREDER OL
Ifølge nyhetsbyrået RIA Novosti uttalte leder for den russiske OL-komiteen, Alexander Zhukov, i oktober at «Såfremt ingen uttrykker sine meninger i barns nærvær, kan
man ikke gripe inn. Personer med ikke-tradisjonell legning kan ta del i konkurranser
og arrangementer uten å bli stoppet».
28. oktober kunne Putin forsikre Thomas Bach, den nyutnevnte lederen av
Den internasjonale olympiske kommiteen (IOC), at hverken utøvere eller gjester hadde noe å frykte under vinterlekene
i Sotsji uavhengig av nasjonalitet, rase eller
seksuell legning.
IOC GODTAR RUSSISKE FORSIKRER
Den internasjonale olympiske komité
(IOC) har fått garantier om at ingen vil bli
utsatt for diskriminering under OL i Sotsji
neste vinter. 18. august uttalte daværende
IOC-president Jacques Rogge til den tyske
avisen Tagesspiegel at han hadde fått bekreftet fra «høyeste hold» i Russland at homofile ikke vil bli utsatt for diskriminering
under OL. Han understreket deriomot at
IOC ikke ville tolerere noen form for diskriminering under OL.
Samtidig påpekte han at IOC ikke ville
tillate politiske markeringer fra utøverne
under lekene, og dette var for å «beskytte
utøverne».
UTENLANDSKE JOURNALSITER
Flere har stilt spørsmålet om hva som vil
skje med utenlandske journalister som
bringer videre budskap som omfattes av
den russiske anti-propagandaloven.
Evguenia Jane Klementieva, ved Institutt
for menneskerettigheter i Danmark, sier
til avisen Politiken at det er en viss fare for
at utenlandske journalister kan rammes.
Lovens primære sanksjon er bøter til enkeltpersoner, som offentlig taler om eller
viser støtte til homoseksualitet. Men den
utløser fengselsstraff hvis man sprer omtalen til en større gruppe mennesker, som
en journalist i et medie gjør ved å skrive
om emnet.
Klementieva tror imidlertid at loven blir
suspendert for internasjonale gjester, men
ikke for russiske statsborgere.
POSITIV GLOBAL TREND
Den negative holdningen til LHBTI-personer i Russland går på tvers av en stadig mer
positiv global trend. n
■■ Loven er blitt møtt med ulike former for protester, blant annet fra kjente
idrettsutøvere i forkant av det kommende
vinter-OL i Sotsji, til aksjoner som å male
gangfeltet utenfor Russlands ambassade
i Oslo i regnbuefarger.
■■ Russiske myndigheter hevder at loven ikke diskriminerer homoseksuelle,
men kun er ment for å hindre at unge
mennesker blir påvirket av det loven omtaler som «homoseksuell propaganda».
■■ Men mange mener at loven åpner
for angrep på homofile, som er en utsatt
gruppe i Russland. I Sovjettiden kunne
homoseksualitet straffes med opptil fem
år i fangeleir. Det er bare 20 år siden den
loven ble opphevet.
■■ Det nye forbudet vil ramme positiv
omtale av homofili i media og i andre offentlige sammenhenger. Møter og arrangementer som gjøres tilgjengelige for
barn og som holdes av organisasjoner
som fremmer rettighetene til lesbiske,
homofile, bifile og trans- og intersexspersoner (LHBTI) blir også berørt av den
nye loven.
■■ Dersom en person bryter loven vil det
koste opp til 500 000 rubler, eller rundt
90 000 kroner. Organisasjoner risikerer
suspensasjon og opp til én million rubler
eller tilsvarende om lag 180 000 kroner
i bot. Forbudet vil også gjelde for utenlandske borgere, som i tillegg til å bli bøtelagt med rundt 1000 kroner, vil kunne
bli arrestert opp til 15 dager og tvangsutsendt fra Russland.
■■ Loven innebærer et angrep på den
grunnleggende retten til ytringsfrihet, og
bryter med landets internasjonale forpliktelser om å beskytte lesbiske, homofile,
bifile og trans- og intersexspersoner mot
diskriminering på bakgrunn av seksuell
orientering og kjønnsidentitet.
■■ Loven vil føre til ytterligere stigmatisering, trakassering og diskriminering av
LHBTI-personer. I de russiske regionene
hvor tilsvarende anti-propagandalover er
vedtatt, er rettighetene til LHBTI-personer blitt sterkt begrenset.
Kilde: globalequality.org
NR. 04.2013 PERSPEKTIV
1 3
GLOBAL HOMOFOBI
Mennesker som er lesbiske, homofile, bifile, trans- eller intersexpersoner
(LHBTI) er blant de mest forfulgte individene i verden i dag.
76 nasjoner har kriminalisert homofile relasjoner. Syv av disse utfører
dødsstraff for frivillig sex med en av det samme kjønn. I mange land blir
LHBTI-personerer jevnlig utsatt for trakassering, arrestasjoner, avhør,
tortur og vold.
Kilde: Organization for Refuge, Asylum and Migration (ORAM)
Usbekistan
Turkmenistan
Syria
Libanon
Tunisia
Marokko
Afghanistan
Kuwait
Algerie
Libya
Egypt
Qatar
Pakistan
Iran
Bhutan
De forente arabiske emirater
Bangladesh
Saudi Arabia
Belize
Jamaica
St Kitts & Nevis Antigua og Barbuda
Dominica
St Lucia St Vincent & the Grenadines
Grenada Barbados
Trinidad og Tobago
Guyana
Gambia
Mauritania
Senegal
Sudan
Guinea
Sierra Leone
Liberia
Eritrea
Togo
Ghana
Nigeria*
Kamerun
São Tomé og Príncipe
South Sudan
Etiopia
Zimbabwe
Malawi
Mosambik
Brunei
Singapore
Kenya
Nauru
Maldivene
Seychellene
Tanzania
Zambia
Malaysia
Somalia*
Uganda
Palau
Sri Lanka
Burundi
Angola
Myanmar
Oman
Jemen
Papua Ny-Guinea
Salomonøyene
76
7
Land som straffer homoseksuelle handlinger
Land som har dødsstraff for homoseksuelle handlinger
* 12 nordlige stater i Nigeria og de sørlige delene av Somalia praktiserer dødsstraff for homoseksualitet.
1 4
PERSPEKTIV NR. 04.2013
Tuvalu
Comoros
Samoa
Mauritius
Tonga
Botswana
Namibia
Kiribati
Swaziland
Fakta
Fakta
Land som
straffer lesbiske
forhold:
EU gir asyl
■■
■■
■■
■■
■■
Algerie
Sri Lanka
Pakistan
Bangladesh
Iran**
**Praktiserer dødsstraff
EUs høyeste domstol har slått fast at homofile har rett til
å søke asyl i EUs medlemsland, dersom de risikerer fengselsstraff. Dommen kom etter at Nederland ba om hjelp i
forbindelse med asylsøknader fra homofile menn fra tre afrikanske land. Homofili er ulovlig i over 30 afrikanske land,
og strafferammene varierer fra dødsstraff til fengsel. Ifølge
EU-domstolen er det opp til hvert medlemsland å avgjøre
om asylsøkerne står i fare på grunn av sin legning.
Kilde: EU Observer.
NR. 04.2013 PERSPEKTIV
1 5
LHBTI-RETTIGHETER GLOBALT
Liv og rett
under
regnbuen
TEKST: Vikram Kolmannskog FOTO: NTB/Scanpix
Rettighetene til lesbiske, homofile, biseksuelle, transog intersexpersoner befinner seg i kryssilden mellom
progressive og konservative trender.
Mens flere land over hele verden styrker
rettighetene til lesbiske, homofile, biseksuelle og trans- og intersexpersoner (LHBTI),
tillater andre homofobiske overgrep og
innfører nye og strenge lover. Utviklingen
synes å være knyttet til bredere undertrykkende og progressiv tendenser – tendenser
som ikke nødvendigvis følger et nord/sørskille, men som manifesterer seg globalt.
nitiden, og læren til amerikanske evangelikale, fremstilles som «afrikanske» og
«tradisjonelle». Akkurat som i Russland,
kjemper LHBTI-aktivister og organisasjoner mot denne diskursen.
– Religiøs fundamentalisme har gått bort
fra Kristi lære som la vekt på kjærlighet og
ikke hat, sier Gerald Sentongo, tidligere leder for Sexual Minorities Uganda, SMUG.
UGANDAS KOLONIARV
Den ugandiske diskursen er slående lik den
russiske. På overflaten konsentrerer den seg
rundt «tradisjonelle verdier» versus «fremmede verdier». Faktisk har LHBTI-relasjoner vært kriminalisert siden kolonitiden, da
det gjeldende britiske moralsynet var viktoriansk, kristent og konservativt. Videre
opplever dagens Uganda også vekst i den
amerikanskstøttede, konservative, evangelikale bevegelsen. Evangelikalere, som Scott
Lively, har skrevet bøker mot homofili og
fokuserer sitt misjonsarbeid på Uganda. De
snakker ofte om hvordan homofile mennesker overgriper og korrumperer unge mennesker og ødelegger ekteskap og familie.
Konservative har klart å overbevise
mange ugandere at homofili og LHBTI-rettigheter er noe vestlig og fremmed, mens
det som i virkeligheten er lover fra kolo-
ØNSKER DØDSSTRAFF
På spørsmål om de omfattende overgrepene og krenkelsene mot LHBTI-personer,
sier Gerald at en ny avhandling måtte ha
blitt skrevet for å gi et tilstrekkelig svar.
Listen han siterer er lang: Voldtekt av kvinner og jenter som antas å være lesbiske.
Utpressing og trusler. Verbal og fysisk mishandling. Utvisning fra skolen. Jobboppsigelser. Avvisning fra familie og venner.
Lover som kriminaliserer likekjønnede relasjoner og organisasjons- og ytringsfrihet
for LHBTI-personer.
Mest kjent er et lovforslag om å innføre
dødsstraff for homofile relasjoner. Det er
kjent på folkemunne som «Kill the Gays-loven». Et lovforslag fra et parlamentsmedlem ble sendt til folkeforsamlingen i 2009.
Det har blitt utsatt, delvis på grunn av
massiv, internasjonal oppmerksomhet og
1
6
PERSPEKTIV NR. 04.2013
INDIA: En aktivist holder en regnbuefarget paraply i den aller første
homoparaden i Surat, i delstaten
Gujarat i India. Paraden ble organisert av LHBTI-nettverket som
krever sosial aksept.
NR. 04.2013 PERSPEKTIV
1 7
n n Opplevelsen av å stå frem har vært positiv. Støtten jeg har
fått fra venner og familie, så vel som sivilsamfunnet, har vært
overveldende.
ARVIND NARRAIN, t alsmann for den indiske organisasjonen Alternative Law Forum
press. Hvis forslaget blir vedtatt, vil det øke
straffen for homofile relasjoner i Uganda
(men også gjelde for ugandere i utlandet),
og kreve at folk og organisasjoner som
kjenner «lovbrytere» anmelder dem for
selv å unngå bøter eller fengselsstraff.
Den amerikanske evangikaleren Lively
har kommentert loven og sier at han er
enig med lovens intensjoner, men at den er
for streng. Flere av dem som støtter loven
er nyfrelste prester og tidligere støttespillere av Lively, og andre amerikanske evangikalere. Men LHBTI-samfunnet i Uganda
gir ikke opp kampen for sine rettigheter og
sin verdighet. De klarte til og med å stable
på bena landets første Gay Pride Parade i
2012 og fulgte opp med en til i 2013. Gerald
Sentongo, og andre, nekter å la seg kneble.
POSITIVE SØR-AFRIKA
Lenger sør på det afrikanske kontinentet er
situasjonen svært annerledes. Mens homoseksualitet var en forbrytelse under apartheid, har post-apartheid-regjeringene i SørAfrika fremmet LHBTI-rettigheter. I mai
1996 ble Sør-Afrika det første landet i verden som grunnlovsbeskyttet LHBTI-personer. §9 i Grunnloven forbyr diskriminering
ut fra av rase, kjønn, seksuell orientering
og andre grunnlag. I desember 2005 bestemte forfatningsdomstolen at det var
grunnlovsstridig å hindre folk av samme
kjønn å gifte seg siden det var tillatt for folk
av motsatt kjønn. I november 2006 stemte
parlamentet overveldende for et lovforslag
som tillot kjønnsnøytrale ekteskap.
Selv om flere viktige nasjonale spørsmål
gjenstår, blant annet utbredt homofobisk
vold, mener Nomankotscho Pakade ved
Gay and Lesbian Memory in Action, GALA,
at landet hennes har gjort store fremskritt.
– Våre viktigste mål fremover blir å styrke
våre politiske, intellektuelle og strategiske
relasjoner med våre brødre og søstre i andre afrikanske land, sier hun.
Hennes organisasjons formål er først
og fremst å dokumentere og øke kunnskapen om situasjonen til LHBTI-personer
i dagens Afrika.
– Det er også viktig å synliggjøre at det
ikke nødvendigvis er en motsetning mel1 8
PERSPEKTIV NR. 04.2013
lom «tradisjonelle verdier», «det å være
afrikansk» og rettighetene og livene til LHBTI-personer, poengterer Pakade.
INDIA PÅ RETT VEI
I en annen del av verden, i Sør-Asia, har
det vært en lignende utvikling. Da høyesterett i Delhi avkriminaliserte likekjønnede
relasjoner i 2009, forklarte dommerne at
bestemmelsen som hadde blitt brukt mot
LHBTI-samfunnet hadde imperialistiske
opphav (den ble introdusert av britene),
samt imperialistisk karakter og følger. De
henviste til at indiske kulturelle og religiøse
tradisjoner gjennom historien hadde vært
inkluderende og fremmet mangfold.
Dermed bekrefter de indiske og sørafrikanske eksemplene at homofobiske og
LHBTI-vennlige tradisjoner og tendenser
eksisterer parallelt i ulike kulturer, og at
LHBTI-identitet og rettigheter ikke kan avfeies som noe fremmed.
– Vi ble veldig rørt av i hvor stor grad
mange av landene i Afrika og Asia sympatiserte med dommen. Folk våget å håpe. Hvis
det kan skje i India, kan det skje i ethvert
annet land på den sørlige halvkule, sier talsmann for den indiske organisasjonen Alternative Law Forum, Arvind Narrain.
Den indiske dommen ble umiddelbart
utfordret av en bred koalisjon av konservative hinduer, muslimer, kristne og andre.
Regjeringens offisielle standpunkt støtter
seg imidlertid på Delhi-dommen, og det er
flere positive signaler.
Narrain fremhever en underskriftskampanje fra 19 foreldre til LHBTI-personer
som hevder at kriminalisering går mot
sentrale familieverdier.
– Dette er et rørende vitnesbyrd om at
den progressive forståelsen for «tradisjonelle verdier» er i ferd med å vinne frem,
sier Narrain, som også selv har opplevd
støtte fra familie og venner.
– Opplevelsen av å stå frem har vært positiv. Støtten jeg har fått fra venner og familie, så vel som sivilsamfunnet, har vært
overveldende, sier han.
ISRAELSK «PINKWASHING»
Noen ganger er promoteringen av LHB-
TI-rettigheter en del av en generelt undertrykkende agenda. Den israelske staten
henviser til stadighet til de hardt tilkjempede frihetene LHBTI-personer har i Israel,
og overgrepene LHBTI-personer møter i
Palestina og andre steder i regionen. En
voksende LHBTI-bevegelse som er mot den
israelske okkupasjonen sier at dette er en
del av en såkalt «pinkwashing», definert av
historikeren, forfatteren og aktivisten Sara
Shulman. I november 2011, i en kronikk i
New York Times, beskrev hun det som «en
bevisst strategi for å skjule de vedvarende
brudd på palestinernes menneskerettigheter bak et tablå av modernitet - eksemplifisert av hvordan de homofile lever i Israel».
Abdu Rawashda måtte til slutt flykte fra
sitt hjem i Palestina på grunn av de fiendtlige holdningene mot LHBTI-personer.
Han bor nå som flyktning i Norge. Som tenåring ble han forelsket, slik som tenåringer
ofte blir – det var bare det at kjærligheten
var for en annen gutt og hjembyen hans
Hebron var fortsatt meget konservativ.
– Det er en blanding av kultur, tradisjon
og religion. Det påvirker kristne LHBTI-personer så vel som muslimer, forklarer Rawashda.
Etter at kjæresten hans ble arrestert og
presset av politiet, ble Abdu Rawashda selv
arrestert og torturert i 15 timer og anklagert
for å være israelsk spion. Etter dette kunne
han ikke bli i Palestina – ikke bare på grunn
av politibrutaliteten, men fordi samfunnet
ikke ville akseptere hans seksuelle identitet.
MIDTØSTEN I ENDRING
Først flyktet han til Jordan. Mens LHBTI-personer fortsatt står overfor mange
problemer i Jordan, ble homoseksualitet avkriminalisert så tidlig som 1951, og sammen
med Libanon er det et land innenfor den
arabiske regionen som utøver en viss grad
for toleranse. I de senere årene har LHBTI-samfunnet vokst seg mer levende og synlig, spesielt i hovedstaden Amman, hvor
man finner LHBTI-publikasjoner og møtesteder, så vel som offentlige personer som
er åpne om sin seksuelle minoritetsstatus.
På LHBTI-kafeen Books@cafe fikk Abdu
Rawashda støtte og ble også tilbudt jobb.
SVERIGE: Homoaktivister har malt en fotgjengerovergang
utenfor den russiske ambassaden i Stockholm i regnbuens
farger, som er homobevegelsens symbol.
SØR-AFRIKA: Store folkemengder samlet seg for å feire homoparaden i Johannesburg,
oktober 2013. Sør-Afrika har vært et foregangsland i arbeidet for like rettigheter for
LHBTI-personer og legaliserte ekteskap mellom to av samme kjønn i 2006.
– Jeg hadde mistet min familie, var traumatisert og visste ikke hvor jeg skulle dra.
Dette reddet meg, sier han.
Senere flyttet Abdu Rawashda til Tel
Aviv i Israel. Sammen med venner ønsket
han å forbedre situasjonen til LHBTI-palestinerne.
– Tel Aviv er det beste stedet i Midtøsten å være homofil i, men ikke for palestinerne, medgir han.
Ifølge Abdu Rawashda blir unge, enslige, palestinske menn ofte mistenkt for å
være terrorister. Til slutt ble han gitt flyktningstatus gjennom FNs høykommissær
for flyktninger og bosatt i Norge.
NORSK SOLIDARITET
I dag har Abdu Rawashda noe kontakt med
sin familie, og han drømmer om en dag å
STORBRITANNIA: Hundrevis av aktivister i London samlet seg
for å vise sin motstand mot vinter-OL i Sotsji, august 2013.
De holdt plakater som viser president Vladimir Putin og
OL-ringene omkranset av piggtråd.
dra tilbake for å hjelpe med å arrangere Palestinas første Gay Pride Parade. Men han
vil ikke flytte tilbake for godt. Norge er hans
hjem nå. Her er han aktiv i Queers for Palestine to End the Israeli Occupation og i
Skeiv Verden, en LHBTI-organisasjon for
etniske minoriteter.
Norge har kommet langt i å sikre LHBTI-personers rettigheter. Siden 2009 har
homofile ekteskap blitt anerkjent og tilrettelagt. Bård Nylund, leder i Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og
transpersoner (LLH), sier at den generelle
situasjonen for LHBTI-samfunnet i Norge
er god, men at det er fortsatt forekommer
hatkriminalitet og andre utfordringer, og
at transkjønnede fortsatt mangler anerkjennelse og tilgang til transrelaterte helsetjenester. Som LHBTI-organisasjoner
i andre land, verdsetter LLH internasjonalt samarbeid og nettverk. LLH i Norge,
SMUG i Uganda og Coming Out i Russland
jobber tett sammen. For eksempel under
årets Gay Pride i Norge i sommer, samlet
LLH inn penger for å hjelpe Coming Out
med å betale sin bot.
FARLIGE STRØMNINGER
Men det er også en risiko for at LHBTI-agendaen blir overtatt av undertrykkende krefter i Norge. I kronikken i New York Times
om «pinkwashing», viser Sarah Shulman til
«at hvite, homofile menn blir overbevist av
politiske krefter i Vest-Europa og Israel som
er mot innvandring og muslimer». På noenlunde samme måte som «pinkwashing»
i Israel, bruker enkelte nordmenn – og folk
i andre europeiske land – LHBTI-rettigheter
NR. 04.2013 PERSPEKTIV
1
9
LHBTI-RETTIGHETER I JEMEN
Stod fram som homofil
Alaa Jarban kom ut av skapet i et land som praktiserer dødsstraff for homofili. Kort tid
etter ble en mann som var mistenkt for å være homofil skutt ned og drept på gaten av
al-Qaida. I dag har Jarban søkt asyl i Canada.
TEKST: Øystein Windstad
CHILE: 24 år gamle Daniel Zamudio ble banket opp og torturert til døde av
en gjeng nynazister i Chile, fordi han var homofil. Tusenvis av folk deltok i
begravelsen hans.
til å fremme sine egne innvandrerkritiske og islamofobe agendaer. De hevder at islam og muslimske innvandrere
utgjør en trussel mot hardt tilkjempede
rettigheter for kvinner og LHBTI-personer.
I Norge siterte den høyreekstreme Anders Behring Breivik, som massakrerte
77 mennesker i juli 2011, Bruce Bawer en homofil, amerikansk forfatter som er
kritisk til muslimsk innvandring - som
en innflytelse. Mer urovekkende er det
faktum at flere toneangivende organisasjoner og mennesker benytter lignende
retorikk. Et av landets største politiske
partier, det populistiske høyrepartiet
FrP, har aldri vært spesielt opptatt av
LHBTI-rettigheter. Men i de senere
årene har partiet fremstilt seg selv som
beskytter av LHBTI-samfunnet, mot islam og muslimske innvandrere.
PÅ AGENDAEN I FN
LHBTI-rettigheter er også svært omstridte innen FN. De siste årene har FNs
høykommissær for menneskerettigheter dokumentert vold og diskriminering mot LHBTI-samfunn, og vist at slik
praksis utgjør brudd på internasjonale
menneskerettigheter. Dette har også
blitt understreket av FNs generalsekretær. Tilnærmingen innebærer at nye og
spesialiserte lover ikke nødvendigvis
trengs, men heller en mer hensiktsmessig tolkning og implementering av eksisterende menneskerettigheter. Historisk
sett brukte feminister slagordet «kvinne2
0
PERSPEKTIV NR. 04.2013
UGANDA: I november 2010 publiserte den ugandiske avisen Rolling Stone
navn og bilde av 14 menn de identifiserte som homofile. Det skjedde i et
land hvor homofili kan straffes med lange fengselsopphold og hvor krav
om dødsstraff har blitt heftig debattert.
rettigheter er menneskerettigheter» for
økt anerkjennelse av kvinners rettigheter. I dag sier aktivister og andre at «LHBTI-rettigheter er menneskerettigheter.»
En bred koalisjon av land – inkludert
Norge, Sør-Afrika, Nepal, USA og Argentina – fremmer LHBTI-rettigheter
innen FN. I juni 2011 foreslo Sør-Afrika
en resolusjon om menneskerettigheter,
seksuell orientering og kjønnsidentitet
(A/HRC/17/L.9/Rev.1) i FNs menneskerettighetsråd. Vedtaket bekrefter at
menneskerettighetene er universelle
og uttrykker «alvorlig bekymring» for
vold og diskriminering. Den ble så vidt
vedtatt med 23 stemmer for, 19 mot og
tre som avsto. Men den ble støttet av
land fra svært ulike regioner og fra ulike
kulturelle og religiøse kontekster.
I løpet av våren 2013 var et annet
LHBTI-vennlig vedtak ventet, men da
tapte de progressive mot de konservative, som inkluderer muslimske og
kristne land og organisasjoner som
Vatikanstaten og Organisasjonen for
islamsk samarbeid (OIC).
I nær fremtid kan vi forvente at konservative og progressive på tvers av
ulike regioner fortsetter å kjempe mot
LHBTI-rettigheter med referanser til
ulike forståelser av kulturer og religioner, deriblant begreper som «tradisjonelle verdier», «gud», «fremmedhet» og
«imperialisme». Men samlet sett synes
det å være en positiv trend med økende
anerkjennelse av LHBTI-rettigheter
over hele verden. n
Begreper
■■ LHBTI-personer er en forkortelse for lesbiske, homofile, bifile og trans- og intersexpersoner.
Dette er et samlebegrep for seksuelle minoriteter og kjønnsminoriteter, som brukes både av
myndigheter, rettighetsorganisasjoner og forskere.
■■ Homofobier er negative holdninger til homoseksualitet og fordommer og aggressivitet fra
det heteroseksuelle majoritetssamfunnet rettet
mot homofile.
■■ Biseksuelle er personer som føler erotisk
dragning mot begge kjønn og tenner seksuelt på
både kvinner og menn.
■■ Homofile eller lesbiske er personer med tiltrekning til samme kjønn. Henholdsvis menn og
kvinner.
■■ Intersex er en medisinsk tilstand som beskriver en person som er født med uklare kjønnskarakteristika, det vil si at personen ikke kan
beskrives som gutt eller jente ved fødselen. Intersex benyttes også som en kjønnsidentitet for
disse personene.
■■ Transpersoner er personer som har en
kjønnsidentitet som er forskjellig fra det kjønn
som er tillagt dem ved fødsel basert på kroppslige kjennetegn – og som står i deres fødselsattest og i øvrige identitetspapirer.
Kilde: Store norske leksikon
Alaa Jarban ble berømt i Jemen i 2011 som
en fremtredende revolusjonær og talsperson for ungdomsbevegelsen som førte til at
diktatoren, president Ali Abdullah Saleh,
gikk av. Nå har mange som kjempet skulder
til skulder ved hans side, og som hyllet ham
under revolusjonen, vendt seg mot ham og
skriver at de vil spytte på ham dersom de
ser ham. En bloggpost som ble publisert
29. mai i år forandret livet hans for alltid.
Han slapp en bombe som eksploderte på
Jemens sosiale medier.
KOM UT AV SKAPET
– Jeg klarte hverken å leve som en annen eller å opprettholde et skuespill hver dag. For
meg var det hjerteskjærende og det føltes
som om min sjel ble fortært i det ytterst heteroseksuelle, jemenittiske samfunnet. Jeg
besluttet derfor å komme ut av skapet. Ikke
bare for min egen del. Den største grunnen
var for alle de andre. I mitt dagligliv vet jeg
om mange unge, homofile som ønsker å
være åpne, men de kan ikke, forklarer Jalaa
Jarban.
Så langt i 2013 er fem menn registrert skutt
og drept i gatene av al-Qaida-relaterte gangstere i Lahj-provinsen i Jemen. Grunnen er
at de mistenker dem for å være homofile.
Hvis man blir tatt av jemenittisk politi eller
myndigheter for homoseksuelle handlinger,
varierer den normale strafferammen fra
fengsel og pisking til henrettelse ved skyting. Jemen utgjør sammen med Saudi-Arabia, Iran, Nord-Nigeria, Mauritania, Sudan
og deler av Somalia syv land hvor homofili
blir straffet med døden.
HAT OG STØTTE
Reaksjonene på Alaa Jarbans blogg lot ikke
vente på seg.
– Jeg mottok mange støttemeldinger
og tilbakemeldinger fra
kerettighetene faktisk implementeres og aksepteskap-homser som var
glade for at noen endelig
res. Hvor diskriminering
turte å stå frem. Samtidig
ikke finnes, sier Jarban.
fikk jeg mange hatmelHan fortsetter nå arbeidet
dinger fra folk jeg trodde
for et annerledes Jemen på
bloggen sin. Han poster
var vennene mine. Revolusjonsarbeidet mitt ble
anonyme historier, som
forsøkt satt i vanry og
han mottar fra homofile
fra hele Jemen.
det var ekstra sårende,
– Jemenittene vet ikke
siden jeg var den første
hvem som skriver innsom talte imot regimet
n n Personlig
på universitetet i Sana’a,
leggene, så de begynner
anser jeg det
å fundere. Kan personen
sier Jarban.
Han innrømmer at det ikke som en
som går under navnet «K»
har vært trusler og hatefaktisk være deres sønn elrevolusjon, hvis
fulle ytringer på telefon og
ler slektning? Dette skaper
e-post, og venner som har vi ikke endrer
en form for bevisstgjøring
slettet ham på Facebook. alle aspekter ved
og dannelse i det jemenitAt han kom ut av skapet
tiske samfunnet.
samfunnet.
ble ikke godt mottatt av faPÅ ALLES LEPPER
milien, som han beskriver ALAA JARBAN, a ktivist fra Jemen
som svært konservative.
Så langt har han brakt teOpplevelsen ser ut til å ha
maet homofili til mange
hatt en personlig pris for
jemenitters lepper, og
Alaa Jarban:
bloggpostene hans har gått verden rundt
– Jeg er veldig redd og jeg har hatt panikk- på sosiale medier. Han har vært et av de
anfall hvor jeg ikke har fått puste. Det har største samtaleemnene blant ungdommer
blitt mange søvnløse netter. Jeg er under i hovedstaden Sana’a. Han har skapt både
stort press, men jeg angrer ikke på å ha stått sinne og håp. Amnesty International har
frem, sier Jarban.
forsøkt å endre lovene i landet. Men fortsatt er den rådende tanken rundt homoREVOLUSJONEN SOM SVIKTET
file at det er i orden å drepe og straffe dem.
Nå har den unge aktivisten satt seg fore et Det finnes heller ingen lokale NGO-er, elnytt Jemen. Han er ikke fornøyd med ret- ler politiske krefter, som presser på for å
ningen revolusjonen tok, og endringene endre de sharia-baserte lovene. Alaa Jarhan håpet på er ikke oppfylt. Han tror på ban sier at han vil fortsette å skrive for å
en dypere forandring for Jemen, hvor også oppnå aksept for de som hver dag risikehomofile er akseptert.
rer å bli skutt ned på gaten, bare fordi de
– Personlig anser jeg det ikke som en re- elsker noen av sitt eget kjønn.
volusjon, hvis vi ikke endrer alle aspekter
Alaa Jarban er nå i Canada, hvor han har
ved samfunnet. Et samfunn hvor mennes- søkt om asyl. n
NR. 04.2013 PERSPEKTIV
2
1
PROFILEN
Gjennom nesten et kvart århundre som direktør for Nobelinstituttet, har
Geir Lundestad møtt mange av dem som har formet vår samtid. Om ett år
går han av med pensjon. Da lover han å fortelle en hemmelighet eller to
om noen av dem.
TEKST: Marianne Alfsen/Felix Media FOTO: NTB/Scanpix
Mr. Fredspris
M
ANGE HAR SPURT MEG om det er noen jeg i ettertid mener ikke burde fått Fredsprisen. Det spørsmålet har jeg aldri svart på. Når jeg går av som
Nobeldirektør mot slutten av neste år, vil jeg kunne
kommentere litt friere, selv om jeg fortsatt er bundet av en viss sekretesse, sier Geir Lundestad.
Vi møter 69-åringen på hans staselige kontor. Her, i Nobelinstituttet i Oslo sentrum, har han holdt til de siste 23 årene.
– Folk har alltid en formening om hvor de skal hen. Da jeg kom
hit i 1990, fant jeg raskt ut at jeg ikke skulle noen steder. Jeg hadde
havnet akkurat der jeg ville være, forteller Lundestad, som har
avslått høye politiske verv i Norge, så vel som prestisjetunge jobber i internasjonal akademia, for å bli værende i jobben – som har
gitt ham mulighet til å møte så mange av dem som har satt spor
etter seg i vår samtid.
– Jeg har tonnevis av historier å fortelle om menneskene jeg
har møtt. Siden jeg tok initiativet til Fredspriskonserten for 20
år siden, så har jeg en historie eller to å fortelle om enkelte Hollywood-kjendiser også, sier Lundestad lattermildt.
OM Å LÆRE FRA HISTORIEN
Han er en ivrig og dyktig formidler, som elsker å fortelle historier med snert og humor – som den om Arafat, som kom for sent
til Fredsprisbanketten fordi han ikke kunne rive seg løs fra det
hans kone kalte «favorittaktiviteten»: Arafat satt på hotellrommet sammen med hele PLO-ledelsen og moret seg med Tom og
Jerry-tegnefilm.
Men som professor i historie – som fortsatt underviser studenter ved Universitetet i Oslo én gang i uka – ligger Lundestads egentlige interesse i å formidle historisk kunnskap. Han mener det er
viktig å analysere historien og bruke lærdommen fra fortiden når
vi skal forme fremtiden.
– Jeg mener det er min plikt, som professor og direktør for Nobelinstituttet, å formidle den kunnskapen jeg har opparbeidet
meg til andre, sier Lundestad.
Han har allerede bestemt seg for å skrive to bøker når han blir
2
2
PERSPEKTIV NR. 04.2013
pensjonist – én om Fredsprisvinnerne han har jobbet med opp
gjennom årene, og én om Fredsprisen som institusjon.
Lundestad har allerede en betydelig bibliografi å vise til. Han har
blant annet skrevet flere bøker om forholdet mellom supermaktene – et tema som har fascinert ham helt siden han var utvekslingsstudent i USA midt under Cubakrisen i 1962.
– Jeg fikk til og med møte Kennedy. Han holdt en tale til alle utvekslingsstudentene på plenen utenfor
Det hvite hus. Jeg var en kjempestor Kennedy-fan, og sprang hjem
Fakta
fra skolen for å se TV-overføringen
av talene og pressekonferansene
hans. Han var en mester med ord,
som kunne si intellektuelt spen■■ Født: 17. januar 1945 i
nende ting med en humoristisk
Sulitjelma, Nordland
snert, forteller Lundestad.
■■ Bakgrunn: Cand.philol.
Hans fascinasjon for den unge,
i historie fra Universitetet i
amerikanske presidenten fikk seg
Oslo. Ansatt som førsteamaimidlertid en knekk, da han fikk
nuensis og senere professor
ved Universitetet i Tromsø i
høre at Kennedy hadde forsøkt å
årene 1974-1990. Hadde
stoppe den nå legendariske borlengre forskningsopphold i
gerrettighetsmarsjen i Washington
USA i denne perioden. Bei 1963 – for å holde seg inne med
gynte i jobben som direktør
for det Norske Nobelinstitutsørstats-senatorene.
tet i 1990.
På spørsmålet om hvorfor han
har vært så opptatt av forholdet
■■ Aktuell: Går av med pensjon neste år, etter nesten et
mellom supermaktene etter andre
kvart århundre i sjefsstolen.
verdenskrig, svarer han ganske enkelt:
– Det var dem som avgjorde om vi skulle ha krig eller fred i
verden.
Den unge Lundestad planla opprinnelig å bli statsviter, men
endte med å bli historiker.
– Statsvitenskapen forteller deg hvorfor kriger bryter ut. Jeg
skjønte imidlertid raskt at det er umulig å si noe generelt dette,
at krig er mer komplisert enn som så. Ingen kriger er like. Man
Geir
Lundestad
n n Faktisk mener jeg at en av
Fredsprisens mest påfallende
unnlatelsessynder, utover at
Gandhi aldri fikk den, er at EU
ikke fikk prisen tidligere.
PÅ PLASS: Geir Lundestad tenker ikke så mye på hva han
skal gjøre etter at han slutter i jobben som direktør for
Nobelinstituttet neste år. «De fleste tenker på hvor de skal
videre. Når jeg kom hit i 1990, sluttet jeg å tenke på det.
Jeg var der jeg ville være,» sier han.
NR. 04.2013 PERSPEKTIV
2
3
KONGELIG ORDEN: I 2008 ble direktør Geir Lundestad utnevnt
til kommandør av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden for
sitt humanitære arbeid.
ENDELIG FRI: Myanmars opposisjonsleder Aung San Suu Kyi ankommer Norge i juni
2012 for å motta Nobels fredspris. Den ble tildelt henne over tjue år tidligere, i 1991.
Suu Kyi ble møtt på flyplassen av Thorbjørn Jagland, leder av Nobelkomiteen (høyre) og
Geir Lundestad, direktør for Det Norske Nobelinstituttet.
må studere hver enkelt krig for å forstå den. Dermed innså jeg at
historie lå mer for meg, forklarer han.
Som direktør for det norske Nobelinstituttet, har han selv en
betydelig finger med i spillet når historien formes. Lundestad er
imidlertid rask med å påpeke at det ikke er han som bestemmer
hvem som skal få Fredsprisen. Det gjør den politisk oppnevnte
Nobelkomiteen – og der er han ikke medlem, bare sekretær. Men
den høyt respekterte professoren – som er kjent for å ha sterke
meninger om mangt – har likevel en innflytelsesrik rolle. Det er
han som i samarbeid med nasjonale og internasjonale eksperter
evaluerer og utreder alle foreslåtte kandidatene, og presenterer
en utvalgt liste for komiteen.
Lundestad er nøye med å påpeke at komiteen på ingen måter
er hans personlige marionetter.
– Selvsagt har jeg en viss innflytelse, men dersom jeg fremstår
som å ha en egen agenda, mister jeg raskt komiteens tillit.
LETT Å BLI NOMINERT
Aldri før har så mange blitt nominert til Fredsprisen som i 2013:
259 navn stod på blokka.
– For noen år siden offentliggjorde et prominent medlem av Fremskrittspartiet at han hadde nominert George Bush. I dagene som
fulgte fikk jeg tusenvis av e-poster. De fleste begynte med ordene «din
idiot», minnes Lundestad, og lener seg frem i stolen, og beskriver litt
småirritert den vedvarende misforståelsen det er at han, eller Nobelkomiteen, har noe de skulle ha sagt i forhold til hvem som blir nominert. For Nobelkomitéen er langt fra alene om å ha nominasjonsrett.
Ifølge Nobels testamente, har en rekke mennesker rett til å fremme
kandidater: medlemmer av et lands nasjonalforsamling eller regjeringer, medlemmer av internasjonale domstoler, universitetsprofessorer på definerte områder, direktører for fredsforskningsinstitutter
og institutter for internasjonal politikk, samt tidligere prisvinnere og
medlemmer av Nobelkomiteen.
– Hvem som helst kan bli nominert, selv krigshissere og diktatorer,
såfremt de har en venn med nominasjonsrett, forklarer Lundestad.
2
4
PERSPEKTIV NR. 04.2013
– Mange skryter av at de er blitt nominert, og setter det som
en bragd på CVn sin. Da har de misforstått. Det er faktisk ganske
lett å bli nominert. Det vanskelige er å vinne, legger han tørt til.
VOKSER PÅ KONTROVERSER
Direktøren for Nobelinstituttet er tydelig opptatt av å få frem hvordan
nominasjonsprosessen egentlig henger sammen. Men det betyr absolutt ikke at han misliker eller skygger unna kontroverser og kritikk.
– Mange har kommet bort til meg og sagt at det er så trist at det ble
så mye bråk rundt den eller den Fredsprisen. De har faktisk misforstått helt. Kontroverser og debatt er bra, mener Lundestad.
– Mange av de mest vellykkede prisene har vært ytterst kontroversielle, fortsetter han, og bruker prisen fra 1935 som eksempel.
Fredsprisvinneren det året var journalisten og sosialisten Carl Von
Ossietzky, en av de fremste kritikerne av den politiske utviklingen i
Tyskland i mellomkrigsårene. Han avslørte hvordan tyske myndigheter drev hemmelig opprustning i strid med Versailles-traktaten.
Historien har vist oss at Ossietzky fikk rett i sine advarsler – men ingen
pris, verken før eller senere, har vært mer kontroversiell i samtiden.
– Faktisk trakk to medlemmer av Nobelkomiteen seg i protest, og
kongen uteble fra utdelingsseremonien; sannsynligvis etter ønske
fra regjeringen, som fryktet at tildelingen ville skade Norges forhold
til Tyskland. Og Hitler ble da også eitrende forbannet, forteller
Lundestad. Også i senere år har tildelinger fått mange til å vri seg
ubekvemt på stolen og uttrykke høylytt misnøye – som 2010-prisen
til den kinesiske dissidenten Lio Xiaobo.
– Verken politikere eller næringslivet liker å kritisere Kina. Det er
nettopp i slike situasjoner Fredsprisen virkelig har en misjon, og
komiteen kan utgjøre en forskjell, påpeker Lundestad.
EN STOR ÆRE
Han er imidlertid rask til å påpeke at Fredsprisen i seg selv ikke
skaper fred i verden.
– Det er begrenset hva fem nordmenn kan oppnå, sier han, og
spretter ivrig opp fra stolen, for å hente en bok i den massive bok-
MANDELA: Tidligere president i Sør-Afrika, Nelson Mandela, som mottok
fredsprisen i 1993, ankommer åpningen av Nobels Fredssenter i 2005.
Han blir støttet av Geir Lundestad.
TEGNEFILMFAN: PLO-leder Yasir Arafat og hans kone Suha i godt selskap
med Geir Lundestad i hovedkvarteret til Nobelinstituttet i Oslo, 1994. Arafat
var forsinket til Nobelmiddagen, angivelig fordi han satt og så på tegnefilm.
hyllen, som fyller en hel vegg bak skrivebordet. Han returnerer
med The Oxford Dictionary of Contemporary World History.
– Se her, det står at Nobels fredspris er verdens mest prestisjetunge pris, ikke fredspris. Det er med andre ord først og fremst
en stor ære å få prisen. Men av og til har Fredsprisen kanskje
mer kraft enn vi tror. Lech Walesa har for eksempel sagt at han
aldri ville oppnådd det han gjorde i Polen uten Fredsprisen, sier
Lundestad, og viser entusiastisk til dominobrikkene som falt, én
etter én, og skapte et Europa der tidligere fiender, fra øst og vest,
samlet seg om et felles prosjekt.
– Faktisk mener jeg at en av Fredsprisens mest påfallende unnlatelsessynder, utover at Gandhi aldri fikk den, er at EU ikke fikk
prisen tidligere, mener Lundestad, og avslører en viss utålmodighet med dem som mener fjorårets prisvinner var feilslått.
– Ingen organisasjoner eller personer har bidratt mer enn EU
til å gjøre Europa til et fredens kontinent. Vi må huske at Frankrike og Tyskland utkjempet intet mindre enn tre kriger mellom
1870 og 1945. Plutselig bestemte de seg for å bli venner. Det er
ganske spektakulært, sier Lundestad entusiastisk, og legger til at
Fredsprisvinnerne aldri har vært, og var aldri ment å skulle være,
helgener. Det viste seg at selv Mor Teresa hadde tatt imot penger
fra rimelig tvilsomme kilder.
– I 2001, da Fredsprisen rundet 100 år, var det noen som hadde en
idé om å få alle Fredsprisvinnere som lever i dag til å skrive under på
en felles fredserklæring. Jeg sa tidlig fra at jeg mente det var dødfødt.
Fredsprisvinnerne spenner fra svært konservative til svært radikale.
Til syvende og sist endte de med å uttrykke sine gratulasjoner til FN
og Kofi Annan, som fikk prisen det året, forteller Lundestad.
seilt i smult farvann helt siden prisen ble annonsert. Årets vinner blir jevnt over ansett som «verdig», og helt i tråd med Nobels
testamente. På spørsmål om mangelen på kontroverser ikke er
litte-bitte-granne kjedelig, ler Lundestad hjertelig.
– Vi må ha noen av disse også, sier han, og gir, som alltid, Nobelkomiteen sin uforbeholdne støtte, ved å peke på det faktum at
kampen for å fjerne kjemiske våpen fra jordens overflate snart er
vunnet, og vil bli stående som en av vår tids store gjennombrudd.
– Kanskje kan Fredsprisen vise seg å være det siste dyttet som
trengs for å komme helt i mål, sier Lundestad.
Det gjenstår å se om Lundestad vil være like lojal når han går
av med pensjon etter utdelingsseremonien i 2014. I dag nøyer
den energiske og grunnleggende frittalende direktøren seg med
å skjerpe vår appetitt:
– Vi kan aldri påstå at Nobels Fredspris har et perfekt rulleblad. n
ET STILLE ÅR
I år var det Organisasjonen for forbud mot kjemiske våpen
(OPCW) som fikk Nobels fredspris. Bortsett fra noen få kritiske
røster – som er redde for at tildelingen vil stjele fokus fra de brutale humanitære forholdene i Syria, ved å fokusere på «suksessen»
med å fjerne kjemiske våpen – har Lundestad og Nobelkomiteen
Fakta
Nobels fredspris
■■ Alfred Nobel var en svensk kjemiker, ingeniør, oppfinner og våpenprodusent – som blant annet fant
opp dynamitten.
■■ Han testamenterte brorparten
av formuen sin til en serie priser,
som skulle gis til mennesker som
bidro til betydelig utvikling innen
felt som fysikk, kjemi, medisin, litteratur og fred.
■■ Den norske Nobelkomiteen deler ut Fredsprisen, mens en serie
svenske komiteer deler ut resten
– som angitt av Nobel selv. I tillegg
deler Sveriges Riksbank ut en pris
i økonomisk vitenskap i Alfred Nobels minne.
■■ Ingen vet med sikkerhet hvorfor
Nobel ga en norsk komité ansvaret
for Fredsprisen. En teori er at Norge og Sverige var i union med hverandre, og at det var rett og rimelig å
inkludere «lillebror». En annen teori er
at Nobel var imponert over det engasjementet det norske Storting viste
for fredelige løsninger på konflikter.
■■ Siden 1901 har komiteen delt
ut 94 Fredspriser til 126 vinnere.
■■ Årets vinner er Organisasjonen for forbud mot kjemiske våpen
(OPCW), som fikk prisen for sin
betydelige innsats for å eliminere kjemiske våpen fra verdens våpenarsenal.
NR. 04.2013 PERSPEKTIV
2
5
★★★★★
FRA
GENERALER
Glamour
til
★★★★★
MYANMAR/Yangon: Burmeserne har stått utenfor gjerdet og
sett på at naboene deres har blitt stadig rikere. Nå er militærdiktaturets dager talte – noe som betyr at hvetebrødsdagene kan
begynne for det burmesiske folket.
TEKST: Øystein Mikalsen FOTO: Ken Opprann
2
6
PERSPEKTIV NR. 04.2013
NR. 04.2013 PERSPEKTIV
2
7
Fakta
Myanmar
KINA
INDIA
THAILAND
■■ NAVN: Landets internasjonale
navn var inntil 1989 Burma, da militærjuntaen SLORC endret det til
Myanmar.
■■ STYRE: Republikk. Myanmar
har siden 1988 vært styrt av en militærjunta som er blitt beskyldt for
omfattende brudd på menneskerettighetene.
■■ I 2010 ble det avholdt valg i landet og et parlament ble etablert i
2011. Siden er reformer som har
ledet landet i demokratisk retning
blitt gjennomført. 1. april 2012 ble
en sivil regjering etablert; den avløste et militærråd av 12 generaler.
■■ GEOGRAFI: Grenser til Kina i
nordøst, Laos i øst, Thailand i sørøst
og Bangladesh og India i vest. Det
er kystlinje mot Andamanhavet og
Bengalbukta.
■■ AREAL: Myanmar er mer enn
dobbelt så stort som Norge.
■■ HOVEDSTAD: Naypyidaw er
hovedstad, men Yangon er største by.
■■ BEFOLKNING: Mellom 50-60
millioner. Det er mer enn 100 etniske grupper inndelt i 8 folkegrupper, med burmanere (68 prosent av
befolkningen), shan (9 prosent) og
karen (7 prosent) som de største.
■■ RELIGION: Omkring 85 prosent er buddhister, resten er kristne
(omkring 4 prosent), muslimer (omkring 4 prosent), hinduer og dyrkere
av naturreligioner.
■■ ØKONOMI:
45-50 prosent av befolkningen
lever under fattigdomsgrensen.
■■ FLYKTNINGER:
440 964 (Fra Myanmar)
■■ INTERNT FORDREVNE:
Over 450 000
KILDER: Store norske leksikon og
Flyktningregnskapet
2
8
PERSPEKTIV NR. 04.2013
–1, 2, 3 teller fotografen og fanger ansiktet
til Victoria Hlaing (23) i brøkdelen av et sekund. Victoria skifter positur før blitzlampene på ny lyser opp ansiktet som skal
pryde coveret på desembernummeret av
livsstilsmagasinet Pae Phu Hlwar.
Victoria har allerede flere år bak seg i
motebransejen og regner med at hun har
flere innbrigende år foran seg før rynkene
og alderen en dag setter en stopper for
hennes muligheter i den høyglanspolerte
burmesiske motebransjen.
– Det er John jeg har å takke for livet i
rampelyset, forteller hun. Da han en dag
bestemte seg for å ta henne inn i modellstallen sin, var Victorias lykke gjort.
John er ingen hvemsomhelst i «Nyanmar». John Lwin eier og driver landets
største modellbyrå, og kan gledesstrålende
fortelle at alle piler peker rett til himmels.
GYLDNE TIDER
– Vi har levd i bakevjen lenge nok. Nå vil
Myanmar være med på moroa, sier John og
veier iPhonen sin i hånden. Star Business
Group tar seg klekkelig betalt hver gang
modellene deres blir foreviget. Et stadig
økende reklamemarked og stadig nye livsstilmagasiner er godt nytt for Lwin, og kaster et blikk på fotoshooten som foregår i
bakgrunnen.
– De økonomiske sanksjonene hadde
ingen annen effekt enn at landet vårt ble
tvunget inn i armene på Kina. Og tro meg,
i de armene vil du ikke være lenger enn
nødvendig. Jeg tipper at den vestlige verden og burmesiske myndigheter skjønte
hva som var i ferd med å skje og kom hverandre i møte for å forhindre full kinesisk
dominans. Det var ikke for tidlig. Men jeg
mener vi skal være glade for at det i det
hele tatt kom før det var for sent. Vi får
demokrati og et fabelaktig økonomisk oppsving, mens verden får et stort nytt marked
å boltre seg i, sier Lwyn.
Modellpappaen legger fra seg mobilen,
plukker opp en walkie talkie og bjeffer en
kort ordre. Sekunder etter kommer en assistent med to plastlaminerte pressepass
til Myanmar International Fashion Week.
– Dette er den første moteuka i Myanmar noensinne. Den begynner om bare tre
dager, og jeg som hadde håpet å få slanket
meg litt først.
På kontordøra er det tapet fast en lapp
der det står at det forbudt å gi ham mat
eller snacs – sjefen er på slanker’n. Over
skrivebordet henger et portrett som er
tatt for mange år, og enda flere kilo siden.
Den gang var John Lwin fotomodell i Singapore, Aung San Suu Kyi satt i husarrest
og Myanmar ble av mange regnet som et
diktatur.
– Jeg kunne klart meg uten disse valkene,
men resten av det som har skjedd de siste
årene ville jeg aldri vært foruten. Ting skjer
i full fart nå, og jeg står midt i stormen.
HOMSER OG HALVNAKNE KVINNER
John Lwin ser irritert på de tynne strekene
som forteller at mobildekningen ikke er
bedre.
– Drømmen min er at deknings-indikatoren blir bredere og at jeg selv blir smalere,
sier han og flytter blikket fra mobilen til
bilene som står støtfanger mot støtfanger
åtte etasjer under oss.
– Jeg er alt jeg ikke burde være, sier Lwin,
med en liten knekk i håndleddet.
– Jeg er homse, jeg er kristen og buddhist
på en gang, jeg er mannlig fotomodell, og
jeg gir faen. Først og fremst gir jeg faen, og
gjør akkurat som jeg vil. Det morsomme
er at tiden jobber med meg. Tidligere har
myndighetene nektet oss å vise undertøy i
to deler på catwalken. Nå på moteuka får
publikum se truser og BH’er og burmesiske
kvinne-navler i full offentlighet for første
gang. Det er mange som har protestert,
men jeg har gitt faen, og fått viljen min.
Jeg tror myndighetene motvillig innser at
jeg representerer fremtiden. Det var sånn
jeg ble hentet hjem igjen fra Singapore i
2007. En eller annen statsansatt med ansvar for handel og tekstilindustri ville ha
n n Jeg tror myndighetene motvillig innser at
jeg representerer fremtiden.
JOHN LWIN, modellpappa
et moteshow. De ante ikke åssen sånt fungerte og ba meg komme hjem og vise vei.
Resten er, som dere sier, historie. Nå sitter
jeg her og troner på toppen. Jeg finner nye
modell-emner på gata. Når jeg ringer føler
folk nesten at de har fått Gud på tråden.
Modellene mine tjener 700 US dollar på et
fotooppdrag. Presidenten vår, Thein Sein,
tjener visstnok 5 000 dollar i måneden.
«REVOLUSJON UTEN TAPERE»
Selv om lønna er beskjeden er det mange
burmesere som mener at nettopp Thein
Sein er mannen som skal ha æren for det
REBELL: John Lwin er alt han ikke burde være: en homofil mannlig fotomodell som er både kristen og buddhist. Han organiserer Myanmars aller første internasjonale moteuke, og har selvsikkert ignorert protester mot å vise
undertøy i to deler på catwalken.
som er blitt kalt «en revolusjon uten tapere». Myanmars sittende president var i
sin tid den fryktede general Than Shwes
høyre hånd. Sein steg raskt i gradene. Han
var statsminister i militærjuntaen i 2007,
da munkenes protesttog for demokrati ble
slått ned med vold. Vendepunktet kom året
etter, da syklonen «Nargis» raste inn fra
Bengalbukta og tok livet av 140 000 mennesker. Den øvrige militære ledelsen ville
ha seg frabedt utenlandsk nødhjelp. Statsminister Sein så med selvsyn hvor store lidelser folket hans måtte tåle og hvor mye
de kunne hatt bruk for verdenssamfunnets
utstrakte hånd. Der og da startet Myanmars
storpolitiske vandring mot vest. Da det ble
skrevet ut valg i 2010 mente mange at dette
kun var et spill for galleriet. Et militærdiktatur blir ikke demokratisk bare fordi generalene skifter klær fra uniform til dress
og slips. Men nå, snart tre år etter, kan det
se ut som det var nettopp det som skjedde.
Siden i august i fjor er mange politiske
fanger blitt frigitt. Sensuren er borte. Fag-
«GUDS HUS»: Stars & Models Int’l er John Lwin’s modellbyrå. Modellene
hans tjener 700 dollar på ett fotooppdrag, mens landets president Thein
Sein angivelig tjener beskjedne 5000 dollar i måneden. – Når jeg ringer
føler folk nesten at de har fått Gud på tråden, sier Lwin.
foreninger har fått rett til å streike. Aung
San Suu Kyi sitter i parlamentet i stedet for
i husarrest og Obama har vært på statsbesøk.
MOBIL-BOOM
Lyden av hylende gummi mot tørr asfalt
skjærer gjennom bylarmen og får folk til å
snu seg. Sjåføren som har bråbremset slår
oppgitt ut med armene. Munken som er
skyld i nestenulykken ser forvirret opp fra
mobil-displayet sitt. Han kan takke sjåførens
reaksjonsevne og ikke høyere makter for at
han slapp å ende opp i statistikken over trafikkulykker forårsaket av mobiltelefoner.
Myo Aung trekker på smilebåndet når
han hører om munken med englevakt.
– Ja, fremskrittet har sin pris!
Myo eier en av de mange mobilsjappene
på Anawratha Road. Den unge forretningsmannen er strålende fornøyd med tingenes tilstand, og regner ikke med å få mindre å begeistres over i årene som kommer.
– For ti år siden kostet det 5000 US dol-
lar for et simkort, nå er prisen falt til 250
dollar. Går det som myndighetene lover
vil prisen falle ytterligere neste år. Problemet er at staten eier og driver den eneste
mobiloperatøren i Myanmar. De har ingen
konkurranse, og har det derfor ikke så travelt. Det er synd de ikke skjønner det vi
selvstendig næringsdrivende har skjønt for
lenge siden; nemlig at det er mer penger
å tjene på å sette prisen ned og få volumet
opp.
Klokken er snart tre om ettermiddagen.
I dag har Aung solgt et tyvetalls telefoner
og ditto abonnement. Med seg bak disken
har han tre ansatte. Under glassplaten står
touch-telefonene oppmarsjert på rekke og
rad, og på veggen bak henger mobil-blingbling nok til å pynte et middels amerikansk
juletre.
– Galaxy Note er bestselgeren vår. Ja,
ikke de koreanske selvsagt, smiler mobilmannen. Her går det kun i kinesiske
kopier. Det er ingen som har råd til ekte
vare, men hvis utviklingen går like fort i
NR. 04.2013 PERSPEKTIV
2
9
GENUINE FORANDRINGER: Norges Chargé d’Affaires i Yangon,
Arne Jan Flølo, tror myndighetene i Myanmar har et oppriktig
ønske om å skape demokrati.
GATESALG: På gatene i Yangon kan man finne
det meste for salg. Billige kinesiske kopier er
svært populære.
n n Munken som er
skyld i nestenulykken
ser forvirret opp fra
mobil-displayet sitt. Han
kan takke sjåførens
reaksjonsevne og ikke
høyere makter for at
han slapp å ende opp
i statistikken over
trafikkulykker forårsaket
av mobiltelefoner.
OPTIMISME: Myo Aung (til venstre) og hans tre ansatte tror på en blomstrende fremtid. Mobilmarkedet
har så vidt begynt å ta av i Myanmar, som har nær 60 millioner innbyggere og kun litt over én million
mobilabonnenter.
årene som kommer er det ikke lenge før
vi går rundt og prater i ekte iPhones hele
gjengen.
– Hvis det skjer, drister en av de ansatte
seg til å si, så vil antallet bilulykker gå rett
i været.
Han leste nettopp at tallet på skadde og
drepte stiger i Yangon, fordi bilister og fotgjengere fokuserer mer på telefonene sine
enn på trafikken.
En annen kollega nikker ut mot gata, der
trafikken står i stampe, og sier at det ikke
er det minste rart at det blir flere ulykker
sånn som bilparken vokser om dagen.
3
0
PERSPEKTIV NR. 04.2013
ØKONOMISKE AMBISJONER
Gjengen i mobilbutikken er skjønt enige.
Hvis det er et ord som mer enn noe dekker
stemningen i Myanmar om dagen så er det
optimisme. Optimisme i ordets videste forstand. Da President Thein Sein skulle oppsummere Myanmars økonomiske mål i juni
i fjor tok han like godt til orde for en syvdobling av BNP per hode i løpet av fem år.
I fjor skapte hver burmeser verdier for 854
US dollar. Går det som presidenten vil er
dette tallet økt til 5 978 dollar innen år 2017.
Og ambisjonene slutter ikke der. Først skal
lønnsomheten i landbruket bedres samti-
dig som den generelle levestandarden til
folk heves. Dette gir mening når vi vet at
Burma gikk fra å være en stor riseksportør
før militærjuntaen kom til makten i 1962 og
til å bli et land som var helt avhengig av ris
fra sine naboland. Når matproduksjonen
tar seg opp og eksportinntektene begynner å komme, skal det jobbes for å fordele
veksten jevnt både sosialt og geografisk.
Men alle er enige om at økonomisk vekst
avhenger av utenlandske investeringer. En
viktig årsak til optimismen i landet er at de
økonomiske sanksjonene mot Myanmar
forsvant med militærjuntaen.
NYE TIDER: I Yangon er det nye moter som preger bybildet.
n n Her går det kun i
kinesiske kopier. Det
er ingen som har råd til
ekte vare.
MYO AUNG, innehaver av mobilbutikk
INVESTORER I KØ
Alle vi snakker med er enig i at pilene begynte å peke bratt oppover den dagen generalene hang av seg uniformene og trakk
i dress og slips i stedet. Noen frykter at «demilitariseringen» av regimet bare er et spill
for galleriet. Det tror ikke Norges Chargé d’
Affaires i Yangon, Arne Jan Flølo.
–Jeg tror myndighetene i Myanmar har
et oppriktig ønske om å skape demokrati,
sier han, og knytter slipset sitt, mens han
ser ut i hagen der hvite skyer speiler seg i
blått svømmebassengvann.
Flølo er ikke blind, verken for politiske
utfordringer eller brennbare etniske og
religiøse konflikter i øst og nord-vest. Han
er likevel overbevist om at landet er på riktig vei. Flølo har jobbet mot Myanmar fra
ambassaden i Bangkok de siste tre årene.
I november i fjor åpnet endelig kontoret hans i Pyi Thu Street nr. 7. Norge og
Danmark holder til under samme tak, og
gjestelisten på åpningsdagen sier noe om
hvilke forventninger de to skandnaviske
landene har til Myanmar i årene som kommer. Jens Stoltenberg, Espen Barth Eide
og Danmarks statsminister Helle Thorning-Schmid fant veien til Yangon. BurmeNR. 04.2013 PERSPEKTIV
3
1
n n Vi driver ikke bistand. Vi driver business.
CARSTEN MØLLER,
Direktør for Danish Water Services
serne stilte på festen med ikke mindre enn
åtte ministre.
KÅTE NORSKE INVESTORER
Norsk næringsliv har for alvor startet posisjoneringen i Myanmar, nå når sanksjonene er opphevet. I begynnelsen av mai
i år deltok et tyvetalls norske bedrifter på
et besøk i landet. Flere norske næringslivsledere var med på et timelangt møte med
myndighetene. Både Jotun, Yara, Norwegian Tunnelling Network og smykkeprodusenten Felicia Design fikk treffe president
Thein Sein og flere av ministrene hans. Statoil var ikke med på møtet, men selskapet
er også i dialog med burmesiske myndigheter. Informasjonssjef for Statoils virksomhet på internasjonal sokkel, Bård Glad
Pedersen, vil verken bekrefte eller avkrefte
fremtidige planer om boring etter olje og
gass i landet, men det er lite som tyder på at
Statoil forholder seg passive når nye blokker legges ut i Bengalbukta.
–Vi har registrert at det spekuleres i om
vi ønsker oss inn i Myanmar, men kom-
menterer av prinsipp ikke slike rykter. Det
eneste jeg kan si om saken er at i lys av de
politiske endringene som har vært er Myanmar blant de områdene vi kan vurdere.
–Men, understreker Pedersen, dette er
ikke ensbetydende med at vi kommer til å
gjøre noe i landet.
KJEMPEKONTRAKT TIL TELENOR
–Det er flere norske selskaper som er interessert i å satse her, bekrefter Flølo og viser
til norske Telenor.
Telenors informasjonssjef for Asia,
Glenn Mandelid, kunne også bekrefte
dette overfor Perspektiv tidlig i vår.
–Det er klart Myanmar er interessant for
oss. Det bor nesten 60 millioner mennesker der, og så langt har de bare litt over en
million mobilabonnement, uttalte Mandelid den gang. Til sammenligning er det
i dag 23 millioner Telenor-abonnement i
Thailand og vel 40 millioner i Bangladesh.
I juni kom gjennomslaget: Telenor
hadde etter lang og iherdig innsats, og i
skarp konkurranse med elleve andre inter-
ØKONOMISK VELSTAND: Da president Thein Sein skulle oppsummere Myanmars økonomiske mål i juni i fjor tok han til orde for en syvdobling av BNP per hode i løpet av fem
år. Myndighetenes utfordring vil være å følge opp velstandsutviklingen på alle områder,
spesielt innenfor transport og utdanning.
3
2
PERSPEKTIV NR. 04.2013
nasjonale operatører, klart å sikre seg én
av to store nasjonale mobiltelefonilisener.
Selskapet må trolig investere flere titalls
milliarder kroner i utbygging av ny infrastruktur og Telenor ser for seg nasjonal
dekning i Myanmar innen fem år.
Telenor har allerede etablert seg som et
av de største vestlige mobiltelefoniselskapene i Asia, med tilstedeværelse i India,
Pakistan, Bangladesh, Thailand og Malaysia.
– IKKE BISTAND, MEN BUSINESS
–Hold nu keft, for et smukt ambassade-kontor de har åbnet, sier Carsten Møller. Vi møter direktøren for Danish Water Services
helt tilfeldig på stranden i Ngwe Suang
der han har tatt seg noen få dagers ferie
sammen med kona.
I Yangon er rørsystemet så elendig at
myndighetene tror 40 prosent av ferskvannet forsvinner i grunnen på vei til
forbrukerne. Møller tror tallet kan være
enda høyere, helt oppe i 60 prosent.
Dette er et sløseri en by på seks millioner innbyggere ikke har råd til i lengden,
og Møller mener de ulike danske firmaene han representerer har det som skal
til for å få ned væsketapet. Danish Water
Services er en paraplyorganisasjon som
representerer danske firmaer som lager
pumper, ventiler, måleutstyr og styringsmekanismer, samt diverse rådgivingstjenester.
–Vi går inn sammen med myndighetene
og gjør en grundig evaluering i en av bydelene «down town». Store deler av det
eksisterende rørnettet ble lagt ned av engelskmennene før og rett etter andre verdenskrig. Både ferskvann og avløpsvann.
Når vi har gjort våre analyser kommer vi
med våre anbefalinger, og det er de vi tror
kan gi business, sier den danske forretningsmannen, og understreker at han ikke
driver bistand, men business.
Den danske direktøren opplever burmeserne som uhyre interesserte i å gjøre forretninger med den vestlige verden. Mange
er redd kinesisk dominans, og alle potensielle investeringer som ikke kommer fra
Kina tas imot med åpne armer.
HÅRFIN BALANSE: En gateselger viser fram et rosa eksemplar av landets nye «Foreign Investment Law» som ble vedtatt i november i fjor. I følge President
Thein Sein må loven beskytte burmesiske interesser og likevel være liberal nok til å lokke til seg utenlandske investorer.
MOR ELLER KINA
Taxisjåføren mener han må ha 3000 kyat,
eller knapt 20 kroner, for turen. Det koster egentlig bare 2000, men så mye trafikk
som det er i dag så vil han tape penger på
å kjøre til tariff.
Den hvite Corollaen bykser ut i gata og
begynner sin hakkete ferd mot sentrum.
I første lyskryss blir vi stående og vente i
noe som føles som en evighet. En gateselger holder opp et rosa eksemplar av landets nye «Foreign investment Law». Loven
har gått i skytteltrafikk mellom lovgivende
og utøvende myndigheter like siden mars i
fjor, før den til slutt fikk grønt lys fra høyeste
hold for vel et år siden. Hovedinnvendingen til president Thein Sein var at den var
for proteksjonistisk. Her gjaldt det, etter
hans mening, å lage en lov som tok hensyn
til burmesiske interesser, men som likevel
var liberal nok til å lokke til seg investorer.
Vi kommer over krysset tredje gangen
lyset skifter fra rødt til grønt, og passerer
Inya Lake, eller Lake Victoria som innsjøen
het da Burma fortsatt var en britisk koloni.
–Der ligger huset til Daw, sier sjåføren,
og peker. Daw (mor) Aung San Suu Kyi, er
svært populær. Mange mener hun skal ha
mye av æren for det tøværet og det oppsvinget Myanmar opplever nå. Historikere
vil trolig ha delte meninger om «morsrollen». Var det hennes fredelige rop om
rettferdighet, eller Myanmars frykt for
kinesisk dominans som veide tyngst, da
husarresten og sanksjonene ble opphevet?
Sjåføren har ingen sterke meninger om
emnet. Hovedsaken for ham er at han gjør
som millioner av andre burmesere. Han
får det bedre. n
NR. 04.2013 PERSPEKTIV
3
3
MYANMAR
På vei mot
bedre tider
PERSONALSJEFEN: Htet Htet jobber som personalsjef i et datafirma med 20 ansatte.
Htet Htet Htoo (23) har ikke fremtidsplanene klart for seg
ennå. Det eneste hun vet helt sikkert er at hun skal få det
bedre. Ganske mye bedre, faktisk.
TEKST: Øystein Mikalsen FOTO: Ken Opprann
Klokken er fem om ettermiddagen og trafikken går seint ut av Yangon. Htet Htet
Htoo sitter åndsfraværende på det overbygde lasteplanet og ser ut på alt og alle
vi farer forbi. Her er dyre biler og gamle
vrak av noen biler, fillete tiggere, unggutter på sykkel og gravide med store mager,
håndverkere og gateselgere. Her er forretningsfolk og politifolk og gamle kvinnfolk
og alle slags folk. Hennes folk. Burmesere
som alle bærer på en drøm om en dag å få
det bedre.
HJEM, KJÆRE HJEM
Htet Htet bor en god times biltur ut av
byen. Datafirmaet hun jobber i sørger for
skyss til de ansatte. Drosje er for dyrt og offentlig transport tar rett og slett for lang tid.
Det er en glad gjeng kolleger som har
klumpet seg sammen på trebenkene bak på
lastebilen. Arbeidsdagen begynner klokka
08.30 og varer til 17.00. I tillegg kommer en
god time med pendling i hver ende.
−Jeg er såpass sliten når jeg er ferdig på
jobb at jeg ikke har lyst til annet enn å sparke
av meg sandalene og holde meg hjemme.
Det er kanskje ikke så spennende for dere
å skrive om, men det er helt sant, sier Htet
Htet og kniser med den ene hånden for munnen.
Lastebilen stopper og slipper av en kollega
før vi glir tilbake i elva av trafikk som flyter
sakte mot nord.
− Hadde jeg blitt president for en dag ville
jeg begynt med å fikse veiene, sier Htet Htet
og rister på hodet.
− Hva er det du ønsker å få ut av livet ditt,
3
4
PERSPEKTIV NR. 04.2013
spør vi, men finner ut at det bråker for mye
på lasteplanet til å føre en fornuftig samtale. Vi blir enige om å fortsette intervjuet
hjemme i Hlegu, der Htet Htet bor med foreldrene og lillesøsteren sin.
Turen er både lang, støvete og slitsom.
Vel fremme hopper den unge personalsjefen smidig ned fra lasteplanet og viser vei
gjennom en smal bakgate. Huset er noe midt
i mellom et hjem og en kopieringsbutikk.
Lillesøster Htay Htay (20) driver sin lille
business fra dagligstua. Her kan hun lage
kort og invitasjoner, små brosjyrer og andre
n n Jeg har en kjæreste
og har tenkt å gifte meg
snart, forteller hun, og
kaster et blikk bort på
faren som smiler ved
tanken.
HTET HTET HTOO ( 23)
trykksaker folk måtte ha bruk for. Familien
spleiset på kopimaskinen og printeren og
kan stolt fortelle at den lille businessen går
stadig bedre. Om et års tid er de gjeldfrie, og
det, får vi vite, er en luksus som ikke er alle
burmesere forunt.
− Vanligvis ville jeg hjulpet mor med middagen, men i dag tar vi en Cola i stedet, sier
hun på stødig engelsk. Hånden farer automatisk opp til munnen for å skule kniset som
følger. Både faren og søsteren og kusinen,
som er på besøk, ler av bemerkningen. Det
er kun mor som ikke henger med i samtalen.
PENDLER: Datafirmaet Htet Htet (til venstre) jobber i besørger transport for de ansatte til
og fra jobben.
MANN OG BARN
Familien lytter oppmerksomt når vi gjentar
spørsmålet om fremtidsplanene hennes.
− Jeg vil få det bedre, kommer det kontant fra Htet Htet.
− Hva må til for at du skal få det bedre da,
la oss si i et femårsperspektiv?
− Jeg vil starte min egen databedrift,
tjene mer penger, skaffe et større og finere
hus til meg og familien min og kjøpe bil.
Heller ikke det svaret krever betenkningstid.
Htet Htet er fullt klar over at den materielle velstanden hun ønsker seg vil
innebære mer arbeid og mindre fritid,
men det bekymrer henne ikke. Det er nå
landet hennes er i ferd med å ta steget
inn i velstanden og det er nå det gjelder
å henge på.
− Firmaet jeg jobber for nå installerer
trådløse internettløsninger for folk. Dere
vil ikke tro hvordan dette har tatt av, bare
det siste året. Det samme gjelder salget av
mobiltelefoner, biler, leiligheter og alt mulig annet.
− Men alle de materielle godene du ønsker
deg vil vel få større verdi, hvis du har noen å
dele dem med?
− Jeg har en kjæreste og har tenkt å gifte
meg snart, forteller hun, og kaster et blikk
bort på faren som smiler ved tanken.
− Barn da?
Hånden farer opp for n’te gang og knisingen varer litt lenger enn vanlig før hun
medgir at joda, barn må man jo ha.
LØNNEN DISPONERES AV FORELDRENE
Det er en overdrivelse å si at intervjuet
FAMILIELYKKE: Her er hele familien samlet (fv) mor, Dow
Shwe Moe (52), far U Htay Kyaw (53), søster Htay Hatay
(20), kusine Phyu Phwag (20) og Htet Htet (23).
glir lett, men kjæresten som glimrer med
sitt fravær gir en mulighet til å finne ut litt
mer om hvordan livet til en ung, burmesisk
middelklassekvinne arter seg.
− Hva pleier du og kjæresten din å gjøre
når dere er sammen da?
− Vi er hjemme hos en av oss, og er
sammen med de andre i familien, enten
her eller hos ham. Eller så gå vi på tur.
− Da er det vel kino eller kafe eller noe da?
− Nei, vi pleier ikke å bruke penger når vi
er sammen. Jeg gir alle pengene jeg tjener
til foreldrene mine. Det hender selvsagt at
jeg må kjøpe meg et nytt klesplagg, men
det aller meste av de 250 dollarene jeg tjener i måneden er det mor som får.
− Hva med musikk da? Hva pleier du å høre
på?
− Jeg orker egentlig ikke musikk. Jeg er så
sliten i hodet når dagen er slutt at jeg bare
vil ha det stille.
− Jeg er kanskje fryktelig kjedelig, men
sannheten er at jeg gjør akkurat det jeg
selv vil. Det er ingen som tvinger meg til
å betale alt jeg tjener til familien min eller
til å foretrekke stillhet fremfor musikk. Jeg
lever bare slik jeg har lyst å leve, og forfølger de drømmene jeg har lyst til å forfølge. Min drøm er å leve forsiktig, jobbe
hardt og få det bedre. Det er et privilegium
generasjonene før meg ikke hadde, sier
Htet Htet og får et anerkjennende nikk fra
faren.
− Hva med kvinnesak, prøver vi oss, er det
noe du tenker på?
− Nei, jeg tror ikke det er så viktig. I alle
fall ikke på kort sikt. Det viktigste er at vi
får et løft som folk. n
NR. 04.2013 PERSPEKTIV
3
5
BEDRAGERSK RO: Dansk flyktninghjelp (DRC) patruljerer kysten langs Bab el-Mandeb, stredet som
skiller Afrika fra Den arabiske halvøy. Hver morgen og ettermiddag kjører teamet en åtte kilometer
lang strekning sammen med ansatte fra Jemen Røde Halvmåne.
JEMEN
Tåreporten
Menneskehandelsnettverkene blomstrer i Jemen mens rekordmange
østafrikanere migrerer til den arabiske halvøya.
TEKST: Sara Assarsson FOTO: Jacob Zocherman
107 000 mennesker fra Afrikas
horn flyktet til Jemen i
fjor – den største tilstrømningen siden FNs
høykommissær (UNHCR) begynte å registrere de som ankommer. I kjølvannet av den
arabiske våren, har sivil uro banet vei for
kriminelle gjenger og smuglere som er ute
etter de sårbare migrantene.
22-åringen Fairouz ble kidnappet og
tvunget inn i prostitusjon, da båten hennes nådde land langs Bab el-Mandeb, også
kjent som Tåreporten.
– Det er jungelloven som råder i disse
3
6
PERSPEKTIV NR. 04.2013
strøkene, sier Saleh Rayashi i Dansk Flyktninghjelp (DRC).
REDNINGEN
Det er tidlig morgen 12. januar 2013. Fairouz Hassan Haji går barbent bortover
veien som slynger seg langs den karrige
kysten utenfor Jemen. I armene holder
hun en liten gutt som er sulten og så vidt
ved bevissthet. Underlivet hennes banker
av smerte og kroppen er sår. Plutselig ser
hun en bil.
Nei, tenker hun, og begynner å løpe. Pa-
nikk skyller over henne idet bilen nærmer
seg og bremser ned og stopper i veikanten.
«Nei, ikke ta meg», roper hun.
Hun gråter og prøver å komme seg
unna. Men mennene i bilen trygler henne
om å stoppe.
«Vi ønsker å hjelpe», roper en av dem på
et etiopisk språk.
Fairouz ser ingen rød halvmåne på den
hvite Land Cruiseren. Men hun har ikke
lenger styrke til å løpe vekk, og lar usikkert de fremmede plukke henne opp i
bilen.
KIDNAPPET OG VOLDTATT: En enkelt hårlokk er alt Fairouz Hassan Haji har igjen på hodet. Da den 22 år gamle, etiopiske kvinnen nådde Jemen etter
å ha flyktet fra Djibouti, ble hun tatt til fange av en gjeng bevæpnede kidnappere som voldtok og solgte henne som sexslave. Hun ble holdt fanget i
en måned før de lot henne gå. ”De barberte hodet mitt for å ydmyke meg mer. Bare da jeg ropte at Allah vil straffe dem, stoppet de”, sier hun.
NO.
NR.02.2013
04.2013PERSPECTIVE
PERSPEKTIV
3
7
CAPTION. XXX
NYANKOMNE: En lastebil full av østafrikanske flyktninger ankommer UNHCRs leir i Kharaz i Sør-Jemen. Hver dag ankommer rundt 50 nye til leiren. I 2012 kom anslagsvis 107
000 mennesker - de fleste somaliere og etiopiere - til Jemens kyst. Noe blir i landet,
mens andre prøver å komme seg til Saudi-Arabia.
3
8
PERSPEKTIV NR. 04.2013
NR. 04.2013 PERSPEKTIV
3
9
n n De kastet meg ned på en madrass og tvang meg
til å ha sex med fire eller fem menn hver kveld.
FATHIMA, Etiopisk flyktning
Fakta
Jemen
■■ HOVEDSTAD: Sana’a
■■ FOLKETALL: 24,8 millioner
■■ INTERNT FORDREVNE:
Om lag 385 000
■■ FLYKTNINGER I JEMEN
FRA ANDRE LAND: 243 665
sel. Men Fairouz hadde ingen slektninger
å ty til. I stedet ble kroppen hennes solgt,
natt etter natt.
– De kastet meg ned på en madrass og
tvang meg til å ha sex med fire eller fem
menn hver kveld, forteller hun. Ved siden
av henne på gulvet lå babyen hennes. - Han
var så sulten at han ikke engang klarte å
gråte.
Fairouz prøver å holde tårene unna
mens hun forteller om lidelsene. Ettermiddagssolen kaster lange skygger på
den tørre bakken og gir ansiktet hennes
et varm, gyllent skinn. Hodet er barbert
og arrene fra den butte barberhøvelen er
klart synlige. I fire pinefulle uker ble hun
tvunget til å ha sex med mer enn hundre
menn. Etter hvert slapp kidnapperne
henne fri.
– Jeg løp så fort jeg kunne til jeg nådde
opp på hovedveien, sier hun og tørker øynene. Da redningspatruljen fant henne,
var Fairouz i sjokk og klarte knapt å
snakke. Hun ble overført til UNHCRs flykt-
LIV LEVD I FRYKT: Fairouz Hassan Hajis kidnapperne var bevæpnet og tvang henne med
pistol inn i prostitusjon. Våpen er en del av hverdagen på landsbygda i Jemen.
ningleir i Kharaz, hvor det bor nesten 20
000 mennesker.
– Endelig kan vi spise og sove, sier hun
med et skeptisk smil.
JUNGELLOVEN
– Vi ser bare en liten prosentandel av flyktningene som kommer til kysten, sier Saleh
Rayashi, i DRC.
Han sitter bak et skrivebord i en hvit container i transittsenteret i Bab el-Mandeb, en
times kjøring fra Kharaz. Veggene er pyntet med kart som viser flyktningrutene fra
Øst-Afrika gjennom Etiopia, Somalia og Djibouti. I fjor registrerte UNHCR mer enn 107
000 nye ankomster til Jemen – den største
tilstrømningen av østafrikanere siden registreringene startet for syv år siden. Nesten 13
500 ble plukket opp av FNs partnerorganisasjoner DRC og Jemen Røde Halvmåne, og
overført til Kharaz-leiren. De fleste – rundt
10 000 – er somaliere som søker tilflukt i
Jemen. Somaliere er anerkjent som prima
facie-flyktninger (blir automatisk anerkjent
som flyktninger), mens folk fra Etiopia og
andre land må søke om flyktningstatus.
– De fleste etiopiere er migranter som
ønsker å nå Saudi-Arabia for å jobbe, sier
Saleh Rayashi, og legger til at smuglerne
betalte et beløp tilsvarende 2 800 kroner
for å ta dem inn i nabolandet i nord.
Men mange blir ofre for kriminelle gjenger som herjer rundt i det lovløse området i Sør-Jemen. Med lite penger og ingen
beskyttelse, blir de sårbare flyktningene
et lett bytte for gjenger. Selv hjelpeorganisasjonene som patruljerer kysten er ikke i
stand til å gripe inn.
– Vi må følge jungelloven. Løvene spiser
først, og vi tar oss av det som er igjen, sier
Saleh Rayashi og trekker på skuldrene.
– Det er bedre å redde noen enn ingen i
det hele tatt.
POST-REVOLUSJONELT KAOS
Det karrige landskapet i Sør-Jemen er hjemsøkt av flere år med borgerkrig og interne,
politiske stridigheter. Etter president Ali
Abdullah Saleh ble avsatt etter opprøret i
2011, har kriminaliteten økt mens befolk-
4
0
PERSPEKTIV NR. 04.2013
EN NY VIRKELIGHET: For tusenvis av mennesker har Kharaz flyktningleir blitt et hjem. De første somaliske flyktningene kom til Jemen i 1991 da borgerkrigen brøt ut i hjemlandet.
ningen har havnet i en humanitær krise.
Politiske fraksjoner kjemper om makten,
og ekstremismen blusser opp i tomrommet
etter den svekkede regjeringen.
– Sivil uro etter revolusjonen i Jemen
har begrenset regjeringens evne til å overvåke og håndtere kysten, eller takle menneskehandel - spesielt langs Rødehavskysten, sier Edward Leposky, som jobber for
UNHCR.
Arbeidsledigheten er høy, og kidnappinger er en lukrativ inntektskilde for kriminelle gjenger. En enkelt båtlast kan gi tusenvis av euro i løsepenger og sexhandel.
– Den økende migrasjonen fra Afrikas
horn er et problem som berører hele regionen og ikke bare Jemen, legger Leposky til.
UTEN SIKKERHET
Den forblåste halvøya i nærheten av Bab
el-Mandeb er omgitt av nakne og spisse
steiner. Det var her, til transittsentret som
drives av DRC og Jemen Røde Halvmåne,
Fairouz ble brakt da hun ble plukket opp
av redningsmannskapene et par kilometer
lenger nord.
– Vi måtte sette opp en mur rundt huset,
slik at smuglerne ikke kunne komme inn
og trakassere de nyankomne, sier Abdulwahab Al- Ghorbani, direktør for Taiz-grenen i Jemen Røde Halvmåne. Dusinvis av
menn sover på bakken, innpakket i tepper.
Klær er hengt ut til tørk, og på den andre
siden av uteområdet hviler en gruppe
kvinner og barn. Flyktningene kom med
en båt natten før.
– De var heldige. Flyktningene er ikke
trygge fra noen, ikke engang militæret,
sier Al- Ghorbani.
HÅPET OM ET BEDRE LIV
Det er lørdag morgen i flyktningleiren Kha-
raz. De nyankomne virrer rund på det inngjerdede området hvor Fairouz og hennes
sønn har søkt ly. Hun sitter i et av teltene
og ammer sønnen. Presenningsgulvet er
dekket av madrasser og fargerike tepper.
– Kveldene er kjølige, sier hun og pakker
et teppe rundt sønnen.
Fairouz’ reise begynte for åtte år siden i
en liten landsby i Øst-Etiopia.
– Foreldrene mine døde da jeg var ung
jente, og jeg ble igjen for å passe på søsknene mine. Det var aldri nok mat.
I en alder av 14 forlot hun Djibouti, hvor
hun livnærte seg ved å vaske klær. Hun giftet seg, men mannen forlot henne mens
hun fortsatt var gravid med sitt første barn.
– Da han forlot meg, tryglet jeg om penger til å komme meg ut av landet. I hele
mitt liv har jeg ikke opplevd annet enn
motgang. Jeg ønsker et bedre liv for sønnen min.
NR. 04.2013 PERSPEKTIV
4 1
UNGE FLYKTNINGER: Unge etiopiere blir intervjuet på transittsenteret i Bab el-Mandeb som drives av Danske Flyktninghjelp og
Jemen Røde Halvmåne. De nyankomne blir registrert og gitt en velkomstpakke før de transporteres til Kharaz-leiren.
n n De barberte hodet mitt. Jeg ropte og ba om
at Allah vil forbanne dem. Først da stoppet de.
FAIROUZ, e
tiopisk flyktning
MERKET FOR LIVET: Akafete
Omar (29) flyktet fra fattigdom og politisk forfølgelse i
Oromo-provinsen i Etiopia i
2009. Men som så mange av
sine landsmenn, ble han tatt til
fange, torturert og presset for
penger da han nådde Jemen.
4
2
PERSPEKTIV NR. 04.2013
POST- TRAUMATISK STRESS
Hver dag dukker flere titalls flyktninger opp
i Kharaz med et desperat behov for mat og
husly. Mange, som 18 -åringen Halima Abdullah Omar som ble holdt som gissel i tre
år, lider av posttraumatisk stress.
– Vi gråt og ba dem om ikke å voldta oss.
Jeg er fortsatt jomfru, sier hun. Hadde jeg
visst om farene ville jeg aldri ha dratt hjemmefra.
Hun tar på seg et oransje skjerf over skuldrene og minnes den opprivende reisen
fra Bosaso i Puntland i Somalia.
– Vi tilbrakte tre dager og tre netter ute
på havet. De kastet klærne og skoene våre
over bord. Da vi nådde land, ble jeg fanget sammen med fem andre kvinner. To av
dem er fortsatt savnet. Vi er så bekymret
for våre søstre at vi klarer knapt å spise
eller sove, sier Halima.
Hun deler telt med en gruppe somaliske
kvinner mens hun venter på at asylsøknaden skal behandles. Historier om tortur og
voldtekt går som ild i tørt gress i leiren. Unge
menn har blitt brent med glødende jernstenger og kvinner har blitt seksuelt krenket.
«JEG STOLER IKKE PÅ NOEN»
For Fairouz vil livet aldri bli det samme.
– De barberte hodet mitt, sier hun mens
hun drar av skjerfet for å vise frem arrene.
– Jeg ropte og ba om at Allah vil forbanne
dem. Først da stoppet de.
Gjerdet rundt leiren har falt ned flere
steder. Noen gutter spiller fotball på en støvete bane i nærheten. Den skarpe lukten
fra fisketorget blander seg med stanken av
urin og søppel.
– Jeg er redd for at de vil finne meg igjen,
sier Fairouz. Hun stoler ikke på noen. n
Fakta
Rekordtall
Mer enn 350 000 østafrikanske flyktninger og migranter ankom Jemen
mellom 2009 og 2012. Hver måned
foretar nesten 9 000 mennesker den
farlige reisen på overfylte båter for å
komme seg til Gulf-statene. I fjor registrerte UNHCR mer enn 107 000
nye ankomster til Jemen - den største
tilstrømningen av østafrikanere siden
registreringene startet for syv år siden.
To tredjedeler av de nyankomne er etiopiske borgere, ifølge UNHCR. Regjeringen i Jemen anerkjenner somaliere
som prima facie-flyktninger, mens etiopiske asylsøkere må søke om flyktningstatus. Flertallet av etioperne er
økonomiske migranter.
NR. 03.2013 PERSPEKTIV
4
3
66
Verden i dag
Foto: NTB Scanpix
n n Jeg uttrykte mine bekymringer for at droneangrepene skaper
terrorisme. Uskyldige ofre blir drept i disse handlingene, og de
skaper harme i det pakistanske folket.
MALALA YOUSAFZAI (16), etter møtet med USAs president Barack Obama
11. oktober i Det hvite hus.
SLIK FORDELER TALLENE SEG:
Afghanistan – 56 angrep
Sør-Sudan – 21 angrep
Syria – 18 angrep
DREPTE HJELPEARBEIDERE I 2012:
Somalia – 17 angrep
Aldri før har det vært så mange større angrep mot sivile nødhjelpsoperasjoner som i 2012. Verst var det i Afghanistan. Det viser brennferske tall fra
Aid Worker Security Report 2013. Kilde: Aid Worker Security
Pakistan – 17 angrep
SIKKERHET
FN-RAPPORT
842 MILLIONER
UNDERERNÆRTE
66 HJELPEARBEIDERE
DREPT I 2012
Hvert åttende menneske i verden er
rammet av kronisk underernæring.
Aldri før har det vært så mange større
angrep mot sivile nødhjelpsoperasjoner
som i 2012.
Verst var det i Afghanistan, i følge Bistandsaktuelt, som
viser til tall fra Aid Worker Security Report 2013. I løpet
av det siste tiåret har antallet angrep på hjelpearbeidere økt kraftig. Verst er det i Syria og nabolandene
rundt som har tatt i mot flere hundre tusen flyktninger. Det er også Syria som er det mest voldelige stedet
å arbeide for hjelpearbeidere, heter det i rapporten.
SOMALIA: I følge WFP er det befolkningen i Afrika sør for Sahara som er hardest rammet
av underernæring. Dette er internt fordrevne barn som venter i en matkø i Mogadishu.
DETTE ER NØKKELTALL FRA AID WORKER SECURITY REPORT 2013:
■■ 66 hjelpear■■ 272 hjelpear■■ 115 ble skadet
beidere ble drept
beidere ble
■■ 91 ble kidnappå jobb
utsatt for større
pet
angrep
Foto: NTB/Scanpix
Foto: NTB/Scanpix
I følge NTB anslår en ny rapport fra FNs jordbruksorganisasjon FAO, matvareprogrammet WFP og det
internasjonale fondet for jordbruksutvikling IFAD
tallet på mennesker som går sultne til 842 millioner
på verdensbasis. Dette tilsvarer 12 prosent av jordas
befolkning. FN frykter at målsettingen om å halvere de
globale sultproblemene innen år 2015 ikke kommer
til å bli nådd.
Forholdene er fortsatt verst i Afrika sør for Sahara,
selv om situasjonen der har bedret seg betydelig i løpet av de to siste tiårene. Andelen av befolkningen i
denne regionen som sliter med alvorlig matmangel
har ifølge rapporten sunket fra 32,7 prosent til 24,8
prosent.
Afrika sør for Sahara er fremdeles den regionen der
underernæring er mest utbredt, fastslår FN-organisasjonene.
AFGHANISTAN: En politimann står vakt ved en utbombet bil tilhørende Det internasjonale
Røde Kors i Jalalabad. På mindre enn én uke i mai i år ble det utført to angrep på
humanitære hjelpeorganisasjoner i Afghanistan.
Til tross for at det aldri har vært flere angrep mot humanitære operasjoner – 167 totalt – har det rammet
færre hjelpearbeidere enn tidligere.
FNS MENNESKERETTIGHETSRÅD
EUROPA
WFF
DRONE-DRAP
Nye medlemmer valgt
Europeisk krise
30 millioner slaver
Amnesty anklager USA
Hovedforsamlingen i FN
valgte 12. november nye medlemsland til FNs menneskerettighetsråd, UNHRC. Kina,
Vietnam og Saudi-Arabia er
blant de 14 nye medlemslandene.
De andre landene som ble
valgt inn er Algerie, Marokko,
Sør-Afrika, Maldivene, Cuba,
Mexico, Frankrike, Storbritannia, Makedonia og Russland.
De innleder sine tre år som
Europa er inne i sin verste humanitære krise siden krigen,
advarer Røde Kors i en ny
rapport. I fjor delte organisasjonen ut mat til 3,5 millioner
europeere – en økning på 75
prosent siden 2009.
Organisasjonene advarer mot
at de sosiale konsekvensene av
den økonomiske krisen kan
vedvare i flere tiår fremover.
– Dette er ikke bare en økonomisk krise lenger. Dette er
den verste humanitære krisen
Rundt 30 millioner mennesker lever i slaveri rundt om i
verden, i følge organisasjonen
Walk Free Foundation.
Nesten halvparten av dem
befinner seg i India, men problemet er mest påtrengende i
Mauritania, der fire prosent av
befolkningen er slaver. De ti landene som har flest mennesker
som lever i slaveri, er foruten India på topp, Kina, Pakistan, Nigeria, Etiopia, Russland, Thailand,
Kongo, Myanmar og Bangladesh.
USA har gjennomført ulovlige
drap på mange sivile i Pakistan,
ifølge Amnesty, som mener enkelte av droneangrepene kan
være krigsforbrytelser.
I en ny rapport har Amnesty gjennomgått USAs
økende bruk av droner i Pakistan. Organisasjonen mener USA må holdes ansvarlig
for drapene på sivile.
Amnesty viser til at president Obama ikke bare har
trappet opp dronekrigen
4
4
PERSPEKTIV NR. 04.2013
medlemmer av det i alt 47 medlemmer store rådet 1. januar
2014.
Rådet er hyppig blitt kritisert for ikke å innfri målene
som det er opprettet for å overholde, å forsvare menneskerettighetene over hele verden. Aktivister og menneskerettighetsgrupper har kritisert flere av de
innvalgte landene for ikke selv
å respektere menneskerettighetene.
i Europa siden krigen. Situasjonen for dem som har minst,
blir stadig verre, og forskjellene
mellom fattig og rik øker, sier
generalsekretær Åsne Havnelid
i Røde Kors i Norge til NTB.
I 2012 delte Røde Kors ut mat
til 3,5 millioner europeere, mot
2 millioner i 2009. Totalt anslår
Røde Kors at rundt 43 millioner
europeere ikke har nok mat
hver dag. Ifølge rapporten risikerer 120 millioner europeere
å falle under fattigdomsgrensa.
De ti landene der andelen av
mennesker som lever i slaveri,
er høyest, er Mauritania, Haiti,
Pakistan, India, Nepal, Moldova, Benin, Elfenbenskysten,
Gambia og Gabon.
I begrepet slaveri regner organisasjonen, som har sitt sete
i Australia, tvangsekteskap,
gjeldsslaveri, menneskehandel og tvangsarbeid. Noen er
rett og slett født inn i slaveri,
og mange som regnes som slaver, er barn.
men også gjort den mer dødelig for sivilbefolkningen.
Ifølge FN-observatøren anslår pakistanske myndigheter
at minst 400 sivile er drept i
droneangrep siden 2004.
Mens droner under president Bush stort sett ble brukt
til målrettede angrep mot identifiserte mål, sikter amerikanske etterretningstjenester nå
mer og mer mot personer som
oppfører seg på en mistenkelig
måte på satellittbildene.
NR. 04.2013 PERSPEKTIV
4
5
SUDAN
Den glemte krigen
NUBAFJELLENE: I mer enn to år har en blodig krig rast i Nubafjellene. Sivile lider under
dødelige angrep fra regjeringens krigsfly og akutt matmangel. For å redde sine liv, skjuler
folk seg i gjørmete hull i bakken og huler i fjellene, eller søker tilflukt i nabolandet
Sør-Sudan. Blant de lidende og fortvilte sivile, finnes også grupper med internt
fordrevne fra den krigsherjede Darfur-regionen i vest.
TEKST: Lennart Hofman FOTO: Andreas Ståhl
4 6
PERSPEKTIV
04.2013
OPPRØRERE:
Kampen NR.
til folket
i Nubafjellene er et resultat av en uløst konflikt mellom den hovedsakelig arabiskmuslimske regjeringen i hovedstaden Khartoum og opprørsgrupper i marginaliserte og perifere områder. Bildet er tatt med soldater fra Det sudanske folks frigjøringsbevegelse –
nord (SPLA-N) på et hemmelig sted i Sør-Kordofan.
NR.
04.2013 PERSPEKTIV
DESPERASJON: Stemoren til Nasreen Khalid, en seks år gammel jente som ble drept i et luftangrep dagen før, sørger mot en
smuldrende
leirvegg. Hver4
dag må folket i Nubafjellene flykte fra vedvarende luftangrep fra den sudanske hæren, som i hovedsak rettes mot sivile.
7
D a Jamal Abdhallah (20) og
Med unntak av en stabilitetsperiode
hans to brødre hørte brølet mellom 1972 og 1983, har folk i Sudan lidd
fra Antonov-bombeflyene under krigshandlinger siden 1954. I 2005,
som nærmet seg, begynte de under press fra det internasjonale samfunumiddelbart å løpe i retning net, ble en fredsavtale undertegnet melav hjemmet sitt. Den første bomben traff lom de to store fraksjonene: opprørere i
jordet utenfor huset deres.
Det sudanske folks frigjøringsbevegelse
Da de ankom i huset, sa Abdhallah til (SPLA) i sør, og regjeringen i Khartoum.
sin mor, som hadde gjemt seg bak matlaAvtalen gikk ut på at den sørlige delen
geret sammen med bestemoren og to søs- av Sudan kunne velge uavhengighet fra Sutre: «Det er best at jeg søker tilflukt uten- dan i en folkeavstemming, og at en rådgifor. Hvis bomben treffer huset, dør vi alle vende folkeavstemming kunne finne sted i
sammen. Hvis jeg er utenfor, vil tross alt én delstatene Blånilen og Sør-Kordofan, hvor
av oss være i live.»
Nubafjellene ligger.
Et øyeblikk senere hørtes et dempet
drønn, etterfulgt av en tykk røyksky.
ULØST KONFLIKT
– Jeg hørte at han ropte, minnes moren I 2011 valgte Sør-Sudan uavhengighet, men
en uke senere. Da jeg klarte å komme meg regjeringen i Khartoum klarte å forpurre
ut av huset, fant jeg ham i en blodpøl. folkeavstemmingen i delstatene Blånilen
Begge bena hans var borte. Jeg prøvde å få og Sør-Kordofan. De ønsket å beholde regiham inn, men han
onen fullt ut under
var for tung å bære.
sin kontroll, delvis
Gjennom sprek- n n Med unntak av
på grunn av store
ker i stråtaket fal- en stabilitetsperiode
olje- og gullreserver.
ler noen solstråler
mellom 1972 og 1983,
Kort tid etter
på det sørgende
krevde regjeringen
ansikt hennes. En har folk i Sudan lidd
tåre glitrer i øynene under krigshandlinger
at Det sudanske
hennes. Hun tørker
folks frigjøringssiden 1954.
den raskt bort med
bevegelse – nord
håndflaten.
(SPLA-N), som er
Hun husker at hun ropte om hjelp inntil basert i Sør-Kordofan og kjempet sammen
en nabo kom. Han tok sønnen hennes til med SPLA i mange år, skulle levere inn
sykehuset St. Mary’s i Kumbor, ett av to våpnene sine.
sykehus i regionen. Men det var for sent.
Lederne i SPLA-N nektet. De stolte ikke
Noen dager etter, litt etter klokken syv om på regjeringen i Khartoum, som hadde avlyst folkeavstemmingen, og de fryktet at
kvelden, døde han av skadene.
Det som skjedde med Abdhallah er in- Sudan skulle bli forvandlet til en arabisk-isgen isolert hendelse. Det er virkeligheten lamsk stat.
I juni 2011 erklærte regjeringen i Khartil folk som bor i Nubafjellene, et avsidesliggende område på størrelse med England toum krig mot SPLA-N, og nok en gang
i den sørlige delen av dagens Sudan.
hersket det krigstilsand i Sør-Kordofan. I
september samme år spredte volden seg
OFFER NR. 1040
til Blånilen.
I en journal på St. Mary’s, står Abdhallah
Regionen ble så å si umiddelbart kastet
oppført som den 1040. personen som er inn i kaos. Regjeringens kampfly angrep
brakt inn med skader som en direkte følge både sivile og matlagre. Sudanske soldater
av krigen. Den 135. med en ”A” skrevet før og arabiske og lokale militsgrupper ødela
navnet. «A» står for Antonov, den russiske landsbyer, vannpumper, jorder og tusenflytypen som den sudanske hæren daglig vis av mennesker flyktet.
bombarderer sine borgere med.
I tillegg ble regionen avskåret fra omKampen til folket i Nubafjellene er et re- verdenen av den sudanske regjeringen
sultat av en uløst konflikt mellom den ho- som hindret enhver humanitær hjelp til
vedsakelig arabiskmuslimske regjeringen i de berørte områdene. Dette førte raskt til
hovedstaden Khartoum, og opprørsgrup- mangel på mat, vann, medisiner og utdanper i de marginaliserte og perifere områ- ningsinstitusjoner.
dene sør i landet – hovedsakelig bebodd
Etter seks år med skjør fred, ble
av kristne, animistiske (naturreligion) og Nubafjellene nok en gang forvandlet til et
svarte afrikanere.
sted hvor døden alltid ligger på lur. Innbyg4
8
PERSPEKTIV NR. 04.2013
SLÅSS FOR KONTROLL: I 2011 ble Sør
Sudan uavhengig. En folkeavstemming skulle finne sted i de sudanske
delstatene Blånilen og Sør-Kordofan, hvor Nubafjellene ligger. Når dette
ikke skjedde, nektet SPLA-N, basert i
Sør-Kordofan, å legge ned våpnene. I
juni 2011 erklærte regjeringen i Khartoum krig mot SPLA-N og regionen ble
oppløst i kaos.
Fakta
Sudan
■■ NAVN: Republic of Sudan
■■ HOVEDSTAD: Khartoum
■■ SPRÅK: Arabisk, engelsk (offisielt)
■■ RELIGION: Sunnimuslimer, kristne
(minoritet)
■■ BEFOLKNING: 45,7 millioner
■■ ETNISKE GRUPPER: Sudanesiske
arabere (ca 70 %). Andre: Fur, Beja, Nuba,
Fallata
■■ PRESIDENT: Omar Hassan Bashir. Han
kom til makten via et kupp i 1989, og har styrt
med en jernhånd siden. Den internasjonale
straffedomstolen (ICC) ønsker å stille han
for retten for folkemord og forbrytelser mot
menneskeheten.
KILDE: BBC, CIA Factbook
NUBA-FJELLENE
■■ Krigen Nubafjellene i Sudan er skjult for
resten av verden. Med hjelpeorganisasjoner
utestengt fra området, eskalerer den
humanitære krisen.
■■ Nubafjellene pleide å ha 1,5 millioner
innbyggere. FN sier nå at 200 000 har
flyktet fra området til nabolandene - og det
siste året er flyktningleiren ved Yida i SørSudan tredoblet i størrelse på grunn av
tilstrømningen av fordrevne fra Nubafjellene
og nærliggende områder.
■■ Som om ikke det var nok, befinner
omtrent 420 000 internt fordrevne seg i
områder som kontrolleres av opprørerne, og
275 000 befinner seg i områder under den
sudanske regjeringens kontroll.
■■ FNs sikkerhetsråd har så langt hverken
lyktes med å komme til en enighet om
fordømmelse av volden i Nubafjellene
eller med konkrete tiltak for å stoppe den.
Protester fra Kina og Russland mot sterkt
språk og målrettet handling nevnes som de
viktigste årsakene.
■■ Forsøk fra Den afrikanske union, støttet
av FN og Den arabiske liga, om å bringe
de stridende partene sammen og å tillate
nødhjelp i de rammede områdene, har også
vist seg fånyttes.
■■ Den sudanske kommissæren for
humanitære spørsmål har gjentatte
ganger uttalt at humanitær bistand ikke er
nødvendig, fordi situasjonen i områdene
okkupert av opprørerne er «på normalt nivå»,
noe som tyder på det ikke er en humanitær
krise.
NR. 04.2013 PERSPEKTIV
4
9
MISTET SØNNEN: Moren til Jamal Abdhallah som
ble drept i et luftangrep 15. mai nær hjemmet
hans i Kauda.
ESKALERENDE KRISE: En mann søker ly i et hull i bakken under intensiv bombardement av byen Kauda. Luftangrep på sivile og matlagre ødelegger landsbyer, vannpumper og åkre, og tvinger tusenvis på flukt. Hjelpeorganisasjoner blir nektet inngang i området og regionen er fullstendig avskåret fra verden
utenfor.
SKADET: En eldre kvinne sitter på sengekanten
til mannen hennes, som ble truffet i et luftangrep
fra den sudanske hæren, på sykehuset St. Mary
Hospital i Kombo, Sør-Kordofan.
UNDER RADAREN: En ung man ligger skadet på St. Mary Hospital etter et luftangrep. Sivile blir bombardert daglig av Antonovs. – Denne krigen går det internasjonale samfunnet hus forbi. Det er frustrerende og det gjør meg sint, men jeg har knapt energi igjen til å gråte, sier den amerikanske legen Tom
Catena.
n n I løpet av den siste
uken er 35 mennesker
drept og 70 er skadet.
Dette skjer i områder
uten opprørere.
Regjeringen angriper og
dreper sitt eget folk.
LAGER HULL I BAKKEN
Konsekvensene av den nådeløse volden i
Nubafjellene er klart synlige. Tusenvis av
fordrevne mennesker søker ly i hulene i
de omkringliggende fjellene, andre lever
i hytter bygd av plast og gress. Jorder er
brent eller ligger brakk, fordi folk ikke tør
å jobbe av frykt for luftangrep. Her og der
stikker en udetonert missil opp fra bakken,
og overalt finner man store hull i bakken,
hvor folk søker ly fra luftangrep.
– Hullene er en del av vår kultur nå. Vi
tilbyr kurs hvor vi lærer folk å bygge «revehull» og hvor de får tak i materialer. Det
sparer mange liv, sier Kucko Shaine Abajo,
en lokal tjenestemann fra Kauda.
Han forklarer videre: – Plutselig gjaller
drønnet fra en Antonov gjennom gatene,
og landsbyboerne begynner å løpe med en
gang. Småbarn tumler ned i hullene som
er laget for dem, mødre med babyer under armene iler gjennom gatene, og fulle
menn halser mot de mer fjerntliggende
hullene. Selv hunder og geiter vet hvor
man finner «revehullene».
gerne sitter fast i en til tider nesten surrealistisk kamp for å holde seg i live, og kan
kun stole på seg selv.
EN SKJULT KRIG
Dr. Tom Catena, en 49 år gammel amerikansk statsborger, har drevet sykehuset St.
Mary’s siden mai 2008, og er en av få utenlandske statsborgere som bor i Nubafjellene.
Han går radig gjennom gangene på sitt
overfylte sykehus og forklarer hvordan
innbyggerne daglig blir bombardert av regjeringens Antonov-fly.
– Etter et bombeanslag, flyr det store metallbiter rundt og skader folk. Hvis de bor
i nærheten, blir de fraktet hit, men ofte er
det for sent. Noen bor en ukes gange herfra
og dør på vei til sykehuset, uten at noen får
vite det, forklarer Catena.
5
0
PERSPEKTIV NR. 04.2013
DR TOM CATENA, S
t. Mary’s Hospital
– I løpet av den siste uken er 35 mennesker drept og 70 er skadet, fortsetter han
sint. – Dette skjer i områder uten opprørere. Regjeringen angriper og dreper sitt
eget folk. Men verden ser det ikke, eller
ønsker ikke å se det. Denne krigen går det
internasjonale samfunnet hus forbi. Det er
frustrerende og det gjør meg sint, men jeg
har knapt energi igjen til å gråte.
Deretter stanser han litt opp og tar seg
ettertenksomt til haken. – FN bør komme
hit og se hva som skjer. De bør snakke med
høvdinger, landsbyens eldste og andre
som bor her. Da vil de se at problemene
aldri ble løst i Nubafjellene. At dette er omstridt territorium, hvor folkeavstemmingen aldri ble avholdt, og at en krig blir ført
av en regjering hvis mål er å drepe sivile,
sier han.
HVERDAGSLIGE DRAP
Og det merkverdige er at en stor del av befolkningen gjør det smilende. - Hva annet
kan vi gjøre? Det er eneste måten å takle
frykten vi lever med dag og natt, forklarer
en mann fra samme landsby.
Men nesten hver dag dør mennesker i
denne dødelige dansen. Som i Marnyang,
en landsby like utenfor Kauda. Der står Yousif Omar (38) blant de fortsatt ulmende restene av huset til sin bror. Dagen før slapp
en Antonov tolv bomber her. Hans seks år
gamle niese, Nasreen Khalid, ble drept og
hennes tre brødre og far ble skadet.
Mellom forkullede og rykende planker
og stokker fra hyttetaket, hulker Khalids
stemor mot en falleferdig leirvegg. En
gruppe kvinner prøver å samle små mengder korn fra den rykende ruinen, som tidligere var familiens hjem.
– Uten mat vil den rammede familien
ikke overleve de kommende månedene.
Derfor må vi hjelpe dem så fort som mulig.
Det er den eneste måten å forhindre flere
omkomne på. I morges måtte jeg selge
en ku for å kjøpe mat til broren min, sier
Omar.
Han blir stille et øyeblikk for deretter
å fortsette: – Det er forferdelig det som
skjedde med Nasreen og de andre, men vi
vet at vi kan dø når som helst. Vi er liksom
NR. 04.2013 PERSPEKTIV
5 1
VÅRE FORFATTERE
ER OGSÅ ADVOKATER
vant til det. Det eneste vi trenger å gjøre
nå, er å hjelpe hverandre. Vi er avhengige
av hverandre for å overleve, og vi må fortsette å leve våre liv.
FLYKTER TIL FJELLENE
I Luwere, som er en samling av hytter på
et fjell rett utenfor Kauda, er folk også desperate. - Dette er det vanskeligste året siden krigen begynte, sier Samira Adam Tutu
(42), leder for en lokal kvinneforening.
– I april døde to kvinner i landsbyen da
de forsøkte å fange noen gresshopper for
gi barna sine mat. Da Antonov-flyet bombet dem, døde de umiddelbart. Vi hadde
ikke engang nok mat til å hjelpe familiene
i løpet av sorgperioden.
Ved siden av henne sitter én av hennes
to døtre på en trebenk. Mot hytteveggen
vokser det noen roser. – Vi er alltid redde
for at bombeflyene skal komme, og vi har
ingenting å spise, forklarer kvinnen.
Hun svelger før hun fortsetter: - I fjor
blandet jeg det lille jeg hadde av mat med
blader, men nå har jeg ingenting. Av og til
får jeg litt av naboene, men de har heller
ikke nok mat til å overleve de neste månedene. Hvis det ikke kommer hjelp i løpet
av de neste ukene, er jeg redd for at jeg
kommer til å sulte i hjel.
GLEMT AV VERDEN
Mangel på hjelp gjør folket i Nubafjellene
sinte og frustrerte. Kuku Barnabas, en lokal tjenestemann fra Kumbor, sier: – Noen
ganger føles det som om verden ønsker
at vi skal dø, som om de ikke bryr seg om
oss.
– Vi hører på radioen om Syria, Irak, Afghanistan og all oppmerksomheten de får
fra det internasjonale samfunnet og media, fortsetter han. Når ting går galt i disse
landene kommer hjelpen sporenstreks.
Folket i landsbyen får også nyss om dette
og diskuterer det. De tenker: Hvorfor skjer
ikke det her? Vil de at vi skal dø?
– Når folk utenfra kommer for å se hva
som skjer, viser jeg dem hvordan vi lever.
De ser folk dø i luftangrep, av matmangel
og sykdom. Men uansett hvor ofte jeg gjør
dette, skjer det ingenting. Vi er overlatt til
en regjering som ikke ønsker at vi skal eksistere, og verden tillater det.
Han slutter å snakke og unnskylder
sinne sitt, men et øyeblikk senere leter han
på nytt etter ord som kan uttrykke hans
desperate følelser.
– Lidelsene er så store at jeg finner ikke
dekkende ord. Det gjør meg vondt, fordi vi
5
2
PERSPEKTIV NR. 04.2013
FRA ASKEN TIL ILDEN: En mann står på en klippe i «Svartfjellene», nær byen Heiban. Mange
sivile har flyktet til fjellene for å komme seg unna den konstante trusselen for luftangrep. Livet i fjellene har derimot vist seg å være ekstremt vanskelig, med mangel på både vann og
mat. Flere velger å returnere til landsbyene og trosse faren for dødelige luftangrep.
er mennesker og vi dør her. Folk må forstå
at dette er reelt og at det ikke kan fortsette
slik, sier han.
FRA DARFUR
I Heiban, ved foten av fjellene, sitter kommissær Mubarak Bolus Tutu bak et stort
skrivebord på et romslig kontor. Store
sprekker skjemmer veggene og en del av
taket er ødelagt. «Antonov», sier han nonchalant mens han peker opp. Men frykten
for luftangrep er ikke hans største bekymring. Regionen som han styrer, den største
i Nubafjellene, har 217 000 innbyggere,
og er for tiden hjem til 69 000 internt fordrevne. De er i stor grad avhengige av hjelp
fra lokalbefolkningen, men han frykter at
de ikke vil kunne tilby mer hjelp i månedene som kommer.
– I forrige måned kom 75 familier fra
Dandur, en region som har vært utsatt for
harde kamper. Vi ga dem et stykke land de
kunne dyrke mat på, og vi plasserte foreldreløse barn med familier i landsbyen.
Det er vårt ansvar å hjelpe dem, og landsbyboerne er glade for å gjøre det, men vi
klarer det ikke mye lenger. Det er rett og
slett ikke nok mat for alle å overleve på i
de kommende månedene, forteller han.
MANGE FLERE VIL DØ
Mens han snakker, blir sinnet han føler
stadig mer tydelig. – Regjeringen ønsker
å skape hungersnød. I løpet av såings- og
innhøstingssesongene, intensiveres lufteangrepene på de som arbeider på jordene,
slik at folk ikke tør å jobbe. I fjor ble mange
gårder og matlagre ødelagt av Antonov-fly,
soldater og arabiske militser som støtter
regjeringen. Vi begynner nå å merke konsekvensene. Folk selger husdyrene sine på
markedet for å kjøpe mat.
Han svelger, og fortsetter sint: – Mellom
juni og september topper matmangelen
seg. Da er innhøstingen fra fjoråret ferdig
og avlingene er ennå ikke modne. Når regntiden starter, blir veiene til nabolandene
ufremkommelige, så de få eksisterende
transportårene for mat forsvinner. I disse
månedene får vi ikke beveget oss og vi blir
overlatt til oss selv. Vi forventer, som i fjor,
at mange mennesker vil dø, avslutter han
og ser tomt inn i den ødelagte veggen. n
Kluges advokater er rause med innsikten de har opparbeidet.
Et solid antall utgitte bøker og artikler relatert til viktige
rettsområder er bevis for påstanden. Enkelte vil mene det
er uklokt av et advokatfirma å la sin innsikt gå til andre enn
egne klienter. Bordet fanger – en offentlig tekst om lovregler
må være utfyllende og dyptgående – man kan ikke holde
igjen kunnskap om man skal veilede. Å drive advokatvirksomhet
handler både om samfunnsansvar og forretninger. Det å gjøre
lover mer tilgjengelige for flere, er en god måte å oppnå begge
deler på. Samtlige fag- og markeds-områder hos Kluge står bak
utgivelser som gir økt forståelse av kompliserte lovverk. Det har
vært givende å oppleve hvordan denne delen av vår virksomhet
har vist vei. Når vi rekrutterer, ser vi etter helhetsblikk og etter
evnen til å finne lovverkets balansepunkt. Dette er grunnholdninger som skal være å finne i det som forfattes av oss i Kluge.
Og det er en viktig del av forklaringen på hvorfor vi ofte blir
bedt om å utarbeide kommentartekster innen rettsområder, til
veiledning for andre. I vår årsrapport for 2012 kan du lese mer
om hvordan Kluges advokater har belyst viktige lovområder.
Kluge er stolt
samarbeidspartner
med Flyktninghjelpen
Du kan bestille den på [email protected]
Kluge Advokatfirma DA - Stavanger - Oslo - Bergen - kluge.no
NR. 04.2013 PERSPEKTIV
5
3
n n Norge vil med den varslede nye politikken bli en enda mer lydig NATOalliert, som i større grad vil følge stormaktenes pipe ved nye militære
operasjoner. Vår tillit på fredsfeltet vil dermed svekkes internasjonalt.
ALEXANDER HARANG, leder i Norges Fredslag kommenterer den bebudede politikken til den nye blåblå regjeringen
i Ny Tid 11. oktober 2013.
KLIMA
STOLTENBERG TIL
KLIMAKOMMISJON
Tidligere statsminister Jens Stoltenberg har fått plass i en
prestisjetung global klimakommisjon.
Kommisjonen skal komme med forslag til hvordan man kan forene økonomisk vekst for å bekjempe fattigdom, og reduksjon av utslipp av klimagasser.
– Jeg opplever det som noe av det mest meningsfulle jeg kan gjøre, for det
er ingen tvil om at vi har opplevd så mange skuffelser i arbeidet med å få
ned verdens utslipp av klimagasser, sier Jens Stoltenberg til NRK. Han sitter
i dag i Stortingets utenriks- og forsvarskomité.
Utslippene av klimagasser har gått ned i industriland, men samtidig har
veksten i økonomien andre steder vært så kraftig at utslippene totalt har økt
klart, peker han på.
– Vi ser mer ekstremvær, vi ser at klimaendringene faktisk finner sted. Da
er det veldig alvorlig at det er så vanskelig å få til enighet om tiltak som bringer utslippene ned, sier Stoltenberg.
Kommisjonen skal ledes av Mexicos tidligere president Felipe Calderon,
og består for øvrig av tidligere statsledere, næringslivsfolk og eksperter på
økonomi og miljø.
KLIMAFORKJEMPER: Tidligere statsminister Jens Stoltenberg forsynte i en årrekke verden med
fossilt brensel samtidig som han uttrykte bekymring for klimaendringer. Nå skal han i større grad
konsentrere seg om klima. Foto: NTB/Scanpix.
5
4
PERSPEKTIV NR. 04.2013
Foto: Roald Høvring
Norge i verden
STATOIL 0,3 %
Statoil er på listen over historiens 90 største «klimaverstinger».
Det norske statsoljeselskapet står bak 0,3 prosent av verdens
samlede klimagassutslipp siden 1751.
KILDE: Climate Accountability Institute (CAI).
«KLIMAVERSTINGENE»
#1: ChevronTexaco
med 3,5 prosent av alle utslipp.
#2: Exxon
med 3,2 prosent av alle utslipp.
#3: BP
med 2,5 prosent av alle utslipp.
De tre store oljeselskapene står dermed
for 9,2 prosent av alle menneskeskapte klimautslipp de siste 262 årene.
KJEMISKE VÅPEN
KLIMA
Norge skal frakte
kjemiske våpen
STATOIL BLANT
«KLIMAVERSTINGENE»
Utenriksminister Børge Brende (H) sier at
Norge skal bidra med et sivilt transportskip
og en fregatt for å frakte kjemiske våpen
ut av Syria.
– Dette tilbudet er tilgjengelig for FN og
Organisasjonen for forbud mot kjemiske
våpen (OPCW) fra i dag. Vi kan stille opp på
veldig kort varsel, opplyste Brende under
et møte i Washington 14. november.
– Dette er ikke uten risiko, men vi må
veie det opp mot hvor farlige disse våpnene er. Vi vet ikke hvor skipet vil hente
kjemikaliene eller hvor de skal fraktes. Det
er opp til FN og OPCW, uttalte Brende til
NTB.
Norge vil også bidra med opp mot 90
millioner kroner i økonomisk støtte til destruksjonen av Syrias kjemiske våpen og
stridsmidler.
Statoil på listen over historiens 90 største
«klimaverstinger».
MOSKVA: En Greenpeace-aktivist demonstrerer utenfor Statoil kontorer i Moskva i april
2013. Greenpeace advarer mot Statoils planer om å starte leteboring i arktiske nordområdene. Foto: NTB/Scanpix.
De tre selskapene Chevron, Exxon og BP står til
sammen bak nesten ti prosent av alle menneskeskapte
klimagassutslipp i historien. Det norske statsoljeselskapet, Statoil, har sluppet ut mer CO2 enn jordkloden
klarer å resirkulere i løpet av ett år.
Det viser en ny analyse gjort av den amerikanske
klimaforskningsinstitusjonen Climate Accountability
Institute (CAI), skriver den britiske avisen The Guardian.
NRK omtaler saken på sine nettsider og viser til at
forskerne har analysert utslipp av klimagasser siden
starten på den industrielle revolusjonen i 1751 og frem
til 2010. Analysen har tatt åtte år med forskning på
klimautslipp over tid, samt eierskapshistorie over
store utslippere og presenteres i en artikkel som er
godkjent for publisering i det anerkjente tidsskriftet
Climatic Change.
BISTAND
BISTAND
INNSAMLING
8 av 10 er positive
SSB til Somalia
Behov for mer kontroll
82 prosent av Norges befolkning sier de
er positive til norsk utviklingssamarbeid,
ifølge Statistisk Sentralbyrås (SSB) ferske
rapport «Holdning til bistand 2013» .
– Dette forteller at vi bryr oss om hva
som skjer i verden og at bistand har en
sterk stilling i det norske samfunnet. Solidaritet og nestekjærlighet er bærebjelker i vår felles identitet. Trolig er det
også et tegn på at Norge er i en gunstig
situasjon og ikke er rammet av krise som
andre land i Europa, sier Norads kommunikasjonsdirektør Eva Bratholm til
Bistandsaktuelt.
Statistisk Sentralbyrå (SSB) skal
bidrar til å telle det somaliske
folk. Den første befolkningsundersøkelsen i Somalia på nesten
40 år skal bane vei for å kunne
løse de enorme utfordringene
somaliske myndigheter står
overfor, etter to tiår med krig og
konflikt.
– Alle former for tjenester
– som utdanning og helsetjenester – er avhengige av solide
befolkningsdata for å være målrettet og effektive. Uten slike
data, vil alt den somaliske regjeringen, FN og frivillige organisasjoner foretar seg, bare være
basert på gjetning, sier Vebjørn
Aalandslid til Bistandsaktuelt.
Sammen med Per Schøning er
han en av to eksperter fra Statistisk sentralbyrå (SSB) som gjennom Flyktninghjelpens beredskapsstyrke NORCAP skal bistå
FNs Befolkningsfond (UNFPA) i
å organisere den første offisielle
landsomfattende datainnsamlingen i Somalia siden 1975.
For å sikre at innsamlede penger går til formålet bør det innføres registreringsplikt for private innsamlere, og staten bør
være kontrollør. Det er konklusjonen i en ny rapport bestilt
av Kulturdepartementet, skriver Bistandsaktuelt.
For å sikre givere og mottakere mot useriøse aktører bør
det innføres en registreringsplikt. Den skal gjelde for alle
som samler inn penger i Norge,
over et visst minimumsbeløp.
Og staten bør ta på seg rollen
som kontrollorgan. Det er hovedkonklusjonen i rapporten
revisorfirmaet PricewaterhouseCoopers (PwC) har laget på oppdrag fra Kulturdepartementet.
En rekke organisasjoner samt
representanter for blant annet
Frivillighet Norge, Innsamlingskontrollen, Innsamlingsrådet og
Soria Moria-stiftelsen er intervjuet under arbeidet med rapporten, og flertallet er enige om
at loven fra 2009 ikke fungerer.
NR. 04.2013 PERSPEKTIV
5
5
BANGLADESH
LIVREDDER: Barn leker i en
oversvømt risåker. Man er aldri
langt unna vann på den bangladeshiske landsbygden. Bangladesh har den høyeste drukningsdødeligheten i verden.
NÅR DU ER FERDIG
MED Å LESE DENNE
REPORTASJEN
HAR NOK ET
BARN DRUKNET I
BANGLADESH. FØR
DAGEN ER OMME
HAR 50 BARN
DRUKNET. NÅ SKAL
BARNA LÆRE Å
SVØMME.
TEKST OG FOTO: Per Liljas
5
6
PERSPEKTIV NR. 04.2013
NR. 04.2013 PERSPEKTIV
5
7
B
angladesh består av et nettverk
av innsjøer. De er blodårene som
gir liv til verdens tettest befolkede
land. Men de utgjør også en risiko.
– Hvert år drukner om lag 17 000 barn
i Bangladesh, det vil si 50 om dagen. Det
er flere enn noe annet sted i verden. Det
gjør også drukning til den vanligste dødsårsaken blant barn, sier professor Fazlur
Rahman ved Centre for Injury Prevention
and Research, Bangladesh (CIPRB).
I 2004 gjennomførte han en studie blant
171 000 husholdninger. – Tidligere hadde
vi hovedsakelig fokus på underernæring
og infeksjoner og vi hadde ingen oversikt
over hvor omfattende drukningsdøden
var.
I dag driver CIPRB verdens største prosjekt for å forhindre drukningsulykker
blant barn i utviklingsland – SwimSafe-prosjektet. Prosjektet kom i gang med støtte
av Unicef, AusAID og The Alliance for Safe
Children, og innbefatter blant annet barnetilsyn på formiddagen, da mødrene er
mest opptatte med husholdningoppgaver.
– Dersom barna holdes under oppsikt,
kan halvparten av dødsfallene forhindres,
sier Rahman.
ENKELT OG EFFEKTIVT
SwimSafe kurser også befolkningen på
landsbygda, slik at de kan forebygge risiko
og lære førstehjelp. Det aller viktigste er likevel å gi svømmeopplæring. Hundrevis av
svømmelærere er utdannet. Fra små plattformer av bambus som senkes ned i vannet
gir de sine undervisningstimer.
– Her finnes ingen svømmebasseng. Så vi
må finne våre egne enkle og billige løsninger basert på lokale ressurser og frivillig
innsats, sier den engasjerte professoren.
Under SwimSafe sine første syv år har
mer enn 200 000 barn lært seg å svømme.
I de lokalsamfunnene som er inkludert i
prosjektet har drukningstallene sunket
drastisk. CIPRB samarbeider nå med organisasjoner i Laos, Vietnam og Kambodsja
for å dele sine erfaringer.
Aminur Rahman, som selv kommer fra
Dhaka, ler: – Jeg holder på å skrive bok om
hvordan man lærer å svømme, men kan
ikke selv svømme. En dag må jeg selv ta
meg tid til å lære å svømme, sier han. n
Fakta
Drukning
■■ Antal drunkninger per 100 000 innbyggere:
Bangladesh: 86
Norge: 1.1
■■ 80 % av drukningsulykkene skjer 20 meter
fra hjemmet.
■■ 60 % av drukningsulykkene skjer mellom
klokken 9 og 13, da mødrene er opptatt med
husholdet.
■■ Årsaker til barns død i Bangladesh:
Drukning: 28 %
Lungebetennelse: 20 %
Underernæring: 13 %
Diarré: 13 %
SØNNEN DRUKNET: Alenemor Zaeda Khatun legger en beskyttende arm rundt sin gjenlevende sønn Samidul og datteren Samina.
MISTET SØNNEN
EN ENKEL LØSNING: De aller fleste drukningstilfellene skjer innenfor en tjue meters radius av hjemmet. En enkel bambuskonstruksjon,
bygget lokalt, blir til et trygt svømmebasseng der barna kan leke og lære.
5
8
PERSPEKTIV NR. 04.2013
Alenemoren Zaeda Khatun legger en beskyttende hånd rundt sønnen Samidul og datteren
Samina. Etter at den yngste sønnen Shahidul
døde i en drukningsulykke i august ifjor, lever
hun i stadig frykt for at de to gjenlevende barna
skal lide samme skjebne. Den lille familien bor
på landsbygda utenfor byen Raiganj.
– Det var i skumringen den åttende dagen av
Ramadan. Jeg var nettopp ferdig med å tilberede
et festmåltid like før bønneropene fra moskeen
skulle starte. Med ett slo det meg at minstebarnet Shahidul ikke var å se. Jeg hadde kun mistet
han av synet i fem minutter, men fikk bange anelser om at han hadde tatt seg ned til grøften bak
huset, forteller Zaeda med gråtkvalt stemme.
Zaedas frykt var ikke ubegrunnet. For å unngå
oversvømmelser i regntiden hadde familien fått
gravd dype grøfter rundt huset. Disse stod fulle
av vann.
– Jeg løp så fort jeg klarte ned til vanngrøftene
og der fant jeg Shahidul flytende i vannet med
ansiktet ned. Snart kom flere naboer til og vi fikk
den livløse kroppen opp på tørt land, men livet
stod ikke til å redde. Selv var jeg sønderknust og
husker ikke så mye av tiden etter, sier Zaeda og
klarer ikke å skjule skyldfølelsen.
KUNNSKAPSMANGEL
Hadde landsbybefolkningen hatt bedre kunnskaper om livredning kunne kanskje Shahidul
vært i live i dag. Naboene som kom til trodde
at magen var full av vann og begynte å massere
Shahiduls mage. De holdt han opp ned og ristet
han, og de tok tak rundt føttene hans og svingte
han rundt.
Etter sønnens død flyttet Zaeda og familien
til et nytt hus. Hun var redd for de gjenværende
barna og ønsket ikke å bære på minnene.
– Han var slik en vakker gutt og han lekte med
alle. Vanligvis var han redd for vannet, sier Zaeda, som i dag har sendt begge de gjenlevende
barna til SwimSafe, hvor de lærer å svømme. n
n n Jeg løp så fort
jeg klarte ned til
vanngrøfteme
og der fant jeg
Shahidul flytende
med ansiktet ned.
ZAEDA KHATUN, m
or
NR. 04.2013 PERSPEKTIV
5
9
Analyse
I 2013 har fire norske forskere delt sine tanker og analyser på verdens konflikter med Perspektivs lesere. Det er Nefissa Naquib, seniorforsker ved CMI,
Cecilie Hellestveit ved ILPI og seniorforsker Morten Bøås ved NUPI. Generalsekretær Kate Hansen Bundt i Den norske Atlanterhavskomité
avslutter serien.
EUROPAS EKSISTENSIELLE KRISE
V i lever i omskiftelige tider. Nye
stormakter vokser frem og former en ny global virkelighet. I
Europa ruller en økonomisk,
sosial og politisk krise videre
på sitt femte år. Økonomier krymper, jobber forsvinner og europeiske velgere vender seg oftere til protestpartier. Europa
befinner seg i en «eksistensiell krise», sa
Oxford-professor Timothy Garton Ash i
Oslo nylig. Han advarte mot å sitte rolig
og se på at høyreradikale protestpartier
rykker inn i EU-parlamentet etter valget
14. mai 2014. Disse partiene får i dag næring fra en økonomisk krise som langt fra
er over, og en flyktningestrøm som så vidt
har begynt.
det seg en kamp om ressurser mellom de
som har lite og de som ikke har noe i det
hele tatt.
EUROKRISEN
Svimlende 27 millioner europeere står i
dag uten arbeid. Multiplisert med «normaltallet» i en familie – fire –, er godt over
100 millioner europeere direkte berørt
av ledighetskrisen. 20 millioner befinner
seg i «Euroland». Og av disse er 5,5 millioner arbeidsfør ungdom under 25 år! Verst
rammet er ungdom i Spania og Hellas hvor
henholdsvis 56 % og 60 % står uten arbeid.
Men også i Italia og i EUs nest største økonomi, Frankrike, står henholdsvis 38 % og
drøye 26 % av ungdommen uten arbeid.
Disse tilhører den første etterkrigsgeneSØR-EUROPAS HÅPLØSE HAVN
rasjonen i Europa som ikke kan forvente
Den blodige borgerkrigen i Syria, den en bedre levestandard enn sine foreldre.
uoppgjorte konflikten i Libya og den av- For dem er påstanden om en «tapt generabrutte «folkevåren» i Nord-Afrika, produ- sjon» ikke en klisjé, men en tragisk realitet.
serer tusener av desperate flyktninger på Brutte fremtidshåp avler avmakt, frustrasøken etter en trygg havn. For dem er Eu- sjon, frykt og sinne. Med jevne mellomrom
ropa fortsatt det forjethar vi sett deres fortvitede land. Problemet er
lede opprør i forsteat de som klarer ferden n n Problemet er at EU dene til Paris, i sentrum
over Middelhavet an- ikke har fått overført
av Athen og Roma eller
under banneret til «los
kommer de land som makt til å utvikle
Indignados» i spanske
bærer de største om- alternative verktøy.
byer. Andre har pakket
kostningene ved den
økonomiske krisen. De
sekken og reist på jobb­
møter små øysamfunn – som Lampedusa jakt i gamle europeiske kolonier eller EU– uten infrastruktur eller hjelpeapparat til land lenger nord. Norge mottok i 2012 nær
å takle migrasjonsbølgen. Italia har alene 40 000 arbeidssøkende fra EØS-området.
Eurokrisen har dessuten rammet svært
mottatt 35 000 flyktninger i år. Effektive
fellestiltak i EUs regi mangler. Lite tyder på ulikt i EU. Tyskland har den laveste arsnarlige løsninger av de konflikter som har beidsledigheten siden samlingen i 1990 og
tvunget syrere og afrikanere på flukt. Flere tysk eksportindustri har lenge nytt godt
vil antakelig følge etter. Afrika og Midtøs- av euroens stabile, lave kurs. Også andre
ten preges av en raskt voksende og ung be- nordeuropeiske land har klart seg langt
folkning. Og i det sørlige Europa utarter bedre gjennom finanskrisen som kom fra
6
0
PERSPEKTIV NR. 04.2013
USA i 2008. Spenningen mellom «overskuddslandene» i nord og «underskuddlandene» i sør skaper verken fellesskap, solidaritet eller enhet, slik fellesvalutaen var
ment å gjøre. Derimot splitter den både EU
og enkelte EU-land i et nord og sør. I det
rike nord frykter mange at de må betale for
sine søreuropeiske partnere i en «overføringsunion» hvor all gjeld er kollektivisert.
I sør spør mange hvorfor EUs krisepolitikk
innebærer at de skal spare seg fra hus,
hjem og jobb, mens nordeuropeerne kan
vokse seg rikere og fetere. Parallelt øker
spenninger innad i enkelte land, mellom
rike og fattige regioner – som i Spania hvor
det velstående Katalonia åpent vurderer
uavhengighet fra Madrid.
Eurokrisen har i løpet av fem år beveget
seg fra å være et spørsmål om en altfor høy
statsgjeld og et skjult budsjettunderskudd
i et lite, solrikt land sør-øst i Europa, til å
dreie seg om millioner av menneskers arbeidsplasser, deres fremtidige velferd, demokratiets videre utvikling i Europa og EUs
politiske samhold. Og i dag fremstår euroen mer konfliktskapende enn samlende.
EUROENS KONSTRUKSJONSFEIL
Euroen led av en konstruksjonsfeil fra starten av. En valutaunion ble etablert uten en
politisk union. Årsaken var at fellesvalutaen i større grad var politisk enn økonomisk motivert. Euroen var trylleformelen
som etter Murens fall skulle gjøre Europa
i stand til å leve med en samlet tysk nasjonalstat som sies å være «For liten til at
den kan dominere Europa, men for stor
for at resten av Europa kan leve i likevekt
med den». Av samme grunn ble land som i
realiteten hadde svært ulike økonomier invitert med. En stor valutaunion med middelhavslandene sikret en balanse mellom
EUROPEISK KOLLAPS: Visepresident i det ungarske høyre-radikale partiet Jobbik, Elod Novak, setter fyr på et EU flagg under en demonstrasjon kalt «Å være
medlemmer eller å være fri?». Europa står overfor en eksistensiell krise, med svimlende ledighetstall, sosial og humanitær nød og økende støtte for radikale
protestpartier.
Tyskland og Frankrike; prisen var manglende økonomisk konvergens. I dag ser
vi konsekvensene i Sør-Europa.
Eurolandene stod igjen uten nasjonale
verktøy for å håndtere ulik økonomisk utvikling. Problemet er at EU ikke har fått overført makt til å utvikle alternative verktøy.
Dette er det heller ingen enighet om blant
EU-landene. Slik forblir problemene uløste.
Velgerne vender seg derfor mot både egne
politikere – og mot EU som ses som en del av
problemet – heller enn løsningen.
Krisens vinnere har hittil vært en brokete skare protestpartier som strekker seg
fra rene nynazistiske partier som «Gylden
Daggry» i Hellas til ufarlige, men uerfarne
politikere som komikeren Beppe Grillo og
hans «Femstjernebevegelse» i Italia. Sistnevnte vant 25,5 % av stemmene under
parlamentsvalget i februar 2013.
PROTESTPARTIER PÅ VEI MOT EU-PARLAMENTET
Et tosifret antall regjeringer har falt som
følge av gjeldskrise og streng sparepolitikk
de siste fire årene. I enkelte land som Hellas,
har man skiftet regjering fire ganger. Under
valget i mai 2012 og nyvalget i juni samme år
skapte det sjokkbølger da «Gylden Daggry»
fikk en halv million stemmer (7 % oppslutning) og det venstreradikale «Syriza» fikk
27 %. Det ga 99 parlamentsmedlemmer til
ytre høyre og venstre! I relativt unge demokratier som Ungarn, marsjerer nynazister
fra partiet «Jobbik» jevnlig i gatene og sprer
frykt, mens statsministeren taler om EUs
«kolonialisering».
Også i EUs rikere demokratier vinner anti-innvandring, anti-islam og anti-EU partier
økt oppslutning. I Frankrike vant «National
Front» og Marine Le Pen 18 % oppslutning i
presidentvalget i 2012. I dag får partiet hun
arvet fra sin far Jean-Marie – som i sin tid benektet Holocaust – 24 % oppslutning på meningsmålingene. Marine Le Pen annonserte
i november at National Front vil inngå et
valgsamarbeid foran neste års Europavalg
med den islamkritiske, EU-motstanderen
og leder for «Frihetspartiet» i Nederland,
Gert Wilders. Sammen skal de «bekjempe
monsteret Brussel», med Wilders ord.
HÅP UTEN HANDLING
EUs store problem er at euroen ikke kan
overleve uten en mye tettere politisk integrasjon og større suverenitetsavståelse fra
nasjonalstatene til Brüssel. Og akkurat det
er politisk urealistisk. Som Luxembourgs
statsminister Jean-Claude Juncker uttrykte
det: «Vi vet alle hva som må gjøres, men ingen av oss vet hvordan vi skal bli gjenvalgt
etter å ha gjort det!»
Mye taler derav for at dagens høyst ustabile, turbulente situasjon vil forbli «normalen» i Europa i mange år fremover. Politikerne håper at ny økonomisk vekst skal
kunne løse krisen. Den strategien fikk lite
drahjelp da EUs veksttall ble offentliggjort
i forrige uke. Med en forventet negativ
vekst på 0,4 % i 2013 vil det ta tid for EU å
vokse seg ut av krisen. Er du arbeidsledige
tyveåring i Sør-Europa i dag, har du neppe
tiår å spandere på europeiske ledere som
håper heller enn handler. I mellomtiden
stiger unge afrikanere og skadeskutte syrere om bord i skrøpelige båter med håp
om å nå det forjettede Europa. n
NR. 04.2013 PERSPEKTIV
6
1
61
Kultur og media
n n Forfulgte, menneskerettighetsaktivister, journalister og
andre flotte mennesker over hele verden som har lite, men
som alltid sloss for et verdig liv for seg og sine familier.
ERLING BORGEN svarer Klassekampen på spørsmålet om hva som motiverer han, etter at Kulturdepartementet i
forslag til statsbudsjett foreslo å gi et statsstipend på 421 100 kroner årlig til samfunnsdebattanten, regissøren og
journalisten, fram til han fyller 67 år.
BOK
MILLIONER BARN NEKTES RETTEN TIL UTDANNING.
Det ble gjort store framskritt i utbyggingen av skoletilbudet globalt i
perioden 1999-2008. Da gikk antallet barn utenfor skolen ned fra 108
mill. til 61 mill. Antall barn som nektes skolegang har ikke vært redusert
siden 2008. I Afrika sør for Sahara er antallet barn utenfor skole økt.
Kilde: Redd Barna
Djevelen er en fallen engel
HVILKET FLAGG ER DETTE?
20 SPØRSMÅL
VERDEN I DAG
1.Hvilket lands flagg er dette?
2. I hvilken by arrangeres vinter-OL 2014?
3. Hva er M23?
4. Hva heter USAs utenriksminister?
5. Hvor stor er EUs budsjett for 2014?
GEOGRAFI
6. Hva heter president Putins hjemby?
7. Hva heter hovedstaden i Maldivene?
8. I hvilket land finner vi religionen shintoismen?
9. Hvilket land forbyr kvinner å kjøre bil?
10. Hvor er Dilma Rousseff president?
HISTORIE
11. Hvilen russisk by het Stalingrad mellom 1925 - 1921?
12. Når invaderte Tyskland Polen?
13. Når ble Greenpeace startet?
14. Når fikk Fridtjof Nansen Nobel fredspris?
15. Hvilket år ble Chiles president Salvador Allende styrtet?
NORGE I VERDEN
16. Hvor mye gir Norge til FN i 2014?
17. Hvem har regisert den norske filmen Tusen ganger god natt?
18. Hvem er Norges utenriksminister?
19. Hvor mange er positive til norsk bistand?
20.Hvem er ny sjef i Plan Norge?
VERDEN I DAG 1. Filippinene 2. Sotsji (Russland)
3. Opprørshær i DR Kongo 4. John Kerry 5. 135,2 mrd Euro
GEOGRAFI 6. St. Petersburg 7. Malé 8. Japan 9. Saudi-Arabia 10. Brasil
HISTORIE 11. Volgograd 12. 1939 13. 1971 14. 1922 15. 1973
NORGE I VERDEN 16. 125 millioner kroner 17. Erik Poppe 18. Børge Brende
19. 82 % 20. Olaf Thommessen
6
2
PERSPEKTIV NR. 04.2013
I følge forlaget tar forfatteren, Morten Traavik, et nådeløst ærlig oppgjør med bistandskulturens og den systematiserte godhetens innerste
vesen. Utstyrt med slagordet
«Alle har rett til å være vakre»
drar den velmenende Traavik
til Angola og Kambodsja for å
sette opp verdens første missekonkurranser for landmineskadde kvinner. Samtidig
bringer reisene gjennom borgerkrigsherjede land i Afrika
og Asia ham stadig nærmere
både bistandsmiljøets mørkere sider og hans voksende
tvil på sine egne motiver.
I følge forlagets ble
«Miss Landmine» et
av 2000-tallets mest
omtalte, bejublede
og utskjelte kunstprosjekter.
Traavik diskuterer menneskeverd
og blikket vårt på
de andre med et
engasjerende driv og gjennom
uforglemmelige møter med kvinner som sjeldent blir sett.
Djevelen er en fallen engel er en
dypt personlig vinklet, amoralsk
og nærgående psykoanalyse av
bistandens sjel.
FORLAG: Aschehoug, 2013
BOKTIPSET
Andre reiser
AFGHANISTAN: En av studentene ved jordmorskolen, som drives av Afghanistankommiteen i Wardak-provinsen, risikerer livet for å få seg en
utdannelse.
Foto: Kristin Solberg.
BOK-INTERVJUET KRISTIN SOLBERG
«LIVETS SKOLE»
UTDANNING
Malala mottok Sakharov-prisen
Malala Yousafzai mottok Sakharov-prisen i EU-parlamentet
20. november. I takketalen sin
ba den 16 år gamle pakistanske
skolejenta EU-politikerne å se
utenfor unionens grenser til
land der mennesker blir fratatt
grunnleggende rettigheter. Og
hun ba om hjelp til utdanning i
hjemlandet Pakistan.
Ungjenta startet å tale Taliban midt imot allerede da hun
var 11 år gammel, og en blogg
der hun ytret seg om jenters
rett til utdanning ble nesten
hennes bane. Malala ble livstruende skadd i oktober i fjor
da hun om bord i skolebussen
ble skutt flere ganger av Taliban. I kritisk tilstand ble hun
fløyet til Storbritannia, der
hun og hennes familie bor i
dag.
I september ble Malala tildelt fredsprisen til stiftelsen
KidsRights Foundation. Hun
var også en het kandidat til
Nobels fredspris.
Aftenpostens utenriksjournalist Kristin
Solberg har skrevet bok om studentene
ved jordmorskolen Afghanistankomiteen
driver i provinsen Wardak. Hun gir et usminket bilde av hverdagen til kvinnene
hun møtte.
– Afghanistan er et av verdens verste land
for kvinner, de blir systematisk undertrykket, og fremskrittene på kvinnefronten har
ikke bare vært mindre enn håpet, men også
sentrert i byene. Med Livets skole ville jeg
vise utfordringene afghanske kvinner på
landsbygda står overfor på tampen av NATOs uttrekning, i en krig som blir stadig
verre. Men midt i utfordringene ville jeg
også at personene i boken skulle komme
frem som de sterke og modige kvinnene de
er, sier Solberg.
Jentene i Livets skole risikerer livet for å
få en utdannelse, og skolens rektor doktor
Khadija risikerer livet for å undervise dem –
alt for å bedre situasjonen for seg og jentene
som kommer etter dem. Det er kvinner som
dem som gir meg håp for fremtiden.
– Ja, hva slags håp finnes?
– I de to årene jeg fulgte skolen og elevene ble sikkerhetssituasjonen stadig verre,
livene deres mer utsatt. Trolig blir det enda
verre når de utenlandske styrkene trekker
seg ut, for situasjonen for kvinner og deres
rettigheter henger naturligvis sammen med
sikkerhetssituasjonen for øvrig, og jeg har
liten tro på at de afghanske styrkene eller
en fredsavtale skal kunne løse konfliktene
på kort sikt. Og man ser dessverre liten vilje
fra verdenssamfunnet til å holde fokuset
på kvinne- og menneskerettigheter i Afghanistan, så jeg er ikke optimistisk, avslutter
Solberg.
FORLAG: Aschehoug, 2013
Forfatter: Finn Skårderud
Utgivelsesår: 2004
Forlag: Aschehoug
Jeg er i en fase av
livet da jeg bruker
mest tid på bøker
for barn. Og skulle
jeg anbefale noen
bøker fra den sjangeren er jeg ikke
Geir Olav Lisle er astvil. Jostein Gaarsisterende generalders Kabalmysteriet
sekretær i Flyktninghjelpen.
og Klaus Hagerup
og Jostein Gaarders
Bibbi Bokkens magiske bibliotek. Begge
disse bøkene tar deg med på reiser litt
utenom det vanlige. Jeg har vært bergtatt
av dybden og klokskapen i disse reisefortellingene.
Men skal jeg anbefale en bok for voksne,
må det vær en jeg fikk anbefalt av en god
kollega og som ligger på nattbordet nå:
Finn Skårderuds Andre reiser. Gaarder og Hagerup tar sine unge lesere med på uventede
reiser. Skårderud tar oss med på reiser vi ikke
visste eksisterte. Som for eksempel reisen inn
i depresjonens svarte sol, joggeturen med
Gud eller møtet med innbyggerne på galeøya.
Noen av reisene kommer du til å like, andre
vil du helst unngå og noen vil du ikke forstå.
NR. 04.2013 PERSPEKTIV
6
3
Skråblikk
Urix for dummies
MED KOMIKER DAG SØRÅS
– SAKER DU LURER PÅ, MEN IKKE TØR SPØRRE OM
Ingenting å være imponert over
TTP (Tehrik-i-Taliban Pakistan) er en ekstremistisk islamistbevegelse med sterke forbindelser til Taliban i Afghanistan og
al.Qaida. På norsk omtalt som Pakistansk Taliban. Er basert i
stammeområdene nordvest i Pakistan. Kjemper for å opprette
en streng islamsk stat i Pakistan, og hovedfienden er regjeringen i Islamabad.
Edward Snowdens avsløringer av omfattende amerikansk overvåkning har ført til sterke reaksjoner over hele verden. I Norge
er stillheten øredøvende.
Under Stortingets spørrretime i november uttalte Erna
Solberg at hun «ikke er imponert» over Snowdens avsløringer, men at han har «gått over ei grense» ved å lekke ut hemmeligstemplet informasjon fra USAs National Security Agency
(NSA). Dette føyer seg inn i rekken av servile uttalelser som
vestlige politikere, og enkelte medier, har liret av seg i perioden
etter det flere omtaler som «Snowdens sommer». Den tidligere
CIA-mannen har blant annet blitt omtalt som en narsissistisk
forræder, som utelukkende handlet for å bli kjendis, noe han
i så fall har lykkes med. Men det er verdt å minne om at Snowden gikk fra å bo på Hawaii med kjæresten og tjene milloner av
kroner i året, til å bli blakk og singel i Moskva. At det skulle være
verdt det bare for å bli gjenkjent på gaten er vanskelig å tro.
Mer påfallende er reaksjonene blant folk flest. SV-leder
Audun Lysbakken uttalte på et tidspunkt at vi ser «en økende
uro blant unge mennesker når det kommer til hvor dypt inn
i privatlivet de kan bli sett av storebror». Dessverre har ikke
denne uttalelsen noen fotnote, da det skulle vært interessant å
vite hva han baserer en slik påstand på. Vi burde se økende uro,
men total likegyldighet er en mer realistisk beskrivelse. Tanken
om at man ikke har noe å frykte dersom man ikke gjør noe galt
er en rettferdiggjøring av apati, og det er verdt å minne om at
en av hovedårsakene til at FBI i sin tid overvåket Martin Luther
King Jr, var for å finne personlig informasjon som kunne brukes
til å diskreditere han som borgerrettighetsleder.
Og overvåkningen handler åpenbart ikke om å gjøre vanlige folks liv tryggere. Ta for eksempel avdekkingen av at NSA
har spionert på den brasilianske oljeselskapet Petrobras ved
å hacke seg inn på selskapets datamaskiner,
samt lytte til styremedlemmers telefonsamtaler. Du skal tøye begrepet «nasjonal
sikkerhet» langt for å få det til å omfatte
bevoktning av andre lands energiselskaper. Ville vi brydd oss mer om noe lignende ble avslørt med hensyn til Statoil?
Vi bør være imponerte over Edward Snowden, og hans avsløringer. Våre egne reaksjoner er det liten grunn til å fryde seg over.
Prøv Ny Tid i 5 uker:
Kun kr 99,Bok & Film
Aktuelt
FNS MENNESKERETTIGHETSRÅD ble opprettet i 2006 for å erstatte
FNs menneskerettighetskommisjon. Basert i Genève i Sveits.
Består av 47 medlemmer utvalgt fra FNs 193 medlemsland. Medlemmene sitter i tre år.
FAGBEVEGELSE: Grønn protest mot LO. s. 8
8. – 14. FEBRUAR 2013
NUMMER 6 / 61. ÅRGANG
Vant norsk konkurranse
frahandel.
India. s. s.
1630
Afrikanere
ønsker norsk
WWW.NYTID.NO
INTIFADA er et arabisk uttrykk for opprør eller motstand og er
navnet på de palestinske opprørene mot israelsk okkupasjon.
Det første fant sted i årene 1987 til 1993. Den andre intifadaen
brøt ut i 2000 og kostet rundt 3000 palestinere og 1000 israelere livet de neste fem årene.
6
4
PERSPEKTIV NR. 04.2013
NORGES GLOBALE UKEMAGASIN
Siste
dråpe
NGOene
Ukasmusikk. Ukasfilm.
By:Larm Stem Nei
OPCW står for Organisation for the Prohibition of Chemical Weapons, eller Organisasjonen for forbud mot kjemiske våpen.
Organisasjonen skal overvåke utbredelsen av kjemiske våpen
og arbeide for at FN-konvensjonen som forbyr våpnene, overholdes. OPCW ble tildelt Nobels fredspris 2013.
De aller fleste land i verden har ratifisert konvensjonen, med
untak av Israel, Myanmar, Angola, Egypt, Nord-Korea og Sør-Sudan. Syria underskrev nødvendige dokumenter i høst og har
uttalt at landet vil følge konvensjonen mot kjemiske våpen.
Konvensjonen om forbud mot kjemiske våpen ble inngått i 1993
og trådte i kraft i 1997.
side 48
Politikk
side 44
Ukasbok.
Den sorte
tråden
KR 39
side 46
Globalt
perspektiv
Miljø
Norges globale ukemagasin:
IEA er forkortelsen på Det internasjonale energibyrået. IEA ble
etablert av de store energiforbrukerne som et svar på energikrisen i 1973-1974. Byrået skulle bedre industrilandenes kriseberedskap. IEA består av 28 medlemsland, inkludert Norge.
Gjør Norge mer mangfoldig.
HAYIAN er tyfonen som 8. november rammet de østlige delene
av Filippinene med en vindstyrke på opptil 275 kilometer i timen. Hayian er kinesisk og betyr stormfugl. På Filippinene har
tyfonen fått navnet Yolanda. Filippinene ligger langs det såkalte
tyfon-beltet og den såkalte Ring of Fire, et stort stillehavsområde hvor mange av verdens jordskjelv og vulkanutbrudd skjer.
- hver fredag
MICHELLE BACHELET blir trolig Chiles nye president etter at hun
fikk over 46 prosent av stemmene ved valget 17. november. Hennes argeste konkurrent, Evelyn Matthei, fikk omlag 25 prosent
av stemmene. Ettersom ingen fikk over halvparten av stemmene ligger det an til en ny valgrunde i desember.
TEKST: Roald Høvring
Musikk
Statoil tar ut milliarder av kroner
fra land i Afrika. Slik gjøres det.
Side 24–27
WWW.NYTID.NO
KOMIKER DAG SØRÅS har skråblikk på verden og bidrar til nye perspektiver.
Norge &
Verden
NORGES GLOBALE UKEMAGASIN
SMS: Send NT til 2007
Epost: [email protected] Tlf: 22 40 18 80
eller se nytid.no for andre tilbud.
Slugger’n
BJØRN HANSEN
er tidligere journalist i NRK
EDWARD SNOWDEN
SYNDEBUKK OG HELT
Etterretning, overvåkning og spionasje har
til alle tider vært redskaper i det internasjonale maktspillet. Denne type virksomhet
har også til alle tider hatt et felles kjennetegn ved at den bryter lover, normer og moralske regler. USAs registrering av trafikk på
internasjonale tele- og datasamband ligner
likevel ikke på noe som historien tidligere
har kunnet berette om. Den er så massiv,
så omfattende og i enkelttilfelle så frekk at
selv den amerikanske utenriksministeren
John Kerry medgir at hans regjering har
gått «for langt». Tidligere visepresident Al
Gore tar sterkere i: «… bevisene tyder på
forbrytelser mot USAs Grunnlov».
Landsorganisasjonen
i Norge støtter
Flyktninghjelpens arbeid!
LO er Norges største arbeidstakerorganisasjon, med rundt 870.000 medlemmer
i 21 fagforbund. Arbeid til alle er LOs hovedkrav, og nøkkelen til å løse felles
samfunnsoppgaver og velferd til alle.
i deres navn og mot dem». Med sin meget
bevisste holdning til hva han lekker er kanskje Edward Snowden en farligere varsler
enn noen annen i USAs historie.
ETTER 9/11
USAs etterretningsapparat er enormt. 16
organisasjoner og tallrike private firmaer
arbeider innenfor feltet. De store internett-leverandørene er tvunget til å åpne
sine servere for innsyn, og titalls millioner
telefonsamtaler registreres daglig. USAs
største spionorganisasjon er ikke CIA,
men NSA, National Security Agency, som
driver det meste av den elektroniske overvåkningen.
HELTESTATUS
Denne virksomn n Varsleren
Varsleren Edward
heten, som har vært
Snowden begynner
der gjennom mange
Edward Snowden
etter hvert å få en intiår, ikke minst i mibegynner etter
ternasjonal heltestalitær sammenheng,
skjøt for alvor fart ettus. At amerikanske
hvert å få en
ter «nine eleven» og
myndigheter ønsker
internasjonal
ham arrestert og stilt
terrorangrepene. Og
for retten for spionavirksomheten har i
heltestatus.
sje overrasker ingen.
høy grad fortsatt med
Men amerikanske
Barack Obama som
myndigheters største problem er at me- president. Den har vært omgitt med så
get få har noen sympati med deres forar- sterkt hemmelighold, at utvalgte medgelse. De har selv skapt den situasjonen lemmer av Kongressens etterretningskosom gjør at verden omkring, ikke minst mite kunne bli informert enkeltvis, men
Europa, synes at Snowdens avsløringer med forbud mot å nevne informasjonen
er berettiget.
for hverandre, enn si diskutere den. I en
I motsetning til den pralende Julien As- slik atmosfære blir enhver politisk kontroll
sange i Wikileaks har Snowden vært me- med virksomheten illusorisk. Kontrollen
get bevisst på hva han ønsket å lekke. Han har ikke eksistert.
har ikke forsøkt å berike seg på lekkasjene.
Snowden har tvert om ønsket å sette søke- USA GIKK FOR LANGT
lyset på USAs «storebror-ser-deg»-overgrep, Problemet er ikke at USA driver spionasje
ikke på seg selv. Hans eneste motiv har vært mot andre. Praktisk talt alle nasjoner gjør
«å informere mennesker om hva som gjøres det, også for å følge med i hva vennligsin-
nede foretar seg. Problemet er at USA har
gått altfor langt, både i omfang, metoder
og ikke minst i sin nærgående avlytting av
statsledere i land som USA er alliert med.
Avlyttingen av forbundskansler Angela Merkel er neppe uten tilknytning til det faktum
at Tyskland har vært meget tilbakeholdne
med NATO-operasjoner «out of area». USA
har forsøkt å avlytte forbundskanslerens
fortrolige telefonsamtaler med nære medarbeidere. Som tankeeksperiment kan vi
forestille oss reaksjonene dersom tyske
myndigheter hadde avlyttet telefonsamtalene til den amerikanske president gjennom 8 år. Da hadde reaksjonene neppe
vært den samme «shit happens»-holdningen som lenge preget USAs forsvar vis-à-vis
tyskerne og Merkel.
UVITENDE OBAMA?
Det ufattelige består i at den amerikanske
presidenten lot dette skje. Visste han ikke?
Ble han aldri fortalt hvor fortrolige opplysninger om Merkel og tysk politikk stammet
fra? Og hva fikk ham til å stanse avlyttingen
før den ble offentlig kjent?
Dette er trolig spørsmål vi aldri vil få svar
på. Svarene kan i seg selv bli for pinlige.
For oss alminnelige dødelige vil den
enorme overvåkningen av tele- og datatrafikk neppe ha personlige konsekvenser.
Det største omfanget av overvåkning skjer
ikke ved at samtalene avlyttes, men ved at
man registrerer hvem som ringer til hvem,
med sikte på å avdekke suspekte forbindelser. Det forbindes uansett med ubehag at
offentlige myndigheter, i dette tilfelle USA,
tar seg til rette i din private sfære. Eller for
å bruke Snowdens egne ord: «Jeg vil ikke
leve i en verden der alt jeg gjør og sier blir
registrert». n
NR. 04.2013 PERSPEKTIV
6
7
SAMMEN FOR SYRIA
Bli fadder!
flere millioner syriske barn er på
flukt – de trenger din hjelp nå!
Jan Egeland, generalsekretær i Flyktninghjelpen
Bli fadder - send ‘fadder’ til 1960 nå!