Transcript Retningslinjer for arbeidet med barne- og

Mail: [email protected]
Mobil leder: 938 51 359
Mobil sekretær: 400 40 330
Retningslinjer for
arbeidet med barne- og
ungdomsfotballen i Spkl
Stag
Stag Fotball - Vi spiller
sammen
Mail: [email protected]
Mobil leder: 938 51 359
Mobil sekretær: 400 40 330
Retningslinjer for arbeidet med barne- og
ungdomsfotballen i Spkl Stag
Målsetting for arbeidet med barne- og ungdomsfotballen
Sportsklubben Stag ønsker i sitt arbeid med barne og ungdomsfotballen i STAG å følge opp
Norges fotballforbunds retningslinjer for aldersbestemte lag. Det overordnende mål er å gi
alle et godt aktivitetstilbud, både sportslig og sosialt.
For å nå et slike mål vil STAG jobbe etter følgende retningslinjer for spillerne, trenerne og
ledere:
● vi ønsker å skape et godt sosialt miljø i det enkelte lag og i gruppen som helhet som
samlet vil gi sportslig fremgang,
● vi ønsker å ha minst to 5’er lag i hver årsklasse fra G6 til og med G 10
● vi ønsker å ha minst to 7’er lag i hver årsklassene
● vi ønsker å ha jentelag i hver årsklasse fra og med J7 og oppover (tidligere spiller
gutter og jenter på samme lag).
● vi ønsker å få frem bedre juniornivå, målsetting er å hevde seg i kretsen's øverste
divisjon.
● vi ønsker å få frem flere og bedre spillere til A-laget.
● vi ønsker å gi tilbud til alle uansett talent, men vi ønsker også å gi tilbud til de som
«vil noe mer»
● vi ønsker å skape holdninger som på sikt vil tjene spillerne, klubben og fotballen.
● «Fair play» skal være et motto som spillerne, treneren og ledere skal etterleve såvel
i treningssituasjon som i kamp.
I dette arbeidet vil selve fotballspillet som gir mestring, samholdet og miljøet rundt et lag
alltid være den grunnleggende rekrutteringsfaktor til fotballen.
For å kunne gjennomføre dette trenger STAG:
● kvalifiserte trenere/ledere som vil drive riktig trening ut i fra gruppens nivå.
● kvalifiserte trenere/ledere som kan skape et miljø som gir trygghet og sportslig
fremgang.
● kvalifiserte trenere/ledere som vil drive holdningsskapende arbeid.
FORELDRENES innsats må ikke glemmes, da denne gruppen av resurspersoner kan være til
stor hjelp for lagene, spillerne og trenerne. I dag gjelder det å trekke veksler på alle
personer som har tilknytning til laget enten som trener, leder eller foresatte.
Sammen skal vi gjøre stag til en mønsterklubb i arbeidet i med barne- og ungdomsfotball
Mail: [email protected]
Mobil leder: 938 51 359
Mobil sekretær: 400 40 330
TRENERROLLEN
Sportsklubben Stag ønsker å gi sine trenere og ledere i barne- og ungdomsfotballen innsikt
i hva det vil si å ikle rollene som trener og leder. Derfor har fotballgruppa i sportsklubben
Stag utarbeidet en utviklingsplan for arbeidet med barne- og ungdomsfotballen som sikrer
at vi snakker samme språk og jobber etter de samme prinsippene. I Stag fotball spiller vi
sammen!
TRENEREN
MÅL
Før en går løs på en trenerjobb, bør en ha gjort seg opp en klar mening om hvorfor man
ønsker å gjøre det, hvilket ansvar og forpliktelser man påtar seg.
TRENEREN OG LAGET
Som trener påvirker man i høy grad «klimaet» i og rundt laget. Det essensielle er å skape
et miljø der trygghet, kontakt, samarbeid, akseptering, nøyaktighet og godt humør er de
viktigste ingrediensene. Viktige verdier er Stolthet, Tillit, Alle og Gøy.
Ideallaget har en sterk lagånd og vi-følelse, samtidig som utøverne er frie, åpne og
aksepterende med evne til å stå på egne ben.
I normale lag oppstår det nesten alltid konflikter. Som trener må en være oppmerksom på
signaler som tyder på konflikt, og som trenere for et lag er det av avgjørende betydning at
en har enkelte greie regler som gjelder for alle deltagerne. Disse reglene kalles gruppens
spilleregler, og de er absolutte!
TRENEREN OG ENKELTUTØVEREN
Gode trenere kjenner den enkelte utøvers bakgrunn. Treneren bør være klar over at han
skaper holdninger. Gjennom sin egen livsstil og væremåte vil treneren til en viss grad prege
spillerne, og da særlig de yngre. Derfor må treneren legge vekt på å være et godt
eksempel.
Treneren må se på fotballen som et velegnet middel til å utvikle hver enkelt utøver fysisk,
sosialt og moralsk. Dette gjelder på alle nivåer. Spillerne trenger en sterk indre motivasjon
for å nå virkelig langt. En god trener er flink til å styrke motivasjonen hos spillerne, ikke
bare i konkurranse situasjonen, men fremfor alt i det daglige treningsarbeidet. Den aller
viktigste læresetningen for en trener som vil lykkes er kanskje: vis interesse for hver
enkelt utøver.
TRENEREN SOM TRENINGSLEDER
En god treningsgleder vil:
● skape god variasjon i treningen
● vise sikkerhet basert på egen kunnskap og dyktighet
● alltid veilede og kritisere i positive ordlag
● kunne innstille seg på spillernes individuelle utviklingsnivå
● møte godt forberedt til treningene
TRENEREN I KONKURRANSESITUASJON
Planlegging av konkurransesituasjonen er trenerens ansvar i samarbeid med laget.
Det hører med til trenerens ansvar å være var for tegn på uheldig spenningsnivå hos
spillerne. Forsøk å få spillerne til år aksepter også et «dårlig» resultat.
Mail: [email protected]
Mobil leder: 938 51 359
Mobil sekretær: 400 40 330
FEEDBACK OG TILBAKEMELDING
Både i trening- og kampsituasjon er tilbakemeldingen fra trener til spiller en forutsetning for
å komme videre. Her er noen retningslinjer som man bør følge for at tilbakemeldingen skal
virke mest mulig hensiktsmessig:
I. For en positiv utvikling i trening- og kampsituasjon
Gi instruksjon i en positiv tone.
Vær klar og konsis og demonstrer hvordan løsningen skal være.
Gi oppmuntring, oppmuntre til innsats, ikke krev resultater,
IKKE gi instruksjon eller oppmuntring i en nedlatende eller sarkastisk tone.
Konsentrer deg om å «være tilstede i spillet» med spillerne.
2, Ved godt spill
Gi ros umiddelbart.
Ros innsats like mye som resultater.
IKKE ta deres innsats som en selvfølge.
3. Ved feil eller bom
Oppmuntring umiddelbart etter feil.
Gi korreksjon, instruksjon på hvordan spilleren skal løse oppgaven.
IKKE straff når ting går galt. Frykt for å mislykkes reduseres når frykt for straff
forsvinner.
4. Ved negativ adferd eller mangel på oppmerksomhet
Uttrykk de forventningene du har til spilleren.
Legg vekt på at alle spillerne på laget er en del av spillet. Det gjelder også de
spillerne som sitter på benken.
Bruk ros til å forsterke tilhørighet og deltakelse i gruppen.
IKKE kjeft kontinuerlig eller true barna for å unngå kaos.
Hvis noen nekter å samarbeide, ta vedkommende av banen eller flytt spilleren fra
benken (timeout)
Mail: [email protected]
Mobil leder: 938 51 359
Mobil sekretær: 400 40 330
KJENN DE GRUNNLEGGENDE PRINSIPPENE FOR TRENING
Trening blir utformet etter visse regler som ofte kalles treningsprinsipper. Noen prinsipper
er særlig sentrale:
1. PRINSIPPET OM INDIVIDUELL OG HELHETLIG STIMULERING
Alle må få hjelp og veiledning utfra det nivået de befinner seg på i utviklingen, og
utfra individuelle muligheter og forutsetninger.
Den idrettslige prestasjonsevnen er sammensatt av mange delkomponenter.
Helheten er mer enn summen av delene. Det er snakk om samspill og integrering.
2. PRINSIPPET OM SPESIFISITET
Treningen bør legges opp slik at den best mulig tilfredsstiller de kravene som blir
stilt i den situasjon man trener for.
For å få en maksimal treningseffekt, er det viktig å fordele generell og spesifikk
trening på en hensiktsmessig måte. Hva som er gunstig fordeling vil være avhengig
av blant annet alder, treningsmengde og idrettsgren. Større og større del spesifikk
trening ettersom prestasjonsnivået øker (og alder). Man konkluderer med at allsidig
trening med gradvis mer og mer spesialisering er mest effektiv både for å oppnå
gode resultater, unngå skader og redusere frafallet. Allsidig trening må betraktes
som et middel og ikke et mål. I et treningsår øker innslaget av spesialtrening utover
i sesongforberedelsene.
3. PRINSIPPET OM BELASTNING OG TILPASNING
Tilpasning er utøverens reaksjon på de krav som blir stilt. En hensiktsmessig
kombinasjon av belastning og restitusjon gir en overkompasasjon (se senere) som
en følge av at kroppen har tilpasset seg en større belastning. Det er altså en
vekselvirkning mellom belastning og tilpasning. Kroppens evne til å tilpasse seg
treningsbelastninger kan vi kalle for trenbarhet. Det er treningsmengden som
påfører kroppen belastning. Treningsmengde er lik treningsintensitet * treningstid.
For lite restitusjon i forhold til belastning fører i første omgang til dårlig
treningsutbytte, og etterhvert til overtrening.
Brukbare grunnregler er:
● jo høyere intensitet, desto lengre pause
● med bedre treningstilstand kan man forkorte pausene
● en viss aktivitet i pausene gir bedre restitusjon enn totalt hvile
Resultatet av hensiktsmessig kombinasjon av belastning og restitusjon betegnes som
overkompensasjon, Dette er hovedgrunnen for å periodisere treningen. Periodisering kan
defineres som en inndeling av en lengre treningsperiode i hensiktsmessige korter perioder
med ulike mål.
4. PRINSIPPET OM VARIASJON
Viktig med variert stimulering for å oppnå et optimalt treningsutbytte, Ref.
Motivasjon. I de fleste sammenhenger bør variasjonen være systematisk.
5. PRINSIPPET OM PROGRESJON
Treningen bør ha en trinnvis oppbygning, og gjennomføres slik at et stadium er
tilbakelagt før en begynner på det neste. Barn og unge bør øke kvantiteten i
treningen som antall aktivitetsforrmer, antall øvelser, treningsøkter før de øker
intensiteten i større grad.
6. PRINSIPPET OM KONTROLL
Grovmønsteret i treningsstyringen er normalt slik:
Mail: [email protected]
Mobil leder: 938 51 359
Mobil sekretær: 400 40 330
1. Formulere realistiske mål SKAL TILSTAND
2. Løpende analyser og vurdering av prestasjonskapasitet NÅ-TILSTAND
3. På grunnlag av analyser og treningskontroll utarbeide tiltak som fører videre mot
målet
GENERELT VISER FORSKNING OM BARN OG FYSISK AKTTVITET FØLGENDE:
Stimulering til bred bevegelseserfaring må begynne i tidlig alder. Allsidighet er grunnlaget
for senere spesialisering. Barn er i kontinuerlig utvikling, og derfor må treningen tilpasses
barnets utvikling. Man bør være meget forsiktig med konkurranse i tidlig alder Tidlig og
ensidig spesialisering vil kunne virke hemmende på utviklingen på lengre sikt (manglende
motivasjon, sterotype bevegelsesmønstre, dårlig koordinasjonsevne, belastningsskader).
TEKNIKKTRENING
Teknikk går på utøverens løsning av en gitt bevegelsesoppgave på en hensiktsmessig og
effektiv måte. Med utgangspunkt i hovedprinsippet for koordinasjonstrening, nemlig at det
er det uvante i en treningssituasjon som skaper utvikling av de koordinative egenskapene,
får vi følgende tre kategorier av teknikktreningsopplegg:
1. Man kan utføre mange ulike øvelser som alle i prinsippet har samme måI og hensikt
2. Man kan utføre mange repetisjoner av en bestemt målrettetbevegelse på en slik
måte at man stadig varierer bevegelsesutførelsen gjennom å endre de ytre
betingelsene.
3. En kan trene samme ferdighet med uliketreningsmetoder (hel-del-hel). En slik
systematisk variasjon i måI, middel og metode vil være grunnlaget for den
praktisk-metodiske teknikk treningen.
Vi inndeler innlæringen av teknikk i fem læringsstadier:
1. TILVENNINGS STADIET(ORIENTERINGS STADIET)
Her skal den enkelte spiller på en lystbetont måte få prøve seg på forskjellige
øvelsesoppgaver, lite feilretting,
2. GROVKOORDINERINGSSTADIET
Her bør oppgavene kunne løses uti fra individuelle evner og forutsetninger, men
treneren setter rammebetingelsene,
3. FINKOORDINERINGS STADIET
Arbeidsoppgavene blir mer spesifikke enn tidligere. På dette stadiet vil man kunne
oppleve relativt store endringer i innlæringen.
4. AUTOMATISERINGS STADIET
Automatisering betyr at bevegelsen skjer godt koordinert med tilpasset muskelkraft.
Her vil det være nødvendig å gjenta en bevegelse (teknikk) svært mange ganger,
men som en «repetisjon uten gjentakelse». Dette innebærer systematisk variasjon.
Her bør spilleren gis utfordringer som er «kamprelevante» og
feedback/tilbakemelding er en viktig del.
5. TILPASNINGSSTADIET
Her gjelder det å utvikle evnen til å tilpasse seg ulike forhold, det vil si enhver
tenkelig kampsituasjon. Absolutt nødvendig med variert og systematisk trening,
MERK: DE ULIKE STADIENE MÅ IKKE BETRAKTES ISOLERT, MEN SEES I SAMMENTIENG.
TEKNIKKTRENINGSMETODER
Vi skiller mellom tre kategorier av teknikktreningsmetoder utfra de kravene de stiller
Mail: [email protected]
Mobil leder: 938 51 359
Mobil sekretær: 400 40 330
til treneren og utøveren:
1. HEL-METODEN OG DEL-METODEN
Hel-metoden innebærer, som det ligger i ordet, at utøveren trener på hele
bevegelsen fra starten av.
Ved del-metoden deler man opp bevegelsen/teknikken i deler som spilleren lærer
hver for seg, for så å sette dem sammen til en fullstendig bevegelse/teknikk. Ved
innlæring av enkle og lett forståelige bevegelser vil det som regel være en fordel å
benytte hel-metoden. Ved del-metoden må treneren være i stand til å dele opp
bevegelsen på en naturlig og gunstig måte.
2. PROBLEMMETODEN
Denne metoden innebærer at spilleren får øvelsesoppgaver som vedkommende skal
løse utfra egne forutsetninger, Treneren gir oppgaver og setter rammebetingelser,
mens det er opp til spilleren selv å velge løsningen (prøving og feiling).
INSTRUKSJONSMOMENTER TIL FERDIGHETSTRENING.
Når det gjelder innlæring av ferdigheter, er det viktig at det øves inn i en mest mulig reell
situasjon. Men det er også nødvendig at en trener på detaljer i mer isolerte former.
Deretter må de øves i en sammenheng, og i vekselvirkning med helheten i ferdigheten.
Viktige stikkord er: variasjon av aktivitetene og gjentakelse av bestemte bevegelser.
En dyktig fotballspiller utfører en handling som er tilpasset situasjonen, Derfor inneholder
ferdigheten det å tolke hva situasjonen krever, ta den riktige beslutningen og utføre de
riktige bevegelsene. Taktikk er hva en velger å gjøre i situasjonen, og er i stor grad
avhengig av evnen til å oppfatte, vurdere og bestemme. Teknikk er måten en løser en
oppgave på.
Hovedpersonen i enhver angrepssituasjon er den spiller som fører, avleverer eller mottar
ballen, Men virksomhet uten ball er også en viktig del av spillet, Ballførerens medspillere
kan hjelpe til slik at handlingsvalget og selve handlingen blir lettere, Dette gjøres ved å
plassere seg gunstig, eller bevege seg fornuftig i riktig øyeblikk. I fotball hersker det visse
spilleprinsipper og spillemomenter (retningslinjer), som ofte utgjør basis for
spilleforståelsen. Disse er f.eks lagmessig plassering og bevegelser i ulike situasjoner i
forsvar og angrep
Når det gjelder innlæring av ferdigheter, er det viktig at de øves inn i en mest mulig reell
situasjon. Men det er og nødvendig at en trener på detaljene i mer isolerte former.
Deretter må de øves i en sammenheng, og i vekselvirkning med helheten i ferdigheten.
Viktige stikkord er som sagt:
Variasjon av aktivitetene
Gjentakelse av bestemte bevegelser (teknikk)
I den senere tid har fotballnivået i Norge blitt hevet. Resultatene har blitt økende krav til
teknikk og taktikk. Både tempoet og intensiteten har blitt høyere. Forskjellen på gode og
dårlige lag ligger ofte i den taktiske orienteringen og den påfølgende tekniske utførelsen.
VIKTIGE HOLDEPUNKTER FOR TRENING OG OPPLÆRING:
1. Bare et høyt antall repetisjoner av teknikkløsninger vil gi resultater. Egentrening er
derfor viktig.
2. Trenere og spillere må stille krav til kvaliteten i den tekniske utførelsen. F.eks når,
hvor og hvordan en slår en pasning i forhold til medspiller. Dessuten også krav til
Mail: [email protected]
Mobil leder: 938 51 359
Mobil sekretær: 400 40 330
presisjon, hurtighet og hvor stor utfordringen er på de forskjellige øvelsene, i
forhold til hver enkelt spiller
PASNING:
Et godt pasningsspill er selve grunnlaget for effektivt fotballspill
Et godt pasningsspill avhenger av:
●
●
●
Sparketeknikker hos ballfører
Taktikk hos ballfører og medspillere og
Holdning/innstilling hos lagspillerne.
For å få til et godt pasningsspill må en:
●
●
●
●
●
●
●
Ha kvalitet i pasningene, når det gjelder retning og styrke.
Avpasse spille- og pasningsavstanden.
Komme ut av pasningsskyggen - gjøre seg spillbar.
Variere mellom pasning og å finte en pasning,
Dybde i pasningsspillet - ikke alle må ligge på linje. På egen banehalvdel bør en
unngå tversoverpasninger.
Bruk av støttespill - gi støtte til medspiller som presses av motstander. Skaper da
et «sikrere» spill.
Bredde i pasningsspillet. For å danne rom og luker.
Både for å holde ballen i laget og for å skape muligheter for gjennombrudd, er det
avgjørende at medspillere foran ballfører beveger seg på en slik måte at de skaper rom.
Dette gjøres ved feks:
●
●
●
●
●
Å rykke imot ballfører,
Å løpe i en retning for å rykke motsatt.
Diagonalløp i frie rom.
Bueløp.
Løp bak forsvarer - blindsideløp
Spillerne kan og samarbeide om å skape rom. Løpene skal være preget av rykk,
taktomskifte og høyt tempo.
Den tekniske treningen vil konsentrere seg om 3 sparkeformer:
●
●
●
Innsidepasning
Utsidepasning
Halvtliggende vristspark
Ved korte pasninger benytter man helst 1 og 2. For eksempel for å holde ballen i laget, ved
veggspill, ved korte oppspill, ved spill på støtte.
Innsidepasningen er lettest å treffe motspilleren med, og er lett å ta imot. Svakheten er at
den er dårlig kamuflert, og derfor lett å «lese». Utsidepasningen er lett å kamuflere fordi
den slås i steget. Den kan slås med naturlig kroppsstilling og ved løping i full fart.
Problemet er å treffe presis, og den er derfor vanskelig å ta imot.
Spilleren må bruke den sparkform som er mest hensiktsmessig i forhold til situasjonen.
Instruksjonsmetoder for innside og utsidepasning
Innsidepasning:
● orienter deg i forhold til medspiller
● se på ballen, plasser standfot ved siden av ballen
Mail: [email protected]
Mobil leder: 938 51 359
Mobil sekretær: 400 40 330
●
●
●
hold kroppen i balanse ved hjelp av armene
ballen treffes med innsiden. Ankelleddet er låst. Sparkfoten vris slik at den peker 90
grader på sparkretningen. Kneet er bøyd.
treff midt på ballen og fullfør sparket gjennom ballen.
Utsidepasning:
● orienter deg tilløp mot ball, se på ballen, ha balanse
● standfoten plasseres ved siden av ballen, noe bak
● sparkfoten føres fram, vristen strekkes max
● treff ballen med yttersiden, slik at ballen skrur noe
● kjapt tilslag
● fullfør sparket gjennom ballen.
Ved lange pasninger bruker man helst halvliggende vristspark. For eksempel:
● ved innlegg
● oppspill
● utspill
● frispark
● straffespark
Instruksjonsmomenter ved halvtliggende vristspark:
● skrått tilløp i forhold til sparkretningen
● orienter deg
● standfotens plassering kan være individuell. Helst ved siden og litt bak
● se på ballen, ha kroppen i balanse
● kroppen lenes noe bakover
● sparkfoten føres godt bakover før det svinges fram
● kneleddet strekes helt like før tilslaget
● vristen skal være strak
● ballen treffes med vristen, treffpunkt under midten av ballen
● fullfør sparket gjennom ballen.
Etter å ha lært korrekt utførelse av halvtliggende vristspark, kan det trenes bevisst på å
skru ballen. Spilleren må da treffe til høyre/venstre for den loddrette midtlinjen på ballen.
MOTTAK AV BALL
Vellykket samspill er avhengig av både gode pasninger og mottak. For å lykkes med et
ballmottak settes det store krav til spillerens ferdighet. Både teknisk ved selve utførelsen
av mottaket og taktisk når det gjelder hvor spilleren vender og hvordan situasjonen
vurderes.
Sentrale mottakingsmetoder:
Ball langs bakken:
● møt ballen med foten langt fremme
● gi etter med foten
● legg ballen til rette for neste trekk
Ball i lufta:
Med innsiden
● se pä ballen
● plasser standbeinet noe bøyd
● ha mottakerbeinet høyt løftet med bøy i kneet
● gi etter med en nedadgående bevegelse
● vri ballen i ønsket retning
Mail: [email protected]
Mobil leder: 938 51 359
Mobil sekretær: 400 40 330
Med vristen:
● se på ballen
● plasser standbeinet noe bøyd
● balanse, armene ut
● møt ballen med vristen så høyt som mulig
● gi etter, og før beinet ned
Med låret:
● se på ballen
● plasser standbeinet noe bøyd
● balanse, armene ut
● møt ballen med midten av låret og bøyd kne
● senk låret raskt nedover i det ballen treffer
Med bryst 1 (høye baller ovenifra):
● kom under ballen med kroppen i balanse
● bøy overkroppen bakover slik at brystet utgjør en bred «plattform»
● treffpunkt midt på brystet
● før tyngden over på bakre fot
Med bryst 2 (vannrette baller i brysthøyde)
● armene ut
● bøy i knærne
● krom ryggen og slå armene framover i det ballen treffer
● trekk brystet innover
Med utsiden:
● se på ball, ha god balanse, med lett bøy i standbeinet
● mottakerbein løftes med bøy i kneet og vris bakover i det ballen treffer bakken
ligger fotens ytterside og leggen som et “skråtak”over ballen
● ballen dras til siden.
Å kunne vende med ball er viktig. Ved å gjøre deler av vendingen før mottak gjør spilleren
det i større grad mulig å utnytte det frie rom.
FØRING, FINTING, DRIBLTNG
Disse tre fotballferdighetene er nødvendige for å beherske en-mot-en situasjoner. Prøving
og feiling er i denne sammenheng viktig. Egentrening er sentralt.
Kjennetegnet på gode spillere er evnen til å gå med ballen under kontroll i stort tempo og
til å foreta hurtige retningsendringer.
Føring brukes for å transportere ballen eller for å utfordre en motspiller. Viktige
holdepunkter for å føre er:
● holde ballen nær foten og foreta hyppige berøringer
● bruke både innsiden og utsiden
● foreta hurtige rykk
● bruke vendinger og retningsendringer
● se vekselsvis på ballen og på situasjonen rundt.
Å drible vil si at en spiller passerer motstanderen med ballen under kontroll
Effektive hjelpemidler er ulike type finter:
Pasningsfinten:
● ballen føres mot motstander
Mail: [email protected]
Mobil leder: 938 51 359
Mobil sekretær: 400 40 330
●
●
●
foten vris slik at motstanderen tror at man skal spille en
innsidepasning
når så motstanderen reagerer, så dras ballen i motsatt retning.
Kroppsfinten:
● før kroppsfinten over på den ene siden
● plasser den foten som kroppstyngden hviler på i bakken med bøy i kneet
● dra motsatt fot mot foten som kroppen hviler
● dra den deretter raskt til motsatt side, og før ballen videre med
● utsiden av denne foten
Skuddfinten
● legg ann til skudd forbi motstanderen på en side
● når motstanderen så reagerer, stoppes skuddbevegelsen og man drar ballen forbi på
motsatt side
Hælfinten:
● før foten framover og over ballen (simuler hælspark)
● før foten tilbake og slå ballen framover, følg raskt etter
Cruyff-vending:
● lat som du skal spille pasning eller skyte
● sparkfoten føres istedet fram og over ballen
● ballen sparkes bak standfoten med innsiden av sparkfoten
● vend samtidig kroppen kjapt i motsatt retning
Overstegs-finten:
● spilleren løper i tilpasset tempo med ballen mot motstanderen
● spilleren løfter høyre fot og later som han fører ballen til høyre
● drar isteden foten over ballen og fører ballen mot venstre med venstre foten.
HEADING
Hodespill er viktig både i angrep og forsvar. I hodedueller er det ikke alltid om å være
høyest men minst like viktig er det å være først - og å kunne “time” riktig,
Heading brukes oftest når man:
● avslutter mot mål
● klarerer ut av egen forsvarssone
● eller som pasning til medspiller
Når en header må en foreta taktiske valg. For eksempel i forsvarssonen må spilleren heade
ballen høyt, langt og ut mot sidene.
INSTRUKSJONSMOMENTER
Heading stående på bakken:
● stå med bred fotstilling, gjerne med den ene foten framfor den andre
● se på ballen
● bøy overkroppen litt bakover og skyt fram hofta
● hold arnene fremover i brysthøyde
● “slå” til med overkroppen samtidig som armene dras bakover
● stram muskulaturen i hals og nakke
● treff midt på ballen og fullfør headingen
Heading med opphopp:
Mail: [email protected]
Mobil leder: 938 51 359
Mobil sekretær: 400 40 330
Her er
til.
●
●
●
●
●
●
det viktig med “timing” og å kunne lese ballens bane. For å lære dette må det øvelse
tren tilløp med et langt siste steg,
se på ballen.
før kneet på svingfoten og armene fram og opp i satsen.
bøy overkroppen bakover, samtidig som hælene løftes opp mot baken.
“skyt” overkroppen framover fra hofta, samtidig som armene dras nedover
treff midt på ballen
TO MOT EN SITUASJONER
Det å aktivt prøve å skape to-mot-en situasjoner, for så å kunne utnytte dem, er et
bærende prinsipp i moderne fotball. Både ballfører og medspillere kan sørge for å skape
denne situasjonen.
Utnyttelse av to-mot-en situasjoner kan være:
1. Veggspill
Bygger på at ballfører utfordrer motstander. Spiller så ballen til medspiller ved siden av og
litt bak motstanderen. Rykker så forbi motstanderen og får igjen ballen.
2. Overlapping
Ballfører får hjelp av en medspiller som kommer bakfra i forhold til ballfører.
Medspilleren rykker fram og tilbyr en pasningsmulighet.
FORSVARSSPILL
Det er alltid mye lettere å ødelegge enn å skape. Derfor kan godt forsvarsspill innlæres ved
relativt få retningslinjer. Det er viktig at spillerne på et lag kan omstille seg fra angrep til
forsvarsspill når motstanderne erobrer ballen.
Sentrale retningslinjer:
Når et lag mister ballen, er det viktig at samtlige spillere sørger for å komme seg på
forsvarssiden eller målsiden av sin motspiller, Spilleren nærmest motstanderens ballfører
skal presse denne. Vi betegner ofte den som i øyeblikket presser som 1. forsvarer.
Hensikten med presser i første omgang å vinne tid, slik at medspillerne kan sikre og
markere. Ellers så må en takle, men det er viktig med tålmodighet!
Det må være “dybde” i forsvarsspillet, Den spilleren som er nærmest spilleren som presser
motstanderens ballfører, bør plassere seg i dybden bak denne i en passende avstand.
Dette kaller vi “sikring” - spilleren betegnes 2. forsvarer. Spillere lenger unna ballen må
markere sine respektive spillere. Det innebærer at de må plassere seg på en linje mellom
motspilleren og eget mål - disse betegnes 3. forsvarere.
Når ballen befinner seg på den ene siden av banen (breddemessig), må forsvarerne trekke
over - kalles sideforskyvning over mot ballen. Spillerne bør ikke være lenger unna sin
motspiller - ved sideforskyvning - enn at de når bort til han omtrent samtidig som en
pasning når fram.
PRESSING,
Sentrale retningslinjer er:
● gå så hurtig og aggressivt som mulig inn på ballfører i en avstand under 2 meter,
når laget er i balanse.
● ufør presset mer avventende og løsere når laget er i ubalanse.
● press ballfører ut mot sidene av banen, og fortsett å presse den veien du har
begynt.
Mail: [email protected]
Mobil leder: 938 51 359
Mobil sekretær: 400 40 330
●
●
●
ta ansvaret for ballføreren til han eventuelt spiller ballen.
stå gjerne litt sidelengs med kropp og føtter.
ha lavt tyngdepunkt og bruk korte skritt
TRENINGSPLAN FOR SPILLERE I ALDEREN 7-9 ÅR
HVA SÆRPREGER BARN I DENNE ALDERSKLASSEN:
● Barna er i en jevn og harmonisk vekst, men man kan forvente stor spredning.
● Koordineringsevnen utvikles voldsomt, Ved slutten av perioden når de den motoriske
gullalder.
● Skjer liten utvikling på hjerte! Lungene og blodkarene førpuberteten.
● En voldsom aktivitetstrang er karakteristisk for perioden.
● Barna er meget selvsentrerte og de har vanskelig for å holde oversikt over flere
spillere samtidig. Det som betyr noe er de selv, ballen og målet.
● Ungene klarer å tenke logisk i forhold til konkrete gjenstander og oppgaver, men
hvis oppgavene presenteres verbalt får de ofte problemer.
● Barna har sært kort konsentrasjonstid
● Stor oppmerksomhet omkring idealer og forbilder.
● Et umettelig vitebegjær.
● Meget følsomme for kritikk
● Aggresjon rettes gjerne mot kameratene.
MED UTGANGSPUNKT I DETTE HAR STAG VALGT Å LEGGE SEG PÅ FØLGENDE LINJE I
TRENINGSARBEIDET:
● Individuell teknikk må prioriteres. Skyte, drible, spille pasning og ballkontroll. Øving
på teknikker som heading, demping, innkast og de enkleste fintene for 9 åringene.
● Ikke spesiell utholdenhetstrening.
● Ikke spesiell styrketrening.
● Spill på små områder, med få spillere på laget og store mål med eller uten keeper.
● Teknisk trening i korte sekvenser. Demonstrer øvelsene.
● Bruk mye ros og sørg for en hyggelig tone.
● Turneringsformer. Bytt på lagene.
Merkeprøver:
● blått minimerke og rødt minimerke .
● blått ferdighetsmerke for 9 åringene.
Spillerne skal læres opp til å forstå nødvendigheten av å drive bevegelighetstrening.
Fokus: Lek. Spill - gøy - god tone. Trygghet og trivsel. Skape varig fotballinteresse
PRAKTISK TILRETTELEGGING.
● Treningstid 1 time inne om vinteren, 1 time ute + kamp om sommeren for 7 og 8
åringene,
● Treningstid 1 time inne om vinteren, 2x 1 time ute + kamp om sommeren for 9
åringene.
Treningsareal inne l/l hall, ute 1/2 bane max 20 spillere.
2 trenere på hvert lag, max. 15 spillere, hvis flere 3 trenere.
● Deltagelse i 2 innendørsturneringer + I utendørsturnering.
● Skal holde en sosial profil, dvs ingen topping av lag, alle skal spille på alle plasser.
● Alternativ tening deltakelse i annen idrett skal aksepteres og bør oppfordres.
● Foreldremøter skal holdes vår og høst.
Mail: [email protected]
Mobil leder: 938 51 359
Mobil sekretær: 400 40 330
TRENINGSPLAN FOR SPILLERE I ALDEREN 10-12 ÅR
HVA SÆRPREGER BARN I DENNE ALDERSGRUPPEN:
● Stor spredning i motorisk utvikling. Koordineringsevnen er i kraftig utvikling og
spesielt finmotorikken viser stor fremgang.
● Barna er fremdeles i en jevn og harmonisk vekst. Gutter og jenter er ganske like til
slutten av denne perioden.
● Det er ganske store endringer i den mentale utviklingen i forhold til foregående
gruppe. Barna kan trekke logiske slutninger ut i fra verbale utsagn.
● Barnas kreative evner er i utvikling. Kreativiteten må oppmuntres ikke drepes.
● 10-12 åringene er veldig opptatt av regler og rettferdighet,
● De er i en gunstig alder for påvirkning av holdninger.
● Spillerne tar nå i langt større grad konstruktive tilbakemeldinger enn tidligere.
MED UTGANGSPUNKT I DETTE HAR STAG VALGT Å LEGG SEG PÅ FØLGLENDE LINJE I
TRENINGSARBEIDET:
● Førsteprioritet er teknisk trening da det som læres nå vil sitte hele livet ut.
● Videreutvikle teknikken som alderstrinnet før jobbet med.
● Pasningsvarianter. Jobb med korte-/lange- pasninger, pasninger med inn-/ut-siden
av foten samt innlegg foran måI.
● Jobb med evnen til hurtig ballkontroll (demping).
● Videreutvikle dribleferdigheter og hodespill.
● Gi dem forståelse for markering og friløp.
● Jobb med øvelser innen veggspill og overlapp.
● Gi spillerne forståelse for betydningen av prinsippene bredde og dybde samt press
og sikring.
● Spillerne vil nå ha langt større utbytte å terpe på instruksjonsmomenter.
● Spilleøvelser på små områder med få spillere på laget bør prioriteres.
● Spillere i denne alderen utvikler evnen til å danne seg egne løsninger og
kombinasjoner basert på logikk.
● Her skal man jobbe med holdninger til treningsregler, treningsvaner, selvdisiplin,
hjelpsomhet, samarbeid og oppmuntring.
Merkeprøver:
● blått ferdighetsmerke for 10 åringene.
● rødt ferdighetsmerke for 11 åringene.
Bevegelighetstrening skal ned som en naturlig del av treningsøkten.
PRAKTISK TILRETTELEGGING
● Treningstid 2 x l time om vinteren (inne/ute) evt I-2 x 1,5 time ute
● Treningstid 2 x l time om sommeren + kamp, 2 x l, 5 time for 12 åringene
● Treningsareal inne l/l hall, ute 1/2 bane max 20 spillere.
● 2 trenere på hvert lag, max. 15 spillere, hvis flere 3 trenere.
● Deltagelse i 2 innendørsturneringer + I utendørsturnering for 10 og 11 åringene.
● Deltagelse i 2 innendørstumeringer + 2 utendørsturneringer for 12 åringene (hvor av
1 er en større turnering med overnatting)
● Skal holde en sosial profil, dvs ingen topping av lag, alle bør spille på alle plasser,
● Alternativ trening, deltakelse i annen idrett skal aksepteres og bør oppfordres.
● Foreldremøter skal holdes vår og høst.
Mail: [email protected]
Mobil leder: 938 51 359
Mobil sekretær: 400 40 330
TRENINGSPLAN FOR SPILLERE I ALDEREN 13-14 ÅR
HVA SÆRPREGER BARN I DENNE ALDERSGRUPPEN:
● Jentene starter på puberteten. Guttene er senere ute, Det er store forskjeller i
fysisk og mental utvikling
● Mange spillere får etter hvert sterk lengdevekst i knoklene og kan virke keitete.
● Den motoriske ferdigheten øker i takt med den motoriske styrken
● Evnen til konsentrasjon blir stadig bedre.
● Spillerne er generelt psykisk labile, noe som fører til at humør og prestasjonsevne
varierer sterkt.
● Kreativiteten har en jevn og gradvis stigning i hele perioden.
● Spillerne er ærgjerrige og lærenemme slik at de er meget inspirerende å arbeide med.
● Det er lett å påvirke spillerens holdninger. Det er på tide å skape holdninger som går
på nødvendigheten av mange gjentakelser med kvalitet.
● Spillerne er meget rettferdighetsbevisste.
MED UTGANGSPUNKT I DETTE HAR STAG VALGT Å LEGGE SEG PÅ FØLGENDE LINJE I
TRENINGSARBEIDET:
● Fortsatt teknisk trening som et bærende element i treningene, mange gjentakelser
med kvalitet.
● Jobb med forståelsen av nyttigheten av et godt pasningsspill.
● Videreutvikle kvalitetene i spillsituasjonen en mot en.
● Lær dem å utnytte 2 mot 1 situasjonene og vektlegg spesielt fordelene med
veggspill og overlapp.
● I angrepsavslutningene bør det jobbes spesifikt med plassering, bevegelse og
opptreden i avslutningssituasjoner.
● Gunstig tidspunkt for noe spesiell styrketrening uten bruk av vekter men med
kroppen som belastning.
● Nå skal man jobbe med å gi dem taktiske retningslinjer
● Som trener bør du ha tillit til spillerens evner og gi dem frihet til selvstendige
løsninger.
● Vektlegge sterke holdninger såvel til trening som til kamp.
● I spilleøktene er det viktig å oppmuntre evnen til å ta ansvar i forskjellige
spillsituasjoner f eks:
o ansvar for press, sikring og markering
o ansvar for å komme på forsvarssiden
o ansvar for å gjenerobre ballen
o ansvar somballfører
o ansvar for å gi ballfører støtte
o ansvar for å avslutte angrepet
Merkeprøver:
● Bronsemerket for 12 åringene
● Sølvmerket for 13 åringene
● Gullmerket for 14 åringene
PRAKTISK TILRETTELEGGING
● Treningstid 2x1:30 t vinter, begge treninger ute.
● Treningstid 2x1:30 t om sommeren + kamp.
● Deltakelse i 2 utendørsturneringer.
● 2 trenere på hvert lag opp til 20 spillere.
● Treningsareal 1/1 bane.
● Kan begynne med å la spilletid i kamper gjenspeile treningsfremmøte og innsats,
men skal ha et alternativ til de som ikke er så ivrige.
Mail: [email protected]
Mobil leder: 938 51 359
Mobil sekretær: 400 40 330
●
●
●
Alternativ trening deltakelse i annen idrett skal aksepteres og bør oppfordres
Foreldremøte/informasjonsmøte skal holdes vår og høst.
Sosiale aktiviteter skal vektlegges.
TRENINGSPLAN FOR SPILLERE I ALDEREN 15-16 ÅR
HVA SÆRPREGER BARN I DENNE ALDERSGRUPPEN:
● Guttene opplever en ekstrem vokseperiode hvor det ofte er utakt i veksten mellom
skjelett og muskler og mellom forskjellige kroppsdeler.
● I denne perioden utvikler guttene større muskelstyrke enn jentene.
● Den motoriske koordineringsevnen viser en jevn og kontinuerlig økning gjennom hele
puberteten.
● Sterk vekst i kretsløpsorganene. Hjerte, lunger og blodkarsystem er i kraftig
utvikling.
● Det er ofte dårlig harmoni mellom fysisk og mental utvikling. Spillerens opptreden
varierer mellom usikkerhet, påtatt barskhet, brutal opptreden og i enkelte tilfeller
åpen aggresjon.
● Kreativiteten er i kraftig utvikling.
● Ungdom i puberteten har ofte et sterkt behov for sosial kontakt. Tilslutningen til
idrettsklubben når derfor et toppunkt i denne perioden.
MED UTGANGSPUNKT I DETTE HAR STAG VALGT Å LEGGE SEG PÅ FØLGENDE LINJE I
TRENINGSARBEIDET:
● Vi skal fortsatt prioritere egenferdighet og teknikk.
● Her skal det jobbes med momenter innen oppbygging av angrep og det å skape
målsjanser, utnytte målsjanser.
● I tillegg skal det jobbes med forsvarsspillet og begrepet som soneforsvar skal være
kjent for spillerne.
● Utholdenhetstrening tas med i treningen i form av spilleøvelser. Spillerne tåler store
fysiske belastninger, men trenger lang restitusjonstid.
● Spilleøvelser skal legges opp med krav til taktisk tenkning.
● Påvirke spillernes holdninger til eget ansvar for idrettslig utvikling.
● Prøve å gjøre nytte av spillernes sterke sosiale behov så vi beholder dem i klubben
lengst mulig uavhengig av ferdighetsnivå.
PRAKTISK TILRETTELEGGING.
● Treningstid 2-3x1:30 i forberedelsedelen av sesongen pluss treningskamper
● Treningstid 2x1:30 + kamp når serien er i gang. Treningsleir i sommerferien
● 2 trenere på hvert lag + oppmann/materialforvalter.
● Treningsareal alltid 1/1 bane.
● Trening i talentgrupper bør være en mulighet for de som trenger større utfordringer
● Tilbud om egentreningsprogram for spillere som vil perfeksjonere seg. Man ønsker å
skape bevisste holdninger til egentrening og føring av treningsdagbok,
● Alternativ trening, deltakelse i annen idrett skal aksepteres.
● Foreldremøter/informasjonsmøter skal holdes vår og høst.
Mail: [email protected]
Mobil leder: 938 51 359
Mobil sekretær: 400 40 330
Differensiert treningstilbud i Stag fotball
Målet for klubben er å legge til rette for et fornuftig aktivitetsnivå for alle årstrinn og på
tvers av årstrinnene. Noen av spillerne våre ønsker aktivitet hele tiden, andre en trening i
uka, pluss kamp.Utgangspunktet er at gode opplevelser på trening og i kamp gir økt
motivasjon og mer lyst til å spille. Vi må altså legge til rette for dette gjennom tilbud hele
året.
Et differensiert tilbud for de ulike årstrinnene:
Årstrinn
Treninger pr uke
6-7 år
1
8-9 år
1
10-11 år
2
12-13 år
2
14-15 år
2
16-19 år
2
Treninger pr uke tilbud
1
1
2
3
4
På tvers av årstrinnene:
● lørdagstreninger – her er det fritt frem for alle som har lyst.
● Løkkecup (ikke vår berømte) hvor banen deles i 4 5’er baner og 2 7’er baner.
Differensiert kamptilbud i Stag fotball
Kampen er ukas høydepunkt. Kanskje får vi til noe vi har øvd på i det siste?
Vi ønsker å skape gode rammebetingelser for flest mulig gode opplevelser i kampen.
Alle spillere skal spille mye!
6-10 år
11-12 år
13-14 år
13-19 år
Kampform
femmerfotball
syverfotball
syver/nierfotball
elleverfotball
Ant. spillere på kamp
6-8 spillere
8-10 spillere
8-10, 10-12 spillere
13-15 spillere
Spilletid
2x25 min
2x30 min
2x35 min
2x35-45 min
Mail: [email protected]
Mobil leder: 938 51 359
Mobil sekretær: 400 40 330
Spillerutvikling i klubb - Sportsklubben STAG
Bakgrunn:
Vi har stor aktivitet i barnefotballen med mange spillere på hvert årstrinn 6-12 år både
gutter og jenter. Her får hver enkelt spiller trene med jevnaldrende under kyndig veiledning
fra våre trenere. Vårt mål er at hver spiller i løpet av en treningsøkt skal oppleve mestring
og trygghet. Dette gir trivsel!
Vi ønsker at alle skal ha det gøy med fotballen, på trening med laget eller egentrening.
Spillerutvikling er noe som foregår hele tiden under all aktivitet. For å bli god på noe må
man øve denne ferdigheten minst 1000 repetisjoner.
Klubben ønsker å legge tilrette for de som ønsker å trene mer og med fokus på
fotballferdigheter.
Klubben ønsker å gjennomføre 2 tiltak som gir mulighet for de ønsker å trene mer og for de
som trenger utfordringer utover eget lag.
Tiltak 1 som vil gjelde for spillere fra 8-12 år er hospiteringsordninger.
Spillere som ønsker å trene mer/ trenger utfordringer utover eget lag vil kunne trene
sammen med laget i årsklassen over min 1 gang pr uke.
Dette avtales mellom trenerne og sammen med sportslig leder. Foreldre vil informeres om
dette.
Antall spillere som hospiterer pr gang vil være maks 5 spillere. Dersom årskullet har flere
spillere må det settes opp en rulleringsplan.
Tiltak 2 gjelder spillere 12-14 år
Her nomineres opptil 5 spillere fra hvert årstrinn til å delta på treningssamlinger i regi av
klubben.
Kriterier for nominering sendes ut til hver lags lagledere.
Treningssamlingene vil foregå på lørdager på kaken kunstgress.
Innhold og målsetninger vil utarbeides av sportslig utvalg i klubben.
Målsetningen for spillerutviklingsmodellen i klubben er i tråd med NFF's og kretsens mål om
å ha med spillerene :
LENGST mulig - vi vil ha med spillerne i klubben så lenge som mulig
BEST mulig - vi ønsker at spillerne skal bli best mulig i klubben
FLEST mulig - vi ønsker at så mange som mulig holder på lenge med fotball