Transcript Last ned Hankøprogrammet 2014

Hankø Vel 2014
2
Tenniskurs
Fotballtrening
Treningsregatta
Killing
28
Fotballtrening
Treningsregatta
Killing
Barnas kulturdag
29
Trebåtlunch
22
21
Seilkurs
23
Fotballtrening
30
Tenniskurs
Treningsregatta
Killing
15
Tenniskurs
16
Tenniskurs
9
2
Onsdag
14
Junioraften
8
Fotballtrening
Treningsregatta
Killing
7
1
Fotballtrening
Treningsregatta
Killing
Tirsdag
Husk:
ŽŶƚĂŝŶĞƌŚĞůŐĞŶĞϮϰ͘ͲϮϱ͘
mai og 7.-8. juni
dĞŶŶŝƐĚƵŐŶĂĚϮϰ͘ŵĂŝ
Mandag
31
Golf – Fore i Fjære
25
Tenniskurs
18
Tenniskurs
Årsmøter
- Parkeringslaget
- Hankø Vel
- Kåseri
- SHVA
- Tennis
11
4
Fredag
26
Seniormix (Tennis)
19
Beach Party
Trouville
Hankødagen
12
5
Lørdag
Husk at eventuelle endringer blir annonsert på vellets
informasjonstavler ved fergen, hotellet og tennisen.
Ryddeaksjon
Bringebærbukta
24
NM Killing
Mini- og Juniormix
(Tennis)
17
Hankøløp for barn
og ungdom
10
3
Torsdag
27
20
Seil Hankø rundt
13
6
Søndag
-XOL
HANKØ 2014
Vi har hatt en fin, tidlig vår i år. Med rekordtidlig blomstring og noen uker av nestensommer. Det lover godt for den riktige sommeren. Hankø-sommeren. Men det spiller ingen
rolle om været blir slik eller sånn. Det er mye å gjøre og se på øya, åkkesom. I år kan du ta
deg din første tur til Nordkapp helt på Hankøs nordspiss, eller til krokodillebukta i sør. Gå
på oppdagelsestur på nye stier. Treffe nye mennesker. Besøke kjente. For vi glemmer litt at
øya er lang og ganske bred og at det er mange nye steder å besøke til fots, eller hvorfor ikke
med en robåt. Stille, skvulpende på vei til øde bukter og strender. Med badeklær og bok.
Sommerferien. Ukene vi kan flyte med tiden.
Og for den som av og til også er sosial, eller den som hele tiden er sosial, hva har vel
ikke vellet og alle dens medspillere lagt opp til for deg. Kulturarrangementer for store og
små; sportslige knebøy og løp, gjerne med ball mot mål; seilas eller trebåttur rundt øya;
fellesgrilling på Trouville i solnedgang. Og innimellom dette kan vi «ta en god, gammeldags
dugnad» i en bortgjemt, spennende bringebærbukt med flotte jettegryter som nærmeste
nabo eller på tennisbanen midt på øya.
Og i tillegg er det vel bare for deg å bestemme deg for at i år, i år gjør familien én ting
sammen hver uke som vi aldri har gjort før. Overnatter i telt, presser blomster eller fanger
sankthansormer i syltetøyglass.
Vi gleder oss til en god Hankø-sommer for alle!
Hilsen styret
INNHOLD
Del 1:
Årsaktuelt
side 2
Del 2:
Kultur
side 23
Del 3:
Generell info
side 43
Forsideillustrasjon:
Paviljong-akvarell Kristin Anker, 2014
3
4
GENERALFORSAMLINGER
Hankø Fjordhotel & Spa fredag 11. juli:
17:00 Hankø Tennisklubb
18:00 Årsmøte Hankø parkeringslag
18:30 Kåseri: Seilbåtkonstruktøren Johan Anker av Elin Kragset Vold
19:00 Generalforsamling Hankø Vel
20:00 Søndre Hankø Vann og Avløp
21:00 Slutt
Dokumenter for generalforsamlingen Hankø Vel 2014 er utsendt.
TENNISDUGNAD
Lørdag 24. mai, kl 10:00. Ta med arbeidsredskap. Oppmøte ved tennisboden for et par
timers sosialt arbeid. Ditt bidrag kan gjerne være å ta med litt kaffe eller noe godt å spise. Vi
regner med godt fremmøte og hyggelig samvær samtidig som banene blir i topp stand.
Kontaktpunkt: Ole-Jacob Storvik mob. 924 84 647.
HANKØ-DAGEN
Hankøboere, besøkende, venner og bekjente er velkomne til Hankødagen lørdag 12. juli.
Fremmøte 13:00. Det blir leker for barn og voksne, premier, kaker og kaffe til voksne og
brus og boller til barna.
Kontaktpersoner: Cecilie Wiese Porsmyr, tlf. 986 47 319 og Beate Mjaaland, tlf. 0044 7808
727441 og Vibeke Mjaaland, tlf. 926 03 438.
Premier til konkurransene og loddtrekning mottas med takk.
BEACH-PARTY TROUVILLE
Grillene er varme fra kl. 18:00 lørdag 12. juli. Vellet stiller med garnityr.
HANKØ BARN- OG UNGDOMSKULTURDAG 2014
Spennende tilbud for hele familien!
Dato: Tirsdag 22. juli kl 12.00 (Hvis regn utsettes arrangementet til dagen etter)
Sted: Summerhome
Også i år kan barna og foreldre møtes til kulturdag med sosialt samvær. Hva vi skal gjøre?
Vent å se. Ha på tøy som tåler noe søl. Vi skal være ute. Det blir satt stor pris at flest mulig
voksne også kommer da små barn må passes og få hjelp av sine egne.
Det blir servert drikke, kaffe, kringler og boller.
VELKOMMEN!
Ansvarlig: Anne Finngaard, tlf. 995 70 013
JUNIORAFTEN
For ungdom mellom 13 og 17 år!
Hankø Yacht Club og Hankø Vel arrangerer tirsdag 8. juli kl. 18.00 junioraften – quizkveld
– for ungdom mellom 13 og 17 år på Hankø Yacht Club. Vi griller på bryggen og håper på
pent vær. Pent sommerantrekk. En liten egenandel, kr. 100,-, betales ved fremmøte. Resten
er sponset av Hankø Vel.
Påmelding til Hankø Yacht Club på tlf. 69 33 22 21, eller [email protected] innen
7. juli. Spørsmål til arrangementet kan rettes til Danckert Mellbye på tlf. 901 35 242.
Hjertlig velkommen!
5
BOATING IN PARADISE
Din totalleverandør i Hankøsundet!!!!
NY 10T TRUCK FOR BÅTLØFT
DRIVSTOFF HELE DØGNET
RESTAURANT I SOLSIDEN
BÅTPLASS INKL P PLASS FRA KR 3.500,PARKERING PLASSER TIL LEIE
VINTEROPPLAG MED VERKSTED
"FULL SHINING"/REPARASJON
AV SKROG/DEKK
REPOWER/BYTTE TIL NY MOTOR
Tlf 41535333
[email protected]
www.hankomarina.no
6
FOTBALLTRENING
De siste årene har vellet arrangert fotballtreninger for
barn på hotellets bane. Erfaringen tilsier at vi fortsetter
med dette i år også. Det blir trening hver tirsdag i juli.
Ta med fotballstøvler, leggskinn og «fair play»-humør.
Er det noen som kan tenke seg å lede treningene?
Det kan være en ivrig mamma eller pappa,
eller kanskje et par forball-interesserte eldre ungdom.
Ta kontakt med Nick Cherrie,
tlf. 476 79 403 eller [email protected]
SØNDRE HANKØ VA SA – ÅRSMØTE
Fredag 11. juli kl. 20.00–21.00
Sted: Hankø Fjordhotell & Spa
GOLF – FORE I FJÆRA
25. juli arrangeres «Fore i fjæra» (Hankø Invitational). Ved interesse,
vennligst ta kontakt med Eric Skappel, mob: 920 36 530 eller
Morten Chr. Mo mob: 901 18 583.
OPPSLAGSTAVLE
Det er en oppslagstavle montert ved tennisbanene. Hankø Vel minner om at i sesongen vil
all informasjon til medlemmene kunngjøres her samt på postboden.
HANKØLØP FOR BARN OG UNGDOM
I år blir Hankøløpet for barn gjennomført for 3. gang og vi nærmer oss en tradisjon. Den
10. juli ønsker vi igjen velkommen til Hankøløp for barn og ungdom mellom 5 og 15 år. Vi
møtes ved ”klubbhuset” på tennisbanen kl. 13.00 til oppvarming for deretter å gjennomføre
rebusløp i grupper. Antar at vi er ferdige rundt kl. 14.30.
Begge de to siste årene klarte vi å få tak i en aerobicstrener. I år er dette mer usikkert. Om
dere kjenner noen som har erfaring fra aerobics og som kunne tenke seg å oppleve å stå
foran ca. 30 barn som danser i gledesrus, setter vi pris på tips.
Fint om alle kan huske å ta med drikke (mange ble tørste i fjor). Vi sørger for premier til alle
som deltar. Ved spørsmål ta gjerne kontakt med:
Tanja Aarvak på mobil 9778 2478
Harald K. Berg på mobil 9889 3822 eller epost [email protected]
Vi gleder oss til å se mange deltagere!
7
Vestre Bolæren
Vinterlagring av båter
Båtopplag i sikre og varme lokaler
Vi hhar ledige
l di plasser
l
ffor vinteropplag
it
l ffor
båter inntil 33 fot. Hallene holder en jevn
temperatur på 16˚C.
Spesielt god pakkepris på
båter inntil 20 fot!
Vi tilbyr tjenester som vask, stoffing, polering
og service/vinterkonservering av motor.
Båtene kan hentes/leveres etter avtale.
Kontakt oss for et godt tilbud:
Hans Olav Flatland, tlf. 33 32 34 90/ 91 68 90 00 eller mail, [email protected]
Se vår nettside: www.superyacht.no
BEST I DET LANGE LØP
EVENT
BEDRIFTSARRANGEMENT
FESTIVALER
MESSER OG UTSTILLINGER
KULTURARRANGEMENT
PRIVATE ARRANGEMENT
www.obwiik.no
8
HANKØ-KULTUR 2014
Hovedoppslaget - delvis rettet mot Grunnlovsfeiringens blikk på landskapsmaleriet, vi tar
turen til “våre” malere i Østfold.
Temaet i årets midtsider vil ikke holde seg strengt til Hankø, men derimot forlate vår
kystlinje og se på et annet definert emne med hjelp av Leif Østbys bok - Østfold i
malerkunsten - perioden fra ca 1650 til omtrentelig der hvor 1814 begynner.
Som en kunsthistoriker og en østfolding tenkte det hadde vært av interesse å se hvorledes
vårt fylke så definitivt har vært en del av det landskapspanoramaet som kunstnerne i denne
perioden berettet med “pensel” - om vår “ville natur”, festningsanlegg, fosser - “de skjønne
vuer/skuer” alt dette - i begynnelsen - etter oppdrag fra konger/vitenskapelige selskaper.
Dette blir en visuell reise sammen med de store kunstnerne som gir oss en “ voyage
pittoresque”, ser deres berettelse med blyant, akvatint, goauche, ikke minst med
malerpensel, av hva de sydligste områder av Østfold hadde å fortelle i denne perioden. Det
var ikke bare de skjønne skuer som var en bakgrunn for disse malerier, skilderier - det hadde
også en geopolitisk ønske, en årsak. Men - se om du ikke kjenner igjen mange motiver på
en eventuell reise i Østfold, eller blant det som sees på Nasjonalgalleriets utstillinger i Oslo
over temaet - Norge 1814. Tidsbilder. Design og mote. Klassisk Christiania.
Et annet tema som vi så vidt dykker ned i er mer basert på Villa-begrepet - dens Idé. Arven
fra antikken til i dag. Også noen tidsblikk, en sjumilsstøvels.
Ellers så har vi den glede å kunne tilby et kåseri av Elin Kragset Vold på årets
Generalforsamling. Hun er en av to forfattere som har skrevet en bok om
seilbåtkonstruktøren Johan Anker. - Johan Anker. En linjenes mester. For seilbåtentusiaster
burde dette være av et kvalitetsmerke, en glede.
Barna
Barna er ikke glemt i år heller, Bjørn og Anne Finngaard stiller igjen opp med sitt flotte
sommerhus, store hage og med hele den glade familie.
Som i fjor har de laget oppgaver for alle yngre Hankøbeboere, oppgaver som alle deltar
i, løser sammen. En svært god hyggestund for denne gruppen, selvsagt med «boller og
drikke». Se ellers eget oppslag i Sommerprogrammet.
Rydding av vadbukten i fjor var gjort
av denne gjengen. Det var stor innsats,
helt på egen hånd og på eget initiativ.
Kanskje det kan inspirere andre til
innsats? På bildet er William Finngaard
Waagbø, Oscar Hov og Markus
Finngaard Riise.
9
BYGG- OG TØMRERMESTERFIRMA
Nybygg • Tilbygg • Næringsbygg • Restaurering • Rehabilitering
Vikanveien 315, 1621 Gressvik
Telefon: 69 33 21 56 – Telefaks: 69 33 22 76
Mobil: 917 21 205
E-post: [email protected]
Johs. Andersen
Vikenevn. 435 – 1621 Gressvik
Tlf 69 33 21 57 – Fax 69 33 22 03 – Bensin 69 33 25 97
DAGLIGVARE – KIOSK – BENSIN
DIESEL – FARGET DIESEL
10
TENNIS 2014
Styret i Hankø Tennisklubb (HTK):
Andreas Brekke, leder 911 28 283
Einar Juel
988 67 769
Ole-Jacob Storvik
924 84 647
Eivind Astrup
Styret ønsker medlemmene velkommen til en ny sesong på de tre grusbanene ved hotellet.
Alle hyttebeboere på Hankø og omliggende øyer kan bli medlem av HTK. Les mer om
innbetaling av kontingent og betingelser for medlemskap nedenfor.
Klubben har leiet baner fra hotellets eierselskap siden 1965 under rullerende avtaler. I
løpet av fjoråret inngikk styret i Hankø Tennisklubb og Hankø Bad AS en 40 års festeavtale
som løper fra inneværende år. Dette mener styret er i klubbens beste interesse da det
gir mulighet til langsiktig planlegging mht investeringer i banene og annen infrastruktur.
Som en konsekvens av utskillelsen av tennisen fra Hankø Vel i fjor, vil Hankø Tennisklubb
avholde eget årsmøte. Dette finner sted på Hankø Fjordhotell fredag 11. juli klokken 17:00
(samme dag som Hankø Vel årsmøte). Styret oppfordrer og håper på stor deltagelse da det
er en rekke viktige og prinsipielle saker som må drøftes og besluttes av årsmøtet som en
konsekvens av den nye festeavtalen.
Kontingenten for 2014:
Kontigenten på kr 1.500 pr. medlem må betales innen 1.juni til bankgiro 6039 20 25076,
Hankø Tennisklubb v/ Einar Juel, Brochmannsgate 8A, 0470 Oslo. Vær vennlig å markere
klart hvem betalingen kommer fra! Faktura blir sendt til fjorårets medlemmer med kjent
adresse. Andre må selv ta initiativet til å bli medlem og betale.
Kontingenten beholdes på samme nivå som i senere år. I tillegg er det en innmeldingsavgift
på kr 3.000,- for nye medlemmer. Familie nr 2 i samme hytte skal dog ikke betale slik
innmeldingsavgift ved første gangs innmelding.
Banene:
Banene vil år bli satt i stand til Pinse (fredag 6. juni). Medlemsdugnad arrangeres den 24.
mai. Ole-Jacob Storvik fortsetter i rollen som banesjef.
Booking av baner:
Klubben henger opp en krittavle hvor medlemmer skriver seg opp ved ankomst. Er banen
opptatt slik at det blir venting, må minst én spiller oppholde seg ved anlegget for ikke å
miste tur. Man kan skrive seg opp én gang til etter avsluttet spill. Når det er press på banene
kan hvert medlem kun skrive seg opp to ganger pr dag. Reglementet for banebooking vil bli
hengt opp på bua ved siden av medlemslisten.
Tenniskurs:
Thomas Wettergreen arrangerer i år sommerkurs for trettende år på rad. Kursene arrangeres
i ukene 28 og 29 på mandager, onsdager og fredager. Deltagelse, både for store og små,
forutsetter at medlemskap i HTK er tegnet og betalt før kurset starter.
11
12
12
12
Utenom kurstid, vil det i disse to ukene være mulig å ta privattimer på bane 4, samtidig
som de to andre banene vil være åpne for alle medlemmer. Medlemmer som vil ta
private tennistimer på bane 2 og 3 må skrive seg på tavlen og vente på tur som alle andre
medlemmer. Invitasjon til kursene sendes ut med fakturaen for tenniskontingenten, men kan
også fås ved direkte henvendelse til trener Thomas (906 48 132).
Hankø Mixene:
Mini og Junior Mix blir arrangert torsdag 17. juli og Senior Mix lørdag 19. juli. Turneringene
er først og fremst forbeholdt medlemmer. Gjester som bor på medlemmers hytter kan delta
i den utstrekning det er plass og mot en avgift på kr 200,-. Det er ikke meningen å invitere
inn gjester som er aktive turneringsspillere. Påmelding vil som vanlig skje på egne lister som
henges opp på tennisboden i forkant av turneringen. Turneringsreglene blir også hengt opp
her.
Vandrepokalene fra fjorårets turnering bes innlevert ferdig gravert senest 12. juli til Anne
Finngård i ”Summerhome”, det hvite nabohuset til bane 4.
Vi søker en ny ansvarlig for kiosk-utsalget under Hankø Mixen. Hvis du er interessert,
vennligst ta kontakt med Andreas Brekke.
Noen som ønsker sommerjobb?
Klubben ønsker også i år å betale en eller flere personer for å ha ansvar for at banene
blir holdt i orden gjennom sommerferien med vanning, kosting, skyfling, tømming av
søplebøtter osv. Vi ser at dette er viktig for å holde banene i god stand for våre medlemmer.
Er du interessert så ta kontakt med Andreas Brekke på 911 28 283 for mer informasjon evt.
send inn en søknad på mail [email protected].
Vi ønsker alle medlemmer en fin sommer!
Fra Junior Mix 2013. Bildene viser Theodor Porsmyr, Mille Staff, Jens Dammerud Arnesen og
Christine Birkheim Storvik. Vinnere: Mille og Jens
13
Vi åpner for sesongen
6. juni kl. 16.00
Vi har åpent 16.-18. mai!
ÅPNINGSTIDER:
Fredag 16. mai 16.00-21.00
Lørdag 18. mai 12.00-22.00
Søndag 19. mai 12.00-20.00
Bestill bord på telefon: 97 88 62 10
www.hankøsundrestaurant.no
facebook.com/hankosundrestaurant
Adresse: Vikaneveien 409, 1621 Gressvik (ved Hankø Marina)
14
Telefon: +47 95 44 31 24
RYDDEAKSJON TORSDAG 24 JULI 2014 KL 1400-1600 ,
HANKØ SYD
”Etter bare to nasjonale strandryddedager svarer hele
1 av 3 nordmenn at de er kjent med strandrydding og
Strandryddedagen. Og nærmere 9 av 10 nordmenn
svarer at de gjerne deltar på strandryddeaksjoner for
å holde kysten ren”.
Kilde: Ryddenstrand.no Sjekk også nettstedet Hold Norge Rent.no
For fjerde år på rad arrangerer Hankø Vel vår
egen strandryddeaksjon for å ta vare på natur og
miljø i strandsonen på Hankø. I Trosvika er det i
sommerferiene 2011 og 2012 samlet inn ca 3 tonn
søppel under vellets ryddeaksjoner. I Bringebærbukta
samlet vi inn over ett tonn sommeren 2013, nå tar vi
en ny økt i Bringebærbukten og fjerner resten!
BLI MED DU OGSÅ!
Møt opp torsdag 24 juli på Hankø Plads kl. 13.45. Herfra følger vi stien fra enden av
Meidells jorde mot Ekkodalen og tar av stien mot Bringebærbukten mellom Karibukten
og Ekkodalen. Styret har innkjøpt plasthansker og søppelsekker, og serverer pølser og
forfriskninger. Det er fine jettegryter i området, vel verdt å se. Skjærgårdstjenesten henter
søppelsekkene etter avholdt ryddeaksjon.
Vi håper du legger turen om Bringebærbukten den 24 juli!
Hankø Vel, Marianne Rytter Huseby, mobil: 95 41 59 66
RYDDING AV VEIER
Hankø Vel sitt ”rydde turveiene-prosjekt” fortsetter i år
som de tre foregående årene. På grunn av behovet for
tungt utstyr (traktor, slodd, o.s.v.) har familien Holm
påtatt seg jobben å utføre dette. Planen er at det vil bli
trukket en slodd over veiene for å fjerne det høye gresset
som vokser frem utover sommeren. Vellet takker familien
Holm for dette engasjementet.
15
Fra ryddeaksjonen 2013
CURRENT TACK LAYLINE
WAYPOINT
TRUE WIND
TIDE SET AND RATE
OPPOSITE TACK LAYLINE
Introducing SailSteer
For Cruising or Racing
Whether you’re chasing your next title or simply cruising to the next bay, B&G’s unique SailSteer feature
combines all the essential sailing data. From Heading, Wind, Laylines and Tide to Wind Angle Target indicator
and Wind Shift Sectors, trust SailSteer to handle the numbers so you can enjoy a perfect day on the water.
Exclusively available on:
NE
NE
Zeus2
W
W
Zeus Touch
H5000
Scan this QR code for
more information.
www.bandg.com
16
A PASSION FOR SAILING
SEILSKOLE
Hankø Vel arrangerer også i år seilskole.
Seilkurset er for Hankøs og omegns unge beboere og går i perioden 21. til 25. juli.
Nærmere detaljer vil være å finne på www.hankovel.org under menyvalget ”Seiling”.
Informasjon kan også fås ved henvendelse til Eirik Jøntvedt eller Danckert Mellbye.
Målgruppen for kurset er barn i alderen 8-15 år, og kursets vanskelighetsgrad tilpasses
barnas ferdighetsnivå. Kurset går fra mandag til fredag, alle dager fra klokken 10 til 15. Lunsj
hver dag er inkludert i kursopplegget. Hankø Yacht Club vil bli brukt som samlingssted.
Foruten seilingen vil forholdene også ligge godt til rette for bading og andre sosiale
sommeraktiviteter. Alle deltagere må kunne svømme og være tilstrekkelig utstyrt med
flyteplagg og klær.
Kurset baserer seg i stor grad på bidrag fra frivillige, og dette er helt nødvendig for å kunne
gjennomføre et slikt opplegg. Det er en forutsetning for gjennomføringen av kurset at en av
foreldrene, på rundgang, følger kurset hver dag.
Mulig behov for at det stilles båter til disposisjon vil bli avklart før kursstart. Kursavgift vil
ligge på ca. kr 1.600,- for barn av medlemmer av Hankø Vel og kr. 2.600,- for barn av ikkemedlemmer. Forskjellen skyldes at Hankø Vel sponser kurset med kr 1.000,- pr deltaker hvis
foreldre er medlem.
Vi har et begrenset antall plasser, og påmeldinger registreres i den rekkefølgen de kommer
inn. Påmelding gjøres fortrinnsvis på e-post til [email protected] eller på
telefon 906 07 975 (Eirik Jøntvedt), seneste påmelding 20. juni. Påmeldingen bør inneholde
navn på deltaker, fødselsår, tidligere seilerfaring, evt. opplysninger om egen båt, eventuelle
allergier samt foresattes kontaktinformasjon (mobilnr. og e-postadresse). Vi vet at interessen
for kurset er stor, så det lønner seg å være rask med påmelding.
Spørsmål? Kontakt Hankø Vel Seiling ved Erik Jøntvedt (906 07 975) eller Danckert Mellbye
(901 35 242)
17
Se flere gulv i ulike miljøer på:
www.boen.no/Floorstudio
18
SEILAKTIVITETER SOMMEREN 2014
Periode
24. mai
19.-21. juni
20. juni – 22. juni
26.-29. juni
1. juli kl 16.00
8. juli kl 16.00
13. juli kl 12
16. juli kl 16.00
17-18. juli
22. juli kl 16.00
21.-25. juli
23. juli
29. juli
Arrangement
Bedriftsseilasen
Watski Twostar
Hankø Race Week - Big Boat
Hankø Race Week – One design
Killing – Treningsseilas - Kællen
Killing – Treningsseilas - Kællen
Hankø Rundt – Kom med den
seilbåten du har til HYC – alle med
seilglede er velkommen
Killing – Tune up NM
Killing - Norgesmesterskap
Killing – Treningsseilas - Kællen
Seilkurs for barn og unge
Tre på Hankø – De vakre og blanke
møtes - Trebåtlunch
Avslutning KKK køpp – Gabrielsen
slippen
Arrangør
Fredrikstad Seilforening
Fredrikstad Seilforening
Kongelig Norsk Seilforening
Kongelig Norsk Seilforening
Kællen Killing Klubb
Kællen Killing Klubb
HYC
Kællen Killing Klubb
Kongelig Norsk Seilforening
og Killingklubben
Killingklubben
Hankø Vel
Hankø Yacht Club
v/[email protected]
Kællen Killing Klubb
Vinnere av Killing NM 2013.
Rormann Jacob Stolt Nielsen og mannskap Kristian Nergaard.
19
Hankø Sommeren 2014!
Kvinnelist med døden til følge!
Vår storsatsning for sommeren
2014. Musicalen bygger på det
uløste «Køber Mysteriet» på
Hankø. Forestillingen spilles
torsdag, fredag, lørdag og
søndag med premiere den 17/7
og fram til den 2/8. Ring oss for
reservasjon av billetter!
Viktig å notere seg:
• Seilerkroa er åpen i påsken
og hver helg i mai, inkl 17/5
• 26 – 29/6 Hankø Race Week
• 11/7 Generalforsamling i
Hankø Vel
• 12/7 Hankø dagen
• 17/7 – 2/8: Kvinnelist med
døden til følge
For ytterligere informasjon:
69 38 28 50
[email protected]
20
Spesial pris på treningsrom, svømmehall
& Spa for Hankø beboere
JAN EIRIK WILHELMSEN
Det er utrolig at man ikke skal høre latteren hans lenger. Hankø Vels mangeårige formann,
en aktiv, vittig, fleipende, men alltid så grundig, ærlig mann og familiefar i all sin ferd, er
død. Jan Eirik Wilhelmsen døde den 25. januar i år etter en kortere sykdomsperiode. Og det
er ufattelig at han ikke skulle få leve lenger.
Jan Eirik hadde sin utdannelse fra Sjøkrigsskolen i Bergen. Han tjenestegjorde i flere år i
marinen, hadde sine senere teoretiske studier fra NHH og BI, samt Forsvarets stabsskole, og
avsluttet yrkeskarrieren som kommandørkaptein i 2011
Som leder av Hankø Vel gjennom mange år maktet han å revidere og revurdere Hankø Vels
arbeidsområder og -måter i en god og moderne retning. Og man kan trygt si at han forble
på sin post, selv om formannsvervet har gått videre. Veien, eller skal vi si «koordinatene» for
veien videre, ligger godt plassert i riktig retning, slik Jan Eirik utformet den.
Jan Eirik var inderlig opptatt av at alle barn på øya skulle møtes og danne nye gode bånd
til beste for alle. Hans kodemeldinger til vellet i den forbindelse var: Vi må starte våre
aktiviteter tidlige i sommerhalvåret, for da kan alle få tid til å bli kjent så tidlig som mulig.
Helga, Jens Petter, Preben, Emilie og Agnes var hans «skip, hans matroser». Han videreførte
dette til Hankø Vel. Hans «skip» skulle seile i rolige, men «riktige farvann». Det har vært en
glede å få arbeide som mannskap for vellet sammen med Jan Eirik!
For Hankø Vel,
Wenche Lamark og Sven Barlinn
21
Nye maskiner
til ditt
snekkerverksted?
Billingstadsletta 30, 1377 Billingstad
tlf.: 66 77 89 00, www.falkenberg.no
22
KULTURDAGEN 2013
Familien Finngaard måtte spise mye egg sist vinter. Det for å kunne samle nok eggkartonger
til barnas kulturdag 2013. Vi sprayet alle kartongene blå eller grønne, og de ble da
utgangpunkt for forskjellige små verdener og dekorasjoner som barna skapte med sin
fantasi, litt forskjellig materiale og limpistoler.
Det ble heldigvis nok, og barna laget hver sin meget individuelle og fantasirike verden.
Ved hjelp av trekuler til hoder, filt, ull, trepinner, skjell, kongler, ble hver eggkartong
forvandlet til popband, jakt- og fiskemotiver, vennegjenger, familier etc.
Barns fantasi har ingen grenser, og det var utrolig moro å høre barna diskutere seg imellom
hvordan de hadde løst sin oppgave, og hva de hadde tenkt.
En liten ring med takker ga straks assosiasjon til konger og dronninger, en pinne som kunne
ligne et gevær ble våpenet til en jeger. Noen hadde et meget estetisk utgangspunkt med
veldig bevisst plassering av elementene og bruk av få og gjennomførte farger.
Utfoldelse i kreativitet er viktig i en balanse mellom andre fag som matte, norsk og engelsk
og fysisk utfoldelse. Tar man i bruk begge halvdeler av hjernen, styrker man helheten. De
som får være kreative og som får lov til å utvikle denne siden ved seg, blir også bedre i fag
som matte og engelsk. Det ene styrker det andre.
Derfor er det ekstra stor glede å kunne ta i mot så mange flotte barn. På Hankø får alle brukt
kroppen sin, full fart med løping, tennis, bading og lek, herlig da også med en dag med
kunstnerisk utfoldelse. Norsk, engelsk og matte tar vi igjen til høsten, men kjenner jeg barna
rett er det nok også en del hyggelig lesning i sommerferien.
Tusen takk til alle fremmøtte, store og små. Håper dagen skapte gode relasjoner og hygge for
alle.
Hilsen fra oss, Anne og Bjørn Finngaard, Summerhome
Fra kulturdagen 2013
23
HANKØ VEL
Grunnlovsjubileet.
Østfold - Perioden før 1814 - i billedkunsten - blikk i arkitekturen
Enkelte erfaringer.
I sin innledning til boken “Norge 1814. Tidsbilder. Design og mote. Klassisk Christiania”
utgitt i anledning Grunnlovsfeiringens utstillinger i Nasjonalgalleriet, Kunstindustrimuseet,
og Arkitekturmuseet i Oslo, legger Audun Eckhoff frem tanker fra Carl Wille Schnitler om
hvorledes kunstlivet rundt 1814 kunne knyttes til en europeisk sammenheng.1
Så hva har “1814” - dette - med Hankø å gjøre, kan man saktens spørre. Noe i det hele tatt?
Hadde vi noe annet på Hankø rundt 1814 enn tre husmannsplasser, grønne skoger og havet
der ute? Hva med rett etter 1814? Innledningsvis og enkelt sagt - Hankø på denne tiden er
en del av Elingaardsgodset, så kanskje Elingaard er det rette stedet å søke, i et nordisk og
europeisk perspektiv? Kanskje ikke? Vi har tatt opp “temaet” Elingaard Àere ganger i vårt
alles hefte, så denne gangen vil jeg i utgangpunktet Àytte blikket andre steder.
Så hva leter jeg etter - vi? Hvilke perspektiver ser vi? Hva fant jeg? Noen valg er gjort,
erfaringer funnet.
Jeg vil søke erfaringer i Østfold, mer presist i den visuelle kunsts verden, blant annet i
portrett- og landskapsmaleriets mange “ansikter”. Jakten etter Hankø under paraplyen
1814 vil forlate Hankøs kystlinje, og tar i stedet et dykk ned i den visuelle kunst i Østfold,
samtidig som jakten og dykket innskrenker seg til den kunst fra noen av de kunstnere som
oppholdt seg en stund i Østfold - de Àeste av disse før 1814. Jeg vil også se på en “del”
arkitekturbegreper som ble utviklet langt før 1814, sentralt blir Villa - begrepets ”ansikter”
- dens idé - dens kanskje opprinnelige mytiske karakter. Ser vi “perspektiver” av dette i
Østfold? Selvsagt, men hvilken arv trekker den på?
Tidsbildene av både portrett, landskap og arkitektur i et hvert land og en hver periode har
alltid en historie bak seg. Det er “noe og noen” som har vært med på å utvikle synlige og
usynlige bånd, videreført, har vært med på å forme, og de¿nere vår oppfattelse av hvem
vi er. Karaktertrekkene. Kulturelle bånd som veves mellom landene, mellom mennesker.
Idéene, de langsomme og hurtige svar, av nødvendighet, av behag. Bånd blir sydd sammen,
perspektivene fremtrer - opp mot 1814, for den saks skyld - “alltid”. Så - hvilken tidsperiode
velger jeg ut? Vi har tidligere hatt adels- og setegårder i Østfold. Ganske mange. Vi har
skog, tømmer, trelast, fjellpartier, fossefall, vann, havet der ute, vannveiene. Vi hadde
jernnverk, hadde deltatt og deltok i grensekriger og i kamper, slik vi ligger til i terrenget
1
Norge 1814. Tidsbilder. Design og mote. Klassisk Christiania. Oslo, Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur
og design 2014 ,6.
24
mot Sverige, slik landskapet vårt er formet, og selvsagt - det var trefninger i Østfold også
i denne perioden opp mot 1814. Østfold var viktig, militært sett, både øst- og sydfra - som
alltid. Østfold var en de av mange “portnerområder” landeveien inn til Norge. Topogra¿ens
linjer var det således viktig å kjenne til, rent geopolitisk. Og det blir - rent kunstnerisk tegnekunsten og malerkunsten som blant annet deltar i denne kunnskapsformidlingen, mer
elller mindre etter oppdrag fra konger eller/og støttet av Vitenskapelige Selskaper. Private
oppdrag. Utdannelsen for tegne- og malerkunst foregikk stort sett ved skoler i København,
eller for dem som var heldige - om interessen og muligheten lå der - ¿kk en opplæring ved
ingeniør- og krigsskoler i Danmark, eller ved reiser til “skoler”, erfaringsopphold i utlandet.
En egen norsk tegneskole kom først etter 1814 - i 1818.
Den visuelle kunst i Østfold har en lang tradisjon alt fra bronseladeren. På Elingaard og
ganske så mange andre steder i Østfold ¿nnes det spor av denne tids kunst. Men vi stuper
derfra fremover i tid, til midten av 1600- tallet. For her ligger en begynnelse til en tradisjon
innen den tegnede- og malte kunst som på mange måter skyter fart under 1700- og 1800tallet. Portretter, men også de tidlige topogra¿ske tegninger, risser, skisser utvikler seg
langsomt fra ren topogra¿stil og tegning av “kart”, til prospektmaleriet og får i sin tid
“avleggere” i landskapmaleriet først og fremst i hollandsk/fransk stil og karakter. Naturen den skjønne, den ville, den romantiske, dens mytiske karakter i landskapet i Norge, i Østfold
blir “beskrevet” på lerrettet slik samtiden ønsket det.
Portrettkunstens formspråk vil utvikle seg fra det rene representasjonsportrettet - anebildet
- til en mer naturalistisk/realistisk portrettstil en tid før 1814.2 De portretterte ¿kk “lov til å
være seg selv lik”, om enn i en noe “forskjønnet” utgave. Realismen og naturalismen innen
portrettkunsten - som innen landskapsmaleriet - etter sin begynnelse på 1700- tallet - lå
fremdels noen “dykk unna”.
Audun Eckhoff - peker på at “fremveksten av et nasjonalt kunstliv rundt 1814 foregikk
under store samfunnsmessige endringer …)”, ikke minst var den unge norske staten på
leting etter sin egen identitet, en identitet men også i høy grad preget av tidens europeiske
strømninger…)”3
Så, hvor ligger Ariadnes trådnøste gjemt i Østfold? Hvilke perspektiver nøster hun opp for
oss?
2
Hvorledes portrettstilen utviklet seg frem til en mer personlig karakterstil i denne perioden mot 1814, kan
man se på portrettet av lille 5-årige James Collett. (Østby s 66). Et barn - James - har blitt fremstilt, et barn
og ikke et barn med “en voksen attityde”. Portrettet, malt av Hosenfelder en gang rundt 1792, viser oss
James, 5 år, sittende avslappet på en stol, ikledd en beige, brun stripet dress, pyntet med en stor omfangsrik
hvit rysjekantet krage, stor sort hatt, det ene benet er trukket inn mot kroppen, (forkortningsteknikk), har
sorte myke sko på benene. James lener seg inn mot bordet, med en arm hvilende på bordkanten, hvorpå det
er plassert en lekehest med vogn. se Østby, Leif. Østfold i billedkunsten, 66. Dette maleriet kan også sees i
Nasjonalgalleriets utstilling i Oslo over Grunnlovsfeiringens utstillinger.
3
Norge 1814. Tidsbilder. Design og mote. Klassisk Christiania, 6
25
Jakten, letingen etter identiteten innen den visuelle kunsts del for Østfold, vil først ta oss
til landskapet rundt Halden, Fredrikstad, Sarpsborg. Med arkitektoniske briller, vil jakten/
blikkene, ta oss til Christiania, nevne Bogstad, Elingaard, Rød herregård og annet.4 Jakten
vil bli todelt, men hovedtyngden, blir delt mellom søket etter portretter, prospektmalerier
og landskapsmalerier innen visuell kunst, og så til et begrenset søk av hva som handler
om arkitektur, dvs til “det kontemplative liv”. Her vil det handle om noen få elementer fra
patrisierhjemmene - paléene med tilhørende hage. Hvilken arv trekker så den på?
Oppgavens temaer, er for stor for Hankø Vels` midtsider om alt skulle skrives. Det har
blitt stort nok. Men - valgene vil gi oss en linje om en retning, hvem “begynte”, hvilke
perspektiver, strømninger og tradisjoner fanger vi opp fra Østfold i denne tidsperioden fra
malere, kunstnere - de som skapte presedens? Jeg er på jakt etter en tråd fra ca 1650 og
videre fremover, for Østfold sin del.5
La oss stoppe opp med den visuelle kunst. Portrettkunsten - enkelte
utvalgte emner - malere.
Inntil 1814 blir kunsten forbeholdt de få, og kunstnerne er stort sett utlendinger, ofte danske,
eller tyskfødte/hollandske danske malere. Ser vi på portrettkunsten i tiden rundt 1650, ser vi
at de avbildede - bortsett fra kongelige og deres familiers portretter - stort sett var fra adel,
presteskap, de var embedsmenn, stattholdere, bemidlende mennesker. I middelalderen hadde
man høgsetetavler høyt opp på veggen ved noen “bemidlende” bønders høgsete - hans
plass. Nå skal det lages aneportretter av store og mektige familieslekter, som blant annet
Werenskioldfamiliens. Denne slektens “grunnlegger” heter Werner Nilssøn (1625-1695),
kommer fra Danmark, slår seg ned i Fredrikstad, gifter seg “godt”, overtar i tur og orden
både den adelige setegård Borregård, så senere, Hafslund - en enda større gård.6
Portrettkunsten i så fall er et interessant tema. Den vil, som Østby peker på, være av kulturog personhistorisk verdi. Beretter om datidens bemidlende, vi ser deres omgivelser - det
ønskede, gir tanker, ønsker, ideer, gir impulser til omverden. De har elegante antrekk i tråd
med samtidens europeiske stil, bakgrunnsmotivene i maleriene er oftest enten enhetlig i
4
Det er nesten litt pussig, for der hvor jeg starter i oppgaven med den visuelle kunst i Østfold - på midten
av 1600- tallet - da, på denne tid, brenner det meste av bygningsmassen på Elingaard, hvem vet hva som
kunne ha hengt på de vegger av visuell kunst, prospekter som kunne ha ligget i “skuffer og skap” - i
arkiver, for ikke å snakke om hva som lå skjult i “statspapirer “ fra denne perioden. (1645 - perioden under
riksadmiral Jens Bjelke), Omtrent 100 år senere, i 1746, brenner hovedbygningen på ny. Hvorledes ble
samtidsstilen fulgt opp? Haveanlegg, beskyttelsesvoll? Her burde jeg kanskje hatt et eget kapittel om den nye
hovedbygning på Elingaard fra 1700 årene - interiørt, eksteriørt, “malerier”, stiltypen -? men denne gangen
vil jeg la Elingaards bygningsmasse ligge. Det er ideen om at Elingaard med sin gamle kultur - interiørt,
eksteriørt, historisk som “kanslerbolig” rett og slett ligger der, har en “beskyttende” rygg og front mot
Hankø, som i denne sammenheng for meg er like interessant. Nærheten til “noe”.
5
Kildegrunnlaget for omtale/tolkning av kunstneres arbeid - i denne artikkelen - ¿nnes i boken : Østby, Leif.
Østfold i billedkunsten. Rakkestad: Valdisholm Forlag a.s., 1988. (se ellers bak i artikkelen)
6
Østby, Østfold i billedkunsten, 41
26
fargetonen, eller har noe av det rent mytiske, eller en sans for det dramatiske, nesten den
barokke teaterscenes “voldsomme” dekor, hvis det da ikke handler om manierte eksotiske
ukjente landskapsscener. Bakgrunnsmotivene vil skifte med tid og stil. Portrettstilen utvikles
på samme måte som landskapsmaleriet vil gjøre - fra det formelle og stringente til en mer
naturlig holdning av hva er ”naturlig/realistisk”. Portrettene vil fremstille personene enten
i hel¿gur, 3/4 størrelse, eller med bare ansikter og skulderpartier. Portrettenes personer
er selvsagt - for denne artikkelens del - kjente østfoldmennesker, blant andre de nevnte
Werenskioldene. Vi ¿nner et helportrett av Jens Werenskiold, malt ca 1725 av Johan
Hoffmann, vi ¿nner søstrene Roll i Spydeberg, (nesten helportrett - malt ca 1700), vi
møter ekteparet Peter og Anna Elieson på Hafslund (helportrett - malt ca 1760), det lages
mange presteportretter, deres ektevidde, og vi ser en nydelig og skjønt fremstilt Cathrine
Marie Thaulow, (Moss-området), malt ca 1750 av Peder Lyders Dyckmann, og en myndig
fremtredende Carsten Nielsen Tank, (malt ca 1730), den angivelige første eier av Rød
herregård. Vi kommer innom Rød herregård senere. Men uansett - portrettkunstens idé
de¿nerer familiens viktige, vellykkede mennesker. De som - i denne sammenheng - setter
maleriske spor etter seg - i tiden - i Østfold.7
Av portrettmalere som er spesielt interessant for Østfold, ikke minst for Haldensområdet,
er Heinrich Christian Friedrich Hosenfelder. Hans navn dukker opp rundt 1760. Han blir
en ettertraktet maler og vil blant annet bli sterkt forbundet med Herrebø Fajanse, hvor han
har designet/formet de luftigste rocailler, naturens mange ”ansikter” i rokkoens formspråk.
Hosenfelder blir sent ”oppdaget” innen senere “beskrivere” av den visuelle kunst i Østfold.
Pussig egentlig, som Østby kommenterer, når man ser omfanget av hva han har prestert.
Han blir av mange ettertraktet som den mest dyktige kunstner i Østfold på 1700- tallet innen
portrettkunst, ikke minst når det gjelder å skildre menneskers karaktertype, med sin store
innlevelse og med en utpreget malerisk rikdom.8
Et par portretter som vekker vår interesse fra Hosenfelders hånd er av ekteparet Hieronymus
og Else Bassøe datert til 1780- årene. Hieronymus Bassøe var kanselliråd og sorenskriver
i Rakkestad. Han etterlot seg artikler om hvorledes utvikle landbruket generelt - og for
Rakkestadområdet i særdeleshet - til en god formålstjenelig næringsvei. Portrettet av
Hieronymos Bassøe er fremstilt i halv legemlig størrelse, i 3/4 pro¿l vendt mot betrakter,
hans hånd delvis skjult i vesten, håret dekket med en lys parykk, ansiktets kinn ganske
“rødmusset pyntet”, ellers så fremstilles han med en rolig, ganske så kjølig attityde. Ønsket
han å fremstå som en mann med myndige karaktertrekk? Teknisk er maleriet utført med
myke, relativt dekkende lange penselstrøk. Hele maleriets hovedpalett ligger i en rødbrun
lilla tone. Denne fargetonen gjelder også hans relativt lange frakk, mens skjorten med
blonder, vesten, samt foret i hans frakk har fått en hvit, sølvskimrende fargetone. Palettens
to fargetoner står i en “kjølig harmoni” til hverandre, selv om rødt generelt blir ansett som
en varm tone. Men her gir fargekombinasjonen - den røde med en sterk sølvhvit palett - en
streng attityde og holdning - gir karakter til personen selv? Bassøes hustrus portrett har
7
Østby, Østfold i billedkunsten, Jens Werenskiold, 43, Søstrene Roll i Spydeberg, 44,45, Peter og Anna
Elieson, 46, Cathrine Marie Thaulow, 49, Carsten Nielsen Tank, 50,
8
Østby, Østfold i billedkunsten,, 59-61. Se forøvrig note 2.
27
samme fargetoner på klesdrakt og bakgrunn, samme holdning til attityde som mannens,
men med en mulig mer personlig karaktertrekk fremtonet. Men hvorfor denne samme
fargetone på begges klær og antrekk? Ligger det her en gjemt verdiholdning til hva begge
står for i Rakkestad, omegn? Hun fremtrer som en ferm kvinne, har rolig attityde, bærer en
rikelig utringet silkekjole, pyntet med brede rysje- og blondebånd. Store sløyfer i samme
farger som kjolestoffet avslutter rysjebåndene ved overlivets dype halsutringing samt ved
ermkantene. Maleriene er sannsynligvis malt i samme tidsrom rundt 1780-årene, da begge
hadde passert sin ungdom.9
En liten tanke om hva Østby kommenterer om portrettenes fortelling ad samtidens holdning
til en europeisk stil (se over). Else Bassøes blonde- og rysjepynt langs halsens kant med en
stor avsluttende sløyfe - den samme “dekor” maler Hosenfelder på et portrett av både Fru
Anne Helene Vosgraff f. Trochmann Knap (1783?), og på et portrett av fru Polly Harritzleff.,
(ca 1787), og faktisk Àere liknende portretter hvor samme “dekorpynt” fremtrer, om enn i
en nyansert form.10 Hva tyder dette på? Liker Hosenfelder denne dekortypen på “alle” sine
kvinnelige portretterte, er det hans spesielle kjennetegn, er det en “klesstil”, en “mote” blant
tidens kondisjonerte kvinner, eller snakker vi her om en holdning til stil og portrettype fra
kunstnerens hånd? Hva med muligheter, ganske enkelt, til stoffkjøp? Kanskje forklaringen
trekker på Àere muligheter, årsaker - det tidstypske?
En ny trend trer i alle fall frem i portrettkunsten etter 1750- tallet, en trend som vi ser, setter
tydelige spor frem mot 1800- talls portrettmaleri. Det mer menneskelige, personlige trekk,
trer nå frem, fremfor det oppstilte aneportrettet, (se over i note 2 om portrettet av 5-årige
James Collet, malt ca 1792), en utvikling fra europeisk/engelsk erfaring og stil. Personlige
og mer realistiske menneskeportretter ser dagens lys. En som er med på å utviklet denne
stilen var “vår” Hosenfelder. Hosenfelder levde lenge i Østfold, utviklet seg gjennom Àere
år i sin spesielle maleriske stil, bodde noen år i Rakkestad området, (Bassøe-portrettene),
Àytter tilbake til Sarpsborgområdet, dør i 1805 som en gammel mann og blir begravet ved
Tune kirke, i nærheten av Sarpsborg.
Vi skal over i et annet område innen malerkunsten og ser nærmere på topogra¿ske bilder,
prospektmaleriet - landskapsmaleriet.
Topogra¿ske tegninger - prospektmaleriet - landskapsmaleriet.11
Jacob Coning (1648-1724), kommer til Norge fra Holland via København rundt 1685. I
9
Østby, Østfold i billedkunsten, 58,59
Østby, 58, 59, 60, 61, 64. Bildet av Fru Anne Helene Vosgraff. f. Trochmann Knap kan også sees i
Nasjonalgalleriets utstilling over Grunnlovsjubileet.
11
Om topogra¿tegninger/bilder, prospektmalerier, landskapsmalerier ol., se: Mørstad, Erik: Malerileksikon.
Teknikker, motivtyper og estetikk. Oslo: Ad Notam Gyldendahl, 1998.
10
28
følge Østby hørte han til en velkjent hollandsk malerfamilie, med kunnskap og erfaring fra
Rembrandt, hvis malerskole Conings onkel hadde deltatt ved.12
Coning var kjent som en dyktig landskapsmaler, og ble i 1698 utnevnt til kongelig
hoffmaler. Kongens oppdrag for Coning var å male norske landskapsmotiver generelt, men
også spesielt områder hvor festningsanlegg, forsvarsverk, og fosser skulle være en del av
landskapspanoramaet. Han maler Àere prospekter av byer med omgivelser som Halden
og Fredrikstad, Sarpsborg, hvor de mest nitige studier av omgivelsene var et krav. Det
skulle kunne anvendes som “kart”. Halvparten av hans norske motiver - landskapsbilder
- hadde befestningsverk, eller fosser sentralt plassert i billedÀaten.13 Denne malen, denne
motivkretsen blir det bærende fundament for hva som tegnes og males innen landskapbilder
fremover mot midten/slutten av 1700- tallet fra Østfold. Sarpfossens kraftige sprell, eller
milde vannføring, uansett hvem det er som “maler” Østfold, har gjort denne fossen populær,
et svært ønsket motiv, enten verket er bestilt av konge eller ikke.
Vi ser at Coning i 1699 har malt et prospekt med tittel “Halden sett fra festningen”, og et
annet, “Halden sett fra Rødsparken”(ca samme tid), videre to prospekter fra Sarpsfossen
hvor det ene viser Sarpfossen med stor vannføring dog ikke “vill”, og hvor fjell- og
bergpartier er malt ganske så “knudrete” med korte, “runde” penselstrøk. Hans bilder har
nitide studier av mennesker, oftest plassert i nedre billedÀate i enkle eller små grupper, og
tyder på at de er malt etter skissestudier. Personene er alltid opptatt av gjøremål, men har
rolige bevegelser, som om det er stillbilder. Muligens nyder de det panoramet som “vuene”,
utsikten gir for både maler og betrakter, hvis de da ikke nyder en idyllisk stund i pastorale
omgivelser. Selv Sarpfossen - som en ville anta, og som man ser senere i noen andre
prospekter der de er fremstilt langt villere i sin naturkraft - den er hos Coning en del av det
pastorale landskap med rolige store vannføringer, “aldri” blir gitt dens voldsomhet som
andre malere gir fossene. Kanskje det er årstidene det kommer an på? Uansett - denne type
bilder blir nesten fotogra¿sk i sitt innhold.
Disse maleriene blir etterhvert også hva man også kaller Vuer .Teknisk tegner man med
blyant, eller/ og med farger, man anvender akvatint (etsing) og goauche teknikk (vannfarge
med dekkende farge, lik akvarell). Kobberstikk. Vuer blir en samtidens reisekatalog
-”voyage pittoresque”.14 Pittoresque eller ikke - det er de militære anlegg, fosser, elver,
anlegg i byer, kirker i en ellers “vakker” landskapskildring som er viktigst. Dette blir
gjengitt harmonisk, med sterkere eller svakere palett, og det er en evighetens idyll i
landskapet.
Kunstnere som følger i denne trenden innen malerkunsten er blant andre nordmannen
Poul Isac Grønvold, men vi skal stoppe litt ved igjen nok en utlending i Østfold av tysk/
dansk herkomst - Matthias Blumenthal (ca 1719-1763). Hans malerier har den samme
prospektbeskrivelse av den østfoldske natur, by- og festningsanlegg som Conings, men
12
Østby, 67.
Østby, 67
14
Mørstad, Malerileksikon, 318.
13
29
Blumenthal har somme tider en annen palett enn Jacob Conings, og en noe anderledes
vektlegging av forsvarsanlegg.
I Blumenthals “Halden sett fra Sauøya” (ca 1746) og et annet prospektmaleri fra hans hånd
- “Utsikt over Halden” fra samme tid, så ser vi at Blumenthal vektlegger mennesketypene
i sine maleriene forskjellig. I hans “Utsikt over Halden” - med en sterk blå og rød palett har hans mennesker mer karakterer av ¿gurer fra et “eventyr”, høylyssatt i billedets nedre
kant, sammen med plankestabler og saueull(?), mens i “Halden sett fra Sauøya” (tydeligvis
ikke langt unna samme sted - fremdeles med “saueull), har hans menneskeskikkelser blitt
relativt store, langt mer levendegjort enn i det forrige omtalte maleriet. Ser vi allerede her
en utvikling fra hans hånd frem mot det å fremstille mennesker på en “ny måte”? Eller er
det, for Blumenthal sin del, at han er i ferd med å utvikle sin egen karakterstil/form på de
menneskene han maler? Hans interessefelt? Men tilbake til Blumenthal, hans “beskrivelse”
av Halden sett fra Sauøya. Byens boliger, hus og kirker er nitidig og sirlig fremstilt/tegnet
inn, mens festninganlegget - i billedÀatens fjerne og øvrige billedkant - blir innhyllet i
en atmosfærisk kappe av avstand og fjernhet, nesten romantiserende. Perspektivlinjen
gir dybde til forsvarsanleggene der de ligger på toppen av “fjellet”, får de lyseste farger i
landskapspaletten og lar nesten festningens anlegg forsvinne inn i et nesten romantiserende
landskap, selv om tiden innen kunsten ennå ikke er helt de¿nert “romantisk”.
Vi skal se litt nærmere på bildet “Halden sett fra Sauøya”. Vi ser her en nesten modernistisk
legemsbeskrivelse på et par av menneskene. Maleriet er todelt i billedÀaten mellom en
relativt klart adskilt nedre og øvre sone. I deler av øvre sone ligger byen Halden, tegnet,
malt med en pietetsfull gjengivelse av hus, kirke og byanlegg, mens fjellet med festningen
bak fremstår i en atmosfærisk “fata morgana stil” der fjellet ligger omhyllet i en svak
“tåkedis”. Reelt? Blumenthal legger stor vekt på denne atmosfæriske stillstand/avstand,
gjør det romantisk og forlokkende? Derimot, i billedÀatens nedre sone, med vann, tømmer
og noen arbeidere, ¿nner vi maleren selv sittende sentralt, stort fremstilt foran et tegnebord
med “tegnerammen” foran seg.15 Øvrige mennesker er nesten bare skisseaktig gjengitt, har
tydeligvis ingen annen funksjon i billedÀaten enn det å være rene silluetter for maleren selv,
utfører ingen handling, lager kanskje en ønsket kontrast til maleren selv.16 (hadde jeg ikke
visst bedre ville jeg ha sagt at hans ¿gurer “fremskynder” den formen man kan se i et av
Gaugins malerier, ca 150 år senere). Det som utpeker seg her i “Halden sett fra Sauøya” er
i hvilken grad menneskene får en størrelse, en noe mer naturlig levende legemlig form der
de fremtrer, enn kanskje tidligere kunstneres uttrykk. Blumenthals farger, hans palett, har en
kaldere blå tone, selv med røde innslag, i disse to bilder enn den hos Conings, som er langt
rikere i paletten.
Hva som formidles fra slutten av 1700- tallet og begynnelsen av 1800- tallet blir den
maleriske beskrivelse av den østfoldske “ville” natur, malt med jevne rolige penselstrøk.
15
Det å anvende en ramme - et rutenett foran prospektet eller det du skulle male var allerede en
“opp¿nnelse” fra Albrecht Dürers dager - ca 200 år tidligere. se Østby, Østfold i billedkunsten, 76.
16
Blumenthal reiste forøvrig til Bergen etter noen år i Østfold, for å utvikle seg innen portrett- og
romdekormaling.
30
Nå slår romantikkens formspråk inn sterkere og sterkere, paletten blir en stund lysere
og levendegjort harmonisk. Østfold har hva Norge og Europa har - ”vill” natur, ”fjell”,
voldsomme fosser, store vann, mektige trær - et tema som malerne gir idylliske pastorale
holdninger. Militære anlegg og forsvarsverk som pastoralt blir fremstilt i prospektene,
de vil i løpet av denne perioden få skiftet sin sentrale plass i maleriet med et annet motiv
- det blir herregårdenes tid. Herregårdene og til en viss grad bondegårder, hus, får den
samme dominerende plass i billedÀaten som tidligere så viktige forsvarsanlegg hadde.
Landskapspanoramaene som vi straks skal se på, vil nå legge noe mer vekt på dyr og
menneskers plass i naturen, ved bondegården, på landet. Menneskene, generelt, får en mer
naturlig legemlig form, og alt i en harmonisk idealistisk idyll. Romantikkens formspråk.
Motivvalgene var stort sett de samme selv om palettens valør skiftet malerne i mellom.
Landskapamaleriet - overgangen til en ny form frem mot 1814
Med danske Erik Pauelsen (1749-1790) og Christian August Lorentzen avslutter jeg “den
samlede jakt” etter foreleggere for den visuelle kunst fra Østfold til “omverden” frem
mot 1814. IÀg
Østby innleder
Erik Pauelsen
et nytt avsnitt i
fortellingen om
Norges kunstneriske
oppdagelse.17
I et par
landskapsmalerier
- “Svinesund”
fra 1789 og
“Skåningsfoss
i Tistedal” fra
1788, fremstilles
landskapet så
romantisk, idyllisk,
så harmonisk,
som man kan få et
landskap til å se ut.
Eirik Paulesen. Skåningsfoss i Tistedal. 1788
Spesielt maleriet
Statens Museum for Kunst, København
“Skåningsfoss i
Tistedalen” fra
1788 inviterer oss inn i en romantisk fjellverden med langt høyere og steilere fjell enn
virkeligheten kanskje er? Fossens øyensynlige angivelige styrke, størrelse og makt blir
til pene skumskyer, mens fjellpartienes voldsomhet er dog i en harmonisk balanse med
17
Østby, Østfold i billedkunsten, 86,
31
alle øvrige elementer i billedÀaten, av hva vi ser av mennesker, dyr og natur forøvrig. En
form for replikk til hverandre - en fjellverdens “sfumato” tåkelignende avstand gir dybde
i maleriet, (Blumenthal?) har en harmoni, en nærhet, en fjernhet, som gir bildet balanse til
der hvor gjetergutten passer sine kyr, til hva andre skikkelser utfører. En hund deltar i dette
arbeidet.18 Under de tross alt voldsomme “fjellpartier”, ligger husene/bondegårdene lunt
og beskyttett under fjellpartiene, mens mennesker på begge sider av elva Tista, er opptatt
av sine vanlige daglige gjøremål. Den romantiske - kanskje ikke i virkeligheten så ville
natur - er der, men det er en rolig handling i bildet, likeså fra en ung gutt/mann til et elegant
antrukket par i en høyhjulet vogn like ved. Det er en dialog mellom dem. Høylyssatt med
avgraderende styrke, punktvis fargelagt med røde kontrastfarger som balanserer elementene
og gir “øyne” og dybde til viktige detaljer. Mye av hva vi ser i dette landskapamaleriet
blir hva Østby mener var tuftet på de samme tradisjoner som tidligere landskapmalerier,
men som med Pauelsens malerpensel har fått et annet element lagt til i stiltypen - selve
naturopplevelsen og en formidabel stemningsmakt.19
Eirik Paulesen. Sarpfossen. 1789
Statens Museum for Kunst, København
18
Pauelsen liker tydeligvis hunder med lang hale og krøll, et motiv han gjentar i andre bilder, eks Sarpfossen.
1789. Se Østby, Østfold i billedkunsten, 89
19
Østby, Østfold i billedkunsten, 86-88
32
I noen av Pauelsens andre malerier ser vi nå hvorledes vannkraft og naturkrefter i all dens
ville fart (endelig, men overdrevet?) blir festet til lærrettet, i bildet “Sarpfossen” en skisse
fra 1789, og i et annet bilde fra samme fossestryk - “Sarpfossen” også fra 1789. Her er det
naturen ved fossen, dens ville ferd nedover strykene, som har hovedrollen. Det pastorale
grep ligger til det enkle gjøremål ved noen arbeidere som utfører plankestabling, mens tre
vakkert antrukkede mennesker på “utÀukt” til denne naturbegivenhet, blir som små dukker
der de er sublimt fremstilt sammen med en nitidig tegnet hund i billedÀatens nedre kant også et verdipespektiv. Det som er interesant i maleriet er hvorledes Pauelsen anvender og
varierer mellom det høylystsatte og det mørke i paletten, noe som gir karakter og dybde.
Norge og Østfold har til nå fått sin ville natur beskrevet. Tidligere med en variert palett, med
lette, eventuell lange eller korte penselstrøk. Romantikkens formspråk kommer nå sterkere
inn. Landskapet er - om mulig - enda mer harmonisk, menneskene er enten vakkert kledde
som skuelystne, er uniformerte, på reise, mens arbeiderne er få i antall, i ferd med å utføre
sine sysler, som om morgenrøden aldri skulle bli tilskyet. Arcadia.20
Svinesund er tydeligvis et landskapsområde som fremdeles er viktig/interessant område
innen genremaleriet. En av Paulsens “samtidige” er en annen danskfødt maler - Christian
August Lorentzen som maler et bilde fra nesten samme sted i Svinesund hvor Paulsen må
ha stått. Tittelen er sogar den samme - “Svinesund” og malt muligens rundt 1790 årene.
Reiste de sammen for å male? Eller var det vanskelig å glemme stedets karakter? En annen
forklaring? Østfolds natur blir ettertraktet opp mot 1814, selvsagt også etter denne perioden,
men temamotivene forandres noe, skifter karakter.
Den siste utvalgte kunstner - kanskje,
Den danske kunstneren Christian August Lorentzen (1746-1828), maler på slutten av
1700- tallet et prospekt av Rød herregård ved Fredrikshald (Halden). Lorentzen hadde på
nytt kommet til Østfold en gang rundt 1780 etter Àere års studier i utlandet og ble en Àittig
prospektmaler, slik som sine tidligere og samtidige malere. Maleriet av Rød herregård er
et godt uttrykk for tidens prospektmaleri med herregårder som motiv. Rød herregård er
sentralt plassert i billedÀaten, behagelig omkranset av skog, vann og himmel. Hageanlegget
nedenfor selve gården er, med en nesten klassiserende form for inndeling i “temmede og
ville” partier, omringet og beskyttetet av høye gjerder. Et portneranlegg eller en paviljong
er synlig rett ved gjerdets nedre avsluttende kant. Mektige fjellpartier (for mektige?) lener
I en artikkel i Aftenposten lørdag 18 januar 2014, ¿loso¿serer journalisten Kjetil Røed noe rundt akkurat
dette poenget - arkadia vs idyll, og/eller realisme innen landskapsmaleriene i denne perioden. Han spør hva
som “… de¿nerte den politiske og kulturelle situasjon rundt 1814, (…)spør om ”hvilken kontekst kan et
bilde fremstille? ”(…), mener “at et bilde aldri gjengir noe nøytralt”, men (…)”den ofte er et talende uttrykk
for hvilke interesser som er involvert i fremstillingen av virkeligheten”. Kunsten, som han sier, “…kan være
et sammensatt portrett av hvilke kulturelle og politiske krefter som til enhver tid er i virksomhet”. Røed,
Kjetil. Aftenposten, Kultur. Første del av Nasjonalmuseet grunnlovsfeiring er ikke fritt for motsetninger.
Heldigvis. En god start på festen, 13
20
33
seg tungt inn mot anlegget i bildets venstre billedkant. Nedenfor gården ved havnen og
på en speilblank vannÀate - seilbåter, prammer, små grupper av mennesker sirlig malt
(studiebilder?). Atmosfæren er myk, koloritten harmonisk i grågrønne farger med teint
av rosa, og med lette brune nyanser. Det er en nesten sfumatos attityde og holdning i den
atmosfæriske idyll til gård, landskap og mennesker. Hele fremstillingen gir uttrykk for en
behagelig atmosfære, det hersker ro, idyll i landskapet, i omgivelsene. Landskapsmaleriet
gjengir muligens en holdning og atmosfære av hvorledes man ønsker å oppfatte, beskrive
med pensel Norge og herregårder på denne tiden. Var virkeligheten slik? Viljen til
romatikken og den pastorale idyll ligger der fremfor oss i bildet. En vue pittoresque. I
følge Leif Østby er dette karaktertrekk i denne tids fremstilling av det maleriske innen
prospektmaleriet.21
Veien fra prospekt- og landskapsmaleriet til en landskapstegning. Et
trangere utsnitt.
På en forsommerdag - den 10 juni i 1808, blir en svensk of¿ser - en greve - tatt til fange av
dansk-norske styrker under krigshandlnger ved Prestebakke kirke i Enningdalen ved Halden.
Denne fangen - grev Gustaf Lewenhaupt - skal få en replikk i denne artikkelen, ikke fordi at
han var en “of¿ser og en gentleman” - (en kan jo bare håpe), men i denne anledning, fordi
han i sin fangeperiode er med på å beskrive med blyant og pensel landskapet både i Østfold
og i et utvidet Oslo-område. Hans bilder kan man absolutt de¿nere som tidsbilder - er den
svensk i sin typologi? Garantert et tidsbilde, men uansett - Lewenhaupts bilder er en greves
opplevelser under reiser med “fangevokteren”, verten, godseier Peder Anker på Bogstad.
Bildene er tegnet og fargelagt med en lett hånd i vannfargeteknikk (akvarell), gir betrakteren
et glimt av herregårder, landskap og mennesker i et fremdeles romantiserende formspråk.
Var det slik virkeligheten - landskapet, menneskene, så ut for Lewenhaupt? Tidstypiske
bilder fra en svensk greves tanke og hånd? Ganske sikkert. Utpregede landskapsskildringer
er hans bilder nødvendigvis ikke, naturen blir snarere en ramme, et element for å få frem
herregårder ved stille vann, øyeblikkets seilbåter, prammer med mennesker, og hvor deres
handling er en aktiv part i landskapetsbildet, alt formsatt med blyant og en lett, lekende våt
pensel. Der - i bilder hvor naturen spiller en hovedrolle - blir blyantstrekene svært dempet
av sterke fyldige vannfarger i en grågrønn nesten sort palett.
I “herregårdsbildet” av ukjent dato, ser vi Bogstad med gård og anlegg, og hvor
hovedbygning og øvrig bygningsmasse brer seg ut i landskapet, mektig beliggende på en
landtunge, omkranset av skog og vann.22 Dette motivet har karakter av en landskapsidyll,
21
Østby, Østfold i billedkunsten, 92.
Ellers og selvsagt ¿nner man andre typer malerier, dvs malerier med andre motiv, innhold ol, fra Østfold i
denne tidsperioden, men jeg har valgt å forholde meg til et utvalgt emne, en motivgruppe - “landskapsbilder”
med historie og utvikling fra midten av 1600- tallet til ca 1800, og som lettest kan gjen¿nnes i de store
gallerier/museer i våre byer - i Østfold, i Oslo, i Norge, som i Danmark. Det anbefales en tur til alle store
museer i Østfold, se på landskapet “beskrevet” i landskapsmaleriene med egne øyne, eller - de¿nitivt - det
anbefales en tur til Nasjonalgalleriet i Oslo, dens utstilling om Grunnlovsjubileet.
22
Von Essen, Madelaeine, Frydenlund, Bård, Espeland, Else. Bogstad: Fangen på Bogstad, 138,139.
34
beskriver “en dag” i en greves opplevelser av Bogstad, en gang rundt 1809 (?), og er
aktivt uttrykkende og fortellende på en annen måte enn de landskapsbildene vi har sett til
nå. Det ryker av piper på hus og anlegg, et reisefølge haster avgårde nedover veien langs
Bogstadvannet, en annen rytter i rolig trav sees langs en vei, ¿skere kaster sitt garn på
vannet fra en båt. Det er mulig Lewenhaupt hadde en forkjærlighet, et behov for å skildre
Bogstad spesielt, som aktivt og levende, tidsperioden/fangeoppholdet tatt i betraktning?
Bogstad var tross alt hans “vennlige fengsel” - og tydeligvis etter dagboknotatenes innhold
- et svært behagelig sådant.23 Flere av hans tegninger, akvareller, har en liknende palett,
men langt blekere i farge og intensitet. En fargetegning med Hafslund er et eksempel
på dette, hvor omgivelsene såvidt er skissert/malt med vannfarger på arket.24 Uferdig?
Kanskje skulle bildet ferdigstilles senere? I alle fall, reiser til anlegg, bruk og Peder Ankers
venner - omgivelser - er funnet interessante for greven, nedtegnet og fargelagt gjennom en
tidsperiode bare noen få år før 1814.
Det ¿nnes - som innledningsvis nevnt - mange, svært mange interessante malere både før
og etter 1814 fra Østfold som har malt, fortalt i maleriets formspråk vårt fylkes landskap og
portretter, opp mot 1814. Liten eller ingen utdannelse for dette formålet fantes i Norge på
denne tiden. Men - overveiende vil man tro at utenlandske maleres arbeid i denne perioden
påvirket, gav ideer og holdninger til andre hjemmelige malere. Man så, lærte, gjentok, gav
sin versjon, tolket landskapet - både i stil, tema, motivkrets - emulerte dens kunstneriske
stil fremover mot en ny stiltype, nytt formspråk. Overveiende har jeg plukket ut Àest
landskapsmotiver for denne artikkelen. Denne motivkretsen blir hegnet om av malere
selvsagt etter 1814, selv om den romatiserende holdning til landskapet vil skifte. Europa
er i forandring etter 1814, alt går nærsagt i sirkler av hva som er mote. Maleritradisjoner
påvirkes av det politiske, sosiale miljø de er en del av, som alt annet. Samtidens koloritt.
Det er dog fristende - selv om jeg ikke hadde planer om å gjøre det - å ta med et par malere
fra tiden etter 1814, som også har del i landskapsskildringen av Hankø, av Halden. De to
vil være Hans Gude (1825-1903) og Arne Hjersing (1860-1926). Hans Gude har besøkt
Hankø Àere somrer, satt sogar på en benk/stol i Vadbukten sammen med sin hustru og malte
landskapet, bukten, derfra - en bukt som hadde langt færre trær, en “renere” landskapsro¿l
slik det er fremstilt i maleriet, enn hvorledes det er i dag. Gude skal dog ha uttrykt at det
var bølgenes spill som var det mest interessante for en landskapsmaler som han selv.25
23
Interessant i denne sammenheng er det å se hvorledes maleriet av Bogstad fra grevens hånd, er svært
likt - både motivmessig, dets innhold - av et maleri av Erik Pauelsen med tittel Utsikt over Bogstad, 1789.
(111 kat. 104), som vi ser gjengitt i: Norge 1814. Tidsbilder. Design og mote. Klassisk Christiania, 210.
Med andre ord og spørsmålet er: har greven sett dette bildet på Bogstad, eller i København eller hvor?
(det ligger ca20 år mellom disse malte motiver. Begges motiv er svært like i innhold, tema, men der hvor
Erik Pauelsen maler et landskapsmaleri i et tilnærmet romantisk formspråk med en pastoral idyll, så legger
Lewenhaupts bilde mer vekt på det impulsive inntrykk, handlingen i hans bilde har en mer aktiv karakter - en
samtidsskisse.
24
Von Essen, Madelaine, Frydenlund, Bård, Espeland, Else. Bogstad: Fangen på Bogstad, 174,175
25
Østby, Østfold i billedkunsten, 119.
35
Flere landskapsmalerier kom det fra Gudes hånd og pensel fra området rundt Hankø, men
dette - disse maleriene - vil tidsmessige ligge utenfor rammen av min oppgave. Dog - en
“siste maler” i denne oppgaven får en stemme til de siste ord. Kunstneren heter Arne
Hjersing, motivet er en landskapssildring, utført i 1902, har tittelen “Halden”, og viser byen,
bukten, bygninger, mennesker - og ikke minst - det viser festningen i Halden, høyt hevet
over byen.26 Så, se om du ¿nner en forandring i bybildet fra tidligere malerier, fra omtrent
samme sted, se om du ¿nner en forskjell i behandlingen av av farger, penselstrøk. Hva med
festningen? Hva ligger forandringen i?27
Noen arkitektoniske blikk - Paléet - Villaen – Landstedet - en
“sjumilsstøvel” mot Hankø.
“A villa is a building in the country designed for its owner`s enjoyment and
relaxation”.28
Siden jeg har stoppet litt opp ved en herregård - Bogstad, kommentert Elingaard, Torsnes,
fabulert og beskrevet Rød herregård i maleriets form - la meg bruke litt av de siste linjene
om arkitektur, en type arkitektur som skulle forme og legge forholdene til rette hvor det
skjønne og behagelig liv skulle leves. I følge Ackerman er en villa av typen … “designed
for its owner`s enjoyment and relaxation”, en type som er ideologisk, mytisk i sin karakter,
gir næring til fantasien om det skjønne liv.29 La oss se litt på Villa-begrepet innen arkitektur,
dens have, “altet”. Dette blir virkelig en sjumilsøvelse, og la meg si unnskyld til de rette
arkitekter, dette blir en forenklet diskurs av Villaen, fra antikken til i dag. Men vi ser hvor vi
kommer. Jeg legger listen inn mot det estetiske, det behagelige - en opphøyet værens form i
naturens mange “arkitektoniske haver” tilhørende en Villa.30 Kanskje til “Hankø”?
Så hva var - er en Villa? Min far med sin bakgrunn innen arkitektur ville ha hevdet at
en Villa - helt avhengig av tidsperioden selvsagt - var en enebolig med have rundt seg,
gjerne med nyttevekster, ha en pryd-del for behag, glede, ha grusganger, muligens ha et
vannbasseng i området, en evt “vill natur” rundt, alléer av lind frem til huset, og lignende
(1900- tallet). Mitt barndomshjem “het” sogar Villa...... , - arkitektonisk en sveitserstil
- navnet var dessuten dansk skrevet. Hankø med sine opprinnelige sveitserstil hus fra
26
Østby, Østfold i billedkunsten,142
Forøvrig skal det nevnes at et navn til som så absolutt har med Hankø å gjøre. Hennes navn er Ragnhild
Schieve Sørensen. Hun har desverre ikke fått plass i denne artikkelen av den enkle grunn at jeg ikke har
funnet noen bilder fra hennes hånd. men iÀg Østby, skal hun ha fått malertimer hos H. Gude men han var på
Hankø. Hennes teknikk skal ha vært hovedsakelig akvareller. Se Østby, op sit. s124
27
Hva med en liten sommertur til Halden, se festningen på nytt, besøk Rød herregård på nytt, se om
maleriene har gitt en naturtro gjengivelse av anlegg og hus. Tidsbilder? Den gang som nå?
28
Ackerman, James, S, The Typology of the Villa, 9
29
Ackerman, James, S, 9-12
30
I denne diskursen forholder jeg meg bare til begrepet “Villa” og differensier ikke mellom palasser, større
byhus, ol
36
slutten av 1800- tallet var som regel tittulert Villa - Villa Falkenstein, Villa Høybo, vi har
Summerhome, Gerrick osv. Hotellet - når det kom - et Kyst- og badesanatorium - dens
Villaer - bød på frisk luft, bød på kurbad, tillot jakt på harer, fasaner, fristet med blant annet
et badeområde ved det franskklingende navnet Trouville, fristet med benker langs skogens
stier til beste for rolige pauser underveis mens den helsebringende duften av gran og furu
sammen med sjøluften som skulle gjøre livet så behagelig som mulig. En antatt rolig væren.
Arcadia og ønsket idyll. Herregården Elingaard lå “bak der”. Rammen til det hele.
Forlater vi Hankø, Østfold, Norge og går langt, langt tilbake, tilbake til den romerske
antikken er betydningen av “Villa” et landsted ofteste forbundet med et tilhørende
haveområde med parkanlegg og/eller oppdyrkede områder - den temmede eller den ville
hage. Hagen/området var et de¿nert anlegg med mange særområder, og hvor vann var
en viktig bestandel, hadde et tema. Spesielt for palassene under renessansen var dette
viktig, som på sin side trekker på erfaringer fra antikken. Et slikt anlegg var Hadrians
enorme Villaanlegg “Tivoli” ikke langt fra Roma. Et lignende anlegg var Diokletians
“sommerresidens” med “hus og hage” - i Split (Spaleto, it.) i nåværende Kroatia, et enormt
anlegg som pavestaten innlemmet i “sin portefølge” av hus. Palasser, Villaer skifter om
type, innhold. Av de mange som i våre dager, og tidligere, har reist til Italia og Vicenzaområdet - så har nok blant annen “Villa Rotunda” vært en de mange søkte, ønskede skjønne
skuer. Arkitekten Andrea Palladio (1508-1580), kjent for sine mange og svært stiltypiske
villaer. Villatypen utvikles i form og størrelse, tematisk gjennom tiden videre, også nordover
til England, ¿nner veien til andre land om enn i en noe omformet versjon, så også for
Skandinavia. Holdningen og en ønsket plan for mange bygninger, hus - om man fulgte de
ledende arkitekter i samtiden - fra antikken til i dag - så har de hatt ett overordnet iboende
arkitektonisk fundament - tallverdier og proporsjonale forhold. For bruk, for behag. Arven
arkitektonisk - grovt sett - fra renessansen trekker på den italienske arkitekten Albertis
arbeider/teorier (1404-1472), som “trekker” på romertidens “Vitrivius teorier og idéer
(ca 80-70 f.kr -15 e.kr) og som igjen trekker på grekerne og deres ideer - deres templer.
Ariadnes garnnøste er stort, løper fort, har lange tråder.
For grekerne var et skjønt tempel synonymt med en skjønn legemlig kropp - i ordnende dog utvalgte proporsjonale former. Idéenes verden forbinder vi allerhelst med grekeren og
antikkens Platon - hans idéverden. Der handler det om det skjønneste, sanneste, vakreste,
og som gikk opp i en høyere enhet av det skjønneste - altomfattende i sin idé. Men la oss
se hvorledes Plinius, Vitrivius og andre lekte med holdninger om skjønnhet, som - i en
landsens Villa vs en urbane Villa - skal ha ønskede relasjoner til fredfylte, harmoniske
balanser, hvor ens egenutvikling ¿kk en tilnærmet harmonisk opphøyet “væren” - fri fra
urbanitetens jag.31
31
Selve begrepet “villa activa” ligger ikke så langt unna et annet begrep av tilsvarende karakter fra
middelalderen; “vita activa” - “vita contemplativa” handler også om munkenes tilbaketrekning fra en aktiv
deltagelse innen moderhuset-klosteret, til et mer studie/tankerelatert stille kontemplativt liv andre steder
innen klosterlivet - dets vegger, hvis man da ikke tenker på at vita activa var forbeholdt en klosterbrors liv
utenfor klosterveggene, mens vita comtemplativa handlet om livet innenfor klosterveggene hvor studiet av
Gud, hans eksistens, osv var av største og viktigste betydning - et liv i ro og harmoni med seg selv, med sin
Gud.
37
Vi nærmer oss det nåværende Hankø - dens idé.
Siden vi forholder oss til 1814, til Hankø, la oss “se” på Paléet i Christiania. Ikke fordi at
vi har noen paléer på Hankø. Vi hadde noen store herregårder i Østfold, større prestegårder
som i Spydeberg og lignende, gårder som i sin tid har trukket på sin tids ønskede stil og
form, eksteriørt, interiørt. Man har lånt litt, fornyet litt, forenklet litt. (Jeg hadde nær sagt
som Ingrid Espelid Hovig - me har juksa litt). Jeg har i denne artikkelen så vidt nevnt to
tre herregårder - Bogstad, Rød, Elingaard. Begge de to førstnevnte har relasjoner til Anker
navnet, og jeg fortsetter ved et Anker- navn ved å ta en svært så rask titt på det Ankerske
Palé i Christiania, dens idé. Ikke nødvendigvis grunnet selve boligdelen, men jeg dukker ut i
haveanlegget, ser på idéen om et paviljong, park- og uteområdsanlegg.32
Denne familien med alle dens forgreninger rundt omkring i Østfold, Moss, Christiania,
Eidsvoll, osv har alle vært en del av en gruppe dyktige mennesker - “noen” - som ¿kk,
arvet, anvendte, investerte sine muligheter til å utvikle, videreføre en arv og en tradisjon
erhvervet hjemme i Norge eller av hva de erfarte i utlandet, i Europa. La oss ikke glemme at
de ønsket sterkt selv å delta i en utvikling, fremme noe som skyter fart i denne perioden
“1814”. De var der tross alt, en gruppe mennesker av mange, som skapte presedens, var
med på en “reise” som vi har nytt frukter av i dag, 200 år senere. Paléet i Christiania hadde
storslagne interiører, men som sagt, - jeg går lenger ut i “haven”, for når vi ser på
haveanleggene fra bøkene i disse hjemmene, paléene, så ser vi at formen er en del av en
tradisjon noe uforandret,
noe forandret, av større
gårder som har
inngjerede anlegg,
hekker, trær, har
paviljong - som kunne gi
en følelse av en “lukket
have” hvor det private,
det fredelige, det
hemmelige kunne nytes
- et otium. (se bildet
under, en akvarell fra
Kristins hånd).
Paviljong - akvarell Kristin Anker, 2014
Det er klart langt Àere enn fam Ancher/Anker som er “noen” i denne tidssamnenheng, men jeg har valgt
å forholde meg til dette familienavnet ganske enkelt fordi vi i årets Generalforsamling får et kåseri av Elin
Kragset Vold, en av to forfattere av en bok med tittelen Johan Anker. Linjenes mester.- (en østfold Anker).
Dessuten har min samarbeidspartner gjennom alle våre 14 år med kultur på Hankø, vært med på visualisere
landskapsscener på Hankø i Velbladets midtsider, Kristin Anker. Nok en Anker.
32
38
…”paviljongen kraget ut over vannet på samme måte som den som står på Stub-Ljan i
Hvervenbukta”33. Den temmede og en muligens “ville have” - om enn omformet etter tid og
kontekst, var en have hvor forlystelser, hvor behag, hvor ideer formes, utleves - etter behov,
etter mulighet og evne. Jeg skal ikke en gang nærme meg et spørsmål hvor den lukkede
have kommer fra? Gjett!
Gjennom Àere av maleriene vi har vært innom, for eksempel fra Rød herregård, - slutten av
1700-tallet - har vi sett eksempler på en “herregård med have”, den ville og den temmede
have, inngjerdet med en paviljong og andre “herligheter”. Haveanlegg ved Torsness skal ha
vært storslagent med “hengende hager”, grotter, beplantning i ruteformet mønster, osv, alt
tuftet på en idé, et tema. Det samme gjelder Hafslund med store hageområder, en av mange
anlegg som er forsvunnet i dag
Om det rent interørmessige fra tiden rundt 1814 - ikke et tema i denne artikkelen - men
snu deg rundt og se om og se om du ikke har en arv selv etter denne perioden. En “empire
-sofa”, en biedermeier stol - lakkert - etter oldemor, etter bestemor, etter en tante, som igjen
¿kk den av??? Lakkerte møbler/stoler i bjerk? Hva med lyskroner? Vi har kanskje - i våre
skap - keramikk, “mønstrert” med landskapsmotiver. Om man ikke har en “Herrebø” i
huset på Hankø, har man kanskje et engelsk mønster med landskapsmotiver på sine kopper/
skåler middagstallerker? Motiver som ble svært populære rundt slutten av 1700- tallet,
som igjen trekker på en arv fra Kina -de såkalte kineserier. Det er kanskje her vi ¿nner vår
Hosenfelders opptatthet av romantikkens dekorformer - han var som alle - en mann i sin tid
og opptatt av hva som utviklet seg. Ikke bare var han dyktig, han var ledende, hadde evner,
var en av “noen” i sin samtid. Hva med østfoldnaturen, ble den fanget opp, gjemt i hans
dekorformer, deler av den, eller er hans former mer av europeisk arv og tanke - den franske,
den tyske?
En jakt er over,
Hankø og dens idé ligger fjærnt i tid fra antikken, renessansens Palladio, Paléet i
Christiania, men elementer av denne idé, viser seg dog også på Hankø. Det vil egentlig
handle om det estetiske i et landskap, det behagelige liv, et sommerhjem som berører
mange, gir utfordringer - langt borte fra en Villa Urbana. Reisen, jakten etter hva jeg søkte
etter - innledningsvis - har blitt forbeholdt den visuelle kunst og en delvis diskurs av Villaen
- landstedet - fra antikken til en idé om det kontemplative liv. Hankø i sin nåværende form
var ikke et øyeblikks resultat av 1814, men kom som et resultat av en utvikling etter denne
tiden hvor en ny tid skulle formes, noe skulle vokse frem på arven etter det gamle.
Det har blitt en sjumils øvelse- disse mine tanker, erfaringer, jakten. Reisen gjennom noen
østfoldlandskap tok meg tilbake til Hankø - landskapet og idéen om naturen - til et sted
hvor gresset vokser, hvor dyr, fugler, ferdes og Àyr, har Àydd fra uminnelige tider, og hvor
33
Norge 1814. Tidsbilder. Design og mote. Klassisk Christiania, 82.
39
eierne - i en svunnen tid - på Elingaard - hadde sine forlystelser/jaktopplevelser sammen
med danske kongelige på Hankø, i Onsøy, i Østfold. Det tok meg tilbake til et landskap
som av kunstnere også selvsagt - etter 1814 - fant verdifullt å male, berette om, og var en
gang svært så interessant for maleren Gude og mange med ham. Det har ansporet det hva
forgjengerne la igjen. Tidsbildene.
Vi stopper opp ved Hankøs kystlinje, lar blikket gli over en verden som ingen ende har
- idéene, det mytiske - se på vårt eget landskap, mitt Østfold - hvor solnedgangen har
“paletter” av alle farger “fra en annen malers hånd”.
Tekst, Wenche G. H. Lamark
akvarell, Kristin Anker
øvrige bilder tilhører Statens Museum for Kunst, København.
Kilder
Den absolutt viktigste kilde for denne artikkelen er Leif Østbys bok Østfold i billedkunsten.
Flere kilder om dette temaet er selvsagt tilgjengelig, men ikke i et slikt samlet omfang, slikt
et stort utvalg som denne boken gir. Boken har gitt et svært godt kildegrunnlag for mine
egne tanker og tolkninger om utviklingen av den visuelle kunst i Østfold - både før og etter
1814.
(Boken kan fremdeles kjøpes for interesserte fra selve forlaget i Rakkestad fra et begrenset
opplag. Adresse: Se under)
De to malte bilder av Erik Pauelsen, som man ¿nner gjengitt og kommentert i denne
artikkelen, tilhører Statens Museum for Kunst. National Gallery of Denmark. København.
Museet ved Charlotte Gran har vært svært hjelpsom med å ¿nne frem bildene som vi har fått
en tillatelse til å bruke for denne artikkelen. Ved videre bruk og anvendelse av bildene må
man henvende seg til Statens Museum for Kunst, i København.
Akvarellen av paviljongen fra det Ankerske Palée i Christiania et laget av Kristin Anker.
For hageinteresserte så anbefaler jeg boken: Hager. Til lyst og nytte. Hagekunsten gjennom
tusen år. Madelaine von Essen. Chr. Schibsteds Forlag A/S, Oslo, 1997.
Om arkitektur - i en liten skala:
John Fleming, Hugh Honour, Nikolaus Pevsner. Dictionary of Architecture. Penguin Books
Ltd, London, 1991.
40
Bibliogra¿er
Ackerman, James, S. The Villa. Form and Ideology of Country Houses. Thames and Hudson
Ltd, London, 1990.
Mørstad, Erik. Malerileksikon. Teknikker, motivtyper og estetikk. Ad Notam Gyldendal,
Oslo,1996.
Norge 1814. Tidsbilder. Design og mote. Klassisk Christiania. Red. Widar Halén, Ellen J.
Lerberg, Bente Aass Solbakken, Marianne Yvenes. Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og
design 2014. Oslo, 2014.
Von Essen, Madelaine, Frydenlund, Bård, Espeland, Else, Fangen på Bogstad. Messel
Forlag, Bogstad gård, Oslo, 2009(?).
Østby, Leif. Østfold i billedkunsten. Valdisholm Forlag a.s. Rakkestad, 1988.
AS BEMACS
41
AS BANAN
AS
BANAN
Sonata
AS
42
STATUTTER FOR HANKØ VEL
Etablert 8. august 1958
§ 1 – FORMÅL
Vellets formål er å samle flest mulig grunn- og huseiere samt faste beboere på Hankø
for å ivareta felles interesser.
§ 2 – MEDLEMMER
Som medlemmer opptas grunn- og huseiere samt faste beboere på Hankø og de
omliggende øyer. Også grunn- og huseiere samt beboere på fastlandet innenfor,
med tilknytning til Hankø, vil med styrets samtykke kunne opptas som medlemmer.
§ 3 – KONTINGENT
Kontingenten fastsettes av generalforsamlingen etter forslag fra styret. Regnskapsåret
følger kalenderåret. Utmeldelse må skje innen regnskapsårets utgang for å få virkning
det påfølgende år.
§ 4 – GENERALFORSAMLING
Ordinær generalforsamling holdes på Hankø hvert år i løpet av juli måned. Innkallelse
med saksliste sendes medlemmene senest 3 uker på forhånd (dog ikke senere enn
15. juni). Generalforsamlingen behandler styrets årsoppgjør og budsjett, fastsetter
kontingent, foretar valg i ht §§ 5, 6, 7 og 9 valg av revisor. Forslag til andre saker
må sendes til styret senest 1. juli, om ikke annet er sagt i innkallingen til generalforsamlingen. Hvert medlem kan med fullmakt fra et annet medlem representere maksimum
to stemmer. Alle avgjørelser, herunder endringer av statuttene, treffes med alminnelig
flertall av de stemmer som er representert på generalforsamlingen. Betalt medlemskontingent for inneværende år gir stemmerett. Ekstraordinær generalforsamling holdes
når styret eller minst 1/5 av medlemmene krever det. Innkallingen skal angi de saker
som kreves behandlet, og sendes ut senest 3 uker på forhånd.
§ 5 – STYRE
Vellets virksomhet ledes av et styre som består av styreleder, sekretær og ytterligere
minst 4 styremedlemmer som alle velges av generalforsamlingen for to år ad gangen.
De kan gjenvelges inntil to ganger, dvs for seks år i sammenheng. Styremedlemmene
– bortsett fra lederen og sekretæren – forutsettes samtidig å være leder for henholdsvis
hvert sitt arbeidsutvalg (§6) eller Hankødagen (§7).
§ 6 – ARBEIDSUTVALG
Arbeidet i vellet skjer gjennom arbeidsutvalg. Generalforsamlingen beslutter – etter
forslag fra styret – hvilke arbeidsutvalg vellet til enhver tid skal ha. Arbeidsutvalgenes
ledere velges av generalforsamlingen etter samme regler som for styret og de respektive
lederne utpeker medlemmer av sine utvalg. Medlemslisten forelegges styret til godkjennelse. Generalforsamlingen kan også velge medlemmer av de respektive utvalg. Det vil
løpende bli vurdert å foreslå overfor generalforsamlingen at arbeidsutvalg som over tid
fungerer som faste organisasjoner med egen økonomi blir regulert av separat paragraf
i Hankø Vels statutter.
43
44
§ 7 – HANKØDAGEN
Hankødagen er underlagt Hankø Vel etter kriteriene i §6 siste ledd og er en vel etablert
hendelse i sommerprogrammets kalender. Dagen har leker, konkurranser, aktiviteter og
premier for hele familien. Hankødagen er organisert med to medarbeidere. Disse velges
av vellets generalforsamling for to år ad gangen. Det er et mål at det velges en ny medarbeider årlig, slik at den som leder arbeidet med Hankødagen har et års erfaring før
tiltredelse. Leder for Hankødagen er også medlem av styret i Hankø Vel. Hankødagens
mål er å være en sosial arena for barn og unge på Hankø. For å få effekt mellom barnas
terskel for sommerens nettverk tilstrebes det å avholde dagen tidlig i ferien. Eventuelle
økonomiske overskudd fra dagens aktiviteter skal gå til aktiviteter og installasjoner som
fremmer arenaen for barn og unge på Hankø
§ 8 – HANKØLAUGET
Hankølauget er underlagt Hankø Vel etter kriteriene i §6 siste ledd og er etablert i den
hensikt å kunne reise finansiering av kostnadskrevende prosjekter til beste for øyas
beboere, i pakt med vellets statutter. De til enhver tid medlemmer av lauget vil få en
egen profil i sommerprogrammet og på vellets hjemmeside. Laugstyret består av to
representanter fra Hankø Vel, hvorav minst én fra velstyret. I tillegg skal det enkelte
prosjekt ha én valgt representant.
§ 9 – VERV- OG VALGKOMITE
Generalforsamlingen velger for to år ad gangen en verve- og valgkomité med inntil seks
medlemmer. Også medlemmene av denne komité kan gjenvelges inntil to ganger.
Komiteens medlemmer bør så vidt mulig representere ulike deler av Hankø. Komiteen
forbereder de valg som skal finne sted på generalforsamlingen, og bistår lederne i de
respektive arbeidsutvalg med å finne frem til egnede medlemmer.
§ 10 – OPPLØSNING
Til en beslutning om oppløsning av Hankø Vel kreves et flertall av de møtende på en
ordinær eller ekstraordinær generalforsamling. Slik innkalling skal foregå etter de
samme prosedyrer som beskrevet i § 4 – Generalforsamling. Vellets eventuelle midler
blir i så fall å disponere i henhold til beslutning som krever alminnelig flertall.
45
Klevaas Invest as
46
VIKTIGE TELEFONNUMMER
Telefonnummer
Hjemmesiden
Brann ........................................ 110
Politi .......................................... 112
Ambulanse ................................ 113
Legevak Fredrikstad ................... 69 36 78 70
Legene Gressvik ........................ 69 36 18 00
Falken Redningstjeneste,
Fredrikstad ................................. 69 30 11 65
Redningsselskap Skjærhalden .... 69 37 92 10
Redningsskøyta
Skjærhalden (“Horn Flyer”) ....... 916 79 642
Kystradiostasjon “Radio Tjøme”
(Kystverkets trafikksentral) .......... 33 03 49 60 eller
VHF kanal 18 (Ytre Oslofjorden),
Kanal 19 (Indre Oslofjorden) www.redningsselskapet.no
Ostfold kollektivtrafikk .............. 69 12 54 70
www.ostfold-kollektiv.no
Kjøpman Johs. Andersen
(Joker Vikane) ........................... 69 33 21 57
Hankøfergen ............................. Kontakt hotellet for info.
www.hankoyachtclub.no
Hankø Yacht Club ...................... 69 33 22 21
Hankø Marina ........................... 415 35 333
www.hankomarina.no
Hankø Fjordhotell &
www.hankohotell.no
Spa/Seilerkro ............................. 69 38 28 50
www.facebook.com/HankoFjordhotellSpa
Hankø Vel
www.hankovel.org
Diverse info om Hankø
www.hankoe.no
SHVA (Jan Olsen).......................95 27 24 95
MEDLEMSSKAP I VELLET
Alle Hankøboere kan være medlem av Vellet – gjerne flere innen samme husstand.
Som medlem får du tilsendt Hankø-programmet og andre viktige opplysninger.
Støtt opp om arbeidet ved å ta vare på ditt ferieparadis. Innbudte medlemmer:
Anders Holm.
OFFISIELLE FLAGGDAGER
4. juli: H. M. Dronning Sonja, 20. juli: Kronprins Haakon Magnus, 29. juli: Olsok,
19. august: Kronprinsesse Mette-Marit.
47
SØNDRE HANKØ VA SA
DRIFT OG VEDLIKEHOLD – Spørsmål eller problemer
Hvis det skulle oppstå driftsmessige eller tekniske
problemer / spørsmål knyttet til VA-anlegget (ledningsnett
og kvernpumper), kan SHVAs service- og vedlikeholdsleverandør kontaktes:
BA Anlegg AS – Jan Olsen
Vakttelefon: 69361810 – 95272495
Email:
[email protected]
BA Anlegg har døgnvakt og en reaksjonstid på
maksimalt.1,5 timer hvis det er behov for en utrykning.
48
Fergetider mellom Vikane og Hankø
Til og med 30. juni:
Mandag – lørdag .................... fra kl. 07:00 til
kl. 23:50
Søndager ................................ fra kl. 08:00 til
kl. 22:00
For fergetider for juli, samt eventuelle endringer, følg oppslag ved fergen.
Busstider mellom Fredrikstad og Vikane
Tabellen er gyldig til og med 22. juni.
Sjekk alltid for endringer på www.ostfold-kollektiv.no (eller www.177.no for hele Norge)
Ruteopplysning: tel 177 (hvis du er i Østfold), 815 00 184 (hvis du er i et annet fylke).
Hankø parkeringslag
Husk nøkkel!
Bommen
låses fredag 2. juni. Husk nøkkel!
216$.63(4521(4
$81$'4(55(
!694()71.5-21
Kontakt
(15+4,56,$1<#2*6
"47/547'5.2*(1<
<<200('$/(1
240$11
"(/()21
(0$,/
93 25
<<<
90 07
-(15&+4,56,$182*6('5&20
[email protected]
Gunnar Bentsen
Nygårds allé 10
0871 Oslo
!694(0('/(0<5(.4(6:4
og kasserer (bomnøkler)
(tinglysing)
Telefon
"(/()21
908 59
246
<<<
[email protected]
49
e-mail
ViViprosjekterer
og utfører
PULASTIC
syntetiske
sportsprosjekterer
og utfører
PULASTIC
syntetiske
Vi prosjekterer og utfører PULASTIC syntetiske sportsportgulv med
hovedvekt
innendørs(USA)
idrettsbygg.
gulvprogram,
Robbins
massiv på
sportsparkett
og
gulvprogram og Robbins massiv sportsparkett (USA).
Markedsledende
i Norge. fotballbaner på landsbasis.
SALTEX/GREENIE
Vi
representererkunstgress
verdens for
ledende leverandør.
representerer
verdens
ledende
leverandører.
ViVirepresenterer
verdens
ledende
leverandører.
Østerdalsgt. 1 – 0658 Oslo
Tlf. 23 06 07 60 – Fax 22 57 07 06
E-mail: [email protected]
Hjemmesider: www.gulvogtakteknikk.no
50
STYRET OG UNDERGRUPPER I HANKØ VEL
Styrefunksjon
Navn/Adresse
Tlf./e-post
Styreleder
Sven Barlinn
Holgerlystveien 3 B, 0280 Oslo
mob: 970 57 421
e-post: [email protected]
Nestleder
Harald Berg
Tennisveien 20A, 0777 Oslo
mob: 988 93 822
e-post: [email protected]
Sekretær og kasserer Anne Cathrine Martinsen Hov
Bleikervn. 26, 1387 Asker
privat: 66 90 59 27 mob: 930 35 222
e-post: [email protected]
Plan og dugnad
mob: 954 15 966
e-post: [email protected]
Marianne Rytter Huseby
Måltrostveien 27b, 0786 Oslo
Annonser og marked Ole-Jacob Storvik
Skøyensvingen 3, 0375 Oslo
mob: 924 84 647
e-post: [email protected]
Redaktør
sommerprogram
Nick Cherrie
Heyerdahls vei 15, 0777 Oslo
mob: 476 79 403
e-post: [email protected]
Eirik Jøntvedt
Østvangveien 2D, 0588
mob: 906 07 975
e-post: [email protected]
Danckert Melbye
Holmenveien 61A, 0376 Oslo
mob: 901 35 242
e-post: [email protected]
Cecilie Porsmyr
Nedre Skogvei 8c, 0281 Oslo
mob: 986 47 319
e-post: [email protected]
Beate Mjaaland
mob: 0044 7808 727441
e-post: [email protected]
Vibeke Mjaaland
Kapellvn. 9, 0487 Oslo
mob: 926 03 438
e-post: [email protected]
Kristin Anker
P.b. 44 Slemdal, 0710 Oslo
mob: 913 44 620
Wenche G. H. Lamark
Holgerlystvn. 10D, 0280 Oslo
priv: 22 50 88 84
e-post: [email protected]
Anne Finngaard
Kringsjåvn. 4B, 1358 Jar
mob: 995 70 013. Hankø: 69 33 25 05
e-post: aef@vikenfiber.no
Erik Rabe
Skogvn. 48, 1410 Kolbotn
mob: 915 94 110
Undergrupper
Seiling
Hankø-dagen
Hankø-kultur
Valg og verving
Revisor
51
Hankø Vel setter ut container
24. – 25. mai
og
7. – 8. juni
Benytt anledningen til å levere ting du ikke trenger til godkjent avfallsmottak på en enkel måte. Containeren er til bruk
for vanlig avfall som samler seg opp.
Slå istykker store gjenstander, så blir det bedre plass.
Bygningsavfall er ikke tillatt!
Hvis containeren er full, er det strengt forbudt
å sette fra seg ting ved siden av container!
Husk at det også er forbudt å brenne bål på
svaberg i fø lge kystsoneplan.
En ryddigere sommer med Hankø Vel!
HUSK
BRANNFAREN
HUSK
BÅNDTVANG
www.hankovel.org
52