Transcript Norsk Fiskeoppdrett 02.2008:Norsk Fiskeoppdrett 02.2004

aktuelt
Trond Lysklætt har mange års erfaring fra
praktisk lakseoppdrett. Disse har han tatt
med seg over i utstyrsproduksjonen.
Riktig bruk hindrer rømming
Frøya/Trondheim: I svært få
tilfeller er det svikt på det
tekniske utstyret som er årsak
til at laksen rømmer fra merdene. Oftest er det menneskelig
feil. I Aqualine hilser de
nulltoleranse-strategien
velkommen.
GUSTAV-ERIK BLAALID
[email protected]
Geir Furberg er arbeidende styreformann i
Aqualine. Han er av gründerfamilie som
etablerte oppdrettsselskapet Furberg og Yttersian så tidlig som i 1972. Gradvis gikk familien over til å produsere merder for oppdretterne. I dag er Aqualine kjent som markedsleder på flytekrager.
38
– Hva kan dere bidra med til for å hindre at
laksen rømmer?
– For Aqualine sin del, er det nesten fristende å hevde at det ikke lenger er utstyret det
står på. Utstyret er godt nok. Det er større
grunn til å se på hvordan utstyret brukes, sier
Geir Furberg. Han presiserer samtidig at
teknisk utstyr som er i bruk i oppdrett kan
forbedres, og at dette er en kontinuerlig prosess.
Frøya – Trondheim
Geir Furberg og familien har forankring på
Frøya. Det er her han har vokst opp, og det er
her han har brukt livet sitt så langt på å lage
stadig bedre utstyr for oppdretterne. Han har
ikke tenkt å slutte med det. I 2001 overtok
Geir ansvaret for Frøyaringen, forløperen til
Aqualine. Et par år senere fikk han med seg
Trond Lysklætt på eiersiden i Aqualine. Trond
er administrerende direktør, med ansvar for
ledelse, salg og markedsføring. Ved basen i
norsk fiskeoppdrett
Trondheim har selskapet samlet administrasjon og markedsapparatet. På Frøya ligger den
tekniske basen der mye av produksjonen skjer.
Men selskapet har flere baser langs norskekysten. Blant annet på Tysnes der montering
av anlegg til kunder på Vestlandet skjer.
2200 kyr per årsverk
Trond Lysklætt har også bakgrunn fra praktisk oppdrett. – I 1980 jobbet vi seks mann på
et lakseanlegg som produserte 180 tonn. På et
anlegg i dag produseres det 1000 tonn per
ansatt. Det tilsvarer 2200 kyr. Det sier mye
om dimensjonene, fastslår Lysklætt. Han
mener det ikke er grenser for hvor store
anleggene kan være. Det hele er et spørsmål
om dimensjonering.
– Vi leverer for det meste merder med
omkrets på 120 – 160 meter, men kan bygge
langt større merder, sier Lysklætt, og forteller
om et prøveprosjekt de gjorde for en kunde i
utlandet. – De vurderte en merd på 314 meter
aktuelt
i omkrets. Vi bygget den, monterte den og la den på sjøen for å se
hvordan den oppførte seg. Så langt som våre erfaringer tilsier, er det
ikke tekniske problemer som hindrer bygging av slike størrelser.
Hvorvidt man vil støte på andre problemer som fôring, overvåking og
kontroll, det har vi ikke vurdert, sier Lysklætt. Denne merden ble aldri
solgt, men demontert. Men kunden fikk svare på det han lurte på, sier
Lysklætt. For øvrig har Aqualine statset i Chile, der de har tre ansatte.
Han avviser ikke at det kan bli aktuelt å satse i andre land også. – Vi ser
flere arter i oppdrett som vårt utstyr passer for, så det er ikke utenkelig
at vi satser mer ute, sier han.
Bedre driftsøkonomi
og vindforhold er med på å bestemme hvordan merden skal være, forklarer Trond Lysklætt.
Etterlyser klarere standarder
Ifølge Trond Lysklætt var Aqualine først på banen med sekundærsikring på sine ringer. – Jeg mener at vi ikke har fått den kredit vi fortjener for dette, legger han til. Aqualine har investert mange millioner
kroner på å utvikle merd-modeller og forankringssystemer. I det perspektivet finner Lysklætt det forstemmende at det fins godkjente modeller på markedet som ikke er i nærheten av de standardene som Aqualine leverer. – Vårt inntrykk er at standardene for godkjenning av
Aqualine AS er i dag en bedrift i sterk vekst. Noe som henger sammen
med gode tider i oppdrettsnæringen, og ikke minst henger det sammen med at mange oppdrettsbedrifter for 4–5 år siden begynte å gå over
fra stålanlegg til plastringer. Blant annet har det blitt hevdet at plastringer gir bedre driftsøkonomi. Det er billigere i innkjøp, og det gir
mer fleksible anlegg. De som sverger til stålanlegg hevder på den
annen side at plastanlegg gir dårligere arbeidsforhold, og at investeringer i båter veier opp for at stålanleggene er dyrere i innkjøp. Uansett,
plastringene har vunnet marked, noe som Aqualine og andre produsenter av plastmerder har fått merke. Men det er ikke bare positive
utslag av dette. – Vi som ser markedet fra innsiden, ser også at det kommer dårlig utstyr på markedet. Derfor er det viktig at vi vektlegger de
kvalitetene vi mener er nødvendige for at bransjen skal unngå rømming, sier Furberg. Han trekker frem det faktum at Aqualine sine merder har såkalt sekundærsikring.
Sekundærsikring
Selv om de sirkelformede merdene til Aqualine betegnes som plastanlegg, er det et faktum at det blir mer og mer stål også i disse anleggetypene. Aqualine har blant annet lagt inn en sekundærsikring mellom
de to flyteringene i plast. Stålsekundærsikringen er lenket sammen
med stålbeslagene som binder de to flytekragene sammen. Kombinasjonen plast og stål henter det beste fra begge materialer. Plastens fleksibiltet kombineres med stålets styrke.
– Vi har eksempler på plastanlegg der kun den ene ringen er fylt
med isopor. Bryter denne ene sammen, har ikke anlegget lenger nok
stabilitet til å unngå havari. Det som skjer når flytekragene knekker, er
at belastningen fra bevegelsene i anlegget forplantes til nota. Da er det
bare et tidsspørsmål før nota revner og laksen svømmer sin vei, forklarer Geir Furberg. I Hamarvika på Frøya har han sin base. Fra en beskjeden brakke har han utsyn til et område på størrelse med et par fotballbaner. Her foregår montering av anlegg som skal leveres til MidtNorge-regionen. Og her er det lagerplass for enorme ankre, kjetting,
beslag og kilometervis med plastrør. Montører jobber på spreng for å
levere alle ordrene som kommer inn.
Glad for null-toleranse
Både Furberg og Lysklætt er godt fornøyde med at næringen selv har
lansert sin null-toleransestrategi med hensyn til rømming. – Opinionen er ikke fornøyd med rømmingsstatistikken, og oppdrettsnæringen
er avhengig av hva opinionen mener. Vi bygger en fremtidsrettet næring, og da er det viktig at vi steller oss slik at næringen har et godt
image, mener Trond Lysklætt. Han er ikke redd for at Aqualine ikke
skal levere varene. Han er mer bekymret for de som selger lettvinte løsninger. – Vi er sertifisert for både flyteringer og forankringssystemer.
Vi har over 100 modeller som er godkjent. Grunnen til at det blir
mange i antall, er fordi notdybde, rørdimensjoner og omkrets varierer.
I stedet for at hver eneste av våre leveranser skal godkjennes separat, har
vi laget et sortiment som har tatt hensyn til de grunnleggende kravene.
Det første vi ber om når en oppdretter vil kjøpe merder av Aqualine er
dokumentasjon over lokaliteten der merden skal ligge. Strøm-, bølgenorsk fiskeoppdrett
39
➡
aktuelt
Aqualine har satt sitt preg på norsk og internasjonal oppdrettsnæring. Over 5000 Aqualine-ringer
er satt i sjøen. Dette er siste modell med solid gangvei hele veien rundt.
teknisk utstyr ikke er klare nok. Dette er
også noe som blir påpekt fra kompetent hold,
blant annet Reinertsen Engineering som vi
bruker for godkjenning av utstyr vi produserer, forteller Trond Lysklætt. (se egen sak).
Fokus på riktig bruk
– Vi ser at det er varierende fokus på riktig
bruk fra de forskjellige utstyrsleverandørene.
Det hjelper lite at utstyret er godkjent og
sertifisert hvis det brukes feil.
Aqualine har egne serviceteam som
gjennomfører årlige inspeksjoner hos de av
kundene som har serviceavtale.
Geir Furberg forsikrer at det skal mye til for
å tvinge en Aqualine-merd i kne. Fylt med
flytestoff i begge rør, har den en oppdrift på
28 tonn.
Sikkerhetsrisiko på oppdrettsutstyr
Uklare regler rundt godkjenning av utstyr i oppdrettsnæringen kan være en sikkerhetsrisiko, mener ingeniør Tore
Søreide.
Avdelingsleder og ingeniør i Reinertsen Engineering AS, Tore Søreide, mener at dårlige
rutiner for godkjenning av oppdrettsutstyr
kan være en sikkerhetsrisiko.
– NS 3490 (NS=Norsk Standard, red.anm)
er en overordnet standard som sier noe om hva
som skal kontrolleres og hvem som skal gjøre
det. Det er uvanlig at et prosjekteringsfirma
også kan opptre som et godkjenningsfirma,
men i oppdrett er ikke det så uvanlig, sier Tore
Søreide til Norsk Fiskeoppdrett/kyst.no. NS
9415 er en ny oppdrettsstandard som bygger
på NS 3490, men i følge Søreide er det fortsatt
en stor jobb som må gjøres for å stramme opp
praksisen rundt godkjenning.
– I oljenæringen er det utenkelig at ett og
samme firma både kan prosjektere og godkjenne. Det er heller ikke vanlig at enkeltmannsforetak opptrer som godkjenningsinstanser, sier Søreide. Han mener at så lenge det
er laget en egen NS 9415 for oppdrettsutstyr,
er det for å redusere risiko. Men dersom rutinene er dårlige, eller ikke blir fulgt opp av
kontrollinstansene, er man like langt.
Den nye oppdrettsstandarden NS 9415
skal gjelde fra og med 2008. Men utviklingen
skal fortsette videre med en tilpasning av de
norske standardene til EU-standarder. Overgangsperioden varer fra 2008–2010, da det
kun skal være en europeisk standard kalt
EuroCode.
Aqualine har sertifiserte forankringssystemer.
Her er en flokk med anker som venter på å
komme i sjøen.
40
norsk fiskeoppdrett