Kvaløynytt

Nr 1. 2012 ÅRG. 46

MENIGHETSBLAD FOR KVALØY, SANDNESSUND OG HILLESØY

Ny Bibel Friluftsgudstjeneste Medarbeiderfest

2

Andakten Leder

” V stedet, ved Tiberias, at Jesus møter disi plene sine etter påske. Han har ett spørs mål til dem. Han stiller det til Peter, den fremste av dem. Noen dager i forveien hadde Peter bannet på at han ikke kjente Jesus. Han var redd og våget ikke å stå ved Jesu side da Jesus ble tatt til fange.

T V L P Elsker du meg?” Biskopens påskehilsen til å svare med stadig voksende frustra sjon og bedrøvelse.

M i befinner oss i Bibelens land, ved Gennesaretsjøen. Det er på dette re ganger spør Jesus Peter: ”elsker du meg?” Tre ganger tvinges Peter i finner denne samtalen helt mot slutten av Johannes-evangeliet. I Johannes-evangeliet finner vi ofte en dypere mening og antydning under ordene. Hva kan Johannes ha ment med å gjengi denne samtalen?

a meg fortelle hva jeg tenker. Johannes og Peter var Jesu nærmeste venner. Men de var veldig forskjellige. Johannes var den som lyttet, så og forsto når Jesus talte og virket. Han var den disippelen som Jesus elsket. eter var den tydelige lederen, den djerve, mannen som lett lovte mer enn han kunne stå inne for. Han var den som tok ordet på vegne av de andre disi plene og hadde deres tillit. Han ville så gjerne følge Jesus helt og fullt, men motet sviktet da prøvelsen kom.

en det er nettopp Peter Jesus hen vender seg til. Han trengte Peter. Disiplene sto overfor store oppgaver. Jesus behøvde en leder i sin kirke. Han henvendte seg til ledertalentet Peter. ”Du skal lede min kirke!” hadde han sagt til Peter tidligere. Nå var tiden kommet.

O g nå ville Jesus vise hva det hele egentlig handler om: ”Elsker du meg, Peter, du som skal lede den nyfødte kristne kirke? Forstår du at det største av alt er kjærligheten? Forstår du at alt egentlig handler om den? Forstår du at ingenting av det som kan oppta en kris ten kirke, har noen mening om det ikke står i kjærlighetens tjeneste? Ser du at all kjærlighet har sin grunn i Guds kjærlig het, den jeg har vist deg? Ser du at å tro er å elske tilbake?” J E D E D r det slik? Kjærligheten er ikke enkel. Ingen kan kontrollere den, ikke erverve den eller fortjene den. Vi kan bare ta imot den som en gave. eg har stått på det stedet der tra disjonen sier at dette skjedde. Det er en utrolig opplevelse å stå ved Gen nesaretsjøen og nesten høre Jesu ord i den svale vinden. Men på veien tilbake til turbussen så jeg et skilt med teksten: Peter-primatets kirke.

a var jeg med ett tilbake i virke lighetens verden. Peter-primatet: Hvem er det som bestemmer i kirken? Hvem har det siste ordet? Hvem skal være leder?

n kirke trenger en leder. En kirke behøver orden og strukturer. Derfor har vi bruk for Peter. Men en kirke trenger fremfor alt kjærlighet. Det er det viktigste. Det er kjærligheten evangeliet handler om, Guds kjærlighet. Den er den Johannes vitner om.

et er ikke bare en påminnelse til kirken, men også til enhver som oppriktig vil betrakter sitt eget liv.

Per Oskar Kjølaas

Sparekniven

N i dag.

K orge blir rikere og rikere, ja, kanskje rikest av alle land – i det minste på penger. Men merkelig nok lyder ropene på nedskjæring og sparekniv stadig oftere, stadig sterkere. Hvorfor? Det er ikke lett å forklare, for et moderne samfunn er en komplisert affære, men én faktor er lett å få øye på: alle de nye muligheter som teknikken har gitt oss – og som alle sammen koster penger, ofte store penger. Det er altså ikke bare blitt mer penger, men også mer konkurranse om dem; rekken av mer eller mindre gode formål har vel aldri vært så lang som irken ser ikke ut til å klare seg så godt i dette kjøret; det er liksom ikke dens sterke side å rope om penger. Og de som sitter på pengesekken, ser ut til å lønne nettopp dem som roper høyest. Fra forskjellige deler av landet kommer det alarmerende meldinger: Flere kommuner sier de ikke har råd til å vedlikeholde kirker (og mange andre bygninger som også trues av forfall), og i Drammen – en by omtrent på Tromsøs størrelse – truer rådmannen med en enda skarpere sparekniv. I strid med loven! sier de som kjenner gjeldende rett, ja det er så på tvers av alle bestemmelser at selv de som ikke er spesialister på kirke- og kommunerett, straks ser at dette er galt. Antagelig har rådmannen selv hele tiden visst det, og dermed er nok ikke utspil let beregnet på gevinst i denne omgang. Det gjør det dessverre enda mer foruro ligende, det er et signal om hva vi kan ha i vente. Norske kommuner har alltid uløste oppgaver, og kan de ikke løse dem uten altfor store ofre, kan de jo forsøke å kvitte seg med dem. Og nettopp vår tid, da forholdet mellom kirke og stat (og dermed kommunene) er under omleg ning, da tilstanden altså er ”flytende”, kan nok en og annen betrengt adminis trator øyne en mulighet til å slippe fra noen av de gamle forpliktelsene både til å sørge for vedlikehold av gamle og byg ging av nye gudshus.

les videre på side 6

Lederne hilser

Hilsen fra Kvaløy

nå sist rasulykken ved Middagstinden. Våre tanker går til de rammede og deres nærmeste familier som ble så brutalt rammet. Jeg vil be om at vi løfter våre blikk slik at vi kan se vår neste som kan skje behøver akkurat deg å kunne snakke med.

V i har nå begynt et nytt år som for oss i Kvaløy sokn har vært preget av de grusomme hendelser med den tragiske ulykken på Fossbakken og V i i Kvaløy har nå vært på kurs for nye menighetsråd og kommet i gang med arbeidet med den nye Gudstje nesteordningen. Der har vi hatt kontakt med andre menigheter som allerede prøver ut noen ordninger. Vi arbeider også videre med trosopplæringsreformen med å sette sammen vår egen trosop plæringsplan for barn mellom 0 og 18 år. V i har nå også fått vår sokneprest tilbake fra permisjon og er glad for at vi nå får kontinuitet i prestegjærningen hans. Jeg håper kirken fortsatt kan være et samlingsted for oss der vi kan ta del i Ordets forkynnelse og sakramentet. Jeg vil be om Guds velsignelse over det arbeid som utøves i vårt sokn.

Hilsen Tore Olsen

3 Hilsen fra Sandnessund

V interen har endelig satt sitt preg på byen vår, og vi håper på noen fine vinterdager med godt skiføre og mye sol før våren melder sin ankomst. Meteorologene melder at mars er den første vårmåneden, men det er vel ikke vår erfaring?

Hilsen fra Hillesøy

V i i Hillesøy menighet har nå vært uten fast tilsatt prest i over et halvt år og i skrivende stund går utlysningen av stillingen ut på nytt. M V enigheten gjennomfører årsmøte den 18. mars og vi ser tilbake på et år med mange begivenheter og aktiviteter som viser at det skjer noe i menigheten. Årsmeldingen vil du finne på menighetens hjemmeside.

i har gjennomført valg i 2011 og er glade for at mange fortsatt synes arbeidet er verdifullt og utfordrende. Menigheten har også jobbet aktivt for å få forprosjektet til Sandnessund Kirke og Kulturbygg inn på kommunens invest eringsplan fra 2012. Vi lyktes ikke med dette ved første forsøk, mye på grunn av en vanskelig budsjettsituasjon i Tromsø kommune, men også kanskje på grunn av manglende politisk vilje til å se potensia let i prosjektet som vi ønsker å realisere. Men vi gir oss ikke så lett, og vi må i løpet av 2012 mobilisere alle på Kvaløya, Vengsøy og Ringvassøy som hører til soknet i en kampanje for å få satt forpros jektet på investeringsplanen til neste år.

D en nye gudstjenestereformen utfordrer oss til å tenke nytt og et utvalg er nedsatt for å se på hvilke muligheter som byr seg. Resultatet vil bli presentert fremover og skal være klart i løpet av 2012. Det er lov å melde sin interesse dersom du ønsker å være med på dette arbeidet!

Hilsen Roar Holmstad

Årsmeldingen for menigheten viste at vi klarte å holde aktiviteten oppe selv om vi ikke har hatt fast prest, så takk til alle dere som har vikariert ved Hillesøy sokn og ikke minst til alle dere frivillige som har påtatt dere oppgavene slik at vi fortsatt kan ha en levende menighet.

N å står vi foran to nye store opp gaver, ny gudstjenestereform og trosopplæring for de unge opp til 18 år. Når det gjelder gudstjenestereformen ble Hillesøy tidlig tatt ut til prøveme nighet, så endringer i liturgien har nok de fleste kirkegjengere merket seg. Nå gjenstår det å få fastsatt hvordan vi vil ha gudstjenesten i den nærmeste framtida.

T D rosopplæringen er jo et økono misk løft og der må vi følge bev ilgningene som blir gitt til prostiet, som da vil sette i gang med prosjektet.

a står påsken for døren og vi vil ønske alle en riktig god påske feiring !

Hilsen Jon Olav Hanssen

4

Bibeloversettelse

V i kjenner misjonsbefalingen: ”Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler…” (Matt. 28, 19.20). Og vi innser samtidig at det ikke er mulig uten oversettelse – de aller fleste folkeslag taler helt andre språk enn det Jesu ord og resten av den hellige skrift var skrevet på. Ja, faktisk var bibeloversettelsen i gang lenge før Jesu fødsel og altså før Bibelen, slik vi har den, var fullt ferdig. Mest kjent – og viktigst i det lange løp – er den oversettelsen til gresk som kalles ”sep tuaginta”; ordet betyr 70 og brukes fordi det skal ha vært 72 greskkyndige jødiske lærde i Alexandria som besørget den. Når det gjelder de tidligkristne oversettelsene til koptisk (egyptisk), armensk, latin o. a., er det gjennomgående nettopp septua ginta som har vært kilden, og selv så sent som i våre dager går en del av de forskjel lene vi kan iaktta mellom ulike bibelo versettelser, tilbake på bruk av enten septuaginta eller en hebraisk-arameisk tekstsamling som utgangspunkt.

A lt dette ligger langt, langt forut for bibeloversettelse i Norden – og enda lengre forut for slik virksomhet i vårt land. Visse deler av Bibelen ble nok oversatt i middelalderen, men det er først med reformasjonen Bibelen som helhet kommer ut til folket – på morsmålet. Vi må straks ta to viktige forbehold: Det gamle norrøne skriftspråket var gått ut av bruk, så til oss kom Bibelen på dansk. Og de Biblene som kom, var så dyre at van lige mennesker ikke hadde råd til å kjøpe dem – om de da i det hele tatt kunne lese. Prisen var hele 5 daler, det samme som bonden måtte gi for en okse eller 30 tønner rug. D enne Bibelen, Christian IIIs Bibel fra 1550, var nok først og fremst en kirkebibel, for prestene måtte jo ha den. Ekspertisen i København var ikke så sterk når det gjaldt gresk, hebraisk og ara meisk (språket i deler av Daniels og Esras bøker), så man fordansket rett og slett Martin Luthers skjellsettende oversettelse til tysk. En oversettelse fra grunnsprå kene ved Hans Resen kom i 1607, og i 1647 kom denne i revidert utgave ved Hans Svane. Dette er den ”klassiske” dansk-norske Bibel, og den har øvet sterk innflytelse på alt senere bibelspråk i de to landene, på bokmålsbibelen tydelig til 1930, svakere senere.

Ny Bibeloversettelse

E tter 1814 kunne – og ville – ikke Norge uten videre basere seg på danskenes arbeid. I 1816 ble Det Norske Bibelselskap stiftet, og i 1854 kom selska pets første hele Bibel. Heller ikke den var billig, og den var heller ikke den eneste på markedet, for Det Britiske og Uten landske Bibelselskap forsynte Norge med langt flere Bibler enn vårt eget selskap formådde. Det britiske selskap kan vi også ”takke” for at de apokryfiske bøker (Judits bok, Tobias’ (eller Tobits) bok, Jesus Siraks sønns visdoms bok m.fl.) ikke lenger kom med i norske Bibler – de ble tatt ut etter press fra britene.

D et var ikke lett å bryte med tradi sjonen fra Resen og Svane; teksten ble nok endret smått om senn, somme tider med litt større sprang og med det største i 1978. Kanskje var spranget den gang vel stort, for alt i få år etter kom det en konkurrerende utgave, mer i pakt med 1930-utgaven og dermed oversettertradi sjonen. Nå har vi atter en ny oversettelse – den har fått stor oppmerksomhet og velvillig mottagelse; men først etter noen tid vil vi se hvor ”slitesterk” den er. H skelig, omfattende og kostbart arbeid, så kreftene burde kanskje anvendes på andre ting når verket først er gjort? Vel, det er allikevel mange grunner; her skal jeg ta for meg de tre viktigste 1 vorfor skal man egentlig oversette Bibelen på nytt? Det er jo et van Språket forandrer seg, det er vel den grunnen de første tenker på. Og språket forandrer seg virkelig, selv om mange av forandringene ikke gjør teksten ubegripelig; det gjelder særlig de rent ortografiske: lege eller læge, blant eller blandt osv. Litt verre er det med endrin ger som influerer på uttalen, som skip for skib, kyr for kjør osv., men å snakke om problemer blir å ta for hardt i. Så har vi ord som er blitt så avlegs at knapt noen husker betydningen av dem mer, som glavind for sverd. Men enkeltord krever ingen ny oversettelse av hele Bibelen, her kan man skifte ut den ”utslitte delen” som på en bil. Nei, det er når vi kommer til setningsbygningen, de virke lige problemene melder seg, for der har norsk endret seg mye på temmelig kort tid – fra en snørklet stil etter dansk, tysk og latinsk og gresk mønster til en mer muntlig fremstillingsmåte; vil man ha det demonstrert, kan man bare sammenligne utvalgte passasjer fra Paulus’ brever i utgavene fra 1930, 1978 og 2011.

2 Selve teksten forandrer seg også. Det kan lyde bespottelig – står ikke Guds ord fast? Jo da, men den konkrete skriftene vi har Ordet nedfelt i, de kan skifte. En sjelden gang kan det gjøres nye funn som krever en endring i den norske teksten, men oftere dreier det seg om forskningsresultater som kaster nytt lys over forholdet mellom de skriftstyk kene vi allerede har, og som dermed får utgiverne til å velge en annen variant enn før. Også her dreier det seg forresten om enkelte steder, og noen ny oversettelse av hele Bibelen er ikke nødvendig.

3 Så har vi selve oversetterpraksisen. For mange fremstår oversettelse som en enkel ting – det står ett ord på språk A, og det tilsvarer ett ord på språk B; står det man på engelsk, skal man oversette det til mann på norsk. Jo da, i de fleste tilfeller, svarer man og mann til hveran dre, men slett ikke bestandig, for noen ganger må man skrive menneske. Faktisk kan et enkelt lite ord volde stor hodebry, f. eks. den greske preposisjonen entos, som betyr i, innenfor. Den forekom mer i Luk. 17, 21, hvor 1930-utgaven har ”Guds rike er inneni eder”, mens 1978-utgaven har ”Guds rike er iblant dere”. Det er jo to ganske forskjellige ting, og hvilken oversettelse er riktig? Begge to – men bare halvveis, for den greske setningen kan bety begge deler samtidig, og det kan neppe noen norsk gjengivelse. Oversetteren må ta det tunge valg.

V erre blir det når vi kommer til lengre og mer kompliserte uttrykk. De eldre oversettelsene er gjerne svært bundet av strukturen i språket man oversetter fra (særlig gresk); teksten har vært ansett som så hellig at man vil røre minst mulig ved den. Da fikk det ikke hjelpe at den på sine steder ble nærmest

ubegripelig. Utviklingen har gått mot den andre ytterligheten – språket man oversetter til, er det viktigste; det gjelder å få meningen frem så klart som mulig. Her har 1978-utg. gått temmelig langt; vi kan se på et uttrykk fra Mark. 1, 4: ”det menneskene av naturen trakter etter”, som tilsvarer ”kjødets attrå” i 1930-utg. Det siste er kanskje ikke like lett forståe lig, til gjengjeld er det kort og pregnant og utformet så det føyer seg inn i rekken av bibelsteder hvor ordet kjød forekom mer. Andre steder får man det inntrykk at man har forandret bare for å forandre – i 1930-utg. sitter profeten Jonas under et kikajon-tre, mens han i 1978-utg. har forflyttet seg, nå med navnet Jona, til en ricinusbusk. Hvem blir klokere (eller frommere) av den endringen?

O versettelse er bestandig en øvelse i den foraktede kompromissets kunst. Derfor vil det alltid dukke opp ønsker om nye oversettelser, ikke minst av den viktigste av alle bøker.

Erik Egeberg

4 om den nye Bibelen

Jens Olai Justvik:

T eksten falt på plass! Jens Olai Justvik er operasanger og tekstfor midler. Han holder en del kurs i tekstles ning. For et par år siden ble kontaktet av en lettere frustrert kvinne som skulle forberede lesning av de lange tekstene i kirken på langfredag.

– «Det er så kronglete og vanskelig skrevet, jeg sliter med å få det til», klaget kvinnen. – «Men leser du fra den nye utgaven», spurte Justvik.

– «Nei, den hadde hun ikke. Så hun fikk lånt seg et nytestamente fra 2005, og da falt teksten på plass for henne. Den nye teksten løste de gamle knutene hun hadde kjent i forhold til flyten i fortel lingen. Det var lettere for henne å forstå overgangene, og det førte til at hun hadde forsamlingen med seg på langfredag», forteller Jens Olai Justvik.

Ny Bibeloversettelse

Bibeloversettelser i Norge

• 1904: Første oversettelse til riksmål • 1921: Første oversettelse til nynorsk • 1930: Revisjon av 1904-bibelen • 1938: Revisjon av 1921-bibelen • 1959/61: Ungdomsoversettelse • 1975: Ny NT -oversettelse • 1978: Ny oversettelse til bokmål og nynorsk • 1985: Liten revisjon • 1988: Bibelen. Den Hellige Skrift (Norsk Bibel) • 1996: Ny Verden-oversettelsen • 1997: Bibelen Guds Ord (Bibelforlaget) • 2005: Prøveutgave av nytt NT • 2011: Ny oversettelse av hele Bibelen til bokmål og nynorsk F ire tips til tekstlesere: Bruk den nyeste oversettelsen, unn deg stor skrift så du ikke må konsentrere deg om små bokstaver, vær nøye med tegnsettingen og les langsomt.

Paal-Helge Haugen:

N yomsetjing er naudsynt - Bibel språket kan stivne – Det gamle bibelspråket kan stivne i det behagelege eller bli usynleg. Det er difor ei nyom setjing er eit naudsynt arbeid å gjere, seier lyrikar, forfattar og dramatikar, Paal-Helge Haugen. Paal-Helge Haugen har vore forfattarkonsulent for Det nye testamentet.

Svein Tindberg:

V ekkes av ny tekst – «Poetisk og høyverdig, men forståelig. Jeg synes kirken kunne ha stolt mer på bibel teksten, for den er jo ofte mer spennende

Fakta om 2011 oversettelsen

Elleve år og egenfinansiert

Det har tatt elleve år å oversette Bibelen. Arbeidsteamet har bestått av over førti konsulenter og oversettere, og alle har jobbet i oversettergrupper.

Teologer og forfattere

forfattere.

Hver gruppe har bestått av eksperter på Det nye testamentet, eksperter på Det gamle testamentet og skjønnlitterære

Lang vei til godkjenning

pets styre.

Teksten har passert fem nivåer: - pri mæroversetteren, - oversettergruppen, - redaksjonskomiteen, - Bibelselskapets oversettelsesutvalg - og til sist Bibelselska enn forklaringen.» – «Jeg synes teksten til Fadervår har blitt veldig fin. Jeg kan tenke meg de diskusjonene de må ha hatt, det er jo dristig gjort å bruke ordet «far». Men det er så bra, det er jo en far det er snakk om! Den føles moderne og ny, og vi har ikke vondt av å bli ristet litt, vi vekkes liksom av at teksten er ny.» – «Selvsagt skal det være poetisk og høyverdig, men det skal være forståelig. Vi kan jo ikke si «ikke sett ditt lys under en skjeppe» når ingen vet hva en skjeppe er.» Svein Tindberg er skuespiller ved Nationalteateret.

Turid Barth Pettersen:

B ibelen er en grunnbok i vår kultur krets – «Fordi det norske språket endrer seg, må vi sørge for at teksten kan leses av hver ny generasjon. Ofte møter jeg folk med en romantisk forestilling om at Bibelen bør bevares nærmest som en museumsgjenstand. Men alle som har deltatt i prosjektet, har blitt sugd inn i tekstene og fanget av et ønske om at de skal kommunisere som levende og åpen tekst.» Turid Barth Pettersen er forlagssjef og prosjektleder for Bibel 2011

5

6

Min Salme

E S n salme som i tunge perioder har vært til mye trøst for meg person lig, på grunn av dens sterkt evangeliske innhold, er «Si mig det gamle budskap» av A.K. Hankey til melodi av Melchior Vulpius fra 1609. F K almedikteren Arabella Katherine («Kate») Hankey (1834-1911) var en engelsk evangelist, søndagsskolelærer og sykepleier. Hun kom fra en overklas sefamilie i London, hvor faren var en svært velstående bankier. Til tross for at hun kunne velge venner blant samfunn seliten, hadde hun et hjerte for Londons fattigste. amilien tilhørte den engelske statskirken, og kom med i den store evangeliske vekkelsen i England. Både hun og faren var aktive blant de såkalte «Clapham Saints». Dette var en gruppe av velstående evangeliske kristne som var kjent for opprettelsen av søndagsskoler, misjonsselskaper og «Det britiske og utenlandske bibelselskap», som støttet norske bibelutgivelser på 1800-tallet. Ikke minst var de svært sentrale i arbei det for avskaffelsen av slavehandelen og slaveriet, først i Det britiske imperium, og siden i resten av verden. Før Kates tid hadde også John Newton tilhørt denne kretsen, den tidligere slaveskipskapteinen og dikteren av salmen «Amazing Grace».

ate organiserte søndagsskoler over hele London hvor hun selv underviste ukentlig og delte ut traktater, og hun skrev og utgav dikt. Hun ønsket også å være med på å utbre evangeliet til nye folkeslag, og dro derfor en periode som sykepleier til Afrika for å hjelpe sin syke bror som arbeidet der som misjonær.

32 år gammel ble hun alvorlig syk og var sengeliggende i ni måneder. Det var under dette sykeleiet i London i 1866 at hun skrev den engelske originalen til salmen. Diktet var opprin nelig på rundt 100 vers, og et utvalg av dem ble siden fremført under tittelen «Tell Me The Old, Old Story». Dette utvalget ble oversatt til norsk eller dansk i videre fra side 1.

H va kan vi da gjøre? Forsøke å rope enda høyere? Det hjelper nok ikke stort. Det eneste som virkelig hjelper, er å vise i gjerning at vi er glade i kirken vår – hva enten vi allerede har den eller venter på å få den bygget.

Erik Egeberg

Min salme

1886 av den danske presten, salmedikte ren og hymnologen Carl Joachim Brandt (1817-1889).

S almens bakgrunn er den store kon trasten mellom mennesket og Gud. Gud er fullkommen, mennesket er etter syndefallet svakt og skrøpelig, og under lagt syndens og dødens lov. Gud er evig, mennesket forgjengelig. I Bibelen beskri ves mennesket gjerne som kjødet, eller som støv og aske (f.eks. 1 Mos 18:27), dvs. det som blir tilbake av et men neske når det dør og råtner eller bren nes. «Menneskets dager er som gresset, som blomsten på marken, slik blomstrer han. Når vinden farer over ham, er han ikke mer, og hans sted kjenner ham ikke lenger. Men Herrens miskunnhet er fra evighet til evighet» (Sal 103:15-17). Som tegn på anger og bot kledde man seg derfor i bibelsk tid i sekketøy og kastet aske og jordstøv på hodet (Est 4:1, Jona 3:6). Derav navnet ‘askeonsdag’.

F K or å frikjøpe og frelse mennes kene fra døden måtte Guds Sønn fornedre seg selv, bli menneske, dele våre lidelser og sone straffen for våre synder, like inn i døden. For denne uutsigelige og ufattelige kjærlighets skyld «har og Gud høyt opphøyet ham og gitt ham det navn som er over alle navn, for at i Jesu navn skal hvert kne bøye seg, deres som er i himmelen og på jorden og under jorden, og hver tunge skal bekjenne at Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære» (Fil 2:9-11).

risti ære er det som gjelder, ikke vår. Derfor har Gud utvalgt det dåraktige, lave og foraktede i verden for å gjøre verdens vise og sterke til skamme. Jesus Kristus er «for oss blitt visdom fra Gud, rettferdighet og helliggjørelse og forløsning, for at - som skrevet står: Den som roser seg, han rose seg i Herren! (1 Kor 1:30-31). Det er kun ved å ha fokus på Jesu kjærlighet og ære, gjennom hans dype fornedrelse og lidelse for vår skyld, at vi finner kraften til å tro og følge ham. Problemet er at vi knapt klarer å fatte en brøkdel av hans store kjærlighet, og like lite er i stand til å legge oss det på minne. Vi er derfor helt avhengige av å høre dette gamle budskapet på nytt og på nytt: Landstads Reviderte nr 884 1. Si mig det gamle budskap, Det beste som jeg vet, Om Jesus og hans ære Og om hans kjærlighet!

2. Si mig det kun så simpelt Som barn på fire år, For jeg er syk og såret Og lite kun formår.

3. Si mig det klart og sindig, Jeg fatter det så sent, Guds råd mot syndens våde, Det frelsens under rent.

4. Si mig det mange ganger, Jeg glemmer det så lett, Akk morgenduggen tørres Når solen brenner rett.

5. Si mig det mildt og stille, Med alvors dype røst, Husk på jeg er den synder Som Jesus har forløst.

6. Si mig det gamle budskap, Det beste som jeg vet, Det budskap uten like Om Jesu kjærlighet!

Henrik Magnus Kiærbech

Solfest på kirketomta

F or 2ndre året på rad feiret vi fri luftsgudstjeneste på kirketomta vår første søndag etter at sola var kommet tilbake. 22. januar troppet 93 forvent ningsfulle mennesker opp for å få med seg gudstjeneste med barnegospel og kakao og solboller til kirkekaffen.

D D et var 8 kalde minus, men fantas tisk vær, vi kledde oss godt og fikk oppleve en herlig stund ute i Guds frie natur. Sola så vi også. ette har vi nå gjort til en tradi sjon og vi håper at enda noen kan tenke seg å være sammen med oss neste år, for fint vær det får vi da;-)

Jon Børge Frafjord

Friluftsgudstjeneste

Bilder fra friluftsgudstjeneste på Sandnessund kirketomt

foto: Ola Døhl

7

8

Medarbeiderfest på Hillesøy Fotsporene

D 12.januar. Hvem andre enn Kjersti og Runar sto i døra og ønsket velkommen? Et hyggelig gjensyn og en innholdsrik kveld ble det,- vikarprest Berit gav oss” ord for kvelden” , Kjells kvesset konkur ranseinstinktet og med Jon-Olavs spen nende reiseskildring fra Nagaland/India rykket det skikkelig i reisefoten. Elin og Anne-Lise besørget lapskaus, kaffe og kaker mens den gode praten summet rundt bordene.

Å arbeid med barn og unge i menigheten. V en årlige Medarbeiderfesten i Hillesøy Menighet blei avholdt rets medarbeider Anneli Ottarsen, mottok rose og diplom for trofast ikarprest Berit Barre, som har gjort en flott jobb i Hillesøy siden i høst hadde siste dagen på jobb denne kvelden. TUSEN TAKK TIL DEG, BERIT!

Bilder fra Medarbeiderfest på Havtun 2011 foto: Helen Einaren

En natt drømte jeg at jeg gikk sammen med Herren på en strand.

Mens vi gikk der, kom mange bilder fra livet mitt til syne som lysglimt på him melen over oss.

I hvert av bildene så jeg avtrykk av føtter i sanden.

I bildene av de gode stundene kunne jeg tydelig se avtrykket av to par føtter som gikk ved siden av hverandre.

Men i de vanskelige stundene, da jeg hadde det vondt og var redd, eller var fylt av sorg og mismot, var det bare ett par fotavtrykk i bildet.

Dette forstod jeg ikke, så jeg sa til Herren: Du lovte meg, Herre, at hvis jeg fulgte deg, ville du alltid gå sammen med meg. Men da livet mitt var aller vanskeligst, var det bare ett par fotspor å se. Hvorfor var du ikke hos meg da jeg trengte deg aller mest?

Herren svarte: Mitt kjære og dyrebare barn! Jeg elsker deg og ville aldri forlate deg. De gangene det bare var ett par fotspor i sanden, det var da jeg bar deg i armene mine.

Historien forteller oss noe viktig, nemlig at vi kan stole på at når Jesus lover å være med alle dager inntil verdens ende, så mener han det. Når Jesus lover å gå ved din side alle dager, så kan vi stole på at han gjør nettopp det.

Jesus vil at vi skal stole på hans ord i Bibelen og komme til ham med våre barn, med oss selv og med alt som måtte tynge oss.

Og nå i fasten vil han at vi skal stole på det han har sagt, og stole på at det han gjordet i påsken for ca 2000 år siden, det holder også i dag.

Til slutt ønsker Jesus at du og jeg skal stole så mye på hans ord at vi vil gå på hans ord.

Fasten har han satt av slik at vi skal bruke litt av vår tid på ham.

Informasjonskanal

Ny nettside

V i ønsker å forbedre på oss på infor masjon. Det heter seg at en aldri kan bli god nok på informasjon. Nå skal Sandnessund menighet i disse dager lansere ei ny nettside. Vi er ikke eksperter på dette området og tar gjerne imot både ris og ros fra dere som kommer til å bruke disse kanalene. D L et skal bli mulig å abonnere på aktivitetskalendere fra nettsiden, være aktiv på tilknyttede Facebooksider og følge med på ”din” aktivitet direkte fra integrerte blogger på nettsida.

ogg inn på www.sandnessund.no og gi oss en tilbakemelding på hvordan det fungerer. Om det fungerer godt kan vi nok klare å utvide til de andre sognene på Kvaløya etterhvert?!

Jon Børge Frafjord

Bilde av Nettsiden

KvaløyTaxi

Din Taxi henter og bringer deg trygt dit du skal. Ring oss eller ta en av våre drosjer fra en holdeplass nær deg.

Skal du ut å reise eller tidlig avgårde?

Forhåndsbestill når det passer deg på telefon eller www.dintaxi.no.

Bestill Din Taxi på

02045

9

Best

Kvaløysletta

Alltid åpent 9100 Kvaløysletta Tlf. 77 60 14 00

10

Annonser

Andresens Vaabenforretning

Andresens Vaaben Etablert 1870 Storgata 53 – Telefon 77 68 24 03 Geværer og ammunisjon Sports- og Fiskeutstyr

Din annonse her?!

Stakkevollvn 49 tlf. 776 41000

www.hartvigsenbegravelse.no

Slekters gang

Døpte Kvaløy

27.11 Georg Pedersen 29.12 Nikolai Berg 22.01 Elvira Laurette Haukenes 29.01 Hermine Larsen Sigrid Albrigtsen Nilsen Marcus Matheo Wilhelmsen 05.02 Sander Kristiansen-Olsen Tindra Nadine Bryne Signe Sofie Rørvik Berger 12.02 Ulrik Bakke Riakard Johan Lambela Samssønn 04.03 Tuva Knutsdatter Sivertsen 11.03 Maja Nordby Jenny Falck Eidissen

Døpte Sandnessund

11.12 Thea Iselin Erikstad Aurora Christine Toften-Kraknes 18.12 Fredrik Bjørkmo 29.12 Isabell Ulriksen 04.01 Serine Therese Maan 15.01 Sivert Pettersen Skatter 22.01 Arthur Gabrielsen 29.01 Stina Myrstad-Larsen Andrea Kristine Berg-Hansen Oda Rolness Gjuvsland Sigrid Albertsen Nilsen 23.02 Eleah Sofie Rannestad 04.03 Tobias Schjølberg Imre Oliver Rosøy

Døpte Hillesøy

29.01 Angelica Traasdahl 04.03 Emilie Jendine Ovesen

Døde Kvaløy

10.01 Oliver Ingebrigtsen 13.01 Ronald Karlsen 05.02 Oliver Ryeng 18.02 Roger Alf Andersen 18.02 Harald Arne Andersen 04,03 Unni Solbjørg Gundersen

Døde Sandnessund

02.12 Ruth Foshaug 10.12 Alf Johan Johannessen 16.12 Heggelund Hansen 06.01 Odd Wiggen 21.01 Karen Bergliot Andersen 22.02 Inger Liv Helle 25.02 Mary Larsen 02.03 Erna Sofie Masvik Døde Hillesøy 05.12 Margoth Ovega Jendine Uteng 14.12 Rolf Jørgensen 17.12 Stig Roger Holmen 28.12 Alfhild Oliva Aas 13.01 Stian Lund 21.01 Arvid Karl Larsen 03.02 Kjell-Arne Hansen Rikardsen 17.02 Sigrun Agnete Allertsen

Viet Kvaløy

04.02 Marianne Mikalsen & Anders Aasen

11

En verden uten fattigdom er mulig Det handler om rettferdighet

Støtt Kirkens Nødhjelps fasteaks jon 2012

Send SMS til 2090 (200 kr) eller ring givertelefon 820 44 088 (200 kr) eller benytt kontonummer 1594.22.87493

12

Kirkens medarbeidere

Tromsø kirkekontor 77 60 50 90 Kvaløy menighetskontor Slettatorget 8, postboks 4025 9279 Tromsø E-post: [email protected]

Hjemmeside: www.sandnessund.no

www.hillesoy.no

Menighetskontoret er betjent hverdager fra kl. 1030 til 1330. Prestene kan også treffes utenom kontortid etter avtale. Mandag er prestenes fridag.

Sokneprest Kvaløy: Ola Døhl, Sokneprest Sandnessund: Jon Børge Frafjord, Sokneprest Hillesøy: 481 32 050 415 72 393 Kåre Smeland (vikar) Kateket: Tarald Varhaug, (sykemeldt) Menighetspedagog: Hedvig C Karlsen 977 84 155 Organister: Leif Arne Pettersen Tonje Braaten 77 69 55 92 971 82 2 89 Kirketjenere: Harald Isaksen, Kvaløy krk. 77 69 55 82 Halgeir Hansen, Hillesøy 913 51 971 Jon Bjørnstad, Interimskrk. 452 04 867 Kvaløy menighetsråd Tore Olsen 900 30 576 Sandnessund menighetsråd Roar Holmstad 995 20 028 Hillesøy menighetsråd Jon Olav Hansen 951 44 761 Kvaløynytt Utgis av Kvaløy-menighetene; Kvaløy, Sandnessund og Hillesøy sokn.

Redaktør Erik Egeberg 900 56 277 [email protected]

Redaksjonsmedlemmer: Bjørn Inge Pettersen 905 66 735 Lisa Sjurelv Ragnhild Stenersen Helen Einaren 992 98 836 415 48 999 982 32 109 Frivillig kontingent kr. 150,- pr år Gironr.: 4750 15 91218 Neste nummer: Stoff som skal med i neste nummer må sendes til menighetskontoret innen 25.05.2012 Trykkeri: Norbye & Konsepta Tromsø Tlf. 77 60 03 80 - Fax 77 60 03 90

Dato Dag

Velkommen til gudstjeneste

Tid Sted 25.03 Maria budsk.dag 11:00 Kvaløy kirke Liturg OD Organist Andre opplysninger LP 01.04 Palmesøndag 05.04 Skjærtorsdag 06.04 Langfredag 08.04 Påskedag 09.04 2. påsdkedag 15.04 1.s.e. påske 22.04 2.s.e. påske 29.04 3.s.e. påske 12:00 Kirketomta 18:00 Vengsøy bedehus JF JF 11:00 Kvaløysletta sykehjem KS 11:00 Vikran OD 17:00 Kvaløy kirke 17:00 Havtun 17:00 Kvaløysletta int 17:00 Straumsbukta KS OD OD KS 11:00 Kvaløy kirke 11:00 Hillesøy kirke 11:00 Tromvik 11:00 Kvaløysletta int 11:00 Hillesøy kirke 11:00 Kvaløy kirke 17:00 Kårvik 11:00 Kvaløysletta int JF KS JF JF KS OD OD JF 06.05 4.s.e. påske 12.05 lørdag 13.05 5.s.e. påske 17.05 19.05 lørdag 20.05 6.s.e. påske 27.05 Pinsedag 11:00 Hillesøy kirke 11:00 Kvaløy kirke 11:00 Gåsvær kirke 11:00 Hillesøy kirke JF OD JF vikar 28.05 2. pinsedag 11:00 Kvaløy kirke 11:00 Tromvik OD JF 02.06 lørdag 12:00 Tromsø Domkirke OD 03.06 Treenighetssøndag 11:00 Kvaløysletta sykehjem OD 10.06 2.s. i pinsetid 17.06 3.s i pinsetid 11:00 Kvaløysletta int 15:00 Skogvik skole 10:30 Kvaløy kirke 13:00 Kvaløy kirke 11:00 Kvaløy kirke 11:00 Hillesøy kirke 11:00 Hillesøy kirke 11:00 Kvaløy kirke OD OD JF JF JF vikar JF OD 11:00 Hillesøy kirke 17:00 Straumsbukta 11:00 Kvaløy kirke 11:00 Hillesøy kirke vikar vikar OD vikar 12:00 Sandnessund kirketomt JF Friluftsgudstjeneste Nattverd Kjærlighetsmåltid Pasjonsgudstjeneste Pasjonsgudstjeneste Nattverd Nattverd Samtale konfirmanter Samtale konfirmanter Nattverd Samtale konfirmanter Nattverd Konfirmasjon Konfirmasjon Konfirmasjon 17. mai Konfirmasjon Konfirmasjon Konfirmasjon Konfirmasjon Konfirmasjon Nattverd Konfirmasjon Nattverd Nattverd Friluftsgudstjeneste TB TB TB vikar LP vikar TB vikar LP vikar TB TB vikar LP TB TB TB TB TB TB TB vikar vikar LP vikar LP TB vikar LP TB TB TB vikar vikar LP vikar TB Minner om andakt på Havtun annenhver onsdag kl 12:00, og andakt på Kvaløysletta sykehjem hver torsdag kl 11:00 med nattverd første gang i måneden.

JF Jon Børge Frafjord, OD Ola Døhl, KS Kåre Smeland TB Tonje Braaten, LP Leif Arne Pettersen, (Det kan forekomme endringer, sjekk derfor nettsidene og lokalavisen)