Transcript Sannidal Historielag 50 ar

JUBILEUMSNUMMER
Nr.35
2/1992
12. truang
ARVEN
ISSM 0800·2347
MELDINGSBLAD FOR SANNIDAL HISTORIELAG Sannidal Historielag 50 ar Et livskraftig lag med mange oppgaver
Den f0rste styreprotokollen begynner slik:
«Sannidal Historielag hadde sitt konstituerende
m0te i Kil skole torsdag den 20. august 1942. Det
m0tte 15 mann etter forut til 25 personer utsendt
innbydelse. Den p~ et tidligere m0te valgte
fore10bige leder til ~ ta seg av det forberedende
arbeide, kirkesanger Kr. Lindheim, 0nsket vel
m0tt, og anmodet s~ pastor Tande om ~ redegj0re
for et historielags arbeide og oppgaver.»
De 15 frarnm0tte tegnet seg som lagets
f0rste medlernmer, og f01gende styre ble valgt:
formann Kr. Lindheim, nestformann T.A. Tande
og kasserer Per A. Nesland.
Skrivingen av bygde b0kene tok til allerede
i slutten av 1920-ru-enc, og behovet for A fA
arbeidet med disse inn i fas tere former, var
hovedgrunnen til at historielaget ble stiftet.
Omkring 1950 ble tre bind av «Bygdebok
for Sannidal og SkAt0Y» utgitt. I dag er det bare
bind 3, kulturhistorien, som fremdeles er ~ g
kj0pt.
I 1985 skrev T.A. Tande heftet «Sannidal
i krigsru-ene 1940-45 ». Dette bIe utgitt av
Historielaget og kan fofts att kj0pes der.
Av andre oppgaver Historielaget har pAtatt
seg, kan nevnes innspillingen av Sannidalsfilmen
Styret i Sannidal Historielag i 1992: Fra venstre Ole Wast¢lformann i bygdetunkomileen. Ragnar Gr¢nasenformann. Betzy Halvorsen styremedlem. Signe Torsdal sekrett1!r , Reidun Heldal styremed/em. Per Aab¢e kasserer. i 1953-54. Denne bleoverspilt til video i 1984 og
kan nl1 la.nes av Historieiaget.
(For de som er in teressert i en mer detaljert
fremstilling av lagets hi storie, viser vi til
anikkeien «Sagaen om Sannidal Historielag»,
som srod pl1 trykk i «Arven» nr. 2/1982 i
forbindelse med 40-11rsjubileet.)
Historielaget i dag.
Fra den spede begynnelse i 1942 med 15
personer til stede pl1det fprste mptet, har Sannidal
Historielag vokst til et aktivt lag med rundt 460
medlemmer i dag.
Hvert a.r arrangerer laget flere mpter og
turer, og disse har lokalhistorisk inn hold for det
meste. Dessuten har lager satt j gang innsamling
av bc1de Amerikabrev og tedsnavn fra bygda
Sistnevnte prosjekl pl1g11r enda for fullt.
I till egg tIl dette har foreningen oppsynet
med det gamle Sannidal kommunes arkiv i Kil
Dette er nettopp overflyttet til et nytt rom, og vi
st11r foran et stortregistrerings- og ordningsarbeld
der.
En av Historielagets hovedoppgaver de
siste 11rene har v~rt 11 overf~re lokalhistorisk
materiale til data. Her er vi med i et prosjekt i
samarbeid med b1.a. Kragerp og SkAt~y
Historielag og Krager~ Bibliotek. Deue villette
arbeidet for slektsgranskere betydelig, og det kan
muligens f~re fram til utgivelse av en ny
g11rdshistorie for San nidal en gang i framrida.
Sannidal Historielag erfor~vrig behjelpelig med
1\ finne fram til slektsopplysninger fra bygda.
Reidun Beldal tar seg av dette arbeidet.
Meldingsbladet «Arven».
Bladet vlirt er inne i den 12. 11rgangen. I
Historielaget ser vi pll utgivelsene av «Arven»
som en slags foTtsettelse av og et tillegg til
bygdebpkene, isrer bind 3, kulturhistorien . Vi har
trykket en mengde lokalhistoriske artikler som
penner over et bredt felt, og det har ogsA bIitt
offenlliggjort en hel rekke interessante fotografier
fra tidligere riders liv i bygda.
Vi har tre mAl med bladutgivelsene. For det
f~rste skal de vrere med p<\ <\ stimulere interessen
og forstc'ielsen for historie og tradisjoner i bygda.
For det andre vii vi prpve AfA folk rilll ta yare p<\
Det har wert utf¢rt mange dugnadstimer pa bygdetunet. Her ser vi FrithjofThorbj¢rnsen, Asmu.nd Mostad.
J¢rgen Torsdal og Per Aab~e arbeide med /egge kabelfor tyveri- og brannalarmfor fa ar siden.
a
2
ARVEN
Sannidal Historielag har i J¢pel av sine 50 dr halt mange drsm¢ter med god oppslutning av sine medlemmer. Her er et
bilde som viser et utsnitt avlorsamlingen pd drsm¢tet i 1992. Slemningen blir god nor loredragsholderen erIra Gjerstad
og heler Torstein Skaali.
ring fra gamle dager: gjenstander, fotografier,
historier og sagn. Og for det tredje er det et mAl
A skape sA god kontakt som mulig mellom
historielaget og befolkningen i lokalmilj~l Den
positive responsen pA bladet tyder pA at vi langt
pA vei har lylckes med dette.
Bygdetunet.
Sannidal Bygdetun har sin bakgrunn i
stiftelsen av San nidal Historielag. Ideen til
Bygdetunet fikk Torkell Tande da han sA et slikt
i Tr¢gstad i 0stfold.
Tanken om Bygdetunet ble til virkelighet
3. j uni 1949 da den fine furumoen vest for kirken
ble gitt som gave til Historielaget av Srina og
Thomas Wast¢l. I Aren 1949 - 1980 ble sju hus
satt opp pA tunet, og i flere av husene er mange
gjenstander fra bygda samlet. BAde husene og
gjenstandene, som for det meste er gitt av
bygdefolk, er ca. 100 - 200 Ar gamle. PA
Bygdetunet kan vi gA i fred og ro og se hvordan
slektene f¢r oss bodde og levde.
DetforegAr i dag en omfattenderegistrering
av gjenstandene pii Bygdetunet i samarbeid med
Berg - Krager¢ Museum.
Bygningene pA tunet er disse: kvernhus
ARVEN
fra WAsj¢seteren, stolpebu fra Barland, lave fra
MidtgArden i Farsj¢, stabbur fra Mo, stue fra
Dobbedalen i Holtane, vaningshus fra 0stre
Hegland og badstue/korntl:Jrke fra 0stre
Hegland.
De st¢rste arrangementene pA Bygdetunet
i YAre dager er 17. mai-arrangementet og
sanitetsforeningens «grautfest» hver sommer. I
tillegg til dette er en god del folk pA utflukt dit,
ikke minst skoleklasser og norsk- amerikanere.
Et svrert viktig foretak de siste Arene har vrert A
arrangere sftalte «Bygdetundager» for elevene
ved Sannidal ungdomsskole i samarbeid med
skolen og Bondekvinnelaget. En hel dag er da
avsatt til A vise gamle arbeidsteknikker og
samfunnsliv ellers for elevene. Det er et skikkelig
«sus av gamle dager» over Bygdetunet denne
dagen. BAde elevene, lrererne og akt¢rene, de
sistnevnte bestAende av nrermere 50 bygdefolk,
bruker klesdrakter fra tidligere tider.
Historielaget i framtida.
Stifterne av laget hadde satt seg fore A
nedtegne hva folk husket om skikk og bruk i eldre
tid samt A samle gamle m¢bler, redskap og
husgerAd for med tida AfA til et bygdemuseum.
3
Glimt Ira Sannidal Bygdetun (20) INTERIOR FRA DOBBEDALSTUA Her servi noe av interi¢retfra den ¢stre stua i Dobbedalstua. Skapet po. veggenfra 1664 og dragkista i
blomsterbarokk (ca. 1650-1700) har vi presenrertf¢r, i henholdsvis nr. 30 (3/90) og nr. 27 (3189 ).Midt opp­
po. dragkista star en samovar, en te-maskin. Over dragkisra henger et kobberstikkfra 1780, som bl. a. viser
prestekona Anna Colbi¢rnsdatter. Hun ble i 1716 under den Store Nordiske Krig ber¢mtfordi hun lurte
en avdeUng svensker po. over 500 mann sIlk at nordmennene flick overrtunplet demo Stikket er laget i
K¢benhavn av Meno Haas . KarenJonassen gav det til Bygdetunetfor dr¢yt JOar siden. Vi ser ensengebenk
ifuru. Den er malt med enflolett-rosafarge. Den er laget i kasseform og har lange armlener. Den er til
0. trelcke ut i lengden, slik at den kan brukes som seng. Dfre ble ungene plassert der. Sengebenken ble lagel
rundt 1850, og Bygdetunet har fait den av Gustav Herum . Ellers er oppfordringen: dra opp og se selv!
R. G.
Heldigvis lyktes man i · dette arbeidet. Tenk hvor
fattig bygda hadde vrert uten bygde~kerog bygdetun!
FormAlet med Historielaget i dag er li ta yare
plio vekke interesse for og spre opplysning om
kulturhistoriske verdier i Sannidal. Interessen for
lokalhistorisk arbeid serut til Avrere ¢kende, noe ikke
minst oppslutningen om og velviljen overfor
Historielagets mange arrangementerog virksomheter
viser. Dette har sannsynligvis sammenheng med vA!
raskt omskifteligc og til dels uoversiktlige samtid.
Mange mennesker f¢ler at utviklingen i vA! tid gAr sA
4
raskt at de aIdeles mister blikk- og fotfeste. I denne
situasjonen erlokaIhistorien viktigere enn noensinne,
for det er der vi tinner rotfestene til vA! egen kultur,
vA!egenfortid. Historien viseross hvordan samfunnet
er blitt som det er, og hvorfor vi er blitt som vi er. 10
merkunnskapvi har om vA! egen kulturelle bakgrunn,
jo tryggere viI utgangspunktet for framtida fortone
seg. Mange erfarerogsAat den type kulturellaktivitet
som et historielag drivermed. giren positiv personlig
utvikling og sAgar en h¢yere livskvalitet.
R.G.
ARVEN
Ei helsing til Sannidal Historielag TELEMARK
HISTORIELAG
Fra 0yvind T. Gulliksen, leder i Telemark His torielag
Sannidal Historielag er ett
..
--"'--!I'I-__ ..
av de st¢rste og mest aktive !~_ _ _ _ _
~-- ~~::::=
historielaga i Telemark. Det er fleire
medlemmer i Sannidal Historielag
enn det er i fylkeslaget! Men
samtidig er Sannidal Historielag et
lag som ser lenger enn til si eiga tue.
De har bestandig st¢tta opp om
fylkeslaget. Tande, som har vrert
enkrumtapp i arbeidetlokalt, skreiv
om et stykke av fylkeshistoria i
fjorArets Telemark Historie. A
vrere til stades pA et Arsm¢te i
Sannidal Historielag i Kil er noe
heilt spesielt. Det er en fest som
mange andre lokale historielag bare
...
kan dr¢mme om. Fullt med folk,
kvinnermed sterlckaffi og heimlaga En sommerdag pd Tveitereid like etter krigen.Forjatteren sees med lue i"
mat. Jeg begriper ikke l!.ssen de fAr
sin mors armer. Foran sitter hans oldefar, Haugland.
det til.
er bamdommens sommertid som det er umulig l\. snu
Sannidal Historielag har ogsA makta noe som
tilbake til, en jordbrukskultur pA 1950-tailet som er
fA andre lag kl are r. Jeg tenker pA innsatsen med
Arven. Det er blitt et lokalhistorisk blad med stor
vekk,mensomjegennllsynesjegkjennerpl\.kroppeIL
oppslutning. Bladet tar med stoff fra 1700-tallet og
Det er dager med fellesinnsats om raking og hesjing,
fram til i gAr. Det dekker alt fra s¢ndagsskolebilder og
hest og h¢ylass, hopping i h¢yet, graut pi!. kj¢kkenet,
utvandrerbrev til gamle stoler og tre. Det er blitt et
fisking pA l¢mmerflAter. Det er Asitte hos bestemor
historieblad ogsA for de av oss som ennAikke har fylt
Tveitereid i regnvrersdager, med innbundne gamle
80 Ar! Det girleseme ei historisk ramme omkring sine
ukeblader og m¢rk.e m¢bler med ei h¢gtidelig og god
liv.
lukt.
For meg er Sannidal en del av mi eigahistorie.
Gratulerer med jubilee!!
Sannidal er framfor alt bamdom pel Tveitereld. Det
.
GRATULERER , SANNIDAL HISTORIELAG! Det var midt i den hardeste krigstiden at
sogneprest T.A. Tande m¢ ttes med endel
historieinteresserte sannid¢ler. D e f¢lte alle
behovet for nettopp nAAmarkere bygdas historie
og gamle kultur. Sannidal Historielag ble stiftet,
og som en frukt av dette vokste Sannidal B ygdetun
frem.
Verdiene som Sannidal Historielag har
brakt frem i lyset, er i dag umistelige for bygda.
Historielagets arbeid med navnegran sking,
slektshistorie, lokalarkiv og bygdas kulturhistorie
ARV EN
som vi m¢ter den pA bygdetunet, gir folk en
av identitet og tilh~righet til
lokalsamfunnet. Dette er viktig i en tid da vi
oversv~mmes av masseprodusert pop-kultur av
bruk- og kast-type.
Sannidal Historielag er i dag aktivt og
livskraftig. Berg - Krager~ Museum ~ nsker
hjertelig tillykke medjubileetog ser frem tilnye
50 AT med fortsatt godt samarbeid!
f~lelse
B}¢rn Sandberg, konservatorfbestyrer
5
Det er all grunn til a gratulere med de femti Ar.
med at laget er i bcste vclgAcnde. og sa bare A0nske
lykkc til i de neste femti Ar.
Det var jo i 1 42 at klokker Kristen Lindheim
ogjeg gikk. i gang med Asamlc gam1e ling i Kjerkestua.
Det var f0r antikvit tshandlere kom ti l bn,da, og en
god del gam1c ling var au. Men det var nok i siste
!iten . «Du. A du sa myc gamma!t som gikk. i
vcdskjoIet.» sukket en gammel sannid01. Men at det
skullc bli slikhadde vi nok ikke dr0mtom. Bygdcbok,
film, og det bcstc av alt: Bygdetonet. Og for en
interesse, sA mange som var med og tok et talc; de
kom med gamle hus fra grenda si, innbo hadde vi pA
lager. Plassen vi fekk vest for kjerka, var den beste vi
kunne fA.
I storstua der vi nA bor i Oscarsgc 76 (hvor
sannid01er alllid er velkomne). har jeg et hj0rne med
mitt gamle barndomshjem. Ocr er sofa. seks stoler.
bord og mors maleri er pA veggen. Hun var meget
flink til Amale. Ocr cr ogsA et speil i gullramme [ra
bcstemors heim . leg ser far ligge p<1 so[aen og kvile
middag. 1 spisestua er de gamIc spisestustolene. Det
er ling far og mar har hatt. som jeg arvet. Det er myc
mer enn IKEA!
Jeg tru r at historielaget har en srerlig viktig
oppgave i dag I A knytte banda til oe gamle slekler
stcrkere. Del er delle som kalles «r0ttcr». og er rota
frisk. blIr treet friskt og Slerkt. Skat Norge bli med
eller slA ulafor det nye Europa som nA eri emning, sA
erjeg ikke sA hckymrel for0konomien. del ga.rvel pA
et vis. Dct er mer om " gj0re Ata vare pA det som er
norsk egenart, va.r kultur. Det veller inn over oss i TV,
pA video og kassctter fra land med ganske andre
ressurser. Det er nifst A se ungdom sitte pll trikken
elIer gA pA gata med propper i 0rene og radio i lomma.
Visst er det godt Akunne engelsk. tysk, fransk; jeg har
halt mye glede av det. men jeg har aldri g10ffit norsk
og nynorsk. Srerlig det siste har gitt oss fine verdier i
litteralur, sangerog musikk. ErHislorielageti beitfor
underholdn ing. hvorfor ikke lage en Aasmund Vinje­
kveld? En Arne Garborg-kveld? En Ivar Aasen­
kveld? En Eliao;; Blix-kveld? Med sangertilhadde det
vrert veldig fmt. Her er sa. mange lrerere som har hatt
dette til pensum. sA de kan nok kommentere.
Jeg bes0kte en gang gamle ordf0reren i Vinje,
Ola Bakken. Vi mlltte bort i Vinjestoga. I den vesle
stoga stod et bord med ei n lsten sauebj0lIe pA. Ola tok
den varsamt i hand a og sa: «Dette er bj~lla til «Lykle».
Det husket jeg fra barneskolen der vi Irerte Asynge
«BIAmann, BlAmann bukken min», og der heter det i
andre verset: «Gamle «Lykle» moder di, seint korn
heirn med bj0lIa si».
Om vi er aldri sA mye europeere i dag, som
mange av vAre beste diktere var, kan vi vrere gode
nordmenn for deL Vi har en kultur vi kan vrere stolte
av!
«Lat oss aId Ii forfederne g10yrna under all som
me venda ag snu, for dei gay ass ein arv til Ag0yma.
han cr st0rre enn mange vii tru .» (lvar A sen).
Torkell Tande
Gratulerer, Sannidal! Kragcr0 og SkAt0Y Historielag hilser Sannidal
Historielag og gralulercr med jubileel. I historisk sam­
menheng er SO 1'lr ingen alder Asnakke om , men del er
imponerendc AI gge mcrke til hva tagel har flilt til i 10pet
av denne tida. PA B ygdctunet er en vescn ilig del av Sannidals
historic i form av bygningcr og gJcnstander. I "Arven" er
verdifullc muntJige og skriItlige tradisjoner blitl tatl yare pA.
Delligger en belydelig innsaLS bak alt dette. og det meste har
skjedd vcd fTivillig, ul{l!nt arbeld. MAlte kommende genera­
sjoner vile A sette pris p1\ slik innsaLS! IIcke minst har
Historiclaget ogsa greid Ii sveise by gda sammen gjennom sin
m0tevirksom heL Det gjclder stevnene pA Bygdetunet og de
vanlige lagsm{l!lene. Her bar vi inntrykk av at hele Sannidal
viser interesse og m01er fram .
6
Siden vAT forening ble stiflel i Krager0 for 14 Ar
siden har det alilid hersket fred og fordragelighet og del
bcstc [orhold mellom de to historielagene i kommunen.
Samarbeidet virker inspirerende og er til felles nyUe.
I vAT tid skjer del store forandringer. Vi ulsettes for
eL veidig pAtrykk utenfra, 0konom isk og ikke minst kultu­
relt. Del er en fare for at nasjonale og lokalc srerpreg pA
denne m~len vii bli viskel ut. I et slikt perspektiv er del
umAtelig viktig at folk verner om sine egne kulturelle
verdier. Vi I.0r si al Sannidal Htstorielag har gjOrl el
framifrA arbcid i sA mAte, og vi {IInsker !agel framgang og
god oppslutning i Ara som kommer.
PA vegne av
K.rage~
og SkAt0Y Hlstorielag
H~kon
Finstad
ARVEN
»
:0
<
m
z
Ar, skole 1935: Herer elevene i 1., 3., 5. og7. ldasse sammenmedsine ltuere, 44 i alt.l/¢rste rekke fra venstreAron Lindquist, Knut Winsvold, Arne
....
Eikeland, Alfred Solstad, Per L¢vstad, Bj¢rn Minde, J¢rgen J¢rnsen, Lars Eriksen og Jacob Eriksen. J 2. rekke: Thea Hegland, Rakel Schulze, Gunvor Jensen,
Gjertrud Myhre , Rigmor Lindquist, Ester Bj¢rnsvik og Bodil Halvorsen. 13. rekke: Bodil Haugholt, Kari Jensen, Bodil Holt, Gerd Kristiansen, Elisabeth
Hammerstad, Karen Braten, Ruth Oterhei, Sigrunn SoW, Tordis Hermansen, Edel Halvorsen, Johanne Halvorsen, Frk. G. Seehl og Marvell Ljungren.14. rekke:
Arne L¢vdal, Kristian Ejraimsen, Arne St¢en, Tore L¢nne, Trygve L¢nne, Einar Jonsen, Arm; R¢nning, RolfAsen, HakonMyhre, J¢rgen Heib¢, I nghart Jonsen,
Erling H¢gmo, Reidar Linkjendal, Per Eikeland og Hakon Mindreb¢. BUdet har vi/I1n zane av Aron Lindquist .
o
Arsm~te
i Sannidal Historielag Arsm~tetble avviklettorsdag5. mars i Sannidal
Samfunnshus, og en forsamling pft ca. 90 medlemmer
var tilstcde. Formannen ~nsket vel m~tt og framsa
kveldens program. «Hallo Krager~» var pft lufta
samme kveld med program fra Sannidal, og forman­
nen ble intervjuet av programledcren.
Til m~teleder og referent ble valgt formannen
og sckretreren . Arsm~tesakene startet med
ftrsberctningen. En ' ble orientert om kopimaskin,
vidiolog og lagets 50 c1rs jubileum 20. august 1992.
Beretningen ble godkjcnt. Regnskapene for laget,
bygdctunet og «Arvcn) ble lest 0PP og godtatt.
«Arvem>s gaveliste var imponerende. I anledning av
50 Ars jubileet for Historielaget, kommer «Arven» ut
med el ekstranummer til sommeren.
Man gikk over til valget, som gikk med
rekordfart. Fonnann, nestfonnann og sekretrer sto pi
valg, men aile sti] te til gjenvalg. Aile komiteene stilte
ogsft opp igjen.
Fo rm annen, RagnarGr~nftsen, viste deretteret
utvalg bilder som var tatt under gulvet i Sannidal
. kirke. Disse plankene som nft er gulv i kirken, var
veggene i den gamle ki rken fra 1200 taUet, som var en
stay kirke. Fonnannen hadde m ye historikk bentet fra
flere kilder til disse bildene. Bilder fra den gamIe
postveien i Sannidal, anlagt i 1689, og tilslutt bilder
fra isbrukene rundt ftrhundreskifiet, ble ogs<\ V1St. Ait
med [~Jge av fyJdige forklaringer. Pausen var lang
med f01gc av gGd mat, peat og salg av lodder.
Torstein Skaalt fra Gjerstad holdt 8ft et
humoristisk, dialekt preget Useri om knivsmeder i
Gjcrstad. Han kalte kAseriet: 3 kniver, 3 smeder og 3
kramkarer. Smedkunsten gilck i arv og del var ikke bare kniver, men ogsft ljfter, hakker, grev, bjeller og all slags h e stered sk a p som v ar smedenes arbeidsomrMe. Formannen takket med blomster og bygdebok for kAseriet T rekning ble foretatt og man sang Sannidals-sangen 80m avslutning. Historielaget arbeider godt med god oppslutning av medlemmene. Srerlig medlemsbladet «Arven» fflr god respons fra leseme. Styret i 1992: Ragnar A. Gr¢nftsen (form.) , Rei:dun Heldal (nestf.), Per Aa~ (kass.), Signe Torsdal (sekr.), Betzy Hal vorsen (styrem.), Ole Wast~l (bygdetunkomiteen). Sekr.
S0ndagsskolen
pa Holtane 1954.
I forrige numme r (34) viste vi et bilde derfra. Vi
hadde imidlertid uteglemt to av navnene. Det var nr.
2 fra h~yre i annen rekke (med m~rkjakke), 80m er
Tellev Wftsj~, og som nr. 2 fra venstre i tredje rekke
stftr Torunn Landsverk.
Gaver til «Arven» siden sist
Pra 10. februar til 17. mai har vi mottatt f0lgende
gaver, som vi takke hjerteligst for:
V.H.,Sannidall00,-.B.S.,Skj tten lOO,-A. ogG.
Aa., Jomfruland 100,-. T.M., Helle 50,- I. A., Krager0
200,-. H.O., Ris0r lOO,~ . G.N ., Hokksund 100,-. Pa-Io,
SannidallOO,-. H.S., Helle 50,-. I .R.K. , Ski 100,-. D.T.L.,
Sannidal 100,-. B.S., Skien 50,-. O.F., Sannidal l OO,-. A.
og A.N., do. 100,-. S.N., do. 50,-. R.B., Fiane 100,-. 1.S.,
Balestrand 100,-. H.N.H., Gj0vik 100,. L.D., Krager0
100,-. P.W.,Sannidal l 00,-.R. og O.G., do. lOO,-. Sannidal
Husmorgruppe 500,-. K.E., Sannidal 50,-. Farsj0 Vel
100,-. D.H.,S tabbestad l00,-.R.K., 0deg. Verk 100,-. M.
L., Krager0 100,-. T. L., Drangedal150,-. P. B., Sanni­
dallOO,-. E. E., Krager0 100,-.
" ARVEN" utgis av Sannidal Historielag
Redaksjonskomite:
Friilijof Thor~¢rnse~
Pa arsm¢tet vardet laglfram noe av del arbeidet som
er gjort av historielagets medlemmer med a over­
f¢re lokalhistoriske kilder til data. Her er det noen
som stud.erer listene for ase om det lean w.ere navn
som liar interesse. Del var anledning til fa kj¢pt
kopier av dataulSkriftene.
a
8
R agnar Gr~nftsen,
Oddvar Tobiassen,
Llf.99 02 86
tlf. 992216
tlf. 9921 20
Kasserer: Liv G~nAsen,
tlf.99 2216
"Arven'" s postgirokontonr.: 0813 5 34 77 29
ARVEN »
:IJ
<
m
z
Farsj0 skole vareo 1931: 1. rekke fra venstre. BJ¢rnar Nesland, Thomas Fossen, Karsten Gregersen, Marit Haugholt, AsbjrjJrg
Fossen, lcerer Ole Dobbe med srjJnnen Knut, lcerer Ingolfsrud, Gudrun Gunnarst;n, Anne Bratane, Else Odden, Ingeborg FarsjrjJ, Kjellfrid Saga,
Eilif Benoni Flaa og Kdre Haugholt. 2. rekke jra venstre: Marit Auren, Hildur Langmo, Ingrid Boman, Magnhild Nesland, Gerd Arlid, Mary
Kariberg, Signe Odden, Else Kurd¢i, Gunvor Farsj(J, Astrid Fossen, Synlll/Jve Wasj¢, Magnhild Boman, Karin Gregersen, Synlll/Jve Boman,
Ingeborg Saga og Reidar Gundersen. 3. rekke jra venstre: Nils Langmo, Tormod Tambs, Gunnar Gundersen, Henrik Tambs, Magnar
BrrjJdsj(Jmoen, J¢rgen~verland,Magne Fossen, HenrikKariberg, Dagfinn Kurd(J/, Gunnar Langmo qg l ens Haugholt. 4. rekkel!a venstre: Sverre
Fossen, Magne Kurd¢l, Harald NesLand, Toral! Arlid, Nils Tambs, JohanAndersen, Ole Breivik. BUdet Iulr viJdtt lane av Else Kurd¢l f)rnes, Drangedal.
CD
I
10
ARVEN
K il i seilskutetida kranbjelken. Fotokopien er utydelig, men det kan se
Bildet pa side 10 viser to seilskuter i Kil, et ligger
ut som en person i bAt arbeider langs baugen pA
ved enden av isrenna fra ishusene som sees i
skipet. Langs skipssiden ligger flere smAbAter for­
bakgrunnenmidtpilbildet. Ogetved Saltbutangen.
t0yd, det tyder pA aktivitet ombord.
Nar er bildet tatt? Ovenfor ishusene sees et langt
Skipet er i ballast og alle seil er bendslet til
hus, det mr1 were Bedehuset. Det ble inn viet 25.
rrerene. Videre er skipet barkrigget, skrogfonnen kan
oktober 1891 (se "Arven" nr. 32,1991) og bildet
tyde pA at dette er et eldre fart0y, trolig bygget f0r
mr1 derfor vr.ere tatt etter den tid. Vi antar ca. 1895
1860. Noe som forsterker teorien om et eldre skip er
eller noef¢r. Brygga som ble byggetfor ilandf¢­
at
seilf¢ringen ser ut til Avrere redusert. Det var van­
ring av maskineriet til Dals/oss Kraftstasjon kan
Iig
at r0ylseilene ble fjemet pA eldre skip - sAvidtjeg
ikke sees a vr.ere pabegynt. Fotografen mii ha statt
kan se er dette gjort her.
pa vegen mellom Skottet og Hegna . OriginaIJotoet
fant vi under rydding av gamle papirer i arkivet i
Skipet er utstyrt med et hvitmalt belte, og sA­
Kil. Det var et meget gulnet bilde, sa det var
kalt falske kanonporter er malt langs skroget. I tidli­
vanskelig fa fram detaljene. En av distriktets
gere tider ble handelsfart0yer malt slik for at even­
eksperter pa gamle skuter, Carl Fredrik Monsen,
tuelle sj0r0vere skulle tro at det var et orlogsfart0y de
har sett pa bildet og kommet med f¢lgende be­
m0tte. Senere ble kanonportstafasjen benyttet pA
skrivelse .
seilskip som ren dekor.
Fr. Th.
a
Frithjof Thorbj0msen, Sannidal har bedt om
en kommentartil et gammelt, interessant foto grafi fra
Kil. Thorbj0msen har selv tidfestet fotografiet som
blant annet viser to seilskip liggende i havnen.
I bakgrunnen sees lasteplassen tilh0rende Kil
Isbrug. Skipet som ligger der laster sikkert is bereg­
net for fiskemarkedene i Europa.
Skipet i forgrunnen ligger akterfort0yd med
styrbord anker ute. Babord anker henger klart under
Hva gj0r skipet i Kil? Det kan vente pA last,
men det skal ikke ha vrert noen lasteplass der skipet
ligger, men Thorbj0rnsen kan fortelle at i de to hus
som ligger innenfor ankerplassen bodde det skipsf0­
rere. En gjetning kan derfor v:ere at skipperen had de
sitt skip liggende i opplag like utenfor sin egen
stued0r.
Vegetasjonen i forgrunnen viser for0vrig at
fotoet ikke er tatt i de tidlige vArmAneder da l0v­
trreme har fAtt bladverk.
Kalstadkilen i mars 1992.
Carl Fredrik Monsen.
«ARVEN» forfrfJrste gang med tjue{tre sider Dette eksemplaret av bladet er etekstranummeri anledning Historielagets 50-m-sjubileum.
~ presentere en
del bilder. Vi trykker blant annet en del skolebilder fra f0rst i 1930-m-a, selv om vi ikke har med
aIle skolene som den gang fantes. De som mangler, er Hull, Lindheim, Kurd01 og Atangen.
Nm- det gjelder 50-m-sjubileet, er planen ~ arrangere en fest fredag 2. oktober, s~ de som
viI delta der, kan holde av den datoen.
Den 16. juni skal Historielaget arrangere en Bygdetundag for Sannidal ungdomsskole
i samarbeid med skolen og Bondekvinnelaget. Da er folk hjertelig velkommen til ~ se.
Vi regner med at folk viI slutte godt opp om arrangementene vfu-e i jubileums-fu-et.
Dette ekstra jubileumsnummeret er trykt i flere eksemplaer enn vanlig. Hvis du trenger
ett eller flere i tillegg til det du har, er det ~ f~ kj0pt for en billig penge.
Vi 0nsker aile vm-e lesere en god sommer!
R ed. kom.
I tillegg til jubileumsberetning og hilsninger samt m-sm0testoff har vi lyst til
ARVEN
11 ....
PI.)
Sannidal Frikirkes blandakor ca. 1 925.lf¢rste rekkefravenstre: Helga Lindqvist,A;tridSolum, BorghildH¢gstlid, Ingeborg Thorsen,
Anna Olsen, Ingeborg Lindheim, Ivar Solum, Signe Einertsen, Gunda Brathen Weem, Ingeborg Breivik, Agnes Fjelstad, Marta Solum. Bakre rekke: J¢rgen
~ III Bj¢rnsvik, Anders Thorsen, Arne Linkjendal, Nils Solum, Johan Lindqvist, ala Bakken, Thor Grana, Olaf Wiik, Nils Lyngstad, og Tellef Solum. BUdet har vi
~ ~ fatt Lane av Aron Lindqvist.
z
-.
­
Kor og musikkforeninger i Sannidal Om en tar for seg bygdebok for Sannidal og
Skiit¢y bind 3,fellesbindet, er det ikke mye afinne om
sang og sangkor i Sannidal opp gjennom tidene . 1
Kj¢lebr¢ndhaddeavholdslaget etblanda kori 1901 .
Det var Knut L. Dobbe somfikk startet det. Fra 1918
vardetet blandakor under ledelse av Erling M¢rland,
ogfra 1924 et orkester pa syv mann og siden 1940 en
musikkforening ogsa Ledet av Erling M¢rland. (bind
3, side 393). 0 gsa Frikirken i Sannidal er omtalt med
at de hadde musikkforening og sangkor. (bind 3, side
655) . Vi kan i dette nr. av "Arven" vise to bilder fra
korene i Frikirken, ettfra ca. 1925 og ettfra 1955.
J¢rgen J¢rgensen Blankenberg er omtalt under ka­
pittelet om scermerkte menn, bl. a. som spiilemann i
106 brylluper og 124 selskaper, (bind 3, side 147. Se
ogsaArven nr. 34.) Det er sikkert vcert mangeflere
som har gjort seg bemerket i sang og musikk-livet i
Sannidal og som skulle vcert omtalt. Vi haper at det er
noen som har bilder og stoff som vi kan bruke i
"Arven" om dette emnet, og at vifar en bedre omtale
av de som har gjort en innsats for sang og musikk i
bygda.
'_~~~"'~
':
•
•
- -.
Sannidal Historielag har Jenge savnet en
enkel og grei sangbok til bruk pa lagets m¢ter.
Styret dr¢ftet dette og bestemte at det skulle
trykkes en sangbok. Flere sanger ble vurdert, og
et utvalg av de mest kjente og kjcere ble valgt.
Sannidals-sangen var en selvf¢lge, men det er
ogsa andre i Sannidal som har skrevet sanger,
.
ogsa disse bUr det et utvalg avo
For at sangboken skal kunnes brukes til
mange anledninger, er den inndelt i f¢lgende
avsnitt: Nasjonalsanger, Julesanger, Salmer,
Skolesanger, Sannidals sanger og Gamle
«svisker» .
Sangboken er tenkt utgitt i 1992 iforbin­
delse med historielagets 50 ars jubileum.
..'
~
' ___ "1 ">
SANGBOK .~.;.-
c· ' _
'
.
.~
~- >
..
.­
Sannidal F rikirkes blandakor 1955.
Foranfra venstre: IngridWindsvold,MargotAusland.
Randi Blandkjenn. Anne Grini. Borgny Tverraen. Erna Pedersen. Astrid Solum. Lovise Tyvan d. Bakfra venslre: Kare
Solum. Knut Dobbe. Einar Solum. Eilev Eikeland. Olaf Solum. Sverre Hull¢en. Knut Winsvold. Asbj¢rn Solum. Ragnar
Solum. (/)yvind Pedersen. Bildel har vi/au lane av Asbj¢rn Solum.
ARVEN
13
KjfJlebrfJnd skole
1. og 3. klasse skoleiiret 1932-33: 1.rekkefra venstre: Gudveig Bakke. Gerd Berg. Tordis Berg.Harald Nyhus.
fensDalen.ArneBarland. 2. rekkefravenstre:BemtM¢rskar.Per Torp.Tyrafohnsen .DagnyHaavet.KarenDaJen.3.rekke
fra venstre fohn Skarvang. Nils Pedersen. Arne Dalen. HGkon Berg. Lilli Bratland. Ragnhildl-l aavet, Dagmar Skeie (ilErer).
4. rekkefra venstre: fens Barland (la:rer), Tonnod Pedersen, LilTs Nyhus, LilTs S¢rdalen og Trygve Nyhus.
1. og 2. klasse skoleiiret 1932-33: 1. rekkefra venstre: SolveigNyland. Gerd Berg. GudveigBakken,HdlwnBerg,
Arne Barland. EinarBarland.fensDaJen. HaraJdNyhus. Dagmar Skeie (la:rer).2 . rekkefra venstre:GunvorDaJen.RUJhTorp.
Hj¢rdis Haavet, Ragnhild Haavet. Marit Pedersen. LeifSagatun. 3. rekkefra venstre: fens Barland (la:rer),LilliBratland,Aud
Torp. Bjarne Haavet. Karen S¢rdalen, Inge Berg og Arne Nyhus. Bildene har vifatt lane av Einar Barland.
14
ARVEN
»
::D
<
m
Z
,[
"
',--,
'
W[i>\.v
"~4, -~~\ -i
Gartnerkurs pll Tlltf)y i 1904. Det har wert arrangert mange slags kurs og oppleeringer i l¢pet av dette arhundret.
-"
UI
Her er et bilde som er tatt av elevene ved et gartnerkurs pa Tat¢y i }904. De har kledd seg i sinfineste stas og m¢tt opp hosfotografen. Vi har
ikke navnene pa sa mange, men if¢rste rekkefra venstre med hvitt forkle, sitter Louise L¢nne,f¢dt Gr¢nstad. Neste med hvittforkle er Hanna
Tjomst¢l,f¢dt Abrahamsen.} midten, medfin bart, sitter kursets leerer Ole Tjomst¢l. Bak, mellom Hanna og Ole, star Borghild L¢nner¢d,f¢dt
Nyhus. Hun i bakre rekke medfin krave, er Randi GrytingfraDrangedal. Bildet harvifatt lane av Agnes Moe. Hun harogsa oppgitt de navnene
vi har. Er det andre som har navn a komme med?
Vi gratulerer historielaget med 50 drs-jubileet! r.FOSSEN II T-'LAS
YTAE STRANDVEI 16· 3770 KAAGER0
nf.
=
,
-=tlELLESUNb ...
03-981299 - 980008
SAG OGH"YLERI A.$
Gjar dine innkjap hos oss
pd Jernbonekaia
Fabrikk: 3790 Helle - TIt. 03984013
~
TELE-KJ.
.. .... eller ta en tur
innom va, jabrikk pa Helle
,.­
Gratulerer med 50 ars jubileet.
N
KVALITET I KJ0KKEN & GARDEROBE
KRAGER0 N.tERINGSPARK 'Lr-LS
3766 SANNIDAL, KRAGER0· TLF.: 03-992200
l'ERKSTED
INNEHAVER: PERJOHNSEN 3766 SANNIDAL TLF . 03·992093 PRIVAT: 03-98 28 05 Vi gratulerer!
Sannidal Motor
Bildeler - Rekvisita - Slanger • Kuplinger
Fikkjebakke Industriomrllde . 3766 Sannidal
Tlf. 03-992212 - Privat 03-99 23 21
Blomster til hus og hage
fID- du hos oss
Telefon: Forretningen 98 1842 - Privat 982017
KRAGER0
ANTIRUSTBEHANDLING~"'·""
Del lonner seg •••
•••men bare ndt lobben blir lagmessig og Jet garanterer vi! LINKJENDAL BILFORRETNING A/S
AUTO R ISERT B ILVERKSTED - BILUTLEIE
Til.: 03 - 99 2 065 - 99 20 75
16
H0VLERI
OG
IMPREGNERINGSVERK
FIKKJEBAKKE, 3766 SANNIDAL
TIf. 03-99 22 61
ARVEN ~
<
III
Z
Holtane skole, mai 1931: Sittende if¢rste reklcefra venstre: Astrid Knutsen, HennyHoltane, Tordis Hegland, As/aug Halvorsen, Magnhild
......
Tveitereid,GunnarEikland(lO!rer),KristofferTveitereid,HalvardWdsj¢,lvarTyvand.2reklce/ravenstre:AslaugHaugholt,AslaugHegland,1ngridTyvand,
Tulia Wasj¢,Mosse Hegland,l ngborgGjerde, Suna Tveitereid,Anne Wasj¢, Ruth (Jyvang, Karen Hegland. 3. rekkefra venstre: Nils Haugholt,Eilev Hegland,
lngolfKnutsen, Bj(Jrn Hegland, Olav Tveitereid, Knut Tyvand, Erling Wdsj¢, Arne Holtane og AasulfTyvand. Bildet har vi/an ldne av AasulfTyvand.
:::::':::':':':':':':':':':':':'::::::::::::,:::::::::::::::::::::::::::::::::::.
Te~!on OOlkk ro·~~155 • •
<. :::::.~:~
Prwm: ro·~ 4455
CAFETERIA & SELSKAPSLOKALE CARTERING TANGENSENTERET 3766 SANNIDAL Arrangere store og sma
selskaper
Leverer snitter og koldtbord
God hj emmelager mat
TEPPER - BELEGG - TAPEr - MALINGPRQDUKTER
Apningstider: mtlnd. lred. 10.00-20.00
L~rdag 10.00-15.00
Volum
Leker & Parfymeri Blomster Til selskap ogfest
er kaker best!
Sannidal - Tlf. 03-99 2323
Vif¢rer ogsii
LUMENE
9922 21
9811 15
Tlf. Volurn:
Tlf. Krager~ :
o
«(
••••
. HYDRO
FIINIEel &FIA
TI!. 03-992330 - 3766 SANNIDAL
Tif. 03- 99 23 66
VOLUMSENTERET
18
Hydrostasjonen VOLUM E 18 SANNIDAL
ARVEN
»
:xJ
<
m
z
M 0 skole 1932: Sittende if¢rste rekkefravenstre:RagnarL(Jnner¢d, Marinius Holt,lonLindheim, GideoDalane, Kristen Lindheim (lcerer),
.....
co
Dagmar Skeie (larer), Randi Eikehaug , Erna L¢nne, l¢rgine Tangen og Tyra Akre. I annen rekkefra venstre: Olaug Tangen, Randi Fuglestvedt,
Tordis L¢nner¢d, Per Tangen, Ragna Breimyr, Ingrid Eikehaug, Nelly L¢nner¢d, Astrid Odden, Agot Lindkjenn, Synn¢ve Holt, Marir Fuglestvedt,
Asta L¢nne og As/aug Fuglestvedt. I tredje rekke fra venstre: OlafDalane, Trygve Tangen, Frits Akre, lsak BratLld, Ivar Byho/t, Hans Gr¢nstad,
Hakon Fulglestvedt, Inghart Dalane, Kare Gr¢nstad, Hans L¢nner¢d og fuel Dalane. BUdet har vifatt lane av Hakon Fuglestvedt.
Vi gratulerer historielaget
~~ J.aJ1J1ida1 J2mujJWJtdd
med 50 drs-jubilee!!
TIf.: 03-99 02 57 - 3766 SANNIDAL
Sannidal Rep_verksted
too,h. Asbj"m Bo,,'k. (03) 99 0 264 mobtt (094) 51 133
Vi lager de fleste typer
FAlKEN
KRANVOGN
Alt i
HYDRAULISKE SlANGER
SVEISING
---'-­
~~~~
B&S Sprint.3.5 hkKllppesy,t em: Spn:dning.
Kllppebredde: 46 em.
Elrurt: : Nc;.
Veil. ut8.pris 2820,.
e.~
-
K na II ti Ibud
NA · 40 OJ
-10
0
-.
selges kun kr.
1695,-
eBLOMSTERHJ 0RNET
TORVGATA 20
Sannidal Bilverksted
t;
R
TLF. 01 ' 98t8 1<
9822 ~
.~ ! t ,
.,...,.,
3770 KRAGER"
GARTNERIET
ROLAND
TI.F.03/ 982087
Avd. Smiimaskiner - Tif. 03-990300
KVELDSBUTIKKEN Carsten B akke
Ttf. 99 20 25
3766 Sannidal
Hver dag kl. 10.00-20.00 - h~rdag 10.00-18.00
HUSK: Gratis varekj¢ring tirsdag og fredag
Vi har apent nar du har fri!!
20
ARVEN ~
::u
<
m
z
Kil skole 1931:
N
....
1. rekkefra venstre: Jacob L¢nne, Reidar Svendsen, BjarneHoite,]ohan Gustavsen,Martinius Hegna, Harry BuskHalvorsen, Karen
Dobbe, la!rer. HdkonMindreb¢ la!rer,Edvin Larsen, Rakel Bosvik, Ulli Thommesen, Torgrry Haugom, RaMi Fjellheim og Gerd Lt/Jyte. 2. rekkefra venstre: Tyra
Bosvik, Solveig Skogen, Tomine Soili, Karen Knutsen, Sigfred Pedersen. Annie Kittelsen, Hj¢rdis Thommesen, Borghiid Tengelsen, Marken Urberg; Anna
Lundstr¢m, Nelly Malmhaug , Solveig Torsdal, Oddlaug Was~i, Kmen S~en, Annie Tovsen og Ester Sundb¢. 3. rekkefra venstre: Astrid Thommesen, Arne
Fianbakken, As/aug Pedersen, BorghiidLarsen.JohanArdalen, Trygve Sundb¢, Kare Kristiansen, Gustav Solbakken,OleFianbakken, HakonKristiansen, Sveinung
Soilid, Anund Haugen,Kristoffer Lo}ihaug, Helene L¢nne,Lovise Soiwn, Margot Haugom, Margot S~en, Hj¢rdis Sundb¢ og Inger Halvorsen. 4. rekkefra venstre:
Per Aab¢e, Anton Aab¢e, Hdkon Larsen, Egil Svendsen, Georg Fianbakken, Arvid Kittelsen, Al! Bakken, Lelf Solwn, J¢rgen Torsdal, Signe J¢rgensen, Bodil
Pedersen, Randi Malmhaug, Bodil Eikehaug, Elsa Malmhaug, Mar~ot Kristiansen, Martha Solbakken og Martha Kristiansen. 5. rekke fra venstre: Tor Ardalen,
Kristoffer Torsdal, Kare Sundb¢, Tor/elf Thorsen , LelfJ¢rgensen, Asul/St¢en, Knut Solbakken, Tor/elf Holte, Peder Kristiansen, Erling Eikehaug, Jon Thorsen,
Arne Eikehaug, Arne Solum, Einar L¢nne, Gunnar Fjellheim og Knut Tovsen. Eiidet har vi !att lilne av Kristoffer Torsdal.
v
~
EN SPESIELL «KIIL-STOL» Er dette beviset pd at det ble laget stoler
i Kil sammenhengende i over 70 dr, Ira
rundt 1780 til etter 1850?
Bj¢ITl Sandberg skrev i Arsskrift for K.rage~
og SkAt0y HistorieJag 1980 om den empire Kiil­
stolen og dens mester, Tore Tellevs0n. Sandberg
pAviste i samme artikkelen at Tore Tellevs0ns far,
Tellev Jacobsen, laget stoler i louis-seize stil mot
sluuen av 1700-tallet. Far og s0nn hadde verksted
sammen og produserte ca . 300 stoler i Afet pA
begynnelsen av 1800-tallet.
Denne artikkelen, som tar for seg en meget
spesiell utgave av Kiil-slolen. er med pA Aforsterke
korrekrheten i disse oppfatningene. Fo~vrig har vi i
«Arven» omralt Kiil-stolen og snekkerverkstedet i
Kil fire gange r f0r, i or. 17. 22, 24 og 25.
Peder J0rgen Hansen begYIlte som Jrerer i
Sannidal i 1835. Etter noen Arkj¢pte han gArden Holt
og bosatte seg der. Da han ¢nsket seg nye lenestoler
i 1851 . henvendte han seg til den da 63 Ar gamle og
velkjente slolmakeren i Kil. Tore Tellevs¢n.
ToreTellevs¢n haddei en Arrekkeproduserten
rncngdc sAkalte «Kiil -stoler», som det enna finnes
atskillige av rundt om i Sannidal. Disse er som oftest
lagel j bjerk og har rette forbein sam smalner ned­
over. Bakbeina er svungne i Dukt med ryggen. Selet
er svungetforan. Beina er forbundet med tre sprosser,
sAkalt «H-kryss». Det mest srerpregete ved Kiil­
sto1ene er imidl ertid ryggpartiet. 0verst fmner vi et
felt med fem -seks sprosser, og under dette det mest
eiendommelige ved disse stolene: en rombe med
innlagte halvsirkler. DetteerpA en mAte Kiil- stolenes
«etikell».
Stolene er i typisk empire stil. dvs. keiserstilen
(Napoleons tid f¢rst pA 1800- tallet). som f¢rst og
fremst preges av enkelhet. naturlighet. slramme linjer
og gode proporsjoner.
Slike stoler gikk Tore Tellevs¢n i gang med A
lage til Peder J¢rgen Hansen pA Holt. Men snart stod
snekkeren overfor et problem: lenestoler skulle ha
armlener, og det hadde ikke Kiil-stolene. Hvordan
skulle del ordnes?
Jo. [arens, Tellev Jacobsens, stoler hadde
22
Slile ser stolen ut bakfra. En Kil-stol med armlener,
Ira 1851. Denne star has Maril og Ruth Holt.
armlener, og selv om de var svungne og egentlig
h¢rte en tidligere periode til. kunne de brukes. Det
mest karakteristiske ved Tellev J acobsens louis-seize
stoler er nettopp armlenene, og i srerdeleshet
armlenenes fester til setets sider. De er gjort med en
halvveis innfelt oval nederst pa. armlenet. Spesielt er
ogsa. et vertikalt, gjennombrutt ryggbrett i vifteform.
Slike stoler forekommer det likeledcs en god
del av i Sannidal, noen roed rette bein og rett sarg.
typiske louis-seize sloler. Andre hafsvungne forbein
med utskjreringer og svungen sarg med skAret skjell.
De sistnevnte er stilhistorisk enda eldre, nrermere
rokokko-tiden.
Tore Tellevs¢n l¢ste oppgaven ved a. lage
vanlige Kiil-stolerog monterede «gamle» armlenene
med den eiendomroelige nedfellingen i setets siderpA
demo Slik ble noen underlige stoler til, en slags
forvirrende blanding av louis-seize og empire stil,
men ikke desto mindre et slags typologisk sett
ARVEN
«manglende ledd», sam viser en ubrutt sL01­
makertradisjon i Kil i Sannidal fra rundt 1780 til
etter midtcn av 1800-tallet.
En slik slol stAr i dag hos Marit og Ruth
Holt, Peder J~rgen Hansens oldebarn. Bak pA
sargen er det skAret inn «T. T.S.K. 1851». Tore
Tellevs~n Ki il lagel altsA denne stolen i 1851 da
han var 63 a.r gammel. Han d~e i 1860.
I va.r tid har stolen blitt utstyrt med el
sloppeL sete istedenfor det opprinnelige tresetet,
og den har Utt p1\f~rt en Adringsmaling,
sannsynligvis i 1930-Arene. Men ellers sta.r stolen
derog representererdykdg utf~rthAndverksarbeid
i Sannidal i en svunnen tid, et stykkc Mndfast
kulturhistorie. Den forteller om en epoke da
stolmakeren i bygda brukte tid pA detaljene og
etter beste evne pr~vde Aetterligne det mangjorde
Det mest karakteristiske ved stolen er nettopp armlenene,
i ullandet og i byene.
Tore Tellevs~n bruktc den hjemlige tresorten
og i srerdeleshet armlenenes Jester til selers sider.
bjerk , og hans empire stol er enke!, men soJid og
stabil og etter skj~nneres syn me get mesterlig bygd
oppe i all det reUe og «strarnme» sam h~rte empiren
opp. Her er et veIl av delaljer for A gj~re stolen sa.
til,plasserteToreTellevS0ndeto svungne armle nene ,
bensiktsmessig som mUlig. F.eks. ersargen og denned
egentlig etterlatenskaper rra rokokko-tiden, som
setet pa. en behendig mAte skrMd ~rlite grann bakover
TeUev Jacobsen hadde bruktpA sine louis-seize stoler
slik at stolen blir funksjonell og god a. siue pA.
f~r og en stund tter 1800.
Spilemotivet i den reklangulrere ryggen ertypisk for
Det er i sannhet en spennende stoll
empire-liden. Likeledes er romben eL sikken empire­
R.G.
modv, og det A legge inn en slik under spilene i
ryggen er nok ment AskuUe gj~re stolen enda flonere .
Og spilene i romben er ikkc rene som en skuUe Lro. De
er litt spisset framover. Denne liUe detaljen gj~r at
rom ben virker myk og god for ~yet.
Det mest overraskende ved stolen pA Holt er
imidlertid kombinasjonen av stilelementer. For midt
Sommer­
blomstene finner du has ass
SAN NIDAL GARTNERI
~.......
HAGESENTER
GRATIS DG UFORPUKTENDE SJEKK
Kj;sre bileierel
VI "nsker VELKOMMENI
." \ - -" ." ,
., ,."
\
Ikke la deQ lure av en pen­
fasade. Stlkk innom vArt
'verksted og la ass sam­
men sjekke bilen din for skjulte rustskader og tekniske mangler. ~~~~~~~
3770 KRAGER0
Telefon: 03- 99 09 00
FABRIKKUTSALG Formkaker * pl/Jlsebr¢d >I< pizzabunner >I< bl¢tkaker
VI minner am vArt fabrikkutsalg sam
holder Apent annen hver torsdag
k. ror.rdag i ~ 24. 26. 28. 30 osv. lL 121JO-16.(J()
VI GIR FASTE PRISER OG GARANTERER KVALITETEN! LlNKJENDAL BILFORRETNING A/S
AUTOAISERT BILVEAKSTEO - BILUTLEIE
Til .: 03 - 99 20 65 - 99 20 75
ARVEN 23
LOKALBANKEN sideD 1840 ¢nsker Sannidal Historielag tillykke med 50-drs j ubileet! Kragere
Sparebank
Sala og ITykk : Krager. Akaldenetrykkerl A.a